HALDEN KOMMUNE PLANFORSLAG REGULERINGSPLAN OMRÅDEREGULERING ROKKE AVFALLSPLASS JANUAR 2011

Transkript

1 HALDEN KOMMUNE PLANFORSLAG REGULERINGSPLAN OMRÅDEREGULERING ROKKE AVFALLSPLASS JANUAR 2011 UTARBEIDET AV HJELLNES CONSULT AS (KONSULENT) FOR HALDEN KOMMUNE, ENHET KOMMUNALTEKNIKK (FORSLAGSTILLER) 1

2 FORORD Hjellnes Consult as har, på vegne av forslagstiller Halden kommune, enhet kommunalteknikk, utarbeidet forslaget til områderegulering for Rokke avfallsplass. Planforslaget er utformet i samsvar med fastsatt planprogram av Planmyndighet er Halden kommune. Planforslaget består av plankartet, planbestemmelsene og en planbeskrivelse (dette dokumentet). Til planbeskrivelsen er det også utarbeidet en konsekvensutredning (plan- og bygningsloven, 4-2) og en Risiko- og sårbarhetsanalyse ( 4-3). For Risiko og sårbarhetsanalysen og enkelte av delutredningene behandlet i konsekvensutredningen er det utarbeidet underlagsdokumenter. Disse og andre bakgrunnsdokumenter, slik som varslingsbrev og planprogram oversendes på forespørsel ved henvendelse til forslagstiller. Oslo, 6. januar 2011 Kristoffer Rein Hjellnes Consult as INNHOLD 2

3 PLANBESKRIVELSE 4 1 BAKGRUNN 5 2 PLANSTATUS 6 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 7 4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 10 5 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 13 6 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 14 7 SAMRÅD- OG MEDVIRKNINGSPROSESS 15 8 SAMMENDRAG AV INNKOMNE INNSPILL OG HVORDAN DE ER IVARETATT 16 9 GJENNOMFØRING OG TIDSPERSPEKTIV FOR GJENNOMFØRING 17 KONSEKVENSUTREDNING 18 VEDLEGG 63 1 OVERSIKT OVER UTREDNINGSTEMA 19 2 ALTERNATIVER 20 3 FREMGANGSMÅTE 25 4 FORHOLDET TIL OVERORDNEDE PLANER 28 5 KULTURMINNER 38 6 BIOLOGISK MANGFOLD/NATURMILJØ 41 7 LANDSKAP 44 8 FORURENSNING 50 9 TRAFIKK STØY SAMLET VURDERING 62 3

4 PLANBESKRIVELSE 4

5 1 BAKGRUNN Planforslaget er utarbeidet av Hjellnes Consult as, på vegne av forslagstiller Halden kommune, enhet kommunalteknikk. Formålet med planarbeidet er å regulere eksisterende avfallsanlegg og legge til rette for en fremtidig utvidelse av anlegget i sørlig og østlig retning. Planforslaget inkluderer regulering av atkomst til anlegget. Planområdet berører følgende grunneiere: Gnr./bnr. Hjemmelshaver 100/1, 100/3 Bjørg Margrethe Nordenhaug Saksæther 100/2 Forde Mjølnerød og Giske Marie Goplen Mjølnerød 113/1 Tor Arne Gåserød 113/3 Terje Orud 114/1, 114/4, 114/7 Nils Ove Linnemørken 501/83 Offentlig veigrunn Saken ble første gang varslet Det ble den gang vurdert at planarbeidet ville falle utenfor bestemmelsene i forskrift om konsekvensutredninger, slik at saken ble varslet på vanlig måte, uten forslag til planprogram. I høringsuttalelsene fra Fylkesmannen og fylkeskommunen ble det krevd at planen skulle konsekvensutredes, og ny varsling ble kunngjort , denne gangen med forslag til planprogram. Sistnevnte kunngjøring følger som eget vedlegg. Planforslaget har vært ute til offentlig ettersyn i perioden til

6 2 PLANSTATUS 2.1 Gjeldende regulering Det er ikke tidligere utarbeidet noen regulering for området. Det foreligger heller ingen reguleringsplaner som grenser til planområdet. 2.2 Overordnede planer I kommuneplanens arealdel for Halden kommune fra 2003 er arealene som inngår i planområdet definert som LNF-område. Det foreligger ingen geografiske kommunedelplaner som kommer til anvendelse for området. Fylkesplan for Østfold - Østfold mot 2050 har delmål som beskriver satsing på gjenvinningssystemer, avfallssortering og materialgjenvinning. 2.3 Øvrige planer Det foreligger etter kommunens informasjon ingen øvrige planer som er vesentlige for planområdet. 2.4 Rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (Miljøverndepartementet, 1993) Retningslinjene har blant annet som mål å utvikle arealbruk og transportsystem slik at de fremmer samfunnsøkonomisk ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. De rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging legger særlig vekt på økt effektivitet, trygghet, miljøvennlighet og reduserte transportbehov i areal- og transportplanleggingen. 2.5 Planens forhold til overordnede planer Temaet er behandlet i konsekvensutredningens kapittel 4. 6

7 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Beliggenhet og størrelse Planområdet måler om lag 236 daa og ligger i Halden kommune. Avstanden til Halden by er omlag 10 kilometer. Kjøreatkomst til planområdet skjer via den nært beliggende Fv Laveste punkt innen planområdet ligger på snaue 70 m.o.h. Høyeste punkt ligger på om lag 120 m.o.h. Arealbruk/virksomhet Planområdet benyttes i dag i hovedsak til avfallshåndtering og jord- og skogbruk. Den oppdyrkede jorda innenfor planområdet er i Norsk institutt for skog og landskap sin kartoversikt kategorisert som fulldyrket og lettbrukt jord. Utmark sør i planområdet er å anse som blandingsskog og barskog av høy bonitet beliggende på marine avsetninger i nokså flatt terreng. Utmark øst i planområdet er hovedsakelig barskog av middels og lav bonitet voksende i grunnlendt og kupert terreng. Arealbruk i planområdets nærmeste omkrets er landbruks- natur-, og friluftsområder med spredte innslag av bebyggelse. Landskap og grønnstruktur Landskapet på stedet kan beskrives som et mildt kupert jordbrukslandskap bestående av bølgende jorder, skogkledde åser og et spredt bebyggelsesmønster. Skogen består av bar- og blandingsskog, både på høy, middels og lav bonitet. Øvre deler av Unnebergbekken renner gjennom planområdet. Deler av bekkestrekningen som berøres er lagt i rør gjennom deponiet. Nært planområdet ligger Rokke landskapsvernområde. Innenfor landskapsvernområdet ligger det en større endemoreneformasjon som regnes som en del av hovedraet ved Oslofjorden. Det vernede området måler 4382 daa og korteste avstand mellom landskapsvernområdet og det foreslåtte planområdet er drøye 300 meter. Flora og fauna Det finnes en del elg og rådyr på stedet. Nedstrøms er Unnebergbekken sjøøretførende. Sjøørett er påvist opp til fossen ved Fossby gård, ca. 6 kilometer nedstrøms deponiet. Det foreligger per dags dato ikke opplysninger om rødlistearter innenfor planområdet. Kulturminner I en uttalelse fra Fylkeskonservatoren i Østfold, datert heter det at en ikke kjenner til registrerte kulturminner innenfor planområdet. I samme uttalelse poengteres det likevel at det bør tas visuelle hensyn til kulturlandskapet på stedet i den videre planleggingen av området da den fredede Rokke kirke fra middelalderen og et gravfelt fra forhistorisk tid ligger i planområdets nærhet. Arkeologiske registreringer av planområdet ble utført av Fylkeskonservator i oktober Rapporten fra de arkeologiske registreringene viser at ingen funn ble gjort. Bebyggelse, estetikk og arkitektur 7

8 Innenfor planområdet finnes det et mindre antall bygg og installasjoner myntet på driften av avfallsanlegget. Bebyggelsen i planområdets nærområde kan beskrives å være spredt beliggende gårdstun og eneboliger. Trafikk og kommunikasjon Atkomst til anlegget skjer fra Fv Fylkesveien har fartsgrense 80 km/t og står i Nasjonal vegdatabank oppført med en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 349 kjøretøy per døgn sør for anlegget og 500 kjøretøy per døgn nord for anlegget. Når det gjelder trafikk til og fra avfallsanlegget er det observert at omtrent like mange kjøretøy kommer sørfra som nordfra. Både nå og i fremtiden vil en betydelig del av trafikken til avfallsanlegget bestå av tunge kjøretøy. Oppgradering av atkomstforholdene inn til anlegget er en del av denne planen. Støy Støy generert fra virksomhet lokalisert innenfor planområdet knytter seg til ulike avfallshåndteringsprosesser, i første rekke bruk av kompaktor-maskin på avfallsdeponiet, omlasting av avfall og periodisk oppmaling (flising) av trevirke. Deponering av våtorganisk avfall på deponiområdet har historisk generert nærvær av fugler og sjenerende fugleskrik. Det er grunn til å vente at problemet vil avta i takt med at mindre organisk avfall gjøres tilgjengelig som følge av innføring av regelen om høyst 10% organisk materiale i deponerte avfallsfraksjoner fra Videre er opp- og nedbremsing med store kjøretøy som frakter avfall til og fra anlegget et element som genererer støy. Ny løsning for atkomst til anlegget utformes med sikte på å kunne redusere trafikk støy noe. Ut over dette kan det påregnes noe støy i perioder som følge av sprengningsarbeider i en eventuell fremtidig utbyggingsfase dersom det etableres et steinbrudd i den sydøstre delen av deponiområdet. Luftforurensning og luktproblematikk Luktplagene kan ventes å bli mindre i årene som kommer som følge av implementering av regler som innebærer reduksjon av andelen organisk stoff i avfall som deponeres (se foregående avsnitt), samt en mer tilrettelagt håndtering av avfallstyper som er rikholdige på svovelforbindelser (gips). Eget gassanlegg for oppsamling og håndtering av deponigass fra eksisterende deponi har nylig blitt etablert. Oppsamlet deponigass sendes til avfakling. Forurensning av jord og vann De eldste delene av avfallsdeponiet ble i sin tid opparbeidet uten spesiell bunntetting, kun naturlig marin leire. Deponiområder av nyere dato er opparbeidet med dobbel bunntetting, slik at forurenset vann i større grad enn tidligere forhindres fra å trenge ned i grunnen men isteden ledes til eget anlegg for rensing (sigevannsanlegg). I sigevannsanlegget fjernes det meste av fysiske, biologiske og kjemiske forurensninger, før vannet så ledes videre ut i Unnebergbekken. Bekken er sjøøretførende opp til ca 6 kilometer nedstrøms deponiet. Unnebergbekken er lagt i eget, lukket rørsystem gjennom avfallsanlegget. Økonomi Om lag seks årsverk har sitt daglige virke på avfallsanlegget. I tillegg er enkelte funksjoner knyttet til driften satt bort til andre. 8

9 Flyfoto som viser planområdets utstrekning. Planområdets avgrensning vist med tykk, svart, stiplet linje. Deponiområdets utstrekning er vist med en tynnere, svart, stiplet linje. Eiendomsgrenser er vist med rød, stiplet linje. Nedfotografert fra A2. Utenfor målestokk. 9

10 4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Vurdering av planutforming Planen er utformet med sikte på både å regulere eksisterende avfallsanlegg, og å sikre arealreserver for eventuelle fremtidige utvidelser av deponiet. Eksisterende avfallsanlegg tenkes videreutviklet og modernisert. De mest aktuelle bygge- og anleggstiltakene vil være: - Rehabilitering av sigevannsanlegg - Oppgradering av atkomstvei - Opparbeidelse av ny og bedre tilrettelagt gjenvinningsstasjon - Modernisering av anlegg for sortering og omlasting av avfall - Etablering av arealer for mellomlagring av trevirke - Utvidelse av avfallsdeponiet Alt dette er tiltak som enklest lar seg gjennomføre innenfor rammen av en reguleringsplan. Planen legger opp til at fremtidige utvidelser av deponiet vil kunne lokaliseres i forlengelsen sør og øst for eksisterende deponi. Samlet nytt deponiareal innenfor planen berammer seg til i størrelsesorden 60 daa. Dette vurderes som tilstrekkelig for å kunne håndtere deponibehovet for Halden og omegn de kommende årene. Utvidelse vil komme til å skje etappevis, og utbyggingstempoet vil avhenge av den generelle utviklingen på avfallsmarkedet. Arealene sør for eksisterende deponi er relativt flatt og ligger på løsmasser. Området er teknisk sett således det enkleste området å ta i bruk for en deponiutvidelse. Areal øst for eksisterende deponi er grunnlendt og kupert, og en utvidelse av deponiet i denne retningen vil innbære sprengning av fjell, og betinge konsesjon for uttak av mineralforekomster fra Direktoratet for mineralforvaltning, jf. Mineralloven 43. Utsprengte masser vil i noe kunne anvendes i opparbeidelsen av nye anlegg innenfor planområdet. Overskytende masser knuses til standard pukkfraksjoner som selges. Formålsgrense langs de nye deponiområdene er forsøkt utformet på en slik måte at overvann fra tilgrensende områder i minst mulig grad ledes inn i fyllingen. Eksisterende avfallsanlegg er delvis anlagt oppå tidligere avsluttet deponi. Omkring 36 daa av dette tidligere avsluttede deponiområdet ligger vest for, på utsiden av denne planens begrensing. Dette var opprinnelig et ravineterreng som i anleggets tidlige fase fra 1968 og utover ble fylt opp med avfall, og som i dag er avsluttet som deponiområde og tilbakeført til landsbruksformål. Arealet er valgt ikke innlemmet i planen, men er kartfestet med status som forurenset grunn i Klima- og forurensningsdirektoratets database. Som det fremgår av konsekvensutredningens kapittel 2 er to alternative løsninger for ny og forbedret atkomst inn til anlegget vurdert. Alternativ 1A legger opp til atkomst langs en ny trase fra nordvest, mens alternativ 1B er en oppgradering av eksisterende atkomst. Alternativ 1B er valgt lagt tilgrunn for dette planforslaget. Viktige momenter i avveiningen har vært hensynet til trafikkavvikling, trafikksikkerhet, nærhet til bebyggelse, jordvern og kostnader. Tilkopling til overordnet veinett tar 10

11 utgangspunkt i dagens kryss med fylkesvei 926. Oppgradert kryssløsning er den del av planen. En sentral målsetning for hele planarbeidet har vært å begrense nærmiljøulemper til et minimum. Arealer for etablering av vegetasjonsskjerm/bevaring av eksisterende vegetasjon settes av rundt mesteparten av anlegget for å begrense avfallsanleggets eksponering mot omgivelsene. 4.2 Arealbruk og arealoversikt for planforslaget Tabell 1. Oversikt over planforslagets arealbruk. Reguleringsformål Areal Renovasjonsanlegg 177,6 Veg 4,5 Annen veggrunn - grøntareal 5,1 Vegetasjonsskjem 48,5 Totalt areal 235,7daa 4.3 Renovasjonsanlegg Innenfor formålsområdene for renovasjonsanlegg legges det til rette for funksjonelle strukturer som vil kunne sikre en effektiv og fremtidsrettet avfallshåndtering. Aktiviteten skal skje i samsvar med gitte løyver og konsesjoner og egne driftsplaner. Det kan etableres nødvendige bygninger og anlegg knyttet til driften av anlegget. Sentrale elementer innenfor formålsområdet vil være gjenvinningsstasjon, anlegg for sortering og omlasting av avfall, deponi, sigevannlegg, anlegg for håndtering av deponigass, samt administrasjonsbygning. Fremtidige bygge- og anleggstiltak innenfor området vil både bestå av terrengforming, riving av gamle anlegg, opparbeidelse av veier og plasser, støttemurer, diverse tekniske installasjoner, og oppføring av et mindre antall bygninger. I forbindelse med en eventuell klargjøring av fremtidige deponiarealer øst i planområdet vil sprengningsarbeider måtte utføres. Det legges opp til at sprengstein knuses og siktes på stedet før utkjøring. Det må påregnes at området i opparbeidelsesperioden midlertidig vil kunne ha karakter av å være et steinbrudd. Området reguleres likevel til renovasjonsanlegg da steinbruddsaktiviteten kun vil være å anse som et forberedende tiltak som ledd i klargjøring av arealene for oppfylling av avfall. Planens reguleringsformål renovasjonsanlegg suppleres med særskilte reguleringsbestemmelser for å ivareta nødvendige føringer for det midlertidige steinbruddet. Ved endt bruk av hele eller deler av deponiområdet, forutsettes det at disse skal tilføres vekstlag og tilbakeføres til LNF-område. 11

12 4.4 Veg Ny atkomst til anlegget utformes med 8,6 meters asfaltert bredde og dimensjoneres for 50 km/h. Ventefil etableres siste del av strekningen frem mot bom før avfallsanlegget. Vendehammer dimensjonert for vogntog opparbeides. Kryss for tilkopling Fv. 926 utformes med frisiktsone 6x100 meter. Krysset utformes med hjørneavrunding minimum 9 meter. Veier og plasser inne på selve avfallsanlegget omfattes av formål renovasjonsanlegg. 4.5 Annen veggrunn - grøntareal På begge sider av ny atkomst settes det av et belte med plass for gress, beplantning, støyskjermingstiltak og andre konstruksjoner / infrastruktur i tilknytning til veianlegget. Trerekke etableres parallelt langs veien på veiens sørside. Plass settes av for å kunne anlegge støyvoll siste del av strekningen inn mot krysset med fylkesvei Vegetasjonsskjerm Langs innsiden av mesteparten av planområdets grense settes det av en sone til vegetasjonsskjerm. Den regulerte bredden vil variere fra 8 til ca 50 meter. Sonen vil i stor grad bestå av eksisterende vegetasjon som bevares, men stedvis vil det også være aktuelt å plante ny vegetasjon. Ved tilplantning skal stedegne planter brukes. Vegetasjonsskjermen opprettes for å sikre visuell skjerming av avfallsanlegget, og for å begrense nærmiljøulemper i form av støy, støv, lukt etc. Det kan etableres atkomstvei i deler av vegetasjonsskjermen. Reguleringsbestemmelsene åpner for etablering av områdebeskyttelse i form av gjerde i vegetasjonssonen. 12

13 5 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Eksisterende og fremtidig virksomhet innenfor planområdet reguleres. Vedtatt reguleringsplan forenkler saksbehandling knyttet til tillatelser for forestående byggeog anleggstiltak som vil være nødvendige for å modernisere Rokke avfallsanlegg. Ingen kulturminner ventes å bli berørt og planforslagets virkninger på kulturmiljø ventes å bli beskjedne. Samlet konsekvens i forhold til naturmiljø og biologisk mangfold ventes å bli ubetydelig. Etablering av deponi og steinbrudd kan i noen grad ventes å ha negative konsekvenser med hensyn til landskapsbilde. Etablering av vegetasjonsskjerm samt krav knyttet til opparbeidelse av ny atkomstvei og fremtidig renovasjonsanlegg ventes å kunne begrense negative estetiske konsekvenser. Med hensyn til forurensing og miljø ventes fremtidige aktiviteter og foreslått omdisponering av arealbruk å representere en oppgradering av dagens virksomhet innenfor planområdet. Planforslaget legger opp til en oppgradering av eksiterende atkomstvei. Trafikkbelastning på Fylkesvei 926 og atkomstveien antas å bli ca slik den er i dag. En mild forverring med hensyn til støysituasjonen for nærliggende bebyggelse kan ville måtte påregnes som følge av planforslaget. 13

14 6 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 6.1 Generelt I planprogrammet av står risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) presentert som et element i konsekvensutredningen. Etter nærmere vurdering har en imidlertid funnet det mer riktig å skille ut ROS-analysen som et selvstendig vedlegg som i stedet relaterer seg direkte til planplanbeskrivelsen. ROS-analysen ble utarbeidet av Hjellnes Consult i januar Sammendrag I ROS-analysen er alle faremomenter med relevans for planområdet forsøkt avdekket og vurdert. Fastsettelse av risiko har tatt utgangspunkt i en vurdering av sannsynlighetsgrad og alvorlighetsgrad for hvert av de skisserte faremomentene. Størst risiko ble vurdert å knytte seg til brannfare og fare ved akutt forurensning. Videre fremhevet analysen risiko for ras og steinnedfall, hensyn til nærliggende kulturminner, samt utslipp, estetikk, støy, støv, lukt og trafikk. 6.3 Konklusjon Basert på funnene i ROS analysen anbefales det at planforslaget utformes med sikte på å begrense nærmiljøulemper i form av estetikk, støy, støv lukt og trafikk. ROS-analysen følger som eget vedlegg. Analysen tilrådes anvendt som underlag for utarbeidelse av fremtidige utbyggingsplaner og driftsplaner for avfallsanlegget. 14

15 7 SAMRÅD- OG MEDVIRKNINGSPROSESS Berørte grunneiere, naboer, offentlige instanser og andre interessenter har blitt varslet i tråd med fremgangsmåte beskrevet i plan- og bygningslovens Skriftlige innspill innkommet som svar på varsel om oppstart og utlegging av forslag til planprogram til offentlig ettersyn er gjennomlest og vurdert. Sammendrag av de innkomne uttalelsene har blitt utarbeidet og finnes vedlagt planforslaget. I sammendraget er alle uttalelsene gjengitt i sammenfattet form og kommentert. I dokumentet har det også blitt vurdert om hvorvidt, og i hvilken grad endringer/utfyllende kommentarer i forslag til planprogram har vært nødvendig. Det har vært arrangert to informasjonsmøter i anledning plansaken. Det første ble avholdt i møtelokalene på Rokke avfallsanelgg. Fire grunneiere møtte. Kommune og konsulent gjennomgikk bakgrunn for igangsettingen av planarbeidet og tekniske forutsetninger for det fremtidige anlegget. I sammenheng med utlegging av forslag til planprogram til offentlig ettersyn ble nytt informasjonsmøte for grunneiere og naboer arrangert tirsdag Møtet ble avholdt i møtelokalene på Rokke avfallsanlegg. 12 grunneiere og naboer møtte opp. Fra forslagsstillers side ble det orientert om reguleringsplanprosessen og berørte parters mulighet for å øve medvirkning. Etter dette ble ordet fritt og de fremmøtte kunne komme med synspunkter og spørsmål. 15

16 8 SAMMENDRAG AV INNKOMNE INNSPILL OG HVORDAN DE ER IVARETATT 8.1 Varsel om oppstart Det ble totalt sendt inn 14 uttalelser, inkludert 1 med utsatt frist. 8 stammer fra varsel om oppstart (mars/april 2009), mens de øvrige 6 har blitt sendt inn i forbindelse med høringen av forslaget til planprogram (desember 2009/januar 2010). Etter høringsfristens utløp ble et sammendrag utarbeidet på bakgrunn av innkomne høringsuttalelser fra begge høringsrundene. Sammendraget finnes å lese som eget vedlegg. I sammendraget presenteres det en oversikt over hvilke aktører som har uttalt seg. Videre er uttalelsene gjengitt i sammenfattet form. Avslutningsvis har forslagsstiller kommentert samtlige uttalelser og tatt stilling til hvorvidt, og i hvilken grad, det har vært ansett som nødvendig med endringer/utfyllende kommentarer i forslag til planprogram. Korrigert for innkomne merknadene ble forslag til planprogram oversendt planmyndigheten for fastsetting 18. februar Planprogrammet ble behandlet av Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift 6. april 2010, og fastsatt av kommunestyret 20. mai Utlegging av planforslag til offentlig ettersyn I forbindelse med utlegging av planforslag til offentlig ettersyn i perioden til kom det inn 5 høringsuttalelser. Endringer i planmaterialet som følge av innspill fra høringsrunden er at kryssområdet mot Fv. 926 har blitt innlemmet i planen, økning av bredde på den nordlige delen av vegetasjonsbelte og revisjon av enkelte av reguleringsbestemmelsene. 16

17 9 GJENNOMFØRING OG TIDSPERSPEKTIV FOR GJENNOMFØRING Reguleringsplanen antas vedtatt og godkjent i løpet av første kvartal Dersom det søkes om tillatelse til tiltak før reguleringsplanen er godkjent, må det søkes om dispensasjon fra utarbeidelse av reguleringsplan. 17

18 KONSEKVENSUTREDNING 18

19 1 OVERSIKT OVER UTREDNINGSTEMA Denne konsekvensutredningen vil beskrive konsekvenser av planforslaget med basis i fastsatt planprogram av Følgende fagtema har vært gjenstand for utredning: - Forholdet til overordnede planer - Kulturminner - Biologisk mangfold/naturmiljø - Landskap - Forurensning *) - Trafikk - Støy I planprogrammet står også ROS-analyse nevnt på listen over utredningstema. I ettertid er det imidlertid vurdert at ROS-analysen heller burde skilles ut som eget vedlegg og relateres direkte til planplanbeskrivelsen. *) Delutredningen er valgt utformet som en sammenslåing av planprogrammets utredningstema Forurensning i grunn og vassdrag og Luftforurensning. 19

20 2 ALTERNATIVER Det har blitt utredet et utbyggingsalternativ i tillegg til alternativ 0. Utbyggingsalternativet, alternativ 1, er delt i to underalternativ, 1A og 1B, som skisserer hver sin løsning for atkomst til renovasjonsanlegget. 20

21 2.1 Alternativ 0, dagens situasjon Situasjonsplan, dagens situasjon, grunnlag for alternativ 0. Nedfotografert fra A3. Utenfor målestokk. Situasjonsplanen følger som eget vedlegg i A3-format. Alternativ 0 innebærer fortsatt ordinær drift av avfallsanlegget innenfor nåværende kapasitetsmessige og geografiske rammer. Dagens arealer er om lag 110 daa. 21

22 Alternativ 0 antas å føre med seg enkelte negative virkninger ved at gjennomføringen av en del presserende bygge- og anleggstiltak som vil være nødvendige for å sikre en god miljømessig drift av anlegget vanskeliggjøres. Vurderinger av utbyggingsalternativ 1A og 1B er gjort med alternativ 0 som sammenligningsgrunnlag. Ved behov kommenteres 0-alternativet ytterligere i forbindelse med utredningene av de enkelte fagtema. 2.2 Alternativ 1 Alternativ 1 er i seg selv ikke et selvstendig alternativ, men utgjør grunnstammen for alternativ 1A og 1B. De to underalternativene er sammenfallende på de fleste punkter, bortsett fra når det kommer til atkomstløsning. Alle fellestrekk ved de to underalternativene er derfor valgt kommentert samlet i dette kapitlet. Forskjeller mellom 1A og 1B vil fremgå i egne kapitler i det påfølgende. Felles for begge underalternativene gjelder at alternativ 1 vil være et alternativ som legger opp til at: - Eksisterende avfallsanlegg reguleres. - En utvidelse av deponiområdet vil kunne gjennomføres i sørlig og østlig retning. - Det kan opparbeides ny atkomst til anlegget, enten i form av alternativ 1A eller 1B. - Bygge- og anleggstiltak enklere vil kunne gjennomføres for å sikre anlegget en mer hensiktsmessig og optimalisert utforming, tilpasset utviklingen innen avfallssektoren med økt fokus på gjenvinning og miljø. Samlet størrelse på det området som inngår i alternativ 1 vil være ca. 238 daa. Alternativ 1 vil bety omdisponering av et område som i dag er avsatt til LNF-formål, men som i realiteten gjennom lange tider har vært disponert til avfallshåndtering. Alternativet vil således bidra til å bringe normativ arealbruk i samsvar med den faktiske arealbruk. Videre foreslås om lag 60 daa skogsmark avsatt for mulige fremtidige utvidelser av anleggets avfallsdeponi. Arealer langs mesteparten av planområdets ytterkant avsettes til vegetasjonsskjerm, slik at uheldige nærmiljøvirkninger knyttet til den fremtidige utviklingen og driften av anlegget begrenses. Deponiarealene forutsettes fortløpende tilbakeført til skogmark etter endt oppfylling. En mer funksjonell utforming av avfallsanlegget, slik alternativet åpner for, vil kunne øke anleggets kapasitet, sysselsetting og omsetning. Dessuten vil det kunne ventes at alternativet legger til rette for en mer miljøvennlig drift av avfallsanlegget med redusert eksponering av forurensning av jord, luft og vann i tråd med vilkår i Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Rokke avfallsanlegg gitt av Fylkesmannen i Østfold,

23 2.2.1 Alternativ 1A Illustrasjonsplan alternativ 1A med opparbeidelse av ny atkomst fra nord vest. Nedfotografert fra A3. Utenfor målestokk. Illustrasjonsplanen følger som eget vedlegg i A3-format. Alternativ 1A innebærer opparbeidelse av ny atkomst fra nordvest. På øvrige punkter gjelder beskrivelsen gitt i kapittel 2.2 av alternativ 1. 23

24 2.2.2 Alternativ 1B Illustrasjonsplan alternativ 1B med oppgradering av eksisterende atkomst. Nedfotografert fra A3. Utenfor målestokk. Illustrasjonsplanen følger som eget vedlegg i A3-format. Alternativ 1B innebærer oppgradering av eksisterende atkomst. På øvrige punkter gjelder beskrivelsen gitt i kapittel 2.2 av alternativ 1. 24

25 3 FREMGANGSMÅTE 3.1 Mål Målet for denne konsekvensutredningen har vært, slik 9 i forskrift om Konsekvensutredning legger opp til, å redegjøre for planens innvirkning på miljø og samfunn. Bare tema med relevans for planen har blitt valgt utredet. I prosessen med å vurdere hvilke fagtema som har vært relevante har høringsuttalelser fra varslingsrundene sammenholdt med forslagstiller selvstendige vurdering vært utslagsgivende. Oversikt over hvilke fagtema som har blitt valgt utredet finnes å lese i konsekvensutredningens kapittel Metode Valgt metode er en tilpasset og forenklet versjon av metoden i Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensutredninger. For hvert fagtema er det utarbeidet en delutredning. Med basis i delutredningene er det foretatt en vurdering av verdi, og konsekvensens for hvert fagtema. Avslutningsvis er konsekvensene knyttet til de enkeltvise fagtemaene relatert til de ulike alternativene oppsummert. Alternativene har så blitt rangert, og alternativet med de antatt gunstigste konsekvensene har deretter blitt valgt for videre detaljering av planforslaget Verdi Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø sett i lys av de enkelte utredningstemaene. Begrepet er ment å si noe om tilstand, egenskaper eller utviklingstrekk for vedkommende interesse/tema innenfor planområdet. Verdi er valgt vist på en skala fra liten til stor Omfang Med menes en vurdering av hva slags, og hvor store endinger tiltaket kan medføre for vedkommende interesse/tema. Omfang er valgt vist på en skala fra stort negativt til stort positiv. 25

26 3.2.3 Konsekvens Statens vegvesens Håndbok 140 omtaler konsekvens som avveiningen mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre. Konsekvens fastsettes ved å sammenholde det berørte områdets verdi med vurderingen av tiltakets. Konsekvensvurderingen graderes i ni kategorier fra meget stor negativ (----) til meget stor positiv (++++), og tar utgangspunkt i nedenfor stående diagram. Konsekvensvifta. Diagram som illustrerer framgangsmåte for fastsetting av konsekvens basert på verdi og. Hentet fra Statens vegvesens Håndbok 140, Konsekvensanalyser. For fagtemaene forurensing og trafikk er det ikke foretatt spesifikk vurdering av verdi og. Konsekvens er her fastsatt med bakgrunn i en helhetsvurdering av planens virkninger for det enkelte fagtema Avbøtende tiltak For enkelte av delutredningene er det vurdert avbøtende tiltak. I samsvar med Statens vegvesens Håndbok 140 er dette å forstå som tiltak som i utgangspunktet ikke inngår som en del av planforslaget, men som fagutreder har valgt å trekke fram som muligheter for å kunne redusere negativt innenfor et fagområde. Følgelig er foreslåtte avbøtende tiltak heller ikke lagt til grunn for svurderingen, men anbefales tatt i betraktning ved utarbeidelse av fremtidige utbyggings og driftsplaner. 3.3 Gjennomføring Temaene Forholdet til overordnede planer, Landskap, Forurensning og Trafikk er utredet av konsulenten selv vinteren og våren Biologisk mangfold/naturmiljø er utredet av underkonsulent Ask rådgivning høsten Støy er utredet av 26

27 underkonsulent Rambøll våren Utredningen av fagtema Kulturminner baserer seg på rapport fra kulturhistorisk registrering av planområdet foretatt av Fylkeskonservator høsten For temaene Kulturminner, Biologisk mangfold/naturmiljø, Forurensning og Støy er det utarbeidet egne rapporter. Rapportene følger som vedlegg. Sammendrag er presentert i konsekvensutredningen Datagrunnlag Utredningene vil basere seg på foreliggende materiale, som statlige, fylkeskommunale og kommunale planer, utredninger, tallmateriale og offentlig tilgjengelig kartgrunnlag. Innenfor enkelte utredningstema har foreliggende kunnskap imidlertid vært noe ufullstendig eller av for lav detaljeringsgrad, slik at ny kunnskap i form av registreringer i felt, beregninger, etc. har måttet blitt foretatt. 27

28 4 FORHOLDET TIL OVERORDNEDE PLANER 4.1 Sammendrag De overordnede planene gir en del rammer og føringer for reguleringsplanens utforming og innhold. Dette er det forsøkt tatt hensyn til i utarbeidelsen av planforslaget. På mange punkter vil planforslagets alternativ 1 kunne gi et fint bidrag til gjennomføring av overordnede planer. På noen få, andre punkter vil det kunne spores elementer av tilsynelatende motstrid mellom planforslaget og føringer gitt i overordnede planer. Konfliktene vurderes imidlertid ikke til å være større enn at planforslag og overordnet plan vil kunne være forenelige med hverandre. En korrigering av kommuneplanens arealdel ved neste rullering der Rokke avfallsanlegg inntegnes i planen tilrådes. Med hensyn til plansituasjonen og forholdet til overordnede planer vurderes det at planforslagets alternativ 1 vil ha en stor positiv konsekvens. Virkningen av alternativ 0 - ingen regulering av planområdet på reguleringsplannivå anses som svært uheldig. 4.2 Forutsetninger Planprogram Forholdet til overordnede planer vil bli vurdert og innarbeidet i planbeskrivelsen. Planer som vil komme i betraktning er Fylkesplanen Østfold mot 2050, Estetikkveileder for Østfold, og Kommuneplanens arealdel. Metode Følgende planer er vurdert til å ha konkret betydning for utformingen av reguleringsplanen for Rokke avfallsplass: Kommuneplanens arealdel, Halden kommune (2003) Fylkesplanen Østfold mot 2050, Østfold fylkeskommune (2009) Estetikkveileder for Østfold, Østfold fylkeskommune (2009) Plandokumentene er gjennomlest. Rammer, begrensninger og konfliktområder er forsøkt kartlagt og kommentert. Momenter i overordnet planmateriale som understøtter reguleringsplanen er belyst. I tillegg er det sett på om elementer i overordnede planer bør endres som følge av reguleringsplanen. Fastsettelsen av verdi, og konsekvens bygger på vurderinger av i hvilken grad planforslaget vil kunne bidra til å gi arealer innen planområdet en hensiktsmessig reguleringsstatus, i hvilken grad planforslaget kan ventes å bidra til å innfri målsetninger definert i overordnede planer, og i hvilken grad planforslaget anses å være i overensstemmelse med bestemmelser og retningslinjer gitt i overordnede planer. 28

29 Kriterier for vurdering av verdi Fastsettelsen av verdi knyttet til fagtemaet har tatt utgangspunkt i følgende modell: Liten verdi Middels verdi Stor verdi Alternativet anses til en viss grad egnet til å kunne gi fremtidig bruk av arealer innen planområdet en hensiktsmessig reguleringsstatus Alternativet anses dårlig egnet til å kunne gi fremtidig bruk av arealer innen planområdet en hensiktsmessig reguleringsstatus Alternativet anses godt egnet til å kunne gi fremtidig bruk av arealer innen planområdet en hensiktsmessig reguleringsstatus Kriterier for vurdering av Fastsettelsen av knyttet til fagtemaet har tatt utgangspunkt i følgende modell: Stort positivt Alternativet vil i stort kunne bidra til å realisere målsetninger definert i overordnede planer Middels positivt Alternativet vil i noen grad kunne bidra til å realisere målsetninger definert i overordnede planer Lite/ intet Alternativet vil i liten eller ingen grad bidra til å realisere målsetninger definert i overordnede planer Middels negativt Alternativet vil samlet sett bidra negativt i forhold til realisering av målsetninger definert i overordnede planer Stort negativt Alternativet vil samlet sett bidra svært negativt i forhold til realisering målsetninger definert i overordnede planer Alternativet anses å være i svært god overensstemmels e med retningslinjer og bestemmelser gitt i overordende planer Alternativet anses å være i god overensstemmelse med retningslinjer og bestemmelser gitt i overordende planer Alternativet anses i akseptabel grad å være i overensstemmelse med retningslinjer og bestemmelser gitt i overordende planer Alternativet anses å være i dårlig overensstemmelse med retningslinjer og bestemmelser gitt i overordende planer Alternativet anses å være i svært dårlig overensstemmelse med retningslinjer og bestemmelser gitt i overordende planer 4.3 Forholdet til tilgrensende elementer i planforslaget I tillegg til å inngå som del av konsekvensutredningen bør utredningstemaet forstås som en forlengelse av planbeskrivelsenes kapittel 2.5 om forholdet til overordnede planer. 29

30 4.4 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Halden kommune ble forrige gang rullert i Den skriftlige delen består av både planbeskrivelse, retningslinjer og kommuneplanbestemmelser. Plankartet er utarbeidet i målestokk 1: Planen gjelder hovedtrekkene i arealbruken i kommunen og er ment å ivareta langsiktige hensyn. Planen er utformet etter plan- og bygningslov av 1985, og det skriftlige materialet er strukturert til å samsvare med arealkategoriene opplistet i denne lovutgavens I kommuneplanens arealdel er området vist som LNF-område. Faktisk og fremtidig bruk vil imidlertid mer ha karakter av det som i den gamle plan- og bygningsloven betegnet som byggeområde. Vi har derfor både valgt å utrede reguleringsplanen i lys av retningslinjer og bestemmelser som knytter seg til den opptegnede arealbruken (LNF-område); og den faktiske/fremtidige bruken (byggeområde) Momenter med relevans for reguleringsplanen Planbeskrivelse I kapitlet om kulturminnevern, (s. 14), står det skrevet: Kulturminneloven medfører automatisk fredning av førreformatoriske kulturminner (før 1537). Mange slike kulturminner er ikke kjent. Det gjelder bl a steinalderboplasser. Mange steder er det derfor aktuelt med undersøkelser i tidlige faser av plan eller prosjekteringsarbeid. Dette er det tatt hensyn til i planarbeidet. Arkeologiske registreringer av planområdet ble foretatt høsten 2009 av Fylkeskonservator. Ingen funn ble gjort. For utfyllende informasjon, se delutredning om kulturmiljø, i konsekvensutredningens kapittel 5. Fv. 926 som går forbi planområdet, og som trafikk til og fra planområdet vil måtte skje via, er ikke nevnt i oversikten over hovedveisystemet i Halden, side i planens skriftlige del. Retningslinjer I retningslinjer for LNF-områder heter det at tiltak som strider mot selve formålet ikke tillat. Et renovasjonsanlegg må nok kunne sies å være i en viss motstrid med det som forstås som et LNF-område. Dersom reguleringsplanen vedtas vil ikke dette aspektet være relevant da nyere planer vanligvis gjelder foran eldre. I kapitlet ATPH (Areal- og transportplan Halden) står det skrevet at: Dersom regionale servicefunksjoner, på grunn av særskilt angitte grunner lokaliseres til ytre soner eller omlandet, bør et kollektivtransportnett og et gang- og sykkelnett etableres, dersom det ikke allerede finnes. 30

31 I kommuneplansammenheng vil det være naturlig å kategorisere Rokke Avfallsanlegg som en slags regional servicefunksjon lokalisert i ytre soner eller omland. Per dags dato er ferdselsårene frem til Rokke avfallsanlegg ikke særskilt utformet for kollektivtransport eller myke trafikanter. Virksomhetens karakter, der de besøkende bringer med seg til dels større volumer med avfall som skal håndteres tilsier at svært få vil finne det formålstjenelig å reise til anlegget med rutebuss, på sykkel eller til fots. Kommuneplanbestemmelser Av kommuneplanbestemmelsene som tar for seg byggeområder kan prinsipielt 2.2, 2.4 og 2.7 anses å innholde momenter som bør tas i betraktning ved utarbeidelsen av denne planen. Det må fortsatt presiseres at reguleringsplanområdet befinner seg innenfor kommuneplankartets LNF-sone. Bestemmelsene for byggeområde er kun belyst med bakgrunn i at faktisk arealbruk reelt sett kan sies å ha vel så mye til felles med det som i den foregående plan- og bygningsloven var benevnt som byggeområde som det har med LNF-område. 2.2 lister opp krav om rekkefølgebestemmelser knyttet til e) Kommunaltekniske forhold, f) El-forsyning, g) Skolekapasitet, h) Tilgjengelighet i uteområder ( ) og i) Trafikksikker adkomst med bil, sykkel og for gående. Det vurderes at paragrafens bokstav e) og f) og til dels i) bør innlemmes i planforslagets planbestemmelser. Bokstav g) og h) vurderes å være irrelevant sett i lys av den aktiviteten planforslaget legges opp til. Likeledes vurderes sykkel- og fotgjengeraspektene nevnt i bokstav i) å være så marginale at det ikke vil være eksplisitt behov for å implementere disse i reguleringsplanen. 2.4 Krav om tilgjengelighet kan i noen grad ventes å komme til anvendelse i forhold til utformingen av den publikumsrettede delen av anlegget, gjenbruksstasjonen. 2.7 redegjør for grenseverdier for støy på boliger fra vegtrafikk og næringsvirksomhet og industri. De oppgitte grenseverdiene synes å korrespondere godt med retningsliner gitt i T-1442, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Støyutredningen, se kap. 10, viser i hvilket nærliggende bebyggelse kan ventes å bli berørt av støy, og om støyreduserende tiltak eventuelt vil måtte iverksettes. Kommuneplanen skiller det mellom fire ulike typer LNF-områder. Området som dekker planområdet for Rokke avfallsplass er klassifisert som LNF-område 1. Bestemmelsene forteller at i LNF-område 1 skal det i utgangspunktet ikke forekomme utbygging som ikke er tilknyttet stedbunden næring. Dersom dette allikevel skal gis vurdering, skal dette skje gjennom utarbeidelse av bebyggelsesplan dersom det er snakk om større tiltak. Virksomheten som i dag drives på avfallsanlegget må kunne sies å være stedbunden, skjønt neppe LNF-relatert. Utarbeidelse av bebyggelsesplan, eller i dette tilfellet reguleringsplan, vil etter vår vurdering gjøre at planbestemmelsen i fult monn innfris. Kommuneplanbestemmelsene for LNF-område 1 bekjentgjør forbud mot bygging og fradeling i 100-metersbeltet langs vassdrag. Som vassdrag regnes også Unnebergbekken opp til Lindemørken. I tilgjengelig kartmateriale er både gnr./bnr. 113/1, 113/3 og 114/1,4,7 oppført med gårdsnavn Lindemørken. De to førstnevnte befinner seg oppstrøms dagens avfallsanlegg, mens det sistnevnte ligger et stykke nedstrøms. Legger man til grunn at stedsnavnet oppgitt i kommuneplanen ikke bare refererer seg til det nederste av de tre brukene men også de to andre vil planen, isolert sett, være noe i utakt med denne kommuneplanbestemmelsen. 31

32 En hensiktsmessig utvidelse av avfallsanlegget med 100 meters avstand til bekken innefor foreslått plangrense vil vanskelig kunne la seg realisere. Det som kan antas å være bestemmelsen intensjon, vern av strandsoner og økosystemer, vil likevel fint kunne la seg innarbeide i planforslaget ved at det settes av en ca 40 meter bred sone langs bekken som vegetasjonsbelte. Områder for råstoffutvinning Kommuneplanen risser også opp bestemmelser for områder for råstoffutvinning. Vel å merke beskriver ikke dagens plan utvinning av råstoff innen for reguleringsplanens grenser, men vi finner det på generelt grunnlag naturlig at hovedpunkter fra kommuneplanbestemmelse 4.1 og 4.2 innarbeides i reguleringsbestemmelsene. 4.5 Fylkesplanen Østfold mot 2050 Planen ble vedtatt av Fylkestinget i Østfold i 2009 og kan beskrives som en strategisk plan som belyser en rekke sentrale samfunnsspørsmål, og setter opp retning og mål for den arealmessige utviklingen i fylket de kommende 40 årene. Til planen er det utarbeidet retningslinjer, et fylkesplankart og fire temakart. Planens mål og strategier er inndelt i tre hovedtemaer: Levekår og folkehelse, Verdiskapning og Miljø. Hvert av de tre hovedtemaene konkretisert med hovedmål og delmål, og delmålene er ytterligere konkretisert med underpunkter. Hovedmål Levekår og folkehelse: God livskvalitet for alle som bor i Østfold. Hovedmål Verdiskapning: Østfold skal være attraktivt for mennesker og kapital, og tilby et velfungerende arbeidsmarked med et bærekraftignæringsliv preget av innovasjon, kompetanse og samhandling. Hovedmål Miljø: Østfold skal være et fylke som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i offentlig og privat sektor. 32

33 4.5.1 Momenter med relevans for reguleringsplanen Samfunnsdelen mål og strategier Av fylkesplanens tre hovedtemaer Levekår og helse, Verdiskapning og Miljø synes sistnevnte som det området med de klareste implikasjonene for denne reguleringsplanen, men også de andre to hovedtemaene peker på poenger som kan være av en viss betydning. For hovedtemaet levekår og folkehelse vil reguleringsplanen kunne medvirke til strategimål 15 om universell utforming ved at universell utforming av gjenbruksstasjonen vektlegges. Under hovedtemaet verdiskapning synes strategisk mål 33 å være et punkt som tangerer inn i mot reguleringsplanen. Sikre gass til Østfold og utvikle alternative energikilder. På anlegget foregår det sortering og omlasting av avfall som sendes til forbrenning. En regulering gjør at eksisterende anlegg for sortering og omlasting kan bygges om og gjøres mer rasjonelle. Strategisk mål 12 under hovedtemaet miljø handler om klima og energi, og er helt klart et mål som en reguleringsplanen for Rokke avfallsplass vil kunne være med å jobbe for. Bedre gjenvinningssystemer og etablere felles innsamlingssystemer for sortering av avfallet i kommunene. Økt satsing på materialgjenvinning. Arealstrategi for Østfold Ti sider i fylkesplanen er viet kapitlet om arealstrategi for Østfold. Få momenter nevnt i kapitlet kan sies å omhandle forhold som vil komme i direkte berører reguleringsplanen. Et forhold som likevel grenser inn mot reguleringsplanen er prinsippet om å se regionalt på arealressursene. På side 23 i fylkesplanen sies det at et viktig grep i fylkesplanens arealstrategi er å se regionalt på arealene, slik at kommuner oppnår en samordning og ser utover egne kommunegrenser når det planlegges. Avfallsanlegget på Rokke er et av fem av sitt slag i Østfold fylke. Regionale strategier for Halden I fylkesplanen deles fylket i fire geografiske enheter der det risses opp regionale strategier for her av de fire regionene. Halden kommune har i planen fått status som egen region. Det meste av stoffet om regionale strategier for Halden omhandler forhold utenfor denne reguleringsplanens område. Det eneste regionale strategimålet med noen form for dirkete tilknytning til reguleringsplanen er målet om begrensing av avfallsproduksjonen. Fremtidige avfallsmengder vil ha betydning for avfallsanleggets størrelse. Retningslinjer for energi- og arealbruk Retningslinje 2.1 om risiko og sårbarhet og 2.2 om beredskap og sikkerhet anses varetatt gjennom planforslagets risiko- og sårbarhetsanalyse. Retningslinje 3.1 omhandler god estetikk utforming, og henviser til fylkesdelplanen Esteikkveileder for Østfold. Relevante punkter fra fylkesdelplanen er forsøkt gjort rede for litt senere i dette dokumentet. Retningslinje sier at bestemmelser med krav om universell utforming skal innarbeides i alle regulerings- og bebyggelsesplaner der dette er relevant. Det vurderes at det vil kunne være aktuelt å utarbeide bestemmelser om universell utforming for gjenvinningsstasjonsdelen av reguleringsplanen. 33

34 Retningslinje 3.5 retter søkelys mot kriminalitetsforbygging. Anlegg for avfallshåndtering er steder som fra tid til annen tiltrekker seg uønskede gjester på jakt etter gjenstander utenfor åpningstid. Etablering av gjerder, bom og belysning er tiltak som vil vurderes for å skjerme det fremtidige avfallsanlegget fra denne typen lyssky virksomhet. Retningslinje forteller at offentlig og privat service til dekning av folks hverdagsbehov bør lokaliseres i gang/sykkelavstand fra boligen. Gjenbruksstasjonsdelen av avfallsanlegget er en virksomhetsom bør kunne sies å falle innefor kategorien offentlig service til dekning av folks hverdagsbehov. Lokaliseringen gjenbruksstasjonen på Rokke om lag 10 kilometer kjørevei fra Halden sentrum kan synes å være vanskelig forenelig med denne retningslinjen. Imidlertid kan det opplyses at det parallelt med denne reguleringsplanen er fokus på innsamlingspunkter for de mest vanlige avfallstypene i alle tett befolkede deler av kommunen, uten at dette eksplisitt vedkommer denne reguleringsplanen. Den fremtidige gjenbruksstasjonen på Rokke tenkes bygget for å håndtere et bredere spekter av avfallsfraksjoner og mottak av større kvanta avfalls enn de andre innsamlingspunktene som ligger lokalisert spredt omkring i kommunen. Øvrige retningslinjer i fylkesplanen vurderes ikke å komme i berøring med reguleringsplanen. Temakart Regionalt verdifulle kulturlandskap: Planområdet omsluttes ikke av felter som er inntegnet som verdifulle kulturlandskap i fylkesplanens temakart for regionalt viktige kulturlandskap. På østre side i noe avstand fra planområdet viser temakartet et nordsørgående felt som strekker seg fra Rokke landskapsvernområde og nesten ned til Iddefjorden. Regionalt viktige kulturmiljøer: Planområdet ligger i følge temakartet i behørig avstand fra regionalt verdifulle kulturmiljøer. Rokkeraet, beliggende om lag en kilometer nordøst for planområdet er det nærmeste feltet som er markert som kulturminneområde i kartet. Grovområder verdifulle jordressurser: Selve planområdet synes ikke å være fargelagt med den røde fargen som antyder verdifulle jordressurser, men tilgrensende områder, både i nord og vest og sør, synes å ha blitt inntegna som områder med verdifulle jordressurser. Viktige natur- og friluftsområder: Planområdet ligger i god avstand fra det fylkesplanen har kartfestet av viktige natur- og friluftsområder. Det nærmeste arealet som er inntegnet er Rokke landskapsvernområde med forgreininger nordover og østover for området. 34

35 4.6 Estetikkveileder for Østfold Estetikkveilederen for Østfold er å betrakte som en tematisk fylkesdelplan. Den er definert til å inngå som en del av fylkesplanen Østfold mot 2050, og er utarbeidet og fastsatt på administrativt nivå. Hensikten med fylkesdelplanen opplyses å være å gi regional rettledning og estetikk i forbindelse med utbygging og utvikling i landskapet mellom og rundt byene og tettstedene i Østfold. Fylkesdelplanen inneholder retningslinjer for god estetisk utforming som kan innarbeides i kommuneplaner og reguleringsplaner. Planen er også ment som et verktøy for kommuner i behandling av kommunale planer og veiledning av utbyggere. Retningslinjene er systematisert etter arealkategori og retter blant annet fokus på plassering, størrelser og utforming av bygninger, bruk av lokal byggeskikk, lysbruk, skilting, vegetasjon, etc. Momenter med relevans for reguleringsplanen I estetikkveilederen er tekst og retningslinjer systematisert i åtte nærmere beskrevne innsatsområder/arealkategorier. Kategorien kalt Næringsbygg og næringsarealer peker seg ut som kategorien med størst allmenn relevans for denne reguleringsplanen, men også innen kategoriene Randsonene rundt byer og tettsteder, Spredt utbygging og Vegetasjon i landskapet har vi funnet punkter vi har ment har vært relevant å nevne. Næringsbygg og næringsarealer De fleste retningslinjene nedtegnet under avsnittet Hensyn som skal ivaretas i planog bygningssaker kan anses som relevante for reguleringsplanen. Retningslinjer som vurderes innkorporert i reguleringsplanen relaterer seg til aspekter som skilt og reklame, belysning, vegetasjon, utearealer, skjøtsel, landskapshensyn, parkering samt formgivning av bygninger. Randsonene rundt byer og tettsteder Kapitlet er inndelt i fem underkapitler. Et par av retningslinjene for plan- og bygningssaker tilhørende underkapitlet Grå arealer forsøkes innarbeidet i reguleringsplanen. Dette er retningslinjer som sier noe om formgivning av utearealer til parkering, trafikkmanøvrering og lagring. Spredt utbygging Fra retningslinjene vedrørende plan- og bygningssaker i kapitlet om spredt utbygging kan det være aktuelt å ta med aspekter fra retningslinjene om fjernvirkning, terrengtilpasning og byggeskikk. 35

36 Vegetasjon i landskapet Fra retningslinjene vedrørende plan- og bygningssaker i dette kapitlet vil det være aktuelt å innarbeide retningslinjen om bevaring av skogskanter og vegetasjonskanter i reguleringsplanen. 4.7 Verdi Planområdet er i gjeldene kommuneplanens arealdel satt av til LNF-formål, mens reell arealbruk bærer mer preg av å være renovasjonsanlegg. Kun deler av planområdet vil i dag kunne brukes til LNF-formål, og planområdet har derfor en noe begrenset verdi om en skal legge alternativ 0 til grunn. Området har imidlertid et stort potensial til å kunne utvikles til å huse gode anlegg for miljøriktig avfallshåndtering og bidra til sysselsetting slik alternativ 1 vil legge til rette for. 4.8 Omfang Alternativ 1 vil kunne bidra i positiv retning i forhold til flere av målsetningene definert i fylkesplanen. Fylkesplanens strategiske miljømål nummer 12 om bedring av gjenvinningssystemer og etablering av felles innsamlingssystemer for sortering av avfallet i kommunene, samt økt satsing på materialgjenvinning er kanskje det klareste eksemplet i så måte. Alternativ 1 er generelt godt egnet til å implementere retningslinjer og bestemmelser gitt i alle de tre omtalte planene. 4.9 Konsekvens Alternativ 1 vil kunne gi et positivt bidrag til å innfri målsetninger listet opp i overordnede planer, og til å gi planområdet en planstatus langt mer i tråd med reell arealbruk enn gjeldende kommuneplanens arealdel. Konsekvens: Stor positiv (+++) 36

37 4.10 Begrensinger og avbøtende tiltak På noen få punkter vil det kunne spores elementer av motstrid mellom planforslaget og føringer gitt i overordnede planer. Fylkesplanens retningslinje om lokalisering av offentlig og privat service til dekking av folks hverdagsbehov i gang/sykkelavstand fra bolig kan synes vanskelig forenelig med om lag 10 km kjørevei mellom den allment tilgjengelige gjenbruksstasjonen og Halden sentrum. Godt utbygd infrastruktur for innsamling av avfall rundt om i regionens mer folkerike områder, kombinert med fordelene ved samlokalisering av gjenbruskstasjonen og øvrige avfallstekniske anleggene på samme sted gjør at avsetting av arealer til gjenbruksstasjon innenfor planområdet burde være uproblematisk. Videre vil det kunne være hensiktsmessig med en nærmere avklaring av hvor grensen for 100-metersonen langs Unnebergbekken beskrevet i kommuneplanens bestemmelse 3.1 ender, og om hvordan kommuneplan og reguleringsplan forholder seg skal forholde seg til hverandre på dette punktet. En hensiktsmessig utvidelse av avfallsanlegget med 100 meters avstand til bekken innefor foreslått plangrense vil vanskelig kunne la seg realisere. Bevaring av vegetasjon og terreng i et noe smalere belte langs vassdraget er imidlertid implementert i planforslaget. Det tilrådes at kommuneplanens arealdel ved neste rullering korrigeres slik at plankartet oppdateres i forhold til avfallsanlegget på Rokke og fremtidig vedtatt reguleringsplan for området. 37

38 5 KULTURMINNER 5.1 Sammendrag Med hensyn til kulturminner konkluderer Fylkeskonservatorens rapport fra kulturhistorisk registrering høsten 2009 at planen ikke er i konflikt med kulturminner. Konsekvensene for fagtema kulturminner for alternativ 1 vurderes derfor til å være ubetydelige. Alternativ 0 - ingen regulering av planområdet på reguleringsplannivå anses å ikke ha noen direkte virkninger for fagtema kulturminner. 5.2 Forutsetninger Planprogram Rapport fra kulturhistorisk befaring/registrering fortatt av Fylkeskonservator høsten 2009 legges til grunn for utredningen av KU-temaet kulturminner. Arkeologisk registrering ble utført i oktober Registreringen ble gjennomført ved manuell prøvesjakting, prøvestikking etter steinalderboplasser, samt overflateregistrering for påvisning av synlige kulturminner. Undersøkelsen påviste ingen forhistoriske kulturspor. Rapporten følger vedlagt. Metode Fastsettelse av verdi, og konsekvens bygger på kriterier tilgjengelig i kapittel 6.6 i Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensanalyser. Som faktagrunnlag er rapporten fra Fylkeskonservatorens kulturhistoriske registrering på stedet høsten 2009 brukt. Rapporten finnes å lese som eget vedlegg. Definisjoner I lov om kulturminner er kulturminner definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljø er i samme lov definert som områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. 38

39 Forholdet til tilgrensende tema Til utredningen av fagtemaet kulturminner hører også naturlig vurderinger av kulturmiljø. Forholdet til Rokke landskapsvernområde er valgt omtalt i kapittel i tilknytning til fagtema landskap. Vurderinger relatert til de rent visuelle sidene inngår i konsekvensvurderingen for landskap, mens vurderinger av mer historisk art er valgt plassert i denne utredningen om kulturminner. Kriterier for vurdering av verdi Fastsettelsen av verdi knyttet til fagtemaet har tatt utgangspunkt i følgende modell: Kulturminner Kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi - Representative for epoken/funksjon og inngår i en kontekst eller i et miljø med noe tidsdybde. - Steder det knytter seg tro/tradisjon til - Vanlig forekommende enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng - Miljøet er vanlig forekommende og/eller fragmentert - Bygninger uten spesielle kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med endret topografi - Miljø som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Bygninger/objekter med arkitektoniske/kunstneriske kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi - Sjeldent eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde - Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til - Miljø som er sjeldent og/eller et særlig godt eksempel på epoken -Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet -Sjeldent/gammelt kulturlandskap Kriterier for vurdering av Fastsettelsen av knyttet til fagtemaet har tatt utgangspunkt i følgende modell: Kulturminner og miljøers endring og lesbarhet Historisk sammenheng og struktur Stort positivt Tiltaket vil i stor grad bedre forholdene for kulturminner/ miljøer Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer Middels positivt Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/ miljøer Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil forsterke historiske strukturer Lite/ intet Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/ miljøer Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil i stort sett ikke endre historiske strukturer Middels negativt Tiltaket vil medføre at kulturminner/ miljøer blir skadet Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil redusere historiske strukturer Stort negativt Tiltaket vil ødelegge kulturminner/ miljøer Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer 39

40 5.3 Beskrivelse Rapport fra kulturhistorisk befaring/registrering utført av kulturminneseksjonen hos Østfold fylkeskommune høsten 2009, der fagtema kulturminner er utredet, finnes som eget vedlegg. 5.4 Verdi Det er fra før ikke registret noen automatisk fredede kulturminner innen planområdet. Undersøkelser gjennomført høsten 2009 har heller ikke påvist kulturminner på stedet. Verdi med hensyn til kulturminner vurderes følgelig til liten. Kulturlandskapet på stedet omtales i Fylkeskonservatorens rapport som et relativt velbevart kulturlandskap med røtter tilbake til middelalder. Verdi med hensyn til kulturmiljø vurderes til å være middels. Samlet sett gir dette verdien Liten/Middels. 5.5 Omfang Basert på resultatene fra den kulturhistoriske registreringen vurderes sjansen for å støte kulturminner innenfor planområdet i forbindelse med fremtidige bygge- og anleggstiltak som liten. Planforslagets alternativ 1 er utformet med bevisstfokus på god landskapstilpassning. Tiltak vurderes derfor til å stort sett ikke ha noen særlig innvirkning på stedets kulturmiljø. Omfang med hensyn til kulturminner settes til intet. 5.6 Konsekvens Ingen kulturminner ventes å bli direkte berørt. Planforslagets virkninger på kulturmiljø ventes å bli beskjedne. Gjennomføring av alternativ 1 kan følgelig ventes å få ubetydelige konsekvenser. Konsekvens: Ubetydelig (0) 40

41 6 BIOLOGISK MANGFOLD/NATURMILJØ 6.1 Sammendrag Samlet konsekvensgrad for utredningstemaet biologisk mangfold/naturmiljø vurderes i notatet fra underkonsulenten til å være middels til stor negativ forutsatt at det er amfibier innenfor planområdet. Ved gjennomføring av avbøtende tiltak med avsetting av buffersone rundt eksisterende dam eller etablering av erstatningsdam vurderes konsekvensen til ubetydelig. En viss usikkerhet knytter seg til om stedsangivelsen av dammen er korrekt. Trolig ligger dammen lenger øst og på utsiden av planområdet. Planen foreslås utformet med en 20 meter bred vegetasjonsskjermsone rundt arealene som vil være aktuelle for utsprenging, noe som vil bidra til avstand til dammen. 6.2 Forutsetninger Planprogram Egen underkonsulent med naturforvalterkompetanse foretok høsten 2010 undersøkelser relatert til teamet biologisk mangfold/naturmiljø innenfor planområdet. Arbeidet har omfattet følgende: Gjennomgang av eksisterende databaser og registre med tanke på å få oversikt over allerede kartlagte naturverdier. Feltarbeid i det aktuelle skogsområde og langs aktuell strekning i sjøøretførende bekk. Registrering av eventuelle naturverdier til naturtypenivå. Befaring av bekk for vurdering av egnethet og av gyteområder og produksjon av sjøøret. Vurdering av konsekvenser av tiltaket for naturtyper. Spesiell vurdering av konsekvenser av tiltaket for bekken som gyte- og oppvekstbekk for sjøørret. Kontakt med kommune og fylkesmann mht informasjon om naturverdier og sjøøret i området. Notat fra underkonsulent med vurderinger rundt overfor stående Arbeidsoperasjoner legges til grunn for utredningen. Notatet følger vedlagt. Metode Metoden anvendt for utarbeidelsen av delutredningen har tatt utgangspunkt i Statens vegvesens Håndbok 140. Verdikriteriene beskrevet i håndboken er tilpasset til å passe bedre for utredningstemaet. Datagrunnlaget for verdifastsetting opplyses å 41

42 være innhentet ved befaring, samt gjennomsyn av databasemateriell og eksisterende registreringer. 6.3 Beskrivelse Notat fra underkonsulent, ASK Rådgivning, der fagtema biologisk mangfold/naturmiljø er utredet, finnes som eget vedlegg. 6.4 Verdi I delutredningen skilles det mellom verdi for potensiell slamanderdam og verdi for den sjøørettførende Unnebergbekken. Verdi. Potensiell salamanderdam. Verdi. Unnebergbekken. 6.5 Omfang I utredningen er det skilt mellom for potensiell slamanderdam og for Unnebergbekken. Videre er det vurdert for planforslaget uten avbøtende tiltak og med to ulike typer avbøtende tiltak. Omfang. Potensiell salamanderdam. Uten avbøtende tiltak. Omfang. Potensiell salamanderdam. Med avbøtende tiltak. 42

43 Omfang. Unnebergbekken. Med og uten avbøtende tiltak. 6.6 Konsekvens Samlet konsekvensgrad for utredningstemaet biologisk mangfold/naturmiljø for planforslaget uten avbøtende tiltak vurderes til å være stor negativ for den potensielle salamanderdammen og liten positiv for Unnebergbekken, noe som i sum defineres som middels til stor negativ konsekvens. Med avbøtende tiltak konkluderer delutredningen med at konsekvensen for den potensielle salamanderdammen blir liten negativ, mens konsekvensen for Unnebergbekken blir liten positiv. I sum vurderes dette til konsekvensgraden Ubetydelig. Studier og vurderinger av tilgjengelig kart og flyfoto peker i retning av at den omtalte dammen befinner seg med god margin utenfor planavgrensningen. Dermed synes det mest riktig å ta utgangpunkt i konsekvensene vil ligne på det som i fagutredningen defineres som gjennomføring av planlagt tiltak med avbøtende tiltak. Konsekvens: Ubetydelig (0) 43

44 7 LANDSKAP 7.1 Sammendrag Planforslaget er forsøkt utformet med blikk for god landskapstilpasning og begrensning av visuelt uheldige virkninger. Utvidelse av deponiområde inkludert forberedende utsprengning av fjell må likevel ventes å innvirke noe negativt på det samlede inntrykket av stedets landskapsbilde. Negative virkninger ventes å kunne begrenses noe ved at det settes av plass til vegetasjonsskjerming langs planområdets yttergrense, samt at det utarbeides reguleringsbestemmelser som ivaretar estetiske hensyn i utformingen av vei, byggeog anleggstiltak innenfor planområdet. Det vurderes at fremtidige tiltak innen planområdet i liten grad vil være synlig fra Rokke landskapsvernområde og kunne forringe kvaliteten av verneområdet. Samlet konsekvens for realisering av tiltaket vurderes til å være i kategori Liten negativ konsekvens (-). 7.2 Forutsetninger Planprogram Omfanget av terrenginngrep i forbindelse med utvidelse av avfallsanlegg (inkl. uttak av steinmasser) vil bli gjort rede for. Det vil bli sett nærmere på hvilke konsekvenser terrenginngrepene vil få for innsyn til anlegget. Avbøtende tiltak utredes, eksempelvis etablering av grønnstruktur. Makshøyder og hovedprinsipper for terrengform for fremtidig avsluttet deponi utformes. Størrelse, plassering og utforming av eventuelt steinbrudd utredes. Forholdet til Rokke landskapsvernområde, med Rokke kirke og gravfelt fra forhistorisk tid, vil bli gjort til gjenstand for vurderinger. Metode Beskrivelse og vurderinger knyttet til fagutredningen bygger på studier av digitalt kartgrunnlag over området, studier av bilder fra tidligere befaringer på stedet. Definisjon I den europeiske landskapskonvensjonen (2004) står landskap definert som et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkninger fra samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Vurdering av verdi Verdivurderingene av landskapsverdiene har tatt utgangspunkt i følgende kriterier: Områder der naturlandskapet er dominerende Liten verdi Middels verdi Stor verdi -Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region -Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med reduserte visuelle kvaliteter -Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region -Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng 44

45 Områder i spredtbygde strøk Områder i by og tettbygde strøk -Områder med reduserte visuelle kvaliteter -Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk -Områder som bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk -Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk Kriterier for vurdering av landskapsbildets verdi -Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region -Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter -Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter -Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk -Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region -Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk -Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk -Områder som har gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk Vurdering av Vurderingene av har tatt utgangspunkt i følgende kriterier: Tiltakets lokalisering Tiltakets dimensjon/skala Tiltakets utforming Stort positivt Neppe aktuell kategori Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende anlegg slik at tiltaket vil stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil framheve omgivelsenes kvaliteter/ særpreg Middels positivt Tiltaket vil stedvis framheve landskapets/ stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter Tiltaket vil erstatte/endre eksisterende anlegg slik at tiltaket vil stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/ særpreg Lite/ intet Tiltaket vil stort sett være tilpasset/forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltakets dimensjon vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene Middels negativt Tiltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltakets dimensjon vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene Stort negativt Tiltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltakets dimensjon vil sprenge landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset omgivelsene Omfanget vurderes å divergere med hensyn til planforslagets ulike byggeanleggsmessige komponenter. Vurderingen er delt inn i deponi, steinbrudd, bygninger, gjenbruksstasjon, veianlegg og skjermingstiltak. Utredningen gir derfor en individuell vurdering av de ulike enkeltelementene før en samlet vurdering gis, se kapittel

46 7.3 Innledning Denne delutredningen er ment å belyse landskapsmessige og visuelle konsekvenser ved planforslaget. Modernisering og utvidelse av avfallsanlegget vil medføre at enkelte terrenginngrep vil måtte gjøres. Det vil bli sett nærmere på hvilke konsekvenser terrenginngrepene vil få for innsyn til anlegget. Avbøtende tiltak vil bli utredet. Forholdet til det nærliggende Rokke landskapsvernområde vil bli vurdert. Hovedprinsipper for terrengform for steinbrudd og avsluttet deponi vil bli beskrevet. 7.4 Beskrivelse Landskapsbilde Planområdet ligger i et mildt kupert jordbrukslandskap kjennetegnet av bølgende jorder, skogkledde åser og et spredt bebyggelsesmønster. Det meste av dyrket mark på stedet er i følge Norsk institutt for skog og landskap fulldyrket og lettbrukt jord. Skogen består av bar- og blandingsskog, både på høy, middels og lav bonitet. Bebyggelsen i området består av spredt beliggende gårdstun og eneboliger. Ca 250 meter vest for planområdet finner vi den viktigste ferdselsåren på stedet - Fylkesvei 926. Mye av bebyggelsen er anlagt i nær avstand til fylkesveien. Planområdet benyttes i dag i hovedsak til trafikkarealer, avfallshåndtering og jord- og skogbruk. Innenfor planområdet finnes det et mindre antall bygg og installasjoner myntet på driften av avfallsanlegget. Laveste punkt innen planområdet ligger på snaue 70 m.o.h. Høyeste punkt ligger på om lag 120 m.o.h. Øvre deler av Unnebergbekken renner langs planområdets vestre grense. Deler av bekkestrekningen er lagt i rør Opparbeidelse av utvidet deponiområde Planprogrammets alternativ 1 legger opp til at ca 80 daa skogkledt mark kan tas i bruk til areal for deponering av avfall. De nye deponiområdene ligger sør og øst i planområdet. Opparbeidelse vil kreve rydding av vegetasjon og utgraving av løsmasser. Områdene i øst er grunnlendte og vil i tillegg betinge sprenging. Før områdene tas i bruk må traubunn tilpasses med riktig fall og bunntetting etableres for å hindre lekkasje av forurenset vann (sigevann) ut i grunn og vassdrag. For å sikre en rasjonell opparbeidelse av bunntetting og sigevannsanlegg bør større felter klargjøres i slengen. Oppfylling vil måtte skje gradvis i takt med at avfall blir levert inn til anlegget. Fyllingshøyder for ferdig oppfylt deponi angis i egen avslutningsplan. Deponerte masser vil synke sammen og sette seg over tid. Hoveddelen av sammensynkningen vil skjede første 20 årene etter deponering, men prosessen kan ventes å vedvare i lang tid etter dette også. Avfall med mye organisk innhold vil kunne ventes å synke sammen 15 20%. De tilsvarende verdiene for avfall med lavt organisk innhold 46

47 ligger på 5 10%. Topp deponi etableres med minimum 5% fall for å forhindre at det dannes større vanndammer på toppen av deponiet som følge av setninger. Ferdig oppfylt deponi overdekkes med et ca 1,2 meter høyt toppdekke og tilplantes. Ferdig oppfylte områder dekkes til fortløpende for å hindre at avfall blir liggende eksponert for omverdenen unødig Midlertidig steinbruddsaktivitet Opparbeidelse av nye deponiarealer øst i planområdet vil betinge sprenging. De grunnlendte områdene som foreslås til deponiareal måler om lag 32 daa og fordeler seg over to eiendommer, gnr./bnr. 100/1,3 og 100/2. Berget på stedet opplyses fra NGU å være glimmergneis, et steinslag som vil kunne egne seg godt til pukkproduksjon. Steinbruddet vil kun være å anse som en midlertidig aktivitet, et forberedende ledd i prosessen med å klargjøre nye deponiarealer. Like fult vil det være viktig at sprenging, knusing og utkjøring av massene gjøres på en mest mulig skånsom måte, slik at naboer og nærmiljø i størst mulig grad skånes for sjenerende innsyn, støy og eventuelt andre ulemper i den tiden steinbruddet er i drift. Det bør legges opp til en utvinningsrekkefølge der det lengst mulig ut i anleggsfasen settes igjen en bergrygg vest i steinbruddet for å begrense eksponering mot den nærliggende bebyggelsen øst for planområdet. Av samme årsak bør også knusingen i størst mulig grad skje inne i selve bruddet. Steinbruddsaktiviteten vil betinge opparbeidelse av en god, midlertidig anleggsvei fra eksisterende avfallsanlegg og inn i bruddet for effektiv og sikker uttransportering av knuste masser. Deler av de knuste massene vil kunne anvendes lokalt i forbindelse med opparbeidelse av kjørearealer og deponiområder innen planområdet. Overskytende masser transporteres ut. Før området tas i bruk vil det kreves konsesjon for uttak av mineralforekomster etter mineralloven 43. Til steinbruddsaktiviteten bør det utarbeides et som kan regulerer hvilke dager i året og tider på døgnet sprengning, knusing og utkjøring vil kunne skje, områdesikting, m.v. Steinbruddsaktiviteten vil kunne påvirke konkurranseforholdene på pukkmarkedet i Haldenregionen Visuelle virkninger på nærmiljø Planforslaget legger opp til terrengarbeider som vil kunne ventes å ha visuelle virkninger også utenfor planområdet. Influensområdet vurderes til å inkludere alle arealer med visuell forbindelse til planområdet opp til en avstand på 800 meter. Graden av synlighet og eksponering vil variere mye innen influensområdet. Hva man ser er avhengig av ståsted, avstand til tiltaksområdet og hvor høy i terrenget man er. Stedlig terreng og vegetasjon gjør at bebyggelse øst for planområdet vil være helt skjermet for visuelle virkninger fra planområdet. Husstandene sør og sør-vest for planområdet vil også kunne ventes å være nokså godt skjermet ved at vegetasjon blir satt igjen rundt anlegget. Mest eksponert for visuelle virkninger må det generelt kunne ventes at bebyggelsen vest for planområdet er. Terrengmessig er det i stor grad fri sikt mellom denne bebyggelsen og planområdet, men stedlig vegetasjon på Lindekollen vil redusere utsynet til planområdet mye for en del av de berørte 47

48 husstandene. Videre kan det ventes at en viss visuell eksponering nordover mot bebyggelsen på Eng, Voll og deler av Rokke. Avstanden er imidlertid stor og virkningen vil derfor være begrenset. De to husstandene like nord for planområdet må kunne ventes å være godt skjermet for visuelle påvirkninger da stedlig terreng og vegetasjon skjermer sikten mot planområdet Forholdet til Rokke landskapsvernområde Nært planområdet ligger Rokke landskapsvernområde. Verneområdet ble opprettet 13. desember 1996 og måler 4382 daa. Innen landskapsvernområdet finner vi blant annet Rokke kirke fra middelalderen. Kirken er bygget i stein opplyses å stamme fra 1100-tallet. Byggverket er oppført i romansk stil og har 120 sitteplasser. Utenfor kirken finnes et gravfelt av historisk verdi. Minste avstand mellom planområdet og landskapsvernområdets yttergrense er ca. 300 meter. Stedlig terreng og vegetasjonsstruktur gjør at det tross relativt kort avstand mellom planområdet og deler av landskapsvernområdet er liten visuell kontakt mellom disse to områdene. Direkte eksponering mot planområdet vil kun være situasjonen i den sør-vestvendte skråningen ved Rokkegården. Det vurderes at kun en nokså beskjeden andel av landskapsvernområdet topografisk vil komme i direkte visuell kontakt med planområdet. 7.5 Verdi Landskap og bebyggelse innenfor planens influensområde anses å inneha vanlig gode visuelle kvaliteter. Det mildt kuperte landskapet på stedet, med bølgende jorder, skogkledte åser og et spredt bebyggelsesmønster vurderes å være representativt for landskapet i Østlandsregionen. 7.6 Omfang Omfanget vurderes å divergere med hensyn til planforslagets ulike byggeanleggsmessige komponenter. Følgende beregning legges tilgrunn for vurderingen av tiltakets landskapsmessige : Tiltak Vekt Lokalisering Dimensjon/skala Utforming Samlet vurdering Deponi 25% Middels negativt Lite/intet Middels negativt Middels/lite negativt Steinbrudd 25% Middels negativt Gjenbruksstasjon 10% Lite/intet Vei (både alt. 1A og 1B) 15% Lite/intet Middels negativt Lite/intet Lite/intet 48 Middels negativt Lite/intet Middels positivt Middels negativt Lite/intet Lite/intet

49 Skjerming 15% Middels positivt Bygninger og andre anlegg 10% Lite/intet Samlet vurdering 100% Middels negativt/lite Middels positivt Lite/intet Lite/intet Middels positivt Middels positivt Middels negativt Middels positivt Lite/intet Lite negativt Vurdering av tiltakets lokalisering Deponi og steinbrudd kan betraktes som samfunnsmessige nødvendigheter som det neppe vil være mulig å finne noen ideell lokalisering for. Tiltaket vurderes til i noen grad å være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets form og elementer. Vegetasjonsskjerming ventes å kunne begrense det negative et. Vurdering av tiltakets dimensjon/skala Steinbruddets dimensjoner vil kunne ventes til en viss grad å stå i et lite harmonisk forhold til landskapets og omgivelsenes skala. Vegetasjonsskjerming ventes å kunne begrense det negative et. Vurdering av tiltakets utforming Deponiets og steinbruddets utforming ventes stedvis å kunne være noe dårlig tilpasset omgivelsene. Reguleringsbestemmelser knyttet til opparbeidelse av ny atkomstvei, skjerming og bygg ventes å kunne begrense det negative et. Samlet vurdering landskap: Lite negativt. 7.7 Konsekvens Etablering av deponi og midlertidig steinbrudd kan ventes i noen grad å ha negative konsekvenser med hensyn til landskap. Etablering av vegetasjonsskjerm samt krav knyttet til opparbeidelsen av ny atkomstvei, og fremtidig avfallsanleggskjerming og bygg ventes å kunne begrense den negative konsekvensen Samlet konsekvens for realisering av tiltaket vurderes til å være i kategori Liten negativ konsekvens (-). 7.8 Avbøtende tiltak Planbestemmelsene vil angi planbestemmelser knyttet til krav til utforming av fremtidige byggverk innenfor planområdet. Vegetasjonsskjermingen bør differensieres og tilpasses stedlige vekstforhold og visuelle utrykk. 49

50 8 FORURENSNING 8.1 Sammendrag I delutredningen heter det: Fremtidige aktiviteter og foreslått omdisponering av arealbruk representerer en miljømessig, funksjonell og estetisk oppgradering av dagens virksomhet. 8.2 Forutsetninger Planprogram, Forurensning i grunn og vassdrag Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen har satt krav til regelmessig prøvetaking av forurensing i grunnvann og overvann i henhold til et godkjent prøvetakingsprogram. Overvåkningen skal gjennomføres inntil det ikke kan registreres utslipp av forurensningsstoffer fra deponiet, og i minimum 30 år etter at deponiet er nedlagt. Foreliggende data undersøkes. Supplerende prøver tas av jord og vann dersom det er grunn til å vente at forurensningsnivået er vesentlig endret siden prøvetakningstidspunktet. Planprogram, Luftforurensning Anslag over et av emisjoner av deponigass fra deponi vil bli utarbeidet. Eksisterende gassanleggs behandlingsvolumer og kapasitet vil bli gjort til gjenstand for vurderinger. Utbredelse og intensitet på lukt fra fakling av deponigass vil bli sett på. Spredning av støv generert fra driften av avfallsanlegget og steinknusningsaktivitet vurderes. Metode Studier av eksisterende måleresultater fra prøvetakingsprogrammet. Dokumentgjennomgang av driftskonsesjon fra Fylkesmann og rapport fra Statkraft Grøner, Beregninger Det vises til vedlagte notat der fagtema forurensing er belyst. 8.4 Konsekvens Planforslaget vurderes å ha en positiv miljømessig konsekvens. Konsekvens: Liten positiv (+) 50

51 9 TRAFIKK 9.1 Sammendrag Konsekvensene ved alternativ 1A vurderes til å være i kategori liten positiv konsekvens Konsekvensene ved alternativ 1B vurderes til å være i kategori middels positiv konsekvens Det antas at de trafikale konsekvensene av utbyggingen av avfallsanlegget vil være relativt små. Trafikkøkningen i området vurderes å bli beskjeden. Atkomstløsningen som alternativ 1B legger opp til tiltrådes valgt. 9.2 Forutsetninger Planprogram Utredningen vil fokusere på atkomstforholdene inn til avfallsanlegget. Fire ulike alternativer for ny og forbedret atkomst til anlegget ble utredet våren 2009 av Hjellnes Consult. Det ble i utredningen særlig lagt vekt på trafikkavvikling, trafikksikkerhet, nærhet til bebyggelse, jordvern og kostnader. På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser vil to av de fire alternative traseene bli vurdert i det videre planarbeidet. Opparbeidelse av ny atkomst fra nordvest er betegnet som alternativ A. Utbedring av eksisterende atkomstvei med tiltak for å redusere støy og øke trafikksikkerheten er betegnet som alternativ B. Videre vil det bli gjort rede for trafikkbelastning på atkomstvegen til anlegget, og fremtidig belastning på fylkesveg 926. Metode Ved vurderingen av opparbeidelse av ny atkomstvei fra nordvest (alt 1a), kontra opprusting av eksisterende atkomst (alt 1B) er følgende hensyn vektlagt: trafikkavvikling, trafikksikkerhet, nærhet til bebyggelse, jordvern og kostnader. Til grunn for beregningen av fremtidig trafikkbelastning ligger tilgjengelig trafikkdata for overordnet veisystem fra Statens vegvesen, logg over trafikk inn og ut av avfallsanlegget for årene 2008 og 2009, og vurdering av fremtidig utvikling av trafikkmengde inn og ut av avfallsplass. 9.3 Ny atkomst Fire ulike alternativer for ny og forbedret atkomst til anlegget ble utredet våren 2009 av Hjellnes Consult. Under veis i planprosessen har det blitt vurdert at de to alternativene traseene fra sør vil være unødvendig lange og kostbare å bygge. I denne konsekvensutredningen vurderes derfor kun de øvrige to alternativene, ny atkomst fra nordvest (alt. 1A), og oppgradering av eksisterende atkomst (alt. 1B). 51

52 9.3.1 Generelt Reguleringen vil legge til rette for detaljprosjektering og bygging av atkomstvei til industriområde klasse A2, fartsgrense 50 km/t, beskrevet i Statens vegvesens håndbok 017. Dette gir en asfaltert veibredde på 6 meter, pluss 0,5 m skulder på hver side, nok til at to større kjøretøy kan møtes på veien uten vesentlig ulempe. Der yttergrensen for avfallsanlegget krysser veitraseen foreslås det etablert port. Siste strekning frem mot port tilrådes utformet med ventefil og vendehammer, slik at kjøretøy som ankommer anlegget utenfor åpningstid har et tilrettelagt sted å vente eller snu Vurdering Alternativ 1A Atkomstveien foreslås påkoplet Fv. 926 et stykke nord for tunet på gnr./bnr. 113/3. Herfra vil den stort sett følge ytterkant av jordene for å begrense oppstykking av dyrket mark til et minimum. Langs denne traseen er det om lag 370 meter vei mellom krysset og avfallsanleggets yttergrense. Terrenget ved tilkoplingspunktet mot Fv. 926 er kupert. Frisiktkravet på 6x100 meter lar seg innfri, men fylkesveiens vertikalgeometri på stedet er å anse som ugunstig bratt med tanke på å kunne opparbeide et godt utformet og oversiktlig kryss. Avstanden fra kryss til frittliggende bolighus gnr./bnr. 113/5 vil være om lag 80 meter. Minste avstand til bolighus på gårdbruk gnr./bnr. 113/3 og den nye veien vil være om lag 140 meter. 52

53 Ved valg av dette alternativet vil det skje en moderat reduksjon i netto jordbruksareal. Fjerning av eksisterende vei vil frigjøre om lag 3,7 daa tidligere veigrunn til dyrkbar mark, samtidig som om lag 6,2 daa dyrket mark går over til veiformål. I tillegg vil en måtte regne at et felt på 1,1 daa like nord for det nye krysset vil få en arrondering som i realiteten gjør det lite egnet for drift med større jordbruksmaskiner. Netto reduksjon i jordbruksareal vil da ligge i spennet daa. Alternativet vil innbære bygging av ca. 370 meter ny vei. Dette er ikke medregnet de veistrukturene som vil måtte anlegges inne på selve renovasjonsanlegget. Deler av traseen vil komme i konflikt med eksisterende lavspent jordkabel. Opparbeidelse av alternativet vil betinge omlegging av eksisterende kabel. 310 meter eksisterende vei vil måtte fjernes. Alternativ 1B Alternativet innebærer en oppgradering av den eksisterende veitraseen. Eksisterende vei går hovedsakelig over avsluttet fyllingsområde. Avstanden langs eksisterende vei fra kryss til grense avfallsanlegg er om lag 310 meter. Deler av trerekke mellom bolighus gnr./bnr. 113/3 og Fylkesvei 926 står i fare for å måtte felles for fult ut å tilfredsstille frisiktkravet på 6x100 meter. Trerekken befinner seg imidlertid utenfor grensen for planområdet. Avstand til nærmeste bebyggelse, bolighus på gårdsbruk gnr./bnr. 113/3, er om lag 35 meter. Nærmeste bolig i det spredtbygde boligområdet Lindekollen, gnr./bnr. 113/11, er ca. 160 meter. Alternativet legger opp til at areal settes av til å etablere støyreduserende tiltak i form av støyvoll og støyskjerm. Dette samt at det settes av plass til trerekke og ventefelt gjør at. Dagens trase har en utstrekning på om lag 3,7 daa. Opparbeidelse av nytt oppgradert veianlegg med tilhørende grøfter, ventefil, beplantning, og støyreduserende tiltak arealberegnes til å legge beslag på 3,0 daa dyrket mark. Forslaget vil innbære opprusting av ca. 310 meter vei. Dette er ikke medregnet de veistrukturene som vil måtte anlegges inne på selve renovasjonsanlegget Konklusjon Alternativ 1B anbefales lagt til grunn for planforslaget. Alternativene kan på mange punkter vurderes som tilnærmet jevngode i forhold til aspektene trafikksikkerhet, trafikkavvikling, og jordvern. Gjennomsnittlig avstand til nærliggende bebyggelse ville kunne ha blitt noe større ved valg av alternativ 1A, men med støyreduserende tiltak kan eksponering mot nærliggende bebyggelse begrenses. Opprusting av eksisterende trase fremstår som klart mindre kostbart enn å opparbeide en ny, lengre atkomst, og tilhørende fjerning av eksisterende atkomst. 53

54 9.4 Trafikkbelastning Dagens trafikkmengde Ca meter fra krysset mellom Fv. 926 og Fv. 928 ved Sønstegård (sør for avfallsanlegget) er det utført maskinelle tellinger i 1994, 2005 og Disse registreringene ga følgende trafikktall: Tabell 1 Trafikkregistreringer ved Sønstegård. ÅDT Ettersom trafikkregistreringene har holdt seg stabilt i perioden 1994 til 2005, stiller Statens vegvesen seg kritiske til registreringene utført i De anbefaler derfor å benytte registreringene fra De har planer om å utføre nye registreringer i april Registreringene viser at det ikke har vært noen generell trafikkvekst på strekningen, slik det normalt er på resten av vegnettet. Nord for avfallsdeponiet viser Statens Vegvesens Vegdatabank at Fv. 926 har en ÅDT på 500 kjøretøyer per døgn. Figur 1 Trafikktall, årsdøgntrafikk (ÅDT) for vegnettet rundt Rokke avfallsanlegg. Tallene er hentet fra Statens vegvesens vegdatabank. 54

55 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Figuren og tabellen under viser antall veiinger utført inne på avfallsanlegget i 2008 og Figur 2 Månedlig fordeling av antall veiinger i 2008 og Tabell 2 Antall veiinger i 2008 og 2009 fordelt på måned og antatt fordeling på personbil, lastebil og vogntog Personbil Lastebiler Vogntog 2009 Personbil Lastebiler Vogntog Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Registreringene viser at antall besøkende i 2009 har gått ned med 5213 besøkende i forhold til Antall besøkende med personbil var tilnærmet lik for begge årene, mens antall besøkende med lastebiler sto for stort sett hele reduksjonen. Dersom det antas at anlegget var åpent 260 dager i året, kom det i gjennomsnitt 113 kjøretøyer per døgn i 2008 og 93 kjøretøyer per døgn i Planlagt situasjon Trafikkregistreringer utført i perioden 1994 til 2005 har holdt seg stabilt på ca 350 kjøretøyer per døgn sør for avfallsanlegget og 500 kjøretøyer per døgn nord for avfallsanlegget. Registreringene viser at det ikke har vært noen generell trafikkvekst på strekningen, slik det normalt er på vegnettet. Det antas derfor at det ikke vil være noen generell vekst på vegnettet i de neste årene heller. 55

56 Utvidelse av anlegget som planforslaget legger til rette for antas å gi følgende trafikkøkning i bygge- og anleggsperioden: Tabell 3 Trafikk (ÅDT) i forbindelse med bygge- og anleggsperioden Fremtidige trafikktall (ÅDT) Bygge- og anleggsperiode Personbiler 4 Lastebiler 6 Utkjøring av knuste masser fra steinbrudd Lastebiler 10 I alle forutsetningene ligger det en viss grad av usikkerhet, slik at beregningene av trafikkøkningen er beheftet med usikkerhet. Trafikk til gjenbruksstasjonen antas å holde seg stabil, men endre karakter. Det kan ventes at opparbeidelse og modernisering av minigjenbruksstasjoner i Halden sentrum vil redusere trafikken til gjenbruksstasjonen på Rokke. Samtidig vil en mer tilrettelagt og spesialisert gjenbrukstasjon kunne generere innsamling av et mer differensiert utvalg av avfallstyper. I sum kan disse to faktorene gjøre at trafikkmengden til gjenbruksstasjonen fortsetter på dagens nivå, også etter at ny gjenbruksstasjon er opparbeidet. Økt deponikapasitet og bedre tilrettelagt omlastingsanlegg slik planforslaget legger opp til kan føre til en moderat trafikkøkning. Imidlertid vil trafikkutviklingen på dette feltet avhenge sterkt av utviklingen på avfallsmarkedet og hvilke kontrakter på håndtering av næringsavfall anlegget på Rokke erverver seg i tiden fremover. Fremtidig trafikkbilde er derfor i stor grad avhengig av utviklingen på avfallsmarkedet og da særlig innenfor næringsavfallssegmentet Kjøremønster Det antas at ved den ordinære driften går ca. 90 prosent av trafikken bestående av personbiler og lastebiler nordover, mens 90 prosent av vogntogene skal sørover. Transporter knyttet til omlasting av mange fraksjoner næringsavfall og levering av masser til deponi forventes med atkomst sørfra via E6. Fra det planlagte anlegget antas det derfor en mer jevn fordeling av trafikken, med 50 prosent nordover og 50 prosent sørover. Basert på disse forutsetningene får vi følgende trafikkfordeling: Tabell 4 Kjøremønster til og fra avfallsanlegget Nord Sør Dagens trafikk Anleggstrafikk Fremtidig trafikk Figur 3 Antatt trafikkfordeling i krysset med Fv. 926 og innkjøring til avfallsanlegg. 56

57 Det er viktig å bemerke at det ligger en viss grad av usikkerhet i disse forutsetningene, slik at trafikkfordelingen er beheftet med usikkerhet Trafikksikkerhet Det er et mål at all infrastruktur for transport skal ta utgangspunkt i nullvisjonen, visjonen om null drepte og varig skadde når det gjelder trafikksikkerhet. Det er ikke registrert ulykker med personskade i området i perioden Figur 4 Ulykkesstatistikk for perioden Blå prikk viser alvorlig skadde og grønn viser lettere skadde. Avfallsanlegget genererer en vesentlig andel av biltrafikken i området. Vegen har lav standard med dårlig overbygning og dreneringsproblemer. Videre er vegbredden smal og uten fortau. 9.5 Konsekvens Det antas at de trafikale konsekvensene av utbyggingen av avfallsanlegget vil være relativt små, da det antas å skje en relativt beskjeden trafikkøkning i området. Trafikkregistreringer utført i 1994, 2005 og 2007 viser at det ikke har vært noen generell trafikkvekst på Fv. 926, slik det normalt er på vegnettet. Det antas derfor at 57