Rapport: Delprosjekt miljø og klimatiltak i nybygg og ved rehabilitering av bygg i spesialisthelsetjenesten
|
|
- Ingve Ervik
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapport: Delprosjekt miljø og klimatiltak i nybygg og ved rehabilitering av bygg i spesialisthelsetjenesten Innholdsfortegnel side Sammendrag 2 1. Innledning 4 2. Mandatet 4 3. Status i spesialisthelsetjenesten Helse Vest Helse Midt Norge Helse Nord Helse Sør-Øst 8 4. Materialvalg i nybygg og ved rehabilitering, eksempler og kriterier for 9 hvordan vi må velge for fremtiden. 4.1 Status i dag Prosjekteksempel : Mannskapsforlegningen på Madla Veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen utdrag 4.4 Interessekonflikter/dilemmaer vedrørende materialbygg arbeidsgruppens kommentar Obslisten, prioritetslisten Arbeidsgruppens anbefalinger Konsekvenser på kort og lang sikt Energi Teknisk forskrift Energimerkeordningen Passivhus Tiltak Energiledelse Finansiering og energisparetiltak Anbefalte tiltak oppsummering Konsekvenser på kort og lang sikt Avfall Anbefalte tiltak Konsekvenser på kort og lang sikt Miljøklassifisering Arbeidsgruppens anbefalinger Organisering og erfaringsutveksling i spesialisthelsetjenesten Rapport fra RIF : State of the Nation Retningslinjer for miljø og klimatiltak for nybygg og for 24 rehabilitering/riving 11. Oversikt over gjeldene forskrifter, lover og standarder ved 25 miljø og klimatiltak rehabilitering, nybygg og riving. 12. Relevante linker 26 1
2 Sammendrag Bakgrunn. Hovedprosjektet besluttet å organisere arbeidet med miljø- og klimatiltak innenfor bygg- og eiendom som et eget delprosjekt. Delprosjektet har vært ledet av Bjørn Remen, Helse Midt- Norge som sammen med 4 øvrige representanter har deltatt i arbeidet, derunder representant for tillitsvalgte og konsernhovedverneombud. Mandatet var å foreslå miljø- og klimavennlige tiltak i arbeid med nybygg, rehabilitering og riving innenfor spesialisthelsetjenesten. Delprosjektet har satt mål for arbeidet og disse ligger til grunn for strukturen i rapporten. Målene er følgende : -Utarbeide oversikt over gjeldende lover, forskrifter, direktiv, standarder og veiledninger som knytter seg til arbeid med bygninger og vurdere eventuelt behov for supplering/tilpasning i forhold til spesialisthelsetjenesten. -Gi anbefalinger på gode materialvalg for bygninger -Gi anbefalinger m.h.t. energibruk og energikrav, bruk av fornybar energi og muligheter for alternative energiløsninger.. -Gi anbefalinger på avfallshåndtering og utarbeide mal for god kildesortering ved nybygg, rehabilitering og riving. -Utarbeide retningslinjer for miljø- og klimatiltak for øvrig i tilknytning til nybygg og rehabilitering for å oppnå sunne bygg. -Redegjøre for kortsiktige og langsiktige konsekvenser av anbefalingene som gis. I tillegg inneholder delrapporten et punkt om miljøklassifisering/miljømerking av bygninger og et punkt om organisering av kompetansenettverk og erfaringsutveksling. Avslutningsvis inneholder rapporten kildehenvisninger og noen relevante linker. Pkt.3.Status i spesialisthelsetjenesten. Rapporten inneholder i pkt. 4 en oversikt over samlet bygningsmasse angitt i kvm fordelt på regionalt- og foretaksnivå. Samlet eier spesialisthelsetjenesten i Norge ca 4,8 millioner kvm bygg og er den største eiendomsbesitteren i landet, større enn både Forsvarsbygg og Statsbygg. Bygningsmassen representerer ca 70% av realkapitalen i spesialisthelsetjenesten. Den er i gjennomsnitt ca 40 år gammel og har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Det antas at spesialisthelsetjenesten vil ha et investeringsbehov på minimum 60 milliarder kroner i årene fremover. På grunn av omfanget i samlet eiendomsmasse og behovene dette utløser er påvirkningen på miljø og klima betydelig. Pkt.4.Materialvalg i nybygg og ved rehabilitering. Valget av materialer er viktig når bygninger skal oppføres eller renoveres sett i forhold til miljø- og klimautfordringen man står overfor. Valg av miljøvennlige materialer gir en vinn/vinn situasjon i forhold til både ytre miljø og sunt inneklima. Det finnes ikke lovkrav som direkte angir krav til miljøvennlige materialer, men det finnes veiledninger og anbefalinger om dette som er omtalt i rapporten. Imidlertid inneholder produktkontrolloven et 2
3 påbud om at den som bruker eller planlegger å bruke produkter som kan innebære risiko for helse eller miljø, har plikt til å vurdere om man kan anvende et mindre farlig produkt (substitusjonsplikten). Punkt 5.3 inneholder også et eksempel på en metode utviklet av Forsvarsbygg som skal sikre og dokumentere et systematisk produktvalg for å oppnå miljøvennlige materialvalg i en byggeprosess. Rapporten anbefaler at miljøkrav prioriteres og vektes høyere enn tilfellet er idag ved evaluering av tilbud på produkter. Videre anbefales det at kompetansen når det gjelder miljøkrav og riktig valg av materialer økes hos byggherrene. Pkt. 5. Energi. Energibruk i et sykehus er sterkt aktivitetsavhengig. Deler av et sykehus har en mer intensiv aktivitet og derav høyere energibruk enn andre deler. Det bør skilles mellom energi som er avhengig av bygningsmessige forhold (termisk energi, belysning m.v.) og energi som kan knyttes direkte til kjernevirksomheten (produksjonsenergi). Sykehuset bør oppdeles i energiblokker avhengig av type aktivitet og energibruken måles og følges oppp. Energikrav til bygg er nedfelt i Forskrift om krav til byggverk. Her stilles bl.a. krav om at minst 60% av termisk energibehov skal dekkes av fornybar energi. Energimerkeordningen, som omfatter den samlede bygningsmassen til spesialisthelsetjenesten, er et resultat av EU`s bygningsdirektiv og det er innført merkeplikt både for nybygg og for eksisterende bygg der arealene er inndelt i 6 klasser fra A-G (energiblokker), som angir hvor energieffektivt arealet er. Merkeordningen krever et betydelig kartleggingsarbeid av bygningsarealene. Delrapporten omhandler aktuelle energitiltak knyttet til nybygg og rehabilitering og energitiltak knyttet til driftsfasen. Dessuten understrekes viktigheten av å etablere energiledelse som en nødvendig del av arbeidet med FDV(forvaltning, drift, vedlikehold). Dette krever igjen personell med faglig energikompetanse og miljøforståelse. Energiledelse må dessuten innføres som en ledelsesdisiplin organisatorisk. Rapporten konkluderer med anbefaling om at nybygg minimum skal tilfredsstille kravet til energimerke B og at passivhus (lavenergibygg) skal vurderes for alle nybygg f.o.m For eksisterende bygg må det innføres energiledelse og energisparende tiltak må leges inn ved ombygging og rehabilitering. Aktuelle finansieringstiltak for energisparing er også nevnt, for eksempel energisparekontrakter som garanterer energibesparelser og hvor risikoen for å oppnå dette overføres til entreprenøren. Pkt.6.Avfall. Rapporten angir relevante lov- og forskriftskrav samt målsettinger i en nasjonal handlingsplan på området. Disse kravene og målsettingene knytter seg til avfall fra rive- og byggeprosjekter. Det vises til erfaringene fra riveprosjektene ved A-hus og St. Olav som tilsier at man normalt bør ha en målsetting om at 95% av alt avfall enten skal ombrukes, materialgjenvinnes eller energigjenvinnes slik at maksimalt 5% av avfallsstrømmen går til deponi. En slik gjenvinningsgrad forutsetter at bygningsmassen miljøkartlegges i forkant og at det gjennomføres en selektiv riving av de ulike gjenvinnings- og avfallsfraksjonene. Ved valg av aktører som skal gjennomføre prosjektene, må disse kravene inngå som del av konkurransegrunnlaget. Pkt.7.Miljøklassifisering/miljømerking. Det anbefales at det innføres krav om miljøklassifisering av nybygg som går utover det som gjelder energikrav (energimerkeordningen). Det finnes i dag flere slike klassifikasjonssystem i 3
4 markedet. Dette innebærer at man gjennom hele prosjekterings- og byggefasen må ha miljømål som strekker seg utover de rene energikravene og som er ment å ivareta alle miljøaspektene. På denne måten hensyntas det ytre miljøet, bygget fremstår som en attraktiv arbeidsplass og har økt verdi på grunn av lavere driftskostnader og lengre levetid. Pkt.8. Organisering og erfaringsutveksling. Avslutningsvis understrekes viktigheten av at erfaringene fra nyere prosjekt formidles videre til helseforetak som nå skal gjennomføre slike. Eksempler her er erfaringene fra A-hus og S.Olav. Disse erfaringene på miljøområdet må bringes inn ved representasjon i de allerede etablerte kompetansenettverk på eiendomsområdet. 1. Innledning Bakgrunn I 2008 ble det foretatt en kartlegging av miljø og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten. Kartleggingen viste at det var gjort en del enkelttiltak men det var lite systematisk arbeid for å bedre miljøet. Med bakgrunn i kartleggingen ble det anbefalt å opprette et prosjekt for miljø og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten med oppstart april Dette prosjektet har 10 delmål og et av målene er å se på miljø og klimatiltak ved nybygg og ved rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Mandat ble laget og ble forelagt RHF AD møtet høsten Hovedmålet for dette arbeidet er å se på status i dag og hvilke tiltak som bør settes i verk for å bedre byggenes påvirkning på det ytre miljø i mest mulig grad. Vi skal i delprosjektet hente inn eksempler fra arbeid som er gjort i spesialisthelsetjenesten og som kan ha overføringsverdi til alle helseforetak. Vi skal også innhente gode eksempler fra andre aktuelle fagmiljøer i Norge og så langt det lar seg gjøre i våre naboland. Arbeidsgruppen har vært på studiebesøk hos Locum i Stockholm og hentet informasjon fra deres arbeid. Rapport fra besøket er lagt ved denne delrapporten. 2. Mandatet Bakgrunn Prosjektet er et delprosjekt av det nasjonale prosjektet miljø og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten. Bygninger har stor betydning for energi, ressursbruk og miljøbelastninger ved utslipp. I spesialisthelsetjenesten er det stor aktivitet når det gjelder nybygg og rehabilitering av bygg. Prosjektet skal derfor sette søkelys på effektive miljø og klimatiltak ved nybygg, rehabilitering og riving i spesialisthelsetjenesten. Retningslinjer for tiltakene kan gjerne gå lenger enn det som i dag er nasjonale retningslinjer. Sammensetning av gruppen Bjørn Remen, Helse Midt-Norge RHF, Leder Linda K Eide, Hovedprosjektet Knut Jonassen, Helse Sør-Øst RHF Gro Aarli, Helse Vest RHF Tommy Johansen, Konsernverneombud i spesialisthelsetjenesten 4
5 Mål for delprosjektet Lage oversikt over gjeldene forskrifter, lover og standarder ved miljø og klimatiltak rehabilitering, nybygg og riving. Vurdere vedtatte miljøkrav i norsk lovgivning, norske og internasjonale standarder og forkrifter i forhold til behov for tillegg til allerede vedtatte miljøkrav, spesielt i forhold til spesialisthelsetjenesten. Materialvalg i bygg, Obslisten og prioritetslisten må følges. Se på eksempler fra inn og utland og komme frem til miljømessige gode valg, eller kriterier for valg. Energikrav i nybygg og ved rehabilitering, fornybar energi, kwh/m2. Se på eksempler og vurdere muligheter for alternative energiløsninger ved nybygg. Sette krav til kwh/m2, spesifisert etter klassifikasjonssystemet for arealer i helsebygg. Avfall, avfallsforskriften kapittel 15. Skissere hvordan kap. 15. kan følges opp på en god måte. Se på nedstrømsløsinger for de ulike fraksjonene (minst 60 % skal sorteres). Lage mal for en god kildesortering ved nybygg, rehabilitering og riving av bygg. Renhold, vaskeritjenester og matproduksjon-vurdere miljøforhold ved disse tjenestene, både om de leveres som eksterne tjenester eller utføres i egenregi. Lage retningslinjer for miljø og klimatiltak ved nybygg og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Retningslinjene kan gjerne gå lenger enn de nasjonale retningslinjene slik at vi får sunne bygg med minst mulig overraskelser når byggene engang på nytt skal rehabiliteres eller rives. Utrede konsekvenser for retningslinjene på kort og på lang sikt Mandatet er svært omfattende og arbeidsgruppen har et medlem mindre enn det som var forutsetningen. Arbeidsgruppen har derfor ikke behandlet temaet renhold, vaskeritjenester og matproduksjon. 3. Status i spesialisthelsetjenesten Samlet eier spesialisthelsetjenesten i Norge ca 4,8 millioner m 2 bygg. Av spesialisthelsetjenestens samlede budsjett på 100 milliarder kroner i 2009, gikk mellom 5 og 6 % til forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og service (FDVUS) Spesialisthelsetjenesten er den største eiendomsbesitteren i Norge.Større enn Statsbygg med sine 2,6 millioner kvadratmeter og Forsvarsbygg som har ca 4 millioner kvadratmeter. Det må kunne legges til grunn at samfunnet forventer at spesialisthelsetjenesten forvalter sine eiendommer slik at eiendomsverdiene vedlikeholdes og videreutvikles på en bærekraftig måte, til beste for brukerne 5
6 Bygningsmassen representerer ca 70 % av realkapitalen i spesialisthelsetjenesten. Den er i gjennomsnitt 40 år gammel og har et stort vedlikeholdsetterslep. Det antas at spesialisthelsetjenesten vil ha et investeringsbehov på minimum 60 milliarder* kroner i årene som kommer, både som følge av sterk befolkningsvekst (forventet folketall i 2012 er 5 millioner*), økning i antall eldre, endring i funksjonsfordeling mellom helseforetak og behovet for å rehabilitere og bygge nytt for å tilfredsstille dagens og morgendagens behov. Mange store prosjekter er under planlegging. Dette gir oss både muligheter og utfordringer. På grunn av størrelsen på eiendomsmassen vil påvirkningen på klima og miljø kunne være vesentlig. Det er derfor viktig å ha stor bevissthet og kunnskap om konsekvensene av de valg som gjøres. Prosjektgruppen vil også henvise til rapporten fra RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening) State of the nation som er gjengitt i kapittel 9. Tallene er hentet fra Muliconsults sluttrapport for delprosjekt 4 Metoder og verktøy for strategisk analyse av sykehusbygninger, august 2010, under hovedprosjektet Bygg og eiendom som strategisk virkemiddel for effektive helsetjenester. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra spesialisthelse-tjenesten med støtte fra Norges forskningsråd. De enkelte RHF ene Vi har hentet inn data for helseforetak vedrørende eiendomsvolum og hvilke krav som settes til foretakene når det gjelder klima og miljø. 3.1 Helse Vest RHF Helse Vest RHF har fem helseforetak, Helse Stavanger HF, Helse Fonna HF, Helse Førde HF og Helse Bergen HF,Sjukehusapoteka Vest HF, med et samlet brutto areal på ca m2, som er fordelt slik: Helse Stavanger HF m 2 Helse Fonna HF m 2 Helse Førde HF m 2 Helse Bergen HF m 2 I tillegg til ovennevnte eiendomsmasse som hvert helseforetak eier selv, leies det inn ca m 2 totalt i regionen. Helse Vest RHF har i sitt styringsdokument til alle helseforetakene i regionen stillet følgende krav knyttet til klima og miljø i 2010: Prosjektet Heilskapleg energiinnovasjon (HEI) blei starta opp i Prosjektet er eit samarbeid mellom Helseregion Vest og Helseregion Sør-Øst og har eit stort potensial for erfaringsutveksling og samhandlingseffektar. Prosjektet går over 4 år. Dei venta resultata i prosjektet er ikkje oppnådde. Helseføretaka må prioritere deltaking og oppfølging av resultatkrava for prosjektet. Oppnådde tilskottsmiddel vil bli fordelte i løpet av våren
7 Arbeidet med å følgje opp dei nasjonale miljø- og klimamåla er etablert som eit samarbeidsprosjekt mellom dei fire regionale helseføretaka. Det er i tilknyting til prosjektet etablert eit nasjonalt miljø- og klimaforum med ei eiga nettside. Det er etablert delprosjekt innanfor innkjøp og bygg. *Multiconsult Sluttrapport fra delprosjekt 4 Metoder og verktøy for strategisk analyse av sykehusbygninger. Helseføretaka skal: halde seg orienterte om arbeidet i det nasjonale samarbeidsprosjektet. delta i det nasjonale miljø- og klimaforumet med representant som er oppnemnd av helseføretaket. vidareutvikle lokale miljøkrav og sørgje for at desse krava blir samordna med tilrådingane frå det nasjonale samarbeidsprosjektet Helse Midt Norge RHF Helse Midt Norge består av 6 helseforetak: Helse Sunnmøre HF, Helse Nordmøre og Romsdal HF, St. Olavs Hospital HF, Helse Nord-Trøndelag HF, Rusbehandling Midt-Norge Hf, Sykehusapotekene Midt-Norge HF. Det samlede brutto areal på eide og leide er som følger: Helse Sunnmøre HF: m 2 eide, 1264 m 2 leide Helse Nordmøre og Romsdal HF: m 2 eide, m 2 leide St. Olavs Hospital HF: m 2 eide, m 2 leide Helse Nord-Trøndelag HF: m 2 leide, 1130 m 2 leide Rusbehandling Midt-Norge HF: 7375 m 2 eide, 2054 m 2 leide Sykehusapotekene i Midt-Norge HF: 1300 m 2 leide I tilleg Helse Midt-Norge RHF: 5737 m 2 leide Policy: Foretakene i Helse Midt-Norge skal sørge for at det totale energiforbruket reduseres til et minimum, og at bruken av energi fra ikke-fornybare energikilder minimaliseres. Forbruk av energi i Helse Midt-Norge skal være bevisste valg og handlinger hos den enkelte ansatte, som verdifulle bidrag til en kontinuerlig forbedring av miljøet. Foretakene skal redusere den totale avfallsmengden til et minimum, og minimalisere andelen av generert avfall til forbrenning og deponi. Hovedmål: Helse Midt-Norge skal bygge miljøeffektive bygg og anlegg, i tråd med samfunnets langsiktige miljømål. Miljøhensyn skal ivaretas i byggeprosess, vedlikehold, drift, forvaltning og avvikling. Håndtere avfall slik at helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, og slik at andelen restavfall reduseres med 25 % i løpet av
8 3.3 Helse Nord RHF Helse Nord består av 4 helseforetak med følgende brutto arealer: Universitetsykehuset i Nord Norge m 2 Nordlandssykehuset m 2 Helgelandssykehuset HF m 2 Helse Finnmark HF m 2 Oppfølging av miljøpolitikken (fra årsmelding) Arbeidet med de nasjonale miljø- og klimamålene er etablert som et samarbeidsprosjekt mellom de fire regionale helseforetakene og med deltakelse i prosjektgruppa fra alle RHF-ene samt utvalgte helseforetak. I tillegg er de tillitsvalgte og vernetjenesten representert i prosjektgruppa. Prosjektet er ledet av Helse Vest og rapporterer framdriften av arbeidet periodisk til RHF AD-møtet som er styringsgruppe. Prosjektgruppa har satt ned et delprosjekt for innkjøp og det er utarbeidet et særskilt mandat for dette arbeidet. Miljø- og klimaforumet med representanter fra helseforetakene er etablert innen fristen som var satt og så langt har det blitt avviklet 3 samlinger. Prosjektgruppa utarbeider saksliste til samlingene der de tema som blir satt på dagsorden har sammenheng med de tema prosjektgruppa arbeider med i miljø- og klimaprosjektet. 3.4 Helse Sør-Øst RHF. Helse Sør-Øst består av 12 Helseforetak med et samlet brutto areal på m2 Arealene fordeler seg slik: Oslo universitetssykehus HF Aker m 2 Oslo universitetssykehus HF Rikshospitalet-Radiumhospitalet m 2 Oslo universitetssykehus HF Ullevål sykehus m 2 Akershus universitetssykehus HF m 2 Vestre Viken HF m 2 Sykehuset Innlandet HF m 2 Sørlandet sykehus HF m 2 Sykehuset Østfold HF m 2 Sykehuset Telemark HF m 2 Sykehuset i Vestfold HF m 2 Psykiatrien i Vestfold HF m 2 8
9 Sunnaas sykehus HF m 2 Sum m 2 Miljøforutsetninger fra Helse Sør-Øst Miljøprogrammet forankres i Helse Sør-Øst sin miljøpolitikk og retningslinjer på miljøområdet. Helse Sør-Øst har innarbeidet miljøhensyn i sine etiske retningslinjer: Helse Sør-Øst skal være en pådriver for miljøvennlige innkjøp. Under planlegging av den enkelte anskaffelse skal det tas hensyn til kostnader knyttet til bruken av produktet i dets levetid (livsløpskostnader) og miljømessige konsekvenser av produksjon og deponering av produktet. Helse Sør-Øst har 2 pågående energiprosjekter i samarbeide med Enova. Ett med HF tilsluttet tidligere Helse Sør (minus Rikshospitalet og Ringerike sykehus) Hei-prosjektet i samarbeide med Helse Vest. Dette prosjektet avsluttes i løpet av Det andre Enovaprosjektet er Prosjekt Energiledelse, som omfatter alle HF innenfor tidligere Helse Øst. Dette prosjektet avsluttes i Begge prosjektene er i RHF- regi. Det tas sikte på å samordne dette arbeidet i Materialvalg i nybygg og ved rehabilitering, eksempler og kriterier for hvordan vi må velge for fremtiden. Hva slags materialer vi velger når et bygg skal oppføres eller renoveres er viktig, sett i relasjon til de klimautfordringene vi nå står midt oppe i. Det å ha fokus på miljøvennlige produkter fører til en vinn/vinn situasjon med tanke på at vi både sparer det ytre miljø og samtidig får et tilfredsstillende inneklima. Det er mange ting å ta hensyn til ved valg av materialer ved byggeprosjekter. Ved valg av produkter må det settes miljøkrav til produktet vedrørende klimautslipp. Dette gjelder: produksjon, transport, utslipp, avhending m.m. Levetid, gjenbruk og ombruk er også viktige faktorer. Substitusjonsplikten: Innebærer at alle som planlegger å bruke eller bruker produkter med stoffer som kan være en risiko for helse og miljø, har plikt til å vurdere om de kan bruke mindre farlige alternativer.jfr. Produktkontrolloven 3a Substitusjonsplikten gir kanskje de klareste føringene i forhold til hvilke materialer som bør velges i forhold til helse og miljø. 4.1 Status i dag Ikke noe klar lovgivning knyttet til materialvalg. Norges internasjonale utslippsforpliktelser inkluderer kun utslipp innenfor Norges grenser 9
10 For materialer er det innenlands produksjon og transport som inngår i utslippsregnskapet Klimapolitikken fokuserer derfor på dette området og i liten grad på bruken/valg av materialer Norge ligger etter i forståelse av materialvalg og miljø. Det gis få og svake føringer for valg av materialer med siktemål om å redusere klimagassutslipp. 4.2 Prosjekteksempel: Mannskapsforlegninger på Madla Forsvarsbygg har utviklet en metode for dokumentasjon av material- og produktvurdering som ble brukt ved valg av materialer i nye mannskapsforlegninger på Madla i Rogaland. Metoden sikrer et systematisk produktvalg med fokus på å oppnå minst mulig bruk av miljøskadelige stoffer i byggematerialene, i første omgang for å sikre godt inneklima. Alle materialvalg som påvirker inneklima ble vurdert opp mot konkrete miljøkriterier og dokumentert gjennom skjema for materialegenskaper eller annen dokumentasjon. Før et produkt ble benyttet ble produktet godkjent. Hvis et produkt ikke ble godkjent, ble det byttet ut med et annet produkt med tilsvarende egenskaper. Denne beskrivelsen fokuserer på metodikken som benyttes for å systematisere og kvalitetssikre material- og produktvalget. Gjennomføring av løsningen Rammevilkår Gjennomføring av en målrettet materialvalgsprosess stilles som vilkår for prosjektet. Målsettingen er en mest mulig miljøvennlig materialbruk for produkter som påvirker inneklima. Prosjekteringsfase Et kontrollskjema for dokumentasjon av produktegenskaper ble utarbeidet. Denne inneholder en beskrivelse av egenskaper som skal dokumenteres og tabeller for innføring av material- og produktdata. Denne inneholder med beskrivelse av faktorer som; miljøpåvirkning, energibruk, ressurser og avfall. Utførende må etterspørre miljødeklarasjon for alle produktene som vurderes tatt i bruk. Utførelsesfase Skjema for dokumentasjon av materialegenskaper fylles ut før et produkt tas i bruk. Når materialegenskapene er dokumentert, gjøres det en vurdering av produktene der flere miljøforhold belyses. Følgende faktorer beskrives for hvert produkt: Innhold av kjemikalier, inneklimaegenskaper, bruks- og vedlikeholdsegenskaper, råmaterialer/ produksjon og avfallsbehandling, samt forholdsregler ved valg og bruk av produkt. Informasjonen føres inn i kontrollskjemaet for materialegenskaper. Alternativt blir følgende inndeling for opplysninger brukt: 10
11 Produsent/produkt, produktbeskrivelse/ antatt bruk, vurdering, emisjoner TVOC, OBS-liste, vurderingsdato, vurderingssted/person. Totalvurderingen av hvert enkelt produkt graderes ved bruk av fargekoder. Grønn er gode inneklimamessige egenskaper, og produktet kan benyttes. Gul er akseptabelt, men produktet bør vurderes grundigere, og røde produkter bør primært unngås anvendt. Oppussingsprosjekter skal også bruke samme metode for dokumentasjon av materialegenskaper før det treffes produktvalg. Opplysningene inngår i FDV-dokumentasjonen for bygget. Erfaringer Det var vanskelig å få produsenter til å fylle ut skjema for dokumentasjon av materialegenskaper eller levere miljødeklarasjon. Enklere var det å få de alternative opplysningene som beskrevet over. For å hjelpe entreprenøren med vurdering av produktene ble det leid inn ekstern hjelp. Kostnaden ved å benytte ekstern hjelp med god kunnskap om materialvalg var ubetydelig og anbefales i lignende prosjekter. Det ble utarbeidet en liste over vurderte produkter. Denne listen har vært til hjelp ved vurdering av produkter i andre prosjekter i Forsvarsbygg. Miljøpåvirkninger fra materialvalg utgjør en stor potensiell miljøbelastning. Informasjon om ulike materialer og produkter er ofte vanskelig å fremskaffe og tyde. I tillegg kan informasjonsmengden bli betydelig. Derfor bør man ha vurdert hvilke miljøpåvirkninger som skal vektlegges før man velger materialer. Deretter vurderer man de ulike materialene / produktene systematisk opp mot disse kriteriene og velger deretter ut materialer / produkter som tilfredsstiller miljøkriteriene. (Kilde: Byggmiljø-Byggenæringens miljøsekretæriat ) Viktige huskepunkter! - Metodikk for valg av produkter som sikrer bruk av miljøvennlige materialer - Enkle og gjennomførbare vurderinger/ prosesser - Et begrenset antall materialtyper reduserer risiko og arbeidsmengde 4.3 Veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (arbeidstilsynet) Hvordan forholde seg til byggematerialer? Bygning og inventar bidrar med en vesentlig del av de forurensningene vi finner i inneluften. Det arbeides internasjonalt med å utvikle grunnlag for produktinformasjon. Inntil videre må imidlertid brukere og planleggere basere seg i hovedsak på erfaringer og informasjon fra produsent basert på f.eks. «dansk inneklimamerking» eller «svensk gulvbransjestandard». Luktavgivelse er et grunnlag for vurdering, og man bør være varsom med å benytte materialer som gir mye lukt. Produktinformasjon Produsenten bør kunne oppgi hvilke stoffer materialet inneholder, hva som kan frigis under bruk og egnet bruksområde. Men det foreligger ikke i dag krav om deklarasjon. Utlufting Avdampingen fra byggematerialer øker vanligvis med økende temperatur og fuktighet, men avtar over tid. Dette kan man dra nytte av ved å lufte ut en ny bygning før 11
12 innflytting ved å heve temperaturen mens ventilasjonsanlegget er i drift, gjerne over to til tre uker eller mer. Rengjøringsvennlig Det er viktig at alle overflater kan rengjøres tilfredsstillende, særlig er dette viktig for gulv. Man bør derfor være varsom med å benytte teppegulv. Materialer med stor overflate som tepper, bokhyller, tekstiler og lydabsorbenter kan også lagre støv og kjemiske stoffer. Dette kan forsterke luktproblemer og irritasjonseffekter særlig dersom ventilasjonsanlegget stanses om natten og i helgene. Mineralullfiber Mineralullprodukter brukt som isolasjon, lydabsorbenter i lokaler og som lydfeller i kanaler kan gi fra seg fiber som kan virke sterkt irriterende på øyne og luftveier. Problemer kan unngås ved rengjøring av nye bygninger før de tas i bruk, og ved at materialene forsegles eller bindes slik at fiber ikke frigis. Mineralull av isolasjonskvalitet må ikke brukes åpent som støyabsorbenter. Innvendig termisk isolering av kanaler og aggregater bør ikke forekomme. Statisk oppladning Gulvmaterialet vil innvirke på muligheten for statisk oppladning. Sterk oppladning vil gi ubehag ved kontakt med ledende materialer, kunne gi problemer med datautstyr og føre til at støv med andre forurensninger trekkes mot personer og gjenstander. Antistatbehandling er mulig, men det vil være bedre å velge et materiale som gir lite oppladning. Leverandøren bør kunne gi opplysninger. Avspaltning og reaksjoner Man skal også være oppmerksom på at ulike materialer i kontakt med hverandre kan medføre reaksjoner og avspaltning. Eksempler på dette er lim, avrettingsmasse, teppebunn. Fuktighet kan føre til reaksjoner som gir luftforurensning. Leverandørene bør kunne gi veiledning. Plast vil kunne avgi stoffer i varierende omfang avhengig av sammensetning, bl.a. løsemidler, men flere tusen komponenter inngår i ulike plastprodukter. Miljøvennlige materialer Tre, tegl, pressede trefiberplater (uten bindemidler), gipsplater, linoleum, keramiske fliser er eksempler på materialer som avgir lite til luften. Overflatebehandling som maling og boning kan imidlertid gi tilskudd over perioder. Nytt furuvirke avgir terpener (lukt) som kan gi slimhinneirritasjon hos enkelte. 4.4 Interessekonflikter/dilemmaer vedrørende materialvalg arbeidsgruppens kommentar: Det er ikke alltid at anskaffelse av et miljøvennlig produkt blir oppfattet som riktig i forhold til brukerne. Et eksempel på dette kan bl.a. være valg av produkt vedrørende gulvflater. Gummibelegg som er et miljøvennlig produkt oppfattes som tyngre i forhold til renhold, sammenlignet med for eksempel PVC belegg som ikke er et miljøvennlig produkt. Sistnevnte produkt har også større holdbarhet i forhold til slitasje. Vi har ofte hatt tradisjon på å velge rimelige løsninger, fremfor å tenke langsiktig for å ivareta det ytre miljø og 12
13 klimautfordringene. Derfor er det ikke alltid miljøet som blir vektlagt i forhold til materialvalg. 4.5 OBS-listen, prioritetslisten KLIF opererer med en OBS-liste over stoffer som vi bør unngå i produkter som vi anskaffer. Dette er en liste med en lang rekke stoffer som det til dels i enkelte tilfeller kan være vanskelig å unngå i byggmaterialer. Det finnes imidlertid en prioritetsliste som er betraktelig kortere med stoffer som vi absolutt må unngå. Dette er stoffer som det er ønskelig at skal fases ut i nær fremtid. Disse stoffene er det viktig at vi ikke tar inn verken i nybygg eller ved bygg som skal rehabiliteres. Gjør vi det kan det oppstå problemer den dagen byggene skal rehabiliteres på ny eller rives. Det kan bli problemer med å få kvittet seg med avfallet som må regnes som miljø og helseskadelig. 4.6 Arbeidsgruppens anbefalinger Prosjekteksempelet fra Forsvarsbygg vedrørende mannskapsforlegningene på Madla, er et eksempel til etterfølgelse og burde innføres som obligatorisk systematikk for utvelgelse av materialvalg. I tillegg bør det foreslås at noe av lovverket endres, slik at det stilles strengere krav til totaliteten av hvilke materialvalg som kan velges. Se for øvrig kap.8 miljøklassifisering. Blant annet må transportvei knyttet til produktene vektlegges som en faktor for å kunne velge produkt ut i fra en totalvurdering.( Fra vugge til grav, inkl, transport ) Samtidig skal miljøkrav prioriteres/vektlegges høyere enn tidligere, ved evaluering av tilbud på produkter. Vi må unngå så langt som mulig, byggmaterialer som inneholder stoffene på OBSlisten og absolutt unngå stoffer på prioritetslisten. 4.7 Konsekvenser på kort og lang sikt På kort sikt må kompetansen hos byggherrene økes når det gjelder miljøriktig valg av materialer slik at vi unngår uønskede produkter som for eksempel står på prioritetslisten. Dette gir oss i større grad mulighet for at de riktige løsningene vil bli valgt både ved nybygg og ved rehabilitering fremover. Det vil føre til mindre skadelig utslipp til miljøet og i de aller fleste tilfellene også være bra for brukerne av byggene (helseperspektivet) På lang sikt vil vi få mer miljø og helsevennlige bygninger i spesialisthelsetjenesten og vi får færre overraskelser den dagen byggene skal rives eller rehabiliteres. Det er nettopp da vi virkelig oppdager hvilke byggmaterialer vi har omgitt oss med og hvor kostbart det kan være å bli kvitt materialer som inneholder skadelige stoffer. 5. Energi Energibruk i et sykehus er sterkt aktivitetsavhengig. Deler av sykehuset har en mer intensiv aktivitet og derav høyere energibruk, enn andre deler. Når energitall for sykehus presenteres bør det samtidig oppgis hvilken type aktivitet som er dominerende. En dagåpen psykriatisk klinikk har et mye lavere energiforbruk enn et sykehus med døgndrift 7 dager i uken. Det bør skilles mellom følgende: -Energi som er avhengig av bygningsmessige forhold dvs. termisk energi, belysning med mer. -Energibruk til utstyr som kan knyttes direkte til kjernevirksomheten. Røntgen, MR datasentraler, autoklaver med mer (produksjonsenergi) 13
14 Det er viktig at energitilførselen oppdeles slik at spesifikt energibruk kan registreres og dokumenteres for alle deler av sykehuset. Dette gjelder ved nybygg og så langt det er mulig ved rehabilitering. Sykehuset bør oppdeles i energiblokker avhengig av type aktivitet og/eller fysisk beliggenhet i bygningskroppen. All energi til hver energiblokk, må måles og følges opp. Produksjonsenergi må registreres spesielt. Ved endringer i kjernevirksomhetens drift, funksjonsendring, må det tas hensyn til endring av energibruk som en følge av virksomhetsendringen. Ved nybygg/rehabilitering må energioppfølging planlegges tidlig i prosjektfasen, slik at en god energioppfølging kan utøves i driftsfasen Teknisk forskrift (TEK) Energikrav til byggverk er nedfelt i Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk - TEK07 fra Statens Bygningstekniske Etat. I "TEK07" er det beskrevet to måter å energiberegne på; tiltaksmodellen og rammekravsmodellen. Kravene i TEK07 tilsvarer ca. klasse C i energimerkeordningen. Fra 1.juli 2010 er TEK07 erstattet med TEK10. Energikravene i TEK10 er todelt: -Krav til energieffektivitet. Her er det mindre endringer i forhold til TEK07, men det er blitt skjerpet krav til virkningsgrad på varmegjenvinnere i ventilasjonsanlegg. Bruk av roterende varmegjenvinner gir best virkningsgrad. Men det er verdt å merke seg at slik gjenvinner kan utgjøre en viss fare for overføring av bakterier / smitte fra avtrekksluft til tilluft. Derfor må bruk av roterende gjenvinner nøye vurderes. I tillegg er det strengere krav til bruk av glassareal og forbud mot å installere oljekjel. -Krav til energiforsyning. Dette er et nytt krav. Det stilles krav om at min 60 % av termisk energibehov skal dekkes av fornybar energi, dvs annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile bredsler. 60 % - kravet gjelder bygg over 500m Energimerkeordningen Energimerkeordningen er et resultat av EUs bygningsdirektiv. Det er innført merkeplikt av nybygg salg og utleie, gjeldende fra 1. juli For eksisterende yrkesbygg > 1000 m 2, var gjennomføringsfristen opprinnelig satt til 1. januar 2012, men dette er nå endret til snarest mulig Ordningen innbefatter utarbeidelse av en energiattest som skal inneholde følgende elementer: Energimerket Det er viktig å merke seg at energimerket skal være beregnet verdi. Dvs at det kreves et betydelig kartleggings- og beregningsarbeide for å få frem korrekt energimerke. Det er krav til kompetanse for å gjennomføre energimerkingen. Pga arbeidsmengden er det trolig at de fleste HF må søke ekstern hjelp for å gjennomføre dette. Levert energi Bygningskategori A B C D E F G Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 Boligblokker Ingen grense Barnehager Ingen grense Kontorbygg Ingen grense 14
15 Sykehus Ingen grense Sykehjem Ingen grense Hoteller Ingen grense Oppvarmingsmerket. Sier noe om hvor stor andel av oppvarmingsbehovet som kan dekkes av annet enn elektrisitet, olje eller gass. Målt energi for sammenligning med beregnet energi. Obligatorisk for yrkesbygg i drift (siste 3 år) Tiltaksliste. Beskrivelse av tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Skal gi byggeier veiledning om mulige tiltak Energimerkeordningen inneholder også krav om regelmessig inspeksjon og kontroll av tekniske installasjoner dvs varme-og ventilasjonsanlegg. - Kjeleanlegg over 2000 m2 hvert 2. år - Ventilasjonsanlegg hvert 4. år - Klimaanlegg over 400 m2 hvert 4.år 15
16 5. 3 Passivhus I august 2010 ble det fremlagt en rapport: Energieffektivisering av bygg med undertittel En ambisiøs og realistisk plan mot Rapporten er bestilt av Kommunal-og regionalminister Liv Signe Navarsete. Rapporten er skrevet av en arbeidsgruppe under ledelse av Eli Arnstad og med deltagere fra Byggenæringen og offentlige etater. Arbeidsgruppen mener det er realistisk å kunne redusere energibruk til drift av bygg, fra dagens 80 TWh pr.år til 70 TWh innen år Hoveddelen av denne gevinsten må hentes fra eksisterende bygningsmasse, gjennom rehabilitering og energieffektiviserende tiltak. Innen 2040 mener gruppen at det er mulig å halvere dagens forbruk til 40 GWh pr.år, men her vil effekten av energinivå i nybygg slå kraftigere ut. Gruppen foreslår at offentlige bygg må tilfredsstille endrede forskriftskrav før private. Dvs. at større offentlige byggeprosjekter bør være forbilder for bransjen. Gruppens forslag for offentlige bygg: 16
17 -Totalrehabilitering av eksisterende bygg: -Krav om lavenerginivå i Tilsvarer 115 kwh/m2/år, generelt for yrkesbygg. -Krav om passivhusnivå i Passivhusnivå tilsvarer behov for levert energi i størrelsesorden kwh/m2/år -Nybygg: -Krav om passivhusnivå i Krav om "nesten nullenergibygg" med tilnærmet 100 % fornybar varmeforsyning i Tilsvarer 60 kwh/m2/år. - I sykehusbygg kan det aksepteres høyere behov pga energibehov til "produksjon" -Krav om at bygg som statlige virksomheter leier på det private markedet skal tilfredsstille lavenerginivå innen 2014 og passivhusnivå innen Krav om at stat og kommune leverer et gitt antall forbildeprosjekter i perioden Ved St. Olavs Hospital vil nye sentralbygninger bli utformet som passivhus 5. 4 Tiltak Nybygg/rehabilitering. Ved prosjektering av sykehus bør prinsippene i Kyoto-pyramiden følges: -Først må bygningskroppen og teknisk infrastruktur planlegges med lavest mulig energibruk. -Deretter, størst mulig grad av energigjenvinning. -Til slutt, anskaffe nødvendig mengde restenergi, fornybar energi til lavest mulig kostnad. Oppdeling i energiblokker skal gjøres etter klassifikasjonssystemet for arealer i helsebygg. Alternativt oppdeling etter det som er naturlig med bakgrunn i fysisk utforming og type aktivitet i bygget. Det må settes energimål og lages energibudsjett for hver energiblokk. 17
18 Eksempel på energibudsjett Sengebygg Behandlingsbygg Psykiatribygg Samlet Oppvarmet BRA kwh/m 2 kwh/m2 kwh/m 2 kwh/m 2 Romoppvarming Oppvarming av ventilasjonsluft Vannoppvarming Vifter og pumper Belysning Teknisk utstyr Romkjøling Kjølebatterier Sum netto energibehov Teknisk infrastruktur må planlegges slik at alle delposter i energibudsjettet kan etterprøves for hver energiblokk. Prosjektere tilstrekkelig antall energimåler og planlegge et automatisk energioppfølgningssystem (EOS). EOS systemet skal være et verktøy for driftspersonalet til å etterprøve energitallene for hver energiblokk som fremkommer i energibudsjettet. Tiltak i driftsfasen Innfasing av stadig ny energibesparende teknologi-/ utstyr kan medføre at prosjektert energibruk til drift av selve bygget vil kunne reduseres i løpet av driftsfasen. Denne besparelsen kan ofte bli oppspist av bruksendringer og/eller nytt pasientnært utstyr. Derfor er det viktig at driftspersonalet har et godt utbygget EOS system for å kunne kontrollere effekten av gjennomførte sparetiltak. At EOS systemet kan dokumentere lønnsomheten i tiltaket vil være motiverende for driftsoperatør og oppdragende for aktører i byggebransjen. Evt. endringer av energibruken i driftsfasen må kunne spores til: -Klimatiske forhold. Graddagskorrigering. -Bruksendringer. Aktivitetsendringer. Endret produksjon, åpningstider -Nyinstallasjoner. Det blir stadig installert nytt utstyr for kjernevirksomheten. Dette er ofte energikrevende utstyr som også krever kjøling. Radiologisk utstyr, datasentraler, sterilsentaler, autoklaver, kjøkken med mer. I tilegg til et automatisk, godt utbygget energioppfølgningssystem, må det derfor etableres et system som fanger opp alle endringer som påvirker energibruken Energiledelse Ansvar for budsjettering, regnskap og forbruk av energi ligger som regel hos eiendomssjef/teknisk sjef ved det enkelte HF. Det er viktig at alle HF-ene har en plan for vedlikehold og utskiftninger av teknisk infrastruktur i byggene for å ha kontroll på, og evt. kunne redusere energiforbruket. Langsiktig strategi, målsetting og budsjettering for klima og energisaker blir som regel liggende innenfor den totale virksomheten til HF-ene. HF-ene har naturlig nok, størst fokus på sin kjernevirksomhet og i svært mange tilfelle taper klima- og energisaker kampen om budsjettmidler til fordel for mer pasientnært utstyr eller virksomhet. Dette er et alvorlig hinder for å få gjennomført gode og lønnsomme energisparetiltak. 18
19 Etablering av energiledelse ansees som en nødvendig del av FDV-arbeidet og miljøledelsen. Det må ansettes engasjert personell med nødvendig kompetanse. Energiledelse må ha solid forankring opp i organisasjonen og rapportere regelmessig til ledelsen. Med energiledelse menes: -Regelmessig energioppfølging. Energi-temperatur kurve (ET-kurve) og avviksbehandling. -Rapportering. Forbruk, økonomi, miljø. -Ha oversikt over alle bruksendringer og nyinstallasjoner på sykehuset. -Energioptimal drift av tekniske installasjoner. -Løpende vurdering av evt. energisparetiltak -Innkjøp av energi -Vurdering av nettabbonementer. -Kontakt med energileverandører Faglig energikompetanse og miljøforståelse er også sterkt varierende ved mange HF. I mange tilfelle er dette arbeidet avhengig av enkelte ildsjeler. Hvorvidt disse lykkes er avhengig av forankring i avdelingsledelsen og i HF`s ledelse Finansiering av energisparetiltak Erfaring fra igangsatte energiprosjekter viser at det er vanskelig å fremskaffe økonomiske midler til gjennomføring av energisparetiltak. Dette gjelder både for tiltak som normalt burde inngå i driftsbudsjettet og/eller investeringsbudsjettet. Graden av dette varierer fra HF til HF. Dette gjelder både ved rene energisparetiltak og/eller merkostnader for å velge mer energiriktige løsninger ved utskiftninger og ombygninger. Spesialisthelsetjenesten bør legges til rette for at en i større grad tar i bruk ENOVAs støtteordninger. Det vil forutsette at helseforetakene avsetter investeringsmidler for å oppfylle ENOVAs betingelser. Et positivt virkemiddel i denne sammenheng kan være å benytte energisparekontrakter etter EPC-modellen (Energy Performance Contracting). EPC er en modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak som garanterer besparelser. En energisparekontrakt er en funksjonsbasert kontrakt og den overfører risikoelementer som utbyggingskostnader, ferdigstillelsestidspunkt og drifts- og vedlikeholdskostnader fra byggeier til energientreprenøren. (EPC-leverandør) EPC-leverandør kan også tilby finansiering med nedbetaling via reduserte energikostnader. I de fleste tilfelle vil det være lønnsomt å fremskaffe finansiering i egen regi. Med en dokumentert og garantert lønnsomhet vil det bli lettere å fremskaffe slik finansiering. Ikke alle HF har mulighet til å lånefinansiere tiltak. Der hvor lånefinansiering av nye tiltak er problematisk bør det vurderes om RHF-et skal være avtalepartner. Avtalene vil være arbeidsog resursskrevende. De krever stor teknisk kompetanse og god økonomisk- og energimessig oppfølging. Det vil være lettere å etablere denne nødvendige kompetansen sentralt i større enheter. En viktig del av EPC er vanligvis driftsoptimalisering av bygget og tekniske 19
20 installasjoner. Til dette kreves stor lokal kunnskap (lokalt driftspersonell) i kombinasjon med stor faglig kompetanse (EPC-leverandør) Det kreves således et betydelig engasjement fra hvert HF. EPC kan med fordel sees i sammenheng med krav til energimerking. Energimerket skal være et resultat av beregnet energi. Dette krever et betydelig kartleggingsarbeide og tilstandsvurderinger. Det er også et krav at energimerkeordningen skal inneholde forslag til energisparetiltak. Det er ikke satt noen krav til kvaliteten på disse tiltakene, inntjeningstid, kostnader mm. Det er grunn til å tro at disse tiltakene vil bli veldig generelle eller lite konkrete. Her er det imidlertid anledning til å skjerpe krav til nøyaktighet og kreve at firma som foretar energimerkingen skal gi en resultatgaranti for anbefalte tiltak og tilbud om EPC Arbeidsgruppens anbefalinger Ved nybygg/rehabilitering: -Nybygg skal bygges slik at de minimum tilfredsstiller kravene til energimerke B. -Ulike bygningsdeler bør vurderes avhengig av virksomhet. Eksempelvis bør et rent psykiatri bygg sidestilles med bygningskategori sykehjem. -Passivhus skal vurderes for alle nybygg f.o.m Synliggjøre energiambisjoner ovenfor arkitekter og rådgivere og entreprenører med kontraktuelle forpliktelser. Driftsfasen -Innfør energiledelse. -Kombiner energisparetiltak med ombygging og rehabilitering. Organisering og økonomi: -Anbefalte satsningsområder i State of the Nation gjennomføres. -Energisparekontrakter etter EPC-modellen skal utredes Kortsiktige og langsiktige konsekvenser Nybygg/rehabilitering: På kort sikt antas det at energiriktige løsninger kan medføre noe kostnadsøkning. For tiden har Enova gode støtteordninger som kan kompensere dette. Det vil også ha en konsekvens for hvordan en planlegger nybygg og hvilke krav en stiller ved utlysing av konkurranser og kjøp av konsulenttjenester. Kunnskapen i konsulentbransjen kan være ulik i landet og det vil kunne være vanskelig å finne konsulenter med tilstrekkelig kunnskap på mindre steder. Det vil igjen kunne føre til at det blir de store leverandørene av tjenester som blir foretrukket. På mindre steder vil helseforetakene være en vesentlig samfunnsaktør. Dersom de mindre leverandørene ikke kan brukes kan det være uheldig i et samfunnsøkonomisk perspektiv. På den annen side er det viktig at helseforetakene er med å drive fram nye og forbedrede miljø- og klimavennlige metoder. Ved gjennomføring av tiltak tror vi at kostnadsøkningen vil jevne seg ut ved at dette blir allmenne krav og kompetansen øker både hos konsulenter og produsenter. Miljø og klimamessig tror vi det vil gi stor effekt fordi spesialisthelsetjenester har en stor eiendomsmasse og fordi det er innenfor bygg og anlegg vi kan oppnå de største energireduksjonene. Og dermed også de større reduksjonene i energikostnader. 20
21 Driftsfasen: På kort sikt må det sørges for at energiledelse skal inngå som en ledelsesdisiplin. Organisering, funksjonsbeskrivelse og rekruttering av kompetent personell må iverksettes. Langsiktige konsekvens for alle energitiltak er reduserte energikostnader, godt miljøomdømme og oppfyllelse av forventede strengere miljø- og energikrav. 6. Avfall Avfallshåndtering ved nybygg og rehabilitering og riving. En optimal avfallsplan for bygg krever mer enn forskriften som sier 60 % gjenvinning. a)gjeldende lover og forskrifter. Enhver bygge- og rivesak har krav om at det skal etableres avfallsplaner for prosjektet. Dette er regulert i Plan-og Bygningsloven, Forurensningsloven og Avfallsforskriften. Men også Arbeidsmiljøloven, SHA-forskriften og Internkontrollforskriften berører disse områdene. Videre er det krav om hvordan de ulike avfallsfraksjoner skal håndteres videre. SFT er overordnet myndighet for dette, og utarbeider veiledere, sjekklister og rapportskjema for dette. Kommunen er tilsynsmyndigheten vedrørende slike saker, mens Fylkesmannen er overordnet myndighet regionalt og som skal overse at SFT og myndighetene sin politikk etterleves. Utover det formelle lovverket som nevnes ovenfor, vil en rekke NS, sentrale handlingsplaner og veiledere inngå i det materiale en skal legge til grunn når en skal lage både avfallsplaner og målsettinger i de ulike bygge- og riveprosjekt. Vi vil spesielt henlede til: NS 3420, del C3: Miljøsanering, demontering, riving og hulltaking. NS 5815: Risikovurdering av bygge- og anleggsarbeid. NS 9431: Klassifisering av avfall. Avfallsforskriften. Nasjonal handlingsplan for BA-avfall (NHP). Handlingspakke kildesortering far Norges Miljøvernforbund. RIF, Byggemiljø/Husbanken : Prosjektering for ombruk og gjenvinning. b)avfall fra rive- og byggeprosjekter. Avfallsforskriften tilsier at minimum 60 % av avfallet skal gjenvinnes. Det er viktig å skille mellom restavfall fra byggeavfall (kapp etc.), og bygningsavfall ved riveprosjekter. Hovedmengden av avfall, kommer fra de ordinære riveprosjektene. Dvs. betydelig mer avfall herfra, enn fra nybygg og rehabiliteringsprosjektene. 6.1 Arbeidsgruppens anbefalinger Byggavfall ved nybygg. Nasjonal Handlingsplan for byggavfall har forslag om at 80 % av alt byggavfall skal ombrukes eller gjenvinnes innen Vi foreslår at dette må være et mål også ved bygging av nye sykehusbygg. Målet bør skjerpes ytterligere, ved å kreve at minimum 90 % av byggavfall ombrukes/gjenvinnes innen Riving og rehabilitering av bygg avfall. Målsetting vedrørende riveavfall må tilpasses det aktuelle prosjekt, avhengig av hva slags type bygg dette er. Normalt vil dette omfatt bygg i treverkskonstruksjoner eller i betong/tegl. 21
22 Erfaringene fra de store riveprosjektene ved A-hus og St.Olav i Trondheim, tilsier at en normalt bør ha en målsetting om at 95 % av alt avfall skal enten ombrukes, materialgjenvinnes eller energigjenvinnes. Maks 5 % av avfallsstrømmen skal gå til deponi. For å oppnå et resultat med en så vidt høy gjenvinning/gjenbruksgrad, er det viktig at følgende forhold taes hensyn til: Hele bygningsmassen må miljøkartlegges i forkant. Avklare videre bruk og muligheter av betong, og evt. håndtering av PCB-infiserte masser. Selektiv riving av alle fraksjoner må beskrives og gjennomføres. Ved valg av aktører, må miljø, gjenvinning/gjenbruk inngå som evalueringskriterium ( ikke bare pris ). Målet om 95 % anser vi som realistisk, ved at de ansvarlige gjennom miljø- og avfallsplaner, forbereder dette i hele plan og gjennomføringsperioden. Dette forutsettes at byggets konstruksjon er av en slik at det lar seg gjenvinne/ombruke. Vi foreslår at denne målsettingen skal gjennomføres innen Konsekvenser på kort og lang sikt På kort sikt vil vi ved utbredt grad av kildesortering og en målsetning om å nå kun 5 % til deponi få økonomisk gevinst. Deponeringsavfall er dyrt å bli kvitt og jo mer som kan gå til gjenvinning og ombruk jo mer vil byggprosjektet spare inn av kostnader og spare miljøet. En må imidlertid forutse at de som håndtere avfallet på byggplassen er bevisst riktig sortering og har forståelse for hensikten med sortering. Dette krever opplæring av byggarbeider innen avfallssortering og hensikt med sortering. Det er viktig at det blir foretatt revisjoner for å kartlegge at avfallet blir håndtert riktig og at avvik skrives og følges opp fortløpende. På lang sikt vil vi få en mer bevisst byggbransje som benytter riktig håndtering av avfallet som et konkurransefortrinn. På denne måten får vi også et miljøfokus hos entreprenører som gjør en god jobb miljømessig og samtidig sparer oss for kostnader. 7. Miljøklassifisering/miljømerking. I kapittel 5 er det gjort rede for de nye krav vedrørende energimerkeordningen. Videre er det i egen rapport gjennomgått og vedtatt målsettinger vedr. miljøsertifisering av sykehus i drift. Dvs. iht. ISO Vi vil anbefale at det også ved nybygg i spesialisthelsetjenesten settes krav om miljøsertifisering/klassifisering av byggene. Dvs. at en må gjennom hele utrednings plan og byggefasen, ha miljømål som strekker seg utover det som gjelder bare energikrav. Dette skal hensynta både det ytre miljø, samt bidra til at det bygget som etableres skal framstå som miljøvennlig og være en attraktiv arbeidsplass. Videre effekter bør også være økt verdi av bygget, lavere driftskostnader og lengre levetid. Det er i dag mange slike system i markedet. De største utbyggerne og forvalterne i Norge, har valgt å satse på det britiske BREEAM-systemet som grunnlag for et felles norsk miljøklassifiseringssystem. Dette verktøyet forvaltes gjennom et miljønettverk i Grønn Byggallianse. Prosjektgruppen vil anbefale at en ved nye sykehusprosjekter legger til grunn at en benytter systemer som de øvrige større offentlige utbyggere benytter. 22
Styret Helse Sør-Øst RHF 19. desember 2013 SAK NR 098-2013 DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. RAPPORT FRA DELPROSJEKT "BYGG OG MILJØ"
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. desember 2013 SAK NR 098-2013 DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. RAPPORT FRA DELPROSJEKT "BYGG OG MILJØ" Forslag til vedtak: 1.
DetaljerMiljøstrategi
Miljøstrategi 2016-2020 1 1. Miljøpolitikk i Omsorgsbygg Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive
DetaljerMILJØ- OG KLIMATILTAK INNEN BYGG- OG EIENDOMSFORVALTNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN
Prosjektrapport II (2012): MILJØ- OG KLIMATILTAK INNEN BYGG- OG EIENDOMSFORVALTNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN MÅL- OG LANGSIKTIGE AMBISJONER 2013 2020 HANDLINGSPLAN 2013 2016 VEILEDNING FOR MILJØRIKTIGE
DetaljerMiljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid
Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid 1 Miljø- og klimaforum, Sola strandhotell 26. november 2014 Ivar Eriksen, eierdirektør Helse Vest RHF 2 Innhold Starten hvorfor gikk vi i gang med dette?
DetaljerVårt miljøfotspor vårt ansvar
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Vårt miljøfotspor vårt ansvar Administrerende
DetaljerNytt universitetssykehus St. Olavs Hospital BYGG & MILJØ. Direktør Bjørn Remen. 11.03.2013 Bjørn Remen
BYGG & MILJØ Direktør Bjørn Remen 11.03.2013 Bjørn Remen Ferdig utbygd 2013 St. Olavs Hospital viktige miljøelementer Sykehusets plassering i byplansammenheng. Gunstig ift.: Bynært Kollektivtrafikk Gang
DetaljerFra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS
Fra idé til virkelighet Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS ENOVA seminar 1. oktober 2013 DNB Næringseiendom 2. kvartal 2013 En av Norges største private eiendomsforvaltere 100 % eid
DetaljerEksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen
Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud
DetaljerFra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012
Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012 Agenda DNB Næringseiendom AS og vår Miljøstrategi ENOVA program 2007-2012 ENOVA program 2012-2016 Suksess kriterier
DetaljerDET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF
DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Spesialisthelsetjenesten Inndelt i fire helseregioner: Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 102-2008 ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST
Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 102-2008 ORIENTERINGSSAK: ENERGIØKONOMISERING OG ENERGILEDELSE I HELSE SØR- ØST Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen
DetaljerMiljøstrategi - Oxer Eiendom
1 / 7 Miljøstrategi - - 2016-2020 er et større eiendomsselskap på Østlandet, og med bunnsolide røtter og nyskapende, bærekraftige løsninger som vårt viktigste varemerke. Det startet i 1945 med selskapet
DetaljerBeskrivelse av løsning/tiltak/ gjennomføring. Fungerende miljøansvarlig hos byggherre ivaretar dette. Miljøhandlingsplan
MILJØOPPFØLGINGSPLAN FASE: FORPROSJEKT 1.1 Det skal utpekes en miljøansvarlig hos byggherre PD (HFHF) Fungerende miljøansvarlig hos byggherre ivaretar dette. Eksisterende miljøansvarlig hos byggherre ivaretar
DetaljerVedlegg til invitasjon til innspillsmøte om energimerkeordningen, 17. november 2017
Vedlegg til invitasjon til innspillsmøte om energimerkeordningen, 17. november 2017 Om energimerkeordningen for bygninger Energimerkeordningen for bygninger trådte i kraft 1. januar 2010. Energimerking
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 17. mars 2011
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. mars 2011 SAK NR 011-2011 MILJØ- OG KLIMATILTAK I SPESIALISTHELSETJENESTEN - SLUTTRAPPORT FRA NASJONALT SAMARBEIDSPROSJEKT Forslag til
DetaljerEnergieffektivisering eksisterende bygg
Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering
DetaljerTEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden
TEKNISK Kristiansand Eiendom Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg Perioden 2018-2021 Litt historikk Kristiansand Eiendom har i mange år hatt et sterkt fokus på miljø i forbindelse
DetaljerEnergimerking av bygninger
Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08
Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08 SAK NR 026-2008 NR 3 ORIENTERINGSSAK: OMSTILLINGSPROGRAMMET. INNSATSOMRÅDE 3.1: TILSTANDSVURDERING AV BYGNINGSMASSEN I
DetaljerNasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene
Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner
DetaljerHvordan kan byggenæringen g oppnå myndighetenes ambisiøse energimål?
Hvordan kan byggenæringen g oppnå myndighetenes ambisiøse energimål? Kim Robert Lisø Forskningssjef SINTEF Byggforsk Fukt og frykt! Sammenheng mellom inneklima og astma. Fukt, mugg og helse. Fuktrisiko
DetaljerSaksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 10. september 2015 SAK NR 057-2015 STATUS PÅ ARBEIDET MED YTRE MILJØ I HELSE SØR-ØST. Forslag til vedtak:
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 10. september 2015 SAK NR 057-2015 STATUS PÅ ARBEIDET MED YTRE MILJØ I HELSE SØR-ØST Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelse om arbeidet
DetaljerKursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
DetaljerNYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse
NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,
DetaljerEnergibruk i yrkesbygg
Energibruk i yrkesbygg Endringer Enovas støtteprogram Nytt støtteprogram for eksisterende bygg 19.06.2013 Magni Fossbakken/Ole Aksel Sivertsen Nybygg/rehabilitering Energimerkeordningen BREEAM Nor/BREEAM
DetaljerHandlingsplan 2012 Klima Østfold
Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet
DetaljerByggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON Oslo
Byggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON 16.02.2017 Oslo Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner
DetaljerDe ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland
Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.
DetaljerOlav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm
Olav K. Isachsen Energimerking av bygninger Lillestrøm 03.09.2009 Er nye bygg energieffektive? Mulige årsaker Økt komfort økt bruk av kjøling Økt arealeffektivitet "flere enheter / m 2 Mer utstyr økt energibruk
DetaljerEnergistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard
Energistyring av industrien etter Forurensningsloven Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Innhold Hvorfor velge energiledelse Tillatelsens krav til energiledelse Energiledelse etter NS og BREF
DetaljerMyndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)
Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv
DetaljerMålkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag
Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...
DetaljerECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG
ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; KLIFs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige
DetaljerMai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg
Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging
DetaljerMiljøkartlegging på Ørlandet. Freddy Engelstad Miljørådgiver, Forsvarsbygg kampflybase
Miljøkartlegging på Ørlandet Freddy Engelstad Miljørådgiver, Forsvarsbygg kampflybase Innhold Illustrasjon av utbyggingen Miljøstyringssystemet Miljøoppfølgingsplan og delmop Byggavfall og miljøgifter
DetaljerEnergiledelse i byggsektoren gir resultater
Energiledelse i byggsektoren gir resultater Fakta om Enova SF Stiftet i 2001 Drift fra 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad 53 ansatte Trondheim Oppgaver: forvalte Energifondet, rådgiver
DetaljerOlav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009
Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv
DetaljerDette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo
Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet
DetaljerMiljøoppfølgingsskjema
Arkivverkets sentraldepot VEDLEGG 1 Miljøoppfølgingsskjema PROSJEKTNR: 12149 PROSJEKTNAVN: ARKIVVERKET SENTRALDEPOT OG NORSK HELSEARKIV DATO: 2.7.2012 Fylles ut av Statsbygg Fylles ut av de prosjekterende
DetaljerHva er et Lavenergi- og Passivhus?
Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på
DetaljerKOMMUNALTEKNIKK. Miljøplan for (prosjekt)
KOMMUNALTEKNIKK Miljøplan for (prosjekt) Versjon Versjon: Dato: Utarbeidet av: Godkjent av: Versjon 0.9 dd.mm.åååå Versjon 1.0 Versjon 1.1 Versjon 1.2 Versjon 1.X INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3
DetaljerFra forbildeprosjekter til TEK framtidige energi- og miljøkrav. BRITA DAGESTAD , Frokostseminar Husbanken, Drammen
Fra forbildeprosjekter til TEK framtidige energi- og miljøkrav BRITA DAGESTAD, Frokostseminar Husbanken, Drammen Innhold Bygg og miljøbelastninger Forskriftskrav Forbildeprosjektenes betydning for videreutvikling
DetaljerUTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -
Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:
DetaljerEnergieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter
Energieffektivisering i Mustad Eiendom Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Mustad eiendom Familieeid selskap Ledende eiendomsaktør i Lysakerbyen Tilknytning til området siden 1875 Langsiktighet en sentral
DetaljerMiljøriktige bygg som verdi for leietaker
Miljøriktige bygg som verdi for leietaker Vibecke Hverven, Byggebørsen 2011 Om Sweco Oppdrag i 100 land siden 1903 Internasjonal vekst 5 300 ansatte i 11 land Pågående oppdrag i 90 land 31 000 oppdrag
DetaljerByggavfall fra problem til ressurs
Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering
DetaljerEnergimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?
Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon
DetaljerAne T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng
Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020
DetaljerKONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL D SHA OG YTRE MILJØ. Hvalsmoen Transittanlegg Rehabilitering av baderom
KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL D SHA OG YTRE MILJØ Hvalsmoen Transittanlegg Rehabilitering av baderom INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Innledning... 3 2 MÅLSETNINGER FOR SHA I PROSJEKTET... 3 2.1
DetaljerAVFALL og AVFALLSPLANER
AVFALL og AVFALLSPLANER FORMÅL MED TEK Sikre viktige kvaliteter i nye bygg Miljøkrav: Påse at disse kvalitetene fremskaffes uten unødig belastning på ressurser og miljø OVERORDNEDE MILJØMÅL ENERGI: Lavt
DetaljerRapportering av miljøindikatorer i SFT 2007
Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side
DetaljerNytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering
Prosjekt: Nytt sykehus i Drammen Tittel: Plusshusvurdering 01 Forutsetninger for definisjon som Plusshus 06.11.18 MVA IHB GED Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Kontraktor/leverandørs
DetaljerHøringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger.
Til Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Høringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger. I det etterfølgende gis, på vegne av Norsk, kommentarer og uttalelser
DetaljerEnovas støtteprogram for næringsbygg. Rådgiver Anders Alseth 20. april Lysaker
Enovas støtteprogram for næringsbygg Rådgiver Anders Alseth 20. april 2016 - Lysaker Kort om Enova SF Eid av Olje- og energidepartementet (OED) Etablert i 2001 Har fokus på: Miljøvennlig omlegging av energibruk-
DetaljerFå et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 083-2014 MILJØLEDELSE I SPESIALISTHELSETJENESTEN. STATUSRAPPORT 2011-2014 FRA DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET
DetaljerMILJØSTRATEGI
MILJØSTRATEGI 2016-2020 1 Miljøpolitikk i Omsorgsbygg 2 Miljømål for Omsorgsbygg 2016-20 Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og for valtning av
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
Detaljer. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE
. men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av
DetaljerVeileder Energihandlingsplan
Veileder Energihandlingsplan Vi vet du vil med en god energihandlingsplan kan du få det til: Ta grep om energibruken Det sentrale elementet i et godt gjennomarbeidet energiledelsessystem er energihandlingsplanen.
DetaljerAktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen
Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke
DetaljerVelkommen til Ahus. 9 september 2015. Utfordringer og erfaringer innen energi og miljøteknologi hos Ahus.
Velkommen til Ahus 9 september 2015 Utfordringer og erfaringer innen energi og miljøteknologi hos Ahus. Ansvaret for energi og miljøarbeidet i Ahus ligger her: Storbysykehuset i Akershus Ahus er et komplett
DetaljerMiljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017
Miljørapport Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017 Målet med miljørapporten er å informere om Sykehuset Innlandets klima- og miljøarbeid 2017. Omfanget av klima- og miljøarbeid gjelder alle aktiviteter
DetaljerMILJØOPPFØLGINGSSKJEMA
1606M MILJØOPPFØLGINGSSKJEMA Vår dato: 11.12.2012 Vår referanse: PROSJEKTNR: 11954 PROSJEKTNAVN: HiNT Røstad. Kantineprosjekt i Nylåna PROSJEKTFASE: Byggefasen Fylles ut av Statsbygg Fylles ut
DetaljerECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG
ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; SFTs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige
DetaljerPrisstigningsrapport nr. 8-2009
OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,
DetaljerSVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge
SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt
DetaljerRammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter
Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan
DetaljerMiljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09
Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Dagens program Presentasjon av bruksanvisning for ECOproduct-verktøyet Katharina Bramslev, Grønn Byggallianse Presentasjon av ECOproduct databasen med ferdig
DetaljerMiljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt
DetaljerEn InTRODUKSJOn TEK10 TEK10 TEK 10
En INTRODUKSJON Målsetting MEd TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske krav til byggverk TEK10 trådte i kraft
DetaljerEnergiledelse. Thea Mørk
Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor
DetaljerStyresak. Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet
Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 28.08.2013 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet Bakgrunn: De regionale
Detaljertil passivhus - et fremskritt?
Passivhus 2015: Å bygge om til passivhus - et fremskritt? Frederica Miller, Gaia Arkitekter Oslo 28. september PASSIVHUS 2015 Å BYGGE OM TIL PASSIVHUS ET FREMSKRITT? Eksisterende bebyggelse er verdifulle
DetaljerEksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013
Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013 Målgruppe Byggeiere Leietagere Boligsameier/borettslag. Små, mellomstore og store aktører Rådgivere og andre kompetente aktører kan bistå, men kan
DetaljerEnovas kommunesatsing:
Enovas kommunesatsing: Fra plan til handling Kjersti Gjervan, Enova Ås, 3. desember 2009 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet med energiomlegging og for å nå nasjonale mål om reduksjon i klimagassutslipp
DetaljerBruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg
Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg 2 Adm. dir. Økonomi Innkjøp/juridisk Organisasjon Kommunikasjon Prosjekt Eiendom 3 Nøkkeltall
DetaljerProsjekt Miljø- og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten fase 2 ( ) statusrapport per 31. august 2011
Prosjekt Miljø- og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten fase 2 (2011 2014) statusrapport per 31. august 2011 Prosjektdirektiv Fase 2 Vedtatt RHF-AD møtet 21.03. 2011 Prosjektgruppe: Sammensetting av
DetaljerEkstrakt: Byggavfall fra problem til ressurs
Ekstrakt: Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs Avfallsplaner hvorfor og hvordan? Miljøkartlegging Miljøsanering Kildesortering og organisering på byggeplass Hvordan gjenvinningsbransjen
DetaljerKlima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal
DetaljerHva er miljøprogrammering?
Hva er miljøprogrammering? - Prosessen gjennom et prosjekt - Hvordan fastsette miljømål? - Hvordan forankre og integrere miljømålene? Siv.ing ing.. Katharina Th. Bramslev Premisser for miljøprogrammet
DetaljerMiljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø
Miljøsertifisering av SiV 2013 Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Sykehuset i Vestfold arbeid fram mot sertfisering 2011 2012 Informasjon forankring ledernivå
DetaljerDrift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg
Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg
DetaljerMiljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF
Møtedato: 27. september 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 908 47 910 Bodø, 15.9.2017 Styresak 97-2017 Miljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF Bakgrunn og sammendrag Styret i Helse
DetaljerEnergiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon
Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard 16001 Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)-
DetaljerForedrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals
Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter
DetaljerEU-direktiv om energibruk I bygninger
STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT EU-direktiv om energibruk I bygninger Krav til energiytelse i nye og rehabiliterte bygg Oslo 13.05.04 Brita Dagestad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK,
DetaljerBytt plass Skap vekst
n a l p ø j l i M 20 14 16 plass Bytt vekst Skap 02. Innhold 03. 04. 06. 07. 07. 08. 09. 10. 11. Innledning Dokumenthierarki 1. Miljøvisjon 2. Miljømål 2.1 Overordnet mål 2.2 Delmål for perioden 2014 til
DetaljerFra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS
Fra idé til virkelighet Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS ENOVA seminar 17. september 2013 Mennesker og miljø hvorfor skal vi bry oss DNB ønsker, som Norges største bank, å være et
DetaljerErfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse
Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter
DetaljerEnergistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009
Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009 Det intelligente bygg - Minimal energibruk der vi trenger det og når vi trenger det - Drammen Eiendom KF BAKGRUNN Drammen Kommune har som visjon; Miljø- og
DetaljerMiljørapport for SFT med handlingsplan 2004
Miljørapport for SFT med handlingsplan TA-219/25 ISBN 82-7655-27-6 Sammendrag og miljøprioriteringer 25 SFT deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn Stat 1998-21. I den forbindelse kartla vi vår miljøpåvirkning
DetaljerTema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator
Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg Bente Haukland Næss, miljøkoordinator Bærekraftig utvikling? SUSTAINABLE DEVELOPMENT BÆREKRAFTIG UTVIKLING (Nordisk oversettelse) BÆREKRAFTIG VEKST (NHO) De største
DetaljerENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain
ENOVA grønne tilskudd til havnene Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain Om Enova Statlig foretak som skal bidra til økt energieffektivisering samt utvikling av energi- og
DetaljerÅ bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA
Å bygge etter passivhusstandard Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA Gratulerer med passivhusstandard for yrkesbygg KLP-bygget,
DetaljerNOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE
NOT-RIEN-01 Oppdragsnavn: Drammen Helsepark Oppdragsnummer: 13707 Oppdragsgiver: Drammen Helsepark AS Dato: 30.10.2018 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Karina Skjærli Hansen Sign: Sidemannskontroll:
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerAvfallsplaner og kildesortering på byggeplass - hvorfor og hvordan?
Byggavfall fra problem til ressurs Avfallsplaner og kildesortering på byggeplass - hvorfor og hvordan? Guro Kristine Milli og Mirja Emilia Ottesen 1 Avfallsplaner og kildesortering hvorfor? God planlegging
DetaljerNy teknisk energiforskrift for bygg
Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift
DetaljerKlimamål, innovasjon og tonen fra toppen
Klimamål, innovasjon og tonen fra toppen IIA Norges årskonferanse 28.mai 2019 Rigmor Helene Hansen adm. dir. Undervisningsbygg Oslo KF Oslo kommunes strategi 36 % reduserte utslipp innen 2020 95 % reduserte
Detaljer