Nr 4 desember årgang

Transkript

1 Nr 4 desember årgang Mitt hjerte alltid vanker I Jesu føderum, Der samles mine tanker Som i sin hovedsum, Der er min lengsel hjemme, Der har min tro sin skatt, Jeg kan dig aldri glemme, Velsignet Julenatt!

2 Andakten Biskopens Juleandakt Nidaros Joh 1, Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord. 2 Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss. 3 Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus. 4 Og dette skriver vi for at vår glede skal være fullkommen. Den beste gaven man kan ha... Det var julekveld for et par år siden. 190 trøtte passasjerer ventet på bagasjen sin på en flyplass i Spania. I tusen hjem hadde julefeiringa startet for lengst, med latter, sang og glede, mens ansiktene langs bagasjebåndet bar den samme stille, distanserte livstrøttheten som man ser i slike haller. Så kommer signalet, og båndet begynner å gå. Men ut gjennom plastremsene kommer ikke bager og kofferter. I stedet kommer gaver. Sølv, gull og rødt, silkebånd og sløyfer. Med navnelapper. Først nøles det; Hva er dette for noe tull?. Så kommer smilene. Latter og rop. Noen klemmer et menneske de aldri har møtt før. Flyselskapet har gjort et stunt. De har gitt de reisende gaver. Og det blir selvsagt filmet, i hemmelighet, for å bruke det til markedsføring. Det dokumenterer samtidig hvor mye sannhet det er i det gamle utsagnet: Den største glede man kan ha, det er å gjøre andre glad. Lure selgere har funnet ut at det å gi bort noe gir godt omdømme. Markedsførerne vet hva som vekker følelser og hvilken kraft gaven har. For gavens glede er delt: Både den som gir og den som tar i mot kan ta del i gleden. Vi går inn i feiringen av den største gaven: Gud sender sin sønn til jorden slik at hver den som tror på ham, blir invitert inn til evig liv hos ham. Det evige livet var hos vår Far i begynnelsen, og ble åpenbart for disiplene. De fikk denne innsikten som gave. Og Johannes beskriver hvordan denne gaven fyller ham: Det vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere. Og det som virkelig gir gaven uslitelig kraft gjennom 2000 år, er den enkle innsikten Johannes og disiplene hadde om gavens virkelige kraft: Den må deles! Vi skriver dette, fortsetter Johannes, for at vår glede skal være fullkommen. Jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket, sa engelen på Betlehemsmarken. For gleden er ikke begrenset til å gjelde den første mottakeren. Gleden må deles for å bli fullkommen, slik vi deler julens glede med hverandre i små og store gaver. Så vet vi også at vi lever på en jord der gavene ikke er fordelt rett har vært et år der ufred og urett har fått stort rom i verden. Vi kan ikke dele den store gleden som ble forkynt på marken, uten å gi den videre. Derfor er julens budskap også en sterk og viktig påminnelse om å dele. Budskapet om han som kom for å skape rettferd og fred. Det er det vi skal få gleden av å dele. I ord og i handling. Del gaven! Velsignet julehøytid. Helga H. Byfuglien Preses i Bispemøtet 2

3 L E D E R Kjære sambygdinger! Julestria Hvordan har du det når jula nærmer seg med advent og juleforberedelser? Hvert år dukker det opp masse reklame med tilbud på julegaver, julepynt og med ideer om hva du kan gjøre? Det arrangeres julekonserter, julebord og juleavslutninger. Mange blir mette av jula før vi er halvveis i advent. For å bøte på materialismen, kommer det forslag om å gi penger til gode formål istedenfor å kjøpe mer til noen som har alt for mye fra før. Holder vi på å miste «julespenninga»? Tida endre seg. Da jeg var gutt husker jeg at vi en søndagen i advent sparka eller gikk ned til «sjøn» for å se på juleetreet og på juleutstillinga i butikkene. Det var spennende og stemningsfullt, i alle fall om det var snø og kuldegrader: Det store juletreet og så alle de flotte tinga i juleutstillinga i butikkvindua. Det skulle bli artig med jul. Tro hva vi fikk? Skulle så gjerne hatt nye ski... Og så gledde vi oss til den herlige julemiddagen med ribbe og koteletter. Og jordbær og molter med krem til dessert. Og kanskje heimlaga is, om det var kuldegrader ute slik at den kunne lages. Nam.. Og så julekaker til kaffen. Førjulstida var arbeidsom, stemningsfull og full av dirrende juleforventninger. Huset fyltes av lukta av julebakst og etter hvert av grønnsåpe og lille juleaften kom julepynten inn. Julekvelden kom det frukt på bordet. På høsten hadde mamma kjøpt gravenstein av fruktbilen. De holdt seg til jul. Og så laga vi pikekyss. Det var appelsin som vi renska av litt av skallet på toppen og så putta vi to sukkerbiter inn i og saug ut safta. Nydelig! Det var høytid da pappa leste juleevangeliet. Og så julegavene som kom under treet. Det var i alle fall en til hver.. Tida har gått og økonomien er blitt mye bedre. Julegaven har kanskje fått anna hensikt. Og mye av julemarkeringa er flytta til tida før jul Juleglede Har vi vokset bort fra julestemninga og julegleden? Det er lett å heve pekefinger og si at vi har det for godt, vi er blitt så materialistiske. Jeg skal ikke ta opp denne debatten her. For jeg tror at vi alle har behov for noen gode dager. Ja, feire noe utenfor oss selv. Noe som løfter oss opp og fornyer vår livsverdi. Jula er jo håpets høytid! På noen julekort virker det så stemningsfullt i stallen. Jeg tro ikke det var det. Men slik kom Jesus til oss. Akkurat slik som liva våre er. Økonomi og helse varierer. Livsmotet også. Men akkurat derfor kom Jesus med HÅP. Håp til deg som synes det blir alt for mye julestress og julemat, Håp til deg som koser deg med julebakst og juleforberedelser. Og håp til deg som ikke har noe spesielt forhold til norsk julefeiring i det heletatt. Jeg gleder meg til å feire jul i år også og er glad for at vi kan gå det nye året i møte med håp. Ikke fordi vi har lyktes med årest juleforberedelser, men som engelen sa til gjeterne ute på Betlehemsmarka: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» (Lukas 2, 10-12) Ønsker dere alle Guds rike velsignelse over førjulstida, julehelga og det nye året! Atle 3

4 Bare troen igjen IS forsøker å rense Irak for kristne, sier irakiske Yakeen. Vår medarbeider møtte ham i Irak. Tekst: Thea Elisabeth Haavet Foto: Stefanusalliansen Mange av de kristne som er igjen i Irak, er de siste månedene blitt flyktninger i sitt eget land. De har flyktet fra IS til de relativt trygge kurdiske områdene i nord. Det er denne regionen jeg er på vei for å besøke, for å høre hva flyktningene selv sier om situasjonen og se hvordan Stefanusalliansens partnere jobber for å hjelpe dem. De har mistet alt men ikke troen. Det gjorde sterkt inntrykk å møte fordrevne irakiske flyktninger i Nord Irak. I denne teltleiren bor flyktninger fra den kristne byen Karakosh, kjent som den største kristne byen i Irak. IS har jaget nesten mennesker fra byen. På flyet til Erbil blir jeg sittende sammen med en hyggelig, gråhåret mann. Det viser seg at han er irakisk og diakon i en kaldeisk-katolsk kirke i USA. Den varme og hyggelige akademikeren ble truet på livet av ekstremister da han jobbet for en amerikansk hjelpeorganisasjon i Irak, og derfor måtte han flykte til utlandet. Det skjedde lenge før den nåværende krisen, skapt av Den islamske stat (IS). Diakonen er en av rundt 1,3 millioner irakere som har emigrert siden USAs invasjon av landet i Da var det mellom 1,6 og 1,5 millioner kristne i Irak. Nå anslås det at mellom og er igjen. Etter Saddam Husseins fall, fikk ekstremistiske krefter spillerom og de kristne ble offer for vold, kidnappinger og drap. Irak kommer til å bli tømt for kristne. Det er bare et tidsspørsmål. De unge vil ikke være her lenger. Nok er nok, sier diakonen til meg, uten tvil i stemmen. Suzan er en av irakere som har flyktet til den lille kristne landsbyen Sinji, nær Dohok. Hun er universitetslærer fra Mosul. Suzan er en av irakere som har flyktet til den lille kristne landsbyen Sinji, nær Dohok. Hun er universitetslærer fra Mosul. Usikker framtid Nok er nok, sier også den unge kristne irakeren som senere i uka deler ut madrasser til flyktninger i Erbil sammen med meg. Michael er 20 år og var inntil nylig ingeniørstudent på universitetet i Mosul. Selv bodde han sammen med familien i en kristen landsby ikke langt unna. Men så ble livet snudd på hodet. Alle de kristne ble fordrevet fra landsbyen hans, og han måtte slutte på studiet i den IS-beleirede storbyen Mosul. Hva han tenker om framtiden? Jeg drømmer om å dra hjem til landsbyen min for å be i kirken min en gang til. Etterpå vil jeg søke asyl i utlandet, sier han. Mens Michael venter på å finne ut om drømmen går i oppfyllelse, bruker han flere kvelder i uka til å kjøre ut madrasser, tepper og andre nødvendige artikler til andre flyktningfamilier. Han er en av flere frivillige som deltar i nødhjelpsarbeidet som Stefanusalliansen støtter gjennom en lokal kirke. Den unge mannen imponerer meg med sin optimisme og nysgjerrighet på verden, til tross for den usikre framtiden som venter ham. Flyktninger fra den kristne byen Karakosh. Frykter vinteren På den tre timers lange kveldsturen rundt i Erbil møter vi en rekke kristne flyktningfamilier som har stuet seg sammen i leiligheter de har leid. Deres store bekymring er hvordan de skal klare å betale neste husleie. Et sted bor 40 mennesker på et rom og et tilhørende tak. De er likevel heldige som har mulighet til å varme seg i en leilighet når vinteren kommer. Det kan ikke flyktningene som bor i de mange teltleirene rundt omkring i Erbil. Snart kommer vinteren, og de lette teltene beskytter ikke mot kulde og regn. Her bor gjerne 20 personer tett i tett i et enkelt telt. Jeg besøker en av teltleirene der flyktninger fra den kristne byen Karakosh har samlet seg. Byen, som ligger 32 kilometer sørøst for Mosul, er kjent som Iraks kristne hovedstad og den største kristne byen i landet. Nesten kristne bodde her før IS jaget dem fra byen. Problemet er at vi ikke vet når vi kan vende tilbake, sier 63 år gamle Yakeen, som inviterer meg til å sitte ned sammen med familien. Yakeen har ti barn og en stor gjeng barnebarn. De fleste av dem befinner seg i den samme leiren. En sønn har allerede kommet seg til Tyskland. De unge vil forlate landet, forteller han. Men jeg må tilbake. Byen er en del av meg. Vi hadde et veldig godt liv i 4

5 Karakosh. Jeg hadde en god jobb, to hus og begge mine sønner hadde to hus. Vi hadde tre biler og traktor. IS stjal alt vi hadde, utenom bilene. De brukte vi da vi flyktet. Hverken Yakeen eller naboene trodde først på ryktene om at IS ville beleire byen Vi tok det ikke alvorlig. Men så hørte vi at IS hadde drept to barn i en annen by. Da forsto vi at de mente alvor, og nesten alle flyktet. De ønsker å rense Irak for kristne, mener han. Øyenvitner i Karakosh forteller dem at IS-soldater tok ned kors på kirker og brente religiøse manuskript. Men mannen forsikrer oss om at det ikke er aktuelt for noen av dem å konvertere til islam. Innbyggerne i byen er syrisk ortodokse og syrisk-katolske, og historien deres strekker seg helt tilbake til de første kristne. De er stolte av troen sin, og flere av dem har satt opp kors på toppen av teltet for å vise hva de står for. Vil ha hevn Mange av flyktningene fra Mosul, Karakosh og de andre kristne landsbyene på Niniveh sletten, har flyktet til andre kristne landsbyer i det kurdiske området. Jeg blir med vår partner til Sinji, en kristen landsby nær Dohok som har tatt i mot flyktninger. Før krisen hadde byen 170 familier. Nå har de fått nye. Flyktningene blir innkvartert i uferdige hus og på skoler. Her møter jeg Suzan, en universitetslærer fra Mosul. Leppene hennes skjelver av smerte og sinne når jeg spør henne hvordan hun har det som flyktning. Vi vil drepe IS soldatene og vi vil ha hevn. Vi tenker ikke som vår herre Jesus Kristus som tilgir, sier hun. Og forklarer: Vi hadde et veldig godt liv. Gode jobber. Store hus. Biler. De tok alt. Hjemmene våre. Møblene våre. Gullet vårt. De ødela kirkene og korsene våre. Nå overlever vi så vidt. Vi lever som dyr. Vi ønsker ikke å motta veldedighet, sier hun og peker på den lange køen av folk som venter på å motta nødhjelp. Nå har vi ikke noe håp eller noen framtid. Vi ønsker ikke å forlate dette landet. Vi vil være her og ta vare på våre kirker og historiske steder. Det er vårt land. Vi var her først, sier læreren. Flyktninger fra den kristne byen Karakosh. Det verste er at naboene våre i Mosul tillot soldatene fra Den islamske staten å gjøre alt dette, forteller hun, og legger som mange andre skylda på USA og deres invasjon i Alle kristne i Irak må betale prisen for deres synd, sier Suzan. Jeg møtte veldig mange på Erbil turen som sier at de tilgir og ber for overgriperne. De stoler på at Gud gir dem en ny framtid. Suzans historie viser at ikke alle klarer å se at Gud er med dem midt i smerten. I hvert fall ikke akkurat nå. Men etter at den flotte læreren har fått fortalt sin historie, får jeg et smil. Hun takker meg for at vi bryr oss. Midt i smerten hjelper det at noen ser. Det hjelper å vite at man ikke er glemt. Gled deg! Lukk opp. Ta livet inn. Ikke sett det på vent. Verdsett de små gledene, de gode rutinene, de enkle måltidene, de alminnelige møteplassene på de vanlige dagene. Hver dag er en spesiell verdifull del av selve livet. Ragnhild Bakke Waale 5

6 Jul i Nederland Teuna Gerdina Juffer Selbekk har bodd mange år her i Agdenes. Norsken flyter godt, men aksenten sier noe om at hun ikke har bodd her heile livet. Hun voks opp i Nederland og kom til Agdenes som 21-åring i forbindelse med en sommerjobb. Her traff hun Kjell Inge Selbekk som hun gifta seg meg. De har 4 barn og bor oppi Vollahaugen. Vi kjenner henne best som Gerdine. Gerdine forteller at faren hennes var pastor i ei kirke i Nederland og at de var misjonærer i Kenya i flere år. Men hun har også mange minner fra Nederland. Hvordan feira dere jul i Nederland da du var barn, Gerdine? Julekvelden 24. desember - var en vanlig arbeidsdag. Jula starta med gudstjeneste i kirka ved midnatt. Etter gudstjenesten gikk vi heim for å sove til neste dag. 1. juledag var den viktigste dagen. Da kledde vi oss litt pent og gikk i kirka. Der var det gudstjeneste med mye sang og musikk. Vi feira at Jesus var født! Etter gudstjenesten gikk vi heim og spiste en god middag. Vi hadde ikke noen spesielle tradisjoner med julemat, julekaker eller juleforberedelser. Jula feira vi med gudstjenesten i kirka og så spiste vi en god middag sammen Førjulstida var derfor ikke prega av vasking, baking, handling, juleavslutninger eller julekonserter. Hva med julegaver da? Vi hadde ikke julegaver. Gavene var knytta til Santa Claus som er 5. desember. Mange nederlendere feirer Sinterklaas. Vi trekker lodd og kjøper en gave til den person vi har trekt. Gaven pakker vi fantasifullt inn, en surprise. Denne pakken kan ha sammenheng med ønsket til den personen som skal ha den eller kanskje noe som er veldig gjenkjennbart for personen. Det følger med et dikt til pakken som bestandig kommer fra Sinterklaas og Zwarte Piet. HISTORIA OM SINTERKLAAS Sinterklaas levde i det fjerde århundre. Han var en rik mann og biskop i Myra som ligger i Tyrkia. Han døde den 6. desember i 453. I følge legenden gikk Sinterklaas rundt og delt ut gaver og penger til fattige, gjerne ved å legge mynter i skoene eller strømpene deres om natten. De som hadde vært snille fikk gaver - dersom de ikke hadde vært snille legger han en bunt med kvister der i stedet. Han likt ikke å vise det fram så han gjorde det i all hemmelighet. Hvert år kommer han fra Spania med et dampskip fullastet av gaver, appelsiner, peppernøtter, spekulaas og godteri til Nederland. Han ankommer på slutten av november og blir da tatt imot og ønsket velkommen. Fram til 5. desember vil han gå rundt i Nederland for å se om barna har vært snille. Han rir over takene på sin hvite hest og hjelperne hans som heter Zwarte Pieten, går gjennom pipa for å se om det ligger ønskelister og brev til Sinterklaas. Barna setter en sko foran peisen (eller radiatoren) med et brev til Sinterklaas hvor de skriver hva de ønsker seg og gjerne ligger det litt høy eller en gulrot til hesten der og. Når Sinterklaas har vært på besøk ligger det ofte peppernøtter og sjokolade eller annet godteri i skoen, hvis en har vært snill da vel å merke. De barna som ikke har vært snille, risikerer å havne oppi sekken til Zwarte Piet. Det blir sunget både mye og høyt når Sinterklaas er ventet, det for å forsikre seg at han hører barna og ikke glemmer å komme innom. Sinterklaas har for øvrig en stor bok hvor alle barna står skrevet inni. I boka står det hvordan barna har hatt det i det året som har gått. Gerdine i fanget på Sinterklaas 6

7 Min julesang. Agdenes har et gudstjenesteutvalg som jobber med innhold og form på de forskjellige gudstjenestene. Når vi nå nærmer oss jula, så lurte jeg på hvilken julesang de likte best og hvorfor? Janne Fremstad forteller at hennes favoritt julesang er Mitt hjerte alltid vanker. Grunnen er at den har en nydelig melodi og en fin tekst, men det er melodien hun liker best. Gerd Valset forteller at valget hennes falt på: «Jeg er så glad hver Julekveld for da ble Jesus født». Jesus ble født i en stall for våre synder og dem tok han med seg da han døde på korset. Han er verdens frelser, og da blir det opp til hver enkelte om vi vil ta i mot Jesus som vår frelser. Se han står for døren og banker på. Halvor Sandstad sier at det er mange å velge mellom, men den som setter han i en spesiell julestemning er O helga natt. Han har ikke noen forklaring på hvorfor han synes den er den fineste, men den er den fineste og mektigste av alle. Martin Kvakland velger «Come all ye faihful». Han synes den er utrolig fin. Ann Mari Talsnes sier at hennes favorittjulesang uten tvil er Julekveldsvisa av Alf Prøysen Den husker hun fra sin farmor som sang den da hun var lita, når de besøkte henne i juletida! Det er en sang som forteller en kortfattet historie om jula på en måte alle kan forstå. Hun har lært den videre til sine barn. Sist julaften sang de den i juleselskapet sammen med søskenbarnet sitt. Kanskje kan den være litt til ettertanke også... at vi skal ta oss tid til å faktisk «dra krakken bortått glase», tenke over hva julebudskapet inneholder og stresse ned i en ellers travel hverdag. Anne Sødal Aadland, organisten vår skriver: Eg har ikkje nokon eigentleg favoritt, for det er så mange fine julesongar. Og dei er fine på kvar sin måte. Men når eg skulle få trekke fram ein vil eg velja «Nordnorsk julesalme» av Trygve Hoff. I Nord- Norge trur eg den er med på dei aller fleste julekonsertar, og den er det andre stader i landet og. Det finaste med den er at den er jordnær og trekkjer julebodskapen nær oss her i nord sjølv om «d e langt sør te Betlehem». «Velsigna du dag over fjordan, velsigna du lys over land. Velsigna de evige ordan om håp og ei utstrakt hand.» og «Guds fred over fjellet og åsen. La det gro der vi bygge og bor. Guds fred over dyran på båsen og ei frossen og karrig jord. Du ser oss i mørketidslandet, du signe med evige ord. Husan og fjellet og vannet og folket som leve her nord.» Arrangement advent og jul søndag i advent 30 november Grøtfest Lensvik bedehus rett etter julegrantenninga i Lensvik 2. søndag i advent - 7. desember Vi synger jula inn og Lysmesse i Agdenes kirke kl Vi synger julesanger. Lokale sang og musikkrefter og konfirmantene. søndag 28. desember (4. juledag) kl FØRJULSKONSERT MED LENSVIK BLANDAKOR, dir. Geir Lorentzen OG TILLERBLÆSEN, dir. Sverre Vikhammermo Onsdag 3. desember kl på Hårstad Skole i Trondheim Onsdag 10 desember kl i Lensvik kirke Inngang kr. 100,00 «Alle tiders juletrefest» på Lensvik bedehus Det blir gang rundt juletreet, andakt, sang, konkurranser, utlodning og mat. Velkommen til tradisjonell juletrefest! Arr.: Normisjon, Misjonsselskapet og Lensvik bedehus Tirsdag 30. desember 6.juledag. Verrafjorden grendehus kl Juletrefest For gudstjenstener: Ser Gudstjenestelista 7

8 Barne- og Undomssida! Forventninger inn mot jul i Tekst og foto Gerdine Selbekk På Tirsdagtreff, Yngres og Ungdomsklubben spurte jeg barna, ungdommene og de voksne hva som var viktig for dem når de feirer jul. Mens de spiste boller og drakk saft kunne de gi meg mange svar og jeg har prøvd å skrive dem ned slik at vi kan få del tankene deres TIRSDAGSTREFF. De yngste fortalte at de gleder seg til jul. De har store forventninger til pakkene og til å spise julekaker og julekjeks. De skal også være med å bake. De skal pynte til jul med engler og stjerner og litt julenisser. Lys er også viktig når de forbereder seg til jul, både på bordet og i vinduene. 1. desember blir det julekalender. Det er spennende! På julaften kommer julenissen, han kjører med reinsdyr og slede høgt oppi lufta. Noen bruker å kjøre hest og slede når det er jul, det er veldig artig. 1. søndag i advent er det julegrantenning og etterpå grøt på bedehuset i Lensvik, der bruker mange å være med. Vi feirer jul fordi da ble Jesus født i en stall i Betlehem forteller barna. Noen bruker å gå i kirka på julaften. Vi synger mange julesanger og går rundt juletreet. YNGRES. Yngres-gjengen fortalt at familien er viktig i jula. Noen er bare i lag med familien og slekta. Da besøker de ikke venner og får ikke besøk av dem heller. Det er fint at familien er sammen og har en rolig dag hvor vi koser oss og spiser ribbe, forteller en. På julaften får vi være opp så lenge vi vil, sier en annen, også drikker vi tomtebrygg. Vi hører på julemusikk, drikker julebrus og spiser julemat og godteri, og så får vi mange gaver. Noen får 36 en annen får bare 9 og opplever det som ganske urettferdig. Men slik er det da, noen har større slekt enn andre, sier ungdommene. Å hente juletreet og pynte det etterpå er en tradisjon de setter pris på. Noen drar på rådyrjakt i jula! Vi feirer jul fordi da ble Jesus født forteller de. 8

9 Noen gleder seg litt ekstra til jul siden det blir første jul til lillebror! Ungdommene kan mange julesanger og når jeg spør hvilken sang de liker best kommer det mange svar. Ikke alle greier å plukke ut en sang, Nå har vi vasket golvet er godt likt, Bjelleklang og Rock n roll around the christmastree er det noen som ønsker å høre i jula. For noen blir det ikke jul uten at de synger Nå tennes 1000 julelys. UNGDOMSKLUBB. På Ungdomsklubb fortalte ungdommene at de gleder seg til å være i lag med familien, spise god mat og dele ut gaver. I jula er det viktig å ha god til tid å være sammen med familien forteller de, og de opplever at de får det. Å hente juletreet og pynte det sammen med familien er veldig koselig og toppen på verket er så klart stjerna! Men alle barna og ungdommene forstår at det kanskje kan være noen som gruer seg til jul og, kanskje de ikke kan være i lag med familien sin eller kanskje de savner noen i familien. Kanskje det ikke alltid blir bare koselig når det er jul. De er enige i at det er viktig å ta vare på hverandre og passe på at alle får noe å glede seg til nå i adventstiden og når jula kommer. Kanskje det går an å ønske seg en gave som en kan gi til noen andre eller være en god venn for noen som ikke har så mange venner. Chris Bernhard Meland fortalte på yngres at han kjedet seg en dag og da laget han kirka i minecraft. Hva får du hvis du krysser en kalkulator med et menneske? Em venn du kan regne med 9

10 Døpte: Agdenes kirke Sondre Handberg Aron Hegg-Solenes Lensvik bedehus Alfred Singstad Lensvik kirke: Freja Marianne Oline Åhrberg Ingdalen kirke: Håkon Ingdal Fargelegg Vår menighet Finn riktig skygge A Gravlagte: Agdenes kirke: Elen Ovedie Myhre f Lensvik kikre Halvor Indergård f Gunvor Margrethe Stendahl f Jarl Anker Aarem f Einar Landrø f Ingdalen kirke Ruth Meland f B Takk Hjertelig takk for all vennlig deltagelse, blomsterhilsener og minnegaver i anledning Halvor Indergårds bortgang. Gjertrud m/fam SIDE Hjertelig takk for all vennlig deltagelse, blomsterhilsener og omtanke ved vår kjære Jarl Anker Aarems bortgang. Elsa, Eli Johanne m/fam. Hjertelig takk for all vennlig deltagelse, blomster og pengegaver i anledning Einar Landrøs begravelse. En spesiell takk til Agdenes sykehjem C for god pleie. Familien. Takk for all vennlig deltagelse ved vår kjære mor, Ruth Melands, bortgang og begravelse. Eilert, Rolf, Brit, Karin og Pål med familer Lensvik Blandakor takker hjerteligst for pengegaven gitt til koret I forbindelse med Halvor Indergårds minne. Styret Agdenes menighetsråd takker for følgende minnegaver: Til Lensvik kirkes blomsterfond ved Gunvor Margrethe Stendahls begravelse kr 500,00 Til Lensvik kirkes blomsterfond ved Jarl Anker Aarems begravelse kr 600,00 A B D Til Ingdalen kirke ved Ruth Melands begravelse kr ,00 Til Lensvik kirkes blomsterfond ved Einar Landrøs begravelse kr ,00 Lensvikdrakten E D C Det ble i 2011 inngått avtale om 5% royalty av brutto salg av stoff og utstyr til Lensvikdrakten gjennom Norsk Flid Husfliden i Trondheim. Beløpet går uavkortet til Lensvik kirke. Til nå er det utbetalt kr ,-. Dersom du går til anskaffelse av Lensvikdrakten, vil det dermed gå Vismennene kaster skygge inn i huset til Josef og Maria, men bare en er den rette. Hvilken? Hjelp de vise menn å fi H 5% av beløpet til Lensvik kirke. 10

11 Kirkevergens spalte Kirketjener Aslaug er for tiden sykemeldt, og kirkevergen ønsker derfor kontakt dersom det er noen som kan tenke seg et vikariat, enten hele stillingen (25% stillingsandel), eller deler av den, f.eks i en av kirkene. Arbeidet består i rengjøring og klargjøring av kirkene til gudstjenester og andre arrangement. Kirketjener er tilstede og betjener bl.a kirkeklokkene under gudstjenester og kirkelige handlinger. Det er dessuten ønskelig med flere som vil være tekstlesere/ klokkere. Det er ikke farlig, kom igjen. 14.september neste år skal det være menighetsrådsvalg igjen. Det kan allerede nå være lurt å begynne å tenke på kandidater til lista. Kom gjerne med innspill, enten du kan tenke deg å være med i menighetsrådet selv, eller om du har en annen som du vil foreslå. Elveseter Begravelsesbyrå AGDENES MENIGHET SOKNEPRESTKONTORET I AGDENES Prest: Atle Ølstørn Tlf / Mobil: e-post: atle.olstorn@agdenes.kommune.no Kontor: Dikesv. 1 (Fannremsmoen) l l l l Begravelser Kremasjoner Båretransport inn- utland Minnesamvær Gravstener Navnetilføyelser Kvalitet Service DØGNVAKT Lyngv. 3, 7088 Heimdal Tlf Vi ordner alt ved begravelser. Alltid til tjeneste. Kontortid: Tirsdag og torsdag kl Treffes på mobil hele uka Kirkeverge Johan Livard Mosdal Kontortid: Tirsdag og torsdag Tlf kontor: Mobil: e-post: kirken@agdenes.kommune.no Vi bistår ved arv, skifte og eiendomsoverdragelser Agdenes menighetsråd kontonr: Organist: Anne Sødal Aadland, tlf Menighetspedagog: Gerdine Selbekk Tlf Kirketjener: Aslaug Ravnaas Mosdal, Tlf AGDENES MENIGHETSBLAD Red: soknepresten Redaksjonskomite: Gerdine Selbekk og Atle Ølstørn e-post: atle.olstorn@agdenes.kommune. no Kasserer: Kirkevergen Bnkgironr: Trykk: Orkla Grafiske AS

12 B-blad FULLDISTRIBUSJON Returadresse: 7316 Lensvik Gudstjenester november 1. søndag i advent Lensvik kirke kl LysVåken gudstjeneste v/ølstørn og Selbekk. Takkeoffer til menighetens barne- og ungdomsarbeid 7. desember, 2. søndag i advent Tekst: Luk 21,27-36 Agdenes kirke kl Lysmesse Vi synger julen inn Julens sanger og toner. Lokale aktører. Konfirmantene deltar. Takkoffer til Lys til verden. Samarbeidsråd for Menighet og Misjon i Nidaros. Onsdag 10. desember Lensvik kirke kl Konsert/Vi synger julen inn. Lensvik blandakor og Tillerblæsten 14.desember, 3 søndag i advent Tekst: Luk 3,7-18 Ingen gudstjeneste Fredag 19. desember Lensvik kirke kl Skolegudstjeneste v/ølstørn 21. desember, 4.søndag i advent Agdenes helsesenter kl Julegudstjeneste v/ølstørn 24. desember, Julaften Tekst: Luk 2,1-20 Jesus blir født Agdenes kirke kl Familiegudstjeneste v/ Ølstørn Musikk: Marte Vinge, Lotte Selbekk og Rikke Fremstad Takkoffer til Menighetens barne- og ungdomsarbeid Lensvik kirke kl Familiegudstjeneste v/ølstørn Takkoffer til Tirsdagstreff 25. desember, 1. juledag Tekst: Joh 1,1-14 Ordet ble menneske Ingdalen kirke kl Gudstjeneste v/ Ølstørn Sang: Prosjektkor fra Ingdal Takkoffer Menighetens konfirmantarbeid 26. desember 2. juledag/stefanusdagen Tekst: Matt 10,16-22 Som sauer blant ulver Ingen gudstjenester 28. desember Romjulssøndag Tekst: Luk 2,40-52 Profeten Anna fortalte om barnet Ingen gudstjeneste 30. desember 6. juledag Verrafjorden grendehus kl Juletrefest 2015 Nyttårsdag Ingen gudstjenester 4. januar Kristi åpenbaringsdag Ingen gudstjenester 11. januar 2. s. i åpenbaringstiden Tekst: Mark 1,3-11 Døperen Johannes og Jesu dåp Lensvik kirke kl Gudstjeneste v/ølstørn, Nattverd Takkoffer: Det Hvite Bånd 18. januar 3. s. i åpenbaringstiden Tekst: Joh 4, 4-26 Kvinnen ved brønnen Ingen gudstjenester 25. januar 4. s. i åpenbaringstiden Ingdalen kirke kl sanggudstjeneste v/ølstørn Tekst: Joh 4, 9, b-38 Mannen som var født blind, Nattverd Takkoffer: IKO Kirkelig pedagogisk senter 1. februar. Såmannssøndag Tekst: Mark 4,26-34 Såkornet og sennepsfrøet Agdenes kirke kl Gudstjeneste v/ølstørn, Nattverd Takkoffer: Menneskeverd/ Amathea 8. februar Kristi forklarelsesdag Tekst: Mark 9,2-13 Disiplene får se Jesu herlighet Lensvik bedehus kl Gudstjeneste v/ Ølstørn Kirkekaffe Takkoffer til: Lensvik bedehus 15. februar Fastelavenssøndagen Tekst: Joh 12,20-33 Jesu død og herliggjørelse Ingen gudstjenester 22. februar 1.søndag i fastetiden Tekst: Matt 16,21-23 Om lidelsen og Peters protest Lensvik kirke kl Gudstjeneste v/ølstørn, Nattverd Takkoffer til: De fire diakoniinstitusjoner 1.mars 2. søndag i fastetiden Tekst: Luk 7,36-50 Hun som fikk syndene tilgitt Skigudstjeneste på Steinvassbua kl Felles gudstjeneste med Snillfjord Ingdalen kirke kl Gudstjeneste v/ølstørn Takkoffer: Den indre Sjømannsmisjon 8.mars 3. søndag i fastetiden Tekst: Mark 9, Jesus driver ut en vondånd. Konfirmantleir på Mjuklia Ingen gudstjeneste i kirkene i Agdenes 15. mars 4. søndag i fastetiden Tekst: Joh 3,11-16 Så høyt har Gud elsket verden Lensvik kirke kl Gudstjeneste v/ Ølstørn 5.klassingene deltar Takkoffer: Søndagsskolen Trøndelag krets 22. mars Maria budskapsdag Tekst: Luk 1, Marias lovsang Vassbygden bedehus kl Gudstjeneste v/ølstørn Takkoffer til: Vassbygdens bedehus Kirkelunsj. Menighetens årsmøte