Profilen: Finn Roar Bruun Tid for å gi seg! naturviteren et magasin fra naturviterne nr. 3/ tema Sjekk pensjonen din!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Profilen: Finn Roar Bruun Tid for å gi seg! naturviteren et magasin fra naturviterne nr. 3/ 2014. tema Sjekk pensjonen din!"

Transkript

1 naturviteren et magasin fra naturviterne nr. 3/ 2014 tema Sjekk pensjonen din! / 6 gi støtte Bli bøssebærer på TV-aksjonen! / 12 Aktuelt Landets største nydyrkingsprosjekt / 14 Profilen: Finn Roar Bruun Tid for å gi seg!

2 / utgave 3/2014 INnHOLD 3 leder 6 4 aktuelt 6 tema: pensjon Det er lurt å sjekke pensjonsordningene sine. For det handler om å ta noen viktige valg. 12 Bli bøssebærer 13 på arbeidsplassen Viljestyrke et godt verktøy i hverdagen 14 Reportasje Landets største nydyrkingsprosjekt på Haslemoen 17 Min jobb 18 student Line M. Karlsøen oppfordrer studenter og biologer til å bli mer synlige Vi blir flere studenter 21 Profilen Finn Roar Bruun om tiden som leder i Naturviterne. På landsmøtet i mars 2015 skal ny leder velges 27 Juristen svarer 28 medlemssider 32 mitt bilde forsidefoto: Tidsskrift for Naturviterne Naturviteren, 70. årgang, issn Keysersgt. 5, 0165 Oslo tlf fax Nettoopplag: i henhold til Fagpressens forskrifter Ansvarlig redaktør: Torbjørn Hundere Korrektur: Tone Aamodt Stillings- og forretningsannonser: Flisa Trykkeri Produksjonsplan Se REDAKSJONSRÅD: Merete Skaug Naturviterne Ane Fossum Naturviterne Per Rønneberg Hauge Fylkesmannen i Buskerud Sunniva Schjetne Statens vegvesen Borghild Hillestad NMBU Finn Erlend Ødegård Norges Bondelag Layout og trykk: Flisa Trykkeri as Tlf naturviteren nr 3/14

3 leder / Pensjon til å leve av Pensjon er en viktig del av livslønna vår. Vi lever stadig lengre og holder oss friskere enn før. Vi ønsker en trygg og likevel spennende alderdom der penger blir en viktig del for å realisere våre ønsker og drømmer, enten det er leilighet til barn/barnebarn eller en reise jorda rundt. Pengene kommer fra pensjonen vår, men det kan vise seg å bli mindre enn vi tror om vi ikke gjør de rette valgene. Pensjon er et viktig velferdsspørsmål for den enkelte og et viktig tema for en fagforening som Naturviterne. Det at vi er en part i arbeidslivet gir oss plass ved de forhandlingsbord der framtidig pensjon blir avgjort. En god pensjon skal være til å leve av og den skal være forutsigbar. Litt enkelt sagt er pensjon en del av dagens lønn som spares til seinere bruk. Da er lønnsnivået, størrelsen på den delen som spares og rentenivået på investeringen av pensjonspengene det som avgjør hvor mye du har i pensjonskapital når du har din siste arbeidsdag. Hvor lenge du jobber og over hvor mange år du tar ut pensjonen er også avgjørende for det månedlige beløpet som tikker inn på kontoen din. Denne lille gjennomgangen viser at pensjon er komplisert, men hovedtrekkene kan forstås av alle. To av tre medlemmer i Naturviterne jobber i offentlig sektor. En god ytelsespensjon har vært en del av lønnspakka i flere generasjoner. Disse rettighetene kan vi ikke gi fra oss uten kompensasjon. Det er også utålelig å få en endring med tilbakevirkende kraft. Pensjonsopptjening i et system kan ikke strykes hvis stat og kommune ønsker en endring. Pensjonssystemet i offentlig sektor har noen ulemper også. De binder ansatte til en sektor med lavere lønninger enn resten av samfunnet. Det hindrer jobbskifte og overføring av kompetanse mellom sektorene. Det taper både privat og offentlig sektor på. Og ikke minst våre medlemmer som går glipp av lønnsøkninger og interessante jobber. Det hadde vært gunstig med et felles pensjonssystem i hele Norge. Jeg ønsker meg et system der alle har sin personlige pensjonskonto som arbeidsgiver putter penger inn på. Innskuddet må være så stort at pensjonen blir til å leve av. Det betyr betydelig mer enn dagens minstesatser og mye nærmere maksimalsatsen på 25,1 %. Da blir pensjonen til å leve av og man kan bytte jobb mellom sektorene. Det vil være en god løsning for de som er i ferd med å gå ut i arbeidslivet. Utfordringen blir å finne gode overgangsordninger for de som er midt i yrkeskarrieren. Dette blir en svært viktig jobb for Naturviterne de neste årene. Illustrasjon: Håvard Legreid Finn Roar Bruun Leder i Naturviterne E-post: naturviteren nr 3/14 3

4 / aktuelt Karrieredager med humor 3 på Karrieredagene Hva betyr karriere for deg? Hva synes du om Karrieredagene til Naturviterne? Hva vil du fremheve fra arrangementet? Kai-Rune Johannessen, Norges Pelsdyravlslag, Oslo Karriere betyr at du finner din vei inn i arbeidslivet slik at du får utvikla deg. I dag har det vært både interessant, lærerikt og ikke minst humoristisk. Dette med strategi og strategiplaner var interessant og her har jeg mye som jeg kan hente på. Marit Nordeide, Mattilsynet, Kongsberg, inspektør på næringsmiddel og drikkevann Karriere akkurat nå er å bruke mine muligheter og kunnskap på den plassen som jeg er. For jeg ser ikke umiddelbart en karrierestige opp. Det er mer å ta tak i prosjektene som er på kontoret og er på regionsnivå. Veldig bra dag. Samarbeid på arbeidsplassen, se mulighetene, bruke dem, støtte hverandre og jobbe for å g jøre hverandre flinke og gode. Martine van der Eems, 4H, daglig leder, 4H Aust-Agder Karriere er å få nok utfordringer å jobbe med. Ha vekslende arbeidsoppgaver og se fremover. Jeg synes det var deilig å komme frem til en plass der alt var planlagt. Jeg er fornøyd. Det handler mye om motivasjon og å gripe tak i arbeidsglede. Dette er viktig! Halvor Haukerud fra motarbeider.no inspirerte deltakerne på Karrieredagene Dårlig kommunikasjon, krisemaksimering, bjørnetjenester og andre ryktespredninger inspirerte en fullbooket karrieresamling på Vettre i juni. - Vi lyttet til medlemmene og inviterte i år ekspertise med en noe annen innfallsvinkel enn tidligere år, forteller generalsekretær Merete Skaug. tekst og foto: Torbjørn Hundere Foredraget «Ny dag nye nederlag» med Halvor Haukerud fra motarbeider.no ble en humoristisk innføring i hvordan unngå samarbeid. Vi gjengir her noen av punktene som fikk forsamlingen til å smile gjenkjennende: La være å snakke sammen Tre ut av fellesskapet, unngå lunsjen Gjemmekontor Gi ansatte oppgaver de ikke har forutsetninger til å løse Ikke undervurder rykter, bygg dem gjerne opp Naturviter med i interimstyre for nytt forskningsinstitutt Reg jeringen har vedtatt å slå sammen Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) til et nytt forskningsinstitutt. tekst og foto: Torbjørn Hundere Fusjonen skjer 1. juli Instituttet skal være et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og skal ha et eget styre. Instituttet får hovedkontor på Ås med avdelingskontor i Oslo samt regionale enheter. Interimstyret består av: Einar Steensnæs (leder) Stig Fossum, Bioforsk Arne Rørå, Skog og landskap Gudbrand Kvaal, NILF Trine Hasvang Vaag, Norges Bondelag/ Norsk Bonde- og Småbrukarlag Ingunn Kjelstad, Norges Skogeierforbund/ NORSKOG Jorunn Vormeland Dalen, Næringslivets Hovedorganisasjon Mari Sundli Tveit, NMBU 4 naturviteren nr 3/14

5 aktuelt / Foto: Jofrid Åsland Fullstappa jordvernmøte på Arendalsuka På bryggekaféen, Solsiden Brasserie, var det trongt om plassen. Mange deltok på debatten om jordvern, arrangert av Naturviterne. Skal me ta vare på jorda må me lære oss å leve tett, vart det sagt frå publikum. Det store spørsmålet for debatten var; er jordvern samfunnssak eller særinteresse? Jordvern er noko anna enn bønders næringsinteresser. Jordvern er ikkje særinteresser i eit globalt perspektiv, sa Arne Bardalen, direktør ved Norsk institutt for skog og landskap, i si innleiing til debatten. Alle debattantane var samde om at jordvern er viktig og naudsynt framover. Dei var likevel ikkje heilt samde om framgangsmåten. På eit tidspunkt må me seie at no er det nok. Me kan vere så offensive at me seier me vil verne all matjord, sa Abid Raja (V). Me må jobbe med korleis me skal gjere lokalpolitikarane meir bevisste kring jordvern, sa FrPs Morten Ørsdal Johansen. Kommunesamanslåing vil vere bra for jordvern, og føre til mindre kamp om å bygge ned matjorda, sa Ingunn Foss (H). Her nyttar det å drive politikk. Me må vidare. Ein nasjonal strategiplan der kommunane får tilskot for å legge utbygging andre stader enn dyrka mark kan vere ei løysing, sa Knut Storberget (Ap). Me må ha levande byar, som er tettare, høgare og meir urbane. Utan at det vert i motstrid til ein aktiv distriktspolitikk, sa Marit Arnstad (Sp). Det nyttar ikkje å snakke ned kommunane som den store stygge ulven i jordverndebatten. Me må gi dei positive verkemiddel, slik at kommunane handlar ut frå at dette er dei tent med, sa KrFs Hans Fredrik Grøvan. (Kilde: Bondevennen) Jan Erik Jacobsen, NITO, Akademikerne (Skog og landskap) Heidi Knutsen, Naturviterne, Akademikerne (NILF) Håkon Borch, Forskerforbundet, Unio (Bioforsk) Ansatterepresentantene vil ha en viktig rolle for å gjøre det nye instituttet så bra som mulig, både med tanke på forskningen og for de ansatte, sier Heidi Knutsen. Hun representerer Naturviterne og Akademikerne i interimstyret. Kunnskap til næring og forvaltning Formålet med fusjonen er å etablere et faglig og økonomisk robust forskningsog utviklingsmiljø, som leverer kunnskap av høy kvalitet og relevans til næring og forvaltning. Mer ressurser skal brukes på utvikling av ny kunnskap, innovasjons- rettet arbeid og forvaltningsstøtte, og mindre ressurser skal gå til administrasjon, drift og vedlikehold. Det skal også bli større grad av tverrfaglighet og økt samarbeid med universitetsog høyskolesektoren, ikke minst for å gi bedre mulighet for utvikling av bioøkonomien. naturviteren nr 3/14 5

6 / tema pensjon Pensjonen din! I dette nummeret av Naturviteren ser vi nærmere på pensjon. Din fremtidige inntekt når du trapper ned på jobben, går av som pensjonist eller sikkerhet om du skulle bli ufør. Vi følger et medlem som sjekker ut sin fremtidige pensjon og spør pensjonsekspertene om gode råd og tips. Å få oversikt er ikke så komplisert som mange frykter. Derimot er det svært lurt å sjekke pensjonsordningene sine. For det handler om å ta noen viktige valg. 6 naturviteren nr 3/14

7 tema pensjon / Pensjonsrebusen 9 av 10 nordmenn vet ikke hva de får i pensjon. Mange vil lære mer om pensjon, men få sjekker. Vi ble med da en av Naturviternes medlemmer skulle orientere seg om pensjonen sin. Tekst og foto: Hanne Marie Maugesten Jeg må innrømme at jeg er litt spent. Jeg regner med at pensjonen min er ganske ok, men jeg har ikke sjekket den faktiske summen, sier Naturviter-medlem Ragnhild Saakvitne (53). - Jeg er overrasket over hvor mye enklere det var å sjekke pensjonen enn jeg trodde, sier Ragnhild Saakvitne. Hun jobber i samfunnsplanavdelingen, seksjon klima, vann og landbruk i Østfold fylkeskommune, og har latt oss være med når hun leter seg fram i pensjonsjungelen. Ragnhild er kommunalt ansatt og har derfor tjenestepensjon gjennom KLP. Ragnhild har jobbet både i privat og offentlig sektor. Hun har også en individuell pensjonsordning hun etablerte i 20-årene. Nå skal hun forsøke å samle alle disse faktorene for å finne en fremtidig pensjonsutbetaling. Jeg vet at det er ganske mye usikkerhet rundt pensjon akkurat nå på grunn av den nye pensjonsreformen. Jeg tror også at det ikke vil lønne seg for pensjonen min å bytte jobb til privat sektor nå. Første steg Pensjonssystemet i Norge er bygd på tre pilarer: pensjonen du får fra folketrygden, tjenestepensjon og individuelle pensjonsordninger. Folketrygden er den grunnleggende pensjonsordningen i Norge, den sikrer alle en minstepensjonsinntekt uavhengig av om man har vært yrkesaktiv eller ikke. Tjenestepensjonen er den pensjonen som spares gjennom arbeidsplassen, og defineres som offentlig tjenestepensjon eller privat tjenestepensjon (OTP), avhengig av om du jobber i offentlig eller privat sektor. Det går også an å få tjenestepensjonen din som AFP. Dette er pensjonsordninger som er etablert gjennom tariffavtaler. Til slutt kommer de individuelle pensjonssparingene, som er ordninger den enkelte selv har etablert. Fortsettelsesforsikringer, fripoliser og pensjonskapitalbevis faller også innunder individuelle pensjonsordninger, og oppstår for eksempel når du skifter jobb og meldes ut av arbeidsplassens pensjonsordning. Ragnhild starter hos KLP, hvor hun har tjenestepensjon. Hun logger inn med bankbrikke og Min ID og blir sittende å se på skjermen en stund. Offentlig tjenestepensjon: 14 år, 7 måneder og 21 dager, står det her. Men jeg har mer... Hvor ligger det mon tro... Hun leter litt rundt på siden før hun velger knappen: «Hva får jeg i pensjon» og kommer fram til et skjema hvor hun plotter inn nåværende lønn. Kalkulatoren legger til pensjonen fra folketrygden og den offentlige tjenestepensjonen hennes. Ragnhild velger først et eksempel hvor naturviteren nr 3/14 7

8 / tema pensjon hun tar ut pensjonen fra hun er 67 år. Kalkulatoren gir beskjed om at hun vil få utbetalt om lag kroner i måneden. Det synes jeg var litt lite. Jeg regner med det skal skattes på summen også. Ragnhild klikker fram noen andre alternativer. KLP gir henne også muligheten til å sjekke summene med AFP. Hvis jeg jobber 50 prosent og tar ut 50 prosent pensjon fra jeg er 62 år, blir det et ganske ålreit regnestykke. Da får jeg vel halv lønn og pensjonsutbetaling på toppen? KLP sin utregning gir Ragnhild beskjed om at hun vil få utbetalt kroner i måneden i pensjon, hvis hun jobber 50 prosent fra hun er 62 år. Jeg er overrasket over at det er såpass stor forskjell mellom å ta ut full pensjon eller å kombinere det med litt jobb. Hvis jeg har forstått dette riktig, da. Ragnhild klikker videre. Her er det bare å drømme. Det finnes jo en del kombinasjonsmuligheter her. For eksempel kan jeg ha fri to dager i uka fra jeg er 62 år, hvordan vil det se ut med utbetaling Sparte på egenhånd Hos Gjensidige har Ragnhild en fripolise som har fulgt henne fra tidligere arbeidsgivere. Den pensjonsordningen har hun ikke tenkt så mye på de siste årene. Ragnhild logger seg også her på med bankid-brikken sin. Her dukker en lignende kalkulator som hos KLP opp. Ragnhild fyller inn ønsket uttaksprosent, stillingsprosent og når hun vil begynne å ta ut pensjonen. Hm Det ser ut til at disse fripolisene vil gi meg en utbetaling på om lag kroner i året, sier Ragnhild. Enda har vi ikke vært innom NAV. For Ragnhild har flere opptjente år enn de 14 hun har tjent opp hos KLP. Skal vi se om kan få opp hele butikken hvis jeg logger meg på hos NAV, sier Ragnhild og tar en slurk kaffe. Hos NAV, som viser folketrygden hennes, får hun opp et tall som viser hele pensjonsbeholdningen sin. Hun får også beskjed om at hun har 29 opptjente år, 14 av dem i offentlig sektor. Men jeg lurer på om dette er riktig. Jeg jobbet fire år i staten før jeg begynte å jobbe i det private, og det tror jeg ikke er fanget opp. Enklere enn jeg trodde Etter å ha vært innom både KLP, Gjensidige og NAV kan Ragnhild konkludere med at KLP hadde de mest oversiktlige sidene. Jeg er overrasket over hvor mye enklere dette var enn jeg trodde, sier Ragnhild. Hun så for seg både en og to telefoner til NAV, kanskje en til KLP og kanskje til lønnsavdelingen hos arbeidsgiver for å finne fram til pensjonen sin. Dette var enklere og mer oversiktlig enn jeg hadde sett for meg. Jeg synes det er veldig positivt at det er såpass mye man kan finne ut på egenhånd. Jeg ser at det er en del kombinasjonsmuligheter hvor jeg må sette meg inn i detaljene, men det ser ut som om jeg ikke har så mye å frykte når det gjelder pensjonsutbetalingen min. Selv tror Ragnhild hun vil velge å trappe ned jobbingen når hun fyller 62 år. Det kommer an på helsa selvfølgelig. Mye kan skje på ni år. Men det hadde det vært fint med litt mer fritid enn jeg har i dag. Dessuten ser det gunstig ut økonomisk. Hva er pensjon? Pensjon er den inntekt du i hovedsak skal leve av når du trapper ned og jobber litt mindre eller slutter å jobbe som følge av alder. Legg også inn ytelser ved uførhet og ved død (etterlattepensjon). Det norske pensjonssystemet består av tre hoveddeler: 3. individuelle pensjonsordninger 1. Folketrygd: De fleste med en viss botid i Norge har rett til alderspensjon fra folketrygden. Du kan selv velge når du vil ta ut alderspensjon. Den laveste uttaksalderen er 62 år. Pensjonen kan tas ut som hel pensjon (100 % uttak), eller som 20, 40, 50, 60 eller 80 % av hel pensjon. 2. tjenestepensjon 2. Tjenestepensjon: Er knyttet til arbeidsforholdet ditt. Det er en form for utsatt lønn som arbeidsgiver har betalt inn for deg i pensjon. 1. folketrygd 3. Individuelle pensjonsordninger: Individuelle avtaler med pensjonsleverandør. Det oppstår også individuelle pensjonsordninger ved at en person skifter jobb og meldes ut av foretakets pensjonsordning. Illustrasjon: Norsk Pensjon 8 naturviteren nr 3/14

9 tema pensjon / Pensjonsekspertene svarer: Skaff deg en oversikt over pensjonsordningen din! Pensjonsekspertene Alexandra Plahte (partner) og Hilde Nordstoga (fagsjef) i konsulentselskapet Steenberg og Plahte AS svarer på spørsmål fra Naturviterne om pensjon: Alexandra Plahte Hilde Nordstoga Hva er det viktigste man bør tenke på når det gjelder pensjonen sin? Du må parkere alle mytene som fremdeles synes å leve i beste velgående. Dette er helt nødvendig for å kunne sikre en god forståelse av hva som ligger i pensjonsordningene du er omfattet av. I privat sektor er det stor forskjell på pensjonsordningene både hva gjelder nivå, sammensetning og verdi. Ordningene i offentlig sektor (offentlig tjenestepensjon) er i all hovedsak like. Pensjonsekspertene trekker frem to momenter: 1: Få oversikt over hva som ligger i dagens pensjonsordning ved oppnådd alder, ved uførhet og ved død (etterlattepensjon). Offentlige tjenestepensjonsordninger omfatter alle ytelsene, noe som slett ikke gjelder for alle ansatte i privat sektor. Enkelte i privat sektor har gode pensjonsordninger, mens andre har ordninger som ikke kan måle seg verdimessig med offentlig tjenestepensjon. 2: Se på pensjon og forsikring under ett: Forsikringer som gir engangsutbetalinger ved uførhet eller dødsfall dekker jo de samme hendelser som uførepensjon og etterlattepensjon, bare på en annen måte (skattefri engangsutbetaling istedenfor eller i tillegg til løpende utbetalt pensjonsinntekt). Hvilke fallgruber bør man være spesielt oppmerksom på? De nye pensjonsreglene gir mange valgmuligheter, f.eks. når det gjelder tidspunkt for uttak av alderspensjonen fra folketrygden. For å treffe riktige valg må man få objektiv faktainformasjon om konsekvensene av aktuelle valg man står ovenfor. Et godt råd er hele tiden å være bevisst på at det gjelder forskjellige regler for samme type pensjoner fra ulike kilder. Regelverket i NAV (folketrygden) er forskjellig fra reglene som gjelder for tjenestepensjonsordningene. Et godt eksempel på dette er en som ringte oss for noen uker siden: Hun var samboer med felles barn og ville sjekke om hun og samboeren kunne være berettiget til etterlattepensjon dersom en av dem falt fra. De hadde ringt seks telefoner og fått tre ja og tre nei. Hun var, ikke overraskende, helt sikker på at det måtte være feil. Svaret er faktisk at det trenger det ikke å være. Spørsmålet er hvem som svarte: Hvis NAV sa ja er dette riktig, ettersom man der likestiller samboere med felles barn med ektefeller. Hun hadde imidlertid offentlig tjenestepensjon, og var det til pensjonskassen hun ringte ville nei vært et riktig svar derfra. I offentlig tjenestepensjonsordning har man riktignok ektefellepensjon, men dekningen gjelder kun gifte, ikke samboere. Samboeren jobbet i privat sektor. Hvis arbeidsgiver hadde valgt å ha dekning også til de etterlatte kan det godt tenkes hun ville fått noe derfra dersom han skulle falle fra. Der er det nemlig frivillig om man skal etablere etterlattepensjon og i så fall om denne også skal inkludere samboere. Hvorvidt man i tilfelle har felles barn eller ei er uten betydning. Poenget er altså at det naturviteren nr 3/14 9

10 / tema pensjon gjelder ulike regler, og at det som kan synes som motstridende opplysninger faktisk ikke trenger å være det. 2 av 3 medlemmer i Naturviterne jobber i offentlig sektor. Hvordan ligger de an? Med offentlig tjenestepensjon har de en god pensjonsordning i den forstand at den er langt bedre enn mange av pensjonsordningene i privat sektor. Mange i privat sektor har kun minimumsordningen der innbetalingene er beskjedne og kun omfatter alderspensjon. Flertallet av medlemmer i Naturviterne, som er omfattet av en offentlig tjenestepensjonsordning, har følgelig alle pensjonsytelsene; det vil si alders-, uføre- og etterlattepensjon. Det mange ikke synes å være klar over er at de offentlige tjenestepensjonsordningene er blitt vesentlig dårligere enn tidligere: Selv om de eldste årskullene (1958 eller tidligere årskull) fikk en individuell garanti om 66 % ved fylte 67 år (gitt full opptjening) er det ikke tvil om at også disse har fått redusert verdien av tjenestepensjonen sammenlignet med tidligere. For yngre årskull er det tøffere. En som er født i 1980 kan riktignok få 66 % i totalpensjon, men dersom man tror denne garantien gjelder ved fratreden 67 år tar man grundig feil! For å ha en garanti på 66 % ytelsesnivå må vedkommende belage seg på å jobbe til ca. 71 år. Velger vedkommende isteden å fratre ved fylte 67 år ligger vedkommende an til en garanti på om lag 54 % nivå, m.a.o. langt fra 66 %. Dette skyldes at bruttogarantien om 2/3 av sluttlønn ikke kompenserer for lavere alderspensjon fra NAV grunnet levealdersjusteringen. Tvert i mot skal også den delen av pensjonen som kommer fra tjenestepensjonsordningen levealdersjusteres. Levealdersjusteringen kan man først kompensere for fra fylte 67 år. At de som velger å gå av med AFP eller som har særaldersgrense med plikt til å fratre tidlig får en utfordring i så henseende, er det neppe noen tvil om. I tillegg er ikke samordningsreglene for dersom er født etter 1953 på plass. Det betyr at den enkelte ikke vet verdien av pensjonen fra pensjonskassen. Sagt med andre ord; de ansatte vet ikke hva de selv får igjen for sine 2 % og arbeidsgiver ikke hva de betaler på. De som har full opptjening og er født før 1959 har som nevnt en individuell garanti om 66 % ved fylte 67 år. Noen tips som gjelder de som skal gå av snart? Nærmer du deg 62 år bør du sette deg godt inn i reglene for fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden (og evt. ny AFP og tjenestepensjon i privat sektor, for de som arbeider der). Det finnes ingen fasitsvar på hva som «lønner seg», men dette er et valg som man får, og som man dermed i alle fall bør vurdere og ta stilling til. Viktige vurderingsmomenter i denne forbindelse er f.eks. fleksibilitet, likviditet, skatt, forventet levealder, arv på midler som er tatt ut, avkastning og ulik regulering av pensjon før og etter pensjonsuttak. Ikke å starte uttak av alderspensjonen er faktisk også et valg og bør være resultat av en ordentlig vurdering. Ikke se deg blind på lønnslippen ved et eventuelt jobbskifte. Pensjon er det minst synlige, men ofte det mest verdifulle gode utover lønn. Alderspensjon kan sånn sett gjerne kalles for «utsatt lønn». I dette bildet hører naturlig nok også forsikringsdekninger og andre personalgoder innunder. Er man fylt 55 år er det viktig å være klar over at man som hovedregel ikke vil være berettiget til AFP i privat sektor selv om ny arbeidsgiver har dette. Et av vilkårene for rett til AFP er nemlig at man har vært omfattet av ordningen i minst 7 av de siste 9 årene. Perioder omfattet av ordningen med offentlig AFP medregnes som hovedregel ikke. Pensjonskalkulatorer De nettbaserte pensjonskalkulatorene g jør det enkelt å få en prognose på hva du kan forvente å få i pensjon. Pensjonskalkulatorer med helhetlig oversikt: NAV: Du finner detaljer om din alderspensjon fra folketrygden. Norsk Pensjon: Du finner her detaljer om private pensjonsrettigheter. Offentlig tjenestepensjonsleverandører: Kommunal Landspensjonskasse: Pensjonsberegning for deg med rett til offentlig tjenestepensjon i KLP. Statens Pensjonskasse: Pensjonsberegning av offentlig tjenestepensjon fra Statens Pensjonskasse. (Er du født i 1954 eller senere? For samordningsreglene er ikke klare ennå. Statens pensjonskasses pensjonskalkulator er velig god, men bare for dem som er født før 1954.) 10 naturviteren nr 3/14

11 tema pensjon / Sjekk pensjonsordningen din på jobb! Finn ut hvilken pensjonsordning du har gjennom jobben din, oppfordrer Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB. Tekst: Torbjørn Hundere Mange blir fortalt at de har gode ordninger og slår seg til ro med det. Men sjekk hva du har! Er det en innskuddsordning har du ofte ansvaret selv for hvordan pengene er plassert, sier Sandmæl. Bruk en pensjonskalkulator Det kan være lurt å plotte inn tallene sine i en pensjonskalkulator på nett for å se hvor mye du får i pensjonsinntekt. Mange får seg en overraskelse når de ser hvor lite de sitter igjen med, sier forbrukerøkonomen. Husk at du som pensjonist har mye fritid. For første gang i livet har du et hav av tid til tid til å bruke penger. Mange har også drømmer de ønsker å oppfylle. Det kan derfor være lurt å starte pensjonssparingen tidlig. Valgmuligheter Sandmæl skisserer noen valgmuligheter for deg som nå vil se nærmere på pensjonen din: Har du en dårlig pensjonsordning kan du bytte jobb, eller du kan bruke det som et forhandlingskort til å øke lønnen din. Du kan skru opp risikoen din på pensjonspengene dine hvis du har en innskuddsordning på jobb. Noe som øker avkastningspotensialet ditt. Du kan selv starte å spare til pensjonstilværelsen din. Myte at pensjon er vanskelig Hva synes folk er vanskeligst med pensjon? Pensjon er ikke så komplisert som mange skal ha det til. Tror det har gått litt myte i det. Alle sier det er vanskelig, derfor har det blitt en allmenn oppfatning, sier Sandmæl. Men, tro det eller ei, pensjonsreformen er mye enklere enn det gamle pensjonssystemet. Det gjelder ikke å henge seg opp i begreper, men vite at for hvert år du jobber fra du er 13 til 75 år blir det puttet 18,1 % av lønnen din opptil 7,1G opp i en «pengesekk». Og når du bestemmer deg for å gå av med pensjon blir denne pengesekken delt på antall år som staten forventer at ditt årskull skal leve. Vi lever jo lenger og lenger så tallet pengesekken blir delt på blir høyere med årene. Så er det lenge til du blir pensjonist kan pengesekken krympe fordi vi blir sunnere og lever lenger. I prinsippet er det enkelt; Jo flere år du har vært i arbeid, og jo lenger du venter med å ta ut pensjon, desto høyere livsvarig pensjon får du. Så er det pensjonen fra arbeidsgiver som kommer på toppen av det du får fra folketrygden. Ikke gode på pensjonskunnskaper Når Kari og Ola Nordmann blir bedt om å gi seg selv terningkast på sine egne pensjonskunnskaper blir det bunnkarakter. 42 % av mennene gir seg selv terningkast en eller to, mens 50 % av kvinnene gjør det samme. Undersøkelser DNB har gjort viser at kvinner i mindre grad enn menn er opptatt av pensjon, og mange kvinner har ikke satt seg inn i hva de vil få i pensjon. Dette synes Sandmæl bekymringsverdig. Vi vet at kvinner lever lengre enn menn, samtidig som de ofte kommer dårlig ut økonomisk på grunn av lav lønn, mye deltidsarbeid og et lavere antall år i arbeidslivet. Kvinner bør våkne opp fra pensjonsdvalen og planlegge sin pensjonstilværelse, er hennes oppfordring. naturviteren nr 3/14 11

12 / aktuelt Naturviterne støtter årets TV-aksjon VANN FORANDRER ALT: TV-aksjonen NRK 2014 går til Kirkens Nødhjelps vannarbeid. Målet er å skaffe varig tilgang til rent vann for over en million mennesker. Naturviterne oppfordrer medlemmer og tillitsvalgte til å stille som bøssebærere søndag 19. oktober. tekst og foto: Torbjørn Hundere - TV-aksjonen trenger hjelp til å samle inn penger i hele landet. Naturviterne oppfordrer derfor medlemmer og tillitsvalgte til å stille som bøssebærere, sier leder Finn Roar Bruun og generalsekretær Merete Skaug sammen med TV-aksjonsleder Kari Bucher (i midten) frivillige nordmenn vil gå fra dør til dør under TV-aksjonen. I år, som i fjor, etterlyses frivillige og vi er glade for at også Naturviterne vil støtte aksjonen, sier TV-aksjonsleder Kari Bucher. Med årets TV-aksjonsmidler skal Kirkens Nødhjelp bore nye brønner, forbedre sanitærforhold og gi opplæring i hygienekunnskap i åtte land: Haiti, Afghanistan, Pakistan, Sudan, Sør-Sudan, Somalia Etiopia og Tanzania. Rent vann er grunnleggende forutsetninger for liv og helse. Mangel på rent vann, sanitære forhold og hygienekunnskap fører til at 3,4 millioner mennesker dør hvert år. De fleste av disse er barn under fem år. Hovedtesen til aksjonen er at jo flere som ikke må bruke tiden på å dekke basisbehovene som mat og vann, jo flere har tid og mulighet til å være med å skape en egen arbeidsplass og verdier til lokalsamfunnet. Rent vann forandrer alt. Foto: Paul Jeffrey En undersøkelse viser at timene som daglig brukes for å hente vann i verden, tilsvarer timeantallet det tar å bygge 28 utgaver av Empire State Building daglig. Årets TV-aksjon er lett å støtte, sier leder Finn Roar Bruun. Forvaltningen av vann er verdens viktigste bærekraftspørsmål og berører bl.a. matproduksjon, bioenergi, naturmangfold, helse, ørkenspredning og klimaendringer. Kompetansen om vannforvaltning er nødvendig for å løse disse utfordringene. Vann er grunnlaget for alt liv, sier Bruun. Naturviterne mener økt kompetanse om vann hos enkeltmennesker, næringsliv, organisasjoner og myndigheter er grunnleggende for å sikre en god og kretsløpsbasert vannforvaltning. Konkret oppfordrer vi medlemmene til å gå med bøsser, og man kan ha innsamlingsaksjoner på arbeidsplassen. Dette er hjerte for bærekraft i handling, sier generalsekretær Merete Skaug. SAMMEN SKAL VI SIKRE VARIG TILGANG TIL RENT VANN FOR OVER 1 MILLION MENNESKER BLI BØSSEBÆRER FOR TV-AKSJONEN NRK 19. OKTOBER RING SEND SMS: TVA TIL 2080 BLIMED.NO 12 naturviteren nr 3/14

13 på arbeidsplassen / ill: shutterstock.com viljestyrke Det er forsket en del på viljestyrke, hva det er og hvordan det påvirker handlingene våre. Viljestyrke kan være et godt verktøy i hverdagen. Vilje er en mental aktivitet som du kan kontrollere, og viljestyrke er en personlig egenskap. Den mobiliseres i situasjoner hvor du må kjempe, og når du har lyst til å gi opp eller gi etter for dine lyster. Produkter av viljestyrke er selvkontroll, selvdisiplin, selvregulering, målrettethet og utholdenhet. Enkelte hevder at viljestyrke er viktigere enn IQ når det gjelder grad av suksess. Talent alene er ikke nok, hardt arbeid er vesentlig. Tom Karp, professor på Markedshøyskolen, har en hypotese om at viljestyrke kan trenes. Utgangspunktet er at du må finne ut hva som virkelig driver deg, hvilke tanker, følelser og behov du har. Selve prosessen for å sette i gang viljestyrken kan defineres på denne måten: Forplikte seg: Du gir et løfte til deg selv eller andre, og kobler løftet til noe som virkelig betyr noe for deg. Som et behov, en følelse, et mål, en hensikt. merete skaug generalsekretær i naturviterne e-post: Beslutte: Skape en følelsesmessig kobling til forpliktelsen og visualisere utfordringen som ligger foran deg. Bestemme seg for handling og korte ned tiden fra tanke til handling. Stå gjennom: Bevisst forsterke positive tanker og følelser, og distrahere negative tanker og følelser. Det er viktig å fokusere på å kontrollere det du kan kontrollere, ikke bruke energi på å bekymre deg for ting du ikke kan gjøre noe med. Belønne: Feire små seire underveis, så vel som når du når et mål, og lær av det at du har vonde følelser underveis. Når det gjelder viljestyrke kan vi altså gjøre en del ting selv, og trene den opp. Det er en del av det å drive selvledelse, og alle kan gjøre det ut i fra de behov og mål vi har, både i arbeidslivet og hverdagen generelt. Samtidig har personene vi er sammen med betydning for vår selvkontroll, om tillit er til stede og om det blir lagt merke til at vi yter ekstra. Selvkontroll og utholdenhet er altså ikke personlige egenskaper som eksisterer i et vakuum. Dette er ikke minst viktig i arbeidslivet. Det å møte kollegaer og samarbeidspartnere med tillit og å se den enkelte kan bidra til at vi bygger hverandre opp og øker viljestyrken hos andre. Relevante spørsmål når det gjelder viljestyrke kan være: Er det noe du bør bruke mer viljestyrke på å klare? Gjør du nok for å bidra til et miljø preget av tillit som bygger viljestyrken hos andre? naturviteren nr 3/14 13

14 Haslemoen: Landets største nydyrkingsprosjekt tar form 6000 dekar skog venter på å bli matkammer i den gamle militærleiren på Haslemoen i Hedmark. Utfordringene har stått i kø for Våler kommune som eier eiendommen. Tekst og foto: Torbjørn Hundere 14 naturviteren nr 3/14

15 aktuelt / Det er stor interesse for nydyrkingsprosjektet i Våler og Åsnes. De to kommunene er nå sammen om jord- og skogbruk med et felles landbrukskontor. Både leder ved landbrukskontoret, Anne Kristine Rossebø, og rådgiver for jord og skog, Dag Kjetil Gjerdrum, er inhabile etter forvaltningsloven om å forberede og treffe avg jørelser i nydyrkingssaken på Haslemoen. Begge ser likevel frem til at skogen bak også blir mulig å dyrke på. Rådmann Per Olav Lund slår an tonen og spør retorisk: Hva skal en ha som fokus når en skal dyrke opp? Er det arbeidsplasser i kommunen eller er det landbruket som næring som skal styrkes? Hva med kommunens økonomi? Skal vi selge arealene til landbruket som dyrker opp selv eller skal kommunen forpakte bort et ferdigdyrket areal? Habilitet Samtidig er både landbrukssjefen og flere ansatte ved landbrukskontoret kjent inhabile etter forvaltningsloven om å forberede og treffe avgjørelser i nydyrkingssaken på Haslemoen. Det har styrket saksbehandlingen at vi har fått et større fagmiljø etter sammenslåing av landbrukskontorene for Våler og Åsnes, sier landbrukssjef Anne Kristine Rossebø. Nydyrkingsprosjektet står i kontrast til en nasjonal trend der matjord går tapt fordi landbruksjord går ut av produksjon eller bygges ned. At slike planprosesser tar tid har både politikere, fagfolk og lokalbefolkningen i Solør-kommunen Våler fått erfare. Mange er ivrige etter å sette spaden i jorda og starte arbeidet. Når Naturviteren møter kommunenes administrasjon med kommunalsjef, rådmann, rådgivere og leder for landbrukskontoret er stemningen optimistisk med tanke på en snarlig løsning. Er det et problem at lederen for landbrukskontoret er inhabil i et så stort prosjekt? Landbrukssjefen er ikke inhabil fordi hun har svekket tillit, men fordi hun er gift med en landbruker, understreker rådmann Per Olav Lund. Selv om leder ikke kan være med å tilrettelegge disse sakene, har sammenslåing av landbrukskontorene i Åsnes og Våler medført et større fagmiljø med flere saksbehandlere. Dette hadde ikke vært mulig om det var et mindre landbrukskontor. Satt på spissen er hele kommunen inhabil for det er vårt jorde vi ønsker å dyrke, men som søker kan ikke vi behandle det. Det er konsekvensutredningen vi må lage, kommenterer kommunalsjef Asgeir Rustad. I god jord Oppdyrkingsplanen er ikke ny. I 2005 fikk Våler kommune forkjøpsrett til å kjøpe Haslemoen fra Forsvaret for 48 millioner kroner. Ulike former for næringsutvikling var tanken, men ideen om oppdyrking slo tidlig rot. Det var ingen hemmelighet at jorda i området var god. Norsk institutt for skog og landskap har kartlagt jordsmonnet på dyrka mark i Våler. 83 % av jordsmonnkartlagt areal i kommunen kommer i klassen «Svært god jordkvalitet». Jorda i Solør har lite stein, det er flatt og relativt fuktig jord. Dette er areal som er lettdrevne og som normalt sett gir gode og årvisse avlinger av kulturvekster tilpasset det lokale klimaet, forteller senioringeniør Eivind Solbakken ved Norsk institutt for skog og landskap. Deretter ble oppdyrking en lokal valgkampsak i I 2011 ansatte kommunen prosjektleder i halv stilling for å konsekvensutrede saken. Skogen står fortsatt. naturviteren nr 3/14 15

16 / aktuelt Kjøpe eller leie? Spørsmålet om salg til landbruket eller om kommunen skulle forpakte bort et ferdigdyrket areal har vært en politisk nøtt. Denne ble knekt før ferien da nærings- og miljøutvalget vedtok at kommunen skal avskoge og selge på stubb, dvs. at brukerne skal kunne kjøpe og dyrke selv. Kommunestyret skal etter planen avgjøre saken 1. september. Konsekvensutredninger Arbeidet med å fullføre konsekvensutredningene skal fortsette. Flere saker innen kulturminnevern og miljøvern er vanskelige og utfordrer prosjektet. Haslemoen var tysk militærleir under andre verdenskrig. Det finnes tyske installasjoner, tidligere leire for russiske krigsfanger, og en flystripe. Lokale historikere frykter at viktige minner vil gå tapt. De automatisk fredede kulturminnene er ivaretatt og kartlagt av fylkeskommunen. Nå er det søkt om frigivelse av kulturminner på de områder som kommunen foreslår dyrket. Riksantikvaren har svart at de ikke behandler søknaden om frigivelse av automatisk fredede kulturminner før de får en plan om hva som skal bevares av tyske krigsminner. Av totalt 6700 mål er det ca 600 mål som berøres av de tyske kulturminnene. For oss som grunneier vil det være en utfordring om vi må ta vare på det også, sier Asgeir Rustad. Han legger ikke skjul på at han håper på et godt samspill mellom vern og næringsutvikling. Biologisk mangfold Hvordan har dere tatt hensyn til natur, økosystem og biodiversitet? Vi legger opp til grønne striper på ca 50 m i bredden på området. Det skal også bli gode grøntområder i tilknytning til bekker og elver i området, forteller Rustad. Rådgiver på vilt og jakt, Julie Sørby, skal jobbe videre med konsekvensutredningen på miljøområdet. Vi har fortsatt en stor jobb i forhol til kartlegging av biologisk mangfold, mye med tanke på viltkorridorer og trekkruter. Det er viktig at vi får laget en konsekvensanalyse som miljøvern- og landbruksavdelingen hos Fylkesmannen kan gå inn for. Vi må ha et godt planverk i bunn før vi kan sende dette fra oss. Men først må det gjøres noen politiske vedtak, sier Sørby. Det har mye å si for kommunen at dette prosjektet blir gjennomført. Omsetningen vil øke totalt og det blir styrking av ressursgrunnlaget for de enkelte landbrukere i området. Vi ønsker et aktivt og sterkt landbruk, sier landbrukssjef Anne Kristine Rossebø. Vi er store på potet og korn og vi trenger mer korn nasjonalt, men vi trenger også gress og husdyr i vekstskiftet. Selv om landbrukssjef Rossebø er inhabil i denne saken er hun likevel klar på målet for virksomheten: Samfunnets behov for mer mat skal være en oppgave der Våler og Åsnes skal bidra! Haslemoen Nedlagt militærleir i Våler kommune i Hedmark. Består i dag av flere ulike organisasjoner og bedrifter, blant annet Våler Ungdomsskole, Grenseløs Grønn Finnskog, Haslemoen Hotell, Rally Norway og huser også Norges største transittmottak, Haslemoen Transittmottak med en kapasitet på 800 asylsøkere. Kilde: Wikipedia Nydyrking Norge har om lag 12 millioner dekar dyrkbar jord. Dersom matproduksjonen skal øke med 20 %, og halvparten av økningene tas g jennom økte avlinger, kan behovet for nydyrking anslås til mellom 1 og 1,5 millioner dekar. Kilde: Norsk institutt for skog og landskap Inhabil Inhabilitet eller ugildhet vil si at det foreligger omstendigheter som gir grunn til å svekke tilliten til at en saksbehandler er upartisk. Kilde: Wikipedia Administrasjonen i Våler kommune håper på snarlig avg jørelse om nydyrking på Haslemoen. Kommunalsjef Asgeir Rustad, rådgiver Julie Sørby, rådmann Per Olav Lund, landbrukssjef Anne Kristine Rossebø, rådgiver Dag Kjetil Gjerdrum. 16 naturviteren nr 3/14

17 min jobb hvem Kjetil Sigvaldsen (34) Rådgiver i regionalavdelinga, Klimaog naturressursseksjonen, Hordaland fylkeskommune sidan desember utdannelse Master i natur-, helse- og miljøfag, Høgskolen i Telemark, (2003). Bachelor i økologi, Høgskolen i Telemark. Grunnfag sosialantropologi, Universitetet i Bergen. interesser Min store interesse er natur og tradisjonelt, ikkje-motorisert friluftsliv. Eg er også glad i å kikke på fugl, som g jerne smelter saman med bålfyring og overnatting i skogen. Elles likar eg kajakk, fridykking og andre utfordringar som villmarka har å by på. Foto: Sølve Sondbø min jobb / MItt jobbsøkertips Den fyste setninga som slår meg er: Ikkje g je opp! Ver offensiv. Sel deg sjølv, tør å tråkke utanfor komfortsona. Ikkje la jantelova hemja deg, ein må tro på seg sjølv og at ein er noko. Feltarbeid er stas! Som rådg jevar jobbar eg hovudsakeleg med energisaker i Hordaland fylkeskommune. Når det er behov reiser eg på synfaring. Å jobbe i felt synest eg er stor stas. Det er lærerikt og veldig nyttig for sakshandsaminga si skuld. Foto: Sølve Sondbø Eg og min masterkamerat Ola Nordsteien samla inn fjøreplyttdata til masteroppgåva på Sørkappøya, som ligg rett sør for Spitsbergen, Svalbard. Dette feltarbeidet vil eg hugse som eit stort eventyr og er eit av mine større høgdepunkt i livet. I frå Universitetet i Bergen har eg grunnfag i sosialantropologi, kor eit semester blei gjennomført i Tamil Nadu og Kerala i India. Mitt tips til studentar: Studér i utlandet! For mange aukar både sjølvtillita og kulturforståing. Og ein får vener og nettverk frå heile verda. Hordaland fylkeskommune si klimaplan har som mål å produsera fornybar energi der ein skal ta omsyn til blant anna naturmangfald, friluftslivområde og store landskapsverdiar i fylket. Det er vår jobb å finne ei fornuftig balansegang mellom fornybar energi og næringsinteresser på den eine sida, og natur og friluftsliv på den andre. Høyringsfråsegnene sendast, via politikarane i fylkeskommunen, til Noregs vassdrags- og energidirektorat / Olje- og energidepartementet som fattar endeleg vedtak. Sentrale delar av arbeidsoppgåvene er synfaring i felt på dei ulike lokalitetane i Hordaland samt folkemøte, offentlege høyringar etc. Hva g jorde at du søkte denne jobben? Utlysninga fanga meg omgåande. Arbeidsoppgåva innan offentleg forvaltning relatert til natur og energisaker, og kompetansen dei søkte vekka særs stor interesse hos meg. Eg var spesielt på jakt etter jobb i Bergen og omland sidan eg og min familie helst ynskte å bo i Askøy kommune. Hvorfor tror du at du ble valgt? Eg hadde nok den kompetansen dei var ute etter. Eg følte og me fekk veldig god kjemi på telefon og i vanleg intervju. At eg kunne tiltre raskt hadde nok også mykje å sei. Hvorfor har du valgt å være medlem av Naturviterne? Eg meiner det er viktig å vere organisert i ei fagforeining, også som student. Då det var Naturviterstand ved Høgskulen i Telemark var valet enkelt. Eg følte at deira verdiar kunne assosierast med mine. Og målet mitt var jo å jobbe med naturrelatert arbeid. Eg har vore medlem hos Naturviterne sidan 2008, og sjølv vore valt inn som styremedlem og deretter nestleiar hos Naturvitarstudentane. Det er heilt naturleg for meg at Naturviterne representerer meg som arbeidstakar og mine rettar, samt det arbeidet dei gjer for å fremme natur-, miljø- og friluftslivinteresser i det offentlege rom. naturviteren nr 3/14 17

18 / student Gjør deg synlig! Line M. Karlsøen, toksikologistudent (UiO) og blogger, brenner for at biologer skal bli flinkere til å fortelle om faget sitt. Selv begynte hun å blogge for å bli flinkere til å skrive. tekst og foto: Torbjørn Hundere Det startet med kurs i formidling og vitenskapsjournalistikk på Blindern. Der fikk Line i oppgave å lage sin egen blogg og publisere tekster om faget sitt. Dermed var «Giftig blogg tanker fra en toksikologistudent» i gang. Det var ikke noe jeg planla, men jeg fant ut at det var en genial måte å lære seg å skrive på. Skrivetrening hadde jeg ikke hatt siden videregående. En erfaring jeg nok deler med mange på realfag. Delt på VG-nett Bloggen til Line har blitt delt på VG-nett flere ganger. Da blir det langt flere mennesker, mange uten høyere utdanning, som er inne og leser. De er likevel interessert i temaene hun skriver om. Spissformuleringer er viktig for å komme på her. Vi akademikere er jo sånn at vi helst ikke vil forenkle ting. Det skal være korrekt, men faren er at ingen vil lese om det blir for kjedelig. Hvordan opplever du debattkulturen i sosiale medier? Noe av det jeg personlig har vært redd for når jeg har publisert tekster er «tenk om jeg provoserer noen nå», «tenk om det kommer masse kommentarer». Det er ubehagelig. Men så slår jeg meg til ro med at det er jo bare fint å få det ut. Mange har inntrykk av at forskning og fag er en fasit. Vi må være klar over at det er uenighetene innen forskningen og realfagene som driver oss videre. Det som var sant for 50 år siden stemmer kanskje ikke i dag. Formidlingen skal være ydmyk, men vi må ikke være redde for å si hva vi mener når vi har belegg for det, sier hun. Musikk, dans og sang har vært viktig for Line. Som fjerdeklassing ble hun meldt inn i et barnekor av foreldrene sine. Her lærte hun kunsten å stå foran folk og synge fra en scene. Stort engasjement Når Line snakker er hun et hav av spørsmål og hun brenner for mye. Samfunnsutfordringer som fattigdomsproblematikk, bærekraftig utvikling, miljø og redusert forbruk opptar henne spesielt. Hun mener bruk og kast-kulturen opprører mange unge i dag. Er dine medstudenter like engasjert som deg? Engasjement er vel ofte rotfestet i din 18 naturviteren nr 3/14

19 student / egen person. De som har et engasjement, oppsøker gjerne miljøer der det er folk som brenner for de samme sakene. De blir med i en organisasjon eller et nettverk der andre er som dem. Jeg var et år i Kirkens Nødhjelp og Changemaker. Her var det flust av engasjerte mennesker. På biologi hvor jeg studerer er det et annet engasjement. Folk har sine meninger, men jeg opplever ikke at det er så mye utadrettede meninger som oppe på samfunnsvitenskapelig fakultet. Biolog fremfor veterinær Hvorfor valgte du å studere biologi og toksikologi? Jeg ønsket lenge å bli veterinær, men innså at jeg ønsket en utdannelse der jeg hadde mer frihet til å velge retning underveis i utdannelsen. Jeg har alltid likt naturfag og biologi på videregående. Så ble det biologi. Jeg tror jeg får større frihet enn om jeg valgte veterinærstudiet. Jeg kan styre utdannelsen mer underveis i utdanningsløpet. Biologi er et fag du kan ta og føle på. Du ser det overalt. Blomster, hormoner, celler og rare ting. Du har din egen fascinerende kropp. Hvordan funger den? Det er så mye som skal fungere riktig for at du skal kunne trekke pusten. Alle du snakker med kan relatere seg til faget. Du kan fortelle hva som skjer i kroppen din når du får influensa. Om immunforsvaret og alt det der, sier Line. Toksikologi hadde hun aldri hørt om før på slutten av bachelorgraden. Jeg valgte å starte på en master i human toksikologi fordi jeg alltid har vært interessert i ting som påvirker menneskekroppen. For eksempel giftige stoffer. Alle er opptatte av ting som er skadelig for helsa vår som sprøytemidler i maten og luftforurensning. Miljødelen er også interessant: Hva skjer hvis det er et oljeutslipp? Hvordan påvirker det dyrene og hvor lang tid Blogg gir skrivetrening: Selv om det ikke et mål at alle studenter skal skrive kronikker og debattinnlegg, er det en egenskap flere bør ha, mener Line M. Karlsøen. tar det før det går over, og er det egentlig farlig? Og alt er jo giftig, det kommer bare an på dosen! om fremtid og karriere Din fremtidige karriere, hvor går den? Egentlig har jeg ingen anelse. Men jeg har en lærerspire i magen og vil søke meg inn på praktisk pedagogisk årsenhet for få mulighet til å jobbe fast som lærer. Men jeg ser ikke for meg at jeg skal begynne i en lektorstilling og jobbe som lærer hele livet. Jeg vil se hva jeg kan bruke toksikologien til, men det er ikke så lett å se hvor man kan få jobb. Du har behov for karriereveileding? Jeg tenker litt på jobber nå, men må nesten bare se hva som finnes når jeg blir ferdig. Det er flott at Naturviterne skal ha arbeidslivsdag. Det er annen grunn til at realister bør bli litt tydeligere - fordi vi som er studenter sliter med å se hvor det er vi kan få jobb. Og det er ikke alltid de som utlyser stilling vet at de søker deg heller. Jeg kjenner flere som jobber i Miljødirektoratet og de heter ingeniører. Men de er ikke ingeniører! De er jo biologer! Det er en jobb å gjøre for de som søker biologer og naturvitenskapelig kompetanse. Vil de ha en biolog, så burde de også klare å skrive biolog, oppfordrer Karlsøen. Hvorfor ble du medlem av Naturviterne? Det var jo fordi de stod nede på Blindern da, og jeg tenkte at en fagforening vil jeg bli med i. Så likte jeg det med et hjerte for bærekraft. Det traff i mitt hjerte også! Line sine blogg tips 1. Sett deg ned, opprett bloggen, skriv en tekst om noe du er interessert i. 2. Bruk folk rundt deg. Ikke undervurder det med å sende teksten til en venn! La noen venner, kolleger eller studievenner, som du stoler på, få lese teksten først. Få dem til å sjekke for skrivefeil og uforståelige formuleringer. 3. Ikke del bloggen med en gang. Skriv g jerne flere saker og jobb med layouten og hvordan du vil den skal se ut før du deler. Nettsider En grønn rosablogg Vitenskapskomiteen for mattrygghet mykoklanen Mykoklanen er Veterinærinstituttets mykologer Toksikologi (sammensatt av de greske ordene toxicos og logos = læren om gifter) Studiet av hvordan giftige stoffer påvirker levende organismer, og hvordan en kan vurdere risiko for mennesker og økosystemer som blir utsatt for giftige stoffer. (Kilde: Wikipedia) naturviteren nr 3/14 19

20 / student Vi blir flere studenter Naturviterstudentenes ambassadører ved lokallagene på NMBU, NTNU, UiO, UiB og UiT har hatt hendene fulle med å ønske nye studenter velkommen siden studiestart i august. tekst og foto: Torbjørn Hundere Naturviteren var med da studentåret ble sparket i gang på Graskurset på NMBU onsdag 13. august. Graskurset er en introduksjon til studentlivet på Ås hvor lag, foreninger og politiske organisasjoner forteller hva de holder på med. Her møter vi Mikkel Slåen Kvernstuen fra Nordagutu i Sauherad kommune, som skal ta master i naturforvaltning: Jeg synes det virker veldig interessant med alt som skjer her og samholdet ser flott ut. Det er utrolig mange foreninger som er interessert i deg som student, forteller Mikkel. Forventninger til studietiden på Ås? Jeg har forventninger som gode lærere og et veldig godt studentmiljø. Kathrine Olsen Flåte fra Skodje, og Anna Nigicser fra Ungarn, skal begge starte på master of science in International Development studies. Jeg tror det blir veldig spennende og lærerikt med både en praktisk og en teoretisk måte å studere på, sier Kathrine og får støtte fra Anna. Jeg er enig. I tillegg er det veldig dynamisk her. Det er noe for alle interesser. Hvorfor valgte dere medlemskap i Naturviterne? Fordi jeg skal ha miljøfag i graden min og tenkte at dette kan vær en bra måte å få litt kunnskap på det området, sier Kathrine. Anna forteller at hun ønsker å bli kjent med andre som brenner for det samme som henne. Og så ønsker også jeg mer kunnskap om miljø, avslutter hun. NATURVITERNE EKSPRESS Velkomsttilbudet inkluderer gratis medlemskap ut året og en bærekraftig Contigo vannflaske. Kampanjeperioden varer ut september. Studentene kan da dra nytte av alle fordelene som er gratis ulykkesforsikring, gode bank- og forsikringstilbud i DNB, hjelp til jobbsøking og karrierespørsmål, juridisk rådgivning, faglige og sosiale nettverk, kurs og medlemsbladet Naturviteren som du har i hånda. Les mer om hva du får på Mikkel Slåen Kvernstuen Kathrine Olsen Flåte og Anna Nigicser 20 naturviteren nr 3/14

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Noe av det jeg vil komme inn på..

Noe av det jeg vil komme inn på.. Noe av det jeg vil komme inn på.. Myter, muligheter, begrensinger og utfordringer Nytt regelverk: innlåsing eller fleksibilitet? Erfaringer og trender så langt hva gjelder: Pensjonsuttak med og uten arbeid

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank INDUSTRI ENERGI Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00 Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank Bakgrunn i korte trekk 2005-2007 privat sparing og investering for formuende i Bergensregionen

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013

Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833. Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Hilde Nordstoga hilde@steenberg-plahte.no Tlf. 971 27 833 Medlemsmøte Den norske Forsikringsforening 20. Mars 2013 Levealdersjustering 1944 eller senere årskull (Gradvis innfasing) Uføre? Pensjonsreformen

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen.

Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen. FOTO: MATTHIAS RHOMBERG / FLICKR Sårbar pensjon Hvor mye kan norske psykologer forvente å få i inntekt når de slutter å jobbe? Psykologtidsskriftet har forsøkt å finne fram i pensjonsjungelen. De fleste

Detaljer

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS International Insurance Brokers & Consultants 28.5.2010 Aon Grieg AS Tjenestepensjonene tilpasses ny folketrygd Fra 2011 kan du starte uttak av tjenestepensjon i privat sektor når du fyller 62 år. Det

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Informasjon til ansatte. Sandnes Sparebank. Innskuddspensjon. Din egen, fleksible tjenestepensjon

Informasjon til ansatte. Sandnes Sparebank. Innskuddspensjon. Din egen, fleksible tjenestepensjon Informasjon til ansatte Sandnes Sparebank Innskuddspensjon Din egen, fleksible tjenestepensjon Du er verdifull Du og dine kollegaer er den mest verdifulle ressurs din arbeidsgiver har. Din innsats og din

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Pensjonsseminar for tillitsvalgte

Pensjonsseminar for tillitsvalgte Pensjonsseminar for tillitsvalgte Litteraturhuset 10.12.2015 Ingunn.Meringdal@pkh.no Geir.Ystgaard.Larsen@pkh.no Dag.Falkenberg@pkh.no Agenda Kl 9 Offentlig tjenestepensjon dagens regelverk, rettigheter

Detaljer

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013 Klemet Rønning-Aaby Offentlig tjenestepensjon -> Bruttogaranti-ordning -> 30 års opptjening eller mer gir 66% av sluttlønn totalt -> 14

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

Pensjon til offentlig ansatte

Pensjon til offentlig ansatte Arbeids- og sosialdepartementet Pensjon til offentlig ansatte Frokostmøte Pareto Pensions 19. januar 2016 Roar Bergan Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten

Detaljer

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Problembeskrivelse Hovedutfordringer med dagens pensjonssystem Nivå Utvikling hvor er vi på vei? 21. mai 2014 side 2 Tittel på foredrag

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Agenda Folketrygden Offentlig tjenestepensjon - fordeler og ytelser etc. Valgmuligheter Medlemsfordeler Folketrygd Pensjonssystemet Egen sparing Tjenestepensjon og AFP

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

15.12.2006. Valg av pensjonsordning

15.12.2006. Valg av pensjonsordning ESS Support Services AS Lervigsveien 16 PB 8083,Stvgr. Postterminal 4068 Stavanger Tel.: 51 89 88 00 Fax: 51 89 88 87 Dato Valg av pensjonsordning 15.12.2006 Fra 1. oktober 2006 skal nye medarbeidere som

Detaljer

Pensjon er penger - dine penger. NHO Tjenestepensjon

Pensjon er penger - dine penger. NHO Tjenestepensjon Pensjon er penger - dine penger NHO Tjenestepensjon 2007 Få mest mulig ut av din tjenestepensjon Visste du at du selv kan være med å påvirke størrelsen på din fremtidige pensjon? I denne brosjyren kan

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning Din pensjon i KLP! Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016.

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. 0,0% 10,0% 20,0% OM PENSJON Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. Slik skjer opptjeningen: Det må forhandles om pensjon Det er mange utfordringer en

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)

Detaljer

Dette er en forenklet oversikt over pensjonssystemet i Norge.

Dette er en forenklet oversikt over pensjonssystemet i Norge. Dette er en presentasjon om konsekvensene for den ansattes pensjon ved privatisering. Konsekvensene for den enkelte kan være store, og det er viktig at den enkelte er klar over disse. Videre er det nødvendig

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? NAV Pensjon Steinkjer Anita Hanssen Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer

Detaljer

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015 Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor Agenda Pensjon i Norge Folketrygd hovedtrekk Pensjon i offentlig sektor i dag Hva kan skje med pensjonene i

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Din pensjon i KLP! 1

Din pensjon i KLP! 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET www.naturviterne.no Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hvor jobber de med matematiske realfag? De fleste av Naturviternes medlemmer med

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 17.10.13 Pensjon og valgmuligheter Eirik Skulbørstad 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP 3. Pensjonsmuligheter

Detaljer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon

Detaljer

NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør

NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør 19. november - KS VTB Arbeidsgiverkonferansen NAV Pensjon Porsgrunn Ove Tofsland NAV, 17.11.2014 Side 1 Oppdatert 2013.02.22 Koordinatorer for utoverrettet virksomhet

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon

Detaljer

Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014. Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP

Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014. Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014 Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP Agenda Info om KLP Lov om sykepleiernes pensjonsordning Innmeldingsregler/Pensjon og inntekt Nye regler ute på høring

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR OG HVA KAN SKJE MED DEN?

OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR OG HVA KAN SKJE MED DEN? OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR OG HVA KAN SKJE MED DEN? 1 TEMAER 1. Generelt om pensjon 2. Ny og gammal folketrygd 3. AFP 62 64 år, 65 67 år 4. Offentleg tenestepensjon ved 67 år 5. Uførepensjon 6. "Min

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor. Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor. Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo Disposisjon og konklusjon 1. Problemstilling: Ved en skillevei 2016 og 2017 2. Historisk

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det?

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? Notat 7:2012 Stein Stugu Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? 1 Hvorfor dette notatet? 2 Tjenestepensjonsordninger i privat sektor NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 2 2.1

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon. Geofag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon. Geofag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Arbeidsmarkedsinformasjon www.naturviterne.no Geofag Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hva er geofag? Geofag handler om hele jordens historie og utvikling. Det omfatter læren om jordens

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Side 1 av 9 Innhold Medlemsbedrifter side 3 Opptak i pensjonsordningen side 3 Medlemskap under sykdom, permisjon eller permittering side 4 Pensjonskassens

Detaljer

Hva påvirker min pensjon?

Hva påvirker min pensjon? Hva påvirker min pensjon? Februar 2014 HVA PÅVIRKER MIN PENSJON? Denne folderen gir deg tips, informasjon og gjør deg oppmerksom på fallgruver som påvirker din fremtidige pensjon. Den vil være en veileder,

Detaljer

Hva påvirker min pensjon?

Hva påvirker min pensjon? Hva påvirker min pensjon? Februar 2014 HVA PÅVIRKER MIN PENSJON? Denne folderen gir deg tips, informasjon og gjør deg oppmerksom på fallgruver som påvirker din fremtidige pensjon. Den vil være en veileder,

Detaljer

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Actuarial and economic analysis Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Pensjonsforum18.12.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner

Detaljer

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig

Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Side: 1 av 5 Du kan tape mye på å starte uttak av alderspensjon tidlig Det er blitt skapt et inntrykk av at det generelt er fornuftig å starte utbetaling av folketrygd fra 62 år selv om man planlegger

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP. Uførepensjon. Medlemsfordeler

Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP. Uførepensjon. Medlemsfordeler Informasjonsmøte Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP Uførepensjon Medlemsfordeler Hvem er omfattet? Fast ansatt Før 01.01.74 Forskjellige regler for hver arbeidsgiver. 01.01.74-01.01.78 Minstekrav

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

AFP i privat sektor. Sindre Thon Bråten Fellesordningen for AFP

AFP i privat sektor. Sindre Thon Bråten Fellesordningen for AFP AFP i privat sektor Sindre Thon Bråten Fellesordningen for AFP Innhold Kort gjennomgang av pensjonsreformens bakgrunn De forskjellige typene pensjon Alderspensjon fra folketrygden AFP i privat sektor Generelt

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer