Bibliotekaren. Bibliotekarbildene i Ola Nordmanns hode. Landsstyret møttes for første gang

Transkript

1 Bibliotekaren Tidsskrift for Bibliotekarforbundet / 10. årgang / 2002 / NR. 1 Bibliotekarbildene i Ola Nordmanns hode Landsstyret møttes for første gang Ågot Bergers bok Mangfoldighedens biblioteker anmeldt av Kirsten Leth Nielsen Bibliotekarforbundet finner sin plass i YS-organene

2 Innhold: Lederen har ordet side 3 NAVO vokser som arbeidsgiver-motpart side 4 Resultater i Agder side 5 Et godt styremøte med mange pengesaker: Money, money, money side 6 Landsstyremøte for første gang side 8 Billigere livsforsikring for kvinner i YS side 13 Hvem Hva Hvor i YS: En kort veiviser for bibliotekarer side 14 Blanke ark: Grunnforsikringen har opphørt side 15 Lisbeth Tangen om ABM Utviklings innsats for bibliotekene: Sømløst, brukerorientert og omstillingsvillig side 16 Siste natt - uten gjengen side 16 Hvordan utvikle en strategi for kommunikasjon: Bibliotekar-bildet i Ola Nordmanns hode side 18 Hva gjør vi med tidsklemmen for småbarnsforeldre? side 23 Fra innvandrerdepot til flerspråklig biblioteksbetjening: Bibliotek i et multietnisk samfunn side 24 Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO) stiftet side 25 To spennende BF-arrangement i Stavanger side 26 Blir Jon Birger Østby den første ABM-sjefen? side 26 Fedre diskrimineres fortsatt side 27 Rugaas, management basics og druidene... side 28 Bok forsøkes sensurert i Frankrike side 28 Ord og uttrykk i arbeidslivet side 29 Bibliotekaren ISSN Bibliotekaren er Bibliotekarforbundets tidsskrift og utkommer hver måned. Ansvarlig redaktør Erling Bergan Redaksjonens adresse Runnen 4, 6800 FØRDE Tlf.: Mobil: Faks: Epost: erling.bergan@bibforb.no Redaksjonsgruppa Erling Bergan (redaktør) Anja Angelskår Mjelde (redigerer) Monica Deildok (forbundsleder) Mona Magnussen (forbundets nestleder) Thor Bjarne Stadshaug (organisasjonssekretær) Stoff Vi mottar stoff i alle former. Tekster foretrekker vi som filer i RiktTekstFormat (rtf). Usignerte artikler står for redaktørens regning. Abonnement Kr. 290,- pr. år betales til BFs girokonto Merk innbetalingen «Abonnement». Alle henvendelser om abonnement rettes til BFs sekretariat i Lakkegata 21, 0187 Oslo, tlf , faks , epost: bf@bibforb.no. Annonsepriser 1/8 side kr /8 side kr /8 side kr /8 side kr /8 side kr /8 side kr /8 side kr /8 side kr % mva. kommer i tillegg. Det kan gis rabatt ved bestilling av flere annonser under ett. Alle henvendelser om annonser rettes til redaksjonen. (se over) Månedens Wegner Stabell-utvalget er vel ikke noe problem for oss bibliotekarer? Vi har valgt ut og stablet i alle år Utgivelsesplan i 2002 Nr: Deadline: Hos medl.: desember 9. januar januar 13. februar februar 13. mars 4 3. april 17. april 5 2. mai 15. mai mai 12. juni juni 10. juli juli 14. august august 11. september september 9. oktober oktober 6. november november 4. desember Trykk S. E. Thoresen as Bibliotekaren 2 Nr 1/2002

3 Lederen har ordet Godt nyttår! På tampen av det gamle arrangerte Bibliotekarforbundet sitt første landsstyremøte. Det ble et godt møte, og det var forventet for vi visste at det var en kompetent gjeng som skulle samles. For de av dere som ikke rusler rundt med landsmøteprotokollen i hodet, så skal jeg skyte inn at Bibliotekarforbundets landsstyre ble opprettet på landsmøtet i 2001, og består av forbundsstyret og fylkeslagslederene. Selv om det altså ikke var noen overraskelse var det allikevel deilig å få tydelig manifistert at når BF samler sitt landsstyre så er det en imponerende forsamling som trer sammen. En forsamling som både evner og ønsker å ta ansvar for BF på alle områder, en forsamling som er gode rådgivere, gode samtalepartnere og kloke premissleverandører. Landsstyremøtet har fått en bred omtale lenger ute i dette bladet. Derfor skal jeg ikke gå nærmere i detalj på det, jeg skal isteden skrive en klassisk nyttårs-leder, om utfordringer og nyttårsforsetter og sånt som hører med ved årsskiftet. Jeg har aldri gjort det før, men skal gjøre så godt jeg kan: Monica Deildok Forbundsleder Vi har begynt på et nytt år, og utfordringene står i kø. Det vil si: Det er akkurat det de IKKE gjør. Det ville vært fantastisk deilig om de hadde gjort akkurat det: Stått linet opp i kø, fint på rekke, alle utfordringene den ene etter den andre. Litt utålmodig, men rolig ventende på tur. Jeg ser dem for meg. Litt sånn som folk på posten rett før jul. Med en blanding av stress og resignasjon i blikket, ventende. Vel vitende om at det finnes ingen annen måte. Må bare vente på tur. Utfordringer gjør ikke det. De står ikke i kø i det hele tatt. De står ikke engang stille. De kommer hoppende, flyvende, rennende, snikende og kastende. De kommer sjelden alene, de ser ut til å trives best i flokker, og det er slettes ikke gitt at den som kommer fortest eller som er den man får øye på først er den viktigste. De er svært forskjellige, utfordringer både i måten de beveger seg på, hvordan de ser ut og hvordan de bør angripes. Men de har også en del ting felles. De er alle sammen ambisiøse, storsnuta og egosentriske. De har ingen forståelse for at det finnes andre utfordringer enn dem, og ingen av dem tåler å bli oversett. Bud nummer en i omgang med utfordringer er at man aldri må overse dem. Hvis man gjør det, tar de en grusom hevn. Ikke nødvendigvis med en gang, men før eller siden kommer de tilbake og dolker deg i ryggen mens du er opptatt på annet hold. Du kan ikke stole på utfordringer. Mer om utfordringer på side 8. En annen ting som det er viktig å skrive om i en Godt nyttår leder er blanke ark. Noe som bestandig har vært en skuffelse for meg. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt lovet blanke ark, men jeg har nesten aldri fått det. Og ved nyttår topper det seg alltid. Da blir alle lovet blanke ark i alle sammenhenger, men når vi våkner opp på 1. nyttårsdag er fortsatt de aller fleste ark hvite. Det har av og til lykkes meg å få tak i blanke ark, og jeg må meddele at de dessverre har vært en skuffelse. De er vanskelige å notere på og enda mere klønete å lese, idet man må dra med seg en overhead overalt. Fryktelig plundrete på bussen, håpløst på T-banen. Mer om blanke ark på side 15. På samme måte som blanke ark er oppskrytt inneholder også vår kultur en annen nyttårstradisjon som i høyeste grad er lureri satt i system, og i tillegg etisk uforsvarlig: Nyttårsforsettene. Høytidelig proklamert tyve minutter inn i det nye året for hele nyttårsselskapet, i poetiske vendinger og med stor selvtillit. Vi har en tendens til å la oss lure av nyttårsforsettene hvert år. For så å finne oss selv igjen et par uker ut på nyåret i fortvilelse og selvforrakt over at det allerede har blitt tydelig at vi ikke greide å oppfylle de høylydt avlagte løfter. I intens bitterhet over at de ble annonsert stående for hele selskapet, slik at både venner og den nærmeste familie nå har gleden av å bivåne vår totale mislykkethet, og dermed sikre at historien om vår manglende selvdisiplin for evig og alltid vil versere i våre nærmeste sosiale kretser. Nyttårsforsetter er en forferdelig tradisjon som jeg lenge har forsøkt å slutte med. Helt uten hell. For det er noe litt tafatt over å reise seg under den årlige forsett-runden med løftet glass å si: Ingen. I år har jeg dessuten et nyttårsforsett som jeg kommer til å sette på trykk, nemlig dette: I år 2002 skal jeg skrive ledere som IKKE går over flere sider. Bibliotekaren 3 Nr 1/2002

4 ... spaltelangs... Hele Island får tilgang på elektroniske tidsskrift Alle med internett-tilknytning på Island får nå online tilgang til alle tidsskrifter som er tilgjengelige på IDEAL og ScienceDirect. Både IDEAL og ScienceDirect er online-bibliotek for forskere innen naturvitenskap, teknologi og medisin. IDEAL er identisk med det som opprinnelig het Academic Press. Ellers inngår tidsskrifter fra Elsevier, Blackwell, Karger, Kluwer og Springer i lisensavtalene. Island har fem IP-tilbydere som dekker hele landet, og dette har gjort det mulig for Elsevier å inngå en avtale som gjør dem i stand til å dekke en hel nasjon for første gang. Det er National Steering Committee på Island som har koordinert inngåelsen av avtalen. Island får med disse lisensene fulltekst-tilgang på mer enn 1500 elektroniske tidsskrifter. Lisensene blir finansiert fra et nasjonalt konsortium av bibliotek og private firma, mens administrasjonen er lagt til Islands Nasjonal- og universitetsbibliotek i Reykjavik.. Assisterende nasjonalbibliotekar på Island, Thorsteinn Hallgrimsson, sier i en pressemelding: - Disse innovative lisensene gjør det mulig for islandske universitets-, folke- og forskningsbibliotek, myndighetene og akademiske institusjoner, firmaer og den enkelte innbygger, å få tilgang på nye ressurser, et vell av vitenskaplig, teknologisk og medisinsk kunnskap og direkte tilknytning til forskningsprosjekter verden over.... spaltelangs... NAVO vokser som arbeidsgiver-motpart Det er en sykehus-reform underveis. Egentlig er den langt kommet allerede. Landet er delt opp i helseregioner og i hver region er det opprettet en bedriftstype som har fått betegnelsen helseforetak (HF). Selv om det var staten som overtok sykehusdriften i Norge fra årsskiftet, har de raskt sendt ballen videre til HF-ene, med egne styrer og egne administrerende direktører. Vi har lest i avisene at disse toppfolka får fete styrehonorar og lønninger. Men hva med de ansatte i sykehusene? Hvordan skal de få lønninger og andre interesser ivaretatt nå, med helt nye arbeidsgivere? Erling Bergan, Redaktør 13. desember i fjor ble det avholdt møte mellom arbeidsgiverforeningen NAVO på den ene side og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) på den annen side, om nettopp dette. For helseforetakene er alle sammen innmeldt i NAVO, som dermed er blitt arbeidsgivermotpart for de sykehusansatte i sentrale forhandlinger. Lokalt vil vi nok møte representanter for det enkelte helseforetak. BFs forbundsleder Monica Deildok har fulgt dette arbeidet fra YS sin side. - Her er det mye som ikke har funnet sin form ennå. Det er inngått avtaler for å kunne håndtere den første tida. Erfaringene vi vinner i år, vil spille en viktig rolle i utforming av avtaleverk for sykehusansatte de kommende årene, sier Monica Deildok til Bibliotekaren. Hun understreker at BFs utgangspunkt er at våre medlemmer skal komme like godt ut under NAVO som de var under KS. På møtet 13. desember ble det enighet mellom partene om en midlertidig hovedavtale og midlertidige tariffavtaler fra 1. januar Det etableres midlertidig tariffavtale i helseforetakene, ved at foretakene og NAVO trer inn som parter i den tariffavtale som gjaldt i virksomheten pr 31. desember Men partene har altså ikke med dette tatt stilling til framtidig avtalestruktur. Til høsten skal forholdet evalueres og partene forhandle om ny hovedavtale. Alle tariffområder skal som kjent ha hovedforhandlinger om ny tariffavtale til våren, og dette vil også gjelde for NAVOområdet. Forhandlingsordningen blir den som allerede gjelder for NAVO-området, og helseforetakene skal i denne runden behandles som ett overenskomstområde. Som en forberedelse til forhandlingene nedsettes et partssammensatt utvalg som skal vurdere hvilke elementer som skal inngå i den sentrale delen av overenskomsten for helseforetakene. Utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 28. februar Når det gjelder informasjon, samarbeid og medbestemmelse, skal hovedavtalen i NAVO-området gjelde også for helseforetakene i hele Det samme gjelder tillitsvalgtes rettigheter og plikter. Bibliotekaren Nr 1/2002 4

5 Hvordan vil dette slå ut for BFs medlemmer? Hvor mange medlemmer har vi egentlig på NAVO-området nå? - 25 av BFs medlemmer jobber i virksomheter som nå er organisert i NAVO. Vi hadde kun noen få medlemmer på denne sektoren før, men nå har altså sykehusbibliotekene skiftet arbeidsgivermotpart og gjort dette til et vesentlig større tariffområde for oss, forteller Monica Deildok. - Hvordan organiserer YS seg i forhold til den store økningen i antall arbeidstakere på NAVO-området? - Det er i ferd med å bli opprettet en egen NAVO-sektor innen YS, i tillegg til de vi allerede har innen Kommune, Stat, Privat og Finans. Jeg var med på et forberedende møte 20. desember, der det ble besluttet å avholde konstituerende møte for Sektor NAVO 28. januar. På dette møtet skal vi få på plass vedtekter, representasjon og stemmevekting. Selv om vi ikke har veldig mange medlemmer i denne sektoren, forventer jeg at BF får en representant i styret for sektoren. - Hvilke naturlige samarbeidspartnere har BF i denne sektoren? - I utganspunktet er alle YS-forbund å regne som samarbeidspartnere for oss. Jeg vil spesielt nevne det gode forholdet vi har hatt til KFO i denne fasen. De har vært gode på å utveksle informasjon og å dele kunnskap, sier BFs forbundsleder. Det er mange spørsmål som fremdeles trenger avklaring når det gjelder BFs medlemmer i NAVO-sektoren. Monica Deildok legger vekt på at informasjon vil komme etter hvert som ting avklares. Resultater i Agder Anne Kristin Undlien, Leder i BF Agder Høstens lønnsoppgjør ligger bak oss. En oppsummering etter de lokale forhandlingene for våre medlemmer i Bibliotekarforbundet i Agder ser slik ut: Vest-Agder fylkeskommune krevde 17 ltr. fikk 10 ltr. Aust-Agder fylkeskommune krevde 43 ltr. fikk 10 ltr. Kristiansand bibliotek krevde 25 ltr. fikk 5 ltr. Arendal bibliotek krevde 16 ltr. fikk 7 ltr. Høgsk. i Agder, Biblioteket krevde 4 ltr. fikk 2 ltr. I de andre kommunene i Aust- og Vest-Agder ble det ikke fremmet krav blant våre medlemmer denne høsten. Tilsammen ble det fremmet krav om 105 lønnstrinn, - mens vi fikk gjennomslag for 34 lønnstrinn. Jeg tror jeg skal være forsiktig med å evaluere, noen vil være meget misfornøyd, mens andre vil være godt fornøyd med høstens lokale lønnsoppgjør. Sett fra styrets ståsted er det hevet over tvil at mange tillitsvalgte iallefall har stått på - og gjort en så god jobb som mulig. Erfaringene vi vinner i år, vil spille en viktig rolle i utforming av avtaleverk for sykehusansatte de kommende årene, sier Monica Deildok om utviklingen på NAVO-området. (Foto: E. Bergan)... spaltelangs... København får nytt hovedbibliotek i 2008 København kommunes kultur- og fritidsforvaltning må planlegge nytt hovedbibliotek. Det nåværende i Krystalgade er i lokaler hvor leieavtalen går ut i For noen år siden presenterte stadsbibliotekar Børge Sørensen et forslag om å legge biblioteket på Israels Plads, nær Nørreport stasjon. Nå har kommunen bestilt en ideskisse til nytt hovedbibliotek fra RIA (Rådgivende Ingeniører og Arkitekter) og fått skisser også til en løsning i Turbinehallerne i Borgergade like ved Kongens Nytorv. Hovedbiblioteket er de københavnske bibliotekers fyrtårn. Det fortjener sin egen bygning for første gang i sin over 100-årige historie, og københavnerne fortjener, at bystyret gør seg umage med placering og arkitektur, skriver kulturborgmester H. Thustrup Hansen i rapportens forord. Han anslår at bygget vil koste mellom 250 og 300 millioner danske kroner. Det er ikke avklart når endelig beslutning blir tatt om bygging av nytt hovedbibliotek i København. Det er imidlertid klart at nåværende leieavtale i Krystalgade utløper i Dersom man ikke beslutter å forlenge leieforholdet, må altså nytt bibliotek står ferdig til I første omgang vil kommunens Kultur- og Fritidsudvalg gi forvaltningen myndighet til å foreta ytterligere undersøkelser av hvor et nytt hovedbibliotek bør oppføres og sondere terrenget for en ekstern finansiering av bygget, skriver vårt søsterorgan Bibliotekspressen.. På grunnlag av dette kan det så i 2003 utskrives en arkitektkonkurranse om denne oppgaven.... spaltelangs... Bibliotekaren Nr 1/2002 5

6 ... spaltelangs... Radiografene og Skatterevisorene inn i YS På sitt ekstraordinære landsmøte 26. november i fjor, besluttet Norsk Radiografforbund med 36 mot 2 stemmer å søke medlemskap i YS fra 1. januar Forbundet har vel 1500 medlemmer og var tidligere tilsluttet AF. Dermed er alle forbundene som har kontorfellesskap i fjerde etasje i Lakkegata 21, igjen i samme hovedorganisasjon. Fra før har som kjent både Bibliotekarforbundet og Norsk Skolelederforbund gått inn i YS. Alle disse tre forbundene var i AF inntil denne hovedorganisasjonen ble nedlagt sist sommer. Radiografene hadde vært med der siden Det har vært en omfattende prosess i Norsk Radiografforbund som har ført fram til denne beslutningen. Ulike alternativer har blitt utredet, fra en tilværelse som frittstående organisasjon, til medlemskap i LO, YS, Akademikerne eller den nye sammenslutningen av sykepleiere, lærere og politi. For radiografene har det vært en forutsetning at de skulle bestå som selvstendig organisasjon, med muligheter til å være politisk premissleverandør i saker som angår medlemmenes arbeidsforhold og radiografenes fagområder. Et av de viktigste momentene i valg av hovedorganisasjon har vært den lønnspolitikken organisasjonen fører. Og vurderingene har nå altså resultert i medlemskap i YS. Et enstemmig representantskap i YS vedtok å ta opp Norsk Radiografforbund som medlemsforbund i hovedorganisasjonen fra 1. januar På samme møte ble også Skatterevisorenes Forening tatt inn i YS, også de et tidligere AF-forbund.... spaltelangs... Et godt styremøte med mange pengesaker: Money, money, money Erling Bergan, Redaktør Torsdag 29. november hadde forbundsstyret sitt siste møte for året. Etter de innledende øvelsene, der innkalling, sakliste og referater fra tidligere møter ble dunket gjennom, gikk de løs på en del viktige saker. Det dreidde seg mye om penger denne gangen. Men ikke bare det. BF deler ut stipendmidler en gang i året, og det krever behandling i forbundsstyret for å fastsette hvor mange penger som skal deles ut og etter hvilke kriterier. Denne gangen ble det avsatt kr ,- til stipendmidler for medlemmer på KS-sektoren og kr for medlemmer på de andre sektorene. Årsaken til at dette er delt slik, er at medlemmene på KS-sektoren betaler inn til et sentralt OU-fond hver måned, og stipend-midlene tas fra disse pengene. På de andre sektorene (Oslo kommune, staten og de private) kommer stipendpengene derimot som en ren bevilgning fra BFs budsjett. Stipendmidlene skal lyses ut, noe leserne kan se av annonse i dette nummeret av Bibliotekaren. Søknadene vil bli vurdert ut fra noen kriterier som styret har satt opp. Det dreier seg om faglig oppdatering og utvikling. Søknadsfrist ble satt til 1. mars AU skal behandle søknadene og levere sin innstilling til forbundsstyret, som bestemmer hvem som får stipendmidler på sitt møte i mars. Regnskapsoversikt pr viste at forbundet fremdeles har en sunn og god økonomi. Inntektene lå på 84 % av årsbudsjettet, mens utgiftene lå på 78 %. Medlemskontingenten er den dominerende inntektsposten på BFs budsjett. I årets regnskap utgjør kontingenten så langt rundt 2,3 av 2,5 millioner kroner. Det er derfor betryggende at 85 % av budsjetterte kontingentinntekter var kommet inn da 10 måneder av året (83 %) var passert. I samband med regnskapsoversikten ble det også lagt fram en oversikt over utgiftene BF hadde hatt da 3-dagers kurset i forhandlingsteknikk ble arrangert i september. Det var 17 deltakere fra hele landet. Utgifter til deltakernes reise og hotellopphold, samt betaling av foredragsholder, leie av lokaler, mat, m.m., utgjorde til sammen drøyt kroner. Dette ga en snittpris pr deltaker på i underkant av 4000 kroner. Et tall det er nyttig å ha med seg ved planlegging av framtidige kurs. Neste sak på styremøtet passet godt som oppvarming til jula. For her fikk forbundsstyret melding om hva BF har fått tildelt av restoppgjøret etter AFs nedlegging. Den nette sum av kr ,- har kommet inn på BFs konto, uten at noe slikt har vært med i BFs budsjetter på noe tidspunkt. Fra BFs økonomiutvalg forelå forslag om å sette disse midlene rett inn på BFs konfliktfond, noe forbundsstyret sluttet seg til. Dermed er veien fram til målet om at dette fondet skal inneholde en sum tilsvarende 1000 kroner pr medlem, kortet kraftig ned. Det gir BF større økonomisk handlefrihet enn vi ellers ville hatt, om noen år. Bibliotekaren Nr 1/2002 6

7 Så var det fylkeslagenes økonomi. Landsmøtet sist vår vedtok at fylkeslagene skal tilbakeføre beløp til BF utover grunnbeløpet innen utgangen av Men forbundsstyret skal også tildele midler for 2002, noe de vanskelig kan gjøre før fylkeslagenes regnskaper foreligger. Forbundsstyret vedtok derfor å rette en henvendelse til fylkeslagene, der de blir bedt om å sende inn revidert regnskap og balanse som viser hvor mye penger de har på bok. Dette skal de gjøre så raskt som mulig etter årsskiftet. Når denne informasjonen har kommet inn, kan forbundsstyret vurdere hvem som kan få tildelt nye, friske midler, og hvem som skal ha midler inndratt. En grei sak på årets siste møte, er å fastsette møteplan for neste halvår. Forbundsstyret vedtok å ha møte 1. februar, 15. mars, 7. mai og 14. juni neste år. Ny nestleder var tittelen på en sak, som skyldes at nåværende nestleder Thor Bjarne Stadshaug skal begynne i organisasjonssekretærstilling i BF-sekretariatet 1. februar, og dermed har bedt seg fritatt fra vervet som nestleder fra samme dato. Styret har vurdert hvilken prosedyre de skulle følge i valg av ny nestleder, og bestemte seg for at valgkomiteen skulle komme med forslag og at hele medlemsmassen skulle være valgbar. Men det endelige vedtak måtte fattes av forbundsstyret selv, ettersom dette er BFs høyeste organ mellom landsmøtene. Vedtektene angir ingen prosedyre for situasjonen som hadde oppstått. Styret ønsket å legge fram prosedyren de hadde valgt, for landsstyremøtet dagen etter, for å få råd og kommentarer. Men selve valget fant de det riktig å foreta selv. Etter en grundig vurdering, falt valget på Mona Magnussen. Hun er inne i sin tredje periode i forbundsstyret, har erfaring fra både statlig, kommunal og privat sektor. Hun har jobbet i Tromsø de siste årene, men har nylig flyttet til Oslo for å jobbe med bibliotekog informasjonstjenestene ved advokatfellesskapet i firmaet PricewaterhouseCoopers. Så var det på tide å fornye engasjementene i 10 % stilling for henholdsvis Anja Angelskår Mjelde som tidsskrift-redigerer og Hanne Fosheim som webredigerer. Disse to ansettelsene gjelder for ett år av gangen, som før. Dermed var vedtakssakene unnagjort og styret kunne ta fatt på noen drøftingssaker. De gikk gjennom forberedelsene til landsstyremøtet dagen etter. De drøftet programalternativer til BFs arrangement under bibliotekmøtet i Stavanger i april. Og de drøftet sin egen arbeidsform. Hvoretter styret kunne ta den sedvanlige avslutningsrunden med postliste, møteliste, medlemsstatus, sekretariat, tidsskrift og hjemmsiden. Etter BFs landsmøte sist vår, har forbundsstyret gjennom flere møter prøvd å finne formen. Et styreseminar på Hamar kort tid etter landsmøtet var godt, men så var de litt uheldige med noen sene forfall på ett møte, og noen som fikk avtale-kollisjoner på et annet. Derfor var det kjærkomment med et vel gjennomført og kvalitativt godt styremøte i november. Endelig et styremøte som satt! Sentrale BF-personer i 2002: Fra venstre sekretær Ingrid Sagen, nestleder Mona Magnussen, organisasjonssekretær Thor Bjarne Stadshaug og leder Monica Deildok. (Foto: E. Bergan)... spaltelangs... Dermed er to nye grupper med høgskoleutdanning på plass i YS. I en pressemelding sier YS-leder Randi Bjørgen: - Det siste halve året har fem av de tidligere medlemsforbundene i den gamle Akademikernes Fellesorganisasjon blitt tatt opp i YS. På sikt vil dette være med og påvirke prioriteringene og politikken til hovedorganisasjonen sammenliknet med sammensetningen av medlemsforbund i YS før 1. juli Jeg er også glad for at alle YS-forbundene støtter vedtaket om opptak. Det øker mangfoldet i Norges nest største hovedorganisasjon og det viser at ingen av forbundene vil legge eksklusivitet til grunn for opptak, sier YS-lederen. Norsk Radiografforbund har i underkant av 1500 medlemmer. Skatterevisorenes Forening har rundt 400 medlemmer. Ny sektor-inndeling i YS Representanskapet i YS har besluttet å dele hovedorganisasjonen inn i fem nye sektorer: Kommune, Stat, NAVO-sektoren, Privat og Finans. Endringen i forhold til tidligere, er at NAVO-området er skilt ut som egen sektor. Dette dreier seg i stor grad om tariffområdet for sykehusene etter at staten tok over arbeidsgiveransvaret, lagde egne helseforetak i hver helseregion og lot disse bli innmeldt i arbeidsgiverforeningen NAVO. Det var i fjor 150 bedrifter tilsluttet NAVO, med ansatte. Tallet stiger til hele når sykehusreformen er gjennomført. NAVO ble stiftet i 1993, og var opprinnelig en forkortelse for Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig til-... spaltelangs... Bibliotekaren Nr 1/2002 7

8 ... spaltelangs... Landsstyremøte knytning. Den ble opprettet for å bistå offentlige virksomheter som ble omdannet fra forvaltningsbedrifter til fristilte selskaper og foretak. Flere av disse er kommet i en vanlig konkurransesituasjon innen sin bransje, som f.eks. Norsk Medisinaldepot. Dermed er også NAVO i en konkurransesituasjon med andre arbeidsgiverorganisasjoner. Også BF har medlemmer på NAVO-området, bl.a. på syjehusbibliotekene. - At de gamle frittstående seksjonene i YS nå avløses av fem sektorerer bygger et rammeverk som bedre møter utfordringene i dagens arbeidsliv, sier YS-leder Randi Bjørgen i en kommentar. - De stadige skiftningene i arbeidsgivernes tarifftilhørighet gjør at YS tilpasser seg ved å innlemme tariff-sektorene i det sentrale sekretariatet. Dermed har vi oppjustert utgangspunktet for å gjøre en enda bedre jobb for medlemmene, sier hun. Ny hovedavtale i privat sektor LO og NHO forhandla ferdig en ny hovedavtale for privat sektor i november. De fleste tillitsvalgte vil trolig oppleve at det meste blir som før. Men på noen områder har det kommet inn bestemmelser som styrker de tillitsvalgtes rettigheter. I avtalen heter det at gjensidig korrekt og tillitsfull opptreden er en forutsetning for samarbeidet mellom partene på bedriften, noe som kan oppfattes som et noe bedre vern mot trakassering av tillitsvalgte. Men det viktigste er nok likevel, når alt kommer til alt, at LO hindret NHO fra å få gjennom en svekking av innholdet i avtalen. for første gang Det er ikke slik at BFs mest fagforenings-kompetente medlemmer nødvendigvis sitter i forbundsstyret, med de litt mindre kompetente i regionale eller lokale verv. Kompetansen finnes overalt. Derfor er nettverksbygging viktig, sa forbundsleder Monica Deildok da hun lanserte ønsket om å utvikle et eget program for kompetanseutvikling av tillitsvalgte i BF. (Foto: E. Bergan) Også tidligere har BF-ledelsen innkalt fylkeslagslederne til møte. Det nye denne gangen, var at møtet hadde fått en formell status i organisasjonen. For på siste landsmøte i BF ble det besluttet å opprette et landsstyre, bestående av fylkeslagslederne og forbundsstyrets medlemmer. Landsstyret er et rådgivende organ for forbundsstyret, og forbundsleder skal holde en generell innledning for å invitere til debatt på disse møtene. Men allerede på sitt første møte avvek landstyret fra sin rolle som rådgivende. Erling Bergan, Redaktør Det skyldtes at landsmøtet sist vår ikke fikk vedtatt BFs budsjett for 2002 og Årsaken var at landsmøtet bare noen timer tidligere hadde vedtatt kontingent-endringer, en faktor som påvirket inntektsgrunnlaget til BF. Landsmøtet rakk ikke å fordele denne endringen på en meningsfylt måte, og overlot det endelige vedtaket til landsstyret. Et organ som man altså nettopp hadde vedtatt bare skulle være rådgivende! Både forståelig og ulogisk, noe som landsstyret selv påpekte da de fikk saken til behandling. Slikt bør nok ikke gjenta seg. Men tilbake til begynnelsen: Det var 30. november at landsstyret møttes i Lakkegata. Det er til sammen 22 medlemmer av dette organet, dvs. 15 fylkeslagsledere og 7 medlemmer av forbundsstyret. I tillegg var BFs sekretariat, organisasjonsutvalget og kontrollkomiteen representert, med anledning til å delta i debatten. En fin gjeng var samla rundt bordet. Mye erfaring, men likevel ganske ungt. Et blikk på landsstyremed-... spaltelangs... Bibliotekaren Nr 1/2002 8

9 lemmenes vita forteller at de i gjennomsnitt har 12 års fartstid etter avlagt bibliotekareksamen. Sammenlignet med et evt. landsstyre samlet for fire år siden, ville 3 medlemmer gått igjen, sammenlignet med for 2 år siden, ville 10 ha gått igjen. Her er bibliotekarer utdannet både i Ålborg, Tromsø og Oslo, og helt fra 1970 til Av 22 landsstyremedlemmer er det 3 menn. Dette var den nye BF-ledelsens første store arrangement etter landsmøtet i april i fjor. På den bakgrunn var møtet ikke bare viktig for å gi ledelsen verdifulle synspunkter til sakene som sto på dagsorden. Møtet ville også bety en del for ledelsens selvtillit og følelse av mestring. Da møtet var slutt, var det grunn til å oppsummere mer enn som så: For ikke bare har BF en ledelse som funker. Landsstyremøtet viste også at den fremdeles svært så unge fagorganisasjonen BF, med kun 7 års erfaring med forhandlinger, allerede har såpass mange som tar ansvar for å diskutere hvordan forbundet skal ledes. Landsstyret skal nok BF-ledelser få mye glede av i åra som kommer! Monica Deildok åpnet møtet og bemerket at det nettopp var så mange kompetente mennesker samla på ett brett. Etter konstituerende formalia, gikk hun løs på sin beretning om rikets tilstand. Den ekstraordinære situasjonen i sekretariatet dannet et utgangspunkt for høstens arbeid, pga. den vakante stillinga som organisasjonssekretær, samtidig som leder og nestleder begge var nye i styret. Det har vært slitsomt, men det har også gått bra, kunne hun slå fast, og la til at hun naturlig nok gleder seg til Thor Bjarne Stadshaug begynner som organisasjonssekretær 1. februar. Antall henvendelser til sekretariatet har vært mange, og de har lagt vekt på at svarene som er gitt har vært gode og korrekte. Ellers er det ikke noen vits i en fagforening, sa Deildok. I de lokale forhandlingene har det regionale leddet fungert godt og trukket mye av lasset, slo hun fast. Samtidig roste hun tidligere leder Siri Sjursen for jobben hun gjort som forhandlingskonsulent i høst. Vi har nå et halvt års fartstid i YS og er på vei til å posisjonere oss der på en god måte. Monica Deildok gikk gjennom de ulike organene og møtene der BF har vært representert, og dette vil hun skrive om i en egen artikkel i Bibliotekaren. I innledningen på landsstyremøtet gikk hun videre med å påpeke betydningen av et godt medlemsregister og at dette inneholdt for mange feil pr i dag. Derfor er sekretariatet i gang med et større arbeid for å rette det opp. Hun trakk også fram behovet for organisasjonsutvikling og for en informasjonsstrategi, begge deler kom som egne saker senere på landsstyremøtet. Videre la hun vekt på behovet for å styrke markedsføringa vår. Lokallagsleder Kari Madsen Moldvær i Telemark BF i ivrig diskusjon under landsstyremøtet. (Foto: E. Bergan)... spaltelangs... Mot slutten for Grafisk? Ett av LOs mest tradisjonsrike forbund står i fare for å bukke under, melder LO Aktuelt. Synkende medlemstall og sviktende økonomi er årsakene. På et ekstraordinært landsmøte i mars vil forbundsstyret i Grafisk forbund be om fullmakt til å innlede fusjonsforhandlinger med andre LO-forbund hvis ikke trenden snur. Med røtter tilbake til 1882 er Grafisk forbund Nordens eldste fagforbund. De har vært kjent som et forbund med kampvillige medlemmer og stor yrkesstolthet. Bakgrunnen for det som nå skjer i Grafisk er først og fremst den teknologiske utviklingen i de grafiske bransjene. Den har ført til redusert bemanning i bedriftene og synkende medlemstall i forbundet. Dermed svikter også inntektene. I 1999 ble resultatet et driftsunderskudd på 12,4 millioner kroner, og i 2000 førte storstreiken til at underskuddet ble på 20,9 millioner kroner. I 2001 forventes et underskudd på 12 millioner og i 2002 på 14,7 millioner kroner. Ved årsskiftet 2000/2001 hadde Grafisk forbund medlemmer, hvorav var yrkesaktive. Ja takk, begge deler En meningsmåling Opinion har utført for LO Service viser at det er støtte blant de LO-organiserte for å prioritere utdanningsgruppene. Et knapt flertall på 54 % er enige i at organisasjonen i sterkere grad bør prioritere interessene til grupper med lang utdanning, mens 45 % er helt eller delvis uenige, melder LO Aktuelt. Et annet spørsmål i den samme målingen viser at prioriteringen av lavtlønte også står knallsterkt blant de LO-organiserte. Hele... spaltelangs... Bibliotekaren Nr 1/2002 9

10 ... spaltelangs % er enige i at LO i større grad bør fokusere på de lavest lønte. Bare 13 % er uenige. Også blant de spurte som er med i andre fagorganisasjoner eller er uorganiserte er mønsteret det samme. Det er merkbart flere som svarer at LO bør fokusere mer på de lavtlønte enn det er som sier at LO bør opprioritere utdanningsgruppene. Nordisk fagbevegelse greier seg bra Fagbevegelsen kjemper i motvind i hele den vestlige verden. Interessen for å fagorganisere seg har falt betydelig. Nordisk fagbevegelse har imidlertid greidd seg bra. Organisasjonsgraden regnes som antall fagorganiserte i forhold til arbeidstyrken, og dette forholdet har fra midten av 1980-tallet falt i nesten alle vestlige land. Unntakene er Finland og Belgia. Det er tall fra boka Fackliga organisationer och medlemmar i dagens Sverige av Anders Kjellberg (Arkiv Förlag, 2001) som viser dette. I Storbritannia har nedgangen vært så stor som fra 44 til 30 prosent, mens altså Finland kan vise til en oppgang fra 68 til 78 prosent. Sverige holder organisasjonsgraden stabilt rundt imponerende 80 prosent. I Norge har det vært en svak nedgang, men fremdeles er godt over halvparten av arbeidsstyrken fagorganisert. Så slapp forbundslederen ut en sak hun brant for, men ikke hadde fått diskutert i forbundsstyret ennå: Et eget kompetanseutviklingsprogram for tillitsvalgte. For det er behov for bedre kompetanseflyt i organisasjonen, sa hun. Det er ikke slik at BFs mest fagforenings-kompetente medlemmer nødvendigvis sitter i forbundsstyret, med de litt mindre kompetente i regionale eller lokale verv. Kompetansen finnes overalt. Derfor er nettverksbygging viktig. Men også et eget program for kompetanseutvikling av tillitsvalgte. Et program som innbefatter noen kurs, noen samlinger, med skikkelig diplom som dokumenterer et fullført løp. Slikt er viktig i arbeidslivet. Det vil høyne respekten for tillitsvalgt-arbeid, sa Monica Deildok til landsstyret. Hun la også stor vekt på betydningen av å høyne BFs bibliotekpolitiske profil. Hun ser antydninger i Bibliotekaren, hun ser initiativ som f.eks. det vellykka åpne møtet BF arrangerte om Deichmans framtid. Men likevel: - Vi må bringe profesjonens vinkling inn i løpende saker. Hvis ikke profesjonsforbundet gjør det, er det ingen andre som gjør det, sa hun, og brukte spørsmålet om biblioteklovas 5 som et godt eksempel. Vi må regne med at den faller i løpet av året som kommer, og da blir det viktig å profilere kompetansen og leder-kunnskapene som ligger i utdanninga vår, sa forbundslederen. Som avslutttet med å legge vekt på betydningen av å jobbe med utdanningsspørsmål, av at rekrutteringsarbeid også innebærer å arbeide med å beholde medlemmer, og at vi må gjøre det mindre ensomt å være BF-organisert på statssektoren. Jan G. Haanæs til YS-sekretariatet Jan G. Haanæs er tilsatt i nyopprettet stilling som leder av YSsekretariatet. Haanæs kommer fra stilling som generalsekretær i Finansforbundet og var sentral... spaltelangs... Det kom en rekke innlegg fra landsstyremedlemmene etter forbundslederens gjennomgang. Gode innlegg. Men noen kvass diskusjon ble det ikke. Ettersom forbundslederen bare kunne stå til rette for om det sentrale leddet hadde fungert gjennom en høst med lokale forhandlinger, og det var det enighet om at det hadde, så var resten et spørsmål om hvilke saker av alt som det burde gjøres mer med, som de enkelte representantene valgte å vektlegge. Kompetanseutviklingsprogrammet falt i god jord. Det samme gjorde økt vektlegging på statssektoren, også når det gjelder innholdet på våre kurs. Betyd- Organisasjonsutvalgets leder Klaus Jøran Tollan dro ikke opp noe skjema med bokser og streker som skulle flyttes på. Han tok i stedet utgangspunkt i hvordan organisasjonen kan optimaliseres for å nå de mål vi har satt for BF. (Foto: E. Bergan) Bibliotekaren Nr 1/

11 ... spaltelangs... da tre forbund gikk sammen i det nye Finansforbundet. YS lager nå ett sekretariat av YS-sekretariatet og sekretariatene i de tidligere seksjonene. Haanæs hadde en flytende overgang fra Finansforbundet til YS i løpet av de to siste månedene i fjor, og er nå på plass i sin nye jobb. ningen av å ha forhandlingskompetanse på fylkesleddet ble understreket av flere, og ga dermed et signal om hvordan BFs styrke har vokst i bredden de siste årene. Så når spørsmålet om BF burde avholde en årlig tariff-forberedende konferanse kom opp, virket det ikke så usannsynlig at nettopp landsstyret kan bli kjernen i en slik konferanse. Etter at debatten om forbundslederens beretning var avsluttet, fikk vi et tankevekkende innlegg fra organisasjonsutvalgets Klaus Jøran Tollan. Utgangspunktet hans var definitivt ikke et skjema med bokser og streker og hvordan disse kunne rokkeres. Han tok i stedet utgangspunkt i hvordan organisasjonen kan optimaliseres for å nå de mål vi har satt for BF. Men dette skal Tollan presentere nærmere i en egen artikkel i Bibliotekaren. Tilsvarende gjelder neste sak på landsstyremøtet, om BFs informasjonsstrategi. Monica Deildok og Erling Bergan innledet om dette, hvoretter landsstyrets medlemmer jobbet med gruppeoppgaver, en form som så ut til å fungere godt og løste opp faren for en lang og enstonig møtedag. Men innholdet i saken, det kan leses i en egen artikkel i dette nummeret av Bibliotekaren. Så var tida kommet for landsstyrets eneste vedtakssak, sannsynligvis noensinne: Budsjett for 2002 og Richard Madsen la fram forbundsstyrets forslag. Her må jeg be leserne bla tilbake til Bibliotekaren 2/2001, der fjorårets landsmøtesaker sto referert. I forhold til budsjettforslagene der, ble kontingentinntektene påplusset kroner i 2002 og kroner i For 2002 var det budsjettposten for markedsføring som fikk mesteparten av denne påplussingen, med kroner, mens kursposten fikk plusset på kroner. I tillegg ble kroner flyttet fra Diverse til Lønn. For 2003 ble også markedsføringsposten påplusset kroner, mens kursutgiftene ble satt opp med kroner. Ellers ble en del andre enkeltposter justert noe. Landsstyret var enstemmige i sitt vedtak av dette reviderte budsjettet. Lone Johansen la så fram forbundstyrets behandling av nestleder-spørsmålet. Etter at den landsmøtevalgte nest- Guri Sivertsen Haugan (leder i Trøndelag fylkeslag) til venstre og Anne Cathrine Undhjem (leder i Oslo/ Akershus fylkeslag) drøfter informasjonsstrategi under landsstyremøtet i november. (Foto: E. Bergan) Ny leder i YS Stat Tore Eugen Kvalheim ble valgt til leder av YS Stat på det ekstraordinære representantskapsmøtet 13. november. Den nye lederen i stat-sektoren er forhandlingsleder i Befalets Fellesorganisasjon (BFO), men hadde tidligere en periode i Arbeids- og Administrasjonsdepartementet. Han inngikk i AADs forhandlingsdelegasjon ved hovedtariffoppgjøret 2000, og har bred erfaring med det omfattende avtaleverket i staten. Ledertroikaen i YS Stat består nå, foruten Kvalheim, av 1. nestleder Jan Erik Gulbrandsen som har ledet sektoren etter at Britt Brestrup gikk av tidligere i høst, og 2. nestleder Frank Sarnes, leder av Flerfaglig Fellesorganisasjon. YS Stat velger ledelse på nytt på sitt ordinære representantskapsmøte i mai Helsefagbiblioteket best i Sør-Trøndelag Bibliotekprisen 2001 i Sør- Trøndelag er tildelt Biblioteket ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, avd Helse- og sosialfag. Biblioteket er et fagbibliotek for 2200 studenter og 200 ansatte ved Høgskolens ulike helse- og sosialfaglige utdanninger, og ligger i Trondheim. Juryen sier at biblioteket utmerker seg ved god serviceinnstilling, evne til å sette god service i... spaltelangs... Bibliotekaren Nr 1/

12 ... spaltelangs... system, og ved den gode måten de har forent de tidligere separate høgskolebibliotekene for 7 ulike grunnutdanninger til en samlet virksomhet. Prisen deles ut av Norsk Bibliotekforenings fylkeslag under årsmøtet 5. februar. Avdelingen for Helse- og sosialfag ved Høgskolen i Sør- Trøndelag er en videreføring av Sosialhøgskolen,Trondheim, Trondheim Helsefaghøgskole og Sykepleierhøgskolen i Sør-Trøndelag. Sammenslåingen og samlokaliseringen ble gjennomført fra sommeren Biblioteket har 8 ansatte og forvalter et årlig mediebudsjett på 1,2 mill kroner. Turid Holtermann har vært leder for biblioteket siden mars I tillegg til egne studenter i grunnutdanningene, yter biblioteket også gode tjenester til etterutdanningsstudenter og andre, eksterne brukere. NBF ber KD om sømløs biblioteklov Norsk bibliotekforening sendte rett før jul en henvendelse til Kulturdepartementet om biblioteklovgivningen, der de tar utgangspunkt i at det er flere grunner til at denne må revideres i Det heter i brevet: I denne sammenheng vil Norsk Bibliotekforening be Kulturdepartementet gjennomføre en full gjennomgang av biblioteklovgivningen med sikte på å sikre at kravene til regulering av det sømløse bibliotek i alle berørte bibliotektyper fanges opp. Det sømløse bibliotek er første gang presentert i St.meld nr. 22 ( ) og idéene knyttet til det sømløse bibliotek har senere fått bred oppslutning i Stortinget... spaltelangs... Anne Kristin Undlien er leder i Agder BF. (Foto: E. Bergan) Marit Kristine Aadland er leder i Finnmark BF. (Foto: E. Bergan) lederen Thor Bjarne Stadshaug er ansatt som organisasjonssekretær i BF fra 1. februar, og derfor har bedt seg fritatt som nestleder fra samme dato, måtte styret finne en måte å takle dette på. Ettersom forbundsstyret er forbundets øverste organ mellom landsmøtene, var det klart at det var de som måtte foreta valg av nestleder. Forut for dete vurderte de det slik at alle BF-ere kunne være valgbare, at det var naturlig å be valgkomiteen komme med forslag. Det gjorde de, og dagen før landsstyremøtet ble saken avgjort i forbundstyrets møte. Etter Lone Johansens orientering, ga landsstyret uttrykk for at prosedyren var grei, men at sakspapirene de hadde fått tilsendt før møtet, i liten grad tydeliggjorde hva saken egentlig dreidde seg om. Dette hadde vært litt forvirrende. Men da Lone Johansen kunne gå videre og fortelle at styret enstemmig hadde valgt Mona Magnussen som ny nestleder fra 1. februar 2002, var det bare positive reaksjoner på dette, og den nye nestlederen fikk landsstyremøtets applaus. Under eventuelt hadde Sogn og Fjordane BF reist to saker. Den første gjaldt hva fylkeslagene burde gjøre med arkivene sine. Her var det litt ulike synspunkter blant fylkeslagslederne om hvor mye som burde arkiveres. Men saken ble uansett overlatt forbundsstyret til videre vurdering. Den andre saken fra Sogn og Fjordane BF gjaldt spørsmålet om epost-lister i forbundet. Heller ikke her var det noe konkret forslag, heller et ønske om å lufte interessen og muligheten for tilpassede postlister for f.eks. tillitsvalgte eller fylkeslagsmedlemmer. Saken ble overlatt forbundets vev-ansvarlig Hanne Fosheim, som skal undersøke muligheter og priser og rapportere til forbundsstyret. Så kunne forbundslederen mot slutten av møtet kunngjøre den ferske avtalen som BF hadde inngått med BRODD, om medlemsrabatt på kursene de arrangerer. Videre kunne det gå noen runder med synspunkter på møteformen og gjennomføringa. Det virket som landsmøtet i fjor gjorde klokt i å etablere et landsstyre, men at det må mer enn ett møte til før noen endelig dom kan felles. Bibliotekaren Nr 1/

13 Billigere livsforsikring for kvinner i YS Klaus Færevaag, YS Hvis noen har vært i tvil, myten om det svake kjønn er avlivet, en gang for alle. Av YS gruppelivsforsikring. Fra årsskiftet betaler kvinnene langt mindre for å forsikre liv og lemmer enn det mennene gjør. Andre nyheter fra YS og Gjensidige NOR: Nå styrer verdien av innboet ditt i større grad premien på den kollektive hjemforsikringen. Dersom du ikke har all verdens av gods og gull bør du ta frem kalkulatoren. Det kan bli et lønnsomt regnestykke. For øvrig faller grunnforsik rin gen bort og alle YS-medlemmene vil få 18 prosent Gjensidige-rabatt i 2002, også på bolig-, bil og reiseforsikringer m.m. Innboforsikringen Innboforsikringen vil fremdeles ha tre prislapper, avhengig av hvor du bor. Oslo er dyrest. Nabokommunene Asker, Bærum, Nesod den, Ski, Oppegård, Skedsmo og Lørenskog og pluss byene Dram men, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø ut gjør gruppe to, mens bor du i en av landets øvrige kommuner slip per du langt billigere fra det dersom du vil forsikre innboet ditt. Prisene er 1 521,- (1 482,- i år) i Oslo, 998,- (974,- i år) i gruppe to og 814,- (784,- i år) i resten av landet. Dekningssum er maks 1,5 millioner men det er mulig å gå ut over dette. Det er også mulig å gå andre vegen, nytt til neste år er en polise med et nivå som tar utgangspunkt i en forsikringssum på maks ,-. En slik etableringsfase -forsikring koster 715,- i året i Oslo; gruppe to ligger på 472,- ; resten av landet betaler bare 386,- per år for YS innboforsikring. Gruppeliv En kan fremdeles velge forsikringssum på 11 eller 22 ganger grunn beløpet i Folketrygden ved siste årsskifte (p.t ,- ). Menn betaler 524,- i året t.o.m. det året de fyller 35 år. Når alderen på den forsikrede stiger trappes premien gradvis opp, den eldste gruppa (66 til 70 år) får en premie på 3 584,- i året. Kvinner t.o.m. 35 år betaler 398,- i året. Kvinne-trappen ender over 1300,- lavere enn mennenes: I aldergruppen 66 til 70 år betaler kvinnene 2 228,- i året. Dobbel forsikringssum (22G) betinger dobbel premie. Grunnforsikringen YS grunnforsikring dekker fremdeles død, og medisinsk invaliditet uansett årsaker. Men den synger på siste verset: Det blir ingen endring i ytelsene og premien blir fremdeles på 240,- per år. I år er det ikke mulig å tegne nye grunnforsikringer og fra og med år 2003 er produktet borte. I stedet er en ny, ren dødsrisikoforsikring på 1G på trappene. Den kan forbundene eventuelt gjøre obligatorisk. Prisen for 2002 er på 120,- per år. Familieulykkeforsikringen koster i år 1 098,- (1 050,- i år) og 620,- (594,- i år) for halv dekning. Her er barneforsikringen forbedret. Hvert barn kan få utbetalt inntil 24G dersom de har enslige foreldre, inntil 18G dersom ektefelle/samboer er medforsikret. Tidligere måtte søskenflokker dele på G ene.... spaltelangs... og i biblioteksektoren. En revisjon av biblioteklovgivningen må særlig vurderes i sammenheng med at det nå gjennom ABM-utvikling blir en samlet bibliotekforvaltning. Norsk Bibliotekforening vil særlig peke på at det er viktig å trekke inn KUF, Universitets- og høgskolerådet og Læringssenteret under KUF i det videre arbeidet. En bør også ta særlig hensyn til den lovgivningen som finnes i Danmark på dette området. NBF ber til slutt om både mulighet til å komme med innspill og et eget møte med kulturministeren. Clemet inviterte til seminar Utdannings - og forskningsdepartementet avholdt 18. desember et seminar om elektroniske kunnskapsbaser og sikring av innholdet på disse. - Vi må legge an et langt bredere perspektiv på denne utfordringen enn hva som lå i den opprinnelige anbudskonkurransen om nasjonal kunnskapsbase, påpekte statsråd Kristin Clemet i sin innledning. Hun viste til en rekke vanskelige forhold i vurderingen av de tidligere anbudene: - Det var betydelig usikkerhet om hva staten ville sitte igjen med av verdier etter prøveperioden. Det var også en fare for at staten ville bli påført langvarige økonomiske utlegg, sa statsråden. Hun konkluderte med at det nå ikke foreligger planer om en ny anbudskonkurranse: - Vi trenger i stedet en langt bredere inngang til hele denne utfordringen, der både private og offentlige aktører må inn, sa Kristin Clemet.... spaltelangs... Bibliotekaren Nr 1/

14 ... spaltelangs... På seminaret deltok en rekke aktører fra forlag, skole, bibliotek, universitet og næringsliv. Til sammen 34 institusjoner og organisasjoner var invitert, og blant disse fant vi Riksbibliotektjenesten, Nasjonalbiblioteket og Norsk bibliotekforening. Store forskjeller i lønnsutvikling Det har vært store forskjeller i utviklingen av lønn de to siste årene. En lærer har forbedret sin kjøpekraft fem ganger mer enn en bussjåfør. Lærerne har i snitt fått kroner mer inn på lønnskontoen i de siste to årene, de rutebilansatte sitter igjen med kroner. Dersom vi unntar sykepleierne har det heller ikke vært noen lønnsfest i kommunesektoren, fastslår avdelingsleder i YS, Bjørn Tore Stølen, i en presseuttalelse. Han har regnet ut at denne store gruppa får en økning i kjøpekraft som i kroner er om lag 40 % av det de ansatte i industrien får. Mens arbeidere og funksjonærer i industrien har oppnådd om lag kroner i økt kjøpekraft de to siste årene, sitter de kommuneansatte igjen med kroner i økning. Kjøpekraft er lønnsvekst, minus prisstigning og skatteendringer. Statsansatte har fått i underkant av kroner i økt kjøpekraft i samme periode. - Dette er kjempestygge tall. Både når vi ser på de rene lønnstilleggene og i utvikling i kjøpekraft. De siste skatteendringene har ikke favorisertlavtlønnsgruppene spesielt, sier YS-leder Randi Bjørgen i en kommentar. Hun er betenkt over de store etterslepene selv om det i oppgjørene de siste årene har inngått sentrale tillegg... spaltelangs... Hvem Hva Hvor i YS En kort veiviser for bibliotekarer Bibliotekarforbundet har vært medlem av YS i snart ½ år, og medlemsskapet var bare 2 ½ måned gammelt da vi deltok på ekstraordinær kongress og var med på å vedta en organisasjonsendring. Sett i lys av dette, og basert på spørsmål jeg har fått har jeg laget en kort oppsummering av YS viktigste organer. Mer informasjon på Monica Deildok, Forbundsleder YS er en hovedorganisasjon som pr i dag organiserer ca medlemmer fordelt på 21 selvstendige fagforbund. Det siste halvåret har vært preget av et jevnt tilsig av nye forbund. Norsk Skolelederforbund og Bibliotekarforbundet ble opptatt fra Så sent som på representantskapsmøte den , vedtok YS å innlemme to forbund til i organisasjonen: Norsk Radiografforbund og Skatterevisorenes forening. De av dere som er kjent med topografien i Lakkegata 21, vil av dette kunne lese at hele 4.etasje (Bibliotekarforbundet, Norsk Radiografforbund og Norsk Skolelederforbund) nå atter tilhører den samme hovedorganisasjon. Dette er svært positivt for oss som arbeider i sekretariatet, idet det gjør det enda enklere og mer naturlig å samarbeide med de vi deler kontorlokaler med. YS øverste organ er representantskapet. Alle forbund møter i representantskapet, og representeres og stemmevektes etter medlemstall. Mellom representantskapsmøtene ledes organisasjonen av sentralstyret. Sentralstyret består av 7 medlemmer: 1. og 2. nestleder, leder og en representant for hver av sektorene. YS er delt inn i 5 sektorer kommune, stat, NAVO, privat og finans. NAVO er en nyopprettet sektor innen YS, vedtatt på representantsskapsmøte den Det er under denne sektoren sykehusene vil høre til. Det enkelte fagforbund som har medlemmer på flere sektorer kan være representert i flere sektorstyrer. Bibliotekarforbundet sitter i sektorstyret i sektor kommune, og vi har observatørstatus i sektorstyre i YS Stat. Når det gjelder NAVO, er denne sektoren så nyopprettet at den foreløpig ikke har etablert sektorstyre. BF har for få medlemmer i sektoren til å kunne gjøre krav på en fast styreplass her. Det betyr at vi må se på mulighetene for å få observatørstatus. Når det gjelder Oslo, er dette som kjent et eget tariffområde, og det finnes derfor et eget styre for dette området: YS-K Oslo. YS-K Oslo har egne møter der Bibliotekarforbundet deltar, og BF har hatt et godt samarbeid med YS-K Oslo. Anita Harby er BFs har kontaktperson for YS-K Oslo. Tidligere hadde sektorene egne sekretariater, men på den ekstraordinære YS kongressen i september ble det vedtatt at sektor-sekretariatene skulle legges ned, og at alle sekretariatsfunksjoner skulle fylles av et sentralt sekretariat som da også ble styrket med de ansatte i sektor-sekretariatene. Bibliotekaren Nr 1/

15 Rådgiverne i YS-sekretariatet dekker følgende saksområder: 1. Helse, miljø og sikkerhet 2. Helsepolitikk 3. Informasjon 4. Internasjonal virksomhet 5. Juridiske spørsmål 6. Likestilling 7. Politikk overfor elever/lærlinger/studenter/yngre arbeidstakere. 8. Samfunnsøkonomi 9. Utdanning Sektorene spiller en sentral rolle i lønn og lønnsforhandlinger. De ulike sektorene har noe ulik funksjon, og jeg skal kort gå inn på de enkelte områdene: I KS-sektoren har YS-K status som forhandlingssammenslutning. Dette betyr at YS-Ks styre er forhandlingsutvalg i sentrale lønnsoppgjør og i forhandlinger vedrørende hovedavtalen og hovedtariffavtalen i KS sektoren, men at det er de enkelte fagforbund som sitter med partsforholdet i forhold til arbeidsgiver. I lokale forhandlinger forhandler de enkelte fagforbund selv direkte med kommuner/fylkeskommuner. Når det gjelder Oslo kommune spiller styret i YS-K Oslo tilsvarende rolle her. I statssektoren er hovedsammenslutningen YS-S ansvarlig for de sentrale forhandlinger, og her sitter hovedsammenslutningen YS-S med partsforholdet. De enkelte fagforeningene forhandler direkte overfor sine fagdepartement. Finans og privat sektor: Innen NHO-området har YS de siste årene forhandlet på vegne av sine berørte organisasjoner i den sentrale delen av forhandlingene. I finansområdet forhandler forbundene direkte med sine arbeidsgivermotparter. Navo-sektoren: Sektoren er nyopprettet, og vedtektene er foreløpig ikke på plass. Jeg vil komme tilbake til dette så snart dette er i orden. Bibliotekarforbundet deltar i de diskusjoner og i det arbeid som pågår i forbindelse med dette. YS har en rekke råd og utvalg som er sammensatt på tvers og jobber med konkrete problemstillinger. YS har egen ungdomsavdeling: YS Ung, og eget studieforbund: YS-Utviklingssenter. Blanke ark Grunnforsikringen har opphørt Monica Deildok, Forbundsleder De av Bibliotekarforbundets medlemmer som har Grunnforsikring (ulykkesforsikring) gjennom forbundet må være klar over at denne OPPHØRTE den (Se også egen artikkel i nummer 12:2001) Det betyr at dersom man ikke foretar seg noe, så står man uten grunnforsikring! Dersom du fortsatt ønsker grunnforsikring kan du ta kontakt med Gjensidige NOR. Du får selvfølgelig YS rabatt på denne forsikringen. Vi presiserer at for de som har innboforsikring, blir denne automatisk overført til YS Innboforsikring fra 1. januar spaltelangs... til nettopp de lavest lønte gruppene i arbeidslivet. Tariffoppgjøret med to års varighet ble en dyrkjøpt erfaring for mange, fastslår YSlederen. - En trenger ikke å være spåkvinne for å fastslå at det betydelige etterslepet som har fått utvikle seg de to siste årene vil bli et brennhett tema under lønnsforhandlingene til neste år, sier Randi Bjørgen. LO etablerer utdanningskonsern Det er nå klart for et eget utdanningsselskap i fagbevegelsen, melder LO Aktuelt. Ressursene skal samles i et konsern, organisert som et AS. Konsernet - ennå uten navn - skal konkurrere i et kjempemarked på flere hundre millioner kroner, og ventes å være en realitet innen april neste år. Det er sekretariatet i LO som har fattet vedtak om dette. Selskapet er tenkt organisert som et aksjeselskap, og skal fungere som morselskap for studie- og konferansesenteret Sørmarka, for AOF og for Ringsaker Folkehøgskole. Folkets brevskole, fjernundervisningstilbudet som nå er 100 prosent eid av Kommuneforbundet, er invitert til å slutte seg til, men dette er foreløpig ikke avgjort. Konsernet skal, i følge LO Aktuelt, være fagbevegelsens redskap i tillitsvalgtopplæringen, og for å realisere etter- og videreutdanningsreformen. Det kommer trolig til å få en omsetning i 100-millionersklassen. Utvalget som har foreslått omlegginga, har beregnet at fagbevegelsen allerede i dag bruker mellom 200 og 300 millioner på faglig og yrkesrettet skolering.... spaltelangs... Bibliotekaren Nr 1/

16 Lisbeth Tangen om ABM Utviklings innsats for bibliotekene: Sømløst, brukerorientert og omstillingsvillig Biblioteksjefen i Trondheim og Sør-Trøndelag var merkbart til stede på NBFs debattmøte om den sentrale organiseringa av norsk bibliotekvesen 3. desember i fjor. Som de fleste andre måtte hun bekjenne at også jeg har vært skeptisk, men var deretter snar med å få diskusjonen over på hvilket innsats-program statens nye ABM-organ skal rå over. Hun trakk blant annet fram lisens-avtaler, bredbånd, bibliotek.no, det hybride bibliotek og ikke minst en fokusering på hva som i framtida er bærekraftige bibliotek. Dette er viktige områder for ABM Utvikling, sa hun. Og med denne innfallsvinkelen, måtte vi spørre henne etter møtet: Erling Bergan, Redaktør - Er du positiv til at det statlige organet ABM Utvikling blir etablert nå? - Ja, jeg er positiv til at hele biblioteksektoren skal inn i ABM Utvikling. Hvis ikke det hadde skjedd, hadde jeg nok vært mer skeptisk. Nå må jeg også si at dette med å lage et felles organ for arkiv, bibliotek og muséer, det er kanskje ikke noe jeg ville ha funnet på. Jeg ville ha vært fornøyd med å samle biblioteksektoren. Men dette er nå engang den po- Siste natt - uten gjengen Erling Bergan, Redaktør De fleste var der. Betydningsfulle skikkelser fra de siste 30 års bibliotekdebatt. De skulle diskutere seg opp det siste trinnet på stigen mot en samlet organisering av de statlige bibliotekorganene. For NBF hadde invitert til debattmøte under tittelen En offensiv for bibliotekene - Om den sentrale organisering av norsk bibliotekvesen. Det var 3. desember om formiddagen, og bare halvgamle sjefer kunne ta seg fri. Her var det ingen truende nyrekruttering til den bibliotekpolitiske debatten. Mange mener da også at det er av mindre betydning hvordan staten organiserer det lille de gjør på bibliotekområdet. Liv Sæteren hadde følgende innfallsvinkel: Det bekymrer meg at bibliotekmiljøet har klokketro på en nasjonal autoritet. Hun kunne også bekymringsfult melde at politikere hun snakket med kun hadde merket seg bibliotekfolkets engasjement for ett statlig bibliotekorgan og for statlige tilskudd til bokbuss. Et slikt hovedfokus på organiserings-aspektet hadde hun lite sans for, en kritikk som rammet både enkelt-aktører og NBF sentralt. Men nå er det altså klart at 2002 blir året der Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektjenesten forsvinner, også formelt. Gleden over at de samles i det nye statlige organet ABM Utvikling dempes av vår moderate entusiasme for en tvunget nærhet til arkiv og museum. Dette var gjennomgangsmelodien til både innledere og debattanter. Men takket være NBF og Frode Bakken, som har giddet å stå løpet ut, kan vi nå faktisk diskutere hva et samlet statlig bibliotekorgan bør ha som prioriterte innsats-oppgaver. Det er viktig, enten man er biblioteksjef i Oslo, universitetsbibliotekar i Tromsø eller bibliotek- student i Bergen. Neste gang NBF vil ha liv i denne debatten, bør det være en målsetting å senke deltakernes gjennomsnittsalder med minst ti år. Ære være de kloke og erfarne. Men jeg er vel så nysjerrig på hva den neste generasjonen bibliotekarer mener om statlig bibliotekpolitikk. Nå har vi gjort oss ferdige med den siste gamle debatten om vi skal samle de statlige bibliotekorganene. Nå dreier det seg om hva det nye statlige organet skal gjøre. Denne gangen var det altså debatt-veteranenes farvel med SB og RBT. Men det ble ingen siste natt med gjengen. For bibliotekdirektør Langeland og riksbibliotekar Engelstad uteble fra debattmøtet om en offensiv for bibliotekene. Greitt nok. De som er på vei ut bør ikke legge premissene for morgendagens løsninger. Bibliotekaren 16 Nr 1/2002

17 litiske settingen vi lever i nå. Det er et visst politisk trykk på dette i Stortinget og det er mange som synes ABM er en god idé. Så da får vi håpe at dette byr på muligheter. - Hva kan vi forvente av det nye organet? - Det er vanskelig å si. På det lokale og regionale nivå tror jeg vi kan forvente en del interessante samarbeidsprosjekter. Det er mye som er i gang allerede, se for eksempel på Sogn og Fjordane. Men når det gjelder det overordnete nivået, så er jeg mer usikker. Til å begynne med bør vi nok legge vår energi inn på å få gode biblioteksmessige samarbeidsprosjekt i gang. Det vil kunne gi oss et så tungt utgangspunkt som mulig for videre samarbeid inn i ABM. - Du sa på møtet i dag at ABM Utvikling ikke er irreversibelt. Tror du dette får et kortvarig liv? - Omorganisering er på en måte tidens tegn. Det skjer forandringer hele tiden. Hvis opprettelsen av ABM Utvikling ikke får noen spesielt gode resultater, kan det godt hende at det blir gjort om. Men om det skulle skje, tror jeg ikke at bibliotekfamilien blir splitta opp igjen. Det er uansett en viktig beholdning av denne prosessen så langt. - Det er mye snakk om hvilke innsatsprogram ABM Utvikling burde ha når det starter opp om et års tid. Hvilke prosjekter er de viktigste for dette organet å få sving på nå? - To områder er spesielt viktige sett fra folke- og fylkesbibliotekenes side. Det ene er å få et godt innhold på det sømløse bibliotektilbudet. Det er veldig viktig å få kjøtt på de beina der. Det andre er å få til et omstillingsprogram for folkebiblioteksektoren. Vi har veldig mange små bibliotekenheter i Norge. Mange av disse greier ikke å fungere i forhold til hva som må forventes i et biblioteknettverk. Vi må få stimuleringsmidler til interkommunalt samarbeid, til mulige sammenslåinger, til å tenke at man kan gå sammen og kjøpe kompetanse, osv. - Du argumenterer sterkt for brukernes rettigheter i forhold til bibliotekene og at dette bør komme inn når bibliotekloven revideres? - Dette synes jeg er en kjempeviktig sak. Slik som Regjering og Storting nå formulerer seg om et sømløst bibliotektilbud, så omtaler de det som en rettighet brukeren har: Brukeren skal kunne gå hvor som helst med hvilke som helst type bibliotekbehov og få dem oppfylt. Men vi er er mange forskjellige typer bibliotek, og det er ikke like lett for alle å bli med i dette sømløse tilbudet. Jeg tror derfor at det er viktig at man får en politisk konklusjon på dette, i den forstand at man får tatt det inn i bibliotekloven. det er åpenbart en prosess i gang for å revidere bibliotekloven. Og brukerrettigheter tror jeg kan være en viktig positiv ting som vi kan prøve å få inn i bibliotekloven. - Tror du det er mulig? - Det er ikke godt å si. Men jeg synes i hvert fall at vi skal reise diskusjonen. Jeg vil ikke tro at det er så veldig store motforestillinger mot å lovfeste brukerrettigheter, fra bibliotekene sin side heller. Dette har vi allerede i Danmark og Sverige. Alle bibliotek hører inn i et system og skal gi tjenester til alle typer brukere. Bibliotekloven slår fast at bibliotekene skal være del av et nettverk. - Når ABM etableres samtidig med at bibliotekloven revideres, er det ikke da fare for at diskusjone kan skifte til ådreie seg om vi bør få en kulturlov i stedet? - Kulturlov er det jo mange som snakker om. I forrige Stortingsperiode var det noen politikere som ville ha det. For meg er det viktig å slåss for bibliotekloven. Og jeg tror at vi lett kan komme i en litt defensiv posisjon i forhold til bibliotekloven. Det kan hele tiden bli snakk om å forsvare seg mot ting som blir foreslått tatt ut av loven. Derfor kan det kanskje være litt offensivt å komme med noe som burde tas inn i loven. Men det er en revidert biblioteklov jeg vil ha, det er den debatten vi trenger, ikke en kulturlov. - Hva synes du om debattmøtet her? - Jeg synes jo egentlig at dette er interessant. Men det ble sagt i debatten at det bare er vi gamlingene som er her. Og det er noe sant i det. Dette er en diskusjon for de ansvarlige biblioteklederne, for de som sitter i posisjoner. Det kunne gjerne vært litt mer rampete stil, sier Lisbeth Tangen til slutt. Lisbeth Tangen mener vi til å begynne med bør legge vår energi inn på å få gode biblioteksmessige samarbeidsprosjekt i gang. Det vil kunne gi oss et så tungt utgangspunkt som mulig for videre samarbeid inn i ABM. (Foto: E. Bergan) Bibliotekaren 17 Nr 1/2002

18 Hvordan utvikle en strategi for kommunikasjon? Bibliotekar-bildet i Ola Nordmanns hode Monica Deildok, Forbundsleder, og Erling Bergan, Redaktør Frank Aarebrot holdt et glitrende og tankevekkende foredrag på BFs landsmøteseminar i fjor. Det som står høyt i alle BFeres bevissthet etter dette er: Bibliotekarer må arbeide med å fremme sin profesjon også utenom lønnsoppgjørene. Fra før av vet vi at bibliotekarer i mange sammenhenger sliter fordi vi møter sære oppfatninger av hvem vi er og hva vi faktisk gjør. Det har blitt tydeligere for oss at vi mangler en strategi for informasjon om og fremming av vår profesjon. Fra Bibliotekarens oppslag etter landsmøtet i fjor. Frank Aarebrot utfordret oss på sammenhengen mellom forhandlingssystemet og informasjonssystemet. (Bibliotekaren 6/01) Det er naturlig at nettopp Bibliotekarforbundet tar tak i denne problematikken. Og det har vi gjort. For å tydeliggjøre akkurat hva det er vi nå ønsker å ta tak i, kan vi tenke oss å gruppere kommunikasjonen Bibliotekarforbundet inngår i langs 5 akser: Akse (1) Overfor medlemmene. Hovedansvar hviler på sekretariatet,redaktør og de tillitsvalgte. Dette må regnes som en etablert akse. En del kan gjøres bedre, men denne informasjonsaksen mener vi fungerer brukbart. Akse (2) Overfor bibliotekbransjen. Hovedansvar hviler på forbundsstyret, spesielt leder og nestleder. Og på organisasjonssekretær og redaktør. Dette må regnes som en etablert, men for lite utviklet akse. Akse (3) Overfor fagforeningsverden. Hovedansvar hviler på forbundsleder og sekretariatet. Dette er også en etablert akse, eller rettere sagt, en akse vi ser ut til å etablere like godt i YS som vi har gjort i AF. Akse (4) Overfor overordnede og politikere. For BF er dette et område hvor hovedansvaret ikke er tydelig plassert. Det må regnes som en lite utviklet akse. Akse (5) Overfor samfunnet. Her er heller ikke hovedansvaret tydelig plassert i BF. Det må regnes som en svært lite utviklet akse. Det er altså akse 5 vi ønsker å ta tak i nå. Forbundsstyret har diskutert saken på to styremøter i høst. Disse diskusjonene har vist at dette er en mangefasettert og kompleks sak. Derfor ble en del av landsstyremøtet før jul også brukt til å drøfte denne saken. Forbundsstyret ønsker en bred forankring og et bredt engasjement i egen organisasjon. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på mulige veier å gå, bestående av Mona Magnussen, Monica Deildok og Erling Bergan. Forbundsstyret vil ta tak i saken igjen på sitt møte 15. mars Hva gjør vi utenom forhandlingene? Så går vi tilbake til spørsmålet: Hva bør fagforbund gjøre utenom forhandlingene? Det var altså Frank Aarebrot som stilte dette spørsmålet under BFs landsmøte i fjor. Resonnementet hans var i kortform slik: Det sies at vi har en fri fagbevegelse og streikerett i Norge. Men dette er en modell som stemmer best for produksjonsarbeiderne i industribedrifter, en gruppe arbeidstakere som utgjør en stadig mindre andel av den totale arbeidsstokken i Norge. Modellen stemmer dårlig for mange grupper. Ikke minst må akademikere i offentlig sektor regnes som modell-fjerne i denne sammenheng. Og det er nettopp der de fleste bibliotekarer hører hjemme. Streik som kampvåpen forutsetter at du rammer arbeidsgiver på pungen, fordi stans i produksjon fører til stans i inntekter til arbeidsgiver. Men dette fungerer jo ikke for oss. Vi er altså modell-fjerne. Streik som kampmiddel må begrunnes på nytt, eller vi må se på andre virkemidler. Hva har vi da? Vi må se på alternative aksjonsformer, sier Aarebrot. Men, legger han til, kanskje aksjoner i det hele tatt ikke er det viktigste? Kanskje det ikke er så mye mer å hente på å lete etter nye måter å måle styrke på? Selvfølgelig skal offentlige arbeidstakere delta med den styrken de har i kampen om lønna, i kampen om nye avtaler, i å løse problemer på arbeidsplasser, osv. Men det er muligens ikke så mye mer å hente på å finne nye aksjonsformer. Kanskje fagforeninger øker sin gjennomslagskraft best ved å se på det hele på en litt annen måte? Bibliotekaren 18 Nr 1/2002

19 Handlingssystem og informasjonssystem Det var på dette punktet Aarebrot trakk inn teorier som delte det politiske system i et handlingssystem og et informasjonssystem. For vår del består handlingssystemet i stor grad av lokale og sentrale forhandlinger. Dette pågår noen uker hvert år og involverer relativt få aktører. Informasjonssystemet er, på den annen side, noe alle medlemmer kan delta i. Og aktiviteten her pågår hele året. Med informasjonssystemet mener Aarebrot hvordan man kommuniserer sin identitet, sine holdninger og sine meninger. Altså: Hva slags bilde skapes av bibliotekarene i offentligheten? Hvordan står det til med å påvirke informasjonssystemet på dette området, slik at vår deltakelse i handlingssystemet kan gi oss best mulig resultat? Slike spørsmål ville Aarebrot at vi stilte oss. Han slo fast at informasjonssystemet er svært undervurdert i fagforeningsarbeid blant profesjonene, også blant bibliotekarene. Han utfordret oss til å stille noen kjernespørsmål til oss selv som yrkesgruppe: Hvem er vi? Hva er kjernen i virksomheten vår? Vi bør trekke ut noe som identifiserer oss overfor omverden. Vi må arbeide for å gjøre yrkesgruppa uunnværlig. - Hvor stort hull blir det etter dere hvis bibliotekarene ikke fantes? Dess større hull, desto større tyngde i forhandlinger, slo Aarebrot fast. Det er dette poenget BF nå må følge opp. Hvordan skape vårt eget bilde av bibliotekarer i offentligheten, et bilde som gir oss mer tyngde og respekt i forhandlingene? Her skal det mer til, enn en kvikk liten kampanje. Det skjønner vi alle sammen. Men samtidig skal vi være klar over at det faktisk er fullt mulig for bibliotekarer planmessig å påvirke bildet av bibliotekarrollen i offentligheten. Vi skal prøve å skissere en måte å angripe dette spørsmålet på. Hva gjør vi med klisjéene? For det første: Det finnes tusenvis av bibliotekarbilder som lever sitt glade liv der ute i befolkningen, i litteraturen, på film og på TV. Mange av disse rollene, stereotypiene, klisjéene er ikke helt etter vår smak, for å si det mildt. Postlista flommer over av eksempler. Det er mye å ta av. Hva skal vi gjøre med alt dette? Vårt svar er: Stort sett ingenting! Man bygger ikke opp et positivt bilde ved å hamre løs på de negative. Dessuten er det ikke sikkert alle disse bildene er så ille for oss som vi tror. Uansett: Vi mener trygt å kunne legge den stridsøksen ned. Enten det dreier seg om hornbriller, knute i nakken eller et fruset sexig image. Vi kan ta slikt fram i lystig lag. Vi kan bruke det ironisk når det passer oss. Vi kan le med dette, i stedet for å irriteres av det. Ellers mener vi trygt å kunne gi katten i det hele! Vi vil likevel ta en liten runde innom fallgrubene som mange bibliotekarer gir uttrykk for at vi ikke må gå i. Hvorfor gjør vi det, når vi nettopp har hevdet at vi burde la de negative bildene ligge? Bær over med oss, det blir tydeligere om litt. Altså: Hvilke fallgruber skal vi unngå? Noen syns det er viktig at vi distanserer oss fra rollen som oppbevarere, som vaktmestre eller som knusktørre arkivarer av gammelt materiale: Andre vil unngå at vi blir for tekniske, blir sett på som datanerder eller ingeniører uinteressert i innhold. Atter andre vil at vi fjerner preget som et parkeringssted for barn og gamle, hvor bibliotekarene diller rundt som hyggelige pleiere på et aldershjem eller ansatte i en barnehage. Og atter andre vil holde avstand til bildet av den sære fagidioten som rusler lidenskapelig mellom hyllene som en inntørka professor. Og så er det selvfølgelig viktig å unngå den motsatte fallgruben, der vi framstår som alt for moderne, selvhøytidelige BI-kandidater eller alt for kuule web-designere fra Grünerløkka. Men det aller verste er vel å bli identifisert med servitør-rollen, å levere ting ferdig tilberedt. Som smilende flyvertinner. Eller som Andrea Gaarder sa det i forrige nummer av Bibliotekaren: Vekk fra servitør-rollen! Men, stopp en halv! Den observante leser kan i avsnittet over telle 10 ulike yrker som vi bruker som negative metaforer når vi forteller hvem vi ikke vil være. Likevel: Har vi ikke egentlig et ganske positivt og respektfullt forhold til sykepleiere, professorer, førskolelærere, ingeniører og web-designere? For vi har andre bilder av disse gruppene også, positive bilder, bilder som er vel så sterke og viktige som klisjeene og fordommene vi nettopp brukte. Altså: Vi mener trygt å kunne la klisje-bibliotekaren leve sitt liv der ute. Hvem er vi? Så kommer spørsmålet om hva vi skal bygge opp i stedet for, i tillegg til eller i konkurranse med disse klisjéene. For å komme videre med det, må vi ta oss god tid med å besvare Aarebrots spørsmål: Hvem er vi? Hva er det karakteristiske ved yrkesgruppa som vi ønsker at folk skal identifisere oss med? Først når vi har et kvalitativt godt svar på dette, kan vi gå videre. Det er der vi er nå. Kanskje vi trenger å bruke et år med dette spørsmålet, kanskje mer, kanskje mindre. Men vi kan ikke gå videre før vi har analysert yrkegruppas identitet på en brukbar måte, og kan beskrive det på en forståelig måte. Her må BF ta ansvar. Dette må det jobbes kreativt og godt med. Man bygger ikke opp et positivt bilde ved å hamre løs på de negative. Dessuten er det ikke sikkert alle disse bildene er så ille for oss som vi tror. Bibliotekaren 19 Nr 1/2002

20 Et eksempel på et virkemiddel hvis bibliotekarer skal profileres som mangfoldige. (Plakaten er ment å illustrere et poeng og er ikke brukt i markedsføringssammenheng. Personene på bildet vil bli forespurt viss det skulle bli aktuelt.) (Alle foto: E. Bergan) Når vi på denne måten har maktet å tegne bibliotekaren i vårt bilde, kan vi se på hvilke virkemidler vi rår over, hvike alliansepartnere vi har og hvordan en kampanjeplan kan bygges opp. Vi vet at vi ikke kan satse på å bruke dyre konsulentbyråer og helsider i Dagbladet. Det blir for dyrt, og sikkert også for misforstått og dårlig. Vi må være mer sjølhjulpne, billigere og kanskje også bedre enn som så. Vi må ha en langsiktig plan, der ingrediensene er store og små drypp spredd av en rekke aktører, hvor man tålmodig holder fast ved strategien. Det må være vår metode. Og så ligger det noe ekstra potensiale i perioden fra 2005 og framover, med en viss medieoppmerksomhet rundt IFLA-konferansen i Oslo, spennende nytt Deichman på Vestbanen, nytt bibliotek i Tromsø og ny avdeling av Nasjonalbiblioteket på Drammensveien. Dette er anledninger som gir ekstra oppmerksomhet rundt bibliotek og bibliotekarer, og bør derfor utnyttes best mulig. Men tilbake til der vi er nå. Vi må først skape bibliotekaren i vårt bilde før det har noen hensikt å snakke om virkemidlene. Altså: Hvilket bilde av bibliotekarer skal vi fremelske i befolkningen? Spørsmål om hva slags kampanjeplaner vi bør ha og alliansepartnere vi bør søke mot, lar vi ligge nå. Nå må vi skape gode bilder. Sanne bilder. Bilder som bibliotekarer på de fleste sektorer kan nikke gjenkjennende til. Bilder som peker framover. Bilder som lar seg formidle. Noen mulige bilder Hva mener vi med bibliotekar-bilder? La oss stikkordmessig nevne noen mulige slike bilder. Bilde 1: Bibliotekaren som mangfoldig. Vi vil få fram at bibliotekarer er mangfoldige, akkurat som bibliotek er mangfoldige, akkurat som bok- og informasjonsproduksjonen er mangfoldig, akkurat som verden er mangfoldig. Dette innebærer at vi må legge vekt på stadig å få frem bibliotekarer som ikke er slik folk forventer. Når bibliotek henvender seg til media med ting de har på gang, tar de dette med i betraktninga. Barnebibliotekaren er en mann med sæggebukse. IT-bibliotekaren er en eldre kvinne. Biblioteksjefen er en ung kvinne som tidligere var møbelsnekker. Jubileet for lokalsamlinga presenteres selvfølgelig av den norske bibliotekaren Mohammed El Sammak. Osv. For organisasjonene blir utfordringa å følge opp. BF kan lage plakater og annonser som tydeliggjør mangfoldet i bransjen. Bilde 2: Bibliotekaren som samfunnets hukommelse. Vi vil få fram at bibliotekarer er samfunnets nyttige askeladder. Vi sparer på det som vi aner kan være nyttig for samfunnet senere. Vår kompetanse er å rake kastanjene ut av samtiden og bevare dem for ettertiden. Bilde 3: Bibliotekaren som trygg navigatør. Vi vil få fram at vår kompetanse kan lose deg gjennom vanskelige farvann. Vi sier: Når du endelig får bredbånd, så kommer jo bare kaoset mye nærmere deg, ikke sant? Bruk biblioteket, så blir informasjonsflommen på internett litt lettere å finne fram i. Skriv en bok om det komplette kaos, og vi finner en plass for den hos oss. Skummel og kaotisk verden der ute, trygg og ordnet verden her inne hos oss. Bilde 4: Bibliotekaren som navigatør for å nå brukernes mål. Vi vil få fram at vår kompetanse kan lose deg raskt og effektivt fram til det du trenger. Vi er et verdiøkende element. Advokatfirmaet som har ansatt en bibliotekar, har et konkurransefortrinn. En kommune med profesjonell bibliotektjeneste har et konkurransefortrinn. Et samfunn, en nasjon med godt helhetlig biblioteksystem, har et konkurransefortrinn. Bibliotekaren framstilles i alle sammenhenger som en lønnssom skrue i maskineriet. Bilde 5: Bibliotekaren som velferdssamfunnets siste skanse. Vi vil få fram at bibliotekaren forvalter noe som er både nyttig, hyggelig og gratis. Vi er et av samfunnets siste overskuddsfenomener. Her kan du møte et imøtekommende personale som du kan ha både bruk for og nytte av, og som ikke måler deg som kunde i forhold til hva du legger igjen. Rundt bibliotekarene er det sponsorfrie soner! Bilde 6: Bibliotekaren som organiserer, gjenfinner og formidler informasjon, kunnskap og opplevelser. Vi vil få fram det sanne bildet av oss, for det er nettopp dette vi driver med. Det er bare så vanskelig å formidle kort og tydelig. Vi må få fram at disse tre elementene er essensen vår: katalog, søk og presentasjon. Eller kanskje det skal hete kunnskapsorganisasjon, kildekritisk søking og kommunikasjon med brukerne? Men er dette egentlig et bilde, eller er det et splitta uttrykk for en yrkesgruppe som sliter med å finne sin identitet? Er dette nyttige og gode bilder? Kanskje, kanskje ikke. De er ment å stimulere til debatt, til videre arbeid med å få fram bilder vi kan bruke. Må vi velge kun ett bilde? Nei, det er vel ikke sikkert, men det kan muligens gi kommunikasjonen overfor samfunnet mer styrke, klarere fokus. Kan det være at bildet vi trenger å skape må formidle noe helt annet enn det som er nevnt i disse seks eksemplene? Selvføl- Bibliotekaren 20 Nr 1/2002