Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg. Marikollen Skole MARIKOLLEN 30B

Transkript

1 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg Marikollen Skole MARIKOLLEN 30B

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Enøkinformasjon/ET-diagram 5. Enkel ENØK-analyse, energimerke og energivurdering. 6. Arealoppgave/Eiendomsopplysninger 7. HMS dokumentasjon 8. Radonrapport 9. Aktsomhetsrapport 10. Branndokumentasjon 11. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten Kildehenvisninger

3 1. Følgebrev fra Rådgiver

4 Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom Knut Folkestad 5020 Bergen Ved: Knut Folkestad Deres ref.: Vår ref.: Dato: Erik Soelseth Følgebrev Tilstandsrapport for Marikollen Skole ble sendt utpå høring , til rektor på skolen, Eli Fjeldstad og byggkoordinator Knut Folkestad. Oversendelse var i form av PDF-fil per e-post. Frist for tilbakemelding ble satt Etat for bygg og eiendom kommenterte rapporten innen fristen, kommentarer gitt hovedsakelig ut på rapportoppsett samt et ønske om en dypere tilstandsbeskrivelse også av bygningsdeler hvor det ikke var avvik. Tiltak som må utføres med hjemmel i brann- og eksplosjonsloven er merket med 1. Dette er tiltak som anses som nødvendige å gjennomføre. Noen plasser i skjema er hjemmel 12 (plan - og bygningsloven) angitt, og det menes da tiltak som er direkte knyttet til krav i TEK 10 (med tilhørende veiledning). Resterende innkomne merknader er gjennomgått og innarbeidet i rapporten. Skolen leverte et detaljert skriv om deres gjennomgang av rapporten med deres merknader, en av dem var at tidligere inneklimamålinger kun var utført på ungdomstrinnet, og dermed ikke var representative for barneskolen. Innkomne merknader er gjennomgått og innarbeidet i rapporten. Norconsult vil for øvrig presisere at tiltak vedrørende inneklima burde ansees som strakstiltak, men da ikke i sammenheng med driftsmidler og bør prioriteres. Prosjektering av nytt ventilasjonsaggregat bør iverksettes snarest mulig da dette har vært et langvarig problem og går ut helse og prestasjonsevne til ansatte og elever. Med hilsen Norconsult AS Erik Soelseth Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen NO MVA Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Hovedkontor: post.bergen@norconsult.no Tel: Fax: Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10

11

12

13

14 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF

15

16

17

18 PPM 1300 Marikollen skole,co2 Rom 124 Marikollen skole,fukt Rom 124 Marikollen skole,temp Rom 124 Temp/RF % 43, , , , : :00 18:00 00: ,0 20,0 06:00 12:00 18:00 02:

19

20

21

22 PPM 4000 Marikollen skole,co2 Rom 146 Marikollen skole,fukt Rom 146 Marikollen skole,temp Rom 146 Temp/RF % 44,0 40, , , : :00 18:00 00: ,0 21,0 06:00 12:00 18:00 02:

23

24

25

26 PPM 2000 Marikollen skole,co2 Lærerværelse 206 Marikollen skole,fukt Lærerværelse 206 Marikollen skole,temp Lærerværelse 206 Temp/RF % 35, , , , : :00 18:00 00: ,0 21,0 06:00 12:00 18:00 02:

27 4. Enøkinformasjon/ET-diagram

28 Marikollen skole Enøkinfo Etat for bygg og eiendom Enøkanalyse: 1992 og 1999 ET-kurve: Ja Energiforbruk (faktisk forbruk): 2010: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2011: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei 2012: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: kwh Annen energi: Nei Spesifikt forbruk (usikkert oppvarmet areal): 2010 (kaldt): 119 kwh/m2 år 2011 (mildt): 107 kwh/m2 år 2012 (normalår): 115 kwh/m2 år Normtall: 152 kwh/m2 år (Enøk Normtall, Enova) Enøktiltak: Nei Energiattest: Nei Energivurdering tekniske anlegg: Nei Energioppfølgingssystem (EOS): Ja (EnergiGuiden Pluss, Entro)

29 Side 1 av

30 5. Enkel ENØK-analyse, energimerke og energivurdering.

31 Bergen kommune Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Marikollen Skole Oppdragsnr.:

32 Energimerking, energivurdering av tekniske anlegg og energianalyse Oppdragsgiver: Rådgiver: BERGEN KOMMUNE Etat for Bygg og Eiendom BERGEN Norconsult AS Valkendorfsgate BERGEN Tlf Oppdragsgivers kontaktperson: Prosjektleder: Erik Soelseth Ingeniør Prosjektnummer: Objekt: Marikollen Skole Matrikkeldata: Gnr/ Bnr: 182/566 Revisjon: H01 Dato: 27/ Antall sider / Antall vedlegg: 11 / 2 H Energivurderingsrapport Knut Børve Robart Madsen Lillian Steinsrud Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Side 2 av 11

33 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Marikollen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._04 Revisjon: H01 Innhold: 1. Energimerking Bakgrunn Energimerkeordningen Beregningsmetode Beregningsgrunnlag Beregningsforutsetninger Resultat Målt energibruk 7 2 Energivurdering av tekniske anlegg Beskrivelse av tekniske anlegg SFP-faktor Anbefalte generelle tiltak på tekniske anlegg 9 3 Enkel enøkanalyse Aktuelle tiltak Tiltak som øker komforten 11 Tabell-liste: Tabell 1: Energimerkeskalaen gitt av energimerking.no 5 Tabell 2: U-verdi på bygningsdeler Marikollen Skole-Hovedbygg 6 Tabell 3: Energibruk 7 Tabell 4: Beskrivelse av tekniske anlegg 8 Tabell 5: SFP-faktor Side 3 av 11

34 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Marikollen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._04 Revisjon: H01 Sammendrag Bergen Kommune har engasjert Norconsult for energimerking og energivurdering av tekniske anlegg. Marikollen skole består av to bygg, hvor kun ett av byggene skal energivurderes og energimerkes. Dette bygget har et areal på 4570 m 2. Siden bygget er over 1000m 2 skal det energimerkes iht. energimerkeordningen fra Denne rapporten omhandler energimerking av hovedbygget samt energivurdering av ventilasjonsanleggene i bygget. Hovedbygget har fått energikarakteren "rød D". Andelen elektrisitet er 100 %. Hovedenergikilde for oppvarming er panelovner. Beregnet oppvarmet bruksareal for bygget er 4570 m 2. Spesifikk levert energi er beregnet til 154 kwh/m 2 pr år ved normalisert klima, mens målt spesifikt energiforbruk er mellom 107 og 119 kwh/m 2 pr år. Det er krav til regelmessig energivurdering av tekniske anlegg i bygninger. Det er byggets ventilasjonsanlegg som energivurderes. Målet med ordningen er å stimulere til energieffektivitet gjennom god installasjon, drift og vedlikehold av anleggene. Vektet SFP- faktor for ventilasjonsanleggene er beregnet fra 3,49 til 3,97 kw/ m 3 /s. For Marikollen Skole er det anbefalt å bytte alle ventilasjonsanlegg til anlegg som oppfyller dagens krav med tanke på energi og luftmengder. Totalkostnad for å skifte alle ventilasjonsanlegg og etablere SDanlegg på Marikollen Skole er anslått til 8 millioner kr. Tiltakene anbefales utført innen Side 4 av 11

35 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Marikollen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._04 Revisjon: H01 1. Energimerking 1.1 BAKGRUNN Norconsult AS har gjort energiberegninger som grunnlag for energimerking for Sædalen Skole. Skolen ble ferdigstilt i 2010 og består av ett bygg med totalareal på 6700 m 2. Hovedenergikilde for oppvarming av bygg og tappevann er luft-vann varmepumpe, med elektrokjel som spisslast og reservekilde. 1.2 ENERGIMERKEORDNINGEN I tabell 1 er karakterskalaen for energimerkeordningen vist. Energikarakterene er fra A til G, og er basert på levert energi. Levert energi er netto energibehov samt systemtap i bygget, dvs. netto energibehov regnet om med systemvirkningsgrader for oppvarmings- og kjølesystem. «Gratis-energi» i form av varmepumpe tas dermed hensyn til. Slik det kommer fram av tabell 1 er karakteren for skolebygg avhengig av arealet, og levert energibehov per m 2 må være under 70 for å oppnå karakter A og under 100 for å oppnå karakter B. Energimerket består også av en oppvarmingskarakter. Oppvarmingskarakteren er en femdelt fargerangering fra rødt til grønt hvor mørk grønn er beste karakter. Høy andel av annen energikilde enn elektrisitet, olje eller gass gir en god oppvarmingskarakter. Tabell 1: Energimerkeskalaen gitt av energimerking.no Bygningskategorier Levert energi pr m 2 oppvarmet BRA (kwh/m 2 ) A B C D E F G Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Ingen grense eller lik eller lik eller lik eller lik eller lik eller lik Småhus 85,00+800/A 115, /A 145, /A 175, /A 205, /A 250, /A > F Leiligheter (boligblokk) 75,00+600/A 95, /A 110, /A 135, /A 160, /A 200, /A > F Barnehage 80,00 110,00 145,00 180,00 220,00 275,00 > F Kontorbygning 85,00 115,00 145,00 180,00 220,00 275,00 > F Skolebygning 70,00 100,00 135,00 175,00 220,00 280,00 > F Universitets- og høgskolebygning 85,00 125,00 160,00 200,00 240,00 300,00 > F Sykehus 165,00 235,00 305,00 360,00 415,00 505,00 > F Sykehjem 140,00 190,00 240,00 295,00 355,00 440,00 > F Hotellbygning 125,00 185,00 240,00 290,00 340,00 415,00 > F Idrettsbygning 115,00 160,00 205,00 275,00 345,00 440,00 > F Forretningsbygning 105,00 155,00 210,00 255,00 300,00 375,00 > F Kulturbygning 85,00 130,00 175,00 215,00 255,00 320,00 > F Lett industribygning, verksted 100,00 140,00 185,00 250,00 315,00 405,00 > F A = oppvarmet del av BRA [m 2 ] EMS Versjon 6.73 Gjelder fra Endringer Se forutsetninger under Øvre grense for karakter C er basert på nivå for TEK Skalagrenser for boliger er avhengig av oppvarmet BRA, og beregnes med to desimaler 1.3 BEREGNINGSMETODE Simuleringene er utført med beregningsprogrammet Simien fra Programbyggerne. Simien utfører simuleringen iht. NS 3031:2007 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data, og NS 3031:2007/A1:2010 Endringsblad A1 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data Side 5 av 11

36 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Marikollen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._04 Revisjon: H BEREGNINGSGRUNNLAG Beregningene er utført på grunnlag av: Arealoppgave Brukermøte/befaring Mottatt FDV-dokumentasjon 1.5 BEREGNINGSFORUTSETNINGER Byggeår: 1980 Totalt oppvarmet BRA: 4570m2 Ventilasjon: CAV-ventilasjon med roterende varmegjenvinner Lekkasjetall: 2,5 ved 50 Pa, Energiforsyning med dekningsgrader og systemvirkningsgrader: Termostatstyrt direkte elektrisk oppvarming. Systemvirkningsgrader er hentet fra NS3031:2007 tillegg B. Beskrivelse av hvilke U-verdier som er lagt til grunn i simuleringene er gitt i tabell 2. Tabell 2: U-verdi på bygningsdeler Marikollen Skole-Hovedbygg Bygningsdel Verdi Betyr Gulv mot grunn/friluft/uoppvarmet rom* 0,16 Tak 0,17 Yttervegger 0,42 Vinduer og dører 1,4/1,9 Kuldebroverdi 0,08 Kuldebroer er alle steder der isolasjonstykkelsen er svekket og der bygningen har geometriske forhold som endrer varmestrømmen. * U-verdi av konstruksjonen inkludert varmemotstanden i grunnen eller uoppvarmet rom. ** U-verdien er gjennomsnittlig verdi inkl karm/ramme Side 6 av 11

37 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Marikollen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._04 Revisjon: H RESULTAT Nedenfor presenteres et lite utdrag av energiattesten. Utfyllende opplysninger og tiltaksliste finnes i byggets energiattest, vedlegg 1. Figur 1: Energimerket Energimerke: D (rød). Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima:154 kwh/m 2. Bokstaven viser energikarakteren og gjengir forventet netto levert energi i henhold til bygningskategori og normalisert klima. Normalisert klima er populært kalt "Oslo- klima". Det vil si at det er meteorologiske klimadata fra værobservasjoner ved Oslo som legges til grunn for alle beregninger i energimerkesammenheng. Fargen på bokstaven gjengir hvor stor andel av den samme energien som består av elektrisitet, olje og gass. Det er en femdelt fargerangering fra rødt til grønt hvor mørk grønn er beste karakter. Høy andel av annen energikilde enn elektrisitet, olje eller gass gir en god oppvarmingskarakter. 1.7 MÅLT ENERGIBRUK Tabell 3: Energibruk Faktisk energibruk Elektrisitet prioritert (kwh) Gj.snitt SUM ÅRSFORDELT (kwh) Gj.snitt Marikollen skole Det faktiske energiforbruket som er oppgitt i tabellen over er opplyst fra Bergen Kommune. Målt spesifikt energibruk, som gjennomsnitt av tre siste hele år, er på 114 kwh/m Side 7 av 11

38 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Marikollen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._04 Revisjon: H01 2 Energivurdering av tekniske anlegg 2.1 BESKRIVELSE AV TEKNISKE ANLEGG Hovedbygget har 2 ventilasjonsanlegg. Anlegg har el-batteri og roterende gjenvinner og reimdrift på vifter. Automatikken har blitt oppdatert til Celsius teknikk sine produkter. Anlegg er for gymsalen og har et ventilasjonsanlegg som blander friskluft og avtrekksluft som gjenvinning samt kryssveksler ved fullt inntak av friskluft. Begge anleggene er fra byggeår Tabell 4: Beskrivelse av tekniske anlegg Systemtype Systemnr. Årstall Dekningsområde Beskrivelse Merknad Luftbehandlingssystem Klasserom korridorer, lærerom, sosiale rom CAV El- batteri og roterende gjenvinner Luftbehandlingssystem Gymsal CAV El-batteri og Kryssveksler For mer utfyllende opplysninger om tekniske anlegg henvises det til respektive energivurderingsskjema, se vedlegg SFP-FAKTOR Under befaringen var det vanskelig å vite hvilket anlegg som dekker hvilket areal. Det savnes dokumentasjon som beskriver dette. I tillegg er den fysiske merkingen av anleggene mangelfull og misvisende. Med bakgrunn i manglende dokumentasjon er det ikke mulig å utføre en korrekt areal- og volumberegning i rapportene. SFP-faktor for anleggene er beregnet fra prosjekterte luftmengder og ved måling av strøm og spenning i tavle. Se tabell 5 for beregnet SFP-faktorer for anlegg. Tabell 5: SFP-faktor Systemnr. SFP ,97kW/ m 3 /s ,49 kw/ m 3 /s Side 8 av 11

39 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Marikollen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._04 Revisjon: H ANBEFALTE GENERELLE TILTAK PÅ TEKNISKE ANLEGG - Merke alle anlegg med tydelig navn, luftmengde, vifteeffekt og filtertype - Sørge for at merking av ventilasjonsanlegg er identisk som i instruks for FDV - Lage merkestruktur for samtlige anlegg i bygget - Opprette bruksanvisning / dokumentasjon tilgjengelig ved anlegg - Installere energimåler på varmebatteri og viftemotorer - Integrere samtlige målepunkter i SD- anlegg - Sørge for at merking i tavle og anlegg samsvarer - Justere ned settpunkt- temperatur for tilluft og romtemperatur med en til to grader. Dette forbedrer romvis luftsirkulasjon og senker generelt energiforbruk. - Koble samtlige varmekilder som for eksempel ovner til SD- anlegg Side 9 av 11

40 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Marikollen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._04 Revisjon: H01 3 Enkel enøkanalyse Analysen baserer seg i hovedsak på utvidet befaring foretatt i forbindelse med energimerking. Effekten av de energibesparende tiltakene er vurdert i en totalpakke. Dersom man kun installerer deler av totalpakken vil potensialet for spart energi påvirkes. I beregningene, gitt i tabell 6, er det benyttet en energipris på 1 kr/kwh og en kostnadspris som er basert på en grovvurdering. Det er ikke tatt hensyn til kalkulasjonsrente i beregningene. Det må innhentes tilbud for en eksakt prisvurdering. Prisvurdering baseres på prosjektkostnader tilsvarende NS 3453 punkt AKTUELLE TILTAK Bygningsmassen har potensial for energisparing. Tallfestede tiltak som vil redusere energibruken er optimalisering av energioppfølgingssystem (EOS), oppgradering og fornying av tekniske anlegg samt optimalisering av behovstyring av samme anlegg. Utvendig solavskjerming kan vurderes som et komfortøkende tiltak. Tabell 6: Enøk-tiltak Tiltak Investering NOK Netto besp (NOK/år) Levetid Tilbakebetalingstid Nye ventilasjonsanlegg år -> Nytt varmeanlegg år 11 år Installere forbedret EOS år 8,3 år Redusert temperatur > 0 år De anbefalte tiltak for forbedring på tekniske anlegg som er energivurdert vil ha en totalkostnad på kroner. Investering i nytt ventilasjonsanlegg er isolert sett ikke nødvendigvis et økonomisk gunstig tiltak, men vil være nødvendig for å tilfredsstille dagens krav til inneklima. Energiforbruk for nytt ventilasjonsanlegg vil nødvendigvis ikke synke nevneverdig, da mye av energiøkonomiseringsgevinsten vil bli brukt som økte utgifter for drift og distribusjon av betydelig større luftmengder. Desidert størst effekt som energisparende tiltak vil utskifting av gamle panelovner og elektriske ettervarmebatterier til vannbårent varmepumpebasert energisentral. Spesielt CO 2 nivået i enkelte klasserom er målt til nivåer som fordrer tiltak innen for en kort tidshorisont. Tiltakene anbefales utført innen Alle tekniske anlegg anses oppbrukt mtp normert levetid, fremstår utslitt og er forutsatt skiftet ut. Det er derfor ikke beregnet ytterlige antatte effektreduksjoner for tiltak på tekniske anlegg Side 10 av 11

41 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Marikollen Skole Oppdragsnr.: Dokument nr.: NO_RIV_ENERGIV._04 Revisjon: H TILTAK SOM ØKER KOMFORTEN Her nevnes aktuelle tiltak som kan være med på å øke komforten for menneskene som oppholder seg inne i bygningsmassen. Ventilasjonsanlegg krever ganske mye vedlikehold. Gode eksempler på tiltak som kan øke komforten inne i et bygg er rene ventilasjonsanlegg. Rene filter og ventilasjonskanaler gir renere inneluft. Generelt sett er luftmengdene for lave for å kunne oppfylle HMS-kravene som ligger til grunn for minstekravet til luftmengder i energimerkeordningen. Dersom driftstiden i et bygg er feil innstilt kan det medføre mistrivsel blant brukerne. Riktige driftstider kan optimalisere energibruken i tillegg til å øke komforten. Tettere bygg og bedre egenskaper til vinduer vil redusere trekk og kaldras(opplevd trekk). Utvendig solavskjerming kan dempe kjølebehovet/ behov for vinduslufting Side 11 av 11

42 Adresse Marikollen 30 B Postnr 5136 Sted MJØLKERÅEN Leilighetsnr. Gnr. 182 Bnr. 566 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Norconsult AS v/ Flerbruker Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

43 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Tips 1: Brukerinformasjon Tips 2: Energioppfølging Tips 3: Tilpasse driftstid etter brukstid Tips 4: Luft kort og effektivt Nærmere informasjon, se vedlegg 1 Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

44 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SKOLEBYGG Bygningstype: SKOLE MED IDRETTSHALL Byggeår: 1980 BRA: 4570,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

45 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

46 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Marikollen 30 B Gnr: 182 Postnr/Sted: 5136 MJØLKERÅEN Bnr: 566 Dato: :44:02 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Norconsult AS v/ Flerbruker Generelle tiltak Tiltak 1: Energioppfølgingssystem (EOS) Det anbefales å etablere et energioppfølgingssystem (EOS). Det finnes flere løsninger for dette, og nødvendig målerutstyr, program etc varierer. EOS kan gjøres manuelt ved at driftspersonellet én gang per uke gjør registreringer av energiforbruket og utetemperaturen, og at resultatene plottes i et energi-temperatur-diagram. EOS kan også gjøres automatisk med integrering i et SD-anlegg, eller etableres på web med automatisk innhenting av energidata fra nettleverandør eller via senderutstyr. Avhengig av størrelse og kompleksitet kan det være aktuelt å dele bygget inn i flere energiblokker med separat energimåling, for en mer nøyaktig og god oppfølgingsmulighet. Med EOS får byggeier en god kontroll på om energibruken uke for uke ligger innenfor normalen, og vil raskt kunne oppdage eventuelle avvik og gjøre nødvendige korrigeringer før feilbruken gir utslag i for høye energikostnader og forverret inneklima. EOS vil også dokumentere gevinstene ved andre enøktiltak, og sikre at disse ikke går tapt igjen over tid. EOS motiverer driftspersonellet til bedre innsats gjennom at de raskt kan se resultater av sitt arbeid. Tiltak 2: DV- instruks Det utarbeides en drifts- og vedlikeholdsinstruks som er tilpasset anlegget. Normalt inneholder instrukser anleggs- og systeminformasjon, driftstabeller, vedlikeholdsskjemaer, forbruksmateriell, automatikkskjemaer, tegninger, reparasjons- og kvitteringskort mm. Dette bør komprimeres til et minimum, og det bør i stedet prioriteres en utarbeidelse av oversiktlige flytskjemaer med beskrivelse i A3- A1 format som lamineres og henges opp i teknisk rom. Bygningsmessige tiltak Tiltak 3: Isolering av yttervegg Det anbefales å etterisolere. Utførelse/metode avhenger av dagens tilstand. Det kan etterisoleres ved å blåse inn løs isolasjon i hulrom i yttervegg. Eller det kan legges isolasjonsmatter på yttervegg og ny kledning. Eller det kan være aktuelt å etterisolere innvendig. Tiltak 4: Det anbefales å etterisolere vegg. Isolering av innervegg mot kalde rom Tiltak 5: Isolering av yttertak/mot kaldt loft Det anbefales å etterisolere. Utførelse/metode avhenger av dagens tilstand. Det kan etterisoleres ved å blåse inn løs isolasjon i yttertak/mot kaldt loft. Eller det kan legges isolasjonsmatte mot yttertak/kaldt loft. Tiltak 6: Eliminering av kuldebro Tilleggsisoleringen bør utføres slik at kuldebroen tilnærmet elimineres.

47 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Tiltak 7: Nye tettelister rundt vinduer Glipper og liknende tettes med tettelister. Ved meget store luftlekkasjer kan det være behov for oppretting av vindu / justering av lukkehasper. Tiltak 8: Nye tettelister rundt ytterdører / balkongdører Glipper og liknende tettes med tettelister. Ved meget store luftlekkasjer kan det være behov for oppretting av dør. Tiltak 9: Tetting overgang karm/vegg for vinduer/dører Vinduer/dører utbedres ved å inndytting av mineralullstriper eller annen form for tetting rundt karm bak karmlist. Tiltak på sanitæranlegg Tiltak 10: Utskifting av varmtvannsbereder Eksisterende varmtvannsbereder skiftes ut med en ny, moderne og godt isolert bereder med termostatisk blandeventil. Tiltak 11: Termostatisk blandeventil Termostatisk blandeventil for tappevannet monteres slik at vanntemperaturen aldri overstiger innstilt verdi. I yrkesbygg skal i tillegg sirkulasjonspumpen for varmtvannet styres av ur, slik at den kun går når bygget er i bruk. Tiltak 12: Vannbesparende armatur Eksisterende armatur skiftes ut med vannbesparende armatur. Tiltak 13: Isolering av varmtvannsrør Rørnettet isoleres slik at varmetapet reduseres. Tiltak 14: Varmepumpe sanitæranlegg Det kan vurderes å installere en varmepumpe for sanitæranlegget dersom forholdene ligger godt til rette for dette, for å redusere energikostnaden. En varmepumpe kan eksempelvis hente varme fra avtrekksluft, uteluft, energibrønner eller sjø. Nytt beredersystem må bestå av celleberedere som kan magasineres opp slik at det er et skarpt skille mellom kaldt og ferdig oppvarmet vann. Som regel må beredersystemet også ha innebygde varmeelementer for å komme høyt nok i tappevannstemperatur (tradisjonelt arbeidsmedium) og for å kunne gi et supplement ved de største spissbelastningene. (Best egnet for produksjon av tappevann er imidlertid en varmepumpe med CO2 som arbeidsmedium, og det bør derfor vurderes om slik løsning / teknologier tilgjengelig for det gitte tilfelle.) Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 15: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Det bør vurderes å installere et nytt ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner. I noen tilfeller kan det ettermonteres varmegjenvinner i eksisterende aggregat. Energibesparelsen beregnes ut fra aktuelle luftmengder over døgnet og varmegjenvinnerens virkningsgrad. Tiltak 16: Instilling av driftstider i ventilasjonsanlegg Driftstider stilles inn på uret slik at ventilasjonsdriften og faktisk bruk av bygget stemmer bedre overens.

48 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Tiltak 17: Behovstyring av ventilasjon Det kan være aktuelt å installere ur eller følere for automatisk start/stopp av ventilasjonsanlegget. Dette reduserer driftstiden og gir en betydelig energibesparelse. Det kan også installeres systemer som regulerer luftmengder etter behov, som forutsetter følere, spjeld og frekvensstyrte vifter. Luftmengder reguleres da i forhold til faktisk behov, i forhold til konsentrasjon av CO2 i avtrekksluften, temperatur eller på annen måte. Tiltak 18: Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Det kan vurderes å installere en varmepumpe som henter energi ut fra avtrekksluften i ventilasjonssystemet dersom forholdene ligger godt til rette for dette. Varmen kan gjenvinnes til ventilasjonsluft, varmtvannsberedning eller bygningsoppvarming. Tiltak på elektriske anlegg Tiltak 19: Automatikk for styring av lys Det anbefales å installere utstyr/automatikk for regulering av lysbruken slik at driftstiden for lysanlegget kan reduseres. Det kan eksempelvis være tilstedeværelsesføler (IR-sensor), tilknytning til et ur, tilknytning til en tidsbryter som slår av lyset etter en gitt tid, eller kombinasjoner av disse. Reduksjonen i driftstiden kan variere mye, men ligger i snitt for et standard kontorbygg på i størrelsesorden 6 timer/døgn. Utvendig belysning kan eksempelvis tilkobles en skumringsbryter. Driftstiden reduseres med dette i gjennomsnitt til 10 timer pr. døgn. Tiltak 20: Lavenergiarmaturer Det kan vurderes en utskiftning til nyere lysarmaturer som vil gi et større lysutbytte, slik at total installert effekt og dermed energiforbruket kan reduseres. Erfaringsmessig oppnås en besparelse på 15 % effektreduksjon ved overgang til elektronisk forkoplingsutstyr i forhold til armatur med konvensjonelt utstyr. Moderne armaturer beregnet for lyskilder av type T5 trekker dessuten erfaringsmessig ca 40 % mindre effekt enn armaturer med "gammel" T8-teknologi, grunnet optimal optikk og dermed bedre lyseffekt i lokalet. Dermed kan man gå kraftig ned på installert effekt per kvadratmeter. Nyere programmer for belysningsberegninger gjør det også mulig å konsentrere belysningen der det er ønskelig, slik at total installert effekt for å belyse lokalet kan reduseres. Tiltak 21: Tidsstyring av el.varme Det kan vurderes å installere automatikk for tidsstyring av temperaturen på de termostatstyrte ovnene. Tiltak på automatikkanlegg Tiltak 22: Installering av SD-anlegg Det kan vurderes å installere et SD-anlegg (sentralt driftskontrollanlegg) som er tilpasset bygningens tekniske anlegg og kompleksitet. Dette vil øke tilgjengeligheten for den driftsansvarlige. Øvrige tiltak

49 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Tiltak 23: Solavskjerming Det bør vurderes å montere solavskjerming på vinduene for å minimere kjølebehovet. Utvendig solavskjerming i form av markiser, persienner eller solreflekterende film gir best effekt. For solavskjermingstiltak bør det ikke bare ses på energibesparelsen, men også tas hensyn til bedring av inneklimaet for byggets brukere. Tiltak 24: Frikjøling via ventilasjon I perioder med stort kjølebehov kjøres ventilasjonsanlegget også på natten/morgenen for å lufte ut bygget, slik kjølemaskinens oppstart forskyves til lenger ut på dagen. Brukertiltak Tips 1: Brukerinformasjon Ofte vil det være noe å spare på å bevisstgjøre den enkelte bruker på egne rutiner og vaner. Det kan være aktuelt å utarbeide en egen brukerinformasjon for skolen, med eksempelvis generell informasjon rundt enøk og spesiell informasjon om det som er viktig i dette tilfellet, og også driftsinstrukser for installasjoner / teknisk utstyr. Brukerinformasjonen bør være plassert slik at alle som bruker bygget blir minnet på hva som er gode bruksrutiner i forskjellige sammenhenger, og den kan være i form av laminerte plansjer / oppslag på informasjonstavler etc. Brukerinformasjon vil erfaringsmessig gi en reduksjon i energibruk på 3-10 %. Tiltaket må imidlertid regnes å ha en kort levetid, og må derfor gjentas for å opprettholde effekten. Tips 2: Energioppfølging Alle større bygg bør ha et energioppfølgingssystem (EOS), som hjelper driftspersonellet med å få kontroll på energibruken. Resultater fra EOS kan med fordel også presenteres for lærere og elever som en bevisstgjøring. Det kan eksempelvis lages en presentasjon av byggets energiforbruk fordelt på de ulike forbrukspostene, en statistisk sammenligning av energiforbruket mot andre skoler eller normtall, en ukentlig/månedlig presentasjon av forbrukstall hentet fra EOS, beregning/måling av energi til belysning, pc'r + skjerm i standby, og evt. annet som brukerne direkte kan påvirke. Tips 3: Tilpasse driftstid etter brukstid Ofte vil det være mye å spare på å tilpasse driftstidene på tekniske anlegg bedre etter byggets faktiske brukstid. Ventilasjonsanleggene kan stoppes ved hhv. undervisningsslutt for klasserom etc og ved normal arbeidstids slutt for arbeidsrom lærere. Likeledes bør ur for styring av lys etc justeres ift. brukstider. Dersom varmeanlegget har automatikk for tidsstyring av temperaturen bør dette tas i bruk med både natt- og helgesenkning. Tips 4: Luft kort og effektivt Ikke la vinduer stå på gløtt over lengre tid. Luft heller kort og effektivt, da får du raskt skifta lufta i klasserommet og du unngår nedkjøling av gulv, tak og vegger. Tips 5: Slå av lyset Slå av lys i rom som ikke er i bruk og ved endt undervisning. Utnytt dagslyset. Vurder å installere bevegelsesfølere. Bruk sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet. Tips 6: Slå av pc og kontorutstyr Slå av pc + skjerm ved endt dataundervisning. Slå av pc og kontorutstyr ved arbeidsdagens slutt (lærere). Ikke la elektriske apparater stå "stand by" lenge. Bruk av-knappen, da spares energi og brannfaren reduseres. MERK! Det finnes innebygget strømstyring for alle datamaskiner med Windows operativsystem (i vinduet kontrollpanel strømstyring eller power options). For eksempel kan administratorer stille inn at alle PC er som ikke brukerne selv slår av går til standby, dvale eller slås av innen en bestemt tidsperiode. Det finnes også egen programvare (lisensbelagt) for å slå av datamaskiner automatisk. Med en slik programvare kan en legge inn ekstra funksjoner, for eksempel at datamaskinen slås automatisk av på et gitt klokkeslett dersom brukeren i løpet av en tidsperiode ikke kan bekrefte at datamaskinen er i bruk.

50 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Tips 7: Benytt solavskjerming Benytt solavskjermingen for å bedre inneklimaet og redusere evt. kjølebehov.

51 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Marikollen 30 B Gnr: 182 Postnr/Sted: 5136 MJØLKERÅEN Bnr: 566 Dato: :44:02 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Norconsult AS v/ Flerbruker Enhet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Bygningskategori SKOLEBYGG Bygningskategori-Id (NVE-Id) 5 Bygningstype SKOLE MED IDRETTSHALL Byggeår 1980 Areal yttervegger 2208 m² Areal tak 2306 m² Areal gulv 1765 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 388 m² Oppvarmet BRA 4570 m² Totalt BRA 4570 m² Oppvarmet luftvolum m³ U-verdi for yttervegger 0,42 W/(m² K) U-verdi for tak 0,17 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,16 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,47 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 8,5 % Normalisert kuldebroverdi 0,08 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 80,8 Wh/(m² K) Lekkasjetall 2,50 1/h Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 75 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 75 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 2,00 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,18 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 16,0 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 98 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 80 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 %

52 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 0 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,00 kw/(l/s) Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 10 h 10 h 24 h 10 h 10 h 10 h 10 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 4,50 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 12,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,44 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,17 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,86 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 1,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,98 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje

53 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av et oljebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,021 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Navn person Norconsult AS Flerbruker

54 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 154,0 kwh/(m² år) kwh/år 136,2 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

55 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjonsnummer Versjonsnr Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjonsnr Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjonsnr Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjonsnr Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjonsnr NB! ENKELTE CELLER INNEHOLDER VIKTIGE MERKNADER / VEILEDNINGER. Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på Versjonsnr Hjelp til gjennomføring, kontakt Enova Svarer på eller VENT. INNHOLD Side 1

56 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg Iht 19 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg". Signatur og dato nederst på siden. Ved opplasting i Energimerkesystemet autentiseres energirådgiver og krysser av for kompetanse Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Knut Børve NORCONSULT AS Valkendorfsgate 6,6012 Bergen Telefonnr.: E-post: Org.nummer Gateadresse Kommune Marikollen 30A, 30 B Bergen Postnummer: Poststed: Matrikkeldata Gnr.: 182 Bruksnr.: 566 Bygningsnr.: Anleggseier Bergen kommune Org.nummer Gateadresse, postnr, poststed Postboks 7700,5020 Bergen Telefonnr.: Kontaktperson E-post: knut.borve@norconsult.com NO Mjølkeråen Seksjonsnr.: postmottak@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Type lokale: Skoledel, lærerrom etc Antall pers.: 1980 Byggeår: 1980 Areal(m 2 ): Klasserom, korridorer, lærerrom, sosiale rom Volum (m 3 ): Timer/døgn: 20 Døgn/uke: 7 Uker/år: 7280 timer 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Spes.vent oppvarming Spes. vent. energi Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi SFP-faktor i driftstiden 3,97 SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i/utenfor driftstid) 0,00 70,00 m 3 /h*m 2 m 3 /h*m 2 kwh/m 2 *år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s % 0,00 h -1 Kommentarer ikke oppgitt ikke oppgitt ikke oppgitt ikke oppgitt Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått ja ja ja ja Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Foreslått tiltak krysses av fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg - Innregulering av ventilasjonsanlegget Behovstyring av ventilasjon ok Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Skifte filter tilluft og avtrekk - Ombygging til Variabel Air Volum (VAV), delstreng / hele Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Installere energimåler vifte Ingen tiltak identifisert for anlegget Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Kommentarer Anlegget anbefalast generelt å bli sanert. Det er utdatert med tanke på energiøkonomi og hygiene, men det mest alvorlige er fullstendig uakseptabelt inneklima med helseskadelige verdier av Co2 SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller

57 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Bygnings nr.: Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Marikollen Skole SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr Hovedanlegg klasserom etc Type ventilasjonsanlegg (Avtrekk, CAV, VAV, Hybrid, annet) Verdi/status CAV Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Mangel/kommentar Luftmengde tilluft (i driftstiden) Luftmengde avtrekk (i driftstiden) Luftmengde tilluft (utenfor driftstiden) Luftmengde avtrekk (utenfor driftstiden) Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Vifteeffekt tilluft Vifteeffekt avtrekk /2 + 1/ ,7 9,4 m3/h m3/h m3/h m3/h Pa O/min O/min kw kw Filter tilluft type/kvalitet Posefilter / EU7 Start trykkfall / målt trykkfall / Pa Flter avtrekk type/kvalitet Posefilter / EU7 Start trykkfall / målt trykkfall / Pa Set-punkt tilluft Romtemperatur vinter DUTv Årsmiddeltemperatur Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering minus 10 C 7,8 C nei Tilluftsregulering 0 C 0 C 0 C 0 C Varmebatteri, type / brensel ettervarme / elektrisk Varmebatteri, effekt kw Varmebatteri, effekt/oppdeling / 113 kw/stk Kjølebatteri, effekt Gjenvinner type Temperaturvirkningsgrad gjenvinner Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) - Roterande kw % % Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller

58 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Bygnings nr.: Marikollen skole SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hovedanlegg klasserom etc Hvis anlegget består av flere system benyttes ett skjema pr. system Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner - Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema - Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse - Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk - Områdedekning for hvert system - Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) - Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter - Oversikt over driftstider - Temperaturregulering, type og prinsipp - Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer - Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget - Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet - Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Versjonsnr Mer informasjon: Henvendelser: Enova Svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4