Lene Bore, Torgeir Nyen, Kaja Reegård og Anna Hagen Tønder. Internopplæring i varehandelen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lene Bore, Torgeir Nyen, Kaja Reegård og Anna Hagen Tønder. Internopplæring i varehandelen"

Transkript

1 Lene Bore, Torgeir Nyen, Kaja Reegård og Anna Hagen Tønder Internopplæring i varehandelen

2

3 Lene Bore, Torgeir Nyen, Kaja Reegård og Anna Hagen Tønder Internopplæring i varehandelen Fafo-rapport 2012:23

4 Fafo 2012 ISBN (papirutgave) ISBN (nettutgave) ISSN Omslagsfoto: Berit Roald / SCANPIX Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

5 Innhold Forord... 5 Sammendrag Innledning Tema og problemstilling Forprosjektet Litt om metode og datagrunnlag Disposisjon av rapporten Overblikk over kompetanseutvikling i varehandelen Noen trekk ved de ansatte i varehandelen Kompetanseutvikling i varehandelen Teoretiske perspektiver på internopplæring Investering i humankapital Segmenterte arbeidsmarkeder Ulike typer kompetanse Internopplæringens rolle og funksjon Kjedeskolenes opplæringstilbud Typer opplæring Læringsformer i opplæringen Tilbydere av opplæringen Samarbeid med andre virksomheter om opplæring Initiativ og styring Formell kompetanse Testing av kompetanse Dokumentasjon Det interne arbeidsmarkedet Veien inn i varehandelen Fagopplæring Veien inn til lederstillinger

6 5.4 Muligheter for intern mobilitet Internopplæringens betydning for arbeidsmulighetene utenfor foretaket (ekstern mobilitet) Overførbarhet av kompetanse Relevans for andre handelsvirksomheter og verdikjeden i handel Relevans i arbeidslivet for øvrig Internopplæringen i varehandelen i et samfunnsperspektiv Åpen rekruttering og intern karriereutvikling Lite samvirke med utdanningssystemet Også andre rekrutterings- og utviklingsmodeller innenfor handel Videre utvikling av varehandelens rolle i kompetansepolitikken? Utviklingstrekk som påvirker kjedeskolene og deres rolle i framtiden Litteratur

7 Forord Denne rapporten handler om internopplæringen i varehandelen. Varehandelen er en stor næring med mange sysselsatte. Næringen gir også en inngang til arbeidslivet for mange som har relativt lite formell kompetanse. Hvilke systemer som finnes innenfor varehandelen for utvikling av kompetanse, og hvilke muligheter denne kompetanseutviklingen gir i arbeidsmarkedet innenfor og utenfor handel, er derfor av bred interesse. Rapporten er et resultat av et forskningsprosjekt som er finansiert av arbeidsgiverorganisasjonen Virke (tidligere HSH). Et forprosjekt ble gjennomført forut for hovedprosjektet. Forprosjektet er dokumentert i Fafo-notat 2010:02 Kjedeskoler internopplæring i varehandelen. Rapporten som nå er klar, bygger på et langt bredere datagrunnlag enn forprosjektet, med både casestudier i noen foretak og bredere kvantitative undersøkelser. Vi takker Tormod Skjerve, Inger Lise Blyverket og Anne Eggen Lervik fra Virke for gode kommentarer underveis i prosjekt. Prosjektet har vært ledet av Torgeir Nyen. Kaja Reegård har deltatt i kvalitative intervju og hatt hovedansvaret for kapittel 3 i denne rapporten. Lene Bore har hatt hovedansvaret for kapittel 4 og 5. Oslo, april 2012 Torgeir Nyen 5

8 Sammendrag Internopplæringen i større foretak i varehandelen i Norge er temaet for denne rapporten. Begrepet kjedeskole brukes gjerne for å betegne slik internopplæring. En kjedeskole er en måte å organisere systematisk opplæring på innenfor foretak med mange enheter av samme type, som enten har samme eier eller på annen måte er nært sammenknyttet. Et viktig trekk ved kjedeskolene er at det enkelte foretak har beslutningsmyndigheten over hva som skal læres, og hvordan opplæringen skal gis. Denne rapporten bygger på kvalitative intervjuer med opplæringsansvarlige, ledere, ansatte og tillitsvalgte i tre større handelsforetak som i varierende grad har bygget opp kjedeskoler. Ett av foretakene er en dagligvarekjede, det andre en møbelkjede, mens det tredje er et foretak som selger varer til andre virksomheter og foretak. I tillegg er det gjennomført spørreundersøkelser blant utvalg av opplæringsansvarlige, rekrutteringsansvarlige i og utenfor varehandelen og ansatte i en virksomhet for å kartlegge utbredelsen av ulike forhold. Vi har også brukt data fra Lærevilkårsmonitoren, som er en årlig undersøkelse av lærevilkår i den norske befolkningen, med særlig vekt på arbeidslivet. Datagrunnlaget er omfattende og gir grunnlag for å forstå casene og for å få et representativt bilde av internopplæringen. Stort omfang av internopplæring i varehandelen Internopplæringen har et ganske stort omfang. I tillegg til begynneropplæring er selgeropplæring den mest utbredte formen for opplæring innenfor varehandelen. Tre av fire foretak har slik opplæring, og antallet deltakere i løpet av et år ligger på en femtedel av det totale antallet årsverk i foretakene. I gjennomsnitt har slike tilbud en varighet på 33 timer. Lederopplæring når færre, til gjengjeld er varigheten lengre, i gjennomsnitt 83 timer per deltaker. Omtrent halvparten av foretakene i varehandelen har slik opplæring. Lageropplæring og annen funksjonsbasert opplæring forekommer sjeldnere og finnes i henholdsvis en tredjedel og en femtedel av foretakene. Flertallet av virksomhetene har et fast opplæringstilbud som blir gjennomført en eller flere ganger årlig. Noen virksomheter har et opplæringstilbud hvor delene bygger på hverandre, det vil si som krever at man har deltatt i andre interne tilbud først. Flertallet har det likevel i liten grad eller ikke i det hele tatt. Deltakelse i opplæringen 6

9 er mer eller mindre obligatorisk for de ansatte. I noen foretak er den enkeltes «navigeringskompetanse» viktig, man må selv finne fram til den opplæringen som er relevant for å nå dit man vil. I andre foretak er det som oftest ledelsen som ber ansatte om å delta, og deltakelsen er mer knyttet til endring av stilling eller ansvarsområde. Interne krefter står for opplæringen Varehandelen er i stor grad «selvforsynt» med kompetanse. Svært ofte brukes interne krefter til å stå for selve opplæringen. Casestudiene viser riktig nok at opplæring som leverandører står for, forekommer i betydelig grad i kjeden som har profesjonelle kunder, men leverandøropplæringen inngår ikke som en del av den virksomhetsstyrte internopplæringen. Samarbeid med andre virksomheter om opplæringen forekommer i liten grad. Eksterne kurstilbydere brukes i en viss utstrekning, særlig i lederutdanningen, mens det formelle utdanningssystemet i liten grad trekkes inn i den interne opplæringen. Formell kompetanse lite vektlagt Opplæringen gir sjelden formell kompetanse. I våre case forekommer det i svært liten grad at den gir formell kompetanse. I den kvantitative undersøkelsen blant opplæringsansvarlige forekommer det i 15 prosent av virksomhetene. Noen virksomheter ønsker et sterkere samarbeid med det formelle utdanningssystemet for å få sertifisert sine interne kurs, men de fleste ønsker det ikke. Dokumentasjon på gjennomgått opplæring gis av de fleste foretakene. Denne forteller gjerne hva man har vært igjennom i opplæringen, men oppleves å ha liten selvstendig betydning. Formell kompetanse er ganske lite vektlagt ved ansettelse innen varehandelen, også i lederstillinger. Det har derfor hatt liten betydning for den interne karriereutviklingen og for arbeidsmulighetene i varehandelen for øvrig om internopplæringen har gitt formell kompetanse eller ei. Dette er en viktig grunn til at opplæringen sjelden er knyttet til det formelle utdanningssystemet slik at den gir formell kompetanse. Et internt arbeidsmarked Varehandelen kjennetegnes ved å være en kombinasjon av et internt arbeidsmarked og et åpent arbeidsmarked. I et internt arbeidsmarked stilles det få krav til formell 7

10 kompetanse. Ufaglært arbeidskraft rekrutteres inn på grunnplanet i virksomheten og kan gjennom arbeidsinnsats og internopplæring jobbe seg opp. Denne modellen passer godt med det bildet som tegnes av varehandelen i denne rapporten. Mulighetene for intern mobilitet innad i handelsforetakene oppleves som gode. Det går an å jobbe seg opp uten å måtte vende tilbake til det formelle utdanningssystemet. En høy andel av det midtre ledernivået i handelsforetakene har jobbet seg opp internt, og ganske mange har ikke høyere utdanning. Internopplæringen er ansett som viktig for den interne mobiliteten og karriereutviklingen innenfor foretaket, langt viktigere enn å skaffe seg mer formell kompetanse i form av fagbrev, studiekompetanse eller annen formell utdanning. Samtidig er det et innslag av et åpent arbeidsmarked innenfor varehandelen. I et åpent arbeidsmarked stilles det få krav til formell eller annen kompetanse, men i et slikt arbeidsmarked har man små muligheter for videre utvikling. I et arbeidsmarked som det norske, vil slikt arbeid ofte være deltidsarbeid eller midlertidig arbeid, men det kan også være snakk om mer permanent arbeid. Innen deler av varehandelen vil det være behov for en relativt stor gruppe av deltidsansatte, som kan ha en løsere tilknytning til foretaket og virksomheten. Data fra Lærevilkårsmonitoren viser at deltidsansatte i varehandelen deltar mindre i kompetanseutvikling enn heltidsansatte. Det gjelder også dem som har ganske høye deltidsprosenter. Internopplæringen gir uttelling internt i foretaket, men i mindre grad utenfor En fare med måten kompetanseutviklingen skjer på i varehandelen, er at kompetansen kan bli «låst inne» i de foretakene der den er utviklet. Internopplæringen synes å ha stor betydning for intern karriereutvikling, men bare noe betydning for ansettelse i andre handelsvirksomheter, til tross for at kompetansen både av ansatte og opplæringsansvarlige oppleves å være relevant for annen handelsvirksomhet og for leverandørindustrien. Internopplæring fra andre virksomheter blir mer vektlagt for ansettelser på ledernivå enn for ansettelser på grunnplanet. Kjedeskoler bidrar med andre ord til intern mobilitet, men mindre til ekstern mobilitet. Imidlertid gjør kombinasjonen av arbeidserfaringen og internopplæringen de ansatte interessante for andre foretak og virksomheter innenfor handel, slik at mobilitetsmulighetene likevel er til stede. Ser man på betydningen av internopplæringen for den enkeltes muligheter i arbeidsmarkedet utenfor handel, er det vanskeligere å få uttelling for opplæringen, selv når kompetansen oppleves som relevant utenfor næringen. I om lag halvparten av handelsvirksomhetene som har en internopplæring, tror opplæringsansvarlig at internopplæringen gir en kompetanse som i stor grad er overførbar også utenfor handelsnæringen. Viktige overførbare elementer i internopplæringen i handel er salg, 8

11 ledelse og i en viss grad produktkunnskap. De ansatte i casene opplever også at deler av opplæringen er relevante for arbeid utenfor handelen. Flere av de ansatte uttrykker likevel tvil om arbeidsmarkedet utenfor handelen kjenner til og verdsetter dette. Casene viser at gode utviklingsmuligheter i det interne arbeidsmarkedet kan ha en tosidig betydning for mobiliteten i arbeidsmarkedet for øvrig. På den ene siden får man utviklet sin kompetanse, også i bredden. På den annen side kan det være vanskelig å få samme uttelling for denne kompetansen i form av stilling, lønn og ansvar i andre virksomheter, særlig hvis man har lite formell kompetanse å vise til. Surveyundersøkelsen blant rekrutteringsansvarlige utenfor handel viser at det for 37 prosent av virksomhetene har noe (eller stor) betydning for deres interesse for å rekruttere en person om han/hun har deltatt i funksjonsbasert internopplæring innen handel. Denne andelen øker til 55 prosent når det gjelder lederopplæring. Lederopplæring har altså større betydning for jobbmulighetene utenfor handel enn annen internopplæring. Formell utdanning i form av fagbrev i salgsfaget har ikke større betydning for jobbmulighetene enn ikke-formell internopplæring i salg. Derimot har formell lederutdanning litt større betydning for jobbmulighetene utenfor handel enn virksomhetsintern lederopplæring som ikke gir formell kompetanse. Varehandelen kan spille en større rolle i kompetansepolitikken Kan varehandelen spille en større rolle i kompetansepolitikken? Varehandelen sysselsetter mange unge med lite formell utdanning, ikke bare som ekstrahjelp, men også i fulle stillinger eller nesten fulle stillinger. Internopplæringen i varehandelen spiller en viktig rolle ved å gi disse unge opplæring og arbeidserfaring og dermed et bedre fotfeste i arbeidslivet. Kompetansen de får, blir ofte ikke anerkjent utenfor handelsnæringen. Internopplæringen kan derfor spille en enda større samfunnsmessig rolle dersom de som kommer inn i næringen, oppnår formell kompetanse på videregående nivå samtidig som de jobber. Å oppnå formell kompetanse vil kunne ha en positiv effekt for den enkelte ved å styrke hans/hennes posisjon på arbeidsmarkedet. Det kan også ha en positiv effekt for foretaket ved å styrke den ansattes tilhørighet til foretaket. For å oppnå dette må internopplæringen ses mer i sammenheng med fagopplæringen. Å satse mer på fagopplæringen og ta inn flere lærlinger er en viktig måte varehandelen kan bidra på til at flere oppnår formell kompetanse på videregående nivå. Varehandelen skiller seg markant ut fra de øvrige ungdomsarbeidsmarkedene ved at en så liten del av ungdommene som jobber i næringen, er lærlinger (Høst 2010). Noen av foretakene vi har intervjuet, er åpne for lærlingordningen som plattform for rekruttering, men lærlinginntaket er lavt og tilfeldig og ikke en del av en bevisst rekrutteringspolitikk. 9

12 Rapporten viser at det er lite sannsynlig at kjedene vil gå over til å rekruttere gjennom fagopplæringen i stedet for å la ansatte gjennomgå et internt opplæringssystem. Derimot er det mulig at kjedene kunne ta inn lærlinger, som i læretiden gjennomgår internopplæringen som en del av opplæringen fram mot fagbrevet. Dette gjelder særlig salgsfaget. Også logistikkfaget kan være relevant for noen kjeder, men her satser kjedene langt mindre på internopplæring. Fagopplæringen og internopplæringen må ses i sammenheng, enten det er innenfor rammen av en ordinær modell eller i form av alternative modeller. En sterkere satsing på fagopplæringen forutsetter at kjedene får mulighet til å ta vare på sin egen internopplæring. Internopplæringen spiller en viktig rolle i å formidle og bygge opp kjedenes verdier og kultur, hvor innstillingen til jobben i seg selv er en viktig del av læringen. Dette er viktig for måten kjedene sikrer kvaliteten i oppgaveløsningen på. En satsing på fagopplæringen kan også innebære at ansatte får mulighet til å ta fagbrev gjennom praksiskandidatordningen. Det finnes eksempler på kjeder som har satset på dette i salgsfaget eller logistikkfaget, enten på sentralt nivå i kjeden eller lokalt i en avdeling (Hagen og Nyen 2010). En tredje måte kjedene kan bidra til at flere får formell kompetanse på, samtidig som de jobber, er ved å legge til rette for at de som kun mangler et par fag på å oppnå studiekompetanse, kan gå opp til eksamen i disse fagene og dermed oppnå formell kompetanse på videregående nivå. Også på høyere utdanningsnivå finnes det formelle tilbud rettet mot varehandelen, primært innenfor ledelse. Også her eksisterer det formelle tilbud og intern opplæring side om side, selv om det også finnes eksempler samarbeid mellom formelle tilbydere og handelsforetak. Økte forventninger til formalisering av lederkompetanse kan trekke i retning av et nærmere samarbeid mellom foretakene og utdanningssystemet. 10

13 1 Innledning Kjedeskoler er systematisk internopplæring som kan finnes i større foretak innenfor varehandelen. I denne rapporten forsøker vi å beskrive denne formen for opplæring i arbeidslivet mer detaljert. Vi vurderer også hvilken rolle slik opplæring spiller for den enkelte, for foretaket, og hva den betyr i en videre kompetansepolitisk sammenheng. 1.1 Tema og problemstilling Varehandelen er en del av arbeidslivet hvor det er mulig å komme inn med lite formell utdanning. Næringen kan derfor være en viktig inngangsport til arbeidslivet også for ungdom og andre som ikke har så mye formell utdanning. Hvilken kompetanse internopplæringen i handelen gir, og hvordan denne vurderes, er derfor viktig i et samfunnsmessig perspektiv. I hvilken grad gir kjedeskoler et grunnlag for en yrkeskarriere innenfor og utenfor varehandelen? Må man tilbake til det formelle utdanningssystemet for å kvalifisere seg videre? Dette er områder man har lite forskningsdokumentasjon på. Det er generelt forsket lite på internopplæringene innenfor ulike næringer, på hvilken rolle de spiller, og hvilken relasjon de har til det formelle utdanningssystemet. Handelsnæringen er imidlertid spesielt interessant nettopp fordi den er åpen også for dem med lite formell utdanning. Denne rapporten har to hovedtema. For det første ønsker vi å beskrive internopplæringen (kjedeskoler) i større foretak i varehandelen i Norge. Vi vil blant annet beskrive hvilke målgrupper som omfattes, hvilket omfang opplæringen har, hvordan opplæringen gis, hvordan den dokumenteres, osv. For det andre ønsker vi å beskrive hvilken betydning kjedeskolenes opplæring har for karriereutviklingen innenfor foretaket (intern mobilitet) og arbeidsmulighetene utenfor foretaket, både innenfor varehandelen og utenfor (ekstern mobilitet). En sentral problemstilling er hvilken rolle kjedeskolenes opplæring spiller for den enkeltes videre muligheter i arbeidsmarkedet. Her er det særlig interessant å vite hvilket samvirke det er mellom internopplæringen, arbeidserfaring og eventuelt formell utdanning på videregående nivå og på universitets- og høyskolenivå. 11

14 1.2 Forprosjektet Forut for dette prosjektet ble det gjennomført et forprosjekt med kvalitative intervjuer med opplæringsansvarlige i fire virksomheter (Hagen og Nyen 2010). I forprosjektet ble det etablert en inndeling av opplæringen i tre ulike kategorier, som vi kalte begynneropplæring, funksjonsbasert opplæring og lederopplæring. Begynneropplæringen innbefatter i tillegg til opplæring for nyansatte, også all øvrig opplæring om bedriftens rutiner, verdier og historie. Den funksjonsbaserte opplæringen dreier seg om dyktiggjøring i jobben, enten i en jobb man har, eller skal begynne i. Et eksempel på hva vi kaller funksjonsbasert opplæring, er opplæring for frukt- og grøntansvarlige og ferskvareansvarlige i dagligvarehandelen og opplæring i salgsarbeid for selgere i virksomheten som leverer utstyr til profesjonelle kunder. Lederopplæring omfatter ledelsesutvikling på alle nivåer fra mellomledelse til toppledelse. Typene av opplæring kan gå litt over i hverandre. I flere tilfeller vil for eksempel opplæring om bedriftens rutiner og verdier også være integrert i den øvrige opplæringen. Begrepene er likevel nyttige for å beskrive opplæringen. 1.3 Litt om metode og datagrunnlag Denne rapporten har et omfattende datagrunnlag. Det er tre hovedtyper av datakilder som ligger til grunn for denne rapporten: 1) casestudier av internopplæringen i tre større handelsforetak i Norge, 2) kvantitative undersøkelser (surveyer) foretatt i prosjektet og 3) allerede eksisterende data fra Lærevilkårsmonitoren om kompetanseutvikling i varehandelen. Mens casestudiene gir mulighet til å gå i dybden av hvordan internopplæringen fungerer i noen foretak, gir surveyene mulighet for å få representative data som kan si noe om utbredelsen av ulike holdninger og effekter. Lærevilkårsmonitoren gir mulighet for å sammenligne kompetanseutviklingen i varehandelen med arbeidslivet for øvrig. I prosjektet har det vært et særlig ønske om å gå i dybden og la mange personer innenfor varehandelen komme til orde og gjennom det få en mer inngående forståelse av hvilken betydning internopplæringen har. Hovedvekten har derfor vært lagt på casestudiene. I dette kapittelet gir vi en kortfattet beskrivelse av datagrunnlaget, slik at man får en oversikt over hva funnene i rapporten hviler på. De ulike datakildene er beskrevet i mer detalj i vedlegget om metode og datagrunnlag, se vedlegg 1. Casestudiene I tre handelsforetak har vi kartlagt internopplæringen nærmere gjennom kvalitative intervju med ulike personer og grupper innenfor foretaket. De tre foretakene fordeler 12

15 seg med ett foretak innenfor dagligvarehandel, ett foretak som selger varige forbruksgoder og ett foretak som retter sin virksomhet mot det profesjonelle markedet. Et viktig kriterium for valg av foretak har vært at de møter ulike kundegrupper, med ulike forventninger til de ansattes produktkunnskap og kompetanse for øvrig. Innenfor hvert foretak har vi intervjuet opplæringsansvarlig, ledelse med ansvar for rekruttering, tillitsvalgte og grupper av ansatte som har gjennomført henholdsvis grunnopplæring, funksjonsbasert opplæring og lederopplæring. I to av foretakene hadde begynneropplæringen et lite omfang, slik at det ikke var naturlig å gjennomføre intervjuer i grupper som har gjennomført grunnopplæringen. Ett av foretakene hadde ikke tillitsvalgt for de butikkansatte på sentralt nivå, slik at ett tillitsvalgtintervju også falt bort. Kvantitative undersøkelser De kvantitative undersøkelsene har til hensikt å gi representative data om internopplæringen i varehandelen og om hvilken rolle internopplæringen spiller for rekruttering og karriereutvikling innenfor varehandelen og i arbeidslivet for øvrig. Det er gjennomført kvantitative undersøkelser i følgende målgrupper: opplæringsansvarlige i virksomheter innenfor varehandelen ledelse/rekrutteringsansvarlige i virksomheter innenfor varehandelen ansatte innenfor varehandelen ledelse/rekrutteringsansvarlige i arbeidslivet for øvrig Undersøkelsene blant opplæringsansvarlige og blant rekrutteringsansvarlige i virksomheter innenfor varehandelen er gjennomført i virksomheter med 15 ansatte eller flere. Vi har svar fra 91 opplæringsansvarlige og 115 rekrutteringsansvarlige. En del respondenter har begge funksjoner. Begge undersøkelsene ble gjennomført som telefonintervjuundersøkelser. Utvalget for undersøkelsene ble trukket fra Virkes medlemsregister. Virksomheter som er medlem av Virke, kan tenkes å skille seg ut med å ha andre opplæringsordninger og andre synspunkter på kompetanse enn andre handelsvirksomheter. A priori er det imidlertid ikke klart at de har det, eller på hvilken måte. Virke har dessuten en høy dekningsgrad (47 prosent) blant handelsvirksomheter. Det er et frafall i selve datainnsamlingsfasen ved at en del personer i de to målgruppene ikke ønsket å delta i undersøkelsen eller ikke var mulige å gjennomføre intervju med innenfor intervjuperioden. De som er intervjuet, kan tenkes i gjennomsnitt å ha større interesse for kompetanse og kompetanseutvikling enn de som ikke er intervjuet. Undersøkelsen blant rekrutteringsansvarlige i arbeidslivet for øvrig er gjennomført som en elektronisk undersøkelse i Synovates (nå Ipsos) lederpanel. Antallet rekrutteringsansvarlige utenfor handel er på 243 personer. I tillegg kommer 240 ledere som ikke nevner rekrutteringsansvar blant sine ansvarsområder. Innenfor tidsrammen for dette prosjektet har det ikke vært mulig å gjennomføre en landsomfattende representativ 13

16 undersøkelse blant ansatte. I tillegg til de kvalitative intervjuene med ansatte er det imidlertid gjennomført en surveyundersøkelse blant ansatte i ett av de tre case foretakene. Alle undersøkelsene er gjennomført mellom desember 2011 og februar Vår vurdering er at de kvantitative undersøkelsene av opplæringsansvarlige og rekrutteringsansvarlige innenfor handelsnæringen gir et godt bilde for disse gruppene. Eventuelle feilkilder vil trekke i retning av en viss overvurdering av omfanget av internopplæring i næringen. Undersøkelsen blant rekrutteringsansvarlige utenfor handelen er det vanskeligere å vurdere representativiteten av. Vi har imidlertid ikke holdepunkter for å anta at den har bestemte skjevheter. For å få et samlet representativt bilde av internopplæringens betydning ville det ha vært ønskelig å ha en bred representativ undersøkelse av ansatte innenfor varehandelen. Ansattes synsvinkel kommer nå imidlertid til syne gjennom en kvantitativ undersøkelse i ett foretak samt gjennom de kvalitative intervjuene med ansatte i casene. Lærevilkårsmonitoren Lærevilkårsmonitoren er en årlig undersøkelse av vilkårene for kompetanseutvikling blant voksne, med særlig vekt på læring i arbeidslivet. Fafo tok initiativet til opprettelsen av monitoren, og den har vært gjennomført årlig siden Data innhentes gjennom Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser fra et representativt utvalg i befolkningen i alderen år. Ettersom antallet respondenter i undersøkelsen er svært høyt, typisk i størrelsesordenen , kan Lærevilkårsmonitoren brukes til å beskrive sentrale trekk ved kompetanseutviklingen i varehandelen sammenlignet med arbeidslivet for øvrig. Dette danner et bakteppe for å analysere de øvrige dataene i dette prosjektet. I rapporten brukes data fra publiserte rapporter fra monitoren, men det er i kapittel 2 også foretatt enkelte analyser av monitordata spesielt for denne rapporten. 1.3 Disposisjon av rapporten De nye dataene som vi presenterer i denne rapporten, finner man i hovedsak i kapitlene 4 til 6. Lesere som vil gå rett til dataene, kan derfor gå til kapittel 4. Kapittel 2 og 3 er imidlertid et viktig bakteppe for den empiriske delen. I kapittel 2 i denne rapporten presenterer vi noen data om varehandelen og kompetanseutviklingen innen denne delen av arbeidslivet. Grunnlaget er hentet fra offentlig statistikk og egne analyser av Lærevilkårsmonitoren. I kapittel 3 diskuterer vi internopplæringen i varehandelen som en måte å utvikle kompetanse i samfunnet på og beskriver ulike teoretiske innfalls vinkler til å vurdere slik opplæring. I kapitlene 4 til 6 presenterer vi datamaterialet som er samlet inn i forbindelse med dette prosjektet. I kapittel 4 beskriver vi internopplæringen i 14

17 varehandelen i Norge, slik den framstår i våre case og i de kvantitative undersøkelsene. I kapittel 5 analyseres effektene av internopplæringen på arbeidsutførelse, mobilitet og karriereutvikling innenfor foretakene/kjedene, mens vi i kapittel 6 analyserer effektene av internopplæringen på arbeidsmulighetene utenfor det foretaket / den kjeden som opplæringen er gjennomført i. I kapittel 6 skiller vi mellom arbeidsmulighetene innenfor og utenfor verdikjeden i varehandelen. I kapittel 7 prøver vi å vurdere hva funnene sier om hvilken rolle internopplæringen i varehandelen spiller og kan spille i et videre kompetansepolitisk perspektiv. Temaet for kapittelet er hvilken samfunnsmessig betydning slik opplæring har. 15

18 16

19 2 Overblikk over kompetanseutvikling i varehandelen I dette kapittelet beskriver vi noen strukturtrekk i varehandelen som kan påvirke omfanget av kompetanseutvikling i næringen. Vi ser også på hva eksisterende statistikk sier om kompetanseutvikling i varehandelen. Hensikten med kapittelet er ikke å gå i dybden, men å se varehandelen i et fugleperspektiv og sammenligne varehandelen med arbeidslivet for øvrig. Dette gir et bakteppe for presentasjonen av dataene fra forskningsprosjektet vi har gjennomført om kjedeskoler i varehandelen. 2.1 Noen trekk ved de ansatte i varehandelen Varehandelen sysselsetter per 2009 cirka personer i følge Arbeidskraftsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB 2011). Det utgjør cirka 14 prosent av alle som er i betalt arbeid i Norge. Med det er varehandelen den største næringen i privat sektor. Over én av fem som jobber i privat sektor, jobber i varehandelen. Næringen har hatt en vekst i antallet sysselsatte de seneste tyve årene. Økningen har vært litt større enn den generelle veksten i sysselsettingen. Andelen av alle sysselsatte som jobber i varehandelen, har derfor økt siden Varehandelen står for en stor del av ungdomssysselsettingen personer i alderen år jobbet i varehandelen i 2011 (SSB 2011). Dette utgjør 27 prosent av all sysselsetting i denne aldersgruppen. Her er både heltids- og deltidsansatte medregnet. Ser man kun på dem under 20 år som jobber heltid eller lang deltid, så var det i varehandelen per fjerde kvartal 2010 til sammen ungdommer under 20 år som jobbet 20 timer eller mer i uka. Varehandelen sto med det for 17 prosent av sysselsettingen i denne gruppen. Innenfor varehandelen er det en blanding av heltids- og deltidssysselsatte. I 2002 jobbet én av tre deltid innenfor varehandelen (Lohne og Næsheim 2003). Data fra Arbeidskraftundersøkelsen (SSB 2011) viser at denne andelen har økt til 37 prosent i Dette er høyere enn i arbeidslivet som helhet (26 prosent). De som jobber deltid i varehandelen, fordeler seg med 15 prosent på lang deltid (tyve timer eller mer) og 22 prosent på kort deltid (under tyve timer). I enkelte jobber innen varehandelen er det 17

20 mer vanlig å jobbe deltid enn heltid, for eksempel jobber 72 prosent av butikkansatte deltid (Nergaard 2010). Økningen i andelen som jobber deltid, gjelder hovedsakelig i detaljistleddet, noe som blant annet har sammenheng med utvidede åpningstider. I de fleste tilfellene ønsker de ansatte selv å jobbe deltid, men det forekommer også tilfeller hvor de ansatte ønsker å jobbe mer (Nergaard 2010). Deltidsansatte deltar generelt mindre i opplæring enn heltidsansatte. Hvis det er mange deltidsansatte i en næring, vil deltakelsen i kurs og annen opplæring normalt være lavere enn i næringer med flere heltidsansatte. Deltidsansatte kan ha en løsere kobling til arbeidslivet, og bedriftene kan være mindre interessert i å bygge opp deres kompetanse, særlig hos dem med kortere deltid. I arbeidslivet som helhet deltok 54 prosent av heltidsansatte i kurs og annen opplæring i løpet av Tilsvarende tall for dem med lang deltid var 47 prosent, og 30 prosent for dem med kort deltid. Med lang deltid menes her 20 timer eller mer i uka. Varehandelens høye bruk av deltidsansatt arbeidskraft kan isolert sett svekke insentivene for virksomhetene til å satse på kompetanse for denne delen av arbeidsstokken. Et annet karakteristisk trekk ved varehandelen er at mange har lite formell utdanning. Særlig er det få som har høyere utdanning. Data fra 2005 viser at 17 prosent av de sysselsatte i næringen har påbegynt en høyere utdanning, mens gjennomsnittet i arbeidslivet er 36 prosent. (Nyen 2005:48). De fleste som jobber innen varehandelen, har imidlertid påbegynt en videregående utdanning, selv om ikke alle har fullført. Bare 10 prosent har kun grunnskole. I arbeidslivet som helhet deltar de med høyere utdanning vesentlig mer i kurs og annen opplæring enn de med videregående opplæring. Tilsvarende deltar de med videregående opplæring vesentlig mer enn de med kun grunnskole. At mange i varehandelen har relativt lite formell utdanning, gjør derfor at man vil forvente at deltakelsen i kompetanseutvikling vil være lavere i varehandelen enn i andre næringer. Det er med andre ord strukturelle forhold i varehandelen som kan tenkes å svekke satsingen på kompetanseutvikling i næringen. Både den utstrakte bruken av deltidsansatte og det relativt lave formelle utdanningsnivået trekker i den retningen. I kapittel 2.2 ser vi nærmere på hva statistiske indikatorer sier om faktisk deltakelse i kompetanseutvikling og vilkår for læring i næringen. 2.2 Kompetanseutvikling i varehandelen Varehandelen ligger noe under gjennomsnittet for arbeidslivet som helhet på statistiske indikatorer for vilkår for læring og kompetanseutvikling i arbeidslivet. Dette er som man kunne forvente ut fra de strukturelle forholdene som er beskrevet i kapittel 18

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fafo-seminar 7.mai 2010 Nye fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring tradisjonelt i håndverksfagene,

Detaljer

Anna Hagen og Torgeir Nyen. Kjedeskoler internopplæring i varehandelen

Anna Hagen og Torgeir Nyen. Kjedeskoler internopplæring i varehandelen Anna Hagen og Torgeir Nyen Kjedeskoler internopplæring i varehandelen Anna Hagen og Torgeir Nyen Kjedeskoler internopplæring i varehandelen Fafo-notat 2010:20 Fafo 2010 ISSN 0804-5135 Trykk: Allkopi AS

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Torgeir Nyen. Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer

Torgeir Nyen. Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Torgeir Nyen Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Torgeir Nyen Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer Fafo-notat 2008:10 Fafo 2008 ISSN 0804-5135 Innhold Forord... 4 1. Datagrunnlag og metode...

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011 Norsk kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 1. november 211 Det er kunnskapen som er vår viktigste kapital Realkapital Nåværende og framtidig arbeidsinnsats Finanskapital Petroleumsformue

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Handelsundervisning i Norge. Senior policy advisor Tormod Skjerve, Virke The Federation of Norwegian Enterprises Reykjavik 12.06.

Handelsundervisning i Norge. Senior policy advisor Tormod Skjerve, Virke The Federation of Norwegian Enterprises Reykjavik 12.06. Handelsundervisning i Norge Senior policy advisor Tormod Skjerve, Virke The Federation of Norwegian Enterprises Reykjavik 12.06.2014 Uten handelen stopper Norge! Norges største næring 370 000 ansatte (14,5%

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Lærevilkår for eldre arbeidstakere i staten

Lærevilkår for eldre arbeidstakere i staten Torgeir Nyen Lærevilkår for eldre arbeidstakere i staten Fafo Torgeir Nyen Lærevilkår for eldre arbeidstakere i staten Fafo-notat 2004:34 1 Fafo 2004 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord...4 1 Innledning...

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Hvordan foregår læring i norske bedrifter?

Hvordan foregår læring i norske bedrifter? Hvordan foregår læring i norske bedrifter? Assisterende direktør Kyrre Lekve, NIFU Minikonferanse «Læringslivet», Tromsø 13. mai 2014 Læring på jobben gir mer innovasjon Læringsintensivt arbeid (EWCS)

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Marianne Dæhlen og Torgeir Nyen. Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2009

Marianne Dæhlen og Torgeir Nyen. Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2009 Marianne Dæhlen og Torgeir Nyen Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2009 Marianne Dæhlen og Torgeir Nyen Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Kurs og opplæring i arbeidslivet: Trekk ved yrket eller den ansatte?

Kurs og opplæring i arbeidslivet: Trekk ved yrket eller den ansatte? Marianne Dæhlen Kurs og opplæring i arbeidslivet: Trekk ved yrket eller den ansatte? Kompetanseheving av arbeidsstokken og målet om livslang læring er viktige politiske satsnings områder. Samtidig viser

Detaljer

Torgeir Nyen Anna Hagen Sveinung Skule. Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003

Torgeir Nyen Anna Hagen Sveinung Skule. Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003 Torgeir Nyen Anna Hagen Sveinung Skule Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003 Forord Livslang læring i norsk arbeidsliv. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003 Dette

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Håkon Høst 28-04-11 Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Hordaland fylkeskommune 28. april 2011 «Alt var bedre før. Særlig ungdommen» Før da kunne de som hadde forutsetninger for det ta

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Forord... 11. Innledning... 13

Forord... 11. Innledning... 13 Innhold Forord... 11 Innledning... 13 1 Veksten i høyere utdanning: Noen drivkrefter og konsekvenser 17 Innledning... 17 Vekst i studenttallene gjennom 50 år... 19 Radikal økning i befolkningens utdanningsnivå...

Detaljer

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Oppdraget «Udir skal gjennomgå tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse.

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse. Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014 Samfunnsøkonomisk analyse Pøbelprosjektet 6.mai 2014 Denne oppsummeringen omhandler hovedfunn og resultater for

Detaljer

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013

Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre. Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet - og veien videre Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Oppland fylkeskommune, 13. mars 2013 Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen NIFU Tilbudsstruktur og

Detaljer

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Energi Norge juni 2010 Kilder SSB - rapport 2010/30: Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelatert virksomhet Undersøkelse blant Energi Norges medlemsbedrifter

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Behov og interesse for karriereveiledning 2010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 7 /2015 Espen Solberg og Pål Børing NHO-bedrifter har stor tro på samarbeid om høyere utdanning Tall fra NHOs kompetansebarometer 2015 viser at mer enn 8 av 10 NHO-bedrifter

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Anna Hagen, Marjan Nadim og Torgeir Nyen. En kartlegging av virksomhetenes holdninger til nyere fag i tjenesteytende virksomhet

Anna Hagen, Marjan Nadim og Torgeir Nyen. En kartlegging av virksomhetenes holdninger til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Anna Hagen, Marjan Nadim og Torgeir Nyen Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomhetenes holdninger til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Anna Hagen, Marjan Nadim og Torgeir Nyen Fagopplæring

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon HRM Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon Hva er HRM? Human Resource Management Forvaltning av menneskelige ressurser. Dreier seg om: Menneskelig

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013 Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Fylkesbygget 23.september 2010

Fylkesbygget 23.september 2010 Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk

Detaljer

Ungdom, utdanning og arbeid

Ungdom, utdanning og arbeid LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken Ungdom, utdanning og arbeid hvordan hindre Råd for høyere utdanning I Nord-Norge Hurtigruta 9. november 2010 Hvem holdes utenfor arbeidslivet? Ordinært arbeidsledige og

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Jannecke Wiers-Jenssen 15-02-13 Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Hva kan Kandidatundersøkelser fortelle oss? Samfunnsviternes fagkonferanse 2013, Trondheim Agenda Veksten i tallet på samfunnsvitere

Detaljer

Too old to rock n roll? En undersøkelse av tiltak og betingelser for gode seniortiltak blant Norsk Industris medlemsbedrifter

Too old to rock n roll? En undersøkelse av tiltak og betingelser for gode seniortiltak blant Norsk Industris medlemsbedrifter Too old to rock n roll? En undersøkelse av tiltak og betingelser for gode seniortiltak blant Norsk Industris medlemsbedrifter Dagfinn Hertzberg Sol Skinnarland 2006 1 Målsetninger for prosjektet Kartlegge

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Deltakelse og motivasjon. opplæring blant voksne med kort utdanning

Deltakelse og motivasjon. opplæring blant voksne med kort utdanning Deltakelse og motivasjon opplæring blant voksne med kort utdanning Deltakelse og motivasjon opplæring blant voksne med kort utdanning Berit Gravdahl, Pia Ianke Vox 2010 ISBN 978-82-7724-188-3 Grafisk produksjon:

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Spørreundersøkelse blant medlemmer registrert i en teknisk eller administrativ stilling

Kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Spørreundersøkelse blant medlemmer registrert i en teknisk eller administrativ stilling Kompetanseutvikling og lønnsutvikling Spørreundersøkelse blant medlemmer registrert i en teknisk eller administrativ stilling Strategisk plan for FFTA 2012-2017 bidra til at medlemmene får den best mulige

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 Espen Solberg, Pål Børing, Tone Cecilie Carlsten og Kristoffer Rørstad Samarbeidsevne vektlegges høyest ved ansettelser Ni av ti NHO-bedrifter legger stor

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting

SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting nr 05/06 SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse 2. Overtida noe opp 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting 4. Hver fjerde kvinne i skift- og turnusarbeid 5. Arbeid på

Detaljer

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner?

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Stikkord: Profesjonsrekruttering, desentralisert høgskolemønster, studierekruttering, arbeidsmarkedsrekruttering, mobilitet

Detaljer

OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport. Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014

OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport. Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014 OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014 Hvordan kan de fylkeskommunale partnerskapene for karriereveiledning og karrieresentrene få

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015 Espen Solberg, Kristoffer Rørstad, Tone Cecilie Carlsten, Pål Børing Stort behov for fagarbeidere blant NHOs medlemsbedrifter Tall fra NHOs kompetansebarometer

Detaljer

Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003

Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003 Torgeir Nyen Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003 Grunnlagsrapport Torgeir Nyen Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003 Grunnlagsrapport

Detaljer

Bente Abrahamsen Yrkesinnsats og karriereutvikling: En studie av et utdanningskull hjelpepleiere

Bente Abrahamsen Yrkesinnsats og karriereutvikling: En studie av et utdanningskull hjelpepleiere Bente Abrahamsen Yrkesinnsats og karriereutvikling: En studie av et utdanningskull hjelpepleiere Institutt for samfunnsforskning Oslo 2000 Innhold Forord 9 1 Innledning 11 1.1 Kvinners yrkesløp i et kontekstuelt

Detaljer

Jeg skal prøve å snakke

Jeg skal prøve å snakke Jeg skal prøve å snakke Litt om arbeidsmarkedet, utviklingstrekk og mulige konsekvenser. Litt om Fellesforbundet, myndigheter og rammeforhold. Litt om lærlinger. Jeg håper vi kan ha dialog de neste 30

Detaljer

Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal

Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal Kristine Nergaard Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv Tilleggsundersøkelse til AKU 2005 4. kvartal Fafo Kristine Nergaard Midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv tilleggsundersøkelse til AKU 4. kvartal

Detaljer