Mestringsprosjektet. Utviklingsprosjekt for å motvirke frafall i videregående opplæring. NF-rapport nr. 4/2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mestringsprosjektet. Utviklingsprosjekt for å motvirke frafall i videregående opplæring. NF-rapport nr. 4/2010"

Transkript

1 NF-rapport nr. 4/2010 Mestringsprosjektet 20 Utviklingsprosjekt for å motvirke frafall i videregående opplæring 15 Wenche Rønning og Anne Sofie Skogvold (red.) 10 5

2 MESTRINGSPROSJEKTET UTVIKLINGSPROSJEKT FOR Å MOTVIRKE FRAFALL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING av Wenche Rønning og Anne Sofie Skogvold (red.) NF-rapport nr. 4/2010 ISBN-nr.: ISSN-nr.:

3

4 FORORD Den foreliggende rapporten er ikke en tradisjonell forskningsrapport fra Nordlandsforskning. Den er i stedet en samling av artikkelpregede bidrag skrevet av representanter fra skoleeiere og skoler som har deltatt i Mestringsprosjektet, et utviklingsprosjekt som er gjennomført under det nasjonale skoleutviklingsprogrammet Kunnskapsløftet fra ord til handling. Mestringsprosjektet ble gjennomført i perioden juni 2007 til desember 2009, ledet av Nordland fylkeskommune, i et samarbeid med Steigen og Bodø kommune, og Nordlandsforskning som kompetansemiljø. Målet prosjektet var å utvikle praksis som kunne bidra til at flere elever opplever mestring i skolehverdagen, for derigjennom å minske det relativt høye frafallet innen videregående opplæring i Nordland fylke. Fra de tre skoleeierne som var med i prosjektet, deltok det i alt fem skoler - to videregående skoler og tre ungdomsskoler. Disse var Bodø og Bodin videregående skoler, Hunstad ungdomsskole, Bankgata ungdomsskole og Steigenskolen, avdeling Leinesfjord. I tillegg til prosjektleder for Mestringsprosjektet, er det lærere og skoleledere ved disse skolene som har utarbeidet bidragene. I tillegg til artiklene fra skoler og skoleeier, har en av forskerne fra Nordlandsforskning et innledende kapittel i rapporten, og de to forskerne som deltok har satt sammen og redigert rapporten. Målet med skolenes bidrag har vært å dokumentere og spre erfaringer fra de ulike områdene som det har vært jobbet med i prosjektet. Bidragene er derfor nokså praktisk rettet og inneholder, i tillegg til en beskrivelse av prosess og hva som er utviklet, kopier av konkrete dokumenter som er utviklet og som eventuelt kan støtte andre skolers arbeid med lignende tiltak. Skriveprosessen som skolene har vært gjennom, har vært vesentlig for deres egen refleksjon og læring knyttet til arbeidet i Mestringsprosjektet, og vi håper deres bidrag kan gi ideer og stimulans til andre skolers arbeid for å tilrettelegge for at alle elever skal få mestring og gjennom det klare å gjennomføre videregående opplæring på en god måte. Bodø, mars

5 INNHOLD FORORD MESTRINGSPROSJEKTET BAKGRUNN, GJENNOMFØRING OG ERFARINGER INNLEDNING KUNNSKAPSLØFTET - FRA ORD TIL HANDLING FRAFALLSPROBLEMATIKK PROSJEKTUTFORMING MÅL FOR PROSJEKTET PROSJEKTETS FEM FOKUSOMRÅDER Kontaktlærerrollen Tilpasset opplæring og oppfølging og vurdering av den enkelte elev Samarbeid med foresatte for best mulig tilpasning av opplæringstilbudet God overgang mellom grunnskole og videregående opplæring Utvikling av skolen som organisasjon OM ARBEIDET I PROSJEKTET Innledende arbeidsseminar Organisering av prosjektet Oppstartsseminar Felles aktiviteter Arbeidsseminarer Delområdegruppene Prosjektgruppa Kompetansemiljøets rolle Kompetanseheving Kurs og Nettverk Elevundersøkelse ERFARINGER I PROSJEKTET Samarbeid grunnskole videregående skole Karriereveiledning og god overgang grunnskole videregående skole Kontaktlærerrollen Tilpasset opplæring Samarbeid hjem skole Skolen som organisasjon EVALUERING OPPSUMMERING KONTAKTLÆRERROLLEN SAMMENDRAG BAKGRUNN VALG AV SATSINGSOMRÅDER I MESTRINGSPROSJEKTET ARBEIDET MED KONTAKTLÆRERHÅNDBOK KOMPETANSEHEVING FOR KONTAKTLÆRERE Om organiseringen av kompetansetiltak UTPRØVING AV FELLES TID MED KONTAKTLÆRER OG GRUPPE

6 2.7 ERFARINGER FRA PROSJEKTARBEIDET OG NOEN ANBEFALINGER OPPSUMMERING YRKESRETTEDE OPPLÆRINGSPLANER - ET STEG MOT MER PRAKTISK OG VIRKELIGHETSNÆR UNGDOMSSKOLE? SAMMENDRAG BAKGRUNN Begrunnelse i lovverket UTVELGELSE AV ELEVER MED YOP UTARBEIDELSE AV OG INNHOLD I YOP Yrkesrettede praktiske mål Yrkesrettede faglige mål Sosiale mål SAMARBEID SKOLE - BEDRIFT VURDERING AV ELEVER MED YOP VEIEN VIDERE ELEVSAMTALER I UNGDOMSSKOLEN SAMMENDRAG BAKGRUNN - SENTRALE RETNINGSLINJER HVA ER EN SAMTALE? Å samtale en ferdighet Hvorfor samtale? Overgang til videregående skole MANGE ÅR MED ELEVSAMTALER Ulik praksis HVA VI GJORDE - PROSESSEN Nærmere om kartleggingen Oppsummering Pedagogisk verksted Oppsummering Utarbeiding av plan ERFARINGER Oppfølging og veiledning Innhold og struktur: Dokumentasjon: Tid KONKLUSJON OG VEIEN FRAMOVER Bekreftelser Utfordringer STARTSAMTALEN INNLEDNING BAKGRUNN HVA ER STARTSAMTALEN OG HVA ER MÅLET MED DENNE SAMTALEN?

7 5.4 SKOLENS MAL OG BEGRUNNELSE FOR VALGT INNHOLD I MAL TIL STARTSAMTALEN EKSEMPEL PÅ STARTSAMTALE HVORDAN GJENNOMFØRER VI STARTSAMTALENE? ERFARINGER ETTER PERIODEN MED STARTSAMTALER ERFARINGER SÅ LANGT ELEVSAMTALER SOM TILTAK FOR Å FOREBYGGE FRAFALL SAMMENDRAG INNLEDNING OM KUNNSKAPSLØFTET SKOLELIVSKVALITET SKOLENS INNSATSER OG BESKRIVELSE Elevsamtalen Kontaktlærerrollen Fast morgenmøte med oppfølging av kontaktlærer Samarbeidsteam S-teamet HVA ER EN ELEVSAMTALE? HENSIKTER OG UTFORDRINGER MED ELEVSAMTALE Elevobservasjoner EKSEMPEL PÅ SKJEMA TIL BRUK I ELEVSAMTALE Samtaleskjema Samtaleskjema OPPSUMMERING OVERGANGSRUTINER FRA GRUNNSKOLE TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING INNLEDNING ÅRSHJULET REGIONAL PLAN FOR KARRIEREVEILEDNING KARRIEREMAPPE KARRIERESAMTALEN KARRIEREPLAN MINIKURS/PRAKSISKURS FORELDREKURS NETTVERKSMØTER OVERGANGSMØTER KONKLUSJON SAMARBEID HJEM SKOLE INNLEDNING OM SAMARBEID HJEM - SKOLE BRUK AV DIGITALE VERKTØY

8 8.4 ARBEID I MESTRINGSPROSJEKTET Informasjonsmøter Karrieresamtaler i samarbeid med foresatte OPPSUMMERING/KONKLUSJON...97 VEDLEGG 1 KONTAKTLÆRERPERMEN BODØ VIDEREGÅENDE SKOLE VEDLEGG 2 EKSEMPEL PÅ YOP VEDLEGG 3 - STIKKORD FOR SKRIVING AV YOP VEDLEGG 4 EKSEMPEL PÅ PRAKSISVURDERING VEDLEGG 5 EKSEMPEL PÅ PRAKSISATTEST VEDLEGG 6 - KARTLEGGING - PLANLAGTE ELEVSAMTALER PÅ UNGDOMSTRINNET VEDLEGG 7 - TIL DISKUSJON I GRUPPER PEDAGOGISK VERKSTED VEDLEGG 8 - PLAN FOR ELEVSAMTALEN STEIGENSKOLEN UNGDOMSTRINNET VEDLEGG 9 MAL FOR STARTSAMTALE VEDLEGG 10 MAL FOR STARTSAMTALE HELSE- OG SOSIALFAG VEDLEGG 11 ÅRSHJUL FOR OVERGANGEN MELLOM GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE SKOLE VEDLEGG 12 REGIONAL RAMMEPLAN FOR KARRIEREVEILEDNING VEDLEGG 13 MAL FOR KARRIEREPLAN VEDLEGG 14 EKSEMPEL PÅ PRAKSISKURS VEDLEGG 15 KURSBEVIS - PRAKSISKURS VEDLEGG 16 OVERGANGSSKJEMA

9 1. MESTRINGSPROSJEKTET BAKGRUNN, GJENNOMFØRING OG ERFARINGER Anne Sofie Skogvold Nordlandsforskning 1.1 INNLEDNING Nordland har, sammen med de andre nordnorske fylkene, betydelige utfordringer knyttet til det å få flere elever til å gjennomføre videregående opplæring (se bl.a. Wiborg og Rønning 2005). Nordland fylkeskommune, i samarbeid med Bodø og Steigen kommuner, ønsket å sette fokus på denne utfordringen, og søkte våren 2007 om midler gjennom Utdanningsdirektoratets program Kunnskapsløftet - Fra ord til handling for å få satt i gang et utviklingsarbeid der grunnskoler og videregående skoler i samarbeid kunne få mulighet til å utvikle god praksis for å motvirke frafall og øke gjennomstrømningen i videregående opplæring. Hovedmålet for utviklingsarbeidet var: økt mestring for den enkelte elev for å sikre økt gjennomføring av videregående opplæring. Dette ønsket en å oppnå gjennom å utvikle gode modeller og verktøy for god praksis på følgende fem områder: Utvikling av kontaktlærerrollen. Tilpasset opplæring og oppfølging og vurdering av den enkelte elev. Samarbeid med foresatte for best mulig tilpasning av opplæringstilbudet. God overgang mellom grunnskole og videregående opplæring. Utvikling av skolen som organisasjon. Utviklingsarbeidet tok utgangspunkt i allerede igangsatte prosesser som del av fylkeskommunens satsing mot frafall, samt alle de tre skoleeiernes arbeid med innføring av Kunnskapsløftet, med et særlig fokus på å styrke prosessene for å skape en helhetlig tilnærming fra skoleeier og skoler innenfor hele grunnopplæringen. Prosjektets form og innhold framkom som et resultat av interne prosesser ved den enkelte skole, samt gjennom et felles arbeidsseminar for de tre skoleeierne og deltakende skoler. Arbeidet i prosjektet startet opp høsten 2007, og ble avsluttet høsten Fem skoler ble plukket ut til deltakelse tre skoler med ungdomstrinn, og to videregående skoler. Ved de to videregående skolene ble det valgt ut to 6

10 programområder som tradisjonelt har hatt stort fravær; TIP (Teknikk og Industriell Produksjon) og Helse- og sosialfag ved den ene skolen, og TIP og Design og håndverk ved den ande skolen. Det at de to skoleslagene, grunnskole og videregående skole, fikk muligheter til å møtes, arbeide sammen og drøfte felles utfordringer, var svært verdifullt. Erfaringene fra dette samarbeidet resulterte i enkelte permanente tiltak der skoleslagene har etablert et samarbeid som vil fortsette og videreutvikles i tida framover. 1.2 KUNNSKAPSLØFTET - FRA ORD TIL HANDLING Skoleutviklingsprogrammet Kunnskapsløftet fra ord til Handling, som er en utvidelse av Program for skoleutvikling ( ), har som hovedmål å sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og god faglig og sosial utvikling for elevene gjennom økt fokus på skolen som virksomhet. I tråd med intensjonene i Stortingsmelding nr. 16 ( ) og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring, ønsket Kunnskapsdepartementet, gjennom utvidelsen av programmet i 2007, å rette oppmerksomhet mot forsterket innsats tidlig i grunnopplæringen og bedre gjennomføring i videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet har ansvaret for å administrere programmet. Et viktig særtrekk ved denne satsingen har vært å utvikle skolen som organisasjon. Etableringen av programmet er blant annet begrunnet i forskning som har dokumentert at elevenes faglige og sosiale læring kan bedres ved å utvikle skolen som virksomhet. Det vises blant annet til at tydelig ledelse, fleksibel organisering, høyt læringstrykk og god samhandling i kollegiet, samt en aktiv bruk av verktøy for kvalitetsvurdering, er forhold som kan gi bedre læring for elevene. Det sentrale virkemidlet i satsingen er å gi støtte til utviklingsprosjekter basert på et trekantsamarbeid mellom skoler, skoleeiere og eksterne kompetansemiljøer. Intensjonen i satsingen er at skolene skal ha hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av prosjektene. Skoleeierne har som prosjekteiere det formelle ansvar for prosjektene. Deltakerne i utviklingsprosjektene skal knytte til seg kompetansemiljøer og ressurspersoner som jobber tett på praksis, og skal fungere som veiledere og sparringspartnere i utviklingsarbeidet. Kompetansemiljøet har også ansvar for å dokumentere prosesser og resultater i prosjektene. Utviklingsprogrammet Kunnskapsløftet fra ord til handling blir evaluert av FAFO i samarbeid med Universitetet i Karlstad, og vi henviser til deres rapporter (Blossing et al. 2007, Blossing et al. 2008) som ligger på Utdanningsdirektoratets nettside (www.udir.no). 7

11 1.3 FRAFALLSPROBLEMATIKK Gjennom flere forskningsprosjekter (se eksempelvis Finnut 2003, Wiborg og Rønning 2005 og Karlsen, Rønning og Wiborg 2005), er det dokumentert at de nordnorske fylkene, og da særlig Finnmark og Nordland, står overfor store utfordringer med hensyn til gjennomføring av videregående opplæring. En av de viktigste faktorene som påvirker elevenes muligheter for å gjennomføre videregående opplæring, er sosial bakgrunn, og der er foresattes utdanningsnivå sentralt. Befolkningen i Nordland fylke har et lavt utdanningsnivå sammenlignet med de fleste andre fylket i landet (Wiborg og Rønning 2005). Mange og små kommuner, spredt bosetting, store avstander og et arbeidsmarked som tradisjonelt har vært preget av primærnæringer og kraftkrevende industri, er forhold som historisk sett har medført et lavt utdanningsnivå, og som dermed medfører at fylket står overfor gjennomgående større utfordringer enn mange andre fylker når det gjelder å motvirke frafall (ibid.). Utfordringene er størst når det gjelder gutter, der tilfellet nå er at mer enn hver fjerde gutt som starter videregående opplæring i Nordland, slutter. Nordland fylkeskommune har gjennom flere år satt fokus på utviklingsarbeid i de videregående skolene, med mål om å minske risikoen for feilvalg og forhindre frafall. Skolene har etter hvert opparbeidet seg et godt repertoar av tiltak, men det er en utfordring å se tiltakene i sammenheng, og ikke minst å utvikle samhandling og samarbeid med grunnskolen. Gjennom Wiborg og Rønnings (2005) utredning om frafall og bortvalg ved de videregående skolene i Nordland, framkommer det at samhandling gjennom hele grunnopplæringen er et område som man innen videregående opplæring mener må få større vekt, dersom man skal lykkes med målet om å få flere til å gjennomføre videregående opplæring. I tillegg lister utredningen opp en rekke andre områder som kan utvikles: Tidlig avdekking og oppfølging av problemer; kartlegging og systematisk oppfølging av elever i overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring og gjennom videregående opplæring. Alternative læringsarenaer; styrket samarbeid mellom skolen og det lokale arbeids- og næringslivet. Utnytting av fleksibiliteten innenfor videregående opplæring; bruk av delkompetanse- og lærekandidatordningen etc. Bedre strategier for å hindre feilvalg; karriereveiledning, styrket kompetanse i rådgivning, gode rutiner for overgang grunnskole videregående opplæring. 8

12 Tettere samarbeid med foresatte. Utvikling av skolemiljøet; godt skole- og klassemiljø, tiltak rettet mot hybelboere. 1.4 PROSJEKTUTFORMING MÅL FOR PROSJEKTET På bakgrunn av den overnevnte rapporten og andre utredningsarbeider i fylket, ønsket Nordland fylkeskommune i 2007 å sette i gang et systematisk utviklingsarbeid for å utvikle god praksis på en del prioriterte områder. Utviklingsprogrammet Kunnskapsløftet fra ord til handling ga mulighet for økonomisk støtte til å gjennomføre et større utviklingsarbeide på området, og Nordlandsforskning ble leid inn for å utforme søknad til utviklingsprogrammet. Nordland fylkeskommune tok initiativ til et samarbeid mellom de grunnskoler og videregående skoler en ønsket å involvere i utviklingsarbeidet, og det ble arrangert et felles arbeidsseminar der ledere og sentrale aktører på skolene kom sammen og drøftet utfordringer og mulige fokusområder som kunne være aktuelle å arbeide med i et slikt prosjekt. Forskeren som utarbeidet prosjektsøknaden hadde også møter med de fem skolene som skulle delta i prosjektet, og fikk med dette innblikk i de utfordringer de to skoleslagene hadde. Alle skolene gjennomførte også en ståstedsanalyse, i tråd med kravene fra Utdanningsdirektoratet 1. Ståstedsanalysen viste et stort samsvar mellom de områdene som den nevnte rapporten (Wiborg og Rønning 2005) definerer og det de deltakende skolene vurderte som viktige utfordringer for det videre arbeidet. Gjennom prosessene i den forberedende fasen av prosjektet ble følgende utfordringer definert: Høyt fravær og manglende motivasjon hos en del av elevene i målgruppen. Lav måloppnåelse i fag. Teoritrøtthet hos elevene; oppstår tidlig i ungdomsskolen. For få gjennomfører videregående opplæring på normert tid. Manglende utnyttelse av elevsamtalen og andre verktøy for tilpasset oppfølging av den enkelte elev. For dårlig sammenheng i grunnopplæringen; manglende koordinering og samarbeid mellom grunnskolen og videregående opplæring. Lite omfattende samarbeid med foresatte. 1 Ståstedsanalysen finnes på Utdanningsdirektoratets hjemmeside: 9

13 Resignerte lærere. Uklar ansvarsdeling internt (og eksternt) mellom de ulike instansene som skal utgjøre støttesystemer for elever som krever ekstra oppfølging. For lite utviklet samarbeid innad i lærerkollegiet; potensial for bedre organisering og bruk av arbeidslag/team. For dårlig utnyttelse av fleksibiliteten innenfor videregående opplæring; manglende bruk av delkompetanse- og lærekandidatordningen etc. Skolenes opplisting av utfordringer viste at det var behov for et bredt og omfattende skoleutviklingsarbeid. På bakgrunn av Nordland fylkeskommunes initiativ og den nevnte prosessen fram mot utarbeidelse prosjektet, kom man fram til følgende hovedmål for prosjektet: Økt mestring for den enkelte elev for å sikre økt gjennomføring av videregående opplæring Det å legge til rette for at den enkelte opplever større grad av mestring, vil i neste omgang kunne bedre resultatene, øke motivasjonen for videre skolegang, og dermed kunne redusere risikoen for frafall. Det er viktig å påpeke at det her er snakk om mestring i forhold til den enkelte elevs forutsetninger, og at utviklingsarbeidet skulle ha som mål å utvikle metoder som nettopp bidrar til å sette realistiske mål og ta i bruk de tiltakene som trengs for å nå målene. En ønsket altså en positiv vinkling i prosjektet, med fokus på mestring og ikke frafall, og prosjekttittelen ble derfor Mestringsprosjektet. I utgangspunktet, slik det går fram av prosjektsøknaden, skulle skolene konsentrere arbeidet rundt fire hovedområder, men etter at prosjektet kom skikkelig i gang var det ett område til som pekte seg ut for å være så viktig at en ville trekke det ut som et eget fokusområde. Dette var kontaktlærerrollen. Prosessen med å velge tilnærming til arbeidet resulterte i at skolene definerte følgende fem fokusområder: Kontaktlærerrollen. Tilpasset opplæring og oppfølging og vurdering av den enkelte elev. Samarbeid med foresatte for best mulig tilpasning av opplæringstilbudet. God overgang mellom grunnskole og videregående opplæring. Utvikling av skolen som organisasjon. 10

14 Nedenfor kommer en kort beskrivelse de fem fokusområdene og ulike tiltak man i utgangspunktet så som mulig å gjennomføre. Det er viktig å være oppmerksom på at tiltak kan ha relevans for, og dermed falle innenfor, flere av delområdene. 1.5 PROSJEKTETS FEM FOKUSOMRÅDER Kontaktlærerrollen Som nevnt over var kontaktlærerrollen i de innledende fasene av prosjektet ikke et eget fokusområde, men lå som et delmål eller tiltak under skolen som organisasjon. Man ble imidlertid tidlig i prosjektet bevisst på hvilken betydningsfull rolle kontaktlæreren spiller i forhold til elevers mestring, og dermed prognose for å lykkes i skoleløpet. Følgende områder ønsket man å fokusere på: Kompetanseheving for kontaktlærere. Definere rammer for kontaktlærerrollen Tilpasset opplæring og oppfølging og vurdering av den enkelte elev For at den enkelte elev skal oppleve å mestre de utfordringene han/hun får, både faglig og sosialt, i skolen, er det av avgjørende betydning at skolen evner å legge til rette for en tilpasset opplæring faglig sett, men også at elevene gis nødvendig støtte og oppfølging sosialt sett i ei tid som for mange er en vanskelig frigjøringsog brytningstid. I dette utviklingsarbeidet ønsket skolene å videreutvikle tiltak de allerede var i gang med, men de ønsket også å utvikle nye verktøy og, ikke minst, forsøke å se ulike tiltak i sammenheng slik at man kan snakke om en modell for tilpasset opplæring. Tiltakene som kom opp under arbeidsseminaret spenner over et vidt register, og i den konkrete utformingen av utviklingsprosjektet var det viktig å prioritere hvilke tiltak som skulle inngå. Interessant i denne sammenhengen, er det også at grunnskolene og de videregående skolene har ulike erfaringer å bygge på, og en del av videre- og nyutviklingen ville derfor basere seg på erfaringsutveksling. Følgende områder ble planlagt som aktuelle å fokusere på: Videreutvikle elevsamtalen. Utvikle differensierte og tilpassede utviklings- og arbeidsplaner. Utvikle alternative læringsarenaer innen både grunnskole og videregående opplæring; samspill med lokalt arbeids- og næringsliv. 11

15 Identifisere behov og utprøve modeller for å sikre at gutter får et tilpasset opplæringstilbud for å oppnå bedre resultater. Kompetansehevingstiltak og erfaringsutveksling knyttet til læringsstrategier, undervisningsmetoder og organisering. Utvikle gode metoder for vurdering Samarbeid med foresatte for best mulig tilpasning av opplæringstilbudet Elevenes foresatte er en viktig ressurs for å lykkes med tilrettelegging av opplæringstilbudet. Imidlertid er erfaringen at kontakten med foresatte minskes etter hvert som elevene blir eldre, og at den nesten opphører etter at ungdommene starter i videregående opplæring. Skolene erkjente at dette måtte bedres dersom man skulle lykkes med målet om å få flere til å gjennomføre videregående opplæring, og ville derfor forsøke å utvikle gode modeller for samarbeid mellom skole og hjem, også etter at elevene har startet i videregående skole. Målet med dette var å: Utvikle et godt og systematisk samarbeid med foresatte. Bygge utviklingen av tiltak på dette feltet på erfaringsutveksling mellom grunnskole og videregående opplæring God overgang mellom grunnskole og videregående opplæring Lærere i ungdomsskolen utvikler god kjennskap til sine elever, men for lite av denne kunnskapen overføres til videregående opplæring. Dette medfører at mange elever som kunne hatt behov for litt ekstra tilrettelegging, ikke får det, fordi den videregående skolen for seint blir klar over behovet som er til stede. I tillegg til dette er det veldig begrenset hvilken erfaringsutveksling som skjer mellom grunnskole og videregående opplæring med hensyn til bruk av arbeidsmåter, vurderingsmåter, hvilken forståelse lærerne har av læreplan og kompetansemål osv. I et fylke som Nordland er det en særlig utfordring at mange elever må reise bort og bo på hybel for å ta videregående opplæring. Disse elevene krever en særskilt oppfølging, noe man også ønsket å se nærmere på i dette prosjektet. Man så at følgende tiltaksområder kunne inngå i prosjektet: Utvikle tiltak for hybelboere; som del av arbeidet med Bodø kommunes oppvekstplan var dette allerede godt i gang, og kunne derfor integreres med det foreliggende utviklingsarbeidet. 12

16 Utvikle gode rutiner for overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring. Utveksle erfaringer og gjennomføre felles kompetanseutviklingstiltak for å skape felles forståelse for og en felles tilnærming til arbeids- og vurderingsmåter og tilrettelegging for og oppfølging av den enkelte elev Utvikling av skolen som organisasjon Skoler er komplekse organisasjoner, og i særlig grad store, videregående skoler med en rekke ulike utdanningsprogram og til dels nokså ulike kulturer samlet under samme skole. Det å utvikle felles, forpliktende tiltak og få de ulike instansene innenfor skolen til å samarbeide på en slik måte at skolen framstår som en helhet, er en betydelig utfordring. Det å møte nye initiativ, som eksempelvis overgangen fra klasser og klassestyrere, til basisgrupper og kontaktlærere, møter også større utfordringer i en stor organisasjon, sammenlignet med en liten og tett enhet. I dette utviklingsprosjektet ville skolene forsøke å sette fokus på følgende forhold for å utvikle skolen til en velfungerende organisasjon for elevene: Videreutvikle arbeidet i arbeidslag/team. Utvikle bedre samhandling mellom ulike instanser innenfor skolen som eksempelvis elevtjeneste og kontaktlærere/arbeidslag. Gjennomføre kompetansehevingstiltak for å skape en helhetlig tenking i forhold til mestring og tilpasset opplæring. Utveksle erfaring og videreutvikle elevmedvirkning og elevdemokrati. 1.6 OM ARBEIDET I PROSJEKTET Innledende arbeidsseminar Etter at fylkeskommunen hadde fått tilslag på prosjektsøknaden for Mestringsprosjektet ble det igjen arrangert et arbeidsseminar hvor representanter fra skolene, i hovedsak ledere og rådgivere, kom sammen for å avgrense, konkretisere og definere nærmere hvilke tiltak man ønsket å arbeide spesielt med i prosjektet. Man så snart at dette ville bli et prosjekt med et klart felles mål, men med svært ulike veier fram mot dette målet. Enkelte av skolene var godt i gang med tiltak som de ønsket å videreutvikle, mens andre hadde ideer om helt nye tiltak de ønsket å kunne utvikle i prosjektet. 13

17 Det ble drøftet hvilke suksessfaktorer en mente ville være av betydning for å kunne lykkes i arbeidet rundt om på skolene. Her ble prosjektledelse framholdt som en av de viktigste suksessfaktorene. Man så det som viktig at prosjektleder hadde god kjennskap og kontakt med skolenivået, og måtte være en samlende og sterk pådriver i arbeidet. Det var viktig at prosjektleder kunne utarbeide gode milepælsplaner og sørge for å holde trykket oppe i prosjektet. En annen viktig suksessfaktor som ble fokusert på, var prosjektets forankring i skolenes ledelse. På dette innledende arbeidsseminaret var de fleste skoler representert med sine rektorer, så det skulle ligge godt til rette for at prosjektet skulle få fokus ved den enkelte skole. Videre ble det framholdt som svært viktig at det ble organisert møteplasser, både fysisk og digitalt, hvor lærere og ledere kunne møtes til erfaringsutveksling og felles kompetanseheving på utvalgte områder. Man så gjennom dette prosjektet en unik mulighet til å dele erfaringer og kunnskap på tvers av skoleslagene. Flere av deltakerne advarte mot en for topptung organisering av prosjektet Organisering av prosjektet Arbeidsprosessene i den innledende fasen til prosjektet resulterte i følgende organisering av prosjektet: Styringsgruppe Prosjektgruppe: Prosjektleder Delområdekoordinatorer (Kompetansemiljøet) Delområde 1: Kontaktlærerrollen Delområde 2: Tilpasset opplæring Delområde 3: Samarbeid hjem/skole Delområde 4: Overgang grunnskole/vgs Delområde 5: Skolen som organisasjon Bodin vgs Bodø vgs Hunstad u-skole Bankgata u-skole Steigenskolen Siv Liland ved utdanningsavdelingen i Nordland fylkeskommune gikk inn som prosjektleder i 50 % stilling. Ved hver av de fem deltakerskolene ble det lagt en 14

18 ressurs på 20 % stilling. Skolene stod fritt til å disponere denne ressursen etter egne behov. Selve arbeidet i prosjektet skulle foregå ute på de enkelte skolene, og hver skole valgte 1-2 personer som skulle være ansvarlige for prosjektet på skolen. Dette var gjerne inspektør og/eller rådgiver. Det ble etablert delområdegrupper for hvert av de fem fokusområdene i prosjektet. Delområdegruppene ble sammensatt av en representant fra hver skole, og hver gruppe hadde en delområdekoordinator. Koordinatoransvaret ble fordelt slik at de prosjektansvarlige ved hver skole hadde koordinatoransvar for hvert sitt fokusområde/delområde. Delområde 2, Tilpasset opplæring, var et så bredt felt at koordinatoransvaret ble fordelt på to skoler. Delområde 1, Kontaktlærerrollen, var det prosjektleder som koordinerte. Delområdekoordinatorene, sammen med prosjektleder, utgjorde prosjektgruppa. Ved de fleste møtene var det også ønskelig at forskere fra Nordlandsforskning møtte. Ettersom delområdekoordinatorene både var prosjektledere på egen skole og var ansvarlige for hvert sitt fokusområde, ble prosjektgruppemøtene et svært viktig forum for å koordinere arbeidet i prosjektet. Det ble opprettet ei styringsgruppe bestående av fylkesutdanningssjef og ledere for utdanning og oppvekst i de to kommunene som deltok i prosjektet. I tillegg var Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen representert. Prosjektleder var sekretær for gruppa og var bindeleddet mellom de som arbeidet direkte i prosjektet og styringsgruppa. Ved behov ble også kompetansemiljøet kalt inn til møter. Styringsgruppa har hatt besluttende myndighet i forhold til målene, aktivitetene og ressursbruken i prosjektet. Mandatet til styringsgruppa har også vært å legge føringer og godkjenne prosjektbeskrivelse og budsjett, samt påse at framdriften har vært i tråd med oppdragsgivers interesser. Nordlandsforskning, som var innleid som kompetansemiljø i prosjektet, hadde to forskere som fulgte prosjektet. Kompetansemiljøet skulle være en medspiller i de ulike tiltakene, fungere som samarbeidspartner for prosjektleder og prosjektgruppe i planlegging og tilrettelegging av arbeidet, utgjøre et fagmiljø i forhold til kompetanseutviklingstiltak, kunne gå inn som veileder i skolenes egne prosesser, og ha et ansvar for dokumentasjon og analyse av selve utviklingsarbeidet. Kompetansemiljøet kunne også gi innspill til innhenting av relevant kompetanse utenfra. På bakgrunn av behov som oppstod i løpet av prosjektet gjennomførte forskerne også en spørreskjemaundersøkelse blant 15

19 elevene som var omfattet av prosjektet, og det ble også foretatt intervju med et mindre antall elever i videregående opplæring Oppstartsseminar For å få en skikkelig start for alle involverte lærere i prosjektet ble det arrangert et oppstartsseminar tidlig i skoleåret Det var viktig å få med alle lærerne som skulle jobbe nær elevene helt fra begynnelsen, slik at de fikk være aktive deltakere i utformingen av tiltakene, og slik etablere et eierskap til prosjektet. Hovedmålet for seminaret var at lærere skulle bli kjent på tvers av skoleslag. Videre var det et mål at man gjennom drøftingene på seminaret skulle legge grunnlaget for en prosjektplan hvor en konkretiserte innholdet i de ulike tiltaksområdene. Før dette seminaret skulle alle de fem skolene ha gjort et forarbeid med å finne hvilke fokusområder de trengte å jobbe spesielt med på egen skole. Nordlandsforskning sendte ut et enkelt kartleggingsskjema som skolene fylte ut og returnerte, og Nordlandsforskning laget en oversikt over hvilke tiltak skolene hadde meldt som mulige utviklingsområder innenfor de fem fokusområdene. Denne oversikten ble presentert som en del av innledningen til oppstartsseminaret, slik at alle deltakere skulle få en oversikt over alle skolers utfordringer og prioriteringer. Gjennom seminarets to dager jobbet lærerne i grupper både på tvers av skoleslag, på tvers av skoler men innenfor skoleslag, og i egne skolegrupper, hvor de drøftet skolenes egenart, utvekslet erfaringer, og drøftet muligheter og utfordringer som lå i prosjektet og prosjektorganiseringen. Arbeidet på dette oppstartsseminaret ble oppsummert og dannet grunnlaget for Mestringsprosjektets handlingsplan. Denne handlingsplanen inneholder i hovedsak fellestiltakene i prosjektet. Selv om ikke alle skoler skulle arbeide med de samme tiltakene, ble det lagt opp til felles arenaer der de ulike gruppene skulle kunne dele erfaringer etter at skolene hadde prøvd ut de verktøyene eller tiltakene som man gjennom arbeidet hadde kommet fram til Felles aktiviteter Man ønsket at arbeidet i prosjektet skulle legges opp slik at det ble en prosess med definering av mål og tiltak, utprøving, evaluering, justering, ny planlegging osv. Mot slutten av prosessen skulle man legge til rette for å kunne samle tiltakene på en slik måte at de kan framstå som modeller for god praksis på de ulike delområdene. 16

20 Arbeidet rundt om på skolene hadde ulike tilnærminger, innbefattet ulike grupper av elever og lærere, og ble derfor organisert ulikt fra skole til skole. Innad i skolene ble det i prosjektet lagt til rette for informasjonsmøter i hele kollegiet, temamøter der kompetansemiljøet eller andre eksterne bidro med innspill, og møter hvor de involverte i prosjektet planla og drøftet utviklingen i arbeidet Arbeidsseminarer Som nevnt ovenfor så man det som essensielt at aktørene ved de ulike skolene og skoleslagene kunne møtes og drøfte tiltak og prioriteringer. Det ble derfor lagt opp til ulike møteplasser i prosjektet. I tillegg til oppstartsseminaret ble det arrangert tre andre arbeidsseminarer hvor alle involverte lærere og ledere møttes. Sentrale tema på disse fellessamlingene var: tilpasset opplæring, teamarbeid, ulike typer samtaler med elevene, overgangen grunnskole - videregående skole, karriereveiledning, kartleggingsundersøkelsen av elevene, kontaktlæreren, m.m. Det ble satt av god tid til arbeid og diskusjon i grupper, samt at de ulike delområdegruppene, eller skolene, fikk legge fram det de arbeidet med, eller hadde innlegg om temaer de hadde utviklet god praksis på og som det ville være nyttig for andre å få innblikk i. Etter slike seminarer ble også skoler eller lærere som hadde hatt innlegg, invitert til andre skoler i prosjektet for å holde innlegg om samme tema for hele kollegiet. På et av arbeidsseminarene ble deltakerne også kurset i bruk av statistikk. Forskerne hadde gjennomført første del av elevundersøkelsen, og resultatene ble presentert for skolegruppene. Gjennom studie av egne skoledata ble lærerne bevisstgjort hva slike data kan si og hva de ikke kan si noe om. Denne kunnskapen blir viktigere og viktigere etter hvert som skolene blir stilt overfor mer og mer data basert på ulike undersøkelser og målinger. Våren 2009 ble det arrangert et dokumentasjonsseminar der alle lærere og ledere var invitert. Her var tema hvordan man best kunne dokumentere aktivitetene og tiltakene i prosjektet, og bestemme hva som ville være interessant for andre å vite noe om, samt vurdere hvordan det ville være mest hensiktsmessig å spre erfaringene innad i egen organisasjon, men også videre ut i skole-norge. På dette seminaret ble det bestemt at Nordlandsforskning skulle holde et skriveseminar tidlig på høsten 2009, slik at de fra hver skole som ville dokumentere og beskrive utviklingsområder de hadde jobbet med, kunne komme sammen, og både få input fra kompetansemiljøet på det å skrive artikler, bli enige om hvilken form artiklene skulle ha, og å komme i gang med skriveprosessen. Artiklene som ble påbegynt på dette seminaret, presenteres i de påfølgende kapitlene i denne rapporten. 17

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

NF-notat nr. 1002/2010. Mestringsprosjektet. Resultater fra elevundersøkelsen. Wenche Rønning. 30 år

NF-notat nr. 1002/2010. Mestringsprosjektet. Resultater fra elevundersøkelsen. Wenche Rønning. 30 år NF-notat nr. 1002/2010 20 Mestringsprosjektet Resultater fra elevundersøkelsen 15 Wenche Rønning 10 5 30 år 1979 2009 Postboks 1490, N-8049 BODØ Tlf. + 47 75 51 76 00 / Fax + 47 75 51 72 34 Publikasjoner

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Karriereveiledning og sosialpedagogikk

Karriereveiledning og sosialpedagogikk -Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR FYR PROSJEKTET Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR Innhold Hva er FYR?... 3 Målsettingen med FYR-prosjektet... 3 Horten knutepunktskole for FYR... 3 Fagkoordinatorene på Horten... 4 Prosjektledelse FYR...

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom grunnskole og videregående Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom Plan for overgang grunnskole- Mål: Sikre god overgang fra grunnskole til Unngå omvalg /frafall Opprettholde og

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM April 2007 videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier 2 UNGDOMSSKOLEN

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Fylkesnettverk karriereveiledning

Fylkesnettverk karriereveiledning Fylkesnettverk karriereveiledning UTDANNINGSVALG 25.04 2012 BAKGRUNN Intensjonsavtalen mellom primærkommunene og fylkeskommunen om det 13-årige opplæringsløpet Fylkestingssak 09/25 Karriereveiledning i

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Prosjektplan forsering

Prosjektplan forsering Prosjektplan forsering Eiker - 14 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 1.2 Forseringsprosjektet i Buskerud 3 2. Mål for prosjektet... 3 2.1 Hovedmål. 3 2.2 Delmål.. 3 3. Organisering.. 4 3.1 Ansvarsforhold

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Intern korrespondanse Saksnr.: 201432944-11 Saksbehandler: LIGA Emnekode: ESARK-022 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 28. august 2015 Svar på

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest

Detaljer

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND For å ivareta og videreutvikle samarbeidet mellom skolen og PPT er det satt

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Resultatmål - Overganger

Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

LOKAL PLAN. Vang skole

LOKAL PLAN. Vang skole LOKAL PLAN Vang skole 2010 1 FORORD Denne planen er på sitt vis en del av et historisk vendepunkt i Ryggeskolen. Siden 2002 har skolene fungert som selvstendige driftsenheter. Fra skolesjefen sluttet i

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Side 2 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Formål... 3 3 Forutsetning... 3 4 Bakgrunn for veiledning... 3 5 Vurderingskriterier... 3 5.1 Samarbeid om utvikling

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Programfag til valg Karrieremappe

Programfag til valg Karrieremappe Programfag til valg Karrieremappe 8.-10. trinn Navn: (Lim inn bilde av deg selv) 1 Innhold i karrieremappen s. 3 Kjære elev s. 4 Formål med faget Mål for 8. trinn s. 5 Sjekkliste 8. trinn s. 6 Sluttvurdering

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-63 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse Nettskolen

Detaljer

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDATORDNINGEN 1.0 Innledning 2.0 Lærekandidatordningen 2.1 Lærekandidat 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning 2.3 Rådgiving og karriereveiledning

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater? Skoleeiers kapasitetsbygging Ser vi resultater? Enkelt budskap: Vi tror på helhetlig satsing, sammenheng og systematisk jobbing over tid i alle ledd - med felles fokus på bedre læring for alle Helhetlig

Detaljer

STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole

STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole 2015-2018 Gruben ungdomsskole har en visjon om at alle elever skal mestre de Grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre skolegang og senere

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette.

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette. Pr...0 LUNNER KOMMUNE Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN. Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato:..0 Tidspunkt for neste revisjon:

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer