Fysisk og psykisk helse ved rusbruks-lidingar. Reidar Stokke Avd.overlege Rogaland A-senter Spes. rus- og avhengighetsmedisin

Transkript

1 Fysisk og psykisk helse ved rusbruks-lidingar Reidar Stokke Avd.overlege Rogaland A-senter Spes. rus- og avhengighetsmedisin

2 Kjelder Mørland&Waal: Rus og Avhengighet Dahl&Grov «Komorbiditet i somatikk og psykiatri» Rop.no ROP+somatikk Roptv.no

3 Somatisk og psykiske tilstandar: svært vanlege og viktige blant rus-pasientar ruspoliklinikk i Nord-Trøndelag: 155 pasientar hadde 769 somatiske sjukdomsdiagnoser (Dalen m.fl 2015) LAR-pasientar har svært høg forekomst av somatiske sjukdomshendingar (Skeie m fl 2008) 1/3 har skader/somatiske tilstandar som gir redusert livskvalitet

4 Somatiske komplikasjonar Kva for eit rusmiddel er farlegast? Avhengig av forekomst og dose Alkohol i ein særklasse Legalt og vanlegast Markert skadeleg ved høge doser Ufarleg ved lave doser Sunt i små mengder? Lettare tilgang til andre rusmiddel vil sannsynlegvis auke forbruket og skadevirkningane.

5 Figur side 317

6 Bruksmåte påvirkar sjukdommar i.v. bruk gir fare for Bakterielle infeksjonar abscessar, endokarditt Overføring av smittsomme sjukdommar hep B+C, HIV Røyking av rusmiddelet skader lungene

7 Tobakksrøyking Halvparten av tapte leveår blant rus-pasientar har sin årsak i tobakksrøyking Nikotinavhengighet gjer det vanskelegare å slutte med andre rusmiddel, og senkar terskel for tilbakefall Samla sett lettare å slutte med alt på ein gong enn å fjerne eitt og eitt rusmiddel Gir grunn til å revurdere defensiv tilnærming til nikotinavhengighet?

8 Kosthald i rusbefolkning Mindre grønnsaker, brød og frukt Meir kaker og brus (kvinner > menn)

9 Tannhelse 20 tenner nødvendig for å oppretthalde god funksjon Regelmessig tannlegesjekk minst 1x/år viktig Helfo dekker - pas må ha med legeerklæring til tannlege, som søker om gratis tannbehandling (Erklæring: «pasienten har diagnosen (rusdiagnose), dette rammer tannhelsa til pasienten. Han/ho har eit særleg behov for oppfølgjing hos tannlege»),

10 Somatikk i ROP-retningslinjen Retningslinje nr 22: «Somatisk utredning, inklusive utredning av tannhelse, skal gjøres spesielt med tanke på de sykdommene som personer med ulike typer rusmiddelmisbruk er mest utsatt for å få» legekontroll ved rus-pol/dps-pol gå til fastlegen minst x1/år for kontroll mtp. rus/somatikk + ved behov tannlege regelmessig minst x1/år

11 ROP forekomst, (NB! tala er grove og upålitelege, men illustererer at den samla forekomsten av ROP-tilstandar er stor.) Prevalens Rusdiagnoser (misbruk+avh) Prevalens ROP Antall i Rogaland % % OR Befolkningen 17 % Schizofreni 1 % 47 % 4,6 0,5 % 1880 Bipolar lidelse 1 % 56 % 6,6 0,6 % 2240 Alv depresjon 13 % 27 % 1,9 3,5 % Tvangslidelse 1 % 33 % 2,5 0,3 % 1320 Fobi 10 % 23 % 1,6 2,3 % 9200 Panikkangst 3 % 36 % 2,9 1,1 % 4320 (Snitt Oslo+S/F) ECA-studien ECA-studien Sum: 8,3 % (uoff) Sum: (uoff)

12 Årsaker og samanhengar - ROP Forklaringsmodellar (Mørland &Waal) 1. Seleksjon dei som har ROP klarer seg dårleg og blir tydelege i institusjonar og undersøkingar (men: eksisterer også i populasjonsstudier) 2. Sjølvmedisinering rus blir brukt til å lindre psykiske plager /indre tomhet (men: det finnest brukarar utan psykisk sjukdom, rusbruk meir påvirka av tilgang på rusmiddel) 3. Rusmiddelbruk skaper psykisk sjukdom(men: ikkje alltid) cannabis, sentralstim., (alkohol) -> psykoser alkohol og benzo -> depresjon og angst 4. To sjukdommar med felles forklaring, genetisk eller pga psykososiale belastningar (men mange har berre den eine sjukdommen)

13 Årsak og sammenhengar 2 Rus- og psykiatri-lidingar er separate lidingar som kan samvirke på mange ulike vis Rus forverrar psykisk tilstand (ofte uspesifikke symptom) Psykisk tilstand påvirkar rusmønster ROP-retningslinjen: Samtidig behandling Integrert behandling, så langt vi kan få til

14 Diagnostisering/skjema MINI-screen - screening SCL-10 angst og depresjon MINI+ (ICD-10) mange tilstandar PRISM-CV (DSM4) mange tilstandar, med vekt på å sortere rus og ikkje-rusrelaterte tilstandar SCID-II - personlighetforstyrrelse V-RISK-10 enkel valdsrisikovurdering Tilgang på lege/psykolog nødvendig for endeleg vurdering

15 Når diagnostisere? Må pasienten vere rusfri lenge? Helst 3 mnd Men heller diagnostisere under pågåande rusing enn ingen diagnostisering Forsøke å redusere rusing? Diagnose med reservasjon

16 Bipolar lidingar stemningssvingningar dels oppstemt som ved mani og hypomani, dels nedstemt som ved depresjon. store ved bipolar lidelse type I (maniske episodene evt psykose) litt mindre omfattande ved bipolar lidelse type II blanda episodar prega av høgt aktivitetsnivå, men samtidig nedsatt stemningsleie og andre depresjonssymptom Svingningane kan variere i grad, varighet og hyppighet Ved raske svingninger: vanskeleg grenseoppgang mot emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Stemningssvingningar er også vanlege ved og etter rusing vanskeleg å skille Bipolar lidelse type II: vanskeleg å avdekke - maniske episodar er mindre uttalte, kan opplevast som OK av pasienten Riktig behandling inkl medisinar er viktig for god prognose

17 Schizofreni/ psykoser og rus Kan bli utløyst, haldt vedlike og bli forverra av rusbruk. Men blir ikkje heilt borte utan rusmiddelinntak. Akutte og forbigående psykoser mindre alvorleg pga kort varighet og lite påvirkning av funksjonsnivået over tid. Rusbruk kan gi psykotiske symptom under eller kort tid etter rusinntak (sentralstimularende, cannabis og hallusinogener ++) ofte preget av paranoide vrangforestillingar, kortvarige (dager til nokre veker) Gjentatte rusutløyste psykose kan føre til vesentleg redusert funksjon Gjentatte psykoser kan gi langvarige nevrologiske skadevirkningar. vanskeleg å diagnostisere om det er stoffutløst psykose (F12.5) eller schizofreni utløyst av eller forverra av rusmiddelbruk. bruk av cannabis hos enkelte disponerte personer kan føre til auka risiko for å utvikle schizofreni(?)

18 Angsttilstandar og rus Angst vanleg i rusbefolkning Rus vanleg i angstbefokning stort spekter, frå lette spesifikke fobier uten særleg betydning til invalidiserende alvorlig angst som reduserer viktige funksjoner og livskvalitet. redusert livskvalitet hadde sammenheng med sosial fobi, panikklidelse og generalisert angstlidelse enkle fobier, tvangslidelse og agorafobi har mindre å seie livskvaliteten. PTSD hos personar med rusbruksliding er vanleg og sannsynlegvis underdiagnostisert.

19 Depresjon og ruslidelser Alvorleg depresjon - vanlig blant personer som behandles for ruslidelse Ved behandling av rusbrukslidinga blir depresjonen betre Men nokon har framleis depresjon også etter å ha vore rusfrie lenge viktig å behandling Ved moderat /lett depresjon : vanlegvis ikkje indikasjon for medikamentell behandling

20 Personlighetsforstyrrelser og rus «varige dysfunksjonelle personlighetstrekk som kan føre til alvorlige problemer både for den enkelte og for personer i omgivelsene». alvorlege personlighetsforstyrrelsar: paranoide, schizoide, antisosiale og emosjonelt ustabile. Vanleg hos personar som rusar seg. stor variasjon når det gjelder grad av forstyrrelse og funksjonsnivå. aktivt rusmiddelbruk kan gi handlingsmønstre som ved ein personlighetsforstyrrelse. personlighetforstyrrelse kan bli forsterka av rusbruk.

21 ADHD og rus vedvarende problem, oppstått i tidlege barneår. DSM 4: Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (AD/HD). Kjernesymptom 1. Konsentrasjonsproblemer/oppmerksomhetssvikt 2. Hyperaktivitet 3. Impulsivitet Forekomsten er klart høgare i rusbefolkning enn i normalbefolkning, særleg høg i fengselspopulasjonar

22 Spiseforstyrrelsar og rus Alvorlige spiseforstyrrelsar samvarierer med auka risiko for rusmiddelbruk Særleg hos personar som har episodar med oppkast, overspising eller begge deler (bulimi/overspisingslidelse) Anorexia nervosa ved uttalt vekttap være livstruande -> alvorleg psykisk lidelse, og kan gi grunnlag for tvungen behandling.

23 ROP teaser film