NR. 8 NOVEMBER ÅRGANG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR. 8 NOVEMBER 2005 20. ÅRGANG"

Transkript

1 NR. 8 NOVEMBER ÅRGANG 100 må gå i Kitron: Elektronikk- industrien snart en saga blott? Side 12

2 NR. 8 OKT./NOV ÅRGANG s a k e r Det fins ingen snarvei 3 Sett fra en IA-benk 5 Viktig å være nødvendig 8 Ny eier halverte sykefraværet 12 Krever tariffavtale for stuere 16 Allmenngjøring: Snart hele landet? 18 Norsk lønn eller ut 20 Å tømme et supermarked 22 En god forretningsidé 26 Hva kan man gjøre? 28 Enmannsfirma kan stanses 31 Virker allmenngjøring? 32 Måtte gå rettens vei 34 Damer både kan og vil 36 En bransje under trykk 38 Kremen av lærlinger 42 Pensjonsreformen: Valuta for arbeid 44 Ingeniøren og rallaren har fått felles bauta 54 fast Landet rundt 10 Skråblikk 17 Leserbrev 50 Arvid 52 Kryssord 53 Barnekryss 55 Regjeringen har lagt fram den viktigste delen av det nye pensjonssystemet. Nå vet vi hvordan vi kan tjene opp og ta ut vår nye pensjon fra Førsteinntrykket er bra. Det nye systemet har en bedre sosial profil enn det eksisterende. De med lavere og midlere inntekter får mer pensjon ut av hver innbetalt krone. De som har en inntekt over kroner må bidra med mer til felleskassa enn før, foreslår regjeringen. Det er en stor forskjell til den nåværende pensjonsmodellen. I dag gir inntekter opptil kroner pensjonsopptjening. I månedene framover skal det forhandles om hvor høyt taket skal plasseres. Godt mulig at det er løftet til kroner når regjeringen har forhandlet ferdig med opposisjonen på Stortinget. Mye tyder på det. Alle som vil, kan bli pensjonist når de fyller 62 år men «prisen» blir lavere pensjon. Regjeringens gulrot er at du kan tjene så mye du vil etter det, uten at det går utover pensjonen din. Er du frisk og rask, kan det være en vinnvinn-situasjon for både deg og samfunnet. Du jobber lengre og bidrar med din skjerv til verdiskapningen, samtidig som du øker din årlige pensjon når du blir heltidspensjonist. Arbeidsinntekten gir deg nye pensjonspoeng. Også det foreslåtte systemet for avtalefestet pensjon (AFP) lover bra med et årlig AFP-tillegg for alle som er med i ordningen. Det kan være et fristende lokkemiddel for at flere bedrifter vil være med, i alle fall for de leder Ditt valg som 62-åring ansatte. Kanskje et tema for fremtidige lokale lønnsforhandlinger? Det er likevel for tidlig å smile fornøyd. Mye av den nye ordningen er ikke avklart ennå, og det kan være en del skjær i AFP-sjøen. De som kjempet mot levealderjusteringen, har definitivt tapt. Blir kullet ditt eldre enn tidligere generasjoner, blir du pent nødt til å jobbe lengre. Med mindre du vil nøye deg med lavere pensjon. For hovedpoenget med hele det nye systemet er å få folk til å jobbe lengre, og å avlaste de totale pensjonsutbetalingene. Virkemidlene som er valgt, er altså gulrot og pisk eller lavere pensjon hvis du vil unne deg flere år som pensjonist. Jeg for min del, venter i spenning på at det statlig oppnevnte uføreutvalg gjør seg ferdig med jobben. Til våren skal utvalget legge fram sine forslag. Mandatet er megetsigende: «Utvalget skal vurdere og foreslå tiltak for å hindre at uføreordningen motvirker insentivene til arbeid i en allmenn fleksibel pensjonsordning.» Les: uføretrygden bør ikke bli for god, og ikke for «lett» å oppnå. Fordi flest mulig skal jobbe lengst mulig, slik som den nye pensjonsmodellen legger opp til. Da passer det bra å sitere arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen: Hvis du, av helsemessige årsaker, ikke kan jobbe utover 62 år, ja, da er du ufør, sa han nylig. Greit å ha i bakhodet når uføreutvalget presenterer sine forslag til våren. HERMANN MÖHRING Organ for Fellesforbundet Jobber for polske Genfer Lloyd: Er Robert et problem? Side 28 Postadresse: P.b. 231 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Møllergata 39 Telefax: Adresseendringer/abonnement, tlf.: Produksjon: Stiftelsen Fri Fagbevegelse - LO-Media Trykk: Aktietrykkeriet Trykkdato: 30. oktober 2006 Annonser: Media Team as v/laila Røv, Sandakerveien 76 F, 0483 Oslo Tlf.: /Mob.: /Fax: Opplag: Neste utgave: 5. desember 2006 Typografer: Striden om IA-avtalen side 3 Pensjonsreformen side 44 Polske Robert Jurgiewics, som jobber for Genfer Lloyd på Flekkefjord Slipp og Maskinfabrikk. Som enmannsforetak. Foto: Ola Sæther Ansvarlig redaktør Hermann Möhring Tlf e-post: Journalist Randi Bergan Tlf e-post: Journalist Odd Harald Røst Tlf e-post: Journalist Berit Morland Tlf e-post: Katrine Nordbø Tlf e-post: Typograf Katrine Stine Iversen Nordbø Tlf e-post: 2 MA GASINET for fagorganiserte 8/06

3 Å forebygge sykefravær er det aller viktigste bedriftene kan gjøre for å skape et inkluderende arbeidsliv, mener forbundssekretær Anne Marie Pettersen. Det er virkelig en investering i framtida. Regjeringens krav om raske resultater blir det ikke lett å innfri. TEKST OG FOTO: RANDI BERGAN Fagstolthet: Fellesforbundets Anne Marie Pettersen får høre av Tom Mathisen at folk legger sjela si i arbeidet i maskinavdelinga hos Multimaskin, Mo i Rana. Det fins ingen snarvei Sykefraværet øker, og IA-avtalen er under press. Innen 2007 må sykefraværet ha gått ned, sier statsministeren. IA-arbeidet trenger et kraftig puff framover. Allerede før oppstyret rundt Bjarne Håkon Hanssen og regjeringens «avtalebrudd» tidligere i høst, begynte Fellesforbundet og Norsk Industri å samarbeide om å blåse nytt liv i bedriftenes IA-arbeid. Sammen med en rekke offentlige aktører har de to organisasjonene i høst holdt tre konferanser for å løfte fram ny kunnskap på feltet og inspirere til enda større innsats. Konferansene i Stavanger, Ålesund og Mo i Rana skal evalueres i desember, og så skal det legges planer for neste års IA-innsats. Vi ser samarbeid med arbeidsgiverne som vårt viktigste tiltak på sentralt hold, sier Anne Marie. Hun er ansvarlig for Fellesforbundets arbeid på dette området. Verneombudene og bedriftenes HMSavdelinger har en sentral rolle når det gjelder å forebygge sykefravær og utstøting fra arbeidslivet, påpeker Pettersen. For hun er ikke i tvil om at det er bedriftene og de tillitsvalgte som må gjøre jobben hos seg sjøl. Fellesforbundet står til tjeneste, sammen med arbeidslivssentrene. Og vil veldig gjerne ha tilbakemeldinger, tips og forslag til tiltak fra medlemmene. I denne utgaven av Magasinet har vi besøkt tre bedrifter som på ulike måter arbeider seriøst med inkludering. Samarbeid nødvendig For å lykkes med IA-arbeidet lokalt, er et godt samarbeid mellom klubb og ledelse helt nødvendig. Fortsatt er det kanskje ikke mer enn halvparten av bedriftene som har undertegnet avtalen. Og selv der det er en avtale, er ikke alltid klubbene nok involvert, erfarer Pettersen. Det hender at folk ikke veit om de er en IA-bedrift eller ikke. I så fall er de det ikke, eller avtalen funker ikke der, konkluderer Anne Marie Pettersen. «Sykefraværet er som et isfjell der arbeidsmiljøet ligger under og sykefraværet ligger over vannskorpa. Du kan ikke bare kutte i vannskorpa. Det er årsakene som må angripes.» Einar Andersen, direktør Rana Industriterminal I tillegg til forebygging skal det selvsagt legges til rette for dem som har behov for ekstra tilpassing. Vi ønsker at folk skal ha det så bra at det er gøy å jobbe, sier Anne Marie Pettersen. Hun minner også om bedriftshelsetjenestens rolle. De ansatte i bedriftshelsetjenesten kjenner bedriftene, i motsetning til andre leger. Fellesforbundet har krevd det før, og har nå via LO MAGASINET for fagorganiserte 8/06 3

4 fremmet krav til Stoltenberg-utvalget om at Norge ratifiserer ILO-konvensjonen om bedriftshelsetjenste. Trass i alle gode forslag og tiltak må vi ha et lenger perspektiv på inkluderende arbeidsliv enn regjeringen legger opp til, poengterer hun. Ingen kvikk fiks Nei, det fins ingen snarvei til et inkluderende arbeidsliv. Å bryte en årelang utvikling er ikke gjort i en fei. Det var det bred enighet om på konferansen i Mo i Rana. Som Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri sa i sitt foredrag: IA dreier seg om mye mer enn å få et budsjett i balanse. Landets største nasjonale ressurs er vår arbeidskraft. Den har mye større verdi enn noe oljefond noen gang kan få. Derfor burde man ikke henge seg for mye opp i de 2,5 milliardene som «mangler» i budsjettet, mente han. Norsk Industri vil fortsette å arbeide med IA, uansett hvilke krumspring og merkverdigheter som måtte komme fra storting og regjering. For jo mer IA, desto mer arbeidskraft. «Landets største nasjonale ressurs er vår arbeidskraft. Den har mye større verdi enn noe oljefond noen gang kan få.» Stein Lier-Hansen, direktør Norsk Industri Lier-Hansen pekte på at IA-avtalen inneholder indre motsetninger. Sykefraværet kan variere. Og utenforliggende forhold kan spille inn. For eksempel kan ikke bedriftene gjøre noe med sykehuskøene. Derfor kan man ikke bare måle IAavtalen etter et øyeblikks suksess. Man må jobbe langsiktig, både med sykefravær, inkludering av marginaliserte grupper og seniorer. Avtalen virker For tallenes tale er klar. Det er ingen tvil om at IA virker. Siden avtalen ble vedtatt første gang i 2001, har sykefraværet sunket med 16 prosent. Og det er en markant forskjell på IA-bedrifter og bedrifter uten avtale. Er hovedårsaken til ny oppgang at man mistet fokus på grunn av krangel om detaljer ved reforhandling av avtalen i sommer, spurte Industri-direktøren. Han pekte på at IA-avtalen er starten på en lang prosess, der alle ledd i bedriften involveres. IA må være en del av resultatansvaret, dersom bedriften skal overleve. Sykefravær Tillitsvalgt Kjell Arne Olsen forklarer Anne-Lisa Clausen fra Norsk Industri (til v.) og Anne Marie Pettersen fra Fellesforbundet arbeidet i plate/sveis-avdelinga på Multimaskin i Mo. fører til at kvalifisert arbeidskraft forsvinner, og dermed går produktiviteten ned, sa Stein Lier-Hansen. Norsk Industris tallmateriale fra utvalgte bransjer viser at sykefraværet varierer veldig ved ellers like bedrifter. Altså er det innsatsen og evnen til å utnytte handlingsrommet på den enkelte arbeidsplass som bestemmer avgjør om fraværet går ned eller ei. Men det fins ingen kjappe løsninger, fordi man arbeider med mennesker. Tall viser at det som betyr mest for sykefraværet, er å skape trivsel. Jo mer trivsel på arbeidsplassen, desto lettere er det å inkludere marginaliserte grupper og eldre arbeidstakere, sa Stein Lier-Hansen. Endringer må komme Også Fellesforbundets leder Kjell Bjørndalen erkjenner at dette er vanskelig materie å arbeide med. På mange måter ga gårsdagens arbeidsliv litt mer rom for å hente seg inn igjen. Dagens hesblesende tempo fører til at en del mennesker detter av lasset. Jobb, fritid og familie blir vevd inn i hverandre, slik at problemer på den ene arenaen lett skaper problemer på den andre. Og det blir jobben som må vike. Fordelen med IA-avtalen er åpenbar: Den tvinger alle inn i nye roller. Fokus må rettes mot arbeidsplassen ikke mot sykdommen eller det en ikke klarer. Arbeidstid og oppgaver må kunne tilpasses enten det går på funksjonsevne eller alder. På Glava i Stjørdal er seniorene i full sving, etter motivasjon og opplæring. Endringer må komme i dagens regelverk. Vi kan ikke ha det slik at halvparten av alle sykmeldte over åtte uker ikke kommer tilbake til jobb, og 60 prosent av attføringsforsøk mislykkes. Flere bedrifter bør ta imot attføringsklienter, og halv tid i tilpasset jobb er bedre enn å sitte passiv hjemme, sa forbundslederen. Flytt fokus! Statsviter Kåre Hagen fra BI var klar i sin oppfordring til IA-partene: Ta tak i uførepensjonen! Tenk på funksjonsvurdering, og trekk legestanden med! Flytt fokus fra legekontoret til bedriften! Flytt fokus fra hudfarge til utdanning, fra funksjonshemning eller alder til arbeidsmulighet! Og normal aldring må aksepteres i arbeidslivet, tilføyde han. IA fordrer et mangfoldig arbeidstilbud. Det hjelper ikke å gjøre folk «formidlingsklare» hvis porten inn til arbeidslivet er like trang, sa BI-forskeren. Samtidig må det finnes et større mangfold fra full jobb til avgang. Inkludering handler om god ledelse og lokal dialog i et miljø der alle føler seg sett, brukt og verdsatt i tide. Det er for sent når man er 62, sa arbeidslivsforsker Anne Inga Hilsen fra Senter for seniorpolitikk. Ifølge henne står 64 prosent av et utvalg bedrifter foran en «geriatrisk nedbemanning» uten å ha ofret en tanke på framtidig bemanning og overføring av kompetanse. Derfor gjelder det å lære av hverandre. Et sykehjem la gullegget. Eldre ansatte som egentlig var utslitte og klare til å slutte, fi kk lære opp ny utenlandsk arbeidskraft. Slik ble både delmål 2 og 3 i avtalen om inkludering oppfylt. 4 MAGASINET for fagorganiserte 8/06

5 Positive karer på IA-benken: IA-utvalget er en god løsning fordi vi får fulgt opp langtids syke, mener hovedverneombud Stian Halstenrud Husevaag (til v.) og klubbleder Ole Edvin Jokerud. IA-avtalen Sett fra en IA-benk Nedgangen i sykefraværet har stoppet opp. Folk slutter ikke å være sjuke, fordi om vi har fått et system å jobbe etter. Det er bare politikere som trur det, sier hovedverneombud Stian Halstenrud Husevaag. En samlet stab ved Sigdal Kjøkken kan likevel være stolte av bedriftens IA-arbeid. Eggedal har jeg lest bøndenes klare budskap til miljøvernministeren. De vil ikke ha ytterligere vern av Trillemarka mellom Sigdal og Rollag i Numedal tredd ned over hodet på seg. Jeg grøsser. Trollpakk og kampgny huhu. Aktive lenge før IA Også ved Sigdal Kjøkken, kommunens største arbeidsplass, er man opptatt av vern og måter å få det til på. Men her handler det om inkluderende arbeidsliv, og det serveres verken eventyr eller uforpliktende tåkeprat. Lenge før IA-avtalen kom, arbeidet Sigdal konkret med å ta vare på sine folk. For snart 20 år siden opprettet bedriften en egen «rekreasjons avdeling» på fabrikkområdet for ansatte som trengte en lettere jobb for kortere eller lengre tid. Så da IA-avtalen kom, hadde Sigdal Kjøkken et realt forsprang på andre bedrifter. Og i 2003 kom anerkjennelsen, i form av en benk der Prøysen-sitatet «Du skal få en dag i mårå» og logoen til In- TEKST OG FOTO: RANDI BERGAN Tåke og høst i Eggedal. Andersnatten, Kittelsens fjelltroll, har trukket skoddehatten godt ned i panna. Og på «traktoreggene» langs veien opp gjennom Sigdal og nedre «Folk slutter ikke å være sjuke, om vi har et system på det. Det er bare politikere som trur det.» Stian Halstenrud Husevaag, hovedverneombud MAGASINET for fagorganiserte 8/06 5

6 Posepakkinga er eneste sted i fabrikken med lettere arbeid. Dette er ønske-avdelinga for folk på aktiv sykemelding. Foran: Beate Rugland. Bak henne arbeider Anne Lise Hagavold og Karin Strandbråten. kluderende Arbeidsliv pryder ryggstøet. Det var Fylkesarbeidskontoret i Buskerud som kåret Sigdal Kjøkken til den beste IAbedriften i fylket. Stikkord for det inkluderende helsearbeidet ved bedriften er systematisk oppfølging av langtidssyke, omfattende investeringer i helsevennlig maskineri og produksjonshjelpemidler, og mulighet for aktiv sykmelding med lettere arbeidsoppgaver. Mer stress Når hovedkontoret på Trollåsen utenfor Oslo og anlegget i Eggedal regnes sammen, har Sigdal om lag 200 ansatte. For en del år siden var Sigdal nærmest for «nasjonalkjøkken» å regne. Den gang var det rundt 300 ansatte i fabrikken, og kjøkken-, bad- og garderobeskap ble produsert fra bunnen her. Det ble laget store serier, og fabrikken holdt et rikholdig lager. Så, i 1992, ble arbeidsstokken redusert drastisk, samtidig som bedriften gikk over til å sette sammen, profi lere og overflatebehandle prefabrikerte skrog fra Sverige, og kun på bestilling. Slik sett er jobbene blitt annerledes enn før. Vi har færre folk, og det fører til mer stress, påpeker produksjonssjef Lars Olaf Besserud. Bedriften har ingen jevn produksjon, den følger svingningene i byggemarkedet. Dette året har det gått over all forventning. Våren var fenomenal, med produksjonsrekord før ferien. Nå blir det inntak av nye folk, trolig på nyåret. Med en produksjon på 4000 kjøkkenskap i uka 5000 enheter når bad og garderobe teller med har de ansatte nok å henge fingrene i. Rundt 370 millioner kroner var totalomsetningen i fjor, og i år ligger det an til å bli enda bedre. En gjennomsnittsdag er av de ansatte syke. Det tar bedriften hensyn til ved å ha en litt romslig bemanning. Av jobbrelaterte helseproblemer er det belastninger i nakke og rygg og slitasjeskader som er mest utbredt blant dagens 138 produksjonsarbeidere. Mange år med tungt arbeid har lett for å sette seg i kroppen. Stadig nye tiltak Fagforeningen og vernetjenesten er flinke til å følge opp. Vi prøver så godt vi kan å tilpasse jobben til den som har helseproblemer. Men det er ikke alt som kan mekaniseres. Vi har heller ikke allslags jobber å tilby, og det er grenser for hvor mye vi kan tilpasse. Det blir stilt noen fysiske krav til dem som skal jobbe her, erkjenner hovedverneombud Stian Halstenrud Husevaag og klubbleder Ole Edvin Jokerud. Produksjon av kjøkken, bad og garderobe er fortsatt tungt arbeid. For eksempel å samle deler til garderobeskap og lempe dem over på en jekketralle. Selv om hver del kanskje ikke er så er innmari tung i seg selv, blir det mange kilo i løpet av en arbeidsdag. Bjørg Ulberg og Svein Arild Havikhagen vil likevel ikke klage og har ikke hatt fravær på grunn av belastningen. Men det hender nok vi er litt stive i ryggen på slutten av dagen, innrømmer Bjørg. Vi prøver hele tida å rette på ting og tang. Der det er mulig å sette inn løfteinnretninger, blir det gjort, sier hovedverneombudet og demonstrerer en løftekran som ble installert for en tid siden i maskinhallen. En prefabrikert benkeplate veier sine 70 kilo før den blir delt opp og tilpasset kundens bestilling. Ganske nylig ble det investert i nytt hjelpemiddel, der benkeplatene blir løftet med vakuumsug. Bedriften har kjøpt en «strekkbenk» der vonde ryggmuskler kan få avlastning. Stolen står bak et forheng i maskinhallen og blir flittig brukt, kan klubblederen fortelle. Et annet positivt tiltak er ryggskolen som bedriftshelsetjenesten sto for. I pakkeavdelinga ble det gjort investeringer i sommer. Sammenstillingen av skuffeseksjoner er blitt forenklet, og en ny pakkebane med heis gjør at de ansatte slipper å løfte og flytte på tunge og uhåndterbare kolli. Trolig er det de ansatte i lasteavdelinga som sliter mest med tunge løft. Automatiserte linjer og truck er ikke nok. Containerne skal tross alt pakkes, og det medfører mye manuelt arbeid for å utnytte lasterommet. I denne avdelinga er det planer om omorganisering neste sommer. Støv og gasser er også stort sett under kontroll. Arbeidstilsynet hadde ingenting 6 MAGASINET for fagorganiserte 8/06

7 En benkeplate løftet ved hjelp av vakuumsug. Der det er mulig å sette inn hjelpemidler, blir det gjort, sier hovedverneombud Stian Halstenrud Husevaag. å sette fingeren på i malingsavdelinga. Men jentene i pusseavdelinga klager over støv, så der vil det skje noe, sier klubbleder Ole Edvin Jokerud. Ideell jobb En arbeidsstasjon som skiller seg ut, er posepakkinga. Her samles alle skruer som skal sendes med de ulike ordrene. Fysisk lett arbeid som egner seg godt for folk med belastningslidelser. Og dette er en ideell avdeling å jobbe i for folk som kommer tilbake på aktiv sykmelding. Men alle kan ikke jobbe her. Det hender de må settes til andre ting, og det er ikke alltid populært, erkjenner hovedverneombud Stian. Samtlige av de 20 som har vært langtidssykmeldt etter at IA-avtalen kom, er i alderen Det er jo det vi kaller «reparasjonsalderen», sier hovedverneombudet spøkefullt. Det er stadig noen langtidssyke, men slett ikke alltid at jobbsituasjonen er årsaken. Like ofte skyldes fraværet kroniske sykdommer eller annet som ikke har med arbeidsplassen å gjøre. I fjor var 2-3 personer borte mesteparten av året, og trakk statistikken oppover. Den ene er nå på vei over i uførepensjon. De tillitsvalgte forteller at de fleste kommer tilbake på aktiv sykmelding. Det er godt å komme og arbeide noen timer, og samtidig ta del i det sosiale livet på jobben. Mange går til behandling, blir fulgt opp av bedriftshelsetjenesten eller venter på operasjon. Etter hvert som de blir bedre, «Arbeidsmarkedet er nærmest støvsugd for flinke folk. Og da får vi bare erkjenne at vi begynner på arbeidstakere som ellers ikke ville vært i jobb.» Lars Olaf Besserud, produksjonssjef trapper de opp, kanskje i en annen jobb som er lettere. Bra løsning Nøkkelen til den vellykkede innsatsen hos Sigdal Kjøkken er først og fremst et godt fungerende IA-utvalg, mener tillitsvalgte og produksjonssjef. Annenhver måned møtes fabrikksjefen, produksjonssjefen, bedriftslegen, en utsending fra trygdeetatens arbeidslivssenter i Buskerud, samt hovedverneombud og klubbleder. På møtene blir enkeltsaker behandlet. De som har gått lenge syke, blir invitert til å komme og diskutere hva som kan gjøres framover. Det er tydelig at ledelsen ved bedriften tar IA-arbeidet på alvor. Jeg føler at vi har et åpent og godt samarbeid i utvalget, og at vi jobber seriøst med oppgavene vi har. Jeg føler også at vi tar veldig godt vare på arbeidsfolka og at vi alt hadde gjort mye i den retningen da vi gikk inn i IA-avtalen, sier produksjonssjef Besserud. Utvalget hjelper med å skrive søknad om aktiv sykmelding og kan søke om støtte for å holde folk i arbeid. Vi prøver å hente ut den såkalte restarbeidsevnen, forteller han. Produksjonssjefen mener at utviklingen det første året med IA-avtale var veldig positiv. Men det siste halvannet året har bedriften merket at fraværet har stabilisert seg på et jevnt høyt nivå. I dag ligger det totale fraværet ved Sigdal Kjøkken på drøye 12 prosent. Langtidsfraværet er også høyt, om lag 7,5 prosent. Både produksjonssjef og hovedverneombud forklarer dette med generelt lav arbeidsledighet. Tendensen er lik over hele landet. Arbeidsmarkedet er nærmest støvsugd for flinke folk. Og da får vi bare erkjenne at vi begynner på arbeidstakere som ellers ikke ville vært i jobb. Mer rettferdig Korttidsfraværet ved bedriften er lavt. Både ansatte og ledelse er fornøyd med nyordningen når det gjelder egenmeldinger. De ser at folk nå er borte kun en eller to dager, mens det gamle systemet ofte medførte en tredagers, fordi en egenmeldingsperiode likevel var «ødelagt». Utvalget har reflektert over utviklingen i sykefravær før og etter IA-avtalen, og er kommet til at det ikke går an å måle slik. Folk slutter ikke å være sjuke, om vi har et system på det. Det er bare politikere som trur det, mener hovedverneombud Stian Halstenrud Husevaag. Personlig trur jeg at arbeidsmoralen er blitt litt høyere folk føler at systemet nå er mer rettferdig. Som arbeidstakere har også vi et ansvar for at jobben blir gjort, tilføyer han. Hovedverneombudet mener også at bedriftens rett til å ta kontakt med den som er syk, er en stor forbedring. Før ble det ansett som grafsing hvis man ble ringt opp ved fravær. Selv blir jeg glad hvis formannen ringer meg og spør hvordan det står til, forsikrer han. Sola er i ferd med å bryte gjennom tåkehavet i Eggedal. Andersnatten er en stor knaus. MAGASINET for fagorganiserte 8/06 7

8 Hvis du føler for jobben, så er du her, sier montør Eva Herland, som leder en produksjonslinje på Jotron. Alle de ansatte roser arbeidsmiljøet. Men det er bra at det finnes tiltak for å forhindre stive skuldre og nakker. Klubbleder Hans Petter Johansen viser skuldre murrer. Viktig IA-avtalen å være nødvendig I 2005 hadde elektronikkbedriften Jotron i Vestfold et sykefravær på 2,83 prosent. Første halvår i år var det 4,7 prosent. Men sykefravær er jo slik at når en søyle spretter opp, kan du nesten gi den navn og diagnose: der hadde vi et beinbrudd, sier personalsjef Jan Ove Trana. TEKST OG FOTO: BERIT MORLAND Elektronikkbedriften Jotron har 80 ansatte, og nå skal de utvide staben og bygge nye og større lokaler. Det høres ut som et eventyr. Og det ser ut som et eventyr også, når du svinger inn på Kirkestien på Tjøllingmoen og finner en fabrikkbygning midt blant eneboliger og eplehaver i et bølgende Vestfold-landskap. Til overmål var sykefraværet altså 2,83 prosent i snitt i 2005 og har ligget der, i underkant av 3 prosent, de siste åra. Alle her har et ganske selvstendig arbeid. Det betyr noe om du er borte. Men det er lov å være syk. Jeg har aldri hørt noen kommentarer fra ledelsen når noen blir hjemme, sier klubbleder Hans Petter Johansen. I nødens stund Eventyrets bakgrunn er slik: Jotron har aldri hatt noen stor egenproduksjon, men samarbeidet med underleverandører. Nå sørger 70 ansatte på avdelingen i Litauen for det meste av produksjonen. Fabrikken på Tjøllingmoen konsentrerer seg om utviklingsarbeid, prototyper og de mest kompliserte produktene. Det er svært viktig at de fungerer riktig. De skal redde liv. Jotron produserer nødpeileutstyr for sivile og militære skip og kommunikasjonsutstyr for luftfarten, for eksempel forbindelsen mellom fly og flyplasser. Hvor mange jobber i produksjonen? Vi har 5-6 stykker i produksjonen. Men klubben har 25 medlemmer, sier Johansen, litt overraskende. Noen jobber på lageret. Noen er ingeniører som jobber med utviklingsarbeid i produksjonen. Det er kanskje litt spesielt, men det har blitt til at de er organisert hos oss. Beinbruddenes betydning I møterommet rigger personalsjefen, Jan Ove Trana, opp utstyr for en presentasjon av sykefraværsstatistikken. Den er vakkert satt opp i søyler og kurver. Du ser jo at det går litt opp og ned. Det er høyest i første og siste kvartal influensasesongen. Og så har vi enkelte topper som vi nesten kan navngi. Da har enkeltpersoner fått et lengre fravær. Av slike årsaker har fraværet vært høyere i ,2 prosent i første kvartal, og 4,2 8 MAGASINET for fagorganiserte 8/06

9 fram en av mange varmeputer som ligger til bruk hvis nakke og Det er viktig å røre seg, så vi har to betalte pauser i tillegg til lunsj, og et ekstra kvarter foran lunsjen til å gå seg en tur, sier verneombud Frithjof Hjelkrem. «Vi spør oss hva som er igjen av IA-avtalen.» Jan Ove Trana, personalsjef Jotron «Hvis du føler litt for jobben, da er du her.» Eva Herland, montør i andre. «Normalfraværet» de siste årene, og IA-målet, ligger i underkant av 3 prosent. Korttidsfraværet på Jotron svinger rundt 1 prosent og er minimalt som for hele landet. Å like seg på jobben Jeg tror det lave sykefraværet kommer av at vi er fleksible, sier Trana. Vi tilrettelegger jobben eller setter folk i et litt annet arbeid hvis de har plager. Og det ser ut til at folk som blir syke gjerne kommer tilbake. Vi hadde en som røk akillessenen. Han var her noen timer hver dag, så mye han orket, og satt med beinet over en stol. Både klubbleder og personalsjef mener at folk kommer tilbake delvis på grunn av arbeidet de har selvstendige jobber som skal gjøres og delvis fordi folk rett og slett liker seg på jobben. Vi har et godt arbeidsmiljø. Og det har ikke vært noe usikkerhet for fremtiden her. Bedriften vokser. Vi vet at vi ikke blir sagt opp, sier Johansen. Forebygging Ute i fabrikken er det nokså tett og intimt. Du ser at vi trenger mer plass, sier Johansen og peker og forklarer hvordan produktene brukes radioer for kontakt med fly, nødpeilere som for eksempel skal finnes i hver livbåt og føre til at du blir funnet etter et havari. Det er en produksjon som krever oppmerksomhet. Og ansvarlighet. Så jeg kjenner det i nakken og skuldrene av og til, sier montør Eva Herland, som har fagbrev som produksjonselektroniker og er teamleder for en produksjonslinje. Hun har vært på Jotron siden 1998, men kom fra Sonec (seinere Kitron) på Kongsberg, og har 19 års fartstid i elektronikkindustrien. Hvorfor er sykefraværet så lavt her på Jotron? Jeg tror at hvis du føler litt for jobben, da er du her. Og så bruker jeg puta, og går. «Puta» er en del av det forebyggende arbeidet på Jotron. Johansen har demonstrert den egenhendig, en varmepute til å legge over nakke og skuldre. Den er fin når du begynner å kjenne murring i nakken. Du kan få litt av det i denne jobben. Men det er viktig å forebygge også, sier verneombudet Frithjof Hjelkrem, som sitter ved bordet og jobber. Derfor har vi fått innført to kvarters betalte pauser i tillegg til lunsjen. Da får vi rørt litt på oss. Og to ganger i uka har vi et ekstra kvarter før lunsj, slik at folk kan gå seg en tur. Det er det de mener med «å gå» på Jotron. I tillegg har de en ansatt som er massør. De har fått en benk der hun kan løse opp i stive muskler. På veien gjennom fabrikken bekrefter alle at det er hyggelig å være på jobb. Derfor kommer man raskt tilbake etter sykdom. Hva skal en gå hjemme og slenge for, er gjennomgangsreplikken. Et avtalebrudd Har IA-avtalen betydd noe for dere? Vi hadde jo tenkt mye på dette før vi ble en IA-bedrift, sier personalsjefen. For oss var det viktigste ved IA-avtalen at vi fi kk kontakt med arbeidslivssenteret. Der fi kk vi ideer, og støtte. For eksempel hadde vi en ansatt med en langvarig lidelse, og fi kk tilskudd til hjelpemidler for tilrettelegging av arbeidet hennes. Nå er hun i full jobb, og belaster ikke noe budsjett. Nå synes Trana at IA-avtalen er blitt strammet inn vel mye. På grunn av en del misbruk er mulighetene for aktiv sykmelding innstrammet. Sakene er ført tilbake til trygdekontoret, som sier nei nesten automatisk. Og vi har ikke kontakt med arbeidslivssenteret lenger. Vi spør oss hva som er igjen av IAavtalen. Likevel er både Trana og Johansen rystet over regjeringens sykefraværsforslag. Det er uhørt å bryte IA-avtalen på den måten. Og det er for lettvint å føre kostnadene over på næringslivet. Det er jo det offentlige som har så dårlige omstillingsprosesser at folk blir syke av det! MAGASINET for fagorganiserte 8/06 9

10 aktuelt Han far og de er hundre år Rosenberg Verfts Klubb fylte hundre år 17. oktober. Det er ikke mange klubber, i alle fall ikke i verftsindustrien, som fyller hundre år i samme bedrift, sa Fellesforbundets Hallstein Sjøvoll da han gratulerte. TEKST: BERIT MORLAND Det var samling i kantina på fødselsdagen, 17. oktober. Fredagen etter gikk jubileumsforestillingen «Han far og de» på Konserthuset i Stavanger, foran 600 medlemmer og gjester etterfulgt av fest og festtaler. Hvem bygde skipene? Forestillingen løftet fram både sjømannen og de rappkjefta damene på hermetikkfabrikken. Og selve høydepunktet, nummeret «Han far og de» handlet om alle som har jobba på Rosenberg. Det er alltid skrevet om den store Sigval Bergesen d.y, som bygde tankskip og fikk det til på Rosenberg. Men var det ikkje han far og de? Spør guttungen, i alle refreng. Fond for framtida Rosenberg-klubben vil opprette et Artistene Svein Tang Wa, Hans Petter Hansen (tidligere Rosenbergarbeider), Sally Nilsen og Steinar Lyse framfører kabareten «Han far og de». Den ble spesiallaget for Rosenberg-klubbens hundreårsjubileum. Foto: Ove Iversen utdanningsfond for økt samarbeid mellom næringsliv og skole om fagutdanning. Under jubileet rant pengene inn fra klubber, eiere, ordfører og bank kroner hittil. Nå jobbes det med vedtekter og styre for fondet. Sammen med pengene kom solid hyllest til klubben og verftet som nekter å dø, selv om det av og til har sett stygt ut. Derfor kan kanskje guttungen som så jubileumsforestillingen fortsatt si, om mange år, at «Han far og de» på Rosenberg både jubilerte og skaffet nye arbeidsfolk den gangen i Odd Inge Godhavn ny koordinerende på Tampen Odd Inge Godhavn fra Bedriftsklubben Aker Kværner Offshore Partner (AKOP) er blitt valgt til LOs nye koordinerende tillitsvalgt på Tampen, etter at Ove Lindberg gikk over i pensjonistenes rekker i høst På Tampen har LO tre koordinerende tillitsvalgte fra Fellesforbundet, EL & IT Forbundet og Industri Energi. Tampen er fellesbetegnelse for plattformene Gullfaks A, B og C, Statfjord A, B og C og Snorre A og B (samt Visund). Lengre arbeidstid i VW IG Metall er blitt enige med folkevognkonsernet VW om en økning av arbeidstida uten lønnskompensasjon. Den nye arbeidstida blir 33 timer i uka men den vil kunne variere mellom 25 og 35 timer. Den nåværende arbeidsuka på VWfabrikkene er 28,8 timer. Den korte arbeidsuka de ansatte har hatt til nå, er et resultat av overkapasitet hos bilprodusenten. IG Metall og VW gikk da i forhandlinger som ga fire dagers uke i stedet for å si opp folk. Mer fleksibilitet, færre folk Det er denne løsningen arbeidsgiverne nå ville vekk fra. Kravet deres var 35 timers uke med mer fleksibilitet, og de vil ha færre ansatte. Nå pågår også en omstillingsplan der produksjonsarbeidere har fått tilbud om sluttpakker. De fleste har akseptert. Garantier Den nye avtalen vil altså gi lengre arbeidsuke. Den vil også sikre de ansatte mot oppsigelser fram til 2009, da tariffavtalen utløper. Samtidig er det gitt produksjonsgarantier for de tyske fabrikkene, og en plan for overskuddsdeling. BM 10 MA GASINET for fagorganiserte 8/06

11 Med Andersen på laget Næringsministeren Dag Terje Andersen erklærte i oktober at regjeringen er opptatt av videreforedling av aluminium. Det er en milepæl at vi har fått en næringsminister som støttespiller, sier konserntillitsvalgt Michael Hall i Hydro Automotive, som slåss for arbeidsplassene på Raufoss. TEKST OG FOTO: BERIT MORLAND I slutten av oktober møtte Michael Hall næringsministeren sammen med ledelsen i LO og Fellesforbundet. Temaet var framtida til videreforedlingsbedriftene i Hydro Aluminium. På generalforsamlingen i vinter varslet konsernsjef Eivind Reiten omstilling, kanskje salg eller nedlegging av disse bedriftene. Det var etter at Hydro hadde hatt sitt beste resultat noensinne, med 15,7 milliarder kroner, og delt ut et historisk høyt utbytte til eierne. I år er resultatet enda bedre: 11,2 milliarder etter første halvår. Står på sitt Da Reiten presenterte resultatene for tredje kvartal i oktober, var det likevel med sterke signaler om at videreforedlingsbedriftene står foran sterke omstruktureringer også i Norge. Videreforedlingsbedriftene har 1700 ansatte i Norge, og halvparten av dem jobber med bildeler i aluminium på Raufoss. Resten er på valseverkene med flere sluttprodukter på Karmøy og i Holmestrand. Mange støttespillere På generalforsamlingen varslet Reiten en rask innstilling om denne restruktureringen. Den er ennå ikke kommet. I mellomtida har vi jobbet hardt for å dokumentere hvorfor videreforedling av aluminium i Norge er viktig, sier Hall. Vi har samkjørt de tillitsvalgte i Hydro, vi har fått LO med på laget og vi har etter hvert gode støttespillere blant politikerne. Men majoritetseieren, det vil si næringsministeren, har hittil vært vanskelig å få med på laget, også under den rødgrønne regjeringen. Det er på tide at Hydro gir noe tilbake av det konsernet har fått av den norske staten, sier konserntillitsvalgt Michael Hall. Nå ser det ut til at Dag Terje Andersen er på lag med de ansatte. Vi som eier er opptatt av at Hydro Fellesforbundet avdeling 1, Oslo Akershus er med sine 3460 yrkesaktive medlemmer en av de største avdelingene i Fellesforbundet. Avdelingen ble sammenslått med Romerike fagforening og Fossum fagforening fra 1. oktober Medlemmene i avdelingen arbeider i bransjer som skog- og landbruk, byggevirksomhet og innenfor verksted-, bygg, og tekoindustrien, spesielt er avdelingen stor innenfor bilbransjen og byggindustri. Fellesforbundet Avdeling 1, Oslo-Akershus, søker Organisasjonssekretær fortsatt skal drive nedstrøms virksomhet, og at den skal drives i Norge, dersom det er økonomisk forsvarlig, sa han til Dagsavisen i oktober. Rimelig krav Dette er en milepæl i arbeidet for å fortsette videreforedling av aluminium i Norge, mener Michael Hall. Det betyr at hovedeieren støtter oss. Og da kan ikke Hydros administrasjon ture fram som de vil i denne saken. Det er rett og rimelig, for etter vår mening har Hydro fått så mye av den norske staten at de nå må gi noe tilbake i form av støtte til lokalsamfunn og industri- og teknologiutvikling i Norge. Vår organisasjonssekretær går av med avtalefestet pensjon (AFP) 1. januar Vi søker derfor etter hans etterfølger. Hovedarbeidsområde vil være: Klubb- og medlemsservice Organisasjonsarbeid Oppsøkende virksomhet/verving Saksbehandling og medlemsassistanse ved oppsigelse, yrkesskade etc. Kursvirksomheten Vi søker en person som har: Bred erfaring som tillitsvalgt God kjennskap til lov- og avtaleverket God kjennskap til Fellesforbundets organisasjon, utfordringer og virke totalt Søkeren må disponere egen bil. Utgifter godtgjøres etter Statens satser. Tariffavtale, pensjons- og forsikringsavtale. Avlønning følger Fellesforbundets lønnstabell. Tiltredelse snarest. Nærmere opplysninger om stillingen fåes ved henvendelse til avdelingskontoret på telefon Søknadsfrist: 15. november 2006 Søknad med CV og attester sendes: Fellesforbundet Avdeling 1, Oslo Akershus Youngsgaten 11, 0181Oslo landet rundt MAGASINET for fagorganiserte 8/06 11

12 IA-avtalen Fra natt til dag ved Ugland Industrier: Ny eier halverte sykefraværet Ugland Industrier reduserte sjukefraværet fra nesten 10 prosent i 2002 til 5 prosent i fjor, men opplever nå en sterk økning på grunn av langtidsfravær, sier Arild Neset, operativ HMS-leder ved Grimstadbedriften. Den inngikk IA-avtale i Ny eier medførte ordnede forhold i bedriften. TEKST: ODD HARALD RØST FOTO: OLA SÆTHER Statistikken for innværende år fram til 4. kvartal er ikke god. Vi har hatt en økning i fraværet, som skyldes at 6-7 ansatte har langtidsfravær. Årsakene er kjent. Flere venter på å bli operert. Utvidet bruk av egenmelding og korttidsfravær derimot er under kontroll, forklarer Arild Neset ved Ugland Industrier, den nest største bedriften i Grimstad. Bedriften er landets største produsent av garasjer og leverer takstoler og byggelementer. Den omsatte for 190 millioner kroner i fjor. Leter bak tallene Statistikk kan leses på mange måter. En må lete bak tallene for å finne årsakene til fravær. Vi bruker statistikken på en positiv måte. Den er utgangspunkt for tiltak for å redusere fraværet der dette er mulig for oss, fortsetter Arild Neset. Ble det satt konkrete mål da IA-avtalen ble inngått? Vi var første IA-bedrift i Aust-Agder i Vårt mål da var å redusere det totale sykefraværet til høyst 5 prosent samtidig som fraværsskader skulle unngås. I tillegg satte vi fem delmål, som at egenmelding skal holdes på under én prosent selv om «Folk finner det ikke lenger naturlig å holde sengen hvis de føler seg utilpass en morgen.» Arild Neset, operativ HMS-leder egenmeldingsperioden ble utvidet i tråd med IA-avtalen. Mange av tiltakene som nevnes i avtalen, hadde vi allerede tatt i bruk. Vi har også gjort Arbeidsmiljøutvalget mer operativt, altså aktivisert det. Vi forventet redusert korttidsfravær på bakgrunn av den utvidede egenmeldingsperioden. Langtidssykemeldte skulle gis en tidlig og tett oppfølging med sikte på rask tilbakeføring, eventuelt avklaring tidligst mulig i sykepengeperioden. Kompetansen i bedriften skulle økes når det gjaldt å følge opp sakene, og her skulle personalleder, fabrikksjef og hovedtillitsvalgt trekkes inn. Det femte og siste delmålet var å bruke bedriftshelsetjenesten på en aktiv måte. 12 MAGASINET for fagorganiserte 8/06

13 Klubbleder Kjetil Thomsen forteller at ansatte som føler at de ikke lenger kan yte samme innsats, får tilbud om skifte av jobb internt, men de må selv ta initiativet. Og resultatet så langt? Målene er fulgt opp og nådd. Noe av æren for dette er at vi tidlig satte ord og ansvar på det som var problemene og det som måtte gjøres. I fjor var sykefraværet på 5 prosent, og vi har ikke hatt fravær på grunn av skader i forbindelse med arbeid. Når det gjelder korttidsfraværet, kan vi lese ut av statistikken at folk ikke lenger fi nner det naturlig å holde sengen hvis de føler seg utilpass en morgen. Bedriften har gitt klart uttrykk for at den setter pris på frammøte også i slike tilfeller. Derfor skal ingen føle seg uglesett hvis de likevel må gå hjem i løpet av arbeidsdagen, svarer Arild Neset. Hva slags skader har det dreid seg om? Stort sett kuttskader, altså mindre skader som ikke behøver å føre til fravær. Skiftet jobb Arild Neset var klubbleder fram til sommerferien. Nestleder Kjetil Thomsen har overtatt og er samtidig hovedverneombud. Klubben har tillitsvalgte på hver avdeling, og hver avdeling har eget verneombud. Hva fi kk en aktiv klubbleder til å bli operativ HMS-leder? Etter at jeg utførte en mindre prosjektoppgave, der jeg påpekte hvilke faktorer også utenfor arbeidsplassen som påvirket «Klubben blir tatt med i nær sagt alle beslutningsprosesser.» Kjetil Thomsen, klubbleder ved Ugland Industrier de ansatte i produksjonen, fi kk jeg tilbud om å fortsette arbeidet med helse, miljø og sikkerhet ved siden av vervet som klubbleder. I dag arbeider jeg med HMS på heltid. Er alkoholisme, spilleavhengighet og samlivsbrudd relevante faktorer når det gjelder innfl ytelse på egen yteevne på jobben? Vi kan snakke med en ansatt som har vært gjennom en opprivende skillsmisse etterpå. Han tok samlivsbruddet svært tungt. Vår arbeidsstokk skiller seg neppe ut fra andre når det gjelder forhold i privatlivet, men vi har en bevisst holdning når det gjelder å gripe fatt i problemene når arbeidssituasjonen påvirkes. Hvordan startet prosessen som førte til at Ugland Industrier ble første IA-bedrift i Aust-Agder? Kort fortalt begynte den rundt årsskiftet 1999/2000 som et samarbeid mellom bedriften, NAV og HMS-Agder, som er vår bedriftshelsetjeneste. NAV er den nye Arbeids- og velferdsetaten, som dekker oppgavene til arbeidsmarkeds- og trygdeetaten i tillegg til kommunale tjenester som økonomisk sosialhjelp. Året før vi undertegnet IA-avtalen i 2002, hadde vi et fravær på 6,5 prosent - 9,92 prosent året etter. Fraværet var på 6,54 prosent i 2003, 5,3 prosent i 2004 og på 5 prosent i fjor. Det høye fraværet i 2001 og 2002 var medvirkende årsak til interessen hos så vel bedrift som klubb for å finne årsakene. Ingen skal sies opp I perioden før avtalen ble undertegnet, iverksatte Høgskolen i Vestfold et større forskningsprosjekt over to år knyttet til forholdet mellom bedrift og ansatt, der også spørsmålet om restarbeidsevne ble belyst. Det siste er også en relevant oppgave for oss. Mye av det prosjektet belyste, er videreført i den sentrale IA-avtalen. Så her deltok vi i et pionér-prosjekt. Vi har prøvet og feilet og etter hvert kommet fram til prosedyrer i HMS-ar- MAGASINET for fagorganiserte 8/06 13

14 Arild Neset er stolt av sin arbeidsplass, men forholdene har ikke alltid vært like gode. Skifte av arbeidsgiver medførte ordnede forhold, der den nye ledelsen inkorporerte fagorganisasjonen i bedriften, og det på en positiv måte, mener Arild Neset. beidet. Bedriftens samarbeid med høgskolemiljøet videreføres med Høgskolen i Agder/Teknologisenteret i Grimstad, ikke minst når det gjelder omstruktureringen av vår produksjon. Vi har vært gjennom en omfattende prosess og står foran nye utfordringer når bedriften innfører ny teknologi som erstatter mye av det manuelle arbeidet. Ansetter bedriften mennesker med fastslått restarbeidsevne? Den er nok mest opptatt av å ta vare på egne arbeidstakere og sørge for omplassering der det er nødvendig. Vi har en liten «rehabiliteringsavdeling». Vi har hatt en debatt om hvilke forpliktelser bedriften påtar seg ved å ansette folk med påvist nedsatt ytelsesevne. En treforedlingsbedrift som denne stiller blant annet krav til god fysikk selv om maskiner overtar stadig mer av det tunge arbeidet. Dessuten kan det arbeides lange dager i sesongen. Den kompenseres med sammenhengende fritid i rolige perioder. Ingen uføre og AFPere Blir uføretrygd og Avtalefestet pensjon (AFP) brukt som redskap for å få sykefraværet ned? Når andre får høre om våre resultater, får vi ofte spørsmål om nettopp det. Slike virkemidler er ikke tatt i bruk her. Ingen har gått av med uførepensjon eller med AFP etter at vi ble IA-bedrift. Heller ingen ansatte med fravær over 12 måneder har mistet jobben. Derimot har vi hatt to-tre tilfeller der ansatte har satt seg på skolebenken eller valgt annet yrke. Dette har skjedd i samarbeid med bedriftshelsetjenesten og i forståelse med bedriften. Det er ikke alle som passer i en industriell produksjon, svarer Arild Neset. Klubbleder Kjetil Thomsen innskyter: Ansatte som føler at de ikke lenger kan yte samme innsats, får tilbud om skifte av jobb internt, men de må selv ta initiativet. Du arbeider i avdelingen som produserer takstoler. Hvordan har utviklingen i sykefraværet vært i din avdeling? Avdelingen ble nok betraktet som verstingen i mange år, men vi snudde utviklingen i fjor. I 2002 var sykefraværet på 10,68 prosent, mens den i fjor var på 4,94 prosent, altså under målet. Det er vi godt fornøyd med. Statistikken for i år viser at vi kan holde sykefraværet på dette nivået også i år, svarer Kjetil Thomsen. Kan svingningen i sykefraværet forklares med endringen i alderssammensetningen? Vi har en kjerne, som har jobbet her i over 15 år. Ellers har vi mange unge i produksjonen. Foreløpig har vi bare tre kvinner. Vi har også tatt inn overtallige fra andre virksomheter, som offentlige etater og bank. Den eldste arbeidstakeren nærmer seg 60 år, opplyser Arild Neset. Hva er basismøtet som holdes med langtidssykemeldte? Ansatte med mer enn 10 fraværsdager i løpet av de siste 12 månedene innkalles til samtale med bedriftshelsetjenesten og nærmeste overordnede den første fredagen i måneden. Tiltaket ble møtt med skepsis, men er nå godtatt fordi det gjelder alle ansatte på alle nivåer. I begynnelsen, da det hersket en viss usikkerhet omkring innhold og hensikt med disse møtene, var det mer påkrevd at klubben var tilgjengelig, men ikke nå lenger. Klubben kan være til stede hvis den ansatte ønsker det. Fra natt til dag Du får det til å høre ut som om Ugland Industrier er en søndagsskole, men så hjemmekoselig er vel ikke forholdene? Etter konkurs i 1992, overtok JBU Holding. Da gikk vi over fra natt til dag, fra en arbeidsplass med mye uro til en bedrift med ordnede forhold, der ikke minst den nye ledelsen nærmest har inkorporert fagorganisasjonen i bedriften. Her må det presiseres at dette skjer på en positiv måte. Klubben blir tatt med i nær sagt alle beslutningsprosesser. Jeg kjenner bedriften. Jeg har jobbet her i 26 år fra jeg var 17 år gammel, og jeg 14 MAGASINET for fagorganiserte 8/06

15 Jan Einar Beisland fikk hjelp av klubben og bedriftshelsetjenesten etter samlivsbrudd. Jeg tror at min situasjon hadde vært verre uten apparatet på jobben, sier han. var tillitsvalgt også under den forrige eier. Mye av det som da skjedde, ser jeg ikke tilbake på med glede. Noe av det første som skjedde etter eierskiftet, var at klubben fi kk eget kontor og egen telefon. Nå er vi med på alle nivåer, fra de første diskusjoner om nyinvesteringer og endringer i produksjonen. Mitt inntrykk er at eierne tenker langsiktig, at de ikke jager etter profitten. Det var først i fjor at bedriften kunne vise til et positivt årsregnskap. Bedriften har foretatt betydelige investeringer og skal investere ytterligere millioner kroner i nytt produksjonsutstyr. De nye maskinene fjerner tunge løft og reduserer de manuelle operasjonene uten at de overtallige skal miste jobben. Vi har fått garantier for at ingen skal sies opp, men alle kan ikke forvente å fortsette i nåværende stilling. De fire-fem som har sagt opp i inneværende år, har søkt seg til bedre betalte jobber. Lønn er viktig. Lønn har størst betydning. Noen begrunnet jobbskifte med bedre lønnsbetingelser andre steder eller behovet for nye utfordringer. Positiv holdning Det er soleklart at positiv holdning til fagorganisasjonen og overfor de ansatte i «Jeg fortalte formannen og alle andre som ville lytte om hvordan jeg hadde det. Jeg fikk hjelp med det samme» alle ledd slår positivt ut på arbeidsmiljøet og på trivselen, fortsetter Arild Neset. Vi har også forhandlet fram en avtale, som favoriserer de organiserte. I dag har klubben tilnærmet 100 prosents oppslutning. Innleid arbeidskraft blir tilbudt medlemskap når de får ansettelse. Etter at klubben ble invitert til å diskutere innleie av polske arbeidere, gav den signal tilbake til ledelsen om at den ville være med på å styre innleie og at underbetaling ikke ville bli akseptert. Dette bøyde ledelsen seg for. Nå er det klubben og assisterende produksjonssjef som står for innleie, og polakkene har et anstendig lønnsnivå og en arbeidstidsordning som gir dem seks uker på og 2 uker av. Dermed kan de komme hjem til familien, sier den operative HMS-lederen, Arild Neset. Jan Einar Beisland var så langt nede det er mulig å komme med livet i behold etter samlivsbrudd og har fått hjelp slik at han nå kan gå på aktiv sykmelding. Jeg brøt sammen på jobben og tok Jan Einar Beisland kontakt med klubben, forteller Jan Erik Beisland. Han er veldig åpen om sin egen situasjon. Jeg har vært åpen hele tiden. Jeg fortalte formannen og alle andre som ville lytte om hvordan jeg hadde det. Selv om jeg har det bra på jobben og har et nettverk å forholde meg til, tok jeg samlivsbruddet tungt. Vi menn gjør det. Vi reagerer nok kraftigere enn kvinner når hverdagen blir snudd opp ned. Kona og jeg hadde vært sammen i 15 år og har to unger. Dette setter sine spor. Fikk du den hjelpen du trengte? Jeg fi kk hjelp med det samme og har nå kontakt med bedriftshelsetjenesten, fastlegen og en psykolog. Jeg tror at situasjonen hadde vært verre uten apparatet på jobben. Og uten arbeid å gå til, hadde situasjonen vært enda vanskeligere. Jeg har aktiv sykemelding, kan ta de pauser jeg trenger, og jeg har noen jeg kan snakke med, forteller Jan Einar Beisland. MAGASINET for fagorganiserte 8/06 15

16 Krever tariffavtale for stuere Fellesforbundet vil kreve tariffavtale for medlemmer i selskapet Proffice Aviation Norge. TEKST: LINE SCHEISTRØEN FOTO: SISSEL M. RASMUSSEN Det Finnair-eide handlingsselskapet Northport overtok 1. oktober ansvar for betjeningen av Norwegian-passasjerene, som inntil da hadde vært betjent av Serviceair. Northport har ikke operert på Gardermoen tidligere, men har vært på Arlanda i Stockholm i en tid. I Norge har selskapet leid inn personer fra Proffice Aviation Norge, et underselskap i vikarbyrået Proffice. Selskapet betjener innsjekkingsskrankene og bagasjehåndteringen. Lite fornøyd Flere ansatte i SAS Ground Service (SGS) er lite fornøyd med sin nye konkurrent på Gardermoen. Enkelte beskylder konkurrenten for sosial dumping. Tillitsvalgt Thomas Edlund i Flyarbeidernes Forening nyanserer kritikken. Han understreker at for klubben er det viktigste at de som jobber i selskapet får på plass en tariffavtale. 19. oktober inviterte foreningen til møte med ansatte i Proffice Aviation Norge på LO-Huset på Gardermoen. Leder Alan G. Lote i Flyarbeidernes Forening forteller om et godt besøkt og positivt møte. Foreningen fi kk 10 nye medlemmer på stedet, og flere var positive til medlemskap. Ikke sosial dumping Lote mener det ikke er hold i å beskylde Proffice Aviation Norge for sosial dumping, men at det er et stort problem at det ikke eksisterer avtaler om for eksempel lønn og arbeidstid. Fellesforbundet vil, på vegne av medlemmer som nå rekrutteres i selskapet, kreve tariffavtale. Lote forventer at det blir akseptert hos motparten. Før vi får et eventuelt nei fra selskapet, forholder vi oss rolig og er positivt innstilt, forteller han. Også Handel og Kontor har dialog med Proffice Aviation Norge. Det Finnair-eide handlingsselskapet Northport har overtatt innsjekking og bagasjehåndtering for Norwegians passasjerer. Innleide arbeidere fra Proffice Aviation Norge har ikke tariffavtale. Proffice Aviation Norge kan ikke beskyldes for sosial dumping, men det er et problem at det ikke eksisterer avtaler om lønn og arbeidstid, mener Alan Lote, leder av Flyarbeidernes Forening. Foto: Hermann Möhring 16 MAGASINET for fagorganiserte 8/06

17 skråblikk Nippet til maktens beger og fikk politisk hangover Igår ringte jeg til lisenskontoret og sjekket om jeg hadde betalt NRK-avgiften. Jeg er nemlig påtenkt som kandidat til kommunestyret i Oppegård. Jeg var visstnok ikke den første. Noen hundre andre hadde fått det for seg at Jens Stoltenberg kunne ringe. Min streben når ikke slike høyder, men det er tydeligvis ikke lenger nok å vise til langvarig medlemskap i parti og LO og disiplin i spørsmålet om gasskraftverk. Man skal også ha betalt lisensen. Jeg sier ikke at Jens vil ringe, men han kan, og da skal han vite at vårt forhold til NRK, skatteetaten og politiet er ryddig. Jeg kan vise kvittering for veden bak huset. Hytta på Dokka er riktignok historie, men den var aldri eid av et aksjeselskap, registrert i et skatteparadis. Den hadde ikke en gang innlagt vann. I bunn og grunn er jeg egnet til flere poster, unntatt som kultur- og idrettsminister. Sport aner jeg ikke noe om. Jeg holder med HamKam, men det er hemmelig. Det er skrevet mye om den nye svenske regjeringen og om statsrådene som kom, forsvant eller ble sykmeldt fordi statsministeren ikke stilte spørsmål om betalt tv-lisens og svart betaling til dagmamma. Det som skulle bli en parademarsj for de borgerlige partiene, endte med en kraftig hangover i form av statsrådfall. Slik går det når man nipper til maktens beger på tom mage. Brodne karer fins i alle miljøer, også i nasjonalforsamlingene. En telefonrunde til våre egne stortingsrepresentanter avslørte at svært mange har et avslappet forhold til svart arbeid. Dette er selvsagt forkastelig og øker ikke akkurat respekten for politikerne. Innrømmelsene gjør heller ikke arbeidet lettere for nominasjonskomiteene, som akkurat nå arbeider med å sette sammen lister til fylkes- og kommunevalget neste år. Nå skal kandidatene ikke lenger ha kjøttet på rett plass og rett alder. Nå må de også ha renere samvittighet enn gjennomsnittet på Stortinget. I oktober beskyldte Erna Solberg Jens Stoltenberg for å lyve, en sterk anklage mot en statsminister. Om også hun har nippet til maktens beger eller bare hadde tatt seg en tår, skal være usagt. Men dama advarte også mot at Arbeiderpartiet vil føre en skitten valgkamp. Hun må være i så desperat mangel på politiske saker og egen troverdighet at tyr til de sjofleste angrep. Og sånt no vil styre landet. Høyrelederen bør lytte til Martin Kolberg. Det som skulle bli en parademars for den nye svenske statsministeren, endte med en kraftig hangover i form av statsrådfall. Slik går det når man nipper til maktens beger på tom mage. Foto: P. Kovarik, Scapnpix Det er lov å være blid, synger han og vil ha partiets kandidater til å smile mer under valgkampen. Det skal jeg gjerne gjøre. Også vi på grasrotnivå aksepterer alle krav som stilles, også om ikke å betale under bordet. Men vi som har levd en stund, vi husker at inngangsbilletten til lokalpolitisk engasjement var troen på at politikk dreide seg om ideologi og vilje, ikke om smil, skittkasting og skatteunndragelser. ODD HARALD RØST MAGASINET for fagorganiserte 8/06 17

18 Tariffnemnda vil at vesentlige deler av tariffavtalen for byggfagene allmenngjøres. Lovpålagt minstelønn for fagarbeidere blir da 132,25 kroner timen. Forslaget til forskrifter er på høring. Allmenngjøring: Snart hele landet? Tariffnemnda gikk 21. september inn for at sentrale deler av byggfagoverenskomsten skal gjelde hele landet. Dermed blir det snart ulovlig å lønne fagutdannede bygningsarbeidere under 132,25 kroner timen. Utkastet til forskriften er sendt ut på høring, med frist 6. november. TEKST: HERMANN MÖHRING FOTO: SISSEL M. RASMUSSEN Tariffnemndas leder, Ellen Mo, sier til Magasinet for fagorganiserte at det endelige vedtaket trolig vil bli fattet nærmere jul. Allmenngjøringen vil da gjelde ut tariffperioden, altså fram til våren 2008, når tariffavtalen løper ut. Tariffnemnda kan fatte vedtak om forlengelse. Minst 132 kroner timen Når vedtaket er fattet, betyr det at ingen fagutdannet bygningsarbeider kan lovlig lønnes under 132,25 kroner timen. Arbeidstakere uten bransjeerfaring må minst betales 118 kroner timen. Bygningsarbeidere med ett års bransjeerfaring skal ha 18 MAGASINET for fagorganiserte 8/06

19 en minstelønn på 123 kroner timen. Tariffavtalens minstelønnssatser blir dermed lovpålagt for hele landet og må følges. Forslaget til vedtak følger i det vesentlige Fellesforbundets og LOs begjæring. Eneste endring er kravene til innkvartering av arbeiderne. Der har Tariffnemnda valgt å følge Arbeidsmiljølovens bestemmelser, istedenfor overenskomstens. Etter ønske fra sine byggeavdelinger begjærte Fellesforbundet at det allmenngjøres færre og til dels andre bestemmelser enn ved tidligere vedtak. LO sendte begjæringen til Tariffnemnda like før Sankthans. Lønn, reise og innkvartering Her er en kort oversikt over det Fellesforbundet og LO vil ha allmenngjort for byggfagene over hele landet: Minstelønn for fagarbeidere og ufaglærte samt lønnssatser for overtid Arbeidstidsbestemmelser for ordinær arbeidstid og omfang av overtid Bestemmelser om arbeidstøy/verneutstyr Godtgjørelse for reiser, kost og losji når nattopphold er nødvendig Bestemmelser om innkvartering, spise- og hvilerom. Tariffnemnda anbefaler altså her at Arbeidsmiljølovens bestemmelser følges. Forskjellene i forhold til tariffavtalen oppfattes som små. Ikke alt med En rekke andre bestemmelser vil Fellesforbundet holde utenfor et vedtak om allmenngjøring. Det er helligdagsgodtgjørelse, reise- og gangtidsbestemmelser og reglene om ferie. Dette skal forbeholdes dem som arbeider i bedrifter med tariffavtale, mener forbundet. Slik at motivasjonen for å organisere seg, for å kreve tariffavtale, ikke blir svekket. 26. juni fornyet Tariffnemnda som kjent allmenngjøringsvedtaket for byggfagene for Oslofjord-regionen og Hordaland fylke. Når Tariffnemnda fatter et nytt vedtak nærmere jul, vil dette vedtaket bli opphevet. Innen da gjelder fortsatt forskriften for fylkene Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold - og Hordaland. Gamle vedtak fornyet Samme dag ble også vedtaket om allmenngjøring av Verkstedoverenskomsten fornyet, og EL & IT Forbundets Landsoverenskomst for elektrofagene. Vedtaket gjelder syv petrokjemiske landanlegg langs kysten: Snøhvit på Melkøya i Finnmark, Tjeldbergodden og Ormen Lange (Nyhamna) i Møre og Romsdal, Mongstad, Kollsnes og Sture i Hordaland og Kårstø i Rogaland. Sju av ti bedrifter sier nei til sosial dumping Sju av ti bedrifter i byggebransjen er enige i at tariffavtalen bør allmenngjøres slik at det blir forbudt å lønne østeuropeiske arbeidere under tariffestet minstelønn. Det er et av resultatene i en spørreundersøkelse forskningsstiftelsen Fafo har gjennomført. Undersøkelsen ble gjennomført blant byggebedrifter, og 71 prosent av bedriftene er meget eller ganske positive til allmenngjøring av tariffavtalen, melder Dagens Næringsliv. Det er stor oppslutning rundt dette tiltaket. Det er all grunn til å tro at en eventuell allmenngjøring i hele landet vil bli hilst velkommen blant de fleste bedriftene i bransjen, sier forskningsleder Line Eldring i Fafo (foto) til avisa. EINAR FJELLVIK Foto: Sissel M. Rasmussen Opptatt av sosial dumping? Les... Foto: Sissel M. Rasmussen MAGASINET for fagorganiserte 8/06 19

20 Genfer Lloyd har folk inne på en rekke verft langs kysten. Ledelsen i Karmsund Maritime vil ikke betale polakkene tariffens minstelønn, med mindre også de konkurrerende norske verftene blir tvunget til det gjennom allmenngjøring. Bildet er tatt på Flekkefjord Slipp. Norsk lønn - eller ut Verkstedklubben ved Karmsund Maritime Service AS aksepterer ikke at norskregistrerte polske Genfer Lloyd dumper lønningene på bedriftens anlegg. Klubben har skrevet tvisteprotokoll og sendt saken til Fellesforbundet. Enten følger Genfer Lloyd norske lønns- og arbeidsvilkår, eller så må de ut, sier klubbleder Helge Larsen til Magasinet for fagorganiserte. TEKST: HERMANN MÖHRING FOTO: OLA SÆTHER Ut på nyåret ble Genfer Lloyd leid inn av Karmsund Maritime Service AS fordi Kopervik-bedriften var i beit for arbeidskraft. Allerede etter kort tid oppdaget klubbleder Helge Larsen at Genfer Lloyd betalte de innleide polakkene langt mindre enn norsk minstelønn etter Verkstedoverenskomsten (VO). Sosial dumping Ved flere anledninger ble dette tatt opp med ledelsen i Karmsund Maritime, både muntlig og skriftlig. Det fordi våre medlemmer er av den klare oppfatning at Genfer Lloyd driver med sosial dumping av både lønns- og arbeidsvilkår. Så langt har vår bedrift ignorert vårt syn, understreker Helge Larsen overfor Magasinet. Etter krav fra verkstedklubben fi kk Karmsund Maritime forelagt lønns- og arbeidsavtaler som Genfer Lloyd betaler sine polske arbeidere etter. På et møte 3. oktober bekreftet Genfer Lloyd det verkstedklubben lenge har hevdet - nemlig at de betaler langt mindre enn tariffavtalens minstesats på 117 kroner i timen (118 etter ett års ansiennitet). 71 kroner i timen Polakkenes minstelønn er, ifølge Genfer Lloyd selv, på 71 kroner i timen. Operatører «med ansiennitet og faglig dyktighet» får et tillegg på 15 prosent som gir en timelønn på rundt 82 kroner. De polske operatørene får fri kost og losji tilsvarende 400 kroner dagen. Dessuten dekkes daglig biltransport og hjemreiser og forsikringer. Med henvisning til dette avviste ledelsen i Genfer Lloyd at de driver med sosial 20 MAGASINET for fagorganiserte 8/06

EVALUERING AV IA-AVTALEN

EVALUERING AV IA-AVTALEN EVALUERING AV IA-AVTALEN Til hovedtillitsvalgt/tillitsvalgt SINTEF setter stor pris på at dere deltar i dette forskningsprosjektet! Undersøkelsen er godkjent av personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskapelig

Detaljer

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet Orgnr: Påminnelse for besvaring av: Spørreskjema om IA arbeidet Rett før jul mottok dere et spørreskjema som skal besvares i forbindelse med evalueringen av IAavtalen som SINTEF utfører på oppdrag fra

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

Idegrunnlag, metoder og resultater i sykefraværsarbeidet ved Norske Skog Saugbrugs. Personalsjef Lars Th Larsen

Idegrunnlag, metoder og resultater i sykefraværsarbeidet ved Norske Skog Saugbrugs. Personalsjef Lars Th Larsen Idegrunnlag, metoder og resultater i sykefraværsarbeidet ved Norske Skog Saugbrugs Personalsjef Lars Th Larsen Norske Skog Saugbrugs Halden Hvor stort tror dere det reelle sykefraværet på Saugbrugs er?

Detaljer

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Endelig mandag langtidsfrisk på jobb 3. februar 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Dagens Næringsliv 23. februar2011:

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Noe av det flotteste med IA-avtalen er at den inkluderer alle i arbeidet med å nå målene. Fra topp til bunn. Erfaringene viser at der partene på

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag NY IA - AVTALE 2014-2018 Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag Arbeidslivssenteret i Nord Trøndelag Vi leverer: 19 ansatte med høy kompetanse som bidrar til å styrke private og offentlige

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Tove Istad Rådgiver Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA-avtalen Bygger på en tradisjon for samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere.

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Saksbehandler: Arbeidsgruppe med Even Næss, dekan, Patrick Murphy, verneombud, Unn Storheil, HMS koordinator. SAMMENDRAG: Det totale sykefravær ved Høgskolen i Nesna var i

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. Intensjonsavtalens mål Utviklingen de senere år med at stadig flere går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er ikke til det beste verken

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Jørgen Tømmerås Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy 16. Juni 2010 Kjernen i IA-arbeidet NAV, 21.06.2010 Side 2 Kjernen

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland NAV Nordland Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland Hva er bra med eldre i arbeid? Hvilke ressurser har de eldre i arbeid? Erfaring, modenhet, livsvisdom

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Innhold Forord Dette er forventet av deg dersom du blir syk Hovedprosess oppfølging av sykemeldte

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet Hvordan bli IA-virksomhet? Hvis din virksomhet ikke har IA-samarbeidsavtale, bør du ta opp dette med arbeidsgiveren din. Du som tillitsvalgt kan

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler

Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler Ny IA- avtale Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler Utdanningsforbundet 16.03.2011 Hvorfor intensjonsavtale

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Veileder til samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Veileder til samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Versjon 1/ 18.01.02 Veileder til samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv - hvordan virksomheter og myndigheter skal gå fram i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv Veilederen vil forklare

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost

Detaljer

Regjeringer kommer og går; læring og IA består

Regjeringer kommer og går; læring og IA består NAV Arbeidslivssenter Aust-Agder. Regjeringer kommer og går; læring og IA består Ny IA - avtale 2010-2013 Rådgiver Øyvind Steinklev Dagens tekst Ny IA-avtale; hva skjer? Hva er EGENTLIG et inkluderende

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen 24. februar 2010 Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene

Detaljer

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Avtaleperiode: 010310 311213. NB: Avtalen må ses i sammenheng med protokoll mellom partene Avtalen: Protokoll: mål,

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

Energi Norge, konferanse. Fra fravær til nærvær

Energi Norge, konferanse. Fra fravær til nærvær Energi Norge, konferanse Fra fravær til nærvær Samarbeid mellom NTE og NAV for å redusere sykefravær og utvikle enkeltmennesket og bedre bunnlinjen for bedriftene. Redusere fraværet Se den enkelte å tilrettelegg

Detaljer

IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA

IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA Praktisk IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA IA arbeid BAKGRUNN IA-arbeid i Bergen kommune Denne veilederen i praktisk IA-arbeid

Detaljer

NAV og arbeidsgiveren

NAV og arbeidsgiveren NAV og arbeidsgiveren - en oversikt over våre tjenester Telemark / mai 2016 Møt oss på LinkedIn Den nye utgaven av arbeidsgiverbrosjyren fra NAV i Telemark gjøres heretter digital. Dette sikrer rask oppdatering

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med?

Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med? Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med? NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Tove Istad Rådgiver Overordnet mål Å skape et arbeidsliv med plass til alle som kan og vil arbeide. Å forebygge

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 3. etg. Organisasjons- og personalavdelingen. 12.4.2011 kl. 12.00

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 3. etg. Organisasjons- og personalavdelingen. 12.4.2011 kl. 12.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 3. etg. Organisasjons- og personalavdelingen. 12.4.2011 kl. 12.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer

Too old to rock n roll? En undersøkelse av tiltak og betingelser for gode seniortiltak blant Norsk Industris medlemsbedrifter

Too old to rock n roll? En undersøkelse av tiltak og betingelser for gode seniortiltak blant Norsk Industris medlemsbedrifter Too old to rock n roll? En undersøkelse av tiltak og betingelser for gode seniortiltak blant Norsk Industris medlemsbedrifter Dagfinn Hertzberg Sol Skinnarland 2006 1 Målsetninger for prosjektet Kartlegge

Detaljer

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du:

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du: Seadrills verdiplattform underbygger et arbeidsmiljø med ansvarsfulle og aktive medarbeidere. Vi tar vare på oss selv, og vi bryr oss om hverandre. Blir du syk, vil arbeidsgiver bidra til at du får god

Detaljer

Sammen om IA- Hydal Aluminium Profiler

Sammen om IA- Hydal Aluminium Profiler Sammen om IA- Hydal Aluminium Profiler Arbeidslivskonferansen 28.10.2014 1 2014-10-30 Hydal Aluminium Profiler Hydal Aluminium Profiler En industribedrift i Raufoss Industripark Etablert i 1964, ny eier/navneskifte

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gravid og i arbeid Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gran kommune vil som din arbeidsgiver gratulere med graviditeten. Kommunen håper

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Styrker det jobbnærværet? Mona Bråten, Fafo Bodø 3.mai 2012 1 Sentrale problemstillinger og metode Mener norske arbeidstakere at det blir tilrettelagt for

Detaljer

Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230

Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230 Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230 Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det samlede fraværet i kommunen var

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Saksframlegg. Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2015/554-6623/2015 Saksbehandler: Terje Vestad Saksframlegg Sykefravær i Engerdal kommune -oppfølging av kommunestyrets vedtak Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 10.11.2014 Møtested:

Detaljer

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Harald Morten Utness NAV Arbeidslivssenter Oppland Mobiltelefon: 45 27 05 50 harald.morten.utness@nav.no Mål Redusere sykefraværet Ansette

Detaljer

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?

Detaljer

www.sintef.no/helse/gruppe-for-arbeid-og-helse

www.sintef.no/helse/gruppe-for-arbeid-og-helse NAVN v/daglig leder/virksomhetsleder ADRESSE PNR STED Orgnr: Påminnelse for besvaring av: Spørreskjema om IA-arbeidet Rett før jul mottok dere et spørreskjema som skal besvares i forbindelse med evalueringen

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte den 17.09.2014 kl. 12:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

HMS dagen 2010. Marit Warncke Bergen Næringsråd

HMS dagen 2010. Marit Warncke Bergen Næringsråd HMS dagen 2010 Marit Warncke Bergen Næringsråd 1 Status 2007 43 mennesker mistet livet på jobb Norge hadde verdens høyeste sykefravær 2009 42 mennesker mistet livet på jobb Norge har fortsatt verdens høyeste

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter Et unikt tilbud til virksomheter i Mosseregionen Arbeidsplassen er en viktig arena for utvikling og selvrealisering. Her møter vi gleder og sorger, her får vi ris og ros og her knytter vi viktige sosiale

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK Ke ska e jær når at Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid Heftet er ment for at du som medarbeider på en enkel måte skal kunne orientere deg om krav, forventninger

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 2. etg. Økonomiavdelingen. 01.02.2011 kl. 12.00

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 2. etg. Økonomiavdelingen. 01.02.2011 kl. 12.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 2. etg. Økonomiavdelingen. 01.02.2011 kl. 12.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller

Detaljer

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver.

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Arbeidsgivers handlingsrom. Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Hva kjennetegner virksomheter som lykkes i IAarbeidet? HMS-konferanse 26.08.09 Vivi-Ann Myrlund NAV Arbeidslivssenter Nordland FREMTIDEN

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver Myndighetene stiller følgende særskilte virkemidler til disposisjon for partene i IA-arbeidet i den nye IA-avtalen NAV arbeidslivssenter skal videreutvikles og fortsatt

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Videregående opplæring FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv (IA) er et program for elever i videregående skole

Detaljer