Undervisningsspråk Godkjenningsmyndighet Vedtatt opprettet av HiOA v/rektor

Transkript

1 Emneplan for Barnevern i et minoritetsperspektiv, nivå 2 Emnekode og emnenavn VBAM6000 Barnevern i et minoritetsperspektiv, nivå 2 Engelsk emnenavn Child welfare from a minority perspective, level 2 Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning Studiepoeng 15 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk Godkjenningsmyndighet Vedtatt opprettet av HiOA v/rektor Innledning Emnet Barnevern i et minoritetsperspektiv, nivå 2 er etablert som et ledd i Barne- og likestillings og inkluderingsdepartementet sin satsing på et mer kunnskapsbasert barnevern. Emnet er utviklet og drives i et samarbeid mellom høgskolene i Telemark, Lillehammer, Finnmark og Oslo og Akershus. Formålet med emnet er å styrke den flerkulturelle kompetansen i praktisk barnevernsarbeid og bidra i utviklingen av et kultursensitivt barnevern. Det er et overordnet mål at økt flerkulturell forståelse og ferdigheter skal styrke barnevernet i arbeidet med etniske minoritetsfamilier. Emnet er arbeidsplassrelatert, og bygger på studentenes erfaringer fra egen yrkesutøvelse. God tilrettelegging fra arbeidsgiver er vesentlig for å få best mulig utbytte for både studenter og arbeidsplass. I undervisningen vil det bli lagt vekt på relevant forskning og innføring i kritisk anvendelse av barnevernfaglige kunnskaper og metoder. Undervisningen forankres i et minoritetsperspektiv, dvs. bevissthet og kunnskap om forholdet mellom minoritet-majoritet og de ulike utfordringer og problemstillinger dette kan innebære for barnevernet. Emnet bygger på bachelorkompetanse, og kan inngå i et relevant masterstudium. Man ikke å ha bestått emnet Barnevern i et minoritetsperspektiv, nivå 1 for å søke på dette emnet. Målgruppe Målgruppen er ansatte i den kommunale barnevernstjenesten, men det er også relevant for ansatte i barnevernsinstitusjoner og det statlige barnevernet på regionalt nivå. Det forventes at arbeidsgiver gir nødvendig støtte og tilrettelegging for gjennomføring av emnet. Opptakskrav Bachelorgrad fra høgskole/universitet fra studier innen helse-, velferds- og sosialfag, pedagogikk eller tilsvarende. Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 1

2 Innhold Emnet er bygget opp med tre hovedtemaer: Migrasjon, minoriteter og det flerkulturelle samfunnet Samhandling mellom barnevernet og minoriteter Kritisk refleksjon i barnevernsarbeid med barn og familier med minoritetsposisjon Migrasjon, minoriteter og det flerkulturelle samfunnet Migrasjon fører i mange henseende til ustabilitet, men samtidig til fleksibilitet og muligheter for nyorientering. Migrasjon er en dynamisk prosess, og kan gi et transnasjonalt perspektiv på tilværelsen. Migrasjon kan bidra til endring i familiestørrelse, familiekultur, slektskapsrelasjoner, familiebånd, sosial status og klasse. Dette kan medføre et krysspress, som ytterligere kan forsterkes, dersom familiemedlemmer befinner seg i ulike faser i migrasjonsprosessen. Et eksempel kan være ved familiegjenforeninger. Spesielt barn og familier med bakgrunn i samfunn med en kollektivistisk orientert livsform kan stå overfor utfordringer i møte med majoritetssamfunnets individorienterte livsform. Forskjeller i ulike livssyns- og livsformorienteringer, og ulike mål og metoder for barneoppdragelsen, kan skape konflikter innad i familien og mellom familiemedlemmer og storsamfunnet. Minoritetsfamilier i Norge skårer lavere på sentrale levekårsvariabler enn majoritetsbefolkningen og utsettes i større grad for ulike former for utestenging, diskriminering og rasisme. Samhandling mellom barnevernet og minoriteter Kultursensitivitet i barnevernets kommunikasjon og metodiske arbeid har avgjørende betydning for å gjøre en god jobb og oppnå gjensidig tillit og forståelse mellom barnevernet og brukere. Det vil fokuseres på minoritetsperspektiver i møtet mellom barnevernet og minoritetsbefolkningen, blant annet hvordan ulike perspektiver på makt/avmakt i relasjonen mellom minoritetsfamilier og barnevernet kommer til syne. Barnevernfaglig arbeid forutsetter bevissthet om hvilke faglige standarder, verdier og tradisjoner barnevernet legger til grunn i sine vurderinger av barns omsorgssituasjon. 2

3 Undersøkelser viser at det ikke er særskilte årsaker til at etniske minoritetsfamilier har kontakt med barnevernet. Det er derfor grunn til å anta at minoritetsfamilier i hovedsak har samme type problemer som andre familier og barn strever med, som grunnlag for kontakten. Men for barn og familier med minoritetsbakgrunn kan det likevel være noen tilleggsfaktorer som byr på mange og vanskelige utfordringer for dem og det offentlige hjelpeapparatet, som fattigdom, diskriminering og rasisme, utstøting, marginalisering og migrasjon. Interkulturell kompetanse handler om å kommunisere hensiktsmessig i en gitt situasjon i forhold til mennesker med annen referanseramme enn en selv. Spesielt er dette viktig når en opptrer som profesjonell yrkesutøver. Dette innebærer bl.a. evne til å observere og reflektere over egne kulturelle verdipreferanser og væremåte. Videre er det viktig å forholde seg til forskjellige perspektiver på en åpen og tolerant måte. Kritisk refleksjon i barnevernsarbeid med barn og familier med minoritetsposisjon Emnet legger vekt på en kritisk tilnærming til valg av metoder og modeller i barnevernsarbeid. Et kritisk perspektiv i metodisk arbeid innebærer å være spørrende til metodenes verdigrunnlag og interessemotsetninger, eller andre forhold som er grunnlaget for at bestemte kunnskaper og metoder anvendes. Studentene skal kunne kritisk vurdere metodens teoretiske og forskningsmessige forankring. Valg av ulike tilnærminger og metoder diskuteres med referanse til analytiske begreper. Sentrale diskusjoner vil her være forståelsen av bl.a. likeverd- og likhetsprinsipper i barnevernsfaglig arbeid i familier med minoritets- eller majoritetsbakgrunn. Læringsutbytte Emnet skal bidra til økt kompetanse i barnevernsfaglig arbeid overfor minoriteter, samt bidra til å øke barnevernets legitimitet i minoritetsbefolkningen. Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om sentrale begreper innen barnevern i et minoritetsperspektiv har avansert kunnskap om mangfold av familiemønstre og oppdragelsesmønstre har kunnskap om migrasjon i et globalt perspektiv og hvordan migrasjon kan føre til endringer i familieliv har kunnskap om internasjonale konvensjoner og nasjonal innvandringspolitikk har inngående kunnskap om minoritetsbarns identitetsutvikling har avanserte kunnskaper om hvordan forståelse av etnisitet, kjønn, seksualitet, klasse og kaste har betydning for samhandling på ulike nivå i samfunnet. 3

4 har kunnskap om suksessfaktorer og risikofaktorer i minoritetsbarns oppvekst, både internt i familien og eksterne samfunnsmessige faktorer. har inngående kunnskap om minoritetsbarn og familier i forhold til arbeidsliv, utdanning, oppvekst og levekår, marginalisering, rasisme og diskriminering Ferdigheter Studenten kan analysere egne holdninger og profesjonell rolle i et majoritets- og minoritetsperspektiv har ferdigheter i interkulturell kommunikasjon, med vekt på blant annet språkets betydning kan bruke tolk og vise forståelse for tolkingens rolle i kommunikasjonen kan analysere hvordan makt, klasse, kjønn, språk og kultur kan påvirke samhandling i barnevernet kan utøve kultursensitivitet og metodisk barnevernsarbeid knyttet til de ulike fasene i en barnevernssak (undersøkelse, vurdering, tiltak, evalueringsarbeid og gjennomføring av tiltak). kan avdekke og arbeide med familiekonflikter og vold, herunder omskjæring og tvangsekteskap kan håndtere utfordringer knyttet til arbeidet med enslige mindreårige flyktninger Generell kompetanse Studenten kan kritisk anvende ulike metoder i barnevernsfaglig arbeid med barn og familier med minoritetsbakgrunn har kritisk forståelse for hvordan majoritetssamfunnet kan oppleves som premissleverandør for metoder og modeller som anvendes i barnevernsarbeid kan anvende et analytisk perspektiv på barnevernets kunnskapsgrunnlag og definisjonsmakt har innsikt i hvordan egne normer, etikk, verdier og teoretiske forankringer påvirker yrkesutøverens oppfatning og forståelse av andre har kunnskap om- og kompetanse i innhenting og bruk av teoretiske kilder kan utføre en systematisk og teoretisk kritisk refleksjon av barnevernsfaglig praksis Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen går over ett semester, og er organisert med 3 samlinger à tre dager. I tillegg skal studentene jobbe med kunnskapstilfanget mellom samlingene. Undervisningen gis gjennom forelesninger, seminargrupper og egenstudier. Emnet baserer seg på aktiv bruk av deltakernes praksis og erfaringer som yrkesutøvere. Analyse av barnevernsfaglige metoder i et minoritetsperspektiv vil være gjennomgående. Det forventes aktivt bidrag fra studentene selv, og legges opp til studentaktive læringsformer som selvstudium, gruppearbeid og 4

5 studentframlegg. På samlingene vil det bli gitt ulike oppgaver som studentene skal arbeide med mellom samlingene. Disse oppgavene vil bli benyttet i undervisningen som innlegg til diskusjoner. Informasjon skjer fortrinnsvis via Fronter. Arbeidskrav Med relativt få undervisningsdager er krav om tilstedeværelse begrunnet i prosessundervisning og viktigheten av å reflektere sammen. For å kunne framstille seg til eksamen, må følgende to krav være godkjente: 1. Obligatorisk tilstedeværelse. Det kreves 75 % tilstedeværelse på samlingene. Ved fravær ut over èn dag må det leveres et skriftlig arbeidskrav som dekker det temaet som undervisningen omhandlet. Dersom fraværet overstiger 3 undervisningsdager, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen. 2. Skriftlig arbeidskrav. To skriftlige oppgaver skal jobbes med mellom samlingene og må være godkjente for å kunne framstille seg til eksamen. Oppgavene har et omfang på inntil fem sider. Ved ikke godkjent, kan studenten levere en ny og forbedret versjon innen angitt frist. Dersom studenten ikke leverer eller ikke får oppgavene godkjent, kan studenten ikke framstille seg til eksamen. Vurdering og sensur Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler. Eksamen i emnet er en skriftlig individuell hjemmeeksamen over tre dager (72 timer). Besvarelsen skal ha en ramme på 5000 ord +/- 10 %. Tittelside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelt forord kommer i tillegg til dette. Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk og følge fakultet for samfunnsfag sin mal for oppgaveskriving. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. lov om universiteter og høyskoler 3-9 (6). Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av hver besvarelse. Studenter med gyldig fravær eller som ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen har samme utforming som ordinær. Det vil bli gitt en ny eksamensoppgave. En eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres i begynnelsen av vårsemesteret. 5

6 Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen i samsvar med lov om universiteter og høyskoler 5-2 og 5-3. Pensum Pensum utgjør ca sider. Bøker merkes ** må kjøpes. Resten trykkes i kompendium som selges på Akademika, Høgskolen i Oslo og Akershus, Pilstestredet 35. **Askeland, Guri Aga (red.) 2011: Kritisk refleksjon i sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1,2,3 (44s). Balto, Asta. 2006: Traditional Sámi child-rearing in transition: Shaping a new Pedagocial Platform i: AlterNative, International Journal of Indigenous Scholarship. Published by The National Institute of Research Excellence in Maori Development, University of Auckland, New Zealand. ISSN (20s). Chand, Ashok 2005: Do you speak english? Language Barriers in Child Protection Social Work with Minority Ethnic Families I British Journal of Social Work 35: (13s). **Eide, Ketil (red.) 2012: Barn på flukt. Psykososialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 1 6 og 8-11 og (230s). **Eide, Ketil, Rugkåsa, Marianne, Vike, Halvard og Qureshi, Naushad A. 2009: Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Gyldendal Akademisk (200s). Eide, Ketil, Marianne Rugkåsa og Signe Ylvisaker 2015: Omsorg for andres(s) barn. Fontene forsking nr 1/2015. (ca. 15s). Eidheim, Harald 1998: Om observasjon i terapiforløp og kulturelle og profesjonelle kompetanser. I: Kulturmøte og terapi i Sápmi. Davvi Girji OS. (16s). Eriksen, Thomas Hylland 2007: Mangfold versus forskjellighet. I: Fuglerud, Ø. & Eriksen, T.H.: Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning. Pax Forlag. (20s). Fuglerud, Øivind 2001: Migrasjonsforståelse: flytteprosesser, rasisme og globalisering. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 7 og 13 (25s). Gulbrandsen, Liv Mette og Marita Østereng 2011 «Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere: En arena for konstituering og formidling av norskhet» i Sosiologi i dag nr (17s). 6

7 **Gullestad, Marianne. 2002: Det norske sett med nye øyne. Kap 3, 5 og 8 Oslo: Universitetsforlaget (90 s). Hennum, Nicole 2011: Barnevernssamtaler som integreringsverktøy i Bø, Bente Puntervold (red.): Multikulturell teori og flerkulturelle praksiser. Oslo: abstrakt forlag. (24s). Hofmann, Sanne 2015: «Hensyn til kultur til barnets beste?» i Hellum, Anne og Julia Kôhler-Olsen Oslo: Gyldendal Akademisk. (20s). Jàvo, Cecilie: Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Transkulturell forståelse, veiledning og behandling. Kap 4. Oslo: Universitetsforlaget (12s). Nilsen, Anne Birgitta og Tonje Raddum Hitching 2011: Tolkemedierte samtaler: et gjensyn med lingvistikken I Sosiologisk tidsskrift vol 19, Oslo: Universitetsforlaget. (15s). Nordvoll, Reidunn 2009: «Makt og avmakt» kapittel 3 i Brodtkorb, Elisabeth og Marianne Rugkåsa (red.): Mellom mennesker og samfunn. Sosiologi og sosialantropologi for helse og soialarbeidere. Oslo: Gyldendal Akademisk. (24s). **Ohnstad, Anbjørg, Marianne Rugkåsa og Signe Ylivsaker (red.) 2014: Ubehaget i sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 1-6. (110s). Pettersen, Karen-Sofie 2000: For barnas skyld? Ideologi og praksis i tiltakene rettet mot taternes barn. I: Hvinden, Bjørn (red): Fra fordømmelse til respekt og verdighet. Oslo: Fagbokforlaget. (27s). Qureshi, Naushad Ali & Fauske, Halvor 2010: Empowerment og antiundertrykkende sosialt arbeid» Kaya, Mehmed S., Høgmo, Asle og Fauske, Halvor (red.) Integrasjon og mangfold utfordringer for sosialarbeideren. Cappelen Akademisk (20s). Qureshi, Naushad 2008 i Beskrivelser av oppdragelse: Utslag av definisjonsmakt og eurosentrisme? Otterstad, Ann-Merete Otterstad (red) 2008: Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold - Fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget. (15s). Qureshi, Naushad Ali 1996: Antirasistisk perspektiv på sosialt arbeid. I: Embla, nr. 10/97, s (13s). Rugkåsa, Marianne 2008: Majoriteten som premissleverandør i flerkulturelt arbeid Otterstad, Ann-Merete Otterstad (red) 2008: Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold - Fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget. (15s). Rugkåsa, Marianne, Ketil Eide og Signe Ylvisaker 2015: «Kulturalisering og symbolsk mening i barnevernsarbeid» i Tidsskrift for veldferdsforskning nr 2/2015. (11s). Rugkåsa, Marianne og Signe Ylvisaker 2015: «Kritisk refleksjon i barnevernsfaglig praksis» i Socialt arbete och migration. Righard, Erica, og Norma Montesino (red.). Malmø: Gleerup (15s). 7

8 Saus, Merethe og Mary Ann Jacobs 2012: Child Welfare Services for Indigenous Populations: A Comparison of Child Welfare Histories, Policies, Practices and Laws for American Indians and Norwegian Sámis. Skivenes, Marit 2015 «How the Norwegian Child Welfare System Approaches Migrant Children» Skivenes, M. R. Barn, K.Kriz og T. Pösö (red.) Child Welfare Systems and Migrant Children. Oxford: Oxford University Press. (20s). **Skytte, Marianne 2006: Fosterbarn med etnisk minoritetsbakgrunn. Norsk Fosterhjemsforening, temahefte nr 19 (35 sider). Bestilles: post@fosterhjemsforening.no Skytte, Marianne 2008: «Kategorisering og kulturoppfattelse» i Schou, Carsten og Carsten Pedersen (red): Samfundet i pedagogisk arbejde. København: Akademisk forlag (20s). Sommer, Dion "Oppdragelse, sosialisering og verdiformidling i senmodernitet - nye perspektiver. I: Dommer, Dion og Johansen, Jan-Birger (red). Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. Oslo: Universitetsforlaget. Side (27s). **Talle, Aud 2010: Kulturens makt. Kvinnelig omskjæring som tradisjon og tabu. Kristiansand: Høgskoleforlaget. (140s). **Tidsskriftet Norges Barnevern nr 2/2015. Temanummer om barnevern i et minoritetsperspektiv Oslo: Universitetsforlaget (ca. 50s). Weele, Judith van der, Nadia Ansar og Yalila Castro 2011: «Møte med foreldre som bruker oppdragervold erfaringer frå arbeid med minoritetsforeldre» i Heltne, Unni og Per Øystein Steinsvåg (red.): Barn som lever med vold i familien. Oslo: Universitetsforlaget. (16s.) Williams, Charlotte and Haluk Soydan 2005: When and How Does Ethnicity Matter? A Cross- National Study of Social Work Responses to Ethnicity in Child Protection Cases I British Journal of Social Work vol 35, (17s). Wikan, Unni 2007: Bruk av straff i ulike kulturer: Et antropologisk perspektiv i Det Nordiske Tidsskriftet Barn. Temanummer: Barn og kulturmøter. Senter for barneforskning, NTNU. Nr (17s). Zavirsek, Darja: Lost in Public Care: The Ethnic Rights of Ethnic Minority Children I Dominelli, Lena, W. Lorentz og Haluk Soydan (red.) 2001: Beyond Racial Divides: Ethnicities in social practice. Ashgate. (14s). Ørvig, Kjersti 2009: «Lost in translation i møte med det offentlige» i Sosiologisk tildsskrift vol 17, Oslo: Universitetsforlaget. (17s). 8

9 Kunnskapsstatuser og offentlige publikasjoner Kunnskapsstatuser om barnevern og minoriteter Berg, B. Paulsen, V. Thorshaug, K (2014). Møter mellom innvandrere og barnevern. Kunnskapsstaus. Mangfold og inkludering. NTNU. Samfunnsforskning. Holm-Hansen, J., Haaland, T. & Myrvold. T. (Red.). (2007) Flerkulturelt barnevern - En kunnskapsoversikt. Oslo: NIBR. Norsk Innvandrerforum (2013) Flerkulturelt barnevern? Hvordan fremme dialog mellom barnevernet og etniske minoriteter. Oslo: Norsk Innvandrerforum. GA%29/Internett%20%28BGA%29/EMI/Rapport%20Norsk%20Innvandrerforum% pdf Det forutsettes kjennskap til relevant lovverk og stortingsmeldinger: ILO konvensjonen nr 169. Den internasjonale konvensjonen for beskyttelse av rettigheten for immigranter og deres familier (1990). Kalve, Trygve og Tone Dyrhaug: Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2009 SSB rapport 2011http:// ned Imdi-rapport : Bruk av tolk i barnevernet. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Lov om barn og foreldre 8. april 1981 nr 7. Lov om barneverntjenester av 17. juni 1992 nr. 100 (samt forskrifter). Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her, av 24. juni 1988 nr. 64. Meld. St. nr 6 ( ): En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap. Oslo: Det kongelige Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet St.meld nr. 49 ( ): Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Ansvar og frihet. (Oslo): Arbeids- og sosialdepartementet. St. meld. nr. 15 ( ): Nasjonale minoriteter i Norge Om statlig politikk overfor jøder, kvener, romanifolket og skogfinner. St.meld. nr 29 ( ): Om familien forpliktende samliv og foreldreskap St.meld nr. 17 ( ): Asyl og flyktningpolitikken i Norge. (Oslo): Arbeids- og sosialdepartementet. St.meld nr.19 ( ): En verden av muligheter - globaliseringens tidsalder og dens utfordringer. (Oslo): Det Kongelige Utenriksdepartement NOU 2009: 8 (2009). Kompetanseutvikling i barnevernet. Kvalifisering til arbeid i barnevernet gjennom praksisnær og forskningsbasert utdanning. Oslo: Departementenes servicesenter. Informasjonsforvaltning. NOU 2009: 22 (2009). Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. Oslo: Departementenes servicesenter. Informasjonsforvaltning. NOU 2012: 5 (2012). Bedre beskyttelse av barns utvikling. Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet. Oslo: Departementets servicesenter. Informasjonsavdelingen. 9