Og slik går no dagane på Nedre Romerike. Fagsamling for kommunale beredskapsmedarbeidarar i Møre og Romsdal Sæbø, Ketil Matvik Foldal

Transkript

1 Og slik går no dagane på Nedre Romerike Fagsamling for kommunale beredskapsmedarbeidarar i Møre og Romsdal Sæbø, Ketil Matvik Foldal

2 2

3 3

4 Sørum kommune no Stor, liten kommune Bygd by, Oslo tettstad Pressområde Arealplanlegging er vanskeleg Bustader, næringsareal Krefter og motkrefter S-BATP, Kommunereform 4

5 5

6 6

7 Kvifor slik, nett her? 7

8 Kvifor slik, nett her? 8

9 Kvifor slik, nett her? 9

10 Geologi er en ganske lang historie men kan for enkelhets skyld deles i to: geologi og kvartærgeologi Kvartærgeologi = geologi de siste 2,7 mill. år. 10

11 Sørum har både geologi og kvartærgeologi Gamle grunnfjellsbergarter (1000 mill. år) Et relativt ungt berggrunnslandskap (fra den siste mill.) Et pur-ungt løsmasselandskap (fra de siste år 11

12 En veldig kort historie om Norge Atlanterhavet åpner seg for ca. 65 mill. år siden. Norge og Grønland har siden glidd fra hverandre Den skandinaviske landmassen har hevet seg mest langs bruddkanten i vest. Vann og etter hvert is har bearbeidet den skråstilte landmassen. Korte, djupe daler i vest Lange, grunne daler østover Lavt, bølgende landskap lengst øst. 12

13 Weichsel maksimum, ca år før nåtid Fleire tusen meter tjukk iskappe over sentrale Skandinavia 13

14 Yngre dryas, ca år før nåtid - Siste istids siste store framstøt - Romerike var fremdeles blankskurt og fritt for både leire, grus, småstein og andre løsmasser 14

15 Yngre dryas, ca år før nåtid - Siste istids siste store framstøt - Romerike var fremdeles blankskurt og fritt for både leire, grus, småstein og andre løsmasser 15

16 Yngre dryas, ca år før nåtid - Siste istids siste store framstøt - Romerike var fremdeles blankskurt og fritt for både leire, grus, småstein og andre løsmasser (Ein liten parentes om Sunnmøre: - Tett, effektiv drenering av is - Høgt landskap nær kysten - Erosjon i sidene både i istider og mellomistider - Alpine landformer) 16

17 Yngre dryas, ca år før nåtid - Siste istids siste store framstøt - Romerike var fremdeles blankskurt og fritt for både leire, grus, småstein og andre løsmasser 17

18 Yngre dryas, ca år før nåtid - Siste istids siste store framstøt - Romerike var fremdeles blankskurt og fritt for både leire, grus, småstein og andre løsmasser 18

19 Isavsmeltinga i Akershus - Aker-trinnet ca år før nå - Berger-Asak-trinnet ca år før nå - Hauerseter-trinnet ca før nå - Minnesund-trinnet ca år før nå 19

20 Hauersetertrinnet, ca år før nåtid - En av flere pauser i isavsmeltingen på Østlandet, sannsynligvis den viktigste for løsmassene og landskapet i Sørum. - Isfronten lå ved Hauerseter nord for der OSL er nå - Havet stod cirka 210 m høyere enn i dag - (Eller rettere sagt: landet lå (mer enn) 210 meter lavere enn i dag!) - Smeltevannselver bygde opp et stort delta. - Grove masser (sand og grus) sedimentert nærmest elveutløpet. - Finere partikler (silt og leire) avsatt i «Romeriksfjorden» 20

21 Romeriksfjorden 21

22 Romeriksfjorden 22

23 23

24 Romeriksmjelen 24

25 Den store flommen - Tappinga av Nedre Glåmsjø ca år før nå - Helt mot slutten av siste istid m 3 /s i to-tre uker - Flomsedimenter avsatt over store deler av Østlandet 25

26 26

27 Et landskap blir skåret ut - Romerike steg av havet flatt som Flevoland 27

28 Lausmasser er lause masser - Hovedtrekkene i landskapet var skåret ut i løpet av 2000 år, da Øyeren mistet forbindelsen med havet - Om dere skal kunne en ting om geomorfologi 28

29 Hit men ikke lenger - Øyeren er erosjonsbasis for det meste av Romerike. Djupere kan ikke rennende vann grave. 29

30 Lausmasser er unge masser - Romerike er et ungt landskap. Og det blir heller ikke særlig gammelt 30

31 Alpine fjell er for så vidt også unge - Også Sunnmøre er et ungt landskap. Men med litt bedre levetidsprognose 31

32 Lausmasser er farlige masser - Vi må vite hvor vi bor, og vi kan ikke drive kommune uten å kunne litt geologi 32

33 Lausmasser er ganske forutsigbare masser - Vet vi hva vi skal gjøre, er det fort gjort at det går bra Sånn Ikke sånn 33

34 Men av og til 34

35 Skea15.april 1768, 16 omkomne Lørenfallet 2. juli 1792, 0 omkomne 35

36 Høsten 2000 mye regn og mange mindre utglidninger. 36 evakuerte fra 5 ulike steder. steinsetting og andre sikringstiltak for å hindre videre utglidninger 36

37 37

38 38

39 Elverhøy ved Sørumsand våren 2007, utglidning i skråning mot Glomma 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 Utglidning og sikring ved Elverhøy Grunneier meldte fra om glidninger i skråningen Påfølgende grunnundersøkelser viste kvikkleire 6 meter under overflaten Kontrollmåling overvåkning av bevegelser. Trestikk senere innleide landmålere Løsning: Steinsetting av elvebredden og oppfylling i evja Prosjektert av NGI Sørum kommunalteknikk sto for gjennomføring i samarbeid med NVE Ingen søknadsbehandling etter pbl. Byggesak skrev brev til Fylkesmannen og Akershus fylkeskommune og fikk OK tilbakemelding Kommunen søkte og fikk økonomisk støtte til gjennomføring av sikringstiltak Hvis tiltaket ikke hadde blitt gjennomført, ville 2 boliger blitt evakuert 44

45 Søke om støtte til sikringstiltak Flaum og skred Sikring Grunneier må dekke en distriktsandel som regel minst 20 % av kostnaden Kommunen er vanligvis søker og må garantere for distriktsandelen Kommunen må også stå som byggherre og avklare tillatelser etter PBL og privatrettslige rettigheter Bistand kan gis ved at NVE planlegger og gjennomfører eller ved økonomisk tilskudd Nedre grense på kr Avklart rutine og ansvarsfordeling for søknadsprosessen ved sak i Formannskapet 45

46 10. november

47 10. november 2016 mange historier 47

48 48

49 49

50 50

51 51

52 52

53 Kommunens rolle og oppgaver 1. Støtte til politiet og NVE på skadestedet 2. Oppfølging av direkte berørte 3. Plan-, bygnings- og landbruksmyndighet Kommunal kriseledelse fra 10. november til 5. desember Strategisk ledelse Samordning med andre aktører Situasjonsrapportering 53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72 Kommunens rolle og oppgaver 1. Støtte til politiet og NVE på skadestedet Engasjere geoteknikere Geotekniske rapporter Maskiner Vakt og sikring 72

73 Kommunens rolle og oppgaver 1. Støtte til politiet og NVE på skadestedet 2. Oppfølging av direkte berørte 3. Plan-, bygning- og landbruksmyndighet Rådgivning, saksbehandling, vedtak/tillatelser Nydyrking, bakkeplanering, massedeponi, vegbygging, høgspentmaster 73

74 74

75 Gjennomgang og evaluering 1. Politiet har opprettet undersøkelsessak 2. Evaluering ledet av fylkesmannen 75

76 En liten CIM-spin off 76

77 Hverdagsberedskap Alle ansatte: gjennomføre nødvendige strakstiltak for å forhindre eller begrense krise. Varsel avdelingsleder. Ved varsel fra innbyggere om begynnende utglidninger befaring prioriteres umiddelbart Ta med kart ut Før inn i logg før utreise Samle informasjon ute bilder, samtale med grunneier og naboer, når og hvordan utglidning har utviklet seg, tegn inn lokalisering og utstrekning på kartet 77

78 Vurdering ved befaringer Overflateglidninger er normalt i leirskråninger Kommunens rolle er normalt å kreve dokumentasjon. Men her vil vi komme i situasjoner der vi må gjøre vurderinger. Vi kan ikke tilkalle geotekniker for alt. Flere om å gjøre vurdering. Ikke nyansatte alene. Selv geoteknikere kan ta feil Gjør en vurdering: faresonekart, høydeforskjeller, utstrekning og høyde på glidning. Sjekke grunnundersøkelser i området. Hvis tvil om situasjonen er akutt kontakt om mulig avdelingsleder og avklar bruk av geotekniker. Bistå geotekniker med opplysninger, geotekniske rapporter, kart, innmålinger Kontakte NVE Hvis vi tror at utglidningene bør sees på, men ikke er helt akutt kontakte NVE for befaring. Vi samler da gjerne opp flere saker og tar en hel eller halv befaringsdag 78

79 Informasjon Informasjon i normalsituasjon, alltid tilgjengelig på nett oppfordre til aktsomhet ikke fylle på toppen av skråninger og ikke grave ut i bunnen oppfordre til å ta kontakt med kommunen hvis utglidninger oppdages oppdatering av informasjon på nettsider ved ras-situasjon 79

80 Geoteknisk rapportarkiv 80

81

82