Virksomhetsgrensen ved utleie av bolig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Virksomhetsgrensen ved utleie av bolig"

Transkript

1 Virksomhetsgrensen ved utleie av bolig Hvordan trekkes grensen mellom virksomhet og passiv kapitalforvaltning ved utleie av bolig og fritidsbolig? Kandidatnummer: 819 Leveringsfrist: 25. November 2016 Antall ord: 17642

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Tema og problemstilling Innledende om inntektsskatt og virksomhetsgrensen Avgrensing Begrepsbruk I HVILKE SAMMENHENGER HAR VIRKSOMHETSGRENSEN BETYDNING? Beskatning av enkeltpersonforetak personinntekt Trinnskatt og trygdeavgift Beregnet personinntekt (foretaksmodellen) Personinntekt en brutto inntektspost Tillegg og fradrag av kapitalinntekter og -utgifter Skjermingsmetoden kun i enkeltpersonforetak Uttaksbeskatning ved egen bruk av utleieobjekt? Skattefri omdanning fra ENK til AS Utleieobjekt i eller utenfor virksomhet? Tilordning Realisasjon Merverdiavgift (mva.) LIGNINGSMYNDIGHETENES GRENSEDRAGNING Innledende om ligningsmyndighetenes rettskildebruk Lignings-ABCs hovedregel om virksomhetsgrensen ved utleie av bolig Hvilken vekt har Lignings-ABC som rettskilde? Hvordan praktiseres sjablongregelen av ligningsmyndighetene? Hvor stor rettskildevekt har sjablongpraksisen? DE PRIMÆRE RETTSKILDENE OM INNTEKTER VUNNET VED UTLEIE Utgangspunktet Kapitalinntekt Virksomhetsbegrepet i Ingen legaldefinisjon De tradisjonelle kriteriene Egen regning og risiko Økonomisk karakter egnet til å gå med overskudd i

3 Aktivitet av et visst omfang Aktivitet av en viss varighet Samlet vurdering av skattyters utleieobjekter? Skal ektefeller vurderes samlet? Internasjonale utleieinntekter AVSLUTTENDE BEMERKNINGER En rettferdig satsforskjell? Polysentrisk rettskildebruk KONKLUSJON KILDELISTE Norske lover og forskrifter Rettsavgjørelser Lovforarbeider Offentlige dokumenter Bøker og artikler Nettartikler/nettsider Bindende forhåndsuttalelser Høringsuttalelser Annet ii

4 1 Innledning 1.1 Tema og problemstilling Tema for denne avhandlingen er den skatterettslige grensedragningen mellom kapitalinntekter i og utenfor virksomhet, ved utleie av bolig. Videre omtalt som virksomhetsgrensen. Problemstillingen er hvordan trekke grensen mellom passiv kapitalforvaltning og virksomhet ved utleie av bolig og fritidsbolig. Utleie av bolig har foregått i årevis, både som fritidsbolig og fast bolig. Når det gjelder korte leieforhold (dags- ukes- og månedsbasis) har det tradisjonelt vært vanlig med profesjonelle aktører, for eksempel hotellvirksomhet og lignende. Med moderne delingsøkonomi har imidlertid også private personer kommet på banen med denne type overnattingstilbud. 1 De moderne delingsaktørene Airbnb, Tripadvisor (Flipkey m.m.), Couchsurfing, m.v. videreformidler overnatting i private hjem, slik at hver enkelt utleier lettere når ut til markedet. 2 I 2016 fant Skattedirektoratet (SKD) det nødvendig å presisere i Lignings-ABC (ABC) at det ikke gjelder egne skatteregler hvor utleie blir formidlet via nettsted: «Det er ingen egne skatteregler for tjenester hvor kontakten mellom kjøper og selger formidles via nettsted, app eller annen programvare. De vanlige reglene for beskatning av utleieinntekt gjelder også i slike tilfeller, se bl.a. prinsipputtalelse fra SKD avgitt 5. februar 2016.» 3 I skatterettslig sammenheng er problemstillingen i hvilken grad inntekter fra privat utleie skal skattlegges som ordinære kapitalinntekter utenfor virksomhet, jf. skatteloven (sktl.) 5-20 eller som kapitalinntekter i virksomhet, jf. sktl Denne grensedragningen ble særlig aktuell ved ny skattereform i Etter 2006-reformen skattlegges kapitalinntekter i virksomhet vesentlig tyngre enn kapitalinntekter utenfor virksomhet. 16. august 2016 publiserte skatteetaten en bindende forhåndsuttalelse angående kontinuerlig korttidsutleie av to leiligheter via Airbnb. 4 Spørsmålet var om utleieaktiviteten utgjorde virksomhet, noe skatteetaten besvarte bekreftende. Moderne delingsøkonomi har derfor gjort virksomhetsgrensen ved utleie av bolig til en dagsaktuell problemstilling. Spesielt for private personer som driver korttidsutleie av privat bolig gjennom delingsaktører som Airbnb. 1 Sml. Andersen (2016) Lignings-ABC 2016 s BFU 6/16 1

5 1.2 Innledende om inntektsskatt og virksomhetsgrensen Skattepliktig inntekt er delt i de to hovedgruppene alminnelig inntekt og personinntekt. Alminnelig inntekt er grunnlag for fellesskatt til staten og skatt til kommunene og fylkeskommunene. For 2016 tilsvarer skatt på alminnelig inntekt tilsammen 25 %. 5 Personinntekt er grunnlag for utligning av trinnskatt til staten og trygdeavgift til folketrygden, og gjelder kun private personer, ikke selskaper, jf. sktl Trinnskatt og trygdeavgift kommer i tillegg til skatt av alminnelig inntekt. Personinntekt omfatter imidlertid ikke kapitalinntekt utenfor virksomhet. Kapitalinntekter beskattes dermed kun med trinnskatt og trygdeavgift når disse inngår i virksomhetsinntekter. Dette er den viktigste forskjellen ved beskatningen av utleieinntekter. Derfor er det viktig å skille mellom utleieinntekter i og utenfor virksomhet. Grensedragningen har imidlertid betydning i flere sammenhenger. Noen utvalgte underproblemstillinger tas opp i pkt. 2. Spørsmålet om utleie utgjør virksomhet i skattelovens forstand skal som utgangspunkt avgjøres på bakgrunn av en konkret helhetsvurdering. 6 Helhetsvurderingen må ta hensyn til en rekke ulovfestede momenter. Vedrørende denne vurderingen oppstiller SKD i ABC-en detaljerte retningslinjer. Retningslinjene opererer med en eksakt grensedragning; utleie av fem boenheter eller mer er å anse som virksomhet. 7 Tilsvarende gjelder utleie av 500 kvm eller mer til forretningsformål. Zimmer omtaler disse sjablongreglene som «forbløffende konkrete» og «temmelig dristig» lovtolkning. 8 Dette til tross for at ABC-en henviser til en helhetsvurdering. Gjems-Onstad stiller seg også meget kritisk til sjablongreglene og deres opphav. 9 Gjennom hovedproblemstillingen undersøker avhandlingen om det er hold i kritikken. Jeg minner forøvrig om at Skatteloven av 1999 er en redaksjonell og teknisk lovfornyelse av den tidligere skatteloven av Skattepolitiske og materielle endringer var ikke tilsiktet. Hovedformålet var kun å gi skattereglene en enklere og mer oversiktlig form. 10 Derfor er forarbeider, rettspraksis og juridisk teori tilknyttet den tidligere skatteloven av 1911 fortsatt relevante kilder. 5 Stortingets skattevedtak 3-2 og Ot.prp. nr. 86 ( ) s Lignings-ABC 2016 s Zimmer (2014) s Gjems-Onstad (2015) s Ot.prp. nr. 86 ( ) s. 5 2

6 1.3 Avgrensing Avhandlingens tema er utleie av bygninger til boligformål (herunder også fritidsboligformål). Virksomhetsgrensen ved utleie av forretningslokaler faller dermed utenfor. Rettspraksis vedrørende utleie av forretningslokaler er likevel relevant i den grad det belyser problemstillingen. Øvrige sondringsspørsmål vedrørende virksomhetsbegrepet (f.eks. mot hobby eller arbeid) berøres ikke. 1.4 Begrepsbruk Tradisjonelt brukes betegnelsen selvstendig næringsdrivende om private personer som driver vedvarende virksomhet. 11 Foretaksformen for disse er enkeltpersonforetak (ENK). ENK «omfatter alle tilfeller hvor en person driver virksomhet i skattelovens forstand og det ikke skjer gjennom deltakelse i et selskap». 12 For ENK er det ikke et krav at virksomheten er vedvarende. Det er ikke avgjørende om personen har registrert sin virksomhet som ENK. Det avgjørende i skatteretten er om personen faktisk driver en virksomhet. Det er hovedsakelig disse personene avhandlingen har for øye. I det følgende omtales disse personene som «virksomhetsutøver» for å synliggjøre at det foreligger virksomhet i skattelovens forstand. 13 Inntekt vunnet gjennom aksjeselskap (AS) er vanligvis virksomhetsinntekt. 14 I prinsippet er det likevel «ikke noe i veien for at selskap kan ha f.eks. kapitalinntekt utenfor virksomhet». 15 I det følgende legges det likevel til grunn at selskaper er virksomhet, da det er normalt. 11 Sml. Folketrygdloven Zimmer (2014) s. 382, se også Ot.prp. nr. 92 ( ) s Sml. Aarbakke (1967) s Zimmer (2014) s l.c. 3

7 2 I hvilke sammenhenger har virksomhetsgrensen betydning? 2.1 Beskatning av enkeltpersonforetak personinntekt Trinnskatt og trygdeavgift Personinntekt er beregningsgrunnlag ved utligning av folketrygdavgift og trinnskatt til staten. Alle personlige skattytere må betale trinnskatt og trygdeavgift av arbeidsinntektene sine og en del andre inntekter, jf bokstav a til j (personinntekt). Etter 12-2 bokstav g, jf inngår virksomhetsinntekter i beregningsgrunnlaget for personinntekt. For inntektsåret 2016 er trinnskatten fastsatt til følgende satser: % for den delen av inntekt som overstiger kr % for den delen av inntekt som overstiger kr % for den delen av inntekten som overstiger kr % for den delen av inntekten som overstiger kr Figur 1 illustrerer trinnskattens prosentandel av inntekten ved forskjellige inntektstrinn, regnet etter trinnskattsystemet. 17 I tillegg til trinnskatt skal det betales trygdeavgift, som fastsettes i prosent av personinntekt, jf. folketrygdloven av 1997 (ftrl.) 23-3 første ledd. ENK skal betale trygdeavgift med «høy sats», jf. ftrl annet ledd nr. 3. For inntektsåret 2016 er høy sats 11,4 %. 18 Ifølge SSB var gjennomsnittsinntekten for ENK kr i Trygdeavgiften har større betydning enn trinnskatten for det gjennomsnittlige ENK, fordi den er uavhengig av inntektens størrelse. 16 Stortingets skattevedtak Smartepenger.no + egne utregninger. 18 Vedtak om avgifter til folketrygden, SSB om inntekter, personlig næringsdrivende

8 Marginalskattesatsen for virksomhetsinntekter kan altså bli opptil 50,1 % (25+13,7+11,4). Kapitalinntekter utenfor virksomhet skattlegges derimot flatt med 25 %. Differansen i skatt kan dermed utgjøre så mye som 25,1 %. Dette er den viktigste forskjellen mellom kapitalinntekter i og utenfor virksomhet. Figur 2 viser imidlertid at inntektene skal være store før differansen utgjør 25,1 %: Figur 2 illustrerer skattebeløpets totale prosentandel av inntekten, ved forskjellige inntektsnivå. Minstefradrag for arbeidsinntekter og personfradrag i alminnelig inntekt er medregnet. (Personfradrag gjør at skatt på kapitalinntekter også er noe progressive.) Figur 3 er justert etter kapitallinjen i figur 2, slik at inntekts-aksen i figur 3 tilsvarer kapitallinjen i figur 2. Det tydeliggjør forskjellen mellom beskatningen av kapital på den ene siden, og virksomhet og arbeid på den andre siden. Et gjennomsnittlig ENK (inntekt kr ) beskattes altså rundt 12 % tyngre enn kapitalinntekt utenfor virksomhet. Minstefradraget gjør at lave arbeidsinntekter beskattes et par prosent lettere enn kapitalinntekter. 5

9 2.1.2 Beregnet personinntekt (foretaksmodellen) Personinntekt en brutto inntektspost Personinntekt for personlige virksomhetsutøvere beregnes etter foretaksmodellen. Som alternativ til foretaksmodellen kan skattyter etablere AS eller ANS og få utbetalt lønn eller utbytte etter deltakermodellen (se pkt. 2.3.). Formålet med foretaksmodellen er å skattlegge bruttoinntekten av skattyters arbeidsinnsats i virksomheten «pluss kapitalinntekt ut over en normalavkastning (skjerming)». 20 «Fordi personinntekt i arbeidsforhold er basert på bruttoinntekt, skal personinntekt i virksomhet også som utgangspunkt være en bruttoinntekt». 21 På denne bakgrunn gis det ikke minstefradrag i personinntekt, noe som gjøres i alminnelig inntekt. Ved beregningen tas det utgangspunkt i netto alminnelig inntekt fra virksomheten. 22 Reglene for beregning reiser problemstillinger vedrørende behandlingen av utleide bygninger. Siden skatt på personinntekt i utgangspunktet er en bruttoskatt gjøres det enkelte tillegg og fradrag av kapitalinntekter og -utgifter etter reglene i til Reglene er en videreføring av de tidligere delingsreglene som gjaldt frem til reformen Personinntekt i ENK beregnes slik: 24 Alminnelig inntekt fra virksomhet før fradrag for Fremførbart underskudd: + Faktiske kapitalkostnader og tap (med vesentlige unntak) + Særskilt fradrag etter sktl. 6-60, 6-61 og 8-1 (6) Faktiske kapitalinntekter (med vesentlige unntak) Gevinst ved realisasjon av finansobjekter Beregnet skjermingsfradrag = Beregnet personinntekt Tillegg og fradrag av kapitalinntekter og -utgifter Ved beregningen skal visse kapitalutgifter legges til og visse kapitalinntekter trekkes fra etter annet og tredje ledd. Dette reiser spørsmålet om utgifter og inntekter tilknyttet utleievirksomhet inngår i beregningsgrunnlaget for personinntekt. 20 Zimmer (2014) s l.c. 22 Se Sktl , jf første ledd bokstav g, jf første ledd 23 Zimmer (2014) s Brudvik (2016) s

10 Til tross for en noe vid ordlyd i annet ledd bokstav a, er det en «sikker rettsoppfatning basert på forarbeidene at tap på annet enn finansgjenstander, typisk fast eiendom ikke skal legges til [...]» 25. Det samme gjelder inntekter. Ordlyden i tredje ledd bokstav a taler og for denne forståelsen. Dette ble også forutsatt i forarbeidene til den tidligere trygdeloven: «Selv om det er forutsatt at den pensjonsgivende næringsinntekt også skal omfatte den del av inntekten som egentlig er kapitalinntekt, foreslår departementet at bare kapitalinntekter som skriver seg fra driftsmidler som nyttes i næringen skal anses som pensjonsgivende.» 26 Inntekt og utgifter tilknyttet fast eiendom faller altså utenfor virkeområdet til og inngår dermed i beregningsgrunnlaget for personinntekt. Renter på gjeld til finansinstitusjoner omfattes imidlertid av annet ledd og skal legges til. Men kun i den utstrekning gjelden overstiger skjermingsgrunnlaget før fradrag av gjelden. 27 Rentenes fradragseffekt elimineres når de legges til. Renter som ikke legges til, gir fradragseffekt ved beregning av skatt både på alminnelig inntekt og personinntekt. Fradrag i begge postene medfører en form for dobbelt-beskatning, men som fradrag. Siden dobbelt fradrag er til gunst for skattyter, er det mindre problematisk at det strider mot det grunnleggende formålet å unngå dobbeltbeskatning Skjermingsmetoden kun i enkeltpersonforetak Hensikten med skjermingsmetoden er «å skjerme risikofri avkastning av den investerte kapitalen fra beskatning ut over ordinær skatt på alminnelig inntekt». 28 Det gjøres gjennom skjermingsfradrag i personinntekt. Skjermingsfradraget er lik skjermingsgrunnlaget multiplisert med en skjermingsrente, jf første ledd. Beregnet skjermingsfradrag trekkes fra netto alminnelig inntekt ved beregningen av personinntekt, jf tredje ledd bokstav c. Ved fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget gjøres det fradrag for gjeld til finansinstitusjoner. Skjermingsgrunnlaget omfatter blant annet varige og betydelige driftsmidler. Typisk fast eiendom ved utleievirksomhet. 29 Skjermingsgrunnlaget verdsettes etter annet ledd bokstav e. Som hovedregel skal skattemessig verdi legges til grunn ved verdsettelsen av eiendelene som inngår i skjermingsgrunnlaget. 25 Zimmer (2014) s. 384, se også Ot.prp. nr. 92 ( ) s. 85 og Gjems-Onstad (2015) s Innst. O. nr. VIII ( ) s Jf. sktl (2) bokstav a, annet punktum, jf annet ledd bokstav c. 28 Ot.prp. nr. 92 ( ) S Jf. sktl annet ledd bokstav a, 1. alternativ, jf første ledd 7

11 For avskrivbare objekter tilsvarer skattemessig verdi de verdiene som gjenstår uavskrevet. 30 For ikke avskrivbare eiendeler benyttes den høyeste av kostpris og ligningsverdi, jf. sktl annet ledd bokstav e nr. 1. Dette reiser spørsmålet om virksomhetens bolig er avskrivbar eller ikke. Skjermingsfradragets størrelse avhenger av dette, og dermed har det også betydning for skattebelastningen ved at utleieinntekten klassifiseres som virksomhet. I Norge er det sikker rett at bygg utleid til boligformål som utgangspunkt ikke kan avskrives. 31 Allerede i Rt s. 271, og deretter Rt s. 707 avgjorde Høyesterett at det for «almindelige leiegårder ikke er adgang til ved inntektsbeskatningen å gjøre fradrag for slit og elde av gården». Derfor er ikke utleieboliger avskrivbare under normale omstendigheter. 32 For de fleste benyttes kostpris ved fastsettelsen av skjermingsfradraget, siden kostpris normalt er lavere enn ligningsverdi. 33 For hotelleiendommer derimot ble det allerede i Rt s. 884 tillatt avskrivninger. Sktl første ledd bokstav h tillater nå avskrivinger for hoteller, losjihus mv. Dette reiser spørsmålet om utleie til høyt antall besøkende medfører en slik slitasje at det kan kreves avskrivninger. For eksempel utleie til ferierende gjennom Airbnb. Når slik utleie utgjør virksomhet er det mulig at det kan likestilles med «hotellvirksomhet» eller «losjihus», jf. sktl første ledd bokstav h. 34 Når campinghytter normalt er avskrivbare taler det for at også ferieboliger om leies ut som virksomhet bør være det. 35 Spørsmålet er nært beslektet med spørsmålet om utleier er merverdiavgiftspliktig (se pkt. 2.5). Skjermingsfradraget kan med dette variere med virksomhetens karakter. Regneeksempelet på under viser beregnet personinntekt m.m. for utleier som ansees som virksomhet hos ligningsmyndighetene. Peder Ås driver virksomhet med 5 utleide boenheter. Kostpris er kr per enhet. Samlet kostpris for alle boenhetene utgjør kr Ås har kr i gjeld til finansinstitusjon. Leieinntekter: kr /mnd. per enhet = kr per år for alle 5 enhetene. Fradragsberettigede utgifter: (renteutgifter, sameiekostnader, vedlikehold o.l.) 30 Zimmer (2014) s Sktl tredje ledd, Gjems-Onstad (2015) s. 187, Zimmer (2014) s. 353, og Gjems-Onstad (1984) s. 195, 32 Se også Fallan (2015) s Skatteetaten.no om likningsverdi 34 Sml. NHO til NRK (2016): «Airbnb har blitt den største hotellkjeda i verda» 35 FIN i UTV (1964) s. 16 og Zimmer (2014) s

12 Skjermingsfradrag Ås Beløp i kr Skjermingsgrunnlag: Kostpris Gjeld = Skjermingsfradrag: Skjermingsgrunnlag x 0,8 % 36 = Samlet skatt for Ås Skattebeløp i kr Alminnelig inntekt: ( ) x 25 % Personinntekt: Trinn 1 ( ) x 0,44 % Trinn 2 ( ) x 1,7 % Trygdeavgift x 11,4 % Sum = Beregnet personinntekt Ås Beløp i kr Netto alminnelig inntekt Inntekter utgifter Skjermingsfradrag Renter (2 %) på gjeld som ( ) x 2 % overstiger skjermingsgrunnlaget legges til Sum = I eksempelet utgjør skjermingsfradraget kun kr Skjermingsfradraget gir kun kr 3144 mindre i skatt (0.85 % av nettoinntekten kr ). 38 Reglene om skjermingsfradrag preges derfor av være komplisert med begrenset nytteverdi. Samlet skatt (kr ) utgjør 35,63 % av nettoinntekten. Dersom utleieaktiviteten ikke var virksomhet ville samlet skatt utgjort 21,5 % av netto-inntekt. 39 Virksomhetsgrensen gir 14,3 % satsforskjell i dette eksempelet. 2.2 Uttaksbeskatning ved egen bruk av utleieobjekt? Virksomhetsgrensen har en avgjørende rolle ved uttaksbeskatning. Uttaksbeskatning gjelder «alle typer verdier som tas ut fra en virksomhet til annen bruk». 40 Det reiser spørsmålet om uttaksbeskatning kan være aktuelt når skattyter gjennom virksomhet leier ut fritidsbolig(er), f.eks. via Airbnb, og en gang i blant bruker fritidsboligen(e) selv. 36 Skjermingsrenten for 2015, jf. Skatteetaten.no om skjermingsrente 37 Personfradrag 2016, jf Skatteetaten.no om personfradrag 38 (24.000x1,7% x1,4%). 39 Noe lavere enn 25 % på grunn av personfradraget. ((79.562/ )x100)=21,5% 40 Ot.prp. nr. 64 ( ) s. 7 9

13 Problemstillingen forutsetter at vilkårene for uttaksbeskatning er oppfylt, jf. sktl I selskaper er «egen bruk» eller «gaveoverføring» tilstrekkelig. I ENK må også kostprisen «helt eller delvis» ha «kommet til fradrag ved ligningen», jf. sktl. 5-2 første ledd annet punktum. Eiers egen bruk av bolig og fritidsbolig er i utgangspunktet skattefritt, jf. sktl Etter lex specialis-prinsippet går skattefritaket etter unntaksbestemmelsen sktl. 7-1, i utgangspunktet foran sktl. 5-1 og 5-2. Ifølge ABC-en er fordel ved at eieren bruker sin eiendom som egen bolig aldri skattepliktig. 41 Det er naturlig for egen bolig, men ikke nødvendigvis for fritidsboliger. Problemstillingen er om 7-1 annet ledd gjelder alle fritidsboliger eieren «helt eller delvis» bruker selv, selv om disse er utleieobjekt(er) i eiers utleievirksomhet. I fotnote til 7-1 annet ledd første punktum, henviser lovgiver til en sammenligning med 9-3 fjerde ledd. Sktl. 9-3 fjerde ledd gir skattefritak ved realisasjon av egen fritidsbolig. I endringsarbeider tilknyttet skatteloven av 1911 avgrenser FIN skattefritaket. I vurderingen av om bruksvilkåret i 9-3 fjerde ledd er oppfylt, vil det være avgjørende om «eiendommen etter en helhetsvurdering fremstår som eierens egen fritidsbolig». 42 Utleie som kvalifiserer til virksomhet, vil for fritidsboliger sin del lett innebære at fritidsboligen mister «sitt preg av å være egentlig fritidsbolig». 43 «Spesielt gjelder dette hvis den øvrige bruk er mer intens» enn egen bruk. 44 Etter 7-1 annet ledd er det imidlertid ikke et vilkår at fritidsboligen er brukt som «egen fritidsbolig», jf. 9-3 fjerde ledd. I 7-1 annet ledd er det tilstrekkelig at eier «helt eller delvis» «bruker fritidsboligen selv». Det er tvilsomt om forskjellen i de to bestemmelsene er tilsiktet av lovgiver. I tilknytning innføringen av 7-1 annet ledd påpeker finanskomiteen: «Generelt er beregnet inntekt ved bruk av egen bolig lite egnet som skattegrunnlag etter Regjeringens syn. Det foreslås derfor å avvikle fordelsbeskatningen av egen bolig og fritidsbolig. Forslaget omfatter også eiendommer i utlandet som skattlegges i Norge.» 45 Ordlyden og uttalelsene i forarbeidene taler med tyngde for at 7-1 annet ledd gjelder alle tilfeller hvor eier bruker fritidsbolig selv. Selv om fritidsboligen(e) er utleieobjekt i eierens utleievirksomhet. Unntaksbestemmelsene i sktl. kap. 7 kommer imidlertid ikke til anvendelse dersom ENK-et omdannes til AS. Da er AS-et eier, ikke skattyter selv. 41 Lignings-ABC 2016 s Ot.prp. nr. 4 ( ) s l.c. 44 l.c. 45 Innst. O. nr. 10 ( ) s

14 2.3 Skattefri omdanning fra ENK til AS For skattefri omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap er det et vilkår at skattyter driver virksomhet, jf. sktl første ledd bokstav a, og forskrift til skatteloven (FSFIN) Skattefri omdanning innebærer at eiendelene går over til det nystiftede selskapet uten at overføringen beskattes som realisasjon, og med kontinuitet i skatteposisjonene. 46 Utgangspunktet er at all aktivitet, forpliktelser og driftsmidler i virksomheten må overføres ved omdanningen, jf. FSFIN første ledd. Fast eiendom kreves imidlertid ikke overført, jf. FSFIN fjerde ledd bokstav a. Når utleie av en fast eiendom «i seg selv» utgjør virksomhet, kan det stiftes et særskilt AS eller ASA som denne faste eiendommen overføres til, jf. FSFIN fjerde ledd bokstav a annet punktum. Bolig- eller fritidseiendom som virksomhetsutøveren bruker personlig, kan imidlertid ikke overføres, jf. FSFIN fjerde ledd bokstav c første punktum. Dersom slik eiendom ønskes overført må den personlige bruken opphøre. Senere personlig bruk vil i så fall skattlegges som uttak, jf. 5-2 første ledd første punktum (se pkt. 2.2). Skattefri omdanning kan være viktig for skattyter. F.eks. medfører realisasjon av fast eiendom ofte store skattepliktige gevinster. Det siste året økte boligprisindeksen med 8 % på landsbasis, og hele 17,9 % i Oslo (med Bærum). 47 Virksomhetsgrensen kan derfor ha stor betydning for den enkelte skattyter som ønsker å omorganisere. I etterkant av omdanningen kan skattyter skattefritt selge det nystiftede AS-et (som da eier eiendommen) gjennom fusjon etter sktl første ledd, eller salg av aksjer, jf. sktl På denne måten kan kapital i fast eiendom skattefritt omdannes til aksjekapital, i motsetning til ordinær realisasjon som er skattepliktig etter sktl. 9-2 flg. På bakgrunn av kontinuitetsbetraktninger utløser salg av fast eiendom ved fisjoner og fusjoner heller ikke plikt til å betale tinglysingsgebyr og dokumentavgift. 48 Overdragelse av fast eiendom i forbindelse med omorganiseringer som ikke gjennomføres etter regelsett som bygger på kontinuitetsbetraktninger skal imidlertid ansees som hjemmelsoverføring. 49 I slike tilfeller må det betales tinglysingsgebyr og dokumentavgift FSFIN og Karlsen i Gjems-Onstad (2013) s SSB.no om Boligprisindeks 48 Justisdepartementet (2005), se også Folkvord (2006) s Justisdepartementet (2005) 50 ibid. 11

15 Overdragelse av fast eiendom gjennom fisjon og etterfølgende aksjesalg bærer preg av omgåelse. Rettstilstanden her ble avklart av Høyesterett i Rt s. 227 Conoco-Phillips III. Selskapet ConocoPhillips Skandinavia AS utfisjonerte og solgte eiendommen Tangen 7 skattefritt gjennom aksjesalg, til 176 millioner kroner. Et av to spørsmål i saken var om salget skulle gjennomskjæres. Formålet med fritaksmetoden (å unngå kjedebeskatning) talte imot gjennomskjæring. Det gjorde også lovgivers klare standpunkt, ved å ikke lovfeste begrensende regler for slike disposisjoner (etter utførlige vurderinger ved to anledninger). Slike salg forekommer i atskillig utstrekning i næringslivet. Lovgiver måtte anses å ha sett og akseptert dette. «Ligningsmyndighetene, og domstolene, bør i en slik situasjon [...] være varsomme med å anvende den ulovfestede gjennomskjæringsregelen.» 51 (uthevet her) På denne bakgrunn avstod Høyesterett fra å gjennomskjære salget. Rt s. 227 Conoco-Phillips III trekkes frem i NOU 2016: 5 om lovfesting av en generell omgåelsesnorm i skatteretten. Disposisjonen brukes som eksempel hvor lovforslagets 3 annet ledd kan få anvendelse. Det vil si at hovedregelen om skattepliktig realisasjon (sktl. 9-2) «anvendes analogisk på selskapet når aksjene i selskapet er solgt». 52 Kanskje ønsker lovgiver her å gi den avklaringen Høyesterett synes å etterlyse i ConocoPhillips III avsnitt Lovforslaget reiser forøvrig flere betenkeligheter, f.eks. vedrørende legalitetsprinsippet, som ikke berøres nærmere her. I tillegg til skattefri realisasjon kan omdanning til AS også være fordelaktig for enkeltpersonforetak, med tanke på skatt på inntekt. Selskaper som nevnt i sktl (AS m.v.) skattlegges med 25 %. 54 Utbetaling fra AS til personlig skattyter gjøres hovedsakelig som utbytte, jf. sktl eller ordinær lønn, jf. sktl Ved utbetaling av lønn må selskapet også betale arbeidsgiveravgift. Utbytte kan derfor være fordelaktig. I utbytte til personlig aksjonær gis det fradrag for skjerming, jf. sktl Deretter oppjusteres utbyttet med 15 %, jf. sktl Det oppjusterte utbyttet skattlegges så med 25 %. Marginalskattesats for skattyters inntekter vunnet gjennom AS blir til sammen 46,6 %. Se utregningen på neste side. 51 Rt s. 227 avsnitt 66. Sml. motsatt i HR A avsnitt NOU 2016: 5 s. 106 og Sml. Matre (2014) siste avsnitt. 54 Stortingets skattevedtak

16 Marginalskatt AS Nettoinntekt = 100 Overskudd: Nettoinntekt 100 selskapsskatt 25 % = 75 Oppjustert Overskudd 75 x oppjusteringsfaktor 1,15 55 = 86,25 overskudd: Skatt på utbytte: Oppjustert overskudd 86,25 x 25 % = 21,56 Marginalskatt AS: Selskapsskatt 25 % + ((21,56/nettoinntekt 100) x 100 %) = 46,6 % 2.4 Utleieobjekt i eller utenfor virksomhet? Tilordning Tilknytningen mellom virksomhet og skattyters formuesobjekter (herunder utleieobjekter) har betydning i særlig tre sammenhenger. For det første om inntektene fra formuesobjektet skal tilordnes skattyters eksisterende virksomhet eller skattyteren personlig. 56 For det andre om aktiviteten tilknyttet utleie av formuesobjektet skal tas med i vurderingen av om skattyters utleieaktivitet utgjør virksomhet i seg selv. Disse to spørsmålene kan til en viss grad gli over i hverandre. 57 Det tredje spørsmålet er om utleievirksomhet i egen bolig sperrer for skattefri realisasjon av boligen, jf. sktl. 9-3 annet ledd (pkt ). For at tvilsspørsmål vedrørende tilordning av inntekt skal oppstå, er det en forutsetning at skattyter allerede driver en virksomhet. Derfor er virksomhetsgrensen avgjørende, men likevel ikke sentral i denne sammenheng. Problemstillingen er om formuesobjektet, her utleieobjektet, har en «tilstrekkelig nær tilknytning» til virksomheten, slik at det er naturlig å anse inntekten som vunnet ved virksomhet. 58 Et eksempel er næringsbygg hvor eieren driver næringsvirksomhet, f.eks. som advokat eller arkitekt, hvor det også er en boligdel som leies ut til boligformål. 59 Dersom utleieinntekten tilordnes virksomheten, inngår den i grunnlaget for beregning av personinntekt. Rt s er illustrerende, selv om den gjelder den nå opphevede folketrygdloven av 17. Juni Inntekt fra utleie av kontorlokale ble tilordnet skattyters næringsvirksomhet (og følgelig regnet som pensjonsgivende inntekt) fordi lokalet for noen del var benyttet i skattyters næring FIN (2016) 56 Stoveland (2011) s Lindsjørn (2008) s Lindsjørn (2008) s. 23. Se også Zimmer (2014) s. 149 og Rt s. 583 Hagerup s Stoveland (2011) s Jf. nå opphevede Folketrygdloven og Forskrift om pensjonsgivende inntekt (1987) 2-1 nr

17 Ifølge Brudvik er det tilstrekkelig at «bare en del av bygningen brukes i egen virksomhet og resten leies ut» for at inntekten skal tilordnes virksomheten. 61 Dette på bakgrunn av langvarig ligningspraksis som den nå opphevede forskriftsbestemmelsen bygget på. Torgrimsen beskriver tilsvarende, men forutsetter at driftskostnadene til utleieobjektet ikke kan skilles fra driftskostnadene til virksomhetens bygningsmasse forøvrig. 62 Normalt vil inntektene tilordnes virksomheten, og tilsvarende for aktiviteten (sml. pkt ) Realisasjon Problemstillingen her er om virksomhetsgrensen er avgjørende for skatteplikt ved realisasjon av egen bolig, jf. sktl. 9-3 annet ledd. Realisasjon av egen bolig er som utgangspunkt skattefritt når vilkårene i jf. 9-3 annet ledd er oppfylt. En problemstilling er om boligen må være og brukes som boligeiendom på realisasjonstidspunktet for å omfattes av skattefritaket. Ordlyden i 9-3 annet ledd første punktum taler for dette. 63 Zimmer synes å legge til grunn at sktl. 9-3 annet ledd ikke kan «komme til anvendelse om [eiendommen] brukes i virksomhet på realisasjonstidspunktet.» 64 En slik tolkning er nærliggende i de tilfellene hvor eiendommen ikke brukes som bolig. Men hvor virksomheten leier ut eiendommen som bolig, mister den ikke sitt preg av å være boligeiendom. Ordlyden i 9-3 annet ledd sammenlignet med første ledd stiller imidlertid ikke som vilkår at realisasjonen skjer utenfor virksomhet. Bestemmelsens oppbygning taler for at eiendommen kan omfattes av skattefritaket i 9-3 annet ledd som boligeiendom, selv om den er driftsmiddel i virksomhet. For eksempel hvor boligen er driftsmiddel i ENK som driver korttidsutleie av deler av egen bolig. Som omtalt i pkt. 2.2 gjelder skattefritaket i 9-3 fjerde ledd neppe fritidsbolig utleid i virksomhet. Fritidsboligen vil lett miste «sitt preg av å være egentlig fritidsbolig» Merverdiavgift (mva.) Dersom overnattingstjenesten er mva-pliktig må utleier kreve 10 % utgående mva ved utleie. 66 Som mva-pliktig kan utleier også fradragsføre inngående mva. (f.eks. mva på utbygging- og vedlikeholdsarbeid mv.). Derfor er det viktig å vite om overnattingstjenesten er mva-pliktig eller ikke. Det er særlig tre vilkår som må være oppfylt. 61 Brudvik (2016) s Torgrimsen (2007), s Se også Rt s. 979 avsnitt 48, 49 og 50, dog annen bestemmelse. 64 Zimmer (2014) s. 244, se også s. 138 «reglene i sktl. 9-3 og 9-4 [...] gjelder [...] bare utenfor virksomhet» 65 Ot.prp. nr. 4 ( ) s Vedtak om merverdiavgift, 2016, 4 c. 14

18 For det første må skattyter være «næringsdrivende» jf. merverdiavgiftsloven (mval.) 2-1 første ledd første punktum. Videre må omsetningen «omfattes av loven» og overstige « kroner i en periode på tolv måneder», jf. mval. 2-1 første ledd første punktum. I et juridisk perspektiv er ikke omsetningens omfang over tolv måneder særlig problematisk. Hvilke utleievirksomheter (overnattingstjenester) merverdiavgiftsloven omfatter er imidlertid mindre åpenbart. Herunder hva mva-retten legger i begrepet «næringsdrivende». I forlengelsen av dette oppstår problemstillingen om «næringsdrivende» i mva-retten er sammenfallende med virksomhetsbegrepet i skatteretten. Disse problemstillingene glir til en viss grad over i hverandre. I Rt s nevner Høyesterett: «Merverdiavgiftsloven og skattelovgivningen opererer ikke med det samme næringsbegrep». 67 Kan det likevel utledes noen relevante momenter fra mva-retten vedrørende den skatterettslige virksomhetsgrensen ved utleie av bolig? Uttalelsen i Rt s må nyanseres. Forarbeidene til merverdiavgiftsloven nevner at virksomhetsbegrepet i utgangspunktet det samme i skatte- og mva-retten. 68 Særlige hensyn bak merverdiavgiften kan likevel medføre at «konkrete vurderinger kan slå ulikt ut» og viceversa. 69 Formålet med skattlegging av virksomhetsinntekter i skatteretten er å skattlegge arbeidsinnsats, og fordele trygde- og skattebyrden på flere skattytere. I tillegg er det et hovedformål å «bygge ned forskjellene mellom mot beskatningen av inntekt av arbeid og inntekt av kapital». 70 Merverdiavgiftsloven derimot skal i størst mulig grad «virke konkurransenøytral» og «redusere faren for utilsiktet avgiftstilpasning». 71 For at merverdiavgiftsloven skal virke konkurransenøytral bør ulike aktører i samme marked, avgiftsmessig sett, ha samme vilkår. 72 Siden «hotellvirksomhet og lignende» er mva-pliktig, er også utleie av «fast eiendom til camping» og «hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom» mva-pliktig. Forutsetningen er at utleien utgjør næringsvirksomhet, jf. 5-5 første ledd. Se f.eks. BFU 6/16 hvor SKD (som veiledende uttalelse) klart anså korttidsutleie av to leiligheter via Airbnb som utleie av «ferieleiligheter» og vurderte det slik at disse ville være mva-pliktig. Utleien ble også ansett som virksomhet etter skatteloven. 67 Rt s. 1064, (s. 1069) 68 Ot.prp. nr. 1 ( ) s l.c. 70 Ot.prp. nr. 92 ( ) s Ot.prp. nr. 1 ( ) s ibid. s

19 I forarbeidene til merverdiavgiftsloven fremstår begrepet «næringsvirksomhet» presentert med samme betydning som «virksomhet» i forarbeidene til skatteloven. Samme hovedmomenter trekkes frem begge steder. 73 Likevel er det forskjeller i de to lovforarbeidene vedrørende vektleggingen av momentene. I skatteloven anses aktivitetens omfang å være det viktigste momentet. Forarbeidene til merverdiavgiftsloven fokuserer mer på den faktiske bruken av eiendommen. I mva-retten er det ikke bare avgjørende om utleien utgjør næringsvirksomhet. Like viktig er spørsmålet om utleieaktiviteten er å anse som levering av en tjeneste. Avgjørende er om utleieobjektet er en fritidseiendom til virksomhetsformål eller boligformål. Det skiller seg noe fra skatteretten. Leieforholdets varighet i seg selv vil ikke være avgjørende etter merverdiavgiftsloven. Utleie av fritidseiendommer kan omfatte både «langvarige leieforhold over flere år og kortere leieforhold ned til uker og dager». 74 Tilsvarende må sies å gjelde i skatteretten. I ABC-en påpekes det at korttidsutleie til fritidsformål kan medføre et høyt aktivitetsnivå, slik at det etter omstendighetene kan foreligge virksomhet selv om det bare leies ut én boenhet. 75 Ifølge forarbeidene til mval. må det tas utgangspunkt i «hvilken type aktivitet eiendommen er innrettet for og hvilket formål leieforholdet gir uttrykk for.» 76 (uthevet her). Disse momentene vil også kunne være aktuelle ved den skattemessige virksomhetsgrensen. Momentene er egnet til å si noe om omfanget av utleiers aktivitet. Gjems-Onstad viser til SKDs artikkel 20. Des 2007 pkt. 2, hvor virksomhetsgrensen i mvaretten ved utleie av fritidseiendommer, «av SKD er antatt å være fire enheter (!)». 77 SKD antok i 2010 at utleien må omfatte minst 3 fritidseiendommer når disse er anskaffet for privat bruk. 78 I 2011 vurderte FIN behovet for å lovfeste «fire enheter» som vilkår i mval Forslaget fikk noe kritikk, hovedsakelig fordi eksakte grener ble for lite fleksible. 79 Likevel var flere høringsinstanser positive. 80 Flertallet av disse påpekte at grensen i utgangspunktet burde være lik i mva-retten og skatteretten. Høringssaken har ikke blitt fulgt opp Sml. Ot.prp. nr. 1 ( ) s. 195 og Ot.prp. nr. 86 ( ) s Ot.prp. nr. 1 ( ) s Lignings-ABC 2016 s Ot.prp. nr. 1 ( ) s Gjems-Onstad (2015) s SKD (2010) 79 Advokatforeningen (2011), HSH (2011), KPMG (2011), Landbruks- og Matdepartementet (2011), NHO Mat og Bio (2011), Norges Bondelag (2011), Norskog (2011) 80 SKD (2011), Skattebetaler foreningen (2011), NHO (2011), NARF (2011), NTL Skatt (2011) Skatt øst (2011) 81 FIN (2016) E-post 16

20 I ABC-en er den skatterettslige grensen antatt å være fem boenheter (se pkt. 3). I forarbeidene til merverdiavgiftsloven kommenterer FIN den eksakte grensen i ABC-en: «I vurderingen av om det foreligger næringsmessig utleie av fritidseiendommer i merverdiavgiftslovens forstand, vil antall utleieenheter eller størrelsen på det samlede utleide areal etter departementets oppfatning være relevant, men ikke alene kunne være avgjørende for om aktivitetskravet er oppfylt. Med utgangspunkt i de(n) konkrete leieavtalen(e), må både lengden på leieforholdet, antall leietakere, størrelsen på vederlaget og hvilke forpliktelser utleier påtar seg overfor leietaker, tas i betraktning.» Grensedragningen i de to regelsettene er altså nært beslektet, men ikke fullt ut samsvarende. Virkeområdet for merverdiavgiftsloven vedrørende overnattingstjenester er vesentlig snevrere enn skattelovens virksomhetsbegrep vedrørende utleie av bolig. Likevel er de fleste momentene omtalt ovenfor relevant på begge rettsområder. Formidling av slike overnattingstjenester er forøvrig også mva. pliktig, jf. mval. 5-5 fjerde ledd. Det kan ha overføringsverdi slik at markedsføring av utleie kan være et moment for at det foreligger virksomhet i skattemessig forstand. 17

21 3 Ligningsmyndighetenes grensedragning 3.1 Innledende om ligningsmyndighetenes rettskildebruk Ligningsmyndighetene er oppbygd gjennom hierarki. Øverst står Finansdepartementet (FIN), etterfulgt av Skattedirektoratet (SKD). Under SKD følger fem regionale skattekontor, med flere mindre kontorenheter spredt på kommunene. 82 Gjennom forvaltning av beskatningen avgjør ligningsmyndighetene en rekke skatterettslige spørsmål. Slik dannes ligningspraksis. Ligningsmyndighetene må ideelt sett tilstrebe å anvende den samme metoden som domstolene anvender. 83 I dette ligger at de bør «finne frem til den samme løsning som domstolene vil finne frem til dersom vedkommende» ligningsvedtak etterprøves. 84 Forvaltningsorganene bør ikke bare identifisere relevante argumenter, herunder rettskilder, i «samsvar med de begrunnelsesmønstre som domstolene gir anvisning på». 85 Avveiningen av disse bør også være lik den avveiningen domstolene gjennomfører. 86 På grunn av effektivitetshensyn er slik ideell rettskildebruk ikke alltid gjennomførbart hos ligningsmyndighetene. Det er et stort antall saker som skal avgjøres, og det er ikke tilsvarende dyptgående bevisføring som i domstolene. (Denne rettspolitiske problematikken drøftes nærmere i pkt. 5.2). Siden skatterett er et rettsområde hvor myndighetene gjør inngrep overfor den enkelte, følger det av legalitetsprinsippet, jf. Grunnloven 113, at lovteksten er den viktigste rettskilden. Vedrørende virksomhetsgrensen ved utleie av bolig må derfor sktl jf. 5-1, om «fordel vunnet ved virksomhet» være utgangspunktet ved rettsanvendelsen. Virksomhetsbegrepet er ikke definert i skatteloven, og momentene som følger av rettspraksis og forarbeider er generelt utformet. Håndboken Lignings-ABC har derfor presise retningslinjer som ligningsfunksjonærene kan forholde seg til. Det gjør ligningspraksisen konsekvent og likeartet. Gjennom konsekvent ligningspraksis på funksjonærnivå ivaretas grunnleggende prinsipielle hensyn som forutberegnelighet og likebehandling, jf. Grl For å ivareta forutberegnelighet avgir SKD og skattekontorene også bindende forhåndsuttalelser (BFU-er), jf. ligningsloven (lignl.) 82 Brudvik (2016) s Harboe (2005) s l.c. 85 l.c. 86 Harboe (2005) s Om forutberegnelighet i skatteretten se Rt s (s. 1297). Om likhetsprinsippet i skatteretten se Rt s. 772 (s. 774), Rt s. 302 (avsnitt 57) og Rt s (s. 1206) 18

22 3A-1 første ledd. Gjennom BFU får skattyter bindende svar på spørsmål vedrørende beskatningen av en konkret disposisjon. Empiriske undersøkelser publisert av Brinkmann og Eckhoff i 1986 viser at 93 prosent av saksbehandlere i skatteetaten brukte ABC-en daglig og de fleste flere ganger daglig. 88 Få saksbehandlere brukte de primære rettskildene. 89 Undersøkelsen viste også at forarbeider «brukes svært lite i ligningsforvaltningen». 90 Selv om de primære rettskildene har blitt lettere tilgjengelig gjennom datateknologi siden 1986, er det sannsynlig at undersøkelsen fortsatt illustrerer tendensene i ligningsmyndighetenes rettskildebruk. 3.2 Lignings-ABCs hovedregel om virksomhetsgrensen ved utleie av bolig Siden ABC-en har så sentral rolle i ligningsmyndighetenes praktiske arbeid reiser dette problemstillingen om hvor stor vekt den kan tillegges som rettskildefaktor. Analysen synliggjøre rettskildevekten av ABC-en ved tolkningen av virksomhetsbegrepet i kapittel 4.3 I dagens ligningspraksis er utleieobjektenes areal eller antall en sentral målestokk i spørsmålet om det foreligger virksomhet. Siden 1990 har ABC-en instruert at det må foretas en helhetsvurdering, men at ligningsfunksjonærene som utgangspunkt kan gå ut ifra at det er virksomhet å leie ut: - mer enn ca. 500 kvm til forretningsformål - 5 boenheter eller mer til bolig- og fritidsformål 91 SKD antar altså at utleie av 5 boenheter eller mer har en slik karakter at det foreligger virksomhet i skattelovens forstand. Både Gjems-Onstad og Zimmer stiller seg meget kritisk til denne sjablongregelen. 92 Selv om det henvises til en helhetsvurdering, er det noe tvilsomt om ligningsfunksjonærene i realiteten gjør slike helhetsvurderinger, og i så fall i hvor stor grad. Problemstillingen om sjablongregelens rettskildevekt kan deles inn i tre underspørsmål; - Hvilken vekt har Lignings-ABC som rettskilde? (3.2.1) - Hvordan praktiseres sjablongregelen av ligningsmyndighetene? (3.2.2) - Hvor stor rettskildevekt har denne ligningspraksisen? (3.2.3) 88 Brinkmann og Eckhoff (1986) s Rosenqvist (1989) s ibid. s Lignings-ABC s Zimmer (2014) s. 389 og Gjems-Onstad (2015) s. s

23 3.2.1 Hvilken vekt har Lignings-ABC som rettskilde? ABC-en utarbeides og oppdateres årlig av SKD. Oppdateringene gjøres i henhold til gjeldende skatteregler, rettspraksis, administrative uttalelser mv. 93 Formålet er å lette arbeidet, og å oppnå en riktigere og mer enhetlig praktisering av skattereglene. Selv om skatteetatens ansatte er hoved-adressat, har SKD en intensjon om at andre også vil ha stor nytte av ABC-en. Siden ABC-en i stor grad brukes og følges av skatteetatens tjenestemenn må også andre skattejurister og skattytere forholde seg til denne i praksis. 94 I forordet til ABC-en står det følgende om bruken av den: «Innholdet gir uttrykk for SKDs fortolkning av de foreliggende rettskilder og har normalt samme vekt som SKDs meldinger og enkeltstående uttalelser. Selv om det kan være tvil om enkelte av de angitte løsningene, fremgår ikke tvilen av boken. SKD har valgt den løsningen som er antatt å være riktig ut fra den sammenhengen spørsmålet vanligvis forekommer. Av plasshensyn er det ikke beskrevet andre løsninger.» 95 (uthevet her) Ved utarbeidelsen er det altså lagt vekt på en entydig og klar fremstilling. Siden tvil og usikkerhet ikke fremgår, bør rettsanvendere utenfor skatteetaten være kritisk ved bruk av ABC-ens rettslige standpunkter. Ligningsfunksjonærene bør imidlertid forholde seg trofast, slik at praksis blir konsekvent. Forordet forutsetter at anvisningene i ABC-en «følges av hele skatteetaten. Eventuelle avvik må begrunnes konkret.» 96 (uthevet her). I motsetning til det som gjelder for skatteetatens tjenestemenn, har anvisningene i ABC-en som utgangspunkt ikke særlig vekt for skatteklagenemda og domstolene. 97 I Rt s. 577 Baker Hughes II ble en uttalelse som hadde stått i ABC-en i 13 år ikke tillagt betydning overhodet. 98 Lignende i Rt s Alvdal bygg avsnitt 37. Zimmer hevder at ABC-en ikke tillegges større vekt enn administrative uttalelser ellers Lignings-ABC 2016 s. iii 94 Gjems-Onstad (2015) s Lignings-ABC 2016 s. iii 96 l.c. 97 Zimmer (2014) s ibid. s Zimmer (2014) s

24 I nyere høyesterettspraksis vises det i flere saker til ABC-en som støtte for tvilsomme spørsmål og som grunnlag for å si noe om ligningspraksis. HR A Norrøna Eiendom illustrerer slik bruk av ABC-en. Det prinsipielle spørsmålet i saken var om det skulle gis fradrag for tenkt vedlikehold ved endringsarbeider. I den sammenheng måtte det trekkes en grense mellom endringer som trer i stedet for vedlikehold, og endringer som bærer preg av investering eller nyanskaffelse. Verken loven eller høyesterettspraksis ga «noen anvisning på hvordan man skal trekke denne grensen». 100 Høyesterett så derfor hen til ligningspraksis og viste gjentagende til større utdrag av ABC-en. «Når jeg mener at Skatteklagenemndas rettslig utgangspunkt er riktig, er det også fordi dette har god støtte i det jeg oppfatter som en etablert ligningspraksis. Lignings-ABC for 2015/2016 er på dette punktet likelydende med Lignings-ABC for 2012/2013, som var den aktuelle da Skatteklagenemnda traff sitt vedtak i saken her. I punkt 5.4 på side 1552 heter det: [etterfulgt av standpunktet i ABC-en] På denne bakgrunnen er det mitt syn at Skatteklagenemndas vedtak bygger på en riktig tolkning av skatteloven 6-11.» 101 (uthevet her). I Rt s. 367 støtter Høyesterett seg på ABC-en og Norsk Regnskapsstandard (NRS) 19 sin definisjon av immaterielle driftsmidler ved spørsmålet om varemerke var å anse som immaterielt driftsmiddel. FINs brev til SKD, 04/ , ga også bidrag til tolkningen, men ikke i like stor grad som ABC-en og NRS 19. I Rt s var det blant annet spørsmål om å anvende lignl. 7-1 første punktum analogisk. Førstvoterende: «Forarbeidene til 7-1 åpner ikke for noen analogisk bruk. Dessuten angir, som jeg allerede har redegjort for, SKDs meldinger for 2007 og 2008 selv vilkårene for å fravike satsene i individuelle tilfeller. Dette er også referert mer eller mindre direkte i Lignings- ABC for 2007/2008 side 756 i avsnitt Det er da lite naturlig å supplere dette med en analogisk anvendelse av ligningsloven 7-1.» (uthevet her). 100 HR A avsnitt HR A avsnittene 49 og 50, se også avsnitt Rt s. 367 avsnittene 45 og 46 21

25 Høyesterett åpner altså for vektlegging av ABC-en. Men hovedsakelig hvor ABC støttes av andre rettskilder, f.eks. uttalelser fra SKD eller FIN. Forutsetningen er at de primære kildene er uklare. Det taler for at ABC-en kan tillegges noe rettskildemessig vekt der den bidrar til presiserende tolkning. Det gjør den vedrørende virksomhetsgrensen ved utleie av bolig. I etterarbeider om endringer i skatteloven var det spørsmål om å innføre flere eksakte retningslinjer i tilknytning deltakermodellen. FIN var enig i at det kan være fordelaktig med konkrete anvisninger vedrørende virksomhetsgrensen, og viser til sjablongregelen ved utleie av bygninger: 103 «Slike anvisninger må imidlertid kun være veiledende, og ikke angi eksakte grenser for hva som skal anses som næringsvirksomhet. Den endelige klassifiseringen vil bero på en helhetsvurdering, basert på fortolkning av regelverket, rettspraksis, juridisk litteratur mv. At den konkrete beskrivelsen kun er et utgangspunkt for en nærmere vurdering, fremgår eksempelvis klart av de retningslinjene som er gitt i Lignings-ABC for når eiendomsforvaltning kan anses som virksomhet.» 104 (uthevet her) Tilsvarende går igjen i senere endringsarbeider. FIN påpeker: «Hvorvidt utleie av bygninger skal anses som næringsvirksomhet beror på en helhetsvurdering. Det er i ligningspraksis som et utgangspunkt lagt til grunn at utleie av ca. 500 kvm til forretningsformål eller fem leiligheter til boligformål tilsier at aktivitetskravet er oppfylt. Dette er imidlertid kun veiledende, og vil i hvert enkelt tilfelle avhenge av den konkrete aktiviteten og virksomheten for øvrig.» 105 (min uth) Departementet stiller seg altså delvis kritisk til eksakte grensedragninger. Likevel ser det ut til at det ikke reises noen innvendinger mot formuleringene i ABC-en. Dette med reservasjonen at den konkrete beskrivelsen kun er et utgangspunkt for en nærmere vurdering, og at det i alle tilfelle må gjøres en helhetsvurdering. FINs uttalelser taler med tyngde for å ikke tillegge sjablongreglene avgjørende vekt. 103 Ot.prp. nr. 92 ( ) s l.c. 105 Ot.prp. nr. 1 ( ) s

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi Foretaksmodellen Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi 1 DAGENS TEMA skattereformen 2005-2006 Kort om hensyn målsettinger forskjellige modeller nye ord og uttrykk Hovedtema

Detaljer

LOVFESTING AV OMGÅELSESNORMEN. Fagdir. Tom Venstad, Skattelovavdelingen

LOVFESTING AV OMGÅELSESNORMEN. Fagdir. Tom Venstad, Skattelovavdelingen LOVFESTING AV OMGÅELSESNORMEN Fagdir. Tom Venstad, Skattelovavdelingen Mye taler for lovfesting Legalitetsprinsippet Respekt for Stortinget som lovgivende myndighet Forutberegnelighet 3 Omgåelse er noe

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014.

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014. Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014. Oppgave 1. Spm. 1 Skattemessige avskrivninger. Avskrivningsgruppe a. Det er oppgitt at det kjøpes 3 stk PC er for kr. 10 000 pr. stk. Kostpris

Detaljer

Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar

Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar Lovfesting generell omgåelsesregel Utredning og lovforslag Zimmer NOU 2016: 5. Ment å avløse

Detaljer

Som det fremgår nedenfor eier hvert av Aksjefondene aksjer. Aksjefondene er følgelig klassifisert som aksjefond for norske skatteformål.

Som det fremgår nedenfor eier hvert av Aksjefondene aksjer. Aksjefondene er følgelig klassifisert som aksjefond for norske skatteformål. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 2//12. Avgitt 14.02.2012 Fusjon av aksjefond (skatteloven 11-2) Saken gjelder fusjon av to aksjefond, som ifølge innsender har samme selskaps- og ansvarsform.

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Løsningsforslag til kapittel 10 Skatterett for økonomistudenter oppgavesamling

Løsningsforslag til kapittel 10 Skatterett for økonomistudenter oppgavesamling 2016-11/Olsen og Vigdal Løsningsforslag til kapittel 10 Skatterett for økonomistudenter oppgavesamling Med mindre annet er opplyst, er det anvendt regler, satser og beløpsgrenser for inntektsåret 2016.

Detaljer

Prinsipputtalelse - Skatteloven 2-32

Prinsipputtalelse - Skatteloven 2-32 Vår dato Din dato Saksbehandler 19.05.2017 05.04.2017 Anna Lie 800 80 000 Din referanse Telefon Skatteetaten.no 46055-501-5460393 22077350 Org.nr Vår referanse Postadresse 2017/418932 Postboks 9200 Grønland

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011 Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning (skatteloven 5-2 første ledd tredje punktum) Saken gjelder overføring av fast

Detaljer

Høringsnotat - Opphør av skogbruksvirksomhet i selskap med deltakerfastsetting (DLS)

Høringsnotat - Opphør av skogbruksvirksomhet i selskap med deltakerfastsetting (DLS) Saksnr. 15/2224 02.02.2017 Høringsnotat - Opphør av skogbruksvirksomhet i selskap med deltakerfastsetting (DLS) Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Vurderinger og forslag... 4 4 Økonomiske

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v16) DEL 1 1) Leieinntekter tomannsbolig: Med lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv (nytt fra

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett 1. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: o Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Anders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER. Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert

Anders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER. Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert Anders Berg Olsen og Anne Marit Vigdal SKATTERETT FOR ØKONOMISTUDENTER Korrigeringer og supplement til 1. utgave (2016) sist oppdatert 11.09.2017 1 Nye skatteregler i 2017 Aksjesparekonto Personlige skattytere

Detaljer

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter

Stiftelser og skatt. Advokat Rune Sandseter Stiftelser og skatt Advokat Rune Sandseter Agenda Oversikt over skattereglene Generelt om skattefritaksregelen i skatteloven 2-32 Særskilt om skatteloven 2-32 øverste ledd om økonomisk aktivitet innenfor

Detaljer

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd.

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/14. Avgitt 14.2.2014. Omdanning av IS, med NUF som stille deltaker, til AS. Skatteloven 11-20 og 9-14. Skattedirektoratet kom til at et indre selskap

Detaljer

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 Side 1 av 5 Rettskilder Uttalelser Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 02.09.2015 Avgitt: 12.06.2015 Saken gjaldt spørsmål

Detaljer

6 forord. 15. mars 2009 Gregar Berg-Rolness

6 forord. 15. mars 2009 Gregar Berg-Rolness Forord Avgrensningen av virksomhetsinntekter mot inntekter fra andre kilder, eventuelt skattefrie inntekter, er i mange tilfeller en komplisert affære hvor anvendelsen av de sentrale vilkårene: aktivitet

Detaljer

Løsningsforslag på eksamen i skatte- og avgiftsrett/skatterett revisoreksamen, 15 studiepoeng, våren 2014.

Løsningsforslag på eksamen i skatte- og avgiftsrett/skatterett revisoreksamen, 15 studiepoeng, våren 2014. Osl37 h15 Løsningsforslag på eksamen i skatte- og avgiftsrett/skatterett revisoreksamen, 15 studiepoeng, våren 2014. Del 1. Del 1-I Oppgave a: Hva blir Ole Olsens alminnelige inntekt for 20X1? Alminnelig

Detaljer

Omorganisering av to indre selskap (Skatteloven 2-38 annet ledd, 5-2, første ledd, annet og tredje ledd, tredje ledd)

Omorganisering av to indre selskap (Skatteloven 2-38 annet ledd, 5-2, første ledd, annet og tredje ledd, tredje ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 23/13. Avgitt 1.11.2013. Omorganisering av to indre selskap (Skatteloven 2-38 annet ledd, 5-2, 10-40 første ledd, 10-41 annet og tredje ledd, 10-44

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Generasjonsskifte en eller flere fra neste generasjon overtar familiebedriften

Generasjonsskifte en eller flere fra neste generasjon overtar familiebedriften Generasjonsskifte Aktualitet - mål Generasjonsskifte en eller flere fra neste generasjon overtar familiebedriften Norsk undersøkelse for noen år siden: 37% planla generasjonsskifte de neste 5 år 50% neste

Detaljer

Høringsnotat Ligning av ektefeller, foreldre og barn

Høringsnotat Ligning av ektefeller, foreldre og barn Høringsnotat Ligning av ektefeller, foreldre og barn 2004 1. Innledning Erfaringer knyttet til forenklet og forhåndsutfylt selvangivelse har vist at enkelte bestemmelser i skatteloven om ligning av ektefeller,

Detaljer

Fisjon, forskjellig selskaps- og ansvarsform

Fisjon, forskjellig selskaps- og ansvarsform Side 1 av 8 Rettskilder Uttalelser Fisjon, forskjellig selskaps- og ansvarsform BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 28.01.2015 Avgitt: 25.11.2014 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Sensorveiledning 4. avdeling vårsemesteret 2011 Oppgave 2.

Sensorveiledning 4. avdeling vårsemesteret 2011 Oppgave 2. Sensorveiledning 4. avdeling vårsemesteret 2011 Oppgave 2. Fra inntektsskatteretten: a. Gi en oversikt over i hvilke sammenhenger det har betydning å trekke grensen mellom fordel vunnet ved virksomhet

Detaljer

Yttergrense for arbeidsinntekt i earn out-tilfelle

Yttergrense for arbeidsinntekt i earn out-tilfelle Yttergrense for arbeidsinntekt i earn out-tilfelle Kandidatnummer: 611 Leveringsfrist: 25. april 2013 Antall ord: 14500 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Problemstillingen... 1 1.2 Grensen mellom

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (v17) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2017 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Skattemessig gjennomskjæring

Skattemessig gjennomskjæring Skattemessig gjennomskjæring Aktualitet - mål Skattemessig gjennomskjæring stadig aktuelt, særlig i lys av to nyere dommer fra Høyesterett Conoco Pillips III (fisjon «i spranget» og Armada Eiendom AS (avskjæring

Detaljer

Noen ordforklaringer. Avskrivningsgrunnlag. Kategori av (fysiske) gjenstander som skal avskrives under ett. Avskrivningsgruppe

Noen ordforklaringer. Avskrivningsgrunnlag. Kategori av (fysiske) gjenstander som skal avskrives under ett. Avskrivningsgruppe Noen ordforklaringer Dette er tenkt som et vedlegg til ny utgave av læreboken i skatterett til hjelp ved lesingen. Synspunkter er velkomne (frederik.zimmer@jus.uio.no) Fremstillingen bruker en del ord

Detaljer

Høringsnotat - Endret beskatning av fondskonto

Høringsnotat - Endret beskatning av fondskonto Saksnr. 16/4112 27.10.2016 Høringsnotat - Endret beskatning av fondskonto Innhold 1 Innledning... 3 2 Hva er en fondskonto?... 3 3 Gjeldende rett... 4 4 Departementets vurderinger og forslag... 5 5 Administrative

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

Høringsnotat om utfyllende forskrift om skattlegging ved uttak av eiendel eller forpliktelse fra norsk beskatningsområde

Høringsnotat om utfyllende forskrift om skattlegging ved uttak av eiendel eller forpliktelse fra norsk beskatningsområde Finansdepartementet 25.03.2009 Høringsnotat om utfyllende forskrift om skattlegging ved uttak av eiendel eller forpliktelse fra norsk beskatningsområde 1. INNLEDNING Ved lov 12. desember 2008 nr. 99 ble

Detaljer

Avtalevilkår for Aksjesparekonto hos Trac Services AS

Avtalevilkår for Aksjesparekonto hos Trac Services AS Side 1 av 5 Avtalevilkår for Aksjesparekonto hos I henhold til lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 10-21 og forskrift om endring i forskrift 19. november 1999 nr. 1158

Detaljer

Løsningsforslag til kapittel 12

Løsningsforslag til kapittel 12 20180917/Olsen og Vigdal Løsningsforslag til kapittel 12 Skatterett for økonomistudenter oppgavesamling, 2. utgave Med mindre annet er opplyst, er det anvendt regler, satser og beløpsgrenser for inntektsåret

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Fisjon med etterfølgende rettet emisjon, spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet rett) Saken gjelder spørsmålet

Detaljer

Grensen mellom virksomhet og passiv kapitalforvaltning innen handel med verdipapirer.

Grensen mellom virksomhet og passiv kapitalforvaltning innen handel med verdipapirer. Grensen mellom virksomhet og passiv kapitalforvaltning innen handel med verdipapirer. Kandidatnummer: 506 Leveringsfrist: 27.4.2009 Til sammen 13 857 ord 26.04.2009 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1

Detaljer

Avtalevilkår for innskuddskonto i Aksjesparekonto

Avtalevilkår for innskuddskonto i Aksjesparekonto Avtalevilkår for innskuddskonto i Aksjesparekonto i henhold til lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 10-21 og forskrift om endring i forskrift 19. november 1999 nr. 1158

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

Skattefri fordel ved bruk og utleie av egen bolig

Skattefri fordel ved bruk og utleie av egen bolig Skattefri fordel ved bruk og utleie av egen bolig Skatteloven 7-1 og 7-2 Kandidatnummer: 672 Leveringsfrist: 25.11.2017 Antall ord: 17935 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og problemstilling...

Detaljer

Uttaksutvalget NOU 2005: 2

Uttaksutvalget NOU 2005: 2 Pressekonferanse 12. januar 2005 NOU 2005: 2 Hovedelementene i utvalgets forslag Advokat Marianne Iversen, Wikborg Rein Mandat og forslag Utvalgets mandat: Utrede muligheten for uttaksbeskatning av personlig

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011 Bytteforholdet ved fusjon (aksjeloven 13-2, jf. skatteloven 11-2 flg. og 10-34) To selskap med identisk eiersits ønsket å gjennomføre

Detaljer

Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere

Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere Høringsnotat oppgave- og dokumentasjonsplikt for selskaper og innretninger som har kontrollerte transaksjoner og mellomværender med offentlige eiere Høringsnotat om oppgave- og dokumentasjonsplikt for

Detaljer

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11)

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 24/13 Avgitt 05.11.2013 Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Skattyter hadde 50 A-

Detaljer

Utleievilkåret - «leier ut» Fradragsvilkåret - «brukeren ville hatt rett til fradrag»

Utleievilkåret - «leier ut» Fradragsvilkåret - «brukeren ville hatt rett til fradrag» VÅR VURDERING Juridiske utgangspunkt Utgangspunktet som følger av merverdiavgiftsloven («mval.») 3-11 (1), er at omsetning og utleie av fast eiendom er unntatt fra loven. Det innebærer at en utleier ikke

Detaljer

Skatteetatens «tilgodelapper» forbud mot dobbeltbeskatning ved endret tilordning av vederlag, utdelinger og lån

Skatteetatens «tilgodelapper» forbud mot dobbeltbeskatning ved endret tilordning av vederlag, utdelinger og lån Skatteetatens «tilgodelapper» forbud mot dobbeltbeskatning ved endret tilordning av vederlag, utdelinger og lån IFA-møte 11. mai 2016 Leif Martin Sande og Anders Torkildsen Nytrøen, Skattedirektoratet

Detaljer

Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning)

Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning) Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning) Osl22.doc v17 Del 1 Oppgave a Skattemessig behandling av Olsens personbil Bilen benyttes både i næringen og privat. Den behandles som driftsmiddel i næring siden den brukes

Detaljer

Saksnr. 13/1173. Høringsnotat -

Saksnr. 13/1173. Høringsnotat - Saksnr. 13/1173 Høringsnotat - Skatt ved uttak fra norsk beskatningsområde reduksjon av gevinst for fysiske driftsmidler som tidligere er tatt inn i beskatningsområdet Finansdepartementet 24.04.2013 1.

Detaljer

Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning)

Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning) Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning) Osl22.doc h15 Del 1 Oppgave a Skattemessig behandling av Olsens personbil Bilen benyttes både i næringen og privat. Den behandles som driftsmiddel i næring siden den brukes

Detaljer

Behov for enkelte tilpasninger i reglene om aksjesparekonto

Behov for enkelte tilpasninger i reglene om aksjesparekonto Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 22.09.2017 Vår ref.: 17-1333 Behov for enkelte tilpasninger i reglene om aksjesparekonto Finans Norge har tidligere uttrykt tilfredshet med at Regjeringen

Detaljer

Høringsnotat Beskatning ved uttak av objekter fra norsk beskatningsområde endringer i utfyllende forskrift, oppretting av lovtekst mv.

Høringsnotat Beskatning ved uttak av objekter fra norsk beskatningsområde endringer i utfyllende forskrift, oppretting av lovtekst mv. Finansdepartementet 21.12.2012 Høringsnotat Beskatning ved uttak av objekter fra norsk beskatningsområde endringer i utfyllende forskrift, oppretting av lovtekst mv. 1 1 Innledning I 2008 ble det, med

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter

Detaljer

Beskatning av inntekt av fast eiendom

Beskatning av inntekt av fast eiendom Beskatning av inntekt av fast eiendom Bacheloroppgave utført ved Høgskolen Stord/Haugesund Økonomisk- administrativ utdanning Av: 128940 - Lene Grønås Dette arbeidet er gjennomført som ledd i bachelorprogrammet

Detaljer

Oppgavesett 25 (R h 2006 løsning)

Oppgavesett 25 (R h 2006 løsning) Oppgavesett 25 (R h 2006 løsning) Osl25.doc h12 Oppgave 1 Spm 1 Skattemessig behandling av Olsens personbil Bilen benyttes både i næringen og privat. Den behandles som driftsmiddel i næring siden den brukes

Detaljer

Sensorveiledning JUR 4000 Høst 2011 Fredag 18. november 2011 Dag 1, skatterettslig del

Sensorveiledning JUR 4000 Høst 2011 Fredag 18. november 2011 Dag 1, skatterettslig del Sensorveiledning JUR 4000 Høst 2011 Fredag 18. november 2011 Dag 1, skatterettslig del Denne sensorveiledningen tar for seg de skatterettslige spørsmålene som oppstår i oppgaven. 1. Pensum/læringskrav

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2009. Informasjonen nedenfor

Detaljer

Spørsmål om ubyttebeskatning og ulovfestet gjennomskjæring

Spørsmål om ubyttebeskatning og ulovfestet gjennomskjæring Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 16/12. Avgitt 22. juni 2012 Spørsmål om ubyttebeskatning og ulovfestet gjennomskjæring (skatteloven 10-11 og ulovfestet gjennomskjæring) Saken gjelder

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard Finansdepartementet, 28. juni 2011 Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard 1 Innledning og sammendrag De siste årene er det gjennomført en rekke endringer i skattesystemet for Svalbard. Endringene

Detaljer

Skattelovens realisasjonsbegrep

Skattelovens realisasjonsbegrep Skattelovens realisasjonsbegrep Bergen 23.februar 2012 Skatt vest, Atle Halvorsen 1 Tillatelser Skatt vest (Florø) har ansvaret for å gi alle overdragelsestilfeller i fiskerisektoren i Norge riktig og

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver i kapittel 12 Skatterett for økonomistudenter oppgavesamling

Løsningsforslag til oppgaver i kapittel 12 Skatterett for økonomistudenter oppgavesamling 2016-10/Olsen og Vigdal Løsningsforslag til oppgaver i kapittel 12 Skatterett for økonomistudenter oppgavesamling Med mindre annet er opplyst, er det anvendt regler, satser og beløpsgrenser for inntektsåret

Detaljer

Skattefri omdanning fra NUF til AS

Skattefri omdanning fra NUF til AS Skattefri omdanning fra NUF til AS Kursinnhold Rettskilder Utgangspunktet om skatteutløsende realisasjon Hva menes med omdanning og hvorfor velge å omdanne fra NUF til AS? Særlig om NUF-er Krav til det

Detaljer

Beskatning av firmabil

Beskatning av firmabil Beskatning av firmabil Kursinnhold Rettskilder Rettslig plassering Begrepsavklaring og avgrensing Sondring mellom bruk av firmabil kun i næring og bruk privat og i næring Hovedreglene om beskatning av

Detaljer

Oppløsning av deltakerlignede selskap uten realisasjonsbeskatning

Oppløsning av deltakerlignede selskap uten realisasjonsbeskatning 1 av 3 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Mari Cecilie Gjølstad 23.04.2018 18/00119-5 Deres dato Deres referanse Oppløsning av deltakerlignede selskap

Detaljer

Betydningen av andres aktivitet ved vurderingen av om skattyter driver virksomhet.

Betydningen av andres aktivitet ved vurderingen av om skattyter driver virksomhet. Betydningen av andres aktivitet ved vurderingen av om skattyter driver virksomhet. Kandidatnummer: 704 Leveringsfrist: 25. november 2013 Antall ord: 13 021 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Virksomhetsbegrepets

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OSL02.doc (ajour v16) 1 OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG DEL 1 Oppgave a: Inngangsverdi ny bolig: Byggeomkostninger (inkl. tomt) 1 990 000 Byggelånsrenter* 28 000 Tinglysing og dokumentavgift 15

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått mange henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2007. Informasjonen nedenfor

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten 1. Innledning Skattedirektoratet har mottatt spørsmål

Detaljer

Valg av foretaksform skattemessig vurdering

Valg av foretaksform skattemessig vurdering Valg av foretaksform skattemessig vurdering Bacheloroppgave utført ved Høgskolen Stord/Haugesund Økonomisk- administrativ utdanning Av: Studentnr. 129226 Berit Grønstad Dette arbeidet er gjennomført som

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav

Detaljer

Skatt og krypto. Norges Bitcoin- og Blockchainforening, Skatt og kryptovaluta, Oslo 10. april 2019

Skatt og krypto. Norges Bitcoin- og Blockchainforening, Skatt og kryptovaluta, Oslo 10. april 2019 Skatt og krypto Norges Bitcoin- og Blockchainforening, Skatt og kryptovaluta, Oslo 10. april 2019 Henning Laurantzon henning.laurantzon@no.ey.com Senior Tax Technology Advisor EY Blockchain Hva skal jeg

Detaljer

Besl. O. nr. 25. Jf. Innst. O. nr. 23 ( ) og Ot.prp. nr. 1 ( ) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 25. Jf. Innst. O. nr. 23 ( ) og Ot.prp. nr. 1 ( ) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 25 Jf. Innst. O. nr. 23 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) År 2000 den 30. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 23 Arild Langseth og Stein Ove Pettersen 2. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

Grunnleggende inntektsskatterett. Forelesninger H09 Frederik Zimmer

Grunnleggende inntektsskatterett. Forelesninger H09 Frederik Zimmer Grunnleggende inntektsskatterett Forelesninger H09 Frederik Zimmer 1 Skattetyper og skatteproveny anslag 2009 (1.2.1) Totalt skatte- og avgiftproveny 938 Inntektsskatt 243 Trygdeavgift 90 Inntektsskatt

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GOL10.doc ajour h15 Del I R = regnskapsligning/direkte ligning, skattepl. leieinntekt S = skattefri egen bruk, ingen skattepliktig leieinntekt (fom 2005 ingen fordel ved egen

Detaljer

Tilbakebetaling av innbetalt kapital med ulikt beløp på den enkelte aksje?

Tilbakebetaling av innbetalt kapital med ulikt beløp på den enkelte aksje? Tilbakebetaling av innbetalt kapital med ulikt beløp på den enkelte aksje? Anders H. Liland * 1 Innledning Bakgrunnen for valg av tema er følgende uttalelse i Lignings-ABC 2013: «Hvis en aksjonær har aksjer

Detaljer

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA 19.12.2012 Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA Innledning Omdanning fra en selskapsform til en annen vil i utgangspunktet innebære skattemessig realisasjon

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg 1 Agenda

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 4/12. Avgitt 29.02.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 4/12. Avgitt 29.02.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 4/12. Avgitt 29.02.2012 Aksjesalg og etterfølgende fisjon ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet gjennomskjæring) Et selskap (S AS) driver to virksomheter,

Detaljer

KRYPTOVALUTA OG SKATT 6. MARS 2018

KRYPTOVALUTA OG SKATT 6. MARS 2018 RSM Advokatfirma AS Morten H. Christophersen KRYPTOVALUTA OG SKATT 6. MARS 2018 Morten H. Christophersen RSM Advokatfirma 1 RSM er Norges ledende revisjons- og rådgivningsselskap for mellomstore bedrifter

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

Merverdiavgift - tolkningsuttalelse om overdragelse av bygg under oppføring

Merverdiavgift - tolkningsuttalelse om overdragelse av bygg under oppføring Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2015/414962 15/1810 SL Wal/KR 13.09.2018 Merverdiavgift - tolkningsuttalelse om overdragelse av bygg under oppføring 1. INNLEDNING

Detaljer