Sårbarhet og risikofaktorer gjennom barne- og ungdomsårene REGULERINGSVANSKER

Transkript

1 Sårbarhet og risikofaktorer gjennom barne- og ungdomsårene REGULERINGSVANSKER

2 Litt om meg Fra Stavanger Tobarnsmor Vokst opp med to pedagogforeldre Ble opptatt av barn som har det vanskelig, og fikk lyst til å hjelpe. Utdannet psykolog fra UIB i Tidlig faglig interesse for barn- og unge, tilknytningsvansker og atferdsvansker. Ansatt ved SUS siden 2006, først ved Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) deretter Barne- og ungdomspsykiatrisk Avdeling (BUPA, fra 2009). Psykologspesialist fra 2014.

3 Innhold Erfaringer fra klinisk arbeid ved BUP. Sårbarhet og risiko som begreper. Reguleringsvansker. Ulike måter å observere og forstå reguleringsvansker. Hva kan man legge merke til tidlig i barns utvikling? Hva kan gjøres tidlig? Kan man forebygge senere skjevutvikling og psykopatologi?

4 Sårbarhet og risiko Sårbarhet Sårbar: som lett (kan) såres, følsom, ømfintlig. Kan være medfødt eller utviklet. Resiliens Et psykologisk begrep om evnen til å håndtere stress og katastrofer, å være motstandsdyktig overfor psykiske helsevansker. Beskyttelsesfaktorer Risiko Mulighet for skade eller tap. At noe har forhøyet mulighet for å skje, oppstå. Årsak Virkning Mange faktorer bidrar sammen til utvikling av psykiske helseplager.

5 Hva kan man legge merke til tidlig i barns utvikling? Reguleringsvansker Vansker med å regulere følelser Hyppige og langvarige sinneutbrudd, lett krenkbar, vedvarende utrygghet Vansker med å regulere sosial kontakt For tett på, for tilbaketrukket Vansker med å regulere oppmerksomhet Får ikke med beskjeder, distraherbarhet, «hører ikke etter» Vansker med å regulere aktivitetsnivå og impulser Sterk kroppslig uro, verbalt overaktiv, «høyt og lavt», tar sjanser uten å vurdere risiko Vansker med motivasjon og egenledelse Kommer ikke i gang, fullfører ikke, kan ikke jobbe selvstendig Vansker med søvn, matinntak, urin/avføring Innsovningsvansker, selektiv spising, enurese/encoprese

6 Reguleringsvansker Medfødt ADHD, Autismespekterforstyrrelser Utviklet I relasjon med viktige andre Tilknytingsvansker og tilknytningsforstyrrelser Påført Traumer Enkelttraumer, komplekse traumer, utviklingstraumer PTSD, kompleks PTSD Kan være flere tilstander og negative erfaringer/opplevelser hos samme barn. Det aktuelle atferdsuttrykket kan ikke nødvendigvis tolkes og forstås direkte, for å forklare hva barn strever med.

7 ADHD Forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet F90.0 Forstyrrelser av aktivitet og oppmerksomhet Utviklingsvanske (medfødt), sannsynlig knyttet til modning av nervesystemet. Symptomer tydelig til stede fra før 7 års alder. Typiske symptomer og funksjonsvansker Oppmerksomhetssvikt, arbeidsminnevansker Impulsivitet, emosjonelle reguleringsvansker Motorisk uro, hyperaktivitet Sårbarhet Havner ofte i trøbbel, negativt fokus, grensesetting, samspill, selvbilde. Har ofte andre samtidige utfordringer, som språkvansker og lærevansker. Risiko En stor dansk populasjonsbasert studie viser at barn og unge med ADHDdiagnose har økt risiko for å utvikle rusmiddelavhengighet, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Risikoen er tilnærmet lik for begge kjønn.

8 Autismespekterforstyrrelser Barneautisme og Aspergers syndrom F84.0 Barneautisme og F84.5 Aspergers syndrom Symptomer Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, med kvalitativt nedsatt evne til gjensidig sosialt samspill og kommunikasjon, samt repetitivte og/eller begrensede interesseområder. Typiske funksjonsvansker Vansker i samspill med andre, vansker med å forstå og bli forstått kommunikativt, motivasjonsvansker, rigiditet, kognitive utfordringer knyttet til læring, m.m. Sårbarhet Havner ofte utenfor sosialt, strever med motivasjon for skole, strever med selvstendig fungering i hverdagen, høyt stressnivå. Risiko Ofte komorbid lidelse med ADHD og andre nevropsykologiske tilstander, ofte samtidig angst- og depresjonsproblematikk.

9 Tilknytningsvansker- og forstyrrelser Diagnosekategorier i BUP: F93.9 Uspesifisert emosjonell forstyrrelse i barndommen F94.1/F94.2 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse/ Uselektiv tilknytningsforstyrrelse. Vedvarende avvik i barnets sosiale relasjonsmønster, samt følelsesmessig forstyrrelse og destruktiv atferd rettet mot seg selv eller andre. Omsorgssvikt: fysisk og/eller psykisk. Mikroseperasjoner: psykiske lidelser, rusbruk, overdreven mobilbruk, etc. Vansker med å gi effektiv utviklingsstøtte ift. emosjonell regulering og/eller trygg utforsking, jmf. tilknytningspsykologi. Tilknytningsrelaterte vansker. Dysregulerte barn, relasjonell uro, hviler dårlig i seg selv. Barn som «holder» seg emosjonelt, som er i beredskap, og/eller som hyperaktiverer tilknytningsatferd for å «nå inn».

10 Traumer Traume Reaksjonen som kan oppstå ved en belastende hendelse eller situasjon (av enten kort eller lang varighet) av usedvanlig truende eller katastrofal art, som sannsynligvis vil fremkalle sterkt ubehag hos de fleste (ICD-10). Enkle vs. komplekse traumer Enkle traumer: enkeltstående hendelser eller hendelser som kan rammes inn i tid. Det har starttidspunkt og sluttidspunkt, men både før og etter denne hendelsen har livet vært trygt og godt. Komplekse traumer: gjentatte potensielt traumatiserende hendelser over tid som skjer i omsorgssystemet. Utviklingstraumer Kan utvikles i et omsorgsklima hvor barnet settes i alarmtilstand av den som normalt skulle hjulpet det til å regulere affekt. F43.1 Post-Traumatic Stress Disorder (PTSD) Psykisk lidelse etter traumatiske opplevelser, preget av gjenopplevelse av traume(ne) (eks. påtrengende minner, repetisjonslek, tilbakevendende drømmer), unngåelse/nummenhet (unngår det som minner om traume(ne), tilbaketrekning/distanse til andre, forkortet fremtidsperspektiv) og økt fysiologisk aktivering (sml. stress, med søvnproblemer, irritasjon, sinne, konsentrasjonsvansker, hyperårvåkenhet, overfølsomhet for overraskende stimuli).

11 Traumer ACE-studien Adverse Childhood Experiences Studie på midten av 1990-tallet, av amerikanske voksne (Felitti m.fl., 1998). Helserisiko i voksen alder øker dramatisk hvis du som barn har vært utsatt for oppvekstvilkår preget av vold, overgrep, rus, psykisk sykdom m.m. Jo flere uønskede opplevelser, jo høyere risiko. RVTS Regionalt Kompetansesenter for Vold og Traumatisk stress Dag Nordanger m.fl. Negative erfaringer setter seg i kroppen, fordi nervesystemet vårt formes og organiseres av erfaringer vi har tidlig i livet. Høyt stress fører til utskillelse av stresshormoner, som kan ha nedbrytende effekt på de områder av hjernen som er viktige for å regulere følelser og atferd. Traumatiserte barn som viser mye tegn på fysiologisk aktivering, kan være generelt urolige og uoppmerksomme, og problematikken kan mistolkes som ADHD (Jensen, 2011).

12 Reguleringsvansker Toleransevinduet Forsterkede reaksjoner på små situasjoner. Feilsignaler misforståelser blaming/skyld selvbildeproblematikk. Vansker med læring, tross normalt evnenivå underytere, skolevegring, slutter på skolen. «Mestringsatferd», regulering av følelser, gjennom selvskading og/eller rus.

13 Hvordan oppdage tidlig? Hvilke barn er vi bekymret for? Barn med medfødte utviklingsvansker (HABU, BUPA), for tidlig fødte (spe- og småbarnsenheten BUPA), barn av rusmisbrukere (Rogaland A-senter), barn av psykisk syke (barneansvarlige SUS), barn utsatt for vold (Alternativ til Vold), barn utsatt for overgrep (Statens barnehus), barn i fosterhjem eller på institusjon barneverntjenesten, m.fl. Får vi den informasjonen vi trenger? Ikke alle forteller hva som egentlig plager. BUP PUT Forstår vi hva som er hva? ADHD vs. PTSD vs. Tilknytningsvansker En norsk studie fra 2014 finner at unge med ADHD-symptomer mer enn dobbelt så ofte har opplevd belastende livshendelser som unge uten slike symptomer. Klinikere bør kartlegge traumatiske opplevelser før de setter en ADHD-diagnose. Sårbarhet (eks. ADHD, medfødte tilstander) + Risiko (jmf. ACE-studien) = betydelige psykiske helsevansker. Enten/eller, eller begge deler, eller alt sammen?

14 Hva kan gjøres for å hindre skjevutvikling? Tidlig intervensjon. Hva er tidlig nok? Vente og se, eller intervenere ved risiko? Regulering og utviklingsstøtte skjer i tilknytningsrelasjonen. Trygghet og stabilitet er sentralt, unngå at barn må bruke hjernens kapasitet på beskytte seg selv i barndommen, jmf. Nordanger m. fl. Ofte store og sammensatte vansker når barnet henvises BUP. Ressurser og kunnskap i barnehager og skoler, hjelpe barna der de er. Kunnskap og kompetanse for å oppdage og forstå vanskene.

15 Hva kan gjøres for å hindre skjevutvikling? Gir vi riktig hjelp? Sårbare barn har ofte behov for mer enn vanlig omsorg/oppdragelse, mer tilpasset utviklingsstøtte. Hjelpen gis generelt mest effektivt av de som er sammen med barnet i det daglige. Hvem skal bidra med hva for hvem? Helsestasjon, barnehage, legevakt, politi, behandlingsenheter i psykisk helsevern, familievernkontor, barneverntjenesten m.fl. Samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten. Flere psykologer i kommunen (NPF).

16 Litteratur/kilder Brandtzæg, I., Smith, L. & Torsteinson, S. (2011). Mikroseparasjoner. Tilknytning og behandling. Bergen: Fagbokforlaget. Jensen, T. K. (2011). Posttraumatisk stress hos barn og unge. Forståelse og prinsipper for behandling. Tidsskrift for norsk psykologforening, Vol 48, nr. 1, s Nordanger, D. Ø., & Braarud, H. C. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 51, 7, s Reigstad, B. & Kvernmo, S. (2014). ADHD ELLER NOE ANNET? Belastende livshendelser hos unge med ADHD-symptomer. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Ottosen, C., Petersen, L., Larsen J.T., & Dalsgaard, S. (2016). Gender Differences in Associations Between Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder and Substance Use Disorder. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. Epub 2015 Dec 24. circleofsesurity.net, 2011 ACE-studien - Felitti m.fl RVTS og Dag Nordanger