Julebrev Familien Bjørge Goldsack

Transkript

1 Julebrev Familien Bjørge Goldsack

2 Kjære familie og venner. Nystuen, Julen 1995 Til alle som er spente eller bekymret. Det er ikke noe ny baby på gang. Dette skrives fordi vi har avsluttet de fleste julebrevene med små hint om at det er en ny på gang. Nå slipper dere å lese fort, eller flakke med blikket mot slutten av brevet. For øyeblikket klarer vi oss med 6 stykker i Nystuen, selv om byggeprosjektet vårt ser ut til å kunne huse et par skoleklasser med egenproduserte barn. Først nå når vegger og tak har kommet opp ser vi at vi ikke så helt forskjell på tommer og cm. da vi brukte linjalet på arkitekttegningen. "Nystuen" kommer sannelig til å bære navnet med rette. Vi har bygd det nye huset rundt det gamle, så for tiden bor vi bokstavelig talt midt i en byggeplass. Hele annenetasjen ble skrelt av den gamle hytta. I flere uker sov vi "under åpen himmel". Bare en presenning eller to skilte oss fra verden omkring. Vi har stablet alle ungene inn i ett soverom, mens mor og far sover i stua. Etterhvert kommer det et jamt sig av unger inn til mor og far, så hvor mange vi er i dobbeltsenga hver morgen varierer sterkt. Vi vekkes hver morgen klokken sju av hammerslag og salmesang av en morgenfrisk snekker som liker å prise dagen. Et beundringsverdig pågangsmot av en snekker som bygger huset alene kun med Leslie som ufaglært håndlanger. Når vi blir ferdige er det mer lommeboken enn arbeidsinnsatsen som bestemmer. Men vi håper huset blir ferdig til Victorias konfirmasjon eller bryllup? Uansett når det blir ferdig kommer det til å bli meget bra. Her nytter det ikke med slurv,unnaluring eller enkle løsninger. Det sørger onkel Håkon for. Hans nevø og nieser skal ikke bo i noen "giftfeller" med moderne byggematerialer fulle av kjemikalier, selv om det fører til at far og snekkeren må fylle alle veggene med flis som skal stampes beinhardt. Året 1995 er blitt markert med flere turer og jubileer. I påsken dro vi hele familien til Disneyland Paris. En meget vellykket tur som selv lille Anna Madeleine fremdeles husker i detalj. Hele Disneyland er bygget for å være ufarlig for barn, men Henrik ville ikke vært Henrik om han ikke tok det som en utfordring. Da far slappet av med en kopp te på en kafe, skulle poden bese alle tekniske spillemaskiner. Da far snur seg rundt ser han kun to bein stikke opp fra bowling-maskinen. Far klarer akkurat å få kastet fra seg tekoppen og gripe fatt i leggene til Henrik før han forsvinner ned i det mørke dypet blant kjegler og bowlingballer. På resultattavla sto det at vi hadde fått full poengscore med en flott strike. Barnedåpen til Lisa Kristina på Solfrids 36-års dag 14.mai ble rene slektsstevnet. Dagen før hadde Sæter-slekten markering av at Leslies bestefar Lars Sæter ville ha vært 100 år. Juni som er fødselsdagsmåneden her i familien starter med Anna Madeleine 10.juni, fortsetter med Sara Victoria 17.juni og ble i år avsluttet med en fantastisk flott feiring av Leslies 40-årsdag 20 juni. Dagen ble markert med fest tre hele dager til ende på Høsbjør med venner fra skoler, studietid og en noget broget karriere. For andre året på rad hadde vi avslutningsfest med klassen til Victoria oppe ved andedammen på Høsbjør. Hele juli tok vi det med ro. Solfrid ble utrolig nok kun avbrutt av et bryllup eller to. 8.august hadde Bjørnvold- familien slektstevne på Høsbjør,med utgangspunkt i Solfrids oldefar, Leonard Bjørnvold. Nok en storartet fest med over 140 deltakere. Høydepunktet var da Solfrids far, onkler og tante sang og spilte piano som de hadde gjort som barn på Helgøya.

3 Så litt obligatorisk foreldreskryt av de siste skuddene på slektstreet: Sara Victoria er med stormskritt på vei inn i ten-årene. Niåringen er allerede en meget selvstendig ung dame. Hun har er veldig flink med sine småsøsken og har selv gitt seg tittelen vara-mor etter at hun ble valgt som klassens vara-representant i elevrådet. Hun har et beundringsverdig talent når det gjelder å gjøre lekser. Hun har en enorm tålmodighet og selv om ikke all tid blir brukt like effektivt kan hun holde på både før og etter barne-tv. Henrik har begynt i første klasse. Da han var litt mindre vurderte vi om han skulle vente et år med å begynne skolen. Han hadde store problemer med å snakke og som desemberbarn ville han bli aller yngst i klassen. Men tingene forandrer seg. Henrik utviklet seg voldsomt i 6-års gruppen på Kylstad skole. Han leste ut ABC-boken første skoledag. Lærerinnen må stadig fore han med nye lesebøker. Han henger seg på når storesøster pugger gangetabellen. Men Henrik viser seg som den litt distre professortypen som flere ganger er på vei til skolen uten sekk eller som fortvilet leter etter sekken mens han har den på ryggen. Han lever fremdeles opp til kallenavnet Dennis. Da det ble litt for mye bråk på hotellkjøkkenet fant han ut at løsningen måtte være å putte noe i ørene. Alt bra så langt, men verre ble det da han ikke fant noe annet enn porøs grønn Oasis som man bruker til blomsterdekorasjoner. I motsetning til skumplast har oasisen en fenomenal evne til å smuldre opp. Legen gravde ut det meste med spade. De to minste jentene går i den samme barnehagen og trives meget bra.treåringen Anna Madeleine skal fremdeles klare sjøl, noe som kan sette foreldrenes tålmodighet på prøve når fire unger skal pakkes inn i kjeledresser og annet vinterutstyr før vi skal kjøre til skole og barnehager. Madeleines største glansnummer dette året har vært å imitere Sinnataggen i Disneys Snehvit og fremføring av alle versene av sangen om de tre bukkene bruse. Gjerne fremført via mikrofon for gjestene i spisesalen på hotellet. Lisa Kristina er helt Up and Go. En liten tornado som ikke gjør tegn til å legge seg selv når mor og far sitter å gjesper i sofaen. Selv med sin unge alder har hun allerede markert seg kraftig i dagliglivet til familien Bjørge Goldsack. Det har vært en travel jobbehøst for store og små. Leslie har foruten å være fulltidsfar og snekker også vært vikar på barneskolen til ungene. Leslie har hatt ekstrajobb om kveldene som brevskoleretter for Folkets Brevskoles journalistkurs og på nyåret skal han ha møter med P4 på Lillehammer om ny jobb. I begynnelsen av desember, fikk alle barna i familien en skikkelig sjau som begynte med oppkast og forsatte med feber. Vi var veldig bekymret for at feiringen av vår ti års bryllupsdag skulle gå i vasken, men torsdag kveld 14.desember satt vi på et fly til London, med Victoria som blindpassasjer. Victoria ble droppet hos sin bestevenninne Jenny, og i et par dager var vi helt barnefri. Leslies foreldre tok seg av de tre som var igjen i Nystuen. Solfrid fikk besøkt Leslies engelske slekt for første gang. Det ble tid til litt juleinnkjøp og hurtig-sightseeing fra drosje. Londonturen ble en god og hektisk inngang på julestria som ender med hyggelig julefeiring hos tanter, onkler og besteforeldre i Oslo. God Jul og Godt Nytt År Henrik Nicolai, Sara Victoria, Solfrid og Leslie. Hilsen Lisa Kristina, Anna Madeleine,

4 Romjulen 1996 Kjære venner og familie. Det ble en riktig pangstart på 1996 for familien Bjørge Goldsack. Året startet med et smell for Solfrid og Leslie da de kjørte rett inn i en trailer og måtte tilbringe sin første barnløse weekend på mange år på Buskerud Sentralsykehus på Hønefoss. Heldigvis satt det ingen barn i baksetet hvor barnestolene ble helt knust. Nå har mange av våre julebrev fortalt om familieforøkelse, så vi er glad for at vi ved siste vareopptelling ikke trenger å sette minus på lista for i år. Solfrid fikk den største smellen i kroppen, mens Leslie fikk det i hodet. Solfrid er helt bra igjen, og om Leslie tapte en del hjerneceller merker ingen forskjell. Husbyggingen går litt i sakteste laget. Vi bor fremdeles i første etasje av den opprinnelige Nystuen. På 80 kvm hytte inne på en byggeplass med ett vindu som nå er dekket til med rødruter og hvit sprayboks-sne, så har vi det veldig trivelig. Fire barn i køyesenger på et rom, og mor og far i stua går overraskende bra. Når barna en gang i fremtiden får sitt eget rom kommer de nok til å savne sengekameratene sine. Heldigvis er de to eldste flinke på skolen, og nå før jul har det vært mest øving på juleavslutningen og adventsstunden på skolen. Sara Victoria er nå 10 år. En flott jente som bare vil bruke én Olabukse: Den har vært den eneste som har vært ok å ha på seg i hele høst. Helst skulle hun hatt høye boots, men det nektet hennes strenge foreldre å kjøpe til henne. Hun får heller ikke lov å se på de Tv-programmene som «alle de andre ser». Så vi er allerede inne i forsøksrundene før tenåringstiden. Hun har begynt å jobbe på hotellet enkelte helger og hun liker å ta på seg fin kjole og hjelpe mor bak resepsjonsdisken. Henrik er andreklassing på 8 år. Han trives mest som «hjelpekokk» på kjøkkenet. Foruten det har han har fått typiske "professorinteresser". Ikke bare lurer han på «hvorfor» og «hvordan» allting er, men han har som regel svarene klare også. Og det er ikke alltid at hans forklaringer er i overensstemmelse med naturlovene. Av den litt mer lette litteraturen han liker å fordype seg i er det «Donald» som er favoritten. Vi får stadig gjenfortalt handlingen i siste nummer av bladet med ordrette sitater.

5 Anna Madeleine er blitt 4 år. (beklager, 4 ½ år; en viktig rettelse foretatt av fireåringen selv) Hun har nettopp lært seg tallenes mysterium. Alt skal telles. Målet er hver gang å komme over hundre. Foreldrenes interesse glipper litt etter «hundre og en, hundre og to, hundre og tre...» Hun er nå den største i Regnbuen barnehage. Fremdeles har hun stor suksess med sin spontanoppføring av sangen om "De tre bukkene Bruse". Med et ansikt som ville gjort en Ivo Caprinodukke misunnelig vet hun at hun får full oppmerksomhet. Repertoaret utvides stadig. Nå for tiden er det julesanger med «Nå har vi vaska golvet» som en naturlig sang for en vaskeekte Hedmarking. Lisa Kristina (2 år) «er som snytt ut av nesa på far». I følge farmor er likheten så stor at det nesten ikke er noen vits i å ta nye barnebilder. Vi kan bare bruke de gamle av far. Lisa Kristina går sammen med Anna Madeleine i barnehagen. Hun prøver å henge på storesøster i ett og alt. Et lite "ekko" som skal gjøre akkurat det samme som storesøster. Hennes store mål i livet er for tiden å bli bleieløs. Familiens økonomi vil bedres betraktelig etter ti år med finansiering av Libero og Pampersbedriftene. Rask hoderegning viser at over kroner har gått «rett i bøtta». Vi er nå på vei inni en bleieløs epoke i familiesagaen, noe vi aldri har opplevd før. Solfrid har det som vanlig travelt på hotellet. Stadig flere ønsker å få godt stell og god mat. Selv om det er mye å gjøre, kommer alltid barna først og det er ikke alle som hadde hatt ork eller mot til å ta med seg fire unger på alle de utflukter Solfrid gjør. I sommer var det villmarkstur på hesteryggen med de to eldste. I sommer dro vi til Sabeltann i Kristiansand uten noe sted å bo. Det var fullt over alt, men ikke noe problem for «Bjørge-booking». Vi havnet sovende på halm i et indianertelt. En kjempeopplevelse for ungene som følte at de var midt oppe i Pochahontas-filmen. Høstferien tok hun med alle fire ungene på «ut i det blå-tur». De hoppet på toget uten å ha noe annet mål enn å oppleve mye og se mer av Norge. Far, som er avhengig av litt mer forberedt spontanitet, måtte bli hjemme for å jobbe og resten av familien kunne boltre seg i spontane innfall uten faderens mer snusfornuftige bekymringer om hvor man skulle bo, hvordan man kom seg videre, bestilling av billetter osv. Med seg på turen hadde Solfrid med seg sin venninne og gode hjelper på hotellet, Rebekka, som er helt på høyden med Solfrid når det gjelder spontanitet og livsglede. Leslie har sluttet som fulltidsfar. Det koster å bygge hus. Året begynte med jobb i P4 i Lillehammer. Han trivdes med å jobbe som produsent for P4's morgensending. Eneste ulempen var å måtte stå opp klokken for å være på Lillehammer litt før fem om morgenen. Etter et halvt år i P4 fikk Leslie et tilbud om å være redaktør/daglig leder for TV Innlandet i Hamar. Så det siste halve året har gått med til å bygge opp den lokale TV stasjonen som skal sende programmer til folk i Hedmark og Oppland. Sendestart er 6. januar så det meste av julefeiringen forsvinner i sluttinnspurten for tv-oppstarten. Selve julefeiringen foregikk i rolige former her i Nystuen i Furnesåsen. En litt lei virus ville ikke ta juleferie i år og valgte heller å jobbe overtid. Dermed ble det lite tradisjonell familiefeiring i Oslo julaften og førstedag. Men julestemning var det i alle fall nok av her i skogen. Vi ønsker familie og venner et riktig godt nytt år! Hilsen Lisa Kristina, Anna Madeleine, Henrik Nicolai, Sara Victoria, Solfrid og Leslie.

6 Nyttårsbrev 97/98 Kjære slekt og venner. Winter Wonderland 31/ Nyttårsforsettet i år er å få ferdig julebrevet før året er omme. Det er det fire timer til. Familien Bjørge/Goldsack (fremdeles på 6 personer og ingen nye barn på gang) har hatt et begivenhetsrikt år. Når det gjelder bygging av huset - se fjorårets julebrev. Vi flyttet inn i 2. etasje på julaften. Solfrid har også i år vært «samboer» med snekkere, rørleggere og elektrikere. Vi andre er på jobb, skole og barnehage når det jobbes på huset. Når Solfrid en sjelden gang har fri er det som regel på dagtid en ganske alminnelig hverdag. Da er det ikke lett å slappe av i hjemmets lune rede med hamring, saging og gjennomtrekk av håndverkere. Redningen har vært å rømme huset et del ganger, og hun stikker langt når hun først stikker ; f.eks. Barcelona og London har hun fått besøkt i løpet av året.. I romjula så vi TV-filmen om Moses som vandret 40 år i ørkenen; så vi får holde ut en byggeperiode på skarve 4 år. Romjulen ble tilbragt for det meste i annenetasje. For å komme opp dit må vi klatrer opp en «hønsestige». Det er så trangt at alle over 1 50 må gå baklengs ned igjen. Do, dusj og innlagt vann ble det før farmor og farfar kom for å feire jul; så pensjonistene slapp nattlig klatreøvelser hvis naturen krevde sitt. Solfrid var så lei husbygging at vi i sommer jaktet på noe midlertidig mens byggeprosessen pågikk. Første dagene av ferieturen i sommer satt Solfrid i mobiltelefon i 140 km. i timen på tyske motorveier på vei til Disneyland Paris og bød på et annet hus. Salget gikk ikke i boks. Så misfornøyd var hun med DnBs eiendomsmeklere at alle kontoer og lån ble flyttet fra DnB til Sparebanken Hedmark. Byggingen har ført til mange hyggelige «utflukter» for familien. I september tok Solfrid de fire små under vingene og fløy til Hellas for å lære om gresk historie og gudelære. Familien følte seg nærmest hjemme i ruinene på Akropolis. Far var hardt arbeidene hjemme, så Solfrid hadde tatt med to venninner som reisefølge for å holde styr på ungeflokken. Siden vi har etablert oss på Hedmarken er vi klare for å ivareta ekte norske juletradisjoner i Prøysens ånd. Den generelle helsetilstanden hos familiens medlemmer var på lavmål i fjor og i år rett før jul av en eller annen merkelig grunn. Motstandsdyktigheten var minimal da barna i fjor ble forespurt om hva de ville spise på julaften. Foreldrene var da så avkreftet at de ikke gikk til motargumentasjon da de fire små samstemt ropte «Tacos». Etter barnas ønsker holder vi også i år på vår egen nystartede juletradisjon. Så farmor som i alle år har lagd mer julestemning enn Jens Petrus i «Skomakergata» måtte stappe sterkt chili-krydret kjøttdeig ned i Tacos-skjell og fylle opp med alskens rariteter og tygge skjellene fra en side mens maten ramler ut på den andre. Resten av julaften oppførte oss som ville dyr; - vi hverken røkte eller drakk. Så det ble en fredfylt julefeiring. Mor og far driver vekselbruk når det gjelder barn og jobb. Mor er «hjemmeværende» etter skole og barnehagetid. Far kommer hjem før Barne-TV tider slik at familien har middag sammen. I løpet av Barne-TV stikker mor opp på hotellet og far tar seg av leggingen. Men noen ganger blir det litt kluss i vekslinga så barna må være med på hotellet før far kommer hjem. Det kan bli svært så hjemmekoselig for hotellgjestene i resepsjonen når Madeleine høyt og tydelig annonserer for sin mor som holder på å sjekke ut gjester at: «Mamma, mamma. Du må tørke Kristina. Hun har bæsjet!».

7 For far har året vært preget av starten på ny TV-stasjon. TV Innlandet hadde første sending 6. januar og er nå ett år gammel. Seerinteressen for TV-stasjonen er heldigvis stor, så nå skal det jobbes med å tjene kroner. At driften av TV-stasjonen har dominert en del av familielivet er klart, og det hele toppet seg på en hyggelig måte da TV Innlandet var vertskap for Rolv Wesenlund og hans «Wesenstund» som ble sendt direkte fra Høsbjør i to dager. Dermed ble Solfrid og Håkon vertskap for programfolk, tv-mannskapet og publikum. Et av årets minneverdige høydepunkter var farfars 75 års dag med en innlagt overraskelse han aldri vil glemme. Jubilant med kone, barn og barnebarn tok tog fra Oslo til Hamar for å feire på Høsbjør. Egen vogn var bestilt slik at vi kunne holde på for oss selv; - noe vi også gjorde. Farfars bror og svigerinne ble overraskende flysendt fra England. Det var barnas gave til jubilanten. Med god hjelp fra NSB fikk vi kledd opp broren i konduktøruniform og svigerinnen som «trillepike» med serveringsvogn. Alle gjetninger om hvor fort han ville kjenne igjen sin bror ble gjort til skamme der broren sto med konduktørlua langt ned i panna, mørke solbriller, falsk bart og sa de eneste ord han hadde lært på norsk opptil flere ganger:«billetter, takk! Billetter, takk!». Godt var det at jubilantens sønn er lege og svigerdatteren sykepleier da det gikk opp for farfar hvem denne irriterende, masende konduktøren var. Gledessjokket var nok en belastning for hjertet, men vel verdt det. Godt var det at det bare var slekta i vognen med alle gledeshyl, klemming, latter og gråt om hverandre. Vel overbevist om at broren kom alene gjorde at overraskelsen ble like stor da svigerinnen en halv time senere kom inn med tilbud om vafler og kaffe. Året 1998 vil merkes at vi får tre elever på Kylstad barneskole. Anna Madeleine blir førsteklassing til sommeren, Henrik blir femteklassing og Sara Victoria får siste år på barneskolen. Tilfeldighetene skal ha det til at nettopp dette året skal det bygges et nærmiljøanlegg på skolen med hinderløyper, lekeapparater, klatrevegg, fotball, håndball, basketballbane osv. Alle klassetrinn får ansvar for sitt apparat eller bane. Skolen har advart at akkurat dette året må man regne med ekstra mye dugnadsarbeid pr. klasse. Vi har allerede spurt om muligheten til søskenmoderasjon når det gjelder antall dugnadstimer. Lisa Kristina vil nok føle seg litt ensom i barnehagen til høsten når storesøster slutter, men hun trives godt så det går nok bra. Også neste år blir preget av husbyggingen, men nå begynner tingene å falle mer på plass og Solfrids bror Håkon gjør fortsatt en imponerende innsats når det gjelder byggingen av nye Nystuen. Nå maser ungene om nyttårsraketter så vi får vel skyte opp noen på forskudd slik at også de minste får med seg noe fyrverkeri hvis de skulle sovne før klokken blir nyttår. Ha et riktig godt nytt år alle sammen! Hilsen Lisa Kristina, Anna Madeleine, Henrik Nikolai, Sara Victoria, Solfrid og Leslie.

8 (Dette brevet ble skrevet av Solfrid da Leslie tydeligvis har hatt det for travelt med TVInnlandet til å skrive årets julebrev.) Julebrev fra Hedmarken Nystuen 22. desember 1998 Kjære familie, venner og mange som jeg kjenner. 1997: Et av årets minneverdige høydepunkter var min svigerfars 75 års dag med en innlagt overraskelse han aldri vil glemme. Han var satt på et tog fra Oslo til Hamar for å feires på Høsbjør. Egen vogn var bestilt slik at de kunne holde på for seg selv; Farfars bror og svigerinne ble flysendt fra England. NSB fikk kledd opp svigerfars bror i konduktøruniform og hans kone ble «trillepike» med egen serveringsvogn. Med konduktørlua langt ned i pannen, mørke solbriller, falsk bart og med innlært lekse::«billetter, takk! Billetter, takk!». Gledessjokket var nok en belastning for hjertet til svigerfar, men vel verdt det. På videoen vises alles gledeshyl, klemming, latter og gråt om hverandre. Vel overbevist om at broren kom alene, gjorde at overraskelsen ble like stor da svigerinnen en halv time senere kom inn med tilbud om vafler og kaffe. Ferier : Både høsten 1997 og høsten 1998 ferierte vi i Hellas. Jeg hadde aldri vært i Hellas før, men alltid vært fascinert av gammel gresk historie, filosofi og gudelære. Vi fikk sett mange arkeologiske utgravningsteder.vi har til og med lært oss litt gresk ved hjelp av CD-rom. Sommeren 1997 var vi på bilferie i Europa og fikk sett det meste av severdigheter fra Versailles til Fredspalasset. Sommeren 1998 kjørte vi en tur til Vestlandet, så på helleristninger og stavkirker, samt Fisketorget og Akvariet i Bergen. Det viktigste var at vi fikk besøkt Marta, min kollega fra Midtstuen, hun bor på Tysnesøy. Øya hvor Uren Luren til Anne Knutsdottir ligger. Byggeprosjektet. Nystuen som ligger på nabotomten til Høsbjør, var opprinnelig en gammel tømmerstue fra slutten av forrige århundre. Leslie og jeg kjøpte hytta i 1992 og i 1994 begynte vi å bygge på! Sluttføringen nærmer seg nå med stormskritt. Hytta ligger fremdeles inne i huset. Sluttføringen nærmer seg med stormskritt. Det blir et fantastisk flott hus som er tegnet og satt opp under min bror Håkons ledelse. En hjertelig takk til deg Håkon som har stått på og laget et så flott hus for oss på fritiden din i snart 5 år.!

9 Og nå er vi blitt Øyinger! Etter påske flyttet vi til Helgøya. Sommerhuset til min mor og far, med barndomssommerminner. Vi har satt inn en liten peis, min far har sponset ny strøm, og dermed fikk vi en helårsbolig. I høst begynte barna på Helgøya Skole. Tre nye barn på den lille grendeskolen, gjorde meg så rørt første skoledag at jeg gråt. Min farfar Ole Røhnebæk var rektor der på 20 og 30- tallet, min farmor Julie Hagfrid var lærerinne der og min far, min tante og mine onkler har gått der. Min tante Jorun døde i USA i februar i år. Hun betydde svært mye for meg, selv om hun levde hele sitt liv i USA. Min onkel Marcus som bor i Amerika hadde minneselskap for Jorun på Høsbjør 25.juni 1998, den dagen hun skulle ha blitt 71 år. Ny Adresse: Solfrid Bjørge og Leslie Goldsack, Helgøya,N-2350 Nes på Hedmark. Victoria 12 år går nå i 7.kl. på Helgøya skole. Hun er med i teatergruppe, syr, er veldig flink til å gjøre lekser, har moro med venninner på Helgøya skole. Liker data og reiser, tar oppvasken fast. Henrik 10 år går i 4.klasse. Leser Illustrert vitenskap. Driver med data og Playstation. Vasker familiens tøy. Madeleine 6 år går i 1. klasse. Liker seg veldig godt på skolefritidsordningen. Synger. Lisa Kristina 4 år går i barnehagen i Furnes de dagene mor er på jobb. Er bare deilig. Leslie startet TV innlandet på Hamar i Januar 1997 og har som redaktør og daglig leder hatt to tøffe og spennende jobbeår. Det ble ekstra tøft når han i tillegg ble angrepet av både musepest, før påske, og lungebetennelse, i høst. Nå rett før jul får han ikke ansatt ny markedssjef og det ser ut til at han må ta på seg en stilling til. Jul Vi feiret julen i fjor i Nystuen med mine svigerforeldre; Margit og John. I 10 flotte dager spiste vi sene lange frokoster, spilte spill med ungene, gikk små turer før middag. Om kvelden la vi oss ned foran TV en for kvelden. Farmor og farfar underholdt fire barn, mens vi sov ut! Julen 1998 skal etter planen feires hos mine foreldre på Slemdal julaften og hos min svigerfamilie i Bærum 1.juledag. God Jul og Godt Nytt År ønskes fra Solfrid! PS. Endelig skjedde det noe her!!!! Bitte lillejulaften var vi en tur innom byggeprosjektet vårt. Jeg skulle opp en snartur til hotellet for å hente min bærbare PC. Det var årets julebrev som skulle skrives ferdig. Jeg parkerer og går ut av bilen, og går overende på isen så det synger i bakhodet. Jeg er mer rasende enn bevisstløs m ens blodet fosser ut av bakhodet på meg prøver jeg å få saksøkt de som har ansvaret for manglende strøing. Lege ble budsendt, han foreslo brudd på hodeskallen og rekvirerte ambulanse til Hamar Sykehus med krage rundt halsen! Jeg slapp heldigvis unna med hjernerystelse og har mulighet til å ta det med ro i julen siden jeg har fri til 8.januar 1999.

10 Julebrev 1999 skrevet av Leslie 15.desember Vel overstått jul til familie, slekt og venner. Familien Bjørge Goldsack har bestemt seg for å fortsette som "øyinger" litt til. Vi tar ett skoleår av gangen. Siden særlig barna trives svært godt her så ble det i sommer bestemt at vi som øybeboere måtte ha en båt. Familien som sikkert ikke har hatt sjømannsblod i årene på over 400 år fikk kjøpt seg en båt i høst. Leslie fikk prøvd seg som skipper på egen skute til stor underholdning for de som stod ved gjestebrygga på Hamar under de første prøveturene med en hissig 23 fots "Flyfish". Dessverre fikk vi ikke filmet far der han stevner inn mot Hamars strender. Med en unge i hvert hjørne av båten som fendere nærmet gjestebrygga seg faretruende fort. Når skipperen litt panikkartet prøver å få de 200 ukontrollerbare hestekreftene til plutselig å gå i revers er ungene pliktoppfyllende og følger de fysiske tyngdelover. Med et svakt driv fremover i kroppen og kun et bein på båten og et ut i lufta for å ta imot brygga skal det god balanse til for å holde seg på dekk når alle hestekreftene på skipperens kommando plutselig hopper bakover med et rykk. På vår 6 dagers sommerferie i år var vi turister i eget land. En rundtur " in the lænd of fjords ænd fjells". Reisen gikk under benevnelsen "hytt og pine-tur". Ikke bare fordi vi reiste på måfå, men fordi bilturen ut i det blå i en gammel Muzibiz Musibi Misubi.(!?!) i vår gamle japanske syvseter kunne være litt av en pine for ungene og vi bodde på hytter. Målet var Geiranger og hyttegrenda Fossen hvor det er så langt og bratt ned at barna måtte holdes fast i skjortekragen for ikke å rase flere hundre meter rett ned i Geirangerfjorden. På turen opp til Dalsnibba fant Solfrid ut at hun ikke er helt fryktløs. Halvveis opp i den stupbratte fjellsiden som får Trollstigveien til å virke som en flat Hedemarksåker måtte hun forlate familien og bilen for å ta beina fatt. Men nederlaget ble vendt til seier da hun et par dager senere ble med helt til topps. Så nå er det ikke tvil; Solfrid tør alt! I løpet av en kort sommerferieuke fikk vi feid over det meste av midt-norges geografi: Gudbrandsdalen, Rondane, Dovrefjell, Geiranger, Jotunheimen og "dalstroka innafor." Høydepunktet var en dags- vandring med hele familien langs Gjendevann i strålende solskinn. Som vanlig hadde hele turen litt av familiens mer spontane preg. Leslie var blitt dratt med rett fra jobb uten å pakke. Tannbørster og reserveundertøy ble kjøpt på veien. Vi hadde planer om å kjøpe nye joggesko til far, men størrelse 47 i sko er ikke å oppdrive i noen av de nevnte dalfører. Det var nok en del av de mer vante fjellfolkene som snudde seg da far kom vandrende i den steinete fjellheimen iført lakksko! Et av årets høydepunkter var Solfrids 40 års dag. Festen på Høsbjør ble en stor dag. God mat, godt drikke, kreative presanger, fin sang og flotte taler, tur med prærievogner trukket av hester inn til lavoen i skogen. Der kunne jubilanten fiske sin aller første fisk; en sjøørret på litt under halvkiloen som var satt ut i dammen noen dager før sammen med 208 artsfrender. Så kunne gjestene få prøve seg som storfiskere. De ivrigste sto oppe det meste av natta og fikk så mange at det var like før de kunne søke om statlig fiskeristøtte. Nystuen ble innviet og tatt i bruk som "nachspielhus". Etter å ha vært siste i seng måtte jubilantens husbond ta i bruk de siste krefter da jubilanten etter et par timers søvn klokken åtte om morgenen fikk det for seg at hun ville opp og fiske mer. Da var det bare å komme seg opp i skogen, nyte morgensolen og dra opp en ørret til. I år var det ikke bare Leslie som prøvde seg i TV-bransjen. Solfrid er blitt tv-kjendis etter at hun har vært programleder i åtte lørdagsprogrammer på TV Innlandet. Det var ikke en gnien redaktør som trengte gratis arbeidshjelp, men produsenten av programmene ønsket seg Solfrid som programleder og intervjuer.

11 Solfrids side skrevet på Helgøya natt til 28. desember For å skrive julebrev så bør jeg være i julestemning og ha en natt for meg selv. Og det bør helst være snø ute. Nå kom det snø her på landet i dag og alle i hele huset sover! Nå er det jul og glemt er den lange utfordrende jobbehøsten. Det har gått i ett fra midten av august til midten av desember. Hotellet har vært fylt opp med konferanser, festmiddager, selskaper, fredsmøter. Hvis jeg er heldig så starter min dag med at min mann serverer meg en kopp kaffe på sengen mellom seks og halv syv, han kysser meg alltid ha det før han går. Jeg benytter sjansen og sover til kaffen har blitt kald. Leslie kjører til TV Innlandet på Hamar via Stavsjø med Victoria som går på ungdomsskolen. En og halv times bilkjøring pr.dag blir litt i lengste laget. På jobben stresser han rundt hele dagen som starter med redaksjonsmøter og fortsetter med masse møter og slutter med budsjetter og nedskjæringer og lange og enda lengre dager. Noen dager kommer han hjem til hus med fire unger som hopper opp og ned. Noen ganger treffer han meg i døren på full fart til hotellet. Om kvelden ser han TV-Innlandet sendingen og så mange nyhetssendinger som mulig. Og så må han hvis jeg ikke er hjemme( og det har jeg ikke vært så mye i høst) lage mat, lese lekser, fly på foreldremøter, ta oppvasken, vaske tøy og støvsuge. Stakkars mann! Den eneste gleden han har her i verden er å zæppe foran TV en til han sovner. Han rører seg ikke og spiser ikke frokost før til lunsj. Kostholdet er alt annet enn grønnsaker, grovbrød og fisk. Hadde det ikke vært for at jeg kom hjem og trimmet han noen netter i ny og ne og foret han med vitaminer, urter, mineraler og Omega 3 så hadde min mann vært en død mann før lenge siden, midt i 44 års risikoalderen som han er og allting. Det er jul og glemt er at vi nesten ikke har sett hverandre i høst. Vi blir jo som kjærester av å sove på en smal sofa inne hos ungene, siden vi har lånt bort dobbelt-sengen vår til svigers i jula. Vi har feiret en alle tiders hyggelig jul på Helgøya med mine svigerforeldre. Vi har både hatt og vært på julebesøk bl. annet hos min kusine Sidsel i Gaupen. Glemt er at vi har en typisk tenåringsdatter som i hele førjulstiden ikke har vist seg fra sin beste side, men som i det julen ringer inn og farmor og farfar kjører inn på glattholken går over til å være verdens peneste, søteste, snilleste, hyggeligste og mest hjelpsomme barnebarn i hele verden. Hun hjelper farmor som ikke ser så godt lenger, hjelper til med oppvask, av og på bordet, klesvask og legging av mindre søsken i JULEN! Glemt er alle frustrasjonene med en 11 åring som til vanlig sitter pal foran datamaskiner og Playstation, når han står som en prest og leser Juleevangeliet i Helgøya Kirke. Glemt er to små vanskelig stabeister som ikke vil gjøre som moren sin sier, når de ser ut som små Lucia- prinsesser på juletrefesten i fine kjoler og har lært seg 12 sanger med 12 vers på utenat. Nå er det jul og jeg drikker varm kaffe, varm te eller varm gløgg og glemt er at jeg i hele høst har drukket kald kaffe i fart mens jeg prøver å få to, tre eller fire barn avgårde tidsnok til skoler og barnehagen uten at noen setter seg på bakbeina. På jobben er oppgaven min å dra i land dagens konferanse eller selskap, ta noen vanskelig telefoner først og så noen hyggelige, være en ok sjef sammen med min flinke bror. Jobbe sammen med flotte damer for å lage et uforglemmelig opphold for våre gjester. Hjemme vil jeg gjerne være en god mor og en grei kone som er litt mer hjemme. Det går jo bare en vei nå når jeg har fylt 40 år og det er nedover. Nyttårsforsettet er som alltid: trene mer og spise mindre (sukker, fett og hvitt mel). Kombinert med å lage gode middager både hjemme og på jobben, være en venn og av og til moren til alle sammen! Fortsatt God Jul og Godt Nytt år til alle julebrevvenner. Hilsen fra Solfrid og Leslie.

12 Julebrev 2000/ Nyttårshilsen Kjære slekt og venner. Tradisjonen tro blir det ikke julebrev, men nyttårshilsen fra familien Bjørge Goldsack. Vi startet det første året i det nye millennium et med å havne på litt for mange førstesider i lokal og riksaviser. Leslies kombinerte oppsigelse og kjærlighetserklæring om å begjære sin kone tok alt for kraftig av da VG ikke regnet med at deres lesere forsto ordet begjære og tabloidiserte det hele til Sa opp jobben for å elske med kona. Da ble det liv i leieren med henvendelser fra hele verden. Selv om det ble for mye av det gode kom vi sånn noen lunde helskinnet fra det. Muligens far ikke har landet helt etter at han ble kåret til kvinnornas hjelte i en svensk avis. Den som fikk lide mest var nok vår tenåringsdatter som stadig fikk spørsmål om pappan din er helt kannin, eller... Uten å sammenligne seg for mye med smågnagere skal det jo sies at det også hos oss kan gå kjapt for seg. (Her i betydning : hektisk tilværelse ) Selv om det kan gi en stygg ripe i lakken til Casanova 2000 må det innrømmes at den lovede champagne-frokosten har latt vente på seg. Møter, arrangementer og kjøring av unger setter en rask stopper for lange, romantiske morgenstunder med roser og høye glass. Hvor er sekken min, finner ikke genseren, har noen sett matboksen min setter en effektiv stopper for lidenskapelige morgenstunder. Som skrevet i forrige julebrev har vi gjort båtfolk av oss. Sommeren skulle være ilddåpen med en ukes ferie i båt på Mjøsa. Vi dro fra Gjøvik i nord helt ned til Eidsvoll, gjennom Svanfoss sluser, helt sør som det er mulig å komme til Årnes. Vi var de siste som kom oss igjennom Svanfoss sluser før de ble ødelagt. Nå er det viktig å presisere at selv om seilasen i slusen var forholdsvis strabasiøs da unger og far hang i tauverket for å ikke ødelegge hverken båt eller sluser, så var det ikke vår feil at slusen muligens nå må stenges for godt. Siden vi i fjor hadde dårlig erfaring med å brase for hardt inn i brygger var far litt mer forsiktig i år. Mor skulle være hovedmatros med ansvaret for å gå først i land med taustumpen. Med en fot på brygga, en fot på båten og en masse Mjøsa midt i mellom, bestemte skipperen seg for at nå skulle vi i hvert fall ikke smelle i brygga som i fjor. Så han bestemte seg for et nytt forsøk. Nå var det ikke avstanden mellom brygga og båten som ble for stor, det var beina til Solfrid som ble for korte. Som tatt ut fra de fleste humoristiske båtfilmer tok Solfrid (med god hjelp av skipper Leslie) den klassiske spagat-splitten rett ut i Mjøsas kalde vann. Og tror du det ikke, så var det dessverre altfor mange vitner på Hamar brygge som fikk med seg opptrinnet. Ellers har våre to yngste arvet sin mors badeglede. Vi lovte at vi skulle skrive at Lisa Kristina (6 år) har hoppet fra 3-meteren i Ankerskogen svømmehall. Hennes to år eldre søster Anna Madeleine skulle ikke være dårligere. Så stor var vår forskrekkelse da hun kom susende ned fra fem-meteren. Årets store utflukt var en pilgrimsreise til Egypt og Israel i påskeferien. Foruten oss seks var også Leslies søster May Astri og hennes mann Jon med. Da vi var der var det fredeligere tider og det farligste vi opplevde var heftige turer uten sikkerhetsbelter i gamle beduiner-taxier. Høydepunktet i Egypt var nok da vi alle vandret en hel natt til toppen av Mosesfjellet der han fikk de ti bud. En klatrebragd hvor hele følget var imponert over barnas utholdenhet. Selv om det var strabasiøst så er det et minne for livet å se morgensolen stige opp over Sinai-ørkenen. Ved bunnen av fjellet ligger et kloster bygget rundt den brennende busken hvor Gud talte til Moses. En spesiell opplevelse å se den frodige busken som klosterets munker mener er den opprinnelige busken som brant. Alderen stemmer og alle forsøk på å få frø eller stiklinger til å spire andre steder har til nå vært forgjeves. I Israel fikk vi med oss alle stedene vi kjenner fra bibelhistorien og vi var heldig som fikk oppleve å gå fredelig rundt i gatene i Betlehem og på tempelhøyden i Jerusalem.

13 Solkroken på Helgøya har hatt et internasjonalt preg i år. Vi hadde to speiderjenter fra Nord Irland da konflikten der var på sitt verste i år. Da de dro fikk vi besøk fra Israel samtidig som konflikten blusset opp der nede. I tillegg jobbet Solfrid med fredskonferanse mellom Etiopia og Eritrea på Høsbjør. Hvem har sagt at vi er for lite internasjonale på Hedemarken? Årets nye følgesvenn har i år vært Harry Potter. Alle tre bøkene om den engelske gutten som går på trollmannsskole for å bli magiker er lest høyt. I fortvilelsen av å vente på den tredje boken kjempet vi oss gjennom en rekke kapitler av den engelske utgaven. Ringsaker kommune skjønner etter vår mening ikke sitt eget beste for tiden. Nå vil mange av politikerne i kommunen legge ned halvparten av barne-skolene, bl. annet den som 3 av våre barn går på og det er som å sette en rød klut foran Solfrid. Ungene vil ikke flytte fra Helgøya skole, en liten grendeskole med 59 elever. Solfrid, mer urban enn mange andre, kjemper med nebb og klør for at den lille barneskolen på Helgøya skal bestå. For Solfrid betyr det noe at hennes far her gått der og at hennes farfar var rektor der en hel mannsalder. For ungene betyr det at de ikke vil flytte. I høst ble hun valgt til å være leder for Foreldrearbeidsutvalget ( FAU) på Helgøya skole. Alle på skolen kan navnet på alle ungene. Mange av øyas foreldrene stiller opp på dugnad to ganger i uken for å snekre og male sløydsal til ungene. Vi har aldri vært borte i slikt samhold og solidaritet noe annet sted. Kjapt resymé: Lisa Kristina: Førsteklassing med to løse fortenner. Mistet den ene i jula da hun beit sin litt eldre søster. Anna Madeleine: Erfaren tredjeklassing med et lyst regnehode. Henrik. Tolvåring som konstruerer kjøretøy og maskiner som kan styres fra datamaskinen. Sara Victoria: Ungdomsskoleelev som har alt for mange prøver og alt for mye lekser. Syr Hadmarksbunad på spreng for å bli ferdig til konfirmasjonsdagen til våren. Solfrid: Jobber så mye på Hotell Norge Høsbjør at hun har liten tid til å bli begjæret. Leslie: Når han ikke begjærer sin kone jobber han med et internettprosjekt som det forhåpentlig vis blir noe av til våren. Apropos internett: Familien strever med å forstå internetts forunderlige verden. Vi skjønner bare litt av hvordan man lager en hjemmeside, men vil du se flere bilder har du muligheter til å se det på Vi lurte på om vi skulle vente med å oppgi denne adressen til neste år slik at vi hadde klart å lære oss det hele litt bedre, men vi er så stolte over selve adressen. Aller helst ønsker vi å treffe venner å bekjente i levende live. Av en eller annen mystisk grunn virker det som det er dobbelt så langt fra Oslo til Hamar som det er fra Hamar til Oslo!?! Vi stikker rett som det er innom hovedstaden, mens Oslo-folk synes det er en lang reise å bevege seg ut til mer grissgrendte strøk. Besøk familien Bjørge Goldsack før det er for sent. Vi håper at flere av våre venner og familie tar seg tid til å besøke oss i år Hilsen hele familien Bjørge Goldsack.

14 (Dette må være en kladd til julebrev Ble trolig aldri sendt) Enten er dette et veldig forsinket julebrev eller så er vi veldig tidlig ute i har vært preget av en zik-zak tilværelse mellom Hamar, Lillehammer, Helgøya, Oslo og Fredrikstad. Reiseruten startet ved at Leslie fikk jobb som programdirektør i det som da het Kanal4 i Lillehammer. Vi så på spennende bosteder i OL-byen da vi fikk beskjed om at radiostasjonen skulle flytte til Fredrikstad. Vi bruket en uke av sommerferien i plankebyen for å se på hus der. Vi hadde tenkt å selge huset i Oslo som vi har leid ut i 10 år, men etter å ha flyttet inn midlertidig klarte vi ikke å flytte ut. Løsningen på kabalen er at Victoria bor i Hamar, Leslie og de tre minste er i Oslo, mens Solfrid bor litt begge steder. Hun holder fortsatt på med overnattingsgjester på Bellevue og Seiersted. Julebrev 2003 Zik-zak tilværelse. Flytting. Ringgata. Bodde hos svigers i fem uker før vi kunne flytte inn i Holmenkollveien som har vært utleid i 10 år. Trauste Hedmarkinger ti beste vestkant. Fra breie l-er og a-endinger til Fra flyge langs vegen til nu, stuen og kuen. Sagt farvel til vraket av en Golf. Bortlånt til gjester. Burde ha skjønt hvor det bar da vi ble oppringt av politiet et par ganger pga suspekte sjåfører og mistanke om biltyveri. til innlevert av gjest og så aldri noe til vrakpanten. Akklimatisering for at barna ikke skulle stille seg laglig til for hogg måtte innprentes at de var fra Oslo, men vært innom Hedmarken. Fra Helgøya til Hamar. Flytte til Lillehammer. Bestukket barna med løfter om sesongkort i Hunderfossen og Hafjell. Så på hus om natten i Fredrikstad. Stoppet eiendomsmegler før han solgte huset i Oslo. Tre bryllup og en konfirmasjon. Sigbjørn Karine Eva- Odd Ørnulf Grekenland. Katharina. Sov i askebeger mens den utkastede bodde i baronens seng. Pensjonat i Fredrikstad med åpen dusj og seng og sko foran døren. Henrik (med skostørrelse 46) tatt som narkosmugler på svenske-toget. Skilpadde. Alle besteforeldre vært innom km sjekken og etter litt or n og fix er de alle blitt EU godkjent.

15 Alarmen gått på alle besteforeldre, men etter litt or n og fix er de alle i toppform. Manuell solfrid borte manuel alene men det er jo orientalsk gryte. Skal dere ha rom eller skal dere ikke ha rom Tre konfirmasjon på to steder. Taes privaten i bruk. Slektstreff en kjørte forbi i buss, mens slektstreff to inviterte flere hundre til moro i tre heile dager til ende. Astronatten., Kalendergutt. Kort oppsumering av Bjørge Goldsacks zik zak liv. Nygifte flyttet inn i H95c. Solfrid hjelpe med lunsj på Høsbjør. Lang lunsj. Kjøpte blåhuset Nystuen. Bygde om. Flyttet til Helgøya. Bodde tre og et halvt år. Kjøpte Seiersted Pensjonat og driftet Bellevue B&B. Flyttet til Hamar. Fikk jobb som Progdir. i Kanal4 som skulle være i Lillehammer. Så på hus i OL-byen. Leid ut H95c. Skulle selge.k4 fyttet til Fredrikstad. Så på hus der ved midnattstider. Ferierte en uke i Fr. stad for å se på hus. Bor nå i Oslo og Hamar.

16 Kjære familie og venner. Helgøya 16.desember 2004 Det er like før jul, flott mildvær og vi har vært på juleavslutning med Helgøya skole og gått i fakkeltog på eldresenteret på Sund på Helgøya.(Tidligere I dag har vi bakt pepperkaker alle sammen og kost oss på Helgøya! Vi har fått enkelte klager på at våre julebrev kan bli litt for lange og anstrengende å lese siden det skjer for mye i livet til familien Bjørge Goldsack. Da er det bare en ting å si; - det har ikke blitt roligere. Det er sånn vi liker det. For tiden har vi fire barn i tre kommuner. (Det er status for familien Bjørge Goldsack dette skoleåret.) Mor og far ga barna frie tøyler når det gjaldt hvilke skoler de ville gå på. Lisa Kristina (10) og Henrik(16) ville gå på skole i Oslo, Victoria(18) ville gå på videregående i Hamar og Anna Madeleine(12) lengtet tilbake til grendeskolen på Helgøya i Ringsaker. For mor og far blir da utfordringen i å holde logistikken i orden. Når mor er på Hedmarken er far i Oslo og omvendt. De tilbringer mye av tiden på E-6 og har sine stevnemøter på bensinstasjonen på Nebbenes som ligger midt mellom Oslo og Hamar; en på vei nordover og en på vei sørover. Så samles vi alle i helgene hvis ikke noe annet skjer. I februar ønsket vi å finne ut om hvorfor så mange trakk sydover for å bosette seg i varmere land. Vi tok ut alle barna fra skolen en måneds tid for å se om vi ville trives som på Solkysten av Spania. Vi kjøpte seks enveisbilletter til Spania og dro uten å ane hvor vi skulle bo. Starten kunne knapt vært verre. Far mener at han har en sunn skepsis til alle utlendinger, så vi stilte oss alle i ring rundt bagasjen. Etter en time i Spania så ble vi ranet på hovedbussholdeplassen i Alicante. I de få sekundene vi stod og så på et kart forsvant bagen med bærbar pc, bookingboken til Solfrid og reisekassen. Etter å ha vært innom to politistasjoner hvor de ikke snakket engelsk, fikk vi på den tredje politistasjonen vite at det var den faste marokkanske banden som herjet på bussstasjonen hver helg for da hadde politiet fri! Det triste var at når vi fortalte historien til andre i Spania hevet de ikke et øyebryn. Alle hadde de opplevd noe lignende. Alle gikk med hendene godt klemt rundt lommebøker og vesker. De buret seg inne bak høye gjerder med sinte vaktbikkjer som skulle gjøre privatlivet deres tryggere. Vi valgte bort sol og sommer i Spania mot en mindre nervøs tilværelse i Norge til tross for at ungene trivdes på den norske skolen i Alfas del Pi. Heldigvis kom vi oss hjem igjen før det smalt på tog stasjonen i Madrid 11.mars. Vi var ikke der!

17 I påsken hadde vi base på Helgøya. Solfrid hadde frokostvakter i Hamar. Leslie holdt det gående med bråtebrenning. Til slutt brant det godt både over og under bakken noe som gjorde at Leslie fikk en ekstra lang langfredag natt! Han kunne jo ikke gi seg før alt var slukket! Først på morgenkvisten lørdag kom han og for å legge seg etter en natt med slukningsarbeide. Han våknet heldigvis til live på påskeaften og holdt det gående med påskeegg og tampen brenner. En lek både han og ungene elsker. En uke i mai var Solfrid og Håkon på kurs i Sverige. Det handlet om levande føda. Det vil ikke si at maten gikk av seg selv, men det var ikke langt unna; kun grodor, frukt og presset hvetegress var tillatt. Solfrid og Håkon fikk utdelt en liten leilighet med meget tynne vegger og dører. Dvs. at det var så lytt at Håkon hørte hva Solfrid holdt på med og omvendt. Den første natten hadde Solfrid snorket så Håkon ikke hadde fått sovet. Dessuten hadde han fått en elendig pute. Men kostholdet hjalp; fra og med den andre natten snorket ikke Solfrid lenger så Håkon fikk sove. Han hadde dessuten klart å orge til seg en ny kudde. Ellers gikk vi lange turer i Sveriges skoger og hadde en riktig så hyggelig bror og søster tur. Vi ble veldig sunne og var helt frelst i lengre tid. Vi dyrket hvetegress når vi kom hjem og Solfrid drakk ikke kaffe på flere måneder. Alt gikk bra helt til vi gikk om bord i toget fra Stockholm til Oslo da kunne vi lese på førstesiden av Expressen at toget var et terrormål. Men først når togets bremser sviktet i Karlstad så fikk Solfrid spader, tok kofferten sin og gikk av toget. Håkon måtte bare følge etter. Hun ringte til Leslie i Oslo; det toget der kjører jeg ikke videre med! Leslie måtte dermed sette seg i bilen og kjørte for å hente sin kone og svoger i Karlstad. Der fikk han en romantisk kveld og natt med sin nye kone på Stadshotellet. Etter en uke på hvetegressjuice så kjente han henne nesten ikke igjen! Anna Madeleine ble 12 år i juni. Hun ønsket seg to ting; det ene var å besøke farmor og farfar i Surnadal. Det andre var en bursdagsfest med jentene fra klassen på Helgøya. Vi kjørte til Nordmøre på farfars 82 årsdag. Han har bursdag dagen før Anna Madeleine, de har feiret sammen før. Hun ble vekket med flaggborg og trekkspill neste morgen og middag med taler om kvelden. Et par dager senere var det jentebursdagsfest på Solkroken på Helgøya. Anna Madeleine hadde organisert alt selv; skrevet invitasjoner, laget spørrekonkurranse, fått Henrik til å lage sjokoladekake, kjøpt godteposer og ballonger. Ballongene ble av 12 åringene brukt til pupper, mager og rumper. Meget vellykket. I sommer begynte Victoria å jobbe med å få godkjenning for familiebarnehage i Ringgaten 82 i Hamar. Hun hadde møter med barnehagekontoret i kommunen og fikk godkjenning for 9 barn. Men de trodde ikke at hun kom til å få fylt opp med barn. De sa at det var full dekning på barnehager i Hamar. Victoria ville prøve seg likevel. Hele sommeren holdt hun det gående med å intervjue assistenter og førskolelærere. Hun skrev brev frem og tilbake med Hamar kommune og kontrakter både med personale og foreldre. På mormors bursdag 2. august åpnet Victoria Ringblomsten Familiebarnehage i Hamar. Små tasser på mellom ett og to år kom stormende inn, og Victoria guidet foreldrene rundt både ute og inne. En stolt og rørt mor Solfrid måtte inn på bakrommet og gjemme seg. Hun synes det ikke var lenge siden Victoria var to år og løp rundt med lyse krøller! Et par timer senere kjørte vi til Oslo for å feire mormors bursdag på Slemdal. Vi var 21 personer til bords selv om bare nærmeste familie var invitert på ekstra flott koldtbord. Og så går det i ett: Helgen etter inviterte mormor og morfar sine 5 voksne barn på tur til Sandefjord. 15.august er det Lisa Kristinas store dag hun blir 10 år og da er det vår nærmeste familie på over 30 personer som er invitert til Holmenkollveien. Familiebursdagene i Holmenkollveien har nesten blitt en tradisjon. Det nytter ikke å gjøre forskjell på noen. Det er det samme programmet; Solfrid kommer fra Hamar med skiboksen full av mat. Leslie liker ikke noe særlig at hun kommer omtrent samtidig med gjestene. Leslie underholder gjestene og serverer vordrink, mens Solfrid ordner opp på

18 kjøkkenet. Da må hun være alene og ingen må snakke til henne! Når alle har spist så er det taler, farmor og morfar holder en tale hver gang. Av og til holder også noen av de andre gjestene taler. Av og til kan det være leker og annen underholdning f. eks. sanger fremført av søsken og kusiner og fettere. På 10 årsdagen til Lisa Kristina så holdt ikke mor Solfrid tale av en eller annen grunn. Da snudde Lisa Kristina seg så på moren sin og hvisket: Skal ikke du holde tale? (Gjett om mor har angret på det!) 16.august; Solfrid og Anna Madeleine kjørte grytidlig til Helgøya første skoledag. Anna Madeleine som har sovet i bilen på vei oppover, grer håret på vei over brua og rekker å bli tatt i mot av øyinger med smil og vinking og trompet fanfare. Vi som driver 2 pensjonater lar ungene sove i bilen, de må gre håret i fart og sminke seg i bilspeilet. Hørt om skomakerens barn? Siden første skoledag så begynner kjøringen for alvor. Solfrid og Leslie har delt opp uken i 3; Leslie jobber i Hamar og bor på Helgøya mandag og tirsdag. På onsdager ettermiddag kjører han til Oslo og møter sin kone som er på tur nordover. Vi prøver alle 6 å møtes i helgene. Henrik (16) var konfirmant i år. Det ga oss anledning til å feire gutten og mintes gode historier som da han som tre åring malte den nye bilen vår med husmaling eller krøp opp utedoen på Nystuen for å slippe oss inn da vi var låst ute. At han fikk hjernerystelse minst tre ganger i barndommen, reddet sin søster fra å falle utfor et stup og at han ble kastet ut av skolens 17-mai tog fordi han gikk med rulleskøyter, var bare noen av historiene. Henrik går i 10. klasse på Midtstuen ungdomskole og trives godt der. Hvis han ikke driver med data eller låner bøker på biblioteket så ser han på filmer og på TV. Eller han lager filmer som han gjorde på klasseturen til Polen. Når Solfrid er i Oslo drar hun på cafè besøk eller drar seg på sofaen eller er i skjønnhets-salongen til sin søster Eva. Telefonen til Hamar Booking ringer hele tiden. Hun har fått seg ny bookingbok siden den forrige ble igjen i stjålet i Spania. Det har blitt noen festlige dobbelt- bookinger, men alt har gått bra. Dessuten elsker Solfrid dobbeltbookinger. Da blir det i hvert fall fullt, sier hun. Men hun tar alltid vare på gjestene sine som hun har et personlig forhold til og ordner opp så alle får en seng å sove i. Enten hun tyr til privat innkvartering, Høsbjør eller andre hoteller. I sommer rett etter hvetegresskuren i Sverige kjøpte Solfrid seg et års dyrt abonnement på Elexia trening og velvære og der har hun kanskje vært der 6 ganger. Timeprisen har dermed blitt veldig høy! Heldigvis er det et halvt år igjen av abonnementet. Er det noen som kan få henne ut av sofaen på mandager og tirsdager i året som kommer? Det hender også at Solfrid besøker mormor når hun er i Oslo som daglig driver 3 butikker i Slemdalsenteret; Helsekost, Franske moter og Gaver. Dessuten drar mormor rett som det er til Paris på motemesser og når hun kommer hjem så arrangerer hun moteoppvisninger. På den siste som ble arrangert i ridehuset så kom det nesten 200 damer! Det er bra mormor! Dere ser jo hva vi slekter på! Dessverre kunne ikke Solfrid være til stede på moteoppvisningen for da var hun sammen med Henrik på Polentur.

19 Mer reise: Henrik skulle på klassetur til Polen med de Hvite bussene til fangeleirene Ausv. Og Bergen- Belsen. Solfrid ble med som foreldrerepresentant for å passe på 120 Holmenkollungdom. Hun fikk testet sin spennvidde og toleranse når hun måtte passe på tenåringer som er opptatt av lipgloss og pannebånd til 300 kroner på et sted hvor menneskehetens største grusomheter har skjedd. Sterke opplevelser på alle måter. Victoria går andre skoleår på videregående og blitt myndig. Hun er fornøyd med at Nå kan jeg gjøre som jeg vil. Som om det er noe nytt. Hun har gjort som hun vil i alle år. Hun har nå startet familiebarnehage i huset vårt i Ringgata i Hamar. Som daglig leder har hun hatt ansettelsesintervjuer, møter med barnehage kontoret, fylt ut papirer osv Nå er to heltidsansatte og to deltidsansatte og ni lykkelige barn og foreldre. Faktisk er hennes egen far ansatt som vaktmester og pedagogisk ansvarlig, - og fast lønn får han også. Solfrid jobber hardt med Seiersted og Bellevue, men ble sist observert for noen uker siden som torgkone i Lillehammer. (Du skriver om det og frimerkene.)

20 Du grønne, glitrende gress god dag JULAFTEN 2006 Julestemningen er ikke helt inne når det ser ut som vi må ta en runde til med gressklipperen før året er omme. Her er det til og med mulig å spille badminton på plenen midt i desember. Plenen var også åstedet for et av årets mer dramatiske hendelser i året som gikk. Sommeren var kommet. Vi hadde nettopp feiret farfars fødselsdag. Gjestene var dratt og det var sceneskifte før neste selskap. Solfrid skulle bære ut et bord slik at gjestene kunne spise ute den første varme sommerkvelden. Bordet skulle bæres ned terrassen. Trappetrinnene stokket seg og Solfrid brakk benet på minst tre steder! Resultatet ble mange uker i gips, 7 nagler, to skruer og en stålbjelke! Men hagebordet gikk det bra med! Sykehusopphold og flere uker stillesittende passet Solfrid dårlig, men hun overlevde! Pensjonatdriften har gått som den pleier med god hjelp av dyktige medarbeidere. Victoria 20 år har satt i gang flere barnehager i Hamar og Oslo. Vi er tilbake til samme situasjon som når vi var nygifte og Solfrid var dagmamma i Oslo. Nå er det Victoria som passer barn i Oslo-huset, mens vi har åpnet barnehage i hovedhuset hos oss på Ajer i Hamar. Igjen løper det smårollinger mellom beina våre når vi prøver å få sendt våre egne unger av gårde til skolen. De 3 hjemmeværende barna våre må stille opp som assistenter når de kommer fra skolen, de må trå til med å være assistenter i hver sin av de 3 barnehagene vi har i Hamar. Det er vel derfor det heter familiebarnehage? Nytt av året er Victorias kjekke kjæreste; Aleksander 20 år fra Bergen. Victoria flyr til Bergen på julaften, mens resten av familien skal til Solfrids familie på Slemdal. 2. juledag feirer vi med Leslies familie i Granåsen. Solfrid og Leslie feiret nettopp sin 21 års bryllupsdag og det synes kanskje mange er en bragd, spør du Leslie om oppskriften så løfter han bare den ene armen i været og roper: Hold ut! I høst har familien Bjørge Goldsack viet mye av fritiden til Lego-klosser! Det konkurreres på internasjonalt nivå i Lego-league ;en internasjonal konkurranse for ungdom - her skal det bygges avanserte datastyrte roboter som skal utføre en rekke oppdrag. Henrik (18 år) har vært team-leder for en gjeng viltre tenåringer, med søster Anna Madeleine (14 år) som ivrig deltaker. Men de måtte se seg slått av lillesøster Lisa Kristina (12 år)og hennes skolelag som vant landsdelsfinalen og reiste til Sverige for å få en hederlig plassering blant Skandinavias beste. Henrik stiller som økonomisjef for Ajer videregående skole. En av oppgavene før jul var å kjøpe inn, lage og servere gløgg og pepperkaker til sine 400 med studenter. Han var oppe kl om morgenen for å rekke å varme opp 2 kjempegryter med gløgg til skolestart. I vinter var han på sesjon hvor han jobbet hardt for å komme seg inn i militæret, han håper på å komme inn i ingeniørkorpset eller hundetjenesten. Datainteressen er fremdeles til tjeneste og han fungerer som storfamiliens datakonsulent. Anna Madeleine benytter enhver sjanse hun kan til å dra på leir. Enten det er speiderleir, språkreise, teaterleir eller konfirmasjonsleir. Det store målet er verdensjamboree for all verdens speidere i England til neste år. På kveldstid syr hun sin egen rekonstruerte Hedmarks-bunad akkurat som storesøster gjorde til sin konfirmasjon. Lisa Kristina ser vi som regel halvparten av tiden. Hun overnatter nesten like mye hos venninner som hjemme. Og når hun er hjemme så har hun ofte med seg en overnattingsgjest. Både Solfrid og Leslie har startet som studenter på sine gamle dager. Solfrid går på førskole utdanningen på høgskolen i Hamar, Leslie har startet på Universitetet i Stavanger. Solfrid skal holde på i tre år for å bli førskolelærer, mens Leslie slipper litt billigere unna over to år siden han har lærerskolen fra før. Begge blir vi småbarnspedagoger slik at vi kan være pedagogisk ansvarlig for barnehagene vi driver. Hvis ikke så blir vi noen utrolig flinke faglærte besteforeldre når den tiden kommer. Selve utdanningen er nettbasert fjernundervisning for oss begge. Det betyr at vi ikke må på skolen hver dag, men 6-7 ganger i året må vi stille opp på forelesninger. Det har ikke vært så mye småbarnsprat mellom de to ektefellene siden vi selv hadde fire smårollinger på flaske og bleiestadiet. Leslies familie stilte opp når vi inviterte til helsefarm i påsken. Her var det knallhard vegetar - mat ti dager. Spirer og hvetegressjuice. Ingen ting oppvarmet. Living food heter det og aldri har tarmene vært renere på innsiden. Farmor Margit og farfar John var med og måtte spiste gress og råkost ti hele dager til ende.