Utarbeidet av UiT Norges arktiske universitet, Finnmarksfakultetet, Institutt for sosialfag. Alta
|
|
- Gustav Frantzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Rapport til UHR Utarbeidet av UiT Norges arktiske universitet, Finnmarksfakultetet, Institutt for sosialfag Alta Lokal arbeidsgruppe : Andersen, Ann-Mari, Universitetslektor Hanssen, Eli Synnøve Skum, Universitetslektor Kemi, Ristin, familieterapeut Kjæmpenes, Wenche M. 1. amanuensis Solheim, Anne Charlotte student representant Thorslund, Berit Dahle, Universitetslektor/studieleder Gruppeleder og rapport ansvarlig: Berit Dahle Thorslund
2 2 1. innledning s UiT Norges arktiske universitet, Finnmarksfakultetet og Institutt for sosialfags selvforståelse som sosialfaglig utdanning s Etterspørsel etter sosialfaglig kompetanse og tverrfaglig samarbeid s Begrepet sosialfaglig kompetanse s Begrepet barnevernfaglig kompetanse s Tverrfaglig samarbeid s Gruppens redegjørelse av begrepet sosialfaglig kompetanse sett i lys s. 7 av begrepene sosialt arbeid og barnevernfaglig arbeid i forhold til etterspørsel etter mer sosialfaglig kompetanse 3. Læringsutbyttebeskrivelser som grunnlagsmateriale for dialog og samarbeid s Læringsutbyttebeskrivelser sosialt arbeid s Læringsutbyttebeskrivelser barnevernspedagog s Diskusjon av læringsutbytte beskrivelsene s Oppfordring til arbeidsgruppen om forslag til nye eller omformulerte s.10 læringsutbyttebeskrivelser som kan dekke felles kompetansekrav for de tre utdanningsprogrammene 4. Kravet om mer robuste fag- og forskningsmiljø på det sosialfaglige utdanningsområdet s Det profesjonsfaglige selvbildet 10 år fra nå s En god sosionom s En god barnevernspedagog s Sosialfaglige profil s.12 Referanser s.13
3 3 1. Innledning Denne rapporten er en del rapport som inngår i et nasjonalt prosjekt i regi av Universitets og høyskolerådet (UHR). UHR har tatt ansvaret for å gjennomføre et nasjonalt SAK prosjekt (Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon), som angår utdanningene til barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleier og deres samarbeidspartnere i yrkesfeltet. Prosjektplanen er godkjent av Kunnskapsdepartementet (KD). Del-rapporten har sin forankring i UiT- Norges arktiske universitet, Finnmarksfakultetet og Institutt for sosialfag (ISOF). ISOF har både barnevernsstudier og sosionomstudier på heltid ved campus Alta og samlingsbasert/deltid ved campus Tromsø og Kirkenes. Vår lokale arbeidsgruppe har bestått av Ann-Mari Andersen og Eli Synnøve Skum Hanssen som begge er lektorer med barnevernsfaglig grunnutdanning, Wenche M. Kjæmpenes, 1 amanuensis i Statsvitenskap, Anne Charlotte Solheim som avsluttet sin bachelor i sosialt arbeid våren 2013 og er vår studentrepresentant, ekstern samarbeidspartner Ristin Kemi utdannet sosionom og jobber som familieterapeut ved Indre Finnmark Familievernkontor i Karasjok og gruppeleder/rapport ansvarlig Berit Dahle Thorslund, lektor/studieleder og utdannet sosionom. I våre diskusjoner og i det skriftlige materialet har vi synliggjort vår nordområde profil og strategi som inkluderer en spesiell kompetanse på marginaliseringsprosesser og et utbredt kulturanalytiske perspektiv. I dette ligger kunnskap om arktisk og urfolksregionen fordi vårt ansvarsområde inkluderer spesielt det nordsamiske området. I tillegg bærer vår diskusjon preg av at vi har mange små kommunesentre i nordområdet med mange ulike etnisiteter og samer som urfolk. Det som kjennetegner urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det storsamfunnet de er en del av, selv om de som folkegruppe bebodde området først. I tillegg har de oftest en egenartet kultur som er basert på naturressursene og som sosialt, kulturelt og/eller språklig skiller seg fra den dominerende befolkningen. Urfolk utgjør ofte en minoritet i landet, selv om dette ikke alltid er tilfelle Dette mangfoldet har påvirket og påvirker fortsatt vår utdannings profil og også våre diskusjoner fordi vi må synliggjøre og ivareta det brede spekteret av kulturelle sammensetninger vårt samfunn her i nord preges av. Vi har mange små kommuner som krever en annen organisering enn det større kommuner og bykjerneområder trenger.
4 4 Denne del- rapporten er blitt definert til å ha en nedenifra og opp prosess fordi alle utdanningsinstitusjoner med en eller flere av nevnte utdanninger er invitert til å delta. Prosjektet går over to år og har to deler. Første delen er en kartleggings og utredningsdel. I dette forutsettes at representanter for samarbeidene velferdstjenester lokalt, er involvert i arbeidet. Hva oppdragsgiverne mener med samarbeidende velferdstjenester i dette perspektivet er uklart. Vi har derfor valgt å definere deler av velferdstjenesten som de institusjoner som jobber med mennesker på flere nivå. All den tid vi er lokalisert i det nordsamisk område, valgte vi å inkludere representanten fra Indre Finnmark familievern kontor i Karasjok. Der jobber ansatte med flerkulturell familieproblematikk fordi brukerne både har sin bakgrunn og sitt språk fra norske, kvenske og samiske familietradisjoner. I tillegg valgte vi å ta kontakt med Sametinget og representanter som har sosialfaglig bakgrunn. Sametinget mente de ikke hadde mandat til å gå inn i et formelt samarbeid med vår lokale arbeidsgruppe, men likevel ga de innspill på de problemstillinger vår lokale arbeidsgruppe var bedt om å jobbe med. I tillegg er prosjektets første del en forskningsbasert prosess i form av oppdrag til Senter for profesjonsstudier (SPS) om to forskningsprosjekter som skal bidra med utviklingen av en bred-kunnskapsplattform for videre diskusjon og arbeid med kvalitet og relevans i BSV- utdanningene. Denne rapporten berører ikke andre del av prosjektet som skal gjennomføres i UiT Norges arktiske universitet, Finnmarksfakultetet og Institutt for sosialfags selvforståelse som sosialfaglig utdanning. Den profesjonsfaglige essensen inkluderer sosialarbeiderens kunnskaper, holdninger og verdigrunnlag fra ulike felt. Vår profil har et spesielt fokus på mangfold og marginalisering, kulturelle - og etiske fag i flerkulturelle samfunn i nord med særlig vekt på det flerkulturelle Nord Norge, med lange samhandlingstradisjoner mellom ulike folkegrupper. Møter mellom norsk, samiske og kvenske er det historiske grunnlaget. Målet er at studentene skal ha etnisk beredskap for mulige kulturforskjeller. Våre studenter skal ha kunnskap om samenes levesett og organisering av familie og slekt og kunnskap om og anerkjenne den historiske koloniseringen som fornorskningen representerte og de postkoloniale konsekvensene av dette, ikke bare for kultur og språk, men også mht til kunnskap, samfunn, økonomi, etc. Blant annet førte den statlige innsatsen for å få samene (og kvenene) til å legge bort eget språk til fordel for det norske og endre sine kulturelle grunnverdier, dyptgripende konsekvenser for det
5 enkelte menneske, (H.Minde 2005, ned Slike sammenhenger skal våre studenter ha kunnskap om. 5 En sosialarbeider skal være i stand til å rette søkelyset på strukturer og rammer som skaper hindringer og begrensninger for mennesker i samfunnet. Derfor skal enhver sosialarbeider ha forståelse og kunnskaper om hjelpesystemet og hvordan samfunnet og kommunene organiseres og fungerer. Særlig fokus rettes mot å bli bevisst samfunnets og arbeidslivets marginaliseringsprosesser og metoder for å forhindre dette. Den samfunnsforståelsen en sosialarbeider skal ha, må kombineres med forståelse av menneskelige prosesser. Sosialarbeiderne skal arbeide med mennesker uavhengig av hjelpesøkeres holdninger, verdigrunnlag eller kulturelle kontekst. En profesjonell sosialarbeider må evne å utøve fagetisk yrkesutøvelse. Med dette menes; grunnleggende respekt i møte med hvert individ ut fra dennes kulturelle kontekst. Et hvert møte med mennesker må forstås som unikt. Sosialarbeidere må evne å yte respekt for at hjelpesøkeren eier situasjonsdefinisjonen. I dette ligger evne til å lytte godt nok, uten å tolke den andres situasjon. Sosialarbeidere skal være talerør for individets livsverden og ha fokus på maktmobilisering som endringsverktøy. Dette krever en avventende holdning for at den andre skal kunne ta i bruk egne ressurser. Kommunikasjonen må utvikles i en prosess der relasjonsoppbygging basert på tillit, respekt og likeverd må forstås som en lengre prosess. I dette arbeidet kreves evne til å utvikle kritisk refleksjon og generelle refleksjonserfaringer der sosialarbeideren må bruke seg selv som redskap. Sosialarbeidere skal være ydmyk og ha forståelse for at møter mellom en hjelper og hjelpesøker preges av maktforskjeller der hjelperen eier definisjonsmakten. Et organisert møte er i utgangspunktet basert på ubalanse fordi den som søker hjelp er nødt å sette seg selv i en avmaktssituasjon. 2. Etterspørsel etter sosialfaglig kompetanse og tverrfaglig samarbeid Sosionomer har sin faglig forankring fra: Samfunnsvitenskapelige, psykologiske og juridiske emner med særlig fokus på å forebygge og reduserer sosiale problemer på ulike nivå. Profesjonen er også forankret i teorier om menneskelig atferd og utøvelse av faget sosialt arbeid, knyttes til metoder og modeller med forankring i psykodynamisk tenking, individuelt sosialt arbeid, konfliktteori og systemteori som sosiale systemer og prinsipper om rettferdighet.
6 6 Barnevernspedagoger har sin faglige forankring fra : Sosialpedagogikk, miljøterapeutisk arbeid, utviklingspsykologiske perspektiver og begreper, barneomsorg, omsorgssvikt, resiliens, psykisk helse og psykiske lidelser. Avviksforståelse og risiko utgjør emnets hovedområde. 2.1 Begrepet sosialfaglig kompetanse. Sosialfaglig kompetanse fordrer kontekstuell kompetanse som må sees i sammenheng med de til enhver tids gjeldende strukturer og tilgjengelige lokaltilbud som er i nærområdet. For å utøve sosialfaglig arbeid i kontekst, må de som arbeider i nordområdene blant annet ha god nok kunnskap om historiske møter mellom de tre stammene, nordmenn, samer og kvener og hvordan dette virker inn på dagens møter mellom etniske norske, fremmedkulturelle, samer som urfolk og kvener som nasjonal minoritet. Sosialfaglig kompetanse er relasjonell kompetanse kombinert med et kritisk perspektiv og evnen til å kartlegge klientens helhetlige situasjon i forhold til familieliv, betydningsfulle nettverk, andre sosiale forhold, ressurser og økonomi. Sentralt i dette ligger evnen til å ivareta mangfoldet og å bidra med å fremheve mestringsperspektivet til den hjelpesøkende over tid, for på den måten å gi langsiktig, målrettet og systematisk hjelp. Dette inkluderer kunnskap om menneskelig samhandling, uforutsigbarhet og mangetydighet der etikken skal inkluderes og følge hver eneste handling. Samtidig inkluderer sosialfaglig kompetanse evnen til å fortolke komplekse situasjoner på individ, gruppe/nettverk og samfunnsnivå og utøve en umiddelbar handling overfor et menneske som er i en krise- eller nødssituasjon og synliggjøre eventuelle uakseptable forhold som til enhver tid er i vår samfunnsstruktur Begrepet barnevernfaglig kompetanse Barnevernfaglig kompetanse må i tillegg inkludere stort fokus på barn og de formelle og uformelle strukturer et barn er en del av. I dette ligger et spesielt hensyn mot familiestrukturer og nettverk som også ivaretar barnets opprinnelige språk og kulturelle uttrykk. Inkludert i barnevernfaglig kompetanse må samfunnets gjeldende perspektiver kontinuerlig tas hensyn til i de ulike vurderinger og etiske valg som gjøres. Barnevernfaglig kompetanse må gjenspeiles i FNs Barnekonvensjonen Art. 30. Den viser til at i stater med etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller der det er personer tilhørende urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk. En barnevernfaglig kompetanse innebærer å ha kunnskaper om rammene for sin
7 virksomhet, og hvordan det offentlige betjener og tilpasser sine tjenester til befolkningens behov i dagens moderne samfunn Tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig samarbeid fordrer kjennskap til hverandres profesjonsspesifikke kunnskap og overlappende kunnskap knyttet til den enkeltes profesjon. Dette betyr at hver profesjonsutøver må anerkjenne den andre profesjonens fagspesifikke fordypningskunnskap for på denne måten å kunne dra nytte av hverandres kunnskap, på en respektabel måte. I dette ligger en ydmykhet og erkjennelse av den andres kunnskap som kan utnyttes til det beste ved at en kjenner grensene for egen kunnskap og går sammen om å løse en oppgave. 2.4 Gruppens redegjørelse av begrepet sosialfaglig kompetanse sett i lys av begrepene sosialt arbeid og barnevernfaglig arbeid i forhold til etterspørsel etter mer sosialfaglig kompetanse Sosialfaglig kompetanse blir av arbeidsgruppen oppfattet til å inkludere både den grunnkunnskapen en barnevernspedagog får i sin utdanning og som skal bidra til å kunne utøve barnevernfaglig arbeid og den grunnkunnskapen en sosionom tilegner seg i sin utdanning for å utøve sosialt arbeid. Begge profesjoner bidrar hver for seg, men sin særegenhet og sin kunnskapsbase, og sammen til å ivareta sosialfaglig kompetanse. For at en helhetlig sosialfaglig kompetanseutnytting skal finne sted, kreves det at begge profesjoner spesialiserer seg på sitt særegne felt og kan avgrense sine arbeidsoppgaver og samtidig samarbeider om viktige målsettinger og målgrupper som er nødvendig til enhver tid. Samtidig sees det som nødvendig å imøtekomme de utforinger en forventer kommer i vårt samfunn, lokalt og globalt. Vi vil få økt aldring i befolkningen med større behov for oppfølging og rehabilitering på flere nivå. I tillegg får vi økt innvandring som gjerne medfører større andel av fremmedspråklige barn som har med seg en annen kulturell oppdragerform enn vi har. Endret alderssammensetning og økt kulturelt mangfold vil kreve at det vektlegges stort fokus på, og anerkjenning av forebygging og rehabiliteringsarbeid på flere nivå, som verdifullt. Dette utgjør en del av det totale behovet for mer sosialfaglig kompetanse.
8 8 3. Læringsutbyttebeskrivelser som grunnlagsmateriale for dialog og samarbeid 3.1 Læringsutbyttebeskrivelser sosialt arbeid * Organisasjonsteori, sosialpolitikk og fattigdom. Sosionomer må være brukernes talsperson overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten, staten eller andre instanser og være pådriver for å synliggjøre hva som bidrar til å opprettholde eller forebygge fattigdom og andre sosiale problemer i et sosialpolitisk perspektiv. I dette ligger grunnleggende kunnskap om menneskenes levekår og spesifikk kunnskap om velferdsstaten. * Kunnskap om kjønn, etnisk, tverrkulturell og religiøs pluralisme. Følge med i den generelle samfunnsutviklingen med særlig fokus på marginaliserende prosesser inkludert utfordringer som oppstår som følge av demografiske endringer som aldring, migrasjon og innvandreres religion. Kunnskap om likestillingsarbeid og arbeide for å bedre livskvaliteten for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Kunnskap om nordsamisk kultur, familieorganiseringer, antirasistisk og antidiskriminerende arbeid for å kunne hindre og forebygge diskriminering og marginalisering. * Brukermedvirkning og tilrettelagt planlegging og organisering av tiltak sammen med brukere. Brukerperspektivet skal være i sentrum i forhold til resursmobilisering som motivasjon for hensiktsmessig individuelt tilrettelagte aktiviteter. Mobilisering av brukernes egne ressurser fordrer inngående kunnskap om makt, avmakt, paternalisme og likeverd basert på menneskets grunnleggende ukrenkelighet. * Etablering og vedlikehold av konstruktive relasjoner. Fokus på brukernes opplevelser og situasjon gjennom relasjonsbygging, kommunikasjon, samtaleteknikk, mentalisering, og konflikthåndtering gjennom arbeidsprosessen. Dette forutsetter grunnleggende kunnskap om menneskerettighetene, konsekvens- og omsorgsetikk og taushetspliktens etiske sider. * Nettverkets betydning, tverrfaglig samarbeid og forebyggende arbeid Kunnskap om andres yrkesfaglige område og egne og andres begrensninger for å gi helhetlig tilbud inkludert de nivå som til enhver tid er gjeldende for den aktuelle bruker.
9 9 3.2 Læringsutbyttebeskrivelser barnevernspedagog: * Sosialpolitiske forebyggende virkemidler, statlig og kommunal organisering av hjelpetiltak og fattigdomsfremmende faktorer. Barnevernspedagoger har primært sitt arbeidsfelt innen barnevernsområdet. Barnevernspedagoger skal være med å synliggjøre hva som bidrar til å opprettholde eller forebygge fattigdom og andre sosiale problemer. I dette ligger grunnleggende kunnskap om barns og unges livsverden og kunnskap om velferdsstaten. *Tilrettelagt helhetlig planlegging og organisering av mestringsstrategiske tiltak i samarbeid med barn, unge og deres familie Kunnskap om forhold ved individ, familie, skole, nærmiljø og grunnleggende trekk ved samfunnet og samspillet mellom disse. Arbeide med sårbarhet og risiko på ulike arenaer som barn og unge ferdes i. Dette fordrer spesiell kunnskap om problemidentifisering, undersøkelser, utredning, tiltaksarbeid, observasjoner, oppfølging og ettervern i barnevernets praksis. * Nettverk, forebygging og tverrfaglig samarbeid I dette ligger et samfunnsansvar med forebyggende innsats for barn og unge innen kommunalt og statlig barnevern, politisk forebyggende arbeid, kommunale samarbeidsinstanser og oversikt over hjelpeinstanser i spesialisthelsetjenesten. *Samtaler, brukermedvirkning og individrettet arbeid med barn og unge Kunnskap om samtaleteknikk med barn- og unge. Barnevernspedagogen skal ha fokus på brukermedvirkning, herunder barns rett til å bli hørt samt gi nødvendig hjelp og støtte til utsatte barn og unge. * Kunnskap om tverrkulturell barneverfaglig arbeid. Kjennskap til flerkulturelt barnevernsarbeid og psykososialt arbeid med flyktningbarn og arbeid med barnevernets verdigrunnlag som tar høyde for og respekterer brukernes rett til medbestemmelse og respekt for brukernes ulike verdier og kulturelle forankring. 3.3 Diskusjon av læringsutbytte beskrivelsene Læringsutbyttebeskrivelsene har mange felles målsettinger i forhold til å arbeide med det helhetlige mennesket, både barn, ungdom, voksen, enkeltindivid og som individet i familiene
10 10 og individer i samfunnet. Både sosionomer og barnevernspedagoger skal ha et helhetssyn og kunne utøve sitt virke basert på evnen til relasjonsbygging, kommunikasjon på flere nivå, nettverksarbeid og tverrfaglig samarbeid. Varslingsansvaret, manifestert i yrkesetikken, er sentralt i begge utdanninger. I tillegg kreves kunnskap om forebygging og håndtering og oppfølging av mennesker i krise. Sosionomen har fokus på langsgående sosialfaglig arbeid i kontekst som kan sies å være underkommunisert i dagens debatter. Fattigdomsproblematikk, boligsosialt arbeid, psykososialt arbeid, rusforebyggende arbeid, sosialfaglig nettverksarbeid som endringsarena, samfunnsarbeid og individuelt sosialt arbeid som mobilisering av egne ressurser er sentralt. Sosionomer har ikke særskilt fokus på atferdsgransking i utøvelsen av sosialfaglig arbeid men det sentrale er fokus på mestring. Derfor vil en sosionom tilstrebe langsgående relasjonsoppbygging på flere nivå preget av tillitskapende arbeid. I tillegg er sosionomen opptatt av trekk i samfunnet som skaper marginaliserende prosesser som fører til overbelastende livssituasjoner for så å bidra til forebygging av disse. Barnevernspedagoger har et særskilt fokus på barn og unges livsløp og tilstreber et tett samarbeid og oppfølging med barn og deres foreldre eller andre pårørende. I tillegg har barnevernspedagoger et miljøterapeutisk perspektiv der pedagogisk tenkning og oppfølging i forhold til atferd er sentralt. Barnevernspedagoger må i kraft av sitt mandat som barnets beskytter ha et særskilt fokus på tiltaksarbeid for barn og deres familier. I dette arbeidet kreves kunnskap om samspillet mellom barnet og foreldre eller omsorgspersoner, for å sikre at barn ikke lider overlast, eller stå i fare for å komme i en overbelastende situasjon. Derfor er der også et større fokus på pedagogiske fag som blant annet atferd. Både barnevernspedagoger og sosionomer som jobber i barnevernfeltet har et særskilt stort ansvar som fordrer godt fagetisk skjønn i forhold til konsekvenser på flere nivå ved at de er forpliktet til, og kan gjøre store inngripen i familiers liv. 3.4 Oppfordring til arbeidsgruppen om forslag til nye eller omformulerte læringsutbyttebeskrivelser som kan dekke felles kompetansekrav for de tre utdanningsprogrammene
11 11 Det skapes store forventninger fra befolkningen ved igangsetting av nye reformer, nye oppgaver og lovpålagte forskrifter. For små samfunn kan det bli utfordrende blant annet fordi førstelinjetjenesten må utøve sitt arbeid på tvers av profesjoner som også kan berøre egne venner, egne naboer og andre nære nettverk. I tillegg kan nye reformer gi andre konsekvenser i små samfunn enn det som var dens opprinnelige intensjon. Derfor sees det som viktig at grunnutdanningen for barnevernspedagoger og sosionomer ivaretar det spesielle i hver av profesjonene for å sikre at utøvelsen ikke blir for uklar og generell men ivaretar den spiss kompetansen hver profesjon skal ha. På den måten mener vi det kan gis et fullverdig helhetlig tilbud ved behov, i form av utveksling og samarbeid på flere nivå. Gruppen har ingen forslag til nye felles læringsutbytte beskrivelser fordi det sees som nødvendig å skille den spisskompetansen en sosionom skal ha i sin utøvelse og den spisskompetansen en barnevernspedagog har i sitt mandat. Det som sees som særegent er at sosionomer jobber med mennesker fra eldre, voksne til barn mens en barnevernspedagog jobber med barnet i fokus i kontekst. 4. Kravet om mer robuste fag- og forskningsmiljø på det sosialfaglige utdanningsområdet. Gruppa definerer et robust miljø som nærheten til praksisfeltet. Det er viktig å ta utgangspunktet i den konteksten en befinner seg i. For at vi skal få mer robuste fag og forskningsmiljø må kjennskap til de små lokale samfunn man er en del av styrkes. Det kan gjøres gjennom aktiv forskning på kjente problemstillinger. Det er en tendens til sentralisering av forskningsmiljø, noe som bidrar til lokale utfordringer fordi det mangler inngående kjennskap til det som rører seg i hvert enkelt lite samfunn. Det er viktig med økt interesse av å forske på selve samfunnet en er en aktiv del av, og søke mer kunnskap om urfolksmetodologi. Empirien finnes i nabolaget og derfor må det skapes små forskningsmiljø for å sikre robustheten i form av å få tak i de problemstillinger som oppstår der de er. Dette skal for øvrig også være synlig i metodefagene. Det oppleves som et dilemma at større forsker miljø som ikke har inngående kjennskap til de små kjernesamfunn med dets mangfold, benytter problemstillinger som i utgangspunktet er tilpasset sentrale forhold og ikke passer inn i små forhold. Vi mener robustheten skapes gjennom samarbeid med praksisfeltet. Dermed må vi få øke gode ordninger med flere offentlige PhD gjennom samarbeid med praksisfeltet.
12 12 5. Det profesjonsfaglige selvbildet 10 år fra nå 5.1 En god sosionom Ha et kritisk blikk og fokus på marginaliserende prosesser. Forholde seg til de samfunnsmessige endringer vi står i og definere aktuelle problemstillinger som springer frem i takt med samfunnsutviklingen. Samtidig må en kunne bidra til å utvikle nye arbeidsmetoder, blant annet knyttet til sosiale medier og digital utvikling. Være bruker/bruker gruppers talerør på forskjellig nivå og spesielt ha fokus på relasjonell kunnskap og helhetlig perspektiv. I det flerkulturelle nordområde der mangfoldigheten i befolkningen primært består av samisk, kvensk, russisk og norsk befolkning er det viktig å trenes opp til å ha et kulturanalytisk blikk og fokus på mangfold og marginalisering i utøvelsen av sosialfaglig arbeid. Det kuturanalytiske blikket og kritisk blikk på egen profesjonsutøvelse er grunnleggende i å utøve et godt tilfredsstillende sosialt arbeid. 5.2 En god barnevernspedagog Tilpasse seg de strukturelle endringer som er i samfunnet spesielt rettet mot der barn og unge er i fokus. Ha et kritisk - og analytisk blikk på tendensen til å lete etter avvik i stedet for å se mangfoldet i det normale. Barnevernfaglig kompetanse må gjenspeiles i FNs Barnekonvensjonen Art. 30. Den viser til at i stater med etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller der det er personer tilhørende urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk. Være barnets s talerør på forskjellige nivå og spesielt ha fokus på relasjonell kunnskap og helhetlig perspektiv blant annet knyttet til sosiale medier og digital utvikling. 5.3 Sosialfaglige profil Det har vært en felles forståelse innad i gruppen knyttet til vår sosialfaglige profil. Praksisfeltet ønsker mer og tettere samarbeid knyttet til utdanningsprosessen for våre studenter. Studentene ønsker at man i løpet av utdanningen får ytterligere trening knyttet til sosialfaglige arbeidsverktøy i tillegg til å delta mer aktivt i profesjonsforskning.
13 13 Referanser: Lastet ned ned
Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning
Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning Utgangspunkt Retningslinjene skal ha følgende oppbygging: 1) Formålsbeskrivelse
DetaljerForskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning
Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.03.2019 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)
DetaljerSosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium
Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 6. juli 2018 14:54 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon
DetaljerUNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET
UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til dekaner/instituttledere med ansvar for BSV-utdanninger Deres referanse: Vår rekranse: Vår dato: 13/59-11 10.05.2013
DetaljerSosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium
Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt
DetaljerSosialt arbeid, sosionom
NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?
DetaljerSD-2, fase 2 _ våren 2001
SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke
DetaljerOppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse
Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse 5.11.2013 Målene og hovedbudskapet Politisk mål: Bedre helse og velferd for hele befolkningen Kunnskap og kompetanse er avgjørende
DetaljerUtvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt
Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt St.melding nr 13(2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis (samspillsmeldingen)
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerHØRINGSINNSPILL FRA BARNEVERNSPROFFENE TIL RETNINGSLINJE FOR NY BARNEVERNUTDANNING
HØRINGSINNSPILL FRA BARNEVERNSPROFFENE TIL RETNINGSLINJE FOR NY BARNEVERNUTDANNING Høringsinnspillene bygger på svar fra ca 300 unge de siste tre årene, til hva som er en god barnevernsarbeider og hva
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 1. april 2019 kl. 15.15 PDF-versjon 11. april 2019 15.03.2019 nr. 409 Forskrift om nasjonal
DetaljerInnspill til programgruppa for barnevernspedagogutdanningen - RETHOS
FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Deres referanse Vår referanse Vår dato 17/00341-2 06.12.2017 Innspill til programgruppa for barnevernspedagogutdanningen - RETHOS Innspillet er
DetaljerSlik skal fremtidens helsepersonell utdannes!
Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Status og veien videre Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9.-10. september Sveinung Aune, representant i
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerOslo SRHR står for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.
Oslo 28.02.19 Innspill til høring om forslag til nasjonale retningslinjer (fase 2) Nasjonalt SRHR 1 -nettverk vil takke for muligheten til å sende skriftlig innspill til høring om forslag til nasjonale
DetaljerBarnevern, barnevernspedagog
NO EN Barnevern, barnevernspedagog Har du et ønske om å arbeide med barn, unge og familier i vanskelige livssituasjoner? Som barnevernspedagog kan du bidra til å løse eller redusere utfordringer som omhandler
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
DetaljerDet samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen
Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 26. juni 2018 13:35 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Kompetansesenter for sjeldne diagnoser Navn på avsender
DetaljerRETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Møte for bruker- og interesseorganisasjoner 26. september 2017 Prosjektsekretariatet v/ Ane-Berit Hurlen Mia Andresen Irene
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går på heltid over ett år. Bakgrunn for studiet Årsstudiet
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet går over to semestre med temaet Deltagelse og marginalisering
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerBarnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium
Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i
DetaljerStudieplan 2016/2017
Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering 1 / 11 Studieplan 2016/2017 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går på heltid over ett år. Bakgrunn for studiet Årsstudiet
DetaljerUHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene.
UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. Høgskolen i Harstad Arbeidsgruppen har bestått av: Instituttleder Vivi-Ann Pettersen, (leder gruppas arbeid) Seksjonsleder vernepleierutdanninga
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerHva er utfordringene og hvilken type kompetanse trenger vi? Bjørn Gudbjørgsrud, 5. november 2012
Hva er utfordringene og hvilken type kompetanse trenger vi? Bjørn Gudbjørgsrud, 5. november 2012 Bakteppe hvor er NAV? Vi leverer bedre tjenester til brukerne våre men fortsatt rom for forbedring Øke overgang
DetaljerBachelor i sykepleie
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Arbeidsinkludering og sosialfaglig arbeid (våren 2017) Studiepoeng: 15 Målgruppe Et gjennomgående tema i emnet er utøvelse av sosialfaglig arbeid sett i relasjon til intensjonen om
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerFOs profesjonsstrategi
FO.NO FOs profesjonsstrategi Vedtatt i sin helhet av landsstyret i mars 2016 1 Innhold FOs profesjonsstrategi...3 Målet med FOs profesjonsstrategi...3 Strategi for profesjonsfaglig arbeid i FO...3 Profesjonsfaglig
DetaljerRETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene NFE-HS 23. november 2017 Prosjektleder Irene Sørås RETHOS-prosjektet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
DetaljerSosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene
15.10.2015 NFE-HS Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 2013-2015 Resultater og anbefalinger Dag Jenssen Oversikt Et ledd I KDs oppfølging av St.meld.nr 13, 2011-2012 Utdanning for velferd. Samspill
DetaljerUtkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 1. april 2019 kl. 15.15 PDF-versjon 11. april 2019 15.03.2019 nr. 413 Forskrift om nasjonal
DetaljerFagplan. Modul 1: Felles innholdsdel. Formål og innhold. Læringsutbytte. Innhold. 1. semester: Varighet ca.5 uker
1 Fagplan Modul 1: Felles innholdsdel 1. semester: Varighet ca.5 uker Formålet med denne modulen er at studenten har utviklet nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere
DetaljerHøringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem
FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 17/364-17/00009-32 05.04.2017 Høringssvar - Forskrift
DetaljerRETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Møte for arbeidsgiver-, arbeidstaker- og profesjonsorganisasjonene 27. september 2017 Ane-Berit Hurlen Natalina Heia Mia
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i barnevern (for Bærum kommune) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Videreutdanningen i barnevern retter seg mot saksbehandlere som arbeider i barneverntjenesten i
DetaljerSTUDIEPLAN. Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse. 30 studiepoeng/credits. Harstad
STUDIEPLAN Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse Post bachelor program in Professional Competence in Migration 30 studiepoeng/credits Harstad Kull
DetaljerTeam- og prosjektledelse
FAGSKOLEUTDANNING NASJONAL PLAN Team- og prosjektledelse Fagskoleutdanning 30 fp 1 Innhold Innledning... 3 Om tilbudet... 3 Om planen... 4 Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB)... 5 Emneoversikt...
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 3030 Arbeidsinkludering og sosialfaglig arbeid (våren 2014) Opptakskrav For studenter som kun tar dette emnet er opptakskravet 3-årig høgskoleutdanning som vernepleier, barnevernpedagog
DetaljerPakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten
Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 VFP3007/1 Marginaliseringsprosesser i velferdssamfunnet Emnet omhandler prosesser som gjør at personer og grupper i befolkningen blir sosialt ekskludert på en eller flere viktige arenaer
DetaljerBarn og unges utvikling og oppvekstmiljø
Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,
DetaljerRetningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - sosionomutdanning
Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - sosionomutdanning Utgangspunkt Retningslinjene skal ha følgende oppbygging: 1) Formålsbeskrivelse 2) Kunnskapsområder
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 1MAFOREB/1 Forebyggende arbeid med utsatte barn, unge og deres familier (våren 2014) Forebygging dreier seg om å redusere risikofaktorer i barn og unges liv, samt å styrke familien
DetaljerKap. 1 Barnehagens verdigrunnlag
Sámi allaskuvla - Samisk høgskole, avdeling for Duoji ja oahpaheaddjeoahpuid goahti/department of Duodji and Teacher Education, presenterer i dette dokumentet synspunkter og forslag til endring i forslaget
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 1508 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2013-2014) Studiestart 15.08.2013 Faglig innhold/læringsutbytte Studiet går over to semestre med
DetaljerUtdanning for velferd. Workshop om utdanning Lena Engfeldt Seniorrådgiver
Utdanning for velferd Workshop om utdanning 11.11.2011 Lena Engfeldt Seniorrådgiver Motivasjon for meldinga Hvorfor denne meldingen? Demografiutvikling, endret sykdomsbilde, mer kunnskapsintensive yrker
DetaljerStudieplan 2015/2016
Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går over ett år på heltid. Innledning Årsstudiet i samfunnsfag
DetaljerHelse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012
Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerSosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene (Sosialfagprosjektet)
UHR-prosjektet: Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene (Sosialfagprosjektet) Rapport til Universitets- og høgskolerådet fra regional arbeidsgruppe ved Høgskolen i Sør- Trøndelag og Høgskolen i Nord-Trøndelag
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Arbeidsinkludering i sosialfaglig arbeid med ungdom (våren 2019) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning på høyere nivå. Deltid Læringsutbytte En kandidat med
DetaljerFrivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor
Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar
Detaljer«Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene»
«Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene» Et nasjonalt prosjekt som ledd i oppfølgingen av stortingsmelding 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis Nasjonal fordeling av 35 (37) sosialfaglige
DetaljerSTUDIEPLAN. Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse
STUDIEPLAN Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse Vidareutdanning i migrasjonsfagleg kompetanse Post bachelor program in Professional Competence in Migration 30 studiepoeng/credits Harstad Kull
DetaljerINNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13
INNHOLD Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 Kapittel 2 Barn og samfunn... 14 Forholdet mellom samfunn, kultur og sosialisering... 14 Ulike former for sosialisering...
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerGFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling!
GFU-skolen: språk og flerkultur Velkommen til første samling! 10.10.2014 Program 9. okt. 2014, kl. 08.30-11.15 08.30: Introduksjon v/ Jannike Hegdal Nilssen og kort om kulturelt mangfold, språk og læring
DetaljerHørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag
Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Faggruppe for sosialfag lyktes ikke å komme fram til en felles rapport for området sosialfag. Vårt høringssvar inneholder derfor en gjennomgang av mandatet.
DetaljerMinoriteter og urfolk
Barnevernpanelet Ble nedsatt av Barne-, likestillings-og inkluderingsminister Audun Lysbakken og hadde sitt første møte 15. desember 2010. Panelet har hatt 7 samlinger, hvorav fem har gått over to dager.
DetaljerKulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø
Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid
1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1MAFOREB/1 Forebyggende arbeid med utsatte barn, unge og deres familier Forebygging dreier seg om å redusere risikofaktorer i barn og unges liv, samt å styrke familien og de unges
DetaljerVerdier og politikker
Verdier og politikker Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Våre verdier Bodø Industri AS har en viktig rolle som veiviser i moderne attføringsarbeid.
DetaljerPolitisk dokument Skikkethet i høyere utdanning
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en
DetaljerSosialfaglig kompetanse og praksisnærhet. Lars Inge Terum Senter for profesjonsstudier
Sosialfaglig kompetanse og praksisnærhet Lars Inge Terum Senter for profesjonsstudier Disposisjon SPS har ansvar for to prosjekter: «Sosialfaglig kompetanse og forståelsesmåter» «Praksisnærhet og utdanningserfaringer»
DetaljerNytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene
23. MARS 2017 Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene Målgruppe for presentasjonen: Profesjonsrådet i farmasi 21. mars 2017 Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011-2012)
DetaljerLæreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)
Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt
DetaljerProfesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå
Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:55 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Relasjonskompetanse og anvendt atferdsanalyse (2017-2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte Studiet vil med utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn ha hovedfokus på anvendt atferdsanalyse
DetaljerForslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn
1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,
DetaljerGenerelle spørsmål om retningslinjen. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep OSLO
FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 18/00004-59 20.06.2018 Høringssvar på forslag til nasjonale
DetaljerÅrsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»
«Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 25. juni 2018 11:42 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Regionale helseforetak (RHF)/helseforetak (HF) Navn på avsender
DetaljerSTUDIEPLAN SAMFUNNSFAG
STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 5.-10.trinn. Dette fordrer bred
DetaljerBarnevernspedagogen Utdanningen og profesjonen
Barnevernspedagogen Utdanningen og profesjonen Barnevernspedagogen Innledning Barnevernspedagogutdanningen er en sosialarbeiderutdanning rettet mot barn og unge som er unik i verdenssammenheng. Barnevernspedagogens
DetaljerPolitisk prinsipprogram for SP HiOA
Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr
Detaljer