Foto: Kjetil Vilkensen

Transkript

1 Foto: Kjetil Vilkensen

2 støtter kampen mot narkotika GRILLMAT TAPAS CATERING OVERTIDSMAT SVEINS GRILL Solheimsgaten Bergen - Tlf w w w. s v e i n s g r i l l. n o

3 innhold saker i kø Seksjon for narkotikaanalyse på Kriminalpolitisentralen utfører ca analyser i året. Nå får de flere ansatte Nederland har tradisjonelt sett vært liberale når det gjelder lettere narkotiske stoffer. Men fra 5.januar 2013 er khat inntatt på narkotikalisten i treskolandet. Daglig jobber dyktige og entusiastiske fengselsbetjenter for at alle de innsatte skal få en god soning. For mange innsatte burde soningen være en stor mulighet til å bli rusfri. Endelig er det slutt på 40 år med bortkastet arbeid. I følge Politihøgskolen kan narkotikaproblemene løses raskt og effektivt ved å legalisere hasj Når noen bestemmer seg for at nok er nok endres ofte ting seg til det bedre. Politiet i Nordmøre og Romsdal bestemte seg. Og bedre har det blitt. Rektor utviste eleven med bakgrunn i narkotikabruk og tyverier. Skolen fryktet spredningsfare til andre elever og ønsker å framstå med tydelige holdninger. Eleven mistet skoleplassen sin. Visste du at cannabis var lovlig i Norge i gamle dager? At det ble solgt som middel mot søvnløshet, astma og diverse smerter fra apoteket? Neste nummer kommer i juni. Frist for innspill er 1. mai MOTGIFT

4 ISSN Nr Årgang: 22 Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Mette Rooth Generalsekretær: Lars Holmen Redaktør: Jørgen Steen Redaksjon: Ole Martin Berg, Lars Kostveit Grethe Larssen, Roar Sellevoll Kjetil Vilkensen, Jan Erik Bresil Olav Kleiveland, Erik Onsager Stordal André Stormorken, Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien Oslo Telefon: Epost: Design: Per Frederiksen - vinceweb.no Trykk: Zoom Grafisk, Drammen URL: facebook.com/nnpfno Epost: nnpf@nnpf.no Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening Store utfordringer! Noen måneder på Majorstruen politstasjon har gitt et bredere syn på narkotikaproblematikken i hovedstaden. Skal vi tro ungdommene selv, renner det over av narkotika på vestkanten. Vi befinner oss i alders - segmentet fra 16 år og oppover. De er skoleflinke, de har ressurssterke foresatte, de har sluttet med fotball og kjeder seg. De har opplevd «alt» og røyker før de skal spille eller se en film. Det kan se ut som om det har vært et lovtomt rom der ute, og det er skremmende. Vi må tenke langsiktig, det krever jevn innsats over år, så får vi håpe at vi på kort sikt har fått vekket enkelte. Ryktene går fort! Lovtomt rom har vi også når det gjelder alle de nye syntetiske stoffene. Det er svært uheldig og vi forventer en fortgang i forhold til en løsning på dette området. Daglig kommer det inn nye stoffer, og politiet blir stående med hendene i lommen å se på utviklingen. Kanskje må vi tørre å tenke annerledes, prøve noe nytt, satse enda tidligere også fra politiets side. På Island har de turt. De nedprioriterte det typiske ved forebyggende arbeid, som skolebesøk, skolepatrulje og det å nå alle. De ville være med i ansvarsgrupper rundt de yngste på skolen som skilte seg ut. De ville inn tidligere og tenke helhetlig på individnivå fra første stund. Dette har gitt svært gode resultater skal vi tro Islendingene. Det står respekt av en slik helomvending, å gjøre det en tror på! Stadig får vi positiv informasjon om BRY DEG foredrag og andre prosjekter i regi av våre lokallag, det er godt å oppleve engasjementet dere har dere gjør en kjempe jobb! Velkommen også til ny nettbutikk på nnpf.no Mette Rooth Bankkonto: (Gavekonto) Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Vi takker våre annonsører for velvillig støtte! Hilsen annonseavdelingen, Tore, Erik, Jan Ove, Magne og Hanne. 4 MOTGIFT

5 OPIUM AV LARS KOSTVEIT Se godt på dette bildet - for dette ser du ikke daglig: Sjelden vare I bilen lå det en pose med mørke plater i forskjellige størrelser. Noen av dem var pakket i plastfolie. Til sammen veide det 207 gram. Mannen som satt i arresten var mistenkt for noe helt annet enn brudd på narkotikalovgivningen. Tjenestemennene som fant det hadde en formening om hva det var de hadde tatt beslag i. Men eneste måten å bli sikre på var å sende det inn til laboratorieavdelingen. Svaret var MOTGIFT krystallklart. Materialet var blitt identifisert som 188 gram opium. En mengde som, ifølge en dom i Høyesterett, tilsvarer omtrent 250 brukerdoser. Siktede i saken erkjente å ha vært i besittelse av narkotika, men var ikke villig til å erkjenne straffeskyld for forholdet. Dette begrunnet han med at han ikke visste at det var ulovlig. Det er jo ikke så lett med de litt uvanlige stoffene. Man skal holde seg godt oppdatert hvis det forventes at man til enhver tid skal vite hva som er ulovlig 5

6 KHAT Fra grønnsak til narkotika Nederland har tradisjonelt sett vært liberale når det gjelder lettere narkotiske stoffer. Men fra 5.januar 2013 er khat inntatt på narkotikalisten i treskolandet. Bakgrunnen er en offentlig rapport som påviste mange negative konsekvenser ved khat-bruk. Til nå har smugling av khat til Norge skjedd via Nederland eller Storbritannia. I begge disse landene har planten, som hovedsakelig dyrkes frem i Kenya, vært klassifisert som en grønnsak. Men nå er khat ført opp som rusmiddel på narkotikaliste II (opium act liste II) i Nederland. HELSEFARLIG Jeg er for et forbud fordi det ser ut til å skape alvorlige problemer, særlig for det somaliske samfunnet, uttalte innvandringsminister Gerd Leers til nederlandsk radio i fjor. En offentlig rapport som ble fremlagt konkluderte med at bruken av khat medførte store sosiale problemer for mange av brukerne, problemer som gikk utover familielivet, arbeidsinnsats og den generelle psykiske helsen. Khat ble rett og slett ansett som så helsefarlig at Nederland, som er kjent for en brukervennlig narkotikapolitikk, valgte å forby khat ved å føre stoffet opp på narkotikalisten. 72 TIMER Fra innhøsting av khat på landsbygda i Kenya til varene tygges i Oslo tar det normalt under 72 timer. Khat brukes i all hovedsak som en ferskvare, noe som krever rask og god logistikk på smuglingen. Mesteparten av varene har blitt fraktet med fly til Amsterdam og videre mot Norden i bil. Noe av smuglingen foregår med fly via Storbritannia, og det er nå grunn til å anta at denne smuglermetoden vil øke. SOMALIA Tradisjonelt sett er bruk av khat vært knyttet opp mot de somaliske miljøene. Alle rapporter konkluderer med at det er en liten spredningsfare til resten av befolkningen, og at helsefarene ved langvarig bruk kan være store. Det blir hevdet at khat opprinnelig ble brukt som middel for å holde seg våken under lesing av koranen, mens det i dag er mer en tradisjon og kulturelt betinget begivenhet i de somaliske miljøene. BESLAG OG FORBRUK Tollvesenet tok ca. 3 tonn hvert år frem til 2007, etter den tid har beslagene lagt stabilt på mellom 8 og 11 tonn. Rapporter tyder på at forbruket i Norge er et sted mellom 100 og 150 tonn pr år. Med en kilopris på rundt 1.500,- er det grunn til å anta at det omsettes for langt over 200 millioner kroner av den narkotiske planten khat i Norge. 6 MOTGIFT

7 AV ROAR SELLEVOLD MOTGIFT

8 FENGSEL Narkotikabekjem I Oslo fengsel soner nesten 400 fanger. Kun en tredjedel av disse er født i Norge, og det finnes 57 forskjellige nasjonaliteter. Daglig jobber dyktige og entusiastiske fengselsbetjenter for at alle de innsatte skal få en god soning. For mange innsatte burde soningen være en stor mulighet til å bli rusfri. Legger samfunnet opp til dette ved å gi Kriminalomsorgen de ressurser og verktøy som trengs, eller har vi gitt opp kampen mot rus i fengslene? Under lufting i Oslo fengsel overvåkes fangene visuelt av kamera og en luftevakt. Innkast fra utsiden og inn i luftegården er en av de vanligste måtene å smugle inn narkotika i dette fengselet, gjerne innpakket i kinderegg. Operativ fengselsførstebetjent Cathrine Halvorsen fortalte oss, under et besøk i Oslo fengsel, en episode fra luftegården: Under lufting får operasjonssentralen et oppkall fra luftevakten som observerer uvanlig aktivitet langs nettinggjerdet som omringer luftegården. Luftevakten ber om at operasjonssentralen retter kamera mot noen innsatte som jobber iherdig langs gjerdet. Kameraet zoomer inn på aktiviteten og ser tydelig tre «arbeidsmaur» som febrilsk jobber for å få tak i noe som ligger på andre siden av gjerdet. Dette er området mellom luftegården og muren rundt fengselet. Som verktøy har de tapet sammen tynne fliser til en lang pinne. Der sitter de, på alle fire, og forsøker å fiske til seg det som viser seg å være et gult kinderegg. En betjent får i Indy søker i en celle 8 OSLO FENGSEL: 392 innsatte urinprøver ble tatt i 2012, 22 % av disse påviste narkotikabruk Det ble tatt 2074 narkotikarelaterte beslag i En innsatt testet positivt på bruk av doping i innsatte ble tatt for bruk av alkohol de hadde laget på cellen i 2012, alle var Østeuropeere De første beslagene med Syntetisk narkotika ble muligens tatt i 2012, men her er analysene enda ikke klare. Flest utenlandske innsatte per 23. januar 2013: Romania 32 Polen - 25 Litauen - 18 Nigeria 16 oppdrag å gå ut i slusa, for å sjekke ut hva de arbeidsomme innsatte forsøker å få fiske til seg. Vel fremme ved kinderegget, er 40 par øyne rettet mot betjenten, og gutta jobber fremdeles iherdig med å få tak i egget. De er så desperate etter å få tak i det gule vidunderet at de nesten pirker borti betjenten som rolig bøyer seg ned og plukker opp kinderegget. Den hjemmelagde pinnen viste seg å være noen centimeter for kort. Ved siden av sin stilling som Operativ fengselsførstebetjent har Cathrine et særansvar innenfor fagområdet narkotika ved fengselet. Det er hennes ansvar å skape motiverte, årvåken og kunnskapsrike betjenter innen narkotikafaget. Det finnes ingen person ved Norges største fengsel som innehar en stilling som kun omhandler narkotikabekjempelse. HVA SKJEDDE MED RUSFRI SONING? I 2012 ble de tatt 2775 urinprøver ved Oslo fengsel og rundt ¼ del av disse påviste bruk av illegale rusmidler. Det er flest positive prøver på THC, Subutex og Benzodiazepiner. Oslo Fengsel bruker både hurtigtester og sender prøver til analyse hos Folkehelseinstituttet. Innsatte som behandles med LAR (Legemiddel - assistert Rehabilitering) får Subutex legalt for å kontrollere sin rus, men akkurat som i rusmiljøet på gata er det mange som misbruker tablettene sine. Vi avdekker stadig at innsatte i LAR, MOTGIFT

9 TEKST JAN ERIK BRESI FOTO MATS MØLLER CHRISTENSEN pelse bak murene Kinderegg brukt til innkast og hasj skjult i bruskork. en av fem hundefører i Region Øst sammen med hunden Indy. Hundeførerne til kriminalomsorgen er underlagt politiets hundegodkjenning og får tilleggsutdannelse fra tollvesenet på personsøk. Hund er et av de viktigste arbeidsverktøyene i norske fengsler. En økende innsmuglingsmetode er innvendig smugling og dette avdekker kriminalomsorgens hunder jevnlig. Blant mange betjenter er det en frustrasjon over hvor lite ressurser som brukes til kontrollfunksjonene etter overgangen fra Fengselsvesenet til Kriminalomsorgen. Det brukes mye penger på idrettsanlegg, utdanning og velferd, men det er for eksempel kun fem hunder som skal dekke regionen Oslo fengsel er en del av. Denne regionen består av 23 enheter, 13 fengsler og over halvparten av alle fanger i hele landet. Norges største fengsel har 392 innsatte med like mange celler, ca. 100 fellesrom og flere luftegårder. Hundesøket må dermed splittes mellom søk på innsatte, søk i fellesområder, søk på celler, søk på besøkende og kjøretøy, sier Kari. Hundetjenesten kan vise til svært gode resultater, og tallene viser at det kun står på ressurser og kompetanse. I 2007 gjennomført hundeførere i Region Øst totalt 647 kontroller og tok 60 narkotikabeslag. I 2012 ble det gjennomført 1075 kontroller og tatt hele 1164 narkotikabeslag i samme region. Denne økningen skyldes nok en kombinasjon av flere hundeførere i regionen og at betjentene er blitt dyktigere, sier Kari. som får Subutex legalt av helseavdelingen ved fengselet, lurer unna og gir/selger/bytter dette videre til andre innsatte. Det kan være for å gjøre opp gjeld, bytte til seg tobakk, bytte til seg narkotika, «vennetjenester» eller på grunn av press, sier Cathrine. I 2012 tok fengselets dyktige betjenter narkotikabeslag nesten tre ganger i uken i snitt. Dette var i tilknytning til de innsatte og deres celler, samt i fellesområder. I Oslo fengsel var det største enkeltbeslaget i 2012 på 53 gram hasj og 151 tabletter (Rivotril og Sobril). Dette var et innvendig beslag. HUND SOM ARBEIDSVERKTØY Kriminalomsorgens hundetjeneste er organisert i fem regioner med 14 hundeførere totalt. Kari Nilsen jobber som Noen må gjøre drittjobben for å finne innvendig beslag. Foto: Kriminalomsorgen MOTGIFT

10 FENGSEL MANGEL PÅ ARBEIDSVERKTØY Det er ikke bare politiet som sliter med dårlige dataverktøy. Kriminalomsorgen mangler blant annet et etterretningsregister. Cathrine forklarer at ordet «etterretning» fremdeles er et skjellsord i Kriminalomsorgen. Hvis du blir tatt med narkotika på deg som besøkende vil du bli anmeldt og avvist i andre fengsel. Hvis hunden kun markerer på en person uten funn vil den personen kunne bli avist i det sammen fengselet neste gang. Det er i dag ingen system for å dele slik informasjon med andre fengsler. I tillegg er det minimal deling av etterretningsinformasjon med politiet. Dette foregår primært på ledelsesnivå i større saker som er en direkte trussel mot Kriminalomsorgen eller samfunnet. - Tjenestemenn i fengslene avlytter telefonsamtaler, observere og analyserer fangemiljøet daglig. Dette er informasjon som burde vært satt i system og utvekslet mellom fengslene via felles dataverktøy. Vi vet jo at innsatte sitter på både to og tre fengsler i løpet av en og samme soning, sier Cathrine. POLITIET REDUSERER MOTIVASJONEN I desember leverte jeg nye ferdige saker til politiet, da var det saker fra februar som enda ikke var tatt ut av bunken og registrert i politiets systemer. Dette er sjelden store saker i politiets målestokk, men Kriminal - omsorgen har brukt svært mye ressurser på å avdekke disse sakene. Flere fengselsbetjenter kan ha brukt mye tid på å finkjemme celler for å finne tre gram med hasj, sier Cathrine og legger til: Det hele ender ofte med at man ikke får svar på analyser før den innsatte er sluppet ut uten ny dom. Ofte vet vi jo ikke hva vi har funnet før analysen Kari (t.h.) og Cathrine (t.v.) under søk i fellesområder. foreligger, for eksempel ved syntetiske stoffer. Vi opplever at vi ofte kommer på etterskudd og at vi ikke får iverksatt de nødvendige tiltak ved slike funn. Dette er med på å ødelegge motivasjonen til betjentene Hun understreker samtidig at hun har I 2012 mottok Oslo politidistrikt 46 saker fra Oslo Fengsel. Mange av disse er funn av svært små mengder legemidler eller narkotika i fengselets fellesarealer, eller i og ved innsattes celler. Sakene tas imot ved Skranke 2 i Sentralarresten ved Oslo politidistrikt. De registreres deretter som anmeldelser i politiets registre (BL), og beslag sendes til Kripos for analyse. Saksbehandlingstid for slike analyser er om lag 6 til 9 måneder. Opprettelsen av anmeldelser i BL gjøres ut fra en løpende prioritering, og det kan derfor ta noe tid før enkelte saker registreres der. Men alle saker blir etter hvert registrert. Noen av de 46 sakene er ikke påtalemessig avgjort ennå, men flere er henlagt på grunn av manglende bevis fordi beslag ikke kan knyttes til en gjerningsperson, eller av prosessøkonomiske hensyn. Fordi de fleste sakene dreier seg om små mengder, kan det påpekes at en eventuell straffereaksjon i mange tilfeller ikke vil få noen praktisk betydning for domfelte som allerede soner lengre dommer. Stemmer det at saker fra Kriminalomsorgen har blitt liggende opp mot 10 måneder uregistrert i Skranke 2? Vi kan ikke se at dette stemmer helt. Vi hadde én konkret sak i fjor, der fragmenter av et hvitt pulver på et ark ble funnet i fengselet i februar. Politiet mottok saken fra Oslo Fengsel i juli. Denne saken ble i februar 2013 registrert som anmeldelse i BL, og er ikke påtalemessig avgjort ennå, sier kommunikasjonsrådgiver Sølvi Glendrange i Oslo politidistrikt. stor forståelse for ressursproblemer i politiet og at sakene til fengselet er små i politiets målestokk. Cathrine er fortvilet over situasjonen. NESTEN INGEN FENGSELSBETJENTER I NNPF Narkotikaarbeidet i norske fengsler er i dag helt avhengig av motiverte ildsjeler som drar med seg de andre betjentene. Disse engasjerte tjenestemennene skaper tro på at det nytter og at man faktisk kan gjøre en forskjell. Dessverre kan som regel ikke fengselsbetjenter bli medlem av NNPF og nyte godt av den fagkunnskapen som ligger i det. Dette er fordi det ikke står noe om narkotikabekjempelse i deres arbeidskontrakt til tross for at det er en del av deres hverdag. Politiet ser veldig positivt på at Kriminalomsorgen arbeider for å avdekke og bekjempe narkotikabruk i fengsler. Dette er også viktig i et forebyggende perspektiv. Narkotikakontaktene og hundeførerne tar gjerne med seg Motgift og annen litteratur til pauserommet, men det er ingen tvil om at motivasjonen for narkotikaarbeid vil kunne bli høyere hvis betjentene fikk nyte av kunnskapen NNPF bringer med seg. 10 MOTGIFT

11 KRONIKK AV LARS HOLMEN «Argumentene politiprofessoren benytter seg av, minner mer om salmesang fra et forsmådd og lett hallusinerende englekor» Foto: Erik Onsaker Stordal Er narkotikaproblemet løst? Endelig er det slutt på 40 år med bortkastet arbeid. Ifølge Politi - høgskolen kan narkotikaproblemene løses raskt og effektivt ved å legalisere hasj. Etter å ha hørt en professor ved Politihøgskolens forskningsavdeling i et intervju på P4 forleden, ble jeg ikke så rent lite imponert over stillheten etterpå. MOTGIFT At kampen mot narkotikaproblemene ikke er av ny dato, er stort sett det eneste jeg er enig med forskeren i. Argumentene politiprofessoren benyttet seg av, minner mer om salmesang fra et forsmådd og lett hallusinerende englekor, enn som et resultat av noe som måtte være seriøs forskning. Hymnen «La meg røyke min hasj i fred, amen» kunne kanskje gått som passende bakgrunnsmusikk i innslaget! BANEBRYTENDE FORSKNING Det var en rekke banebrytende og nyskapende argumenter vi fikk servert: - Politiets og tollvesenets narkotikaarbeid har knapt hatt noen betydning. - Vi bør gå i retning av legalisering. - Når noen tas, så kommer det nye inn vi vet jo det he he Det er betimelig å stille spørsmål om kompetansen til PHS sin eneste narkotikafaglige talsmann. Dersom denne evnen til å frembringe og formidle nyttig ny kunnskap til kommende politigenerasjoner er representativ for Politihøgskolens forskningsavdeling, bør styreleder og rektor ved PHS være bekymret. I tillegg til tvangsmidler, handler en fungerende narkotikainnsats vel så mye om gode forebyggingstiltak. Disse nevner ikke Politi - høgskolens representant med et ord. Norge er det landet som har klart seg best i Europa, mer narkotikaliberale land har større problemer enn oss. Det er en restriktiv narkotikapolitikk som er en human narkotikapolitikk, den bidrar til at færre får problemer. FOREBYGGING OG TIDLIG REHABILITERING I tillegg til et godt forebyggingsarbeid som tar sikte på å skape trygge oppvekstsvilkår for den enkelte, trenger vi nå også en tydelig satsning for å hjelpe ungdom ut av cannabismisbruk. De rehabiliterende tiltakene for cannabisavhengighet er etterspurt bade hos ungdom og deres pårørende, så hvorfor ikke stimulere til tiltak som vil være en god investering for fremtiden? Kommunene kan ta dette ansvaret for eksempel gjennom å implementere et 11

12 KRONIKK «Det viktigste er derfor ikke nødvendigvis å vinne kampen mot narkotika. Det viktigste er aldri å tape den.» var søkende, engasjerte og hadde en god fremtidstro, sliter etter kort tid med hukommelsen, de får dårligere språklige evner, utvikler angst, mister evnen til refleksjon, tankefleksibilitet, beslutningsevne, helhetstenkning og får redusert selvoppfattelse. Dette handler om sosial mistilpasning som ikke er forenelig med å lykkes på skolen, med venner eller i arbeidslivet. Muligheten til personlig utvikling forvitrer. Dessverre legger mange store hindringer i veien for seg selv i sosialiseringen til et voksenliv og fremtidig yrkesliv. Politihøgskolens løsning er en grov forenkling. De gjør et stort samfunnsproblem til et spørsmål om å la usolidariske navlebeskuere med sentrale postnumre, få røyke hasjen sin i fred uten å få skjenn. Flyttet? Meld adresseendring! Foto: Erik Onsaker Stordal hasjavvenningsprogram i sin ruspolitiske handlingsplan. For å kunne komme i gang med dette hjelpearbeidet trenger vi derfor noen som kan oppdage problemene før de blir for store. Her spiller Politiet en åpenbar rolle. DET GJØR EN FORSKJELL! NNPF ønsker at flest mulig skal kunne få bruke de personlige ressursene og mulighetene de har best mulig. Vi ser at misbruk av bl.a. cannabis reduserer mulighetene betraktelig. Ungdom som TA ANSVAR! Jeg er klar over at Paul Larssons syn langt fra deles av alle, verken på Forskningsavdelingen eller Politi - høgskolen for øvrig. Jeg er klar over at det drives fri forskning, og at vedkommende sikkert snakker for seg selv. Det er også hans fulle rett, han må få mene hva han vil, for den faglige diskusjonen er håndterlig. Det mest problematiske i denne saken er at ingen fra Politi - høgskolens ledelse ser at det umiddelbart ligger et betydelig ansvar hos dem til å balansere bildet. Assisterende rektor Nina Skarpenes sitt svar på min kronikk i Aftenposten viser til fulle at de ikke har sett dette. Politihøgskolen er på samme måte som resten av Politiet en betydelig opinionspåvirker. Så lenge Politihøskolens utspill om narkotika kun målbæres av Larsson, kan den akademiske frihet ikke brukes som dekke for andre enn nettopp han. Både dagens og fremtidens politifolk reagerer, og «vanlige» folk skiller virkelig ikke på privatpersonen/den frie forskeren og Politi høgskoleprofessoren. Så lenge ingen andre ved Politi - høgskolen deltar i diskusjonen, blir det professorens stemme som blir Politihøgskolens stemme. Dette er ikke noe den viktigste utdanningsinstitusjonen for Politiet kan være bekjent av. Vi som jobber med rus ser at grensesetting i forhold til rusbruk hjelper. En grense som har hjulpet i mange år, er et tydelig kommunisert forbud mot narkotika. I forbindelse med det forebyggende arbeidet er den stilltiende aksepten for Larssons holdninger ødeleggende. Kampen mot narkotika er ikke en kamp som vinnes eller tapes i et eneste stort slag. Det er et vedvarende arbeid for å sikre et godt liv for kommende generasjoner. Det viktigste er derfor ikke nødvendigvis å vinne kampen mot narkotika, det viktigste er aldri å tape den! 12 MOTGIFT

13 KRIPOS TEKST OG FOTO: ERIK ONSAGER STORDAL Analyseapparatene hos Kripos går hele døgnet: 3800 saker i kø Seksjon for narkotikaanalyse på Kriminalpolitisentralen utfører ca analyser i året. Nå får de flere ansatte. Kripos har lenge hatt et mål om å ha inntil 60 dager behandlingstid på narkotikasakene. De siste årene har antall saker til seksjonen økt med hele 30 %. Selv om Kripos gjør flere analyser en aldri før, gjør den store saksøkningen at de nå har saker fra april 2012 som fremdeles venter på å bli behandlet SAKER PÅ VENT Vi er heldigvis i ferd med å ansette flere folk, så i løpet av 2013 håper vi å ta igjen dette etterslepet, sier Elisabeth Drange som er senioringeniør på Seksjon for narkotikaanalyse på Kripos. Dranger forteller at Kripos gjør ca analyser i året det vil si ca analyser i måneden i snitt. Analysemaskiner går døgnet rundt og analyserer prøver av narkotika som blir sendt il Kripos fra hele politi Norge. Kapasiteten her er sprengt for tiden. Vi har over et halvt års behandlingstid MOTGIFT på enkelte saker. Vi har 3800 analysesaker på vent, sier Drange. Kripos prioriterer saker som skal opp til hovedforhandling eller fengslingsmøter. ANALYSE ELLER DESTRUKSJON Riksadvokatens rundskriv av 30. oktober (med endringer mai 2006 og jan 2010) forteller hvor store kvantum av narkotika som kan avgjøres med forelegg og ikke.(se faktaboks) Videre sier rundskrivet at analyse av narkotikabeslag som sendes til Kripos kan unnlates i saker som avgjøres med forelegg. Drange oppfordrer distriktene til å sette seg inn i og forholde seg til foreleggsdirektivene. Er beslaget innenfor foreleggsgrensen og forholdet er erkjent, kan saken avgjøres med forelegg og beslagene skal sendes inn for destruksjon. Større saker skal analyseres, og det er en fordel for alle at det er HOVEDTREKK I NARKOTIKASTATISTIKK 2012 Antall narkotikasaker øker for fjerde året på rad. Økningen kan skyldes økt innførselpress og press, men kan også sees på som et resultat av politiets og tollvesenets aktivitet og prioriteringer. Kripos identifiserte 30 nye syntetiske stoffer som ikke var beslaglagt tidligere i Norge. Av syntetiske stoffer er det syntetiske canabinoider som dominerer. Av disser dominerer AM Det beslaglegges stadig oftere flere typer narkotika i samme sak. Det kan tyde på at brukerne ruser seg på flere stoffer samtidig. Cannabis utgjør ca 1/3 av det totale antallet narkotikabeslag i Norge. Hasjbeslaget er relativt stabilt i forhold til foregående år, mens beslag av cannabis og marihuana har økt betydelig. Dette kan tyde på en økende cannabisproduksjon i Norge. Rekordstort beslag av benzodiazepiner. Det er beslaglagt 60 % flere tabletter enn i fjord. Antall beslag av amfetamin/metamfetamin er litt lavere enn i fjor, men mengden er litt større. Det samme gjelder heroin. Både antall beslag og mengde har gått litt opp for kokain. GHB og GBL utgjør en liten andel av narkotikabeslagene, men antall beslag øker stadig. 13

14 KRIPOS Det blir veid og pakket kilovis med narkotika hver dag. Deretter blir alt brent. disse sakene både distriktene og Kripos prioriterer for analyse. SYNTETISKE STOFFER Selv om de tradisjonelle narkotikatypene dominerer markedet, dukker det stadig opp nye syntetiske stoffer. I 2012 ble det sendt inn 262 beslag av syntetiske cannabinoider til Kripos. Av disse er AM 2201 den hyppigst forekommende. Kripos identifiserte i fjor 30 nye syntetiske cannabinoider som ikke er beslaglagt i Norge. Drange presiserer at det også for syntetiske cannabinoider må vurderes om det er behov for analyser eller om saken kan avgjøres med forelegg. ØNSKER GODE RUTINER Dranger uttrykker en liten frustrasjon over at det ikke er alle i politiet som er like nøye med innsendingsrutinene når narkotika sendes inn til Kripos. Hun nevner følgende gjengangere: Flytende væske: innsending av flytende væsker skal sendes inn emballert med tett kork slik at all væsken er inntakt når den kommer til Kripos. Sprøyter: Sprøyter og andre spisse gjenstander skal emballeres på en slik måte at dette ikke medfører risiko for smittefare for den som sender, transporterer, Kripos består av 40 sivile og mottar eller pakker opp Ett av flere stappfulle ingeniører. Nå er de i ferd materialet oppbevaringsrom hos Kripos. med å bli flere. PDMT har egnet emballasje for sending 14 MOTGIFT

15 KRIPOS Kripos sliter med plassmangel. Gangene blir brukt til oppbevaring av hasjplantasjer. MOTGIFT av sprøyter, kniver elle andre skarpe gjenstander. Kripos ber om at man er kritisk til behovet for analyse av innhold i sprøyter. Analyse kan vurderes dersom det foreligger mistanke om overdosedødsfall, forgifting eller der mindreårige er innvollvert. Rett beslagnummer: Kripos opplever mye slurving med merking av beslag. Beslaget skal merkes godt, og har beslagnummeret på beslaget skal stemme overrens med beslagnummeret som står i anmodningen Analyse/ destruksjon: som nevnt opplever Kripos mange ymse vurderinger i forhold til anmodning om analyse eller destruksjon av stoffet. For øvrig oppfordrer Drange politidistriktene til å bruke KODE. Der finnes mye god informasjon om merking, emballering og forsendelse. Det hender også at saker blir avgjort av juristen før analysen blir gjennomført. I slike tilfeller ønsker Drange at det blir gitt beskjed til Kripos. Når sakene blir avgjort og det ikke er nødvendig med analyse allikevel, vil vi ha beskjed slik at vi kan bruke ressursene riktig her inne. For å håndtere den store saksøkningen, ansetter Kripos i disse dager fire nye medarbeidere. Kripos håper at disse stillingene skal bidra til mer normale tilstander når vi ser 2014 på kalenderen. Utdrag fra Riksadvokatens Rundskriv fra 30. oktober 1998, med endringer juli 2006 og januar 2010: Vilkår som må foreligge for bruk av forelegg i narkotikasaker: 1. Forelegg kan kun brukes ved erverv og oppbevaring som ikke tar sikte på videre omsetning. Ved innførsel av cannabis kan forelegg brukes for innførsel av inntil 3,9 gram(2,6 gram marihuana og 1,3 gram hasjisj) til eget bruk. (Hvorvidt det skal reageres med forelegg må avgjøres etter en konkret vurdering i den enkelte sak basert på alminnelige straffutmålingsbetraktninger, herunder vil gjentakelse være et moment.) 2. Mengden av narkotisk stoff må ikke overstige (oppregningen av stoffer er ikke uttømmende): a) 0,5 gram heroin, amfetamin eller kokain b) gram hasjisj og marihuana c) kilo khat d) 5 tablett(er) ecstasy e) 50 tabletter av de vanlige B preparater (f.eks. Rohypnol, Valium 5 mg, Stezolid o.l.) f) 20 tabletter Temgesic 0,2 mg og 1 tablett Dolcontin 100 mg. Det understrekes at analyse av narkotikabeslag kan unnlates i saker som søkes avgjort ved utferdigelse av forelegg, jf. riksadvokatens rundskriv av 20. januar 1989 (Del II nr. 1/1989). Beslag skal likevel sendes Kriminalpolitisentralen for registrering og destruksjon. Særskilt skjema utarbeidet av Kripos skal benyttes ved innsendelsen. Dersom forelegget ikke blir vedtatt, skal analyse foretas før saken sendes retten i medhold av straffeprosessloven

16 LETTELSE Enda go Den klamme følelsen kommer raskt tilbake. Like raskt som han erkjenner at denne politimannen vil noe. Det gir en uventet følelse av lettelse. Dråpen starter midt på ryggen. Den renner sakte, men han kjenner at det ikke er lenge til den får følge av flere. Det kjennes etter hvert ut som en liten bekk av svette. Ikke treningstypen, men den typen som kommer på grunn av akutt nervøsitet. Hva faen er oddsen for å bli stoppa egentlig? Hvor mange ganger har han kjørt strekningen uten å se en eneste politibil? Dråpen startet å bygge seg opp med en gang han så blålysene. Klam umiddelbart. Snuten spør om de vanlige tingene, men tankene hans er kun på pakka. Alt var i boks. Stemningen hadde vært jævlig god. Bikkjer kan lukte om du redd. Er det noe politifolk også kan tro? Fram til nå har blåskjorta kun snakket om kjøringen hans. Historien om øvelseskjøring er tynn. Like tynn som håpet. Innerst inne har han gitt opp. Oddsen er lav for å bli stoppa, men enda lavere for å slippe videre. Fire med narkotikaforhold på rullebladet på vei fra hovedstaden midt på natta. Svettedråpene hjelper ikke, men det er umulig å slutte. Faen, det er et helt fossefall innafor jakka. Han blir brått revet vekk fra tankene og tilbake til virkeligheten. Politimannen sier han må bytte plass med en av de andre siden han ikke har førerkort. Er det mulig? Han har slettes ikke lyst til å gå ut av bilen. Svimmel og ustø. Livredd for at snuten skal se det. God tur videre er de siste ordene han hører før den hysteriske latteren bryter løs. De ser på hverandre. Han har en underlig følelse av både skjelving og lettelse i kroppen. Enda godt at det fins slike politifolk! De som ikke er altfor nysgjerrige. De som ikke absolutt må leite gjennom bilen hver gang. Fy faen for en god stemning i bilen! Idet de kjører inn på bensinstasjonen snakker alle om flaksen. Eller de skriker om det siden musikken strømmer ut av anlegget. Bassen kjennes i ryggen, der svetten er byttet ut med frysninger. Av den gode typen. Bilen stanser. Det blir helt stille når nøkkelen vris rundt. Stille, fredfullt og mørkt. Han åpner bildøra og ser det umiskjennelige rutemønsteret. Det blir plutselig veldig lyst. Bekken på ryggen er umiddelbart tilbake. Lommelykta lyser opp det nervøse ansiktet hans. Tankene går atter en gang til sannsynlighetsberegning. Han har aldri tenkt så mye på odds før, men hva er den for to ganger på tre minutter. Det kjennes nytteløst. Samme forsøk på en tynn historie, men dessverre ikke samme politimann. Denne er nysgjerrig. Denne vil noe. Han har vært borti dem før. De som alltid finner det. Blåskjorta er ivrig og leiter fram pakka før kulda har satt seg i kroppen. Hektoen med makka er i feil hender. På vei inn til stasjonen vandrer tankene. Han føler på en måte en lettelse. Ikke for at han har gitt seg på den syltynne historien. Heller ikke fordi han har blitt tatt og har et ønske om å starte et nytt og bedre liv. Men fordi det finnes politifolk som har lyst til å utrette noe. Hva ville landet vært uten? Hva ville skjedd i kongeriket om alle var som den første? Erkjennelsen kjennes rar og ukjent. Men det siger inn over han samtidig som portene til arresten går opp. Det er enda godt at noen virkelig vil noe 16 MOTGIFT

17 TEKST OG FOTO: LARS KOSTVEIT dt MOTGIFT

18 VEITRAFIKKLOVEN Noen får det til Når noen bestemmer seg for at nok er nok endres ofte ting seg til det bedre. Politiet i Nordmøre og Romsdal bestemte seg. Og bedre har det blitt. Den pågrepne erkjenner at narkotikaen var hans og kanskje han til og med navngir leverandøren. Jubelen står i taket på etterforskningsavdelingen og siktede får spasere ut døren. Men ofte stopper spaserturen der fordi vedkommende setter seg bak rattet på en bil. Rusa og livsfarlig kjører han forbi skolen hvor barna til etterforskeren akkurat er ferdig på SFO. I egne øyne har han all rett til å kjøre bil siden ingen brydde seg om å ta fra han førerkortet. Vi jobber knallhardt for å ta han for besittelse eller oppbevaring av narkotika, men glemmer at vi møter han på veien dagen etterpå. MÅ HA FOKUS FLERE STEDER På verdensbasis er det omtrent som dør i trafikkulykker hvert år. Det vil si nesten 3000 hver dag. 24 av disse ble drept i Møre og Romsdal i En bitteliten andel, men stor nok til at politiet ville forsøke å gjøre noe med det. Sammen med Fylkeslegen og Statens vegvesen børsta de støv av Vegtrafikkloven 34. Vi ville tenke nytt og gjøre noe annerledes, sier politioverbetjent Kjellbørn Riise Johansen, fagansvarlig for trafikk ved Molde politistasjon. Som presiserer at politiet har vært altfor fokusert på narkotikaen og glemt at de som er farlige i trafikken må fjernes derfra. I tillegg er det greit å ta med seg at en dødsulykke i trafikken i Norge koster samfunnet 30 millioner kroner. VEGTRAFIKKLOVEN 34: Reglene som er gitt i Vegtrafikkloven 34, samt i Politidirektoratets (POD) rundskriv fra 2007, er klare. Dersom en person er ilagt straffereaksjon for to til tre tilfeller av narkotikabruk i løpet av siste året, er det grunn for politiet til å vurdere edrueligheten. Vedkommende trenger altså ikke ha blitt stoppet kjørende noen av disse gangene. For at en forvaltningssak på tilbakekall av førerrett kan startes må politiet sannsynliggjøre jevnlig bruk av narkotika. Det er altså selve rusbruken som begrunner tilbakekallet og ikke om du har kjørt i påvirket tilstand. Hvis en person i avhør, eller ute i felten, erkjenner at han eller hun bruker narkotika jevnlig er dette nok til å starte sak. «SNILLE» LEGER OG POLITI Fire av ti førere som dør i trafikken er ruspåvirket idet det skjer. Mange av dem har fått medikamenter av fastlegen sin eller på legevakten. En fastlege som vet om rusmisbruk, men har gjort lite med førerkortet til vedkommende. «Snille» leger og politifolk er skyld i at mange har dødd i trafikken, mener Johansen, som er glad for at de tok et oppgjør med seg selv og at de fikk til et samarbeid med Fylkeslegen i distriktet. Den erfarne politimannen mener at alle snille leger og politifolk er skyld i at mange har dødd i trafikken... som politiet er borti som er misbrukere er diskvalifisert til å ha førerkort. I mange av tilfellene er det avhør som brukes om underlag for en bekymringsmelding til Forvaltning - savdelingen. I fjor var det totalt 1560 personer som mistet førerkortet i Nordmøre og Romsdal politidistrikt. 579 av disse mistet førerretten på grunn av fart, promille eller straffbar handling, mens hele 981 ble fotgjengere med bakgrunn i reglene i vegtrafikkloven 34. OMFATTENDE KURSING De fleste som av de som mistet førerkortet i fjor var på bakgrunn av helsesporet i lovgivningen. Vi har gjennomført omfattende kursing av leger i distriktet, noe som er med på å forhindre «snille» helsevurderinger, forteller assisterende fylkeslege i Møre og Romsdal, Cato Innerdal. Bruken av A- og B-preparater er på vei ned i fylket med bakgrunn i at flere vil beholde førerkortet sitt. Men noen av legene trenger mer enn kursing og det har vært flere tilsynssaker mot de som som ikke har fulgt regelverket. En historie fra virkeligheten kan gi et bilde av den endringen de har fått til blant legene: En herremann som var innlagt på sykehus, med en sterk sinnslidelse og under tung medisinering, sa at det var problemfritt å kjøre bil. Han tok alltid innersving og vår herre sørget for fri bane. I etterkant av kursingen som er gjennomført har han nå mistet førerkortet, sier en lettet Innerdal. PILOTPROSJEKT Distriktet er også i ferd med å gjennomføre et pilotprosjekt med en vurderingsprøve for å avdekke om enkelte skal ha førerkort. I løpet av 2012 ble det gjennomført rundt 200 slike kjørevurderinger på ulike kjøreskoler på bakgrunn av bekymring for om å ferdighetene er gode nok. Omtrent halvparten mistet førerkortet fordi kjøreadferden viste seg å være for dårlig. Med andre ord er mange fjernet fra trafikkbildet som kunne utgjort en stor risiko for deg og meg. SOLSKINNSHISTORIER Johansen kan fortelle om mange solskinnshistorier med at lysten til å få førerkort viser seg å være en svært god motivasjonsfaktor for å ikke debutere med illegale rusmidler. De som allerede har startet på en misbrukerkarriere bruker det som motivasjon for å avruse seg og flere forteller at de har fått et nytt liv. Det viser seg at førerkort er veldig viktig for folk. En håndverker som skadet seg, ble pasient og deretter alkoholiker. Han ble i tillegg uføretrygdet og mistet både familie, gård og grunn på grunn av misbruket. Men det var først da politiet tok førerkortet hans at han innså at han hadde et problem. Han bestemte seg for å bli edru og har nå fått tilbake førerkortet, forteller politioverbetjenten. POSITIVE EFFEKTER For de som allikevel kjører bil etter at førerkortet er inndratt, har politiet et annet ris bak speilet. Etter tre lovbrudd tar de registreringsskiltene i beslag i ett år. Vedkommende kan da heller ikke få prøveskilt på bilen. Hvis dette ikke hjelper og vedkommende fortsetter tar de beslag i bilen. Johansen og Innerdal oppsummerer med at arbeidet har vist seg å ha mange positive effekter. Legene tar større ansvar i trafikksikkerhetsarbeidet, samt at det har blitt en god indrejustis i legekollegiet. Ungdom avstår fra å bruke narkotika for å få ta eller beholde førerkortet. Det er mange som bruker det som motivasjon for å avruse seg og medika- 18 MOTGIFT

19 TEKST OG FOTO: LARS KOSTVEIT mentbruken er på veg ned blant de som ønsker å beholde førerretten. Og kanskje det aller viktigste; det fører til at vi og barna våre kan ferdes tryggere på veiene. Det er ikke en menneskerett å ha førerkort! POSITIVE EFFEKTER: Måned Fart Promille Straffbar Sykdom Andre grunner Sum handling 34 1.ledd (rus) 34 5.ledd Pr. mnd. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum totalt MOTGIFT

20 One Last Tour: Vinterens House-h HOUSE Køene var lange da dørene på Telenor Arena åpnet en kald lørdagskveld, nærmere bestemt 22. desember På kort tid ble Telenor Arena på Fornebu fylt med over feststemte houseetusiaster, klare for å ta imot den svenske DJ-trioen Swedish House Mafia(SHM). Politiet i Asker og Bærum hadde på sin side forberedt seg godt på kveldens og nattens utfordringer, og det med god grunn. Konserten var en del av SHM sin siste verdensturne «One Last Tour», etter at trioen tidligere på året annonserte at de legger opp som trio og vil satse fremover hver for seg. Gruppen skapte store avisoverskrifter da de holdt konsert for et fullsatt publikum i Phoenix Park i Dublin i starten av juli Musikalsk leverte trioen bra, men det samme kan ikke sies om deler av publikum. Konserten endte med blant annet ni knivstikkinger, to dødsfall og mengde narkotikaforbrytelser. Etter at det i høst ble klart at gruppen skulle holde sin avskjedskonsert på Telenor Arena, ble over 50 politibetjenter kalt inn på overtid for å sørge for at konserten kunne gjennomføres på en trygg og sikker måte. I motsetning til tidligere tilsvarende arrangementer, som Sensation og Extrema som ble avholdt tidligere i 2011 og 2012, var ikke fokuset til politiet i like stor grad rettet mot narkotikaovertredelser. Innsatsleder for arrangementet, politioverbetjent. Tomm Berger ved Bærum politistasjon var allikevel klar da han holdt sin parole for mannskapene: Vi aksepterer ikke narkotikaovertredelser på eller ved arrangementet. Sammen med politiet, var det leid inn et større antall vektere fra Pro Sec og G4S som skulle sørge for sikkerheten ved og under arrangementet. Fra kommandorommet kunne innsatsleder Berger og lederne for de respektive vekterfirmaene ha oversikt over publikum og rask sette inn tiltak ved behov. OMSETTING OG BRUK I ly av mørke, utstyrt med et fotokamera og et blikk for kjøp og salg av narkotika, tok det ikke lang tid før den første overtredelsen var dokumentert. Selv om mange fremstod som påvriket av narkotika, var det allikevel få som ble anmeldt og måtte overnatte i arresten. Erfarene politibetjenter som jobbet på stedet var klare i sin tale: Hadde man hatt ressurser kunne man gå å plukke personer over hele området. Etter at en av vaskehjelpene tok kontakt med politiet for å overlevere en liten pakke med hvitt pulver funnet på en av doene, tok jeg selv turen innom toalettene. Besøket kunne utvilsomt bekrefte uttalelsen til politibetjenetene på stedet. De sorte dorullholderne bar tydelig preg av å ha vært brukt som sniffeplate. KAOS OG AMPER STEMNING I GARDEROBENE Da konserten nærmet seg slutten brøt det ut fullstendig kaos i garderoben i VIP-avdelingen. Det hele hadde startet 20 MOTGIFT