Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkehuset, Hamar Dato: kl

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Storsjøen, Fylkehuset, Hamar Dato: kl

2 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL Referatsaker VEDTAK /12 12/485 Tilskudd til stedsutviklingsarbeid i kommunene resttildeling /12 12/7740 Tillskudd til vannforsyningsanlegg i Hedmark Fordeling av midler /12 12/11370 Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trsyilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal og Trysil kommune, Hedmark /12 12/9095 Fylkesrådets Oppdragsbrev Hedmark Trafikk FKF /12 12/1101 Søknader om finansiering for prosjektet De Blå Fjella /12 12/946 Søknader kommunale prosjektmidler for økt folketall i Hedmark /12 12/9769 Møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 243 L05 Saksbehandler: Tove Krattebøl SAK 278/12 Tilskudd til stedsutviklingsarbeid i kommunene resttildeling Saksnr.: Utvalg Møtedato 278/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet tildeler: Eidskog kommune kr til stedsanalyse for Nedre Skotterud Alvdal kommune kr som bidrag til økte kostnader til detaljprosjekteringen av gater og plasser på Steia. Tilskuddene tas fra regionale utviklingsmidler avsatt til stedsutvikling, som dermed er disponert i sin helhet. Utrykte vedlegg: - FR-sak 146/12 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

4 Sak 278/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Tilskudd til stedsutviklingsarbeid i kommunene resttildeling Det har ikke vært behov for restmidlene til medfinansiering av statlige bolystprosjekt, og de resterende prioriteres dermed til LUK-kommunenes prosjekt. Eidskog tildeles til stedsanalyse for Nedre Skotterud, og Alvdal tildeles som bidrag til økte kostnader til detaljprosjekteringen av gater og plasser på Steia. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

5 Sak 278/12 SAKSUTREDNING Tilskudd til stedsutviklingsarbeid i kommunene resttildeling Tildeling til kommunene ble gjort av Fylkesrådet i sak 146/12 den 25. juni Det ble da satt av en rest på til slutten av året for å kunne spe på mindre prosjekt/utredninger som oppstår i kommunenes prosesser eller med tilsagn fra statlige tilskuddsordninger. Her var det tenkt bl.a på den statlige tilskuddsordningen til bolystprosjekt fra kommunene. Hedmark ikke fikk tilslag på noen av søknadene, og dermed ikke behov for noe fylkeskommunalt bidrag. Det har ikke kommet inn nye prosjekt underveis, men noen prosjekt fikk ikke tilskudd i tildelingen. Av de prioriterte kommunene som er med i LUK-satsingen, gjelder dette Eidskog. De søkte om i tilskudd til en stedsanalyse for Nedre Skotterud med tanke på utvikling av denne forsømte delen av kommunesenteret. Et lokalt eiendomsselskap ønsker å utvikle boliger og næringsbygg, og kommunen vil bidra med en analyse og medvirkningsprosess for å kartlegge områdets ressurser som grunnlag for planarbeidet. Av kommunene i LUK-satsingen har prosjektene utviklet og endret seg gjennom året. Det gjelder særlig Alvdals Steiaprosjekt hvor Jernbaneverket har startet bygging av ny plattform og restaurering av stasjonsparken. Det har vært avgjørende for kommunen å kople seg på jernbaneverkets prosjektering med egen detaljprosjektering for tilliggende gater og plasser for å få alt til å henge sammen. Det gjelder arm av RV3 til skysstasjonen hvor fylkeskommunen og vegvesenet også er parter og et nytt felles system for overflatevann. Regional ressursgruppe for steds- og lokalsamfunnsutvikling er dermed koplet på. Prosjektering og nødvendige grunnundersøkelser har blitt dyrere enn planlagt. Fylkesrådet bevilget fra stedsutviklingspotten i 2011 til plan og prosjektering, og Statens vegvesen har bidratt med Opprinnelig kostnadsoverslag var på , men anbudsrunden ga en kostnad på detaljprosjekteringen på 1,1 mill. inkl. nødvendige grunnundersøkelser (bl.a knyttet il jernbaneverkets funn av ustabile masser ved jernbanen).

6 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 243 &83 Saksbehandler: Hanne Thingstadberget SAK 279/12 Tillskudd til vannforsyningsanlegg i Hedmark Fordeling av midler Saksnr.: Utvalg Møtedato 279/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Ut fra faglige kriterier og en gitt ramme på kr gis følgende tilskudd til vannforsyning i Hedmark i 2012: Det er ingen nye tiltak med prioritet 1 i år, men en søknad bevilget tilskudd i 2010 får dekket overskridelse av budsjett med 35 % etter rammen fra 2010: - Trollmyra vannverk (6) gis et tilskudd på kr for merkostnad for nytt grunnvannsanlegg, etter rammen for deres tilskudd i Tiltak med prioritet 2 gis et tilskudd på 95 % av kostnadene med et øvre tak på kr: - GIVAS IKS (1a) gis et tilskudd på kr til hindring av innsug/ tilbakeslag på ledningsnettet. - Haugom vannverk (4a) gis et tilskudd på kr til å redusere partikkelinnhold i råvannet. Tiltak med prioritet 3 gis et tilskudd på 80 % av kostnadene med et øvre tak på kr: - GIVAS IKS (1b) gis et tilskudd på kr til etablering av UV og nødstrøm - Vestmarka vannverk (2) gis et tilskudd på kr til å utvide kapasiteten på vannlevering. - Morterud vannverk (3) gis et tilskudd på kr til å sikre vannforsyning ved strømbrudd. - Nord-Odal kommunale vannverk (5) gis et tilskudd på kr til vurdering av inntaksplassering, utbedring av inntaksarrangement og rengjøring av inntaksledning.

7 Sak 279/12 Tiltak med prioritet 4 gis tilskudd med et øvre tak på kr og et minimumsbeløp på kr: - GIVAS IKS (1c) gis et tilskudd på kr til lekkasjereduksjon. - Haugom vannverk (4b) gis et tilskudd på til å utbedre tilkomst til vannuttak. Total tilskuddssum blir da kr, som er identisk med årets ramme. Utrykte vedlegg: - Søknadene for 2012 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

8 Sak 279/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Tillskudd til vannforsyningsanlegg i Hedmark Fordeling av midler DiH har vurdert årets søknader i forhold til de faglige kriteriene. Med utgangspunkt i dette foreslås følgende fordeling av det totale tilskuddsbeløpet på kr for Det er ingen nye tiltak med prioritet 1 i år, men en søknad bevilget tilskudd i 2010 får dekket overskridelse av budsjett med 35 % etter rammen fra 2010: - Trollmyra vannverk (6) gis et tilskudd på kr for merkostnad for nytt grunnvannsanlegg, etter rammen for deres tilskudd i Tiltak med prioritet 2 gis et tilskudd på 95 % av kostnadene med et øvre tak på kr: - GIVAS IKS (1a) gis et tilskudd på kr til hindring av innsug/ tilbakeslag på ledningsnettet. - Haugom vannverk (4a) gis et tilskudd på kr til å redusere partikkelinnhold i råvannet. Tiltak med prioritet 3 gis et tilskudd på 80 % av kostnadene med et øvre tak på kr: - GIVAS IKS (1b) gis et tilskudd på kr til etablering av UV og nødstrøm - Vestmarka vannverk (2) gis et tilskudd på kr til å utvide kapasiteten på vannlevering. - Morterud vannverk (3) gis et tilskudd på kr til å sikre vannforsyning ved strømbrudd. - Nord-Odal kommunale vannverk (5) gis et tilskudd på kr til vurdering av inntaksplassering, utbedring av inntaksarrangement og rengjøring av inntaksledning. Tiltak med prioritet 4 gis tilskudd med et øvre tak på kr og et minimumsbeløp på kr: - GIVAS IKS (1c) gis et tilskudd på kr til lekkasjereduksjon. - Haugom vannverk (4b) gis et tilskudd på til å utbedre tilkomst til vannuttak. Total tilskuddssum blir da kr, som er identisk med årets ramme. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

9 Sak 279/12 S A K S U T R E D N I N G: Tillskudd til vannforsyningsanlegg i Hedmark Fordeling av midler Innledning Det årlige rammetilskuddet som er avsatt til vannforsyningsanlegg i Hedmark er på kr. Følgende saksutredning og vurdering/anbefaling er utarbeidet av Driftsassistansen i Hedmark (DiH) på oppdrag for Hedmark fylkeskommune. DiH har fått oversendt 7 søknader om tilskudd til vannforsyningsanlegg til faglig vurdering. Søknadene gjelder tilskudd fra Statsbudsjettets Kap. 551 post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling. Søknadene er: Søker Kommune Tiltak Kostnad tiltak 1. Givas Grue Grue Grue og Kongsvinge r a) Hindring av innsug/ tilbakeslag på ledningsnettet b) UV-anlegg, Svullrya vannverk c) Installering av sonevannmålere kr kr kr. 2. Vestmarka vannverk Eidskog Utvide kapasitet gammel brønn kr. 3. Morterud vannverk BA Nord-Odal Installasjon av aggregat for sikker vannforsyning kr. 4. Haugom vannverk privat Nord-Odal a) Filter for å redusere partikkelinnhold b) Vei til vannuttak kr kr. 5. Nord-Odal kommunale vannverk Nord-Odal Oppgradering av inntaksarrangement i overflatevannkilden kr. 6. Trollmyra vannverk Trysil Grunnvannsanlegg kr. 7. Juptjenn vannverk BA Nord-Odal Konvertering til Moldeprosessen kr.

10 Sak 279/12 Kriterier for prioritering Søknadene er gjennomgått med utgangspunkt i de samme kriterier for tildeling av tilskudd som ble benyttet i Disse kriteriene er, i prioritert rekkefølge: Prioritet 1. Tiltak som er nødvendig for sikre en helsemessig, betryggende drikkevannskvalitet (f. eks. vann uten risiko for sykdomsfremkallende bakterier og virus), spesielt med fokus på mellomstore og små vannverk. Slike tiltak vil i de fleste tilfeller være en følge av krav til godkjenning eller andre krav fra tilsynsmyndighet. Prioritet 2. Tiltak for å bedre beredskap og leveringssikkerhet både med hensyn på vannkvalitet og vannmengde, spesielt med fokus på mellomstore og små vannverk. Tiltak skal være nødvendig for å tilfredsstille krav i forhold til godkjenning eller andre krav fra tilsynsmyndighet. Prioritet 3. Samme som i 2, men som ikke er nødvendig for å tilfredsstille krav i forhold til godkjenning eller andre krav fra tilsynsmyndighet. Prioritet 4. Andre tiltak. Ut fra et faglig synspunkt er det riktig å prioritere vannverk med leveranse til boligområder først. Næringsvirksomhet og hytteområder bør i utgangspunktet prioriteres lavere.

11 Sak 279/12 Utredning og vurdering av søknadene 1. Søknad fra Givas IKS i Kongsvinger og Grue kommune Beskrivelse: GIVAS IKS har til sammen 5246 abonnenter i Grue og Kongsvinger kommuner. a) Hindring av innsug/tilbakeslag på ledningsnettet - sette på tette lokk (VA-sikring) - heve brannventiler så de står over vann (teleskopisk brannventil) I Grue kommune er de fleste kummer fylt med vann uten mulighet for drenering. Dette skyldes generelt høy grunnvannstilstand. Ved et stort ledningsbrudd kan dette føre til innsug av forurenset grunnvann gjennom brannventiler. Mattilsynet har påpekt faren for innsug og faren for forurensning av drikkevannet gjennom brannventiler, og GIVAS har fått et avvik på dette. b) UV-anlegg, nødstrømsaggregat, kjemikaliehåndtering/oppbevaring av kjemikalier, samt bygg for dette Svullrya vannbehandlingsanlegg består av en grunnvannsbrønn. Vannet tilsettes vannglass for å korrigere ph. Vannverket har tilknyttet ca. 300 personer. Bygget er pr. dags dato for lite for kjemikaliehåndtering. I tillegg er det ikke nødstrømsaggregat, høydebasseng eller annet som vil gi vannforsyning ved strømstans. Vannet blir i dag pumpet rett på nettet, og det er ikke UV-anlegg eller nødklorering. c) Installering av sonevannmålere GIVAS har en plan for lekkasjereduksjon via installasjon av sonevannmålere og lekkasjelytting. I 2011 ble det innkjøpt lekkasjelytteutstyr, og det er installert total 11 sonevannmålere, og total har tiltakene ført til en reduksjon på m3. GIVAS hadde i 2011 en lekkasjeprosent på ca. 50 % (noe høyere i Kongsvinger enn i Grue). Gjenstående ønsker GIVAS å installere to stk. sonevannmålere, en i Kongsvinger ved Sykehusskogen og en i Grue mot Namnå. Det er i søknaden oppgitt en kostnad på de forskjellige tiltakene; a) kr, b) kr og c) kr Faglig vurdering: Formålet med tiltak a) er å hindre tilbakesug på ledningsnettet. Dette vil bedre leveringssikkerheten med hensyn på vannkvaliteten og da det er meldt avvik fra Mattilsynet kommer dette under prioritering 2. Formålet med tiltak b) er å sikre helsemessig trygt drikkevann med UV-anlegg, leveringssikkerhet med nødstrømsaggregat, da det ikke kommer frem at det er meldt noen avvik fra Mattilsynet faller tiltaket under prioritet 3.

12 Sak 279/12 Tiltak c) er et ledd i lekkasjereduksjon og havner under prioritet 4. Konsekvenser for vannavgift: Med kommunale regler for avskrivning og 6 % rente vil tiltaket koste hver husstand ca. a) 9 kr/år, b) 14 kr/år og c) 8 kr/år. Vannavgiften i Grue er på 2925 kr i 2012 og 2670 kr i Kongsvinger, mens kommunalt snitt i Hedmark er 3206 kr. Konklusjon: Tiltak a) tilfredsstiller kriteriene for prioritet 2, tiltak b) bør plasseres i prioritet 3, mens tiltak c) kommer under prioritet Søknad fra Vestmarka vannverk i Eidskog kommune Beskrivelse: Vestmarka vannverk forsyner 37 abonnenter. Vestmarka Vannverk har søkt om støtte til å vurdere plassering og kapasitet til ny brønn, boring av brønn, etablering av brønn for uttak, brønnpumpe og føringer for tilkobling til eksiterende ledninger. Det er i søknaden oppgitt en kostnad på kr. Faglig vurdering: Formålet med tiltakene er å øke kapasitet. Det foreligger ingen opplysninger om pålegg fra Mattilsynet om dette. Tiltakene bør komme under prioritet 3. Konsekvenser for vannavgift: Med kommunale regler for avskrivning og 6 % rente vil tiltaket koste hver bolig ca. 481 kr/år. Vannavgiften i Eidskog var på 2045 kr i 2012, mens snitt i Hedmark var 3206 kr. Konklusjon: Tiltakene oppfyller de faglige kriteriene for støtte med prioritet Søknad fra Morterud vannverk BA Beskrivelse: Morterud vannverk forsyner ca. 145 abonnenter. Det er søkt om kr i støtte for oppkobling til aggregat som vil sikre vannforsyning ved strømbrudd. Faglig vurdering: Tiltaket vil bedre beredskap og leveringssikkerhet med hensyn til vannmengde, da det ikke foreligger krav fra myndigheter bør dette ha prioritet 3. Nivå på vanngebyr: Med kommunale regler for avskrivning og 6 % rente vil tiltaket koste ca. 47 kr. pr. abonnent pr. år.

13 Sak 279/12 Konklusjon: Tiltak oppfyller de faglige kriteriene for støtte med prioritet 3 i henhold til kriteriene. 4. Søknad fra Haugom vannverk i Nord-Odal kommune Beskrivelse: Haugom vannverk er et privat vannverk i Nord-Odal kommune. Vannverket forsyner ca. 33 abonnenter. Haugom vannverk har søkt om tilskudd til 2 tiltak: sum kostnad kr. a) Filter for å redusere partikkelinnhold kr b) Vei til vannuttak kr Faglig vurdering: Tiltak a) vil bedre drikkevannskvaliteten og Mattilsynet har bedt om at det etableres. Tiltak b) vil lette vedlikehold og tilsyn. Nivå på vanngebyr: Med kommunale regler for avskrivning og 6 % rente vil tiltaket koste hver abonnent ca. 25 kr/år. Konklusjon: Tiltak a) tillegges prioritet 2 i forhold til de faglige kriteriene for tilskudd og bør støttes. Tiltak b) kommer under prioritet 4 andre tiltak. 5. Søknad fra Nord-Odal kommunale vannverk Beskrivelse: Nord-Odal kommunale vannverk forsyner 473 abonnenter. Fargetall er steget fra 80 til 180 samt noe mer partikler enn tidligere. Nord-Odal kommune har søkt om kr i tilskudd til: Vurdering av inntaksplassering, oppgradering av inntaksarrangement i overflatevannkilden, samt rengjøring av inntaksledning Faglig vurdering: Flytting av inntak kunne gitt bedre vannkvalitet. Oppgradering av inntaksarrangement og rengjøring av inntaksledning er med på å sikre vannkvaliteten. Årsgebyr for vann for en vanlig enebolig i Nord-Odal kommune er 4527 kr. Gjennomsnittlig årsgebyr i 2012 for kommunal vannforsyning i Hedmark er 3206 kr. Tiltakene vil øke vanngebyret med ca. 52 kr. pr. abonnent pr. år. Konklusjon: Tiltakene foreslås plassert i kategorien med prioritet 3 i henhold til kriteriene.

14 Sak 279/12 6. Søknad fra Trollmyra Vannverk i Trysil kommune Beskrivelse: 2 private vannverk på Trollmyra i Ljørdalen søkte om tilskudd til et felles grunnvannsanlegg i Til sammen forsyner vannverkene 17 abonnenter. Kostnad for tiltaket ble oppgitt til kr. Tiltaket ble gitt prioritet 1. Rammen for prioritet 1 var 35 % tilskudd med et tak på kr. Trollmyra vannverk ble tildelt kr. Trollmyra søker i år om tilskudd fordi kostnaden ble kr mer enn anslått i søknad fra Konklusjon: Tiltaket er gitt prioritet 1 for tilskudd i henhold til kriteriene i Det anbefales å gi tilskudd på samme vilkår som i 2010 for merkostnaden. 7. Søknad fra Juptjenn vannverk BA i Nord-Odal kommune Beskrivelse: Juptjenn vannverk BA er et privat andelslag som forsyner 1100 abonnenter med ca personer i Nord-Odal. Deres renseanlegg på Bjørnlihaugen er modent for renovering. Juptjenn vannverk har fått støtte på kr til konvertering til et membrananlegg i De fant ut at denne prosessen ikke egnet seg til deres råvannskvalitet og vil i stedet konvertere til Moldeprosessen og søkte om ytterligere støtte i 2011 da dette er noe mer kostbart. Tiltaket oppfylte de faglige kriteriene for støtte med prioritet 1 i henhold til kriteriene både i 2010 og 2011, men da de allerede har fått maksimal støtte til tiltaket i 2010 ble det ikke gitt ytterlige støtte i Konklusjon: Konklusjonen blir den samme i år som i fjor: Tiltaket oppfyller de faglige kriteriene for støtte med prioritet 1 i henhold til kriteriene, men da de allerede har fått maksimal støtte til tiltaket foreslås det å ikke gi ytterligere tilskudd. DiH s samlede vurdering og anbefaling Ingen nye tiltak med prioritet 1 i år, men en søknad bevilget tilskudd i 2010 får dekket overskridelse av budsjett med 35 % etter rammen fra 2010: - Trollmyra vannverk (6) gis et tilskudd på kr for merkostnad for nytt grunnvannsanlegg, etter rammen for deres tilskudd i Tiltak med prioritet 2 gis et tilskudd på 95 % av kostnadene med et øvre tak på kr: - GIVAS IKS (1a) gis et tilskudd på kr til hindring av innsug/tilbakeslag på ledningsnettet. - Haugom vannverk (4a) gis et tilskudd på kr til å redusere partikkelinnhold i råvannet. Tiltak med prioritet 3 gis et tilskudd på 80 % av kostnadene med et øvre tak på kr:

15 Sak 279/12 - GIVAS IKS (1b) gis et tilskudd på kr til etablering av UV og nødstrøm - Vestmarka vannverk (2) gis et tilskudd på kr til å utvide kapasiteten på vannlevering. - Morterud vannverk (3) gis et tilskudd på kr til å sikre vannforsyning ved strømbrudd. - Nord-Odal kommunale vannverk (5) gis et tilskudd på kr til vurdering av inntaksplassering, utbedring av inntaksarrangement og rengjøring av inntaksledning. Tiltak med prioritet 4 gis tilskudd med et øvre tak på kr og et minimumsbeløp på kr: - GIVAS IKS (1c) gis et tilskudd på kr til lekkasjereduksjon. - Haugom vannverk (4b) gis et tilskudd på til å utbedre tilkomst til vannuttak. Total tilskuddssum blir da kr, som er identisk med årets ramme.

16 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. M10 &0 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne SAK 280/12 Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trsyilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal og Trysil kommune, Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 280/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet fastsetter med dette følgende forskrift: Forskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal og Trysil kommuner, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark Fylkeskommune x.x.xxxx med hjemmel i Lov av nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 34 og Forskrift av nr. 851 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps 4. Jf. også Lov om forvaltning av naturens mangfold, av nr og Formål Forskriftens formål er å sikre en helhetlig forvaltning av bestandene av innlandsfisk i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilvassdraget, og i øvrige grensevassdrag i kommunene Os, Tolga, Rendalen, Engerdal og Trysil. Fiskeressursene skal forvaltes i samsvar med Lov av nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold og Lov av nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., slik at fiskebestandene bevares, samtidig som det legges til rette for utvikling og høsting av bestandene til beste for rettighetshavere og nærings- og fritidsfiskere. 2. Definisjoner I denne forskrift forstås med: a) Bunden redskap: Dette er en fellesbetegnelse for maskeredskap av tråd, spunnet av natur- eller kunstfibre og bundet og montert som garn, not eller ruse.

17 Sak 280/12 b) Vänerlaks: Dette er en fellesbetegnelse på den relikte, ferskvannslåste laksen og den langtvandrende Klarälvsørreten som har gyte- og oppvekstområder i Femund-/Trysilelva, med sidevassdrag, og har regulær næringsvandring til Väneren. 3. Vänerlaks Vänerlaks i alle livsstadier er til enhver tid fredet. All fanget vänerlaks skal straks settes mest mulig uskadd ut igjen. 4. Om gytefredning av ørret I Litjeåa, Røa (ved Femund), Hola, Langsjøen og Sømåa og i fra utløpet av Femund til og med utløpet av Galten, herunder Gløta, Isteren, Isterfossen og Håen, er ørret fredet i perioden fra og med 1. september til og med 15. november. I disse lokalitetene og i denne perioden er aktivt fiske etter ørret ikke tillatt og all fanget ørret skal straks settes mest mulig uskadd ut igjen. I Revlingåa, fra munningen og opp til der turiststien til Svukuriset krysser åa, og Elgåa, fra munningen og opp til Elgåsjøen, er alt fiske til enhver tid forbudt. 5a. Om redskap bunden redskap Fisk på gyte- og næringsvandring skal i størst mulig grad ha fritt leide på sin vandring. Det er derfor ikke tillatt å nytte bunden redskap i rennende vann. Med unntak av: a) Garn- og notfiske etter gjedde og sik på dennes gytevandring i Tufsinga, Sømåa og Sølna. b) Garnfiske i Trysilelva sør for gangbru i Innbygda, Trysil kommune (UTM sone 32 N Ø674410). c) Garnfiske i Sømåa i perioden mellom isgang og til og med 31. juli. I Femund er det til enhver tid forbudt å fiske med bunden redskap nærmere 300 meter fra følgende elveos: Elgåa, Litjeeåa, Revlingåa og Røa. I øvrige sjøer og vann med harr- og/eller ørretbestander skal ikke bunden redskap nyttes nærmere fiskeførende innløps- eller utløpsos enn 100 meter. 5b. Om redskap agnfisk For å hindre spredning av fremmede organismer, herunder fiskearter, parasitter og sykdommer, og for å bevare stedegne arters genetiske tilpasninger, er det ikke tillatt å fiske med agnfisk som ikke forekommer naturlig på fiskeplassen. 5c. Om redskap begrensninger i antall sluker pr. båt Ved dregging i Drevsjøen, Engeren, Femund, Langsjøen, Sølensjøen og Vurrusjøen er det forbudt å nytte mer enn seks 6 sluker/stenger pr. båt. I Isteren er det forbudt å nytte mer enn fire 4 sluker/stenger pr. båt. 6. Fredningssoner ved kraftverk Om kraftverkseier ikke har merket av større sikkerhetssoner, er alt fiske forbudt innenfor oppmerket sone 100 meter oppstrøms og 150 meter nedstrøms kraftverkene i Trysilelva. 7. Dispensasjon I særlige tilfeller kan Hedmark Fylkeskommune og/eller Fylkesmannen i Hedmark gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskrift, jf. henholdsvis 2 og 3 i Forskrift av nr. 851 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps.

18 Sak 280/12 8. Kontroll Alle fiskere plikter å la fiskeoppsynet kontrollere at utøvelsen av fisket skjer forskriftsmessig, jf. 42 i Lov av nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 9. Straff Brudd på denne forskriften er straffbart, jf. 49 i Lov av nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 10. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft Samtidig oppheves de deler av fiskeforskriften i Os kommune, av , Tolga kommune, av , Rendalen kommune, av nr. 260, Engerdal kommune, av nr. 391, og Trysil kommune, av nr. 241, for de vassdrag som omfattes av denne forskriften. Kortnavn: Forskrift om fiske i Femund-/Trysilvassdraget og øvrige grensevassdrag i Engerdal og Trysil Utrykte vedlegg: -Oppsummering Høringsuttalelser Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

19 Sak 280/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Revidering av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal og Trysil kommune, Hedmark Forskriften, slik den nå foreligger, omhandler i hovedsak fylkesmannens forvaltningsområde. Det er i utgangspunktet bare forskriftens 5 a hvor fylkeskommunen har reell innvirkning og her mener fylkesrådet at det tradisjonelle fisket etter sik og gjedde med bunden redskap i rennende vassdrag er hensyntatt, samtidig som man ivaretar ørret og harr på gytevandring og da særlig med hensyn til storørretbestandene. Forskriftens 4 om gytefredning av ørret setter begrensninger bare i de elver hvor fylkesmannen mener dette er nødvendig for vern av storørret på gytevandring. En slik fredning vil gjelde for all ørret, også stasjonær ørret, men fylkesrådet mener dette er en god tilnærming da det ikke er satt fredningstider i elver og bekker som ikke ansees å ha særlig betydning for storørretens reproduksjon. Grunnlaget for at fylkesrådet mener at det ikke er behov for generell gytefredning i alt rennende vann i dette området, er at forvaltning av fiskeressursene er god organisert og man har tillitt til at de lokale forvaltningsaktørene setter nødvendig begrensninger ut fra lokal kunnskap om bestandene. Fylkesrådet mener at forskriften setter vide nok rammer for en aktiv og god lokal forvaltning av fiskearter som fylkeskommunen har forvaltningsansvaret for og at forskriften ikke er til hinder for rekruttering og folks adgang til fiske. Fylkesrådet mener derfor at forslag til fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag i kommunene Os, Tolga, Rendalen, Engerdal og Trysil bør vedtas slik den foreligger. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

20 Sak 280/12 S A K S U T R E D N I N G: Revidering av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal og Trysil kommune, Hedmark Innledning De kommunale fiskeforskriftene i Hedmark er alle fra Mye ny kunnskap og erfaringer om fisk og fiske er ervervet siden den gang, og det er behov for å revidere fiskeforskriftene. Målsetningen er å redusere antallet fiskeforskrifter og samtidig få en mer helhetlig forvaltning av vassdragene. De kommunale forskriftene vil derfor bli avløst av forskrifter for deler av eller hele vassdrag, noe som også følger intensjonen i arbeidet med vannforskriften. Som følge av forvaltningsformens ikrafttreden overtok fylkeskommunen noen av myndighetsområdene for fiskeforvaltningen fra fylkesmannen. Fylkeskommunen har i dag forvaltningsansvar for høstbare, ikke truete, arter av innlandsfisk, mens fylkesmannen fortsatt innehar forvaltningsansvaret for truete arter. Som eksempel vil dette si at fylkeskommunen har forvaltningsansvar for vanlig ørret, harr, sik, gjedde og abbor mens fylkesmannen forvalter storørretstammene og truete arter som bl.a. gjørs. En slik deling av forvaltningen fordrer et meget tett samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen, all den tid disse artene lever i samme vann og vassdrag. Dette medfører blant annet at fastsetting av nye forskrifter for fiske i Hedmark vil være et resultat av samarbeid mellom fylkesmannen og fylkeskommunen. Utredning Med hjemmel i 34 i lakse- og innlandsfiskloven og 4 i forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften), av nr. 851, kan Hedmark Fylkeskommune sammen med Fylkesmannen i Hedmark revidere og fastsette forskrifter for fiske i Hedmark. Med Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), av nr. 100, legges det opp til at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser skal tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, jf. lovens formålsparagraf ( 1). I loven har det blitt lovfestet en del prinsipper som legger nye føringer for forvaltningen. Videre sier formålsparagrafen i Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. (lakse- og innlandsfiskloven), av nr. 47, at bestandene av innlandsfisk og deres leveområder skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Vanndirektivet, Forskrift om rammer for vannforvaltningen av nr. 1446, kommer også inn og legger føringer for forvaltningen av vassdrag; det legges opp til at man skal søke å forvalte vassdragene helhetlig og føre dem tilbake til naturtilstanden. Fiskesamfunnene i vassdraget Fiskesamfunnene i Femund- og Trysilvassdraget består hovedsakelig av ørret, røye, sik, harr, gjedde, lake, abbor og ørekyte. Mort forekommer i enkelte av grensevassdragene. Hovedvassdraget er det mest artsrike, mens antallet arter som hovedregel går ned jo høyere opp i vassdraget man kommer.

21 Sak 280/12 Flere definerbare storørretbestander finnes i flere større sjøer med tilhørende elver og bekker, noe som gjør at fylkesmannen har et særlig forvaltningsansvar i vassdraget i tillegg til fylkeskommunen. Flere ulike faktorer gjør at tettheten av storørret i systemet blir lav. Med unntak av bestandene med storørret, samt hensynet til prosjektet med å gjeninnføre Vänerlaks i vassdraget, foreligger det ikke store behov for å regulere fisket gjennom egen forskrift for å ivareta bestandene av fisk. Fiskeressursene i vassdraget er godt forvaltet av store forvaltningsorganer som Engerdal fjellstyre og ulike foreninger/elvelag i Trysil. Fisket i Femund- og Trysilvassdraget er pr. i dag regulert gjennom en felles driftsplan. Vurderinger i forhold til naturmangfoldloven Paragraf 7 i naturmangfoldloven legger til grunn at lovens paragrafer 8 til 12 skal legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger skal tuftes på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap jf. 8 i loven. Fiskesamfunnene i vassdragene i nedbørsfeltet er relativt godt undersøkt. Sølensjøen er undersøkt både på 1980-, 1990-, og tallet, NINA har oppsummert data gjennom 30 år for storørreten i Femund og Isteren, og det er gjennomført analyser av harr og ørret i Gløta og Femundselva. Med dette ansees kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig og lovens 9 om føre var prinsippet kommer ikke til anvendelse. En påvirkning av økosystemet skal vurderes ut fra den samlete belastningen økosystemet er utsatt for, jf. 10 i loven. Med unntak av to kraftverk langt nede i Trysilelva er vassdraget vernet for videre utbygging. Femund- og Trysilvassdraget representerer derfor et stort fungerende økosystem uten store påvirkninger og store behov for avbøtende tiltak. Den nye forskriften skal ligge til grunn for forvaltningen slik at den samlede belastningen ikke blir større enn at fiskeressursene i vassdraget fortsatt er fornybare, jf. formålsparagrafen i forskriften ( 1). Paragraf 11 og 12 i naturmangfoldloven anses som ikke relevante i denne saken. Prosess Den 9. februar 2012 ble det avholdt oppstartsmøte for denne forskriftsrevisjonen i Engerdal kommunehus. Her var de fleste av kommunens grunneier- og interesseorganisasjoner til stede og ga gjennom diskusjonen innspill på hvordan de så for seg den nye forskriften. Ut fra disse innspillende samt faglige vurderinger og vitenskapelige undersøkelser utført i vassdraget de senere årene ble det utformet et forslag til ny fiskeforskrift. Forslag til forskrift ble lagt ut på høring på fylkesmannens hjemmeside, omtalt i Østlendingen og sendt til berørte parter for innspill. Det kom inn i alt 12 høringsuttalelser til forslaget. Disse er vurdert i samarbeid med fylkesmannen, og flere av synspunktene er hensyntatt i foreliggende forslag til forskrift. De aller fleste høringsinnspillene kommenterte forslaget om forbud mot fiske med bunden redskap i rennende vann. Disse innspillene er imøtekommet ved at man velger å tillate fiske med bunden redskap i rennende vann etter sik og gjedde der det tradisjonelt har vært utøvd slikt fiske etter disse artene. Noen av uttalelsen gikk også mot fredningstider for ørret i rennende vann og enkelte mente også at en slik overordnet forskrift ikke var nødvendig da fiskeressursene allerede er godt

22 Sak 280/12 forvaltet i vassdraget. Fredningstider for ørret i rennende vann er etter fylkesmannens oppfatning nødvendig for en god forvaltning av bestandene av storørret, selv om dette pr. i dag er godt ivaretatt av lokale forvaltningsorganer. Både fylkeskommunen og fylkesmannen mener at noen overordnede premisser må fastsettes i forskrift for å oppnå en kontinuerlig og forutsigbar forvaltning av vassdraget. Alle høringsuttalelser ligger vedlagt saken. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet er av den oppfatning at det er hensiktsmessig å ta forskriftene for fiske i Hedmark opp til revisjon. Dette med grunnlag i den nye kunnskapen om fiskebestandene og om fiske som er ervervet siden 1992, men også med tanke på at fylkeskommunen nå innehar forvaltningsansvaret for deler av fiskeforvaltningen i Hedmark. Fylkesrådet mener at samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen er meget viktig for en god fiskeforvaltning på regionalt nivå, og at disse to myndighetene fastsetter felles forskrifter for fiske. Det synes fornuftig med en avgrensning av gyldighetsområde som følger vassdrag eller deler av vassdrag, på tvers av kommunegrenser. Dette for en mer helhetlig forvaltning av fiskebestandene og for å forenkle samarbeidet mellom rettighetshaverne langs vassdragene. Fylkesrådet legger vekt på at rekruttering og tilgjengelighet til fiske, samt rammer som legger til rette for lokal forvaltning, må stå sentralt i arbeidet med revisjon av forskriftene. Forskriften, slik den nå foreligger, omhandler i hovedsak fylkesmannens forvaltningsområde. Det er i utgangspunktet bare forskriftens 5 a hvor fylkeskommunen har reell innvirkning og her mener fylkesrådet at det tradisjonelle fisket etter sik og gjedde med bunden redskap i rennende vassdrag er hensyntatt, samtidig som man ivaretar ørret og harr på gytevandring og da særlig med hensyn til storørretbestandene. Forskriftens 4 om gytefredning av ørret setter begrensninger bare i de elver hvor fylkesmannen mener dette er nødvendig for vern av storørret på gytevandring. En slik fredning vil gjelde for all ørret, også stasjonær ørret, men fylkesrådet mener dette er en god tilnærming da det ikke er satt fredningstider i elver og bekker som ikke ansees å ha særlig betydning for storørretens reproduksjon. Grunnlaget for at fylkesrådet mener at det ikke er behov for generell gytefredning i alt rennende vann i dette området, er at forvaltning av fiskeressursene er god organisert og man har tillitt til at de lokale forvaltningsaktørene setter nødvendig begrensninger ut fra lokal kunnskap om bestandene. Fylkesrådet mener at forskriften setter vide nok rammer for en aktiv og god lokal forvaltning av fiskearter som fylkeskommunen har forvaltningsansvaret for og at forskriften ikke er til hinder for rekruttering og folks adgang til fiske. Fylkesrådet mener derfor at forslag til fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag i kommunene Os, Tolga, Rendalen, Engerdal og Trysil bør vedtas slik den foreligger.

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 046 N02 Saksbehandler: Øystein Sjølie SAK 281/12 Fylkesrådets Oppdragsbrev Hedmark Trafikk FKF Saksnr.: Utvalg Møtedato 281/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet godkjenner forslaget av til Oppdragsbrev 2013 for Hedmark Trafikk FKF. 2. Oppdragsbrevet skal rulleres årlig i henhold til årshjul. Trykte vedlegg: - Fylkesrådets Oppdragsbrev 2013 Hedmark Trafikk FKF - Uttalelse av fra Råd for likestilling for funksjonshemmede Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

24 Sak 281/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Fylkesrådets Oppdragsbrev Hedmark Trafikk FKF Fylkestinget vedtok den at oppdragsbrev for Hedmark Trafikk FKF skulle utformes. Det første Oppdragsbrevet ble utformet for budsjettåret Oppdragsbrev for 2013 blir dermed andre gang et slikt brev utformes. Oppdragsbrevet for 2013 bygger på brevet for I og med at vi nå har et års erfaring med denne type styringsbrev, har det blitt foretatt en del justeringer som burde tilsi at brevet for 2013 har blitt et enda bedre styringsverktøy. Kommunikasjonen mellom eier og foretak har vært god gjennom prosessen med utforming av nytt brev, og vedtaket av regional samferdselsplan i juni 2012 har bidratt til å tydeliggjøre hva som er foretakets oppdrag. I henhold til fylkesrådets vedtak om oppdragsbrevet for 2012 (fylkesrådssak 175/11), skulle rullering av oppdragsbrevet for 2013 ha skjedd innen utgangen av juni Dette viste seg å bli for knapp tid. Imidlertid har det vist seg at å gjennomføre en lengre prosess gjennom året, blant annet i påvente av regional samferdselsplan og gjennom flere dialoger, sannsynligvis har ført til et bedre og mer gjennomtenkt produkt. Det tas sikte på å ha klart et utkast til oppdragsbrev for 2014 i løpet av juni Fremdrift og dialog mellom eier og foretak vil framgå av årshjul. Fylkesrådet mener forslaget til oppdragsbrev for 2013 er et godt og gjennomarbeidet styringsdokument, og vil godkjenne dette som Oppdragsbrev for Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Fylkesrådets kompetanse vedrørende fylkeskommunens eierskap av Hedmark Trafikk er hjemlet i fylkestingssak 37/04. Oppdragsbrevet er en oppfølging av punkt 2 i fylkestingssak 26/10.

25 Sak 281/12 S A K S U T R E D N I N G: Fylkesrådets Oppdragsbrev Hedmark Trafikk FKF Innledning Fylkestinget vedtok den , sak 26/10, at ramme- og ytelsesavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Hedmark Trafikk FKF skulle erstattes med oppdragsbrev. Oppdragsbrevet skal rulleres årlig. Oppdragsbrevet for 2013 er andre gang oppdragsbrev for Hedmark Trafikk FKF utformes. Utredning Prosessen med utforming av oppdragsbrevet for 2013 startet våren 2012 med utgangspunkt i Oppdragsbrevet for Samferdsel, miljø og plan (SMP) hadde et arbeidsmøte den 19. juni 2012 med direktør og administrasjon fra Hedmark Trafikk, for å innhente synspunkter i arbeidet med oppdragsbrevet. Brevets innhold ble diskutert i samferdselsgruppa hos SMP i møte den 26. juni Videre har utkast til brevet vært tema på dialogmøte og foretaksmøte med Hedmark Trafikk høsten Siden forrige Oppdragsbrev har også Regional Samferdselsplan og Regional Planstrategi blitt vedtatt. Justeringer, endringer og innspill er innarbeidet i forslaget til Oppdragsbrev for Oppdragsbrevet er inndelt i følgende kapitler: Innledning a) Bakgrunn (Hjemmel i fylkestingsvedtak i sak 26/10) b) Roller (Utdyping av fylkestingets, fylkesrådets, løyvemyndighets og foretakets roller) Foretakets tildelte ramme a) Drift b) Investeringer Foretakets oppdrag a) Nærmere om tilbudet b) Tilrettelagt transport (TT) for forflytningshemmede c) Miljøkrav og universell utforming d) Felles billettering for kollektivtransport e) Informasjon/markedsføring f) Trafikksikkerhet g) Skoleskyss h) Anbud i) Prosjekter for utvikling av kollektivtrafikken j) Øvrige oppdrag Målsetninger for 2013 Føringer Resultatmål for 2013 Styringsdialoger Rapportering

26 Sak 281/12 Momenter i de enkelte kapitlene I delen om roller er det presisert at fylkesrådet ikke har instruksjons- eller avgjørelsesmyndighet overfor foretakets daglige leder innenfor styrets myndighetsområde, med unntak av utsettelse av iverksetting av saker som skal behandles i Fylkestinget. Videre presiseres det at løyvemyndigheten tilligger fylkessjefen for samferdsel, kulturminner og plan (SKP). For å tydeliggjøre hvor løyvemyndigheten ligger, er det skrevet inn at SKP avtaler antall og type av løyver/konsesjoner og vilkår i samarbeid med løyvehaver, på bakgrunn av meldt behov fra foretaket. Dette er en liten endring fra forrige versjon av oppdragsbrevet. SMP endres til SKP fra og med 1. januar 2013, og betegnelsen er derfor endret i oppdragsbrevet. I kapitlet om foretakets tildelte ramme er det skilt mellom drift og investeringer. Behov for økt driftstilskudd og forslag til investeringer fremmes av foretaket som forslag til fylkestinget. Den generelle teksten om foretakets tildelte ramme er endret fra tidligere versjoner av brevet. Istedenfor omtrentlig beløp er det lagt inn tekst fra eierskapsmeldingen hvor det står at de fylkeskommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet. Kapitlet om foretakets oppdrag er en punktvis framstilling av fylkesrådets bestilling til foretaket, skal være i tråd med regional samferdselsplan (RSP) og er endret en del siden oppdragsbrevet for Punktet Nærmere om tilbudet gir foretaket i oppdrag å vurdere kollektivtilbudet kontinuerlig etter føringer i RSP. Jernbanen anses som ryggraden i kollektivsystemet, og andre punkt gir foretaket i oppdrag å tilpasse rutetilbudet i forhold til de premisser statlige satsninger gir. I 2013 gjelder dette spesifikt innføringen av timesfrekvens på Kongsvingerbanen og nedleggelse av alle stasjonene i Hedmark unntatt Skarnes og Kongsvinger, hvor foretaket må sørge for gode tilbringertjenester. Ny TT-ordning trer i kraft fra og med 1. januar 2013, og dette medfører en endring i bestillingen til foretaket, og temaet har fått en ny del i kapitlet. Foretaket skal administrere ordningen og lede TT-nemnda som avgjør søknader om rett til TT-transport. I henhold til brev av (sak 12/ ) skal Eldrerådet ha anledning til å delta i arbeidet med eventuelle utfyllende retningslinjer for TT-ordningen. Det presiseres videre at sekretariatsfunksjoner og flest mulig av arbeidsoppgavene skal bestilles hos Kjørekontoret Innlandet AS. For å gjøre reisekjeden mer universelt utformet, skal foretaket i følge forslaget stille krav til vognmateriell etter hvert som bussparken fornyes, samt ha en aktiv rolle for å utvikle universelt utformede skysstasjoner. Universelt utformet sanntidsinformasjon kommer under delen om informasjon/markedsføring. Miljøkrav med henhold til bruk av drivstoff og utslipp skal settes fortløpende. Elbussprosjektet er tatt ut av brevet da det ble lagt på is i , og er erstattet med den rundere og mer forsiktige formuleringen det bør vurderes igangsettelse av forsøksprosjekt av transportmidler med fremtidsrettede energikilder. Fylkestinget har i sak 62/12 vedtatt at Hedmark fylkeskommune kjøper seg inn i Interoperabilitetstjenester AS, og at Hedmarks andel av driftsutgiftene skal dekkes over foretakets budsjett. Dette blir hovedarenaen som takst-/ og billettsamarbeid skal videreutvikles på. Den nye

27 Sak 281/12 teksten om takstsamarbeid har erstattet teksten fra 2012 om takstsamarbeid med NSB. Tekst om fastsettelse av takstnivå og lignende er tatt ut, da dette er delegert til styret i foretaket og således ikke blir en bestilling fra fylkesrådet. Informasjon/markedsføring.: Sanntidsinformasjon som system har blitt innført, og noen holdeplasser/knutepunkter har fått opp skjermer. Foretaket ønsker å videreutvikle dette ved å utvide antallet steder med sanntidsinformasjonsskjerm. De ønsker selv å redusere bruk av papir i markedsføringer, og dreie over til mer miljøvennlige medier som for eksempel elektroniske. Foretaket har selv foreslått en bedriftsrettet markedsføring (B2B), fordi det antas å finnes en stor potensiell kundegruppe der. Trafikksikkerheten økes ved sikkerhetsbelter i buss, og skal inn i alle nye busser ved anbud. I tillegg er det lagt inn tekst om at fokus på sikkerhet skal være høyt i alle materiellanskaffelser. Skoleskyss er foretakets største oppgave, og i forslaget til brevet i 2013 er det sterkere fokus på dialog mellom videregående opplæring og kommuner/skoler enn tilfellet var i brevet for I tillegg foreslås det at foretaket skal påvirke start- og sluttidspunkter hos skolene for å oppnå en mer effektiv og miljøvennlig avvikling av skoletransporten. Videre er det nødvendig at foretaket i så god tid som mulig før skoleårets start har en dialog med løyvemyndighet om behovet for drosjeløyver i forbindelse med skolekjøring, slik at løyvemyndighet kan vurdere opprettelse eller nedleggelse av løyver. Anbud har kommet inn som en ny egen del i brevet. Da kollektivtransporten i hele fylket skal anbudsutsettes innen 2019, foreslås det at foretaket skal utarbeide en plan for hvordan dette trinnvis skal gjennomføres. Det foreslås også et eget punkt om prosjekter for utvikling av kollektivtrafikken; det vil si prosjekter som ledes av foretaket. For 2013 foreslås det at foretaket gjennomfører to KIDprosjekter (Kollektivtransport i distriktene): KID til KIDS, som utvider erfaringene fra KID Tolga til et prosjekt i større deler av Fjellregionen, og KID pasienttransport hvor målet er få en større andel av pasientreiser over på ordinært kollektivtilbud. Sistnevnte vil skje i samarbeid med Oppland. Delen om øvrige oppdrag gir foretaket i oppdrag å lage grunnlag for fylkestingsmelding 2. tertial, utforme tiltaksplan etter føringer i RSP, delta i samferdselsplanlegging og å gjennomføre eventuelle fylkestingsvedtak i Videre skal midler til å dekke egenandeler til KID- og BRAprosjekter innarbeides i foretakets budsjett og økonomiplan. Til slutt er det lagt til et oppdrag om å utrede muligheter for sykkel på buss. Målsetninger for 2013 Fylkesplanen for Hedmark er erstattet av Regional planstrategi, som ble vedtatt av fylkestinget den 18. september Denne sendes Miljøverndepartementet for godkjenning. Regional planstrategi fokuserer på fire hovedutviklingsområder, hvor et av disse er infrastruktur. Det foreslås at teksten om samferdselspolitikken og de mest relevante punktene for foretaket under hva som skal fokuseres på de neste fire år, tas inn i oppdragsbrevet. Regional samferdselsplan (RSP) ble vedtatt av fylkestinget i juni Denne skal legges til grunn for arbeidet med tiltaksplan for foretaket, og dette nevnes derfor eksplisitt i første

28 Sak 281/12 setning. I forslaget til brev er målsettinger og tiltaksområder som anses som relevante for foretaket listet opp. I oppdragsbrevet for 2012 var energi- og klimaplanen også satt opp som føring. Dette foreslås tatt ut av brevet for 2013, da delmål derfra er tatt opp i RSP. Foreslåtte resultatmål for foretaket er deretter listet opp. To endringer fra tidligere utkast foreslås. Målsetting om 8 nye skjermer for sanntidsinformasjon blir ansett som for ambisiøst i forbindelse med budsjettmessige signaler, og målet endres til 5 skjermer. Tidsfrist for utlysning av nytt anbudsområde er endret fra 1. mai til 1. juni. Kapitlet om styringsdialoger fastsetter som i forrige brev at det skal avholdes minst 2 årlige foretaksmøter mellom foretaket og eier. Nytt i forhold til 2012-brevet er at det spesifiseres hvilket møte hele styret eller kun styreleder skal delta på. I tillegg er det foreslått å legge inn at det også skal avholdes dialogmøter etter årshjul. Rapportering. Det skal rapporteres til fylkesrådet med tertialrapporter. For årsrapporten, som skal leveres i mars, er det lagt til at det også skal rapporteres på antall passasjerer. Konkret epostadresse og adressater er lagt til i avsnittet om kopi av innkallinger til og protokoller fra styremøter. Fylkesrådets drøfting Oppdragsbrevet for 2013 bygger på brevet for I og med at vi nå har et års erfaring med denne type styringsbrev, har det blitt foretatt en del justeringer som burde tilsi at brevet for 2013 har blitt et enda bedre styringsverktøy. Kommunikasjonen mellom eier og foretak har vært god gjennom prosessen med utforming av nytt brev, og vedtaket av regional samferdselsplan i juni 2012 har bidratt til å tydeliggjøre hva som er foretakets oppdrag. I henhold til fylkesrådets vedtak om oppdragsbrevet for 2012 (fylkesrådssak 175/11), skulle rullering av oppdragsbrevet for 2013 ha skjedd innen utgangen av juni Dette viste seg å bli for knapp tid. Imidlertid har det vist seg at å gjennomføre en lengre prosess gjennom året, blant annet i påvente av regional samferdselsplan og gjennom flere dialoger, sannsynligvis har ført til et bedre og mer gjennomtenkt produkt. Det skal tas sikte på å ha klart et utkast til oppdragsbrev for 2014 i løpet av juni Fremdrift og dialog mellom eier og foretak vil framgå av årshjul.

29 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 243 &83 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 282/12 Søknader om finansiering for prosjektet De Blå Fjella 2012 Saksnr.: Utvalg Møtedato 282/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet De blå fjella er i samsvar med Samarbeidsprogrammet for Hedmark (13) og Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark , og bevilger Folldal kommune, 2580 Folldal et tilskudd på inntil kr ,- fra konto 11607, tjeneste 6510, Regionale utviklingsmidler, til gjennomføring av prosjektets siste år for Trykte vedlegg: - Søknad om finansiering av prosjektet De blå fjella, datert Prosjektbeskrivelse Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

30 Sak 282/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Søknad om finansiering for prosjektet De Blå Fjella 2012 Nasjonal Turistveg Rondane er et produkt som har potensial til å bli et av de store fyrtårnene i Hedmark innen reiseliv og opplevelsesnæringen. Strekningen har sine naturlige kvaliteter gjennom storslått natur og spennende geologi, som bidro sterkt til at strekningen ble valgt som en av 18 nasjonale turistvegstrekninger. I kvalitetskriteriene til turistvegprosjektet ligger det klare krav om at det må være attraktive næringstilbud langs vegstrekningen, ikke minst innenfor reiseliv og opplevelser. Bedriftsnettverket langs De blå fjella har gjennom flere år jobbet systematisk med motivasjon, kompetanseheving, produktutvikling og markedsføring av egne ressurser og produkter, og de tidligere næringsprosjektene langs vegen har lagt grunnen for en spennende utvikling og et godt samhold rundt Nasjonal Turistveg Rondane som produkt. Nasjonal Turistveg Rondane er dessuten valgt ut av Statens Vegvesen som en av fire piloter til å utvikle et høykvalitets reiselivsprodukt. Prosjektet virker godt organisert, og er satt opp med en kompetent prosjektledelse. Fylkesmannens BU-fond, Statens Vegvesen og de to næringsfonda i Stor-Elvdal og Folldal kommuner har gitt tilskuddsfinansiering for hele prosjektperioden. Prosjektbeskrivelsen forutsetter et bidrag fra fylkeskommunen på kr ,- for hvert av årene. Fylkeskommunen har delfinansiert prosjektet i 2010 og Fylkesrådet ønsker å bidra til en fortsatt god utvikling av rammeproduktet rundt Nasjonal Turistveg Rondane, og bevilger inntil kr ,- til gjennomføring av prosjektet De blå fjella for budsjettåret 2012 som er siste prosjektperiode. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.