Håndtering av yrkesskadesaker. Veiledningshefte for tillitsvalgte og ansatte i Utdanningsforbundets lokal- og fylkeslag.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Håndtering av yrkesskadesaker. Veiledningshefte for tillitsvalgte og ansatte i Utdanningsforbundets lokal- og fylkeslag. www.utdanningsforbundet."

Transkript

1 Håndtering av Veiledningshefte for tillitsvalgte og ansatte i Utdanningsforbundets lokal- og fylkeslag

2 Håndtering av 1. Innledning 2. Hva er en yrkesskade? 3. Første skritt 4. Skademelding og krav 5. Folketrygdloven 5.1 Navs rundskriv 5.2 Skademelding 5.3 Godkjenning Arbeidsulykke Bedriftsmessige vilkår Påregnelige skadefølger 5.4 Menerstatning Medisinsk invaliditet Tabellarisk fastsettelse Erstatningsutmåling menerstatning 5.5 Utgifter 5.6 Yrkesskadefordeler 5.7 Saksgang, klage og anke i Nav 6. Yrkesskadeforsikring 6.1 Lovdata 6.2 Yrkesskadeforsikringsloven Skader som godkjennes Erstatningsposter Erstatningsberegning Varig uførhet? Foreløpig beregning/utbetaling Etteroppgjør ved forverring Forlik Instanser: Forsikringsselskap Finansklagenemnda 6.3 Forsikringsavtaleloven 7. Tariffavtaler 7.1 Hva gir tariffavtalen? 7.2 Forholdet mellom yrkesskadeforsikringsloven og tariffavtalte rettigheter 2

3 8. Ulykkesforsikringer 9. Yrkesskadebegrepet 9.1 Vanlige skadetyper, rettspraksis Gymskader Nakke Rygg Hørselsskader Inneklimarelaterte helseplager Løft Fall Sammenstøt med gjenstander og lignende Slitasjeskader 9.2 Bedriftsmessige vilkår: i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden Til og fra arbeid Arbeide hjemme Tur Spesielle aktiviteter 9.3 Ulykkesbegrepet 9.4 Årsakssammenheng Inngangsinvaliditet, andre årsaker Skadenære opplysninger Skadeevne Brosymptomer Objektive funn Fastlegens journal 9.5 Beviskrav og bevisbyrde 10. Frister og foreldelse 10.1 Nav 10.2 Forsikringsselskapet 10.3 Søksmål 11. Yrkessykdom 11.1 Yrkessykdomsbegrepet 11.2 Fire vilkår 11.3 Listesykdommer 3

4 12. Spesialisterklæringer 13. Ordliste 14. Vedlegg Fullmaktsskjema Skjema for kontaktinformasjon Sjekkliste Veiledningsheftet er ment som innføring og veiledning for tillitsvalgte og er ikke å anse som en rettskilde. Det tas forbehold om feil, og det kan ikke bygges rett på innholdet i dette heftet. Mars 2011 Elisabeth Østreng seksjon for juridiske spørsmål 4

5 1 Innledning Noen av medlemmene opplever dessverre å bli skadet på jobben. Noen får mindre skader, mens andre påføres alvorlige skader som gir varig helsesvekkelse og tap av inntekt, yrke og livsutfoldelse. Yrkesskadesaker kan være kompliserte å arbeide med fordi du som tillitsvalgt, eller ansatt i Utdanningsforbundet, må forholde deg til relativt komplisert juss og medisin. Sakene kan pågå i lang tid, gjerne over år, og det er mange ulike regelverk og instanser å forholde seg til, fordi den som er skadet, kan ha rett til erstatning både fra Nav, fra arbeidsgivers forsikringsselskap og etter tariffavtalen og individuelle ulykkesforsikringer. Noen saker løser seg greit, og medlemmene klarer å håndtere saken selv. Men mange opplever også kampen mot Nav og forsikringsselskapene som en stor belastning, og det er derfor viktig å kunne tilby god bistand i slike saker. Dette veiledningsheftet er ment som en innføring i tematikken, slik at sakene kan få en god start, og at du som saksbehandler eller tillitsvalgt skal føle deg tryggere på prosessen. Yrkesskadesaker som gir redusert arbeidsevne, kan medføre behov for hjelp med tilrettelegging av arbeid osv., men slike generelle problemstillinger knyttet til sykefraværsoppfølging og uførhet, vil ikke bli behandlet her. 2 Hva er en yrkesskade? En yrkesskade er en personskade eller et dødsfall som oppstår som følge av en arbeidsulykke. På visse vilkår kan også sykdom som oppstår på grunn av skadelig påvirkning i arbeidet, likestilles med yrkesskade. Dette kalles yrkessykdom. Noen ganger er det opplagt hva som må anses som en yrkesskade, men det er ikke tilstrekkelig at man er i arbeid og blir skadet. I kapittel 9 nedenfor vil det derfor bli gitt en gjennomgang av vilkårene for godkjennelse av en yrkesskade og hvordan rettspraksis definerer ulykkesbegrepet og kravene til årsakssammenheng. I kapittel 10 kommer vi nærmere inn på vilkårene for å få godkjent en yrkessykdom. 5

6 Det er viktig å være klar over at lovgiver ikke har ment at alle uhell som skjer i forbindelse med arbeid, skal dekkes av yrkesskadereglene. Også på arbeidsplassen kan det skje hendelige uhell som den enkelte arbeidstaker selv har risikoen for. 3 Første skritt hvis skaden akkurat har skjedd: 1. Den som er utsatt for en arbeidsulykke, må oppsøke lege umiddelbart. Senere i saksgangen vil det bli lagt stor vekt på den skadenære dokumentasjonen. Viktige råd til medlemmet: 2. Hvis skaden er påført ved vold, må politianmeldelse vurderes. 3. Hvis du skal representere medlemmet: Få fullmakt til å representere medlemmet overfor Nav og forsikringsselskap(-er), og informer de aktuelle instanser om at du representerer vedkommende. 4. Skaden må deretter meldes både til Nav og til arbeidsgivers forsikringsselskap. Dette bør gjøres, selv om det på skadetidspunktet er usikkert om det senere blir aktuelt å fremme krav om utgiftsdekning eller erstatning. 6

7 hvis saken har pågått en stund og medlemmet har fått avslag: 1. Sjekk om klage- eller ankefristen er i ferd med å gå ut. 2. Hvis klage- eller ankefristen er i ferd med å gå ut, må fristen avbrytes umiddelbart ved at det sendes en kortfattet klage med informasjon om at begrunnelse vil bli ettersendt. Hvis det ikke er tid til å innhente fullmakt, for eksempel hvis du få en henvendelse per telefon dagen før fristen går ut, kan medlemmet klage/anke selv, med informasjon om at nærmere begrunnelse vil bli ettersendt. 3. Få fullmakt til å representere medlemmet overfor Nav og forsikringsselskap(-er), og informer de aktuelle instanser om at du representerer vedkommende. 4. Hvis saken allerede har pågått en stund, bør du be om kopi av saksdokumentene fra Nav og forsikringsselskap, slik at du har tilgang til all relevant informasjon. 5. Gå gjennom saksdokumentene og vurder om du mener saken er for dårlig opplyst. 7

8 4 Skademelding og krav En arbeidsulykke og en skade som oppstår som følge av en arbeidsulykke, bør meldes til Nav og til arbeidsgivers forsikringsselskap umiddelbart. Selve ulykken kan meldes, selv om det er for tidlig å vite om man vil få varige helseplager, utgifter eller inntektstap. Det er viktig å beskrive selve hendelsesforløpet svært nøyaktig, om retning, fart og kraft. Dette kan være avgjørende for å fastslå hendelsens skadeevne, det vil si hvilke krefter man utsettes for og hvilke potensial for skade slike krefter har. Det er ofte ikke tilstrekkelig å si at man fikk en snøball i hodet. Dersom man for eksempel pådrar seg skader i hodet eller nakken, er det viktig å beskrive nøyaktig hvor på hodet snøballen traff, fra hvilken vinkel den ble kastet og hvor langt unna den som kastet, sto. Vinkel og treffpunkt vil være avgjørende for hvor stor kraft nakken utsettes for, og nøyaktig treffsted er også viktig når det gjelder skader på nerver osv. Det er derfor viktig å være nøye med detaljene; gikk eller løp du, eller sto du stille? Snudde du deg samtidig som du falt? Var underlaget ujevnt eller glatt? Hvis man legger til detaljer i ettertid, vil opplysningene ha mindre troverdighet og dermed bli tillagt mindre vekt. Etter hvert som det eventuelt blir klart at det har påløpt utgifter, eller man får varige helseplager eller uførhet, må det settes fram særskilte krav om folketrygdens ulike stønader og erstatning fra forsikringsselskapene. Det er altså ikke nok å melde skaden innledningsvis i prosessen. Det er gitt frister for å melde skader og fremme krav, som det vil bli gjort nærmere rede for under kapittel 11. 8

9 5 Folketrygdloven 5.1 Navs rundskriv På Navs hjemmesider finner du oversikt over lovtekster, forskrifter, tabeller og Navs eget rundskriv. Gå inn på På høyre side finner du Finne lover og regler som andre punkt under overskrifte Om NAV: 9

10 10 Bruk nedtrekksmenyen som er merket Folketrygdloven, da får du opp en liste over alle kapitlene i loven.

11 Nederst til vestre i nedtrekksmenyen, finner du kapittel 13 om yrkesskadedekning Du får nå opp en side hvor du kan klikke deg inn på rundskrivet til hver paragraf. Forskrifter til den enkelte paragraf ligger under rundskrivet. På høyre side finner du det generelle rundskrivet til kapittel 13, samt generelle vedlegg. 5.2 Skademelding Det er i henhold til folketrygdloven første ledd arbeidsgiver som har plikt til å melde skaden til Nav. Erfaringsvis vet vi at dette ikke alltid blir gjort, fordi arbeidsgiver har for dårlig kunnskap om sine forpliktelser på dette området. Det anbefales derfor at medlemmet selv melder skaden umiddelbart, eller gjør det sammen med arbeidsgiver slik at det også er sikkert at ulykkeshendelsen og den fysiske skaden er riktig beskrevet. Fristen for å melde en 11

12 yrkesskade er på ett år. Det finnes unntaksbestemmelser, se mer om dette under avsnitt Folketrygdloven lyder slik: Arbeidsgivere, rektorer, forlegningssjefer og andre i tilsvarende stilling plikter snarest å sende skademelding til Arbeids- og velferdsetaten når en arbeidstaker, elev, student, militærperson osv. blir påført en skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning. Dersom en person som nevnt i første ledd ikke gir slik melding, kan medlemmet selv melde skaden. Medlemmer som er frilansere eller selvstendig næringsdrivende, må selv melde skaden. Kreftregisteret kan uten hinder av taushetsplikt sende melding til Arbeids- og velferdsdirektoratet om sykdomstilfeller som det er grunn til å tro vesentlig er yrkesbetinget. Det er et vilkår for rett til yrkesskadedekning at yrkesskaden er meldt til Arbeids- og velferdsetaten innen ett år etter at arbeidsulykken skjedde. En yrkessykdom må være meldt innen ett år etter at medlemmet eller den meldepliktige ble klar over årsaken til sykdommen. Selv om skademelding ikke er gitt innen meldefristen, kan det gjøres unntak fra fristen når det er klart at forholdet er en yrkesskade og det foreligger særlige grunner til at melding ikke er gitt i rett tid. Bestemmelsene i om frist for framsetting av krav gjelder også når det er gjort unntak fra meldefristen. Skjema for skadeforklaring finner du på Vær oppmerksom på at det finnes egne skjemaer for visse skadetyper, for eksempel larmskader. 12

13 5.3 Godkjenning Folketrygdlovens kapittel 13 har bestemmelser om vilkår og betingelser som må være oppfylt for at en skade eller sykdom skal kunne godkjennes som yrkesskade/yrkessykdom. Når en yrkesskade er godkjent, vil man etter omstendighetene kunne ha krav på dekning av utgifter til behandling og menerstatning. Dersom man som følge av skaden blir ufør, vil arbeidsavklaringspenger eller uføreytelser bli beregnet på en gunstig måte, såkalte yrkesskadefordeler. En viktig effekt av folketrygdens godkjenning er at arbeidstakere i det kommunale tariffområdet blir berettiget til erstatning etter tariffavtalen. I henhold til en protokoll mellom KS og arbeidstakersiden fra 1997, skal Navs avgjørelse legges til grunn av forsikringsselskapet. Det er viktig å være klar over at Nav kan godkjenne en hendelse som en arbeidsulykke, uten at de samtidig godkjenner skadefølgene som yrkesskader. Dette kan for eksempel skje dersom Nav mener at ulykken ikke var dramatisk nok til å gi så alvorlige, eller så langvarige skadefølger, altså at ulykken ikke hadde tilstrekkelig skadeevne. En skade eller symptomer kan også godkjennes for en tidsbegrenset periode, slik at for eksempel behandlingsutgifter dekkes kun i denne perioden. Nav har plikt til å påse at saken er tilstrekkelig opplyst før det fattes et vedtak. Å få en skade godkjent av Nav, kan ha stor økonomisk betydning for den enkelte. Godkjent! Husk at det må settes fram separate krav for hver ytelse og at det er ulike frister og foreldelsesregler som gjelder. Krav om dekning av behandlingsutgifter må for eksempel settes fram innen 6 måneder etter at den enkelte behandling er foretatt. 13

14 5.3.1 Arbeidsulykke For at en skade skal kunne godkjennes som en yrkesskade, må den ha oppstått som følge av en arbeidsulykke. Ulykkesbegrepet innebærer at hendelsen må ha oppstått med en viss plutselighet, eller at man er utsatt for en påkjenning som er usedvanlig i forhold til arbeidets normale karakter. Kravet om at det skal ha skjedd en ulykke, avgrenser mot slitasjeskader, skader som skyldes belastning over tid, og skader og sykdom som oppstår spontant uten ytre påvirkninger. Slitasjeskader i ryggen faller derfor utenfor skadebegrepet. Det samme gjør normalt en prolaps eller et hjerteinfarkt. Ulykkesbegrepet er nærmere definert gjennom rettspraksis, se mer om dette under kapittel 9. Begrepet arbeidsulykke er definert i folketrygdloven 13-3 andre ledd: Det er viktig å være klar over at ikke alle hendelige uhell som oppstår i forbindelse med arbeidet, vil være omfattet av arbeidsulykkebegrepet. Dette beskrives blant annet i en artikkel av advokatfullmektig Lars Marcus Evensen i Tidsskrift for Erstatningsrett, forsikringsrett og velferdsrett nr 1 for 2010 som handler om en tolkning av Høyesteretts dom i Musikklærersaken (dommen er nærmere kommentert nedenfor): Spørsmålet er dypest sett hvem av partene som skal inneha risikoen for de skadene som oppstår i arbeidet. Er det arbeidstaker eller arbeidsgiver? Ansvarsfordelingen reguleres ut fra en vurdering av om skadehendelsen er å betrakte som en arbeidsulykke eller ikke. ( ) Høyesterett understreker her at det er en klar lovgivervilje at ikke alle ulykker som skjer på en arbeidsplass skal defineres som arbeidsulykker. Sagt med andre ord; også på en arbeidsplass kan det skje hendelige uhell som en arbeidstaker selv må bære ansvaret for. Arbeidstaker har en inngangsrisiko, og må etter omstendighetene bære noe av den ordinære og daglige risikoen i sitt yrke. Denne delen av yrkesrisikoen faller utenfor yrkesskadedekningen 14

15 5.3.2 Bedriftsmessige vilkår De såkalte bedriftsmessige vilkår må være oppfylt for at en skade skal kunne godkjennes som yrkesskade. Dette er vilkår om at skaden har skjedd mens man er i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden. Alle de tre vilkårene må være oppfylt samtidig, noe som kan medføre for eksempel at skader som oppstår mens man arbeider hjemme, ikke blir godkjent. Dette er nærmere beskrevet under avsnitt Påregnelige skadefølger og årsakssammenheng Skader må være påregnelige, det vil si at den må være en normal og forventet konsekvens av den ulykken man er utsatt for. Kravet om at skaden eller sykdommen må skyldes en arbeidsulykke, innebærer at det må være årsakssammenheng mellom ulykken og skaden. Det må fremstå som mest sannsynlig eller mest nærliggende at det foreligger årsakssammenheng. Det er ikke tilstrekkelig at slik årsakssammenheng ikke kan utelukkes eller at det er mulig med en sammenheng. Mange avslag begrunnes med manglende årsakssammenheng, og dette er derfor et sentralt begrep som beskrives nærmere under avsnitt Menerstatning Menerstatning er erstatning for varig medisinsk skade, eller man kan beskrive det som den helsemessige ulempen man påføres i en ulykke, slik som smerter, innskrenket bevegelse, tap av funksjon, svimmelhet, tretthet og lignende. Menerstatning er altså ikke en erstatning som skal dekke utgifter av noe slag, tapt inntekt eller andre former for økonomiske tap. 15

16 Skjema for krav om menerstatning ligger på Det er opplyst hvilke vedlegg som skal følge med kravskjemaet, alt etter som om man er utredet av fastlege eller gjennom et forsikringsselskap. I tekstdelen for skjemaet gis det også orientering om rettigheter Medisinsk invaliditet Menerstatning er ikke erstatning for økonomisk tap eller utgifter man er påført, men for tapt livskvalitet og livsutfoldelse. Dette kalles medisinsk invaliditet og er noe helt annet enn uførhet. Uførhet måles i forhold til tap av arbeidsevne (eller evnen til å skaffe inntekt), og man kan ha høy grad av uførhet uten at man får en tilsvarende høy medisinsk invaliditet Tabellarisk fastsettelse av invaliditet Varig medisinsk invaliditet på grunn av en skadefølge kan normalt først fastsettes når skadelidte har gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og rehabilitering, og tilstanden har stabilisert seg. Den medisinske invaliditeten fastsettes ut fra en standardisert tabell, hvor det angis hvilken medisinsk invaliditet en skade erfaringsvis gir. Invaliditetsgraden fastsettes på objektivt grunnlag, uten hensyn til skadelidtes yrke, nedsatte evne til inntektsgivende arbeid 16

17 (uføregrad), fritidsinteresser o.l. Hver skadetype har flere undergrupper etter alvorlighetsgrad, slik at lette plager gir mindre invaliditet enn moderate plager og alvorlige plager. Kategorien lette plager kan ha et spenn på 0 til 14 prosent invaliditet, og legen foretar en skjønnsmessig vurdering av om det er lette plager og hvor i spennet fra 0 til 14 invaliditeten skal plasseres. Selve invaliditetstabellen ligger på Navs hjemmesider. Den er en del av F nr 373 Forskrift om menerstatning ved yrkesskade og finnes under kommentarene til 13-17, se 2.2 Brystryggsøylen (Thoracalcolumna) Dersom hjerte- eller lungefunksjonen er nedsatt, vurderes dette i tillegg etter punkt Lett eller moderat nedsatt funksjon og lette til middels sterke smerter i brystryggsøylen Betydelig nedsatt funksjon i brystryggsøylen med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert skjelettforandring Opphevet bevegelighet (ankylose) i brystryggsøylen med dårlig stilling, men uten reduksjon av hjerte- Dette er et utdrag fra invaliditetstabellen som gjelder nakkeskader. For eksempel gir lett eller moderat nedsatt funksjon en medisinsk invaliditet på 0-14 prosent. Spesialisten som vurderer skadelidte, må foreta en vurdering av hvor vedkommendes plager befinner seg innenfor dette spennet. eller lungefunksjon, og uten smerter i ro 10 Invaliditetstabellen dekker ikke alle skadetyper. Ved skade eller sykdom som ikke er med i tabellen, fastsettes invaliditetsgraden på grunnlag av en skjønnsmessig sammenlikning med skadefølgene i tabellen. Vurderingen skal foretas ut fra de symptomer og funksjonstap som det er mest naturlig å sammenligne skaden med. Ved en slik sammenligning skal det angis hvilket eller hvilke punkter i invaliditetstabellen skaden eller sykdommen sammenlignes med. Samlet medisinsk invaliditet kan ikke utgjøre mer enn 100 prosent. Dersom man påføres mange ulike skader, skal invaliditetsgraden for hver skade samordnes etter en metode som kalles reduksjonsmetoden, som gir lavere samlet invaliditet enn om man legger sammen på vanlig måte. Har man for eksempel en skade som isolert sett gir 40 prosent invaliditet og en 17

18 skade som isolert sett gir 15 prosent, blir samlet invaliditet ikke 55 prosent. Tanken bak reduksjonsmetoden er slik: Invaliditet på 40 prosent, etterlater en restfunksjon på 60 prosent. Skaden på 15 prosent, regnes da som 15 prosent av 60, noe som utgjør 9 prosent av 100. Samlet medisinsk invaliditet fastsettes da til 49 prosent (40+9). Reduksjonsmetoden skal ikke benyttes ukritisk. Den må ikke benyttes i de tilfeller der en har å gjøre med skadefølger som gjensidig forsterker hverandre, f.eks. flerfingerskader og skader på parvise organer. Det finnes en veiledning for bruk av invaliditetstabellen. Den heter Vedlegg 2 til kap. 13 Veiledning for bruk av Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell av og er vedlagt Navs rundskriv til folketrygdens kapittel Erstatningsutmåling menerstatning Menerstatning er en livsvarig erstatning som utbetales per måned. Mindre erstatninger kan også utbetales som en engangserstatning dersom man selv ønsker det. Månedsbeløpet regnes da om ut fra statistisk forventet levealder etter spesielle beregningsregler. Dette kalles kapitalisering. Det finnes 9 erstatningsgrupper basert på den medisinske invaliditeten: Gruppe Fastsatt invaliditetsgrad Menerstatning 0 Lavere enn 15 % medisinsk invaliditet Ingen erstatning % 7 % av grunnbeløpet % 12 % av grunnbeløpet % 18 % av grunnbeløpet % 25 % av grunnbeløpet % 33 % av grunnbeløpet % 42 % av grunnbeløpet % 52 % av grunnbeløpet % 63 % av grunnbeløpet 9 Betydelig større skadefølger enn ved invaliditetsgrad på 100 % 75 % av grunnbeløpet Rett til erstatning oppstår først når den medisinske invaliditeten fastsettes til minst 15 prosent. Navs vedtak om innvilgelse av erstatning eller avslag vil normalt bero på invaliditetsvurderinger som er gjort av spesialist. Dersom man mener seg berettiget til høyere invaliditetsgrad, vil det være vanskelig å få medhold i dette uten at det innhentes en ny spesialisterklæring som trekker en annen konklusjon enn den opprinnelige. Om det innhentes 18

19 ny erklæring, vil det normalt være rådgivende lege i Nav som vurderer hvilken av de to erklæringene det er størst grunn til å legge vekt på. Selv om den medisinske invaliditeten settes lavere enn 15 prosent, og vilkårene for menerstatning i utgangspunktet ikke er oppfylt, kan menerstatning likevel tilstås via reglene om gruppeopprykk i forskriftens 3 nr. 3 eller via regelen om en samlet vurdering ved flere yrkesskader i forskriftens 2 nr. 3. Gruppeopprykk betyr at man rykker opp til en høyere erstatningsgruppe. Dette gjøres kun i spesielle tilfeller hvor den påførte skaden er vesentlig mer byrdefull enn ved normaltilfeller. I ett tilfelle ble det gitt gruppeopprykk til en person som ble påført fysiske skader av en slik art at han ble forhindret fra å fortsette med trening. Dette ble ansett å være vesentlig mer byrdefullt for vedkommende, fordi han led av en psykisk sykdom som han hadde klart å håndtere godt ved hjelp av trening. Forskriftens 3 nr. 3 lyder slik: Erstatningsberegningen i nr. 1 og 2 i denne paragrafen kan fravikes dersom individuelle forhold fører til at en skadefølge er vesentlig mer byrdefull enn ved et normaltilfelle. Det kan da gis erstatning en eller to grupper høyere enn den medisinske invaliditeten tilsier. 19

20 Vilkårene for gruppeopprykk er nærmere beskrevet i Navs rundskriv: I de tidligere forskriftene om yrkesskadeerstatning var det som eksempler på individuelle forhold som kunne betinge gruppeopprykk nevnt alder, kjønn og vekt. I praksis viste det seg at nettopp alder, kjønn og vekt er vanskelig å måle mot den gruppeplassering som er gjort på grunnlag av den generelle invaliditetsgrad. Disse eksemplene er derfor ikke tatt med i den nye forskrift om menerstatning. At alder, kjønn og vekt ikke er tatt med som eksempler i den nye forskriften utelukker dog ikke at disse individuelle forhold i helt spesielle tilfelle kan betinge gruppeopprykk, se nedenfor. Fremgangsmåten ved "gruppeopprykk" Forskriftenes oppbygning innebærer at man i generelle invaliditetsgrad, se under kommentarene til 2 nr. 2 foran, for deretter via reglene om gruppeopprykk eventuelt å løfte opp skaden i en høyre erstatningsgruppe. Maksimalt kan en skade etter reglene om gruppeopprykk flyttes 2 grupper opp. Eksempel på tilfeller hvor gruppeopprykk foretas: Et medlem har fra barndommen av en ubrukelig høyre arm. Ved en arbeidsulykke mister han høyre ben. På grunn av dårlig protesefunksjon representerer skaden etter den generelle invaliditetstabell 54 prosent varig medisinsk invaliditet, som i seg selv gir grunnlag for tilståelse av menerstatning etter gruppe 4, som kompenserer varige medisinske invaliditetsgrader fra 45 prosent til og med 54 prosent. Fordi medlemmet mangler funksjon i sin høyre arm, vil han etter amputasjonen av det ene benet ha svære vanskeligheter med å bevege seg, idet skaden fra barndommen umuliggjør bruk av krykker. Man finner derfor at yrkesskaden i dette tilfelle er vesentlig mer byrdefull å bære enn hva som er normalt ved en slik skade. Det kan derfor innvilges gruppeopprykk med inntil to grupper, slik at vedkommende får erstatning etter gruppe 5 eller 6, avhengig av vedkommendes evne til å bevege seg. Hvilke "individuelle forhold" kan betinge gruppeopprykk? Uttrykket vesentlig mer byrdefull er ikke nærmere definert i forskriftenes 3 nr. 3. Uttrykket må imidlertid kunne forstås på samme måte som uttrykket særlig byrdefull i de tidligere forskriftene. På grunnlag av erfaring har en siden de tidligere forskriftene trådte i kraft, har en forsøkt å komme frem til hvilke momenter det er som kjennetegner og begrenser begrepet. Det er ganske klart at det ikke er nok å konstatere at vedkommende er plaget av en rekke ulemper av individuell art. Det må i tillegg forlanges at disse individuelle forhold gjør yrkesskaden vesentlig mer byrdefull å bære enn hva ellers er normalt for samme type skade. Det vil si at en må kreve at de individuelle forhold som allerede var til stede da yrkesskaden skjedde, må ha aksentuert eller forstørret selve skadefølgen. Se også kommentarene til 2 nr. 2 andre punktum under avsnittet om forhold en bør være oppmerksom på ved annen sykdom eller skade i sentralnervesystemet. Etter dette kan man slå fast følgende hovedregel for gruppeopprykk i henhold til forskriftenes 3 nr. 3: 20

21 1) Det individuelle forhold som kan betinge gruppeopprykk må være skade eller sykdom 2) Den påberopte skade eller sykdom må ha foreligget allerede på det tidspunkt medlemmet ble påført yrkesskaden/yrkessykdommen 3) Den påberopte skade eller sykdom må være av slik art at de gjør yrkesskaden vesentlig mer byrdefull å bære for medlemmet enn hva som normalt gjelder for en slik skade. Alder, kjønn og vekt som grunnlag for gruppeopprykk Som nevnt foran er eksemplene alder, kjønn og vekt i de tidligere forskriftenes 3 nr. 3 ikke tatt med i den nye forskriften om menerstatning. Av de skadetilfeller som Rikstrygdeverket har hatt til behandling, er det bare i ytterst få tilfeller at disse forhold er blitt ansett for å ha forstørret skadefølgene i en slik grad at det har ført til gruppeopprykk. En må derfor anta at det bare i de færreste tilfeller vil være aktuelt med gruppeopprykk på grunn av individuelle forhold som alder, kjønn og vekt. En kan imidlertid tenke seg en person som på forhånd har en invalidiserende overvekt, pådrar seg en yrkesskade som medfører en låramputasjon. I et slikt tilfelle kan de ulemper som selve låramputasjonen innebærer, bli aksentuert eller forstørret av overvekten. Overvekten er imidlertid ikke nok i seg selv. Det samme gjelder i alle tilfeller hvor det kan konstateres at skadede er belastet med lyter i tillegg til yrkesskaden. Kan begrenset evne til å utføre spesiell fritidsaktivitet utgjøre grunnlag for gruppeopprykk? I Ot.prp. nr. 42 ( ) (om inkorporering av yrkesskadetrygden i folketrygden) side 31 er det forutsatt at menerstatningen også kan gi dekning for begrenset evne til å dyrke hobbier. En noe begrenset evne til å dyrke hobbier, er imidlertid tatt med allerede ved fastsettelsen av den generelle invaliditeten. Som en alminnelig regel kan det derfor ikke tas hensyn til at vedkommende som har fått en beinskade er f.eks. ivrig hobbydanser eller fjellturgåer, eller at den som ble påført en armamputasjon praktiserer fiolinspill på fritid. NAV ser allikevel ikke bort fra at en skadebetinget begrensning av evnen til hobbyvirksomhet i enkelte tilfeller kan berettige til gruppeopprykk etter bestemmelsene i forskriftens 3 nr. 3, f.eks. når denne evnen er svært begrenset allerede før skaden inntreffer. Kan arbeidsmessige ulemper som følge av en yrkesskade/yrkessykdom medføre gruppeopprykk? Etter forskriftens 1 skal menerstatning dekke ulemper av ikke-økonomisk art, og tilstås uavhengig av eventuelle faktiske utgifter og inntektstap som skaden fører med seg. Individuelle skadefølger som har betydning for inntektsevnen skal eventuelt kompenseres gjennom uførepensjon, og ikke gjennom menerstatning. Slike forhold kan derfor ikke føre til gruppeopprykk. 21

22 Videre uttaler Nav: Skade/sykdom som er godkjent som yrkesskade/yrkessykdom etter de tidligere lovene om ulykkestrygd og lov om yrkesskadetrygd Dersom den eldre skade ikke er kompensert, skal den i utgangspunktet vurderes som et individuelt forhold som kan medføre gruppeopprykk på lik linje med annen skade eller sykdom som ikke kan godkjennes som yrkesskade/yrkessykdom etter folketrygdloven. Spesielt om gruppeopprykk fra invaliditetsgruppe 0 Etter forskriftens 3 nr. 1 hører lavere invaliditetsgrader enn 15 prosent inn under gruppe 0 som ikke gir rett til menerstatning. Gruppe 0 kan imidlertid via bestemmelsen om gruppeopprykk i forskriftens 3 nr. 3 likevel danne grunnlag for tilståelse av menerstatning. Den medisinske invaliditet som følge av yrkesskaden må imidlertid være forholdsvis betydelig for at gruppeopprykk skal kunne skje fra invaliditetsgruppe 0. Rikstrygdeverket har i den forbindelse praktisert en veiledende grense på ca. 10 prosent. Det vil sjelden kunne hevdes at en skade som isolert sett medfører en medisinsk invaliditet på under 10 prosent vil kunne bli særlig byrdefull på grunn av tidligere skade. En vil imidlertid ikke se bort fra at også lavere invaliditetsgrader enn 10 % rent unntaksvis vil kunne bli særlig byrdefull på grunn av en på forhånd foreliggende skade eller sykdom. Ved fingerskade kan dette gjøre seg gjeldende når en ny og isolert sett beskjeden skade ødelegger restgrepet i en tidligere betydelig skadet hånd, eller når f.eks. den andre hånden på forhånd er vesentlig skadet. 5.5 Utgifter Utgifter til helsetjenester dekkes etter folketrygdloven 5-25 ved yrkesskader. I de tilfeller som omfattes av bestemmelsen, dekkes nødvendige utgifter ut over folketrygdens ordinære stønadssystem, slik at for eksempel egenandeler også er omfattet. 22

23 Bestemmelsen omfatter ikke dekning av utgifter til behandling hos psykolog, kiropraktor eller behandling for språk- og taledefekter. I disse tilfellene ytes stønad ved yrkesskade etter folketrygdlovens ordinære regler. 5.6 Yrkesskadefordeler Yrkesskadefordeler er en samlebetegnelse på en rekke gunstige vilkår og beregningsregler som gis i forbindelse med yrkesskader. Folketrygdloven 13-2 gir en oversikt over yrkesskadefordelene. Bestemmelsene om særfordeler er det nyttig å kjenne til. For eksempel ytes uførepensjon ved en uføregrad på 30 prosent, og det alminnelige kravet om minst 50 prosent uførhet er dermed fraveket i yrkesskadetilfellene. Dersom uførheten skyldes både yrkesskade og andre forhold, skal det fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade. 23

24 Det er også viktig å merke seg at det finnes en egen bestemmelse om yrkesskadefordeler i lov om Statens pensjonskasse, hvor det framgår at pensjonen ikke skal avkortes for manglende tjenestetid, dersom uførheten skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det er pensjonskassens styre som har myndighet til å fravike de vanlige bestemmelsene om tjenestetid. Bestemmelsen lyder slik: 24

25 5.5 Saksgang, klage og anke i Nav Skademelding og eventuelle krav om ytelser eller erstatning settes fram for medlemmets lokale Nav-kontor. Ved avslag behandler det lokale Nav-kontoret klagen først og sender den videre til Nav Forvaltning eller Navs klageorgan. Dersom avslagsvedtaket stadfestes av klageinstansen, skal saken ankes til Trygderetten. Både klage og anke skal sendes til det lokale Nav-kontoret. Klage og anke kan skrives på Navs skjema, eller i brevs form. Dersom det er nødvendig for å overholde klage- eller ankefristen, kan det settes fram en foreløpig, kortfattet klage eller anke hvor det informeres om at en nærmere begrunnelse vil bli ettersendt. Trygderetten er et uavhengig forvaltningsorgan med domstolspreg. Alt ettersom hvilke spørsmål en ankesak reiser, vil retten bli satt sammen av juridisk kyndige, medisinsk kyndige og/eller attføringskyndige rettsmedlemmer. Dersom tvistespørsmålet utelukkende er av juridisk karakter, vil retten kun bli satt sammen av jurister. Det vil også alltid være en jurist som har ansvaret for saken og som er rettens administrator. Dette er enten en fast dommer (juridisk kyndig rettsmedlem) eller en rettsfullmektig, tilsvarende en dommerfullmektig i det ordinære rettsapparatet. Trygderetten avgjør saken med en kjennelse, som enten stadfester Navs vedtak, omgjør vedtaket til gunst for den ankende part, eller opphever og hjemviser vedtaket til ny behandling i Nav. Oppheving og hjemvisning vil bli resultatet dersom det er dokumentasjon som mangler eller Nav ikke har behandlet alle spørsmål saken reiser. 25

26 Trygderetten kan komme til samme resultat som Nav, men vil ikke komme fram til et resultat som er dårligere for den ankende part. Endringer gjøres kun til gunst for den som anker. Slik sett har medlemmet ikke noe å tape på å anke til Trygderetten, ut over belastningen med å ha en sak gående. Trygderetten har i motsetning til ordinære domstoler en plikt til å påse at saken er tilstrekkelig opplyst. Rettens medlemmer har også spesialkompetanse på dette rettsområdet, og det er derfor ikke nødvendig å være representert av advokat. Men det er selvfølgelig en fordel å ha kjennskap til hvilke faktiske opplysninger det er viktig å få fram. Saksbehandlingen i Trygderetten er gratis for den ankende part og kommer i stedet for behandling i tingretten. Dersom man ikke får medhold i anken, kan Trygderettens kjennelse bringes inn for Lagmannsretten ved at det tas ut søksmål mot Staten. Dersom saken kommer så langt at det skal vurderes å ta ut et søksmål, må saken sendes inn til Utdanningsforbundets sentrale sekretariat for vurdering. Trygderettens kjennelser ligger tilgjengelig på Lovdata og på Trygderettens egen hjemmeside, se 6 Yrkesskadeforsikring Yrkesskadeforsikring reguleres av flere lover. Den viktigste er yrkesskadeforsikringsloven, men det er viktig å være klar over at også forsikringsavtaleloven, skadeserstatningsloven, foreldelsesloven og folketrygdloven kan komme til anvendelse på enkelte spørsmål. Til hver av lovene finnes det også forskrifter, og det er derfor innledningsvis greit å se litt på hvordan man finner fram på lovdata. 26

27 6.1 Lovdata Lovdata har noen lukkede sider som krever innlogging, men lover og forskrifter ligger tilgjengelig for alle på Det vil alltid være nyeste versjon av en lov som ligger på Lovdata. På innloggingssidene vil man finne linker til forarbeider knyttet til hver bestemmelse. Dersom man ikke har abonnement på Lovdata, kan man også finne mange forarbeider på departementenes hjemmesider. Det er nyttig å vite hvordan man skal finne en lov eller forskrift på Lovdata. Her er en liten praktisk gjennomgang: Gå inn på Klikk på Lover som du finner øverst i venstre marg. 27

28 Tre alternativer kommer opp. Velg det øverste som heter Gjeldende lover. Skriv inn navnet på den loven du ønsker i søkefeltet (hvit pil) og trykk deretter på Søk (blå pil). 28

29 Du får opp en resultatliste. Det kan komme opp flere lover, for eksempel den loven du leter etter først og deretter endringslover. Endringene i endringslover er innarbeidet i hovedloven. Du får nå opp en oversikt over alle paragrafene og kan klikke rett på den paragrafen du ønsker, eller klikk på Hele loven (hvit pil) og få opp hele lovteksten fortløpende. Forskrifter til den enkelte lov: Sentrale forskrifter til den enkelte lov finner du ved å klikke på Sentrale forskrifter nedenfor korttittel og de andre opplysningene om loven (blå pil). Aktuelle forskrifter er listet opp under hver paragraf i loven. 29

30 6.2 Yrkesskadeforsikringsloven Yrkesskadeforsikringsloven omfatter kun arbeidstakere. Alle arbeidsgivere må tegne forsikring for sine ansatte gjennom private forsikringsselskaper. Imidlertid er staten og noen kommuner selvassurandører for sine ansatte, for eksempel slik at Statens pensjonskasse betaler ut erstatning for arbeidstakere i staten. Vær oppmerksom på at undervisningspersonalet, som er medlemmer av Statens pensjonskasse, ikke omfattes av yrkesskadedekningen i staten, med mindre de er ansatt i statlige virksomheter. Uavhengig av deres medlemskap i pensjonskassen, er det arbeidsgivers forsikringsselskap som er rette vedkommende når det gjelder yrkesskadeerstatning. Noen kommuner har sin forsikringsdekning i KLP, men igjen er dette ikke koblet til medlemskap i pensjonskassen for den enkelte arbeidstaker. På samme måte som folketrygdloven er det en forutsetning for dekning etter yrkesskadeloven at skaden er påført i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden. Det er ikke noe vilkår at skaden eller sykdommen har oppstått som følge av uaktsomhet eller at arbeidsgiver kan bebreides for det som har skjedd Skader som godkjennes Yrkesskadeforsikringen dekker yrkesskader og yrkessykdommer som defineres på samme måte som i folketrygdloven. I tillegg omfattes annen skade eller sykdom, dersom den skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Det er viktig å merke seg denne bestemmelsen fordi den kan gi rett til erstatning også for tilfeller som ikke godkjennes av Nav, for eksempel sykdommer som ikke er omfattet av folketrygdens listesykdommer. Yrkesskadeforsikringsloven gjelder for arbeidsulykker som har skjedd etter For yrkessykdommer omfattes alle sykdommer som er konstatert etter denne datoen, selv om den skadelige påvirkningen har skjedd før Erstatningsposter Yrkesskadeforsikringen dekker økonomisk tap som er oppstått ved yrkesskade eller yrkessykdom. Det gjelder tapt inntekt, Yrkesskadeforsikringsloven 11. Skader og sykdommer som skal dekkes av forsikringen. Yrkesskadeforsikringen skal dekke a) skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade), b) Skade og sykdom som i medhold av folketrygdloven 13-4 er likestilt med yrkesskade. c) annen skade og sykdom, dersom denne skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Skade og sykdom som nevnt i første ledd bokstav b skal anses forårsaket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, hvis ikke forsikringsgiveren kan bevise at dette åpenbart ikke er tilfellet. Ved vurderingen av om en skade eller sykdom gir rett til dekning, skal det ses bort fra arbeidstakerens særlige mottakelighet for skaden eller sykdommen, hvis ikke den særlige mottakeligheten må anses som den helt overveiende årsak. 12. Tap som omfattes. Yrkesskadeforsikringen skal dekke lidt tap, tap i framtidig erverv og utgifter som skaden antas å påføre skadelidte i framtiden. Hvis skadelidte har fått varig og betydelig skade av medisinsk art, skal det gis særskilt ménerstatning. Loven gjelder ikke oppreisning for skade av ikke-økonomisk art etter skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 nr Yrkesskadeforsikringen skal ved dødsfall gi erstatning til dem som arbeidstakeren helt eller delvis forsørget. Skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 nr første ledd annet punktum gjelder tilsvarende. 30

31 framtidig tap av inntekt og påløpte og framtidige utgifter. Yrkesskadeforsikringsloven omfatter også menerstatning. Ytelser etter yrkesskadeforsikringsloven kommer i tillegg til folketrygdens ytelser. Det skjer ingen samordning av beløpene fra de to ordningene, men ytelser fra folketrygden, for eksempel uførepensjon, vil bli vurdert når for eksempel tap av inntekt vurderes Erstatningsberegning for erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven Yrkesskadeforsikringsloven tar sikte på å dekke det økonomiske tapet fullt ut, men etter standardiserte satser fastsatt i forskrift om standardisert erstatning. I henhold til yrkesskadeforsikringsloven 13 skal skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26 kap. 3 gjelde så langt ikke annet er bestemt i eller i medhold av yrkesskadeforsikringsloven. Særlig aktuelt i skadeserstatningsloven er reglene for erstatningsberegning. Forskriften om standardisert beregning viser også mange steder til skadeserstatningslovens bestemmelser. På internett ligger det mange kalkulatorer som viser hvor stor erstatningen vil bli, basert på alder, inntekt, forsørgelsesbyrde, osv. slik som denne som ligger på o/node/81440 Framtidige årlige ekstrautgifter beregnes slik: Først beregnes framtidige ekstrautgifter for ett år, deretter multipliseres dette opp med en faktor som er avhengig av alderen, for eksempel 21 ganger årlige ugifter for en som er under 35 år på oppgjørstidspunktet. Hvis merutgiftene er beregnet til kroner per år, vil en som er 30 år på oppgjørstidspunktet, få kroner i erstatning for framtidige utgifter. Tap i framtidig erverv beregnes slik: Grunnlaget for beregningen av det framtidige inntektstapet er den pensjonsgivende inntekten i året før skaden eller sykdommen ble konstatert. Full erstatning beregnes ut fra en grunnerstatning som deretter justeres for alder. Grunnerstatningen er fastsatt etter følgende skala: 31

32 Inntektsgrunnlag Grunnerstatning Antall G I kroner Antall G I kroner 0-7 G G G G G G G G Over 10 G G Justering for alder skjer etter følgende regler: Nullpunktet er 45 og 46 år, da er erstatningen lik grunnerstatningen. For hvert år skadelidte er over 46 år, gjøres et fradrag som utgjør 5 prosent av grunnerstatningen, men erstatningen skal likevel utgjøre minst 10 prosent av grunnerstatningen. Er skadelidte år, forhøyes erstatningen for hvert år vedkommende er yngre enn 45 år med 3,5 prosent av grunnerstatningen. Er skadelidte 34 år eller yngre, forhøyes erstatningen for hvert år han eller hun er yngre enn 35 år med 2,5 prosent av grunnerstatningen. I tillegg forhøyes erstatningen med 35 prosent av grunnerstatningen. Dersom skadelidte har tapt deler av sin inntektsevne, reduseres erstatningen tilsvarende, slik at det ved 50 prosent uførhet gis halv erstatning Varig uførhet? Forsikringsselskapene stiller ofte som vilkår for erstatningsutbetaling at det er innvilget varig uførepensjon fra Nav, også når det gjelder erstatning etter Hovedtariffavtalen i kommunal sektor. Vilkåret om innvilget uførepensjon kan ikke leses ut av teksten i Hovedtariffavtalen, men forsikringsselskapene holder på sitt, og vi har så langt ikke kommet noen vei med våre innsigelser. Selskapene utbetaler likevel av og til fordi rentekravet kan bli veldig stort. Man vil ha krav på renter fra det tidspunktet skaden ble meldt til selskapet (eller til arbeidsgiver, basert på den såkalte identifikasjonsbestemmelsen i forsikringsavtaleloven 19-9). Det kan også settes fram krav om forskudd, se punkt nedenfor Foreløpig beregning/utbetaling Forsikringsavtaleloven 8-2 sier at skadelidte skal få utbetalt forskudd, eventuelt delvis forskudd, så fort årsakssammenhengen er konstatert. Hvis man vet at skadelidte har krav på 32

33 erstatning, skal man altså ikke vente med å utbetale fordi man krangler om erstatningens størrelse Etteroppgjør ved forverring Dersom skaden forverrer seg etter at erstatningsoppgjør er foretatt, slik at uføregraden øker eller den medisinske invaliditeten settes høyere (det vil si at invaliditetsgraden settes så mye høyere at det kan kreves menerstatning etter en høyere erstatningsgruppe), kan det kreves etteroppgjør. Krav om etteroppgjør må framsettes innen fem år etter at oppgjøret er foretatt. Bestemmelsen om dette finnes i 5-1 i forskrift om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring. Bestemmelsen lyder slik: 5-1 Er erstatningen fastsatt etter 2-2, kap. 3 eller kap. 4 og skadelidtes ervervsmessige uføregrad eller medisinske invaliditet som følge av ulykken endrer seg vesentlig, kan skadelidte kreve etteroppgjør. Krav om etteroppgjør må framsettes innen fem år etter at oppgjøret var avsluttet. I en sak som er til behandling i Finansklagenemnda (per mars 2011), har nemndas sekretariat antydet at krav om gjenopptak kan hjemles i lov om skadeserstatning 3-8. Forsikringsselskapet har anført at dette ikke er riktig hjemmel, men saken er i skrivende stund ikke avgjort av nemnda. Bestemmelsen lyder slik: 3-8 (adgang til ny sak) Et avsluttet oppgjør om menerstatning eller erstatning for tap i framtidig erverv eller utgifter, kan kreves opptatt til ny behandling hvis en forverring av skadelidtes helse rokker ved det som ble lagt til grunn for oppgjøret, og det er klar sannsynlighetsovervekt for at dette vil gi rett til en vesentlig høyere erstatning Forlik Forsikringsselskapet kan komme til å tilby et forlik, altså en avtale om oppgjør som ikke nødvendigvis er i samsvar med en nøyaktig beregning av tap. Det kan være fordeler ved å inngå en slik avtale, særlig i form av spart tid og slitsomme rettslige prosesser. Men et forlik vil i utgangspunktet være bindende, og det kan være en fordel å be om juridisk råd, om forsikringsselskapet tilbyr forlik Instanser: Forsikringsselskap, claimselskaper Finansklagenemnda Det er i prinsippet tilstrekkelig at skaden meldes til arbeidsgiver. Arbeidsgiver er ansvarlig, men har forsikret sitt ansvar i et forsikringsselskap. Normalt er det nødvendig at arbeidsgiver sender in skademelding fordi selskapene ikke sitter på fortegnelser over hvilke ansatte den enkelte virksomhet har i arbeid. Medlemmet bør likevel påse at arbeidsgiver melder skaden og ikke glemmer det. Også overfor forsikringsselskapene er det viktig å være nøye med beskrivelsen av hvordan ulykken skjedde og hvilke plager eller skader som oppsto. Det vil derfor være best om skademelding fylles ut i fellesskap. 33

34 Forsikringsselskapet behandler kravet/skademeldingen selv, eller setter saksbehandlingen ut til et såkalt claimselskap, rett og slett et firma som behandler erstatningskrav på vegne av et annet selskap. Godkjenning av yrkesskader avslås ofte med den begrunnelse at det ikke er årsakssammenheng mellom ulykken og skaden, eller at ulykken ikke hadde tilstrekkelig skadeevne. Valg av spesialist står ofte sentralt i disse sakene. Dette temaet er behandlet nedenfor under kapittel 12. Avslag kan klages inn for Finansklagenemnda, tidligere Forsikringsklagekontoret. (Med virkning fra 1. juli 2010 er det etablert et felles sekretariat for Forsikringsklagenemnda og Bankklagenemnda.) 34

35 Saksbehandlingen i Finansklagenemnda er gratis. På Finansklagenemndas hjemmeside ligger det kontaktinformasjon og beskrivelse av hvilke opplysninger som skal være med i klagen, se Yrkesskadesaker hører inn under Forsikringsklagenemnda Person som avgir uttalelser vedrørende forståelsen av forsikringsvilkår og lovgivning i forbindelse med konkrete saker relatert til personforsikring. Forsikringsklagenemda Person består av en leder og fire medlemmer. To medlemmer representerer forsikringsnæringen og to representerer brukerorganisasjonen. NB! Nemndas uttalelser er rådgivende, men følges som hovedregel av selskapene. Nemnda skal varsles innen 45 dager etter at uttalelsen er sendt partene, dersom uttalelsen blir fraveket ved oppgjøret. Mottas ikke slikt varsel innen fristen, er selskapet bundet av uttalelsen. Nemndsuttalelsene kan overprøves av domstolene, men Finansklagenemnda fører ikke rettssaker. 6.3 Forsikringsavtaleloven Bestemmelsene i forsikringsavtaleloven gjelder for kollektive forsikringer, så langt de passer, jf. lovens 9-1. Loven har viktige regler om frister for å sette fram krav, informasjonsplikt osv. Forsikringsavtaleloven har også et eget kapittel om særlige regler for kollektive avtaler i kapittel 9. Vær oppmerksom på at foreldelsesreglene i forsikringsavtaleloven ikke gjelder ved yrkesskade, da gjelder foreldelsesreglene i yrkesskadeforsikringsloven. 7 Tariffavtaler I tillegg til at vi har to ulike lovverk om yrkesskadeerstatning, har også tariffavtalene slike bestemmelser. Dette gir en svært viktig sikring for medlemmene, men bidrar til å komplisere rettskildebildet for medlemmet og den som skal bistå. De ulike tariffavtalene har enkelte ulikheter seg imellom, og det er derfor viktig å sjekke i hvert tilfelle hvilke tariffavtale medlemmet er omfattet av. 35

36 Den kommunale Hovedtariffavtalen har bestemmelser om yrkesskadedekning i kapittel 11. Oslo Kommune: kap 5 Staten: 24 i fellesbestemmelsene (kap 3) PBL-A: Vedlegg Hva gir tariffavtalen? Medlemmet har rett til yrkesskadeerstatning enten etter Hovedtariffavtalen eller etter yrkesskadeforsikringsloven, og skal da ha den erstatningen som gir best uttelling. Dersom Hovedtariffavtalen gir en høyere samlet erstatning, utbetales differansen i tillegg til utbetalingen etter loven. Størst praktisk betydning har Hovedtariffavtalens bestemmelser i de tilfellene der forsikringsselskapet ikke vil godkjenne skaden, men likevel er bundet av Navs innvilgende vedtak. Vær oppmerksom på at denne plikten til å følge Navs vedtak kun gjelder for det kommunale tariffområdet. I den kommunale Hovedtariffavtalen gis følgende yrkesskadedekning: Vær oppmerksom på to særlige fordeler i Oslo Kommune: 36

37 I statlig sektor er det også noen særlige bestemmelser om dekning: I PBL-A dekkes også: 8 Ulykkesforsikringer En yrkesskade kan etter omstendighetene dekkes av medlemmets ulykkesforsikring, men det gis ikke dobbelt erstatning. Det er ikke nødvendig å gå inn i saker som gjelder ulykkesforsikring, men det kan være greit å nevne dette alternativet for medlemmet. 9 Nærmere om yrkesskadebegrepet Yrkesskadebegrepet er under stadig utvikling, både fordi arbeidslivet forandrer seg og fordi regelverket nyanseres gjennom rettspraksis. Forståelsen av hva som menes med arbeidsulykke og hva som kreves for å kunne konstatere at det foreligger årsakssammenheng mellom ulykken og skadene, står helt sentralt i arbeidet med. 9.1 Vanlige skadetyper, rettspraksis Lovenes definisjoner av hva som er en yrkesskade, er tilsynelatende grei; skaden må være forårsaket av en arbeidsulykke. Men hva man legger i ulykkesbegrepet får man liten anvisning på. Er det en ulykke i lovens forstand hvis man snubler i sine egne ben? Eller å hoppe over en bukk i gymtimen og ryke akillessenen ved landing? Å anvende en 37

38 lovbestemmelse på et faktisk forhold er ikke alltid så lett, selv om lovebestemmelsen i seg selv er forståelig. Disse grensene for hva som anses å være en ulykke og hva som faller utenfor, og hva som kreves for å konstatere årsakssammenheng, er definert gjennom rettspraksis. Det innebærer at det er vanskelig å finne klare, enkle svar på hva som godkjennes. Det finnes noen unntak. For eksempel er fall så tydelig definert som arbeidsulykker, at det er fremgår eksplisitt i Navs rundskriv at dette skal godkjennes. Men vanligvis vil man ikke finne rettspraksis som passer akkurat til den saken man selv holder på med. Det man da må gjøre, er å trekke ut argumenter fra dommer. Tilsvarende vil motparten, enten det er Nav eller forsikringsselskapet, argumentere med andre synspunkter, enten fra de samme dommene eller fra noen andre. Eller de vil hevde at de synspunktene du har trukket fram fra rettspraksis, ikke er relevante for den aktuelle saken. Rettskildelære på 1-2-3: I jussen er det slik at det er regler for hvilken vekt de ulike argumentene/rettskildene har i forhold til hverandre. Høyesterettsdommer har større vekt enn dommer fra lavere instanser, og nyere dommer har større vekt enn eldre dommer. Trygderettens praksis veier tungt fordi Trygderetten er et spesialorgan med særlig kompetanse. Når Trygderettens praksis er omfattende og ensartet (mange like avgjørelser over tid), har praksisen større tyngde enn om det dreier seg om enkelt-avgjørelser Skader i forbindelse med kroppsøving Praksis fra Nav og Trygderetten er svært streng når det gjelder skader som oppstår uten noen påviselig ytre årsak, for eksempel de mange skader som oppstår i forbindelse med kroppsøving. Følgende fremgår av Navs rundskriv: Det hender at skader skjer uten at det kan påvises noen ytre påkjenning/belastning som årsak. Slike skader skjer ofte under utførelse av trimaktiviteter, f.eks. ballspill. Som et eksempel kan vi vise til en kjennelse av Trygderetten 14. mai 1992 (ankesak nr. 1677/89 - ikke publisert) som gjaldt en gymnastikklærer som under fotballspill sammen med en del andre lærere på skolen fikk en skade så den ene achillessenen røk. Da det ikke forelå noen opplysninger i saken om at læreren hadde vært utsatt for noen ytre påkjenning eller belastning - avslo trygdekontoret å godkjenne hendelsen som arbeidsulykke. Trygderetten stadfestet vedtaket med bl.a. denne begrunnelse:... slik hendelsesforløpet er beskrevet, kan ikke retten se at ballspillet ble foretatt under så spesielle omstendigheter at det medførte en usedvanlig påkjenning eller belastning som lå utenfor rammen for det som er vanlig under slikt spill. Retten kan heller ikke se at det under 38

39 spillet inntraff noen hendelse av mer markert ulykkesartet karakter. Retten vil også tilføye at spillet var et ledd i en frivillig lek- og treningsaktivitet uten press av noen art. Skader på grunn av hopp, overtråkking mv. Som utgangspunkt kan skader ved frivillig hopp ikke godkjennes med mindre skaden er forårsaket av noe uforutsett dvs. når det foreligger et ulykkesmoment. Trygderetten fant i ankesak nr. 832/73 (ikke publisert) - som gjaldt en snekker som fikk kink i ryggen da han foretok et frivillig hopp ned fra en ca. 90 cm's høyde - at det ikke forelå noe ulykkesmoment. Trygderetten sluttet seg til Rikstrygdeverkets begrunnelse for å avslå kinket som forårsaket av en arbeidsulykke. Rikstrygdeverkets begrunnelse var blant annet denne: Den ankende part var herre over situasjonen, slik at han selv må ha bedømt hoppets høyde, og bestemt i hvilket øyeblikk det skulle foretas. Den situasjonen som den ankende part befant seg i umiddelbart før angjeldende hendelse inntraff er forskjellig fra eksempelvis den da en arbeidstaker på arbeidsplassen er nødt til å hoppe for ikke å bli truffet av fallende gjenstander etc. Vi må imidlertid godta at det foreligger et ulykkesmoment når det i forbindelse med hoppet inntreffer noe uforutsett, f.eks. at vedkommende faller, snubler, tråkker forkjært på en sten eller i et hull i bakken o.l. Se egne regler for hoppskader blant skoleelever under punktet elevulykker Skader i rygg og nakke Skader i rygg og nakke oppstår ved fall på isen, når et barn i barnehagen hopper opp på en ansatt eller det skjer i gymtimen eller ved løft av et barn. Slike skader kan godkjennes, men det oppstår ofte vanskeligheter fordi man enten har hatt andre plager med rygg og nakke tidligere, eller fordi det er vanskelig å påvise objektive skader. Se mer om hvordan Nav vurderer slike skader under punkt 9.3 Ulykkesbegrepet. Nav har også særskilte retningslinjer for hvordan årsakssammenhengen vurderes ved slike skader, se nedenfor under punkt Støy: Hørselstap og tinnitus Nedsatt hørsel og tinnitus som følge av støy kan godkjennes som yrkessykdom. I Navs rundskriv skilles det mellom vedvarende støy og impulsstøy. Larm på mer enn 85 desibel ved 8 timers arbeidsdag anses skadelig over tid. Kortvarig støy anses skadelig ved mer enn 140 desibel. Det kan av og til være vanskelig å godtgjøre at skadene ikke skyldes alderssvekkelse, mellomørebetennelse eller støybelastede fritidsaktiviteter, som for eksempel jakt Inneklimarelaterte helseplager En skadetype som vi dessverre ser stadig oftere, er skader eller sykdommer i luftveiene som skyldes dårlig inneklima på arbeidsplassen. Til tross for at det i de senere årene har blitt større bevissthet om inneklimaet, er det vanskelig å få godkjent slike plager. Det er nødvendig å gå konkret inn på hver skade eller sykdom. For eksempel vil en stor ombyggingsprosess på 39

40 arbeidsplassen føre med seg noen plager som det er vanskelig å få godkjent (for eksempel hodepine og tretthet) fordi de skyldes dårlig luftkvalitet, mens andre plager (for eksempel eksem og allergi) lettere kan påvises i sammenheng med spesielle, skadelige stoffer. I forbindelse med inneklimarelaterte plager i en personalgruppe, er det viktig å huske på at arbeidet med å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø er like viktig som å sette i gang en yrkesskadeprosess. For arbeidstakere som er særlig hardt rammet, er det viktig å stanse eksponeringen så raskt som mulig, selv om det innebærer å bytte arbeidsplass Løft Skader som oppstår i forbindelse med løfting og bæring, kan det være vanskelig å få godkjent, med mindre det har skjedd noe ulykkesartet, eller skadelidte har vært utsatt for en usedvanlig påkjenning. I praksis har godkjenning vært gitt når det har dreid seg om løft av hjelpeløse eller urolige personer, dersom det dreier seg om spesielt tunge gjenstander, eller løftet har vært utført i en vanskelig stilling og arbeidet utføres under forhold som ligger nær faregrensen for skade. Eksempler på godkjente løft er gitt i Navs rundskriv, og der gjøres det også nærmere rede for hvilke momenter det legges vekt på ved godkjenning. Vær oppmerksom på at Høyesterett i sin praksis har lagt til grunn at løfteskader etter omstendighetene kan godkjennes etter yrkesskadeforsikringsloven 11 første ledd bokstav a og bokstav c. To eksempler på avslag er gitt i Navs rundskriv: Frostating lagmannsretts dom LF TRs saksnr. 97/ Trygdefunksjonær pådro seg ryggskade ved løfting av et skrivebord. Situasjonen var ikke uforutsigbar/ulykkesartet. Flytting av skrivebord var innenfor arbeidets alminnelige ramme for en kontorfunksjonær. Staten frifunnet. 40

41 Borgarting lagmannsretts dom LB TRs saksnr. 01/ Renholder pådro seg prolaps etter å ha løftet sekk med returpapir. Etter lagmannsrettens oppfatning var det bare vekten i seg selv som anføres å være det uforutsigbare element. Det har ellers ikke inntruffet noe ulykkesartet eller uventet i hendelsesforløpet[...] Etter lagmannsrettens oppfatning ligger ikke løft av tunge sekker utenfor arbeidets alminnelige ramme. Å måtte være forberedt på at sekker med avfallspapir kunne ha forskjellig vekt og ta forholdsregler i forhold til dette. Staten frifunnet. Anke til HR nektet fremmet Fall Fall godkjennes normalt som arbeidsulykker, selv om man bare snubler i sine egne ben. Det stilles ikke krav om ytre påvirkning, slik som glatt gulv, dytting, eller lignende. Dette innebærer likevel ikke at alle skadefølger av et fall vil bli godkjent som yrkesskader. Det vil bli foretatt en helt vanlig vurdering av årsakssammenheng osv. Det fremgår av Navs rundskriv at..et hvert fall skal godkjennes som en arbeidsulykke. Dette gjelder også fall som skyldes sykdom eller et illebefinnende. Sykdommen som var årsaken til fallet kan naturligvis ikke godkjennes. Denne praksis er lagt til grunn i bl.a. følgende trygderettskjennelser: ankesak nr 1628/86, ankesak nr 1302/86 og ankesak nr 1738/85. Dette innebærer at en arbeidstaker som faller som følge av et illebefinnende og som slår seg i fallet, får godkjent fallskadene som yrkesskader Sammenstøt med gjenstander og lignende Følgende framgår av navs rundskriv: Etter praksis godkjennes skader i forbindelse med fall i samme plan som yrkesskade, til tross for at fallet ikke er forårsaket av noen ytre påkjenning, se avsnittet foran. I tråd med denne praksis, er kravet til ytre påkjenning også lempet på i visse andre tilfeller. Det gjelder der medlemmet skader seg på grunn av en indre årsak, som eksempelvis sykdom eller uaktsomhet, forutsatt at den indre årsaken medfører at skaden oppstår som følge av sammenstøt mot en gjenstand eller lignende. Eksempler på slike tilfeller: 1) Der medlemmet på grunn av uoppmerksomhet slår hodet i et skap når han/hun reiser seg, dunker hodet i dørkarmen når han/hun går inn i en bil, eller der sjåføren kjører av veien og skader seg fordi han/hun slår på bilradioen. Vi minner om at forsettelig (bevisst) påført skade, ikke kan godkjennes. 2) Der medlemmet slår hodet i skrivebordet i forbindelse med sykdom, eksempelvis hjerneslag eller epileptisk anfall. I likhet med hva som gjelder for fall i samme plan, vil den bakenforliggende sykdommen ikke godkjennes som yrkesskade. 41

42 9.1.8 Slitasjeskader Slitasjeskader, og skader og sykdommer som utvikler seg over tid, vil ikke bli godkjent som yrkesskade eller yrkessykdom. Navs rundskriv sier følgende om begrunnelsen for dette: Begrunnelsen for bestemmelsen er at de sykdommer/lidelser dette gjelder er alminnelig utbredte og kan skyldes påvirkninger og belastninger som gjør seg gjeldende såvel utenfor som innenfor arbeidsmiljøet. De har dessuten ofte uklare og sammensatte årsaksforhold. -Muskel/skjelettsystemet Etter bestemmelsen kan belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel/skjelettsystemet ikke godkjennes som yrkesskade. Tungt og ensidig arbeid over tid kan forårsake belastningsskader i f.eks. nakke, skuldre, rygg, hofter, knær o.l. Disse lidelsene kan heller ikke godkjennes som yrkessykdom i henhold til forskriftene fastsatt i henhold til 13-4 første ledd. Unntak gjelder for sykdommer i armer og hender som er forårsaket av vibrasjoner fra arbeidsmaskiner og verktøy. Se nærmere under kommentarene til forskriftenes del I bokstav F. - Psykiske lidelser Selv om det er medisinsk akseptert at påkjenninger og belastninger over tid på en arbeidsplass kan medføre psykiske lidelser, f.eks. sterkt arbeidspress og/eller mobbing, kan slike lidelser ikke godkjennes som yrkesskade. Slike lidelser kan heller ikke godkjennes som yrkessykdom etter forskriftene fastsatt i henhold til 13-4 første ledd. Se nærmere under de generelle kommentarene til disse forskriftene. Vær oppmerksom på at posttraumatiske stresslidelser (PTSD) som følge av alvorlig trusler, trakasseringer og seksuelle overgrep kan godkjennes som yrkesskade, se eget punkt om dette under kommentarene foran til 13-3 andre ledd. 9.2 Bedriftsmessige vilkår: i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden Vi har hatt enkelte saker hvor yrkesskadedekning avslås med begrunnelse i at de bedriftsmessige vilkårene ikke er oppfylt. Særlig lærere kan få problemer med dette fordi de arbeider en del hjemme. Ofte er det så dårlig med arbeidsplasser på skolene at det er forutsatt at mye arbeid må gjøres hjemme. I en sak ble en lærer skadet da han innenfor sin arbeidsplanfestede tid syklet hjem for å skrive noe som skulle være ferdig i løpet av dagen. Han skulle tilbake på skolen senere på dagen, og rektor hadde bekreftet skriftlig at han var i arbeid og dro hjem fordi han skulle utføre arbeid. Dette holdt imidlertid ikke til at de bedriftsmessige vilkår ble ansett oppfylt og skadene han pådro seg, ble ikke godkjent som yrkesskader. 42

43 Følgende er hentet fra Navs rundskriv: I arbeid Arbeidstaker er yrkesskadetrygdet når han arbeider for sin arbeidsgiver i den stilling han har i henhold til instruks eller arbeidsordre. Denne hovedregelen bør ikke fortolkes for strengt. En arbeidstaker kan bli skadet mens han hjelper en arbeidskamerat med en maskin han ikke selv betjener eller har ansvaret for. Et slikt tilfelle godkjennes med mindre handlingen helt åpenbart strider mot arbeidsgiverens interesser. Det kan f.eks. tenkes at andre arbeidstakere enn den som er satt til å betjene maskinen har forbud mot å bruke eller hjelpe til med maskinen. Når vi skal vurdere om en instruks eller arbeidsordre er overtrådt eller ikke, bør vi være liberale når vi har med yngre mennesker å gjøre, f.eks. skoleelever i feriejobber under praktisk opplæring i bedrift o.l. Gjøremål i tilknytning til arbeidet Begrepet "i arbeid" omfatter også gjøremål som har tilknytning til det ordinære arbeid. Det kan nevnes hvilepauser, vanlige trimaktiviteter og lunsjpauser på arbeidsstedet. Det må være klart at vanlige trimaktiviteter i arbeidstiden som arbeidsgiveren gir anledning til, må omfattes av yrkesskadedekningen. Det kan tenkes at trimaktiviteten som arbeidstakeren foretar er så hasardiøs at den ikke kan kalles vanlig. En trygdefunksjonær blir for eksempel skadet under boksekamper som han selv arrangerer. Dersom vedkommende var en politimann, kan det imidlertid stille seg annerledes. Denne arbeidsgruppen forplikter seg til å hold seg i god fysisk form og at de trener på kampidretter han derfor ikke uten videre betraktes for å ligge utenfor begrepet vanlig trimaktivitet. Dersom trimaktivitetene foregår utenfor arbeidstiden og utenfor arbeidsstedet, må det ved vurderingen av godkjennelsesspørsmålet legges avgjørende vekt på hva vedkommende er 43

44 forpliktet til i følge arbeidsavtalen og om aktiviteten er pålagt av eller skjer i samråd med arbeidsgiveren. En arbeidstaker som er på arbeidsplassen like før eller etter arbeidstidens slutt for å skifte klær eller lignende, anses for å være i arbeid. Et noe lengre opphold på arbeidsplassen kan godtas hvis det foreligger særlige grunner som gjør det rimelig. For eksempel når en arbeidstaker må komme tidligere eller forlate arbeidsplassen senere på grunn av dårlig kommunikasjon eller helsemessige forhold. Arbeidstaker som skades mens han driver med andre øvrige aktiviteter i egen interesse, vil ikke være omfattet av yrkesskadedekningen - selv om den inntraff på arbeidsstedet i arbeidstiden. Han er da ikke "i arbeid" i denne sammenheng. Som eksempel nevner vi arbeidstaker som hugger ved til privat bruk i arbeidstiden, eller eksperimenterer med farlige stoffer. Vi henviser til Trygderettens kjennelse av 2. mars 1978 (ankesak nr. 1007/1975 publ. nr. 11/19). Vi må på samme måte vurdere skade inntruffet under slagsmål og lek. Hvis en arbeidstaker derimot blir skadet under regelrett overfall/angrep, vil dette omfattes av yrkesskadedekningen. Det er ingen betingelse at angrepet er rettet mot arbeidstakeren. Det er tilstrekkelig at arbeidstakeren rammes tilfeldig - f.eks. et bud som leverer brev på postkontoret, og blir skadet under et ran. På samme måte vil arbeidstaker som blir overfalt/angrepet før eller etter arbeidstidens slutt, på grunn av forhold som har tilknytning til arbeidet få godkjent eventuell skade som yrkesskade. En kan nevne sporveisbetjent som på vei til arbeidet blir ranet på grunn av pengevesken, sosionom som blir overfalt av en klient eller butikkansatt som blir antastet på vei til nattsafen med dagens omsetning. Trygderetten har i en kjennelse (ankesak nr. 1022/70) uttalt at det må stilles strenge krav til dokumentasjon som kan bekrefte den nødvendige sammenheng med arbeidssituasjonen. I henhold til politiinstruksens 4-2 punkt 3 har politimenn - også i deres fritid - en særlig plikt til å gripe inn ved grove lovbrudd. Dersom en polititjenestemann som ikke er i tjeneste, blir skadet når han griper inn overfor en ransmann, anses skaden som yrkesskade. Av og til deltar en arbeidstaker i forretningsmiddag, representasjon eller lignende i arbeidsgivers interesse etter den ordinære arbeidstidens slutt. Skader han seg i tilknytning til arrangementet, anses skaden som yrkesskade. Dette gjelder også når arbeidstakeren av hensyn til arrangementet f.eks. må reise hjem for å skifte til passende antrekk, se Trygderettens kjennelse av i ankesak nr. 2628/86 publ. nr. 29/88 i publikasjon Trygderettens kjennelser. En salgsrepresentant var utsatt for et trafikkuhell da han reiste hjem for å skifte klær. Han skulle representere sin arbeidsgiver ved en salgsdemonstrasjon. Bilen han satt i ble påkjørt bakfra og han pådro seg en nakkeskade. Rikstrygdeverket fant ikke å kunne godkjenne trafikkulykken som arbeidsulykke. Trygderetten var uenig med Rikstrygdeverket og opphevet avgjørelsen. Retten fant at det var en slik sammenheng mellom trygdedes arbeid/oppdrag tidligere på dagen og oppdraget samme kveld, at det kunne sies at han hadde vært i sammenhengende arbeid fra arbeidsdagens begynnelse til oppdraget om kvelden var utført. Trafikkuhellet skjedde derfor i arbeidstiden. ( ) 44

45 Et særlig spørsmål reiser seg der arbeidstaker er sykmeldt på skadetidspunktet: Dette har Trygderetten tatt stilling til i kjennelse av , ankesak nr. 03/ En arbeidstaker som var sykmeldt ble skadet under arbeid på en byggeplass. Som sykmeldt hadde han etter Trygderettens syn verken arbeidstid, arbeidssted eller arbeidsoppgaver. Retten fant at han dermed ikke kunne anses yrkesskadedekket på det tidspunkt ulykken skjedde, jf. ftl annet ledd. Dette er også slått fast i dom fra Borgarting lagmannsrett LB På arbeidsstedet Spørsmålet om hva som skal anses som "arbeidssted" oppstår som regel når det er tvil om arbeidstaker er kommet frem til eller har forlatt arbeidsstedet når hendelsen inntreffer. Arbeidstaker er som hovedregel ikke trygdet på vei til og fra arbeidet. Her gjelder dog visse unntak, se under kommentarene til paragrafens fjerde ledd nedenfor. Ærend på vei til/fra arbeidsstedet En arbeidstaker kan bli skadet når han/hun før eller etter den ordinære arbeidstiden utfører ærender o.l. for arbeidsgiveren. Slike skader vil kunne godkjennes som yrkesskade. Arbeidets art Når vi vurderer om en skade er inntruffet på arbeidsstedet, skjelner vi mellom arbeidstakere som har fast arbeidssted (stasjonær virksomhet) og arbeidstakere med skiftende arbeidssteder (ambulant virksomhet). En del arbeidstakere har arbeidsforhold som vekselsvis er stasjonære (faste arbeidssteder) og ambulante (skiftende arbeidssteder). Overnatting under tjenesteoppdrag Det hender at en arbeidstaker på tjenestereise må overnatte utenfor hjemmet eller har en så lang reisevei at overnatting ville være naturlig. Han anses da yrkesskadedekket på den direkte reisen hjemmefra til overnattingsstedet (eller første arbeidssted). Videre er han yrkesskadedekket på den direkte reisen fra det siste overnattingssted (eventuelt arbeidssted) og til et nytt overnattingssted, eventuelt hjem. Dette gjelder også for arbeidstakere som er utsendt på reiseoppdrag til utlandet. Om overnatting kan anses naturlig må bygge på en konkret vurdering av det enkelte tilfellet. Momenter det kan legges vekt på er reiseveiens lengde, på hvilket tidspunkt arbeidet er avsluttet osv. På veien fra hotell eller annet overnattingssted på oppdragsstedet og til første kunde/arbeidssted, er de ikke trygdet. Det samme gjelder på veien tilbake til overnattingsstedet fra siste kunde/arbeidssted. Hotell o.l. betraktes da som "midlertidig bolig" se Trygderettens kjennelse av 13. mai 1976, publ. nr. 11a/82. Dette innebærer at medlemmet etter arbeidstidens slutt som hovedregel ikke er yrkesskadedekket hvis han/hun blir utsatt for et uhell på hotellet. Unntak er gjort ved ulykker eller påvirkninger som ikke har sin primære årsak i medlemmets adferd, men skyldes utenforliggende forhold som vedkommende ikke har noen kontroll over. Som eksempel nevner vi at Trygderetten i kjennelse (ankesak nr. 459/88, ikke publ.) godkjente skade påført under brannen på Caledonien Hotell natten mellom 4. og 5. september 1986 som yrkesskade for arbeidstaker som overnattet på hotellet i forbindelse med deltakelse på kurs i arbeidsgivers regi. På liknende måte vil skader påført ved f.eks. eksplosjon, umotiverte overfall o.l. også kunne godkjennes selv om de inntreffer på hotellet i trygdedes fritid. Vi vil 45

46 imidlertid understrekes at denne utvidede yrkesskadedekningen bare gjelder på det hotell vedkommende skal overnatte. I arbeidstiden Begrepet avgrenser den tid arbeidstakeren er yrkesskadedekket. Opphold på arbeidsstedet før og etter den vanlige arbeidstiden vil ikke omfattes av trygden med mindre det dreier seg om overtidsarbeid, bortrydding av arbeidsredskaper, forberedelse til arbeid, skifting av klær o.l. Hvilepauser inngår som et naturlig ledd i arbeidet. Spisepauser på arbeidsstedet eller i spiserom er en del av arbeidstiden i denne forbindelse og omfattes av yrkesskadedekningen, se også strekpunktet foran om "Gjøremål i tilknytning til arbeidet" Til og fra arbeid Skader som skjer på veien til og fra arbeidet, vil normalt ikke være dekket av folketrygdens bestemmelser. Dette skyldes at risikoen for skade ikke skyldes forhold ved bedriften eller den virksomhet som skjer der, men for eksempel fare og risiko knyttet til trafikk. En praktisk situasjon er for eksempel en lærer som skal på sykkeldag med klassen, og som reiser direkte hjemmefra til den avtalte møteplassen i skogen. Skades han på veien dit, vil det bli vanskelig å få godkjenning etter folketrygdlovens bestemmelser. Det er viktig å huske på at vedkommende da kan være sikret erstatning i henhold til tariffavtalens bestemmelser. Det er i folketrygdloven 13-6 fjerde ledd gitt noen unntaksbestemmelser om yrkesskadedekning på veien til og fra arbeidsstedet. Det gjelder for transport som skjer i arbeidsgivers regi, men det vil sjelden være aktuelt for våre medlemsgrupper. illustrasjon fra Aftenposten.no illustrasjon fra Dagbladet.no Arbeide hjemme Situasjonen med delvis hjemmekontor er nevnt innledningsvis under avsnitt

47 Navs rundskriv til folketrygdloven 13-6 nevnes følgende: Arbeidstaker har også vært ansett som yrkesskadetrygdet ved ferdsel mellom flere arbeidssteder, som f.eks. mellom kontor og annen arbeidsplass. I noen tilfeller anses en arbeidstaker for å være på arbeidsstedet allerede på veien hjemmefra. For eksempel vil en som begynner/avslutter arbeidet i hjemmet kunne omfattes av yrkesskadedekningen på veien mellom hjemmet og det faste arbeidsstedet, se Trygderettens kjennelse av 25. september 1975, ankesak nr. 1183/73 publ. nr. 11/8. Det må i slike tilfeller stilles visse krav til et såkalt "hjemmekontor". Ved vurderingen bør det blant annet legges vekt på om det av hensyn til arbeidets art er nødvendig å begynne/avslutte dette i hjemmet Tur med elever En lærer eller førskolelærer vil være yrkesskadedekket på turer med elever, men det kan oppstå mange vanskelige spørsmål, for eksempel om turen innebærer større risiko enn vanlig undervisning og om det i så fall ligger innenfor eller utenfor arbeidets normale ramme. Spesielle spørsmål kan også oppstå dersom man reiser rett hjemmefra til et annet møtested enn skolen eller barnehagen, og skades på veien dit. Etter tariffavtalen kan man da være dekket på reisevei mellom hjem og arbeidssted, men man vil ofte være avskåret fra folketrygdens yrkesskadedekning. For å være omfattet av folketrygdens dekning må man i utgangspunktet være innom ordinært arbeidssted først. Da vil man være dekket på veien mellom arbeidsplassen og oppmøtestedet. 47

48 9.2.4 Spesielle aktiviteter foto fra hoytoglavt.net Tur for de ansatte Det hender at man skader seg under aktiviteter på turer i arbeidsgivers regi. Noen eksempler er nevnt i Navs rundskriv. Det refereres her til en relativt streng praksis, men trenden har i de senere år gått i retning av en mer liberal praktisering. Nav redegjør slik i sitt rundskriv: I sin dom av , sak nr. 2003/1466 la Høyesterett til grunn at det ikke nok at aktiviteten er i arbeidsgivers interesse, men at tilknytning og nærhet til det ordinære arbeid er det viktigste kriterium. N Saken gjaldt et forsikringsselskap som i forbindelse med omorganisering ønsket å markere dette med en tur for de ansatte. En av medarbeiderne gav beskjed om at hun ikke kunne delta fordi hun ikke hadde noen til å passe sine mindreårige barn. Både personalsjef og kolleger ønsket imidlertid at hun ble med. Hun oppfattet dette som et press som førte til at hun fikk ordnet med barnevakt og ble med. På vei til bestemmelsesstedet var det lagt inn en stopp med omvisning på et gårdsbruk. Under opphold på et gammelt stabbur ble hun dyttet av en kollega slik at hun mistet balansen, falt og pådro seg en skade i ryggen. I premissene vises det først og fremst til at utflukten ikke inneholdt faglige innslag. Førstvoterende uttaler dessuten: Selv om N.N. opplevde et press i retning av å delta, også fra sine overordnedes side, må jeg legge til grunn at deltakelsen var frivillig, og at N.N. intet risikerte ved å utebli med de personlige velferdsgrunner hun oppga. For øvrig påpeker retten den sterke innbyrdes sammenheng mellom vilkårene i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden. Retten uttaler i denne forbindelse: Dersom det for eksempel må legges til grunn at en arbeidstaker var i arbeid da skaden inntraff, så følger det nærmest av seg selv at kravene om at skaden skal ha skjedd på arbeidsstedet i arbeidstiden er oppfylt. Ved den konkrete vurderingen av hvorvidt de bedriftsmessige vilkår var oppfylt uttaler retten: N.N. kan ikke sies å ha vært i arbeid på skadetidspunktet, og hun har derved heller ikke 48

49 vært på arbeidsstedet under omvisningen på gården. Det kan derfor heller ikke få noen betydning at uhellet skjedde innenfor det som formelt var arbeidstid.... Grensegangen mellom faglige og sosiale aktiviteter kan være uklar. Hålogaland lagmannsretts dom av gjaldt spørsmålet om yrkesskadedekning for en arbeidstaker som ble skadet under en båttur i arbeidsgivers regi. Retten la i sin vurdering til grunn at båtturen var en del av det faglige programmet for dagen, og at skadelidte således var "i arbeid" da ulykken skjedde. Lagmannsretten presiserer at "..det skal en hel del til for at en utpreget fritidsaktivitet som kjøring med RIB-båt skal kunne anses som en del av det faglige programmet under et seminar eller lignende." Videre la retten til grunn at båtturen hadde "..en selvstendig faglig verdi for selgernes utbytte av møtet." Dommen representerer et unntak fra den klare hovedregel om at denne type sosiale aktiviteter ikke kan karakteriseres som faglige. I fremtidige saker vil man måtte dokumentere at aktiviteten har en selvstendig faglig verdi for at man skal kunne anses yrkesskadedekket. 9.3 Ulykkesbegrepet Arbeidsulykkebegrepet er definert i folketrygdloven Ulykkesbegrepet er sentralt, men kan være vanskelig å definere. Et illustrerende eksempel er musikklæreren som fikk revet av en bruskbit i kneet under danseundervisning. Lagmannsretten kom til at dette var en arbeidsulykke, mens Høyesterett kom til motsatt resultat og stadfestet Trygderettens kjennelse. 49

50 Lagmannsretten (LE ) argumenterte slik (med våre uthevelser): I saken her er det på det rene at kneskaden oppstod som følge av at høyre ben ble sittende fast da A skulle rotere mot venstre. Før denne hendelsen var kneet symptomfritt. Hun falt, men fallet må ut i fra As egen forklaring antas å være en konsekvens av kneskaden. Som utgangspunkt kan det neppe stilles høye krav til de utenforliggende forhold dersom skaden skyldes en ukontrollerbar begivenhet, jf. bl.a. Rt avsnitt 48 hvor Høyesterett gjengir Selmer, Forsikringsrett, 2. utg. (1982) s Som eksempler på ytre hendinger nevner Selmer at underlaget gir etter når man løfter, slik at ryggen får en uberegnet sleng, eller at en ski skjærer ut og belastningen på kneet blir for stor når man forsøker å gjenvinne balansen. Vår sak skiller seg imidlertid fra de nevnte eksemplene ved at skaden ikke skyldtes en ytre hendelse utenfor den skadedes legeme som direkte påvirket balansen eller bevegelsen, men at høyre fot satte seg fast i gulvet. Trygderettens praksis, bl.a. ankesak 68/163, som er gjengitt i Rt avsnitt 34, underbygger at også situasjoner hvor benet sitter fast tidligere har blitt ansett som en arbeidsulykke. Etter lagmannsretten vil det etter folketrygdeloven av 1997 likevel være mest naturlig å vurdere et slikt skadeforløp i forhold til det avdempede arbeidsulykkesbegrep. I Rt avsnitt 51 er det slått fast at det etter det avdempede arbeidsulykkesbegrepet ikke er noe krav om at det foreligger en ytre hending. En vanskelig arbeidsstilling eller andre grunner som har ført til en ekstraordinær påkjenning eller belastning hos arbeidstakeren, kan i seg selv kunne utgjøre et tilstrekkelig ulykkesmoment. Når det gjelder den nærmere konkretisering av det avdempede arbeidsulykkesbegrepet, gir forarbeidene lite konkret veiledning. Et visst utgangspunkt for vurderingen fremgår likevel av Ot.prp.nr ) nr. 44 (yrkesskadeforsikringsloven) hvor det under punkt bl.a. heter: «Spørsmålet om påkjenningen eller belastningen ligger utenfor den alminnelige ramme, blir først og fremst aktuelt når det ikke har skjedd noe markert ulykkesartet, men hvor ulykkesmomentet ligger i det usedvanlige i forhold til den daglige påkjenning, f.eks. hvor en arbeidstaker må utføre et løft som er langt tyngre enn hva arbeidsforholdet normalt krever.» Staten har gjort gjeldende at en godkjennelse av As skade som en arbeidsulykke vil innebærer en utvidelse av anvendelsesområdet for yrkesskadebegrepet i strid med lovgivers intensjon. Lovens definisjon av arbeidsulykke innebærer at ikke enhver skade vil falle inn under dekningsområdet for yrkesskade. Dette gjenspeiles bl.a. i folketrygdloven 13-3 tredje ledd første punktum som unntar visse belastningsskader fra yrkesskadedekningen. Lovens ordlyd og forarbeider gir imidlertid ikke holdepunkter for at skadeforløpet i nærværende sak, dvs. tilfeller hvor skaden skyldes at benet ble sittende fast, mer prinsipielt, faller utenfor arbeidsulykkebegrepet i 13-3 andre ledd. Heller ikke Trygderettens praksis eller Rikstrygdeverkets rundskriv gir holdepunkter for en slik prinsipiell avgrensning. I Rikstrygdeverkets rundskriv, som ble benyttet som grunnlag for Trygdelovutvalgets innstilling i NOU 1990:20 side 581, heter det bl.a.: 50

51 «Det presiseres i rundskrivet at det kan sies å foreligge en arbeidsulykke når en skade oppstår som følge av: - en markert ulykkeshendelse, eller - en ekstraordinær belastning eller påkjenning, og/eller - spesielt vaskelige / risikofylte arbeidsforhold.» Lagmannsretten legger etter dette til grunn at spørsmålet om den skadehendelse som A ble utsatt for er en arbeidsulykke, må bero på en konkret vurdering av om A ble utsatt for en ekstraordinær påkjenning eller belastning i forhold til stillingens alminnelige rammer. Trygderetten har gjennom flere avgjørelser utviklet en praksis knyttet til anvendelsen av yrkesskadereglene på idrettsskader. Denne praksisen har interesse også i nærværende sak. Etter å ha gjennomgått en rekke tidligere avgjørelser knyttet til idrettsrelaterte skader, oppsummerer Trygderetten i ankesak 05/01326 (TRR ) de forhold som må vektlegges slik: «Slik denne rett oppfatter ovennevnte saker, og den praksis som er etablert, legges det vekt på hvilken risiko det er ved den skadeutløsende aktivitet, i hvilken grad aktiviteten inngår i den skadedes vanlige arbeidsoppgaver, hvilken kontroll vedkommende hadde med situasjonen, involvert hastighet og kraft, om vedkommende faller, og hva skadens art kan fortelle om hendelsesforløpet.» Høyesterett sluttet seg i Rt til denne beskrivelsen som dekkende for de hovedelementer som normalt vil inngå ved avgjørelsen av om det foreligger en arbeidsulykke. A var da ulykken inntrådte i 2007 lærer i teoretiske fag og musikk. I lærerplanen for musikkundervisning på ungdomskolen fremgår det at elevene skal øve inn og fremføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk. Selv om danseundervisning således inngikk i hennes ordinære arbeidsoppgaver, legger lagmannsretten til grunn at dans utgjør en mindre del av skolefaget musikk. Videre legges det til grunn at danseundervisningen for denne elevgruppen ligger på et basisnivå. Risikoen for at skade skal inntre ved slik danseundervisning må generelt anses liten. Vurderingen av hva som er usedvanlig vil imidlertid måtte bedømmes ut fra hva som er normalt i den skadelidtes stilling. Etter lagmannsrettens syn fremstår skadehendelsen som usedvanlig i forhold til det en musikklærer må regne med under normal utøvelse av sin yrkesaktivitet. Da foten satte seg fast pga. av gulvets friksjonsevne, hvilket lagmannsretten ikke har holdepunkter for å anta at A burde ha forutsett, mistet hun også kontrollen over situasjonen noe som førte til en belastning hun ikke kunne unngå. Den faktiske situasjonen har her visse likhetstrekk med saksforholdet i Trygderettens ankesak 03/01737 (TRR ). Videre må det legges vekt på at dans ikke utgjorde noen sentral del av arbeidsoppgavene, jf. i denne retning bl.a. Trygderettens ankesak 93/06564 (TRR ). Rotasjon i As kropp, som allerede var i gang da foten satte seg fast, forårsaket en kraftig belastning på kneet. Belastningens styrke underbygges av den skade kneet fikk, hvilket bl.a. medførte at hun umiddelbart falt i bakken, måtte gjennomgå langvarig sykemelding og fysikalsk behandling, samt en senere operasjon med bl.a. fjerning av brusk. Skaden setter 51

52 fortsatt begrensninger for As arbeids- og livsutfoldelse. Skadens art fremstår som vesentlig mer alvorlig enn etter en strekkskade, og tilsier i seg selv at A ble utsatt for en usedvanlig belastning da hun roterte. Etter lagmannsrettens oppfatning må As kneskade anses som en arbeidsulykke etter folketrygdloven 13-3 andre ledd. Trygderettens kjennelse er etter dette bygd på feil rettsanvendelse. Høyesterett vurderte saken annerledes (med våre uthevelser): (HR A - Rt ) Som den ankende part har vist til, dekker yrkesskadetrygden ikke alle, men bare en nærmere angitt del av de yrkesrelaterte skader. Det er ikke bare belastningslidelser som faller utenfor ulykkesbegrepet, jf tredje ledd. Begrensningen skyldes et bevisst valg som lovgiverne tok i 1958, og som siden er opprettholdt. Dette er det gjort nærmere rede for i den såkalte fotballspillerdommen i Rt , og jeg nøyer meg med å vise til avsnitt 28 til 31 i dommen med videre henvisninger. (31) Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i høringsnotat 12. desember 2008 fremmet forslag til ny arbeidsskadeforsikringslov, som skal avløse yrkesskadereglene i folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven. Blant annet er det foreslått at skader som oppstår akutt i forbindelse med løft av personer (plutselig løfteskade), skal kunne godkjennes som såkalt ulykkesskade, selv om det ikke foreligger arbeidsulykke, se side 39 til 41 i notatet. Ytterligere endringer i vilkåret om arbeidsulykke er ikke foreslått. Selv om forslaget vil innebære en viss utvidelse av arbeidsulykkebegrepet, er det altså fortsatt departementets klare ønske at en del yrkesrelaterte skader skal falle utenfor. (32) Det nærmere innholdet i dagens arbeidsulykkebegrep har blitt avklart gjennom flere høyesterettsavgjørelser, og jeg viser særlig til skyggekjennelsen i Rt , fotballspillerdommen i Rt og pallekjennelsen i Rt (33) I skyggekjennelsen avsnitt 51, som gjelder det avdempede ulykkesbegrep, er det slått fast at det «i tilfeller hvor arbeidstakeren på grunn av en vanskelig arbeidsstilling eller av andre grunner er blitt utsatt for en ekstraordinær belastning eller påkjenning, ikke stilles noe tilleggskrav om ytre hending. I slike tilfeller vil den vanskelige arbeidssituasjonen eller det forhold som har ført til den ekstraordinære påkjenning eller belastning, i seg selv kunne utgjøre tilstrekkelig ulykkesmoment.» (34) I fotballspillerdommen avsnitt 36 er det lagt til grunn at arbeidsulykkebegrepet til en viss grad er relativt: «Hva som må anses plutselig og uventet vil måtte bedømmes ut fra i hvilken sammenheng hendelsen finner sted. Mens det å skli, falle eller bli dyttet overende, i en rekke sammenhenger har vært ansett tilstrekkelig til å tilfredsstille lovens krav, vil 52

53 slike hendelser klart nok ligge innenfor rammen for arbeidet til en profesjonell fotballspiller. Dette innebærer en form for relativisering av kravet til ulykkeshendelse. Den ordinære utførelse av arbeidet, herunder sammenstøt med motspillere, vil selv om de fører til skade, normalt ikke kunne anses som yrkesskade. Spørsmålet er hvor vesentlig avviket fra det ordinære må være for at en arbeidsulykke foreligger.» (35) Endelig følger det av pallekjennelsen avsnitt 40 at det ikke er noe avgjørende moment etter 13-3 andre ledd andre punktum hvorvidt den aktuelle arbeidsoppgaven inngår i hovedarbeidsoppgavene til arbeidstakeren. Det sentrale spørsmål er om oppgaven er en del av vedkommendes normale arbeidsoppgaver, slik at det derfor ikke lå noe ekstraordinært i at oppgaven ble utført. Heller ikke et «lite avvik fra normal arbeidsprosedyre» vil «kunne bevirke at hendelsen må betraktes som arbeidsulykke», se avsnitt 41. (36)Partene er uenige om hvilken vekt det kan legges på skadens art og alvorlighet. Jeg bemerker at vurderingen av om påkjenningen eller belastningen er usedvanlig, må ta utgangspunkt i hendelsens art og omstendighetene rundt denne - ikke i skadens art og omfang. Riktignok kan skaden være et bevismoment dersom hendelsesforløpet er uklart, men det er ikke tilfellet i den foreliggende sak. (37) Med dette som utgangspunkt går jeg over til å vurdere om den skaden A pådro seg, ble forvoldt ved en arbeidsulykke. Det skjedde ingen ulykkesartet hendelse. Spørsmålet er derfor om 13-3 andre ledd andre punktum om det avdempede arbeidsulykkebegrep er oppfylt. (38)Partene er uenige om hvor stor del undervisningen i dans utgjorde av musikkfaget. Jeg finner ikke grunn til å gå nærmere inn på dette spørsmålet. Det er ikke tvilsomt - og heller ikke bestridt - at dans inngår i musikkfaget, og undervisning i dans er i alle fall ikke en aktivitet som bare skjer helt unntaksvis. Hvorvidt dans kan sies å inngå i kjernen i faget, er da ikke avgjørende. Undervisning i dans var uansett en del av As normale arbeidsoppgaver, og det lå ikke noe ekstraordinært i at denne oppgaven ble utført, jf. det jeg tidligere har gjengitt fra pallekjennelsen. (39) Det var ikke noe uvanlig ved måten danseundervisningen ble gjennomført på - A måtte ikke innta noen uheldig arbeidsstilling, og det skjedde heller ingen andre avvik fra det normale. At elever i ungdomsskolealder er urolige og uoppmerksomme når læreren står med ryggen til, er høyst vanlig og påregnelig, og A hadde selv full kontroll over når og hvordan uroen skulle takles. Det forelå ikke noe faremoment som tilsa at hun måtte handle spesielt raskt. (40)Heller ikke var det noe unormalt med gulvet i musikkrommet der undervisningen skjedde - gulvet ga ikke spesiell motstand. Jeg understreker at foten ikke satt fast i gulvet i fysisk forstand, men at A på grunn av friksjon mellom gulv og skosåle ikke fikk foten med seg da hun roterte. 53

54 (41)Ankemotparten har vist til en rekke trygderettsavgjørelser. Det er ikke tvilsomt at fast og langvarig trygderettspraksis må tillegges stor vekt, jf. fotballspillerdommen avsnitt 34 med videre henvisninger. Jeg kan imidlertid ikke se at den dokumenterte praksis kan gi grunnlag for å anse den aktuelle skaden som forvoldt ved en arbeidsulykke. Hver sak bærer preg av en svært konkret vurdering, og ingen av de fremlagte saker er helt sammenlignbare med den foreliggende. I ankesak nummer TRR hadde for eksempel en fot - og muligens begge - uventet blitt sittende fast mellom noen steiner da den trygdede løftet en stein og skulle snu seg for å plassere steinen bak seg, slik at han kom i en forkjært stilling. Også i ankesak nummer TRR skjedde skaden i en forkjært stilling. I andre av sakene inntraff skadehendelsen fordi den trygdede gled på fuktig/glatt underlag eller snublet over en hindring. (42) Lagmannsretten har særlig vist til Trygderettens kjennelse i ankesak nummer TRR , som gjaldt en profesjonell håndballspiller som under kamp pådro seg bruskskader i kneet. I en kontringssituasjon hadde hennes motspiller i forsvar gått ut for å stoppe henne ved å støte henne i kroppen. Spilleren fikk en vridning i kneet slik at hun ikke klarte å stå på benet og falt sammen. Hendelsen ble ansett som en arbeidsulykke. Trygderetten la imidlertid vekt på at profesjonelle håndballspillere tidvis befinner seg «nær faregrensen for mer alvorlig skade, med den følge at selv små og i handlingsøyeblikket tilsynelatende ubetydelige avvik fra normal arbeidsrutine blir utslagsgivende». Risikoen for skade i forbindelse med danseundervisning på ungdomsskoletrinnet er derimot generelt lav. A var følgelig ikke i noen situasjon hvor man må godta mindre avvik fra det normale enn ellers. (43) Grensen mellom skader forvoldt ved arbeidsulykke og andre skader kan til tider være hårfin. Lovgiverne har imidlertid i en årrekke uttrykkelig ønsket et skille. Å godta at det forelå arbeidsulykke i den foreliggende sak ville innebære en utvidelse av arbeidsulykkesbegrepet som det etter mitt syn ikke er rettskildemessig dekning for, og som i tilfelle måtte være en lovgiveroppgave. (44) Det er etter dette ikke feil rettanvendelse når Trygderetten har lagt til grunn at kravet om arbeidsulykke ikke er oppfylt. Trygderettens vedtak er dermed gyldig, og staten blir å frifinne. Ulykkesbergepet er nærmere beskrevet i Navs rundskriv: 13-3 Andre ledd - Begrepet arbeidsulykke Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre påkjenning eller belastning som medlemmet har vært utsatt for i forbindelse med arbeidet. I slike tilfeller sier vi at det foreligger en markert ulykkeshendelse. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommendes arbeid. 54

55 Det markerte ulykkesmoment Hvis en arbeidstaker kommer til skade ved en eksplosjon, slag eller fallende gjenstand, er ulykkesmomentet klart til stede. Videre anses ulykke for å foreligge når en arbeidstaker får akutt skade av verktøy eller maskiner (f.eks. fingeramputasjon eller slag mot brystkasse e.l.). Ulykkesmomentet anses også for å være til stede hvis skadede glir på is, glatt gulv o.l., snubler eller faller/kommer i en forkjært stilling fordi taket glipper. Det markerte ulykkesmoment behøver imidlertid ikke alltid å være til stede for at en skade skal kunne godkjennes som en yrkesskade. Se nærmere om dette nedenfor under strekpunktet Påkjenninger eller belastninger som er usedvanlige i forhold til det som er normalt i vedkommendes arbeid. Vær oppmerksom på at det ikke stilles noe krav om ulykkesmoment for at vernepliktige militærpersoner o.a. skal få godkjent en sykdom/skade som yrkesskade, se kommentarene til 13-8 nedenfor. Eksempler på spesielle typer hendelsesforløp: Lynnedslag, insektstikk, hundebitt o.l. Selv om slike hendelser ikke er vanlige bedriftsulykker, vil de kunne anses som arbeidsulykker i lovens forstand dersom de inntreffer i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Sveiseblink Sveiseblink anses som arbeidsulykke dersom dette blir påført i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Alminnelige tilfeller av sveiseblink vil som regel ikke gjøre legehjelp eller medisiner nødvendig og heller ikke medføre sykmelding utover tre dager. Av praktiske grunner behøver derfor ikke arbeidsgiver sende skademelding til NAV-kontoret i slike tilfeller. 55

56 Ran, overfall, katastrofer o.l. - psykiske skadefølger Fysiske skader som en trygdet blir påført som følge av ran, overfall, katastrofer mv. på sitt arbeidssted vil bli godkjent som yrkesskade. Det er imidlertid ingen betingelse at vedkommende selv blir påført fysisk skade. En person, f.eks. en bank/postfunksjonær, som på sin arbeidsplass er vitne til at en kollega blir truet av en ransmann med våpen eller annet farlig redskap til å utlevere penger, og senere får psykiske problemer, vil kunne få lidelsen godkjent som yrkesskade dersom kravene til årsakssammenheng er oppfylt. Påkjenninger eller belastninger som er usedvanlige i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid Det antas å foreligge en arbeidsulykke dersom den trygdede kommer til skade på grunn av en konkret ytre tidsbegrenset påkjenning eller belastning som er usedvanlig og som ligger utenfor rammen av hva vedkommende kan eller bør kunne regne med i en normal arbeidsprestasjon i sitt yrke. Ulykkesmomentet ligger da i den usedvanlige påkjenningen - dvs. en påkjenning som den trygdede ikke er forberedt på eller ikke kan unngå. Vi vil nedenfor - med eksempler og henvisninger til Trygderettskjennelser - prøve å gjøre nærmere rede for hva slags hendelsesforløp som vi godtar som ekstraordinær påkjenning eller belastning og hva som menes med spesielt vanskelige/risikofylte arbeidsforhold. Posttraumatiske stresslidelser (PTSD) Posttraumatiske stresslidelser (PTSD) må ikke forveksles med akutte stressreaksjoner eller tilpasningsforstyrrelser. Diagnosen PTSD skal stilles av spesialist i psykiatri eller klinisk psykolog ved nøyaktig bruk av diagnosekriteriene i ICD-10. Hendelsen som har utløst PTSD må være usedvanlig skremmende eller katastrofal (traumekriteriet) ved siden av kriterier på intrusjon (påtrengende gjenopplevelse) unnvikelse og aktivering. Om fastsettelse av medisinsk invaliditet ved diagnostisert PTSD, se pkt i invaliditetstabellen inntatt som del II i forskrift om menerstatning, fastsatt av Sosial- og helsedepartementet med hjemmel i andre ledd og Arbeids- og velferdsdirektoratets veiledning til denne (Vedlegg 1 og 2 til rundskrivet om menerstatning). Vi vil under strekpunktene nedenfor gi noen eksempler fra kjennelser fra Trygderetten og en lagmannsrettssak. Alvorlige trusler/trakasseringer Trygderetten har i kjennelse av 6. juli 2001 i ankesak nr. 01/00224 godkjent posttraumatisk stresslidelse som yrkesskade. Retten var satt med fem dommere. Saksforholdet var følgende: En 31 år gammel anleggsarbeider bidro til å avdekke omfattende tyverier blant de ansatte ved bedriften der han arbeidet. Etter oppfordring fra bedriften vitnet han om dette i en etterfølgende rettssak som førte til oppsigelse av tre arbeidstakere. Han ble etter dette i perioden vinteren 1992 til høsten 1995 utsatt for trusler, mobbing og trakassering både i arbeidstiden og på fritiden. Det ble truet med bruk av alvorlig vold og avretting. 56

57 Påkjenningene var så store at han utviklet en posttraumatisk stresslidelse som førte til at han ble uføretrygdet med en uføregrad på 100% fra april Trygderetten la i sin kjennelse vekt på to episoder med trusler som fant sted vinteren 1992 med få dagers mellomrom. Overgrepene skjedde i arbeidstiden og var av begrenset varighet. De skjedde uventet og fra personer som han viste var i stand til å sette makt bak truslene. Han ble derved etter Trygderettens mening, utsatt for en påkjenning som klart var usedvanlig i forhold til en normal arbeidssituasjon, jf. folketrygdlovens 13-3 andre ledd, siste setning. Etter denne bestemmelsen regnes som arbeidsulykke også en konkret tidsbegrenset hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommendes arbeid. Trygderetten uttalte også bl.a. følgende: Retten skal tilføye at det må skje en avgrensning mot lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid jf. folketrygdlovens 13-3 tredje ledd. I det foreliggende tilfelle har de episodene retten har fremhevet vært av en slik alvorlighetsgrad og har inntruffet i slik tidsmessig nær sammenheng at lidelsen etter rettens syn ikke har utviklet seg over tid i lovens forstand. Se våre kommentarer til 13-3 tredje ledd. Seksuelle trakasseringer/overgrep Trygderetten har i en kjennelse av 12. april 2002 opphevet et vedtak fra et fylkestrygdekontor om ikke å godkjenne en posttraumatisk stresslidelse som en hjelpepleier pådro seg etter seksuelle overgrep fra sin avdelingsleder. Hendelsesforløpet som ble lagt til grunn av Trygderetten var at hjelpepleieren og to kvinnelige kollegaer ble utsatt for seksuelle tilnærminger og befølinger m.v. fra sin arbeidsleder. I den ankende parts tilfelle gikk det ikke lenger enn gjentatte befølinger av overkroppen. Selv om det ikke var fremlagt noen dokumentasjon for det har Trygderetten også lagt til grunn at overgriperen senere ble domfelt for forholdet og at kommunen ble idømt erstatningsansvar for sin håndtering av saken. Trygderetten kom i sin kjennelse med bl.a. følgende bemerkninger: Psykiske belastninger kan oppstå på mange vis i et arbeidsforhold, for eksempel ved stort arbeidspress, tyngende ansvar, omorganisering eller konflikter. Slike belastninger faller i seg selv utenfor folketrygdens ulykkesbegrep. Det er i Trygderettens praksis også lagt til grunn at mobbing og trakassering i utgangspunktet faller utenfor. Retten vil imidlertid vise til kjennelse av 6. juli 2002 i ankesak nr. 01/00224 hvor psykiske påkjenninger etter svært alvorlige trusler ble godkjent som yrkesskade. Retten sa i denne kjennelsen at vedkommende hadde vært utsatt for traumatiske opplevelser som ga psykiske symptomer med en alvorlighetsgrad på linje med senfølger etter ran. Det ble konkludert med at det ved avgrensningen mot psykiske påkjenninger eller belastninger over tid som nevnt i folketrygdlovens 13-3 tredje ledd, må legges vekt på hendelsenes alvorlighetsgrad. 57

58 Kjennelsen Trygderetten her viser til har Rikstrygdeverket kommentert under strekpunktet ovenfor. Trygderetten påpekte, slik den også gjorde i nevnte kjennelse, at det at skaden er påført ved flere etterfølgende, likeartede hendelser ikke er til hinder for godkjennelse som yrkesskade. Trygderetten uttalte videre at: Retten vil også bemerke at et angrep eller overgrep kan omfattes av folketrygdens ulykkesbegrep uten at det dreier seg om voldsbruk av en slik art at man faktisk kommer fysisk til skade. Til sammenlikning vil et ransvitne vanligvis ikke komme fysisk til skade. Det er likevel ikke tvil om hendelsens dramatiske karakter. Retten vil også peke på at det seksuelle aspektet gjør overgrepet svært integritetskrenkende og skremmende for den som rammes. Etter Trygderettens mening var imidlertid de faktiske forhold i saken for dårlig belyst og de aktuelle hendelser for svakt dokumentert til at retten kunne ta endelig stilling til om hendelsene omfattes av folketrygdlovens ulykkesbegrep. Retten anbefalte at rettsdokumentene fra straffesaken og fra erstatningssaken mot kommunen ble fremskaffet slik at hendelsesforløpet og overgrepenes art og alvorlighetsgrad ble nærmere belyst. Rettsdokumentene ble innhentet, og etter ny behandling av saken fant trygdekontoret i samråd med Rikstrygdeverket å kunne godkjenne den ankende parts posttraumatiske stresslidelse som yrkesskade. Det ble bl.a. lagt vekt på at overgriperen i herreds- og lagmannsretten ble straffedømt for overtredelsen av straffelovens 212 første ledd. Det ble i begge rettssakene lagt til grunn at hjelpepleieren av sin avdelingsleder i løpet av en femmåneders periode, ved i alt anledninger hadde befølt brystene til hjelpepleieren under klærne uten at det var gitt samtykke til dette. Slik faktum er redegjort for i straffesakene er det klarlagt at det her ikke dreier seg om en seksuell trakassering i betydningen mer uspesifikk psykisk påkjenning over tid på linje med blant annet mobbing, men umiddelbare og klare fysiske psykiske integritetskrenkelser/overgrep av seksuell karakter. Oppsigelser/avskjed Agder lagmannsrett har i en dom av (sak LA A) slått fast at psykiske belastninger ved det å bli sagt opp av arbeidsgiver ikke kan anses som en arbeidsulykke i lovens forstand. Retten uttalte bl.a.: Selv om det å miste arbeidet for noen er en så betydelig påkjenning at det kan gi opphav til varige psykiske skadevirkninger, ser lagmannsretten det slik at slike følger er utenfor hva folketrygdlovens regler om dekning for yrkesskader tar sikte. Det er ikke holdepunkter i lovens forarbeider eller i retts- eller forvaltningspraksis, så langt den er kjent for lagmannsretten, som taler for at belastning ved å avvikle et arbeidsforhold kan godkjennes som yrkesskade. I og for seg stenger ikke lovens ordlyd for at slike skader kunne omfattes. En meddelelse av oppsigelse eller avskjed vil gjerne skje ved en konkret tidsbegrenset hending, og for den enkelte kan hendelsen komme uventet og fremstå som usedvanlig. Lovteksten må imidlertid undergis en viss presiserende fortolkning i lys av hva en naturlig forståelse av 58

59 begrepet arbeidsulykke tilsier, noe som også er i samsvar med den omfattende praksis som knytter seg til dette kriteriet i folketrygdloven. Retten uttalte videre: Størst skadepotensial vil det knytte seg til uberettiget oppsigelse eller avskjed. For slike begivenheter inneholder imidlertid arbeidsmiljøloven et særskilt sanksjonssystem med rett til erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap etter 62 annet ledd og 66 nr. 5. Ellers er det årlig et meget betydelig antall arbeidstakere som mister arbeidet på grunn av virksomhetsnedleggelser eller omstillinger. Ikke minst gjør dette seg gjeldende i det private arbeidsliv. Selv om det fra den enkelte arbeidstakers ståsted vil kunne fortone seg som en sterkt uønsket begivenhet og noe av en personlig ulykke, er dette i mer overordnet perspektiv ikke et slikt negativt avvik fra hva som må forventes i et arbeidsforhold at det bør betegnes som en arbeidsulykke. Det er en annen type risiko som har materialisert seg enn i yrkesskadetilfellene. Lovens vilkår om usedvanlig belastning er derfor ikke oppfylt i slike tilfelle. ( ) Skader oppstått under spesielt vanskelige/risikofylte arbeidsforhold: Som arbeidsulykke regnes også uventede eller plutselige skadevoldende hendelser eller påkjenninger som oppstår i en spesielt vanskelig arbeidssituasjon eller arbeidsstilling. Trygderetten har i en rekke kjennelser godkjent hendelser som arbeidsulykker selv om det markerte ulykkesmoment mangler eller hvor det er noe uklart om det foreligger en ekstraordinær påkjenning. ( ) Grensetilfeller En del hendelsesforløp lar seg vanskelig plassere i en av de foran nevnte kategorier, fordi de ligger i et grenseområde eller inneholder elementer fra flere typetilfeller. I slike tilfeller må det vurderes om det foreligger flere samvirkende forhold som til sammen gjør det rimelig å godkjenne hendelsen som arbeidsulykke. Eksemplene nevnt under punktene ovenfor er derfor ikke uttømmende. Ved vurderingen av om en hendelse kan godkjennes som en arbeidsulykke, må det foretas et konkret skjønn hvor en sammenligner med liknende tilfeller som er løst gjennom praksis. Vi viser for øvrig til saksbehandlingsrundskrivet hvor det gjøres rede for hvordan NAV forvaltning skal gå frem dersom de er i tvil om godkjennelsesspørsmålet. Uaktsomhet og manglende bruk av sikkerhetsutstyr Det er ikke avgjørende for godkjennelse om vedkommende har medvirket til skaden ved å opptre uaktsomt eller overtre sikkerhetsbestemmelsene. Skader som skjer på grunn av at sikkerhetsutstyr som verneutstyr, øreklokker e.l. ikke blir brukt, godkjennes derfor. Se imidlertid kommentarene til 13-6 annet ledd under strekpunktet - i arbeid - som omhandler bl.a. handlinger som er av en slik art at de ikke kan sies å være foretatt i arbeid. 59

60 Vi gjør oppmerksom på at en skade som nevnt ville kunne blitt godkjent dersom den rammet en skoleelev under utførelse av trimaktiviteter i en gymnastikktime, jf. det som er sitert fra en Trygderettskjennelse under punktet elevulykker nedenfor. Det nærmere innholdet i arbeidsulykkebegrepet er avklart gjennom en rekke avgjørelser fra Høyesterett. Særlig viktig er Skyggekjennelsen (Rt s. 1757), Fotballdommen (Rt s. 1642) og Pallekjennelsen (Rt s. 882). I Skyggekjennelsen, som gjelder det avdempede ulykkesbegrepet er det i avsnitt 51 slått fast at det "i tilfeller hvor arbeidstakeren på grunn av en vanskelig arbeidsstilling eller av andre grunner er blitt utsatt for ekstraordinær belastning eller påkjenning, ikke stilles noe tilleggskrav om ytre hending. I slike tilfeller vil den vanskelige arbeidssituasjonen eller det forhold som har ført til den ekstraordinære påkjenning eller belastning, i seg selv kunne utgjøre tilstrekkelig ulykkesmoment." I Fotballdommen fastslår Høyesterett i avsnitt 29 at vilkårene "plutselig" og "uventet" i 13-3 andre ledd første punktum er kumulative. I avsnitt 30 og 31 uttaler Høyesterett at en rekke yrkesrelaterte skader faller utenfor folketrygdens yrkesskadedekning, og at vilkåret om arbeidsulykke innebærer en selvstendig begrensning av yrkesskadedekningen. Denne begrensningen kommer altså i tillegg til begrensning mot belastningslidelsene, smnl 13-3 tredje ledd. Videre påpeker Høyesterett i avsnitt 31 at begrensningen av dekningen til bare å omfatte arbeidsulykke, skyldes et bevisst valg fra lovgivers side. I avsnitt 36 legger Høyesterett til grunn at arbeidsulykkebegrepet til en viss grad er relativt: 60

61 "Hva som må anses plutselig og uventet må bedømmes ut i fra hvilken sammenheng hendelsen finner sted. Mens det å skli, falle eller bli dyttet overende, i en rekke sammenhenger har vært ansett tilstrekkelig til å tilfredsstille lovens krav, vil slike hendelser klart nok ligge innenfor rammen for arbeidet til en profesjonell fotballspiller. Dette innebærer en form for relativisering av kravet til ulykkeshendelse. Den ordinære utførelse av arbeidet, herunder sammenstøt med motspillere, vil selv om de fører til skade, normalt ikke kunne anses som yrkesskade. Spørsmålet er hvor vesentlig avviket fra det ordinære må være for at en arbeidsulykke foreligger." I avsnitt 38 viser Høyesterett til Trygderettens kjennelse av i sak 05/01326 (Kanonballkjennelsen). Her gjennomgår Trygderetten en rekke kjennelser angående idrettsskader og oppsummerer slik: "Slik denne rett oppfatter ovennevnte saker, og den praksis som har blitt etablert, legges det vekt på hvilken risiko det er ved den skadeutløsende aktivitet, i hvilken grad aktiviteten inngår i den skadedes vanlige arbeidsoppgaver, hvilken kontroll vedkommende hadde i situasjonen, involvert hastighet og kraft, om vedkommende faller, og hva skadens art kan fortelle om hendelsesforløpet." Deretter (i avsnitt 39) uttaler førstvoterende: "Etter min mening er dette en dekkende beskrivelse av de hovedelementer som normalt vil inngå ved avgjørelsen om det foreligger en arbeidsulykke." I Pallekjennelsen som gjelder det avdempede ulykkesbegrepet, uttaler Høyesterett i avsnitt 40 at det ikke er noe avgjørende moment at den aktuelle arbeidsoppgaven inngår i hovedarbeidsoppgavene til arbeidstakeren. Det sentrale spørsmålet er i følge Høyesterett om oppgaven er en del av vedkommendes normale arbeidsoppgaver. I avsnitt 41 uttalte Høyesterett at heller ikke et "lite avvik fra ordinær arbeidsprosedyre vil kunne bevirke at hendelsen må betraktes som arbeidsulykke". Den avsa Høyesterett på ny dom i sak som gjaldt det avdempede arbeidsulykkebegrepet, se Rt s Saken gjaldt en lærer i ungdomsskolen som pådro seg en bruskskade i kneet da hun instruerte i dans i en musikktime. I avsnitt 30 gjentok Høyesterett det som er uttalt i Fotballdommen om at ulykkesvilkåret er en selvstendig begrensning av yrkesskadedekningen, og at dette skyldes et bevisst valg fra lovgivers side. I avsnitt 35 fastslår Høyesterett, med henvisning til Pallekjennelsen, at det ikke er avgjørende at den aktuelle arbeidsoppgaven ligger innenfor vedkommendes hovedoppgaver så lenge arbeidet ligger innenfor vedkommendes normale arbeidsoppgaver. Det avgjørende er i følge Høyesterett om det ligger noe ekstraordinært i at den aktuelle oppgaven blir utført. I avsnitt 36 uttaler Høyesterett at 61

62 "vurderingen av om en påkjenning eller belastning er usedvanlig må ta utgangspunkt i hendelses art og omstendighetene rundt denne - ikke skadens art og omfang. Riktignok kan skaden være et bevismoment dersom hendelsesløpet er uklart, men det er ikke tilfelle i vår sak." I Fotballdommen, men henvisning til Kanonballkjennelsen, er "skadens art og omfang" fremholdt som et relevant moment i vurderingen av om det foreligger en arbeidsulykke. Høyesterett foretar i avsnitt 36 en viktig presisering av dette momentets betydning, gjennom uttalelsen om at skaden bare kommer inn som et bevismoment dersom hendelsesforløpet er uklart. I saker der hendelsesforløpet er klarlagt vil "skadens art og omfang" altså være uten betydning for vurderingen av om det foreligger en arbeidsulykke. 9.4 Årsakssammenheng Årsakssammenheng er et begrep som kan ha en medisinsk, biologisk betydning, eller en juridisk betydning. At det medisinske årsaksbegrepet kan ha et annet innhold enn det juridiske, er det viktig å være klar over fordi avslag begrunnet i manglende årsakssammenheng som regel er basert på erklæringer fra medisinske spesialister. Deres vurderinger kan dermed være strengere enn den juridiske årsaksforståelsen tilsier. Det medisinsk-biologiske årsaksbegrepet er basert på hva som er vitenskapelig bevist eller allmenn anerkjent. Det juridiske årsaksbegrepet har for så vidt også innebygget et vilkår om at det anvendes allment anerkjent medisinsk kunnskap, men det er også basert på regler om hvor stor sannsynlighetsovervekt som kreves og hvem som har bevisbyrden. Særlig i yrkessykdomssaker er det viktig å ha i bakhodet at ulike profesjoner har ulik tradisjon for å definere årsaksbegrepet. I kjennelse av 16. oktober 2009 i ankesak 09/00404 uttalte Trygderetten blant annet at det for vilkårene i folketrygdloven 13-4 andre ledd bokstav a, b og c bare kreves alminnelig sannsynlighetsovervekt. Nav hadde i sitt avslag basert seg på en spesialistvurdering som sa at det ikke var overveiende sannsynlig at det forelå årsakssammenheng. Retten kom da til at bevisvurderingen var for streng og avslaget ble opphevet og hjemvist til ny behandling. Kravet om at personskaden skal skyldes en arbeidsulykke, innebærer at det må være årsakssammenheng mellom ulykken og skaden. En slik årsakssammenheng må framstå som mest sannsynlig eller mest nærliggende. Det er ikke tilstrekkelig at sammenhengen er mulig eller ikke kan utelukkes. Det fremgår av rettspraksis at uttrykket mest sannsynlig innebærer at det er sannsynlighetsovervekt for at det er den aktuelle ulykken som har forårsaket personskaden. Det er imidlertid ikke noe krav til hvor stor overvekt det må være. Det er dermed nok for godkjenning av en yrkesskade at det er 51 prosent sikkert at det foreligger årsakssammenheng. Det er selvsagt ikke mulig å måle eller veie sannsynligheten på en slik måte at man kan si at noe er 51 prosent sikkert, eller 49 prosent. Men disse nivåene er likevel nyttige å ha med seg når man tross alt må foreta en skjønnsmessig vurdering. Overveiende 62

63 sannsynlig (som er et begrep medisinere ofte kan bruke), kan kanskje bety prosent sannsynlig, og dette er en mye strengere vurdering enn 51 prosent sannsynlig. Både direkteskader og følgeskader til den opprinnelige skaden kan godkjennes som yrkesskader. I slike tilfeller blir det strengt tatt foretatt to vurderinger av årsakssammenheng, både sammenhengen mellom ulykken og den primære skaden, og mellom den primære skaden og følgeskaden. Følgende er hentet fra Navs rundskriv: Når det er flere årsaker til skaden/sykdommen Arbeidsulykken må etter loven være årsak til skaden/sykdommen, men det kreves ikke at den er eneste årsak. Det er tilstrekkelig at arbeidsulykken er en medvirkende årsak til skaden/sykdommen. Med sykdom menes i denne sammenheng følgetilstand etter en arbeidsulykke og ikke yrkessykdommer, jf Det kan f.eks. være psykiske plager etter overfall, brann e.l., eller epilepsi som følge av fall. Spørsmålet om en ansvarsdeling mellom den yrkesbetingede årsaksfaktor og de øvrige årsaksfaktorer kan bli aktuelt i et slikt tilfelle. Så vidt mulig må det derfor vurderes hvor stor del av ansvaret de ulike faktorer antas å ha. Hvis det f.eks. er to årsaksfaktorer hvorav den ene er yrkesbetinget, og de to antas å ha like stort ansvar for skaden/sykdommen, godkjennes bare halvdelen av den foreliggende invaliditet og/eller ervervsuførhet som yrkesbetinget. (Om kravene til årsakssammenheng når det foreligger en yrkessykdom, se kommentarene til 13-4.) På den annen side godtas hele ervervsuførheten som yrkesbetinget dersom yrkesfaktoren har ansvaret for mer enn 70 63

64 prosent av den foreliggende ervervsuførhet. Se nærmere under kommentarene til andre ledd i rundskrivet som kommenterer bestemmelsene i kapittel 12. At det foreligger sykdom eller lyte før ulykken forhindrer ikke at det kan være årsakssammenheng mellom ulykken og den forverrede situasjon. De følger som den tidligere sykdom/lyte ville ha medført etter sitt naturlige forløp, uavhengig av arbeidsulykken - kan ikke godkjennes. Det kan også være aktuelt bare å godkjenne en forbigående forverring. Kjennelse av 28. november Ankesak nr. 03/00451, folketrygdloven Vurdering av årsakssammenheng mellom arbeidsulykke - trafikkulykke og nakkeplager. Vedkommende hadde rygget på en lav murkant med bil. Fylkestrygdekontoret fant at uhellet hadde skjedd i arbeid mv. og var å anse som en arbeidsulykke. Årsakssammenheng mellom ulykken og hennes nakkeplager, hodepine o.a. var samtidig ikke ansett å foreligge. Nevrologer og nevropsykolog mente at det var en slik sammenheng, først og fremst ut fra at de ikke fant noen annen forklaring på disse plagene. Rettens flertall, to juridisk kyndige medlemmer, fant det tilstrekkelig sannsynlig at den ankende parts plager delvis måtte tilskrives uhellet. Mindretallet, den medisinsk kyndige dommer, fant det ut fra den som var opplyst om uhellets karakter og om de medisinske plagene ikke tilstrekkelig sannsynlighet for at det var en slik årsakssammenheng. Det påankede vedtak ble omgjort slik at 40 prosent av plagene ble godkjent som yrkesbetinget. Følgeskader Vi gjør oppmerksom på at følgeskader til en godkjent yrkesskade (såkalt avledet eller sekundær skadefølge) også kan godkjennes som yrkesskade. Eksempelvis hvis medlemmet som følge av en bruddskade utvikler arthrose. Arthrosen kan da godkjennes som yrkesskade forutsatt at den mest sannsynlig har årsakssammenheng med bruddskaden. Spesielt om årsakssammenheng ved ryggskader Vurdering av ryggskader som følge av arbeidsulykker adskiller seg i utgangspunktet ikke fra vurderingen ved andre skadefølger. illustrasjon: side2.no Ved mer dramatiske arbeidsulykker/ryggtraumer vil godkjennelsesspørsmålet vanligvis ikke volde tvil og NAV forvaltning kan godkjenne rygglidelsen uten å forelegge saken for 64

65 rådgivende lege. Godkjennelse uten rådgivende leges mellomkomst kaller vi i det følgende administrativ godkjenning. Ved mer trivielle arbeidsulykker/ryggtraumer vil imidlertid godkjennelsesspørsmålet ved påberopte ryggplager ofte være mer problematisk å behandle. Med trivielle ryggtraumer forstås hendelser i arbeidssituasjonen som ikke har ført til objektivt registrerbare funn. Arbeids- og velferdsdirektoratet har funnet det nødvendig å fastsette visse normer for de forutsetninger som må være til stede for at en administrativ godkjennelse av ryggplager etter trivielle ryggtraumer kan foretas, se punktet nedenfor. Se også i saksbehandlingsrundskrivet som følger som vedlegg til kommentarrundskrivet til kapittel 21. Trivielle ryggtraumer - Forutsetninger for "administrativ" godkjennelse Forutsetningen for at slike ryggplager skal kunne godkjennes administrativt som yrkesskade uten rådgivende leges mellomkomst, er: a. Ryggplagene oppstod umiddelbart i forbindelse med en godkjent arbeidsulykke. (Dette er spesielt viktig ved skader som er for sent meldt, se kommentarene til fjerde ledd.) b. Ryggplagene er av et slikt omfang at lege oppsøkes/trygdede sykmeldes i løpet av tre dager etter ulykken (jf. tidsrammen for egenmelding). c. Skademekanismen, dvs. måten traumet ble påført, må kunne forklare de aktuelle ryggplagene. Dersom de nevnte forutsetninger er til stede, godkjennes den umiddelbare sykmeldingen (eventuelt bare utgifter til medisinsk behandling) i utgangspunktet fullt ut som yrkesskadebetinget, uansett hvilke ryggplager trygdede har hatt tidligere. Hvis foranstående forutsetninger ikke er oppfylt, skal rygglidelsen ikke godkjennes administrativt som yrkesskade. Slike saker skal da alltid vurderes av rådgivende lege, med spørsmål om det foreligger medisinske forhold som tilsier at årsakssammenheng allikevel bør anses å foreligge. Vedvarer ryggplagene, oppstår spørsmålet om i hvilken grad og fra hvilket tidspunkt det bør tas hensyn til medlemmets tidligere rygghistorie ved den videre behandling av saken, se punktet nedenfor. Betydningen av degenerative eller medfødte rygglidelser ved trivielle traumer De vanligste diagnosene ved rygglidelser etter trivielle traumer er: Dorsalgia, Lumbago, ischialgia, lumbago/ischias osv. 65

66 I denne sammenheng har det ingen avgjørende betydning for godkjennelsesspørsmålet om det hos medlemmet er påvist degenerative (alders-/slitasje-)forandringer i hvirvelsøylen, såfremt det ikke samtidig har foreligget klare ryggplager også før ulykken. Vanlige diagnoser ved degenerative forandringer er spondylose, osteochondrose, spondylarthrose, osteoporose, m.m. Slike degenerative forandringer kan i stor utstrekning påvises også hos personer uten ryggplager, og det er tvilsomt om det foreligger noen statistisk overvekt av ryggplager hos personer med degenerative forandringer i forhold til personer uten slike. Det samme vil gjelde for visse medfødte tilstander som overgangshvirvel, blokkhvirvel og andre, og for visse lidelser som vanligvis utvikles i vekstperioden som f.eks. Scheuermannforandringer, lette scolioser, moderate spondylolistheser m.m. Det er hensiktsmessig ved vurderingen av godkjennelsesspørsmålet å dele medlemmene inn i to grupper ut fra om vedkommende har hatt tidligere ryggplager eller ikke, se punktene nedenfor. Medlemmer uten tidligere ryggplager Et medlem som ikke har hatt dokumenterte ryggplager av betydning de siste to år før arbeidsulykken. Dette er den minst problematiske gruppen, hvor ryggplagene administrativt kan godkjennes som yrkesskade under den umiddelbare sykmeldingen og/eller for den tid nødvendig fysikalsk behandling blir gitt. Det er viktig at det av NAV forvaltnings vedtak fremgår at det er foretatt en tidsbegrenset godkjennelse. I de aller fleste tilfellene med ryggplager etter slike trivielle ryggtraumer vil medlemmet kunne bli friskmeldt etter relativt kort tid, og skaden vil vanligvis ikke etterlate varig mén. Ved senere tilbakefall etter friskmelding skal det ikke skje noen automatisk godkjennelse av den nye lidelsen, med mindre denne er forårsaket av en ny arbeidsulykke, og vilkårene for administrativ godkjennelse for øvrig er oppfylt, se foran. Saken skal da forelegges rådgivende lege, og bare når det er sterke medisinske holdepunkter for at det er mest sannsynlig eller mest nærliggende at tilbakefallet er en følge av den tidligere ulykkeshendelsen, vil ryggplagene kunne godkjennes som en følge av den tidligere yrkesskaden. Sannsynligheten for en slik årsakssammenheng vil bli svakere, dess lengre tid det går fra friskmelding til tilbakefall. 66

67 Medlemmer med tidligere ryggplager Et medlem som har hatt dokumenterte ryggplager i tiden før arbeidsulykken. Denne gruppen omfatter bare dem som har vært langvarig sykmeldt - eventuelt har oppsøkt lege for betydelige ryggplager i løpet av de siste to år før ulykkeshendelsen. En kortvarig episode med ryggplager i noen få dager, vil ikke være tilstrekkelig for at vedkommende skal falle inn under denne gruppen. Slike kortvarige episoder må vi se som normale i en ellers ryggfrisk gjennomsnittsbefolkning. Tilfeller med slike dokumenterte betydelige tidligere ryggplager som nevnt ovenfor, vil også kunne godkjennes administrativt som yrkesskade, når forutsetningene nevnt foran er oppfylt. I utgangspunktet gjelder da godkjennelsen for den umiddelbare sykmeldingsperioden, og/eller for den tid nødvendig fysikalsk behandling blir gitt. Det kan imidlertid være riktig med unntak fra denne regel, når det aktuelle traumet bare antas å være en utløsende faktor for ryggplager som skyldes andre forhold. Dette må vurderes konkret i samråd med rådgivende lege i hvert enkelt tilfelle på bakgrunn av den angitte skademekanisme. Den bakenforliggende årsak til langvarige ryggplager vil i slike tilfeller oftest være en på forhånd svekket ryggfunksjon, som da har vært årsak til de tidligere dokumenterte ryggplager. Hvilket tidsrom eller hvor lang tid sykmeldingen skal tilskrives arbeidsulykken, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Denne vurderingen må gjøres av rådgivende lege, eventuelt etter vurdering hos spesialist (ortoped, nevrolog eller fysikalsk medisiner). Ved senere tilbakefall vises til det som er anført ovenfor. Spesielt om årsakssammenheng ved nakkeslengskader, de såkalte "whiplashskader" Traumer mot nakken kan føre til mange forskjellige typer skade. Avhengig av traumets art og intensitet kan det oppstå skade av bløtdeler, virvler, mellomvirvelskiver, blodkar, samt skade på det sentrale og perifere nervesystem. Redegjørelsen nedenfor er i det alt vesentligste hentet fra en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening nr , skrevet av prof. dr. med. Rolf Nyberg Hansen ved nevrologisk avd., Rikshospitalet. 67

68 illustrasjon: aftenposten.no Nakkeslengskader er også spesielt omtalt i saksbehandlingsrundskrivet som følger som vedlegg til kommentarrundskrivet til kapittel 21. Hva er "whiplash"? I massemediene har det vært fokusert en del på såkalte whiplash-skader, på norsk gjerne kalt piskesnert- eller nakkeslengskader. Det gis undertiden inntrykk av at dette er et syndrom med et spesifikt og ensartet sykdomsbilde som ses ved ethvert traume mot nakken og hodet. Whiplash er imidlertid ingen diagnose, men en skademekanisme hvor hurtige akselerasjons- og deselerasjonskrefter virker på nakken. Vanligvis dreier det seg om en bløtdelskade, eventuelt med ligamentskade, dvs. en nakkedistorsjon (nakkevrikking). Når kan "whiplash"-skader oppstå? De fleste nakkedistorsjoner skjer ved trafikkulykker og skyldes påkjørsel av bil bakfra som forårsaker hurtige akselerasjons- og deselerasjonskrefter, dvs. gir en piskesnerteffekt. Nakken hyperekstenderes først (strekkes ut over det normale), og flekteres (bøyes) deretter. Graden av skade avhenger spesielt av størrelsen på den relative bevegelse av hodet og nakken i forhold til kroppen for øvrig, og av bevegelsens hastighet. En mindre hyppig årsak til nakkedistorsjon er front-til-front-kollisjon, eventuelt kollisjon fra siden. Den akutte fasen Ved nakkedistorsjoner inntrer akutte symptomer med nakkesmerter, men dette kan også komme etter en viss latenstid, dog sjelden mer enn 1-2 døgn etter ulykken. Det er viktig å fastslå omfanget av skaden i den akutte fase, spesielt eventuelle nevrologiske utfall. 68

69 Senere kroniske plager Hos en del personer med akutte nakkedistorsjoner vedvarer smertene og går over i en langvarig eller kronisk fase. Tilleggsplager i form av bl.a. hodepine, konsentrasjons- og hukommelsesproblemer, svimmelhet o.l. kan være symptomer på hjerneorganisk skade, men kan også være en psykisk reaksjon på ulykken og dens følger. Hos slike personer er det viktig å undersøke hvorvidt det foreligger tegn til posttraumatisk encephalopati (hjerneskade). Hjerneorganisk skade? I dyreeksperimentelle forsøk er det vist at kraftige nakketraumer med whiplash-mekanisme kan forårsake hjerneorganisk skade med bl.a. overflatiske kontusjoner (knusningsskade) i storhjernen. Slike undersøkelser kan ikke uten videre overføres til mennesket. En kan imidlertid ikke utelukke at enkelte som er utsatt for nakke- og hodetraumer med kraftige akselerasjons- og deselerasjonskrefter, kan få slik skade. Som regel vil det bli en lett til moderat encephalopati. Det er viktig å påvise denne, ikke bare for behandlingen av vedkommende, men også for utmåling av invaliditet og erstatning som følge av skaden. Dette er en viktig nevrologisk oppgave. Hos langt de fleste er skaden begrenset til bløtdelene. Senere plager etter friskmelding Noen trygdede med akutte nakkedistorsjoner blir først bra, men får senere på ny nakkesmerter etter måneder og år. Det kan hos disse være vanskelig å fastslå årsakssammenheng mellom den opprinnelige skade og slike senplager. Jo lengre tid det går før nakkesmertene igjen melder seg etter opprinnelig bedring, desto vanskeligere blir det på faglig grunnlag å sannsynliggjøre en slik sammenheng. Degenerative aldersforandringer og holdningsforandringer i cervicalcolumna (nakken) kan vanskeliggjøre vurderingen. Til en viss grad kan en støtte seg til sammenlikning med eventuell røntgenundersøkelse foretatt umiddelbart etter ulykken. Senere plager uten umiddelbare symptomer Enkelte med nakketraumer uten nevneverdige akutte plager eller brosymptomer med overgang i kronisk fase, kan etter måneder og år klage over nakke-, hode- og armsmerter, hukommelses- og konsentrasjonssvikt, svimmelhet o.l. Det er på faglig grunnlag vanskelig å sannsynliggjøre en årsakssammenheng mellom det opprinnelige nakketraume og slike senplager Inngangsinvaliditet, andre årsaker Dersom man i utgangspunktet har eller har hatt plager fra det skadede området, kan det være vanskelig å konstatere årsakssammenheng. Dette gjelder særlig ved skader i nakke og rygg. Både Nav og forsikringsselskapet vil innhente fastlegens journal for å vurdere om plagene skyldes andre forhold enn arbeidsulykken. 69

70 9.4.2 Skadenære opplysninger Det legges normalt stor vekt på de opplysningene som nedtegnes umiddelbart etter ulykken. Dersom det i det første journalnotatet etter ulykken beskrives et udramatisk hendelsesforløp og lette symptomer på skade, vil det være vanskelig å komme med mer dramatiske beskrivelser i etterkant. Det er derfor viktig å være nøye med beskrivelsene av både hendelsesforløpet og alle symptomer på skade Skadeevne Skadeevne betyr hendelsens skadevoldende potensial, eller mulighet for å påføre skade, altså hvilke fysiske krefter kroppen utsettes for ved den aktuelle hendelsen. De fysiske kreftene man utsettes for, vurderes mot den skadede kroppsdelens evne til å tåle belastning. Beskrivelsen av detaljene i hendelsesforløpet er viktig for å vurdere ulykkens skadeevne. Vi ser ofte at skader ikke godkjennes som yrkesskader på grunn av manglende skadeevne. Nav/forsikringsselskapet mener da at hendelsen ikke er så alvorlig at den kan ha gjort så stor skade som den skadelidte påstår. Dersom det er gitt avslag på dette grunnlaget, er det viktig å gå tilbake til skadebeskrivelsen og se om den er korrekt. Det er også viktig å kontrollere at den legen som har vurdert skadeevne og årsakssammenheng, har lagt vekt på de riktige faktiske forhold. Hvis spesialisten for eksempel skriver at slaget ikke kunne gi så stor skade ved så lavt treff, må du kontrollere at slaget faktisk traff så lavt, og ikke høyere opp. Skal man nå fram med en innsigelse om at spesialisten har lagt feil faktum til grunn, bør det foreligge dokumentasjon på dette, for eksempel journalnotat fra legevakten, eller i det minst vitneutsagn Brosymptomer Begrepet brosymptomer betyr at symptomer som har oppstått på skadetidspunktet, har vedvart (uavbrutt) fram til kravtidspunktet, eller det tidspunktet skaden vurderes av spesialist/nav/forsikringsselskap. 70

71 Det er skadens eller sykdommens art som er avgjørende for i hvilken grad det kan stilles krav om brosymptomer. I rettspraksis er det særlig vekt på brosymptomer når det gjelder nakkeskader. Brosymptomene forteller noe om årsakssammenheng og noe om graden av permanent skade. En hjerneorganisk skade vil for eksempel ikke være helt bra i to år og deretter komme tilbake ; selv de fleste typer skader og sykdommer vil kunne gi variasjoner i form av gode og dårlige dager eller perioder Objektive funn Et objektivt funn er det samme som dokumentasjon på skade, noe målbart som et røntgenbilde eller en blodanalyse. Motsatsen til objektive funn er subjektive symptomer, noe som individet opplever, men som ikke kan måles eller dokumenteres. Smerter er et eksempel på subjektive symptomer. illustrasjon: bt.no Yrkesskadereglene stiller ikke opp noe generelt krav om objektive funn, men det vil åpenbart være lettere å få godkjent skader som kan dokumenteres ved anerkjente medisinske tester og målinger. Det kan også skje at skader uten objektive funn godkjennes for en begrenset periode, mens man anser det som usannsynlig at man skal få varige plager av en hendelse som ikke har gitt målbare skader Fastlegens journal Fastlegens journal benyttes som dokumentasjon for inngangsinvaliditet, skadenære opplysninger og brosymptomer/symptomutvikling. 71

72 Fastlegens journal kan imidlertid være nokså tilfeldig, men leses gjerne som den hele og fulle sannhet, både av Nav og forsikringsselskapene. illustrasjon: nrk.no VIKTIG: Når det gjelder brosymptomer, er det et problem at folk vanligvis ikke går jevnlig til legen sin for å gjenta en liste over plager. Man går gjerne til lege for nye plager eller for å få behandling. Dersom behandling ikke er tilgjengelig, eller det ikke skjer noen utvikling i symptombildet, kan det derfor hende at man ikke går til legen, og dermed ikke kan dokumentere brosymptomer. Rådet til medlemmer som i liten grad har fått dokumentert sin skade ved objektive funn, er å gå jevnlig til sin fastlege for å notere/dokumentere status. 9.5 Bevisbyrde Hvem må bevise noe i? Er det den skadede som må bevise at det er årsakssammenheng, eller er det Nav eller forsikringsselskapet som må bevise at det ikke er årsakssammenheng? I er det skadelidte som har bevisbyrden, det vil si av den som er skadet må bevise/sannsynliggjøre at personskaden er påført ved en arbeidsulykke. I yrkessykdomssaker er det imidlertid slik at dersom den skadelidte kan sannsynliggjøre at vilkår a, b og c i folketrygdloven 13-4 er oppfylt (karakteristisk sykdomsbilde, tilstrekkelig påvirkning og symptomer oppstått i rimelig tid etter påvirkningen), så snur bevisbyrden, og vi 72

73 får såkalt omvendt bevisbyrde i forhold til vilkåret i bokstav d (sykdommen skyldes ikke annen påvirkning). Det betyr at dersom vilkårene i a, b og c er oppfylt, skal sykdommen godkjennes, med mindre Nav kan sannsynliggjøre at det foreligger en annen sykdom eller påvirkning som er årsak til den påberopte yrkessykdommen. 10 Frister og foreldelse Det er mange frister å forholde seg til i. Det er frister for å sette fram krav, foreldelsesfrister, klagefrister, ankefrister og frister for å eventuelt ta opp avgjorte krav til ny behandling dersom det oppstår endringer. Det er også slik at det gjelder ulike frister for saker mot Nav og saker mot forsikringsselskapet. Skal saker bringes inn for rettsapparatet, er det også søksmålsfrister. Det er derfor viktig å ha et godt system for å holde rede på hvilke frister som løper i den enkelte sak. Det kan være lurt å ha et eget dokument foran i saksmappen, hvor man noterer dato for skaden, frister for krav, foreldelse, og etter hvert datoer for vedtak og ulike klagefrister Nav: Frist for å melde skade og sykdom Folketrygdloven stiller krav om at yrkesskader og yrkessykdommer må meldes innen ett år. Grunnen til at det er satt en slik frist, er i hovedsak at det blir vanskeligere å fastslå hva som har skjedd dersom det har gått lang tid. Ettårsfristen begynner imidlertid å løpe på ulike tidspunkter for sykdommer og skader: Meldefristen for yrkesskader er ett år etter at skaden skjedde. Meldefristen for yrkessykdommer er ett år etter at man ble klar over årsaken til sykdommen. Dette fremgår av folketrygdloven 13-14, som også har bestemmelser om at det kan gjøres unntak fra meldefristen. Bestemmelsen lyder slik: Det er et vilkår for rett til yrkesskadedekning at yrkesskaden er meldt til Arbeids- og velferdsetaten innen ett år etter at arbeidsulykken skjedde. En yrkessykdom må være meldt innen ett år etter at medlemmet eller den meldepliktige ble klar over årsaken til sykdommen. Selv om skademelding ikke er gitt innen meldefristen, kan det gjøres unntak fra fristen når det er klart at forholdet er en yrkesskade og det foreligger særlige grunner til at melding ikke er gitt i rett tid. 73

74 Unntak fra fristbestemmelsen kan altså gjøres når det er klart at det er en yrkesskade og det foreligger særlige grunner til at melding ikke ble gitt. Begge vilkår må være oppfylt. Oversikt over frister i folketrygdloven: Type frist Meldefrist/foreldelsesfrist Hjemmel Melde skade eller sykdom 1 år Folketrygdloven Krav om dekning av utgifter Krav om menerstatning Krav om ytelser til livsopphold (sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføre) 6 måneder etter at kravet tidligst kunne vært satt fram Ingen spesiell kravfrist, bør settes fram så snart medisinsk invaliditet er fastsatt De alminnelige fristbestemmelsene for slike ytelser gjelder også ved yrkesskade Folketrygdloven andre ledd Se de ulike kapitlene i folketrygdloven Frist for å klage på vedtak 6 uker Folketrygdloven femte ledd Frist for å anke til Trygderetten 6 uker Lov om anke til Trygderetten Foreldelse av krav mot forsikringsselskapet Det er veldig viktig å kjenne til foreldelsesreglene i yrkesskadeforsikringsloven. Virkningen av foreldelse er at kravet ikke lenger eksisterer, og yrkesskadeforsikringsloven har ingen regler om at selskapet kan se bort fra at fristen er oversittet. Yrkesskadeforsikringsloven 15. Foreldelse: Arbeidstakerens krav mot forsikringsgiveren etter loven foreldes etter tre år. Fristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderår da arbeidstakeren fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet. Foreldelsesfristene i forsikringsavtaleloven og foreldelsesloven av 18. mai 1979 nr gjelder ikke. For øvrig gjelder reglene i foreldelsesloven så langt de passer. Krav som er meldt til selskapet før foreldelsesfristen er utløpt, foreldes tidligst seks måneder etter at arbeidstakeren har fått særskilt skriftlig melding om at foreldelse vil bli påberopt. Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler 20-3 gjelder tilsvarende. Meldingen må angi hvordan foreldelse avbrytes. Foreldelsesfristen forlenges ikke etter bestemmelsen her dersom det er gått mer enn 10 år fra kravet ble meldt til selskapet. 74

75 Legg merke til at foreldelsesfristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderåret arbeidstakeren får eller burde få kunnskap om det forhold som begrunner kravet. Det forhold som begrunner kravet er ulykkestidspunktet for arbeidsulykker. Når det gjelder yrkessykdom, kan det være mye vanskeligere å fastslå når arbeidstakere har fått kjennskap til sykdommen og at den er relatert til den skadelige påvirkningen i arbeidet. I en konkret sak uttaler Finansklagenemnda blant annet følgende: Kunnskapskravet er i teori og praksis forstått som en henvisning til kunnskap om skaden og at den kan gi rett til erstatning fra yrkesskadeforsikringen. Vilkåret nødvendig kunnskap går på den kunnskap som trengs for at forsikrede skal ha grunnlag for å gå til søksmål for å avbryte foreldelsesfristen, og uttrykket burde skaffet seg går på om forsikrede hadde såpass kunnskap om omstendighetene rundt de forhold som begrunner kravet at han eller hun på det grunnlag hadde oppfordring til å reise slikt søksmål. Kunnskapskravet omfatter blant annet kunnskap om sykdom, det forhold at sykdommen er yrkesrelatert og kunnskap om varig økonomisk tap eller tilstrekkelig medisinsk invaliditet. Kunnskapskravet er ikke oppfylt så lenge det er reell usikkerhet om hvorvidt vilkårene for erstatning er oppfylt, og det heller ikke er enkelt for forsikrede å bringe klarhet i dette. Symptomer på sykdom og egen mistanke om yrkesrelasjon/årsakssammenheng er ikke tilstrekkelig til at fristen begynner å løpe. Foreldelsesfristen etter yrkesskadeforsikringsloven avbrytes ved søksmål eller ved at saken bringes inn for Finansklagenemnda. Vær oppmerksom på bestemmelsen om at krav som er meldt innen treårsfristen, likevel ikke foreldes før 6 måneder etter at selskapet har sendt varsel om at foreldelse vil bli påberopt Søksmålsfrister Vi vil ikke omhandle spørsmålet om søksmålsfrister nærmere i dette veiledningsheftet. Dersom det er aktuelt å bringe en yrkesskadesak inn for domstolene, må saken sendes inn til juridisk vurdering i det sentrale sekretariatet. De vanlige retningslinjene for rettshjelp gjelder. 75

76 11 Yrkessykdom 11.1 Yrkessykdomsbegrepet Ved ulykker er det en konkret og umiddelbar skadefølge som skal vurderes. Ved yrkessykdommer er det imidlertid snakk om å vurdere mengden av skadelig påvirkning, hvor lenge påvirkningen har vart og hvilken sykdomsutvikling dette har resultert i. Vilkårene for godkjennelse av en yrkessykdom framgår av folketrygdloven Bestemmelsen lyder slik: Yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade Visse yrkessykdommer som skyldes påvirkning i arbeid, klimasykdommer og epidemiske sykdommer skal likestilles med yrkesskade. Departementet gir forskrifter om hvilke sykdommer som skal likestilles med yrkesskade. Sykdom som angitt i forskriftene skal godkjennes som yrkesskade dersom a) sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle, b) vedkommende i tid og konsentrasjon har vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet, c) symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen, og d) det ikke er mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene. Det er et vilkår at påvirkningen som nevnt i bokstav b har skjedd mens vedkommende var yrkesskadedekket, se 13-6 til Nav har en egen prosedyre for godkjennelse av yrkessykdommer som beskrives slik i Navs rundskriv: Godkjennelsesprosedyren i yrkessykdomssakene kan deles inn i tre trinn: Trinn 1: Vurdering av om den aktuelle påvirkningsform og/eller sykdomstype omfattes av opplistingen i forskriftene fastsatt i henhold til 13-4 første ledd. Se nærmere under kommentarene til forskriftene nedenfor. 76

77 Dersom vi kommer til at den aktuelle sykdom og/eller påvirkning ikke omfattes, må et krav om godkjennelse avslås på dette grunnlag, og det er ikke nødvendig å gå videre til neste trinn. Er de nevnte vilkår oppfylt, går vi videre til trinn 2. Trinn 2: Vurdering av om delvilkårene for godkjennelse under bokstavene a, b og c i 13-4 andre ledd er oppfylt, se nærmere under kommentarene til denne bestemmelsen nedenfor. Dersom et eller flere av disse delvilkår ikke er oppfylt må et krav om godkjennelse avslås på dette grunnlag, og det er ikke nødvendig å gå videre til trinn 3. Er alle tre delvilkår oppfylt må vi gå videre til trinn 3 for å vurdere om det fjerde delvilkår i bokstav d er oppfylt. Trinn 3 Vurdere om det foreligger annen sykdom eller påvirkning som gir et mer nærliggende eller sannsynlig grunnlag for de aktuelle symptomer, jf andre ledd bokstav d. Dersom vi kommer til at dette er tilfelle må krav om full godkjennelse av sykdommen avslås på dette grunnlag. Det kan imidlertid bli spørsmål om å godta at en del av det totale sykdomsbildet skyldes yrkesbetingede påvirkninger. Se nærmere om dette under strekpunktet - Delvis godkjennelse, i kommentarene til 13-4 andre ledd nedenfor. For så vidt gjelder forståelsen av delvilkårene i 13-4 har Trygderetten i 5-medlemskjennelse av (anke nr. 03/01958) uttalt følgende: Folketrygdloven 13-4 legger opp til at det skal foretas en systematisk gjennomgang av bokstavene a, b, c og d. Vesentlig ved denne gjennomgangen er at alternative årsaksforklaringer til et sykdomsbilde ikke er relevant ved vurderingen av bokstavene a, b og c, kun påvirkningen i arbeid. Alternative årsaker er etter loven kun relevant ved vurderingen av lovens bokstav d, og har bare gjennomslagskraft dersom alternativ sykdom eller påvirkning er mer sannsynlig som årsak til symptomene. Under bokstav d kreves det således ikke at årsakssammenhengen mellom yrkespåvirkningen og symptomene må være mest sannsynlig, idet man ved likevekt mellom årsaksforklaringene fullt ut skal godkjenne det sykdomsbildet som fyller vilkårene i bokstav a, b og c. Retten vil også bemerke at selv om det 77

78 ved vurderingene innen bokstav a, b og c kreves alminnelig sannsynlighetsovervekt, knytter sannsynlighetsvurderingene seg til de kriterier loven angir, ikke til det ulovfestede kravet til årsakssammenheng ved yrkesskade, jf I Høyesteretts dom av , inntatt i Rt s. 495, slås fast at hovedårsakslæren er et grunnprinsipp der en yrkessykdom er resultat av samvirkende årsaker. I saken var det tale om utvikling av lungekreft som følge av egen røyking (55 % av årsaken) og yrkespåvirkning gjennom passiv røyking (45 % av årsaken). Høyesterett stadfester at bare 45 % av sykdommen kunne likestilles med yrkesskade. I følge Høyesterett er prinsippet om hovedårsakslæren så nært knyttet formålet med yrkesskadebestemmelsene i folketrygdloven, at en årsaksregel som innebærer full godkjennelse der annen påvirkning enn den yrkesrelaterte er den dominerende (betingelseslæren), bare kan gjennomføres ved lovendring. I praksis er det imidlertid utviklet en adgang til delvis godkjenning der den yrkesrelaterte årsaksfaktor en mindre enn 50 prosent. Denne praksis har Høyesterett akseptert. Når lov og praksis forstås slik, betyr det ved yrkessykdommer med samvirkende årsaker, må det skilles mellom årsaksfaktorene og sannsynliggjøres hvilken som er den dominerende. Hvis dette er den yrkesrelaterte (50 prosent eller mer), skal sykdommen godkjennes fullt ut. Mens det kan bli aktuelt å godkjenne delvis der den yrkesrelaterte årsaksfaktor utgjør mindre enn 50prosent. Høyesterett har med dette stadfestet trygdeetatens langvarige praksis når det gjelder hvordan folketrygdlovens 13-4 skal forstås i yrkessykdomssaker med samvirkende årsaker. Følgetilstander Vi gjør oppmerksom på at følgetilstander til en godkjent yrkessykdom (såkalt avledet eller sekundær skadefølge) også kan godkjennes som yrkessykdom. Eksempelvis hvis medlemmet etter å ha pådratt seg hepatitt utvikler leversvikt. Leversvikten kan da godkjennes som yrkessykdom forutsatt at den mest sannsynlig har årsakssammenheng med hepatitten. Et annet eksempel er diabetes eller osteoporose oppstått på bakgrunn av langvarig høydose steroidbehandling (både systemisk behandling og inhalasjonsterapi) av yrkesbetinget, kronisk asthma. Hvert enkelt tilfelle må vurderes konkret og under henvisning til blant annet Bollerslev: Rapport om asthmamedisiner kan give Diabetes Mellitus og osteoporose, oktober 2003, som finnes på Navet. Forutsetningen for å godkjenne en slik følgetilstand (avledet eller sekundær skadefølge) er at denne tilstanden har sin hovedårsak i en yrkessykdom godkjent etter reglene i Dette er fastslått i Gulating lagmannsretts dom av 30. desember 2008 (LG ). Godkjenningsspørsmålet knyttet til følgetilstanden reguleres altså ikke av Blant annet innebærer dette at det ikke er adgang til delvis godkjenning av følgetilstanden Vurderingen av om en sykdom kan godkjennes som yrkessykdom, vil i stor grad være avhengig av uttalelser fra rådgivende lege og lege som har det aktuelle området som sin 78

79 spesialitet. Kommentarene nedenfor tar kun sikte på å gi funksjonærene i NAV en oversikt over de sykdommer og påvirkningsfaktorer som de bør kjenne til, slik at de i forbindelse med behandlingen av trygdesaker lettere blir oppmerksomme på at den saken de behandler kan være en yrkessykdomssak Fire delvilkår for å godkjenne en yrkessykdom I tillegg til at en sykdom må være omfattet av listen over godkjente yrkessykdommer, stiller folketrygdloven 13-4 opp fire delvilkår for å godkjenne en yrkessykdom. Alle de fire vilkårene må være oppfylt: a) sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle, b) vedkommende i tid og konsentrasjon har vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet, c) symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen, og d) det ikke er mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene. Det har gjennom rettspraksis utviklet seg en rekke retningslinjer for hvordan disse vilkårene skal forstås. Dette beskrives nærmere i Navs rundskriv: Delvilkår 1: Karakteristisk sykdomsbilde Den trygdede må ha et sykdomsbilde som er vel forenlig med det som i henhold til anerkjent medisinsk viten er typisk følge av den aktuelle påvirkning. Hvis dette vilkåret ikke er oppfylt, må tilfellet avvises på dette grunnlag. Det vil da i alminnelighet ikke være nødvendig å ta standpunkt til om tilfellet oppfyller delvilkår under punktene b og c. 79

80 Hva som nærmere ligger i lovens uttrykk karakteristisk sykdomsbilde er belyst i følgende tre dommer: Agder lagmannsretts dom LA TRs saksnr. 99/ Grunngitt kjennelse. Lagmannsretten la til grunn at det i lovens uttrykk karakteristisk sykdomsbilde lå et skjerpet krav til sammenhengen mellom påvirkningen av stoffer og sykdommen. Lagmannsretten uttalte: Det er altså ikke tilstrekkelig at NNs psykiske lidelse kan ha blitt utløst av påvirkningen av forkjellige stoffer i arbeidet og de derav følgende fysiske plager. Dommer fra erstatningsrettens område har derfor liten interesse. Lovgiver, slik det er uttrykt i Frostating lagmannsretts dom av 5. februar 2001, ønsket å fange opp de typiske sykdommer i vedkommende yrke og særbehandle arbeidstakere som rammes. Paranoid schizofrenilignede lidelse som ikke hadde sammenheng med hjerneskade kunne ikke betraktes som en karakteristisk følge av tungmetallforgiftning(bly). Dette gjaldt selv om eksponeringen for tungmetaller kunne ha vært den utløsende faktor for hennes psykiske lidelse. Staten frifunnet. Frostating lagmannsretts dom LF TRs saksnr. 98/ Grunngitt kjennelse. Kvinne på 52 år, røkt i 32 år, ble 100 % medisinsk ufør pga lungekreft. Lagmannsretten fant ikke at det forelå yrkessykdom etter 17 års arbeid med perkloretylen i renseribedrift. Lagmannsretten uttalte: Slik lagmannsretten ser det, ligger det i lovens uttrykk karakteristisk sykdomsbilde et skjerpet krav. Man skal fange opp de typiske sykdommer i vedkommende yrke og særbehandle arbeidstakerne som rammes. Erfaringene så langt tilsier ikke at renseriarbeid med perkloretylen gir økt risiko for lungekreft. Forskning underbygger ikke en slik antakelse[...] Selv om A fikk kreften i relativ ung alder synes tobakken å være den mest sannsynlige årsak, slik Norseth og Trygderetten konkluderer. Staten frifunnet. Trygderettens femmannskjennelse (ankesak 03/01958) hvor følgende fremgår om kravet til karakteristisk sykdomsbilde : Det legges vanligvis til grunn at sykdommen ut fra anerkjent medisinsk viten må være en typisk følge av påvirkningen. I en del tilfeller har man imidlertid ikke foretatt epidemiologiske undersøkelser i relasjon til de aktuelle kjemiske stoffer som er påberopt som årsaksfaktorer. Årsaken til dette er at det ofte tar lang tid før man får mistanke om at et nytt kjemisk stoff kan ha helseskadelige virkninger. Retten legger til grunn at man i de tilfeller der man ikke kan basere seg på slike konkrete forskningsresultater, eventuelt må bygge på kunnskapene om virkningsmekanismer og kunnskaper om et produkts aktuelle skadepotensial. Etter dette vil retten definere begrepet karakteristisk sykdomsbilde som et sykdomsbilde som på grunnlag av flere vitenskapelige undersøkelser er dokumentert som en regelmessig virkning av den aktuelle eksponering, og med en hyppighet som avhenger av påvirkningsgrad og tid, samt et sykdomsbilde som kan forventes ut fra kunnskaper om virkningsmekanismer og kunnskaper om produktets aktuelle skadepotensial. 80

81 Delvilkår 2: Påvirkning i tid og konsentrasjon Enhver yrkesrelatert sykdom trenger en viss tid for å utvikles. Utviklingstiden vil også være avhengig av eksposisjonens intensitet (konsentrasjonsgrad) og dens varighet. Hvor stor påvirkning som må til for å forårsake sykdom er avhengig av så vel påvirkningens som sykdommens art og individuelle forhold. Noen er arvelig (genetisk) disponert for å få en viss sykdom. Se under punktet Arvelig disposisjon for sykdom nedenfor. Spørsmålet om den trygdede i tid og konsentrasjon har vært utsatt i slik grad for skadelig påvirkning at det kan forklare resultatet/sykdomsutviklingen er ofte forbundet med stor usikkerhet. Det er sjelden det kan gis nærmere spesifiserte normer for hvor stor yrkesmessig eksposisjon som må til for å gi et visst resultat. Imidlertid har det i viss grad vist seg mulig å sette opp minstegrenser for den yrkesmessige eksposisjon som må til for å forårsake en viss sykdom, jf. kommentarene til de enkelte sykdommer i forskriftene foran. Avgjørelsen av spørsmålet om en skadelig påvirkning i tid og konsentrasjon har vært tilstrekkelig til å gi et visst sykdomsresultat, må tas på grunnlag av medisinsk skjønn ut fra den trygdedes yrkeshistorie (yrkesanamnese). Det er viktig at yrkespåvirkningens omfang, intensitet og varighet så langt råd er, er klarlagt før saken forelegges lege og/eller spesialist. Det er arbeids- og velferdsforvaltningens jobb - ikke legenes - å klarlegge hvilken form for påvirkning (eksposisjon) den trygdede har vært utsatt for og omfanget av denne, dvs. det faktiske grunnlag for vurdering av godkjennelsesspørsmålet, se i saksbehandlingsrundskrivet som følger som vedlegg til kommentarrundskrivet til kapittel 21. Delvilkår 2 er belyst i Borgarting lagmannsrett dom LB TRs saksnr. 00/ Grunngitt kjennelse. Mann på 68 år hadde vært eksponert for løsemidler i arbeid på Fornebu. Lagmannsretten fant vilkåret for yrkessykdom i ftrl 13-4 bokstav b oppfylt og la til grunn at vurderingen skal baseres på generell medisinsk forskning og erfaringsgrunnlag [...] Det er ikke ubestridt at A i fem år, fra 1961 til 1966 var utsatt for tilstrekkelig påvirkning til at intensitetskravet er oppfylt. Grunnlaget for skadevirkninger lå da latent. Etter lagmannsrettens syn er den samlede påvirking han ble utsatt for i de neste 19 år så stor at den minst utgjør fem års kvalifisert påvirkning. Når den samlede eksponering vurderes til minst 10 års tilstrekkelig påvirkning er det ikke i strid med medisinsk forskning og erfaringsgrunnlag å fastslå at betingelsen etter folketrygdloven 13 annet ledd b) er oppfylt [...] Vedrørende prøving av ftrl 13-4 bokstav a fant lagmannsretten ikke grunn for å realitetsvurdere det faglige spørsmål om hvorvidt As hjerneskade må anses som karakteristisk. Dette måtte forvaltningen prøve i første omgang. TRs kjennelse ugyldig. Delvilkår 3: Symptomene skal vær oppstått i rimelig tid etter påvirkningen Utviklingstiden (latenstiden) mellom den påberopte skadelige yrkespåvirkning og den trygdedes sykdomstegn (symptomer) må være i samsvar med hva som er medisinsk anerkjent. Noen sykdommer er av slik art at de kan oppstå eller utvikles etter at den skadelige 81

82 påvirkning er opphørt. Støvlungesykdommer som silikose og asbestose er eksempler på dette. Andre sykdommer utvikles ikke etter at påvirkningen har opphørt. F.eks. er det medisinsk akseptert at yrkesbetingede løsemiddel- og larmskader ikke videreutvikles etter at de yrkesbetingede påvirkninger har opphørt. Det er svært vanlig at et symptombilde helt eller delvis er felles for flere sykdommer. Hvis symptomene på en påberopt løsemiddelskade er oppstått etter at den skadelige påvirkning har opphørt kan disse ikke anses for å være oppstått i rimelig tid etter påvirkningen. Delvilkåret under punkt c i 13-4 første ledd vil da ikke være oppfylt. Det er da ikke grunnlag for å ta standpunkt til om det eventuelt foreligger annen sykdom eller annen påvirkning som har forårsaket den trygdedes symptomer, se kommentarene til 13-4 bokstav d nedenfor. Latenstiden varierer sterkt for de ulike sykdommer. Vi viser til omtalen av de enkelte sykdommer under kommentarene til forskriftene foran. Dersom sykdombildet tilfredsstiller delvilkårene 1 og 2 og den trygdedes symptomer dessuten har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen, dvs. oppfyller delvilkår 3, er det grunnlag for å gå videre og ta standpunkt til betydningen av eventuelle andre mulige årsaksfaktorer, jf. nedenfor. Delvilkår 4: Annen sykdom eller påvirkning En sykdom skal godkjennes som yrkessykdom dersom den oppfyller delvilkårene under punktene 1, 2 og 3 (se foran) med mindre det foreligger annen sykdom eller påvirkning som gir et mer nærliggende eller sannsynlig grunnlag for de aktuelle symptomer. Det er ganske vanlig i yrkessykdomssakene at to eller flere årsaksfaktorer ligger bak det aktuelle symptombildet. Et symptombilde som passer med en sykdom som oppfyller delvilkårene 1, 2 og 3 ( 13-4 andre ledd punktene a, b, og c) kan i mange tilfeller også passe med andre sykdommer av vidt forskjellig opprinnelse. Andre påvirkningsformer enn yrkespåvirkning kan i mange saker anses å ligge bak. Slik annen sykdom eller påvirkning kan gjøre seg gjeldende uavhengig av yrkespåvirkningen. Hver av faktorene (i og utenfor yrket) kan være tilstrekkelig til å fremkalle det aktuelle symptombildet. I praksis vil det ofte være vanskelig å trekke noe klart skille mellom annen sykdom eller annen påvirkning, idet påvirkning og sykdom følges ad. Annen sykdom Med annen sykdom mener vi: - Sykdomstyper som ikke omfattes av forskriftene 82

83 - Sykdom som ikke har noe med yrkespåvirkningen å gjøre, selv om den gir symptomer lignende de man ser ved den påberopte form for yrkessykdom. Eksempel: hjernebetennelse fremkalt av virus (virusencefalitt) i forhold til yrkesbetinget løsemiddelskade av hjernen. - Sykdom som skyldes en ulykke oppstått så vel i og utenfor yrkesskadetrygdet virksomhet. Eksempel: Hjerneskade som følge av en bilulykke. Annen påvirkning Med annen påvirkning mener vi - Påvirkning som faller helt utenfor forskriftene. Eksempel: Ensidig yrkesmessig belastning av kroppsdel, f.eks. arm, med slitasjelidelse til følge. Påvirkninger av plutselig og uventet art dvs. ulykker påført så vel i som utenfor yrkesskadetrygdet virksomhet. Livsstilsrelatert påvirkning: Eksempler: Alkoholbruk (privat) i forhold til løsemiddelpåvirkning Røyking (privat) i forhold til støvpåvirkning i arbeid Påvirkning av en type som omfattes av forskriftene, men som har funnet sted utenom yrkesskadetrygdet aktivitet. Eksempler: Larmpåvirkning i forbindelse med fritidsvirksomhet, så som jakt- og baneskyting i forhold til yrkesbetinget larmpåvirkning. Yrkesbetinget løsemiddelpåvirkning hos selvstendig næringsdrivende som ikke har tegnet frivillig yrkesskadetrygd. Annen sykdom og annen påvirkning kan være til stede samtidig. Ved påberopt løsemiddelskade kan f.eks. ytterligere faktorer bak lidelsen dels være andre påvirkningsformer som nakkesleng (whip-lash)-mekanisme og alkoholmisbruk, dels annen sykdom som multippel sklerose og presenil demens. Etter at kartleggingen av eventuelle andre mulige årsaksfaktorer er foretatt, må vi foreta en vurdering av om disse fremtrer som en mer nærliggende eller sannsynlig årsak til de aktuelle 83

84 symptomer enn de sykdommer som fyller delvilkårene for godkjennelse i 13-4 andre ledd, punktene a, b og c, se kommentarene til denne bestemmelsen foran. Vektlegging av de ulike mulige årsaksfaktorer I de tilfeller hvor det i tillegg til yrkespåvirkningen også foreligger mulige årsaksfaktorer i form av annen sykdom eller annen påvirkning må det tas standpunkt til hvordan disse faktorer skal vektlegges i forhold til hverandre. Vektleggingsprinsippet Vurderingen av om det foreligger annen sykdom eller påvirkning som er en mer sannsynlig årsak til de aktuelle symptomene enn de yrkesbetingede, kan sammenliknes med å foreta en vektlegging i en balansevekt. I den ene vektskålen legger vi de yrkesbetingede årsaksfaktorer og i den andre skålen legger vi de andre mulige årsaksfaktorer i form av annen sykdom eller annen påvirkning. Denne vektleggingen kan gi følgende resultat: Full godkjennelse Dersom vektskålene blir stående med overvekt på siden for de yrkesbetingede årsaksfaktorer, skal det aktuelle symptombildet godkjennes fullt ut som yrkesbetinget. Det samme gjelder dersom vektskålene blir stående i balanse. I et slikt tilfelle vil de andre mulige årsaksfaktorer ikke gi et mer nærliggende eller sannsynlig grunnlag for de aktuelle symptomer. Det foretas altså ingen ansvarsfordeling mellom årsaksfaktorene i de tilfeller hvor de forskjellige årsaksfaktorers ansvar blir vurdert til å være likeverdige når det gjelder å forklare det aktuelle sykdomsbildet, dvs. når ansvarsforholdet blir vurdert til 50/50 prosent. Denne fortolkning er i samsvar med flere kjennelser avsagt av Trygderetten, bl.a. i ankesak nr. 2787/87. Delvis godkjennelse Dersom skålen i balansevekten som inneholder annen sykdom eller annen påvirkning veier mest (mer enn 50 prosent), vil resultatet bli delvis godkjennelse. Hvor stor del av det totale sykdomsbildet som skal godkjennes vil avhenge av graden av overvekten på de ikke-yrkesbetingede faktorer. I den praktiske fordelingen av ansvaret mellom yrkesbetingede og ikke yrkesbetingede årsaksfaktorer bruker vi ikke finere sprang enn 10 prosent. Når annen sykdom eller annen påvirkning anses for å veie tyngst setter vi denne til 60 prosent eller mer. Dette innebærer at ved delvis godkjennelse settes i praksis den del som skyldes de yrkesbetingede faktorer til 40 prosent eller lavere. 84

85 Det er i prinsippet ingen grense for hvor lavt prosentandelen for den godkjente delen av det totale sykdomsbildet kan settes. Det er først når denne andelen vurderes til å være helt ubetydelig at en kan fatte avslag ved krav om godkjennelse på dette grunnlag. Synergisme I noen tilfeller vil to eller flere årsaksfaktorer virke sammen på en slik måte at sykdomsutviklingen blir mangedoblet i forhold til hva summen av risikoen ved hver av faktorene isolert skulle tilsi. Dette kalles synergisme. Det kalles også potensering av skadefølgen. Tobakksrøyk virker sammen med asbest på en slik måte at risikoen for å få lungekreft øker til mer enn summen av risikoene for hvert stoff. Asbesteksponerte isolatører har fem ganger høyere risiko for å få lungekreft. Det gjelder både røykere og ikke-røykere. Den kombinerte virkningen av asbest og tobakksrøyk øker risikoen 50 ganger. Det blir normalt ikke foretatt årsaksfordeling i synergitilfellene hvor så vel yrkesbetingede som ikke-yrkesbetingede årsaksfaktorer inngår i samspillet som gir synergieffekten. I lungekrefttilfeller med bakgrunn i asbest og tobakksbruk skal således hele lidelsen godkjennes. Dette fordi det i slike tilfeller ikke er mulig å påvise hvor stor del av sykdommen som ikke skyldes yrkesmessig påvirkning. Arvelig disposisjon for sykdom Arvelige (genetiske) egenskaper hos den enkelte vil kunne øke risikoen for en viss sykdomsutvikling. Det er imidlertid bare i tilfeller hvor det kan dokumenteres at arvelighetsfaktoren er den helt dominerende årsak til sykdomsutviklingen at den skal tillegges betydning som eventuelt grunnlag for årsaksfordeling. Med andre ord vil arvelighetsfaktoren vanligvis ikke føre til årsaksfordeling når det gjelder godkjennelsesspørsmålet. Fordeling av medisinsk invaliditet kontra fordeling av ervervsmessig uføregrad Fordelingen vi er kommet frem til skal legges til grunn ved fastsettelsen av hvor stor del av lidelsens samlede medisinske invaliditet som kan gi grunnlag for menerstatning (tidligere yrkesskadeerstatning), Se nærmere under kommentarene til Den del av lidelsen som er godkjent kan også være grunnlag for å gi eventuelt uførepensjon med yrkesskadefordeler. Ved uføregradsfastsettelsen kommer imidlertid andre hensyn inn. Da gjelder det å ta stilling til hvilken betydning den godkjente del av lidelsen har for tapet av ervervsevne. Den årsaksfaktorfordeling vi snakker om i godkjennelsesfasen må derfor ikke forveksles med den fordeling av ansvar for tap av ervervsevne som kan bli aktuell ved krav om arbeidsavklaringspenger (tidligere rehabiliteringspenger og attføringspenger) og uførepensjon etter særreglene om yrkesskade. Denne ansvarsfordeling som går ut på å fastsette en særskilt uføregrad for den del av den trygdedes uførhet som skyldes yrkesskade/yrkessykdom foretas etter at godkjennelsesspørsmålet definitivt er avgjort, jf. kommentarene til andre ledd. 85

86 11.3 Listesykdommer Yrkessykdommer godkjennes bare etter folketrygdloven og etter yrkesskadeforsikringslovens hovedregel, dersom sykdommen eller den aktuelle helseskadelige påvirkningen er omfattet av forskrift om yrkessykdommer. Følgende framgår av Navs rundskriv: Godkjennelse av en sykdom som yrkessykdom etter forskriften knytter seg til to forhold: Sykdommens art. Påvirkningens art (eksposisjonsformen). Det er en forutsetning for godkjennelse at både vilkåret om eksposisjonens art og sykdommens art er oppfylt. Sykdommens art Forskriftens 1 og 2 inneholder underpunkter (bokstaver) for hver av de sykdomsarter som kan godkjennes. F.eks. omhandler 1 bokstav A sykdommer som skyldes forgiftning eller kjemisk påvirkning, men ingen konkret sykdom/diagnose er nevnt der. Noen steder er konkrete sykdommer/diagnoser også nevnt, men merk at forskriften ikke lister opp alle konkrete sykdommer/diagnoser som kan komme inn under forskriften. Vi kan altså ikke avvise en sak bare fordi diagnosen ikke er nevnt i forskriften. I stedet må vi ta stilling til om tilstanden hører inn under en av de sykdomsgrupper som er nevnt. Påvirkningens art I forbindelse med yrkessykdommer brukes ofte uttrykket eksponering (å bli påvirket av noe). Her innebærer det at man blir påvirket av skadelige stoffer som kan forårsake sykdom. Eksponeringen måles i forskjellige måleenheter avhengig av hva det dreier seg om. Eksponering for radioaktiv stråling måles f.eks. i enheten rad, støy i enheten desibel. Når det gjelder kjemiske stoffer kan det dreie seg om konsentrasjoner i luften eller om de mengder som kan trenge gjennom huden. I de fleste tilfeller er den aktuelle påvirkningsformen nevnt direkte i forskriften, f.eks. forgiftning eller annen kjemisk påvirkning under forskriftens 1 bokstav A og sterk varme og sol under 2 bokstav B. I noen tilfeller fremgår imidlertid påvirkningsformen bare indirekte via den enkelte sykdomsart. Således er f.eks. allergener (stoff som fremkaller allergi eller spesiell overømfintlighet) den aktuelle påvirkningsform for sykdommer som kan godkjennes etter 1, bokstav B. I forhold til sykdommen malaria (klimasykdom etter forskriftens 2, bokstav D) er påvirkningsformen overføring av smitte fra mygg. 86

87 Påvirkningsformene som ligger bak alminnelig utbredte sykdommer som f.eks. revmatiske sykdommer, slitasje-/belastningssykdommer, nervøse lidelser o.l., omfattes ikke av opplistingen i forskriften. For mange slike utbredte sykdommer er det vanlig at samme type påvirkning kan gjøre seg gjeldende like så vel utenfor som i arbeidsmiljøet. Dessuten har de ofte uklare og sammensatte årsaksforhold. Det vil være meget vanskelig å avgjøre om de skyldes påvirkninger i eller utenfor arbeidsmiljøet. Trygderetten har f.eks. i en kjennelse av 22. november 1990 (ankesak 2025/90 - ikke publisert) stadfestet at en sykdom under diagnosen eksogen depresjon (depresjon på grunn av ytre påvirkninger) ikke kunne godkjennes. Saken gjaldt en person som på sin arbeidsplass hadde vært utsatt for psykisk stress og såkalt mobbing fra sine arbeidskamerater. Selv om sammenhengen mellom sykdommen og de psykiske påkjenninger fra arbeidsmiljøet fra en medisinsk synsvinkel hadde vært klar, kunne den ikke godkjennes som yrkessykdom idet påvirkning i form av psykisk stress og mobbing ikke omfattes av forskriften. Lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid kan heller ikke godkjennes som yrkesskade. Se kommentarene til 13-3 ovenfor. Merk imidlertid at det ikke er noe i veien for å godkjenne en psykisk lidelse som følgetilstand til en godkjent yrkessykdom eller arbeidsulykke. 12 Spesialisterklæringer I er spesialisterklæringer viktige. Forsikringsselskapene har ofte sine egne, foretrukne spesialister. Dersom det ikke foreligger spesialisterklæring, bør vi prøve å finne en spesialist som vi kan stole på. Eventuelt kan medlemmets fastlege eller en annen behandler spørres om eventuelle navn. Det vil ikke bare være spørsmål om hvilken spesialist som skal uttale seg, men også hvilken type spesialist. For eksempel vil Nav og forsikringsselskapet foretrekke en nevrolog i saker som gjelder nakkeskader, men det kan hende det vil være bedre med en fysikalsk medisiner, dersom det ikke er snakk om objektive funn. Dersom det allerede foreligger en negativ erklæring, må det vurderes om det skal innhentes en ny erklæring fra en annen spesialist. I utgangspunktet bekostes spesialisterklæringer av Nav eller forsikringsselskapet, men eventuelle nye erklæringer som skal motsi den første erklæringen, må man være forberedt på å betale for selv. Spesialisterklæringer er relativt kostbare, og det kan søkes om dekning fra Utdanningsforbundet. Når man skal prøve å angripe en spesialisterklæring i en anke/klage, er det viktig å se nøye på hvilke premisser spesialisten bygger sine konklusjoner på. Sjekk at spesialisten er nøye med å angi riktig faktum for skadehendelsen/ulykken, og at det anvendes et juridisk riktig årsaksbegrep. 87

88 13 Ordliste NB! Vær oppmerksom på at det finnes en juridisk ordliste Arbeidsulykke: Plutselig og uventet ulykkeshendelse som oppstår i arbeidet. Bedriftsmessige vilkår: Vilkår for godkjennelse av yrkesskade at ulykken skjer i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden. Bevisbyrde: Regler om hvem som må bevise eller godtgjøre at vilkårene er oppfylt. Brosymptomer: Vedvarende symptomer. Claimselskap: Et selskap som behandler et erstatningskrav på vegne av et forsikringsselskap. Finansklagenemnda: Klageinstans for vedtak som gjelder forsikring. Foreldelse: Et krav som er foreldet, bortfaller, det vil si at forsikringsselskapet eller Nav ikke er forpliktet til å betale. 88

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade 10. februar 2014 Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade Disposisjon: Hvorfor viktig å konstatere yrkesskade? Hva er en yrkesskade? Årsakssammenheng Hvilke ytelser kan skadelidte

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjeldende fra: 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4 3 HVOR FORSIKRINGEN GJELDER...

Detaljer

1. Hvem forsikringen omfatter Forsikringen omfatter samtlige arbeidstakere ansatt hos forsikringstakeren.

1. Hvem forsikringen omfatter Forsikringen omfatter samtlige arbeidstakere ansatt hos forsikringstakeren. VILK TL405 0 Eff:20100101 Ver:002 Rev:007 Yrkesskadeforsikring VILKÅR TL405 Vilkår av 01.01.2010 Avløser vilkår av 01.08.2007 1. Hvem forsikringen omfatter Forsikringen omfatter samtlige arbeidstakere

Detaljer

Personalforsikringer for

Personalforsikringer for Oslo kommune Personalforsikringer for ansatte i Oslo kommune av 01.10.2011 Gjelder fra 01.01.2014 Erstatter tidligere brosjyre av 01.10.2011 Det gjøres oppmerksom på at det er de til enhver tid gjeldende

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Vilkår av 01.01.2007

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Vilkår av 01.01.2007 VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Uten hensyn til om noen har skyld i skaden, svarer selskapet i.h.t. Lov om yrkesskadeforsikring av 16.juni 1989 nr. 65, for det tap arbeidstaker er påført

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2009. Avløser forsikringsvilkår fra 1. oktober 2006. Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for

Detaljer

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte Halden Kommune 2012-2013 Innhold Side Ord og uttrykk i forsikring 3 Fritidsulykke 4 Gruppelivsforsikring 5 Lov om yrkesskadeforsikring 6 Tariffbestemt

Detaljer

Yrkesskadeforsikring Standard Forsikringsvilkår av 01.09.2012

Yrkesskadeforsikring Standard Forsikringsvilkår av 01.09.2012 Yrkesskadeforsikring Standard Forsikringsvilkår av 01.09.2012 Yrkesskadeforsikring Standard Forsikringsvilkår av 01.09.2012 Forsikringsgiver er Vardia Insurance Group ASA, organisasjonsnummer 994 288 962.

Detaljer

Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer

Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14 Personforsikringer Agenda Gjennomgang av forsikringene Melde skader - hvilke skader skal meldes - hvordan melde skader 2 Hvilke forsikringer? Gruppelivsforsikring.

Detaljer

N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N

N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N ( H E R U N D E R B E T Y D N I N G E N A V R Ø Y K I N G ) & D E L V I S G O D K J E N N E L S E A V Y R

Detaljer

LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring.

LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring. LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD Lov om yrkesskadeforsikring. Kapittel 1. Lovens virkeområde, definisjoner. 1. Lovens virkeområde. 2. Definisjoner. Kapittel 2. Yrkesskadeforsikring.

Detaljer

Yrkesskadedekning. Dagens situasjon:

Yrkesskadedekning. Dagens situasjon: Yrkesskadedekning Dagens situasjon: Rettigheter i: Folketrygdlovens kapittel 13 Menerstatning Gratis medisinsk behandling/medikamenter Særregler ved beregning av uførepensjon Lov om yrkesskadeforsikring

Detaljer

Veiledning til de tillitsvalgte i departementene: Yrkesskadedekning og andre former for erstatning etter terrorangrepet 22.

Veiledning til de tillitsvalgte i departementene: Yrkesskadedekning og andre former for erstatning etter terrorangrepet 22. Veiledning til de tillitsvalgte i departementene: Yrkesskadedekning og andre former for erstatning etter terrorangrepet 22. juli 2011 I tillegg til yrkesskadedekning kan ansatte og etterlatte etter bombeangrepet

Detaljer

Personalforsikring i arbeidsforhold

Personalforsikring i arbeidsforhold Personalforsikring i arbeidsforhold INNHOLD FORSIKRINGER I ARBEIDSFORHOLD... 3 PERSONALFORSIKRING... 4 Yrkesskadeforsikring... 4 Erstatning ved ervervsuførhet... 4 Erstatning ved medisinsk invaliditet...

Detaljer

AVTALEVILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjelder fra 01.01.2014

AVTALEVILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjelder fra 01.01.2014 AVTALEVILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjelder fra 01.01.2014 Forsikringsavtalen består av forsikringsbeviset, disse forsikringsvilkårene, forsikringsavtaleloven av 16. juni 1989, det øvrige lovverk. Teksten

Detaljer

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S jobber kun med yrkesskader, yrkessykdom og trafikkskader og har mer enn 20 års erfaring på området.

Detaljer

Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade:

Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade: 1 Juridisk avdeling 06.11.12 Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade: Vedlagte opplysningsskjema må fylles ut i alle yrkesskadesaker. Det er viktig at alle spørsmål besvares så

Detaljer

Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner.

Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner. Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner. Definisjoner Yrkesskade: Med yrkesskade menes personskade, sykdom eller dødsfall som er en følge av arbeidsulykke. En sykdom kan også godkjennes

Detaljer

YRKESSKADEDEKNING UNDER HOVEDTARIFFAVTALENE

YRKESSKADEDEKNING UNDER HOVEDTARIFFAVTALENE YRKESSKADEDEKNING UNDER HOVEDTARIFFAVTALENE Er du ansatt i stat eller kommune og er yrkesskadet, vil du kunne ha krav på erstatning under Hovedtariffavtalene (HTA) i henholdsvis stat og kommune. En slik

Detaljer

Personal og yrkesskadeforsikringer BRAH-kommunene, 14.05.12

Personal og yrkesskadeforsikringer BRAH-kommunene, 14.05.12 Personal og yrkesskadeforsikringer BRAH-kommunene, 14.05.12 Agenda! Kravene til YS- /personalforsikring i HTA og lovverket! Forsikringsproduktene som møter kravene! Roller og prosedyrer ved skaderegistrering

Detaljer

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Som ansatt i Eigersund kommune er du omfattet av disse personforsikringene: Gruppelivsforsikring

Detaljer

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %: Opplysninger om arbeidsgiver: Arbeidsgiver: Opplysninger om skadelidte: Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo SKADEMELDING YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte Arbeidssted: Navn: Privat adresse:

Detaljer

Personalforsikring-- i-arbeidsforhold--

Personalforsikring-- i-arbeidsforhold-- Personalforsikring-- i-arbeidsforhold-- INNHOLD FORSIKRINGER I ARBEIDSFORHOLD... 3 PERSONALFORSIKRING... 4 Yrkesskadeforsikring... 4 Erstatning ved ervervsuførhet... 4 Erstatning ved medisinsk invaliditet...

Detaljer

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned:

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned: Skademeldingen gjelder: SKADEMELDING VED PERSONSKADE Juridisk seksjon - Forsikringsavdelingen Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo postmottak@spk.no, tlf. 22 24 15 53 Yrkesskade/yrkessykdom Dødsfall (avdøde

Detaljer

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet Innledning Brannmenn og kreft Formålet med ys dekning Regelverket og vilkårene for yrkesskade Status forskning/norske arbeidsmedisinske

Detaljer

Informasjon om personforsikringer for ansatte i Midtre Gauldal kommune

Informasjon om personforsikringer for ansatte i Midtre Gauldal kommune Informasjon om personforsikringer for ansatte i Midtre Gauldal kommune September 2015 Risk. Reinsurance. Human Resources. Innholdsfortegnelse Forord 3 Kontaktinfo 4 Melding av skade 4 Ord og uttrykk 5

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Person

Forsikringsklagenemnda Person Forsikringsklagenemnda Person Uttalelse FKN-2009-371 14.12.2009 Gjensidige Forsikring Yrkesskade KOLS trygdevedtak i 2001, mén 35-44 % - økt til 65-74 % i 2008 meldt 22.1.08 YFL 15. Forsikrede (mekaniker,

Detaljer

VILKÅR GJELDENDE FOR YRKESSKADEFORSIKRING Vilkårene gjelder fra 01.05.2015

VILKÅR GJELDENDE FOR YRKESSKADEFORSIKRING Vilkårene gjelder fra 01.05.2015 VILKÅR GJELDENDE FOR YRKESSKADEFORSIKRING Vilkårene gjelder fra 01.05.2015 Forsikringsgiver er KNIF TRYGGHET FORSIKRING AS FORSIKRINGSAVTALEN BESTÅR AV - forsikringsbeviset, - forsikringsvilkårene, - forsikringsavtaleloven

Detaljer

Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege

Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege Yrkesskadedekning Særfordeler ut over vanlige stønadsbestemmelser Regulert i egne lovverk Yrkesskade Yrkesskadeforsikringsloven Folketrygdloven

Detaljer

Personalforsikring. Gjelder fra: 1. desember 2014 ###Bedrift~PV04315~~962392687~28.11.2014~~Avtaler~Etablering~FB Fast ansatte~~vf0000~~1~427501###

Personalforsikring. Gjelder fra: 1. desember 2014 ###Bedrift~PV04315~~962392687~28.11.2014~~Avtaler~Etablering~FB Fast ansatte~~vf0000~~1~427501### NORCONSULT AS Trondheim, 28. november 2014 Forsikringsbevis for ansatte i NORCONSULT AS Avtalenummer: Gruppe: PV04315 Fast ansatte Gjelder fra: 1. desember 2014 ###Bedrift~PV04315~~962392687~28.11.2014~~Avtaler~Etablering~FB

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2010 Avløser forsikringsvilkår av 1. januar 2009 Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for side

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Ståle Haugsvær til prøve) mot A (advokat

Detaljer

Personforsikringer. for ansatte i Holtålen kommune

Personforsikringer. for ansatte i Holtålen kommune Personforsikringer for ansatte i Holtålen kommune August 2013 Innholdsfortegnelse Navn og adresser (kontaktinfo) 2 Ord og uttrykk i forsikring 4 Personforsikring - Engangsutbetalinger 5 Gruppelivsforsikring

Detaljer

International Insurance Brokers & Consultants. Informasjonsbrosjyre for Offshore Staff II. Compass Holding Norway AS med datterselskaper

International Insurance Brokers & Consultants. Informasjonsbrosjyre for Offshore Staff II. Compass Holding Norway AS med datterselskaper Informasjonsbrosjyre for Offshore Staff II Compass Holding Norway AS med datterselskaper Innledning Dette heftet er ment å være et oppslagsverk med oversikt over de personforsikringer Compass Holding Norge

Detaljer

E - post: jsy@klp.no Telefon: 93 48 05 29

E - post: jsy@klp.no Telefon: 93 48 05 29 Personforsikringer Distriktssjef E - post: jsy@klp.no Telefon: 93 48 05 29 Jørgen Synnestvedt Kundeansvarlig Ansvarlig for kundeforholdet med inngående kjennskap til avtalen Gjennomfører årlige møter Følger

Detaljer

Personforsikring i arbeidsforhold for ansatte i Gran kommune

Personforsikring i arbeidsforhold for ansatte i Gran kommune Personforsikring i arbeidsforhold for ansatte i Gran kommune Teksten bygger på brosjyren Personalforsikring i kommunen utarbeidet av Skadeforsikring AS 1. INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Forsikringer i arbeidsforhold

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 27. august 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 27. august 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 27. august 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Vilhelm Lund, medisinsk

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Åsa Astrup Bustad, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Øystein Hindrum, juridisk

Detaljer

INFORMASJON TIL ANSATTE

INFORMASJON TIL ANSATTE Lunner kommune FORSIKRINGER INFORMASJON TIL ANSATTE 2011 Denne orienteringen gir en forenklet beskrivelse av forsikringene som supplement til forsikringsavtalene, forsikringsbevis og vilkår. Ved eventuelle

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

Ditt forsikringsbevis

Ditt forsikringsbevis Ditt forsikringsbevis Engangsutbetalinger ved: død arbeidsuførhet medisinsk invaliditet Statoil ASA Forsikringsordning i Storebrand for ansatte i Statoil ASA Side 1 av 5 Avtaleinformasjon Forsikringsbeløpene

Detaljer

Forsikring for ansatte STEINKJER KOMMUNE

Forsikring for ansatte STEINKJER KOMMUNE www.gjensidige.no Forsikring for ansatte STEINKJER KOMMUNE 1. Dødsfallsforsikring 2. Yrkesskadeforsikring 3. Melding av skader 4. Dine private forsikringer 5. Ord og uttrykk i forsikring 6. Oversikt over

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7314 17.6.2008 TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7314 17.6.2008 TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7314 17.6.2008 TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE Om tinnitus er en selvstendig lidelse konstateringstidspunkt YFL 21, jfr. 5 og 11. Forsikrede (f. 1950, sveiser) ble

Detaljer

Bedrifts Gruppelivsforsikring

Bedrifts Gruppelivsforsikring Bedrifts Gruppelivsforsikring Vilkår B Medisinsk invaliditet og ervervsuførhet annen årsak samt uførekapital Forsikringsgiver Jubilee Life Insurance Representant i Norge SAGA Forsikring AS Vilkår av 01.

Detaljer

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 1 Folketrygd og forsikring for frilansere Denne brosjyren gir deg en kortfattet innføring i dine trygderettigheter. Når du kjenner disse rettighetene kan du

Detaljer

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Systemvariasjon, avhengig av: Yrkesskade Yrkessykdom Ytelse behandling uførhet menerstatning Lokale

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE

INFORMASJONSBROSJYRE INFORMASJONSBROSJYRE VOLDSOFFERERSTATNING ADVOKATFIRMAET SALOMON JOHANSEN Advokat Thomas Benestad 1. Hva er voldsoffererstatning? VOLDSOFFERERSTATNING Voldsoffererstatning er erstatning som ytes av staten

Detaljer

Skadet på jobb? Syk av jobben?

Skadet på jobb? Syk av jobben? Skadet på jobb? Syk av jobben? SKADET PÅ JOBB? SYK AV JOBBEN? FOTO: ERIK M. SUNDT Denne brosjyren gir en kort innføring i hvilke rettigheter du har og hvordan du skal forholde deg hvis du blir skadet i

Detaljer

Ny viktig dom: Helseplager etter WAD-skademekanisme(Whiplash) er IKKE en muskeleller skjelettsykdom eller annen degenerativ lidelse.

Ny viktig dom: Helseplager etter WAD-skademekanisme(Whiplash) er IKKE en muskeleller skjelettsykdom eller annen degenerativ lidelse. Ny viktig dom: Helseplager etter WAD-skademekanisme(Whiplash) er IKKE en muskeleller skjelettsykdom eller annen degenerativ lidelse. Det er ofte vanskelig for oss jurister å forklare seg på en måte som

Detaljer

International Insurance Brokers & Consultants. Informasjonsbrosjyre for Offshore Staff I. Compass Holding Norway AS med datterselskaper

International Insurance Brokers & Consultants. Informasjonsbrosjyre for Offshore Staff I. Compass Holding Norway AS med datterselskaper Informasjonsbrosjyre for Offshore Staff I Compass Holding Norway AS med datterselskaper Innledning Dette heftet er ment å være et oppslagsverk med oversikt over de personforsikringer Compass Holding Norge

Detaljer

1. Hvem forsikringen omfatter...2 2. Hvor forsikringen gjelder...2 3. Når forsikringen gjelder...2 4. Hva forsikringen kan omfatte...

1. Hvem forsikringen omfatter...2 2. Hvor forsikringen gjelder...2 3. Når forsikringen gjelder...2 4. Hva forsikringen kan omfatte... Vilkår av 1 desember 2008 Innhold Side 1. Hvem forsikringen omfatter...2 2. Hvor forsikringen gjelder...2 3. Når forsikringen gjelder...2 4. Hva forsikringen kan omfatte...2 A. Dekninger skade påført i

Detaljer

I henhold til avtale med [navnet på den skadelidte og eventuell advokat eller selskapet] ber vi Dem om å foreta en undersøkelse av

I henhold til avtale med [navnet på den skadelidte og eventuell advokat eller selskapet] ber vi Dem om å foreta en undersøkelse av Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Utdrag fra NOU 2000: 23, Standardmandatet («Røsærg»-mandatet) 1 Mandat for medisinsk sakkyndige ved forsikringsoppgjør etter ulykke I henhold til avtale med [navnet på den

Detaljer

ARBEIDSRETTEN. Marit B. Frogner Hedda Remen Tove Stangnes Jorunn Matre Estensen Kjell Bjørndalen Tom Fossmark

ARBEIDSRETTEN. Marit B. Frogner Hedda Remen Tove Stangnes Jorunn Matre Estensen Kjell Bjørndalen Tom Fossmark ARBEIDSRETTEN DOM Avsagt: 7. oktober 2014 Saksnr.: 7/2014 Lnr.: 42/2014 Dommere: Jakob Wahl Marit B. Frogner Hedda Remen Tove Stangnes Jorunn Matre Estensen Kjell Bjørndalen Tom Fossmark Saken gjelder:

Detaljer

DU ER BLITT SKADET PÅ JOBB HVA HAR DU KRAV PÅ SOM YRKESSKADET HVORDAN LEGGER ADVOKATEN DIN OPP DIN ERSTATNINGSSAK?

DU ER BLITT SKADET PÅ JOBB HVA HAR DU KRAV PÅ SOM YRKESSKADET HVORDAN LEGGER ADVOKATEN DIN OPP DIN ERSTATNINGSSAK? DU ER BLITT SKADET PÅ JOBB HVA HAR DU KRAV PÅ SOM YRKESSKADET og HVORDAN LEGGER ADVOKATEN DIN OPP DIN ERSTATNINGSSAK? av advokat Tor Erik Hjertøy I. Du har søkt bistand fra advokat Som yrkesskadet, enten

Detaljer

International Insurance Brokers & Consultants. Informasjonsbrosjyre for Offshore Staff III. Compass Holding Norway AS med datterselskaper

International Insurance Brokers & Consultants. Informasjonsbrosjyre for Offshore Staff III. Compass Holding Norway AS med datterselskaper Informasjonsbrosjyre for Offshore Staff III Compass Holding Norway AS med datterselskaper Innledning Dette heftet er ment å være et oppslagsverk med oversikt over de personforsikringer Compass Holding

Detaljer

Vilkår - 2015 Utdanningsforbundets livsforsikring

Vilkår - 2015 Utdanningsforbundets livsforsikring Utdanningsforbundets livsforsikring Forsikringsavtalen består av forsikringsbevis og forsikringsvilkår. Beviset gjelder foran vilkårene. I beviset ser du hvilke sier hva forsikringen dekker, hvilke unntak

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5079* - 2.3.2004

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5079* - 2.3.2004 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5079* - 2.3.2004 ULYKKE/YRKESSKADE Forsikring i kraft på skadetidspunktet yrkesskade YFL 11. Forsikrede (f. 48) rettet 1.3.00 krav mot selskapet idet hun i forbindelse

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

Informasjonsbrosjyre personalforsikringer

Informasjonsbrosjyre personalforsikringer Informasjonsbrosjyre personalforsikringer Til medarbeidere i Helse Vest som omfatter Helse Fonna HF, Helse Bergen HF, Helse Førde HF, Helse Stavanger HF, Helse Vest IKT og Sjukehusapoteka Vest HF (Illustrasjonsfoto:

Detaljer

- informasjon til ansatte i Fundamentering AS

- informasjon til ansatte i Fundamentering AS Personalforsikring - informasjon til ansatte i Fundamentering AS Dette er et sammendrag av det Personalforsikringen omfatter. En skade vil erstattes i henhold til forsikringsavtalen. Ring oss på telefon

Detaljer

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises VEDLEGG 1. DEL A FELLESBESTEMMELSENE Kap. 2 Ansettelser m.v. og oppsigelsesfrister 2.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling 2.1., første og siste ledd, utgår. 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning

Detaljer

Personal forsikringer for Vikna kommune

Personal forsikringer for Vikna kommune Personal forsikringer for Vikna kommune Innhold Om denne brosjyren 3 Gruppelivsforsikring 6 Ulykkes-/Yrkesskadeforsikring 8 Ulykkesforsikring fritid 11 De nisjoner 13 Når skade inntre er 14 Innholdet i

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4604* - 11.3.2003

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4604* - 11.3.2003 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4604* - 11.3.2003 YRKESSKADE Årsakssammenheng. Forsikrede (f. 55, sykepleier) har hatt periodiske ryggplager siden 89, da hun forløftet seg på en pasient. Den 8.5.98,

Detaljer

Personforsikringer For ansatte i Norges Skiforbund

Personforsikringer For ansatte i Norges Skiforbund Personforsikringer For ansatte i Norges Skiforbund 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Definisjoner... 3 Engangsutbetalinger... 4 Tjenestereiseforsikring... 7 Innledning Personalforsikringer Dette heftet

Detaljer

Vilkår Barne- og ungdomsforsikring III

Vilkår Barne- og ungdomsforsikring III Vilkår Barne- og ungdomsforsikring III Av 01.11.2007 1. Hvem forsikringen gjelder for Forsikringen gjelder barnet som er ført opp som forsikrede i forsikringsbeviset (se definisjon i generelle vilkår pkt.

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6807 4.9.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6807 4.9.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6807 4.9.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE Bindende dekningstilsagn under yrkesskadeforsikringen - avt.l. 36 og 39. Forsikrede (f. 1979) fikk kort tid etter avtjening av førstegangstjeneste

Detaljer

AVTALEVILKÅR SYKDOMSFORSIKRING Gjelder fra 01.01.2014

AVTALEVILKÅR SYKDOMSFORSIKRING Gjelder fra 01.01.2014 AVTALEVILKÅR SYKDOMSFORSIKRING Gjelder fra 01.01.2014 1. Hvem forsikringen omfatter. Forsikringen omfatter samtlige arbeidstakere som er fast ansatt hos forsikringstakeren og som ikke er fylt 67 år ved

Detaljer

TRR-2012-2124. Trygderetten Kjennelse DATO: 2013-03-15. DOKNR/PUBLISERT: TRR-2012-2124 STIKKORD: Uførepensjon arbeidsavklaring. Ftrl 12-5.

TRR-2012-2124. Trygderetten Kjennelse DATO: 2013-03-15. DOKNR/PUBLISERT: TRR-2012-2124 STIKKORD: Uførepensjon arbeidsavklaring. Ftrl 12-5. TRR-2012-2124 INSTANS: DATO: 2013-03-15 Trygderetten Kjennelse DOKNR/PUBLISERT: TRR-2012-2124 STIKKORD: Uførepensjon arbeidsavklaring. Ftrl 12-5. SAMMENDRAG: SAKSGANG: Ankenr: 12/02124 PARTER: FORFATTER:

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE. Til ansatte i

INFORMASJONSBROSJYRE. Til ansatte i Til ansatte i Dette heftet er ment å gi en oversikt over de forsikringer som Helse Midt-Norge har tegnet for sine ansatte. Forsikringsordningene er med på å skape en økonomisk trygghet for deg og din familie.

Detaljer

NOU 2004:3 ARBEIDSSKADEFORSIKRING - HØRING

NOU 2004:3 ARBEIDSSKADEFORSIKRING - HØRING LO Folkets Hus HER Deres ref: Sak / arkiv: Dato: 04/01013-002 665.21 13.05.2004 Saksbehandler: Are Solli NOU 2004:3 ARBEIDSSKADEFORSIKRING - HØRING EL & IT forbundet har mottatt ovennevnte høring med tilhørende

Detaljer

Forsikringen gjelder frem til barnet fyller 20 år.

Forsikringen gjelder frem til barnet fyller 20 år. Vilkår - Barne- og ungdomsforsikring Av 22.09.2012 (Erstatter tidligere vilkår av 1.12.2005 (barne-og ungdomsforsikring II) og 28.11.2012 (barne-og ungdomsforsikring III) 1. Hvem forsikringen gjelder for

Detaljer

Informasjonsbrosjyre personalforsikringer

Informasjonsbrosjyre personalforsikringer Informasjonsbrosjyre personalforsikringer Til medarbeidere på Helse Stavanger HF (Illustrasjonsfoto: Colorbox.com) Dette heftet er ment å gi en oversikt over de personalforsikringer som Helse Stavanger

Detaljer

for fullt betalt forsikring/fortsettelsesforsikring utgått fra en kollektiv livsforsikring (gruppelivsforsikring/personalforsikring)

for fullt betalt forsikring/fortsettelsesforsikring utgått fra en kollektiv livsforsikring (gruppelivsforsikring/personalforsikring) Forsikringsvilkår for fullt betalt forsikring/fortsettelsesforsikring utgått fra en kollektiv livsforsikring (gruppelivsforsikring/personalforsikring) Innhold: 1. Definisjoner 2 2. Hvilke ytelser forsikringen

Detaljer

Hamar, 7. mai 2015. Rutiner ved skadetilfeller på personskadeforsikringer

Hamar, 7. mai 2015. Rutiner ved skadetilfeller på personskadeforsikringer Hamar, 7. mai 2015 Rutiner ved skadetilfeller på personskadeforsikringer I 2014 mottok personskadeavdelingen 1475 skademeldinger hvorav en stor andel viste seg å være meldt bare «for sikkerhets skyld»

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

TRYGDERETTEN. Den 3. juni 2005 ble denne ankesaken avgjort i Trygderettens lokaler i Grønlandsleiret 27, Oslo.

TRYGDERETTEN. Den 3. juni 2005 ble denne ankesaken avgjort i Trygderettens lokaler i Grønlandsleiret 27, Oslo. TRYGDERETTEN Den 3. juni 2005 ble denne ankesaken avgjort i Trygderettens lokaler i Grønlandsleiret 27, Oslo. Rettens sammensetning: 1. Anne Cathrine Mørch, rettsfullmektig, rettens administrator. 2. Arne

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5857* 1.11.2005 STATENS PENSJONSKASSE YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5857* 1.11.2005 STATENS PENSJONSKASSE YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5857* 1.11.2005 STATENS PENSJONSKASSE YRKESSKADE Falt om pga infarkt under politiøvelse plutselig ytre hendelse - YFL 11. Forsikrede (f. 1945) falt om under øvelse i politiet

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE

INFORMASJONSBROSJYRE INFORMASJONSBROSJYRE kkkkkkkkkkk Til ansatte i Helse Midt-Norge Yrkesskadeforsikring etter Lov om yrkesskadeforsikring Yrkesskadeforsikring etter overenskomsten med Spekter Gruppelivsforsikring Fritidsulykkesforsikring

Detaljer

Personforsikringer. for Vestfold fylkeskommune

Personforsikringer. for Vestfold fylkeskommune Personforsikringer for Vestfold fylkeskommune Fylkeskommunen har alle sine personforsikringer i KLP. I denne brosjyren kan du lese mer om hva forsikringene dekker, og hvordan du skal forholde deg hvis

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 20. september 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Åsa Astrup Bustad, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Liv Dalen, attføringskyndig

Detaljer

Til deg som er blitt skadet i trafikken. Vil du vite mer? Ring oss på Telefon 02400, eller besøk oss på www.if.no

Til deg som er blitt skadet i trafikken. Vil du vite mer? Ring oss på Telefon 02400, eller besøk oss på www.if.no Til deg som er blitt skadet i trafikken Vil du vite mer? Ring oss på Telefon 02400, eller besøk oss på www.if.no Du har sikkert mange spørsmål og er kanskje usikker på hvordan du skal forholde deg. Vi

Detaljer

TRUSLER OG VOLD MOT ANSATTE

TRUSLER OG VOLD MOT ANSATTE Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE des 2009 Lokal handlingsplan TRUSLER OG VOLD MOT ANSATTE Åsveien skole glad og nysgjerrig Trusler og vold mot ansatte Justert i henhold til Handlingsplan

Detaljer

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring.

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. DATO: FOR-2001-09-11-1079 DEPARTEMENT: AAD (Arbeids- og administrasjonsdepartementet) PUBLISERT: I 2001 hefte 11 IKRAFTTREDELSE: 2002-01-01 ENDRER: FOR-1993-09-30-916,

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 24. juni 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 24. juni 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 24. juni 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Finn Gjone, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Alina R. Drazkowski,

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5111* - 29.3.2004

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5111* - 29.3.2004 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5111* - 29.3.2004 GJELD Informasjon ved endring av vilkår til skade - FAL 19-6 og 19-8. Forsikrede (f. 49) ble 24.4.91 forsikret i selskap A som medlånetaker for en

Detaljer

HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv)

HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv) HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv) Advokat (H) Øyvind Vidhammer 6. April 2016 www.svw.no Et tilbakeblikk En kvinne i 30-årene kontaktet lege første gang på 1970-tallet med luftveisplager, økt trettbarhet,

Detaljer

TRR-2009-810. Trygderetten Kjennelse DATO: 2009-11-06. DOKNR/PUBLISERT: TRR-2009-810 STIKKORD: Menerstatning ved yrkesskade. Ftrl 13-17.

TRR-2009-810. Trygderetten Kjennelse DATO: 2009-11-06. DOKNR/PUBLISERT: TRR-2009-810 STIKKORD: Menerstatning ved yrkesskade. Ftrl 13-17. TRR-2009-810 INSTANS: DATO: 2009-11-06 Trygderetten Kjennelse DOKNR/PUBLISERT: TRR-2009-810 STIKKORD: Menerstatning ved yrkesskade. Ftrl 13-17. SAMMENDRAG: SAKSGANG: Ankenr: 09/00810 PARTER: FORFATTER:

Detaljer

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Pasientskadeloven har 01.01.2009 trådt i kraft også for pasienter som behandles i privat del av helsevesenet. Dette utdraget av loven inneholder

Detaljer

Ny lov om arbeidsskadeforsikring

Ny lov om arbeidsskadeforsikring NFT 1/2004 Ny lov om arbeidsskadeforsikring av Asbjørn Kjønstad Asbjørn Kjønstad Ved kongelig resolusjon 29. juni 2001 ble det oppnevnt et utvalg til å utrede hvordan yrkesskadesystemet burde organiseres

Detaljer

haraldsen bydal advokatfirma mna Advokat Christofer Arnø

haraldsen bydal advokatfirma mna Advokat Christofer Arnø Advokat Christofer Arnø En oversikt over regler for erstatning ut over oppreisningserstatningen Frister Skadeerstatningsloven Voldsoffererstatningsloven Forsikringsavtaleloven Yrkesskadeforsikringsloven

Detaljer

Forsikring av tarifforpliktelser med vekt på renteberegning

Forsikring av tarifforpliktelser med vekt på renteberegning Forsikring av tarifforpliktelser med vekt NFT på renteberegning 2/2006 Forsikring av tarifforpliktelser med vekt på renteberegning av Joakim Bakke-Nielsen Artikkelen omhandler sentrale problemstillinger

Detaljer

NORSK FYSIOTERAPEUT- FORBUND. Vilkår for Norsk Fysioterapeutforbunds Ansvarsforsikring

NORSK FYSIOTERAPEUT- FORBUND. Vilkår for Norsk Fysioterapeutforbunds Ansvarsforsikring NORSK FYSIOTERAPEUT- FORBUND Vilkår for Norsk Fysioterapeutforbunds Ansvarsforsikring Forsikringsvilkår av 01.01.2011 Vilkår for Norsk Fysioterapeutforbunds Kollektive ansvarsforsikring Forsikringsvilkår

Detaljer

Vilkår av 1 januar 2009. Her er dine Vilkår for ulykke

Vilkår av 1 januar 2009. Her er dine Vilkår for ulykke Vilkår av 1 januar 2009 Her er dine Vilkår for ulykke Innhold Side 1. Hvem som er forsikret sikrede...3 2. Hvor forsikringen gjelder...3 3. Når forsikringen gjelder...3 4. Forsikringen omfatter...3 5.

Detaljer

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Vår ref.: Dato: 10/1535-46- 10.07.2012 Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A henvendte seg til ombudet første gang den 30. august 2010 og opprettet klagesak den 9. september 2010.

Detaljer

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10):

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10): Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer