Tyrili 10 år etter. en evaluering av Frankmotunet. Tore T. Rokkan & Astrid Brandsberg-Dahl i samarbeid med Frankmotunet

Transkript

1 Tyrili 10 år etter en evaluering av Frankmotunet Tore T. Rokkan & Astrid Brandsberg-Dahl i samarbeid med Frankmotunet Tyrili Forskning og Utvikling (FoU) 2003 Tyrili skriftserie nr. 5

2 Tyrili 10 år etter en evaluering av Frankmotunet Tyrili Skriftserie nr. 5 ISBN Tyrili Forskning og Utvikling (FoU), Oslo 2003 Sverres gate 4, 0652 Oslo Telefon Faks E-post: fou@tyrili.no Internett: Formgiving: Kjetil Svanemyr Trykk: AS Varbas Alle henvendelser om innholdet i denne rapporten stilles til Tyrili Forskning og Utvikling (FoU) Sverres gate Oslo Tlf: , faks: E-post: fou@tyrili.no web: Alle henvendelser om innholdet i behandlingen ved Frankmo tunet stilles til Frankmotunet 3582 Grimsbu Tlf: , faks: E-post: frankmo@tyrili.no web: Tore T. Rokkan & Astrid Brandsberg-Dahl i samarbeid med Frankmotunet Tyrili Forskning og Utvikling (FoU) 2003 Tyrili skriftserie nr. 5

3 T YRILI 10 ÅR ETTER Innhold Forord...7 Tyrili 10 år etter en innledning...9 En kort introduksjon til Tyrilistiftelsen Om metode og gjennomføring Utvalget Prosentueringsbasis (N) i forhold til ulike utvalg og tidspunkt Intervjuguide og datainnsamling Intervjuerne Metadon Egenskaper ved undersøkelsesperioden Prosess og gjennomføring Rapportering og videreføring...29 Tanker etter 10 år Om hvordan Frankmotunet ble til Om takhøyde og inntaksrutiner Om tvang til frihet Om tvang og utholdenhet Om vanlighet Om overdrivelser Om å skrive ny historie Om de vanskelige følelsene Om de som snubler på veien Om de som ikke reiser seg igjen Om de som dør Om Frankmotunet som en del av Tyrili Om å vinne krigen Dikt...53 Hvem er med? Hvem er intervjuet Alder Kjønn Tidligere behandling Inntaksgrunnlag Avbrudd i behandlingen Lengde på behandling Oppsummering

4 Hvem er Frankmoeleven? Foreldres yrkesmessige situasjon Plassering utenfor hjemmet før fylte 16 år Seksuelle overgrep Rus i hjemmet Skole/utdanning Beskjeftigelse og arbeid ved inntak Misbruk og misbrukskarriere Kriminalitet Oppsummering...83 Utviklingstrekk Antall elever og døde Rusmiddelmisbruk Inntekt Kontakt med offentlig hjelpeapparat Utdanning Bolig Familie og venner Oppsummering...98 Rusfrie og de andre De rusfrie i utvalget De som er i misbruk Sammenhenger Oppsummering Tabeller og figurer Litteraturliste Tidligere publikasjoner i Tyrili Skriftserie Andre publikasjoner om Tyrilistiftelsen Filmer om Tyrilistiftelsen Vedlegg Forord T YRILI 10 ÅR ETTER Denne undersøkelsen av elevene ved Denne undersøkelsen Frankmotunet er tilegnet alle elever i av elevene ved Tyrilistiftelsen og har som mål å vise at Frankmotunet er tilegnet alle det nytter. Tittelen Tyrili 10 år etter en elever i Tyrilistiftelsen og har evaluering av Frankmotunet kan for mange som mål å vise at det nytter. oppleves noe misvisende. Tyrili startet som Tyrilikollektivet i 1980, 23 år før denne rapporten gis ut. Samtidig er det over 10 år siden Frankmotunet ble startet i Tittelen og innholdet i denne rapporten tar sitt utgangspunkt i Frankmo sine 10 første år og er samtidig en videreføring av Tyriliundersøkelsen, Misbrukere før, under og etter kollektivopphold, som kom ut for 10 år siden og som fulgte de 10 første årene på Tyrilikollektivet. Rapporten har derfor to mål: å presentere funn for alle elever som har vært i behandling på Frankmotunet fra og å være en fortsettelse av evalueringsarbeidet i Tyrili: Tyrili 10 år etter. Undersøkelsen er et samarbeidsprosjekt mellom Tyrili Forskning og Utvikling (FoU) og Frankmotunet. Medarbeidere på Frankmotunet har selv gjennomført de fleste av intervjuene og Frankmoer Kjetil Svanemyr har tatt ansvaret for design og utforming av denne rapporten. I tillegg presenterer Frankmotunet seg selv og tanker om undersøkelsen i et eget kapittel i denne rapporten (kapittel 3). Her er det medarbeiderne ved Frankmotunet Kristin Kommisrud og Solbjørg Sunde som har styrt prosessen. Alle tegningene som illustrerer kapittelet er laget av Reidar Selbekk, som er psykolog tilknyttet Frankmotunet. I perioder har også Frankmo tatt ledelse for hele prosjektet og presset på når alt annet har kommet i veien og fremdriften har stanset opp. Denne undersøkelsen ville ikke blitt ferdig nå uten Solbjørg Sunde. 6 Foruten dyktige medarbeidere på Frankmotunet har arbeidet med undersøkelsen omfattet flere medarbeidere i Tyrili 7

5 8 T YRILI 10 ÅR ETTER Forskning og Utvikling, som er en FoU-enhet tilknyttet Tyrilistiftelsen. Astrid Brandsberg-Dahl, som er medforfatter av denne rapporten, har administrert og organisert det meste av innsamlingen og tilretteleggelsen av dataene. På grunn av fødselspermisjon fikk ikke Astrid mulighet til å delta så mye som planlagt i bearbeiding og ferdiggjøring av rapporten. I dette arbeidet har vi hatt stor hjelp av Thor Hallgeir Johansen som for tiden er hovedfagsstudent og tilknyttet et annet evalueringsprosjekt i Tyrili FoU, På nye veier en evaluering av Stifinner n. På grunn av tidspress, men også som et ønske om åpenhet i presentasjon av undersøkelser som dette har vi valgt å ikke sammenligne funnene med andre studier og undersøkelser av andre behandlingstiltak. Vi ønsker heller å vise frem hva vi har funnet på Frankmotunet, forskjeller og endringer i forhold til forrige etterundersøkelse i Tyrili, Misbrukere før, under og etter kollektivopphold av Odd Arne Tjersland (1995). Som en forskningsenhet i Tyrili er Tyrili FoU en del av den virkeligheten som beskrives. Som forskere i Tyrili har vi likevel mange fordeler fordi vi ser praksis på en annen måte enn andre. For oss er det derfor naturlig å legitimere denne rapporten med de funnene som presenteres heller enn hvor godt funnene stemmer med teori. Den største takken går elever og medarbeidere i Tyrili som har ventet på denne rapporten som er den første publiseringen på grunnlag av resultater fra Frankmotunet. Intervjuene av dette utvalget vil fortsette for måletidspunktene 2 og 5 år etter utskriving og en ny rapport vil også inkludere funnene fra Tyrilitunet for å gi et bilde av Tyrili gjennom 20 år. Oslo, den 11. august 2003 Tore T Rokkan I NNLEDNING Tyrili 10 år etter en innledning Det er skrevet mye om Tyrili siden starten i I bøker, artikler og filmer har Tyrili forsøkt å presentere et alternativ til den tradisjonelle forståelsen av behandling. Det er skrevet mye om ideologi, om menneskesyn og om fellesskap og samskaping som grunnlag for endring. Mye er skrevet i en ideologisk og beskrivende form, kanskje med unntak av Odd Arne Tjerslands Misbrukere før, under og etter kollektivopphold (Tyriliundersøkelsen) fra I denne første undersøkelsen inngår alle elevene som var innskrevet ved I bøker, artikler og filmer har Tyrili forsøkt å presentere et alternativ til den tradisjonelle forståelsen av behandling. Tyrilikollektivet (nå Tyrilitunet) fra oppstarten i 1980 frem til 1993, 113 elever. Den rapporten som du nå holder i hendene er en videreføring av denne undersøkelsen. Tyrili 10 år etter omfatter 110 elever innskrevet ved Frankmotunet fra 1991 til Frankmotunet ble opprettet som den andre enheten i Tyrilistiftelsen etter Tyrilikollektivet og er på mange måter sammenlignbar med oppstarten av Tyrilikollektivet, men også en videreføring av arbeidet og erfaringene de ti første årene. Undersøkelsen Tyrili 10 år etter er også en dobbel prosess i den forstand at vi har vektlagt både læreprosessen i gjennomføring av evalueringen og resultatene av den gjennom denne rapporten. Som i undersøkelsen ved Tyrilitunet er det Tyrilis egne medarbeidere som har stått for innsamlingen av data og gjennomført intervjuene. Dette byr på noen metodiske problemer, men gir oss samtidig en førstehåndskunnskap til situasjonen for de tidligere elevene som er intervjuet. Det gir oss også en systematisk sammenstilling av resultatene av vårt arbeid som er viktig for å styrke og utvikle tilbudet videre. 9

6 I NNLEDNING 10 Samtidig tror vi det er viktig for våre tidligere elever å bli tatt på alvor også etter endt behandling, å bli møtt uavhengig av livssituasjon. En mer vitenskaplig og systematisk evaluering av tiltak i Tyrilistiftelsen så vi derfor som interessant og viktig av mange grunner. Noen vil kunne hevde at vi som ansatt i Tyrili ikke kan gi en slik evaluering god nok troverdighet, eller med forskningens terminologi: fullstendig objektivitet i forhold til fenomenet som undersøkes. Dette er strengt tatt riktig, men tross vår subjektivitet i forhold til mennesker og steder vi kjenner, så mener vi det er mulig å likevel holde et objektivt fokus på forholdene vi har valgt å undersøke. Denne undersøkelsen kan leses på to måter. Først som en videreføring av Tyriliundersøkelsen som omfattet Tyrilis første 13 år representert ved Tyrilikollektivet (Tjersland 1995). For det andre som en undersøkelse av Frankmotunet som en selvstendig enhet i Tyrilistiftelsen. Systematisk innsamling av data for evaluering fortsatte etter endt datainnsamling til Tyriliundersøkelsen i 1993 (Tjersland 1995). Dette arbeidet hadde sitt utgangspunkt på Tyrilikollektivet (nå Tyrilitunet). På begynnelsen av 90-tallet etablerte Tyrili nye enheter i Folldal (Frankmotunet) og i Oslo (Tyrilisenteret og Stifinner n). Perioden representerte også en kraftig økning i antall elever i behandling og nye medarbeidere. Intensjonene om å videreføre arbeidet med Tyriliundersøkelsen ble bare sporadisk fulgt opp og fokuset var mer rettet mot å utvikle nye arenaer og skape nye muligheter for stadig flere elever Vi ville velge en enhet som kunne representere et utvalg av elevene i Tyrili gjennom ti år, og det naturlige valget ble Frankmotunet i behandling. I 1998 ble intervjuarbeidet tatt opp igjen med målet om å omfatte alle tidligere elever i Tyrili. Vi så snart at denne ambisjonen ble for omfattende når antallet tidligere elever steg til over 700 ved utgangen av 90 tallet. Vi ville velge en enhet som kunne representere et utvalg av elevene i Tyrili gjennom ti år, og det naturlige valget ble Frankmotunet som i antall elever og tid representerte et sammenlignbart utvalg i forhold til evalueringen fra Tyrilikollektivet (Tjersland 1995). Frankmotunet ble etablert i 1991 med plass til 6-7 elever og like mange medarbeidere. I dag bor 25 elever og 20 ledere på tunet sammen med ca 60 Alaskan Huskies. I Tyrili har Frankmotunet i mange år representert motvekten til bykulturen, gata og misbruket med over 350 kilometer reisevei fra Oslo. Denne avstanden har også styrket grunnlaget for etablering av en egen kultur, et eget språk og en egen identitet i Tyrilistiftelsen. Mange av ordene og begrepene trenger også en nærmere forklaring: begrepet elev omfatter klienter i behandling, medarbeider er ansatte i Tyrilistiftelsen mens ledere er medarbeidere som har et direkte ansvar for eleven. Det er forskjell mellom ledere og ledelsen, hvor ledelse omfatter ledere eller medarbeidere med administrative ansvarsområder. Frankmotunet er et levefellesskap som betyr at ledere og elever bor og lever sammen på tunet. I Tyrili har Frankmotunet i mange år representert motvekten til bykulturen, gata og misbruket med over 350 kilometer reisevei fra Oslo. Denne avstanden har også styrket grunnlaget for etablering av en egen kultur, et eget språk og en egen identitet innenfor Tyrilistiftelsen. Tunet representerer de fysiske rammene rundt fellesskapet, mens innholdet består av ulike typer aktiviteter. Også innholdet i tilbudet har sine egne navn: begrepet hverdagen omfatter alle samhandlingsarenaer hvor hele fellesskapet eller et arbeidslag jobber sammen med praktiske og sosiale aktiviteter, mens menneskekunnskapen (MK) er et eksempel på mer behandlingsrettede aktiviteter. Slike aktiviteter skjer også i ulike grupper (som i jente- og guttegrupper) eller blir organisert med utgangspunkt i ulike situasjoner og aktiviteter som oppstår. Mer om innhold i fellesskapene og behandling i Tyrili finnes i boken Våge å leve (Tjersland, Jansen & Engen 1998). 11

7 I NNLEDNING Som tidligere beskrevet har metoden, måten undersøkelsen har vært gjennomført på, vært en viktig del av prosessen. I en etterundersøkelse er det imidlertid vanskelig å dra slutninger om direkte sammenhenger mellom innsatser i behandlingen og resultater av de endringer som kan påvises mellom inntak, utskriving, 2 og 5 år etter utskriving. Det er heller ikke samlet inn systematisk informasjon om innsatser og endringer som har skjedd i behandlingen gjennom de ti årene som undersøkelsen dekker. Likevel kan vi anta at slike endringer har skjedd som en følge av endringer i elevgruppens sammensetning med hensyn til andel elever i ulike aldersgrupper, inntak med hjemmel i ulike lovgrunnlag, andel elever som rapporterer psykiske lidelser ved inntak osv. Vi kjenner også til endringer i organisasjonen etter hvert som Tyrilistiftelsen har vokst med etablering av flere og ulike enheter som har gitt levefellesskapet og den enkelte elev nye tilbud i behandlingstiden og nye tiltak for oppfølging etter endt behandling. I metodekapittelet, kapittel 2, beskriver vi de valgene og avgrensingene som er gjort i undersøkelsen. Vi diskuterer også fordeler og ulemper med disse valgene og hvordan undersøkelsen er gjennomført. I denne rapporten har medarbeiderne ved Frankmotunet selv bidratt med et eget kapittel 3: Tanker etter 10 år. Målet for dette kapittelet er å få frem det særegne ved tilbudet og den kulturen som Frankmotunet representerer. Kapittelet er skrevet som resultat av en prosess hvor medarbeidere som har deltatt i undersøkelsen har Denne prosessen har også vært viktig som en del av tilbakemelding og refleksjon om arbeidsprosessen og resultatene for ledere og medarbeidere på Frankmotunet. diskutert sine erfaringer fra intervjuene og resultatene fra undersøkelsen i ledergruppen og forsøkt å se sammenhenger mellom resultatene og innsatsene i fellesskapet. Denne prosessen har også vært viktig som en del av tilbakemelding og refleksjon om arbeidsprosessen og resultatene for ledere og medarbeidere på Frankmotunet. Elevene som inngår i utvalget presenteres i kapittel 4 hvor vi ser på generelle kjennetegn ved utvalget som alder, kjønn, inntaksgrunnlag, lengde på behandlingen og avbrudd. For å bedre gripe de endringene som har skjedd gjennom de ti årene undersøkelsen omfatter, deler vi utvalget i 3 perioder etter inntaksdato: periode 1 som omfatter de første årene fra , periode 2 fra og den siste perioden fra Disse periodene omfatter nær like mange elever, men med ulike kjennetegn. Periodene korresponderer også med måletidspunktene i undersøkelsen hvor periode 1 utgjør den største delen av utvalget som har nådd tidspunktet for intervju 5 år etter endt behandling, periode 2 domineres av den delen av utvalget som har nådd tidspunkt for intervju 2 år etter utskriving, mens elevene i den siste perioden kun er intervjuet for inntak- og utskrivningstidspunktet. 12 elever var fortsatt i behandling ved avslutning av intervjuene som inngår i denne undersøkelsen. I kapittel 5 presenterer vi bakgrunn ved livshistorien til elevene med hovedvekt på familieforhold, skole, misbruk og kriminalitet før inntak. Også her ser vi forskjeller mellom elever som inngår i de ulike periodene som utvalget omfatter. I kapittel 6 vil vi gi et bilde av hele utvalget og vise sammenhenger basert på de fire måletidspunktene i undersøkelsen: Ved inntak, som omfatter tiden før inntak (som oftest siste 6 måneder), situasjonen ved utskriving, ved 2 år etter utskriving og ved 5 år etter utskriving. I Tyriliundersøkelsen (Tjersland 1995) var det også et måletidspunkt for status ved intervjutidspunktet. Dette måletidspunktet er ikke med i vår undersøkelse. Hvem lykkes og hvem lykkes ikke med å oppnå målet om å leve et liv uten rusmisbruk og kriminalitet (fra målformulering, Tyrilistiftelsen 2002). I kapittel 7 bruker vi resultatene fra måletidspunktene for 2 og 5 år etter utskriving for å finne kjennetegn ved de som oppnår målet og de som fortsatt lever i misbruk. Hvilke lærdommer kan vi trekke av funnene og hvordan skal vi lære noe av undersøkelser som dette. Det er 12 13

8 For å overleve og lykkes som en slagkraftig organisasjon også i fremtiden er vi avhengig av riktig kunnskap om resultatene av arbeidet vårt. 14 T YRILI 10 ÅR ETTER også tema for et etterord om veien videre for å bedre tilbudet slik at flere oppnår sine egne mål i behandling. En måte å gjøre det på er gjennom undersøkelser som dette å styrke arbeidet med systematisk kartlegging og dokumentasjon. Dette danner igjen et grunnlag for videre arbeid, utvikling og forbedring. Tyrili har også et ansvar for å gi informasjon tilbake til alle de som kjøper plasser hos oss, og et stadig økende fokus på kvalitet, kvalitetssikring og konkurranseutsetting i privat og offentlig sektor krever at dette ivaretas på en tilfredsstillende og systematisk måte. Å gjennomføre slike store undersøkelser krever mye av organisasjonen og av medarbeidere som deltar i arbeidet. Gjennom denne prosessen ser vi at det også skjer en utvikling av ny kompetanse med hensyn til kartlegging, evaluering og dokumentasjon, samtidig som det bidrar til økt bevissthet omkring eget arbeid. Ved å se tilbake og forholde seg til tidligere elever kan man i etterpåklokskapens lys se på hva som ble gjort, og kanskje unngå å gjøre visse feil om igjen. Vi har ingen gevinst av å fremstille virkeligheten som annerledes enn det den er. Vi vet at vi ikke lykkes med alt vi gjør samtidig som vi ser at vi lykkes med mye. For å overleve og lykkes som en slagkraftig organisasjon også i fremtiden er Tyrili avhengig av riktig kunnskap om resultatene av arbeidet vårt. Bare på den måten kan vi videreutvikle det som er fungerer, og forbedre eller endre det som ikke er bra nok. Vi jobber med mennesker, og hver elev er et unikt individ. Noen klarer ikke å nyttegjøre seg hjelpen vi gir, uansett hvor mye vi prøver, og andre igjen ønsker til syvende og sist ikke vår hjelp likevel. Det ligger derfor i sakens natur at vi noen ganger vil mislykkes med det vi gjør. Men selv om vi innser dette, er det ikke det samme som å akseptere og synes det er greit. Når vi kommer til kort, kan det i verste fall bety et ungt menneskes død. En slik holdning vil derfor stride i mot alt hva Tyrili har stått for, og fremdeles skal stå for. Frankmotunet Tyrili Skåtøy Tyrilitunet Tyrilihaugen Tyrili Arena Tyrili Kampen Tyrili Stifinner n Tyrili Prosjekt og Utvikling I NNLEDNING En kort introduksjon til Tyrilistiftelsen Tyrilistiftelsen Tyrili Arena - Oslo Tyrili Kampen - Oslo Tyrili Stifinner n - Oslo Tyrilitunet - Ringsaker Tyrilihaugen - Ringsaker Tyrili Skåtøy - Kragerø Tyrili Frankmotunet - Folldal Tyrilistiftelsen ble startet med etableringen av Tyrilikollektivet i I dag (2003) består Tyrilistiftelsen 7 ulike behandlingsenheter i tillegg til ulike typer virksomheter og prosjekter: Tyrilitunet i Mesnali var starten på Tyrili for 23 år siden. Det bor 26 elever i fellesskapet. Det er 21 medarbeidere som jobber på tunet. Noen bor i fellesskapet, noen utenfor. Fire medarbeidere er lærere knyttet til Tyriliskolen. Tyrilihaugen består av et vel og et arbeidsfellesskap, Tyrili Klatresystemer. Vellet er et bofellesskap for elever og tidligere elever i Tyrili som har ansvaret for nye elever, utviklingen av Tyrilihaugen og driften av Tyrili Klatresystemer (TKS). 15

9 I NNLEDNING Frankmotunet startet opp i 1991 og omfatter i dag 25 elever, 20 ledere, seksti hunder og et stort antall barn og katter. Les mer om historien til Frankmo i kapittel 3. Samlet skal Tyrili kunne tilby et helhetlig tilbud til den enkelte elev for å oppnå målsetningen i om å gi den enkelte mulighet til å øke sin livsmestring uten å være styrt av rus og kriminalitet. Over 200 elever er i behandling i Tyrili hvert år. Elevene kommer fra alle fylker i landet, men flest fra Oslo, Akershus og Telemark. Tyrili har felles inntak og økonomi. Dette innebærer at den enkelte elev skal kunne benytte flere tilbud i Tyrili i behandlingstiden. Tyrilistiftelsen har derfor organisert enhetene i to ulike deler: Tyrili fellesskap, som omfatter behandlingsfellesskapene og Tyrili samfunn som tilbyr individuelt tilrettelagt behandling og oppfølging over tid. Tyrili Kampen er et bofellesskap som ligger midt i Oslo. Der bor det 30 elever i en gammel totalrenovert fabrikk. På dagtid jobber 18 ledere har. Tyrili Stifinner n er et samarbeid mellom Oslo fengsel og Tyrili. Siden starten for 10 år siden har 200 innsatte fått en start på sin behandling her for så å fortsette i en annen enhet i Tyrili eller en annen institusjon. Tyrili Skåtøy drives i samarbeid med Telemark fylkeskommune og ligger 10 minutter med båt utenfor Kragerø. Tyrili Skåtøy er et fellesskap som jobber etter en to-basemodell, hvor familie/nettverk i kombinasjon med deltagelse i fellesskapet legger grunnen for endrings- og utviklingsarbeidet. Tyrili Arena startet opp i 2003 og overtok etter Tyrilisenteret i Oslo. Tyrili Arena gir tilbud om individuelt tilrettelagt behandling for elever fra de andre enhetene eller andre som trenger spesielt tilrettelagte tilbud. Tyrili Arena har et lite bofellelsskap i tillegg til egne leiligheter spredt i Oslo og Akershus. Tyrili Familieforening er en selvstendig pårørendeorganisasjon for familien til elever som er eller har vært i Tyrili. Tyrili Utvikling og Prosjektstiftelsen (TUP) utvikler prosjekter og kunnskap om Tyrili gjennom Tyrili Utdanning (intern utdanning for medarbeidere i Tyrili), Den Unike Kompetansen (2 årig praktisk-teoretisk utdanningstilbud for elever i Tyrili) og Tyrili Forskning og Utvikling (FoU) med forskere som driver prosjekter både i og utenfor Tyrili. Stiftelsen TY eier og driver en Colin Archer seilskøyte som ligger til havn i Kragerø. Det er skrevet mye om Tyrili gjennom de 23 årene som har gått siden starten. Vi anbefaler boka Våge å leve som kom ut i 1998 (Tjersland, Jansen & Engen). Tyrili skriftserie gir ut rapporter og dokumentasjon om og fra Tyrili. Du finner en oversikt bak i denne rapporten. Oppdatert info om Tyrili er best på internett. Klikk deg inn på for siste nytt

10 K APITTEL 2 KAPITTEL 2 Om metode og gjennomføring I dette kapittelet vil vi beskriver de valgene og avgrensingene som er gjort i gjennomføringen av undersøkelsen. Vi diskuterer også fordeler og ulemper med disse valgene og hvordan undersøkelsen er gjennomført Utvalget Utvalget til Frankmoundersøkelsen består av alle elever som har vært innskrevet til opphold av planlagt langsiktig karakter og med en spesifisert behandlingsmålsetning i tiårsperioden fra februar 1991 til februar Elever som er innskrevet innen februar 2001, men som ikke har avsluttet behandlingen, inkluderes med inntaksintervju. En del elever har flere inntak og utskrivninger bak seg, og vi har måttet definere hvordan vi skulle forholde oss til dette. Ved nytt inntak før det har gått 6 måneder siden utskrivningen, regnes den første behandlingssekvensen som ikke avsluttet, og utskrivningen regnes ikke som utskrivning, men som midlertidig avbrudd. Ved nytt inntak mer enn 6 måneder etter utskrivning regnes den første behandlingssekvensen som avsluttet, og vi evaluerer 2 år etter den første utskrivningen. Det tas imidlertid ikke nytt inntaksintervju før det har gått 2 år mellom forrige utskrivning og ny innskrivning, dette av praktiske grunner. Det reelle utvalget utgjør etter disse retningslinjene 110 elever, mens det totale utvalget for registrerte elever ved Frankmotunet er 126. I kapittel gjennomgås bakgrunnen for å utelate disse 16 elevene fra utvalget

11 K APITTEL Hvem er utelatt, og hvorfor? Tyrilis struktur gjør at en del elever av ulike grunner flytter seg mellom enhetene, gjerne som såkalte hospiteringer relativt sent i en behandlingsprosess eller i tilfeller der enkeltelever kan ha godt av miljøforandringer. Det har derfor vært noen diskusjoner om hvor enkelte elever hører hjemme med hensyn til en evaluering som denne. 7 elever har vi funnet det naturlig å definere som tilhørende på Tyrilitunet i Mesnali og 2 på Tyrili Kampen i Oslo, da det er disse enhetene som har hatt ansvaret for behandlingsplanen. De elevene som det har oppstått usikkerhet omkring på grunn av lange opphold på flere enheter har vi valgt å inkludere. Dette fordi de faktisk har tilbrakt langt tid på Frankmotunet, og for å unngå metodisk problematikk knyttet til å overføre ansvaret for vanskelige elever til andre for å slippe å inkludere dem i vårt eget utvalg. Ingen av de elevene vi har gitt tilhørighet ved andre enheter har det vært usikkerhet omkring. Ved permanent overføring til annen enhet i Tyrilistiftelsen er eleven utskrevet som deltager i utvalget selv om overgangen skjer innenfor samme behandlingsforløp, både formelt og i forhold til den enkeltes progresjon. Dette kan resultere i at variablene som omfatter tid i behandling kan bli forskjellig fra andre type rapporteringer fra Frankmotunet i perioden og være annerledes enn hva den enkelte elev og medarbeider kjenner seg igjen i. I motsatt fall kan denne avgrensingen føre til en registrering av flere reinntak i Tyrili etter utskriving fra Frankmotunet enn hva som oppleves og rapporteres ellers. Denne avgrensingen er likevel nødvendig for å ha klare grenser som skiller utvalget som er i behandling ved Frankmotunet fra andre enheter i Tyrili. plassert på et tvangsvedtak som ble opphevet ved dom etter kort tid, hvoretter eleven umiddelbart forlot stedet. Frankmotunet har også hatt flere ungdommer med på sommerferie, ulike turer osv. på oppdrag fra barnevernet, disse er også utelatt i denne undersøkelsen på grunn av mangel på langsiktig behandlingsmålsetning. Også en elev som kun har vært plassert med kortsiktig utredningsmålsetning er utelatt. Det er vanskelig å se at Frankmotunets kortvarige og tilfeldige arbeid med disse skal ha hatt noen avgjørende betydning for vedkommendes utvikling og situasjon på lang sikt. Her må det understrekes at elever som er blitt innskrevet på ordinær måte, men som har avbrutt oppholdet innen svært kort tid, er inkludert på linje med de med lengre opphold. Oppholdet/ behandlingens reelle lengde er altså ingen avgjørende faktor for om eleven inkluderes i undersøkelsen eller ikke, i motsetning til Tyrilis hensikt med arbeidet med den enkelte elev Prosentueringsbasis (N) i forhold til ulike utvalg og tidspunkt De aktuelle utvalgene til de ulike beregningene vil variere fra tidspunkt til tidspunkt gjennom hele denne rapporten. Dette skyldes at bare deler av utvalget på 110 i februar 2001 har nådd tidspunktet for 5 år etter utskrivning, noen er ennå ikke skrevet ut, andre igjen har bare vært aktuelle for 2-årsintervju. Alle tall i prosent må derfor ses i forhold til utvalgets størrelse (betegnes N), da jo mindre denne er, jo større prosentvis utslag vil hver enkelt elevs resultat gjøre. Utvalget som har nådd tidspunkt for evaluering 5 år etter er relativt lite, noe som metodisk sett er problematisk blant annet fordi hver enkelt elev utgjør en så stor del av prosentandelen. Disse tallene er ikke representative for andre enn akkurat den elevgruppen som utgjør utvalget. 20 Vi har utelatt en tidligere Tyrilielev som kom alvorlig syk til Frankmotunet og bodde der frem til sin død, fordi hensikten med oppholdet bare var omsorg og trygghet i sykdomsforløpets sluttfase. En elev er utelatt fordi vedkommende ble (feil) Det bør derfor være et mål fortsatt å følge opp elevene i utvalget med intervjuer etter 2 og 5 år, slik at vi om noen år kan komme med en supplerende og mer representativ tilleggsrapport om hvordan det har gått med elevene på Frankmotunet etter utskriving. 21

12 K APITTEL Døde 10 av 110 elever i utvalget er døde (9 %) ved datainnsamlingens slutt i februar Alle disse dødsfallene skyldtes overdoser eller annen rusrelatert årsak. I november 2002 kom dette tallet opp i 11. Dette gjelder en kvinne som vi ikke fikk gjennomført intervjuer med på grunn av hennes psykiske helse og generelle livssituasjon, og vi antar at også dette dødsfallet var rusrelatert. I analysen forholder vi oss imidlertid til antallet fra februar 2001, fordi alle andre deler av datainnsamlingen formelt ble avsluttet da. Siden vi har samlet inn data på ulike tidspunkt, har vi også ulike mengder data på de døde. Noen døde under behandling, andre kortere eller lengre tid etter avsluttet behandling. De døde er derfor ikke tatt ut av utvalget, men er med i prosentueringsbasis for alle beregninger som sier noe om et tidspunkt der de var i live, uavhengig om vi har data på vedkommende eller ikke. Det vil si at dersom vedkommende levde rusfritt ved 2 års intervjuet, så er eleven med i utvalget av hvor mange som levde rusfritt på det tidspunktet. På alle aktuelle intervjutidspunkter etter dødsfallet vil vedkommende bli registrert som død enten grunnet AIDS, overdose eller andre årsaker, men likevel være med i utvalget. Dette er i tråd med Tjersland og Nystrøms (1996) metodiske vurderinger i etterkant av blant annet Tyriliundersøkelsen. Vi har skilt mellom døde under behandlingstiden, som naturlig ikke følges videre etter utskriving, og de som dør i periodene mellom måletidspunktene etter utskriving. For de tre som døde i behandling vil de inngå i prosentbasis her. De som døde etter utskriving vil slåes sammen ved 5 år (kumulativt), slik at de 5 som døde i perioden fra behandlingsslutt til 2 år etter utskriving også inngår her. I de tilfellene der dødsfallene skjedde under permisjon måtte vi diskutere litt i henhold til elevens misbrukssituasjon ved utskrivning. Disse elevene hadde nemlig vært stabile og rusfrie over lengre perioder på Frankmotunet, ellers hadde de ikke blitt innvilget permisjon og hjemreise. De gikk altså på en sprekk med dødelig utgang. Vi har derfor kodet misbrukssituasjon ved utskrivning som 3 lettere/sprekkpreget misbruk i kortere perioder Intervjuguide og datainnsamling Evalueringen er gjort etter samme mal som Tyriliundersøkelsen fra 1995, med en videreutviklet, forkortet og forhåpentligvis forbedret utgave av intervjuverktøyet EVA-2. EVA-2 har i løpet av 1990-tallet vært brukt i flere ulike utgaver. Det nyeste offisielle klientkartleggingsskjemaet (KKS) er inkludert i intervjusettet, og spørsmål som overlappet disse er naturlig nok blitt fjernet fra EVA-2. På bakgrunn av Tjerslands erfaringer har vi ikke lenger med noen helt åpne spørsmål, da dette krever bruk av andre metoder og i stor grad vanskeliggjør bearbeiding og analyse av data (Tjersland 1995). Vi har også utelatt enkelte spørsmål som gikk detaljert inn på elevens oppvekst og familieforhold, for eksempel om eleven deltok i organiserte fritidsaktiviteter, ble mobbet eller fysisk avstraffet som barn. Vi avskriver ikke disse variablene som viktige i forhold til den enkelte elev, men Tjerslands erfaring var at de ble svært detaljerte i studiesammenheng og at de ikke avdekket systematiske mønstre av betydning. En del av intervjuene er gjort retrospektivt, det vil si at de er gjort i etterkant av den situasjon og tidspunkt som intervjuet er ment å beskrive. Dette har medført at noen elever og ansatte har måttet sette seg mange år tilbake i tid, noen nesten 10 år. Enkelte har funnet det vanskelig å måtte tenke seg detaljert tilbake til en vanskelig livsperiode som de i dag regner seg som ferdige med. Til tross for disse svakhetene håper og tror vi likevel at intervjuene har gitt oss riktige og valide uttrykk for den enkeltes situasjon på de ulike tidspunktene

13 K APITTEL 2 24 En del elever ved Frankmotunet har fortløpende blitt intervjuet med ulike EVA-2 varianter gjennom hele 90-tallet, og disse mer eller mindre komplette intervjuene er blitt konvertert til nye EVA-2-intervjuer. Der de gamle intervjuene ikke er komplette, har vi tilstrebet å hente inn opplysninger retrospektivt. En del intervjuer gjort på slutten av 90-tallet ble dessverre makulert ved en misforståelse før vi satte i gang med denne undersøkelsen. Vi har ikke full oversikt over alle elevene dette gjaldt, men har foretatt nye intervjuer i den grad det har vært mulig og elevene har vært villige til det. Alle spørsmålene i nye EVA-2 har klart definerte og gjensidig utelukkende svaralternativer, og parametrene for mål av resultat av behandling har vært misbrukssituasjon, kriminalitet, prostitusjon, boforhold, arbeids-, inntekts- og utdanningssituasjon 2 og 5 år etter utskriving fra behandling. Vi har altså ikke gjennom intervjuskjemaene fått noen subjektiv vurdering fra elevene om hvordan de selv opplever sin livssituasjon. Men siden det er spesielt de nevnte variablene som Tyrilis arbeid er rettet mot, så regner vi det som sannsynlig at forbedring av alle eller enkelte av disse områdene samvarierer med en subjektivt opplevd forbedret livssituasjon og økt grad av livskvalitet Rekonstruksjon av intervjuer Da enkelte elever er døde eller viste seg å være utilgjengelige for intervju, har ansatte som kjente og husker eleven godt fylt ut intervjuene med de data som de husker og data som er å finne i våre arkiver. Det er ikke fylt inn noen antagelser i disse intervjuene, kun data som finnes eller huskes konkret, derfor er disse intervjuene ofte ganske mangelfulle. Her har tanken vært at noe data er bedre enn ingen data. For en del av disse elevene har vi fått kjennskap til aktuell situasjon i dag, og vi har derfor ofte også kunnet si noe om misbruks- og/eller livssituasjon uten å ha intervjuet dem. Bare noen få lot seg ikke oppspore, men de aller fleste klarte iherdige medarbeidere på kreativt vis å lokalisere. Det var bare én tidligere elev som nektet å delta. I en del tilfeller ble det imidlertid en vurderingssak om det var tilrådelig å gjennomføre intervju, da enkelte tidligere elever dessverre befant seg i svært vanskelige livs- og misbrukssituasjoner. Enkelte forhold kan bidra sterkt til at verdien av informasjonen som innhentes kan være av svært tvilsom kvalitet, og kan derfor ikke alltid sies å rettferdiggjøre de til tider store ressursene som kreves for å innhente den. Der tidligere elever har alvorlige psykiske lidelser kan det også være vanskelig å vurdere hvordan de vil oppleve intervjuet, om de vil forstå hensikten eller om intervjuet rett og slett kan ha negativ innvirkning på vedkommede. I slike tilfeller har vi selvfølgelig latt hensynet til eleven gå foran, og intervjuene er ikke blitt forsøkt gjennomført De vi ikke har data om På de aller fleste områder evil det være en gruppe elever vi ikke har informasjon om, kategorien Ingen data. I utgangspunktet hadde vi flere kategorier, de som svarte vet ikke/husker ikke, de som ble stilt et spørsmål, men ikke ville svare og de som vi ikke fikk stilt spørsmålet. Av praktiske grunner er alle disse nå samlet i kategorien Ingen data. Denne sammenslåtte kategorien holdes utenom prosentueringen (valid prosent) der prosentbasis oppgis til totalt antall svar (n). Dette er gjort for å kunne vise forskjeller i utvalgene, særlig der hvor vi har få svar eller hvor antall svar varierer mellom ulike spørsmål Intervjuerne Intervjuene er utført av medarbeidere i Tyrili eller andre som kjenner eleven. Vi tror blant annet at en slik tilnærming har bidratt til å få gjenfinningsandelen høy, samtidig som ærlighet og nære relasjoner er noe som vektlegges sterkt i Tyrilis filosofi og preger forholdet mellom elever og ledere. Vi tror antallet intervjuer ville vært lavere ved bruk av intervjuere som var helt ukjente for elevene. Ledere kjenner ofte til forhold rundt den enkelte også etter utskrivning, blant annet fordi såpass mange også holder kontakten med Tyrili etter utskrivning. Det blir derfor vanskelig for eleven ikke å være ærlig i et intervju. I 25

14 K APITTEL 2 26 tillegg utgjør den kjente intervjueren et trygghetsmoment, en man trygt kan være åpen overfor, og som eleven har såpass respekt for at intervjuavtalene overholdes. En del temaer som tas opp i intervjuene er også av en slik personlig karakter at trygghet og tillit er påkrevd for at eleven skal være ærlig. Dette gjelder spesielt temaer som seksuelle overgrep, prostitusjon, kriminalitet og psykisk helse. Samtidig har flere intervjuere følt at dette også er områder hvor det å kjenne eller ha kjent eleven godt kan stå i veien for eller føre til fordreid informasjon. Kunnskap om områder som er vanskelige og kjennskap til klientens sårbarhet gjør også at intervjueren synes det er vanskelig å stille følsomme spørsmål i en intervjusituasjon som dette. Denne opplevelsen er likevel en viktig kvalitet da en ekstern intervjuer uten tidligere relasjoner til klienten ikke ville være i stand til å kunne vurdere om klienten tilbakeholdt eller påvirket av intervjusituasjonen. Et uttrykk for dette er det når intervjuerne reflekterer over sine reaksjoner når klienten ikke vil svare og/eller når de vet med sikkerhet at klienten svarer feil eller fordreier informasjonen. Også her er det spørsmålene om prostitusjon og eventuelle seksuelle overgrep som har vært vanskelige. Spørsmålene er med i skjema for inntak og som ble benyttet tidlig i behandlingen for nye elever som kom med i undersøkelsen. Her sier medarbeiderne/intervjuerne at våre erfaringer med disse intervjuene er at spørsmålene rundt temaer som seksuelle overgrep og prostitusjon i enkelte tilfeller kan være så belastende at de ødelegger mer for den videre behandlingsprosessen, enn de gir verdifull informasjon. Et slikt synspunkt støttes fra et forskningsetisk perspektiv og er gode eksempler på nødvendig varsomhet for å sikre at informasjonen som gis blir et uttrykk for situasjonen og ikke en motsetning til den. I tillegg er diskusjonen om disse synspunktene nødvendig for å sikre at de ivaretar den intervjuedes perspektiv og ikke (bare) intervjuerens. At intervjueren tilhører Tyrili og er kjent av elevene er ikke problemfritt fra et metodisk ståsted, og problemstillinger som knyttes til dette er også diskutert i forbindelse med Tjerslands undersøkelse. Hans konklusjon var at bruk av kjente intervjuere til bruk i en sammenheng som dette ikke utgjør noen fare for dataenes kvalitet. De spørsmålene han så størst problemer knyttet til har vi tatt ut, nemlig de mer åpne og beskrivende spørsmålene om behandlingsoppholdet og elevens mer subjektive tanker omkring sin egen situasjon (Tjersland 1995:15-18) Metadon Tidene forandrer seg, og 1990-tallet står i særklasse når det gjelder utvikling og endringer på narkotikafeltet, både politisk og behandlingsfaglig. På begynnelsen av 90-tallet var medikamentell behandling av rusmisbrukere svært uvanlig og kontroversielt, og behandlingsverdenen var mer eller mindre delt i to leire for eller imot. Etter at prøveprosjektet Metadonprosjektet i Oslo (MiO) viste til gode resultater og ble gjort permanent i 1998, gikk ting svært fort, og per i dag er flere ulike legemidler en integrert del av behandlingsapparatet for rusmisbrukere her i landet. Betegnelsen som brukes i dag er Legemiddelassistert Rehabilitering, forkortet LAR. I Tjerslands undersøkelse ble de få som begynte med denne type behandling plassert i en egen kategori, og ikke regnet blant de elevene man lykkes med. Dette må kunne sies å være i tråd med den tidens aktuelle oppfatning om LAR. I dag regner man misbrukere i LAR som rusfrie dersom de ikke har misbruk ved siden av. Vi finner det derfor ikke naturlig å skille disse ut i en egen kategori ved etterevalueringen nå, men kategoriserer dem etter det misbruket de har ved siden av det legalt foreskrevne medikamentet (vanligvis Metadon eller Subutex). Nyere erfaring og dokumentasjon (se bl.a. Brandsberg-Dahl og Lanesskog 2002) viser at rusfrihet ikke følger som naturlig resultat av LAR, men heller som et resultat av helhetlig sosial, psykologisk og pedagogisk tilleggsbehandling. Oppholdet 27

15 K APITTEL 2 28 ved Frankmotunet kan derfor ikke overses som medvirkende faktor i de tilfeller der tidligere elever fører en ordnet og rusfri tilværelse inkludert i LAR Egenskaper ved undersøkelsesperioden Som nevnt i kapittelet over er den perioden som undersøkelsen omfatter preget av store omveltninger, både når det gjelder misbruksmønster, synet på misbruk og dets årsaker, mål og virkemidler i narkotikapolitikken og ideologiske endringer innad i behandlingsapparatet. Vi har derfor måttet ta i betraktning at elevene som ble tatt inn i behandling sent i perioden kan være ulike de fra første del av 1990-tallet på flere områder. For lettere å kunne sammenligne ulike deler av perioden og kanskje finne forskjeller, har vi som tidligere nevnt foretatt en tredeling av perioden til bruk under analysen. Periode 1 innbefatter alle inntak i 1991, 92 og 93, periode 2 årene 1994, 95 og 96, og periode 3 årene 1997, 98, 99 og Selv om 10- årsperioden også omfatter januar og februar i 2001, finner vi det riktigst å bruke betegnelsen 1997 til 2000 i forbindelse med denne oppdelingen. Dette fordi siste periode ellers ville gitt uttrykk for å omfatte et lengre tidsrom enn hva som er tilfelle. De definerte periodene inkluderer omtrent likt antall utskrevne elever (31/34/33), siste periode er totalt noe større (45 stk) på grunn av elevgruppen som ennå ikke er utskrevet (12 stk). Denne tredelingen vil vi også bruke for å beskrive forskjeller i utvalget for de som er evaluert 5 år etter i første periode, de som er evaluert 2 år etter i midterste periode og de som bare er evaluert ved innskrivning og utskrivning i siste periode Prosess og gjennomføring Ferdigstillelsen av undersøkelsen ble noe forsinket av ulike grunner, og den opprinnelige arbeidsfordelingen ble noe endret for å kunne ferdigstille rapporten sommeren Dette innebar at Frankmotunet selv tok ansvaret for å skrive om seg selv og sitt arbeid; der vi opprinnelig hadde tenkt en noe mer formell organisasjonsstudie. Dette for å sikre at resultatene ennå er relativt ferske og relevante for behandlingsapparatet ved publisering, og at elevgruppen fremdeles skal være representativ for det samfunn vi lever i dag. På den måten håper vi at arbeidet vårt kan bidra til å øke kunnskapen på behandlingsfeltet slik at stadig flere kan hjelpes tilbake til et verdig liv uavhengig av rus. Som tidligere nevnt hadde vi varierende mengder data på den eldste delen av utvalglet, og mye tid gikk i begynnelsen med til å systematisere og registrere hvilke data vi måtte innhente om den enkelte elev. Dette skjedde våren 2001, og gjenfinning og intervjuing kom for alvor i gang høsten Staben på Frankmotunet styrte denne delen av prosessen. I februar 2002 avsluttet vi formelt datainnsamlingen, både for å begynne bearbeiding av materialet og fordi det da kun gjensto en liten gruppe elever som viste seg vanskelig å nå frem til. Materialet ble først lagt inn i en Lotus Notes-database (Lotus Domino v 5.1), deretter overført til SPSS (v ) for tallbehandling og analyse. Tekst, figurer og tallmateriale ble utvekslet mellom forfatterne og andre som tok del i prosessen (se ellers forord for krediteringer). I etterkant så vi at med en tilnærming med ulike måter å innhente data på, både direkte og mer indirekte, krever at det holdes god oversikt over hvordan de ulike intervjuene er produsert. Av erfaring ser vi derfor behovet for i senere arbeid å føre en bedre registrering av dette Rapportering og videreføring Rapporten du nå holder i hendene er den første rapporteringen av data i undersøkelsen av Frankmotunet. Arbeidet med gjenfinning og intervjuer av elever som tilhører undersøkelsesperioden fortsetter slik at vi kan presentere informasjon om hele utvalget på 110 elever for alle måletidspunktene. Arbeidet med denne undersøkelsen vil derfor ikke sluttføres før tidligst Vi ønsker likevel 29

16 å kunne publisere nye funn før undersøkelsen avsluttes. Den første av disse planlegges allerede våren 2004 og vil omfatte både en oppdatert status for utvalget ved Frankmotunet og data fra den tidligere Tyriliundersøkelsen (Tjersland 1995). En annen viktig del av arbeidet med rapporten er tilbakemelding til de som har deltatt i undersøkelsen, ledere på Frankmotunet og medarbeidere i Tyrilistiftelsen. Som et biprodukt av denne rapporten skal det publiseres en kortrapport basert på kapittel 3; Tanker etter ti år om hvordan Frankmotunet ble til og inkluderer en oppsummering av undersøkelsen. Tyrili arbeider med å utvikle nye former for evalueringspraksis som bedre kan beskrive endringer i elevgruppen og forholdet mellom intervensjoner i behandlingen og resultatene etter behandling. Et første skritt er å styrke den kontinuerlige innsamlingen av informasjon ved å gjennomføre intervjuene på måletidspunktene for å redusere antallet retrospektive intervjuer. Intervjuene bør i større grad inneholde spørsmål som belyser den situasjonen ved inntak og under behandlingen som er grunnlaget for de tilbudene som gis og inkludere evaluering av om og hvordan disse tiltakene er gjennomført. Tyrili Forskning og Utvikling (FoU) samarbeider i dag med Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) for å undersøke og utvikle bedre redskaper for kartlegging og evaluering ved bruk av Addiction Severity Index (EuropASI) og European Adolescent Assessment Dialogue (EuroADAD). I den pågående evalueringen av Stifinner n, På nye veier en evaluering av Stifinner n (Rokkan, under arbeid) benyttes et undersøkelsesdesign som kombinerer EVA2 og EuropASI samtidig som Stifinner n selv har tatt i bruk ASI som grunnlag for kartlegging og behandlingplanlegging. K APITTEL 3 KAPITTEL 3 Tanker etter 10 år 3.1. Om hvordan Frankmotunet ble til Frankmotunet i Folldal ble etablert som en ny enhet i Tyrilistiftelsen. I velkjent Tyrili-ånd startet det hele med en Tyriliarbeider som ønsket å lage en ny enhet. Og i like kjent stil sa ledelsen i Tyrili Ja, la oss prøve. Frankmotunet ble til, og oppstarten var som de fleste andre Tyrili-prosjekt; litt lite penger, alt for liten boligmasse, lite planlegging, få men engasjerte ansatte og en gjeng ungdommer med rusproblemer. Det var tungt å være et nystarta kollektiv, og hver dag ble på en måte et bevis på at det umulige er mulig. De første elevene kom til en byggeplass. Hverdagen bar preg av mye praktisk arbeid som måtte gjøres. For å slippe å ha noen på kontoret ble det kjøpt inn en telefonsvarer som sa; Oss æ O ppstarten var som de fleste andre Tyriliprosjekt; litt lite penger, alt for liten boligmasse, lite planlegging, få men engasjerte ansatte og en gjeng ungdommer med rusproblemer. på harajakt, ring att seinar. Faglig og økonomisk usikkerhet kom i skyggen av fellesprosjektet: Å bygge Frankmotunet. Men inni arbeidsklærne fant en medarbeidere med en tydelig behandlingsideologi, og strenge krav til seg selv og stedet når det gjaldt faglighet og forsvarlighet. Som de fleste andre entrepenører hadde også vi en ukuelig optimisme og massevis av engasjement og pågangsmot. Vi ønsket å lage et lite behandlingssted med stor takhøyde, hvor ingen var for vanskelige eller for spesielle. Et sted hvor alle skulle oppleve å bli møtt med omtanke og respekt. De første årene bar nok noe preg av kaotiske tilstander. En tilstand som bare delvis har gått over, og som vi etter hvert har lært oss å like. Kaos og usikkerhet er slitsomt, og vi har 30 31

17 K APITTEL 3 32 spurt oss selv om hva det var som gjorde at vi likevel klarte disse første viktige årene. Vi nøt godt av å være en del av en stor organisasjon, med stabilitet, struktur og ikke minst faglig tyngde. Vi måtte likevel finne våre egne svar og vi tror at viktige stikkord for oss på Frankmotunet ble mot og humor. Det er det samme hva du gjør, bare du gjør noe!, er et mye brukt Frankmo-sitat. Man kan ikke alltid vente til man vet at alt helt sikkert blir riktig og bra. Frankmotunet var et vågalt prosjekt. Alle var usikre på om det ville gå, og humor og åpenhet ble viktige overlevelsesmekanismer. Vi måtte bruke hver elev-krone på begge sider og vi valgte å spille med åpne kort. Elevene fikk innsyn i alt fra byggesøknader og økonomiske problemer til faglig usikkerhet og uenighet. Unødvendig mange fikk sikkert unødvendig mye frustrasjoner, men samtidig vokste det frem en sterk følelse av tilhørighet og lojalitet. Som elevene sier det; En gang Frankmoer, alltid Frankmoer. Vi var et lag. De trengte oss og vi trengte dem. V i nøt godt av å være en del av en stor organisasjon, med stabilitet, struktur og ikke minst faglig tyngde. Vi måtte likevel finne våre egne svar og vi tror at viktige stikkord for oss på Frankmotunet ble mot og humor. Quam huidetorbis. Viviveri con vid rest vit. Det startet altså med 6 elever i 1991, og ti år etter har 110 elever fått et behandlingstilbud på Frankmotunet. Av de vi har snakket med 5 år etter utskrivning lever 6 av 10 rusfritt (se tabell 6.2.). Mye har imidlertid forandret seg på Frankmotunet i løpet av disse ti årene. Vi som ansatte har gjort oss opp noen tanker om hva som har vært viktig og riktig hos oss, og hva som kjennetegner og særpreger Frankmotunet Om takhøyde og inntaksrutiner Som alle andre behandlingsenheter har også vi våre inntaksrutiner. I motsetning til mange andre slike steder blander vi grupper av barnevernselever og voksne med rusproblemer. Vi er derfor opptatt av gruppesammensetning når vi vurderer hvem som får komme til oss. Alder, kjønn og interesser er viktige stikkord. Men inntak handler ikke bare om utvelgelse. Det handler også om forvern. Vi mener at alle bør få vite hvilket sted de kommer til og hva vi krever. Helst bør de komme å se og hilse på oss først, selv om de kommer på tvang og mot sin egen vilje. Vi tror dette kan gjøre elevene bedre mentalt forberedt og fjerne unødvendig angst for hva som skal skje med dem i rehabiliteringa. A v de vi har snakket med 5 år etter utskrivning lever 6 av 10 rusfritt En av Frankmotunets viktige kjepphester er å ha stor takhøyde, også når det gjelder inntak. Våre erfaringer tilsier at det er vanskelig, om ikke umulig, å forutsi hvem som ikke vil kunne nyttiggjøre seg vårt behandlingstilbud. Mange behandlingssteder ønsker å skille mellom rus og psykiatri. Er det mulig? Rusavhengighet er i seg selv et psykisk problem, og alle som søker hjelp i Tyrili har psykiske problemer med seg i bagasjen. Det finnes ikke noe røntgenapparat som kan fortelle oss hvem som har, eller vil få, så store problemer at de vil trenge et annet behandlingstilbud enn vi kan tilby. Vi har derfor ønsket å være et sted hvor alle i utgangspunktet får en sjanse. Selvfølgelig har dette ført til noen feilplasseringer, og statistikken skjuler noen mennesker som aldri skulle hatt, og i realiteten heller aldri fikk, en sjanse på Frankmotunet. Men vi har sett noen mirakler og vi har sett noen gjøre påstander til skamme, og derfor står vi for våre inntaksrutiner i beste Marte Svennerud-stil; Vi tæk æille Om tvang til frihet Av i alt 110 elever har 94 av dem vært hos oss på en eller annen form for tvang. 42 etter vedtak i medhold av Lov om Barneverntjenester, 39 i medhold av Lov om sosiale tjenester og 13 i medhold av Fengselsloven. Mange er på tvang i Tyrili, ikke bare barnevernselever. En periode var det et kriterie for å få en plass i Tyrili at man skrev under en kontrakt med samtykke til tilbakeholdelse (LOST 6.3). I dag er vi mer fleksible, men 33