Sanitet. Nytt fagblad. Fagblad Nr Norsk Folkehjelp Sanitet med eget fagblad

Transkript

1 Fagblad Nr Sanitet Norsk Folkehjelp Sanitet sitt fagblad for redningstjeneste, førstehjelp og frivillig ambulansetjeneste Nytt fagblad Norsk Folkehjelp Sanitet med eget fagblad Norsk Folkehjelp 70 år Les om jubileumslagene i Stavanger og Nesset Svineinfluensa Norsk Folkehjelp med høy beredskap

2 Leder Feirer med eget fagblad! Norsk Folkehjelp feirer 70 år i Tidligere i år er det gjennomført en omfattende medlemsundersøkelse, som har gitt mange spennende svar og resultater. Undersøkelsen viser blant annet at interessen for sanitets- og redningsarbeidet er stor. Medlemmene synes også at vi er dyktige på det arbeidet vi gjør innenfor førstehjelp, redningstjeneste og frivillig ambulansetjeneste. Samtidig må det alltid være et mål at vi videreutvikler oss, og blir enda dyktigere. For Norsk Folkehjelp Sanitet er det de enkelte mannskapene som er den aller viktigste ressursen. Det er på lokalt nivå at leteaksjonen gjennomføres og førstehjelpstjenesten går som den skal. Det er her vi oppnår målene våre, og er med på å skape trygghet i lokalsamfunnene. Sentralt sanitetsutvalg skal jobbe med å legge grunnlaget for at de lokale gruppene kan gjøre jobben sin på en best mulig måte. Vi har derfor en stund sett et behov for en direkte kommunikasjonslinje til det enkelte mannskap. Ideen om et fagblad har vokst frem over tid. Målet er at fagbladet skal gjøre det lettere å spre informasjon, og å inkludere det enkelte mannskap i alle aktuelle prosesser. Innholdet i dette bladet skal vi utvikle i fellesskap. Både mannskaper, instruktører og ledere er viktige bidragsytere. Med fire årlige utgivelser, håper jeg vi har fått etablert en god kommunikasjonskanal direkte til deg som er interessert i sanitets- og redningsarbeidet. Til slutt vil jeg takke de som tok initiativet til fagbladet. Uten deres tanker hadde vi ikke startet arbeidet mot det du nå holder i hånden. Bidragsyterne til denne utgaven har gjort en fantastisk jobb. En spesiell takk til sanitetsseksjonen som har brukt mye tid og energi for å realisere våre ønsker. Tusen takk til alle som har bidratt til at vi kan feire 70 år med å etablere vårt eget fagblad! Anne Mette Johnsen Leder Norsk Folkehjelp Sanitet Fagblad Sanitet Utgiver: Norsk Folkehjelp Nr Årgang 1 Postadresse: Postboks 8844 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Norsk Folkehjelp, Storgata 33 A, Oslo Telefon: Faks: Internett: Redaktør: Erlend Aarsæther E-post: fagblad@folkehjelp.no Bidragsytere dette nummer: Morten Føyen, Mellvin Steinsvoll, Anne Mette Johnsen, Arnfinn Arnesen, Åsmund Møller Johansen. Bilder: Norsk Folkehjelp, Norsk Folkehjelp Stavanger, Norsk Folkehjelp Nesset, Redningsbutikken Norsk Folkehjelp er arbeiderbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp jobber i hovedsak på to områder; Rettferdig fordeling av makt og ressurser, og vern om liv og helse. I Norge er det Norsk Folkehjelp Sanitet som arbeider med vern om liv og helse. Dette gjøres blant annet gjennom aktiv deltagelse i redningstjenesten og arbeid med førstehjelp. Organisasjonen har omkring 60 lokale sanitetsgrupper, og rundt 2000 autoriserte mannskaper i beredskap for samfunnet.

3 Innhold 4 Jubileum for Norsk Folkehjelp Norsk Folkehjelp fyller 70 år og flere lokallag jubilerer. Vi har snakket med Norsk Folkehjelp Stavanger som fyller 70 år, samt Norsk Folkehjelp Nesset som fyller 30 år. 6 Pandemiberedskap Den såkalte svineinfluensaen har gjort at Norsk Folkehjelp er i beredskap. Les blant annet om hvordan Norsk Folkehjelp Oslo håndterte dette under Norway Cup. 8 Norsk Førstehjelpsråd Les om hva Norsk Førstehjelpsråd jobber med. 11 Prosjekt - førstehjelp i grunnskolen Norsk Folkehjelp har lansert et nytt første hjelpsspill. Dette er en del av en satsning på å få førstehjelp inn i grunnskolen. 12 Taktisk vurdering - søk etter savnet barn Faglig innspill om hvor vi skal lete etter barn som blir borte. 14 Fikk førsteinnsatsutstyr verdt Elleve sanitetsgrupper fikk under høstkonferansen overlevert en redningssekk med innhold, til en verdi av kroner. Les mer om det her. 15 Informasjon fra SSU Les blant annet om hvordan Norsk Folkehjelp tilbyr førerkortopplæring for snøscooter, og om erfarings -rapport for Redaksjonelt Bladet du nå holder i hånden er det første fagbladet for Norsk Folkehjelp Sanitet. Vi har sett at behovet for et slikt blad gradvis har vokst frem. Prosessen frem mot dette første nummeret har pågått i en tid. Innholdet i bladet vil nok også utvikle seg i tiden fremover. Det er et ønske at vi skal kunne presentere fagstoff både innenfor førstehjelp, redningstjeneste og frivillig ambulansetjeneste i utgavene fremover. I tillegg skal bladet være en informasjonskanal for Sentralt sanitetsutvalg, og vi vil presentere viktige ting som skjer i tiden som kommer. Målet er at bladet skal fungere som en direkte kommunikasjonskanal til sanitetsmedlemmene. Hvordan vi på en best mulig måte skal klare å distribuere bladet til de som ønsker å motta det, er også fremdeles et uløst spørsmål. For den videre utviklingen ønsker vi gjerne innspill fra deg. Vi håper at du setter pris på dette fagbladet, og at det kan være med å styrke sanitetsarbeidet i organisasjonen. Til slutt vil vi gratulere alle medlemmer med 70 års jubileet, og håper alle får en fin tid frem mot jul! Mvh Erlend Aarsæther Redaktør

4 Norsk Folkehjelp Stavanger 70 år Norsk Folkehjelp Sanitet Stavanger 70 år Tekst: Arnfinn Arnesen Foto: Norsk Folkehjelp Stavanger En utfordrende start i krigsårene Saniteten i Stavanger hadde som mange andre sanitetsgrupper i landet en brutal start rett inn i krigen. Forløperen, som også her var Arbeidersaniteten, var sterk, med mange medlemmer og mye utstyr. Det ble for øvrig til at medlemmene gikk inn i Luftvernsaniteten. Arbeidersaniteten og Røde Kors hadde delt landet mellom seg og Arbeidersaniteten fikk ansvaret for opplæring av sanitetstroppene i Stavanger. Fra basen i Døves Hus ble det under krigen drevet ambulansetransporter, byens legevakt, operasjoner og massevaksinering. Ambulanseparken var på fem biler og flere av dem var innredet med fire båreplasser. Ved krigsutbruddet var en av de rekvirerte bilene en brødbil. Stavanger var under krigen skånet for de store krigshandlingene og ulykkene, men det var allikevel travelt for mannskapene under utbruddet i april. Som legevakt hadde Døves Hus i 1944 behandlet ca.2000 lettere skader selv, og koordinert 4000 syketransporter. Instruktør Olav Moen fikk en sentral rolle i opplæringen av mannskaper og på øvelser. Men i 1942 ble hele kontorpersonalet arrestert og Moen havnet på Grini. Moen kom imidlertid tilbake og ble leder i Norsk Folkehjelp Sanitet etter krigen. Etterkrigstiden Det er per dags dato lite kjennskap til tiden i Saniteten etter krigen og på femtitallet, men det er kjent at det var en del førstehjelpstjenester i byen. På begynnelsen av 70-tallet ble det også drevet aktivt med HLR-opplæring og tjeneste på flere strender i byen. Helge Rolf Naley, som nå er leder i NF Haugaland, var på den tiden leder i Stavanger. Han var foregangsmann for å lære publikum førstehjelp og var ute på strendene og underviste. På Vaulen badeplass ble det etter hvert etablert en mer fast tjeneste først i telt og siden hytte med undersøkelsesrom og spedbarnsstue. Helge Rolf Naley var også med og arrangerte de første Pokalkonkurransene i Rogaland. Stavanger vant både i -71 og -72. Under pokalkonkurransen underviste Helge Rolf i hvordan en båre skulle fires over elver ved hjelp av tauverk. Saniteten ble også med og kjørte for transportsentralen som Norsk Folkehjelp drev i Stavanger. De frivillige kjørte primært i tillegg til dem som var fast ansatt på dagtid. De var også med som medhjelpere på turer til utlandet for handikappede. Norsk Folkehjelp Sanitet Stavanger fikk også tidlig samarbeid med luftambulansetjenesten som skulle etableres i Stavanger. Lokallagene var svært aktive med å verve støttemedlemmer til tjenesten, og til gjengjeld fikk Saniteten logoen på helikopteret (som var innleid). På seksti - og sytti -tallet var sanitets-

5 gruppen veldig stor. Noe av årsaken til dette er at det ble drevet aktivt med førstehjelpsundervisning i de videregående skolene. Dessverre ble ikke disse medlemmene aktive over lengre perioder. Mot nåtiden og i dag I 1989 kommer Saniteten i gang igjen, og blir bygget opp med kompetanse og utstyr. De siste 20 årene har vært litt i bølgedaler med antall aktive og tjenestemengde. Imidlertid er vi nå seriøse aktører i redningstjenesten og har et godt samarbeid med politiet. Likeså er vi en viktig leverandør av førstehjelpstjenester på ulike arrangement. Det er blitt utviklet sjøberedskap med undervannskamera, to båter og annet søksutstyr for sjø. Som en styrking av beredskapen og et tilbue til de mannskapene som liker seg i fjellet, har laget gått til innkjøp av en snøscooter. På vakter i lavlandet disponeres det nå to ambulanser, en med og en uten utrykningsstatus. Det er også to biler for å transportere mannskap og tilhengere ut på tjeneste. Dagens sanitetsleder, Bente Bekesi, kan tilby en omfattende utstyrspark og godt utdannede mannskaper. Og det tilfaller Saniteten store oppgaver. De siste årene har det vært både VM og EM, sentrumskonserter med opptil publikummere, festivaler, deltakelse i musikals og film. Saniteten er blitt store på undervisning og det er stor innsats på forbyggende samfunnsarbeid. Fakta Norsk Folkehjelp ble stiftet 7. desember 1939, etter et initiativ fra blant annet Karl Evang. Oslo arbeidersanitet var en av forløperene til Norsk Folkehjelp, og sanitetsarbeidet har vært sentralt helt siden oppstarten. Norsk Folkehjelp Nesset 30 år Norsk Folkehjelp Sanitet Nesset en aktiv 30 åring Norsk Folkehjelp Sanitet Nesset ble stiftet i 1979 noen entusiastiske personer ble bitt av ideen om å stifte lag i Nesset og slik ble det. Tekst: Mellvin Steinsvoll Foto: Norsk Folkehjelp Nesset Fra starten til i dag Utviklingen fra to tomme hender, til et lag med eget hus og moderne utrustning tilpasset jobben vi skal gjøre, er formidabel. Fra et kjempeløft i 1982 på kr i investering, til en investering de siste 18 måneder på kr , forteller om stor utvikling og om stor aktivitet og innsats fra alle aktive. I denne investering ligger ny snøscooter, ny moderne redningspulk, ny beredskapstilhenger med skap og topp utrustning, lagsbil med firehjulsdrift og en god del elektronisk utstyr. Formidabel dugnadsinnsats Dugnadsinnsatsen fra de aktive medlemmene har de siste årene årlig utgjort ca 4 årsverk! I tillegg kommer innsatsen i forbindelse med lete- og redningsaksjoner. I 2008 deltok laget i 8 aksjoner, mens vi så langt i 2009, har vært ute i 5 aksjoner. Faglige temakvelder Lagets aktivitet på lokalet er i stor grad rettet mot medlemsmøter med faglig innhold. Planen fram til jul 2009, er blant annet at medlemsmøtene skal gjennomgå et førstehjelppensum på 30 timer. Erfaringer fra aksjoner er med på å danne tema for medlemsmøtene. Ellers er laget en del av kommunens beredskap og skal i den sammenheng delta i møte sammen med alle involverte i beredskapsplanen. Rekruttering og kompetanse Lagets handlingsplan fokuserer mye på rekruttering, kompetansehevning blant våre mannskaper og opprettelse av en folkevenngruppe. Vi vil i denne sammenheng rette fokus mot skiferdigheter, ungdomsrettede aktiviteter og folkevennaktiviteter. Laget trenger tilgang på nye aktive medlemmer som ønsker å gjøre en jobb når behovet melder seg. Dette arbeidet vil bli sterkere prioritert i tiden som kommer. Følgende har vært leder for laget: Grete Jakobsen Lauritz Storholt Rune Toven Arnt Ove Strande Per Mareno Skjørsæther Mellvin Steinsvoll

6 God beredskap på Norway Cup Da de første tilfellene av smitte med den nye influensaen (H1N1) dukket opp i Norge i sommer forsto Norsk Folkehjelp Oslo at hygiene kom til å stå i fokus under årets Norway Cup. Selv om vi var godt forberedt for å håndtere dette rent medisinsk, var det uvant med all medieoppmerksomheten, sier Frode Hansen, sanitetsleder i Norsk Folkehjelp Oslo. Tekst: Erlend Aarsæther Foto: Tine Solberg Johansen Lange tradisjoner Norsk Folkehjelp Oslo har hatt ansvaret for førstehjelpsberedskapen på Norway Cup helt siden første gang turneringen ble arrangert i Et langvarig og tett samarbeid med arrangøren bidrar til at Norsk Folkehjelp Oslo er godt forberedt på å håndtere svært mange ulike situasjoner. Vi har i mange år hatt en beredskapsplan for å håndtere utbrudd av smittsomme sykdommer, forteller Frode Hansen, sanitetsleder i Norsk Folkehjelp Oslo og tjenesteleder under Norway Cup. - Da 4H måtte avlyse sin sommerleir etter et større utbrudd av såkalt svineinfluensa forsto vi at oppmerksomheten kunne bli stor, sier Hansen. Mannskapene gjorde en fantastisk jobb Frode Hansen, Norsk Folkehjelp Oslo Før cupen ble det gjennomført en ekstra gjennomgang av planverket, og vi valgt å sette et særlig fokus på god håndhygiene, opplyser han. Det ble gjennomført møter med smittevernoverlege i Oslo kommune, og informasjon med råd fra helsemyndighetene ble distribuert. Utbrudd av smitte Tirsdag 28. Juli ble det første tilfellet av svineinfluensa under Norway Cup bekreftet. Vi tok umiddelbart kontakt med hovedkontoret, og fikk raskt hjelp fra kommunikasjonsavdelingen, forteller Hansen. Det ble lagt opp en informasjonsstrategi, og legene på feltsykehuset fikk ansvaret for å informere pressen om alle saker vedrørende influensasmitte. Da nyheten ble sluppet ble det et voldsomt press fra media. Sanitetsleder Frode Hansen fra Norsk Folkehjelp Oslo blir intervjuet. Imponert Ledelsen i Norway Cup er imponert over hvordan Norsk Folkehjelp håndterte situasjonen. Når vi ser hvor profesjonelt feltsykehuset blir drevet, er det ingenting mindre enn svært imponerende at dette er basert på frivillighet. Vi er veldig fornøyd med hvordan dette ble håndtert, sier nestleder i

7 Norway Cup-styret, Terje Lund. I tillegg til balansert og saklig informasjon til media var Norsk Folkehjelp Oslo også opptatt av informasjon til sine egne mannskaper. Da vi fikk bekreftet de første smittetilfellene bestemte vi oss raskt for å gjennomføre et informasjonsmøte med mannskapene allerede samme kveld, sier leder for feltsykehuset, Monica Nervik. Begrenset smitte Heldigvis fikk man aldri fri spredning av smitte under Norway Cup. Det er god grunn til å tro at de hygienetiltakene som ble iverksatt, var med på å begrense smitten. Vi registrerte kun en håndfull smittetilfeller, i løpet av cupen forteller Hansen. Mannskapene gjorde en fantastisk jobb, og fortjener mye av æren for at tjenesten gikk så bra som den gjorde, sier han. Viktig læringsarena Norway Cup er en av de største førstehjelpstjenestene som Norsk Folkehjelp har ansvaret for. Hvert år kommer over 100 førstehjelpere og helsepersonell fra hele landet for å delta. Vi er helt avhengig av den hjelpen vi får fra andre sanitetsgrupper, avslutter Hansen. En stor turnering som Norway Cup gjør at alle som er med på tjenesten kan få praktisk erfaring med førstehjelp. Dette er nok med på å gjøre Norway Cup til en av de viktigste læringsarenaene for våre mannskaper, sier leder for Norsk Folkehjelp Sanitet, Anne Mette Johnsen. Mer info? Se på medlemsnett dersom du ønsker mer informasjon om influensapandemien. beredskap pandemi for Norsk Folkehjelp forbereder seg på å bistå helsevesenet i forbindelse med en influensaepidemi. Dersom behovet oppstår er vi klare til å bidra med ressurser, sier Jon Halvorsen, leder for sanitetsseksjonen. Tekst: Erlend Aarsæther Sommeren 2009 dukket de første tilfellene med smitte av ny influensa (H1N1) opp i Norge. Norske helsemyndigheter begynte å planlegge for et omfattende scenario, og iverksatte en rekke beredskapstiltak. Norsk Folkehjelp satt i beredskap - Helsedirektoratet tok kontakt med oss for å kartlegge ressurser og drøfte roller for våre mannskaper ved behov i helsevesenet, sier Jon Halvorsen. Halvorsen er leder for sanitetsseksjonen og hans avdeling har fortløpende fulgt utviklingen i Norge. Vi følger hele tiden med på hva som skjer, og har iverksatt en rekke tiltak. Blant annet er alle våre sanitetsgrupper oppfordret til å ta kontakt med helsevesenet lokalt for så tidlig som mulig å avklare hvor våre mannskaper kan bidra ved behov, forteller Halvorsen. En viktig rolle Denne situasjonen viser hvor viktige frivillige organisasjoner som Norsk Folkehjelp Sanitet er for den totale samfunnssikkerheten, sier Halvorsen. Vi utgjør en unik kapasitet fordi vi er en lokal ressurs som finnes over hele landet, vi har godt kvalifiserte mannskaper, og ikke minst er vi vant til å mobiliseres på kort varsel, forteller han. Mild snue? Både sykdomsforløpet og omfanget ser nå ut til å bli noe mindre en først antatt. I de første vurderingene regnet norske helsemyndigheter med at det i verste fall kunne oppstå et samtidig sykefravær på inntil 25 %. Et slikt scenario ville innebære en stor bemanningsutfordring for helsevesenet. Nye virus Nå varsler helsemyndighetene om at man må klargjøre for en bølge nummer to med den såkalte svineinfluensaen. I verste fall frykter forskere at den nye influensaen vil mutere sammen med den vanlige sesonginfluensaen, og danne et nytt resistent influensavirus. Selv om situasjonen for øyeblikket ser ut til å være under kontroll, vet vi at det bare er et spørsmål om tid før det oppstår en verdensomspennende pandemi med et farligere virus, sier Halvorsen. For Norsk Folkehjelp Sanitet har dette i alle tilfelle vært en nyttig beredskapsøvelse, og vi er i dag enda bedre forberedt på å bistå helsevesenet ved denne type hendelser, avslutter han.

8 Redningsbutikken Aconcagua fleecejakke God tettsittende fleece. Ordinær pris 1399,- 945,- Extreme sekk - 45 liter God som beredskapssekk. Ordinær pris 1999,- 1360,- Extreme Logan jakke Topp skalljakke fra Mammut. Ordinær pris 5500,- 3500,- Exteme logan bukse Toppmodellen fra Mammut. Ordinær pris 3999,- 2530,- Stratus fiberjakke Lett og god varmejakke. Fin å ha i beredskapssekken. Ordinær pris 1499,- 1010,- En av de råeste sender/mottakerene på markedet. Ordinær pris 3999,- 2690,- PULSE Barryvox Om redningsbutikken Redningsbutikken er et samarbeid mellom Norsk Folkehjelp Sanitet og Norske Redningshunder (NRH). Det er NRH som drifter butikken, og tilbyr rabatterte produkter til medlemmer av Norsk Folkehjelp. Mammut/ ajungilak er en av redningsbutikkens samarbeidspartnere og tilbyr turprodukter av høy kvalitet. For mer informasjon se medlemsnett. Les mer om disse varene, se flere produkter og bestill i redningsbutikken på medlemsnett Lucido TX-1 hodelykt God hodelykt med 100 meters rekkevidde. Ordinær pris 799,- 520,-

9 Norsk Førstehjelpsråd Norsk Førstehjelpsråd Norsk Førstehjelpsråd (NFR) er en paraply for organisasjoner som jobber med førstehjelpsundervisning. Alt undervisningsmateriell vi bruker på grunnleggende-, kvalifisert-, og videregåendenivå er utarbeidet og godkjent av Førstehjelpsrådet, forteller Siw Osmundsen, som er Norsk Folkehjelp sin representant og nestleder for rådet. Tekst: Erlend Aarsæther Foto: Norsk Førstehjelpsråd Tidligere utarbeidet organisasjonene sitt eget undervisningsmateriell. Det medførte at innholdet i kursene til de forskjellige organisasjonene ikke alltid var likt. Man innså at dette kunne føre til usikkerhet hos både instruktører og deltagere, forteller Osmundsen. Felles standarder Norsk Førstehjelpsråd har bidratt til utviklingen av en felles standard. Dette har utvilsomt vært et viktig grep for å sikre en best mulig førstehjelpsundervisning, fortsetter hun. Godkjenner materiell Norsk Førstehjelpsråd godkjenner også undervisningsmateriell for fag- og høgskoler. Norsk Folkehjelp regnes som en av de store aktørene innen førstehjelpsundervisning, og bidrar med både fagkunnskap, råd og undervisningsmateriell i førstehjelpsrådet. Avklarer spørsmål Dersom det er uklarhet omkring faglige spørsmål sendes det videre til NFR sitt faglige råd. Det faglige rådet består av leger med erfaring innenfor forskjellige fagfelt. Dersom spørsmålene gjelder gjenopplivning, rettes spørsmålet videre til Norsk Resuscitasjonsråd (NRR). NRR samarbeider med European Resuscitation Council (ERC), og fastsetter retningslinjer for alle typer hjerte- lungeredning i Norge. Instruktørsamling Norsk Folkehjelps instruktører skal til enhver tid følge de anbefalinger rådet har vedtatt. Våre instruktører kan aktivt bruke nettsidene til NFR og NRR for å sikre at de er faglig oppdatert,oppfordrer Osmundsen. Årlig deltar også en rekke av våre instruktører på Norsk Førstehjelpsråd sin instruktørsamling, sier hun. Om rådet Norsk Førstehjelpsråd er en paraplyorganisasjon for de som driver med opplæring innen førstehjelp. Det er i dag 24 organisasjoner som er medlemmer i rådet. Rådet skal bidra til enhetlig og faglig oppdatert undervisning. Norsk Førstehjelpsråd består av medlemsorganisasjoner med spesiell interesse for, eller oppgaver innen, opplæring i førstehjelp. Rådet har utarbeidet en rekke standardiserte kurs, blant annet: Norsk Grunnkurs i Førstehjelp Førstehjelp for deg som har omsorg for barn Trafikalt grunnkurs Førstehjelp Norsk Grunnkurs i bruk av halvautomatisk hjertestarter (i samar beid med NRR) Les mer om rådet på deres nettsider: Tilbudet er populært og det er kamp om plassene. Hvert år er det også forelesere fra Norsk Folkehjelp på samlingen. Viktig rolle Førstehjelpsrådet har fått en sentral rolle i arbeidet med førstehjelpsopplæring i Norge. Norsk Førstehjelpsråd har bidratt til at vi er i stand til å drive opplæring etter en felles beste praksis, avslutter Siw Osmundsen.

10 Norsk Folkehjelp Produkt & Undervisning Vi trenger flere instruktører! Norsk Folkehjelp Produkt & Undervisning er en avdeling av Norsk Folkehjelp som utvikler og selger førstehjelpsutstyr og førstehjelpskurs. I tillegg lagerfører vi profileringsmateriell og klær samt sanitetsbekledning til lag og medlemmer i Norsk Folkehjelp. Førstehjelpskurs Norsk Folkehjelp har som målsetting å bli størst på førstehjelpskurs i Norge. For å nå dette målet er vi avhengig av DITT lokallag og DEG som instruktør. Er du instruktør? Innsalget av kurs og koordinering med kunde gjennomføres av oss. Instruktørens oppgave er å holde førstehjelpskurset. Vi trenger flere aktive instruktører, som har mulighet til å holde kurs på sitt hjemsted. Her er det mulighet til å tjene gode penger til deg og ditt lokallag. Vi bidrar med støtte til lokallag som ønsker å utdanne flere instruktører Alle Norsk Folkehjelps lokallag kan kjøpe førstehjelpsutstyr til lagspris. Dette er en spesialpris som er laget til lokallag i Norsk Folkehjelp. Se våre nettsider Bruk disse gode prisene til å tjene penger! Jobbe som selger? Vi i Norsk Folkehjelp Produkt og Undervisning ønsker kontakt med deg som har erfaring, lyst og mulighet til å selge førstehjelpsutstyr, førstehjelpskurs og hele førstehjelpsløsninger i din by. Ring oss i dag! Produkt og Undervisning Tlf: Produktsalg@npaid.org

11 Førstehjelp Prosjekt: Førstehjelp i grunnskolen Høsten 2009 kunne Norsk Folkehjelp for alvor ta fatt på arbeidet med å reise rundt på skoler og presentere førstehjelpsspillet med Anni og Andi. Ideen bak spillet og selve prosjektet er hentet fra Dansk Folkehjælp og deres skoleprosjekt som ble gjennomført i Tekst: Erlend Aarsæther Bilder: Norsk Folkehjelp Anni og Andi er to figurer som lenge har vært en del av Norsk Folkehjelp og for barna har de vært to flotte maskotter. Dette ønsket vi å ta med oss videre og vi bestemte oss derfor for å bruke Anni og Andi som gjennomgangsfigurer også i spillet, sier prosjektansvarlig Bente Franzen. Målet med prosjektet har ikke bare vært å utarbeide spillet, men å få skolene til å bruke det i sin undervisning og på den måten bidra til å øke kunnskapen rundt førstehjelp hos elevene. De første skolene vi besøkte var 3. klasse på Madlavoll og 5 klasse på Grannes skole. Her valgte vi å ha en time med generell førstehjelp før elevene fikk gå i gang med spillet. Responsen var udelt positiv og elevene viste stor entusiasme både i å svare rett på spørsmålene og i å få høyest poengsum, sier Franzen. Et av kriteriene for at skolene skulle få et slikt tilbud, var at de forpliktet seg til å gi en skriftlig tilbakemelding. Dermed sikrer vi oss en grundig tilbakemelding på lærernes tanker om spillet og videre bruk i deres skole, opplyser Bente. Når det gjelder videre arbeid med prosjektet, er Norsk Folkehjelp i gang med å ferdigstille en egen hjemmeside til Anni og Andi. Her vil elever og lærere kunne hente ut filmsnutter og informasjon om hvordan man bør oppføre seg til fjells, til lands og til vanns. Hvis du vil prøve spillet, gå til: For mer informasjon, ta kontakt med Bente Franzen på e-post: bentef@npaid.org. Prosjektet er støttet av stiftelsen helse og rehabilitering.

12 Denne artikkelen tar for seg en rekke statistiske forhold relatert til bevegelsesmønstre for barn som blir savnet. Artikkelen er basert på data fra ISRID databasen og arbeidet gjort av Robert E. Koester i hans bok Lost person behaviour. Innholdet er forsøkt tilpasset norske forhold. Dette innebærer blant annet at en rekke begreper er forsøkt fornorsket. Taktisk vurdering søk etter savnede barn Når et barn blir meldt savnet responderes det raskt og med mye ressurser. Heldigvis blir de fleste barna funnet i løpet av kort tid. Samtidig er det viktig at vi er i stand til å gjøre gode vurderinger så tidlig som mulig når vi leter etter en savnet person. Tiden det tar før vi gjør funn kan innebære forskjellen på liv og død. Denne artikkelen forsøker å gi noen innspill på hvilke momenter det kan være nyttig å ta med i vurderingen når vi leter etter barn som er savnet. Tekst: Erlend Aarsæther Det fleste barn som blir meldt savnet blir funnet i god behold etter relativt kort tid. Normalt sett blir de også funnet i relativt kort avstand fra punkt sist sett. Statistikk utarbeidet fra en amerikansk database, er basert på rundt 800 savnede barn. Med et slikt statistisk grunnlagsmateriale har man også kunne vise ulikheter mellom barn i ulike aldersgrupper. fra bopel. De kan ha fulgt etter et dyr eller en elv/vann. De har en tendens til ikke å respondere på rop eller fløyter. De kommer sjelden til rette av seg selv. De kan være vanskelige å finne på grunn av deres størrelse, og muligheten til å gjemme seg på trange steder. IPP - Initial planning point IPP er et begrep for det punktet som brukes som den posisjonen søkene planlegges ut i fra. Dette kan være en observasjon av savnede, eller det kan for eksempel være den savnedes kjøretøy. Dette kan også refereres til som punkt sist sett (PSS) eller siste kjente posisjon (SKP). Imidlertid kan for eksempel PSS endre seg dersom det kommer inn nye observasjoner. IPP vil fremdeles være det punktet som blir brukt som utgangspunkt for søket. Hvordan kategorisere Generelt kan man si at det er store likhetstrekk uavhengig av alder, men utviklingsmessige forhold vil kunne innvirke på hvordan barna oppfører seg. Dersom en gruppe barn blir savnet, må atferden vurderes med hensyn til det eldste barnet. Når et barn er alene, er det alderen og ikke aktiviteten som er avgjørende for de statistiske analyser som er gjort, og det er derfor alder som er avgjørende for de taktiske vurderingene. Alder 1-3 år Før barna blir tre år gamle vil de ikke ha forståelse for at det har gått seg bort. Barn i denne aldersgruppen har ingen virkelig evne til å navigere etter en plan, og retningssansen er nærmest fraværende. Atferd Målløs vandring er normalt tilfellet. De fleste i denne gruppen er savnet Funnsteder De blir ofte funnet i bygninger eller andre menneskeskapte strukturer, mens de gjemmer seg eller sover. De kan også trenge igjennom buskas og liknende for å sove eller gjemme seg. Barn kan også sove på tross av mye støy rundt dem. Alder 4-6 år Barn i denne aldersgruppen er mer mobile enn de mindre barna. De forstår når de har gått seg bort, og vil i større grad forsøke å komme seg hjem eller til et kjent sted. Mange barn går lengre enn det foreldrene sier de får lov til å gå.

13 Statistiske data Tabellen angir hvor langt (i kilometer) fra initielt planleggingspunkt (IPP)/punkt sist sett henholdsvis 25, 50, 75 og 95 prosent av barna i de ulike aldersgruppen ble funnet. Tabellen skiller også på hvilken type terreng barna var savnet i. 1-3 år Fjellterreng Flatt terreng By 25 % 0,2 0,2 0,2 50 % 0,3 0,3 0,5 75 % 0,6 1,0 0,8 95 % 4,5 3,2 1,1 Atferd Barna i denne gruppen kan lett følge etter dyr og kjæledyr, vannlegemer eller lete etter en venn. De kan også være opptatt av lek, og derfor gå seg bort. De kan ofte følge stier, veier og snarveier som ikke umiddelbart virker logiske for voksne. Når de går seg bort så vil de forsøke å finne steder, se etter landemerker eller veier som de kjenner igjen. Funnsteder Barna blir ofte funnet igjen i bygninger eller andre menneskeskapte strukturer. De har ofte blitt fortalt av foreldrene at de ikke skal ta kontakt med fremmede. De kan derfor gjemme seg eller ikke ta kontakt med søkemannskaper. Imidlertid har de en tendens til å gi mer respons dersom de blir sultne. 7-9 år og år Retningssans og navigasjonsevne er langt mer utviklet hos barn i denne aldersgruppen. Barn i denne kategorien går seg ofte bort fordi de forsøker å ta en snarvei. De er ofte involvert i rollelek eller går på oppdagelsesferd. Atferd Barn som er eldre enn seks år kan i begynnelsen bevege seg tilfeldig rundt når de blir savnet, men kan så velge en strategi. Dette kan være å følge en sti eller vei, forsøke å følge en retning, forsøke å få oversikt eller å bli værende på samme sted. Funnsted Mer enn halvparten blir funnet igjen i bygninger, kjøretøyer eller i hager. De kan gjemme seg for å unngå å få skjenn eller for å få oppmerksomhet. De frykter og bekymrer seg over de samme tingene som voksne, men 4-6 år 25 % 0,1 0,2 0,1 50 % 0,8 0,6 0,5 75 % 1,5 1,5 1,0 95 % 3,7 6,6 3,4 7-9 år 25 % 0,5 0,1 0,1 50 % 1,0 0,5 0,3 75 % 2,0 1,3 0,9 95 % 7,0 5,0 3, år 25 % 0,5 0,3 0,2 50 % 1,0 1,0 0,9 75 % 2,0 3,0 1,8 95 % 5,6 6,2 3, år 25 % 0,5 0,4-50 % 1,3 0,8-75 % 3,0 2,0-95 % 13,3 6,2 - Anbefalte tiltak Søk nærområdet grundig og systematisk (flere ganger), ut til median distanse Iverksett områdebegrensende tiltak Punktsøk på risikoområder Hurtigsøk av ferdselsakser bort fra IPP Forsøk å tiltrekke barna ved hjelp av lyd (Isbilen har vært brukt med hell!!)

14 gjerne med mer emosjonell innlevelse. Jenter har større sannsynlighet for å være hos en venn/ venninne, mens gutter har større sannsynlighet for å være utendørs år Barn i denne alderen vil ofte være involvert i en aktivitet som har egne karakteristika i forhold til atferd. I andre tilfeller er barnet involvert i lek. Man bør derfor vurdere statistisk materiale for begge kategorier. For barn på fottur er avstanden de tilbakelegger den samme som for andre individer på fottur. For andre aktiviteter har man ikke hatt tilstrekkelig med data til å gjøre en sammenligning. Atferd I 12-års alder er barns evne til å kjenne igjen landemerker, stier eller spesielle steder like gode som hos en voksen. Ungdom har også utviklet evnen til abstrakt tekning. Derfor kan deres navigasjonsevner være like gode som hos en voksen. Imidlertid har de gjerne ikke samme erfaringsgrunnlag eller modenhet. Ungdom involvert i aktiviteter skiller seg fra voksne på flere måter. Når ungdommen er involvert i en aktivitet vil det ofte være elementer av lek eller rollespill. En historie med en følelsesmessig hendelse (foreldre/kjæreste) er vanlig hos savnede jenter. Dødsfall i denne gruppen skyldes som regel selvmord eller drukning. Logg inn på medlemsnett For å logge inn på medlemsnett er brukernavnet ditt eget navn med punktum mellom navnene, og medlemsnummeret er passordet. Medlemsnummeret finner du på medlemskortet ditt. For eksempel: Brukernavn: ola.nordmann Passord: Fikk førsteinnsatsutstyr verdt Under høstkonferansen i Oslo oktober fikk elleve sanitetsgrupper overrakt hver sin beredskapssekk med splitter nytt utstyr til en verdi av kroner. Tekst: Åsmund Møller Johansen Bilde: Norsk Folkehjelp Sekkene ble overrakt etter at Sentralt Sanitetsutvalg på forsommeren utlyste sekkene til sanitetsgrupper som ønsker å satse på hurtig førsteinnsats ved redningsaksjoner. - Vi ønsker å stimulere til bedre beredskap og raskere utrykning når alarmen går, sier Anne Mette Johnsen, leder i Norsk Folkehjelp Sanitet. 45 liter med utstyr Beredskapssekken er av typen Mammut Extreme (45 liter) og inneholder GPS, kompass, Jerven Rescue-duk, hodelykt, førstehjelpsenhet og sambands- Norsk Folkehjelp ved et veiskille? radio med lader, to antenner og monofon. - Sekken med innhold har en verdi på om lag kroner, forteller Johnsen. Beredskapskrav For å tas i betraktning måtte søkerne innfri visse beredskapsmessige krav, som for eksempel at man regelmessig er i innsats ved redningsaksjoner og at man har oppdatert beredskapsplanverk. - Sanitetsgruppene må også ha et ønske og en plan for å lage en bedre beredskap med tanke på førsteinnsats, forteller Johnsen. Organisasjonskomiteen inviterer til å starte en grunnleggende debatt om Norsk Folkehjelp sine oppgaver og organiseringen av vårt arbeid. Landsmøtet i 2007 pekte på en rekke utfordringer knyttet til langsiktighet i planlegging, lokal mobilisering og innholdet i sakene Norsk Folkehjelp jobber med. Landsmøtet i 2007 ønsket en organisasjonskomite som i perioden frem til neste landsmøte skulle se på tiltak som kan skape helhet og framdrift i Norsk Folkehjelp sitt arbeid. Komiteen har jobbet intenst med å hente inn informasjon og analysere situasjonen til Norsk Folkehjelp. Komiteen har kommet med noen anbefalinger, men understreker samtidig at det er nødvendig med innspill fra hele organisasjonen. Debattopplegget skal behandles av alle ledd i Norsk Folkehjelp. Det er viktig at det settes av tid til å diskutere opplegget frem mot regionenes årsmøter i Debattopplegget er sendt ut, men finnes også tilgjengelig på medlemsnett.

15 Avklaring i ambulansesaken Vi kan trygt videreføre dagens ambulansetjeneste i Norsk Folkehjelp. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har forfattet et brev der de konkluderer med at våre normale oppdrag ikke rammes av kompetansekravet i forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. HOD har sendt et eget brev til Røde Kors og Norsk Folkehjelp der de redegjør for sin kontakt med helseforetakene. I brevet presiseres følgende: Helse- og omsorgsdepartementet har understreket at de frivillige spiller en viktig rolle som suppleringspersonell, med beredskaps- og helsetransportbiler, sanitetsvakter og ved redning utenfor vei. Helse- og omsorgsdepartementet mener at det innefor dagens regelverk er rom for at de frivillige fortsatt kan inneha denne rollen. Se medlemsnett for mer info. Oppsummerer innsats Erfaringsrapporten for Norsk Folkehjelp Sanitet sin innsats i redningstjenesten i 2008 er endelig ferdig. Rapporten tar for seg flere forkjellige redningsaksjoner fra Rapporten inneholder også den totale oversikten over alle aksjoner der Norsk Folkehjelp Sanitet var involvert i Faglig oppdatering I tillegg til dette inneholder rapporten en lengre fagartikkel om taktisk vurdering ved søk etter suicidale. Artikkelen tar for seg en rekke viktige vurderingspunkter ved denne type søk, og har blant annet blitt brukt i undervisning på politihøgskolens stabskurs. Dette er viktig lesning for alle operative ledere. SSU informerer Erfaringsrapporten for 2008 er klar Hvor finner jeg rapporten? Rapporten ligger tilgjengelig elektronisk på medlemsnett. Dersom du ønsker å få tilsendt trykte eksemplarer kan du sende en e-post til: beredskap@folkehjelp.no. med to medlemmer som er godkjent som instruktører i klasse S. Førerkortopplæring for snøscooter For kort tid siden ble det innført et nytt krav om førerkort for snøscooter klasse S. Sentralt sanitetsutvalg synes det er meget viktig at de nye kravene ikke skal ødelegge beredskapen eller økonomien til de lokale gruppene. Tilbyr opplæring Norsk Folkehjelp Sanitet har derfor arbeidet aktivt for at organisasjonen selv skal kunne tilby denne type opplæring. Norsk Folkehjelp har søkt og blitt godkjent som kursarrangør, og har inngått avtale Lav pris og høy kvalitet Dermed kan Norsk Folkehjelp tilby sine grupper førerkortopplæring for en relativt rimelig kostnad. - Vi er veldig glade for at vi har fått til en slik avtale, sier Anne Mette Johnsen, leder for Sentralt sanitetsutvalg. Det er Rune Blikken fra Årdal og Kristian Liberg fra Rena som skal drive opplæringen. Begge har mange års erfaring fra praktisk redningstjeneste. - Blikken og Liberg skal ha stor takk for at de bidrar til at vi klarer å tilby en langt bedre og rimeligere løsning enn det som ville vært tilfelle om gruppene måtte ut på det kommersielle markedet, avslutter Johnsen.

16 Stor fotokonkurranse Vinn GPS Norsk Folkehjelp Sanitet inviterer til fotokonkurranse Har du gode bilder som beskriver vårt sanitetsarbeid? Send det inn og vær med i trekningen av fine premier. Bildene må være i god oppløsning/kvalitet. Legg med informasjon om bildet; hvem er avbildet, hvor er bildet tatt, og navn på fotograf. Norsk Folkehjelp forbeholder seg retten til å benytte bildene i andre sammenhenger. Frist for å sende inn bilder er 1. januar Bildene sendes til: sanitet@folkehjelp.no, eller per post til: Norsk Folkehjelp, Pb 55 Hunndalen, 2809 Gjøvik 1. premie: Garmin GPS (verdi 2500 kr) premie: Ditt bilde i plakatstørrelse