FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT KOMMUNEN SOM TILSYNSMYNDIGHET ETTER BARNEHAGELOVEN

Transkript

1 1 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT KOMMUNEN SOM TILSYNSMYNDIGHET ETTER BARNEHAGELOVEN Lørenskog kommune Høst 2013

2 2 INNHOLD: 1. Tema, bakgrunn og målsetting for tilsynet Tema for tilsynet Bakgrunn for tilsynet Målsetting for tilsynet Gjennomføring av tilsynet Rettslig grunnlag Metoden som er brukt i dette tilsynet Hva er kontrollert i tilsynet Forsvarlig system i forbindelse med tilsyn med barnehager Rettslige krav Kommunens dokumentasjon og redegjørelse Fylkesmannens vurdering Fylkesmannens konklusjon Kommunen som tilsynsmyndighet på barnehageområdet Rettslige krav Kommunens dokumentasjon og redegjørelse Fylkesmannens vurdering Fylkesmannens konklusjon Pålegg om retting/stenging i barnehager er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven Rettslige krav - forvaltningslovens regler for enkeltvedtak i kap. IV - VI Fylkesmannens vurdering og konklusjon Kommunens håndtering av dispensasjonsadgangen for styrer og pedagogisk leder, samt pedagogisk bemanning Rettslige krav Fylkesmannens vurdering og konklusjon Pålegg om endring Kommunen som tilsynsmyndighet på barnehageområdet Oppfølging av tilsynet Klage Vedlegg Vedlegg

3 3 1. Tema, bakgrunn og målsetting for tilsynet 1.1 Tema for tilsynet Fylkesmannen i Oslo og Akershus har gjennomført stedlig tilsyn med Lørenskog kommune. Tilsynet ble varslet i brev av Tema for tilsynet er kommunen som tilsynsmyndighet og kommunens plikt til å påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, jf. barnehageloven 8 og 16. Temaet inngår som del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet i Temaet ble belyst gjennom: barnehageloven 17 første og annet ledd om styrer mv. barnehageloven 18 første og annet ledd om krav til pedagogisk leder og forskrift av 16. desember 2005 om pedagogisk bemanning Videre omhandler tilsynet kommunens håndtering av dispensasjonsadgangen i barnehageloven 17 tredje ledd og 18 tredje ledd, samt forskrift av 16. desember 2005 om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. Tilsynet omfatter kommunens rutiner og systemer for å ivareta myndighetskravene i lovgivningen, ikke personrelaterte forhold. Tilsynet fokuserte på kommunens oppfyllelse av lovkrav på et utvalgt område, se Tema for tilsynet. Rapporten omhandler lovbrudd som er avdekket under tilsynet, og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av kommunen som barnehagemyndighet. 1.2 Bakgrunn for tilsynet Av Kunnskapsdepartementets embetsoppdrag til fylkesmennene for 2013 fremgår det at fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunene som barnehagemyndighet utfører de oppgaver de er pålagt etter barnehageloven med tilhørende forskrifter. Videre at fylkesmennene skal prioritere arbeid for at kommunene retter lovbrudd, avdekket gjennom fylkesmannens tilsyn. 1.3 Målsetting for tilsynet Det overordnede målet med tilsynsvirksomheten etter barnehageloven er å sikre at virksomheter som omfattes av barnehageloven drives etter barnehagelovens regler og ellers er forsvarlige. Tilsynet skal bidra til å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet. Fylkesmannens tilsyn skal bidra til å sikre at kommunen ivaretar kravene i lovgivningen ved tilsyn med kommunale og ikke-kommunale barnehager. Etter barnehageloven 16 er det kommunen som skal føre tilsyn med den enkelte barnehage i kommunen. Kommunen skal gjennom sitt tilsynsarbeid og veiledning/pålegg se til og sikre at barnehagene i kommunen driver i samsvar med gjeldende regelverk og ellers er forsvarlig, jf. barnehageloven 8 første ledd. Fylkesmannens tilsyn skal kontrollere om kommunen forholder seg til lovens krav, og eventuelt bidra til at tilstanden i kommunen blir i samsvar med kravene i regelverket.

4 4 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Rettslig grunnlag Fylkesmannen skal etter barnehageloven 9 andre ledd føre tilsyn med at kommunene oppfyller de pliktene de er pålagt i, eller i medhold av, barnehageloven 8 og 16, forvaltningsloven og kommuneloven Metoden som er brukt i dette tilsynet I dette tilsynet er det først innhentet skriftlig dokumentasjon fra Lørenskog kommune, som grunnlag for å vurdere om kommunen oppfyller lovkravene som gjelder for tilsynets tema. Etter gjennomgang av dokumentene har fylkesmannen gjennomført stedlig tilsyn (intervjuer) i kommunen. Tilsynet innebærer at tilsendte dokumenter, samt opplysninger fra intervjuene, blir gjennomgått og vurdert i forhold til ovennevnte lovkrav. Observasjonene er gjort i kommunens dokumenter, samt opplysninger fremkommet i intervjuene. Rapporten omhandler resultater fra de områdene som har vært kontrollert i dette tilsynet. Dersom det avdekkes lovstridige forhold, vil det bli gitt pålegg. Et pålegg innebærer at forholdet må utbedres i samsvar med aktuelle lovbestemmelser, jf. kommuneloven kapittel 10A. Oppsummering av framdriften i tilsynet: Tilsynsaktivitet Tid Varsel om tilsyn Frist for innsending av dokumentasjon Intervjuer Sluttmøte Foreløpig rapport, varsel om pålegg Frist for uttalelse fra kommunen Oversikt over dokumenter kommunen har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i vedlegg 1.

5 5 3. Hva er kontrollert i tilsynet 3.1. Forsvarlig system i forbindelse med tilsyn med barnehager Rettslige krav Kommunen er lokal barnehagemyndighet Det følger av barnehageloven 8 første ledd at: Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Barnehagemyndigheten i kommunen har et overordnet ansvar for alle barnehagene i kommunen (kommunale og ikke-kommunale), og må legge opp til et nært samarbeid med de øvrige aktuelle instanser. Kommunen som barnehagemyndighet skal opptre uavhengig av kommunen som eier og tjenesteyter. Kommunen bør så langt som mulig ha etablert et organisatorisk skille mellom myndighets- og eieroppgaver. Beskrivelse av hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling - delegasjon Kommunestyret har det øverste kontroll- og tilsynsansvaret med den kommunale forvaltningen, og bestemmer hvilket organ i kommunen tilsynet av barnehagene, samt dispensasjonsadgangen, skal legges til, jf. kommuneloven 10, 12 og 23. Kommunestyret kan med hjemmel i kommuneloven 10, 12 og 23 nr. 4 ved delegering bestemme hvilket organ som skal være tilsynsmyndighet og vedtaksmyndighet i kommunen. Det skal være kjent for alle parter hvem som ivaretar tilsynsoppgaven, og hvem som har myndighet til å fatte enkeltvedtak (dvs. gi pålegg om retting og stenging, samt dispensasjon fra utdanningskravet for styrer/pedagogisk leder og norm for pedagogisk bemanning). Dette må fremgå av delegeringsbestemmelsene i kommunen. Det ligger et krav til forsvarlig styring og internkontroll i kraft av at en kommune har et forvaltningsansvar av et rettsområde, uavhengig av om dette er fastsatt i lovs form. Styringssystem/ internkontroll har betydning for hvordan virksomheten innretter seg for å oppfylle gitte krav, i dette tilfelle kommunens plikter på barnehageområdet. Kommuneloven 6 fastslår at kommunestyret er det øverste organet i kommunen. All utøving av kommunal kompetanse ved andre folkevalgte organer eller gjennom ansatte, skjer på kommunestyrets vegne og politiske ansvar. I norske kommuner føres det to typer kontroll og tilsyn gjennom det som refereres til den kommunale egenkontrollen. Disse kontrolltypene er hjemlet i bestemmelsene i kommuneloven om administrasjonssjefens internkontroll jf. kommuneloven 23 og kontrollutvalgets og revisjonens kontroll med administrasjonen jf. kommuneloven kapittel 12.

6 6 Det følger av kommuneloven 23 nr. 1 at det er administrasjonssjefen, dvs. rådmannen, som har det øverste ansvaret i kommunens administrasjon. Det vil blant annet si kontroll med underlagte virksomheter som har oppgaver etter særlovgivningen, inkludert barnehageloven. I Lørenskog kommune er kommunaldirektøren for Oppvekst og utdanning direkte underlagt rådmannen. Rådmannen har ansvaret for at saker er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt, jf. kommuneloven 23 nr. 2 første punktum. I tillegg har rådmannen et overordnet ansvar etter kommuneloven 23 nr. 2 andre punktum: ( ) Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.( ) Dette innebærer at administrasjonssjefen, dvs. rådmannen, bl.a. har et ansvar for å føre tilsyn og kontroll med underlagte virksomheter på barnehageområdet, i Lørenskog kommune, Oppvekst og utdanning, og at kravene i lovverket blir oppfylt. Herunder ansvar for å etablere tilfredsstillende rutiner og systemer for internkontroll, dvs. et forsvarlig system for å vurdere og å følge opp etterlevelsen av barnehageloven med tilhørende forskrifter, samt forvaltningsloven, på barnehageområdet. Dette gjelder også der vedkommende rådmann ikke selv tar del i saksbehandlingen, og forutsetter en aktiv, planmessig og kontinuerlig styring fra kommunens side. Selve det administrative ledelsesansvar, slik det er forankret i kommuneloven, kan ikke fratas rådmannen. Både etatssjefer og andre kommunalt tilsatte opptrer i prinsippet på rådmannens vegne og er underlagt dennes instruksjonsmyndighet. For en kommune vil et forsvarlig system innebære at det til enhver tid skal være avklart hvilke krav som stilles til kommunen, om det er satt kompetent personale til å løse de aktuelle oppgavene, om det er rutiner for å vurdere hvorvidt krav faktisk oppfylles på lovlig måte, samt rutiner for å sette inn tiltak der lovkrav viser seg å ikke bli oppfylt. For at systemet skal være forsvarlig må det sikre at barnehageloven med forskrifter faktisk blir oppfylt. Systemet må kunne sette virksomheten og de ansatte i stand til å avdekke lovbrudd og sørge for tiltak der lovbrudd blir avdekket. Både av hensyn til kommunens egen forvaltning og etterprøvbarheten ved fylkesmannens tilsyn, må kommunens system være skriftlig. Ved at systemet skal være forsvarlig, er kommunen gitt rammer til å lage sine egne systemer tilpasset lokale forhold. For å oppfylle kravene til et forsvarlig system må kommunen kunne dokumentere: at det foreligger rutiner som sikrer: at alle som har oppgaver knyttet til barnehageloven har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i de bestemmelsene som er relevante for dem informasjonsflyt for rapporteringer og tilbakemeldinger som er egnet til å avdekke eventuell manglende overholdelse av gjeldende lover og forskrifter. at det settes inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at kommunens praksis ikke er i samsvar med lovkravene.

7 7 Delegasjon Etter kommuneloven 23 nr. 4 kan avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker og i bestemte sakstyper delegeres til rådmannen, som har anledning til å videredelegere denne myndigheten til den enkelte virksomhetsleder. Kommunen må kunne dokumentere at eventuell delegasjon er gjort på formelt riktig måte, og det må være tydelig hvilken myndighet som er delegert. Det er et grunnvilkår for all delegasjon at den lar seg gjennomføre på en betryggende og forsvarlig måte. Dersom kommunen delegerer myndighet til å fatte enkeltvedtak, må dette komme tydelig frem i delegasjonsreglementet Rutiner for å sikre at alle i organisasjonen har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i de bestemmelsene som er relevante for dem Det er et krav til kommunens system at de ansatte har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i gjeldende regelverk. Dette er en forutsetning for å kunne vurdere om praksis er i samsvar med lov og forskrift. Kommunen bør kartlegge kompetansebehov og sørge for at alle medarbeidere får den opplæring og etterutdanning de trenger for å ivareta ansvar og oppgaver. Tilsynsansvaret etter barnehageloven 16 omfatter alle krav som barnehageloven og forskriftene stiller til drift i godkjente eller godkjenningspliktige barnehager. Barnehageloven med forskrifter stiller også krav til at kommunen foretar skjønnsmessige vurderinger for å etterse om barnehageeier oppfyller de krav som foreligger. Kommunens system må derfor også sikre at de ansatte har tilstrekkelig kunnskap om barnehagelovens og forskriftenes krav, foruten kravene til saksbehandling som følger av forvaltningsloven. Rutiner for å sikre informasjonsflyt for rapporteringer og tilbakemeldinger Det skal være rutiner for kommunikasjon og samhandling mellom kommunens administrasjonsledelse og underliggende seksjoner. For at systemet skal være forsvarlig må det sikre at kommunen har rutiner for informasjonsflyt som er egnet til å avdekke manglende overholdelse av gjeldende lover og forskrifter. Rutiner for å kartlegge, vurdere og sette inn nødvendige tiltak dersom det viser seg at kommunens praksis ikke er i samsvar med lovkravene I kravet til forsvarlig system ligger et krav om at kommunen skal føre tilsyn og kontroll med egen virksomhet, og at kommunen har en plikt til å etablere tilfredsstillende rutiner og systemer for denne internkontrollen. Systemkravet innebærer et krav til kommunens ledelse om aktiv, planmessig og kontinuerlig styring for å sikre at kravene i barnehageloven med tilhørende forskrifter til enhver tid blir oppfylt. Dette innebærer bl.a. et ansvar for å etablere tilfredsstillende rutiner og system for å kartlegge, vurdere, samt følge opp kritiske områder som kan ha konsekvens for kommunens evne til å oppfylle regelverket på barnehageområdet. Eksempler på risikoområder kan være ressurser, personalets kunnskap om regelverket, personalets kompetanse, arbeidsmiljøet, endring av nasjonale regelverk, manglende informasjon m.m Kommunens dokumentasjon og redegjørelse Delegasjon Fylkesmannen har fått tilsendt delegeringsreglement for Lørenskog kommune vedtatt , med endring vedtatt Av reglementets pkt. 4 fremgår det at rådmannen er delegert myndighet til å treffe vedtak etter særlovgivningen så langt annet ikke er bestemt i vedkommende særlov,

8 8 delegeringsvedtak eller saken er av prinsipiell betydning. Videre at i saker hvor rådmannen har fattet vedtak etter delegert myndighet, omfatter delegasjonen også myndighet til å behandle saken som underinstans i klageomgangen, med unntak av klager etter plan- og bygningsloven hvor teknisk utvalg fungerer som underinstans i klageomgangen. Under pkt. Adgangen til videredelegering står det: Rådmannen avgjør selv om og i hvilken utstrekning den delegerte myndighet skal videredelegeres internt i administrasjonen med mindre annet er sagt i forbindelse med det enkelte delegeringsvedtak. Som en del av dette følger notat datert i , som viser at rådmannens myndighet i enkeltsaker og generelle saker, av ikke-prinsipiell betydning, er delegert til kommunalsjefer for hhv. helse og omsorg, teknisk, kultur og idrett, og oppvekst og utdanning, samt avdelingssjefer sentraladministrasjonen. Videredelegeringen gjelder innenfor de til enhver tid fastsatte fagområder for nevnte kommunalsjefer/avdelingssjefer og med de begrensninger som følger av delegeringsreglementet, særskilt videredelegering innenfor bestemte området og bestemmelsene nedenfor.( ) Kravene til et forsvarlig system Fylkesmannen har fått tilsendt kommunens skriftlige rutinebeskrivelser; Rutine for å forhindre rolleblanding og Rutine for å sikre at kommunen oppfyller lovkrav som barnehagemyndighet. Sistnevnte rutinebeskrivelse inneholder også rutiner for å sikre at ansatte som har fått delegert myndighet i forhold til tilsyn med barnehager har tilstrekkelig kunnskap om lovkravene på området, rutiner for å sikre kommunikasjon og samhandling mellom kommunens administrasjonsledelse og underliggende seksjoner på barnehageområdet og rutiner for vurdering og oppfølging av denne kommunikasjonen. Tilstrekkelig kunnskap I rutinens punkt Fagkompetanse er det nedfelt at kommunen må sørge for at saksbehandlerne som jobber med lovpålagte myndighetsoppgaver, har kompetanse innen jus, økonomi og barnehagepedagogikk. Saksbehandlerne skal være ansatt på barnehagekontoret i kommunen. Videre under pkt. Kompetanseheving/Vedlikehold av kompetanse står det at kommunen må legge til rette for at ansatte som jobber med lovpålagte myndighetsoppgaver får gå på relevante kurs/opplæring internt og eksternt. Videre at kommunen skal være representert med minimum en ansatt som jobber med myndighetsoppgaver på kommunale nettverkssamlinger. Endelig at kommunen skal på regelverkssamlinger arrangert av Fylkesmannen i Oslo og Akershus være representert med minimum en ansatt som jobber med myndighetsoppgaver. I kommunens Rutine for å forhindre rolleblanding, under pkt. Barnehagemyndighet fremgår det at Barnehagekontoret i Lørenskog kommune har saksbehandlere med kompetanse innenfor jus, økonomi og barnehagepedagogikk som jobber med lovpålagte myndighetsoppgaver. Informasjonsflyt I samme rutine under pkt. Internt samarbeid og deling av kunnskap fremgår det at det arrangeres faste møter ved Oppvekst og utdanningskontoret. Det er formelle og uformelle treffpunkter, hvor det er satt av tid til samarbeid, deling av kunnskap og drøfting av enkeltsaker.

9 9 Av kommunens skriftlige møteplan fremgår det at det avholdes faste ukentlige ledermøter, og månedlige kontormøter med de ansatte på barnehageområdet, samt møte hvert kvartal med barnehagemyndigheten. Kartlegging, vurdering og iverksetting av tiltak dersom det viser seg at kommunens praksis ikke er i samsvar med lovkravene I kommunens rutine under pkt. Vurdering og oppfølging står det at: Det arrangeres kvartalsvise møter mellom saksbehandlere som jobber med lovpålagte myndighetsoppgaver og kommunaldirektør. Agendaen vil alltid inneholde tre punkt; 1. status og resultater på barnehagemyndighetens område, 2. vurdering av status og resultater i forhold til lovkrav, og 3. iverksetting av tiltak Fylkesmannens vurdering Delegasjon Etter kommuneloven 23 nr. 4 kan avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker og i bestemte sakstyper delegeres til rådmannen, som har anledning til å videredelegere denne myndigheten til den enkelte virksomhetsleder, for eksempel kommunaldirektøren for Oppvekst og utdanning, slik som Lørenskog kommune har gjort. Kommunen har dokumentert at delegasjonen på barnehageområdet er gjort på en formelt riktig måte, og det er tydelig hvilken myndighet som er delegert til kommunaldirektøren, også myndighet til å fatte enkeltvedtak etter særlovgivningen. I tilsynet fant vi at det er kommunaldirektøren som har underskrevet på samtlige vedtak om dispensasjon fra utdanningskravet for pedagogiske ledere. Dette samsvarer med den myndighetsdelegering som er nedfelt i kommunens delegasjonsreglement. Kravene til et forsvarlig system for øvrig Lørenskog kommune har saksbehandlere med kompetanse innenfor jus, økonomi og barnehagepedagogikk som jobber med lovpålagte myndighetsoppgaver innenfor barnehagefeltet. Det kom frem i intervjuene at kommunen har en praksis for tett dialog innad i Barnehagekontoret, og at de ansatte får anledning til å delta på eksterne samlinger hvor det er muligheter for å øke kompetansen, for eksempel i Romeriksnettverket, regelverkssamlinger og fagkurs. I intervjuene ble det bekreftet at det avholdes ledermøte med kommunaldirektørene og rådmannen ukentlig, samt opplyst om at kommunaldirektøren i tillegg har møter med rådmannen èn gang per måned. Videre bekreftes det at det etter planen skal avholdes faste kvartalsvise møter med kommunaldirektøren og de øvrige ansatte på Barnehagekontoret, samt opplyses at det for øvrig er løpende kommunikasjon/diskusjoner om saker mellom kommunaldirektøren og de ansatte på barnehageområdet. Det er for øvrig kommunaldirektøren som har den formelle myndighet til å fatte enkeltvedtak på området, og således er involvert i den enkelte sak.

10 10 På bakgrunn av kommunens redegjørelse og intervjuer anser Fylkesmannen at kommunen har dokumentert rutiner som i tilstrekkelig grad sikrer at de ansatte på Barnehagekontoret har den nødvendige kunnskap om regelverket. Kommunen har dokumentert rutiner for å sikre informasjonsflyt for rapporteringer og tilbakemeldinger mellom kommunens administrasjonsledelse og underliggende seksjon på barnehageområdet Fylkesmannens konklusjon Lørenskog kommune, som barnehagemyndighet, har dokumentert et forsvarlig system for å sikre at kravene i barnehageloven 8 og 16 blir oppfylt, jf. kommuneloven 23 nr. 2 andre punktum. 3.2 Kommunen som tilsynsmyndighet på barnehageområdet Rettslige krav Barnehageloven 8, lyder bl.a: Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Barnehageloven 16, lyder bl.a.: Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens stengingsvedtak skal sendes fylkesmannen til orientering. ( ) Vedtak om retting og stenging og vedtak om anvendelse av økonomiske reaksjonsmidler kan påklages til fylkesmannen. Kommunen som lokal barnehagemyndighet skal føre tilsyn med den enkelte barnehage i kommunen, både kommunale og ikke-kommunale barnehager, jf. barnehageloven 16. Kommunen skal gjennom sitt tilsynsarbeid og pålegg se til og sikre at barnehagene i kommunen driver i samsvar med gjeldende regelverk og ellers er forsvarlige, jf. barnehageloven 8 første ledd. Tilsynet etter barnehageloven skal omfatte alle krav stilt i lov og forskrifter. Tilsynsansvaret omfatter også tilsyn med innhold og kvalitet i barnehagen. Samfunnsmandatet til barnehagen er gitt i forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som er et redskap for barnehagen sine ansatte og et grunnlag for kommunen sitt tilsyn med virksomheten. Kommunen er gitt hjemmel til å gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold. Kommunens tilsyn skal altså være kontroll med lovlighet og korrigering av lovbrudd.

11 11 Barnehageloven stiller ikke krav til metode og hyppighet av kommunens tilsyn, men tilsynet etter barnehageloven skal omfatte alle myndighetskrav i lov og forskrifter. Dette krever kontinuitet og systematikk i tilsyns- og oppfølgingsarbeidet. Kommunens tilsynsvirksomhet er utøvelse av offentlig myndighet. Utøvelse i disse oppgavene må derfor skje i samsvar med forvaltningsrettslige prinsipper om habilitet og forsvarlighet. Kommunens tilsyn må være innrettet slik at det er betryggende avstand mellom kommunen som barnehagemyndighet og kommunen som barnehageeier. Kartlegging/områdeovervåking: Kommunens rolle som tilsynsmyndighet i barnehagelovens 16 forstås som de aktiviteter som kommunen utøver for å sikre at barnehagene drives i samsvar med lov og forskrifter. Dette kan være innhenting av informasjon gjennom årsplaner og/eller evalueringsrapporter, årsmelding, vedtekter, brukerundersøkelser og lignende. Deler av tilsynsoppgaven kan altså ivaretas ved at kommunen i sitt løpende arbeid som barnehagemyndighet kontrollerer at barnehagene oppfyller lov- og forskriftskrav, for eksempel gjennom kontroll av årsmeldinger, og innhenting og gjennomgang av for eksempel årsplaner. Deler at tilsynsoppgaven kan ivaretas gjennom møter med barnehagene der lovlig og forsvarlig barnehagedrift er tema. Rapporteringer fra barnehagene til barnehagemyndigheten kan også inngå i tilsynsarbeidet. Tilsynet må imidlertid også bestå av et rimelig antall tilsynsbesøk (stedlig tilsyn) og planmessige, samt hendelsesbaserte, tilsynsbesøk i barnehagene. Dette for i tilstrekkelig grad å kartlegge forholdene i barnehagene. Vurdering av behovet for tilsyn med barnehager: I planleggingsfasen vil det være nødvendig å se på hvilke behov barnehagen(e) har for tilsyn, og hvilke behov kommunen har for å utøve tilsyn i en bestemt barnehage. Når all informasjon er systematisert bør det utarbeides en plan for utøvelse av tilsyn. Kommunen bør her foreta en prioritering ved valg av tema, objekt og omfang. Det må være en sammenheng mellom de prioriteringer som gjøres og den overordnede tilsynsplanen kommunen har. Enkelte ganger vil det være nødvendig med et omfattende tilsyn som tar for seg flere sider ved barnehagedriften. Andre ganger kan tilsynet omfatte utvalgte områder ved barnehagedriften. Kommunens vurdering av behovet for tilsyn skal både omfatte kommunale og ikkekommunale barnehager. Plan for tilsyn: For å sikre et forsvarlig tilsyn er det nødvendig med en skriftlig plan over tilsynsarbeidet i kommunen. Tilsynsplanen vil kunne bidra til å sikre en reell likebehandling av barnehagene og gi en oversikt over hva tilsynet skal omfatte, hvem som er delegert oppgaven som tilsynsmyndighet, hvordan og hvor ofte tilsyn skal utføres. Gjennomføring av tilsyn: Barnehageloven gir ingen bindende regler for hvordan og hvor ofte tilsyn skal gjennomføres. Det er kommunen som skal beslutte hvordan og hvor ofte tilsyn skal gjennomføres, jf. Ot.prp. nr. 72 ( ). Tilsynsoppgaven må imidlertid ses i sammenheng med barnehageloven 8 første ledd, der det fremgår at barnehagemyndigheten skal påse at barnehagene drives i

12 12 samsvar med gjeldende regelverk. Dette tilsier at det må kunne oppstilles et krav til en forsvarlig tilsynsfrekvens. Barnehagemyndighetens tilsyn kan gjennomføres både som varslet stedlig tilsyn, uanmeldt stedlig tilsyn og som dokumenttilsyn. For at kommunen skal oppfylle barnehagelovens bestemmelse om tilsyn, er det ikke tilstrekkelig at kommunen kun gjennomfører dokumenttilsyn, men et slikt tilsyn vil kunne være et godt supplement til barnehagemyndighetens stedlige tilsyn. Barnehageloven gir heller ingen regler for hvor omfattende et stedlig tilsyn skal være. Det er ikke et lovkrav at barnehagemyndigheten må føre tilsyn med alle bestemmelsene i barnehageloven ved hvert tilsyn, men det kan være naturlig å velge ulike fokusområder ut fra sentrale føringer og lokale forhold, samt kommunens vurdering av behov for tilsyn. Konsekvenser av uforsvarlige/ulovlige forhold: Dersom barnehagemyndigheten oppdager ulovlige eller uforsvarlige forhold, kan den gi pålegg om retting etter barnehageloven 16 andre ledd. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av barnehagen. Pålegget skal gis i form av et enkeltvedtak, og forvaltningslovens regler skal følges. For at kommunen skal oppfylle sin tilsynsplikt etter barnehageloven 8 første ledd, dvs. plikt til å sikre at barnehagene i kommunen drives i samsvar med gjeldende regelverk og ellers er forsvarlige, må kommunen påse at den enkelte barnehage retter ulovlige/uforsvarlige forhold i samsvar med pålegget. Kommunen må derfor følge opp gitte pålegg og konkludere med om pålegget er innfridd og tilsynet kan avsluttes Kommunens dokumentasjon og redegjørelse Fylkesmannen ba om å få tilsendt kommunens tilsynsplan for årene 2011, 2012 og Fylkesmannen har fått tilsendt kommunens Plan for tilsyn i barnehagene i Lørenskog Kommunen hadde ikke tilsynsplan for 2011 og Vi har også fått tilsendt kommunens rutiner for saksbehandling og gjennomføring av tilsyn, kommunens rutiner for å skaffe seg oversikt over barnehagene, samt oversikt over gjennomførte varslede og uvarslede tilsyn i 2011 og Fylkesmannen har fått oversendt referatene som ble skrevet etter disse tilsynene. Av kommunens Rutiner for saksbehandling og gjennomføring av tilsyn fremgår det at kommunen vil gjøre valg av innhold og tema på grunnlag av risiko og vesentlighetsvurderinger, tidligere tilsyn, statlige føringer og skriftlige tilsyn/kontroll Fylkesmannens vurdering Lørenskog kommune har utarbeidet en plan for tilsyn årene Det er også utarbeidet et årshjul for tilsynsvirksomheten. Fylkesmannen ser svært positivt på at Lørenskog kommune nå er i en prosess med å utvikle et helhetlig kvalitetssystem for barnehagetilsynet i kommunen. Fylkesmannen har videre gjennom sitt tilsyn registrert at kommunen har god oversikt over barnehagene i kommunen, og gjennomfører regelmessige dialogmøter med styrerne i de

13 13 kommunale og private barnehagene i kommunen. Kommunen driver aktiv kartlegging av barnehagene, særlig med bruk av årsmeldinger. Fylkesmannen vurderer dette arbeidet som egnet til å avdekke og forebygge en rekke lovbrudd i den enkelte barnehage. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at kommunens kartlegging av barnehagene brukes til å vurdere behovet for stedlig tilsyn i barnehagene, på grunnlag av risiko og vesentlighetsvurderinger, tidligere tilsyn, statlige føringer og skriftlige tilsyn/kontroll. Dette begrunner vi med at det ikke fremgår av tilsynsplanen at resultater fra kommunens kartlegging er brukt som grunnlag for tilsynsplanen for perioden 2013 til Dette er heller ikke nedfelt skriftlig på annen måte. Av intervjuene kom det frem at tilsynsplanen i første omgang er ment som kartlegging av alle barnehagene i kommunen, for nærmere å vurdere behovet for tilsyn. Kommunen hadde heller ikke utarbeidet tilsynsplaner for tidligere år, det er derfor ikke noe som tyder på at kommunen har en praksis med å uttøve tilsyn basert på kommunens kartlegging. Det fremgikk også på intervjuer at politiattester er valgt som tilsynstema for høsten Vi kan ikke se at valg av tema er basert på en vurdering av behov for tilsyn i kommunens barnehager. Tilsynsplanen har ingen opplysninger om hvilket tema kommunen etter kartlegging vurderer behov for å føre tilsyn med. At det kan være behov for veiledning om politiattester som følge av regelendring høsten 2013, er en annen vurdering enn om det er behov for tilsyn med regeletterlevelse i barnehagene. Fylkesmannen kan heller ikke se at Lørenskog kommunes tilsynsplan, eller andre skriftlige rutiner, omfatter valg av objekt/barnehage. Det fremgår av kommunens plan at det skal føres tilsyn med nyetablerte barnehager innen første driftsår, men det er ikke oppgitt noen risikovurdering i forhold til barnehagene som allerede er etablert. Etter planen skal det føres tilsyn med alle barnehagene i kommunen. Etter Fylkesmannens oppfatning vil dette valget kunne gå på bekostning av kommunens tilsyn med barnehager som har ulovlig/uforsvarlig drift. Dersom Lørenskog kommune hadde valgt tema/barnehager etter en kartlegging av behovet for tilsyn i kommunens barnehager, er det tvilsomt at kommunen ville valgt å lage en plan for tilsyn med samtlige barnehager. Fylkesmannen finner derfor at Lørenskog kommune ikke har brukt kartleggingen av barnehagene til å velge hvilke temaer/barnehager som det er behov for å føre tilsyn med, for å sikre regeletterlevelsen i barnehagene. Tilbakemelding fra Lørenskog kommune Lørenskog kommune har gitt tilbakemelding om at de har fulgt egen tilsynsplan. Kommunen gjorde avtale med barnehagene 18. oktober 2013, og brev om tilsyn ble sendt i uke 43. Lørenskog kommune påpeker også at de ikke har sendt brev til alle barnehager om at tema for tilsynet skal være politiattester. Dette ble presentert muntlig som et av flere tema for tilsyn i At kommunen hadde valgt tema politiattester som følge av regelendring, finner vi sannsynliggjort på bakgrunn av det vi ble gjort kjent med på intervju med kommunen. Dette

14 14 har ikke isolert sett betydning for varslet pålegg, men understøtter vårt syn på at kommunen ikke velger tema for tilsyn basert på en risikovurdering. Vi ser ut ifra tilbakemeldingen at kommunen har kommet lengre i sitt arbeid med gjennomføringen av tilsyn enn det vi la til grunn i den foreløpige tilsynsrapporten. Vi har endret teksten i denne rapporten på bakgrunn av dette. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at kommunens tilbakemelding kan få noen innvirkning på våre konklusjoner i den foreløpige rapporten. Dette tatt i betraktning de manglene vi har påpekt i forhold til gjennomføring av tilsyn hva gjelder kartlegging av barnehagene for å vurdere behovet for tilsyn. Videre er det meste av kommunens systematiske arbeid med tilsyn gjort i Tilsynsvirksomheten kommunen er i ferd med å innarbeide må følges over tid før vi kan anse kommunens rutiner for arbeid med tilsyn å være implementert. Per i dag er det ikke grunnlag for å endre pålegg og korreksjonspunkt Fylkesmannens konklusjon Lørenskog kommune har feil praktisering av bestemmelsene i barnehageloven 8 og 16. Kommunen foretar ikke en vurdering av behovet for tilsyn basert på innhenting av informasjon og kartlegging. 3.3 Pålegg om retting/stenging i barnehager er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven Rettslige krav - forvaltningslovens regler for enkeltvedtak i kap. IV - VI Kommunen har en ubetinget plikt til å behandle alle pålegg om retting og stenging etter barnehageloven 16 i samsvar med reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Et enkeltvedtak er en avgjørelse som gjelder rettighetene og pliktene til en eller flere bestemte personer, jf. forvaltningsloven 2 bokstav b. Kommunen må fatte enkeltvedtak overfor barnehageeierne ved pålegg om retting/stenging etter barnehageloven. Kommunens adgang til å gi pålegg om retting/stenging følger av barnehageloven 16 andre ledd, og kan gjøres etter en vurdering av om barnehagens drift er i samsvar med kravene i barnehageloven med tilhørende forskrifter og om driften anses uforsvarlig. Et eventuelt pålegg om tidsbegrenset eller varig stenging, kan gjøres etter en vurdering av om fristen for å etterkomme pålegget er overholdt, eller en vurdering av om forholdet ikke lar seg rette. Når kommunen skal fatte et enkeltvedtak skal saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kap. IV VI følges. Dette innebærer blant annet at følgende regler i forvaltningsloven gjelder og har betydning for kommunens saksbehandling: plikt til å veilede, jf. 11 kravet til forhåndsvarsling, jf. 16 kravet til forsvarlig utredning av saken i 17 rett til partsinnsyn, jf. 18 og 19 krav til skriftlighet i 23 kravet til begrunnelse i 24 og 25 krav om underretning av vedtaket etter 27 krav om opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans, partsinnsyn mv. i 27

15 15 I tilknytning til kravet om underretning om enkeltvedtaket har barnehageeier som hovedregel krav på et skriftlig vedtak, samt en begrunnelse av enkeltvedtaket, jf. forvaltningsloven 23,24 og 25. Begrunnelsesplikten er en sentral del av forsvarlighetsprinsippet, og det er viktig at kommunen gir barnehageeier en tilstrekkelig begrunnelse. Etter forvaltningsloven 23 skal et vedtak som hovedregel være skriftlig, med mindre det av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for kommunen. I saker som gjelder pålegg om retting/stenging vil det, etter Fylkesmannens oppfatning, ikke være aktuelt å unnta fra skriftlighetskravet. Tvert imot vil det i slike saker være viktig for barnehageeiers rettsikkerhet, dokumentasjon, og mulighet for å klage, at det fattes skriftlige enkeltvedtak. Et skriftlig pålegg vil også være av stor betydning for kommunens senere oppfølging av den enkelte barnehage (for eksempel ved oppfølgingstilsyn etter barnehageloven 16). Etter forvaltningsloven 24 og 25 skal påleggsvedtaket begrunnes og inneholde tilstrekkelig informasjon om de vurderinger og den dokumentasjon som ligger til grunn for vedtaket. Selve vedtaket skal være utformet så presist som mulig, og skal inneholde: begrunnelse med angivelse av de faktiske forhold som vedtaket bygger på begrunnelse med gjengivelse av innholdet i de regler som vedtaket bygger på dersom det er brukt skjønn, eksempelvis ved forsvarlighetsvurderingen, skal hovedhensyn som har vært avgjørende vises til opplysninger om klageadgang og rett til partsinnsyn Fylkesmannens vurdering og konklusjon På bakgrunn av innsendt dokumentasjon og gjennomførte intervjuer, er det Fylkesmannens oppfatning at Lørenskog kommune har god kjennskap til forvaltningslovens krav til saksbehandling ved enkeltvedtak. Lørenskog kommune har ikke fattet vedtak om pålegg om retting/stenging i undersøkelsesperioden ( ), og Fylkesmannen har derfor i dette tilsynet ikke tatt stilling til om kommunen sikrer at påleggsvedtak oppfyller kravene til enkeltvedtak i forvaltningsloven. 3.4 Kommunens håndtering av dispensasjonsadgangen for styrer og pedagogisk leder, samt pedagogisk bemanning Rettslige krav Barnehageloven 17 og 18 med tilhørende forskrifter: Barnehageloven 17 lyder: Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse.

16 16 Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Kommunen kan innvilge dispensasjon fra utdanningskravet etter andre ledd. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Departementet gir nærmere forskrifter om dispensasjon fra utdanningskravet og om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet. Som hovedregel skal hver barnehage ha èn styrer. Samordning av styrerressurser skal kun skje rent unntaksvis, under nærmere forutsetninger, jf. rundskrivets merknader til barnehageloven 17. Styrer skal ha utdanning som førskolelærer, eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Kommunen kan innvilge midlertidig og varig dispensasjon fra utdanningskravet til styrer, på nærmere angitt vilkår, se forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder nedenfor. Barnehageloven 18 lyder: Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer. Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet i første ledd. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Departementet gir forskrifter om dispensasjon, om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet og om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid. Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Departementet gir utfyllende forskrifter om pedagogisk bemanning. Pedagogiske ledere må ha førskolelærerutdanning eler annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Kommunen kan innvilge midlertidig og varig dispensasjon fra utdanningskravet til pedagogisk leder, på nærmere angitt vilkår, se forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder nedenfor. Forskrift om pedagogisk bemanning, lyder bl.a.: 1. Norm for pedagogisk bemanning Det skal være minimum én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. I barnehager der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder. 3. Midlertidig dispensasjon Eier kan søke kommunen om midlertidig dispensasjon fra denne forskrift 1. Uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg skal legges ved søknaden. Kommunen kan innvilge midlertidig dispensasjon fra denne forskrift for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.

17 17 Dersom det foreligger søknad fra barnehageeier kan kommunen innvilge midlertidig dispensasjon fra norm for pedagogisk bemanning for inntil ett år av gangen. Det kan ikke innvilges varig dispensasjon. Uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg skal legges ved søknaden fra eier. Kommunen må foreta en konkret vurdering av barnehagegruppens sammensetning og behov, barnehagens fysiske miljø (ute- og innearealer), barnehagens totalbemanning og personalets samlede kompetanse. Dispensasjonsadgangen skal kun benyttes unntaksvis, og det må foreligge særlige hensyn som tilsier midlertidig dispensasjon i den aktuelle barnehagen. Vedtak etter forskrift om midlertidig dispensasjon fra norm om pedagogisk bemanning er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. I lovens kapittel II om ugildhet stilles det i 6 habilitetskrav til den som skal tilrettelegge grunnlaget for avgjørelse eller skal treffe avgjørelse i en konkret sak om dispensasjon. Vedtaket for øvrig skal utformes etter forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, jf. punkt 3.3 ovenfor. Forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder lyder bl.a.: 1 Midlertidig dispensasjon Kommunen kan, etter søknad fra barnehagens eier, innvilge midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder for inntil ett år av gangen etter at stillingen har vært offentlig utlyst og det ikke har meldt seg kvalifisert søker. Etter en samlet vurdering av den reelle kompetansen hos den det søkes dispensasjon for, kan kommunen stille relevante vilkår ved innvilgelse av dispensasjonen. Dispensasjonen som gis er knyttet til den personen det søkes dispensasjon for og til en konkret stilling i en konkret barnehage. Dersom det foreligger søknad fra barnehageeier kan kommunen innvilge midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. Midlertidig dispensasjon kan kun gis for inntil ett år av gangen. Stillingen må ha vært offentlig utlyst. Det må ikke ha meldt seg kvalifisert søker til stillingen, dvs. søker som oppfyller utdanningskravet for stillingen som styrer eller pedagogisk leder. Etter en samlet vurdering av den reelle kompetansen til vedkommende det søkes for, kan kommunen stilles relevante vilkår ved dispensasjonen. Hva slags vilkår som eventuelt stilles, vil være avhengig av den reelle kompetansen vedkommende har og på hvilken måte kommunen finner det nødvendig å sikre at vedkommende blir i stand til å fylle stillingen. Det kan for eksempel stilles krav om at den som får dispensasjon mottar veiledning fra førskolelærer. Dispensasjonen må være knyttet til den personen det søkes om dispensasjon for, og til en konkret stilling i en konkret barnehage. 2 Varig dispensasjon Når en person har hatt midlertidig dispensasjon etter denne forskrift 1 i tre år, kan kommunen innvilge varig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder dersom det ikke melder seg kvalifisert søker og svært gode grunner taler for å gi varig dispensasjon. For styrer og pedagogisk veileder i familiebarnehager kan det ikke gis varig dispensasjon fra utdanningskravet.

18 18 Søknad om varig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder skal framsettes av barnehagens eier. Eier må dokumentere at stillingen årlig har vært utlyst offentlig, og at det er gjort en reell innsats for å skaffe kvalifisert person til stillingen. Søknad om varig dispensasjon for pedagogisk leder skal inneholde uttalelse fra barnehagens styrer. Varig dispensasjon skal bare gis unntaksvis. Det skal foretas en individuell vurdering av vedkommendes reelle kompetanse knyttet til barnehagens samfunnsmandat. Dispensasjonen som gis er knyttet til den personen det søkes dispensasjon for og til en konkret stilling i en konkret barnehage. Dersom det foreligger søknad fra barnehageeier kan kommunen innvilge varig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder i ordinære barnehager. Søknaden skal inneholde uttalelse fra barnehagens styrer. Personen må ha hatt midlertidig dispensasjon i tre år. Stillingen må ha vært offentlig utlyst årlig og det må ha vært gjort en reell innsats for å skaffe kvalifisert person til stillingen. Det må ikke ha meldt seg kvalifisert søker til stillingen, dvs. søker som oppfyller utdanningskravet for stillingen som styrer eller pedagogisk leder, og det må foreligge svært gode grunner for å gi varig dispensasjon. Varig dispensasjon skal bare gis unntaksvis. Det skal foretas en individuell vurdering av personens reelle kompetanse knyttet til barnehagens samfunnsmandat. Dispensasjonen må være knyttet til den personen det søkes om dispensasjon for, og til en konkret stilling i en konkret barnehage. Dispensasjonsbestemmelsene om midlertidig og varig dispensasjon er begge en kan regel som gir kommunen mulighet til å innvilge dispensasjonssøknaden, men som også gir kommunen mulighet til å avslå. Vedtak etter forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Vedtaket skal utformes etter forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, jf. punkt 3.3 ovenfor. Kommunens dokumentasjon og redegjørelse Fylkesmannen har fått tilsendt kommunens rutinebeskrivelser for behandling av dispensasjonssøknader Rutine for behandling av søknader om dispensasjoner fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder og Rutine for behandling av søknader om dispensasjoner fra pedagognormen. Vi har også fått tilsendt kommunens søknadsskjema til bruk for barnehageeiers søknad om midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder, samt en oversikt over innvilgede dispensasjoner fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder i barnehageåret 2012/2013. I tillegg har vi fått tilsendt fullstendig dokumentasjon knyttet til kommunens fem siste vedtak om dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder Fylkesmannens vurdering og konklusjon Det kom frem av intervjuene at kommunens rutinebeskrivelser for behandling av dispensasjonssøknader ble tatt i bruk først i 2013, men at kommunen har hatt samme praksis siden 2011/2012 en praksis som nå er blitt systematisert i den skriftlige rutinen.

19 19 Av dokumentasjonen fremgår det at kommunen har tatt i bruk søknadsmalene og at det fattes enkeltvedtak ved avgjørelse om dispensasjon. På bakgrunn av innsendt dokumentasjon og intervjuer mener Fylkesmannen at kommunen oppfyller samtlige av forskriftens krav ved sin saksbehandling av søknader om dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. Kommunen oppfyller også forvaltningslovens krav til saksbehandling av enkeltvedtak i disse sakene. 4. Pålegg om endring Med hjemmel i kommuneloven 60 d, og på bakgrunn av det som framgår under pkt. 3.2 i denne tilsynsrapporten, gir Fylkesmannen følgende pålegg: 4.1 Kommunen som tilsynsmyndighet på barnehageområdet Lørenskog kommune skal gjennom sitt tilsynsarbeid sikre at barnehagene drives samsvar med gjeldende regelverk, jf. barnehageloven 8 og 16. Kommunen må i denne forbindelse sørge for: å bruke sin kartlegging og informasjon om barnehagene til å foreta en vurdering av behovet for tilsyn, dvs. foreta en prioritering ved valg av tema, objekt og omfang. 5. Oppfølging av tilsynet Tiltak for å rette lovbrudd skal iverksettes umiddelbart. Fylkesmannen ber om en skriftlig erklæring om at lovbruddet er rettet i henhold til pålegget. Fylkesmannen ber også om en kort redegjørelse for hvilke tiltak kommunen har iverksatt. Frist for å sende inn erklæring er 1. juli Klage Tilsynsrapporten kan påklages til Utdanningsdirektoratet etter reglene i forvatningsloven. En eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen i Oslo og Akershus innen tre uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet frem til kommunen, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Om utformingen av klage viser vi til forvaltningsloven 32. Kommunen har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18 og 19. Oslo, 24. februar 2014

20 20 Vedlegg 1 Dokumentasjon fra Lørenskog kommune Lørenskog kommunes egen dokumentasjon oversendt under forberedelsen av tilsynet Organisasjonskart over Lørenskog kommune og Barnehagemyndigheten Delegeringsreglement for Lørenskog kommune (vedtatt av Lørenskog kommunestyre , med endring vedtatt ) Administrativt reglement for videredelegering av rådmannens myndighet (datert ) Årsmelding for Oppvekst og utdanning 2012 Rutine for å forhindre rolleblanding Rutine for å sikre at kommunen oppfyller lovkrav som barnehagemyndighet m/møteplan for høsten 2013 Plan for tilsyn i barnehagene i Lørenskog Rutine for saksbehandling og gjennomføring av tilsyn Rutiner for å skaffe oversikt over barnehagene Informasjonsskriv om tilsyn med barnehager i Lørenskog kommune Mal for oversikt over gjennomførte tilsyn med barnehagene Mal for varsel om tilsyn etter barnehageloven 16 Kommunens redegjørelse for tilsynsplan i 2011 og 2012, og referat/rapport fra tilsynsbesøk i 2011 og 2012 Rutine for behandling av søknader om dispensasjoner fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder Rutine for behandling av søknader om dispensasjoner fra pedagognormen Oversikt over behandlede dispensasjonssøknader i barnehageåret 2012/2013 Mal for søknadsskjema - søknad om midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder/barnehagelærer

21 21 Vedtaksbrev og øvrig dokumentasjon knyttet til kommunens fem siste dispensasjonsvedtak Vedlegg 2 Oversikt over personer som deltok i tilsynet: Navn Funksjon Intervju Sluttmøte Ragnar Christoffersen Svein Ødegaard Signy Fredriksen Lene Karlstad Rådmann Lørenskog kommune Kommunalsjef Oppvekst og utdanning Barnehagesjef Lørenskog kommune Rådgiver Lørenskog kommune x x x x x x x Fra Fylkesmannen deltok Anne Kathrine Holter, Reidun Løvberg og Synne Skaug.