Biobrensel i Listerregionen

Transkript

1 Biobrensel i Listerregionen Muligheter og begrensninger FORPROSJEKTTITTEL: PROSJEKTNUMMER: OPPDRAGSGIVER: BIOBRENSEL I LISTERREGIONEN, MULIGHETER OG BEGRENSNINGER LISTER NYSKAPING AS PROSJEKTLEDER: GRETHE HINDERSLAND PROSJEKTTEAM: ARILD OLSBU, HANS FREDRIK GRØVAN, GRETHE HINDERSLAND STYRINGSGRUPPE: STEN OTTO TJØRVE, TORE GYSLAND, JØRGEN TJØRHOLM, ODD ARVE KVINNESLAND, TOR INGE LILAND, ALF MAGNE UBOSTAD. TIDSROM: 11/2010 2/2011 ANTALL SIDER: HOVEDRAPPORT: 14 RAPPORT M/VEDLEGG: 61 TILGJENGELIGHET: ÅPEN

2 SAMMENDRAG INNLEDNING BESKRIVELSE AV UTFORDRINGEN FINANSIERING AV FORPROSJEKTET:... 4 METODER OG FORUTSETNINGER/BESLUTNINGER I RAPPORTEN VARMEMARKED RÅVARER:... 5 SKOGRESSURSER SOM IKKE BRUKES AV TREVAREINDUSTRIEN TREFOREDLINGSINDUSTRI RETURORDNING FOR AVFALL AV TREVIRKE I LISTER REGIONEN SPILL VARME FRA INDUSTRIBEDRIFTER I REGIONEN TEKNOLOGI OG FORRETNINGSMESSIG KOMPETANSE BIOBRENSLER OG FORDELINGSMETODER VARMESENTRALER KJELER, INFRASTRUKTUR OG KUNDESENTRALER EL.PRODUKSJON... 8 GASSIFISERING... 9 LOGISTIKK RAMMEBETINGELSER VIRKEMIDLER:... 9 LOVER, REGLER OG FORSKRIFTER REGIONAL KOMPETANSE ØKONOMI PILOTANLEGG SKISSER AV MULIGHETSBILDER KONKLUSJON / ANBEFALING Side 1

3 Sammendrag. Hensikten med denne rapporten er å belyse muligheter og begrensninger for en regional satsing på biobrenselanlegg. Energi- og klimaplan for Lister 2009 har blant annet følgende mål: - Øke fornybar varmeproduksjon med 15 GWh - Dekke 60 % av varmebehovet i husholdningene med bioenergi. Forprosjektet belyser muligheter og begrensninger for en regional satsing på biobrenselanlegg. Kartleggingen gir beslutningstakere et overordnet bilde av regionens varmebehov, tilgang på råvarer og teknologi samt en oversikt over tilgjengelige virkemidler. Rapporten inneholder også drøfting av økonomi, skisser til mulighetsbilder og anbefalinger i forhold til videre satsing og aktuelle plasseringer av pilotanlegg. Varmebehovet i husholdningen er ikke evaluert, kun offentlige bygg og næringsbygg. Varmemarked Kartleggingen av varmemarkedet viser at totalt varmebehov for hele regionen er på 371,7 GWh fordelt med 195 GWh i husholdninger, 112 GWh i yrkesbygg og 65 GWh i industrien(kraftkrevende industri ikke medregnet). Det benyttes totalt 35 GWh i form av olje i dagens varmemarked. Det er kartlagt 37 bygg (skoler, kulturhus, Sørlandsbadet etc.) i regionen med vannbåren oppvarmingssystem som har et samlet varmeforbruk på 9,5 GWh/år, som tilsvarer ca lm 3 /år innfyrt flismengde. En konvertering fra eksisterende olje- og gassfyring til biobrensel fyring vil innfri inntil 2/3 av målsettingen. Råstoff Analysen vektlegger at råvarer til biobrensel, skal være tilgjengelig materialet som ikke har andre bruksområder i dag: - Overskuddsmateriale fra skogbruk (GROT, skogsflis, foredlet flis, tørr flis) utgjør m 3 i året. - Regionens treforedlingsbedrifter rapporterer om overskudd på ca. 1 MWh/måned, som tilsvarer ca 1,3 lm 3 /måned (varierer med årstid). - Returordning for avfall av trevirke i Listerregionen utgjør til sammen lm 3 /år (avfall krever spesielle ovner). Kartleggingen viser at regionens overskudd av biomasse er tilstrekkelige til å dekke målsettingen i energi- og klimaplanen (f.eks gir fm 3 ( lm 3 ) 110 GWh). Teknologisk og forretningsmessig kompetanse Det er kartlagt teknologi for foredling av råstoff, for fjern og nærvarmeanlegg, samt gassifiseringsanlegg. Bedriftene Peder Halvorsen Industrier og Parat Halvorsen kan begge levere tradisjonelle anlegg basert på skreddersydde løsninger. Agder Bioenergi levere forbrenningsovner basert på gassifisering av brenselet. Bedriftene har nødvendig forretningsmessig kompetanse til å kunne bidra i en eventuell regional satsing. Tilgjengelighet og logistikk Logistikken er forskjellig ved håndtering av biomasse fra skogbruk og fra industri/retur. Fra skogbruket sendes materialet direkte fra hogstfelt til siloer/containere ved anlegg. Alternativet er etablering av sentrale lagringsområder for flis. Lagringsmetode avhenger av fuktigheten på flisen. For industriflis vil lagringsmetoder og behov også avhenge av fuktigheten, men nærhet mellom treforedlingsindustri og fremtidig biobrenselsanlegg bør utnyttes for effektiv logistikk. Målsettingen om økt bruk av fornybar energi krever helhetstenking. Kortreist flis er en forutsetning for å nå energi- og klimamålet, hvor begrensning av transport og økt bruk av egne tilgjengelige ressurser er påkrevd. Erfaring fra Växjö i Sverige viser at transportradiusen bør ligge innenfor 100 km. Side 2

4 Virkemidler Det er utformet flere virkemidler som administreres av Enova og Innovasjon Norge. Virkemidlene er dynamiske og består pr. 2010/2011 av: - Støtte til produksjon av flis, hvor beløpet avhenger av type skogspleie (fra 1-8 øre/kwh). - Enova tilbyr investeringsstøtte, gjennomsnittlig 20% av investeringskostnaden. Støtte gis til brensel produksjon og lagring, nyetableringer av varmeanlegg, samt lokale energisentraler. Økonomi En økonomisk modell er satt sammen for å indikere kostnader forbundet med forskjellige typer anlegg. Modellen gir et bilde av års-kostnader med hensyn til investeringskostnader (inkludert infrastruktur), annuitetsfaktor, energibehov, drift, vedlikehold og kostnader forbundet med råvarer(inkludert transport). Modellen viser verdier for første driftsår og tar ikke hensyn til svingninger i prisutviklingen eller økning i varmeleveranse for påfølgende år. Beregninger for pilotanleggene indikerer enhetspris mellom 71 og 95 øre/kwh inkludert støtteordninger. Beregningene er basert på antakelser til varmebehov, antall meter rør og investeringsnivå på varmesentral. Det er ingen garanti for at det oppnås Enova støtte på 20%. En detaljert utredning vil gi endringer i de økonomiske resultatene som fremkommer i rapporten. Før realisering av pilotanlegg vil det være nødvendig å gjennomføre en grundig økonomisk analyse (finansog kontantstrømsanalyse). Konklusjon/anbefaling Målsettingen med rapporten har vært å drøfte muligheter og begrensninger for regional satsing på biobrenselanlegg. Vi mener at kartleggingen og analysene viser at det er et marked for salg av varme fra slike anlegg. Det er betydelig overskudd av fornybar energi i regionen, både i skogbruket og som avfallsressurs fra lokal industri. Regionen har nødvendig kompetanse på teknologi og drifting av biobrenselanlegg. Det er vist stort engasjement både fra det offentlige og privat næringsliv for en videre satsing. Erfaring fra foredling av brennmateriale i Norge er imidlertid ikke entydig fordelaktige. Det rapporteres om utfordringer med brannfare, overskuddslager og håndteringskostnader. En videreforedling av ressursene til f.eks pellets eller briketter er ikke å anbefale på nåværende tidspunkt. Den økonomiske modellen som indikerer enhetspris fra 71 til 95 øre/kwh må kontinuerlig vurderes mot alternative energikilder og miljømessige hensyn. I prosjektbeskrivelsen er det i fase 2 anbefalt bygging av ett eller to pilotanlegg. Basert på kartleggingen som er gjennomført og samtaler med aktører i miljøet har vi endret vår tilråding på dette punktet. Vi mener det er mange fordeler ved å satse større og etablere en plan for igangsetting av flere anlegg, gjerne ett i hver kommune. Av fordeler kan nevnes standardisering, bedre pris ved større innkjøp og muligheter til å etablere god logistikk rundt flisleveranser. Prosjektgruppen foreslår følgende anlegg: Farsund Farsund sentrum, Flekkefjord Uenes, Lyngdal Rom, Hægebostad Eiken, Sirdal Tonstad sentrum, Kvinesdal Liknes. Prosjektgruppen anbefaler at utredningsarbeidet videreføres i neste fase med bakgrunn i utført kartlegging. Innholdet i fase 2 bør redefineres spesielt med hensyn til alternative selskapsdannelser. Side 3

5 Innledning. Beskrivelse av utfordringen. Lister er en region som er netto eksportør av elektrisk kraft. (ref. energi- og klimaplan Lister 2009). Samtidig ser man at det er en rekke utfordringer med hensyn på klimagassutslipp og energiforbruk (høyere utslipp av klimagasser/innbygger i alle kommuner i regionen enn gjennomsnitt er for Vest Agder). I energi- og klimaplan for Lister er blant annet følgende målsetninger satt opp: - Øke fornybar kraftproduksjon med 900 GWh - Øke fornybar varmeproduksjon med 15 GWh - Dekke 60 % av varmebehovet i husholdningene med bioenergi. Lister Nyskaping ønsker med forprosjektet å etablere et informasjons og faktagrunnlag i rapports form omkring muligheter og begrensninger for regional satsing på biobrensel. Forprosjektet skal kartlegge og analysere: - Politisk vilje og eierskap (gjort som del av søknadsprosessen) - Økonomiske rammer og forutsetninger; finansiering, tilskudd, kostnader - Tilgang på råstoff - Kompetanse, regionalt, nasjonalt og internasjonalt (bedrifter, offentlig, akademia) - Tilgjengelig teknologi og erfaring, regionalt, muligheter nasjonalt og internasjonalt - Industrielle aktører / samarbeidsrelasjoner - Verdikjede og eierkonstellasjoner - Dokumentere erfaringer - Etablere tett relasjon med akademia. - Konsekvenser og begrensninger / miljøregnskap Finansiering av forprosjektet: Forprosjektet er finansiert gjennom midler fra Innovasjon Norge, Sørlandets kompetansesenter, Vest Agder Fylkeskommune og Listerfondet. Metoder og forutsetninger/beslutninger i rapporten. Informasjonen i kartleggingen er hentet gjennom kontakt med de involverte miljøer via telefon, e-post og direkte møter. Det er gjennomført bedriftsbesøk og studietur. Det har i forbindelse med innhenting av data på råvare tilgang i skog vist seg å være noe usikkerhet omkring faktiske tall spesielt på tilvekst og muligheter for utnyttelse av denne. Vi har valgt å basere oss på data fra Statistisk sentral byrå også har vi gjort en skjønnsmessig tilnærming basert på erfaringstall diskutert med fagpersonell. Skisser av mulighetsbilder er basert på ideer og tanker. Det er ingen konkrete avtaler med lokal industri / kommuner og/ eller investorer. Skissene er basert på uforpliktende samtaler. Varmemarked. Kapittelet tar utgangspunkt i det totale stasjonære energiforbruket i regionen for å beregne varmemarkedet. Kapittelet er delt i tre deler: - Totalt stasjonært energiforbruk - Varmemarkedet i Lister Side 4

6 - Varmemarkedet fordelt på kommunenivå Det totale stasjonære energiforbruket i Lister er 3 292,5 GWh. Kraftkrevende industri (Alcoa Lista og Tinfos Jernverk) utgjør 80 % av det totale energiforbruket. Kartleggingen av varmemarkedet viser at totalt varmebehov for hele regionen er 371,7 GWh fordelt med 195 GWh i husholdninger, 112 GWh i yrkesbygg og 65 GWh i industrien (kraftkrevende industri ikke medregnet). Det benyttes totalt 35 GWh i form av olje i dagens varmemarked. Tabellen under viser en oppsummering av varme markedet på kommunenivå. Varmemarkedet (GWh) Fordeling på energibærere Elektrisitet Petroleumsprodukter Gass Biobrensel Farsund 95,1 GWh 61,0 7,6 6,9 19,6 % 64 % 8 % 7 % 21 % Flekkefjord 85,6 GWh 55,0 10,9 1,4 18,3 % 64 % 13 % 2 % 21 % Hægebostad 15,1 GWh 8,5 1,1 0,4 5,1 % 56 % 7 % 3 % 34 % Kvinesdal 54,8 GWh 32,1 6,8 0,9 15,0 % 59 % 12 % 2 % 27 % Lyngdal 95,4 GWh 42,0 8,0 1,7 43,7 % 44 % 8 % 2 % 46 % Sirdal 25,8 GWh 17,9 1,4 1,2 5,3 % 69 % 5 % 5 % 21 % SUM 371,7 216,4 35,8 12,5 107,0 Aktuelle varmepotensial i kommunene avdekkes ved å se på eksisterende bygg med vannbårne systemer. Det er kartlagt 37 bygg(skoler, kulturhus, Sørlandsbadet osv) i Lister der energiforbruket for el.kjel, oljekjel, biokjel og varmepumpe tilsammen utgjør 9,5 GWh. Dette er ca. 2,5 % av avdekket teoretiske varmemarked og utgjør 2/3 av behovet for økt bruk av fornybar energi skissert i Energi- og klimaplan. Se vedlegg 1; varme markedet for mer detaljert informasjon. Råvarer: Analysen ønsker å kartlegge tilgangen på forskjellige typer råvare i regionen. - Skogressurser som ikke brukes i treforedlingsindustri (fiberproduksjon) - Overskudd fra treforedlingsindustrien (flis, varme) - Returordning for avfall av trevirke i Lister regionen (bygningsavfall) - Spill varme fra lokal prosessindustri Skogressurser som ikke brukes av trevareindustrien. Teoretisk er det i overkant av fm 3 (hentet fra SSB) furu og lauvskog i Lister som ikke utnyttes til industri eller brensel. Det vil av praktiske årsaker ikke være mulig å utnytte alt dette. På bakgrunn av erfaring er det beregnet at tilgjengelig tilvekst for bruk i biobrensel industri vil være ca. 40 % av total tilvekst. For Lister betyr dette fm 3 /år. Side 5

7 Treforedlingsindustri. Det er 10 bedrifter i regionen som driver treforedling av forskjellig slag. De har varierende overskudd av flis, den vil også ha forskjellig kvalitet. Fra helt tørt fint sagspon, til rå sagspon og industriflis. De to største bedriftene Fibo Trespo og Alloc har samlet ca. 9 MWh / måned, som tilsvarer ca 12 lm 3 /måned Eikås sagbruk har ca. 500 lm 3 flis av forskjellig kvalitet som overskudd hver uke. (I dag videreforedles dette til blant annet bark for hagebruk og forskjellige produkter til annen industri.) Øydna sagbruk har mellom lm 3 sponavfall i året. Det er verdt å merke seg at dette avfallet har spesielt stor brennverdi. Resterende treforedlingsindustribedrifter rapporterer at de bruker avfallet til egen oppvarming. Returordning for avfall av trevirke i Lister regionen. Gjenvinning Sør Vest i Lyngdal tar i mot trevirke fra bygg og anleggsindustri og lignende. Det er vanlig trevirke, laminatplater, laminatgulv, kledning fra revne hus etc. (ikke trykkimpregnert) Trevirket blir lagret og 2 ganger i året kommer Norsk Energi gjenvinning med maskiner for knusing. Etter knusing og sortering av spiker etc, blir massen fraktet til Mandal hvor den blir lastet på skip for forsendelse til Sverige/Finland. Årlig håndteres lm 3 trevirke avfall fra Skrumoen i Lyngdal. Farsund og Lyngdal renovasjonsselskap frakter i dag trevirket til Flekkefjord hvor det blir malt opp og brukt i slamkompost. Det sorteres ikke mellom malt og umalt trevirke, men det anses som en mulig strategi å innføre en slik deling. Det håndteres årlig lm 3 trevirke pr. år nokså jevnt fordelt over året fra Farsund og Lyngdal renovasjonsselskap. Av dette antas at noe over halvparten er behandlet (malt, beiset, lakkert e.l.). Spill varme fra industribedrifter i regionen. Regionen har flere større prosessindustri bedrifter to av disse har spesielt mye overskuddsvarme som kan videreforedles. Alcoa utgjør det største potensialet med 1190 GWh/år. Eramet har et overskudd på 140 GWh/år. De resterende prosessindustribedriftene i regionen har overskuddsvarme, men den er kompleks å hente ut. Ved utbygging av pumpe- og likeretterstasjoner vil det kunne være aktuelt å vurdere varmegjenvinning innenfor kraftproduksjon i Sirdal. Kartleggingen viser at tilgangen på råvarer i Lister regionen er god og vil kunne dekke 9 ganger det behovet som kreves for å øke bruk av fornybar energi med 16 GWh. Teknologi og forretningsmessig kompetanse. Fjernvarmeanlegg deles ofte inn i storskala- og småskalaanlegg. Dette er ikke eksakte definisjoner men skal en skille mellom disse gjøres det på installert effekt hvor anlegg under 2,0-2,5 MW bio betegnes som småskalaanlegg. Med en driftstid på 2000 timer vil dette være anlegg opp til 5 GWh. I denne rapporten er det fokusert på småskalaanlegg som vil dekke de aller fleste aktuelle områdene i Listerkommunene. Følgende hovedområder er beskrevet: Biobrensler og fordelingsmetoder Varmesentraler kjeler, infrastruktur og kundesentraler Elproduksjon Side 6

8 gassifiseringsanlegg Biobrensler og fordelingsmetoder. Bioenergi er et samlebegrep for energimessig utnyttelse av biomasse. Det vanligste bruksområdet for bioenergi er produksjon av varme. Det er også mulig å produsere elektrisk kraft, flytende biodrivstoff, biogass og hydrogen fra biomasse. Hensikten med foredlingen er å tilpasse, omforme og standardisere råstoffet slik at det kan transporteres, lagres og benyttes kommersielt. I denne rapporten begrenser vi oss til biobrensel som fast stoff og foredlet fra skogråstoff samt flis fra returvirke. Selv med denne avgrensingen har vi et bredt spekter med kommersielle biobrensler: Skogsflis (stammeflis, grønnflis) Flis fra returvirke Pellets Briketter Skive- eller trommelhoggere er mest vanlig for produksjon av skogsflis. Skruehogger og hammermølle er andre prinsipper. Store flishoggere for skogsbrensel er som regel trommelhoggere, mens mindre, traktor monterte hoggere er gjerne skivehoggere. Skogsflis kan leveres ved lokalt varmeverk til øre/kwh. Rivningsvirke og behandlet tre vil ofte ende opp som en avfallsfraksjon som kun kan forbrennes i godkjente avfallsforbrenningsanlegg. Dersom treavfallet ikke er forurenset, kan det foredles til flis eller briketter som kan brukes i vanlige forbrenningsanlegg. Dette brenslet blir som regel knust og siktet, i motsetning til skogsflis som hugges. Pellet er det biobrenselet som har høyest foredlingsgrad. Som briketter er det sammen -presset flis, men basert på en mer finmalt råvare. Diameter er normalt 6-8 mm. Pellet er velegnet til mindre anlegg og benyttes normalt opp til 1 1,5 MW. Pellet benyttes også i enkelte tilfelle i varmesentraler over 1 MW. Briketter er sammenpresset flis fra jomfruelig tre eller returvirke. Flisen presses til kubber / sylindere med en diameter på mm. Briketter benyttes hovedsakelig i energisentraler større enn 1 MW. Brikettering er en prosess, hvor materialet komprimeres under høyt trykk. Treets innhold av lignin frigjøres under dette trykk og binder dermed materialet sammen til en brikett. Varmesentraler kjeler, infrastruktur og kundesentraler. Et biobrenselanlegg kan i hovedsak inndeles i tre hovedkomponenter, varmesentral, infrastruktur og kundesentraler. I tillegg kommer flissilo og bygg for selve varmesentralen. Figur 1 Forbrenningsanlegg med fliskran og røykgassrensing. Illustrasjon: Kim Brantenberg, Enova Side 7

9 Tabellen under viser et eksempel på en typisk fordeling av totale investeringskostnader for å etablere et distribusjonsnett. Den største utgiften er forbundet med grøftearbeider. Infrastruktur og kostnader ifm tilrettelegging utgjør en betydelig del av investeringskostnaden ved en etablering av biobrenselanlegg. Et eksempel på en typisk fordeling av totale investeringskostnader ved å etablere et distribusjonsnett (Kilde: Mats Rosenberg, Enercon AS) Prosjektering ledningsanlegg 2 % Byggeledelse 3 % Grøftetekniske arbeider 58 % Rørtekniske arbeider 10 % Rørleveranse og muffing 18 % Alarmsystem fuktovervåkning 1 % Diverse kostnader (grunnlagskart, 1 % Uforutsatte kostnader / sikkerhetsmargin 7 % Det er to varianter av rør brukt i forbindelse med distribusjonsnettet. Stålrør og PEX rør. Valg av type rør avhenger blant annet av varme, trykk, dybde på grøfter og økonomi. Moderne større fjernvarmesystemer krever installasjon av kundesentraler (indirekte system). Det er i de fleste tilfeller billigst å kjøpe komplette kundesentraler som inneholder varmevekslere, reguleringsventiler, avanserte styringsregulerings- og overvåkningssystem for å sikre sikker, optimal drift og lav returtemperatur. El.produksjon Det finns en rekke metoder for å produsere elektrisitet fra energien i biobrensler. I denne sammenheng er teknologiske løsninger beskrevet for to hovedgrupper: Dampturbinsyklus Forgassing kombinert med gassmotor Dampturbinsyklus, kraftvarmeprosessen er en omvandling av brenselsenergi til kraft (elektrisitet) og varme. Omvandlingen kan utføres på forskjellige måter med forskjellig teknikk. Til venstre i figuren kommer brensel inn og til høyre får man ut elektrisitet fra generatoren. I biokjelen skjer en termisk prosess der energien i brenselet varmer opp og fordamper vann til ønsket trykk og temperatur. Tap i røykgass Røykgasskondenser. Lav.temp. varme El Brensel Biokjel Damp Turbin G Damp Fjernvarme Kjølevann Side 8

10 Gassifisering Ved gassifisering av biomasse produseres en produktgass som består av gassene CO, H 2, CH 4, CO 2, H 2 O og N 2. I tillegg følger det med tjærestoffer og partikler med produktgassen som må renses bort i større eller mindre grad før gassen kan utnyttes. I gassifiseringsprosessen tilføres det underskudd av oksidant som gjør at det blir en ufullstendig forbrenning, i motsetning til et konvensjonelt forbrenningsanlegg, hvor fullstendig forbrenning foregår med luftoverskudd. Gassammensetningen fra gassifiseringen inneholder kjemiskbundet energi og kan følgelig brennes eller prosesseres videre. Dette gir muligheter for kraft/varmeproduksjon, men i tillegg åpner det seg muligheter for produksjon av f. eks syntetisk naturgass eller Fischer-Tropsch diesel. Dette kan være et utgangspunkt for et bioraffineri. I hovedsak består et gassifiseringsanlegg av reaktor med tilhørende innmatningssystem, rense- og kjølesystem og en gassmotor til elektrisitetsproduksjon. I Lister regionen er det hovedsakelig tre større bedrifter som har erfaring med salg og igangsetting av biobrenselanlegg. Peder Halvorsen Industrien og Parat Halvorsen leverer anlegg basert på tradisjonelle metoder. Agder Bioenergi levere forbrenningsovner basert på gassifisering av brenselet. Bedriften leverer også komplette varmesentraler og er stor leverandør av tilhørende håndteringssystemer av brensel. Se Vedlegg 3 Teknologi og referanseanlegg for mer informasjon. Logistikk. Vi har i tidligere kapittel diskutert varianter av tilgjengelig råvarer for bruk i biobrenselanlegg. Håndteringen, transport og lagring vil avhenge av hvor biomassen kommer fra. Det vil i noen tilfeller kunne fraktes flis direkte fra skogsdrift til brenselsanlegget, i andre tilfeller vil det være behov lagring. Rått trevirke holder ca 55 % fuktighet. Dersom virket legges opp på et luftig sted og dekkes over med for eksempel impregnert papp, tørker det i løpet av sommeren til under 30 % på Østlandet. Rundt virke med 30 % fuktighet er lagerstabilt, mens flis ved 30 % fuktighet ikke bør lagres mer enn noen uker. Flisa kan eventuelt tørkes ytterligere f eks i ei plantørke. Tørking fra 30 % til 20 % fuktighet gir en gevinst på ca. 600 kwh per tonn og gjør flisa lagerstabil. Dette må veies opp mot tørkekostnader og kostnader til ekstra håndtering av flisa. Utnyttelse av naturlige fortørking er god økonomi; jo tørrere brensel desto mer lagerstabilt og høyere brennverdi. Ulemper med lagring av flis er risiko for substanstap og følgelig energitap, risiko for soppdannelse og risiko for selvantennelse. Det er derfor viktig å beholde mest mulig av volumet "ufliset" til det skal brennes. Skogsflis som skal sesonglagres må ha en fuktighet på under 40 % for å minimere substanstap og flis må ikke lagres ukomprimert i hauger høyere enn 7 meter. Overskudd fra treforedlingsindustrien vil ha variabel fuktighet. Lagring vil følge de samme prinsipper som gjelder for skogsflis og sorteres på bakgrunn av fuktighetsnivå. Målsettingen om økt bruk av fornybar energi krever helhetstenking. Kortreist flis er en forutsetning for å nå energi- og klimamålet, hvor begrensning av transport og økt bruk av egne tilgjengelige ressurser er påkrevd. Erfaring fra Växjö i Sverige viser at transportradiusen bør ligge innenfor 100 km. Transportmiddel er i hovedsak traktor i skog og krokcontainer på trailer. Innenfor en radius av 100km brukes timepris på transport, er avstanden mer enn 100km brukes kroner/km. Rammebetingelser. Virkemidler: Energiflis tilskudd: Side 9

11 Tilskudd til uttak av energiflis. Hovedfokus er å stimulere til mest mulig energiproduksjon, og tilskuddsgrunnlaget vil baseres på levert mengde. I tillegg er det en målsetning at ordningen skal bidra til økt tilvekst og kvalitet på fremtidsskogen, og være et tiltak mot gjengroing. Sortiment Tiltak Tilskuddssatser Rundvirke Førstegangstynning 20 kr/fm 3 rundtømmer 1 øre/kwh Heltre Førstegangstynning Ungskogpleie Lauvskoghogst Kulturlandskapspleie Veikantrydding Hogstavfall - GROT Vanlig uttak Opprydding etter katastrofer (brann, storm, Insekts angrep og snøbrekk) 70 kr/lm 3 rundtømmer 8 øre/kwh 35 kr/lm 3 rundtømmer 4 øre/kwh Innovasjon Norge: Bioenergiprogrammet Flisproduksjon: Formålet med satsingen innen flisproduksjon er å bidra til økt kapasitet innen produksjon og markedstilgang på biobrensel i Norge. Målgruppen er alle innen denne bransjen. Programmet gir tilskudd innen følgende områder: Opparbeidelse av tomt, lagertak, flistørker og nytt utstyr som flishoggere, klippeaggregat, helteaggregat og lignende. Det gis inntil 25 prosent til investeringsstøtte Enova: Program for fjernvarme nyetablering Gjennom Program for fjernvarme nyetablering gir Enova støtte til aktører som ønsker å etablere ny infrastruktur for fjernvarme og tilhørende fornybar energiproduksjon. Fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta støtte under programmet. Både aktører fra energi- og avfallsbransjen er aktuelle søkere. Enova har en forventning om å få tilbake 1,5 kwh per investerte støtte krone for enkelt anlegg. Eksempel, anlegg som gir kWh/år kan få en engangsinvesteringsstøtte på kroner. Enova: Program for lokale energisentraler Gjennom Program for lokale energisentraler gir Enova støtte til aktører som ønsker konvertering til, eller etablering av, ny varmeproduksjon basert på fornybare energikilder. Støttebehovet dokumenteres gjennom en investeringsanalyse. Støtten begrenses oppad til en reell avkastning på 8 % (før skatt) og/eller minimum 1,25 kwh fornybar varmeproduksjon pr. støttekrone. Enova: Program for fjernvarme infrastruktur For å muliggjøre økt tilbud av fjernvarme fra fornybare energikilder, er en langsiktig oppbygging av infrastruktur for fjernvarme nødvendig. Programmet yter kompensasjon til aktører som vil bygge ut infrastruktur for fjernvarme. Infrastruktur for fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta kompensasjon under programmet. Programmet gir ikke støtte til energiproduksjon. Støttebeløpet er ikke beskrevet. Innovasjon Norge: Tilskudd og låneordninger aktuelle. Det vil også kunne vurderes om IFU(industriell, forsknings og utviklingsavtale) kan brukes. Dette fordrer kunde leverandørforhold, men må kunne vurderes ved å se mulige løsninger sammen med f.eks de større treforedlingsbedriftene. Annet eksempel hvor IFU kan etableres er ved utvikling av tørkeanlegg ved bruk av overskuddsvarme. Biobrenselcelle teknologien vil også kunne vurderes for IFU kontrakter. Side 10

12 Se VEDLEGG 4 rammebetingelser for mer informasjon om virkemidler. Lover, regler og forskrifter. Se VEDLEGG 4 rammebetingelser for informasjon om gjelden lover, regler og forskrifter. Regional kompetanse. Kartleggingen og analysene i denne rapporten er basert på informasjon og kunnskapsoverføring fra en rekke fagfolk og institusjoner. Ulike aktører i bransjen er involvert. Kunnskapsoverføringen har skjedd gjennom telefon og e-post kommunikasjon, samt møter med teknologi bedrifter, treforedlingsindustrien og fagfolk innenfor skogbruk. Kontakten mot universitetsmiljøet er etablert gjennom felles omvisning på biobrenselanlegg i Grimstad etterfulgt av møte med professor Henrik Kofoed Nielsen ved UIA. Prosjektgruppen og leder av styringsgruppen var på studietur til Växjö i Sverige. Hensikten med reisen var å besøke en kommune som i mange år har drevet systematisk satsing på fornybar energi. Det var en svært lærerik tur og det ble også etablert et kontaktnett som kan brukes i videre arbeid. Det kan også nevnes at styringsgruppen består av personell fra de ulike kommunene og bransjene og at det enkelte medlem har delt kunnskap og nettverk og med dette bidratt inn i kartleggingen og analysene. Prosjektgruppen erfarer at regionen sitter på kompetanse innenfor alle de involverte fagdisipliner for etablering av biobrenselanlegg. I det videre arbeidet bør de ulike kompetansemiljøene kunne koples enda tettere sammen for felles læring og gode løsninger. Økonomi. Det er satt sammen en økonomisk modell for å kunne indikere kostnader forbundet med forskjellige typer anlegg. Modellen tar hensyn til investeringskostnader, annuitetsfaktor, energibehov, drift, vedlikehold og kostnader forbundet med råvarer. Den gir et bilde av års-kostnader for drift av forskjellige typer anlegg. Modellen viser verdier for første driftsår og tar ikke hensyn til prisutvikling og / eller økning i varmeleveransen for påfølgende år. Det vil i forbindelse med en eventuell iverksettelse av et pilotanlegg være nødvendig å gjøre en grundigere økonomisk analyse. (finansbudsjett og kontantstrømsanalyse). Årskost = (investering * annuitetsfaktor) + årlige driftskostnader Årlige driftskostnader = årlige energikostnader + årlige driftskostnader Årlige energikostnader = resulterende energibehov * (0,8*kr/kWh flis*virkningsgrad + 0,2*kr/kWh olje*virkningsgrad. (80% flis fyring og 20% oljefyring (spisslast)) Resulterende energibehov = oppvarmet areal * behov (oppvarming, ventilasjon, varmt vann) Modellen er brukt på pilotanleggene som er foreslått. Beregningene viser en enhetspris 72 til 95 øre/kwh med støtte. Se vedlegg 5 økonomisk modell for mer informasjon. Side 11

13 Pilotanlegg. I prosjektbeskrivelsen er det i fase 2 anbefalt bygging av ett eller to pilotanlegg. Basert på kartleggingen som er gjennomført og samtaler med aktører i miljøet har vi endret vår tilråding på dette punktet. Prosjektgruppen mener det er flere fordeler ved å satse større og etablere en plan for igangsetting av flere anlegg, gjerne ett i hver kommune. Det kan nevnes blant annet fordeler ved standardisering, bedre pris ved større innkjøp og muligheter til å etablere en god logistikk rundt flisleveranser. Vi foreslår følgende anlegg: Farsund Farsund sentrum, Flekkefjord Uenes, Lyngdal Rom, Hægebostad Eiken, Sirdal Tonstad, Kvinesdal Liknes. Tabellen viser områder og bygg som inngår i forslag til pilotområder, samt økonomiske beregninger. Kommune Farsund kommune Flekkefjord Lyngdal Hægebostad Sirdal Kvinesdal Sum Referanseanlegg Område Farsund sentrum Uenes Rom Eiken Tonstad Liknes Alle anlegg Froland Bygg inkludert i beregningen Barne og ungdomsskole, Eilert Sundts vgs og Bo og omsorgssenter Flekkefjord vgs, Ueneshallen, Flekkefjord barneskole og Lister sykehus Lyngdal Bo-og omsorgssenter, Lyngdalshallen, Å barneskole Sørlandets rehabiliteringss enter, Eiken Boog omsorgssenter Sirdalsheimen, rådhuset og helsehuset Sykehjem, rådhus og skole Antall bygg Totalt oppvarmet areal m Utstrekning på området m Energileveranse GWh 2,46 3,28 1,24 0,68 1,16 1, ,25 Maksimalt effektbehov kw Effektprosent biokjel % Effekt biokjel kw Investering varmesentral MNOK 4,433 6,745 2,684 1,710 2,312 2,040 19,924 8,100 Investering rør MNOK 3,750 3,750 1,200 1,200 1,152 3,750 14,802 1,000 Investering kundesentraler MNOK 0,400 0,400 0,300 0,200 0,300 0,400 2,000 0,200 Uforutsett MNOK 1,287 1,634 0,628 0,467 0,565 0,929 5,509 1,395 Sum investering 9,870 12,530 4,811 3,577 4,328 7,119 42,235 10,695 Støtte % Investering - m/støtte MNOK 7,90 10,02 3,85 2,86 3,46 5,69 33,79 8,56 Årskostnad investering øre/kwh 44,00 41,95 42,52 57,41 41,11 76,62 47,11 52,19 Årskostnad brenselforbruk øre/kwh 28,00 28,00 28,00 28,00 28,00 28,00 28,00 28,00 Årskostnad vedlikehold øre/kwh 10,00 10,00 10,00 10,00 10,00 10,00 10,00 10,00 Årskostnad u/støtte øre/kwh 82,00 79,95 80,52 95,41 79,11 114,62 85,11 90,19 Årskostnad m/støtte øre/kwh 73,20 71,56 72,01 83,93 70,89 99,30 75,68 79,75 Denne økonomiske vurderingen er basert på erfaringsverdier for investeringer og varmeleveranse fra tilgjengelige data. Det hefter usikkerhet i datagrunnlaget. Se vedlegg 6 økonomisk vurdering av utvalgte pilotanlegg, for mer utfyllende informasjon. Side 12

14 Skisser av mulighetsbilder.. Vi har prioritert å sette opp tre varianter og drøfte dem. 1. Det etableres et eget varmeselskap i regionen, hvis forretningsmodell er å selge varme til offentlige bygg og næringsbygg i regionen Teknologibedrift/er Offentlige bygg Lokale skogeierlag Lister Varme AS Nærings bygg 2. Det etableres et regionalt selskap for håndtering av råstoff til brenselsanlegg og det etableres et selskap som selger teknologi og varme. Lister Flisespikkeri AS (regionalt) Lister teknologi og varme AS (regionalt) Offentlige bygg Nærings bygg 3. Det etableres et regionalt selskap som håndterer hele verdikjeden fra produksjon av råstoff til produksjon av varme. Lister BioVarme AS Offentlige bygg Nærings bygg 4. Det etableres et overordnet regionalt organ for koordinering av lokalt forankrede varmesentralenheter. Regionalt organ Offentlige bygg Råvareleverandør Lokalt varmeselskap Nærings bygg Side 13

15 Modell Fordel Ulempe 1 - Fordeling av risiko - Konkkurransemangfold - Kjernekunnskap hos den enkelte selskap 2 - Kontroll med teknologiutvikling - Administrasjon - Avhengighetsforhold - Administrasjon ift avtaleverk - Risiko å være egen leverandør av teknologi - Kjernekompetanse utvannes 3 - Kontroll med hele verdikjeden - Risikofylt - Kjernekompetanse utvannes 4 - Tilpassing til lokale muligheter - Oppsplitting ift - Ivaretar lokale private interesser stordriftsfordeler - Regional forankring gjennom felles organ. - Hvert selskap sin administrasjon Konklusjon / anbefaling. Målsettingen med rapporten har vært å drøfte muligheter og begrensninger for regional satsing på biobrenselanlegg. Vi mener at kartleggingen og analysene viser at det er et marked for salg av varme fra slike anlegg. Det er betydelig overskudd av fornybar energi i regionen, både i skogbruket og som avfallsressurs fra lokal industri. Regionen har nødvendig kompetanse på teknologi og drifting av biobrenselanlegg. Det er vist stort engasjement både fra det offentlige og privat næringsliv for en videre satsing. Erfaring fra foredling av brennmateriale i Norge er imidlertid ikke entydig fordelaktige. Det rapporteres om utfordringer med brannfare, overskuddslager og håndteringskostnader. En videreforedling av ressursene til f.eks pellets eller briketter er ikke å anbefale på nåværende tidspunkt. Den økonomiske modellen som indikerer enhetspris fra 71 til 95 øre/kwh må kontinuerlig vurderes mot alternative energikilder og miljømessige hensyn. Prosjektgruppen anbefaler en videreføring av utredningsarbeidet i neste fase med bakgrunn i utført kartlegging. Fase 2 bør redefineres og inkludere følgende punkter: - Etablering av selskap - Endre forventning i fase 2 om igangsetting av ett til to pilotanlegg til en større satsing med et pilotanlegg i hver kommune. - Avtaler med kunder, kommuner - Kontrakter behov for utvikling av standardiseringen - Vurdere muligheter for IFU / OFU kontrakter med IN som deltaker i utvikling av nye teknologiløsninger. I forbindelse med iverksetting av pilotanlegg, er gruppens anbefaling at det etableres et miljø for fornybar energi, hvor det lokale private næringsliv oppfordres til å ta eierskap og sammen søke å etablere konstellasjoner som kan sikre effektiv kapital og ressursutnyttelse, både innenfor teknologi, skogsdrift og transport. Lister som region og den enkelte kommune må involveres for å sikre forutsigbarhet for gjennomføring av de oppsatte målsettinger i Energi- og klimaplan for Lister Side 14