R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Dokumentasjonsvedlegg til søknad om utvidelse ved Lerøy Vest AS avd. Eidane (reg. nr.

Transkript

1 Dokumentasjonsvedlegg til søknad om utvidelse ved Lerøy Vest AS avd. Eidane (reg. nr. R / FD 0003 ) R A P P O R Med konsekvensutredning T Rådgivende Biologer AS 23 79

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Dokumentasjonsvedlegg til søknad om utvidels e ved Lerøy Vest AS avd. Eidane (reg. nr. R/ FD 0003), med konsekvensutredning FORFATT E R : Bjarte Tveranger OPPDRAGSG IVER : Lerøy Vest AS avd. Eidane, 5397 Bekkjarvik OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: juli januar 2017 RAPPORT NR: ANTA L L SIDER: ISBN NR: ISBN EMNEORD: - Settefiskanlegg - Utvidelse - Virkning og konsekvenser - Produksjonsplan - Vannbruk - Fôrbruk - Utslipp - E iavatnet RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N Bergen Foretaksnummer mva Internett : - biologer.no E - post: post@ra dgivende - biologer.no Telefon: Telefaks : Forsidefoto: Settefiskanlegget ved Øvreeidane: Foto: Kjell Espedal.

4 F OR ORD Lerøy Vest AS avd. Eidane(reg nr. R / FD 0003 ) søke r om utvid else av konsesjonen fra 2,4 til 5,0 millioner sjødyktig settefisk i et utvidet anlegg på lokalitet Eiane (lok. nr ) i Forsand kommune i Rogaland. Anlegget skal gradvis bygges om fra dagens gjennomstrømmingsanlegg til resirkuleringsanle gg, og vil i en overgangsfase driftes med både gjennomstrømmingsteknologi i dagens anlegg og resirkuleringsteknologi i en ny avdeling. Rådgivende Biologer AS har utarbeidet nødvendig dokumentasjonsgrunnlag for en utvidelsessøknad. Dokumentasjonen skal tje ne som grunnlag for å vurdere utslippsløyve etter Forurensningsloven samt vurdering av tillatelse etter Matloven og for den samlete konsesjonsrammetter Akvakulturloven, der en også tar utgangspunkt i Naturmangfoldlovens Det er i dokumentasjonen i nkludert en konsekvensutredning av de omsøkte forhold. Søknaden er basert på foreliggende informasjon stilt til rådighet fra Lerøy Vest AS avd. Eidane. Det er gjennomført en resipientundersøkelse og strømmålinger utenfor utslippet, og det vises til disse undersøkelsene ved en vurdering av konsekvensene av økte utslipp i Lysefjorden. Dokumentasjonsvedleggetil denne søknaden omfatter ikke de forhold som omfattes av Vannressursloven. U tvidelsesplanener blitt forelagt NVE som i brev av 18. september 2015 sier at ut fra de foreliggende planene for effektivisering av vannsparende tiltak som tilsier at vilkårene i NVE konsesjonen av 7. september 2010 vil bli overholdt, trenger ikke søknaden ny konsesjonsbehandling etter 8 i vannressursloven. Rådgivende Bio loger AS takker Lerøy Vest AS avd. Eidane ved Svein Nøttveit, for oppdraget. Bergen, 25. januar INNH O LD Forord Innhold Sammendrag Lerøy Vest AS avd. Eidane Avgrensing av tiltaks - og influensområdet Områdebeskrivelse og verdivurdering Vurdering av virkning og konsekvenser Referanser Vedlegg om vannbruk i settefiskoppdrett Rådgivende Biologer AS 2

5 SAM MEN DRAG Tveranger, B Dokumentasjonsvedlegg til søknad om utvidelse ved Lerøy Vest AS avd. Eidane (reg. nr. R/ FD 0003), med konsekvensutredning. Rådgivende Biologer AS, rapport 2379, 31 sider, ISBN Lerøy Vest AS avd. Eidane (reg nr. R / FD 0003 ) søker om utvidelse av konsesjonen fra 2,4 til 5,0 millioner sjødyktig settefisk i et kombinert gjennomstrømmings - og resirkuleringsanlegg på lokalitet Eiane (lok. nr ) i Forsand kommune, Rogaland. Denne rapporten oppsummerer foreliggende grunnlagsdokumentasjon for økte utslippsrammer etter Forurensningsloven, vurdering av tillatelse etter Matloven samt konsesjonsbehandlingen etter Akvakulturloven. Produksjonen vil bestå av 5,0 millioner grams sjøklar settefisk fordelt på fire puljer på 1,25 millioner smolt levert som 2 grupper med høstsmolt rundt 20. august og 25. september og to grupper med vårsmolt i perioden mars og i perioden 10. april 5. mai, til sammen 5,0 millioner og 608 tonn levert fisk. Med en antatt biologisk fôrfaktor på 1, 0 og frasortering av den minste fisken underveis, vil d et til denne produksjonen medgå opp til 620 tonn fôr årlig. Anlegget henter sitt ferskvann fra Eiavatnet via et vanninntak. I tillegg har anlegget et tappemagasin i Haukalivatnet via naturlig elveløp nedstrøms utslippet. Anlegget har vassdragskonsesjon f ra NVE av 7. september Konsesjonen omfatter et gjennomsnittlig vannuttak på inntil 14,5 m 3 /min og et maksimalt månedlig vannuttak på 20 m 3 /min. Konsesjonen gir også mulighet til å regulere Haukalivatnet med 0,5 meter og det er også vilkår om slipp av minstevannføring på 125 l/s fra Eiavatnet og 50 l/s fra Haukalivatnet. Det er krav om vannstandmerke i Haukalivatnet samt måleanordning for registrering av minstevannføring ved slippestedet, og installering av vannmåler og logging av vannbruk på anlegg. A nlegget vil også få tilgang til o pp mot m³/min UV behandlet sjøvann gjennom et nytt sjøvannsinntak på 50 m dyp. En forutsetning for denne søknaden om utvidelse av produksjonen i anlegget er at uttaket av ferskvann skal skje innenfor vilkårene i gjeldende NVE - konsesjon. Det søkes derfor ikke om noen endringer av disse vilkårene for uttak av vann, og en legger opp til et forbruk av ferskvann som tilfredsstiller dette. Anlegget har sitt utslipp til sjø via to avløpsledninger i sjø som ligger para llelt og munner ut på 13 og 15 m dyp like utenfor anlegget i Lysefjorden. Anlegget er i dag pålagt rensing av avløpsvannet med en maksimal årlig utslippsmengde på 500 kg fosfor og 30 tonn organisk stoff (BOF). En forutsetning for denne søkn aden om utvidels e er å opprettholde dagens rensing, men siden produksjonen skal dobles i forhold til i dag, søkes det om en dobling av de årlige utslippene til 1,2 tonn fosfor samt 60 tonn organisk stoff, som i praksis tilsvarer dagens rens eef ekt av filtrene i forhold til produksj onen i anlegget. En resipientundersøkelse utført i 2016 viste «god økologisk tilstand» i sjøområdene utenfor anlegget, og en søker om løyve til fortsatt å kunne opprettholde dagens utslippspunkt. Det er inkludert en enkel konsekvensvurdering der en tar u tgangspunkt i Naturmangfoldlovens 4-12 for vurdering av virkning på det ytre miljø. Den omsøkte utvidelsen medfører ikke naturinngrep utover legging av et nytt sjøvannsinntak utenfor anlegget og UV - behandlingen av sjøvannet. A nleggsområdet er i k ommunepl anen avsatt til nærings område for akvakultur. Utvidelsen vil derfor ikke medføre endrede virkninger verken for vassdraget eller de omkringliggende andre brukerinteressene knyttet til biologisk mangfold, friluftsliv, vannforsyning, resipientforhold eller ku lturminner. Forhold knyttet til fiskevelferd, smittehensyn og matloven dekkes ikke opp av denne rapporten, men vil være dekket opp i de beredskapsplaner anlegget har utarbeidet, og som vedlegge søknaden. En utvidelse ved anlegget vil gi samfunnsmessige positive ringvirkninger, både ved trygging av arbeidsplassene og med muligheter for nye ansettelser, men særlig ved å sikre smolt av god kvalitet til Lerøy Vest AS sine anlegg. Rådgivende Biologer AS 3

6 LERØY VEST AS AVD. E IDANE Det har vært drevet settefi skproduksjon på anlegget ved Øvreeidane (konsesjonsnummer R/ FD 0003, oppdrettslokalitet nr 11894) ved utløpet av Eidabekken siden Konsesjonen er i dag på 2,4 mill stk sjødyktig settefisk. En søker nå om utvidelse av konsesjonen til 5,0 mill stk sj øklar settefisk der utvidelsen skal skje i en ny resirkuleringsavdeling. Anlegget skal gradvis bygges om fra dagens gjennomstrømmingsanlegg til resirkuleringsanlegg, og vil i en overgangsfase over noen år driftes med både gjennomstrømmingsteknologi i dagen s anlegg og resirkuleringsteknologi i en ny avdeling. Anlegget Dagens a nlegg ligger på Nedre Ei d ane på nordøstsiden av og langs med utløpet av Ei a elva. Anlegget har sitt vanninntak via en rundt 350 m lang 630/710 mm inntaks ledning i Eiavatnet (jf. figu r 1 ). Avløpsvannet slippes renset ut gjennom to utslipp som ligger på rundt 15 m dyp i Lysefjorden. Anlegget har eget klekkeri med startfôringsavdeling inne, og god karkapasitet ute ( figur 1 og 3 ). Karkapasiteten skal økes med to stk 16 m kar ute og to stk 16 m kar inne i eksisterende driftsbygning. Lerøy Vest AS avd. Eidane er i ferd med å etablere grunnlag for utvidelse av pro duksjonen i anlegget på Eiane. Anlegget har økt karkapasiteten, og det er investert i k arluftere og individuell oksygentilførsel med diffusorer på alle store kar slik at større mengder fisk kan produseres i anlegget med omtrent den samme eller lavere vannbruk som i dag. Figur 1. Oversikt over smoltanlegget ved Eiane med ti lhørende rørgate for inntak av ferskvann fra Eiavatnet samt utslipp e ne i Lyse fjorden. Rådgivende Biologer AS 4

7 Anlegget er bygget på eksisterende lokalitet, der a nleggsområdet er regulert til nærings område for akvakultur i kommuneplanens arealdel gjennom en reguleringsplan med f øresegner godkjent 2. gang 16. juni 2004 ( figur 2 ). Anlegget ligger på leiet grunn tilknyttet gnr 29 bnr 3 festetomt 2 Nedre Ei d ane. Figur 2. I reguleringsplanen for Nedre Ei d ane av er anleggsområdet regulert til nærings område for akvakultur ( brunlilla felt ned mot sjøen). Dagens anlegg er bygget som et gjennomstrømmingsanlegg med klekking, startfôring og påvekst 1 - avdeling innendørs i en hall, samt to stk 12 og 14 meters kar på vestsi den av hallen ut mot sjøen ( smolt 2). I forbindelse med utvidelsen skal det bygges to stk nye 16 m kar (smolt 1) på et utsprengt og planert område like nord for eksisterende driftsbygning. I tillegg vil noen av de eksisterende 7 m karene inne i hallen bli erstattet med to stk 16 m kar (påvekst 2). Alle 16 m karene skal driftes med resirkuleringstekno l ogi ( figur 3 ). Rådgivende Biologer AS 5

8 Figur 3. Oversikt over anleggskonfigurasjonen i gjennomstrømmings - og resirkulerin gs anlegget sine ulike avdelinger slik som det framstår på søknadstidspunktet. I forbindelse med utvidelsen av produksjonen vil anlegget bli bygget om i den forstand at anlegget vil bli seksjonert slik at fiskegrupper kan holdes adskilt. Hele anlegget s kal driftes med bruk av ferskvann Rådgivende Biologer AS 6

9 bortsett fra 12 - og 13 m karene i smolt 2 avdelingen som driftes med bruk av UV - behandlet sjøvann når fisken er rundt 60 gram. Anlegget har i dag eget klekkeri med klekkerenner i kjelleren under startfôringsavdelingen (st artfôring 2) samt klekkeskap i 2. eta sj e over startfôringsavdelingen. Klekkeriet har i dag en kapasitet på rundt 4,3 mill øyerogn fordelt på tre årlige innlegg mellom 0,9 og 2,4 mill stk rognkorn ( liter rogn. Klekkekapasiteten vil bli økt i forbi ndelse med utvidelsen av anlegget. Anlegget vil grovt beregnet bestå av seks ulike og adskilte avdelinger/smittemessige enheter (jf. figur 3 ). Den delen av anlegget som driftes med bruk av ferskvann vil bestå av 1 : Startfôringsavdelingen. 3 stk 6 m kar (s tartfôring 1) og 15 stk 5 m kar ( startfôring 2). 2 : P åvekst 1 gjennomstrømming: 16 stk 7 m kar. 3 : Påvekst 2 resirkulering : 2 s tk 16 m kar. 4: Smolt 1 resirkulering: 2 stk 16 m kar. Den delen av anlegget som skal driftes med bruk av sjøvann består av. 5 : S molt 2 gjennomst rømming: 2 stk 12 m kar og to stk 13,5 m kar. Karkapasiteten i anlegget blir på totalt 6530 m³ og er fordelt på følgende kar (jf. figur 3 ): 3 stk 6 m kar ( startfôring 1 ) med vannhøyde 2,0 m og volum på 58 m 3 = 174 m³ 15 stk 5 m kar ( start fôring 2) med vannhøyde 2,0 m og volum på 28 m 3 = 420 m³ 16 stk 7 m kar (påvekst 1) med vannhøyde 2,0 m og volum på 76 m 3 = 1216 m³ 2 stk 16 m kar (påvekst 2 ) med vannhøyde 4,0 m og volum på 800 m 3 = 1600 m³ 2 stk 16 m kar ( smolt 1) med vannhøyde 4,0 m og volum på 800 m 3 = 1600 m³ 2 stk 12 m kar ( smolt 2 ) med vannhøyde 3,0 m og volum på 340 m 3 = 680 m³ 2 stk 13,5 m k ar ( smolt 2 ) med vannhøyde 3,0 m og volum på 420 m 3 = 840 m³ Vanninntak og vannbehandling Anlegget har sitt ferskvann i nntak via en rundt 350 m lang ledning i Eiavatnet ( figur 1 ). Anlegget har også planer om å ta i bruk en ny sjøvannsledning for å sikre nok vann til den økte produksjonen i anlegget. Råvannsprøver tatt av NIVA i 2005 (to prøver), 2006 (to prøver), 2008 (e n prøve) og 2010 (en prøv) viste middels høye ph verdier mellom 5,89 og 6,29. Tilsvarende prøver av driftsvannet viste en Ph mellom 6,51 og 6,87. En måling av råvann og driftsvann gjort i 2013 viste en ph på henholdsvis 6,22 og 6,24. Alkaliniteten lå rundt 0,04 0,06 mmol/l i råvannet, og hadde steget til 0,08 0,12 i driftsvannet. Råvannet syrenøytraliserende kapasitet lå mellom 21 og 44 µekv/l i råvannet og mellom 64 og 118 i driftsvannet. Nivået av total aluminium var middels høyt i samtlige prøver og varierte mellom 80 og 100 µg Al/l. Innholdet av labilt aluminium (den giftige formen for fisk) lå mellom 3 og 12 µg/ l (gjennomsnitt av 6 prøvar: 7,2 µg/ l ). Innholdet av jern var også lavt ( µg/ l ). ph justeres på alt inntaksvannet /råvannet til anleg get i inntaksdam med kalkslurry. A lt råvann blir luftet på anlegget før det går videre til de ulike avdelingene. Til oppvarming av vann benyttes varmevekslere og varmepumpe. Anlegget har oksygeneringsanlegg med tilførsler både til driftsvannet (grunnoksyg enering) og ved diffusorer til de enkelte karene. Aga anlegg med injectorer sørger for oksygentilsettingen på nytt vann inn til karene der det benyttes oksygenkjegler med høytrykksinnløsere for tilsetting av oksygen på alle avdelinger. I tillegg benyttes Oksyguard for behovsoksygenering på hele anlegget, dvs kjeramiske steiner som gir automatisk oksygentilsetting ind i viduelt til hvert kar når oksygennivå i karet synker under en gitt terskelverdi. Anlegget er i ferd med å få på plass en ringledning som all e kjeglene skal vær tilkoblet. Det benyttes Aga diffusorer for å sikre jevn og stabil oksygentilsetting. Her benyttes et system med datastyrte magnetventiler som gir automatisk tilførsel av oksygen, som gir en trinnløs regulering rundt settpunkt på % metning. Anlegget benytter intelligente m agnetventile r som respondere i forhold til fluktuasjoner i oksygenmetningen, dvs at de åpner seg gradvis når oksygeninnholdet er på Rådgivende Biologer AS 7

10 vei nedover og lukker seg gradvis når oksygeninnholdet er på vei oppover mot se ttpunktet. På alle de større påvekstkarener det etablert system for intern sirkulasjon av vannet og utlufting av CO 2. Det er utviklet en ny type Sterner CO 2 lufter av Sterner AquaTech som lufter ut % av CO 2 i karene med en kapasitet fra 1000 til l/min pr enhet. Dette systemet gir en vesentlig vannsparingseffekt samtidig som det gir fisken et stabilt og godt miljø ved lavt vannbruk. Dette systemet utgjør også et nyttig beredskapstiltak for vannsparing i de periodene en risikerer lav avrenning og tilførsler av vann til anlegget. Anlegget vil bli delt opp i soner og avdelinger slik at hver gruppe fisk sluses gjennom som egne grupper innenfor hver sin produksjonsmessige enhet/avdeling. «Påvekst 2» avdelingen er planlagt med sin egen resirkulerin gsenhet, mens «Smolt 1» avdelingen er planlagt med egen resirkuleringsenhet i hvert av de to karene. I RAS enhetene renser biofilteret va nnet (biologisk vannbehandling) og sørger for nedbryting av ammonium til nitrogen. Et biofilter kan være av typen MBBR (moving bed bioreactor) og/eller MBR (submerged fixed bed reactor) og trenger en viss modningsprosess i oppstartsfasen. I denne fasen er det viktig å overvåke konsentrasjonen av nitritt inntil nitrifikasjonsprosessen er i likevekt. Omsetningshastigheten og kapasiteten i et biofilter er svært avhengig av riktig vannkjemi (ph og alkalitet) og temperatur. Nitrifikasjonsbakterien er varmekjære og trives og omsetter best ved temperaturer over 30 ºC og ved en ph på 8,0 8,5, der det tilstrebes å holde en ph på 7,5 i et resirkuleringsanlegg. ph kontroll og ph justering vil derfor være en avgjørende faktor i et resirkuleringsanlegg. Anlegget bruker i dag ikke sjøvann i produksjonen, men planlegger å ta i bruk en ny og rundt 175 meter lang inntaksledning (Ø= 630 m m PEH ledning) med inntak på rundt 50 m dyp o g med en inntakskapasitet på m 3 /min UV behandlet sjøvann for å sikre nok vann til den økte produksjonen i anlegget ( figur 6 ). For å redusere risiko for inntak av smitte av f. eks vintersår forårsaket av Moritella viscosa, samt andre agens vil alt inntaksvannet bli renset med grovfilter (100 µm) og finfilter (10 µm) og UV - desinfisert før bruk. Sjøvann benyttes aktivt fra fisken er rundt 60 gram i smolt 2 avdelingen og oppover, og innslaget øker gradvis til full sjøvannstilvenning etter noen uker o g fram til fisken er leveringsklar som smolt. Fiskens velferdsmessige krav til et godt internmiljø i karene er mellom annet avhengig av karene sin hydrauliske kapasitet, som er et uttrykk for karenes selvrensingse vne, dvs at avfall som samles på bunnen også skylles til avløp. Hydraulisk kapasitet i karene er i utgangspunktet en funksjon av mengde fisk i karene, karenes volum samt mengde nytt vann i karene. Samtidig vil en i f. eks karene med resirkulering der mengd e nytt vann utgjør kun 2 %, måtte sørge for tekniske innretninger som skaper en tilsvarende god internsirkulasjon i karene som i et gjennomstrømmingsanlegg. Ved etablering av systemer for intern sirkulasjon av vannet og utlufting av CO 2 i karene vil det va nnet som tas ut fra karene for utlufting av CO 2 bli tilbakeført til karene etter lufting. Med rett vinkel på tilførselsrørene for nytt vann og det luftede vannet, vil en få en betydelig sirkulerende hastighet på vannet i karet, slik at det ikke samles opp skitt og avfall i bunnen av karene. Vannvolumet som går gjennom karlufterne (anbefalt l/min/tonn fisk ved maksimal biomasse) er betydelig større enn tilførselen av nytt vann, og den hydrauliske kapasiteten til karene vil reelt sett være mange gan ger høyere. Rådgivende Biologer AS 8

11 P lanlagt produksjon Denne søknaden gjelder en utvidelse av produksjonen der produksjonsøkningen skal skje i et kombinert gjennomstrømmings - og resirkuleringsanl egg med bruk av både ferskvann og sjøvann (smolt 1 gruppen). Anlegget legger opp til å produse re følgende fire grupper med smolt: 1,25 mill stk hø stsmolt gruppe 1, snittvekt 95 gram for levering i uke 33 ( rundt 20. august ) 1,25 mill stk høstsmolt gruppe 2, snittvekt 100 gram for levering i uke 38 ( rundt 25. september ) 0,65 mil l stk ettåring gruppe 1, snittvekt 160 gram for levering i uke 11 ( rundt 15. mars ) 0,6 mill stk ettåring gruppe 1, snittvekt 130 gram for levering i uke 13 ( rundt 30. mars ) 0,65 m ill stk ettåring gruppe 2, snittvekt 160 gram for levering i uke 15 ( rundt 10. april) 0,6 mill stk ettåring gruppe 2, snittvekt 130 gram for levering i uke 18 ( rundt 5. mai ) Produksjons yklusen i anlegget er planlagt som følger: 1,5 millioner yngel klekkes og startfôres i januar (uke 3 ) vel åtte uker etter innlegging av 1,58 mi ll stk øyerogn i slutten av november. Den ne gruppen fôres fram til 1,25 millioner 95 grams tidlig høstsmolt for salg i uke 33 (rundt 20. august). 1,5 millioner yngel klekkes og startfôres i midten av februar (uke 8 ) vel åtte uker etter innlegging av 1,58 m ill stk øyerogn i begynnelsen av januar. Den ne gruppen fôres fram til 1,25 millioner 100 grams høstsmolt for salg i uke 38 (rundt 25. september ). 1, 5 millioner yngel klekkes og startfôres midt i april (uke16) vel åtte uker etter innlegging av 1, 58 mill stk øyerogn i midten av februar. Den ne gruppen fôres fram til 1,25 millioner tidlig ettårssmolt for salg av 0,65 mill stk 160 gram smolt i uke 11 (rundt 15. mars) og 0,6 mill stk 130 grams smolt i uke 13 (rundt 30. mars). 1,5 millioner yngel klekkes og startf ôres i midten av mai (uke 19 ) vel åtte uker etter innlegging av 1,58 mill stk øyerogn i slutten av mars. Den ne gruppen fôres fram til 1,25 millioner sein ettårssmolt for salg av 0,65 mill stk 160 gram smolt i uke 15 (rundt 10. april) og 0,6 mill stk 130 gr ams smolt i uke 18 (rundt 5. mai). På denne måten oppnås det et skille mellom de ulike gruppene av fisk, samt at hver gruppe holdes innenfor hver sin egen smittemessigenhet (jf. figur 3 og 4 ). For å få full utnyttelse av anlegget skal produksjonen skal være mest mulig strømlinjeformet i den forstand at det brukes totalt 31 uker å produsere begge gruppene med høstsmolt og 50 og 51 uker å produsere begge gruppene med ettåringer, fra startfôring til smolten er ute av anlegget. Hver gruppe oppholder seg i h ver sin avdeling på anlegget uten at gruppene overlapper hverandre for på den måten å oppnå et effektivt skille mellom hvert innlegg i hver avdeling, samt at all fisken alltid er ute av en avdeling før neste gruppe kommer inn. ( alt inn, alt ut ). På denne måten oppnås det et generasjonsskille mellom de ulike gruppene og innleggene av fisk, samt at hver gruppe holdes innenfor hver sin egen smittemessig enhet (jf. figur 3 og 4 ). Hver avdeling rengjøres og desinfiseres før ny fisk kommer inn i karene. An legget skal bygges med inndeling i seks ulike smittemessige hovedavdelinger ( figur 3 ). Det skal bygges 2 stk nye 16 m kar med RAS like nord for eksisterende bygning som da utgjør en smittemessig enhet («smolt 1»). Dis s e to karene bygges slik at de igjen ka n driftes som to separate smittemessige enheter ved behov, jf. tabell 1 og beskrivelsen lenger nede i teksten av fisken gang gjennom anlegget. I tillegg vil det komme fem stk nye 5 m kar i startfôringsavdeling nr 1 slik at denne avdelingen kan huse to innl egg samtidig uten at gruppene overlapper hverandre (jf. tabell 1 ). Rogna til de fire ulike gruppene legges inn vekselsvis i klekkeriet i kjeller og i 2. etasje under/over startfôringsavdelingen. Hver gruppe med høstsmolt passerer gjennom 5 ulike avdelinger, mens hver gruppe med ettårssmolt passerer gjennom 4 ulike avdelinger i anlegget før levering. Øyerognen legg es inn i klekkeriet (kjeller og 2. etasje), som etter 8 uker klekkes og flyttes over i startfôringshallen som 0,2 grams yngel. Når yngelen som sk al bli høstsmolt er ferdig startfôret blir den flyttet over i påvekst 2 avdelingen (høstfisk gruppe 1) og påvekst 1 avdelingen (høstfisk gruppe 1) som 6,3 grams yngel. Høstfisk gruppe Rådgivende Biologer AS 9

12 1 yngelen står i påvekst 2 avdelingen fram til den er ferdig lysstyrt. D en overføres deretter som 55 grams fisk til smolt 1 og 2 avdelingen, vaksineres uken etter og leveres fem uker senere fra anlegget som 95 grams settefisk. Høstfisk gruppe 2 flyttes over til påvekst 2 avdelingen som 27 grams fisk og lysstyres. Når fisken er rundt 65 gram settes den på 24 t lys og overføres deretter til ett kar i smolt 1 og hele smolt 2 avdelingen. Den vaksineres uken etter og leveres fire uker senere fra anlegget som 100 grams settefisk. Begge gruppene med høstfisk settes på 6 7 uker med 12/12 t lysstyring når den er rundt 25 gram. Høst smolten som skal overføres til «smolt 2» sjøvann har gjennomgått lysstyring og settes deretter på brakkvann på rundt gram før full sjøvanns tilvenning noen uker etterpå. Begge gruppene med ettåringe r følger det samme behandlingsmønsteret etter at den er satt på 7 uker med 12/12 t lysstyring, bortsett fra at den er noe ulik i størrelsen ved de ulike tidspunktene (jf tabell 1 ). De to gruppene med ettåringer overføres som 17 grams fisk fra påvekst 1 avd elingen til henholdsvis påvekst 1 og 2 avdelingen og smolt 1 og 2 avdelingen, hvor de står fram til levering året etter. Ettåringen som skal overføres til «smolt 2» sjøvann har gjennomgått lysstyring og settes deretter på brakkvann på rundt 40 gram før ful l sjøvannstilvenning noen uker etterpå. Fiskens gang gjennom anlegget er som følger: Det legges inn øyerogn til den første gruppen med høstsmolt i klekkeriet i kjelleren under startfôring 2 avd. i kjelleren i uke 47. I uke 1 legges det inn ny øyerogn i klekkeriet i 2. etasje til den andre gruppen med høstsmolt. Den nyklekte yngelen fra innlegg nr 1 flyttes over i 10 stk 5 m kar i «startfôring 2» i uke 3. Den nyklekte yngelen fra innlegg nr 2 flyttes over i 5 stk 5 m kar i «startfôring 2» i uke 8. Samme uke legges det inn ny øyerogn til den første gruppen med vårsmolt i klekkeriet i kjelleren. I uke 12 legges det inn ny øyerogn i klekkeriet i 2. etasje til den andre gruppen med vårsmolt. Etter startfôringen flyttes det minste yngelen fra gruppe 1 høstfi sk over i «oljefyr startfôring 1» mens den største yngelen flyttes over i «påvekst 2» RAS i uke 14. Etter ytterligere to tre uker flyttes den minste yngelen fra «oljefyr startfôring 1» sammen med den øvrige fisken i «påvekst 2» RAS. I uke 16 flyttes den nyklekte yngelen fra innlegg nr 3 (tidlig vårsmolt) over i 10 stk 5 m kar i «startfôring 2». Etter startfôringen flyttes yngelen fra gruppe 2 høstfisk over til «påvekst 1» i uke 19. I uke 20 flyttes den nyklekte yngelen fra innlegg nr 4 (sein vårsmolt) ov er i 5 stk 5 m kar i «startfôring 2». Tidlig i uke 27 flyttes den første gruppen med høstfisk over til «smolt 1» RAS og «smolt 2» sjøvann. Senere samme uke flyttes den andre gruppen med høstfisk over til «påvekst 2» RAS. I uke 29 flyttes den første gruppe n med vårfisk over til «påvekst 1». Sjøklar settefisk fra det første innlegget (gruppe 1 høstfisk) leveres fra «smolt 1» RAS og «smolt 2» sjøvann i uke 33. I uke 34 flyttes den andre gruppen med høstfisk over til ett kar i «smolt 1» RAS og alle karene i «smolt 2» sjøvann. Senere samme uke flyttes den andre gruppen med vårfisk over til kar nr 2 i «smolt» 1 RAS. I uke 37 flyttes den første gruppen av vårfisk over i «påvekst 1» og «påvekst 2» RAS. Sjøklar settefisk fra det andre innlegget (gruppe 2 høstfis k) leveres fra den ene karet i «smolt 1» RAS og fra avdelingen «smolt 2» sjøvann i uke 38. Seint i uke 38 flyttes den andre gruppen med vårfisk over til begge karene i «smolt» 1 RAS. I uke 41 fordeles den andre gruppen med vårfisk mellom avdelingene «smol t 1» RAS og «smolt 2» sjøvann. Rådgivende Biologer AS 10

13 I uke 47 legges det på nytt inn øyerogn til den første gruppen med høstsmolt i klekkeriet i kjelleren under startfôring 2 avd. i kjelleren. I uke 1 legges det inn ny øyerogn i klekkeriet i 2. etasje til den andre grupp en med høstsmolt. Den nyklekte yngelen fra innlegg nr 1 flyttes over i 10 stk 5 m kar i «startfôring 2» i uke 3. Den nyklekte yngelen fra innlegg nr 2 flyttes over i 5 stk 5 m kar i «startfôring 2» i uke 8. Samme uke legges det inn ny øyerogn til den først e gruppen med vårsmolt i klekkeriet i kjelleren. Sjøklar settefisk fra det første innlegget av ettåringer (gruppe 1 vårfisk) leveres fra «påvekst 1» og «påvekst 2» RAS i uke 11 og 13. Mellom utsettene legges det ny øyerogn i klekkeriet i 2. etasje til de n andre gruppen med vårsmolt. Og deretter repeteres fiskens gang gjennom anlegget slik som beskrevet over (jf. figur 4 ). På begge gruppene med høstfisk skal det benyttes ferskvann som holder 8 ºC i klekkeriet og 1 4 ºC i fra startfôring og videre gjennom a lle avdelinger fram til levering. På begge gruppene med vårfisk skal det benyttes ferskvann som holder 8 ºC i klekkeriet og 14 ºC i fra startfôring og fram til oktober måned. Deretter reduseres temperaturen gradvis ned mot 5 ºC i desember og 3 ºC i janua r februar før temperaturen stiger til 5 8 ºC utover våren. Figur 4. Detaljert produksjonsplan for anlegget basert på fire like innlegg av 1,575 mill stk øyerogn i klekkeriet i kjelleren og 2. etasje. Rådgivende Biologer AS 11

14 Tabell 1 og figur 5 gir en samlet ukentlig oversikt over anlegget planlagte aktiviteter og driftssyklus. Samlet levert mengde fisk i anlegget blir 608 tonn. Samlet årlig brutto produksjon i anlegget blir da på omtrent 620 to nn. Det er i disse produksjonsanslagene regnet omtrent 17 % svinn/utsortering fra startfôring og gjennom produksjonssyklusen fram til fisken er levert fra anlegget. Dette tapet utgjør en samlet fiskemengde på rundt 12 tonn for hele anlegget (fra tabell 1 ). Med en fôrfaktor på rundt 1. 0, vil det medgå 620 tonn fôr årlig. Med en maksimalbelastning på 323 tonn i anlegget i mars, vil gjennomsnittstettheten i karene ikke overstige 49,5 kg/m³. Omsøkte anleggskonfigurasjon er en planskisse, som også kan endres underveis i utbyggingsprosessen for å tilpasse den mengde fisk anlegget til enhver tid ønsker å produsere innenfor en gitt konsesjonsramme. Dette gjør at anlegget alltid vil kunne driftes innenfor forsvarlige rammer med hensyn på fiskevelferd og miljø. Figur 5. Planlagt produksjon på 5,0 millioner settefisk fordelt på fire grupper fisk ved Lerøy Vest AS avd. Eidane : Antall fisk ( over ), snittvekt på fisken i anlegget (søyler) og de enkelte grup pene (linjer) ( over til høyre ) og biomasse ( til høyre ) ved utgangen av hver uke. Rådgivende Biologer AS 12

15 Tabell 1. Beskrivelse av planlagt driftssyklus ved produksjon av smolt med overslag over fiskemengde ved utgangen a v hver uke gjennom året av alle typer fisk, samt samlet mengde i anlegget. Tall fra Lerøy Vest AS avd. Eidane. Tabellen fortsetter på de neste to sidene. Rådgivende Biologer AS 13

16 Tabell 1. Forts. Rådgivende Biologer AS 14

17 Tabell 1. Forts. Rådgivende Biologer AS 15

18 Planlagt vannbruk Anlegget skal gradvis bygges om fra dagens gjennomstrømmingsanlegg til resirkuleringsanlegg, og vil i en overgangsfase driftes med både gjennomstrømmingsteknologi i dagens anlegg og resirkulering steknologi i en ny avdeling. De velferdsmessige kravene til vannkvalitet, tilførsel av oksygen samt akseptable nivåer av nedbrytingsproduktene CO 2 og ammonium ( NH 4+ ) er imidlertid akkurat de samme både i ett gjennomstrømmings - og RAS anlegg. Det er gjort mye forskning på hva som er akseptable nivåer av CO 2 og ammonium ( NH + 4 ) i produksjonsvann for settefisk, og ved produksjon av settefisk av laks og ørret anbefaler man vanligvis at nivået av CO 2 og ammonium i vannet ikke skal overstige henholdsvis 15 og 2 mg/l i karene (Fivelstad m. fl. 2004, Ulgenes og Kittelsen 2007). Mattilsynet legger disse størrelse ne til grunn som veiledende, måleparametere for landbaserte settefiskanlegg med laksefisk. I et gjennomstrømmings - anlegg vil mengden ammonium i driftsvannet bli styrt av mengden fisk i karene, mengde nytt vann inn i karene og vannets turnover i karene. I et resirkuleringsanlegg vil en ved bruk av biofliter kunne fjerne alt ammonium, men resirkuleringsanlegg er særlig sårbare i forbindelse med oppstart av biof ilteret, og nitrittnivået bør overvåkes og ikke overstige 0,1 mg/l i ferskvann. Vannet luftes for å fjerne CO 2. På denne måten ivaretas fiskens velferdsmessige krav til et godt karmiljø så sant de ulike miljøforbedringssystemene virker slik som forutsatt. Mengden nytt vann i «påvekst 2» avdelingen og «smolt 1» som er tenkt driftet med resirkuleringsteknologi utgjør omtrent 2 % av vannmengden tilsvarende l/min nytt vann. I gjennomstrømmingsdelen av anlegget vil forbruket ligge opp mot m³/m in ferskvann og tilsvarende mengde sjøvann i «smolt 2» avdelingen i siste fasen av produksjonen av de ulike gruppene. I tabell 1 har en satt opp det karinterne vann forbruket (m³/min) for hver enkelt gruppe fisk og for alle grupper samlet i et kombinert gje nnomstrømmings - og r esirkuleringsanlegg. Dette utgjør den mengden vann fisken trenger for å få et tilfredsstillende karmiljø, og er dimensjonerende for anleggets ulike tekniske innretninger som skal sikre fisken et godt karmiljø. Dette utgjør samlet et for bruk på over 50 m³/min i mars og er høyere enn den tilgjengelige ferskvanns - og planlagte sjøvannsmengden. Men siden deler av anlegget skal driftes med resirkuleringsteknologi, inkluderer tabellen også den karinterne sirkulasjonen i denne delen av anlegget. Planlagt vannbruk er beregnet ut fra et middel forbruk på 0,15 l/kg fisk/min fra høstsmolten er rundt 25 gram og når vårfisken er rundt 10 gram. Fisketettheten for høstsmolt gruppe 1 og 2 ligger på vel 40 kg/m³. Tilsvarende for vårsmolt ligger fiskete ttheten på rundt 64 og 57 kg/m³. Dette er relativt moderate fisketettheter. Ved bruk av resirkuleringsteknologi kan også høyere fisketettheter akseptere så lenge man har god kontroll på fiskens velferdsmessige krav til vannkvalitet. Utskiftingen av vanne t ut i karene øker med økt størrelsen på fisken og økt fisketetthet i karene, med raskesturnover av vann i karene for den største fisken, tilsvarende rundt annenhver time i siste del av produksjonssyklusen for hver smoltgruppe. Effektive karluftene kan f jerne opptil % av CO 2 nivået i karene, noe som betyr at vannforbruket kan reduseres tilsvarende. Anlegget har allerede installert dette systemet på alle karene fra 7 m i diameter og oppover, også som en beredskap ved uforutsette hendelser (redusert vanntilgang pga. teknisk svikt i vanntilførsel, etc.). I tillegg til å lufte ut CO 2, øker karlufter n e den interne sirkulasjonen i karene betydelig (hydraulisk kapasitet), noe som gir et bedre karmiljø både på grunn av den økte vannstrømmen direkte, og på grunn av bedret selvrensing av partikler i karene. Og det samlete v annvolumet som går gjennom karlufterne (anbefalt l/min/tonn fisk ved maksimal biomasse) tilsvarer i overkant av 70 m³/min «nytt» vann som luftes for CO 2 og tilføres oksygen i luft eprosessen ved de høyeste fisketetthetene, noe som gir en intern ut luftingsrate i karene på vel 40 minutter. Karlufterne fjerner derimot ikke ammonium ( NH 4+ ), og til det må en bruke biofilter, slik som planlagt i «påvekst 2» og «smolt 1» RAS avdelinge ne. I gjennomstrømmingsdelen av anlegget vil nivået av ammonium ( NH + 4 ) kunne overstige den veiledende grenseverdien for ammonium i karene. Det er den uioniserte andelen av TAN ( NH 3), som er den formen som er giftig for fisk. Her må det også bemerkes Rådgivende Biologer AS 16

19 at ph i driftsvannet ( ferskvann) ligger på rundt 6,5 etter bufring, noe som bidrar til en reduksjon i den uioniserte andelen av TAN ( NH 3), som er den formen som er giftig for fisk. Og nyere forskning på Nofima Sunndalsøra viser at fisken godt kan takle et vesent lig høyere nivå av TAN enn 2 mg/l. Når fisken settes på sjø i «smolt 2» avdelingen, vil økningen i ph medføre at en større del av TAN (total ammonia nitrogen) foreligger som uionisert ammoniakk, og det er denne formen som er giftig for fisk. I denne avdel ingen vil det kunne stå opp mot 85 tonn fisk tilvarende en fisketetthet på rundt 60 kg/ m³ like før levering. Det er planlagt en sjøvannskapas i tet på opp mot 25 m³/min UV - behandlet sjøvann tilsvarende et forbruk på 0, 30 l/kg fisk/min om ønskelig, men sjøvan nskapasitet kan økes mer enn dette etter behov. Planlagt vannbruk i forhold til rammene i gjeldende NVE konsesjon. Anlegget henter sitt ferskvann fra Eiavatnet via et vanninntak. I tillegg har anlegget et tappemagasin i Haukalivatnet via naturlig elvelø p nedstrøms utslippet. Uttak av vann til settefiskproduksjon på anlegget er regulert gjennom vilkårene gitt i NVE konsesjonen av 7. september Denne konsesjonen er gitt på grunnlag av søknad 12. april 2010 om en mindre planendring til gjeldende NVE ko nsesjon av 2. november 2007 der det ble søkt om å flytte vanninntaket fra Haukalivatnet til Eiavatnet. NVE - konsesjonen er gitt på følgende vilkår: Vannuttak fra Eiavatnet. Det kan tas ut inntil 20 m³/min som månedsmiddel, og midlere årsforbruk skal ikk e overstige 14,5 m³/min. Det skal installeres vannmåler, og vannuttaket skal loggføres kontinuerlig. Måledata må kunne fremvises for NVE på forespørsel. Regulering av Haukalivatnet med 0,5 m mellom kote 53,7 (H RV) og 53,2 (LRV) og med krav om vannstandmer ke. Slipp av minstevannføring på 125 l/s hele året fra Eiavatnet. Slipp av minstevannføring på 50 l/s hele året fra Haukalivatnet. Dersom tilsiget er under kravet til minstevannføring og Haukalivatnet er på sitt laveste nivå, skal hele tilsiget slippes, og det skal ikke tas ut vann til settefiskanlegget Utvidelsesplanener blitt forelagt NVE som i brev av 18. september 2015 sier at ut fra de foreliggende planene for effektivisering av vannsparende tiltak som tilsier at vilkårene i NVE konsesjonen av 7. september 2010 vil bli overholdt, trenger ikke søknaden ny konsesjonsbehandling etter 8 i vannressursloven. V annbehovet i anlegget dekkes inn ved en kombinasjon av bruk av sjøvann, ferskvann og resirkulert vann. En forutsetning for denne søknaden om utvi delse av produksjonen i anlegget er at uttaket av ferskvann skal skje innenfor vilkårene i gjeldende NVE - konsesjon. Avløp til sjø Lerøy Vest AS avd. Eidane sitt settefiskanlegg på Eiane har i dag utslipp til sjø gjennom to omtrent 70 m lange avløpsledninger (630 mm PEH) som ligger parallelt og munner ut på 13 og 15 m dyp like utenfor anlegget i Lysefjorden, figur 6. Anlegget er i dag pålagt rensing av avløpsvannet med en maksimal årlig utslippsmengde på 500 kg fosfor og 30 tonn org anisk stoff (BOF). Tilførslene av fosfor har de seneste årene vært omtrent 500 kg i året (± 5-10 %), mens utslippene av organisk stoff har vært under 50 % av rammen. Rensing av avløpet skjer gjennom Hydrotech trommelfilter med kapasitet på 40 m³/min, og de t har en filteråpning på 60 µm. Avløpet prøvetas. En forutsetning for denne søknaden er å opprettholde dagens rens eeffekt av filtrene, men siden produksjonen skal dobles i forhold til i dag, søkes det om en økning av de årlige utslippene av fosfor til 1,2 tonn samt 60 ton n for organisk stoff. Anlegget har i gjeldende utslippstillatelse krav om at avløpsvannet skal føres til minst 60 meters dyp i Lysefjorden. Lerøy Vest AS søkte i brev av 15. september 2012 om dispensasjon fra dette vilkåret i utslippstillatelsen og om fortsatt å kunne opprettholde dagens utslippspunkt. Fylkesmannen i Rogaland Rådgivende Biologer AS 17

20 gav i brev av 23. desember 2015 midlertidig dispensasjon fra kravet om utslippspunktets plasserin g med krav om gjennomføring av strandsoneundersøkelse før de kan ta stilling til om vilkåret kan endres permanent. Figur 6. Utslippet føres via t o ledninger fra anlegget og ut i Lysefjorden. Anleg get planlegger også å ta inn sjøvann fra rundt 50 m dyp. Det er, i tråd med gjeldende forskrifter, etablert en dobbel sikring med hensyn på rømming av fisk fra anlegget. Denne består i sikring på hvert enkelt kar (rist), men også ved etablering av eget oppsamlingskar med rist hvor påvekstanlegget er samt sil på avløpet, slik det tradisjonelt og nødvendigvis er på alle settefiskanlegg. Sikkerhet for rømming er således ivaretatt. Lokaliteten planlegges også anlagt med fysiske rømmingsbarrierer (ringmur) fo r å kunne håndtere svært sjeldne hendelser, slik som ev. havari av større kar. Nye anlegg/avdelinger bygges med best tilgjengelig teknologi og planløsninger, og er således meget rømmingssikre. Årlig fôrforbruk de tre siste årene har ligget på rundt 300 t onn gjennomsnitt, og produksjonen har også lagt rundt 300 tonn i samme periode med en fôrfaktor på 0,95 1,0. Det er planlagt en årlig produksjon på 620 tonn inkludert frasortering/dødfisk (608 tonn levert fisk) og en fôrbruk på 620 tonn. Dersom alt dett e ble tilført urenset til Lysefjorden, ville det ha gitt følgende utslipp ( tabell 2 ). Tabell 2. Bere gnet utslipp til Lysefjorden for en produksjon på 620 tonn basert på Miljødirektoratet sin veileder kapittel 5 og som blir b enyttet av Fylkesmennene sine milj øvernavdelinge r. Tilførselstoff Formel benyttet Utsli pp Nitrogen fôrbruk * 0,0736 total produksjon * 0, ,2 tonn Fosfor fôrbruk * 0,013 total produksjon * 0,0045 5,27 tonn Organisk stoff fôrbruk * 0,8 * 0,15 74,4 tonn målt som TOC Rådgivende Biologer AS 18

21 I den sen e re tid har det hos no en miljøvernavdelinge r blitt benyttet en alternativ beregningsmetode for beregning av utslipp fra fiskeoppdrett bere gnet pr tonn produsert fisk. Fôrfaktor blir satt til 1,0. Fôret inneho ld er 6,4 % (64 kg) nitrogen og 1,05 % (10,5 kg) fosfor. Fisken inneholder 2,76 % (27,6 kg) nitrogen og 0,38 % (3,8 kg) fosfor. Alt som ikke blir bunde t opp som biomasse i fisk (inkludert dødfisk) går i prinsippet til utslipp i dette reg nestykket; 36,4 (64 27,6) k g nitrogen og 6,7 (10,5 3,8) kg fosfor pr. tonn produsert fisk. Organisk stoff. 120 kg pr tonn produsert fisk Brutto utslipp beregnes da slik, her benyttet fôrfaktor 1, 0 Nitrogen = fôrbruk * 0,064 total produksjon * 0,0276 = 36,4 kg N/tonn prod Fosf or = fôrbruk * 0,0105 total produksjon * 0,0038 = 6,7 kg P/tonn prod Organisk stoff = fôrbruk * 0,8 * 0,15 = 120 kg C/tonn prod Ved en produksjon av 620 tonn fisk vil utsl ippene d a bli 2 2, 6 tonn nitrogen, 4, 15 tonn fosfor og 74,4 tonn organisk stoff målt s om TOC dersom utslippet hadde gått ure nset ut i sjø. Resirkuleringsdelen av anlegget «påvekst 2» og «smolt 1» vil kunne bli bygget med RAS teknologi for gjenbruk av va n n, temperaturstyring, mekanisk og biologisk behandling og rensing av vann. Utslipp fra slike anlegg e r s må der en erfaringsmessig vil kunne opp nå rundt 75 % rens e ffekt på organisk stoff, vel 60 % rens e ffekt på fosfor og i un d erkan t av 40 % re nseeffekt på nitrogen. Ved å ta i bruk RAS II teknologi i resi r kuleringsdelen av anlegget vil utslippene kunne reduser e s ytterligere Gjeldende krav i utslippstillatel sen er en maksimal årlig utslippsmengde på 500 kg fosfor og 30 tonn organisk stoff (BOF). M ed en litt over omsøkt dobling av produksjonen i anlegget søkes det om en dobling av de årlige utslippene til 1,2 tonn fosfor samt 60 tonn organisk stoff, som i praksis tilsvarer dagens rensegradkrav i forhold til produksj onen i anlegget, de faktiske utslippene og renseeffekt av filtrene. AVGRENSING AV TILTAK S - OG INFLUEN SO MRÅDET Tiltaksområdet for denne vurderingen består av alle områder som blir direkte fysisk påvirket ved gjennomføring av det planlagte tiltaket og tilhørende virksomhet (jf. Vannressurslovens 3), mens influensområdet også omfatter de tilstøtende områder der tiltaket vil kunne ha en effekt. Tiltaksområdet for den omsøkte utvidelsen ved Lerøy Vest AS avd. Eidane blir det s amme som for eksisterende anlegg, i og med at de fysiske endringene vil skje innenfor anleggsområdet. Den fysiske endringen vil i hovedsak bestå i at det bygges to nye 16 m kar med RAS teknologi like nord for eksisterende driftsbygning samt at det fjernes noen 7 m kar og bygges to nye 16 m kar med RAS teknologi inne i eksisterende driftsbygning. Det skal også legges en ny inntaksledning for sjøvann på rundt 50 m dyp utenfor anlegget. Influensområdet (inntil 1,5 km fra anlegget for rødlistearter og en km fo r øvrige forhold) vil omfatte de umiddelbart tilstøtende områder, der det planlagte tiltaket vil kunne tenkes å ha effekt på miljøet eller opplevelsen av dette. Tiltaksområdet for utvidelsen blir da foruten selve anleggsområdet eventuelt endrede forhold i resipienten, men det planlegges i utgangspunktet en moderat økning av utslippene ut over rammene i utslippstillatelsen. Forhold knyttet til fiskevelferd, smittehensyn og matloven dekkes ikke opp av denne rapporten, men vil være dekket opp i de beredskapsplaner anle gget har utarbeidet, og som vedlegge søknaden. Rådgivende Biologer AS 19

22 OMRÅDE BESKRIVELSE OG VERDIVURDERING Resipienten Lysefjorden. Lerøy Vest AS avd. Eidane Smolt AS sitt settefiskanlegg på Eiane har i dag to rensete utslipp til sjø utenfor anlegge t på 15 m dyp (jf. figur 7 ). Fra avløpsstede t dybdes det gradvis nedover til 50 meters dyp vel 150 meter fra land. Herfra dybdes det nokså bratt nedover til over 300 meters dyp i Lysefjorden rundt 700 meter fra anlegget. Figur 7. Oversiktskart over dybdeforholdene utenfor Eiane og i Lysefjorden. Kartet er hentet fra fiskeridirektoratet sine nettsider ( ). Lys e fjorden er en tersklet fjor d som ved utløpet mellom Oanes og Forsand har en terskel på meters dyp før den munner ut i Høgsfjorden. Selv om vannutskiftingen er noe begrenset, skjer det en regelmessig bunnvannfornyelse hvert år, og det store volumet av bassengvannet og et månedlig oksygenforbruk i bassengvannet på kun 0,02 ml O/l/ mnd. bidrar til at den næringsfattige fjorden har en nokså betydelig resipientkapasitet. Selv om utskifti n g av bunnvannet i Lysefjorden kun skjer hvert 8. år eller sjeldnere, vil hyppigere og ofte årlige intermediære fjordutskiftinger sørge for innskudd i oksygenbanken ned mot m dyp (Aure m. fl. 2001). Dette vannvolumet får dermed høyere resipientkapasitet enn vannmassene dypere ned. Utslippene fra anleg get går således ut i den delen av resipienten som alltid har gode oksygenforhold, og u ts lippene vil i all hove d sak sedimentere i utslippets nærområde overgangssone og omsettes og nedbrytes der, slik som også resipientundersøkelsen viser. Rådgivende Biologer AS 20

23 I henhold til Vann - nett ligger settefiskanlegget i vannforekomsten Lysefjorden - indre (fjordkatalog nr C ) Denne har e n størrelse på vel 45 km², og i henhold til EUs vannrammedirektiv er Lysefjorden - indre av typen N4 = ferskvannspåvirket beskyttet fjord. I henhold til Vann - nett er økologisk tilstand i Lysefjorden nå satt til «svært god», ut fra et godt kunnskapsgrunnlag (høy pålitelighetsgrad), mens kjemisk tilstand er udefinert. Det kan også nevnes at iht. Vann - nett er påvirkningsg raden fra fiskeoppdrett uvesentlig samt at et doktorgradsarbeid utført av Christopher James Duffield (UiO) viser at naturtilstanden som funksjon av næringstilførsler og oksygentilgang til Lysefjorden ikke har endret seg de siste 80 årene. Avhandlingen gir ny kunnskap om noen arter av slike organismer (foraminiferer) under ulike forhold av næringstilførsel og oksygentilgang. I forbindelse med denne søknaden om utvidelse av produksjonskapasiteten på anlegget, har Rådgivende Biologer AS u tført strømmålinger o g en resipientundersøkelse utenfor avløpe t til settefiskanlegget på Eiane. I perioden 20. april 23. mai 2016 ble det målt overflatestrøm på 2 m dyp, spredningsstrøm på 14 m dyp og bunnstrøm på 25 m dyp. Det ble benyttet SD 6000 Gytre rotormålere til s trømmålingene. S trømmålingene er utført like ved utslippsstedet i nne i viken ved settefiskanlegget, og det ble som forventet målt svak til svært svak str øm i hele va nnsøylen, og på 25 m d yp var det tilnærm et str ømstille i lange periode r. Retning en til str ø mmen var mest mot sør og sør øst på målest edet, slik at str ømmen store delar av tid en går innover i vik en i retning kai en og elveosen, og m ulig kan bli gåe nde og sirkulere litt inne på vik en som en bakevje i periode r (Brekke 2017). Det ble også utført en r esipientundersøkelse utenfor avløpe ne i september 2016 med undersøkelse av hydrografi i vannsøylen, sedimentkvalitet og bløtbunnsfauna. Det ble også utført fjæresoneundersøkelse på tre stasjoner. Sedimentprøvetakingen viste at andelen finstoff var lav på alle stasjoner, og sand var den dominerende fraksjonen på alle stasjoner. Det var nokså lavt til moderat innhold av normalisert TOC, der stasjon C1 havnet i tilstand III = «moderat» og stasjon C2 og C3 i tilstand II = «god». Innholdet av metallene kobber og sink var innenfor bakgrunnsnivå på alle stasjon e r. Undersøkelse av bløtbunnsfauna viser til at alle tre stasjon ene lå inne n for tilstandsklassen II = «god». Stasjonen yt terst (C2), nord for avløpet var tilnærm et upåv irket av organiske tilførsle r, me ns s tasjon ene nær mest (C1) og vest for avløpet (C3) bar preg av no e organisk påv irkning, men fr emdeles inne nfor god tilstand. Dette viser at de organiske tilførsl e ne i stor grad følg er den dominere nde str ømretningen mot sør til sørvest, og i liten grad spre s m ot nord. Kartlegging av fj æresonen viser at stasjonen nord for avløpet (S3) ha vnet i tilstand I = «svært god» og framstår som upåv irket. Stasjonen sørvest for avløpet (S1) framstod som tilnærm et upåvirket med en tilstandsindeks i øvre sjikt av tilstand 2 = «god». Stasjonen nær mest avløpet (S2) ha vnet i tilstand 2 = «god», men bar preg av no e organisk påv irkning, med relativt my e opportunistiske algeart e r og en indeksverdi som var l avere enn på de to andre stasjon e ne (Tverberg 2017). Selve anlegget er lokaliser t i et område som i Forsand sin kommuneplan (arealdelen) er regulert til nærings område for akvakultur. Dette innebærer at det allerede er utført en prinsipiell avveining og vurdering av selve tiltaket opp mo t ulike tema og inter essefelt. Det foreligger også en NVE konsesjon for uttak av ferskvann til anlegget. Siden dette primært gjelder en søknad om økt konsesjon, tilsvarende utslippsrammer som i dag men med opprettholdelse av utslippene på dagens utslippsdyp, er det mest releva nt å verdi - og konsekvensvurdere tema som har betydning for biologisk mangfold og verneinteresser i sjø, samt tema knyttet til selve utslippsøknaden, samt eventuelle forhold som kan ha betydning for behandlingen av søknaden etter Matloven. Rådgivende Biologer AS 21

24 Biologisk mangfold og verneinteresser I Naturbase n ( ) er Lysefjorden regist r ert som naturtypen «sterke tidevannstrømmer» (I02) og med vekting B (viktig). Av arter av nasjonal forvaltningsinteres se er det langs Eidabekken ved anlegget regist r ert teist, heipiplerke, gråtrost, fiskemåke, gjøk og taksvale. Rundt 500 meter vest for anlegget (Pannevik) er det også registrert vipe. Rundt 800 meter vest for anlegget (Holmen grå) er det registrert ærfugl, fiskemåke, teist og heipiplerke. Det er også registrert ål og laks i Eidavatnet og ål i Haukalivatnet. Det er ikke registrert verneinteresser, verneområder eller utvalgte naturtyper i influens området rundt anlegget. I artsdatabanken er det registrer t en rekke rødlistearter i anleggs - og influensområde til anlegget, deriblant fugl e artene fiskemåke ( Larus canus, NT = nær truet ), gjøk ( Curculus canorus, NT), t eist ( Cepphus grylle, VU= sårbar), stær ( Sturnus vulgaris, NT), taksvale ( Delichon urbicum, NT), vi pe ( Vanellus vanellus, EN= sterkt truet) og ærfugl (Somateria mollissima, NT ). Den pelagiske fiskearten brisling ( Sprattus sprattus ) finnes i Lysefjo rden og er også rødlistet (NT). Ytre del av Lysefjorden (Oanes Øvreeidane) er også registrert som gyteomr åde for brisling. I henhold til Rødlistearten ål ( Anguilla anguilla VU= sårbar) er også funnet i Eidavatnet og Haukalivatnet. Det kan også nevnes at i henhold til den nye rødlisten for naturtyper (Lindgaard& Henriksen 2011) er fjordene i Norge satt til kategorien datamangel (DD) siden usikkerhet om naturtypens korrekte kategoriplassering er svært stor og klart inkluderer hele spekteret av mulige kategorier fra og med CR til og med LC. Det er ikke gjort noen nasjonal vurdering av hvor store fjordområder som har fått til en tilstandsreduksjon på grunn av miljøgifter og eutrofi og dette fører til vurdering DD. Kunnskapsgrunnlaget for sjøområdet Lysefjorden utenfor anlegget er imidlertid godt, noe som tilsier at det foreligger et godt beslutningsgrunnlag fo r denne søknaden. Akvakultur og smittehensyn Fra settefiskanlegget er det rundt tre km til lokalitet Viganeset Vest, et anlegg for oppdrett av blåskjell (4 da) og kråkebolle (200 tonn) tilhørende Lysefjorden skjell og kråkeboller. Det er henholdsvis 7, 6 og 7,8 km til lokalitetene Oanes (sjø) og Oanes (land), fiskepark for laksefisk i sjø (80 tonn) og landbasert fiskepark for laksefisk (30 tonn) og kommersielt oppdrett av 24 ulike marine arter (10 tonn) tilhørende Lysefjordsenteret AS ( figur 8 ). Rådgivende Biologer AS 22

25 Fi gur 8. Settefiskanlegget ved Eiane og tilgrensende akvakulturvirksomhet i Lysefjor den. Settefiskanlegg er lilla, anlegg for skjell er blå, mens anlegg for laks og ørret er rød (fra ). Settefiskanlegget henter sitt fersk vann fra eksisterende inntak i Eiavatnet, som ikke har vandringshinder for villfisk og derav oppgang av anadrom fisk til vannkilden. Vannet renses og UV - desinfiseres før bruk. S ettefiskanlegget planlegger et sjøvannsinntak i forbindelse med søknaden om utvidelse, og alt inntaksvann planlegges renset med grovfilter (100 µm) og finfilter (10 µm) og desinfisert før bruk for å minisere risikoen for å ta inn smitte via sjøvannsinntake t. All produksjon skal også foregå innendørs i haller eller med tildekking av kar for lysstyring, m.v. og med smittemessige adskilte seksjoner mellom gruppene undervegs i produksjonen. Det er vel 40 km til nærmeste nasjonale laksevassdrag (kysten Jæren Dalane, Figgjo mfl. ). Rådgivende Biologer AS 23

26 VURDERING AV V IRKNING OG KONSEKVENS E R Denne utredningen tar utgangspunkt i forvaltningsmålet nedfestet i naturmangfoldloven, som er at artene skal forekomme i livskraftige bestander i sine naturlige utb redelsesområder, at mangfoldet av naturtyper skal ivaretas, og at økosystemene sine funksjoner, struktur og produktivitet blir ivaretatt så langt det er rimelig ( 4-5). Kunnskapsgrunnlaget blir vurdert som «godt» for temaene som er omhandlet i denne kon sekvensutredningen ( 8). Det foreligger NVE konsesjon av 7. september 2010 for uttak av vann fra Eiavatnet. Anleggets vannbehov vil bli dekket inn ved en kombinasjon av bruk av ferskvann, sjøvann og resirkulert vann der bruken av ferskvann skal ligge inne nfor rammene i gjeldende NVE konsesjon. Utvidelsesplanen er blitt forelagt NVE som i brev av 18. september 2015 godkjenner disse. Utvidelsen vil således ikke få noen endret eller negativ konsekvens for forholdene knyttet til uttaket av vann. Det foreligge r også en godkjent kommunedelplan som regulerer anleggsområdet til næringsområde for akvakultur. Påvirkningen på n aturmangfoldet i den marine r esipienten ansees tilstrekkelig dokumentert gjennom strømmålinger og en resipientundersøkelse utenfor avløpet ( jf. Brekke 2017 og Tverberg 2017 ). Føre var prinsippet behøver derfor ikke å komme til anvendelse i denne sammenhengen ( 9). Denne utredningen har vurdert det nye tiltaket i forhold til de samlede belastningene på økosystemene og naturmiljøet i tiltaksområ det ( 10). I dette tilfellet omfatter det i hovedsak påvirkninger fra planlagt utvidet anlegg, samt omsøk te økte utslipp av avløpsvann til L yse fj orden. I forhold til Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover av 1. januar 2015 er det omsøkte tiltaket et Vedlegg II tiltak som skal behandles etter 3 i nevnte forskrift. I forhold til 3 i forskriften kan ansvarli g mynd ighet krev e at tiltakshave r bidrar med nødvendige opplysninger før søknaden blir sendt på høring dersom ansvarli g myndighet mener at søknaden ikke gir et tilfredsstillende grunnlag for å vurdere om tiltaket kan få vesentlige virkninger. I dette tilfelle anser en kunnskapsgrunnlaget for å være tilstrekkelig til å kunne si at tiltaket ikke vil få vesentlige virkninger på miljø, biologisk mangfo ld og samfunn sinteresser, og en vurderer det slik at denne s øknaden ikke trenger noen ytterligere konsekvensut redning. Konsekvenser av vannbruk i forhold til et godt karmiljø I Forskrift om drift av akvakulturanlegg, 22, V annkvalitet, første ledd står det: Fisk skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelige mengder vann av en slik kvalitet at fiskene får gode levekår alt etter art, alder, utviklingstrinn, vekt, og fysiologiske og adferdsmessig behov, og ikke står i fare for å bli påført unødige påkjenninger eller skader, herunder også senskader som deformiteter. Dette innebærer at i settefiskanlegg skal fisken til enhver tid sikres den vannmengde og vannkvalitet som sørger for et godt internmiljø i karene slik at bl. a. ph, oksygennivå og nivået av nedbrytingsproduktene CO 2 og ammonium ligger innenfor akseptable tålegrenser. Ved intensiv produksjon og redusert vannbruk må det tilsettes oksygen til driftsvannet samt individuelt til hvert kar. ph og mengde vann til fisken må nøye overvåkes for at fisken ikke skal utsettes for kritiske nivåer av NH 3. Alle disse forholdene er redegjort for i tidligere kapitler. Den omsøkte vannbruken ligger på 0,15 l/min/kg fisk for høstfisk over 25 gram og vårfisk over 10 gram i forhold t il temperaturen og de ulike fiskestørrelsene (jf. tabell 1 ), mens en teoretisk kan komme ned mot et forbruk på rundt 0,1 l/min/kg fisk for 100 grams fisk ved 14 o C der en forutsetter at konsentrasjonen av CO 2 og ammonium ikke overstiger henholdsvis 15 og 2 mg/l (Ulgenes og Kittelsen 2007). Erfaringsmessig vil de fleste settefiskanlegg ha et vannbehov på mellom 0,1 og 0,2 l/min/kg fisk ved bruk av oksygen og karlufting som vannsparende tiltak i et gjennomstrømmingsanlegg (Ulgenes og Kittelsen 2007), og den o msøkte vannmengden ligger på dette nivået. Rådgivende Biologer AS 24

27 I et resirkulerings delen av anlegget har man en situasjon der i praksis alt vannet resirkuleres, slik at her handler det om hvilke løsninger som blir valgt for å håndtere alle de miljømessige utfordringene gjenb ruk av vann medfører for at fisken får et godt inte rnm iljø i karene i samsvar med næringen og forvaltningen sine krav. Sentrale elementer ved drift i et resirkuleringsanlegg er forholdet mellom fisketetthet i karene ved ulike temperaturer og varierende ph, og vannets omløpstid i karene før det er skiftet ut i forhold til fiskens toleranse for CO 2, NH4 + og NO 2- samt karenes selvrensingsevne i forhold til å transportere fôrrester og fekalier ut av karene. I denne søknadsmessige sammenhengen bør det være tilst rekkelig å vise til at det i dag er mange ulike leverandører av resirkuleringsteknologi, og utviklingen er kommet dit hen at de anleggene som nå bygges med gjeldende resirkuleringsteknologi er meget driftssikre og fullt ut vil kunne ivareta fiskens krav ti l et godt internmiljø i karene. Tilsetting av oksygen gir en vannsparingseffekt. Det finnes ulike måter å tilsette oksygen på, men de vanligste er tilsetting av oksygenovermettet vann på innløpsstokken til driftsvannet i tillegg til individuell oksygenti lsetting til hvert kar. I et resirkuleringsanlegg vil i praksis alt oksygenetilsettes gjenbrukt vann individuelt i hvert kar eller i hver resirkuleringsavdeling. Basert på de ulike prinsippene for tilførsel av oksygen kan en oksygenere vannet som kommer inn til fisken i karet til % metning. Det er mulig å dimensjonere og tilpasse oksygentilsettingen til d en ønskede metningen en ønsker å ha i karene på anlegget. Figur 9. Det er liten sammenheng mellom oksygenmetningen i innløpsrøret og maksimalt registrert oksygenmetning i oppdrettskar. Det er ikke ønskelig at det i karet er noe særlig mer enn rundt 100 % overmetning, og Sintef Fiskeri og Havbruk AS har utført målinger av bl.a. oksygennivå i oppdrettskar på flere anlegg i perioden , der oksygenovermettingen på driftvannet har vært opp mot 250 % overmettet. Målingene har vært utført etter blekksprutmetoden, dvs 36 målepukter i hvert kar, spredd i karets ulike dyp og i ulik avstand fra midten. Målingene viser at det er liten sammenheng (veldig lav korrelasjon) mellom oksygenmetning i innløpsrør og maksimalt målt oksygenmetning i oppdrettskar (R 2 = 0,0975, jf. figur 9 ). Målingene viste også at en har det høyeste oksy gennivået langs karveggen og avtakende inn mot karets senter der det var stor sammenheng mellom O 2 gradienter og kardiameter (R 2 = 0,75), dvs. at gradienten øker med kardiameter. Det var også en meget god sammenheng (høy korrelasjon) mellom O 2 gradienter o g fiskens oksygenforbruk i karet (R 2 = 0,78), der gradienten økte med mengde fisk og deres oksygenforbruk. Den største gradienten som ble målt i et oppdrettskar er ca 30 %. Dette er typisk når vanntemperatur er høy i store kar med stor biomasse av fisk med et tilsvarende høyt samlet oksygenforbruk. Vinterstid, med lavere temperatur var gradientene typisk 1-10 % avhengig av karstørrelse. Det er også vist at O 2 gradienter i oppdrettskar kan reduseres med % ved karintern Rådgivende Biologer AS 25

28 CO2 - lufting i karet. Sintef si ne forsøk viser således at det er liten sammenheng (veldig svak korrelasjon) mellom oksygennivå i karet og oksygenmetning i innløpet. Mattilsynets ønske om at oksygenmetningen i karene ikke skal være over 100 % er faktisk ikke så langt unna i disse forsøke ne, selv om det ble benyttet opp mot 250 % oksygenmetning i driftsvannet. Skal en drive med intensivt oppdrett, er det ikke mulig å unngå bruk av oksygentilsetting. Det er lenge siden en benyttet seg kun av det naturlige innholdet av oksygen i vannet. En k ombinasjon av karmiljø og fiskevelferd innenfor Mattilsynets grenser er godt innenfor rekkevidde i omsøkte anlegg, selv ved betydelig oksygentilsetting. Med god tilgang på ferskvann og mulighet for større mengder sjøvann, burde det ikke være problem å sik re fisken i gjennomstrømmingsdelen av anlegget en god vannkvalitet både med hensyn på karbon dioksid og ammonium i anlegget. I resirkuleringsdelen av anlegget vil en måtte følge forholdene nøye underveis, og dimensjonerende kapasitet på lufting av vann og rensing av vannet i et kombinert mekanisk - og biologisk filter ansees ivaretatt ved prosjektering av anlegget. Konsekvenser for biologisk mangfold og vilt Den planlagte utvidelsen vil ikke ha noen virkning på artsforekomstene i området. Konsekvenser for resipientforhold Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Lerøy Vest AS avd. Eidane utført strømmålinger og en resipientundersøkelse utenfor avløpet i Det er generelt funne t gode miljø forhold for hydrografi, sediment, bl øtb unnsfauna og fj ære sone i sjøområdet ut e nfor Eiane. Undersøkelsen viser at området nord for avløp sstedet er tilnærm et upåv irket av organiske tilførsl e r, me ns området ved og sør til sørvest for avløp sstedet er lite til no e påv i rka av organiske tilførsl e r. Va nnfore komsten vil i liten til ingen grad bli påv irket av utsli ppet. Strømmålingene viste moderate strøm - og utskiftingsforhold utenfor utslippet, men en gjør også merksom på at vurderingene av strømforholdene utenfor utslippet er gjort ut fra hva som en mener er egnete strømforhold for oppdrett av fisk i merdanlegg, og ikke hva som er tilstrekkelig i forbindelse med omsetning av organisk materiale fra et utslipp fra settefiskanlegg. Her vil de viktigste kriteriene være at selve utslippstedet ikke ligger i nnestengt bak en lokal terskel slik at bunndyrene alltid har tilgang på oksygen for sin sedimentomsetning, og at vannet rundt utslippstedet utveksles og skiftes ut med utenforliggende vannmasser, slik som ved utslippe t utenfor Eiane i Lysefjorden. I tilleg g vil jo utslippet av ferskvann sørge for en kontinuerlig upwelling rundt utslipp s stedet, slik at vannet kontinuerlig blir skiftet ut og fornyet rundt utslipp s stedet og i nærområdet rundt utslippet. Undersøkelser fra en rekke tilsvarende utslipp av denne type viser derfor at det kun er mulig å spore miljøeffekter i den umiddelbare nærhet av selve utslippet. Dette gjelder utslipp i utersklete resipienter, samt utslipp til tersklete resipienter med utslipp over terskeldyp. Dette anses også å være tilfellet for d isse utslippene, og f or å ha best mulig balanse mellom påv irkning på bl øtbunn og strandsone i området kan det s e ut til at hverken avløpsd yp eller posisjon for avløpet bør endr es ne vne verdig. Dette skyldes at ferskvannutslippet vil gi en upwellings effekt ved at det lettere ferskvannet strømmer opp som en fontene mot overflaten og blandes inn til sitt innlagringsdyp utover i Lysefjorden ( figur 10 ). På grunn av at de eksisterende utslippene ligger på rundt 15 meters dyp vil en ha gjennomslag til overf laten også sommerstid. Denne indre ferskvannsfontenen vil medføre at de finpartikulære tilførslene vil spres og transporteres, fortynnes effektivt vekk fra utslippstedet i vannsøylen med tidevannet og ut over i den næringsfattige Lysefjorden. De største par tiklene vil sedimentere rundt avløpe t og i de ts nærområde der disse ser ut til å bli effektivt omsatt og nedbrutt, slik som MOM B - undersøkelsen fra 2011 også viste (Tveranger og Eilertsen 2012). Den sterke oppstigende strømmen Rådgivende Biologer AS 26

29 tar med seg alle de finere pa rtiklene som blir innlagret i vannsøylen. Det er derfor vanlig å observere en svært avgrenset punktbelastning i forbindelse med slike utslipp dersom utslippet skjer på dybder med relativt god vannutskifting og gode nedbrytingsforhold. Der vil naturlig nedb ryting kunne holde tritt med tilførslene dersom det er god tilgang på oksygen ved tilførsel av friskt vann over sedimentet. Undersøkelser fra en rekke tilsvarende utslipp av denne type viser derfor at det kun er mulig å spore miljøeffekter i den umiddelbar e nærhet av selve utslippet. Figur 10. Prinsippskisse for primærfortynningsfasen av innblanding av et urenset ferskvannsutslipp i en sjøresipient, som innlagres i overfla telaget og kun lokal sedimentering av organiske tilførsler i resipientens umiddelbare nærhet til utslippspunktet. Utslippet får økt sin tetthet ettersom det lettere ferskvannet stiger opp og blandes med sjøvannet (heltrukken linje og lyseblått). Rådgiven de Biologer AS har gjennomført undersøkelser ved avløp fra mer enn 30 settefiskanlegg langs kysten. Der er benyttet NS 9410 :2007- metodikk med en 0,025 m² stor grabb, og prøver er tatt i økende avstand fra eksisterende utslipp. Utenfor urensete avløp fra se ttefiskanlegg er det vanlig å observere en avgrenset punktbelastning, dersom det er god oksygentilgang med gode nedbryting som holder tritt med tilførslene. En sammenstilling av resultatene fra mer enn 30 undersøkelser av avløp fra settefiskanlegg, viser a t miljøvirkningen på bunnen, selv med store utslipp, sjelden har noen betydelig miljøvirkning mer enn 50 meter unna selve utslippspunktet ( figur 11 ). Figur 11. Sammenstilling a v resultater fra Rådgivende Biologer AS 31 undersøkelser av utslipp til sjø fra settefiskanlegg, der det er benyttet MOM - B / NS 9410: metodikk med grabbhogg i økende avstand fra selve utslippspunktet. Fargene er i henhold til NS 9410:2007: Blå = meget god, grønn = god, gul = dårlig og rød = meget dårlig miljøtilstand. Lerøy Vest AS avd. Eidane søker om økt produksjon fra dagens 300 tonn produsert i året til 620 tonn i året (inkludert dødfisk og frasortering av den minste fisken). Anlegget vi l driftes som et kombinert gjennomstrømmings - og resirkuleringsanlegg. Rensing av avløpet skjer gjennom Hydrotech trommelfilter med kapasitet på 40 m³/min, og det har en filteråpning på 60 µm. En forutsetning for denne søknaden om utvidelse er at utslippen e re nses slik som i dag, men at en søknad om dobling av Rådgivende Biologer AS 27

30 produ ksjonen i anlegget til 620 tonn tilsier at utslip pene av fo sfor da økes til 1200 kg i året og organi sk stoff til 60 tonn i året, som i praksis tilsvarer dagens rens ee f ekt av filtrene i forhold til produksj onen i anlegget. Resultatet av resipientundersøkelsen tilsier at miljøforholdene i resipienten er gode, og at utslippene i liten gr ad påvirker strandsonen negativt. Lerøy Vest AS søker derfor om å opprettholde dagens utslippspunkt på 15 m dyp. Med bakgrunn i ny og oppdatert kunnskap om Lysefjordens økologiske tilstand («svært god») er det anslått at det omsøkte utvidete utslippet ikke vil ha skadevirkninger på miljøet i Lysefjorden. Den økte produksjonen vil gi noen økte utslipp til res ipienten, men det antas at effekten på miljøet i Lysefjorden fremdeles blir minimal på samme måte som ved dagens drift. Samfunnsmessige virk ninger En utvidelse av anlegget vil styrke det lokale næringsgrunnlaget og bidra til å sikre disse viktige arbeidsplassene i distriktet. Det ventes også at en 50 % økning i produksjonen vil medføre en mulig økning i antall arbeidspl asser. En utvidelse vil også medføre lokal sysselsetting i anleggsperioden. Samtidig som tiltaket sikrer et godt grunnlag for Lerøy Vest AS avd. Eidane sin øvrige aktivitet med levering av kvalitetssmolt til matfiskanleggene. Rådgivende Biologer AS 28

31 REFERANS E R AURE, J., Ø. STRAND & A. SKAAR Framtidige muligheter for havbruk i Lysefjorden. Fisken og havet Nr , 30 sider BREKKE, E S traummåling ved avløpet til settefiskanlegget på Eiane i Forsand kommune Rådgivende Biologer AS, rapp ort 2360, 35 sider. FIVELSTAD, S., Y. ULGENES, T. JAHNSEN, M. BINDE, M. LUND, E. KEISERÅS & A. ALBRIGTSENS Vannbehov og reguleringsmekanismer for norske settefiskanlegg Havforskningsinstituttets Havbruksrapport 2004, kap 5.3, sidene LIND GAARD, A. & S. HENRIKSEN (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. TVERBERG, J Resipientgransking ved settefisklokaliteten Eiane (lok. nr ) i Forsand kommune, Rådgivende Biologer AS, rapport 2359, 59 sider, ISBN TVERANGER, B. & M. EILERTSEN Utvidet MOM B - undersøkelse utenfor avløpene til Eidane Smolt AS høsten Rådgivende Biologer AS rapport 1550, 31 sider. ULGENES, Y. & A. KITTELSEN Resirkulering framtidens o ppdrettsmetode for alle settefiskprodusenter? Intervet Agenda nr. 6/ juni 2007, 4 sider. Rådgivende Biologer AS 29

32 VEDLEGG OM VANNBRUK I SETTEFISKOPPDRETT Det har skjedd en rivende utvikling i utnyttelsen av vann i settefiskproduksjon. Utgangspunktet er at fisken skal ha tilgang på rent vann med tilstrekkelig med oksygen. Dersom man kun benytter oksygenet som er tilgjengelig i råvannet, og har krav om at avløpsvannet skal ha minst 7 eller 8 mg O/l, vil bare en liten del av oksygenet være tilgjengelig (rød linje i figur A ). Dette var utgangspunktet i næringens tidlige fase, da gjennomstrømmingsopplegg var dominerende (til venstre i figur B ). Det var da vanlig å regne at en trengte minst 1 liter vann pr kg fisk pr minutt, og gjerne opp mot både 2 og 3 l / kg / min. Figur A. Tilgjengelig oksygen i ulike vann - kvaliteter avhengig av temperatur: Oksygen i råvannet (grå søyler), tilgjengelig andel for fisken (rød linje) og tilgjengelig for fisk ved 200 % oksygen - metning (blå linje). Det er nå vanlig å tilsette oksygen til driftsvannet slik at tilgjengelig oksygenmengde i innløpet til karene er større. Med samme krav til konsentrasjon i avløpet, kan en da produsere mange ganger så mye fisk på en liter vann ved 12 o C som en ellers kunne gjort (blå linje i figur A ). Ved driftsoksygenering baserer en seg på høyt trykk i gassinnløsere for å få mer gass inn i vannet som skal superoksygeneres. Oksygen blir tilsatt råvannet gjennom delstrømsprisippet da man tar ut en delstrøm og overmetter denne med gass før dels trømmen tilsettes hovedledningen og deretter til hvert kar. Feks. Benytter Hydro Gas sitt HT system et gasstrykk på opptil 6 bar der det kan oppnås en overmetning på minst 1000 %. Dersom delstrømmen utgjør 15 % av vannmengden i hovedledningen, vil inntaksv annet inn til karet være overmettetil 250 %. Ønskes en høyere innblandingsprosent, kan man ta ut en ny delstrøm på samme vannledning og superoksygenere denne. I alle våre beregninger er minimumsvannbehovet for anlegget regnet ut fra at en benytter oksyge nert vann med 200% metning inn i karene. Dette er situasjon to fra venstre i figur B, og det er da vanlig å regne at en trenger mellom 0,1 og 0,5 liter vann pr kg fisk pr minutt. I denne søknaden er det imidlertid i utgangspunktet anleggets egne tall for planlagt vannbruk i gjennomstrømmingsdelen av anlegget lagt til grunn, der fiskens oksygenbehov dekkes inn gjennom en kombinasjon av oksygentilsetting i råvannet og individuell karoksygenering. Etter hvert har man også montert opplegg for oksygenering av vannet i selve karet. Ved karoksygenering benyttes lavtrykksinnløsere, der disse kan dimensjoneres ut fra min - maks belastning med fisk, vannmengder tilgjengelig samt ønsket oksygenmetning i karet. Ved karoksygenering føres en ekstra ledning med overmett et råvann inn til hvert kar. Hydro Gas sine lavtrykksinnløsere evner å komme opp i en metning på langt over 400 % (et trykk på 0,6-1,5 bar). Det er således mulig å dimensjonere og tilpasse oksygentilsettingen til den ønskede overmetningen en ønsker på ha i anlegget. Dette ble først benyttet som en sikkerhetsløsning for nødstilfeller hvis vanntilførselen skulle stanse, men er nå i større grad blitt vanlig for å kunne utnytte vannet lenger i karene. Men da hoper avfallsstoffer fra fisken seg opp i vannet, o g en må lufte ut CO 2 for at vannet skal ha den ønskete kvaliteten for fisken. Med slike ordninger (nr to fra høyre i figur B) kan vannbruken reduseres til godt under 0,1 liter pr kg fisk pr minutt. CO 2 lufting er nå vanlig på hvert enkelt kar i de aller f leste settefiskanlegg. Rådgivende Biologer AS 30

33 Figur B. Utvikling i vannbruk i settefiskproduksjon, fra de rene gjennomstrømmingsanlegg (til venstre), via oksygenering av råvann (to fra venstre), med CO 2 lufting (tre fra venstre) til resirkuleringanlegg der hele eller dele r av vannmengden resirkuleres (til høyre). Rammer for vannbruk er angitt nederst. Dersom en ønsker å holde vannet enda lenger i karene, så vil i tillegg avfallsstoff både fra fiskens faeces og spillfôr samle seg opp og gjøre vannkvaliteten dårlig. En må d erfor koble på et renseanlegg bestående av både filter for å håndtere de partikulære stoffene, samt et biofilter for å håndtere de oppløste stoffene. Da kan man i prinsippet resirkulere så godt som det meste av vannet, og vannbehovet er redusert til et min imum. Det finnes flere resirkuleringsanlegg som har vært i drift i flere år, der en resirkulerer større eller mindre deler av vannet i anleggetil enhver tid. Samlet sett kan en da komme ned i vannbruk på under 0,05 liter vann pr kg fisk pr minutt (til hø yre i figur B ). Dette er ned mot 1 % av vannbruken en har sammenlignet med et rent gjennomstrømmingsanlegg. Flere av de nyeste resirkuleringsanleggene bygges nå med RAS II teknologi (Zero Water Exchange) som muliggjør svært små utslipp til miljøet og et l avt forbruk av spedevann, dvs. et resirkuleringsanlegg med temperaturkontroll, gjenbruk av vann og mekanisk filtrering og biologisk behandling av vannet samt effektiv slamhåndtering med avvanning av slam. Det tilsettes oksygen og fjernes partikler, CO 2, ni trogen og fosfor gjennom ulike prosesser. Uten denitrifikasjon medgår det rundt liter spedevann pr kg fôr gitt. Med denitrifikasjon og fosforfelling kan en komme ned mot liter spedevann pr kg fôr gitt. Dette muliggjør bygging og drift a v store resirkuleringsanlegg nær små ferskvannskilder, og utslipp til resipienter med begrenset kapasitet grunnet den høye rensegraden og utslipp av tilnærmet rent vann. Rådgivende Biologer AS 31