Vesterålen sykkelklubb: Ørnulf Nielsen, Ken Lind, Frank Steiro, Rune Nielsen, Bård Meløe og innimellom Hans Edvard Roll.

Transkript

1 Treningsleir Grand Canaria januar 2015 Totalt: 6 dager, 30 timer og 650 km Vesterålen sykkelklubb: Ørnulf Nielsen, Ken Lind, Frank Steiro, Rune Nielsen, Bård Meløe og innimellom Hans Edvard Roll. Først vil jeg bare understreke at artikkelen er skrevet ut fra min opplevelse. Jeg håper den kan inspirere og motivere flere til å prøve en eller to uker med sykling på Grand Canaria. Elsker du å sykle oppover og nedover, kan jeg anbefale denne øya på det sterkeste, uansett om du velger å ta det som en sykkelferie eller som en treningsleir. Ellers er øya som de aller fleste andre spanske ferieøyer full av restauranter og hundrevis av supermarkeder hvor titalls hyllemetere er med alkohol, brus og energidrikk, og akkurat 45 cm er med melk og juice. Bilde: Slik ser det ut på rommet når gutta (Jeg og Ken Lind) er på treningsleir Jeg velger å kalle det en treningsleir selv om følelsen minner mer om en ferie. Leiren er ganske enkle og det er akkurat det jeg liker med dette; trene, spise, sove, å sykle langt og lenge, med lunsjpause på små lokale kafeer underveis, milevis fra hverdagen. Intensjonen med turen er klar og målrettet, nemlig å trene mengde. Mest mulig km og timer i en behagelig sone 1 og sone 2 fart, og innimellom noen gode drag i sone 3. Leie av sykkel: Bilder: Cannondale med Ultegra komponenter, tipp topp leiesykler.

2 For at du skal slippe og drasse med deg sykkel, kan jeg anbefale å leie den hos Free Motion på Playa de Ingles eller i Puerto de Mogan. De gir førsteklasses service og leier ut knallgode Cannondale sykler til konkurransemessige priser. Ca. 200 kroner dagen for den beste rammen med det beste utstyret. Du forhåndsbestiller på nettet og tar kun med deg hjelm, sko og sykkelklær. I tillegg får du med slange og pumpe. Men det kan være smart å ha med en ekstra slange hjemmefra i tilfelle flere punkteringer. Ikke alle veiene er like bra. Link til nettsiden Free Motion: Utgifter: Bestiller du utenfor ferie/sesong får du et knallgodt opphold til en svært hyggelig pris. Jeg og Ken Lind bestilte reisen i desember hos Ving.no. Vi betalte kun kr. 2580,- pr, person. Da fikk vi dette med: Direkte fly fra Evenes til Las Palmas, mat om bord i flyet, buss tur/retur flyplassen hotellet og 1 uke i toroms bungalow med enkel rengjøring. Kjører du middag ute hver kveld og spiser godt hver dag, leier sykkel, kommer hele reisen på ca. kr.7000,-. Eller som Ken sa, ca. 10 kroner kilometeren Lager du middag på rommet 2-3 kvelder og tar med deg sykkelen i sykkelkoffert (frakt 600 kroner), i stedet for å leie (1200 kroner), er du plutselig nede i utrulige 5000 kroner for hele gildet - utrulig mye for pengene! Dag 1 Mål : Oppvarming, avklimatisering, komme i gang, sone 1. Rute : Maspalomas Soria (Kafestopp) Ayacata Fataga Maspalomas Lengde og tid: km, 4-6 timer, alt etter tempo.

3 Kommentarer: Kroppen kommer fra vinter og ikke fullt så mye sykkelmengde, så en rolig start er viktig. Start i Maspalomas, opp Arquineguindalen og lunsjstopp i Soria. Deilig å være i gang. Bakkene opp til Soria er ikke av de bratteste, så det er greit å starte med denne først. Jevn stigning, kanskje 7-9 % i snitt i og % på det bratteste. På denne tiden av året kan man møte på flere proffer og på tur opp serpentinsvingene kom selveste Fabian Cancellara susende ned dalsiden. Ikke vanskelig å se på farten at dette ikke var en vanlig mosjonist. Etter lunsjstopp klatret vi videre opp til Ayacata. På tur dit måtte vi gjennom nasjonalparken. Den ligger på ca moh. Og det er i denne høyden skogen begynner. Når du skuer utover landskapet kan det ligne litt på fjellheimen hjemme. Bilder over: Ørnulf, Ken, Rune (sønn til Ørnulf), Frank på tur opp til Soria og lunsjstopp. Bilde til høyre: Ayacata. Vi står i krysset der du kan sykle helt opp til toppen! Ayacata ligger på ca moh, men siden temperaturen var kun var 8 grader ble det ingen stopp her. Vi valgte korteste og beste vei ned. 1 time med stort sett nedoverbakke venter. På tur ned forstår man at det er viktig å ha med seg en vindvest eller noe å trekke over overkroppen. Det blir fort veldig kaldt når svetten fryser. Dag 2 Mål: Fortsatt rolig og i sone 1-2, kroppen trenger fortsatt å bli vant til lengden. Rute: Maspalomas Mogandalen (Kafestopp) Ayacata Maspalomas. Lengde og tid: km, 4-6 timer, alt etter tempo.

4 Kommentarer: Denne dagen syklet vi opp en av de flotteste stigningene på øya Mogandalen!

5 Dag 3 Mål: Rolig sone 1 med noen fartsdrag innimellom. Forbereder morgendagens hardøkt. Rute: Maspalomas Fataga Santa Lucia (Kafestopp) El Doctoral Maspalomas. Lengde og tid: ca. 90 km og 4-6 timer.

6 Dag 4 Mål: Sone 3 og kongeetappe. Jeg og Ken har planlagt en uhøytidelig konkurranse i Dødsbakken! Rute: Maspalomas Mogan San Nicholas (Kafestopp) Valley og tears (Dødsbakken) Ayacata Fataga - Maspalomas Lengde og tid: ca. 130 km og 5-8 timer. Kommentarer: Årets langtur og vi planlegger ei knallhard sone 3-4 økt opp Dødsbakken. Det er tid for en uhøytidelig konkurranse mellom to kompiser. Det er en grunn for at den heter Dødsbakken høydemeter over 10 km, der deler av veien er over 20 % stigning. På Strava står det Valley of tears. Sykler du hardt her så forstår du hvorfor det navnet står på det segmentet. Det blir varmt, det blir jævlig hardt og det renner mye svette ned i øynene. Ja, det svir og du gråter, uansett hvor «barsk» du tror du er. Etter en pause i San Nicholas så bar det av sted. Jeg skal innrømme jeg var lettere nervøs. Det var konkurransedag og dagen vi virkelig skulle kjøre «ALL OUT». Med mine 82 kg var jeg fullstendig klar over handikappet mitt ift Ken sine kg, men jeg hadde et lite håp om at høstens trening hadde gitt resultater. Gud hvor feil jeg kunne ta, og nervøsiteten var berettiget. Ken var i knallform! Vi startet rett i bakken, knallkjør, og allerede etter 500 meter og godt inne i rød sone var jeg faktisk usikker på om jeg kom til å overleve denne dagen. Og om det faktisk var mulig å komme helt opp. Det var jo tross alt 9,5 km igjen. Jeg så på Ken, han viste ingen tegn til å være sliten. Jeg latet som ingenting (også, tenkte jeg). Det var tungt nok i seg selv. Jeg brukte sikkert 10 pulsslag på å holde pokeransiktet. Innimellom måtte jeg legge meg bak, på hjulet liksom, for å ta meg igjen eller panisk gispe etter luft uten at Ken så det. Jeg kunne jo f.ikke slippe.

7 2 km og Ken seig litt i fra, fortsatt så han merkelig uanstrengt ut. Hva i all verden er det han er laget av, tenkte jeg. Men så kom jeg plutselig på at det var jo jeg som hadde laget treningsopplegget hans i høst. Faen, nå kunne jeg angre. Felt av min egen kunnskap. Hva gjør jeg nå? Endelig, et flatt parti - BARE 5 % stigning. Jeg benyttet sjansen på å ta Ken igjen. Klarte det etter et hardt skippertak, kom opp på siden og latet som ingenting. Full kontroll trodde Ken. Jeg trodde ikke på noe lengre. Det var ikke mulig å tenke fornuftig, eller tro på noe, eller være i øyeblikket, eller kose meg, eller være positiv. Jeg hadde 1 og en halv fot i kista. Og i tillegg skulle jeg late som ingenting. Og akkurat i det jeg tenkte at nå har jeg en mulighet, så seig Ken i fra meg igjen. Nå skal jeg ikke gni mer salt i såret, men for å gjøre historien kort, så kom jeg svimlende i sikk sakk opp til toppen 5 minutter etter Ken. Han var helt uanstrengt og han kunne helt sikkert klart en runde til. Jeg var en slagen mann, helt sluttkjørt og jeg kunne studere stjernebildet for det var det jeg så den siste km. Men etter 2 minutter kom tanken: Når er min neste mulighet for å slå tiden til Ken opp Dødsbakken? Anbefaler denne ruten på det varmeste. Meget vakker og spesielt landskap (og sykkeltrase). Dag 5 Mål: Sone 1 og rolig etter gårdagens hardkjør. Dagens mål er å nå toppen! Rute: Maspalomas El Doctoral Ignitio Gazadores (Kafestopp)- Pico de Nieves Fataga - Maspalomas Lengde og tid: ca. 110km og 5-7 timer.

8 Kommentarer: Når du besøker Grand Canaria for å sykle, så må man nå toppen, minst 1 gang i løpet av uken. Og for oss var dette dagen. Følelsen er like fantastisk, hver gang, når du kommer opp på nesten 2000 moh og skuer utover øya og Kanariøyene.

9 Dag 6 Mål: Sone 1-3, flere drag, siste dag og sykler etter hvordan kroppen føles. Rute: Maspalomas El Doctoral Santa Lucia Ayacata Puerto de Mogan (Kafestopp) - Maspalomas Lengde og tid: ca. 130 km og 5-8 timer. Kommentarer: Siste dag har alltid en følelsesmessig blanding i seg. Jeg vil ha mer siden jeg er kommet skikkelig i gang, men samtidig er det godt å tenke på hjemme igjen. Det ble en hyggelig avslutning. På tur opp til Santa Lucia ble vi kjent med en spanjol. I løpet av den timen vi syklet sammen var det kun ei setning jeg husker veldig godt og den hadde «selvfølgelig» Ken. Han var tydelig på dette, da han på sin «Pub» engelsk, skulle forklare vår nye spanske sykkelkompis hvordan styrkeforholdet mellom oss var: Æ e best, han bak der trur han e best! Gud som jeg gleder meg til sommeren Sykler du i lag med Ken er det stort sett noe morsomt hele tiden helt til han sykler fra deg, og like før man når toppen kommer han ned igjen, og sykler fra deg igjen. Etter noen timer på sete havnet vi i Puerto de Mogan og det var tid for dagens lunsj. Vi la hjelmene på bordet og Ken gikk for å ta en telefon, jeg for å plassere syklene trygt. Vi ville nødig bli frastjålet syklene siste dag. Jeg kom tilbake, merket ingenting, men kelnerne kom løpende og fortalte at noen unggutter kom forbi og tok med seg den ene hjelmen. Vi måtte ringe politiet. Så sant, men merkelig nok lå Ken sin hjelm igjen. Jeg tok det med knusende ro, det lå jo en sykkelforretning like rundt hjørne. Jeg var egentlig ganske fornøyd, og fikk på en måte bekreftelse på det jeg visste - at min hjelm var mye finere enn Ken

10 sin. Det var nesten sånn at jeg kunne skimte et snev av skuffelse i øynene hans over at hans hjelm ble liggende igjen. Et godt eksempel på hvor viktig det er å se positivt på ting og vri perspektivet litt Heldigvis var det bare kelnerne som drev ap med oss. De lo godt! De hadde tatt hjelmen min for å drive narr fin måte å bli ønsket velkommen på og få en god latter. Fikk dem ekstra driks på dette? Njaaa, litt kanskje Nå var det på tide å dra hjem. Foruten en lei forkjølelse og litt lite energi, så ble oppholdet vellykket. Og avslutningsvis det går veldig bra å reise og bo sammen med Ken Lind i en uke, selv om han ikke klarte å erstatte min kone Der står den, vindmølla i Mogan, og venter. Hver gang jeg sykler forbi hilser jeg, og hver gang jeg forlater, drømmer jeg om å få sykle forbi igjen.