FOREBYGGING AV ULYKKER I BYGG- OG ANLEGGS- NÆRINGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOREBYGGING AV ULYKKER I BYGG- OG ANLEGGS- NÆRINGEN"

Transkript

1 Hans Magne Gravseth Side RAPPORT FOREBYGGING AV ULYKKER I BYGG- OG ANLEGGS- NÆRINGEN OSLO LEGEVAKT HØST/VINTER 2002/2003 HANS MAGNE GRAVSETH

2 Innledning Bakgrunn I perioden mars til juni 2001 ble det ved Oslo Legevakt samlet inn informasjon om samtlige 1153 arbeidsulykker som ble behandlet ved Legevakten eller Ambulansetjenesten i Oslo, og der skadestedet var Oslo kommune. Prosjektet var finansiert av avdelingen for arbeidsmiljø og sikkerhet i Kommunal- og regionaldepartementet, nå i Arbeids- og administrasjonsdepartementet, samt av Direktoratet for arbeidstilsynet. Datainnsamling og bearbeiding ble utført av lege Hans Magne Gravseth ved Oslo Legevakt, med veiledning fra Johan Lund og Ebba Wergeland, begge ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo. Undersøkelsen viste blant annet at selv om ulykkesrisikoen totalt sett er redusert siden tallet, er det innen mange yrker og bransjer fortsatt mye å hente i det ulykkesforebyggende arbeidet. Bygg- og anleggsnæringen, kjøkken/restaurant og transport er spesielt utsatte bransjegrupper. Selv om mye informasjon ble samlet inn om hver ulykke i den første undersøkelsen, var det oftest ikke tilstrekkelig til å kunne identifisere risikofaktorer av spesiell betydning for forebygging. Det var derfor ønskelig å følge opp denne forstudien med dybdestudier av enkeltbransjer der det fortsatt er betydelig risiko for alvorlige skader som følge av arbeidsulykker. Bygg- og anleggsnæringen er valgt ut fordi risikoen for alvorlige skader er betydelig (undersøkelsen viste at håndverkere er yrkesfeltet med flest skader og høyest skaderisiko), og gevinsten av forebygging tilsvarende, men metoden som utvikles vil kunne anvendes for andre bransjer også. Samtidig er det generelt behov for å øke kunnskapen om skadeårsaker slik at relevant kunnskap kan formidles til instanser med ansvar for forebygging (som Arbeidstilsynet og berørte bransjeorganisasjoner). Formål Prosjektet har to formål: 1) identifisere konkrete modifiserbare risikofaktorer innen bransjen slik at risikoen for arbeidsulykker reduseres 2) utvikle en metode for å registrere data via Oslo Legevakt og Ambulansetjenesten i Oslo som får fram tilstrekkelig med detaljer til å vise hvordan man forebygger nye ulykker Metode Våren 2002 ble det satt sammen en referansegruppe med følgende medlemmer: Forskerne Johan Lund og Ebba Wergeland, begge tilknyttet Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo, Erik Beck, seksjonsleder i Arbeidstilsynet (2.distrikt Oslo), Josef Heszlein, Byggenæringens Landsforening (erstattet av Roar Skjetne da Heszlein gikk av med pensjon 1.juni 2002), seksjonsoverlege Knut Melhuus, Oslo Legevakt, Eirik Remo, NELFO, Are Solli, EL & IT-forbundet, Tommy Sæther, Fellesforbundet og spesialrådgiver Kostas 2

3 Vilimas, Helsevernetaten i Oslo. Prosjektleder har vært Hans Magne Gravseth, lege ved Oslo Legevakt. Denne referansegruppen hadde første møte 23.mai 2002, og har siden hatt regelmessige møter både før, under og etter datainnsamlingen. 26.september 2002 ble det startet datainnsamling fra følgende studiepopulasjon: Skader som - ble mottatt ved Oslo Legevakt eller transportert direkte til sykehus med Ambulansetjenesten i Oslo - hadde skadested byggeplass/anleggsplass - var alvorlige etter definisjon Alle tre kriteriene måtte være oppfylt. I prinsipp kunne både ulykkeshendelser og voldshendelser inkluderes. Alvorlig skade ble definert som i forstudien, dvs. Arbeidstilsynets egen definisjon med tilleggskriterier. Arbeidstilsynets definisjon er: 1. Hodeskade/hjernerystelse med tap av bevissthet og/eller andre alvorlige konsekvenser. 2. Skjelettskade (unntatt enkle brist/brudd på fingre eller tær). 3. Indre skader (skader på indre organer, f.eks. lunger, nyrer, milt osv.). 4. Tap av kroppsdel (amputasjon av legemsdel eller deler av slike). 5. Forgiftning (med fare for varige helseskader), f.eks. hydrogensulfid-forgiftning. 6. Bevissthetstap på grunn av arbeidsmiljøfaktorer som f.eks. oksygenmangel. 7. Forbrenning, frostskade eller etseskade, alle fullhudsskader (3.grad) og/eller delhudsskader (2.grad) i ansikt, på hender, føtter eller i anogenitalområdet samt alle delhudsskader større enn 5% av kroppsoverflaten. 8. Generell nedkjøling (hypotermi). 9. Skade som krever sykehusbehandling, unntatt enklere poliklinisk behandling. Følgende skader ble også inkludert som alvorlige, dels for å avklare tvilstilfeller, dels for å inkludere tilstander som åpenbart er alvorlige: Luksasjoner av store ledd. Skader som førte til innleggelse på Legevaktens Observasjonspost. Skader med så stor mistanke om brudd at gips ble anlagt. Seneskader. Skader som ble henvist sykehus for vurdering operativ behandling, uavhengig om operasjon faktisk ble foretatt eller ikke. Kneskader med mistanke om alvorlig bløtdelsskade. Skader henvist til CT-undersøkelse av hode eller nakke Pasientene som ble inkludert fikk skriftlig og muntlig informasjon om studien. De ble blant annet orientert om at det var frivillig å delta, og man kunne senere ombestemme seg. Pasientene ble forsikret om at materialet kun skulle benyttes til vitenskapelige formål, og personopplysninger ville ikke bli tilgjengelige for Arbeidstilsynet, andre myndigheter eller 3

4 forsikringsselskaper. Det ble også for ordens skyld gjort oppmerksom på at det ikke var aktuelle økonomiske interesser eller andre interessekonflikter knyttet til undersøkelsen. De inkluderte pasientene ble dybdeintervjuet av prosjektleder etter en semistrukturert intervjuguide (se appendix). Denne var på forhånd utarbeidet i samarbeid med referansegruppen. Pasientene ble også spurt om tillatelse til at prosjektleder kunne foreta en åstedsgransking og i den forbindelse også intervjue en arbeidsleder, med tanke på å belyse flere sider ved ulykkene. Roar Skjetne sa seg villig til å delta på noen åstedsgranskninger som en uavhengig teknisk konsulent. Det ble kjøpt inn et digitalt kamera til bruk ved åstedsgranskningene. Datainnsamlingen foregikk fortløpende inntil 50 ulykker var inkludert. Dette ble oppnådd 20.januar For hvert enkelt skadetilfelle ble det skrevet en rapport med diverse personopplysninger, selve intervjuet med den skadde og evt. andre informanter, samt evt. beskrivelse av åstedet med bilder. Et panel på fire personer har lest gjennom og gitt sine kommentarer og vurderinger av skaderapportene. Disse fire personene er: Stein Bjørndal, inspektør innen bygg- og anleggsbransjen i Arbeidstilsynet 2.distrikt, Lars Ole Goffeng, psykolog ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Johan Lund, ulykkesforsker ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo samt Roar Skjetne, HMS-rådgiver i Byggenæringens Landsforening. Navneopplysninger var fjernet før disse fikk tilsendt rapportene for gjennomlesing. Dessuten har de alle undertegnet taushetserklæring i fall det likevel skulle være identifiserbare forhold i beskrivelsene. Studien er finansiert med kr ,- av avdelingen for arbeidsmiljø- og sikkerhet i Arbeidsog administrasjonsdepartementet samt med kr ,- av Fondsstyret for de regionale verneombudene i bygge- og anleggsbransjen i Direktoratet for arbeidstilsynet. Studien er vurdert og godkjent av Regional komité for medisinsk forskningsetikk, region Øst- Norge. Studien ble også presentert for Datatilsynet, som vurderte den til ikke å være konsesjonspliktig, så sant vilkårene i 7-25 i forskrift til Personopplysningsloven er oppfylt. Datakvalitet Datainnsamlingen er ikke helt komplett, dvs. det var enkelte pasienter som i løpet av perioden tilfredsstilte inklusjonskriteriene, men som ikke ble inkludert. Dette hadde forskjellige grunner, men for de fleste skyldtes det at det ikke lyktes å komme i kontakt med personene. Blant annet var det en del pendlere til utlandet eller andre landsdeler som reiste hjem etter primærbehandling. Disse ble ikke forsøkt kontaktet da pasientene skulle intervjues personlig, og ikke bare pr. telefon. I perioder med stort arbeidspress hendte det at de mest alvorlige hendelsene ble prioritert og de mindre alvorlige ikke ble inkludert. I uke 3/2003 ble ingen inkludert pga. utenlandsreise med forberedelse og etterarbeid. I ett tilfelle ble ikke pasienten inkludert da hendelsen skyldtes lekeslåssing på arbeidsplassen og således ansett irrelevant i forhold til studiens intensjon. Endelig var det én pasient som nektet å la seg intervjue. Til sammen kan dette ha utgjort inntil 20 pasienter. Antallet kan ikke sies mer nøyaktig da det er uklart hvorvidt alle disse skadene har funnet sted på bygge-/anleggsplasser, siden disse 4

5 pasientene ikke er intervjuet. Ut fra de foreliggende opplysningene er det imidlertid sannsynlig at de fleste av disse 20 skadetilfellene tilfredsstilte inklusjonskriteriene. For å si noe om kvaliteten på materialet kan man sammenligne det med det komplette materialet fra våren I den perioden, som varte nøyaktig tre måneder, var det 47 skadetilfeller med alvorlig skade med skadested bygg- eller anleggsplass, behandlet ved Oslo Legevakt/Ambulansetjenesten i Oslo. Det blir 0,51 pr. dag; da var utenbys hendelser ekskludert. I dybdestudien nå var 44 av 50 inkluderte hendelser skjedd innenbys, dessuten 17 av de 20 som ikke ble inkludert. Dette blir til sammen 61 skadetilfeller på en litt lengre periode (117 dager), dvs. 0,52 pr. dag og så nær tallet fra 2001 som man kan komme. Perioden i vinter inkluderte jule- og nyttårsferie, mens perioden våren 2001 inneholdt påske og maifridager. Ser man nærmere på alders-, kjønns- og yrkesfordeling på de to materialene, vil man finne god overensstemmelse. Også type ulykke viser samme hovedmønster, med fallulykker som den største gruppen. Det antas derfor at materialet gir et nokså representativt bilde av ulykker i bygg- og anleggsnæringen. Resultater 50 ulykkestilfeller ble inkludert. I to av disse ble mer en én person skadet: en ulykke hadde to skadde; da ble begge disse pasientene intervjuet samtidig, men personopplysningene (alder etc.) gjelder den som var den mest aktive informanten i intervjuet. I den andre av disse ulykkene omkom to personer, mens én ble skadet og intervjuet. Det ble ikke registrert andre dødsulykker innen bransjen i Oslo i den aktuelle perioden. Disse 50 intervjuede pasientene var alle menn. Median alder var 34 år, med spredning år. Ti av pasientene var fraktet av ambulansetjenesten direkte til sykehus. 26 av intervjuene, dvs. litt over halvparten, ble foretatt samme dag ulykken skjedde, mens ytterligere ni ble foretatt dagen etter. Til sammen 44 intervjuer ble foretatt i løpet av den første uken etter ulykken. Lengste forsinkelse fra ulykke til intervju var fem uker, da det tar noe tid før journalene fra den ene legebemannede ambulansen blir arkivert og tilgjengelige. 39 av intervjuene ble foretatt på Oslo Legevakt. Ti pasienter ble intervjuet mens de var innlagt på sykehus, mens ett intervju ble foretatt på pasientens arbeidssted. Intervjuene varte typisk ca. en time. Tre av ulykkessituasjonene ble karakterisert som anleggsarbeid (to av disse pasientene var offentlig ansatt), de resterende 47 hendelsene skjedde under byggearbeid, hvorav kun én var offentlig ansatt. 30 ulykker foregikk innendørs og 20 utendørs. Ingen av hendelsene ble definert som voldsskade. Seks av ulykkene var skjedd utenfor Oslo kommune. Full åstedsundersøkelse med fotografering ble foretatt ved 24 tilfeller. Roar Skjetne var med på tre av disse. I ytterligere fire tilfeller ble det foretatt en enklere rekonstruksjon av hendelsen i forbindelse med intervjuet. I de resterende 22 tilfellene ble det ikke foretatt noen form for rekonstruksjon eller åstedsundersøkelse. Dette kunne skyldes at skadestedet allerede var forandret til det ugjenkjennelige (en byggeplass er under konstant forandring!), eller at pasienten ikke hadde gitt sitt samtykke. Det var en arbeider som sa at han var redd en åstedsgranskning ville føre til at også firmaet kom til å granske omstendighetene nøyere og så 5

6 konkludere med at han jobbet uforsvarlig, og at han da i verste fall kunne miste jobben! I enkelte tilfeller ble åstedsundersøkelse ikke prioritert da hendelsesforløpet syntes nokså opplagt. Det kan også nevnes at det var tre byggeplasser som ble besøkt to ganger (pga. to forskjellige ulykker på samme byggeplassen). På den ene av disse tre byggeplassene skjedde det faktisk enda en ulykke, men det ble ikke foretatt åstedsgranskning ved den siste ulykken. I 31 tilfeller ble det foretatt intervju med en arbeidsleder, verneombud e.l. I enkelte tilfeller foregikk disse intervjuene pr. telefon, men vanligvis ble de foretatt i tilknytning til åstedsbefaringene. Det var gjerne en person pasienten foreslo som ble intervjuet, og det ble forsøkt å få tak i en person som dels kunne kaste nytt lys over hendelsesforløpet, og dels si mer om bedriftens eller byggeplassens generelle sikkerhetsarbeid. I et par tilfeller ble mer enn én lederperson intervjuet. I de 19 tilfellene slikt intervju ikke ble foretatt hadde pasienten ikke gitt tillatelse, eller det kunne være selvstendig næringsdrivende som jobbet på småoppdrag og ikke hadde noen leder over seg. Yrker, bakgrunn m.m. Yrkesfordelingen blant de skadde framgår av tabell1. Tab.1 Yrkesfordelingen i materialet Yrke Antall Tømrer/snekker 13 Elektriker 5 Hjelpearbeider (ufaglært) 5 Maler 4 Platearbeider 4 Rørlegger 3 Stillasbygger 2 Betong-/grunnarbeider 2 Blikkenslager 2 Vaktmester 2 Andre yrker 8 Totalt 50 De åtte yrkene som alle var representert med en skade hver var: Murer, vei- og anleggsarbeider, anleggsgartner, taktekker, glassarbeider, låsesmed, energimontør og kranfører. Fire av de intervjuede var lærlinger. 30 pasienter oppgav å ha fagopplæring, mens de resterende 16 var ufaglærte. Sju av de intervjuede var selvstendig næringsdrivende. De resterende var arbeidstakere, de fleste av disse (36 stk.) var fast ansatt. Alle ble også spurt om hvor lenge de hadde jobbet i bygg- og anleggsbransjen, og det var mange erfarne folk. 15 personer oppgav å ha minst 20 års erfaring, den mest erfarne oppgav 42 års praksis. 12 intervjuede hadde under 3 års erfaring, det lavest oppgitte var 1 ½ måned. 6

7 Hos 43 av de intervjuede forelå det opplysninger om hovedtype lønnsform: akkord eller fastlønn. Av disse oppgav ni (21%) å ha en form for akkordlønn, mens de resterende 34 hadde fastlønn. 28 av de intervjuede hadde fast bopel i Oslo eller umiddelbar nærhet. Av disse hadde åtte utenlandsk opprinnelse (fire skandinaver, tre engelsktalende og én fra den tredje verden). Ni intervjuede dagpendlet til forskjellige nabokommuner, opptil halvannen times kjøring unna. Alle disse hadde norsk opprinnelse. De resterende 13 var periodependlere, fortrinnsvis ukependlere: fem til andre deler av Norge, seks til Sverige/Danmark og to til Tyskland. Dette betyr at av samtlige 50 hadde seks fremmedspråklig bakgrunn (dvs. ikke-skandinavisk førstespråk). Det har vært sagt og skrevet mye om de spesielle problemene for små og mellomstore bedrifter, og firmastørrelsen var oppgitt i samtlige tilfeller. Som man ser i figur 1 er det svært mange som arbeider i slike små og mellomstore bedrifter. Det var 11 pasienter som oppgav at det arbeidet minst 100 personer i firmaet Fig.1 Størrelsen på firmaene, fordelt på antall ansatte Andre har vært vel så opptatt av størrelsen på byggeplassen som av firmastørrelsen. Av den grunn ble også størrelsen på byggeplassene notert, og den fordelingen er vist i figur 2. 7

8 Liten (1-2 arbeidere) Mellomstor (3-10 arbeidere) Større (over 10 arbeidere) Fig.2 Fordelingen på små, mellomstore og større byggeplasser Det var en viss sammenheng mellom firmastørrelse og størrelsen på byggeplassen, som vist i tabell 2. De som jobbet i små firmaer jobbet for en stor del på små byggeplasser og motsatt. Tab.2 Forholdet mellom firmastørrelse og størrelsen på byggeplassen Firmastørrelse, Antall arbeidere på byggeplassen >10 Total antall ansatte Total Det ble også notert hvor lenge arbeiderne hadde jobbet på den aktuelle byggeplassen. Som det fremgår av figur 3 var det mange som skadet seg etter nokså kort tid på stedet. 8

9 dager 3-7 dager 2-6 uker 2-11 måneder 1 år + Fig.3 Tid på byggeplassen før skaden inntraff Mange av de som skadet seg etter kort tid på stedet, arbeidet på små byggeplasser, hvor man ofte jobber bare kort tid. Dvs. det er ikke gitt at man er mer utsatt for skade de første dagene på et nytt sted. Se tabell 3. Tab.3 Forholdet mellom størrelsen på byggeplassen og hvor lenge pasientene hadde jobbet på byggeplassen Tid på byggeplassen Antall arbeidere på byggeplassen >10 Total 1-2 dager dager uker måneder <1 år Total

10 Tidspunkt De inkluderte ulykkene fordelte seg på ukedagene som vist i figur 4. Dette er absolutte tall, og det er heller ikke tatt hensyn til at perioden både startet og sluttet midt i uker og at den inkluderte jule- og nyttårshelligdager, dvs. den inneholdt ikke like mange av hver enkelt ukedag. Det forekom for øvrig ingen skadetilfeller som tilfredsstilte inklusjonskriteriene i perioden 18.desember januar Antall Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Fig.4 Antall skader på de forskjellige ukedagene. Klokkeslettet for ulykkene fremgår av figur 5. Også dette er absolutte tall og sier ingen ting om når på døgnet det er farligst å arbeide, da det ikke foreligger nøyaktige oppgaver over hvordan arbeidstiden er fordelt blant arbeiderne. Halvparten av ulykkene hadde skjedd innen ca klokken

11 Fig.5 Skadene fordelt på klokkeslett Ulykkestyper 24 av ulykkene, dvs. omtrent halvparten, var fallulykker. Disse fordelte seg på følgende måte: * Gardintrapp: 6 * Stige: 4 * Lift/fasadelift: 3 * Stillas: 2 * Trapp: 2 * Andre fall fra høyde: 3 * Egen høyde: 4 Øvrige ulykkestyper og antall: * Strømskade: 6 * Elektrisk sag: 3 * Uhell med kniv: 3 * Rammet av tung gjenstand v/ montering: 3 * Spikerpistol: 2 * Gjenstand mot øye: 2 * Rivningsarbeid: 2 * Andre ulykker: 7 Disse sju andre ulykkene kan kort beskrives slik: Kutting av trær, rammet av fallende gjenstand fra stillas, kullosforgiftning, slag av drill, satte seg på stift, trekking av lift samt anleggs-/skinnearbeid. Summen blir 52, dvs. to ulykker er rubrisert to steder: En elektriker stod i gardintrapp, fikk strømstøt og falt ned (rubrisert under både fall fra gardintrapp og strømstøt ); en 11

12 rivningsarbeider falt ned en etasje gjennom en luke under rivning (rubrisert under både andre fall fra høyde og rivningsarbeid ). Det bør også nevnes at bare tre av de intervjuede hadde noen formening om at de befant seg i en form for risikosituasjon idet ulykken inntraff, resten ante fred og ingen fare. To av disse tre var lærlinger. Arbeidssituasjonene som ble utført av de som følte seg i en faresituasjon var: fikse en bryter (fikk strømstøt), boring med drill (fikk slag mot tommel) og spikking med kniv (skar seg i finger). Erkjennelsen av en mulig faresituasjon førte ikke til spesielle forholdsregler annet enn at et par av dem antydet at de prøvde å være forsiktige. Det var forøvrig bare to av ulykkene som skjedde ved ikke-rutinemessige arbeidsoperasjoner, definert som arbeidsoperasjoner som utføres mindre enn ukentlig. Dette gjaldt en tømrer som for første gang skulle benytte en bensindrevet betongsag innendørs; pga. problemer med ventilasjon og verneutstyr førte dette til en kullosforgiftning. Den andre var en energimontør som skulle reparere en skadet sikringsboks, og en lysbue oppstod. Disse to var ikke blant dem som anså seg å være i noen faresituasjon. Det ble ikke notert mye klinisk informasjon om de skadde, men hoveddiagnose ble registrert hos samtlige, se tabell 4. Tab.4 Fordeling av hoveddiagnoser Hoveddiagnose Antall Fingerskade (seneskade, bruddskade, evt. kombinasjoner) 10 Hodeskade (hjernerystelse o.l.) 9 Brudd håndledd/ underarm 7 Brudd ryggsøyle 5 Strømgjennomgang 5 Brudd albue 2 Kneskade 2 Øyeskade 2 Fremmedlegeme (i begge tilfeller spiker fra spikerpistol) 2 Brudd nesebein 1 Brudd ribbein 1 Brudd bekken 1 Brudd legg 1 Sårskade arm 1 Forgiftning 1 Total 50 Det ble også gjort en vurdering av alvorlighet av skadene etter Abbreviated Injury Scale (AIS), se tabell 5. 12

13 Tab.5 Skadenes alvorlighetsgrad etter AIS AIS-score Antall Prosent 1. Liten skade Moderat skade Alvorlig skade Meget alvorlig skade, overlevelse sannsynlig Kritisk skade, overlevelse usikker 0-6. Dødelig skade 0 - Totalt I alle tilfellene ble det også gjort en vurdering av antatt sluttresultat etter avsluttet behandling. For vurdering av mén er Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell samt klinisk skjønn benyttet. Tabell 6. Tab.6 Sannsynlig sluttresultat etter avsluttet behandling. Sluttresultat Antall Prosent Full restitusjon Meget lett varig mén Invaliditet inntil ca 10% 5 10 Invaliditet over ca 10% 0 - Mors 0 - Totalt I tilknytning til de to siste tabellene må man huske på at alle skadene i utgangspunktet skulle være alvorlige ifølge definisjon. Dessuten gjelder dette de 50 intervjuede pasientene; i en ulykke var det altså i tillegg to personer som omkom. Om fall fra gardintrapp/stige Fallulykker var den hyppigste ulykkestypen, og blant disse var det flest fall fra gardintrapp og stige, med henholdsvis seks og fire tilfeller. Åstedsundersøkelse og intervju med nærmeste leder e.l. ble foretatt i seks av disse ti tilfellene (alle fire stigeulykkene og to av gardintrappulykkene). Disse ulykkene skilte seg ikke ut fra totalmaterialet vedr. alder eller bakgrunn/erfaring til de skadde, heller ikke med tanke på tidspunkt for ulykken. To av ulykkene gjaldt ambulansepasienter, dvs. 20% som i totalmaterialet. I fire tilfeller ble det angitt at tidspress kunne spille inn, dvs. også omtrent som i hele materialet. Som kan kanskje kunne forvente skjedde disse ulykkene gjennomgående på små byggeplasser (halvparten skjedde på helt små plasser med bare 1-2 arbeidere), og det var fortrinnsvis små firmaer som ble rammet. Det var en liten overhyppighet av personer som angav at trøtthet/redusert dagsform/sykdom kunne spille inn. Dette gjaldt tre av de ti personene, mot ni av 50 i hele materialet. En av disse var påvirket av alkohol. I tillegg kommer et tilfelle hvor rus spilte en mulig rolle (men der den skadde benektet dette). Rus var forøvrig aktuelt for til sammen tre personer i hele materialet, dvs. to av disse tre gjaldt fall fra stige/gardintrapp. Dette tyder på at man er spesielt utsatt for 13

14 denne typen fallulykker når man er svekket i forhold til sin vanlige tilstand, og i særdeleshet når rusproblematikk spiller inn. Fem av gardintrappulykkene og to av stigeulykkene skjedde mens vedkommende stod og arbeidet, mens de resterende ulykkene skjedde på vei opp eller ned: En person tråkket feil i gardintrapp på vei opp denne, mens det var to som falt ned stige (som skled) idet de begynte på nedstigning. Det var kun én av alle disse ti ulykkene som skjedde utendørs, dette gjaldt den ene av de to ulykkene på vei ned stige. Ved denne ulykken var glatt føre (snø og is) medvirkende årsak. Arbeidsoppgavene som ble utført i gardintrapp var: * boring med elektrisk bor høyt på en vegg * kobling av lampe i taket * maling av dør * støvsuging av ventilasjonsrør i taket * pussing av tak med sandpapir (forut for maling) Ved de to sistnevnte arbeidsoperasjonene kom det klart fram at gardintrappa veltet pga. overbalanse den skadde strekte seg for langt og burde heller ha flyttet gardintrappa. Han som koblet en lampe fikk elektrisk støt og falt ned av den grunn, mens det i de to siste tilfellene er mer uklart hva som førte til at den skadde falt ned. Han som malte en dør var imidlertid beruset. De to som stod og arbeidet i stige holdt på med henholdsvis maling av vegg og legging av kabel oppunder taket. I begge tilfeller skled stigen ut nederst. Som kjent bør man i utgangspunktet ikke utføre annet enn helt små arbeider når man står i stige/gardintrapp. Et rullestillas eller arbeidsbukk vil være mer stabilt og mye tryggere å stå på. De skadde eller deres ledere ble ofte spurt om dette ikke kunne være et alternativ for dem. De hadde da gjerne svar som for liten jobb for å hente rullestillas, for lite rom for å få inn rullestillas, kan ikke bygge stillas overalt, ingen rullestillas tilgjengelig, alltid brukt stige/gardintrapp før, tenkte ikke på det, de fleste andre bruker også gardintrapp, det føltes helt trygt. Ved åstedsundersøkelsene ble tekniske forhold vedr. stige/gardintrapp nøyere undersøkt (det forelå ikke opplysninger om tekniske mangler i noen av de tilfellene der skadestedene ikke ble undersøkt). Det var bare ved én åstedsgranskning man ikke fant noe å sette fingeren på. To stiger ble vurdert å være for lange; den ene av disse førte opp til et stillas, hvor dessuten overgangen mellom stige og stillas var nokså trang og kronglete. Fallet hadde skjedd akkurat idet vedkommende var på vei ned stigen, ved dette kritiske punktet. Det var også en gardintrapp som var litt for lang, her var arbeidsoperasjonen støvsuging av ventilasjonsrør i taket. Den skadde her sa at det hadde vært bedre med en kortere gardintrapp. Da hadde han bare nådd det som var rett opp, og det hadde ikke vært så fristende å strekke seg for å slippe å flytte gardintrappa så ofte! En annen av de undersøkte gardintrappene virket noe vinglete og ustø; i dette tilfellet mente arbeidslederen generelt at større/bredere trinn på gardintrappene ofte ville være hensiktsmessig. Det var én stige (som også var for lang) hvor gummiknottene nederst manglet, men det er usikkert om dette var avgjørende for at stigen begynte å skli på det litt fine betonggulvet. I et annet tilfelle med fall fra stige var det lagt dekkepapir på gulvet for å beskytte dette mot maling. I mangel av ordinært dekkepapir ble papirduker brukt, disse 14

15 var noe glattere. I tillegg var parkettgulvet her relativt glatt. Det er mulig at det her var papiret som skled mot gulvet, og stigen skled med papiret. I dette tilfellet var det ellers nokså opplagt at det aktuelle malearbeidet var av et slikt omfang at stige var feil valgt utstyr her. Bruk av verneutstyr ble i de fleste av tilfellene med fall fra stige eller gardintrapp ansett som lite relevant. Dette fordi hjelmene, der disse ble brukt, falt av i fallet. En vanlig hjelm som benyttes på bygg- og anleggsplasser er primært ment å beskytte hodet fra fallende gjenstander, evt. skalling, og er ikke spesielt egnet som beskyttelse ved fallulykker. Det er nemlig ingen hakestropp på hjelmene. Det ble imidlertid i forbindelse med bruk av verneutstyr anført at elektrikeren som fikk strømskade i gardintrapp burde brukt isolasjonshansker, dette ville ha avverget ulykken. Øvrige fallulykker Det var 14 fallulykker der den skadde hadde falt fra noe annet enn gardintrapp/stige, jfr. Ulykkestyper s.11. Det var bare to fall fra stillas; disse to ulykkene hendte for øvrig på samme byggeplass, og begge de skadde pådro seg brudd i ryggvirvel. Den ene var en stillasbygger som falt ned under noe improvisert klatring utenpå stillaset, han mistet fotfestet idet han satte foten på en liten utstikker en typisk snarvei, selv om den skadde ikke hadde spesielt dårlig tid. Den andre var en murer som falt gjennom en finérplate som egentlig ikke var beregnet for å gå på. Sannsynlig rutinesvikt. To av de tre liftulykkene gjaldt såkalte fasadelifter/liftstillas. I det ene tilfellet falt hele liften ned med to personer i, man hadde allerede startet med å fjerne forankringer som forberedelse til nær forestående demontering trolig pga. stressede liftmontører. I det andre tilfellet falt en tømrer ned sammen med en lem som var for dårlig festet. Han hadde selv lagt lemmen der, og han hadde ikke gjennomgått noe liftkurs. Den siste liftulykken gjaldt en rørlegger som tok en snarvei da han skulle stige ut av liften. I stedet for å ta den vanlige og kanskje litt tungvinte veien med å løfte opp en tversgående stang og smyge under denne, klatret han over rekkverket og skled og falt ned. Det var tre øvrige fall fra høyde. To av disse falt ned en etasje under innendørs arbeid. Den ene falt gjennom en usikret og dårlig festet plate under rivningsarbeid, mens den andre opplevde at gulvet under ham bare falt ned en etasje. To personer som oppholdt seg i etasjen under omkom i sistnevnte ulykke. Det siste fall fra høyde gjaldt en kranfører som falt fra en isete og glatt platting på en mobilkran. Begge fallene i trapp skjedde under rask gange/småløping ned trapp, og begge fallene førte til håndleddsbrudd. Bortsett fra antydning til tidspress ved den ene ulykken, var det her ikke mulig å peke på spesielle klanderverdige forhold. Begge trappene var etter sigende strøkne og i orden, selv om ingen av dem ble undersøkt nærmere ved åstedsbefaring. To av fire fall fra egen høyde skjedde på glatt føre og også disse pådro seg brudd i underarm/håndledd. Ulykkene inntraff to påfølgende dager i slutten av oktober i forbindelse med den første frosten, og det var i begge tilfellene tydeligvis nokså overraskende at det var glatt. En annen falt inne i en mørklagt gang da han snublet i noen materialer som var lagret der. Det siste fall fra egen høyde gjaldt en arbeider som var sliten og svekket etter en sen kveld/natt på byen dagen før, og falt om. Strømskader 15

16 Det var seks tilfeller av strømskader i materialet. Som ventet var dette vesentlig elektrikere, dessuten var det en energimontør og en stillasbygger. De som ble utsatt for denne type skade var gjenomgående yngre og mindre erfarne enn for materialet sett under ett; median alder var 25 år. To var lærlinger. Disse lærlingene mente begge, i motsetning til de fire ikke-lærlingene, at redusert aktuell dagsform i form av slitenhet, trøtthet, nedsatt allmenntilstand e.l. spilte en mulig rolle. Fire av de seks strømskadene skjedde på mandager sannsynligvis en tilfeldig opphopning. Én av pasientene ble kjørt i ambulanse direkte til sykehus med bl.a. brannskader, de øvrige ble ferdigbehandlet på Legevakten, hvor de fleste ble holdt til observasjon noen timer. Ingen av disse pådro seg akutt påvisbare skader. Åstedsundersøkelse ble foretatt i kun ett tilfelle, mens en enklere rekonstruksjon ble foretatt én gang. Nærmeste leder e.l. ble intervjuet i tre av tilfellene. Tre av disse skadetilfellene skjedde på helt små byggeplasser med 1-2 arbeidere på stedet, det vil vanligvis si på serviceoppdrag i bolig eller bedrift. De tre øvrige skjedde på større byggeplasser med minst 30 mann i arbeid. Stillasbyggerens strømskade skiller seg noe fra de øvrige skadetilfellene. Han bare gikk i en trapp og tok i en stang på et provisorisk rekkverk. Denne stanga viste seg å være strømførende fordi en spiker ved en feil var slått gjennom en ledning og inn på stanga. De øvrige som pådro seg strømskade arbeidet med elektrisitet eller koblinger i en eller annen form da ulykken oppstod. I ett av tilfellene hadde den skadde skrudd av strømmen på forhånd, han holdt på med ombygging av et sikringsskap. Han kom imidlertid borti en sikring som var koblet på en annen måte og som likevel var strømførende, noe han ikke var klar over. Én av de skadde hadde overhodet ikke vurdert å skru av strømmen, da han mente at det normalt sett ikke burde oppstå noen skade av det han gjorde. Han holdt egentlig på med noe annet da han oppdaget en koblingsboks hvor lokket ikke var satt på. Han ville også dytte noen ledninger inn i boksen først, men så viste det seg at disse pga. feilkobling var strømførende. Ifølge ham selv var han uheldig og ble utsatt for slurvearbeid utført av andre. Ved de tre øvrige tilfellene hadde det blitt vurdert å skru av strømmen, men man valgte av forskjellige grunner å la det være: Det var en som arbeidet med en heis i bunnen av heissjakten i en boligblokk. Han slo ikke av strømmen fordi man da måtte ha gått opp og ned to ganger til 7.etasje for en liten arbeidsoperasjon som går bra i 99% av tilfellene. Han tenkte også på at beboerne ikke skulle være uten heis lenger enn nødvendig, han hadde dagen før nærmest måttet bære en gammel dame opp trappen. Det stod dessuten noen og maste på at de måtte bli ferdige da skaden skjedde, og han lot seg stresse noe opp av dette. En energimontør på en stor byggeplass skulle reparere et sikringsskap som ved en feil bare gav halv spenning (den eneste ulykken av samtlige der teknisk feil ble vurdert å være utløsende årsak). Hadde han slått av strømmen ville han ha gjort hele byggeplassen med 50 mann strømløse. Dessuten ville han skynde seg fordi heisen pga. den lave spenningen stod fast, og det var noen personer i denne. Endelig var det en som jobbet oppe i en gardintrapp inne i et bolighus som sa at det tar litt ekstra tid å slå av strømmen (selv om det her, i motsetning til i de to foregående nevnte tilfellene, ikke var snakk om tidspress), han ville mistet lyset, og han var redd alarmen kunne gå. I gamle hus kunne det dessuten av og til være vanskelig å finne riktig kurs i sikringsboksen. 16

17 Aktuelt verneutstyr mot strømskader (isolasjonshansker, evt. også hjelm m/visir) ble ikke brukt ved noen av strømulykkene. I et par tilfeller må man vel kunne si at det var helt OK ikke å bruke det da det var helt uventet at strømskade kunne oppstå. Likevel er det et tegn på dårlige holdninger at så få slår av strøm og bruker verneutstyr. Årsaker Selv om alle ulykkene har til felles at de har oppstått på bygg- eller anleggsplass og medført alvorlig skade, er det en relativt heterogen gruppe ulykker man har med å gjøre. Det er mange farer som lurer, og det er tydeligvis svært mange måter å skade seg på; noen er lettere å forutse enn andre. Det er dermed også et stort spekter av ulykkesårsaker i materialet. Det er likevel mulig å si noe fornuftig om hovedmønstre av ulykkesårsaker. I de aller fleste (sannsynligvis alle) tilfellene i materialet var det flere medvirkende årsaker til ulykken. Alle de intervjuede ble spurt om deres eget syn på årsaksforholdene og hvordan de trodde ulykken kunne vært unngått, og vurderingene i det følgende er for en stor del basert på disse. I kun ett tilfelle ser teknisk svikt ut til å være sannsynlig hovedårsak. Det gjaldt et tilfelle hvor en energi-/ høyspentmontør skulle reparere en skadet sikringsboks og det oppstod en lysbue. Men også ved denne ulykken var det atskillig menneskelig svikt i form av manglende vernetiltak og trolig manglende vedlikehold, dvs. organisatoriske forhold. Ved alle de andre ulykkene må hovedårsaken sies å være en eller annen form for menneskelig svikt, feilvurdering, uoppmerksomhet, slurv, dårlig planlegging e.l. (ikke nødvendigvis fra den skadde selv), selv om tekniske forhold som f.eks. uheldig konstruksjon av produkter også kunne spille inn. I ni tilfeller ser det ut til at den skadde har vært (mer eller mindre) uskyldig offer for andres feil eller feilvurdering, eller for uheldige organisatoriske forhold. Eksempler på slike uskyldige ofre var noen håndverkere som arbeidet i et liftstillas som liftmontørene hadde gjort forandringer på slik at det falt ned, eller personer som ble rammet av fallende gjenstander fra stillas. Den enkleste og mest åpenbare enkeltårsaken som ble identifisert var glatt føre (i form av snø/is). Dette var den direkte utløsende årsaken ved tre ulykker, og medvirkende årsak i tre til. Men også ved disse tilfellene var det nødvendigvis andre forhold som spilte inn, f.eks. manglende oppmerksomhet, dårlig strøing eller andre manglende forholdsregler. En annen åpenbar ytre faktor som spilte inn i noen tilfeller var redusert belysning. Dette hadde betydning i fire tilfeller. I minst to av disse var det helt klart hovedårsaken, disse ulykkene hadde sannsynligvis ikke skjedd dersom belysningen hadde vært tilstrekkelig. 18 av de intervjuede, dvs. over 1/3, mente at tidspress kunne spille inn og bidra til at ulykken skjedde. Flere av disse nevnte at det å få samarbeidet mellom de ulike yrkesgruppene på en større byggeplass til å flyte var et stressmoment. For eksempel stresser rørleggerne fordi snekkerne maser, som igjen stresser fordi malerne maser osv. Det ble identifisert minst 11 tilfeller der den skadde bevisst ikke hadde gjort arbeidsoppgaven helt etter vanlig instruks, hadde tatt en snarvei eller på annen måte utført jobben på ikke-optimal måte. Dette ble vanligvis gjort for å spare tid, selv om det var flere av disse 11 som ikke angav noe spesielt tidspress. Det var for øvrig overhyppighet av angitt tidspress blant akkordlønnede, og i litt mindre grad også blant selvstendig næringsdrivende. Tallmaterialet er for lite til å påvise evt. signifikante forskjeller. 17

18 Ni personer nevnte at de var trøtte/slitne, evt. syke/svekkede eller på annen måte hadde redusert dagsform, og at dette kunne være en (mulig) medvirkende ulykkesårsak. I to av disse tilfellene hadde dette sammenheng med bruk av alkohol: det var én som hadde drukket i arbeidstiden og så falt ned av en gardintrapp, mens en annen hadde vært på byen dagen før, så ble han dårlig på jobb og falt fra egen høyde. I disse to tilfellene var svekkelsen i egen tilstand sannsynligvis hovedårsaken til ulykken. Rusmidler spilte en mulig rolle ved enda et tilfelle, hvor en eks-narkoman på metadonbehandling falt fra en gardintrapp. Han mente selv at metadonbehandlingen ikke spilte noen rolle, men dosen han gikk på antyder at det likevel kunne ha betydning. Bruk eller manglende bruk av verneutstyr hadde betydning i mange tilfeller. Ved ni ulykker var aktuelt personlig sikkerhetsutstyr som sannsynligvis ville beskyttet ikke i bruk. (Det var enda flere tilfeller der sikkerhetsutstyr kunne ha beskyttet, men det er her ikke tatt med de tilfellene hvor det ville være åpenbart unaturlig å bruke det.) I fire av disse tilfellene gjaldt det isolasjonshansker (i forbindelse med strømskader), mens det i to tilfeller gjaldt vanlige arbeidshansker som ville beskyttet mot fingerskader. I de to tilfellene med alvorlig øyenskade ville bruk av beskyttelsesbriller eller visir åpenbart ha beskyttet, dessuten var manglende bruk av hjelm utslagsgivende for skadeomfanget ved ett tilfelle. Det ble på den annen side identifisert sju tilfeller der personlig sikkerhetsutstyr var i bruk, men ikke beskyttet fullstendig, evt. ikke i det hele tatt. I noen av tilfellene kunne det være snakk om svikt eller feilbruk av utstyret (f.eks. et tilfelle med valg av feil type vernemaske i forbindelse med innendørs bruk av aggregat), men det var også tre tilfeller der bruk av hjelm helt klart gjorde at hodeskader ble mindre alvorlige enn de ellers ville blitt. Arbeidshansker beskyttet noe, men ikke helt, i to tilfeller, og i ett tilfelle var det en knepute som ikke gav tilstrekkelig beskyttelse. I tillegg kommer fem-seks hendelser der det var slurvet ved bruk av sikkerhetsutstyr på maskiner/teknisk utstyr, evt. for dårlig sikring av stiger, montasjeelementer m.m. (slike forholdsregler skal oftest hindre ulykker i å oppstå, dvs. primærforebygging), men i de to foregående avsnittene er kun omtalt bruk av personlig verneutstyr (som vanligvis har til hensikt å redusere skadeomfanget når ulykken allerede er inntruffet, dvs. sekundærforebygging). Det kan også legges til at man må anta at det skjer en rekke hendelser rundt omkring på byggog anleggsplasser der sikkerhetsutstyret beskytter fullt ut men disse hendelsene når aldri helsevesenet! Ved minst seks tilfeller ble hendelsen av den skadde karakterisert som et rent uhell som nærmest var uunngåelig den skadde kan ikke se at verken han eller andre har gjort noe galt og mener at ingen ting kunne ha blitt gjort annerledes. Tiltak ulykkene medførte Lærte arbeiderne eller bedriftene noe av det som skjedde? Ved 14 tilfeller kom det fram at ulykken hadde medført endrede rutiner eller andre konkrete tiltak. I noen tilfeller var dette bare snakk om kritisk gjennomgang av alle sider ved ulykker og se over rutinene. Det kunne også være snakk om å flytte på ting som stod i veien, sørge for at en stige ble bedre plassert, 18

19 sette opp bedre lys, eller å bedre opplæringen. I andre tilfeller kom det fram at man skulle gjøre konkrete endringer i arbeidsinstruksen, for eksempel innføre bruk av briller ved visse prosedyrer, eller man gjorde konkrete forbedringer på konstruksjoner. Et eksempel på dette var at man i et tilfelle ville sørge for sparkebord også på innsiden av et stillas. I 13 tilfeller kom det fram at ulykken bare medførte tiltak som å orientere andre om faren, minne folk om å være skjerpet og konsentrert, prøve å ta seg bedre tid osv. Det var flere arbeidsledere som sa at det var ikke mer de kunne gjøre de kunne ikke fly rundt å passe på gutta hele tiden mens de er ute på oppdrag. Hver enkelt må ta ansvar for sine handlinger, og man kan ikke ha kurs og opplæring i alt mulig. I åtte tilfeller ble det i klartekst sagt at ulykken ikke medførte noen form for tiltak eller forandringer. I de 15 siste tilfellene var opplysninger om dette forholdet ukjent. Dette gjaldt særlig der andre impliserte ikke ble intervjuet, og den skadde selv visste ikke noe sikkert av hva slags tiltak som eventuelt kunne være aktuelle. Stein Bjørndals vurderinger Stein Bjørndal er konsulent i Arbeidstilsynet 2.distrikt, hvor han kun jobber med bygg- og anleggsbransjen. Han har dessuten bakgrunn som snekker, og han har også jobbet som tillitsvalgt i LO. Han har gått gjennom hele materialet og vurdert ulykkene med tanke på årsaksforhold, med særlig vekt på hvor i organisasjonen ved byggeplass det vil være relevant å stille spørsmål og å eventuelt kreve endringer. Det viser seg at han i de fleste tilfellene har plassert årsaksforholdene langt ned i hierarkiet som en byggeplass representerer, dvs. hos arbeidstakeren selv eller i forholdet arbeidsgiver/arbeidstaker. Dette er angitt i til sammen (15) tilfeller, herav (to) hos arbeidstaker og (13) i forholdet arbeidsgiver/arbeidstaker. I tillegg kommer (tre) tilfeller med selvstendig næringsdrivende der ansvarsforholdet er vurdert å ligge hos vedkommende selv. I kun (ett) tilfelle har han angitt at årsaken er å finne i forholdet arbeidsgiver/byggherre. Som en generell kommentar angir han også at mange av ulykkene ser ut til å skyldes handlinger utført mot bedre viten av faglærte arbeidstakere med lang erfaring i bransjen. Roar Skjetnes vurderinger Roar Skjetne har også lest gjennom og vurdert alle ulykkesbeskrivelsene. Han har sin bakgrunn fra byggeledelse, og han har tidligere jobbet som konsulent i Arbeidstilsynets 2.distrikt. Nå arbeider han som HMS-rådgiver i Byggenæringens Landsforbund. Han er dessuten medlem av referansegruppen og har derfor vært aktiv deltaker i alle faser av prosjekt. Han har fungert som teknisk konsulent for prosjektleder og var med på tre åstedsundersøkelser. 19

20 APPENDIX Intervjuguiden Navn Løpenr. Mann Kvinne Alder Adresse Telefon Yrke Arbeidsgiver Offentlig/privat sektor? Antall år i arbeid: Antall måneder på anlegget: Bakgrunn: Lærling Ufaglært Faglært Ansettelsesforhold: Midlertidig Fast Selvstendig Dato/klokkeslett for hendelsen: dag / kl. Skadested - Hva holdt du på med da ulykken skjedde? - Hvordan skjedde ulykken hva gikk galt? - Hva skadet du deg på? - Hvorfor tror du ulykken skjedde? - Hvordan kunne denne hendelsen vært unngått? Momenter for videre intervju av den skadde: Ytre rammebetingelser: - Lønnsform (akkord, fastlønn) - Boforhold (brakke osv.), pendling - Bemanningssituasjon - Arbeidstid, lengde på arbeidsdagene/-ukene - Hva med tidsfrister - Bruk av / syn på verneutstyr 20

Retningslinjer for melding, registering og oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdom

Retningslinjer for melding, registering og oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdom Dok.id.: 1.2.2.2.13.3 Retningslinjer for melding, registering og oppfølging av skader, Utgave: 5.01 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.06.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 7 Retningslinjene

Detaljer

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø Veileder Melding og rapportering av ulykker Foto: Kystverket Ulykker knyttet til drift av fartøy skal meldes og rapporteres til Sjøfarts direktoratet eller annen relevant instans. Sammen for økt sjøsikkerhet

Detaljer

Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere

Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere 19.04.2013 Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere Stig Winge Direktoratet for arbeidstilsynet Avdeling Dokumentasjon og analyse Rapporten finnes her: http://www.arbeidstilsynet.no/publikasjoner/rapporter.html

Detaljer

Forebygging av ulykker blant unge arbeidstakere. Håndbok for RVO innen bygg & anlegg

Forebygging av ulykker blant unge arbeidstakere. Håndbok for RVO innen bygg & anlegg Forebygging av ulykker blant unge arbeidstakere Håndbok for RVO innen bygg & anlegg Innhold: Brukerveiledning Generelt om unge arbeidstakere og skader Stikk- og kuttskader Løft og overanstrengelser Fremmed

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Skadde bilførere i aldersgruppen 18 24 år i perioden 1.1.1994 til 31.12.28 fordelt på: - Alder - Kjønn - Alvorlighetsgrad - Skadested/tid - Trafikksituasjon Harstad

Detaljer

VEILEDNING FOR ET SIKRERE OG BEDRE ARBEIDSMILJØ

VEILEDNING FOR ET SIKRERE OG BEDRE ARBEIDSMILJØ VEILEDNING FOR ET SIKRERE OG BEDRE ARBEIDSMILJØ VEILEDNING FOR ET SIKRERE OG BEDRE ARBEIDSMILJØ Innhold: Arbeid i høyden... 4 Kjemisk helsefare... 8 Personlig verneutstyr... 9 Sertifikater/krav til opplæring...

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Stig Winge og Bodil Mostue, Direktoratet for arbeidstilsynet Hans Magne Gravseth, NOA/Statens arbeidsmiljøinstitutt Datagrunnlag Arbeidstilsynets register

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Monteringsanvisning. Lettstillas.

Monteringsanvisning. Lettstillas. Monteringsanvisning. Lettstillas. Start med å legge ut rekkverk i stillasets lengde. Sett bunnskruene som vist. Bruk gjerne et bord under bunnskruene for å jevne ut vekten/ punktlasten. Helst 2 bunnskruer

Detaljer

Stans i arbeidet erfaring og betraktninger om HMS ved Harry Eide regionalt verneombud Bygg 5.februar 2014

Stans i arbeidet erfaring og betraktninger om HMS ved Harry Eide regionalt verneombud Bygg 5.februar 2014 Stans i arbeidet erfaring og betraktninger om HMS ved Harry Eide regionalt verneombud Bygg 5.februar 2014 Litt om Harry Eide RVO Bygg Begynte i byggebransjen i 1977 lærling (forskallingssnekker) Tok fagbrev

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Frekvenstabellene viser hvordan utvalget fordeler seg på hvert enkelt

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Skader og ulykker i barnehager. Ellen Beate Hansen Sandseter Ole Johan Sando Ingar Pareliussen Camilla Kalvatn Egset

Skader og ulykker i barnehager. Ellen Beate Hansen Sandseter Ole Johan Sando Ingar Pareliussen Camilla Kalvatn Egset Skader og ulykker i barnehager Ellen Beate Hansen Sandseter Ole Johan Sando Ingar Pareliussen Camilla Kalvatn Egset Operasjonalisering av skadebegrepet Grad 1 - Enkel behandling/førstehjelp av barnehageansatte

Detaljer

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %: Opplysninger om arbeidsgiver: Arbeidsgiver: Opplysninger om skadelidte: Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo SKADEMELDING YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte Arbeidssted: Navn: Privat adresse:

Detaljer

NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING

NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING KURS I PROSJEKTLEDELSE FOR BYGGEARBEIDER I LANDBRUKET SAMLING NR 1 DAG 2 FOREDRAG KL 12.45 13.45 HMS - PLAN FOR BYGGEPROSJEKTET OG BYGGHERREFORSKRIFTEN HMS PLAN & BYGGHERREFORSKRIFTEN

Detaljer

Visualisering av god HMS på byggeplassen Endringer av holdninger Praksis/oppfølging

Visualisering av god HMS på byggeplassen Endringer av holdninger Praksis/oppfølging 12. November 2007, Tekniske Foreningers Servicekontor HMS for hele bygge- og anleggsprosessen på byggeplassen Endringer av holdninger Praksis/oppfølging av Tom Ekeli, Byggenæringens Forlag AS Bakgrunn

Detaljer

bevegelsesapparatet. Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i . Arbeid med hendene hevet uten støtte. Statens arbeidsmiljøinstitutt,

bevegelsesapparatet. Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i . Arbeid med hendene hevet uten støtte. Statens arbeidsmiljøinstitutt, E. -p...j d-'. ff) (J~O~ V j )! l!,..!~ :iiq Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i bevegelsesapparatet. SkagerakEnergi 2003.. Opplevd alvorlige strømgjennomgangsepisoder og lysbueulykker registrert

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

VEILEDNING TIL Å LAGE EGEN INTERNKONTROLL. for. mindre virksomheter innen bygg- og anleggsfagene

VEILEDNING TIL Å LAGE EGEN INTERNKONTROLL. for. mindre virksomheter innen bygg- og anleggsfagene VEILEDNING TIL Å LAGE EGEN INTERNKONTROLL for mindre virksomheter innen bygg- og anleggsfagene Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll) Innhold Lag mappe med skilleark, se internkontrollforskriftens

Detaljer

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Statistikk for 5-årsperioden 28-212 Basert på data fra personskaderegister ved UNN Harstad 1994 212 Harstad oktober 213 Rådgiver Ellen M. Nikolaisen

Detaljer

Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok

Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok Veiledningen skal hjelpe bedriften og de ansatte til å beskrive og fylle ut avsnittene i HMShåndboken. Innledning Omhandler informasjon som uttrykker bedriftens

Detaljer

Skadelidte Etternavn, fornavn

Skadelidte Etternavn, fornavn Skademeldingsskjema - Personskade Skjemaet må fylles ut fullstendig og så nøyaktig som mulig. Bevisst uriktige eller ufullstendige opplysninger i forbindelse med skadeoppgjøret kan medføre tap av enhver

Detaljer

Lønn og arbeidstid. 2.26 Likelønn

Lønn og arbeidstid. 2.26 Likelønn Lønn og arbeidstid 2.26 Likelønn Oppgaven er utdrag av LKN 2005-16, og rettslig hjemmel for drøftelsen er likestillingsl. 21. Følgende er klagenemnda for likestilling sine merknader som ut fra likestillingslovens

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem.

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem. Dok.id.: 1.2.2.2.12.0 Rutiner for håndtering av vold og trusler Utgave: 1.02 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 05.02.2010 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Rutiner for håndtering

Detaljer

Oppsummering. Kværners granskningsrapport. Dødsulykke på Stord 7. mars 2015 1 / 5

Oppsummering. Kværners granskningsrapport. Dødsulykke på Stord 7. mars 2015 1 / 5 Oppsummering Kværners granskningsrapport Dødsulykke på Stord 7. mars 2015 1 / 5 Oppsummering av Kværners interne granskningsrapport i forbindelse med dødsulykken på Stord 7. mars 2015 Bakgrunn Kværner

Detaljer

Risikovurdering som en del av grunnopplæringen. Olav Dagsleth, Fagsjef i MLF

Risikovurdering som en del av grunnopplæringen. Olav Dagsleth, Fagsjef i MLF Risikovurdering som en del av grunnopplæringen Olav Dagsleth, Fagsjef i MLF Program Ansvar, roller og oppgaver Risikovurdering i bygge- og anleggsvirksomhet Gruppeoppgaver Risikovurdering i bygge- og anleggsvirksomhet

Detaljer

Veiledning til risikovurdering

Veiledning til risikovurdering Veiledning til risikovurdering 1. Innledning På bakgrunn av henvendelse fra NLT, har NHO Mat og Landbruk utarbeidet en veiledning for gjennomføring av risikovurdering. Veiledningen tar utgangspunkt i Arbeidstilsynets

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Arbeidsskader behandlet ved Legevakten i Oslo og Ambulansetjenesten 2060 4

Arbeidsskader behandlet ved Legevakten i Oslo og Ambulansetjenesten 2060 4 Arbeidsskader behandlet ved Legevakten i Oslo og Ambulansetjenesten 2060 4 Sammendrag Bakgrunn. I Norge har man ingen god oversikt over omfanget og alvorlighetsgraden av arbeidsskader. Materiale og metode.

Detaljer

Mann Kvinne Total 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 94,2% 5,8% 100,0% 93,8% 6,2% 100,0% 60,0% 40,0% 100,0% 69,9% 30,1% 100,0% 86,4% 13,6% 100,0%

Mann Kvinne Total 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 94,2% 5,8% 100,0% 93,8% 6,2% 100,0% 60,0% 40,0% 100,0% 69,9% 30,1% 100,0% 86,4% 13,6% 100,0% Innenfor * Kjønn Crosstabulation Kjønn Mann Kvinne 709 152 861 82,3% 17,7% 100,0% 900 55 955 94,2% 5,8% 100,0% 738 49 787 93,8% 6,2% 100,0% 138 92 230 60,0% 40,0% 100,0% 153 66 219 69,9% 30,1% 100,0% 2638

Detaljer

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand

Detaljer

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende. VEILEDER FOR HÅNDTERING AV PERSONALSAKER 1. Innledning God ledelse, en sunn og åpen organisasjonskultur basert på en ryddig organisering og fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver, vil normalt kunne forebygge

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Strømulykker En informasjonsbrosjyre til bedriftshelsetjenesten

Strømulykker En informasjonsbrosjyre til bedriftshelsetjenesten Strømulykker En informasjonsbrosjyre til bedriftshelsetjenesten - Hva gjør man akutt? - Oppfølging av strømskader - Ulykkesforebygging - Målrettet helseovervåking - Mulige senfølger November 2002 STRØMULYKKER

Detaljer

FOREBYGGING AV STRØMULYKKER

FOREBYGGING AV STRØMULYKKER FOREBYGGING AV STRØMULYKKER Ulykkesrisiko påvirkes av: Rammebetingelser - For eksempel lover og forskrifter, utforming av utstyr og anlegg, arbeidsorganisering Samhandling - For eksempel kommunikasjon

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 1870-6.12.1993

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 1870-6.12.1993 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 1870-6.12.1993 ULYKKE - Selvmord - Spørsmål om det forelå akutt sinnsforvirring grunnet ytre årsaker. Forsikrede var i løpet av 1990 utsatt for store psykiske belastninger,

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Arbeidstilsynets rolle og arbeid med arbeidsulykker - eksempel Sjursøya

Arbeidstilsynets rolle og arbeid med arbeidsulykker - eksempel Sjursøya s rolle og arbeid med arbeidsulykker - eksempel Sjursøya Seniorinspektørene Oslo Både jernbaneulykke og arbeidsulykke Tre arbeidstakere omkom på jobb Ulykken hadde sitt utspring i en virksomhet underlagt

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF

Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014 Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Utgangspunkt i systematisk HMS-arbeid Internkontrollforskriften Den som er ansvarlig for virksomheten,

Detaljer

Arbeidstilsynets time. Overingeniør Arne Valaker, Arbeidstilsynet Midt-Norge Seniorrådgiver Magnus M. Overå, Direktoratet for arbeidstilsynet

Arbeidstilsynets time. Overingeniør Arne Valaker, Arbeidstilsynet Midt-Norge Seniorrådgiver Magnus M. Overå, Direktoratet for arbeidstilsynet s time Overingeniør Arne Valaker, Midt-Norge Seniorrådgiver Magnus M. Overå, Direktoratet for arbeidstilsynet Kort om Regional organisering Direktoratet Kommunikasjon Dokumentasjon og analyse Organisasjon

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Monteringsanvisning og informasjonsbrosjyre for rullestillase

Monteringsanvisning og informasjonsbrosjyre for rullestillase Monteringsanvisning og informasjonsbrosjyre for rullestillase www.stigesenteret.no Adr: Tomteveien 53 1618 Fredrikstad Tlf : 69339500 Faks: 69339509 post@stigesenteret.no Generelt Stillasebyggeren er forpliktet

Detaljer

S IKKERHETSHÅNDBOK IKKERHETSHÅNDBOK. Arbeid i nærheten av høyspenningsanlegg

S IKKERHETSHÅNDBOK IKKERHETSHÅNDBOK. Arbeid i nærheten av høyspenningsanlegg S IKKERHETSHÅNDBOK IKKERHETSHÅNDBOK Arbeid i nærheten av høyspenningsanlegg Innhold: 1. Skal du grave? 2. Skal du felle trær? 3. Skal du bruke heiseredskap? 4. Skal du brøyte? 5. Huskeregler 5.1 - for

Detaljer

Kjell-Ivar By. Status november 2010. Byggherreforskriften

Kjell-Ivar By. Status november 2010. Byggherreforskriften Kjell-Ivar By Status november 2010 Byggherreforskriften Byggherreforskriften Hovedpoenget med forskriften er å ansvarliggjøre de som har reell påvirkning på arbeidsmiljøet i prosjektet! Det er en forskrift

Detaljer

Brukerveiledning elektrisk blandemaskin PT-MI004

Brukerveiledning elektrisk blandemaskin PT-MI004 Brukerveiledning elektrisk blandemaskin PT-MI004 Generelle forsiktighetsregler Advarsel! Les alle instruksjonene. Fare for elektrisk støt, brann og/eller alvorlig skade dersom instruksjonene ikke etterfølges.

Detaljer

Trygghet i hjemmet. Blant voksne over 65 år skjer 6 av 10 ulykker i hjemmet eller i hjemmets umiddelbare nærhet.

Trygghet i hjemmet. Blant voksne over 65 år skjer 6 av 10 ulykker i hjemmet eller i hjemmets umiddelbare nærhet. Sikkerhetsfakta / Januar 2003 Trygghet i hjemmet Blant voksne over 65 år skjer 6 av 10 ulykker i hjemmet eller i hjemmets umiddelbare nærhet. I 2001 omkom 65 mennesker i branner i Norge. 23 av disse var

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

NORGES MEST SOLGTE BYGGMESTERSTILLAS

NORGES MEST SOLGTE BYGGMESTERSTILLAS NORGES MEST SOLGTE BYGGMESTERSTILLAS Vil du konkurrere i høyden må du ta i bruk det beste verktøyet Jo raskere stillaset blir montert, dess før kommer folkene dine i jobb Anbud betyr pressede marginer.

Detaljer

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART?

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? SKIFT OG TURNUS NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? Arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er 33,6 timer per uke i bedrifter med tariffavtale.

Detaljer

Svartjenesten til Arbeidstilsynet - 815 48 222

Svartjenesten til Arbeidstilsynet - 815 48 222 Prosjekthåndbokens innhold Hvilke oppslag? Hvilke skjema skal være tilgjengelig på byggeplassen? Praktisk vernearbeid, definisjoner. Opplæring Vernerunder Uønskede hendelser. Avviksmeldinger HMS. Varme

Detaljer

Rusmiddeltesting i arbeidslivet

Rusmiddeltesting i arbeidslivet Rusmiddeltesting i arbeidslivet Adgang og begrensninger til generell rusmiddeltesting Advokat Nina Melsom, NHO 20. september 2007 Bruk av rusmidler. Bruk av rusmidler i arbeidslivet kan representere risiko

Detaljer

Kjell-Ivar By. Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010

Kjell-Ivar By. Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010 Kjell-Ivar By Byggherreforskriften Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010 www.sha-koordinator.no www.arbeidsliv.info Byggherreforskriften Hovedpoenget med forskriften er å ansvarliggjøre de som

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Arbeidsmiljøkurs, Geiranger 2012. Fysisk arbeidsmiljø med vekt på sikkerhet

Arbeidsmiljøkurs, Geiranger 2012. Fysisk arbeidsmiljø med vekt på sikkerhet Arbeidsmiljøkurs, Geiranger 2012 Fysisk arbeidsmiljø med vekt på sikkerhet Lovverket som omhandler HMS Kommunehelsetenestelova Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skolar m.m. Arbeidsmiljølova

Detaljer

HÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN

HÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN Dokument ID NYLENDE-HMS-002 VEILEDNING Revisjonsnr./dato 0.02/27.01.03 Tilpasset Nylende Dokument-ansvar 18.08.08. ved Steinar Herzeth Olsen Utarbeidet av Anne-Lise Jensen TILPASSET NYLENDE SKOLE Godkjent

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 Personal og lønn RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 De reviderte AKAN-retningslinjene er tilrådd av hovedarbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Sprengningsdagen 24.01.2013

Sprengningsdagen 24.01.2013 Sprengningsdagen 24.01.2013 «Er byggherreforskriften en pest og ei plage, eller en velsignelse for anleggsnæringen» Byggherreforskriften og bakgrunn for s satsning overfor byggherremiljøene. Byggherreforskriftens

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise Selvmord i psykiatrien Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise http://www.adressa.no/spesial/article9695973.ece STARTEN: GUTTEN PÅ BRUA Vikåsen, mai 2008. Han var bare 12 år, gutten som

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Jan Øistein Kristoffersen, DSB 1 Innhold Om plikten til å melde uhell Oversikt over uhell meldt 2012 Utvikling og trender Jeg har valgt å være forsiktig

Detaljer

Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB)

Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB) Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB) 16 14 12 Kvinner Sykefravær 10 8 Menn 6 4 2 0 Kvinner Arbeidsløshet

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrået er blitt sammenkalt i Genève og

Detaljer

Personskader i politi- og lensmannsetaten 2011

Personskader i politi- og lensmannsetaten 2011 Personskader i politi- og lensmannsetaten 2011 Innledende kommentarer Overordnet HMS-håndbok pålegger politidistrikt/særorgan å registrere alle personskader på egne ansatte som oppstår som følge av arbeidsuhell.

Detaljer

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00 Arbeid i høyden Bakgrunn og regelverk for arbeid i høyden Bakgrunn, Fall er hyppigste årsak til uhell Fall til lavere nivå står for de fleste dødsulykker i arbeidslivet, både i Norge og internasjonalt

Detaljer

HMS-håndbok for utleide medarbeidere

HMS-håndbok for utleide medarbeidere HMS-håndbok for utleide medarbeidere Versjon oktober 2014 Innholdsfortegnelse 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. POLICY, MÅLSETNING OG side 4 STRATEGI FOR HMS 1.1 Innledning 1.2 Policy for HMS 1.3 Målsetninger

Detaljer

Brukerveiledning Slagdrill

Brukerveiledning Slagdrill Brukerveiledning Slagdrill Generelle forsiktighetsregler Advarsel! Les alle instruksjonene. Fare for elektrisk støt, brann og/eller alvorlig skade dersom instruksjonene ikke etterfølges. Definisjonen elektrisk

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 2 - Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten

Detaljer

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet (april 2008) 1 Innledning Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på

Detaljer

PROSEDYRE FOR BRUK AV VERNEUTSTYR I SIRA- KVINA KRAFTSELSKAP. Av Bjørn Egenes, Hovedverneombud og Gunhild Fundal, rådgiver HMS og kvalitet

PROSEDYRE FOR BRUK AV VERNEUTSTYR I SIRA- KVINA KRAFTSELSKAP. Av Bjørn Egenes, Hovedverneombud og Gunhild Fundal, rådgiver HMS og kvalitet PROSEDYRE FOR BRUK AV VERNEUTSTYR I SIRA- KVINA KRAFTSELSKAP Av Bjørn Egenes, Hovedverneombud og Gunhild Fundal, rådgiver HMS og kvalitet BRUK AV PERSONLIG VERNEUTSTYR (PVU) I SIRA-KVINA KRAFTSELSKAP Litt

Detaljer

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman Linnéa Myhre Evig søndag Roman En tilfeldig søndag Det var bare ved et uhell at jeg gikk med på å oppsøke en psykiater. På nyåret hadde jeg begynt å gå lange strekninger utendørs, uten å vite verken hvor

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Praktisk HMS-oppfølging

Praktisk HMS-oppfølging Praktisk HMS-oppfølging Tom Ivar Myhre HMS/KS-direktør, BackeGruppen www.backe.no BackeGruppen 2 mrd. kroner i omsetning 750 ansatte 200 ingeniører og teknikere 500 håndverkere i armering, muring, tømmer

Detaljer

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg/ Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping/

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg/ Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping/ Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg/0410001-041000106 Bygg og anlegg - arbeidsgiver - sosial dumping/041000106 Del 1 - Generelle spørsmål 1195: Har arbeidsgiver gjennomgått opplæring i helse-,

Detaljer

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger?

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Likestillingsforum, UiA, 020212 Kari Ingstad, Førsteamanuensis HiNT Deltid Bare 1/3 av personellet i pleie- og omsorgstjenesten arbeider over 30 timer

Detaljer

Utplassering Rapport og presentasjon

Utplassering Rapport og presentasjon Utplassering Rapport og presentasjon Hva sier læreplanen? Prosjekt til fordypning (formål) Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer

Detaljer

Skal vi danne en folkebevegelse for sikker behandling i helsevesenet?

Skal vi danne en folkebevegelse for sikker behandling i helsevesenet? Skal vi danne en folkebevegelse for sikker behandling i helsevesenet? For oss som kjenner til sikkerhetskulturen i Luftfarten, er helsevesenets innstilling til sikkerhet helt uforståelig. Det er nesten

Detaljer

Mann Kvinne Total 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 91,6% 8,4% 100,0% 96,9% 3,1% 100,0% 90,1% 9,9% 100,0%

Mann Kvinne Total 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 91,6% 8,4% 100,0% 96,9% 3,1% 100,0% 90,1% 9,9% 100,0% / * Kjønn Crosstabulation / / Kjønn Mann Kvinne 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 2349 216 2565 91,6% 8,4% 100,0% 1406 45 1451 96,9% 3,1% 100,0% 5817 642 6459 90,1% 9,9% 100,0% / * Alder Crosstabulation

Detaljer

Arbeidstilsynets time. Overingeniør Arne Valaker, Arbeidstilsynet Midt-Norge Seniorrådgiver Magnus M. Overå, Direktoratet for arbeidstilsynet

Arbeidstilsynets time. Overingeniør Arne Valaker, Arbeidstilsynet Midt-Norge Seniorrådgiver Magnus M. Overå, Direktoratet for arbeidstilsynet Arbeidstilsynets time Overingeniør Arne Valaker, Arbeidstilsynet Midt-Norge Seniorrådgiver Magnus M. Overå, Direktoratet for arbeidstilsynet Kort om Arbeidstilsynet Regional organisering Direktoratet Kommunikasjon

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6469 19.12.2006 VESTA SKADE YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6469 19.12.2006 VESTA SKADE YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6469 19.12.2006 VESTA SKADE YRKESSKADE Årsakssammenheng akuttsymptomer ikke journalført. Forsikrede (f. 1963) pådro seg skade 6.7.01 etter at han snublet og falt under

Detaljer

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15.

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15. Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted Mona Bråten, Fafo 15. oktober 2012 1 2 Datamateriale Representativ undersøkelse blant norske

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004 ULYKKE Kneskade begivenhetsnære nedtegnelser årsakssammenheng. Forsikrede (f. 1945) var utsatt for en arbeidsulykke med traktor 25.10.95. Ulykken

Detaljer

Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser

Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser Alta kommune Fagområde Kvalitetsstyring/ HMS Tema Virksomhet/ avdeling Kvalitetssystem Avvik Alle IK-. BG Utstedt av/ dato 02.03.1 1 1 Versjon

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer