BESTANDSPARAMETRE HOS ØRRET I ET REGULERINGSMAGASIN OG ET TILKNYTTET TERSKELBASSENG

Transkript

1 NOTAT FRA ZOOLOGISK AVDELING: BESTANDSPARAMETRE HOS ØRRET I ET REGULERINGSMAGASIN OG ET TILKNYTTET TERSKELBASSENG Kirsten Winge Jan Ivar Kksvik UNIVERSITETET I TRONDHEIM VITENSKAPSMUSEET

2 ZOOLOGISK AVDELINGS OPPDRAGSTJENESTE Utredning g frskning innen anvendt zlgisk miljøprblematikk Helt siden 1969 har Zlgisk avdeling ved Vitenskapsmuseet, UNIT, påtatt seg ppdrag innen anvendt zlgisk miljøprblematikk. Et labratrium fr ferskvannsøklgi g innlandsfiske (LFI) ble da tilknyttet avdelingen. Siden har en gså fått en terrestrisk ppdragsenhet. Avdelingen har derfr i dag et utredningsrgan sm blant annet tar sikte på å bistå frvaltningsmyndighetene innen stat, fylker, fylkeskmmuner g kmmuner med miljøutredninger. Vi påtar ss gså ppgaver i frbindelse med utredninger av miljøknsekvensene av planlagte naturinngrep fra interesserte bedrifter etc. Avdelingen har i dag faglig kapasitet innenfr fagfeltene a) ferskvannsbilgi b) fiskeribilgi c) rnitlgi d) småvilt Avdelingen påtar seg I Il Utredning a) faunakartlegging b) fr- g etterundersøkelser ved naturinngrep c) knsekvensanalyser av planlagte naturinngrep d) bilgiske verdivurderinger av arealer Ulike frskningsppdrag Zlgisk avdelings gegrafiske arbeidsfelt vil nrmalt være innenfr Vitenskapsmuseets ansvarsmråde; det vil grvt sett si fylkene Møre g Rmsdal, Sør-Trøndelag, Nrd-Trøndelag g Nrdland. Vi ønsker å kunne tilby alle sm benytter seg av våre tjenester et faglig arbeid av gd standard g til avtalt tid. Fr å sikre dette, er det ønskelig at ppdrag blir bestilt i så gd tid sm mulig på frhånd. Spesielt er det viktig å få versikt ver arbeidsppgaver sm krever større feltinnsats så tidlig sm mulig på året.

3 Ntat fra Zlgisk avdeling BESTANDSPARAMETRE HOS ØRRET I ET REGULERINGSMAGASIN OG ET TILKNYTTET TERSKELBASSENG av Kirsten Winge Jan Ivar Kksvik Frsideft: Terskelbassenget i Innerdalsvatnet sett mt sørøst, september Ft: J.1. Kksvik Universitetet i Trndheim Vitenskapsmuseet Trndheim, september 1993

4 ISSN

5 INNHOLD FORORD LOKALITETSBESKRIVELSE METODIKK FISK Utbytte 6 Lengdefrdeling Kjøttfarge Kndisjnsfaktr Gytefisk VEKST NÆRINGSVALG OPPSUMMERING LITTERATUR

6

7 5 FORORD I periden g i 1989 ble det utført fiskerbilgiske undersøkelser i Innerdalsvatnet (Kksvik 1985, 1987, 1992). Høsten 1989 ble det bygd en terskel sm ppretthlder tilnærmet permanent vannstand i den innerste delen av magasinet. Hensikten var å gjøre en del av magasinet til et mråde med permanent gd fiskeprduksjn. I 1992 ble det satt i gang undersøkelser fr å følge utviklingen i ørretppulasjnen i terskelbassenget g sammenligne den med utviklingen i hvedmagasinet. Undersøkelsen er lagt pp sm en langtidsstudie med tanke på å bedre kunnskapsnivået m denne type reguleringer ver tid. Denne rapprten behandler materialet samlet inn ver tre perider i 1992.

8 6 LOKALITETSBESKRIVELSE Innerdalsvatnet er et kunstig reguleringsmagasin, etablert i frbindelse med kraftutbyggingen av Orklavassdraget. Magasinet dekker ved HRV ca. 10 km av Innerdalen g har et areal på ca. 6,5 km 2 Dalbunnen ved damstedet ligger 765 m O.h. Vannstanden ved fullt magasin (HRV) er 813 m O.h. Laveste regulerte vannstand (LRV) er 778 m. Dette gir en reguleringshøyde på 35 m. Høsten 1989 ble det bygd en terskel fr å ppretthlde tilnærmet permanent vannstand i den innerste delen av magasinet. Terskelbassenget har et areal på ca. 0,6 km 2 g et vlum på ca m 3 Bassenget har største dyp på 7 m i det gamle elvefaret til Inna, men gjennmsnittsdypet er bare 1,3 m. Terskelen er bygd med en mløpskanal med et fall sm ikke er større enn at fisk fritt kan gå mellm hvedmagasinet g terskelbassenget uansett vannstand. METODIKK Prøvefisket ble utført med standard bunngarnserier, hver serie bestående av syv garn med følgende maskevidder: 14(45), 16(39), 18(35), 22(29), 24(26) g 2 x 30(21) mfar (mm). Garna ble satt enkeltvis g tilfeldig, uten hensyn til maskevidde. Det ble fisket med tre garnserier hver natt i hvedmagasinet, g t garnserier hver natt i terskelbassenget. Fiskematerialet er analysert med hensyn på ernæring, kjøttfarge, kjønn, utviklingsstadier av gnader g parasitter. Fiskens lengde er målt fra snuten til enden av sammenklemt halefinne (maksimal lengde). Fiskens kndisjnsfaktr er beregnet etter frmelen k = vekt (gram) x 100 lengde 3 (cm) De enkelte næringsdyrsgruppers mengdemessige betydning i mageprøver er vurdert vlummessig (%) i frhld til hverandre. FISK Utbytte Utbyttet ved prøvefiske i juni, august g september er vist i tabell 1 g 2. I juni var utbyttet pr. garnserie større i hvedmagasinet enn i terskelbassenget. I august g september var frhldet mvendt. Utbyttet pr. garnserie var størst i august med 12 kg i hvedmagasinet g 15 kg i terskelbassenget (tabell 1). Sammenligner man utviklingen i hvedbassenget med tidligere undersøkelser (Kksvik 1992), er utbyttet i 1992 det klart dårl igste.

9 7 I frhld til tidligere år har utbyttet på de største maskeviddene (14 g 16 mfar) gått tilbake i hvedbassenget. Dette gjelder gså fr maskevidder mfar. I terskelbassenget ble det derimt gjrt gjennmgående bra fangster på strmaskete garn (14-16 mfar) i 1992 (tabell 2). I begge basseng ser rekrutteringen av småfisk fremdeles ut til å være meget gd. På 300mfars garn ble det fanget fisk pr. garnnatt. Jensen (1979) fant på grunnlag av fangstdata fra 79 nrske vatn med bestand av ørret g røye, eller bare en avartene, at fangster ver 2 kg/garnnatt var svært sjeldne, g nesten utelukkende representert fra reguleringsmagasin med kraftig demningseffekt. I 1992 var utbyttet i Innerdalsvatnet på 2 kg eller mer pr. garnnatt, med unntak av juni i terskelbassenget, g i september i hvedmagasinet. Ser man på fiskens middelvekt, var det små g uregelmessige frskjeller mellm terskelbassenget g hvedmagasinet (tabell 1). Sammenlignet med tidligere år, var ørretens middelvekt i hvedmagasinet halvert fra et gjennmsnitt på 294 g fr de beste årene , til 147 g i september 1992 (Kksvik 1992). Tabell 1. Gjennmsnittlig utbytte i gram pr. garnserie (14-30 mfar), gram pr. garnnatt fr maskevidder mfar, ørretens middelvekt g antall fisk pr. garnnatt fr maskevidde 30 mfar ved prøvefiske i juni, august g september 1992 Juni August Utbyttet på maskevidder mfar er mye brukt fr å gi et bilde av mengde fisk av attraktiv størrelse fr knsum. I juni var utbyttet på disse maskeviddene i hvedmagasinet 1,9 kg, g i terskelbassenget 1,1 kg. I august var utbyttet tilnærmet likt i hvedmagasinet g terskelbassenget med henhldsvis 2,4 g 2,5 kg. I september var utbyttet 1,5 kg i hvedmagasinet g 2 kg i terskelbassenget. Hvedmagasin Terskelbasseng Hvedmagasin Terskelbasseng September Hved- Terskelmagasin basseng Utbytte (g) pr. serie mfar Utbytte pr. garnnatt mfar Fiskens middelvekt mfar Antall fisk pr. garnnatt 30 mfar

10 Tabell 2. Utbytte av ørret (glgarnnatt) på ulike maskestørrelser i juni, august g september Juni August September Hved- Terskel- Hved- Terskel- Hved- Terskelmagasin basseng magasin basseng magasin basseng O Lengdefrdeling Figur l viser den prsentvise lengdefrdeling hs ørret i hvedmagasinet g terskelbassenget i juni, august g september Det ble gjennmgående fanget større prsentandel av fisk i lengdegrupper cm g cm i terskelbassenget enn i hvedbassenget. Fr fisk i lengdegrupper cm g cm var prsentandelen hvedsakelig større i hvedmagasinet enn i terskelbassenget. I alle tre fangstperider ble det fanget ørret > 40 cm i terskelbassenget, mens denne lengdegruppen ikke ble fanget i hvedmagasinet. Kjøttfarge Kjøttfargen hs ørret gjenspeiler ernæringen, g benyttes sammen med k-faktr til å beskrive fiskens kvalitet. Det er fargestffene kartenider sm finnes i en del næringsdyr, g spesielt krepsdyr, sm gir rødfargen i kjøttet hs ørret. I hvedmagasinet hadde en betydelig andel av fisken rød kjøttfarge. Dette gjelder både i juni, august g september (figur 2). Hvedtyngden av fisk i lengdegrupper ver 30 cm hadde rødt kjøtt. I terskelbassenget var andelen av fisk med rød kjøttfarge mindre enn i hvedbassenget. Dette gjelder både i juni, august g september. Frskjellene i kjøttfarge har naturlig sammenheng med ernæringsfrskjellene mellm hvedmagasinet g terskelbassenget. Samlet andel av planktn- g linsekreps var i alle prøveperider størst i hvedmagasinet. Når det gjelder de minste størrelsesgruppene, er det sjelden å finne sterkt rødfarget kjøtt uansett næringsgrunnlag.

11 Juni Hvedmagasin Terskelbasseng 50 August September lf)... v C\I I lf)... lf) C\I I C\I C'? I lf) C\I lf) C'? I C'? '<t I lf) C'? '<t " Figur 1. Lengdefrdeling hs ørret i standard bunngarnserier (14-30 mfar) i Innerdalsvatn, hvedmagasinet g terskelbassenget, i juni, august g september 1992.

12 000 v 1\ 00 - HOVEDMAGASINET 100 ~ ~ r-l 80 -l I I I I 60..j I I I I 40...j I I I I I I 20 -l 1 I I I I I (n = 180) I m. li!i!i! l::::::' I/') O I/') O I/') O C\l C\l M M V V.,..,... C\l C\l M M I/') O I/') O I/') IZI (n = 200) (n = 169) I i!iii: I... I I/') I/') I/') I/'),.,,,.,., C\l C\l M M v C\l ~ ::::: ::::: ~~~; O :-;..I hvit lill lyserød ~~~~ ~~~~~ m rød 1)1)1 11~1 :~~;;~ "...' ;~~~~ M M v I/') I/') I/') I/') I/') I/') C\l C\l M M... C\l C\l M M TERSKELBASSENGET (n = 88) 100 ~ r-ll j I l::} 60 -l I I I I 40 -l I 1 I I 20 -I I I I I 000 -_ r (n = 187) r- ~ I ~ 1 w (n = 134) ~ ::~:: i ~:: Il~:;~j ~~~:: Ị... :::::; ill O I/') O I/') O C\l O, C\l, M, M V V I/') O I/') I/') C\l C\l M M 1\ 6. I/') V C\l,;., I/') C\ḷ C\l M, I/') C\l I/') C? M v. I/') M v 1\ C\ḷ I/') I/') C\l, C\l M. I/') C\l I/') C? M v. I/') M JUNI AUGUST SEPTEMBER Figur 2. Kjøttfarge (prsentvis frdeling) hs ulike lengdegrupper av ørret i Innerdalsvatnet (hvedrnagasin g terskelbasseng) 1992.

13 11 Kndisjnsfaktr Ved en statistisk sammenligning (student t-test) av ørretens k-faktr i hvedmagasinet g terskelbassenget, viser resultatene at i juni var k-faktr størst i terskelbassenget fr fisk i lengdegruppen cm (p < 0,005). Fr fisk i lengdegruppen cm var gså k-faktr størst fr fisk i terskelbassenget (p < 0,001). Hs de øvrige lengdegrupper var det ingen signifikante frskjeller i k-faktr i juni. I august var det ingen signifikante frskjeller i k-faktr fr de ulike lengdegrupper av ørret fra terskelbassenget sammenlignet med ørret fra hvedmagasinet. I september hadde fisk i lengdegruppen cm størst k-faktr i hvedmagasinet (p < 0,05). Fr de øvrige lengdegrupper var det ingen signifikante frskjeller (tabell 3). K-faktr fr de minste lengdegruppene var høyere enn fr de største lengdegruppene både i hvedmagasinet g i terskelbassenget i de tre peridene i En sammenligning av fiskens k-faktr i 1992 med tidligere undersøkelser i hvedmagasinet, viser at k-faktr har gått gradvis tilbake fr alle størrelsesgrupper. Det er tydelig at de spesielt gde frhldene de første årene etter etablering av magasinet har endret seg. Tabell 3. Sammenligning av kndisjnsfaktr hs ørret fra hvedbassenget g terskelbassenget i Innerdalsvatnet i juni, august g september NS = ikke signifikant Lengdegruppe (cm) < > 40 Juni Hvedmagasinet x 0,97 0,90 0,88 0,84 0,83 0,86 n Terskelbassenget x 0,93 0,92 0,89 0,86 0,93 0,96 n Frskjell-signifkans NS p<0,05 P < 0,001 NS NS August Hvedmagasinet x 1,00 0,93 0,91 0,87 0,87 n Terskelbassenget x 0,97 0,99 0,92 0,93 0,88 0,89 0,93 n Frskjell-signifikans NS NS NS NS NS September Hvedmagasinet x 1,06 0,97 0,91 0,87 0,89 n Terskelbassenget x 1,02 0,99 0,93 0,90 0,95 0,98 n Frskjell-signifikans p<0,05 NS NS NS NS

14 12 Gytefisk Det var en klar tendens til tidlig kjønnsmdning hs hanner både i juni, august g september 1992 (tabell 4). En del hunner er kjønnsmdne i lengdegruppene cm g cm, mens hvedtyngden ser ut til å kjønnsmdnes ved lengde cm. Dette gjelder både fr hvedmagasinet g terskelbassenget. Sammenlignet med tidligere undersøkelser (Kksvik 1992), ser det ut til at hunnene ble tidligere kjønnsmdne i Kjønnsmdning er avhengig av både genetiske faktrer g næringstilgang. Ved gd tilgang på næring er det vanlig at hunnene blir senere kjønnsmdne, mens hannene har en tendens til å gyte tidlig uansett næringsfrhld. Tendensen til redusert størrelse hs gytehunner indikerer dårligere næringsfrhld enn tidligere. Tabell 4. Frekmst av gytefisk i juni, august g september 1992 Juni >40 Sum Hved O 47 bassenget c;> O O Tt % gyt. 12, Terskel- 6 Il O 30 bassenget c;> O O Tt % gyt August Hved magasinet c;> O Tt % gyt Terskel O 69 bassenget c;> O Tt % gyt September Hved O 1 93 magasinet c;> O O O Tt % gyt Terskel O 89 bassenget c;> O O 1 O Tt % gyt

15 13 VEKST Alder g tilvekst hs 85 ørret fra hvedmagasinet g 101 ørret fra terskelbassenget er beregnet på grunnlag av skjellanalyser. Tabell 5 viser gjennmsnittlig tilvekst (cm) fr ulike aldersgrupper i ulike år. I periden før terskelbassenget ble fylt pp, vkste fisken mellm 4 g 6 cm de første leveår. Dette blir betraktet sm middels gd vekst. Etter etableringen av terskelbassenget høsten 1989, hadde fisken i 1990 bedre tilvekst. Dette gjelder spesielt fisk sm ble fanget i terskelbassenget, hvr tilveksten fr 3-5 åringer var 7,3-7,5 cm. Fisk fra hvedmagasinet viste ne bedre vekst fr alle aldersgrupper i 1990 enn årene før. I 1991 var veksten i begge lkaliteter igjen ne redusert. Første år med permanent fyljing av terskelbassenget antas å ha gitt en demningseffekt med økt næringstilgang fr fisken. Vekstkurver fr fisk fanget i 1992 (figur 3) viser at aldersgruppene ver 3 år hadde større lengde i terskelbassenget enn i hvedmagasinet. Tabell 5. Gjennmsnittlig tilvekst (cm) fr ulike aldersgrupper i ulike år fr fisk fanget 1992 i terskelbassenget g hvedmagasinet TERSKELBASSENGET År HOVEDMAGASINET År

16 14 Lengde (cm) el./ Figur / Cl F" li/' 3. Vekstkurver fr ørret fanget i Innerdalsvatnet terskelbasseng hvedrnagasin Alder (år) NÆRINGSVALG Sammenligner man mageprøver av ørret fra hvedmagasinet med ørret fra terskelbassenget, vil man finne stre frskjeller. Planktn utgjrde en str del av ernæringen i hvedmagasinet, men hadde ingen betydning i terskelbassenget. Dette gjelder både fr juni, august g september. Sm ved tidligere undersøkelser i Innerdalsvatnet, var det artene Daphnia galeata g Bythtrephes lngimanus sm dminerte i mageprøvene (tabell 6). Linsekreps utgjrde en betydelig andel i mageprøvene, spesielt i august. Vlumprsenten av linsekreps i terskelbassenget var gjennmgående større enn i hvedmagasinet i alle tre peridene. Døgnfluelarver var en dminerende næringsdyrgruppe i juni g august, g da spesielt i terskelbassenget. Vårfluelarver/pupper var det mest dminerende næringsdyr hs ørreten i terskelbassenget, men hadde svært liten betydning i hvedbassenget. I september fr eksempel, utgjrde andelen av vårfluelarver 54 % i terskelbassenget, g bare 1,2 % i hvedmagasinet. I mange kraftverksmagasiner har fjærmygglarver fått str betydning sm næringsdyr fr fisken (Kksvik 1974, Jensen 1982). Gruppens betydning i Innerdalsvatnet (med unntak av 1982 utelukkende septemberprøvene fra hvedmagasinet) har vært beskjeden i (Kksvik 1992). I 1993 utgjrde fjærmygglarver en str andel av vlumprsenten i mageprøvene i juni, spesielt i hvedmagasinet (18 % i hvedmagasinet, 5 % i terskelbassenget). I august var andelen fjærmygglarver lite representert i hvedmagasinet (0,4 %), mens i terskelbassenget var andelen 10 %. I september var bildet det samme i hvedmagasinet, men utgjrde 5 % i terskelbassenget.

17 15 Når det gjelder luftinsekter, var dette den dminerende næringsdyrgruppe fr ørret i hvedbassenget, i tillegg til planktnkreps. I juni var andelen luftinsekter 50 % i hvedmagasinet, g 6,5 % i terskelbassenget. I august g september dminerte gså luftinsekter i hvedbassenget, men utgjrde en mindre andel i terskelbassenget. Meitemark ble ikke funnet i mageprøvene i juni g august brtsett fra en svært liten andel i terskelbassenget. I september utgjrde meitemark 4 % av mageprøvene i hvedmagasinet g 9 % i terskelbassenget. Dette skyldes at vannstanden var høyere i september enn tidligere, g at det rike jrdsmnnet i Innerdalen ga tilgjengelig mark når areal høyere pp ble versvømt. Tabell 6. Næringsdyrgrupper (vlumprsent) imageprøver Hvedmagasinet Terskelbassenget Juni Planktn 16 Linsekreps 2,5 Døgnfluer l. 7,5 Vårfluer l. +p. 0,3 Fjærmygg I.+p. 18,0 Luftinsekter 50 Andre 5,7 August Planktn 29,1 Linsekreps 18,2 Døgnfluer l. 3,9 Vårfluer l. +p. 0,02 Fj ærmygg l. + p. 0,4 Luftinsekter 41,0 Andre 7,4 September Planktn 46,4 Linsekreps 7,3 Døgnfluer l. 0,9 Vårfluer l. +p. 1,2 Fjærmygg l. + p. 0,5 Luftinsekter 30,3 Andre 9,5 Fåbørstemark 3,9 0,8 2,8 36,0 40,0 5,3 6,5 8,6 26,4 11,2 20,9 9,6 14,5 17,4 0,1 13,3 0,7 54,1 5,2 8,6 9,3 8,7

18 16 OPPSUMMERING Resultater fra undersøkelser i hvedmagasinet g terskelbassenget i Innerdalsvatnet viser at ørretbestanden fremdeles var str i Utbyttet pr. garnserie var størst i terskelbassenget i august g september, mens frhldet var mtsatt i juni. Utbyttet på de største maskeviddene var best i terskelbassenget. Rekrutteringen av småfisk så ut til å være gd både i hvedmagasinet g i terskelbassenget. ørreten hadde en høyere middelvekt i terskelbassenget enn i hvedmagasinet i juni g september i august var frhldet mvendt. En større andel av ørreten hadde rødt kjøtt i hvedmagasinet enn i terskelbassenget. Dette gjelder fr alle tre fangstperider g gjenspeiler valg/frekmst av næringsdyr. I hvedmagasinet var planktnkreps langt viktigere sm næring enn i terskelbassenget. Dette vil naturlig slå ut på kjøttfargen. Kndisjnsfaktr gjenspeiler gså næringsfrhldene. Det var små frskjeller ik-faktr mellm fisk i hvedmagasinet g fisk i terskelbassenget. Kjønnsmdning er gså avhengig av blant annet næringstilgang. Hunnene var kjønnsmdne ved lavere alderllengde i 1992 enn tidligere, g dette kan skyldes dårligere næringstilgang enn tidligere. ørretens vekst var middels gd g lik i hvedmagasinet g terskelbassenget, med unntak av 1990, hvr veksten var n bedre i terskelbassenget. Når det gjelder næringsvalg, var det stre frskjeller på fisk fra hvedmagasinet g terskelbassenget. Planktn g luftinsekter dminerte i hvedmagasinet. I terskelbassenget dminerte vårfluelarver/pupper, linsekreps g døgnfluer. LITTERATUR Jensen, 1.W Utbytte av prøvefiske med standardserier av bunngarn i nrske ørret- g røyevatn. Gunneria 31: Jensen, 1.W A Check n the Invertebrates f a Nrwegian Hydrelectric Reservir and their Bearing upn Fish Prductin. Rep. Inst. Freshw. Res. Drttninghlm 60: Kksvik, Fiskeribilgiske g hydrgrafiske undersøkelser i Nesjøen (Tydal), fjerde år etter ppdemningen. K. nrske Vidensk. Selsk. Mus. Rapprt Zl. Ser : Kksvik, Ørretbestanden i Innerdalsvatnet, Tynset kmmune, de tre første årene etter regulering. K. nrske Vidensk. Selsk. Mus. Rapprt Zl. Ser : Kksvik, J.I Studier av ørretbestanden i Innerdalsvatnet de fem første årene etter regulering. K. nrske Vidensk. Selsk. Mus. Rapprt Zl. Ser : Kksvik, ørreten i Innerdalsvatnet i periden Ntat fra Zlgisk avdeling : 1-21.

19 Hittil utkmmet i samme serie: : Thingstad, P.G., Arnekleiv, J.V. & Jensen, J.W. Zlgiske befaringer av aktuelle ilandføringssteder fr gass i Midt-Nrge : Thingstad, P.G. Kraftledning/fugl-prblematikk i Grunnfjrden naturreservat, Øksnes kmmune, Nrdland : Thingstad, P.G. Knsekvenser fr marint tilknyttete fuglearter ved eventuell utfylling av Levangersundet : Thingstad, P.G. Oversikt ver fuglefaunaen g de rnitlgiske verneinteressene i trønderske Verneplan IVvassdrag : Thingstad, P.G. & Dahl, E. Ornitlgiske befaringer i aktuelle verneplan IV-vassdrag i Trms smmeren : Thingstad, P.G. & Frengen, O. Kvalitative g kvantitative rnitlgiske bservasjner fra Tautra : Bangjrd, G. & Thingstad, P.G. Ornitlgiske befaringer i aktuelle verneplan IV-vassdrag i Finnmark : Thingstad,P.G. Nerskgmagasinets effekter på tilgrensende fugleppulasjner. Sammendrag av prsjektarbeidet : Thingstad, P.G. Knsekvenser fr det nrdbreale fuglesamfunnet av ulike driftsfrmer skgbruket. Erfaringer fra et piltprsjekt i Lierne 1989/ : Tømmeraas, P.I. Knsekvensundersøkelser på rvfugl g kråkefugl i Alta-Kautkein- g Reisavassdragene. Årsrapprt : Berg, O.K. & Berg, M. Frsøk fr å bedre ppgangen i fisketrappen ved Løpet kraftstasjn, Rena : Kksvik, J.l. ørreten i Innerdalsvatnet i periden : Winge, K. & Kksvik, J.l. Undersøkelser av bunnfauna g fisk i frbindelse med flytting av elveleiet i Gaula ved Støren i Sør-Trøndelag : Arnekleiv, J. V. Fiskeribilgiske referanseundersøkelser i Stjørdalselva i frbindelse med bygging av Meråker kraftverk : Kraabøl, M. & Arnekleiv, J.V. Gytevandring til Hunderørret. Status fr prsjektarbeidet : Kksvik, J.l. & Arnekleiv, J. V. Verneplan IV. Ferskvannsbilgiske data fra et utvalg vassdrag i Trms g Finnmark : Thingstad, P.G. Ornitlgiske knsekvensundersøkelser i Beiardalen frbindelse med Str-Glmfjrdutbyggingen. Status etter t år med frundersøkelse : Dlmen, D. Herptilreservat Rindalsåsene. Frslag til vernemråde fr amfibier g reptiler : Thingstad, P.G. Knsekvenser fr det nrdbreale fuglesamfunnet av ulike driftsfrmer i skgbruket. Status etter ett års takseringer i Furudalsmrådet, Nrd-Fsen : Tømmeraas, P.J. Knsekvensundersøkelser på rvfugl g kråkefugl i Alta-Kautkein- g Reisavassdragene. Årsrapprt : Bngard, T. & Arnekleiv, J. V. Bunndyrundersøkelser i Htranvassdraget g Årgårdsvassdraget, Nrd Trøndelag : Arnekleiv, J.V. Ferskvannsbilgiske undersøkelser Hustadvassdraget, Møre g Rmsdal 1992, med knsekvensvurdering av økt vannuttak.

20 1993-4: Dlmen, D. Herptilreservat Geitaknttheiane. Frslag til vernemråde fr amfibier g reptiler : Kraabøl, M. & Amekleiv, J.V. Telemetristudier ver Gausaørretens vandringer i Lågen g Gausa. Status fr prsjektarbeidet : Winge, K. & Kksvik, J.L Bestandsparametre hs ørret i et regueringsmagasin g et tilknyttet terskelbasseng.

21

22