Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato Tid 13:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 19/14 Grunnkompetanse som søkbare løp - ny sak. Undersøkelse for å avklare hvor våre elever i grunnkompetanseløp er etter endt videregående opplæring. Orienteringsnotater 6/14 Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 22. august til 24. september 2014 Referatsaker 1/14 Orientering om vedtatt politisk møteplan 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /14 Yrkesopplæringsnemnda Grunnkompetanse som søkbare løp - ny sak. Undersøkelse for å avklare hvor våre elever i grunnkompetanseløp er etter endt videregående opplæring. Innstilling Akershus fylkeskommune forsterker arbeidet med lærekandidatordningen som planlagte og individuelt tilpassede opplæringsløp, ved å tilby dette opplæringsløpet til flere elever. Sammendrag Saken er en oppfølging av HU-UTD-sak 49/12 Grunnkompetanse som søkbare løp. Den redegjør for endringer i kap. 6 i forskrift til opplæringsloven, som har bestemmelser om mulighetene til å gjøre spesielle opplæringsløp søkbare. Videre oppsummeres sentrale funn i NIFU-undersøkelsen av grunnkompetanseløp i Akershus, gjengitt i rapporten Jobb å få? Om overgang til arbeid for personer som har vært i løp mot planlagt grunnkompetanse i Akershus i årene (rapport 19/2014). Undersøkelsen gir data om tilknytningen til arbeidsmarkedet etter endt opplæring for ungdom som har tatt grunnkompetanseløp i skole (elever med spesialundervisning i større grupper) og i bedrift (lærekandidater og praksisbrevlærlinger), og der disse gruppene sammenliknes med et utvalg ordinære lærlinger i tilsvarende utdanningsprogrammer. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I PS Inntektsrammer og strategier for ØP , ble følgende vedtatt i fylkestinget den : 18. I sammenheng med denne saken og på bakgrunn av de gode erfaringene man har gjort i Vestfold fylkeskommune, belyses det også hvordan man kan gjøre grunnkompetanse til et eget søkbart løp. På bakgrunn av dette vedtaket ble saken Grunnkompetanse som søkbare løp lagt fram for YON og HU-UTD i oktobermøtene I saksframlegget ble det vist til tidligere saker som har omhandlet lærekandidatordningen, det ble redegjort for grunnkompetansebegrepet i opplæringsloven og for grunnkompetanseløp og lærekandidatordningen i Akershus. Videre ble det vist til Vestfolds tilbud om søkbare grunnkompetanseløp og at disse omfatter arbeidslivstrening og hverdagslivstrening (for elever med store bistandsbehov) og 3

4 grunnkompetanse programfag (et fastlagt, likt opplæringstilbud for de som ønsker et yrke uten å oppnå full yrkeskompetanse i form av fag-/svennebrev). Saken beskrev likheter og ulikheter mellom tilbud om grunnkompetanseløp som lærekandidat i de to fylkene, inkludert ulikheter i økonomien. Da saken ble lagt fram, var kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven under revisjon. Dette kapittelet omhandler inntak til videregående opplæring og formidling av lærlinger og lærekandidater til bedrifter. Akershus fylkeskommune så seg lite tjent med å gjøre endringer i tilbudsstruktur og inntaksordning mens forskriftsrevisjonen pågikk. Dette omfattet også eventuelle endringer i grunnkompetansetilbudene i Akershus. Som omtalt i saken Grunnkompetanse som søkbare løp, besøkte fylkesdirektøren Vestfold fylkeskommune i september Vestfold ga da uttrykk for at de hadde behov for å evaluere sin ordning med søkbare, standardiserte grunnkompetanseløp og at de ønsket å vite hva som skjedde med deres lærekandidater etter fullført opplæring. Også Akershus fylkeskommune mente det ville være nyttig å få mer kunnskap om hva som skjer med grunnkompetanseelevene etter avsluttet opplæring med hensyn til arbeidsmarkedstilknyting. Dette gjaldt både de som avslutter opplæringsløpet i skole og de som avslutter i bedrift (lærekandidatene). Fylkesrådmannen besluttet derfor å gjennomføre en undersøkelse av akershusungdom i grunnkompetanseløp for å få data som kunne gi et sikrere og bedre grunnlag for å vurdere hvilke tilbud som bør gis til denne elevgruppa. I saksframlegget ble det varslet at en ny politisk sak skulle legges fram når forskriftsendringene var vedtatt og man hadde fått resultatene fra evalueringer av grunnkompetanseløp, både i Vestfold og i Akershus. Vestfold fylkeskommune har så langt ikke gjennomført noen evaluering av sine grunnkompetanseløp (lærekandidater), og Akershus fylkeskommune baserer derfor sine vurderinger på undersøkelsen gjennomført av NIFU i eget fylke (se under). Følgende innstilling ble vedtatt i HU-UTD i saken om grunnkompetanse som søkbare løp: Saken om grunnkompetanse som søkbare løp utsettes i påvente av revisjon av kap. 6 i forskrift til opplæringsloven. Akershus fylkeskommune gjennomfører en undersøkelse for å avklare hvor våre elever i grunnkompetanseløpene er etter endt videregående opplæring. Dette gjøres for å gi mer kunnskap om opplæringstilbudet samsvarer med behovene i arbeidslivet, og om det er godt nok tilrettelagt for elevgruppen. Akershus fylkeskommune fortsetter arbeidet med lærekandidatordningen som planlagte, differensierte og individuelt tilpassede løp. Problemstillinger og alternativer Endringer i kap. 6 i forskrift til opplæringsloven Høsten 2013 ble det vedtatt endringer i kap. 6 i forskrift til opplæringsloven, gjeldende fra inntak til skoleåret 2014/2015. En av endringene innebærer at det har blitt innført fortrinnsrett for fire grupper elever. Disse er omtalt i 6-15 og 6-17 til I 6-15 gis det fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram for søkere som har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1. Elever som søker etter 6-17 og 6-18 kan søke spesielt tilrettelagte tilbud. Søkere med sterkt nedsatt psykisk eller fysisk funksjonsevne har etter 6-17 rett til inntak på en skole som er særskilt tilrettelagt, dersom den nedsatte funksjonsevnen tilsier dette gir søkere som har rett til opplæring i eller på tegnspråk etter 4

5 opplæringsloven 3-9, anledning til å søke om inntak til Vg1 med bruk av tolk i en ordinær videregående skole. Søkeren kan også søke om inntak til en knutepunktskole etter 6-40 til gir søkere med enkeltvedtak om utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd og som behøver flere år på Vg1, rett til inntak på samme utdanningsprogram etter en individuell vurdering, og før inntaket etter poeng. De ovennevnte fire gruppene har søknadsfrist 1. februar, som er en måned før fellesfristen 1. mars. Fylkeskommunene har anledning til å ta inn elevene som søker etter fortrinnsrett før hovedinntaket kjøres. Forskriften presiserer at det kun er disse fire gruppene som har fortrinnsrett. For alle andre elevgrupper gjelder kun at de har rett til å komme inn på ett av tre utdanningsprogram med søknadsfrist 1. mars. Det å tilby et søkbart grunnkompetanseløp vil etter fylkesrådmannens vurdering ikke være i tråd med forskriftens kapittel 6. Undersøkelse av elever som har vært i grunnkompetanseløp i Akershus NIFU har på oppdrag fra Akershus fylkeskommune gjennomført en undersøkelse av ungdom som var i løp mot planlagt grunnkompetanse innenfor videregående opplæring i fylket, og som avsluttet utdanningen sin i årene Hovedmålsettingen med undersøkelsen var å få kunnskap om hvordan det går i arbeidslivet med personer som har vært i planlagte grunnkompetanseløp. Akershus ønsket å undersøke alle typer grunnkompetanseløp, både de som avsluttes i skole og de som avsluttes med opplæring i bedrift (lærekandidater og praksisbrevlærlinger). Undersøkelsen ble gjennomført i perioden høst 2013 til vår 2014, og resultatene presenteres i rapporten Jobb å få? Om overgang til arbeid for personer som har vært i løp mot planlagt grunnkompetanse i Akershus i årene (rapport 19/2014). 1 I det følgende gjengis noen sentrale funn fra undersøkelsen. Rapporten presenterer en populasjonsstudie av 347 personer som har vært i løp mot planlagt grunnkompetanse i Akershus i ovennevnte periode og deres overgang til arbeidsmarkedet etter endt opplæring. Undersøkelsen omfatter dermed alle personer som har vært i slike løp i denne perioden. Populasjonen har bestått av a) 202 elever som har hatt spesialundervisning i større grupper, b) 44 lære- og praksisbrevkandidater som har avbrutt opplæringen, c) sju lærekandidater og en praksisbrevkandidat som har strøket til kompetanseprøven, d) 71 lærekandidater som har bestått kompetanseprøven og e) 22 praksisbrevkandidater som har bestått kompetanseprøven. Denne populasjonen sammenliknes med et utvalg på 651 lærlinger fra samme utdanningsprogrammer og som har oppnådd fag-/svennebrev i den samme perioden. Inkluderingen av et utvalg lærlinger i undersøkelsen ble gjort fordi det var ønskelig å sammenlikne lærekandidatene og praksisbrevkandidatene med personer som har tatt en ordinær fagutdanning og skaffet seg et fag-/svennebrev, særlig når det gjelder deres posisjon i arbeidsmarkedet. Dataene er registerdata satt sammen av data fra Akershus fylkeskommune og data utlånt av SSB. Fylkesrådmannen ønsker i denne sammenheng å understreke at flere av lærekandidatene i Akershus har hatt opplæring i større grupper, selv om hoveddelen kommer fra ordinære klasser. I undersøkelsen omfatter gruppe a) elever som har hatt spesialundervisning i større grupper, kun elever som avsluttet opplæringsløpet i skole. Hovedfunnene i undersøkelsen oppsummeres slik i rapporten: 1. Lære- og praksisbrevkandidater som har bestått kompetanseprøve og dermed oppnådd planlagt grunnkompetanse kommer om lag likt ut i arbeidsmarkedet. 1 Rapporten kan lastes ned på NIFUs hjemmesider: 5

6 2. Begge gruppene kommer (selvsagt) i en svakere posisjon på arbeidsmarkedet enn lærlinger som har oppnådd fag-/svennebrev, men de kommer betydelig bedre ut enn lære- og praksisbrevkandidater som har avbrutt utdanningen og elever som har hatt spesialundervisning i større grupper. 3. Svært få lære- og praksisbrevkandidater med oppnådd grunnkompetanse fortsetter og oppnår fag- /svennebrev, og dermed fremstår planlagt grunnkompetanse primært som en utdanning for unge som ikke sikter mot full yrkeskompetanse. Ulikheter i tilknytning til arbeidsmarkedet Undersøkelsen analyserer blant annet hvor raskt ungdommene kom i jobb, stabilitet, avbrudd og antall år i arbeid for de ulike gruppene, bevegelser inn og ut av arbeidslivet samt erfaringer med heltids- og deltidsarbeid. Lærlingene er den gruppa som kommer best ut på alle variablene i undersøkelsen. Sammenliknet med lærlinger er det forholdsmessig færre (litt over halvparten) som kom i jobb med en gang og ble i jobb blant lære- og praksisbrevkandidater som har avlagt kompetanseprøve, enten de har bestått eller ikke. Andelen er lavest blant elever som har hatt spesialundervisning i større grupper (om lag tre av ti) og blant lærekandidater som avbrøt opplæringen. Den svakeste posisjonen i arbeidslivet har elever med spesialundervisning i større grupper og som har avsluttet sin opplæring i skolen. Halvparten av dem kom aldri i jobb og kun en av tre med en gang. Av de som havnet utenfor med en gang, beveget få seg inn i arbeidslivet seinere. Det er også i denne gruppa man fant den laveste andelen som forble i jobb uten avbrudd. Få har erfaring med heltidsarbeid. Praksisbrevkandidatene er mer ustabile i sin tilknytning til arbeidsmarkedet enn både lærlinger og lærekandidater som har bestått kompetanseprøven. De kom raskt i jobb, men preges av å være inn og ut av jobb, og relativt mange fikk aldri heltidsarbeid. Selv om mange av praksiskandidatene kom raskt i jobb, på linje med lærlingene, er de ikke like lenge i jobb, og de er mer utsatt for avbrudd. Lærekandidatene kom seinere i jobb enn praksisbrevkandidatene, men har en noe mer stabil tilknytning til arbeidslivet. Det er færre blant lærekandidatene med flere år uten jobb og langt flere i heltidsarbeid. Sammenliknes lærekandidater og praksisbrevkandidater som har bestått, viser det seg at en betydelig større andel av lærekandidatene har vært i heltidsarbeid hele tiden etter avsluttet videregående opplæring, og det er en lavere andel som ikke har heltidserfaring i det hele tatt. Størst erfaring med heltidsarbeid er det imidlertid lærlingene som har. De som avbrøt grunnkompetanseløpet blant lære- og praksisbrevkandidatene kom ut i arbeidslivet på linje med de som har hatt spesialundervisning i større grupper, selv om noen flere kom i jobb med en gang enn blant de med spesialundervisning. Færre av de som avbrøt forble uten jobb, men blant de som først kom i jobb i de to gruppene er stabiliteten størst blant de som har hatt spesialundervisning. Undersøkelsen viser at lærekandidater og praksisbrevkandidater som har bestått kompetanseprøve har en vesentlig bedre posisjon i arbeidsmarkedet enn de som sluttet og ikke avla prøven. Fullføring av grunnkompetanseløp med avlagt kompetanseprøve fører til en gunstigere posisjon i arbeidsmarkedet enn å slutte underveis, selv om å fullføre med fag- /svennebrev fører til en enda gunstigere posisjon. I november 2012, ett til tre år etter at disse personene hadde gått ut av videregående opplæring, var andelen som var i jobb i de tre gruppene slik: - Lærlinger med bestått fag-/svenneprøve: 90 prosent 6

7 - Lære- og praksisbrevkandidater med bestått kompetanseprøve: 70 prosent - Lære- og praksisbrevkandidater med avbrutt utdanning og elever med spesialundervisning i større grupper: 45 prosent Mottak av offentlig støtte Erfaringen med å være mottaker av offentlig støtte er størst blant elever som har hatt spesialundervisning i større grupper og blant lærekandidater/praksisbrevkandidat som avbrøt utdanningen. Den er minst blant lærlingene og praksisbrevkandidatene. Samtidig er det relativt mange i alle grupper med lærekandidater som har erfaring med å være mottaker av offentlig støtte. Det er viktig å understreke at en og samme person kan ha flere registreringer i SSBs registre. Eksempelvis kan man være registrert som mottaker av en eller annen form for offentlig støtte og samtidig være sysselsatt. De som i rapporten omtales som å være i jobb, i arbeid eller sysselsatt er personer som er i ordinært arbeid, og som har dette som hovedbeskjeftigelse. Flere lærekandidater enn praksisbrevkandidater har mottatt offentlig støtte, men lærekandidatene har en bedre tilknytning til arbeidsmarkedet med hensyn til stabilitet og heltidsarbeid. Undersøkelsen viser dermed at sett under ett kommer lære- og praksiskandidater relativt likt ut på arbeidsmarkedet. Videre satsing på lærekandidatordningen i Akershus Både norsk og internasjonal forskning viser at ungdom uten fullført videregående opplæring stiller dårligere på arbeidsmarkedet enn de som har fullført og bestått. NIFUs undersøkelse Utdanning lønner seg, rapport 1/2014 viser dette tydelig. Jo høyere utdanningsnivå som er oppnådd, desto større er andelen som er sysselsatt og tilsvarende: jo lavere utdanning som er oppnådd, desto større andeler er arbeidsledige eller mottakere av offentlig støtte (s. 12 i rapporten). I tillegg viser undersøkelsen at jo høyere kompetanse som oppnås i videregående opplæring, desto høyere er sysselsettingsgraden, selv når ungdommene ikke oppnår full kompetanse i form av fag-/svennebrev eller studiekompetanse. NIFUs undersøkelse av grunnkompetanseløp understøtter disse funnene. De som har fullført et grunnkompetanseløp, gått opp til kompetanseprøve og bestått (lærekandidater og praksisbrevlærlinger), har en vesentlig bedre posisjon i arbeidsmarkedet enn lærekandidater/praksisbrevlærlinger som avbrøt opplæringsløpet. Av de som avsluttet sin videregående opplæring med grunnkompetanse eller fag-/svennebrev i perioden , forblir de aller fleste på dette utdanningsnivået. Relativt sett få tar mer kompetansegivende utdanning. Det betyr at grunnkompetanseløpene lærekandidat- og praksisbrevordningen i Akershus i all hovedsak har blitt utdanninger der de fleste avslutter på et lavere nivå enn full yrkeskompetanse i form av fag- eller svennebrev. Siden populasjonen er fulgt kun en kort periode, er det godt mulig at flere av disse vil ta mer utdanning seinere. Når så mange som 70 prosent av lære- eller praksisbrevkandidatene med bestått kompetanseprøve er i jobb, betyr dette at ordningene har en egenverdi på arbeidsmarkedet og gir de med slik utdanning gode muligheter for å få jobb. Dataene i undersøkelsen støtter opp om Akershus fylkeskommunes satsing på høyest mulig kompetanseoppnåelse for alle elever i den videregående opplæringen, slik det er nedfelt i fylkeskommunens strategiplan for høyere kompetanseoppnåelse. De viser også at lærekandidatordningen, som har vært et satsingsområde gjennom mange år, gir en gruppe elever som ellers er svært frafallsutsatte en god mulighet til å oppnå en kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet. Alternativet for mange er å oppnå en ikke planlagt grunnkompetanse ved å avbryte et løp mot studie- eller yrkeskompetanse, med langt dårligere muligheter på arbeidsmarkedet. 7

8 I rapporten tas det til orde for at flere elever som får opplæring i større grupper, bør få muligheter til å gjennomføre et lærekandidat- eller praksisbrevløp enn hva som er tilfellet i dag. Det er sannsynlig at dersom en større andel av elever som mottar opplæring i større grupper får avslutte opplæringsløpet i bedrift som lærekandidat, vil enda flere i denne gruppa få en tilknytning til arbeidslivet. Akershus fylkeskommune ønsker å satse på å bruke og videreutvikle lærekandidatordningen, jf. tidligere omtalte vedtak i HU-UTD-sak 49/12 Grunnkompetanse som søkbare løp og FT-sak 91/11 Full opplæring i bedrift. Ulike praksisbaserte løp fram mot grunnkompetanse og fag- /svennebrev, der følgende ble vedtatt: Akershus fylkeskommune viderefører arbeidet med fleksible, tilpassede opplæringsløp som alternativ til 2+2-modellen for de elevene som har behov for dette. Innsatsen rettet mot grunnkompetanseløp forsterkes, og arbeidet med lærekandidatordningen videreutvikles. Som det påpekes i rapporten, er praksisbrevets skjebne fortsatt ikke avklart (s.19-20). I Meld. St. 20 På rett vei tas det til orde for å innføre praksisbrev som en del av tilbudsstrukturen i videregående opplæring, å forskriftsfeste læreplanene for praksisbrevet og innføre en fylkeskommunal plikt til å tilby praksisbrev. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å legge til rette for at flere fylkeskommuner tar i bruk praksisbrev. Fortsatt er det ikke kommet flere signaler om hvorvidt praksisbrevet skal være søkbart eller hvilke inntakskriterier som skal legges til grunn. Akershus fylkeskommune har deltatt i utprøvingen av praksisbrevordningen. I forsøket erfarte man at det var vanskelig å skaffe kandidatene læreplasser i bedrift. Mange av elevene i de praksisbrevklassene som ble opprettet ved en av skolene falt fra i begynnelsen eller i løpet av utprøvingen. Ved den andre skolen løste man læreplassproblemet ved å la de bli praksisbrevlærlinger i en bedrift opprettet av skolen. Ifølge evalueringen (Høst 2011) var bedre økonomi og tettere oppfølging av praksisbrevkandidatene enn i andre ordninger en viktig faktor for å forklare praksisbrevets vellykkethet i forsøksfylkene. Per i dag har vi ingen praksisbrevlærlinger. Slik fylkesrådmannen ser det er det avgjørende at lærebedrifter er på plass før en tar inn ungdom til et praksisbrevløp. Lærekandidatordningen ble nedfelt i opplæringsloven i Akershus fylkeskommune har siden arbeidet mye med å utvikle ordningen, gjøre den kjent og få skolene til å ta den i bruk i større grad for elever som ventelig ikke kan oppnå full kompetanse med fag-/svennebrev. Per i dag er lærekandidatordningen godt kjent ved våre virksomheter (skoler og veiledningssentre) og i mange bedrifter, og det er om lag 120 løpende opplæringskontrakter i fylket. Lærekandidatordningen skiller seg fra praksisbrevet ved å være et fleksibelt, individuelt tilpasset løp, der lærekandidaten får opplæring med utgangspunkt i sine læreforutsetninger. Mens praksisbrevet per i dag tilbys i 16 lærefag, der det er utviklet nasjonale forsøkslæreplaner, er lærekandidatløp mulig i alle lærefag. NIFUs undersøkelse av planlagte grunnkompetanseløp gir Akershus fylkeskommune nyttig informasjon om våre grunnkompetanseelever. Resultatene viser at satsingen på lærekandidatordningen er formålstjenlig og at denne kompetansen skaffer ungdom jobb etter endt opplæring. Fylkesrådmannens anbefalinger Når så mange som 70 prosent av lære- eller praksisbrevkandidatene med bestått kompetanseprøve er i jobb, betyr dette at ordningene har en egenverdi i arbeidsmarkedet og gir de med slik utdanning gode muligheter for å få jobb. NIFUs undersøkelse av planlagte grunnkompetanseløp i Akershus viser også at lærekandidatordningen, som har vært et satsingsområde gjennom mange år, gir en gruppe elever som ellers er svært frafallsutsatte, en 8

9 kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet. Fylkesrådmannen mener flere elever med svake forutsetninger for å oppnå full kompetanse i form av fag-/svennebrev bør få tilbud om lærekandidatløp. Dette gjelder også elever med spesialundervisning i større grupper, som i dag avslutter et planlagt grunnkompetanseløp i skole. Oslo, Tron Ole Bamrud Saksbehandler: Kristin Monsen 9

10 Orienteringsnotater 10

11 Notat til behandling Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 6/14 Yrkesopplæringsnemnda Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 22. august til 24. september 2014 Vedlagt finner dere oversikt over nye lærebedrifter i perioden 22. august til 24. september Oslo, 24. september 2014 Pål Riis fylkesdirektør Saksbehandler: Gry Nordahl Vedlegg: 11

12 Godkjente lærebedrifter i perioen Selvstendig lærebedrift (=S) eller Navn på bedrift Fag Bedriftens adresse/region medlem av opplæringskontor (=M) Artech Automation AS Automatisering 1472 Fjellhamar/Romerike S MJ Elektro AS Elektriker 1481 Hagan/Romerike M Kjelle videregående skole Barne- og ungdomsarbeider 1940 Bjørkelangen/Romerike S Ben-Sin-Stasjon AS Salg 1383 Asker/Asker og Bærum M Expon AS Profileringsdesign 1410 Kolbotn/Follo S Bygg/Tømrermester Harald Syversen Tømrer 1912 Enebakk/ Follo S Instrumenttjenesten AS Dataelektroniker 1430 Ås/Follo S IcopalTak AS Taktekker 1472 Fjellhamar/Romerike M Skedsmo kommune Kontor- og administrasjon 2000 Lillestrøm/Romerike S Floriss Årnes Blomsterdekoratør 2150 Årnes/Romerke M NG Ultra Øst AS Sjømathandler 1400 Ski/Follo M SDR Norway AS Salg 1483 Hagan/Romerike M Laft & Håndverk Tømrer 1406 Ski/Follo S Smestad Bygg Tømrer 2170 Fenstad/Romerike M Finsbråten AS Logistikk 2080 Eidsvoll/Romerike M Gardermoen Ingeniørbygg AS Tømrer 2060 Gardermoen/Romerike M Weber Leca Rælingen Industrimekaniker 2008 Fjerdingby/Romerike M Bærum & Lise Blomster AS Blomsterdekoratør 1337 Sandvika/Asker og Bærum S Asker Blomsterhjørne AS Blomsterdekoratør 1383 Asker/Asker og Bærum M RST Elektro AS Elektriker 2066 Jessheim/Romerike M Karlsen & Nordseth entreprenør AS Ventilasjon- og blikkenslager 1483 Skytta/Romerike M Bilia Høvik Reservedel 1363 Høvik/Asker og Bærum M Mimmis Blomster & Interiør AS Blomsterdekoratør 2022 Gjerdrum/Romerike M Liland Elektriske AS IKT-service 2150 Årnes/Romerike M 2 fag Liland Elektriske AS Dataelektroniker 2151 Årnes/Romerike M Rørleggerfirma Kjelgaard AS Rørlegger 1914 Ytre Enebakk/Romerike M Tamek AS CNC-maskinering 2017 Frogner/Romerike M Eidsvoll Auto Bilfaget; lette kjøretøy 2072 Dal/Romerike M Probygg og Bolig AS Tømrer 2004 Lillestrøm/Romerike M Select Service Partner Kokk 2061 Gardermoen/Romerike M 12

13 Follo montasjeservice Tømrer 1400 Ski/Follo M JRL automasjon AS Automatisering 1415 Oppegård/Follo M RSA Bil Ski Bilfaget; lette kjøretøy 1400 Ski/Follo M 2 fag RSA Bil Ski Salg 1400 Ski/Follo M Veitransport AS Yrkessjåfør 1914 Ytre Enebakk/Romerike M Ås Bilverksted AS Bilfaget; lette kjøretøy 1430 Ås/Follo M Trioving AS Låsesmed 1402 Ski/Follo M Minh Rørleggerservice AS Rørlegger 2005 Rælingen/Romerike M Alt rørlegger AS Rørlegger 1925 Blaker/Romerike M Gustavsen & Slemdal AS Platearbeider 2067 Jessheim/Romerike S Eidsverket AS Kokk 1940 Bjørkelangen/Romerike M Roald Larsen AS Tømrer 1483 Hagan/Romerike S 2 fag Roald Larsen AS Murer 1484 Hagan/Romerike S Arkel Romerike AS Elektriker 2005 Rælingen/Romerike M Schau's Bygg AS Tømrer 1929 Auli/Romerike M Brødrene Litzheim AS Tømrer 1940 Bjørkelangen/Romerike M Bertel O. Steen Chassispåbygger 1470 Lørenskog/Romerike M Ski Bygg AS Salg 1400 Ski/Follo S Lærekandidat Mur & Design AS Murer 1912 Enebakk/Follo S NRA Øst Rørlegger 1470 Lørenskog/Romerike M Seko Elektro AS Elektriker 2021 Skedsmokorset/Romerike M Opplæringskontor Opplæringskontoret i Bilfag Oslo og Akershus AS Chassispåbygger Antall medlemsbedrifter 38 Antall selvstendige bedrifter 13 Antall opplæringskontor 1 Totalt antall godkjente bedrifter 52 13

14 Referatsaker 14

15 Referatsak Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 8/14 Eldrerådet /14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 1/14 Yrkesopplæringsnemnda /14 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 1/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for plan, næring og miljø /14 Hovedutvalg for samferdsel Administrasjonsutvalget Klagenemnda Orientering om vedtatt politisk møteplan Vedlagt finner dere den politiske møteplanen for 2015 for alle råd og utvalg i fylkeskommunen. Møteplanen ble vedtatt av fylkestinget 22. september I 2015 vil fylkestinget i september utgå på grunn av kommune- og fylkestingsvalget. Det vil derfor arrangeres 7 fylkesting i Det samme gjelder hovedutvalgsrekken i august/september. Det vil derfor også arrangeres 7 hovedutvalgsmøter i Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Trude Remme Vedlegg 1 Politisk møteplan for

16 Møteplan 2015 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Akershustinget 26 Fylkesting *,23 (ØP) 7 Fylkesutvalg * Fylkesvalgstyret HU utdanning og HU kultur HU plan og HU samferdsel Administrasjonsutvalget Koordineringsutvalget ** (22) Eldrerådet , 30 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne , 30 Yrkesopplæringsnemnda , 30 Klagenemnda 20 3, * 11. mai og 9. november er det eiermøter i forkant av fylkesutvalget ** koordineringsutvalg tirsdag 26. mai på grunn av pinse 21. september er det både fylkesvalgstyre og koordineringsutvalg 23. november er det både fylkesutvalg (kun ØP-innstilling) og koordineringsutvalg 16