Kontekstmodellen. - Systemisk tilnærming til atferdsproblemer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kontekstmodellen. - Systemisk tilnærming til atferdsproblemer"

Transkript

1 Kontekstmodellen - Systemisk tilnærming til atferdsproblemer Fra boka «Varig atferdsendring hos barn krever varig atferdsendring hos voksne» av Hanne Holland Modellen er utarbeidet av Hanne Holland Vedlagt artikkel finnes på forebygging.no Eksempler i artikkelen Skjema til kopiering. Kontekstmodellen - Systemisk tilnærming til atferdsproblemer 1

2 Systemteoretisk perspektiv vektlegger viktigheten av å vende oppmerksomheten fra individ og over på system. Fra at det fokuseres bare på barnet og familien, utvides perspektivet til at det fokuseres på systemet her og nå og hva som opprettholder problemet. Det er ikke den voksnes «skyld» her og nå at det er et problem, men det er den voksnes oppgave å hindre videre skeivutvikling. Da må vi se på hvilke faktorer som her og nå påvirker atferden i negativ retning, og sette inn tiltak overfor disse. Dette innebærer at vi vender oppmerksomheten over på voksenrollen: Hvordan kan voksne påvirke fastlåste situasjoner? Atferdsendring hos den ene forutsetter atferdsendring hos den andre. Fem ulike måter å forstå og forklare atferdsvansker: Allmenn forståelse av atferdsproblemer kan kanskje være greit nok for foreldre og andre som ikke jobber profesjonelt med barn og ungdom. Med en slik forståelse kan man forklare atferd uten å knytte opp mot noen bestemt teoretisk forankring. Man kan for eksempel forklare atferdsproblemer med «han ligner på faren sin» eller «ungdommen nå til dags». Som fagpersoner blir det svært tynt å ha et slikt utgangspunkt for forståelse. Nevrologisk perspektiv på atferdsvansker er viktig for eksperter som kartlegger og diagnostiserer nevrologiske årsaker til atferdsproblemer, for eksempel ADHD. For voksne som jobber direkte med barn og ungdom, er det viktig å huske at ikke alle barn og ungdom med atferdsvansker har ADHD. Å lete etter nevrologiske forklaringer på atferdsproblemer er viktig for eksperter, som skal diagnostisere og kanskje medisinere. For alle oss andre gir det mindre mening og mindre muligheter til å påvirke fastlåste situasjoner ved å lete etter forklaringer på atferd inne i individet. Psykodynamisk perspektiv innebærer svært forenklet at problemer som eksisterer i dag, skyldes tidligere traumer, og at det er personlighetsmessige forhold som må endres. Selvfølgelig skal personlige problemer møtes hvis det er behov for det. Man kan bli henvist videre til eksperter på dette feltet, 2

3 for eksempel i BUP (barne- og ungdomspsykiatrien), og hvis man mener at familieforholdene er bekymringsfulle, kan man kontakte barnevernet. Men hvis man som fagperson legger for mye vekt på personlige egenskaper og forhold man ikke kan påvirke, har det en praktisk konsekvens: Man får ikke gjort noe med det. Atferdsanalytisk perspektiv fokuserer på at all atferd er lært. Når atferden er lært, kan den også avlæres og endres eller læres på nytt ved hjelp av konsekvenser. Det fokuseres ofte ensidig på at det er barnets atferd som skal endres, og ikke atferden hos dem som er i interaksjon med barnet. Systemteoretisk perspektiv skiller seg vesentlig fra de ovennevnte. Systemteoretisk perspektiv vektlegger her og nå-situasjonen, og muligheten for endring. Et slikt perspektiv betyr ikke at vi ser bort fra at tidligere hendelser har betydning for den atferden vi ser hos et barn her og nå i for eksempel barnehagen eller skolen, men det som har skjedd tidligere, får vi ikke gjort så mye med. Her og nå-situasjonen kan vi derimot gjøre ganske mye med. Systemteoretisk forståelse innebærer at man har en relasjonsforståelse av atferd, hvilket blant annet betyr at man vektlegger miljøet, eller rettere sagt konteksten, der problemene utspiller seg. Man er aller mest opptatt av det som skjer her og nå, samt av muligheten for endring, og er mindre opptatt av tidligere hendelser. Det sentrale er hvordan de voksne som er i relasjon til barnet eller ungdommen, kan endre atferd og derigjennom få til atferdsendring hos barnet eller hos ungdommen. Det legges dermed vekt på å øke kompetansen hos de voksne til å håndtere vanskelige relasjoner bedre. Man flytter altså oppmerksomheten fra barnet eller ungdommen til i større grad å gjelde systemet rundt, altså hva som påvirker og opprettholder problemene. Modellen bygger på den analytiske prosessen i Multisystemisk terapi (MST) og er en 10 trinns prosess for problemløsning av atferdsproblemer. 3

4 Kontekstmodellen er et verktøy som beskriver hvordan man kan gå frem for å finne ut hva man skal gjøre når det gjelder atferdsproblemer. (se art. forebygging.no) Modellen er utviklet av Hanne Holland. Les mer om modellen i boka «Varig atferdsendring hos barn krever varig atferdsendring hos voksne» av Hanne Holland. Skjemaet kan gi konkret støtte i praksisfeltet. Nivå 1-atferd er atferd man bør ha nulltoleranse for. Hos små barn kan det for eksempel være å slå, lugge, bite og stjele. Hos ungdommer kan det i tillegg for eksempel være snakk om vold, rus, kriminalitet, ikke komme inn om kvelden eller massivt skoleskulk. Rødfargen er ikke tilfeldig valgt: Rødt kort på fotballbanen er en parallell som de fleste større barn og ungdommer forstår. Vi kan også bruke parallellen trafikklys, der rødt betyr STOPP. Nivå 2-atferd kan være normal atferd som i perioder intensiveres og opptrer så pass hyppig at man velger å sette i gang tiltak for å unngå at det låser seg fast og blir et problem. Hos små barn kan dette for eksempel være atferd som: legger seg ned og vil ikke gå selv, nekter å kle på seg selv, kaster klærne utover, nekter å legge seg om kvelden eller griser ved matbordet. Hos ungdom kan slik atferd for eksempel være: skoleskulk som øker i hyppighet, uakseptabel språkbruk eller brudd på regler enten hjemme eller på skolen. Her er parallellen fotballbanens gule kort, som er en advarsel om å skjerpe seg for å unngå rødt kort og utvisning fra banen. I et lyskryss er gult lys en advarsel om at man snart må STOPPE. Nivå 3-atferd er normalt slitsom atferd som alle barn og ungdom viser i perioder. For eksempel: Som tidligere nevnt følger barn og unge i gjennomsnitt de voksnes regler i 70 % av tilfellene. Å være ungdom er pr. definisjon å bryne seg på de voksne og å utfordre de voksnes grenser. Å følge regler 70 % er bra! Å ha som målsetting at et barn eller ungdom skal innrette seg 100 %, vil nok de fleste voksne mene er litt i overkant. Vi vil jo ikke ha «roboter»! Fargen er ikke tilfeldig valgt her, heller: Trafikklys indikerer at grønt lys er klar bane. Når vi snakker om atferd, betyr grønt lys grei, normal atferd. Å sortere og visualisere alvorlighetsgraden av atferd på Kontekstmodellen skjema gjelder : Trinn: Trinn I: Liste over all problematferd. Første trinn i prosessen blir å konkretisere hva problemene egentlig handler om. Vi skriver ned hva slags konkret atferd som skaper så store vansker og setter de ulike formene for atferd opp hulter til bulter uten å rangere dem etter alvorlighetsgrad. På den måten får vi frem både alvorlig atferd og mindre alvorlig atferd. 4

5 Trinn 2: Problematferd i prioritert rekkefølge. Neste trinn i problemløsningsprosessen blir å prioritere atferd man ønsker å jobbe målrettet med. Det er altså viktig å prioritere. Man bør velge ut tre eller maks fire mål som man vil prioritere å jobbe med i tur og orden. Man kan bruke den tidligere omtalte atferdstrekanten, figur 1, for å sortere atferd: hva som er nulltoleranseatferd (nivå 1), hva som er slitsom, men helt normal atferd (nivå 3), og hva som er atferd midt i mellom (nivå 2). Sistnevnte kan det være viktig å ta tak i for eksempel fordi problemet er økt i frekvens, slik at det ikke ender opp på nivå 1 som fastlåst problem. 1. Trinn 3: Kartlegge utgangspunkt/grunnlinje. Neste trinn blir å finne ut hvor stort problemet egentlig er. Det er altså ikke nok å konkretisere atferd for å se hvor stort problemet er, man må også kartlegge hvor hyppig atferden forekommer, og hvor lenge problemet har vart. Først da vet vi hvor stort problemet er. Videre er det slik at jo flere arenaer problematferden viser seg på, desto mer alvorlig er atferden. (se s. 8 i vedlegg) Å kartlegge grunnlinja er viktig for å kunne måle hvordan man lykkes med de tiltakene en setter inn. 5

6 ATFERD VARIGHET HYPPIGHET OMFANG Trinn 4: Velge hovedmål for arbeidet. Så langt har vi altså oversikt over hva som er problemet, og hvor stort det er. Neste trinn blir å velge hovedmål. Vi vet hvor vi er, nå må vi finne ut hvor vi skal. For å kunne måle fremgang må vi lage konkrete mål som det går an å måle. Vi må kunne svare ja eller nei på om vi har nådd målet eller ikke. Vi må altså kunne svare på om vi fikk det til, eller om vi ikke fikk det til. Mål som «oppføre seg ordentlig» eller «få bedre holdninger til voksne» er ulne, og umulig å måle. Det er viktig at mål er konkrete, og at de så langt det er mulig formuleres positivt, hvilket betyr at de sier noe om hva vi jobber mot. Det skal for øvrig være nøye sammenheng mellom den atferden som skal endres, og målene. Målene vi lager, blir altså forventningene til hva som skal skje. 1. Trinn 5: Systemanalyse. ( se s. 11 i vedlegget) Det er mange grunner til at et barn eller en ungdom har atferdsvansker, og det er ulike grunner fra sak til sak. Alle tiltak som iverksettes overfor barn med atferdsvansker, bør springe ut fra en systemanalyse. De sentrale spørsmålene når man analyserer, er: Hvorfor har barnet denne atferden? F.eks., hvorfor slår barnet andre barn? Hvilke faktorer her og nå er det som opprettholder atferden? 6

7 Trinn 6: Prioritere faktorer. Når man i praksis skal prioritere hvilke opprettholdende faktorer man skal jobbe med, er det avgjørende at man fokuserer på det som er viktig for dem som skal delta i arbeidsprosessen. Det er viktig å fokusere på faktorer som utspiller seg her og nå, og som det er praktisk mulig å få gjort noe med. Det er for øvrig også viktig å fokusere på faktorer som forskning viser kan bidra til problematferden. Det viktige her blir å systematisk ta tak i faktor for faktor eller, sagt med andre ord: «ta ball for ball» på veien mot mål. På den måten holder man konsentrasjonen og jobber målrettet for å løse problemet. Man unngår dermed å bli kaospilot, uten mål og mening. Når vi så prioriterer hvilken «ball» vi skal ta først (arbeider med få ting av gangen) og holder blikket rettet mot det vi har prioritert, så er sjansen stor for at vi når de målene. 1. Trinn 7: Bestemme delmål Når vi har analysert og prioritert hvilken faktor vi skal jobbe med, lager vi tydelige delmål med utspring i den valgte faktoren. Delmålene knyttes direkte opp mot hovedmålet, og skal beskrive de neste logiske skrittene mot hovedmålet. Delmål skal på samme måte som hovedmål være positivt formulert, og vise hva vi ønsker å oppnå. 7

8 Hovedmål: Prioritert faktor: Delmål 1: Delmål Delmål 3: Trinn 8: Bestemme tiltak Når delmål er formulert, beskrives tiltaket som settes i verk for å nå delmålet. 1. Trinn 9: Evaluere delmål: Etter 1 2 uker bør man evaluere hvordan arbeidet går. Når delmålene er konkret formulert, er det mulig å svare på om vi fikk til det vi satte oss som mål. Ble delmålet nådd? Ble delmålet bare delvis nådd? Ble delmålet ikke nådd? Evaluere: 8

9 1. Trinn 10: Bestemme veien videre Hvorvidt delmålet er nådd eller ikke, vil vanligvis bestemme veien videre. Er det nådd, fortsetter man som oftest med ny faktor og nytt delmål. Altså fortsetter man med samme hovedmål, men velger ny faktor. Hvis hovedmålet man jobber med, er nådd, velger man nytt hovedmål og ny faktor ut fra dette. 1. 9

10 Tanker/notater/observasjoner underveis i prosessen: Huskeliste og viktige momenter i arbeidet med atferdsendringer hos barn. Fra boka «varig atferdsendring hos barn krever varig atferdsendring hos voksne» Når man jobber med atferdskorrigering er det viktig å bygge opp tillit, trygghet og positive relasjoner. Det er viktig med god autoritet som utstråler varme og kontroll. Del humor og glede. Bruk positiv oppmerksomhet bevisst. Positiv oppmerksomhet på atferd får vi mer av. Husk 5 om dagen. Fem positive tilbakemeldinger om dagen vil utgjøre en forskjell for et barn som sjelden eller aldri opplever dette. Vær bevisst på egen atferd og hvordan egen atferd kan bidra til å endre barnets atferd. Ros og oppmuntring øker varme og nærhet = god relasjon. Grip barnet i å vise god atferd ikke spar på rosen til den perfekte atferden. Ros umiddelbart. Gi ros i andres nærvær og irettesettelse i enerom. Gjennomfør grensesetting på en god måte. Ignorer dårlig atferd, avled straks og gi positiv oppmerksomhet når barnet oppfører seg bedre. Ved uakseptabel atferd gis verbal tilbakemelding kort, presis og bestemt på det barnet gjør. God kommunikasjon og gode beskjeder er viktig. Gode beskjeder gis ved øyekontakt, konkret, vennlig og bestemt. Gode beskjeder og god kommunikasjon forebygger konflikter! Stopp konflikter på lavt nivå. Bruk «exit and wait». Gå ut av situasjonen og vent til det har roet seg. Velg hvilke kamper du skal ta. Ikke gå i diskusjonsfella si det viktigste. Bruk av nøkkelord er en effektiv teknikk for å unngå argumentering og dermed stoppe diskusjoner på lavt nivå. 10

11 Jobb med sosial kompetanse. Sosiale ferdigheter må læres gjennom gode vennerelasjoner og arkiv voksenrolle. 11

Kontekstmodellen- et konkret verktøy for systemisk tilnærming til atferdsproblemer

Kontekstmodellen- et konkret verktøy for systemisk tilnærming til atferdsproblemer Kontekstmodellen- et konkret verktøy for systemisk tilnærming til atferdsproblemer Artikkel av Hanne Holland (2015) Kontekstmodellen er en 10-trinns prosess for problemløsning. Modellen bygger på den analytiske

Detaljer

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge

Detaljer

VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE

VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE Atferdsproblemer hos barn og unge- med vekt på de voksnes rolle i relasjonen KONGSBERG SFO, HØST 2014 HANNE HOLLAND GYLDENDAL KOMPETANSE

Detaljer

VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE HANNE HOLLAND GYLDENDAL KOMPETANSE

VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE HANNE HOLLAND GYLDENDAL KOMPETANSE VARIG ATFERDSENDRING HOS BARN- KREVER VARIG ATFERDSENDRING HOS VOKSNE Atferdsproblemer hos barn og ungemed vekt på de voksnes rolle i relasjonen Modul 3 KONGSBERG SFO, HØST 2014 HANNE HOLLAND GYLDENDAL

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Barnehagene i Lillehammer kommune 1 1. DEFINISJON, MÅL, SUKSESSKRITERIER OG VURDERING. Krenkende atferd defineres ulikt, men noen av trekkene i ulike definisjoner

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

MOBBEPLAN. Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing

MOBBEPLAN. Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing MOBBEPLAN Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing Delmål: Alle ansatte skal jobbe aktivt for å opprettholde et mobbefritt oppvekstmiljø i barnehagen. HVA ER MOBBING? Mobbing

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.

Detaljer

Skoleåret 2013 / 2014

Skoleåret 2013 / 2014 Familiehuset - Tilbudsbanken Skoleåret 2013 / 2014 Innhold ICDP. 2 ICDP for ungdom 3 Løft for foreldre.. 4 Oppmerksomhetstrening. 5 PMTO - foreldregrupper. 6 Etter skoletid 8 Generelt om kursene 9 Kurs

Detaljer

Foreldremøte Åsen barnehage

Foreldremøte Åsen barnehage Foreldremøte 20.09.12 Åsen barnehage GRENSESETTING KOMMUNIKASJON HISTORISK PERSPEKTIV FØR 1. Respekt 2. Pliktfølelse 3. Innordning 4. Lydighet 5. Likhet (oppdra alle likt) NÅ 1. Individualitet Alle barn

Detaljer

Varig atferdsendring hos barn krever varig atferdsendring hos voksne

Varig atferdsendring hos barn krever varig atferdsendring hos voksne Varig atferdsendring hos barn krever varig atferdsendring hos voksne Artikkel av Hanne Holland (2015) I arbeidet med barn og ungdom med utfordrende atferd blir bevisste voksne det aller mest sentrale:

Detaljer

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Herøy barnehage 1 Handlingsplan mot mobbing For Herøy barnehage Utarbeidet november 2016 2 MÅL FOR HERØY BARNEHAGES ARBEID MOT MOBBING Hovedmål: Herøy barnehage har nulltoleranse

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Vallersvingen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

18.02.15. Foreldremøte

18.02.15. Foreldremøte 18.02.15 Foreldremøte Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes

Detaljer

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Atferdsproblemer: Gjør det som virker Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

Flatåsen barnehager sin plan for å forhindre uakseptabel adferd(mobbing) og KONKRETE TILTAK MOT MOBBING

Flatåsen barnehager sin plan for å forhindre uakseptabel adferd(mobbing) og KONKRETE TILTAK MOT MOBBING Flatåsen barnehager sin plan for å forhindre uakseptabel adferd(mobbing) og KONKRETE TILTAK MOT MOBBING Barnehagen skal være en arena som jobber for å utvikle gode relasjoner mellom alle barn og voksne.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn

Detaljer

Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak

Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak Signe Kjelsrud, Øverby kompetansesenter Kirsten Maast, Harestua skole Mari Ann Johannessen, Kirkeby skole Målgrupper

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Skolen og de utfordrende elevene. Øyer 18. mars 2010

Skolen og de utfordrende elevene. Øyer 18. mars 2010 Skolen og de utfordrende elevene Øyer 18. mars 2010 Problematferd Undervisnings- og læringshemmende atferd Sosial isolasjon Utagerende atferd Norm- og regelbrytende atferd 2 Kompetansebehov Kompetanse

Detaljer

HOVEDMÅL: Vi har nulltoleranse mot mobbing i Grimsby barnehage

HOVEDMÅL: Vi har nulltoleranse mot mobbing i Grimsby barnehage HOVEDMÅL: Vi har nulltoleranse mot mobbing i Grimsby barnehage DELMÅL: Alle ansatte i barnehagen skal arbeide for å få en mobbefri barnehage og legge til rette for at barna får en god og trygg barndom

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

HANbLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENEI GAMVIK KOMMUNE

HANbLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENEI GAMVIK KOMMUNE HANbLINGSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGENEI GAMVIK KOMMUNE Utarbeidet vår 2012 Godkjent i Samarbeidsutvalget Mehamn barnehage 1.04.12. Handlingsplanmot mobbingfor barnehagene i Gamvik kommune. Hovedmal:

Detaljer

Barna skal oppleve trygghet og omsorg som fører. til vekst og utvikling. Et viktig moment for å nå dette målet er at vi skal

Barna skal oppleve trygghet og omsorg som fører. til vekst og utvikling. Et viktig moment for å nå dette målet er at vi skal Handlingsplan mot mobbing For Egga og Tollmoen barnehage Barnehagens hovedmål: Barna skal oppleve trygghet og omsorg som fører til vekst og utvikling. Et viktig moment for å nå dette målet er at vi skal

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? At eget barn blir utsatt for krenkelser og mobbing er enhver forelders mareritt. Alle vet at mobbing og krenkelser foregår mellom elever. Men hvordan er det med mitt barn?

Detaljer

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Refleksjon som metode i barnehagers arbeid Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Hva er refleksjon? Forutsetninger for refleksjon som metode/verktøy i barnehager. 2 Utgangspunkt «Refleksjon

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Lillehagen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Funksjonsbasert vurdering. Grunnlag for individuelle støttetiltak. Mål for denne timen: Atferd (også problematferd!

Funksjonsbasert vurdering. Grunnlag for individuelle støttetiltak. Mål for denne timen: Atferd (også problematferd! Funksjonsbasert vurdering Grunnlag for individuelle støttetiltak PALS-konferansen 16. 17. september 2010 Morten Hendis, Torshov kompetansesenter Mål for denne timen: Forstå hvordan funksjonsbasert atferdsvurdering

Detaljer

HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing

HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD Aggresjon - Mobbing HVORFOR HAR VI FOKUS PÅ AGGRESJON Tidlig innsats: forebygge psykisk helse forebygge kriminalitet forebygge mobbing Gi barna et godt liv: Lære barna

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing FOR RINGSAKER KOMMUNES BARNEHAGER Hovedmål for barnehagesektoren i Ringsaker er: «Kommunen skal bidra til at alle barn får et formålstjenlig og kvalitativt godt barnehagetilbud.»

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. for Ringsaker kommunes barnehager HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. for Ringsaker kommunes barnehager HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Ringsaker kommunes barnehager Hovedmål for barnehagesektoren i Ringsaker er: Kommunen skal bidra til at alle barn får et formålstjenlig og kvalitativt godt barnehagetilbud. I barnehagenes felles visjon

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE

PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE På Åstveit skole er vi opptatt av trygghet, trivsel og tilhørighet. Formål Åstveit skole forplikter seg til å arbeide for at våre elever

Detaljer

Å være en betydningsfull person i felleskapet

Å være en betydningsfull person i felleskapet OPPVEKST Å være en betydningsfull person i felleskapet Arbeid mot mobbing i barnehagen i Kristiansand kommune 05.09. 2016 - KS konferanse Marianne Godtfredsen Rammeplanen side 23 Barnehagen skal fremme

Detaljer

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage 1 Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage Hva er mobbing? Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet atferd, som gjentar seg og varer over ei viss tid i en mellommenneskelig relasjon som

Detaljer

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Verktøy i Mitt Liv Barnevernstjeneste Mai 2017 Innholdsfortegnelse Forord fra Proffene... 3 Hva mener vi at du bør se etter gjennom intervjuet?... 3 Forslag

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING RØMSKOG BARNEHAGE NOVEMBER 2012 Definisjon: Mobbing er bevisst krenkende handlinger som rettes mot samme person eller personer gjentatte ganger. Det forutsetter et ujevnt styrkeforhold

Detaljer

Håndteringskompetanse. - En handlingsplan for å håndtere mobbing og andre krenkelser i skolen

Håndteringskompetanse. - En handlingsplan for å håndtere mobbing og andre krenkelser i skolen Håndteringskompetanse - En handlingsplan for å håndtere mobbing og andre krenkelser i skolen Case 1 5 min drøfting Martin går i 6.klasse. Foreldrene hans ringer til skolen og forteller at Trym og Isak

Detaljer

MST og bruk av atferdsanalytiske prinsipper

MST og bruk av atferdsanalytiske prinsipper MST og bruk av atferdsanalytiske prinsipper Historikk Opprinnelig fra USA I dag 400 team i til sammen 10 land Ca 17500 ungdommer og deres familier er involvert i dette tiltaket hvert år. Implementert i

Detaljer

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Gjøvik kommune Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Hamar 15-03-2016 Alle elever har en god hensikt med det de gjør, eller? Alle elever ønsker å lære,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOBBING

HANDLINGSPLAN MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2

Detaljer

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7 1 Innhold 1. Forord fra rektor s. 3 2. Bakgrunn og definisjoner s. 4 3. Avdekking av mobbing s. 5 4. Problemløsning av mobbesaker s. 7 5. Forebygging av mobbing s. 8 6. Kontinuitet s. 9 2 1. Forord fra

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Funksjonsbasert vurdering

Funksjonsbasert vurdering Funksjonsbasert vurdering Grunnlag for individuelle støttetiltak PALS-konferansen 19 20 september 2011 Morten Hendis, Torshov kompetansesenter 05.10.2011 Side 1 05.10.2011 Side 2 05.10.2011 Side 3 Funksjonell

Detaljer

Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17.

Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17. Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17. juni 2010 1 1. MÅL... 3 2. HVORDAN SØKE OM BISTAND... 3 3. ARBEIDSFORM...

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret 1 Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Bergeland videregående skole Skoleåret 2017 18 Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å arbeide kontinuerlig og systematisk

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2016/2017 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING?

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? Dette er et omfattende spørsmål å svare på, og derfor er dette på ingen måte en utfyllende beskrivelse av det sammensatte arbeidet som kreves for å lykkes i samarbeidet

Detaljer

Det handler om oppførsel. Klasseromsledelse

Det handler om oppførsel. Klasseromsledelse Det handler om oppførsel Klasseromsledelse 3 mulige strategier «Ordenspoliti» Elevene må bli kontrollert Lar jeg en slippe unna prøver de andre seg med en gang Jeg må true dem med straff Dårlige relasjoner,

Detaljer

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013. PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE Gjelder fra mai 2013. 1 Innholdsfortegnelse Nulltoleranse mot mobbing s 3 Definisjon av mobbing s 4 Digital mobbing s 5 Faresignaler s 6 Kartlegging s 7 Forebyggende tiltak

Detaljer

Elevens navn: Skole: Skjema er utfylt av: Elevens grunnleggende behov Spisevaner. Merknader. Søvn. Syn, hørsel. Elevens utvikling Motorisk utvikling

Elevens navn: Skole: Skjema er utfylt av: Elevens grunnleggende behov Spisevaner. Merknader. Søvn. Syn, hørsel. Elevens utvikling Motorisk utvikling Kartleggingsskjema til bruk for foresatte, skole og Eirik Raude-senteret i forbindelse med observasjon av elev på skolen Håper du/dere tar dere tid til å reflektere over nedenforliggende spørsmål. Målsettingen

Detaljer

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune Innhold Hva er DUÅ?... 1 Hvorfor DUÅ..... 2 Barnehage- og skoleprogrammet i DUÅ.. 3 Foreldreprogram i DUÅ.. 3 Gjennomføring av evaluering... 3 Funn og resultat i

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE INNHOLD - Selvstendige elever - Ansvarlige elever - Empatiske elever - Samarbeidende elever - Selvhevdende elever HOVEDMÅL Elever som går ut av Østersund

Detaljer

Løkken Verk Montessoriskole. Prosedyrer for håndtering av mobbesaker

Løkken Verk Montessoriskole. Prosedyrer for håndtering av mobbesaker Løkken Verk Montessoriskole Prosedyrer for håndtering av mobbesaker Prosedyre ved mistanke om mobbing. Informasjonshenting gjennom observasjon Har en mistanke om mobbing, undersøker en dette ved observasjon.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

PERIODEPLAN FOR SEPTEMBER OG OKTOBER 2017

PERIODEPLAN FOR SEPTEMBER OG OKTOBER 2017 PERIODEPLAN FOR SEPTEMBER OG OKTOBER 2017 Hei! Da er barnehageåret på Loppekassa godt i gang, og nå er snart alle barna er på plass. Tobias og Casper starter i starten av september, og da er gruppa fulltallig.

Detaljer

- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring.

- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring. Nafoseminaret Storefjell, 07.05.10 Jørn Isaksen, Sykehuset Innlandet Are Karlsen, Bufetat - I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE SØNDRE LAND KOMMUNE side 1 INNHOLD SIDE TEMA 3 Forord ved statsministeren 4 Definisjon av mobbing 5 Målsetting for arbeidet i Søndre Land 6 Planens fire deler/prinsipp

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Til foresatte! Skolene i Notodden arbeider med elevenes arbeidsmiljø og 9a: Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Positivt/negativt Presentasjon øvelsen Sitt sammen to og to og gjør denne øvelsen Endringsarbeid

Detaljer

AD/HD HVA ER DET? ADHD

AD/HD HVA ER DET? ADHD AD/HD HVA ER DET? ADHD kan forklares som en svikt i selvkontroll eksekutive funksjoner som er involvert i planlegging organisering utføring av kompleks menneskelig atferd over lenge tidsperioder. Morgenundervisning,

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Mål: - Alle på skolen skal ha et trygt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold retta mot et offer, utført av enkeltpersoner

Detaljer

Hei alle sammen. Som barnehage har vi handlingsplaner for ulike formål, også mobbing.

Hei alle sammen. Som barnehage har vi handlingsplaner for ulike formål, også mobbing. Hei alle sammen. Vel overstått sommer og velkommen til et nytt barnehageår. Nå tar vi sammen fatt på et nytt år med nye gleder og nye utfordringer. Det har i løpet av våren blitt vedtatt ny rammeplan som

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET

Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Felles mål vi klarer det!! Å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser er en umåtelig viktig samfunnsoppgave alt for mange

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Innlæring og relæring av disse forventningene

Innlæring og relæring av disse forventningene Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Utarbeidet Juni 2015 tromso.kommune.no Innhold Handlingsplan mot mobbing... INNLEDNING... 3 HOVEDMÅL... 4 DEFINISJON PÅ MOBBING... 4 FOREBYGGING AV DIGITAL MOBBING... 4 BESKRIVELSE

Detaljer