Øvre Benndalen Verdi: 5

Transkript

1 Øvre Benndalen Verdi: 5 Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland Kommune: Gausdal Inventør: JKL Kartblad: 1717 I Dato feltreg.: 25/10/2007, H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 445 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Det er avgrenset to enheter, en for øvre del av Benndalen, og en for nedre del av Benndalen. Dette fordi midtre del av Benndalen er helt ødelagt etter flatehogst (taubanedrift) på 80-tallet. Teksten nedenunder gjelder Øvre Benndalen. Lokaliteten utgjør et markert landskapselement som ganske entydig lar seg avgrense mot tekniske og forstlige inngrep på alle kanter. Bekkekløftpreget er markert med små og store bergvegger i alle mulige eksposisjoner. Avgrensingen er antagelig akkurat stor nok til at den kan fungere som selvstendig økologisk enhet over en lengre periode. Lokaliteten er også ganske godt arrondert og dette begrenser de negative kanteffektene. De største naturverdiene knytter seg til bergveggmiljø og gammel, dels dødvedrik granskog. Skogen innenfor avgrensingen er i tidlig og sen aldersfase. Skogen har naturskogspreg, er relativt godt flersjiktet og har til dels stor aldersspredning inntil 200 år. Enkelte eldre trær forekommer spredt. Forhold som begrenser verdivurderingen er lokalitetens begrensete størrelse grunnet inngrep omkring, samt høy beliggenhet. Begge deler begrenser naturvariasjonen og dermed artsmangfoldet noe. I forhold til lokalitetens størrelse er imidlertid mangfoldet av krevende arter høyt (11 NT, 3 VU og 1 EN). Lokaliteten er av denne grunn svært viktig som naturtypelokalitet (A-verdi). Også i bekkekløftsammenheng vurderes lokaliteten som svært viktig/nasjonalt viktig (verdi 5). Øvre Benndalen vil kunne bidra vesentlig til inndekking av skogvernmangelen internasjonal ansvarstype (bekkekløft), og i noen grad til mangeltypene urskog/naturskogsdynamikk (boreal naturskog) og rødlistearter. Feltarbeid Benndalen er besøkt av Jon T. Klepsland den 20. september Tidspunkt og værets betydning Det var overskyet oppholdsvær denne dagen. Tidspunktet var rimelig gunstig med hensyn til registrering av de fleste aktuelle organismegrupper, men litt sent i forhold til tidlig-fruktifiserende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Hedmark i samarbeid med DN. Undersøkelsesområdet er her definert som hele Benndalen fra møtet med Jøra i sør til dalformasjonen viskes ut i nord (ved ca høydekote 800). Øvre og nedre kjerneområde (Øvre Benndalen og Nedre Benndalen) er begge rimelig godt inndekket når man legger til grunn undersøkelsene i 2007 og Gaarder sine undersøkelser i Arealet i mellom er avstandsvurdert og funnet uinteressant. Tidligere undersøkelser Benndalen er tidligere besøkt av en rekke biologer og naturkartleggere. Det har ikke vært mulig å skaffe til veie en full oversikt over relevant kildelitteratur, men de viktigste rapporter og innrapporterte artsfunn er referert. Geir Gaarder har foretatt et grundig kartleggings- og verdivurderingsarbeid i forbindelse med konsekvensutredning for planlagt småkraftverk i Benna (Gaarder 2006b). Rapporten hans bygger på en metodikk (Brodkorb & Selboe 2004) som ligner den som brukes i bekkekløftprosjektet, og de fleste relevante aspekter som skal vurderes i bekkekløftsammenheng er beskrevet. Relevant kunnskap fra tidligere undersøkelser ble i den forbindelse også tatt med i vurderingen. Dette gjelder bekkekløftundersøkelsene til Rolf Y. Berg (1983), skogregistreringsrapporter (Lindblad 1996, Fylkesmannen i Oppland 2000), sammenstillingsrapport over truete lavarter i Norge (Tønsberg et al. 1996) og enkeltstående funndata gjort tilgjengelig via databaser. Det ble foretatt supplerende befaringer i Teksten nedenunder bygger i noen grad på utredningsrapporten fra Gaarder (2006), men tekstrekkefølge og innhold er også mye endret på grunnlag av egne erfaringer og observasjonsdata. Beliggenhet Benndalen ligger ca 23 kilometer rett vest for Tretten, helt nord i Gausdal kommune. Landskapsgeografisk strekker undersøkelsesområdet for Benndalen seg fra Fjellskogen i Sør-Norge #14, underregion Fefor/Skei #14.16 og ned i Øvre dal- og fjellbygder i Oppland og Buskerud #11, underregion Espedalen/Østre Gausdal #11.11 (Puschmann 2005).

2 Naturgrunnlag Topografi Benndalen drenerer rett mot sør. Vassdraget går i noen svinger på strekningen, men disse er relativt små og innvirker derfor lite på orienteringen av dalen. Dalsidene vender derfor i stor grad enten mot øst eller mot vest. Et vesentlig unntak gjelder i nedre del av Benndalen, like nedstrøms sidebekken Storbekken, hvor Benna dreier noe mot vest og dermed skaper sør- og nordvendte dalsider. Vannføringen er ganske stor, og vassdraget kan trolig best karakteriseres som en liten elv eller stor bekk. Flere små sidebekker drenerer tilnærmet rettvinklet inn på Benna. Enkelte av disse danner markerte sidekløfter, men de fleste sildrer temmelig eksponert nedover lisidene. Hoveddalføret med Benna utgjør et markert landskapselement. Benndalen har en klassisk bekkekløftkarakter med bratte, dels loddrette dalsider og dyp V-profil. Den er dypest og topografisk mest variert i nedre del og blir gradvis grunnere nordover inntil dalprofilen viskes helt ut. På det meste er det hele 180 høydemeter mellom vassdraget og dalbrinken. Vassdraget faller ca 300 høydemeter langs en strekning på ca 3,8 kilometer. Fallet er ganske jevnt utporsjonert, men et par steder går vassdraget over i strie stryk med enkelte tilnærmet frie fall på inntil 5 meter. Fossene produserer noe fosseyr, men de naturgitte forholdene er slik at denne har liten effekt på omgivende terreng og vegetasjon. Enkelte sidebekker har stort fall, men vannføringen i disse er så lav at det ikke gir fosseyr. Der topografien ellers er gunstig sikrer sidebekkene likevel en stabilt høy luftfuktighet. Hovedvassdraget er ofte kantet av høye, dels loddrette bergvegger i øvre del. I nedre del er det færre bergvegger nede langs vassdraget, men en del bergvegger oppunder dalbrinken. Geologi I følge geologisk kart er det sedimentære bergarter av kambro-ordovicisk alder i området. Mer detaljert dreier det seg om den såkalte Gausdalformasjonen, som består av mørk grå sandstein, konglomerat og fyllitt (Siedlecka et al. 1987). Fyllitten gir grunnlag for rik vegetasjon når de geomorfologiske egenskapene ellers ligger til rette. Løsmassedekket er stort sett tynt til fraværende, men langs vassdraget er det lokalt tykkere lag med moreneavsetninger (NGU 2008b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 100% (450 daa). Vegetasjonsgeografisk ligger Øvre Benndalen i nordboreal vegetasjonssone (Dahl et al. 1986). Langs oseanitetsgradienten ligger området i overgangsseksjonen (OC) (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Bekkedalen har her nokså typisk gammel fjellgranskog, med glisne grantrær som begynner å få noe gulrotform og jevnt innslag av løvtrær, særlig fjellbjørk. Det er lite furu og sparsomt med andre løvtreslag. Noe fuktig preget blåbærskog dominerer, men det er også en del rikere skogtyper i form av småbregne- og høystaudeskog. Langs vassdraget er det litt høgstaudepreget flompåvirket skog og lappvierkratt. På slakere terreng rundt bekkekløften er vegetasjonen ofte preget av langvarig husdyrbeite og det er høyt innslag av kulturbegunstigete grasarter som fjell-engkall, sølvbunke, smyle og finnskjegg. Vest for Jelkdalen er det også parti med intermediære til middelsrike myrer og myrsig med bl.a. dvergjamne, fjellfrøstjerne, bjørnbrodd, sveltull, gulstarr, slirestarr og hengeaks. For øvrig er det innslag av rike fuktsig med vanlige stauder og nevnte intermediærmyrarter. Nede i bekkekløften er det mye bergveggsmiljø og noe rasmarker og blokkmark. Flere mindre fosser forekommer, men det er ikke utviklet fosserøyksamfunn av betydning. Berggrunnen er dels relativt mineralrik og den relativt høye beliggenheten gjør at en del basekrevende alpine planter inngår. Blant annet er påvist fjelllok, fjell-lodnebregne, grønburkne, rynkevier, fjellfrøstjerne, flekkmure, bergfrue, rødsildre, gulsildre, snøsildre, trillingsiv, kastanjesiv, fjellstarr, hårstarr, svartstarr og sotstarr. I tillegg inngår enkelte tørrbakke-/sørbergarter som rødknapp og dvergmispel. Særlig interessant er en liten forekomst av smalnøkleblom Primula stricta (NT), funnet av Gaarder i I moserik blåbærgranskog inngår knerot og olavsstake. Skogstruktur og påvirkning Sannsynligvis har hele kløfta blitt omfattet av hogst tidligere, selv om det kan være mindre svært vanskelige brattheng der folk ikke har kommet til. Innenfor lokalitetsavgrensingen er det likevel lenge siden sist det ble foretatt målrettet uttak av tømmervirke. Lokaliteten grenser imidlertid til en rekke større og mindre hogstflater av nyere dato. Dette gjelder særlig mot øst og sør, mens lokaliteten mot nord og øst er avgrenset av vei eller mer triviell og plukkhogstpåvirket gammelskog. Skogen innenfor avgrensingen er i tidlig og sen aldersfase. Skogen har naturskogspreg, er relativt godt flersjiktet og har brukbar aldersspredning inntil 200 år. Enkelte eldre trær forekommer spredt. Skogen er i regelen temmelig glissen, ofte med store felt uten stående trær. Den høye beliggenheten spiller trolig en rolle her. Gran- og bjørketrærne har normalt en vekstform som minner om fjellskog (relativt kortvokste og uregelmessige i form). Dødvedmengden er lav til moderat, men stedvis er det større konsentrasjoner av dødt trevirke. Dødvedprofilen viser klar overvekt av gadd og læger i lave nedbrytningsstadier, men også eldre, middels nedbrutte læger er ganske vanlig, og spredte gamle, grove læger finnes også. Lokaliteten er fri for tekniske inngrep. Vassdraget ser f.ø. ut til å være lite berørt av at Bennsjøen (innsjø oppstrøms Benna) ble regulert allerede tidlig på 1900-tallet i forbindelse med byggingen av Holsfossen kraftverk nede ved Jøra. Reguleringen har nok endret vannføringen noe (helst gjort den mer jevn), men har ikke redusert samlet vannføring. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Øvre Benndalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

3 1 Øvre Benna Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: A Hoh: moh Naturtypelokaliteten er registrert av Jon T. Klepsland, Biofokus i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2007) i regi av DN og NVE. Lokalitetsavgrensingen gjelder gammelskogen i og omkring øvre del av kløfteformasjonen langs Benna. Naturtypelokaliteten er noe utvidet i forhold den gitt av Gaarder (2006), og teksten er revidert. Bekkedalen har her nokså typisk gammel og fjellgranskog, med spredtstilte grantrær som begynner å få noe gulrotform og jevnt innslag av løvtrær, særlig fjellbjørk. En del død ved i ulike nedbrytningstrinn forekommer. Nede i bekkekløften er det mye bergveggsmiljø og noe rasmarker og blokkmark. Flere mindre fosser forekommer, men det er ikke utviklet fosserøyksamfunn av betydning. Berggrunnen er dels relativt mineralrik. Interessante karplanter omfatter fjell-lok, fjell-lodnebregne, grønburkne, rynkevier, fjellfrøstjerne, flekkmure, bergfrue, rødsildre, gulsildre, snøsildre, trillingsiv, kastanjesiv, fjellstarr, hårstarr, svartstarr og sotstarr, rødknapp og dvergmispel. Særlig interessant er en liten forekomst av smalnøkleblom Primula stricta (NT). Interessante moser: rødkrylmose Plagiobryum demissum, skjerfmose Apometzgeria pubescens, holeblygmose Seligeria donniana, labbmose Rhytidium rugosum og trollhinnemose Cyrtomnium hymenophylloides. Særlig interessante lavarter omfatter; grynfiltlav, kalkrosettlav, brundogglav (NT), trådragg (VU), trollsotbeger (VU), og den meget sjeldne elfenbenslav Heterodermia speciosa (EN). Andre interessante; gubbeskjegg (NT), sprikeskjegg (NT), granseterlav, rustdoggnål Sclerophora coniophaea (NT), dverggullnål Chaenotheca brachypoda, Rinodina turfacea var. cinereovirens, sukkernål, skyggenål, rimnål (NT), lungenever, kalknever, frynsenever og randkvistlav. En rekke mer eller mindre kontinuitetskrevende vedboende sopp er også påvist; granstokkjuke, kjøttkjuke, granrustkjuke, duftskinn (NT), rynkeskinn (NT), rosenkjuke (NT), harekjuke (NT), sprekk-kjuke (VU) og Antrodiella pallasii (VU). Lokaliteten vurderes som svært viktig (A-verdi) på grunnlag av topografisk variasjon, skogtilstand, høy elementtetthet og artsinventar. Artsmangfold Kløfta har varierte miljø på liten skala med veksling mellom små og store bergvegger, skrenter, fuktskog og gammel granskog, noe som gjør at den er forholdsvis artsrik. Berggrunnen er også dels mineralrik, noe som gir grunnlag for en del basekrevende arter. I løpet av årene 1991 til 2007 er 15 rødlistearter dokumentert fra lokaliteten, hvorav 3 sårbare og 1 direkte truet art. Tatt i betraktning det relativt lille arealet er dette et høyt antall. I tillegg kommer en rekke ikke-rødlistete arter med signalverdi. Karplantefloraen er ganske variert, og ganske rik med hensyn til basekrevende fjellplanter. Mest interessant er forekomst av knerot, dvergmispel, sotstarr (ganske vanlig), hårstarr, antatt skredrublom (sparsomt), og ikke minst rødlistearten smalnøkleblom (NT) (litt på to bergvegger). For sistnevnte representerer dette trolig sørligste forekomst i Øst-Norge. Mosefloraen viser også mineralrike forhold, og lokalt høy luftfuktighet. Typiske arter i så måte er kjempebust Ditrichum gracile, skåltrinnmose Myurella julacea, fettmose Aneura pinguis, nervesvanemose Meesia uliginosa, myrgittermose Cinclidium stygium, myrsprikemose Oncophorus virens, bergtornemose Mnium thomsonii, puteplanmose Disctichum capillaceum, storklokkemose Encalypta streptocarpa, gullklokkemose Encalypta ciliata, putevrimose Tortella tortuosa, holeblygmose Seligeria donniana, og labbmose Rhytidium rugosum. Alle disse er mer eller mindre vanlige. I tillegg er påvist trollhinnemose Cyrtomnium hymenophylloides, den sjeldne fjellarten rødkrylmose Plagiobryum demissum, samt den regionalt sjeldne suboseaniske arten skjerfmose Apometzgeria pubescens (to sistnevnte i 2006). Ingen krevende råtevedmoser er påvist, men slike kan ha vært oversett tross gjentatte inventeringer. Lavfloraen er ganske rik tilknyttet skjermete bergvegger og gamle grantrær. Gubbeskjegg (NT), sprikeskjegg (NT) og granseterlav opptrer sparsomt til ganske hyppig i eldre grantrær. På gamle grantrær i fuktige habitat er også påvist rustdoggnål Sclerophora coniophaea (NT), dverggullnål Chaenotheca brachypoda (begge kun i 2006), Rinodina turfacea var. cinereovirens, sukkernål, skyggenål, rimnål (NT) og trollsotbeger (VU). Sistnevnte er faktisk ganske vanlig i den gamle granskogen mellom Benndalen og Jelkdalen. På skjermete og helst noe kalkholdige bergvegger inngår halvkrevende arter som lungenever (sparsomt), kalknever, frynsenever, randkvistlav, kalkdogglav, leppedogglav, kalkfiltlav og småfiltlav. Mer eksklusive arter er også påvist; grynfiltlav, kalkrosettlav, brundogglav (NT), trådragg (VU), og den meget sjeldne elfenbenslav Heterodermia speciosa (EN). En rekke mer eller mindre kontinuitetskrevende vedboende sopp er også påvist; granstokkjuke, kjøttkjuke, granrustkjuke, duftskinn (NT), rynkeskinn (NT), rosenkjuke (NT), harekjuke (NT), sprekk-kjuke (VU) og Antrodiella pallasii (VU). Det er ikke gjort interessante artsfunn av jordboende sopp og dette elementet antas heller ikke å være spesielt artsrikt, bl.a. grunnet dårlig forekomst av mineralrik skogbunn. Den gamle skogen er trolig viktig funksjonsområde for tretåspett (NT) da mye ferske næringssøkmerker etter denne ble sett.

4 Tabell: Artsfunn i Øvre Benndalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Spettefugler Picoides tridactylus Tretåspett NT 1 Nøkleblomfamilien Primula stricta Smalnøkleblom (vanlig) NT 1 Bladmoser Plagiobryum demissum Rødkrylmose 1 Bladmoser Seligeria donniana Holeblygmose 1 Levermoser Apometzgeria pubescens Skjerfmose 1 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT Heterodermia speciosa Elfenbenslav EN Hypogymnia bitteri Granseterlav Physconia detersa Brundogglav NT Ramalina thrausta Trådragg VU Skorpelav Chaenotheca stemonea Skyggenål Chaenotheca subroscida Sukkernål Chaenothecopsis viridialba Rimnål NT Cyphelium karelicum Trollsotbeger VU Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT Sopp vedboende Antrodiella pallasii VU Cystostereum murrayii Duftskinn NT Diplomitoporus crustulinus Sprekk-kjuke VU Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT Inonotus leporinus Harekjuke NT Leptoporus mollis Kjøttkjuke 1 Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT Avgrensing og arrondering Det er avgrenset to enheter, en for øvre del av Benndalen, og en for nedre del av Benndalen. Dette fordi midtre del av Benndalen er helt ødelagt etter flatehogst (taubanedrift) på 80-tallet. Selv om topografien der er til dels meget kupert og vanskelig tilgjengelig står det ikke igjen et eneste gammelt tre og det vesentligste av tidligere eksisterende naturverdier anses derfor som tapt. Inngrepet er såpass arealomfattende at det trolig ikke er mulig å tilbakerestaurere vesentlige naturverdier innenfor en begripelig tidshorisont. De to enhetene (Øvre og Nedre Benna) er heretter derfor beskrevet og verdivurdert hver for seg, dvs som to bekkekløftlokaliteter. Hovedavgrensingene er identiske med avgrensingen av bekkekløftene som naturtypelokaliteter. Lokalitetsavgrensingen for Øvre Benna omfatter gammelskogen sør for hvor veien krysser Benna og sør til hogstflaten fra 80-tallet. Lokaliteten er også avgrenset mot hogstflater i øst, mens avgrensingen i større grad følger topografiske skillelinjer eller bilvei i vest. Den lille parallelle Jelkdalen vest for Benndalen er inkludert da det står biologisk meget viktig skog der og på ryggen i mellom, med innslag av både typiske bekkekløftarter og gammelskogsarter. Avgrensingen er derfor noe utvidet i forhold til Gaarder sin naturtypeavgrensingen fra 2006 fordi han (på grunn av manglende befaring?) ikke inkluderte Jelkdalen. Lokaliteten er relativt godt arrondert med hensyn til eksisterende naturverdier og bekkekløften som landskapselement, men får noe trekk fordi hogstflatene på østsiden strekker seg såpass langt ned i dalformasjonen. Norge i Bilder (2008) er brukt som rettesnor for avgrensing av området. For Benndalen foreligger det høyoppløselige flyfoto (pixelstørrelse mindre enn 1 meter) og nøyaktigheten m.h.t. plassering av grenselinjer er følgelig meget god. Vurdering og verdisetting Lokaliteten utgjør et markert landskapselement som ganske entydig lar seg avgrense mot tekniske og forstlige inngrep på alle kanter. Bekkekløftpreget er markert med små og store bergvegger i alle mulige eksposisjoner. Avgrensingen er antagelig akkurat stor nok til at den kan fungere som selvstendig økologisk enhet over en lengre periode. Lokaliteten er også gan-

5 ske godt arrondert og dette begrenser de negative kanteffektene. De største naturverdiene knytter seg til bergveggmiljø og gammel, dels dødvedrik granskog. Forhold som begrenser verdivurderingen er lokalitetens begrensete størrelse grunnet inngrep omkring, samt høy beliggenhet. Begge deler begrenser naturvariasjonen og dermed artsmangfoldet noe. I forhold til lokalitetens størrelse er imidlertid mangfoldet av krevende arter høyt (11 NT, 3 VU og 1 EN). Lokaliteten er av denne grunn svært viktig som naturtypelokalitet (A-verdi), og også i bekkekløftsammenheng vurderes lokaliteten som svært viktig/ nasjonalt viktig, tilsvarende tallverdi 5. Med hensyn til prioriterte skogvernmangler vil Øvre Benna kunne bidra vesentlig til inndekking av internasjonal ansvarstype (bekkekløft) (Framstad et al. 2002, 2003). Deler av granskogen har god naturskogsdynamikk, og lokaliteten vil følgelig også kunne bidra i forhold til mangelen urskog/naturskogsdynamikk (boreal naturskog). Konsentrasjonen av rødlistearter gjør at lokaliteten også kan betraktes å ha betydning i forhold til den generelle skogvernmangelen som gjelder rødlistearter. Den vil ikke kunne bidra vesentlig til andre mangelpunkt. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Øvre Benndalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Øvre Benna *** ** ** ** 0 * ** - ** *** *** Totalt for Øvre Benndalen *** ** ** ** 0 * ** *** ** *** * ** 0 5 Referanser Dahl, E., Elven, R., Moen, A. & Skogen, A Vegetasjonsregionkart over Norge 1: Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Gaarder, G Småkraftverk i Benna ved Nedre Svatsum, Gausdal kommune. Virkninger på biologisk mangfold. Miljøfaglig Utredning Rapport 2006: s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart: Norge i bilder, internett. Puschmann. O Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS rapport 10/2005. Siedlecka, A., Nystuen, J.P., Englund, J.O. & Hossack, J Lillehammer - berggrunnskart M 1: NGU.

6 Øvre Benndalen (Gausdal, Oppland) Benndalen 01 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag Benna N50/Øk Produsert mN mE mE

7 Bilder fra området Øvre Benndalen Midtre del av Benndalen er hogd ut ved kabeldrift i 80-årene. Foto: Jon T. Klepsland Gammel granskog mellom Jektdalen og Benna. Her er trollsotbeger (VU) ganske vanlig. Foto: Jon T. Klepsland Utpreget bekkekløftprofil i Øvre Benndalen. Foto: Jon T. Klepsland Elfenbenslav (EN) på skjermet bergvegg. Foto: Jon T. Klepsland