Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne?

Transkript

1 Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Norske myndigheters bruk av sosiale medier I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

2 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Deltasenteret i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Rapportens formål er å vurdere om norske myndigheters tilpasser sin risiko- og krisekommunikasjon for personer med nedsatt funksjonsevne, når de benytter sosiale medier i sin risiko- og krisekommunikasjon. Rapporten bygges opp rundt tre hoveddeler: - Rammer og definisjoner Første del gir en beskrivelse av relevante rammer og definisjoner som gir en helhetlig forståelse for landets risiko- og krisekommunikasjon. - Innledende utredning Andre del gjennomgår funn og konklusjon fra en utredning som er gjennomført som del av dette oppdraget. Her har følgende aktører bidratt ved å besvare spørsmål: Direktoratet for IKT i forvaltningen (Difi) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Kriseinfo.no KS Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Politidirektoratet (POD) Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Vestfold Interkommunale Brannvesen - Eksempel på kommunal krisekommunikasjon Tredje del beskriver hvordan Frøya kommune håndterte sin krisekommunikasjon i løpet av døgnet januar 2014, da en stor lyngbrann rammet øya. Dette eksempelet er valgt fordi Frøya kommune tilpasset sin krisekommunikasjon for sine mange fremmedspråklige innbyggere. Personer med nedsatt funksjonsevne Rapporten viser til disse gruppene i omtalen av personer med nedsatt funksjonsevne: Blinde Svaksynte Fargeblinde Hørselshemmede Personer med lese- og skrivevansker Personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne eller nedsatt oppfattelsesevne Bevegelseshemmede Fremmedspråklige/etniske minoriteter Eldre Konklusjon Etter denne innledende utredningen, har vi som foreløpig konklusjon: Myndighetenes risiko- og krisekommunikasjon, i sosiale medier, er ikke gjennomgående og systematisk tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne. I den grad dette skjer er det etter egne initiativ og ikke med utgangspunkt i målrettet nasjonal samkjøring Den foreløpige konklusjonen kan være hypotesen for videre undersøkelser. I all offentlighet ved Alf Tore Meling I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Konklusjon... 2 Rammer og definisjoner... 5 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap... 6 Risiko og risikoanalyser... 6 Risikokommunikasjon... 6 Krise... 6 Krisekommunikasjon... 7 Tre overordnede krisetyper... 7 Naturhendelser... 7 Store ulykker... 7 Tilsiktede hendelser... 7 Nasjonal veileder for risiko- og krisekommunikasjon... 7 Prinsipp for krisekommunikasjon... 8 Sivilbeskyttelsesloven... 9 Forskrift om kommunal beredskapsplikt... 9 Kommunal beredskapsplan... 9 Nedsatt funksjonsevne Befolkningens bruk av sosiale medier Myndigheters bruk av sosiale medier i deres risiko- og krisekommunikasjon Er myndighetenes risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Innledende utredning Er myndighetenes risiko- og krisekommunikasjon, i sosiale medier, tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Brannvesen og politi Kriseinfo, NVE og PST Kommune-Norge Konklusjon basert på viktig forbehold Katastrofebrannen på Frøya I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

4 Om Frøya kommune Det brenner Kommunen setter krisestab Katastrofebrann på en ellers helt normal januardag Frøya kommune i sosiale medier Frøyas bruk av Facebook som kriseverktøy, under katastrofebrannen Språkbruk som tilpasning for fremmedspråklige Lærdom og dagens beredskapsplan Vedlegg 1: De 24 facebookmeldingene Frøya kommune publiserte gjennom krisedøgnet Vedlegg 2: Departementenes ansvar for sikkerhet og beredskap I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

5 Rammer og definisjoner Styring av samfunnssikkerhet og beredskap I statsbudsjett for 2015 vises det til at regjeringen har satt arbeidet med samfunnssikkerhet høyt på dagsorden. De trekker særlig frem at tydeliggjøring av ansvarsforhold og samvirke mellom ulike aktører, på tvers av sektorer, er svært viktig for å sikre bedre samfunnssikkerhet og beredskap. «Våren 2014 har alle departementene hatt en gjennomgang av eget ansvarsområde og analysert utfordringer og tiltak knyttet til samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i egen sektor, og rapportert til Justis- og beredskapsdepartementet. Gjennomgangen viser at det pågår et vesentlig arbeid for å styrke samfunnssikkerheten og beredskapen i Norge» I Statsbudsjettet gir Justis- og beredskapsdepartementet (JD) en oversikt over ansvarsområder innen samfunnssikkerhet og beredskap 1. Det fremgår at det nå er utpekt ett overordnet ansvarlig, samordnende departement for hvert område, i motsetning til tidligere da det på mange områder var flere ansvarlige departement. Hensikten som beskrives er at en slik tydeliggjøring av ansvar vil skape bedre fremdrift i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Oversikten viser hvor omfattende område vi tilnærmer oss når vi setter fokus på myndighetenes risiko- og krisekommunikasjon. Tabell 5.1, i årets statsbudsjett, er svært viktig for å kunne forstå hvor omfattende dette området er. Se vedlegg 2 side 49, eller følg lenken i fotnote 1 1 Tabell 5.1 i statsbudsjett for 2015: /Dokumenter-NY/Fagdepartementenes-proposisjoner/Justis-ogberedskapsdepartementet-JD/Prop-1-S/Del-3-Sarlige-tema/5-Tverrsektoriellstyring-av-samfunnssikkerhet-og-beredskap I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

6 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB overtok i 2005 ansvaret for risiko- og krisekommunikasjon. I kgl.res. av står det at regjeringen ønsker å legge vekt på arbeidet med informasjonsberedskap som en integrert del av arbeidet med sikkerhet og beredskap. DSBs mål og strategier Prioriteringer og mål for DSBs samfunnseffekter er gitt av Regjeringen og Stortinget. Årlige prioriteringer gis av Justis- og beredskapsdepartementet gjennom tildelingsbrevet. JDs mål for samfunnssikkerhet og beredskapskjeden er: Redusere sårbarhet i samfunnet Kunnskapsbasert forebygging Styrke samhandlingen i beredskap og krisehåndtering Bedre ledelse og styrket ledelseskultur Videre vises det til det som skal oppnås gjennom de viktigste lovene DSB har et forvaltningsansvar for, eller som legger føringer for direktoratets oppdrag: Brann- og eksplosjonsvernloven Eltilsynsloven Sivilbeskyttelsesloven Produktkontrolloven Plan- og bygningsloven Risiko og risikoanalyser 4 Risiko handler alltid om hva som kan skje i framtida og er derfor forbundet med usikkerhet. Usikkerheten knytter seg til om en bestemt uønsket hendelse vil inntreffe og hva konsekvensene av denne hendelsen vil bli. I risikoanalyser brukes ofte sannsynlighet som mål på hvor trolig vi mener det er at en bestemt hendelse vil inntreffe, gitt vårt kunnskapsgrunnlag. Konsekvenser er virkningene av den uønskede hendelsen har på gitte samfunnsverdier. Risikokommunikasjon 5 Å kommunisere risiko dreier seg om å formidle sannsynligheten for at noe uønsket kan skje, og konsekvensene for de berørte dersom hendelsen inntreffer. Målet med risikokommunikasjon er å gjøre samfunnet mindre sårbart, og å gjøre enkeltmennesker i stand til å begrense konsekvenser og håndtere farlige situasjoner. Krise 6 Hva folk oppfatter som en krise kan variere fra person til person. I hverdagen snakker vi ofte om små eller store kriser. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har definert en krise slik: «En organisasjon, en institusjon eller en virksomhet er i en krise når det oppstår en situasjon som truer eller kan true kjernevirksomheten og/eller troverdigheten til organisasjonen. Begrepet virksomhet dekker her alt som utgjør en organisatorisk enhet: Kommuner, fylker, bedrifter, osv.» 2 Nasjonal veileder for risiko- og krisekommunikasjon 2014, side 7: NRB 2014, side 20: 5 Nasjonal veileder for risiko- og krisekommunikasjon 2014, side 12: 6 Kriseinfo.no: I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

7 Noen ganger er dette hendelser som påvirker situasjonen til mange, eller som får mye å si for store deler av landet vårt. Da må myndighetene håndtere hendelsen, enten på lokalt, regional eller nasjonalt nivå. Krisekommunikasjon Krisekommunikasjon er kommunikasjonshåndtering før, under og etter kriser. Denne er knyttet til utviklingen og håndteringen av krisen. Tre overordnede krisetyper 7 Naturhendelser Naturkrefter eller naturlige fenomener er årsak til hendelsen, og konsekvensene kan ramme mennesker og samfunnet ellers: Ekstremvær Flom Skred Smittsomme sykdommer Skog- og utmarksbrann Romvær Vulkansk aktivitet Jordskjelv infrastruktur, eksplosjonsulykker, transportulykker og utslipp av giftige gasser eller andre stoffer: Farlige stoffer Atomulykker Offshoreulykker Transportulykker Tilsiktede hendelser Dette er kriser som er utløst av en aktør som handler med hensikt. Egne trusselvurderinger blir gjort for å vise forholdet mellom trusler og sårbarhet, og gir en indikasjon på sannsynligheten for at en hendelse kan skje. Risikoen vil variere over tid: Terrorisme Sikkerhetspolitiske kriser Strategisk overfall Dataangrep Nasjonal veileder for risiko- og krisekommunikasjon I september 2014 publiserte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap en ny nasjonal veileder for risiko og krisekommunikasjon 8. Dette var syv år etter at forrige nasjonale veileder ble publisert. Store ulykker Menneskelig, teknisk eller organisatorisk systemsvikt blir definert som store ulykker.. Det kan blant annet være snakk om svikt i kritisk 7 NRB 2014, side 20 NRB 2014, side 8: 8 Nasjonal veileder for risiko- og krisekommunikasjon, publisert i september 2014 : (I denne rapporten vises det til versjon ISBN: ) I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

8 Slik beskriver DSB utviklingen fra den forrige nasjonale veileder, til i dag: «Siden DSB publiserte sin forrige veileder, Informasjons- beredskap og strategisk krisekommunikasjon (2007), har det skjedd vesentlige endringer både hos myndigheter, befolkningen og media. Etter 22. juli 2011 har krisehåndtering fått mer oppmerksomhet, og bruk av sosiale medier og mobile løsninger har gjort at vi har blitt vant til å få informasjon raskt. Myndigheter og statlige virksomheter forventes å benytte alle relevante kanaler aktivt i en krisesituasjon. Alle større hendelser og kriser vil involvere befolkningen, og dermed også innebære behov for god kommunikasjon. Det kan nå ofte ta bare minutter fra noe inntreffer og til hendelsen er omtalt i media. Dette gjør at det stilles stadig større krav til budskapsutforming, godkjenningsprosesser og distribusjon av fakta og kommentarer og at dette skjer både raskt og profesjonelt» Slik beskriver DSB hensikten med den nye nasjonale veilederen «Veilederen har til hensikt å være et rådgivende verktøy for både statlige og private virksomheter, uavhengig av nivå. Det er lagt vekt på at veilederen skal være enkel å bruke og den skal kunne benyttes uten å inneha betydelig kunnskap og erfaring innen risiko- og krisekommunikasjon. Det er derfor vektlagt å utarbeide konkrete tips og råd. DSB håper veilederen vil bidra til at flere aktører går i gang med utarbeidelse og revidering av krisekommunikasjonsplaner, og forbereder organisasjonen på å kunne utføre et godt kommunikasjonsarbeid i krisesituasjoner. Det er ikke noe krav om at veilederen skal følges, men den vil kunne bidra til å tilfredsstille krav og forventninger som stilles» Prinsipp for krisekommunikasjon DSBs veileder viser til fire prinsipper for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Det understrekes at disse prinsippene også gjelder for krisekommunikasjon. Ansvarsprinsippet innebærer at den organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Det betyr at myndigheten som har ansvar for krisehåndteringen, også har ansvar for krisekommunikasjonen. Likhetsprinsippet betyr at den organisasjon man opererer med under kriser i utgangspunktet skal være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig. Nærhetsprinsippet betyr at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulige nivå. Samvirkeprinsippet betyr at myndigheter, virksomheter eller etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

9 I veilederen understrekes det at hovedprinsippene for statens kommunikasjonspolitikk også gjelder i krisesituasjoner: Åpenhet: I sin kommunikasjon med innbyggeren skal staten være åpen, tydelig og tilgjengelig. Medvirkning: Staten skal ta berørte innbyggere med på råd og involvere dem i utforming av politikk og tjenester. Nå alle: Staten skal sørge for at relevant informasjon når fram til alle berørte. Aktiv: Staten skal aktivt og i tide gi informasjon om rettigheter, plikter og muligheter. Helhet: Statlig kommunikasjon skal oppleves enhetlig og samordnet. Sivilbeskyttelsesloven 9 Lovens formål er å beskytte liv, helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur ved bruk av ikke-militær makt når riket er i krig, når krig truer, når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, og ved uønskede hendelser i fredstid. Forskrift om kommunal beredskapsplikt 10 Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre aktører. Kommunal beredskapsplan Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i sin helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse utarbeide en overordnet beredskapsplan 11. Kommunens overordnede beredskapsplan skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner. Beredskapsplanen skal minimum inneholde: En plan for kommunens kriseledelse som gir opplysninger om hvem som utgjør kommunens kriseledelse og deres ansvar, roller og fullmakter, herunder hvem som har fullmakt til å bestemme at kriseledelsen skal samles. En varslingsliste over aktører som har en rolle i kommunens krisehåndtering. Kommunen skal informere alle som står på varslingslisten om deres rolle i krisehåndteringen. En ressursoversikt som skal inneholde opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. Kommunen bør på forhånd inngå avtaler med relevante aktører om bistand under kriser. Evakueringsplaner og plan for befolkningsvarsling basert på den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen. Plan for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte Sivilbeskyttelsesloven Kapittel V om Kommunal beredskapsplikt I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

10 Nedsatt funksjonsevne For IKT-løsninger kan vi snakke om nedsatt funksjonsevne når vi møter barrierer for digital inkludering (Slettemås 2104a 12 ). I løpet av livet vil dette kunne gjelde de aller fleste av oss. Universell utforming har dermed hele befolkningen som målgruppe, uavhengig av alder og funksjonsevne. Alle skal kunne delta på samfunnets ulike arenaer, også de digitale. Arbeid med universell utforming forutsetter kunnskap om mangfoldet i befolkningen og behovene til ulike grupper med nedsatt funksjonsevne. Grupper det ofte snakkes om i sammenheng med IKT-løsninger og nedsatt funksjonsevne er 13 : Blinde Svaksynte Fargeblinde Hørselshemmede Personer med lese- og skrivevansker Personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne eller nedsatt oppfattelsesevne Bevegelseshemmede Fremmedspråklige/etniske minoriteter Eldre 12 Eldres bruk av digitale verktøy og internett: 13 Basert på og I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

11 Befolkningens bruk av sosiale medier Norges befolkning har uten tvil tatt i bruk sosiale medier. Ved å se utviklingen i TNS Gallups undersøkelse Interbuss, fra 2007 til i dag, ser vi at Facebook har vært befolkningens klart foretrukne sosiale medier gjennom hele perioden (se figuren på neste side). Som det framgår av Gallups historiske utvikling ser vi at følgende fire sosiale medier er befolkningens foretrukne, i dag16: Facebook (79 prosent ukentlig) Snapchat (36 prosent ukentlig) Instagram (30 prosent ukentlig) Twitter (14 prosent ukentlig) Her er noen milepæler som synliggjør utviklingen: Da DSB publiserte sin første nasjonale veileder for risiko og krisekommunikasjon, i 2007, brukte allerede mer enn 25 prosent av befolkningen14 Facebook, en eller flere ganger hver uke. Da terroren rammet oss, fredag den 22. juli 2011, brukte drøyt 70 prosent av befolkningen Facebook, en eller flere ganger hver uke. Da DSB publiserte sin nye nasjonale veileder for risiko og krisekommunikasjon, i september 2014, brukte nær 80 prosent av befolkningen Facebook, en eller flere ganger hver uke. Nå i 2015 bruker drøyt 80 prosent av befolkningen Facebook, en eller flere ganger hver uke. Facebooks svært omfattende gjennomslag i Norge understrekes også av at de i slutten av 2013 ble landets største mediekanal (63 prosent daglig dekning i befolkningen), etterfulgt av NRK1 (62 prosent), TV2 (55 prosent), og VG-Nett (46 prosent) og NRK P1 (37 prosent) 15. Da terroren rammet oss, fredag den 22. juli 2011, brukte drøyt 70 prosent av befolkningen Facebook, en eller flere ganger hver uke. Her ser vi statsminister Jens Stoltenberg leser facebookmeldinger på sin ipad, 24. juli 2011 (Foto: Sindre Fossum Beyer) Befolkningen defineres av TNS Gallup som internettbefolkning, som utgjøres av Norges befolkning over 15 år med tilgang til internett. 15 Artikkelen Facebook størst i Norge, i fagbladet Kampanje, 7. April 2014 Merk at Gallup har skilt ut YouTube i en egen oversikt for videokanaler. YouTube er større enn Twitter målt etter befolkningens ukentlige bruk. 17 Fra kapittelet To fortellinger fra innsiden av Alf Tore Meling i boken Krisekommunikasjon 2.0. (Kommuneforlaget 2012). Kapittelet gjengis her: I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

12 TNS Gallup: Historisk utvikling Figuren er fra TNS Gallups rapport for Interbuss Q I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

13 Myndigheters bruk av sosiale medier i deres risiko- og krisekommunikasjon DSB oppgir disse som de mest sentrale kanalene for risiko- og krisekommunikasjon 18 : Tradisjonelle kanaler (ikke-sosiale medier): Radio, tv og aviser (inkl. lokalaviser) Direkte vanlig post Informasjonsplakater Egen nettside Intranett Telefonsenter Nettmøter (gjerne arrangert via en avis) Allmøter og andre møter SMS E-post Telefon Brosjyrer Avisannonser Informasjonsark spredt til alle husstander via avisbud «Blogger, Facebook, Twitter og YouTube er alle kanaler som kan spille avgjørende roller i håndteringen av en krise, og det er etter hvert forventet at de som har ansvar for å kommunisere i en krisesituasjon bruker sosiale medier» DSB forteller også til at både deres Kommuneundersøkelse og Beredskapsbarometer for viser at Facebook anses som viktig for krisekommunikasjon, både blant kommuner og befolkningen. De forteller at 76 prosent av kommunene oppgir at de planlegger å bruke Facebook i en krisesituasjon, mens 52 prosent av kommunene som har hatt uønskede hendelser har brukt Facebook til å kommunisere med befolkningen. To av ti innbyggere sier at de ville delt informasjon om en krise via Facebook. Sosiale medier: Facebook Twitter YouTube Blogger DSB understreker sosiale mediers sentrale betydning gjennom følgende formulering: 18 Nasjonal veileder, side Nasjonal veileder, side 41 I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

14 Er myndighetenes risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Dette er et stort spørsmål. Funnene vi beskriver her indikerer at våre myndigheter ikke legger opp til systematisk og gjennomgående tilpasning av sin risiko- og krisekommunikasjon for personer med nedsatt funksjonsevne 20. Det første og viktigste funnet som begrunner dette, er at den nye nasjonale veilederen for risiko- og krisekommunikasjon 21 ikke tar eksplisitt for seg dette temaet. Den har bare noen få generelle setninger spredd utover veilederen. Selv om denne nasjonale veilederen ble ferdigstilt og publisert i september 2014, to måneder etter at forskrift for universell utforming av IKT 22 trådte i kraft, viser den ikke til forskriften. Innledende utredning Som underlag for denne rapporten har I all offentlighet gjennomført en innledende utredning der sentrale aktører er kontaktet direkte med spørsmål via e-post. Samtlige har besvart. Her er aktørene i alfabetisk rekkefølge: Direktoratet for IKT i forvaltningen (Difi) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Kriseinfo.no KS 20 Definisjon side Nasjonal veileder for risiko- og krisekommunikasjon, publisert i september 2014 : (I denne rapporten vises det til versjon ISBN: ) 22 Jamfør utredningen Sosiale kommuner og universell utforming (I all offentlighet 2014): ming.pdf Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Politidirektoratet (POD) Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Vestfold interkommunale brannvesen Basert på svarene er det mulig å vurdere om myndighetenes risikoog krisekommunikasjon i sosiale medier, tilpasses personer med nedsatt funksjonsevne. Er myndighetenes risiko- og krisekommunikasjon, i sosiale medier, tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Også her er det funn som indikerer at myndighetene ikke legger opp til systematisk og gjennomgående tilpasning av sin risiko- og krisekommunikasjon i sosiale medier, for personer med nedsatt funksjonsevne. Brannvesen og politi DSB og Difi er overordnede aktører som bør kjenne til om det finnes noen form for samkjøring av henholdsvis politiets og brannvesenets bruk av sosiale medier. Begge ble kontaktet og begge svarte at de ikke er kjent med at det foreligger et dokument som fungerer som samkjøring for bruk av sosiale medier i politiet eller brannvesenet. Som oppfølging ble Politidirektoratet spurt om de kjenner til et dokument som fungerer som samkjøring for bruk av sosiale medier i politiet. I sitt svar viste de til at de hadde sendt et rundskriv som omhandler bruk av sosiale medier, men at dette er fra og dermed ganske gammelt. I tillegg fortalte de at hvert enkelt politidistrikt og særorgan må vurdere behovene lokalt og tilpasse seg deretter. 23 I all offentlighet har fått tilsendt rundskrivet I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

15 For brannvesenets del ble Vestfold interkommunale brannvesen spurt om de kjenner til et dokument som fungerer som samkjøring for bruk av sosiale medier i brannvesenet. I sitt svar viste de til at de ikke kjenner til et slikt dokument., De viser likevel det til et generelt dokument fra Brannbefalslaget 24. Verken Politidirektoratets rundskriv eller Brannbefalslagets dokument tar eksplisitt for seg tilpasning av risiko- og krisekommunikasjon for personer med nedsatt funksjonsevne. Kriseinfo, NVE og PST I Norge driver tre sentrale aktører fire nasjonale facebooksider som formidler risiko- og krisekommunikasjon 25. Dette er (se modell side 16 for oversikt): DSB med facebooksiden Kriseinfo.no NVE med facebooksidene Varsom.no og Snøskredvarslingen i Norge PST med sin offisielle facebookside Både PST, NVE og Kriseinfos redaksjon ble kontaktet med spørsmål om de har en veileder, retningslinjer, veikart, eller et lignende dokument som styrer sin bruk av sosiale medier. PST svarer at de ikke har et slikt dokument. NVE svarer også at de ikke har et slikt dokument, men at de forholder seg på samme måte til sosiale medier som de gjør for alle kanaler. Kriseinfo har et internt arbeidsdokument fra 2013 for sin bruk av sosiale medier. Både NVE og Kriseinfo har lagt fram sine dokumenter. Med utgangspunkt i disse er det mulig å si at verken NVE eller Kriseinfo tar eksplisitt for seg tilpasning av risiko- og krisekommunikasjon for personer med nedsatt funksjonsevne. Ettersom PST ikke har noe dokument for sin bruk av sosiale medier er det mulig å indikere at heller ikke de tar eksplisitt for seg tilpasning av risiko- og krisekommunikasjon for personer med nedsatt funksjonsevne. Kommune-Norge KS utviklet i 2012 det de kaller Veikart for sosiale medier 26. I dette veikartet anbefaler KS landets kommuner og fylkeskommuner å ta i bruk sosiale medier i deres krisekommunikasjon. Veikartet tar ikke for seg tilpasning for personer med nedsatt funksjonsevne. Landets kommuner og fylkeskommuner er pliktige til å ha med plan for krisekommunikasjon i deres lovpålagte beredskapsplan 27. KS fikk derfor spørsmål om de kjenner til kommuner og/eller fylkeskommuner som har tatt med tilpasning av krisekommunikasjonen til personer med forskjellige former for nedsatt funksjonsevne i beredskapsplanene. KS svarte at de ikke kjenner slike detaljer i kommuners eller fylkeskommuners beredskapsplaner. Konklusjon basert på viktig forbehold Dette er en innledende utredning som kan fungere som en forundersøkelse. Det gjør at den foreløpige konklusjonen kan være hypotesen for videre undersøkelser: Myndighetenes risiko- og krisekommunikasjon, i sosiale medier, er ikke gjennomgående og systematisk tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne. I den grad dette skjer er det etter egne initiativ og ikke med utgangspunkt i målrettet nasjonal samkjøring 24 Mediehåndtering - arbeidsdokument for Norsk brannbefals landsforbund: pdf 25 I denne rapporten sees disse sidene som et hensiktsmessig utvalg 26 Veikart for sosiale medier: 27 Jamfør side 9 I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

16 Nasjonale facebooksider for risiko og krisekommunikasjon I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

17 Eksempel på kommunal krisekommunikasjon med lokalt initiativ Språkbruk som tilpasning for fremmedspråklige innbyggere I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

18 Katastrofebrannen på Frøya I dette eksempelet ser vi et eksempel på hvordan en kommune, etter eget initiativ, tilpasser sin krisekommunikasjon for sine fremmedspråklige innbyggere. Takk til Frøya kommune, ved Marit Wisløff Norborg, som velvillig har stilt opp med detaljkunnskap og kvalitetssikring av beskrivelsen. Om Frøya kommune Frøya er en øykommune på Trøndelagskysten i Sør-Trøndelag fylke. Kommunen ligger vest for innløpet til Trondheimsfjorden og like nord for sin nærmeste nabo - Hitra. Frøya har lange tradisjoner for villsau og har Norges største villsaubestand. Gjennom de siste 30 årene har kommunen utviklet seg til å bli en av Norges største havbrukskommuner. Her finner vi Inovamar, verdens største lakseslakteri, emballasjeprodusenten Bewi, oppdrettutstyr-leverandøren Aqualine og Frøya transportsenter. En imponerende beskrivelse av næringsvirksomheten på Frøya er at det daglig kjører mellom 80 og 100 vogntog fra øya. Sammen med de andre kystkommunene i Sør-Trøndelag er Frøya avhengig av innvandrere for å skaffe seg arbeidskraft. Ved inngangen til 2015 hadde Frøya 4622 innbyggere (SSB) og blant disse finner vi folk fra 35 nasjoner. Rundt regnet 20 prosent av innbyggerne er av utenlandsk opprinnelse, de fleste fra Polen, Litauen, Latvia og Bulgaria. Landskapet på Frøya er opprinnelig skogløst, men gjennom de siste årene er det blitt plantet mye leskog. Terrenget er småkupert med lyng, gress, myrer, vann og lave fjell. Kommunens høyeste punkt er på 74 meter over havet. På øya er det ti barnehager, seks grunnskoler og en videregående skole. Det brenner Klokken 11 onsdag 29. januar 2014, varsles det om brann på øya. 10 minutt etter rykker alle nødetatene ut til Litjvatnet, der brannen startet. Litjvatnet ligger kun en kilometer unna bebyggelsen, barneskolen og kommunens administrasjonssenter - på Sistranda. Situasjonen er umiddelbart både uoversiktlig og komplisert. Det er kraftig vind i området. Brannen sprer seg svært raskt og det skal gå over et døgn før den er under kontroll. I løpet av dette døgnet ble 300 personer evakuert. Det ble satt inn seks helikoptre og 100 mann på bakken for å få slukket brannen, som strakk seg over 10 km 2. Brannmannskap fra seks andre kommuner kom til unnsetning. Sammen med Frøyas eget brannmannskap gjorde de en uvurderlig innsats. Heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt. Kommunen setter krisestab Da brannen brøt ut var to helt sentrale personer i kommunens beredskapsledelse på fastlandet, 2 timer og 20 minutt unna. Dette var brannsjef Andreas Kvingedal og virksomhetsleder Marit Wisløff Norborg, som er ansvarlig for beredskapsledelsens informasjonsstrategi. Kvingedal og Wisløff Norborg ble umiddelbart hjemkalt og første krisestab ble satt klokken 12.10, ved hjelp av erstattere. Klokken var Kvingedal og Wisløff Norborg på plass og krisestab ble satt på nytt. Katastrofebrann på en ellers helt normal januardag Som nevnt tidligere er landets kommuner, pliktige til å ha en oppdatert beredskapsplan, noe Frøya hadde. Beredskapsplanen ble fulgt etter beste evne, men Wisløff Norborg vektlegger at den umiddelbare håndteringen opplevdes noe kaotisk og den den bar, som hun uttrykker det; preg av «mange armer og ben». Det som I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

19 viste seg å raskt bli en katastrofebrann kom naturligvis svært så brått på, på en ellers normal hverdag. Vi snakker om en komplisert brann som startet i tørr utmark nær bebyggelse, barneskole og kommunens rådhus. Dette var tett på og lukten av brann kjentes raskt i rådhusets ganger. Her var det ingen tid å miste. Mange måtte settes inn i slukkearbeidet og hundrevis av innbyggerne måtte evakueres. Frøya kommune i sosiale medier Frøya kommune etablerte sin helhetlige offisielle facebookside 28, nokså nøyaktig to år før katastrofebrannen. I dag har denne siden 1532 likere. Sett i forhold til folkemengde har facebooksiden i dag en innbyggerandel på 33 prosent 29. Da Frøya kommune etablerte kommunens denne facebooksiden var deres umiddelbare strategi å gi informasjon «hvor folk flest er». Det var først etter at Wisløff Norborg så hvor effektivt dette verktøyet var i det daglige arbeidet med å nå ut med informasjon, at hun forstod at facebooksiden også kunne brukes som verktøy i krise. 28 Med helhetlig offisiell facebookside menes en facebookside som tydelig og uavgrenset representerer hele kommunen eller fylkeskommunen. Kommunale facebooksider som representerer en kommunal eller fylkeskommunal sektor/etat, virksomhet, bydel, planarbeid eller som skreddersys for én spesiell målgruppe regnes ikke som en helhetlig offisiell facebookside. 29 Det er naturligvis ingen garanti at alle som liker Frøya sin helhetlige offisielle facebookside er kommunens innbyggere. Forholdstallet er uansett et hensiktsmessig tall å forholde seg til og til å bruke i sammenligning av kommuner. Frøyas bruk av Facebook som kriseverktøy, under katastrofebrannen Da krisen oppstod ble facebooksiden i første rekke et hjelpemiddel for rask spredning av korrekt informasjon. Facebooksiden ble også et «kontaktsenter» siden det var her de opplevde at innbyggere og hytteeiere tok kontakt. Wisløff Norborg forteller at det umiddelbart oppstod en dugnadsånd og at de som fulgte facebooksiden raskt ble deres «informasjonsmedarbeidere». I løpet av krisedøgnet publiserte Frøya kommune 24 krisemeldinger på sin helhetlige offisielle facebookside. Første ble publisert fredag 29. januar, klokken 13:25 Siste ble publisert lørdag 30. januar, klokken 13:13 Se vedlegg med alle de 24 facebookmeldingene, side 24 Frøya kommune har i ettertid fått tilbakemelding om at deres følgere stolte mer på kommunens facebookmeldinger, enn på det som stod i media. De forteller også at nasjonale medier brukte deres facebookmeldinger som kilde, og at mediene dermed videreformidlet det de skrev på Frøyas offisielle facebookside. Wisløff Norborg understreker samtidig viktigheten av at ikke «alle» er på Facebook, og at tett og løpende kontakt med media er en viktig del av krisehåndteringen. I tillegg til å bruke sin offisielle facebookside, brukte Frøya kommune følgende kanaler gjennom krisedøgnet: Kommunens innbyggerportal (hjemmesiden) Aktivt samspill med media I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

20 Frøya kommunes helhetlige offisielle facebookside Skjermdump av Frøya kommunes helhetlige offisielle facebookside: Frøya kommune etablerte sin helhetlige offisielle facebookside nokså nøyaktig to år før katastrofebrannen. I dag har siden 1532 likere. Sett i forhold til kommunens folkemengde har facebooksiden i dag en innbyggerandel på 33 prosent. Da brannen startet, den 29. januar 2014, hadde facebooksiden omtrent 750 likere. I løpet av krisedøgnet økte antall likere med drøyt 700 likere (90 prosent). I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

21 Språkbruk som tilpasning for fremmedspråklige I denne rapporten er det vist til følgende typiske grupper det snakkes om i sammenheng med IKT-løsninger og nedsatt funksjonsevne 30 : Blinde Svaksynte Fargeblinde Hørselshemmede Personer med lese- og skrivevansker Personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne eller nedsatt oppfattelsesevne Bevegelseshemmede (særlig i armene) Fremmedspråklige/etniske minoriteter Eldre Et av forholdene som gjør Frøya-eksempelet så interessant er at de i sin krisekommunikasjon valgte å kommunisere på følgende fire språk: Norsk Engelsk Polsk Litauisk Beredskapsledelsens kommunikasjonsplan ble diskutert som et av de første momentene etter at krisestab var satt. De hadde en oppdatert beredskapsplan, men i beredskapsplanen de hadde var det ikke tatt høyde for at deres krisekommunikasjon skulle tilpasses grupper med nedsatt funksjonsevne eller fremmedspråklige innbyggere. Beredskapsledelsen så imidlertid raskt at de måtte ut med informasjon på flere språk. De så at brannen tok retning mot 30 Basert på og oppdrettsvirksomheten Inovamar, et område der mange av kommunens fremmedspråklige bor. Derfor måtte det improviseres fort. Norsk og engelsk håndterte de selv, men Wisløff Norborg kalte relativt raskt inn to personer som håndterte polsk og litauisk. Det er viktig å påpeke at dette var personer som er troverdige, med tanke på kvalitetssikring. Den ene er prosjektleder for kommunens integrering og den andre er kommunens kultursjef. Russisk oversettelse ble også vurdert, men da de ikke hadde tilgang på en kvalitetssikret oversetter våget de ikke å bruke russisk - på grunn av faren for å feilinformere. Lærdom og dagens beredskapsplan Slik oppsummerer Wisløff Norborg sin erfaring med bruk av kommunens helhetlige offisielle facebookside som kriseverktøy: «Hvis tilsvarende skjer igjen vil vi mye mer bevisste på hvor viktig informasjon på sosiale medier er. Vi vil etablere eget rom hvor oversettere sitter. Det er viktig å forstå hvor stor ressurs det er i innbyggerne som informasjonsmedarbeidere, basert på dugnad, og hvor mye vi kan hente ut av informasjon om hva innbyggerne eller fritidseierne kan hjelpe til med, spesielt ved evakuering. Min konklusjon er at det er viktig at kommunen, i en krisesituasjon, er der folket er. Slik jeg vurderer det - på Facebook!» I dag slår Frøya kommune fast i sin beredskapsplan at de skal gi kriseinformasjon til befolkningen på norsk, engelsk, polsk, bulgarsk og litauisk Her er Frøya kommunes gjeldende beredskapsplan per februar 2015: 20beredskapsledelse%20hoveddokument%2019%2012%2014.pdf I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

22 Fire likelydende statusmeldinger på fire språk Se alle de 24 facebookmeldingene i eget vedlegg, fra side 24. I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

23 1. klasse ved Nordskag skole, høsten 2014 Her ser vi 1. klasse ved Nordskag skole høsten Ingen norskfødte barn startet. Foto: lokalavisa Hitra-Frøya. I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

24 Vedlegg 1: De 24 facebookmeldingene Frøya kommune publiserte gjennom krisedøgnet På de kommende sidene følger alle de 24 facebookmeldingene. Av personvernhensyn er meldingene anonymisert. I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

25 Melding 1 av 24 Publisert fredag 29. januar klokken 13:25 Nådd ut til 2176 personer Likt 3 ganger Delt 11 ganger Kommentert 1 gang Tema: Pressemelding Språk: Norsk Ingen lenke i facebookmeldingen I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

26 Melding 2 av 24 Publisert fredag 29. januar klokken 15:35 Nådd ut til 1075 personer Likt 0 ganger Delt 0 ganger Kommentert 0 ganger Tema: Pressemelding Språk: Norsk Ingen lenke i facebookmeldingen I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

27 Melding 3 av 24 Publisert fredag 29. januar klokken 16:30 Nådd ut til 920 personer Likt 0 ganger Delt 0 ganger Kommentert 0 ganger Tema: Melding om pressekonferanse Språk: Norsk Ingen lenke i meldingen I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

28 Melding 4 av 24 Publisert fredag 29. januar klokken 17:19 Nådd ut til 1048 personer Likt 1 ganger Delt 0 ganger Kommentert 3 ganger Tema: Oppdatert info om pressekonferanse Språk: Norsk Ingen lenke i meldingen I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

29 Melding 5 av 24 Publisert fredag 29. januar klokken 18:21 Nådd ut til 951 personer Likt 9 ganger Delt 0 ganger Kommentert 0 ganger Tema: Info relatert til evakuert ungdom Språk: Norsk Ingen lenke i meldingen I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

30 Melding 6 av 24 Publisert fredag 29. januar klokken 19:20 Nådd ut til 1534 personer Likt 2 ganger Delt 2 ganger Kommentert 1 gang Tema: Info om stengte skoler og barnehager Språk: Norsk Ingen lenke i meldingen I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

31 Melding 7 av 24 Publisert fredag 29. januar klokken 19:26 Nådd ut til 3340 personer Likt 10 ganger Delt 28 ganger Kommentert 23 ganger Tema: Etterlysning steder for overnatting for de evakuerte Språk: Norsk Ingen lenke i meldingen I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

32 Melding 8 av 24 Publisert fredag 29. januar klokken 19:31 Nådd ut til 903 personer Likt 4 ganger Delt 0 ganger Kommentert 0 ganger Tema: Melding om sengeplasser Språk: Norsk Ingen lenke i meldingen I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

33 Melding 9 av 24 Publisert fredag 29. januar klokken 20:08 Nådd ut til 1097 personer Likt 8 ganger Delt 0 ganger Kommentert 5 ganger Tema: Melding om sengeplasser Språk: Norsk Ingen lenke i meldingen I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

34 Melding 10 av 24 Publisert fredag 29. januar klokken 20:35 Nådd ut til 931 personer Likt 2 ganger Delt 0 ganger Kommentert 0 ganger Tema: Melding om evakuering Språk: Engelsk Lenke til Frøya kommunes innbyggerportal I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

35 Melding 11 av 24 Publisert fredag 29. januar klokken 21:14 Nådd ut til 1165 personer Likt 0 ganger Delt 2 ganger Kommentert 0 ganger Tema: Informasjon om stenging av skoler og barnehager Språk: Norsk Ingen lenke i meldingen I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

36 Melding 12 av 24 Publisert fredag 29. januar klokken 21:18 Nådd ut til 697 personer Likt 0 ganger Delt 0 ganger Kommentert 0 ganger Tema: Melding om evakuering Språk: Polsk Lenke til Frøya kommunes innbyggerportal I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

37 Melding 13 av 24 Publisert fredag 29. januar klokken 21:51 Nådd ut til 982 personer Likt 1 gang Delt 1 gang Kommentert 0 ganger Tema: Informasjon om stenging av skoler og barnehager Språk: Engelsk Ingen lenke i meldingen I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

38 Melding 14 av 24 Publisert fredag 29. januar klokken 21:54 Nådd ut til 881 personer Likt 1 gang Delt 0 ganger Kommentert 0 ganger Tema: Informasjon om stenging av skoler og barnehager Språk: Litauisk Ingen lenke i meldingen I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

39 Melding 15 av 24 Publisert fredag 29. januar klokken 23:50 Nådd ut til 976 personer Likt 10 ganger Delt 0 ganger Kommentert 1 gang Tema: Generell informasjon Språk: Norsk og engelsk Ingen lenke i meldingen I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

40 Melding 16 av 24 Publisert lørdag 30. januar klokken 00:13 Nådd ut til 779 personer Likt 0 ganger Delt 0 ganger Kommentert 0 ganger Tema: Melding om evakuering Språk: Litauisk Ingen lenke i meldingen I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

41 Melding 17 av 24 Publisert lørdag 30. januar klokken 00:57 Nådd ut til 705 personer Likt 3 ganger Delt 0 ganger Kommentert 0 ganger Tema: Statusmelding Språk: Engelsk Ingen lenke i meldingen I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

42 Melding 18 av 24 Publisert lørdag 30. januar klokken 00:59 Nådd ut til 943 personer Likt 9 ganger Delt 1 ganger Kommentert 1 gang Tema: Statusmelding Språk: Norsk Ingen lenke i meldingen I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

43 Melding 19 av 24 Publisert lørdag 30. januar klokken 01:22 Nådd ut til 652 personer Likt 0 ganger Delt 0 ganger Kommentert 0 ganger Tema: Statusmelding Språk: Polsk Ingen lenke i meldingen I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

44 Melding 20 av 24 Publisert lørdag 30. januar klokken 01:34 Nådd ut til 728 personer Likt 1 gang Delt 0 ganger Kommentert 0 ganger Tema: Statusmelding Språk: Litauisk Ingen lenke i meldingen I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

45 Melding 21 av 24 Publisert lørdag 30. januar klokken 03:50 Nådd ut til 872 personer Likt 5 ganger Delt 0 ganger Kommentert 1 gang Tema: Statusmelding Språk: Norsk Ingen lenke i meldingen I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

46 Melding 22 av 24 Publisert lørdag 30. januar klokken 03:52 Nådd ut til 861 personer Likt 0 ganger Delt 0 ganger Kommentert 2 ganger Tema: Statusmelding Språk: Engelsk Ingen lenke i meldingen I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

47 Melding 23 av 24 Publisert lørdag 30. januar klokken 09:33 Nådd ut til 479 personer Likt 0 ganger Delt 0 ganger Kommentert 0 ganger Tema: Melding om åpen barnehage Språk: Norsk Lenke til Frøya kommunes innbyggerportal I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

48 Melding 24 av 24 Publisert lørdag 30. januar klokken 13:13 Nådd ut til 544 personer Likt 0 ganger Delt 0 ganger Kommentert 0 ganger Tema: Melding om at pårørendesenteret stenges Språk: Norsk Lenke til Frøya kommunes innbyggerportal I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon:

49 Vedlegg 2: Departementenes ansvar for sikkerhet og beredskap I all offentlighet for Deltasenteret: Risiko- og krisekommunikasjon tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne? Versjon: