Norsk Folkehjelp Sanitet

Transkript

1 Direktiver

2 2

3 Innhold Forord Om direktivene Direktiv for organisering Direktiv for ledelse Direktiv for uniformering Direktiv for beredskapsarbeid Direktiv for utdanning Direktiv for sikkerhet Direktiv for varsling og respons Direktiv for krisehåndtering Direktiv for sanitetsgrupper med førstehjelpsberedskap Direktiv for søk etter savnet Direktiv for skredberedskap og innsats ved snøskred Direktiv for beredskap med snøscooter Direktiv for sjøberedskap og innsats på og ved vann Direktiv for sanitetsgrupper med ambulanseberedskap Direktiv for sambandstjeneste Direktiv for stasjonert beredskap 51 Vedlegg 1 Mandat for SSU 53 Vedlegg 2 Mandat for SUS 58 Vedlegg 3 Utdrag fra Norsk Folkehjelps vedtekter - sanitet 62 Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / 3

4 Forord Norsk Folkehjelp Sanitet (NFS) er en beredskapsorganisasjon som stiller ressurser til disposisjon for samfunnet i innsats for å redde liv og begrense skade. NFS utdanner egne mannskaper til redningsoppdrag og førstehjelpstjenester, samt lærer befolkningen førstehjelp. Dette er viktig arbeid som krever at vi er faglig oppdaterte og utøver en tjeneste av høy kvalitet. Vår organisasjon er også et sosialt fellesskap der vi skal ha det morsomt, øve og oppleve gleden ved samfunnsnyttig innsats og faglig utvikling. Direktivene er et hjelpemiddel for alle ledd i organisasjonen. Innholdet er kjent praksis i organisasjonen. Direktivene setter i system de krav som stilles til det enkelte mannskap og til organisasjonen. NFS skal påvirke og utvikle faglige standarder innenfor våre virksomhetsområder. Fjerde utgave av direktivene er basert på tidligere utgaver og innspill fra mannskap, ledere og tillitsvalgte i NFS. Tilbakemeldinger viser at det er flere lokale, skreddersydde planverk basert på minimumsstandarder i direktivene. Det anbefales at alle som har et verv eller en oppgave i NFS setter seg inn i disse direktivene. Tilbakemeldinger og forslag til endringer gis fortløpende til Sentralt Sanitetsutvalg. Ikke alle forhold i NFS er regulert gjennom direktivene. Disse brukes som en del av de totale styringsverktøyene i organisasjonen. Avslutningsvis vil vi takke alle som har bidratt med innspill. Norsk Folkehjelp - Solidaritet i praksis / norsk.folkehjelp@npaid.org / 4

5 1.0 Om direktivene Direktivet tar for seg: Ansvar Revisjon Høring og formelle forhold rundt direktivene Innhold Faglig oppfølging/forankring 6 Revisjon 6 Sanksjoner ved brudd på direktivene 7 Myndighet til å iverksette sanksjoner 7 Oversikt over tiltak og ansvar 7 5

6 1.1 Faglig oppfølging/forankring Sentralt Sanitetsutvalg (SSU) har det overordnede ansvar for direktivene. De ulike faggruppene har ansvar for faglig oppfølging av sine direktiver. Alle direktiver vedtas av SSU. Ansvar for oppfølging av det enkelte direktiv er fordelt slik: Direktiv Forord Organisering Ledelse Uniform Beredskapsarbeid Utdanning Sikkerhet Varsling og respons Krisehåndtering Førstehjelpsberedskap Søk etter savnet Skredberedskap Snøscootertjeneste Sjøberedskap Ambulanse Sambandstjenesten Stasjonert vakt og påsketjeneste Ansvar SSU SSU SSU SSU Faggruppe beredskap Faggruppe opplæring Faggruppe beredskap Faggruppe beredskap Faggruppe beredskap SSU SSU SSU SSU SSU SSU SSU Faggruppe beredskap 1.2 Revisjon SSU og faggruppene gjennomgår direktivene annethvert år. Alle ledd kan ta initiativ til revisjon av detaljer i direktivene. Henvendelse kan rettes direkte til SSU eller til ansvarlig faggruppe. Dersom det gjøres større endringer i direktivene skal SSU vurdere om det skal gjennomføres en høring. Denne kan enten rettes mot berørte ledd, ressurspersoner eller hele organisasjonen. 6

7 1.3 Sanksjoner ved brudd på direktivene Brudd på direktivene kan føre til: Påpekning, kritikk eller ønske om tettere oppfølging fra overordnet organisasjonsledd og/eller administrasjonen Inndragning av enhver autorisasjon/status Inndragning av gitt operativ status Endring av sanitetsgruppes beredskap 1.4 Myndighet til å iverksette sanksjoner Hovedregel er at laveste mulige nivå kan treffe tiltak og at nivået over er klageinstans. Bakgrunnen for sanksjoner må dokumenteres skriftlig og alle berørte parter må ha anledning til å forklare seg. 1.5 Oversikt over tiltak og ansvar Tiltak Inndragning av instruktørstatus Statusendring for sanitetsgruppen Inndragning av lederstatus Inndragning av ambulansepersonell status Inndragning av autorisasjon Demobilisering av mannskap Demobilisering av sanitetsgruppe Ansvar SSU SSU Under en pågående aksjon: Nasjonal beredskapsleder (NBL) Ellers: I linje til SSU med faggrupper. SSU Sanitetsleder, instruktørleder lokalt, overordnet ledd Operativ leder under pågående aksjon Nasjonal BL under pågående aksjon 7

8 2.0 Direktiv for organisering Beskriver organiseringen av Norsk Folkehjelp Sanitet. Er et supplement til mandatene. Beskriver de sentrale faggruppene. Direktivet viser hvordan strukturen er for administrasjonen, det operative ledd, utdanning og beredskap. Innhold Generelt om direktivet 8 Sentral organisering og aktivitet 8 Sentralt sanitetsutvalg (SSU) 8 Oppnevnte funksjoner 8 Sekretariat 8 Faggrupper 8 Faggruppe opplæring 8 Faggruppe beredskap 9 Regional organisering og aktivitet 9 Lokal organisering og aktivitet 9 Organisasjonsplan 9 Revidert av SSU Generelt om direktivet Norsk Folkehjelp Sanitet, heretter NFS, organiserer all faglig virksomhet innen sitt felt. Med sanitet forstår vi operativ tjeneste innenfor fagene førstehjelp, søk, redning, ledelse og beredskap. NFS ledes av Sentralt Sanitetsutvalg, (SSU). Utvalget henter myndighet gjennom mandat vedtatt i Norsk Folkehjelp sitt styre. NFS er organisert med to myndighetsnivåer: Sentralt Lokalt 2.2 Sentral organisering og aktivitet Sentralt Sanitetsutvalg (SSU) Har myndighet innenfor sitt felt og fatter vedtak ut fra handlingsplan, budsjett og øvrige styringsdokumenter. Utvalget består av: Leder- Landsmøtevalgt 2 Nestledere - Landsmøtevalgt Leder i Sentralt ungdomsutvalg sanitet (SUS) og NBL tiltrer Oppnevnte funksjoner Nasjonal beredskapsleder -oppnevnes av SSU Andre funksjoner etter behov - oppnevnes av SSU Sekretariat Administrasjonen utgjør sekretariat for NFS og er satt til å forvalte de beslutninger som tas i SSU. Sekretariatet møter med tale og forslagsrett. 2.3 Faggrupper NFS har organisert sin virksomhet med faggrupper som ivaretar spesielle oppgaver. Se fig Faggruppene utøver SSU sine myndigheter etter delegering gitt i mandat. Her er det en kort beskrivelse av den enkelte faggruppe Faggruppe opplæring Har overordnet oppfølging av organisasjonens instruktører. Behandler saker om direkte godkjenning av instruktører. Følger opp utdanningsplanen.. 8

9 2.3.2 Faggruppe beredskap Ledes av nasjonal beredskapsleder (NBL) og består av 6 regionale beredskapsledere og NK NBL. Faggruppen ivaretar operative rutiner, erfaringsoverføring i samband med aksjoner og generelt daglig beredskapsarbeid. Gruppen er i kontinuerlig beredskap og har oppgaver og myndighet som beskrevet i de ulike direktiver 2.4 Regional organisering og aktivitet. Regionene har ikke sanitetsutvalg. Sanitetsgrupper innenfor en region kan velge å organisere seg i et regionalt samarbeidsorgan for å ivareta opplæring og felles utfordringer. Beredskapsleder i hvert politidistrikt (BLP) oppnevnes av SSU og Nasjonal beredskapsleder sammen. Det anbefales samtidig at man henter inn innspill fra lokallagene i hvert politidistrikt, samt regionstyrene, i forhold til hvem som bør ivareta funksjonen. I hver av Norsk Folkehjelps regioner utpekes en av BLP til å ha et regionalt koordineringsansvar, og ivaretar i tillegg oppgaven som Regional Beredskapsleder. Ansvarsområdene for BLP og Regional beredskapsleder står beskrevet i egen instruks. 2.5 Lokal organisering og aktivitet Lokalt er saniteten organisert med enten et lokalt sanitetsutvalg (LSU), eller en lokal sanitetsleder. Mannskaper i en lokal sanitetsgruppe organiseres ut fra lokale forhold. 2.6 Organisasjonsplan Figur 1: Norsk Folkehjelp Sanitet Lokalt Sanitetsutvalg (LSU) Sentralt Sanitetsutvalg (SSU) Figur 2: Sentralt sanitetsutvalg med faggrupper Sentralt Sanitetsutvalg (SSU) Sentralt Ungdomsutvalg Sanitet (SUS) En hovedregel er at man har ansvarlige ledere eller nøkkelpersoner som ivaretar virksomhet av ulike typer, som for eksempel: Ambulanse Sjøberedskap Skredberedskap Depot Transportbiler/kjøretøy Opplæring Andre etter behov Lokalt skal man utpeke en person som løser oppgaven som lokal BL. Dette kan være en selvstendig funksjon eller en oppgave som ivaretas av for eksempel sanitetslederen. Faggruppe opplæring Faggruppe beredskap 9

10 Innhold Lederplattform for NFS 10 Ledere i NFS 10 Sanitetsleder 10 Beredskapsledere 10 Regional instruktørleder 11 Vaktleder 11 Operativ leder 11 Lagleder 11 Utdanning av ledere i NFS 11 Myndighet 11 Revidert av SSU Direktiv for ledelse Direktiv for ledelse beskriver Norsk Folkehjelp Sanitets (NFS) lederplattform, ulike ledernivåer, ulike lederfunksjoner, fastsatt utdanning for ulike lederfunksjoner, administrativ myndighet, operativ myndighet og faglig ansvar. 3.1 Lederplattform for NFS Utøver sin tjeneste med samvittighet, stolthet og ydmykhet. Ivaretar mannskaper og prioriterer mannskapers sikkerhet i alle situasjoner. Er organisasjonens ansikt utad og opptrer deretter. Forholder seg lojalt til vedtekter, retningslinjer, direktiver og vedtak som fattes i organisasjonens beslutningsorganer. Organisasjonens prinsipprogram og verdier ligger til grunn for det arbeidet som gjøres. Tar ansvar for å skape et godt sosialt miljø blant sine mannskaper. Har ansvar for at vi utøver en kvalitetsmessig god tjeneste. 3.2 Ledere i NFS Sanitetsledere Leder og nestledere av SSU velges på Landsmøtet etter innstilling fra representantskapsmøtet til NFS. På operativt nivå er saniteten organisert med sanitetsgrupper. Disse opererer ut fra direktiver for NFS Beredskapsledere Nasjonal beredskapsleder oppnevnes av SSU. Beredskapsleder politidistrikt oppnevnes av SSU etter rådføring fra gruppene i de enkelte politidistrikt. Lokal Beredskapsleder oppnevnes av LSU. Nasjonal BL har et overordnet ansvar for NFS s totale beredskap. Beredskapsleder politidistrikt og lokal BL har ansvar for henholdsvis beredskapen i politidistriktet og beredskapen i sin respektive sanitetsgruppe. BL har øverste operative myndighet på sitt nivå 10

11 3.2.3 Regional instruktørleder Regional instruktørleder er en funksjon og oppnevnes av regionstyrene i samråd med faggruppe opplæring. Instruktørleder har ansvaret for å samordne instruktørvirksomheten i regionen. 3.3 Myndighet Med en lederoppgave følger det ansvar og forpliktelser. For å kunne utøve sin ledergjerning er leder gitt myndighet gjennom mandater og instrukser Vaktleder Vaktleder er en funksjon som kan oppnevnes av LSU. Vaktleder betjener lokal vakttelefon. Vaktleder tar imot henvendelser fra oppdragsgivere som for eksempel politiet, og varsler og mobiliserer aktuelle ressurser. I noen regioner benyttes regional vakttelefon som første alarmhode for politiet Operativ leder Operativ leder er en funksjon som etableres ved redningsinnsats. Funksjonen pekes ut enten av vaktleder eller BL. Operativ leder har ansvaret for NFS sin innsats i en gitt redningsaksjon. Internt rapporterer operativ leder til vaktleder/bl. På skadestedet eller i søksområdet rapporterer operativ leder til politiets innsatsleder, eller den fagleder man blir satt til å bistå Lagleder Lagleder er en funksjon som etableres ved redningsinnsats når det er behov for det. Funksjonen pekes ut av operativ leder. Lagleder leder en gruppe mannskaper i innsats. Lagleder rapporterer til operativ leder. Det kan oppnevnes andre funksjoner, både administrative og operative, der dette er naturlig. Dette kan for eksempel være depotleder, transportleder eller skredleder Utdanning av ledere i NFS NFS stiller formelle opplæringskrav til sine ledere. Disse er: Operativ leder Lagleder Skredleder - Lederkurs operativ ledelse - Grunnkurs lederskap - Skredlederkurs Annen utdanning eller bred erfaring innenfor fagområdene kan godkjennes etter søknad. Søknaden rettes til rådgiver redning og beredskap. 11

12 4.0 Direktiv for uniformering Sanitetens ulike uniformer Uniformsplikt Uniformert opptreden Revidert av SSU Innhold Generelt om direktivet 12 Rett til å bære uniform 12 Fremtoning 12 Aksjonsantrekk 12 Tjenesteantrekk 13 Uniformen 13 Representasjonsantrekk 13 Ambulanseantrekk 13 Instruktørantrekk 13 Ledermerking Generelt om direktivet Rett til å bære uniform Rett til å bære sanitetens uniform har mannskaper som er autorisert i Norsk Folkehjelp Sanitet, heretter NFS. Uniform kan kun nyttes når man er i organisasjonens tjeneste. Det er ikke tillatt å forandre uniformseffekter, eller sette disse sammen på annen måte enn slik reglementet foreskriver Fremtoning Når du bærer uniformen er du vårt ansikt utad. Sett ære og samvittighet inn på at du er riktig antrukket og å opptre slik at du er et forbilde. Uniformen skal være hel og ren, knapper skal være kneppet, glidelåser lukket, lommene skal ikke være overlesset og innholdet skal ikke stikke ut. Det er ikke tillatt å kombinere vår uniform med uniformseffekter fra andre virksomheter. Eksempelvis er det ikke tillatt å bruke vår markeringsvest sammen med militære uniformseffekter. Dersom to eller flere mannskaper opptrer sammen, skal antrekket så langt det er mulig, være likt. Bruk av uniform avgjøres av leder i henhold til dette direktivet. Det er ikke tillatt å nyte alkohol iført uniform. Røyking skal skje skjermet fra publikum og pasienter. Verneutstyr kan benyttes utenpå uniform når dette er påkrevet, eksempler på dette er hjelm og redningsvest. Bruk av verneutstyr er omhandlet i direktiv for sikkerhet i NFS. 4.2 Aksjonsantrekk Under søk og redningsaksjoner skal antrekket være hensiktsmessig i forhold til aktuell type innsats. Aksjonsantrekket i NFS er sanitetens markeringsvest. Denne skal bæres til enhver tid under aksjon. Vesten skal være ren og i en slik forfatning at reflekser er godt synlige og funksjonelle. 12

13 4.3 Tjenesteantrekk Under tjenester og oppdrag (ikke aksjoner) for NFS skal mannskaper uniformere seg. Det er ikke tillatt at ulike uniformseffekter kombineres med sivilt tøy. Hvis mannskapet ikke har en fullverdig uniform, så skal markeringsvesten benyttes sammen med sivilt tøy. De ulike bestanddelene i uniformen skal være av den kvalitet og utforming som er godkjent av sentralt sanitetsutvalg. Uniformen bestilles gjennom Norsk Folkehjelp Produkt og undervisning. 4.4 Ungdom Sanitetsungdom skal bruke egen markeringsvest merket Sanitetsungdom når de deltar på aktiviteter og tjenester. Det benyttes egnet tøy til tjenesten i forhold til vær og type tjeneste. Profiltøy som t-skjorte og fleecegenser anbefales brukt sammen med markeringsvesten. Som benklær benyttes egnet bukse som er relativt nøytral i utseende. Bomulls joggebukser og lignende tillates ikke på tjenester. 4.5 Uniformen Sanitetens uniform består av: Overdel Hvit tennisskjorte med logo og påskrift på ryggen. Grønn og rød allværsjakke med logo og påskrift på ryggen. Grønn fleecejakke med logo Benklær og skotøy Ensfarget grønn uniformsbukse. Mørke sokker og mørke sko Hodeplagg Vintertid benyttes egnet ensfarget mørk lue Andre typer hodeplagg tillates ikke brukt Uniformslettelse Under ekstreme værforhold eller avvikende tjenester kan tjenesteleder gi lettelse i uniformering, som bruk av ensfarget grønn shorts og mørke sandaler med sokker Markeringsvest Markeringsvesten kan brukes alene, sammen med egnet sivilt tøy som eneste uniform på tjenester. Markeringsvesten bør brukes i tillegg til vanlig uniform som ytterste plagg utendørs Armbind/armlets Armlets/armbind med påskrift «Operativ leder» kan brukes under store tjenester hvor det er påkrevd med flere ledere og ledernivå. Det stilles krav om at vedkommende som bruker disse armletsene/armbindene skal ha lederkurs operativ ledelse, sentralt. 4.6 Representasjonsantrekk Tjenesteantrekk bør benyttes til representasjon der det er viktig å vise frem organisasjonen, slik som møtevirksomhet og pressefremmøte. Ved representasjonsoppdrag av mer høytidelig art skal pent tøy nyttes sammen med organisasjonens nål på venstre side av brystet. 4.7 Ambulanseantrekk Sanitetens ambulanseantrekk skal være det samme som for antrekk på tjenester. Der hvor et helseforetak krever at det nyttes annen uniform i utøvelse av oppdrag for foretaket kan det dispenseres fra bestemmelsen. Ambulanser skal være utstyrt med egen markeringsvest som oppfyller kravene i EN fareklasse 2 for opptreden med behov for økt synbarhet. Denne nyttes kun ved slik innsats. 4.8 Instruktørantrekk Instruktører som underviser eksternt for NFS skal ha synlig merking med logo/profileringstøy. Instruktøren kan eventuelt bruke sivilt tøy med grønn T-skjorte merket med logo og tekst: Instruktør 4.9 Ledermerking Tjenester Tjenesteleder benytter ledervest Aksjoner Operativ leder benytter ledervest Øvelser Under øvelser kan ledervest benyttes som for aksjoner Øvrig aktivitet Ved behov for å synliggjøre leder kan denne benytte sanitetens ledervest Annen merking Distinksjoner eller annen avvikende ledermerking er ikke tillatt. 13

14 5.0 Direktiv om beredskapsarbeid Beskriver: Sanitetens beredskapsplanverk Rutiner i samband med planverket Revidert av SSU Innhold Generelt om direktivet 14 Oppbygging av beredskapsplanverk 14 Øvelser 15 Planer 15 Rapportering av beredskap internt i organisasjonen 15 Rapportering av beredskap eksternt til redningstjenesten 15 Rapportering av beredskap i samband med stasjonert vakt Generelt om direktivet Alle operative ledd i saniteten skal arbeide aktivt med beredskapsplaner. Forutsetningene for å ha en vellykket bruk av en beredskapsplan er at man har: En god analyse av behov og ressurser i henhold til NFS sine direktiver og tilpasset lokale forhold. En inkluderende lokal prosess. Et enkelt og kortfattet planverk som benyttes jevnlig. Rutiner for revisjon av planer etter aksjoner og øvelser. Kontinuerlig oppdatering. Samsvar mellom planverk, operativ utførelse og lokal utdanning. Det er grunn til å understreke at en plan skal være enkel og kortfattet. 5.2 Oppbygging av beredskapsplanverk En beredskapsplan består av følgende deler: Varslingsplan Oversikt over mannskaper med telefonnummer Innsatsplan * Beskriver spesielle forhold ved ulike operasjoner, egne rutiner Ressursplan Beskriver organisasjonens ressurser Organisasjonsplan Er skisser som beskriver organisering av ulike typer innsats. *) Der hvor det er utarbeidet egne tiltakskort kan disse erstatte innsatsplan 14

15 5.4 Øvelser Sanitetsleder/utvalg har overordnet ansvar for at man har et godt gjennomarbeidet planverk. Beredskapsansvarlig sin hovedoppgave er å utarbeide et godt planverk. 5.4 Utarbeidelse av planer Planer Nasjonale planer Politidistriktsplaner Lokale planer Ansvar Nasjonal beredskapsansvarlig Beredskapsleder politidistrikt Lokal beredskapsansvarlig Beredskapsleder politidistrikt (BLP) har ansvar for å veilede lokale sanitetsgrupper i utarbeidelsen av beredskapsplaner Nasjonale planer Nasjonalt skal Norsk Folkehjelp Sanitet ha følgende planverk: Samlet oversikt over regionale planer Innsatsplan for nasjonal katastrofe (innsats fra flere regioner) Beredskapstiltak på overordnet nivå i NFS Regionale planer På regionalt nivå skal Regional Beredskapsleder (RBK) sørge for å samordne varslingsinformasjon for grupper og politidistrikter til NBL. Det skal være en plan for at det finnes et fungerende alarmmottak i hvert enkelt politidistrikt. Dersom det organiseres et felles regionalt alarmmottak må det være en plan for hvordan dette skal organiseres. Den regionale koordinatoren trenger ikke å ivareta funksjonen som alarmhode, men har ansvar for at dette fungerer Lokale planer Det utarbeides planer ut fra lokal beredskap. Minimum er: Varslingsplan med oversikt over mannskaper og telefonnummer Tiltakskort/innsatsplaner Oversikt over ressurser 5.5 Rapportering av beredskap internt i organisasjonen Alle sanitetsgrupper i beredskap skal rapportere sin beredskap til Beredskapsleder politidistrikt (BLP) Store endringer i beredskap meldes BLP pr. omgående. Det skal rapporteres årlig innen 1. mars. Regional Beredskapsleder rapporterer varslingsinformasjon og beredskapsstatus for grupper og politidistrikter til NBL. 5.6 Rapportering av beredskap eksternt til redningstjenesten BLP har ansvar for å melde beredskapen vår til politidistrikt i sitt område. Herunder gjelder også rapportering av beredskap til: LRS representanter for de frivillige. Medisinsk nødtelefon etter vurdering. Samarbeidspartnere etter vurdering. Lokal sanitetsgruppe ivaretar kontakt med lokal politimyndighet og lokale samarbeidspartnere. 5.7 Rapportering av beredskap i samband med stasjonert vakt Se direktiv for stasjonert vakt, herunder påsketjeneste. Figur 3 : Organisering av beredskapsansvar i organisasjonen Sentralt Sanitetsutvalg (SSU) Nasjonal Beredskapsleder (NBL) Regional Beredskapsleder (RBK) Beredskapsleder Politidistrikt (BLP) Operativ leder lokalt 15

16 6 Direktiv for utdanning Direktivet beskriver Formelle forhold rundt utdanning Godkjenning, behandling av søknader og organisering av instruktørtjenesten Sanitetens beredskapsplanverk Rutiner i samband med planverket Revidert av SSU Innhold Generelt om utdanning 17 Lederansvar 17 Instruktørleder sine oppgaver 17 Instruktørtjenesten 18 Kompetansekrav 18 Lønnet undervisning 18 Rapportering 18 Konkurrerende virksomhet 19 Permisjon fra instruktørtjenesten 19 Gjenopptaking av instruktørstatus 19 Direktegodkjenning som instruktør 19 Behandling av regodkjenning og direktegodkjenning 19 Prøver og moduler 19 Utdanningsplan for Norsk Folkehjelp Sanitet 19 Autorisasjon 19 Regodkjenning av mannskaper 20 16

17 6.1 Generelt om utdanning Norsk Folkehjelp har et viktig samfunnsoppdrag knyttet til ulike typer førsteinnsats ved personskader. Dette gjelder innsats under førstehjelpstjenester og redningsoppdrag vi er ute på. Kvaliteten på det vi som organisasjon kan yte overfor pasienten avhenger av at vi har en så god og kvalitetssikret utdanning som mulig. Det krever at instruktørene våre er faglig dyktige både i metode og fagene det skal undervises i. Mandat og retningslinjer for utdanning er vedtatt av styret i Norsk Folkehjelp Struktur for instruktøroppfølging Figur 4: Sentralt Sanitetsutvalg (SSU) Faggruppe opplæring Regional instruktørleder Lokal instruktørleder Lagets instruktører 6.2 Lederansvar Regionalt Det forventest at Grunnkurs Instruksjon og Grunnkurs Ledelse gjennomføres hvert år. Regionen følger opp instruktørleder i egen region. I samarbeid med lokale sanitetsgrupper og regionens instruktører sørge for at utdanningstiltak gjennomføres etter planene og i tråd med den til enhver tid gjeldende utdanningsplan. Jfr. mandat for NFS Lokalt Det er styret, i samarbeid med sanitetsleder/sanitetsutvalget, som har ansvaret for at medlemmene får sin utdannelse etter den til enhver tid gjeldende utdanningsplan. Jfr. mandat for NFS. 6.3 Instruktørleder sine oppgaver Regional Instruktørleder Oppnevnes av Regionstyret for ett år om gangen. Oppnevningen skal skje i samråd med faggruppe opplæring. Vedkommende har møte-, tale og forslagsrett i utvalget. Regional instruktørleder må være en godkjent instruktør i NFS. Regional instruktørleder er medlem av faggruppe opplæring, som er underlagt SSU. Har det overordnede ansvaret for, og oversikten over, instruktørene i sin region. I regioner med mange instruktører eller regioner med spesielle behov for dette kan Regionstyret oppnevne regional faggruppe opplæring med ansvar tillagt regional instruktørleder. Koordinerer instruktører til regionale kurs og kan bistå med å skaffe instruktører til lokale kurs. Tilrettelegger og koordinerer for regionale instruktørsamlinger i samarbeid med utvalget/styret. 17

18 6.3.2 Lokal Instruktørleder I lag der det er naturlig å ha lokal instruktørleder på grunn av lagets størrelse eller antall instruktører, oppnevnes denne av LSU med virketid på 1 år av gangen. Lokal instruktørleder har ansvar for at instruktører i eget lag får tilbud om oppdateringer og kurs. Lokal instruktørleder skal være godkjent instruktør i NFS. 6.4 Instruktørtjenesten Generelt Mer utfyllende retningslinjer for instruktørtjenesten finnes i utdanningsplanen. Mål for Instruktørtjenesten i Norsk Folkehjelp Sanitet: Instruktøren skal ha god kunnskap, ferdighet, samt holdninger og bidra til å overføre disse egenskapene til de vedkommende underviser. Instruktørene skal undervise i henhold til gjeldende utdanningsplan. Instruktørene skal følge gjeldende retningslinjer for uniformering. Instruktørenes faglige tilknytning: SSU Instruktøren må ha gyldig medlemskap og være administrativt tilknyttet lokallag/region på hjemstedet. Instruktørens framferd og holdninger skal være i tråd med organisasjonens etiske retningslinjer, prinsipper og vedtekter. Instruktørgodkjennelsen kan trekkes tilbake av faggruppe opplæring dersom direktiv for utdanning ikke overholdes eller andre særskilte grunner foreligger Godkjenning av instruktør og krav til undervisningsaktivitet Godkjent instruktør kan undervise innenfor det spesifikke fagområde vedkommende har godkjenning i. Varighet av godkjenning som instruktør: Regodkjenning som instruktør i NFS er bundet opp mot at instruktøren er faglig og pedagogisk oppdatert. Instruktøren skal i løpet av godkjenningsperioden (3 år) gjennomføre minst 30 timer selvstendig undervisning. Minimum 15 av disse timene må være innenfor fagområdet vedkommende er instruktør i. Regodkjenningen skjer på grunnlag av årlig innrapporteringer til kurskontoret. Dersom instruktøren ikke får gjennomført kursaktivitet i godkjenningsperioden (3 år) og selv ikke kan lastes for dette, skal instruktøren rapportere dette til kurskontoret innenfor fastlagte frister. Lokale lag eller region skal bekrefte de forhold som ligger til grunn for manglende aktivitet. Instruktører skal være disponible for organisasjonen. Så langt som mulig skal instruktøren gjennomføre årlig undervisning for sitt lokallag, region eller sentralleddet. Dersom disse retningslinjer ikke overholdes, vil man miste sin instruktørstatus i NFS. 6.5 Kompetansekrav for de som skal lære opp nye instruktører Instruktøren skal være godkjent instruktør på det nivået vedkommende skal undervise i Instruktør grunnkurs instruksjon Minst to års instruktørerfaring og minimum vært hjelpeinstruktør på et tidligere grunnkurs instruksjon. Fortrinnsvis benyttes instruktører som har deltatt som hjelpeinstruktør/instruktør ved sentrale instruktørkurs de siste fem årene. For fagområde førstehjelp må kursansvarlig være hovedinstruktør i NGF. Instruktør sentrale instruktørkurs I tillegg skal instruktøren ha oppdatering i forhold til dette kurset eller tilsvarende. 6.6 Lønnet undervisning Instruktøren skal som en hovedregel ikke motta lønn for interne kursoppdrag lokalt eller regionalt i NFS (Støtte fra AOF eller andre steder kommer ikke inn under dette).det må allikevel være rimelig at faktiske utgifter for instruktøren dekkes av kursarrangør. Eksterne kursoppdrag skal uten unntak administreres via organisasjonen på lokalt-, regionalt - eller sentralt nivå. Inntekt fra eksterne kursoppdrag skal fordeles mellom de respektive organisasjonsledd og instruktøren på en slik måte at lokallaget alltid mottar hoveddelen av inntekten. Undervisning som instruktører foretar for egen arbeidsgiver og sentrale kurs kommer ikke inn under denne kategorien av lønnet arbeid. 6.7 Rapportering All undervisning i regi av Norsk Folkehjelp Sanitet skal rapporteres til kurskontoret. Det vil si at i 18

19 tillegg til ordinær kursvirksomhet skal også undervisning på temakvelder, i forbindelse med øvelser, informasjonsmøter o.l. rapporteres. Kursrapporteringsskjema utarbeidet av kurskontoret skal benyttes. Instruktører som også underviser for andre enn NFS skal rapportere dette for å vise at de har undervisningsaktivitet. Det skal framgå av kursrapportskjemaet hvem som er oppdragsgiver og hva man har undervist i. Instruktørene, som er fast ansatt i andre organisasjoner, bedrifter eller virksomheter hvor vedkommende driver fast med opplæring innen fagområdet, kan på bakgrunn av dette få fornyet sin instruktørstatus ved å rapportere sitt ansettelsesforhold. Forholdet må bekreftes hvert 3 år med undervisningens omfang og undervisningens art. Innrapportering skal skje hvert år innen til kurskontoret og med kopi til det lokale lag og eventuell regional instruktørleder. Instruktøren er selv ansvarlig for innrapportering samt oppfølging av instruktørstatusens gyldighet. Innrapportering skal foretas av alle instruktører som har undervisningsaktivitet på vegne av NFS. 6.8 Konkurrerende virksomhet Organisasjonen har betalt instruktørenes utdanning. Det aksepteres derfor ikke at instruktører starter egen kommersiell konkurrerende virksomhet innenfor kurssalg der instruktøren benytter seg av organisasjonens navn, logo, goodwill og utstyr. Brudd vil anses som illojalt overfor Norsk Folkehjelp. 6.9 Permisjon fra instruktørtjenesten Søknad om permisjon skal skje skriftlig og sendes SSU som har det faglige ansvaret. Søknaden sendes rådgiver redning og beredskap: sanitet@folkehjelp. no med spesifisert begrunnelse. Grunn for å søke om permisjon kan være familiære forhold, utdanning, arbeid eller sykdom. Permisjon gis normalt ikke for mer enn 2 år sammenhengende. Instruktøren skal selv sørge for å holde seg faglig og pedagogisk oppdatert i permisjonstiden og kunne dokumentere dette. Lokallaget bør uttale/være orientert i saker om permisjon fra instruktørtjenesten Gjenopptaking av instruktørstatus SSU foretar ei individuell vurdering ut fra den enkelte søkers fagkompetanse, undervisningskompetanse, oppdateringer og lignende. Ut fra vurdering, som SSU foretar, kan søker bli pålagt å ta oppdateringer for å kunne få tilbake sin tidligere instruktørstatus. Søknad om gjenopptaking av instruktørstatus skal sendes kurskontoret med vedlagt dokumentasjon Direkte godkjenning som instruktør SSU foretar ei individuell vurdering ut fra den enkelte søkers godkjenninger fra andre organisasjoner, arbeidslivet og utdanning. Etter SSU s vurdering kan søker bli pålagt å ta enkelte kurs og prøver. Eventuelt kan søker gå gjennom en aspirantperiode for å få direktegodkjenning. Søknad om direkte godkjenning skal sendes kurskontoret med vedlagt dokumentasjon Behandling av regodkjenning og direktegodkjenning Administrasjonen har delegert myndighet til å behandle søknaden Faggruppe opplæring er første klageinstans Dersom det fortsatt ankes, foretar SSU den endelige beslutningen Prøver og moduler SSU har ansvar for oppdatering av prøver og moduler innenfor sitt fagområde og at disse blir formidlet til kurskontoret. Kurskontoret har ansvar for å kommunisere disse videre til instruktørene Utdanningsplan for Norsk Folkehjelp Sanitet Ansvar for innhold i utdanningsplanen ligger hos SSU. Planer for revisjon av moduler og fordeling av ansvar og oppgaver er beskrevet i utdanningsplanen. For utdanningsplan, se utdanningsplan for NFS Autorisasjon Autorisert førstehjelper En autorisert førstehjelper er en som har gjennomført kurs på kvalifisert nivå førstehjelp og fylt 18 år. Vedkommende har bestått teoretisk og praktisk prøve i henhold til enhver tid gjeldende utdanningsplan. Personer med ekstern kompetanse kan gis autorisasjon etter bestått prøve Autorisasjon som S/R mannskap Autorisasjon følger av organisasjonens kurs innen søk og redning og grunnleggende nivå førstehjelp,samt at mannskapet må være fylt 18 år. 19

20 For å komme inn på dette kurset må man ha bestått den fysiske testen og orienteringsprøven. Den fysiske testen kombineres med orienteringstesten og gjennomføres i forkant av kurset. Kravene er nærmere beskrevet i utdanningsplanen for SR kurset. Mannskap som skal fungere mer selvstendig og under krevende forhold bør i tillegg ha gjennomført kvalifisert nivå førstehjelp. I tillegg bør vedkommende ha lokalkunnskap og opplæring på lokale rutiner og materiell. Personer med ekstern kompetanse/realkompetanse kan gis autorisasjon etter bestått prøve Autorisasjon som lagleder Autorisasjon følger av gjennomført S/R utdanning, samt grunnkurs lederskap. Vedkommende må oppfylle de generelle kravene til ledere i NFS. I tillegg må vedkommende minimum har førstehjelpsutdanning på kvalifisert nivå. Vedkommende må være i god fysisk form Regodkjenning av mannskap Figur 5: Organisering av kurs og opplæring Sentralt Sanitetsutvalg (SSU) Faggruppe opplæring Regional instruktørleder Lokal instruktørleder Førstehjelper, mannskap for søk og redning Regodkjenning av status skjer hvert 3. år på grunnlag av bestått teoretisk og praktisk prøve Ambulanse og ambulansemannskaper Se direktiv for ambulanse. 20

21 7.0 Direktiv for sikkerhet Tar for seg organisasjonens arbeid med sikkerhet Revidert av SSU Innhold Sikkerhet i alt vi gjør 22 Den enkeltes ansvar 22 Forebyggende og skadebegrensende strategi 22 Risikoreduserende tiltak 22 Plikten til å hjelpe 22 Plikten til å avbryte innsats 22 Plikten til å gjøre erfaringer kjent 22 Spesielle forhold 22 Skarpe oppdrag / politioppdrag 22 Mannskapsavvik 22 Spesifikke regler 22 21

22 7.1 Sikkerhet i alt vi gjør Norsk Folkehjelp Sanitet, heretter NFS, skal i all virksomhet ha sikkerhet i fokus. Sikkerhet prioriteres foran alle andre hensyn. Mannskaper skal under ingen omstendighet utsettes for fare utover den risiko som tjenesten normalt innebærer. 7.2 Den enkeltes ansvar Sikkerhet er ikke BARE et lederansvar. Mannskapene har selvstendig ansvar for å opptre slik at de ivaretar egen og andres sikkerhet. 7.3 Forebyggende og skadebegrensende strategi For å forebygge farlige situasjoner skal sanitetsgruppene så langt det er mulig utarbeide enkle risikovurderinger for sin tjeneste. Dette gjelder også for førstehjelpstjenester, kurs, øvelser og annen aktivitet i sanitetsgruppen. 7.4 Risikoreduserende tiltak En sanitetsgruppe skal planlegge sin redningsinnsats slik at man også planlegger for uforutsette hendelser, som f.eksempel sambandsbrudd, motorhavari og lignende. Rutiner for håndtering av svikt skal være kjent hos alle i innsats. Normalt skal mannskaper i innsats ha materiell og kompetanse til å mestre uforutsette hendelser innenfor rammen av hva man realistisk kan forvente i innsats. 7.5 Plikten til å hjelpe Som mannskap har vi en plikt til å hjelpe mennesker i nød. Denne plikten innebærer allikevel ikke at man skal sette seg selv eller annet redningspersonell i fare. 7.6 Plikten til å avbryte innsats Når det foreligger overhengende fare for liv og helse er det hver enkelts plikt å treffe tiltak for å avverge fare. Dersom fortsatt innsats innebærer fare for liv og helse har leder/mannskap plikt til å avbryte innsats. 7.7 Plikten til å gjøre erfaringer kjent Å jobbe med sikkerhet er en kontinuerlig prosess. I forbindelse med tjeneste og planarbeid vil man oppdage forbedringspotensiale som også vil ha betydning for sikkerheten. Det er et kollektivt ansvar å gjøre erfaringer kjent for organisasjonen. Plikten til å gjøre erfaringer kjent vil innebære at man også synliggjør egne feilvurderinger. Åpenhet og ærlighet omkring nestenulykker har stor verdi og slik åpenhet skal møtes med respekt og takknemlighet av organisasjonen. Se for øvrig plan for håndtering av alvorlige hendelser. Alvorlige hendelser meldes i linje til Beredskapsleder Politidistrikt som rapporterer uten opphold direkte til NBL som evt iverksetter tiltak. Jf Direktiv for krisehåndtering i Norsk Folkehjelp. 7.8 Spesielle forhold Omhandler spesielle forhold som angår mannskapenes sikkerhet Værforhold Utrustning og kompetanse skal tilpasses lokale forhold Terrengforhold Mannskaper i NFS skal ikke utøve alpin bre/ fjellredning uten særskilt godkjenning gitt av SSU Kjemisk helsefare NFS er ikke utrustet eller skolert til å gjøre innsats i situasjoner som innebærer kjemisk helsefare. Slik beredskap forutsetter utdanning og utstyr utover det som er normalt i organisasjonen Skogbrann/brannfare NFS har ikke utrustning for å være langt fremme i et branntilfelle/skogbranntilfelle. Organisasjonen kan bidra i bakre linjer Urbane strøk, trafikkfare Vest skal alltid nyttes, jfr. direktiv for uniformering. Eventuell bruk av lys og sperretjeneste skal vurderes. 7.9 Fare for vold mot innsatspersoner Oppdrag som innebærer at man kan komme i kontakt med bevæpnede personer som er vurdert til å være en fare for seg selv og andre faller utenfor rammen av vår beredskap. Slike oppdrag er rene politioppdrag Mannskapsavvik Mannskap som opptrer slik at de truer sikkerheten til seg selv og andre mannskaper skal umiddelbart korrigeres av leder. Dersom dette ikke fører frem skal vedkommende omgående tas ut av aktuell tjeneste. Erfaring med mannskap som ikke fungerer tilfredsstillende skal formidles til aktuelle ledere. Alvorlige vvik sendes skriftlig til NBL Spesifikke regler For ulike typer tjeneste gjelder det egne regler. Se hver enkelt tjeneste for mer informasjon om sikkerhetskrav. 22

23 Sikkerhet i samband med tjenester Momenter knyttet til dette er tatt inn i direktiv for stasjonert beredskap, her finnes beskrivelse av dimensjonering, krav til mannskaper, smittevern/hygiene og materiell Sikkerhet i forbindelse med kurs og øving Dette er tatt inn i utdanningsplanen der det er relevant. Øving er også beskrevet under de ulike operative direktivene Sikkerhet i samband med søk etter savnet og redningsinnsats Dette er beskrevet i utdanningsplanen og i tiltakskort utarbeidet av SSU. Se også direktiv for søk etter savnet. 23

24 8.0 Direktiv for varsling og respons Beskriver rutiner ved mottak av alarm Alarmtyper Organisasjonens varslingskjede Direktiver gjelder for alle typer beredskap for redningstjenesten i Norge Revidert av SSU Innhold Hvem kan rekvirere Norsk Folkehjelp Sanitet 24 Alarmtyper 24 Aksjon ved alarm 25 Umiddelbare tiltak 25 Alarmtelefonnummer 25 Den fysiske alarmtelefonen 25 Varsling ved bruk av telefonlister 25 Varsling ved bruk av fellesvarsling 25 Logging og rapport 25 Rutiner for aksjonsrapportering Hvem kan rekvirere Norsk Folkehjelp Sanitet? Det er politiet gjennom den lokal redningssentralen som i hovedsak varsler Norsk Folkehjelp Sanitet, heretter NFS. Når publikum tar direkte kontakt med NFS om et redningstilfelle skal mannskapet som mottar henvendelsen be vedkommende om å varsle politiet. Andre kan kalle ut NFS dersom det foreligger avtale for dette. Eksempler på dette kan være medisinsk nødtelefon/amk, lokalt brannvesen og kommunal beredskapsråd. NFS kan på selvstendig grunnlag beslutte å gjennomføre tjeneste eller aksjon også der myndigheter ikke ber om det. Slik at innsats for å sikre liv og helse iverksettes uten opphold. Slik innsats bør vurderes nøye og man gjør klokt i å konsultere politiet før man går i innsats. Politiet kan be NFS om bistand ved søk etter antatt omkomne (SEAO). 8.2 Alarmtyper For alle innsatser benytter vi følgende alarmtyper Beredskapsalarm Dette er et varsel til mannskaper om mulig aksjon. Ved mottak av beredskapsalarm skal mannskaper gjøre seg klar til innsats, finne frem utstyr og avvente nærmere ordre. Dersom det er naturlig kan man klargjøre for varsling og materiell Alarm Er den vanligste utkallingen. Det betyr at man møter klar til innsats så snart som mulig. 24

25 8.2.3 Hurtig alarm Denne alarmtypen forbeholdes aksjoner der man må ha særskilt rask innsats. Mannskaper skal møte direkte på oppmøtested med nødvendig utstyr så raskt som mulig. Eksempler på slik innsats er innsats i skred, pasientoppdrag med akuttkriterier, søk etter savnet barn, søk etter person med kjent medisinsk tilstand Katastrofealarm Som for hurtig alarm. Dersom mannskapet blir kjent med at det foreligger en katastrofesituasjon skal mannskapet gjøre seg klar for innsats. Dersom telefonnettet bryter sammen skal mannskaper søke til egne vaktlokaler. 8.3 Aksjon ved alarm Ved mottak av alarm noteres følgende: Hva har skjedd Posisjon/veibeskrivelse Detaljer om redningstilfelle Ønskede ressurser Rutiner for rekontakt 8.4 Umiddelbare tiltak Ved mottak av alarm iverksettes følgende Melding gis regionalt varslingsledd, som rapporterer videre Vurdering av hvilke ressurser man skal benytte, valg av alarmtype Utkalling av organisasjonens ressurser etter varslingsplan 8.5 Alarmtelefonnummer Norsk Folkehjelp har følgende alarmnummer: Nummer Bruker Geografisk styrt alarmnummer Alarm region 1 Nord Alarm region 2 Midt-Norge Alarm region 3 Vest Alarm region 4 Sør-Vest Alarm region 5 Sør-Øst Alarm region 6 Øst Nasjonal BA Norge 8.7 Varsling ved bruk av telefonlister Dersom man varsler med utringing av ett og ett mannskap må den som har alarmtelefon bære liste over alt mannskap. 8.8 Varsling ved bruk av fellesvarsling Dersom man varsler med bruk av fellesvarsling bør man også ha beredskap for å varsle ett og ett mannskap med telefonlister. NFS har avtale med Telemeny om bruk av deres alarm og varslingstjeneste. SSU anbefaler lokale grupper å inngå avtale med Telemeny for å benytte deres tjenester ved varsling. 8.9 Logging og rapport Det opprettes og skrives aksjonslogg/aksjonsrapport for alle hendelser Rutiner for aksjonsrapportering BLP har ansvar for å melde inn aksjoner i eget distrikt til Regional beredskapsleder (RBK) og NBL. RBK har ansvar for at aksjoner i egen region rapporteres til NBL Aksjonsoversikt BLP skal fortløpende føre aksjonsoversikt for eget distrikt. Regional beredskapsleder samordner informasjon fra øvrige BLP er i regionen. Dette er et enkelt samleskjema som inneholder følgende detaljer: DTG Aksjonsnummer Oppdragsgiver Type hendelse Ansvarlige ledere Kort beskrivelse av innsats Eventuelle bemerkninger Nasjonal Beredskapsleder fører tilsvarende oversikt for landet, i hovedsak basert på rapporter fra de enkelte BLP og regional beredskapsleder. Oversikten gir et bilde av vår innsats i redningstjenesten Aksjonsrapporter Aksjonsrapport skrives av vaktleder og operativ leder. Denne ferdigstilles innen 48 timer etter avsluttet innsats. Dokumentet videresendes BLP og denne sender rapporten til regionkontor, med kopi til RBK og NBL. Kopi av aksjonsrapport arkiveres i Norsk Folkehjelp sitt arkiv. 8.6 Den fysiske alarmtelefonen Hver sanitetsgruppe i beredskap skal ha en egen alarmtelefon, fortrinnsvis bør man også ha en løsning for bakvakt. Telefonen skal viderekobles til alarmtelefon. 25

26 Figur 6: Operativ organisering under søkog redningsaksjoner Ressurser og ledelse Sentralt nivå Nasjonal beredskapsleder (NBL) Politidistriktsnivå Beredskapsleder per politidistrikt (BLP) Lokalt nivå Lokal beredskapsleder Framme på stedet Regionalt/lokalt nivå Nasjonal beredskapsleder (NBL) Underlagt operativ leder Kommandoplass Lagledere 26

27 9.0 Direktiv for krisehåndtering Beskriver: Aksjon og opptreden ved dødsfall Skade eller alvorlig hendelse i organisasjonens tjeneste. Det beskrives også opptreden ved akutt omdømmekrise/risiko Sanitetens beredskapsplanverk Rutiner i samband med planverket Revidert av SSU Innhold Generelt om direktivet 28 Mål 28 Ressurspersoner og administrativ støtte 29 Varsling 29 Spesiell varsling 29 Plan og utførelse 29 Etterarbeid 30 Rapportering 30 Prinsipper for mediehåndtering 31 27

28 9.1 Generelt om direktivet Direktivet beskriver hva som kan være en krise for Norsk Folkehjelp Sanitet, heretter NFS. Direktivet beskriver så hvilket ledelsesapparat og hva slags organisasjon som skal etableres, dessuten hvilke tiltak som iverksettes i slike situasjoner. Den operative innsatsen som iverksettes for å sikre liv og helse treffes uten opphold av operativ ledelse i samarbeid med involverte parter og er således ikke beskrevet her. God håndtering av kriser og uønskede hendelser vil være et viktig element i forhold til organisasjonens overordnede mål, og i forhold til medlemmer og samfunnet for øvrig. God håndtering vil også bidra til å gi organisasjonen et godt omdømme. Definisjon: En krise er en situasjon eller hendelse av en slik karakter at Norsk Folkehjelp Sanitets ordinære linjeorganisasjon, med egne ressurser ikke makter å håndtere saken. En krise oppstår relativt hurtig, har betydning for organisasjonen, truer grunnleggende verdier og krever ekstraordinære tiltak. En krisesituasjon vil i varierende grad bestå av en alvorlig trussel med ulike nivåer, flere sammenfallende hendelser, høy usikkerhet, redusert kontroll og styring, begrenset informasjon, eskalering, raske skiftninger, tidsnød, mediepress og stor arbeidsbelastning. Forskjellen på en krise og en uønsket hendelse er at en krise vil være større, mer omfattende og true organisasjonen i større grad enn en uønsket hendelse. En uønsket hendelse er mindre i omfang, men har et potensial til å bli en krise. Følgende situasjoner er eksempler på hva som kan være kriser eller uønskede hendelser for NFS: Dødsfall i forbindelse med operativ tjeneste eller øvelse Alvorlig skade på mannskap i forbindelse med operativ tjeneste eller øvelse Feilbehandling av pasienter ivaretatt av organisasjonens mannskaper Situasjoner hvor representant for organisasjonen har gjort eller sagt noe som står i sterk kontrast til Norsk Folkehjelps grunnleggende verdier Lovbrudd begått av ledere eller medlemmer (for eksempel overgrep eller svindel) Brudd på etikk og moral Situasjonen kan være av kort eller langvarig karakter 9.2 Mål Målet med krisehåndtering i NFS er å planlegge, organisere, gjennomføre og følge opp tiltak som er nødvendig for å håndtere ulike typer kriser og uønskede hendelser. Krisehåndteringen skal: Hindre at en faresituasjon utvikler seg til en ulykkessituasjon Hindre at en uønsket hendelse blir en krise Redusere skadevirkningene av en inntrådt situasjon Sikre at organisasjonens virksomhet normaliseres så raskt som mulig Kriseledelse En krisesituasjon innebærer ofte begrenset informasjon og usikkerhet, og et forløp som utvikler seg raskt. En definert og tydelig ledelse er derfor avgjørende for god krisehåndtering. I håndtering av kriser og uønskede hendelser er det spesielt viktig å ha fokus på følgende oppgaver: Ledelse Kontakt med hendelsessted / situasjonsoversikt Informasjon intern og ekstern Støtte til mannskap og pårørende Loggføring og dokumentasjon NFS skal i krise fremstå som en samlet, integrert og handlekraftig organisasjon. Organisasjonens kommandolinjer skal fungere slik at tiltak skjer effektivt og på en måte som ivaretar alle berørte organisasjonsledd. Lokale sanitetsgrupper og mannskaper skal, når en alvorlig hendelse inntreffer, oppleve at organisasjonen sentralt og regionalt mobiliserer på en slik måte at de føler seg ivaretatt. I krise skal effektive informasjonsrutiner tre i kraft. Oppfølgingstiltak på alle nivåer skal avklares og iverksettes innenfor rammen av organisasjonens etablerte beredskapsorganisasjon. Organisasjonen skal iverksette kriseledelse ut fra denne planen. 28

29 Kriseledelsen skal fungere slik: Operativ ledelse nivå: på stedet/lokalt (operativ leder, tjenesteleder, øvingsleder e.l.) Dette er ledelsen på stedet der hendelsen har funnet sted. Dette kan være eksisterende lokal ledelse eller ressurspersoner som mobiliseres av overordnet organisasjonsledd NFS lokale kriseleder BLP eller dennes stedfortreder hvis vedkommende selv er rammet av krisen + eventuell støtte fra sekretariat) Dette er NFS sitt utøvende ledd i krisehåndtering Strategisk kriseledelse (leder SSU + nasjonal BL + RBK+ adm.) På dette nivået planlegges og besluttes tiltak av langsiktig karakter. Her kan nevnes informasjonsstrategi, ressurstilfang og tiltak av mer omfattende karakter. RBK eller dennes stedfortreder, hvis vedkommende selv er rammet av krisen, skal benytte denne gruppen til konsultasjon og avklaring av tiltak. 9.3 Ressurspersoner og administrativ støtte Dette er miljøer som trekkes inn som konsulenter i tilfelle krise. Krisen eies i organisasjonen og i modellen som er beskrevet over. Slike ressurspersoner vil være ansatte i Norsk Folkehjelp, som sanitetsenheten, kommunikasjonsavdelingen, regionalt ansatte og andre. 9.4 Varsling Myndighet til å iverksette denne planen er gitt BLP eller dennes stedfortreder hvis vedkommende selv er rammet av krisen og NBL. Varsling skal skje slik: Operativ leder i felt varsler uten opphold Beredskapsleder Politidistrikt eller dennes stedfortreder hvis vedkommende selv er rammet av krisen og sanitetsleder/lokal BL i berørt sanitetsgruppe. BLP har ansvar for å håndtere direktiv for krisehåndtering, dersom hendelser som skulle falle inn under dette skulle oppstå. Vedkommende rapporterer uten opphold direkte til NBL som evt iverksetter tiltak i hht direktivet. Nasjonal BL varsler uten opphold leder av SSU og nivå strategisk kriseledelse trer i kraft 9.5 Spesiell varsling NBL varsler ved død eller annen svært alvorlig hendelse: Norsk Folkehjelps sentrale vakttelefon Generalsekretær og styreleder Ved svikt i et ledd overtar underordnet ledd varslingsoppgaven til leddet som svikter. 9.6 Plan og utførelse Oppgaver for: lokal operativ ledelse og lokal kriseledelse Tiltak for å sikre liv og helse har absolutt prioritet. Oppgaver løses i samråd med politi og andre ressurser Tiltak for å få oversikt over situasjonen og begrense omfang av skader treffes uten opphold Varsling av BLP eller dennes stedfortreder hvis vedkommende selv er rammet av krisen skal skje snarest Enkle tiltak for å ivareta direkte berørte mannskaper har prioritet Registrer alle som er berørt av hendelse Sammen med BLP eller dennes stedfortreder hvis vedkommende selv er rammet av krisen planlegges videre tiltak Media henvises til BLP eller dennes stedfortreder hvis vedkommende selv er rammet av krisen eller politi der dette er naturlig Nærmeste/berørte sanitetsgruppe etablerer en møteplass for mannskaper Iverksett kollegastøtte for mannskaper som er berørt av alvorlig hendelse Varsler sanitetsleder i berørt sanitetsgruppe (er) (lokale rutiner) Kvalitetssikrer tiltak mot berørtes familier dersom det er behov for dette. Det skal skje i samråd med BLP eller dennes stedfortreder hvis vedkommende selv er rammet av krisen Regional representant utpekes av NBL ved behov Iverksetter denne planen tidligst mulig ved alvorlig hendelse, ved tvil konfereres det med NBL Ivaretar utøvende ledelse for NFS Holder kontinuerlig kontakt med lokal operativ ledelse om situasjonen, omfang og tiltak Holder kontinuerlig kontakt med strategisk ledelse Uten opphold skal BLP eller dennes stedfortreder hvis vedkommende selv er rammet av krisen eller annen ressursperson reise ut i felt, vedkommende skal gi den lokale sanitetsgruppen/mannskaper nødvendig støtte Varsler uten opphold regionstyret Regionstyret har ansvaret for å påse at lagets daglige 29