Sluttrapport Rauland-prosjektet

Transkript

1 Sluttrapport Rauland-prosjektet Forbedring av samhandlingen mellom Attføringssenteret i Rauland (AiR), Nav og Attføringsbedriftene et pilotprosjekt for å styrke deltakernes jobbmuligheter. Fase 1: Torbjørn Bendiksen og Paal Haavorsen Fase 2:Tore Norendal Braathen, Terese Lurås og Toril Dale, AiR Prosjektet er delfinansiert av Forsøksvirksomheten for arbeid og velferd (FARVE) 1

2 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Fase Mål og problemstillinger... 6 Delmål 1:... 6 Delmål 2:... 6 Målgrupper... 6 Hovedaktiviteter... 7 Måloppnåelse Delmål Måloppnåelse Delmål Ny prosjektorganisering... 9 Fase Beskrivelse av tiltak og tiltakskjeder Arbeidsrettet rehabilitering ved AiR Tiltak i attføringsbedriftene Beskrivelse av tiltakskjeder fra modellutviklingen Mål og problemstillinger Metode Målgruppene Rekruttering og registreringer Etikk Bearbeiding av datamaterialet Resultater Beskrivelse av deltakerne Arbeids- og stønadssituasjon ved ankomst og etter fire måneder Hvilke tiltakskjeder har vært benyttet? Deltakernes opplevelse av oppfølging og samarbeid Veileder ved Nav sin opplevelse av oppfølging og samarbeid Attføringskonsulent ved AiR sin opplevelse av oppfølging og samarbeid Attføringsbedriftenes opplevelse av oppfølging og samarbeid Diskusjon og konklusjon Diskusjon fra resultatene i fase Rekruttering i forhold til målgruppe Endring av arbeidstilknytning Deltakernes opplevelser og erfaringer AiR/Nav/attføringsbedriftenes erfaringer Erfaringer fra prosjektet Prosjektadministrative erfaringer Konklusjon Vedlegg

3 Sammendrag FORMÅL Hensikten med dette prosjektet har vært å forbedre samhandlingen rundt brukere i skjæringsfeltet mellom arbeid og helse, med mål om styrket tilknytning til arbeidslivet. Koblingen av tiltak og samhandlingen mellom AiR, Nav, attføringsbedriftene og arbeidsgiver (når den er aktuell) har vært prosjektets kjerne. Følgende attføringsbedrifter deltok: IFokus, Dias, Nopro, Teli/GREP, Velle, Fønix, Telemarklys, Durapart og Rjukanlys (bedriftene er lokalisert i Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder). Prosjektet er støttet av Forsøksvirksomheten for arbeid og velferd (FARVE). MÅL Fase 1 hadde to delmål. Prosjektet skal bedre forståelse og evne til samhandling basert på attføringsbedriftenes spesifikke yrkesrettede funksjonsvurdering og AiRs ICF-baserte funksjonsvurdering. Prosjektet skal etablere nye hensiktsmessige dagtilbud på aktuelle attføringsbedrifter. Tilbudet skal være i skjæringspunktet medisinsk rehabilitering / yrkesrettet attføring, og i tråd med Navs ønsker og behov. I fase 2 var målet å: Evaluere en modell for strukturert samarbeid /samhandling mellom AiR, arbeidsgivere, aktuelle attføringsbedrifter og NAV. METODE Dette prosjektet bestod i de to fasene av ulike hovedaktiviteter. I fase en stod gjensidig læring, tilpasning av systemer og metoder og dialog/informasjonsutveksling sentralt. Fase to var tilegnet en forskningsstudie og evaluering av en samhandlingsmodell, målgrupper med ekstra behov for oppfølging ble identifisert, kjedingsmodeller ble utviklet og implementert, bruker, saksbehandlere og helsepersonell ble intervjuet og resultater analysert RESULTAT Prosjektet har fått erfaring med å kjede tiltak og rekrutteringen til prosjektet har foregått ut fra en faglig skjønnsmessig vurdering. Resultatene indikerer at vi har nådd de på forhånd definerte målgruppene med unntak av personer med tidsbegrenset uføretrygd. Under kjeding av tiltak for målgruppene i dette prosjektet, sees et behov for å spesifisere og standardisere deltagernes behov for arbeidsrettet oppfølging. På grunn av at få tilbakemeldinger etter fire måneder var innkommet ved analyse, kan det ikke konkluderes med hensyn til endring av arbeidstilknytning. Det begrensede materialet viser ikke at flere kommer tilbake i arbeid, men at arbeidstilknytningen endres. Det kan indikere at kjeden bidrar til en avklaring. Deltakerne i prosjektet hadde et lavere utdanningsog inntektsnivå sammenlignet med den totale brukergruppen ved AiR noe som betyr at deltakerne har en lavere sannsynlighet for arbeidsdeltakelse. Dette bekrefter at prosjektet har nådd målgrupper med behov for ekstra oppfølging, men kan også være med å forklare typen av endring i arbeidsdeltakelse. Erfaringer om oppfølging og samarbeid innhentet fra bruker seks til åtte uker etter avsluttet AiR-opphold var i hovedsak positive. Blant enkelte deltakere rapporteres imidlertid 3

4 manglende kontakt med arbeidsgiver, og dette kan bety at denne samhandlingsmodellen for personer med et arbeidsforhold i enkelte tilfeller faktisk kan virke innelåsende og mot sin hensikt når modellen primært består av aktører i hjelpeapparatet. For brukere med et arbeidsforhold kan dette indikere at arbeidsgiver bør ha en sentral posisjon gjennom tilbakeføringsprosessen. Ikke minst gjelder dette personer som er sterkt truet av utstøting fra arbeidsplassen.videre beskrives manglende kontakt med veileder ved Nav-kontorene som negativt. AiR ansatte og ansatte ved attføringsbedriftene rapporterer også om manglende oppfølging fra Nav. Nav-ansatte derimot vurderer sin egen oppfølging som klart bedre enn hva de andre rapporterer. Dette kan tolkes som at deltaker, AiR, attføringsbedrift og Nav har ulike forventninger til hva slags rolle Nav skal ha i oppfølgingen av brukeren. Selv i dette prosjektet, der hovedmålet var sterkere samhandling, viser det seg i tilbakemeldingene fra bruker og de ulike aktørene at avtaler om oppfølging kan glippe. Resultatene i denne undersøkelse peker også mot at selv med forsterket oppfølging gjennom samarbeid AiR, Nav og attføringsbedrifter kan det for enkelte være behov for en sterkere forankret individuell plan med en koordinatorfunksjon for enkelte deltakere. Øvrige prosjektfaglige erfaringer er betydningen av tidsfaktoren for implementering av ny praksis, betydningen katalysatorfunksjonen til prosjektleder fikk, de betydelige barrierene i form av ulik terminologi og også at det legges ulik mening i de samme begrepene og hvor mye tid man i prosjektet brukte bare på å få tak i kontaktpersonene. Disse erfaringene peker på noen av nøkkelfaktorer som klart preger muligheten for gode forløp for brukerne KONKLUSJON Modellen synes å være et skritt i retning av bedre samhandling og at samhandlingen kan synes å gi brukere med oppfølgingsbehov en opplevelse av bedre forløp. Dette synes ikke alltid å være tilfelle i skjæringspunktet mellom arbeid og helse og mellom spesialistelsetjeneste og det lokale/kommunale nivået. Både på grunn av at tallmateriale er for lite og at vi kun måler på tre måneders tilbakemelding gjør at vi ikke kan konkludere på endring i arbeidstilknytning. Prosjektet har lagt grunnlaget for videre arbeid med problemstillingen og vil bli videreført i bl.a. to nye prosjekt i regi av AiR. Prosjektet har vært av betydning for en bedre forståelse for en del av barrierene for smidige forløp. 4

5 Innledning I grenselandet mellom medisinsk arbeidsrettet rehabilitering og yrkesrettet attføring er det per i dag ikke et tilstrekkelig strukturert samarbeid eller god nok oppfølging for brukere som befinner seg i skjæringspunktet mellom arbeid og helse. Formålet med dette prosjektet har vært å forbedre samhandlingen rundt disse brukerne, med mål om styrket tilknytning til arbeidslivet. Koblingen av tiltak og samhandlingen mellom AiR, Nav, attføringsbedriftene og arbeidsgiver (når den er aktuell) er prosjektets kjerne. Følgende attføringsbedrifter deltok: IFokus, Dias, Nopro, Teli/GREP, Velle, Fønix, Telemarklys, Durapart og Rjukanlys (bedriftene er lokalisert i Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust- Agder). Dette prosjektet bestod i de to fasene av ulike hovedaktiviteter. I fase en stod gjensidig læring, tilpasning av systemer og metoder og dialog/informasjonsutveksling sentralt. Fase to var tilegnet en forskningsstudie og evaluering av en samhandlings modell, der data ble samlet inn, bruker, saksbehandlere og helsepersonell ble intervjuet og resultater analysert. Utviklingen i prosjektet og en oppdagelse av at ulikheter mellom de to systemene, kulturelle og menneskelige faktorer som forsinket eller endret forutsetninger etc. bidro til at antallet registrerte deltakere i prosjektet ble betydelig lavere enn det forskningsdesignet la opp til. Prosjekteier måtte midtveis i studien ta stilling til om en skulle forlenge prosjektperioden ytterligere eller forholde seg til eksisterende tidsplan. På grunn av at prosjektet allerede var forlenget en gang og en vurdering av at prosjektet hadde vist seg å avdekke en rekke betydningsfulle barrierer for gode overganger mellom prosjektaktørene, valgte man å følge den oppsatte tidsplanen. Et redusert datagrunnlag har hatt betydning for overførbarheten i forskningsresultatene for seg, men resultatene er i stedet brukt til å underbygge og i enkelte sammenhenger tydeliggjøre de erfaringsbaserte poengene. Forskningsdesignet vil bli tatt opp igjen og kjørt på nytt i oppfølgingsprosjekter som er utviklet på bakgrunn av de erfaringene man har gjort seg og en kan da ta høyde for en del av de hindringene som ble avdekket i dette første prosjektet. 5

6 Fase 1 Mål og problemstillinger I første fase av prosjektet var følgende mål beskrevet. Delmål 1: Prosjektet skal bedre forståelse og evne til samhandling basert på attføringsbedriftenes spesifikke yrkesrettede funksjonsvurdering og AiRs ICF-baserte funksjonsvurdering. I del 1 av prosjektet ble det lagt vekt på utviklingen av en modell for forsterket oppfølging. Dette skjedde gjennom flere arbeidsgruppemøter der representanter fra attføringsbedriftene, AiR og Nav deltok. Erfaringsutvekslingen som skjedde i møteaktivitet ble nedskrevet og en avsluttende drøfting om utbyttet i forhold til mål 1 ble gjennomført. Et sentralt punkt i prosjektet var hvordan samhandlingen kan utvikles, hvilke aktører som skal delta og hva innholdet skal være. Prosjektgruppen ønsket blant annet å utvikle inngående kjennskap til hverandres tilbud og komme fram til en faglig beskrivelse av disse tilbudene. Dette innbefattet særlig Nav, attføringsbedrift og AiR. Prosjektet ville vurdere og foreslå egnede rutiner som sikrer rask og effektiv saksbehandling for deltakeren, Nav, AiR, arbeidsgiver, attføringsbedriften og andre aktører. Delmål 2: Prosjektet skal etablere nye hensiktsmessige dagtilbud på aktuelle attføringsbedrifter. Tilbudene skal være i skjæringspunktet medisinsk rehabilitering / yrkesrettet attføring, og i tråd med Navs ønsker og behov. Prosjektgruppen ønsket også å etablere nye dagtilbud i grenselandet mellom arbeidsrettet rehabilitering og yrkesrettet attføring på attføringsbedriftene. Slike tilbud ble sett i sammenheng med etableringen av Nav, og Stortingsmeldingen om Arbeid, Velferd og Inkludering (Stortingsmelding nr ). Underveis i prosjektet lyste Nav etter leverandører av Helse- og rehabiliteringstjenester (Avklaring, arbeidsrettet rehabilitering - dagtilbud og oppfølging), noe som satte fart i dette arbeidet høsten 2007 og våren Målgrupper Personer med eller uten et ansettelsesforhold med opphold på AiR som har behov for forsterket oppfølging. Her kan en lokal koordinator med systemkunnskap om lokale yrkesmessig tiltak være at NAV i samarbeid med den lokale attføringsbedriften sikrer et hensiktsmessig koordinert tilbud. Personer som av ulike grunner ikke får eller kan benytte seg av et tilbud om opphold ved AiR, selv om de fyller kriteriene til opphold. Blant de vanligste avslagsgrunnene for inntakt til AiR er at innsøkte mangler arbeidsforhold, at det ikke finnes en yrkesmessig tiltaksplan eller at arbeidsgiver ikke har fortsatt jobb å tilby. Hvis et opphold for funksjonsvurdering i attføringsbedrift knyttes til et rehabiliteringsopphold ved AiR, vil AiRs inntakskriterium om en yrkesmessig plan være oppfylt, og tiltakskjeden for bruker kan gi større sannsynlighet for tilbakeføring til arbeid. Personer som er i tiltak ved attføringsbedriften. Tidligere samhandlingsforsøk mellom 6

7 Side 4 AiR og attføringsbedrifter har vist at deltakere ved attføringsbedrifter med sammensatte helsemessig plager kan profittere på et opphold ved AiR, før det yrkesrettede tiltaket i attføringsbedriften fortsetter. Hovedaktiviteter Bli kjent med hverandres relevante tilbud o Attføringsbedriftene og AiR informerte hverandre i en tidlig fase. For å bli kjent med hverandres tilbud har arbeidsmøtene blitt holdt på AiR og de ulike bedriftene. Det å få se hvordan man i praksis arbeider, samt møte hele organisasjonen til den enkelte bedrift/air gir verdifull tilleggsinformasjon. En slik prosess var nødvendig fordi AiR og attføringsbedriftene hadde behov for å bli kjent med og forstå hverandres tilbud for dermed å kunne på en forsvarlig måte veilede i og anbefale hverandres tilbud overfor brukerne Fagutviklingsopplegg rundt ICF som forståelsesramme Utvikle forsknings- og evalueringsopplegg Arbeid med og prosess rundt dette tok tid da det var stor variasjon i erfaringen med å utarbeide slike opplegg. De noe ulike forventningene til prosjektet bidro også til at arbeidet i perioder stoppet opp. Identifisere og bearbeide flaskehalser i regelverket i.f.t. logistikken i samhandlingskjeden Dette arbeidet har vist seg å være en pågående prosess, ikke minst fordi det stadig har blitt utviklet nye regelverk for nye helse- og rehabiliteringstiltak og etableringen av NAV pågikk gjennom prosjektperioden. Måloppnåelse Delmål 1 AiR har hatt en hovedoppgave med å informere de øvrige attføringsbedriftene, men her har også Nav-utviklingen hatt en innflytelse på viktigheten av dette punktet. Søknad til FARVE la til grunn at spesialisthelsetjenesten og trygdeetatens ICF baserte funksjonsvurdering skulle sees i sammenheng med attføringsbedriftenes funksjonsvurdering. Vi fikk imidlertid tidlig i 2007 signaler om at under arbeidet med det nye arbeidsevnebegrepet i Nav ønsket man ikke å koble inn ICF, som man regnet som for sterkt sykdomsrelatert, altså la mer vekt på "feil" ved en person mer enn å se på arbeidsmulighetene. Høringsbrevet fra Arbeids- og Inkluderingsdepartementet av 13. desember 2007 og Arbeidsevnevurderinger i NAV er resultater av den prosessen som var i Arbeids- og velferdsdirektoratet på denne tiden. På denne bakgrunn fikk derfor vektingen av ICF som forståelsesramme i Delmål I, en mindre praktisk betydning enn opprinnelig planlagt, men informasjonsutveksling er skjedd og partene kjenner hverandres tilbud og systemer på en langt bedre måte enn tidligere. Måloppnåelse Delmål 2 Dette viste seg å bli langt viktigere for attføringsbedriftene enn opprinnelig antatt fordi myndighetene introduserte Helse- og rehabiliteringsmidlene vinteren 2007, "Raskere tilbake". Attføringsbedriftene la stor vekt på delmål 2, vinteren 2007 og vektla ledig kapasitet og motivasjon blant attføringsbedriftene til å konsentrere seg om å utvikle et ferdig dagtilbud innen dette fagfeltet fram mot anbudets søknadsfrist 4. mai 2007 AiR viste tidlig begrenset interesse for å arbeide med dette delmålet. Bortsett fra ett informasjonsmøte på senteret om deres tilbud høsten 2006, med alle partene i prosjektet, ble et slikt dagtilbud en diskusjon mellom attføringsbedriftene. Her var det særlig Durapart A/S som 7

8 Side 5 var en drivende kraft fordi de allerede hadde utviklet et konsept, Personer i Arbeid (PIA) og som var igangsatt i samarbeid med Aetat/NAV i Arendal. Høsten 2006 inngikk Teli A/S i Porsgrunn et samarbeid med Durapart om å iverksette PIA i Grenland, noe NAV i Telemark/Grenland var svært positive til og hvor oppstart fant sted 4. desember 2006 med 30 plasser (pr. mars 2008 er dette utvidet til totalt 60 plasser). Blant de øvrige bedriftene utviklet Telemark Lys i Fyresdal et tilbud som Nav Telemark fattet interesse for, mens de øvrige bedriftene i primært Vestfold og Buskerud ikke kom i gang med tilbudsutvikling overfor Nav lokalt før man fikk muligheten i forbindelse med "Raskere tilbake". I løpet av 2007 har PIA-virksomheten i Arendal og Grenland vekket stor interesse i Nav Vestfold som har besøkt Teli og Durapart for å vurdere igangsetting i eget fylke. Stortingets Arbeids- og sosialkomite har også besøkt Durapart og fått innføring i PIA, likeledes daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Rauland-prosjektet var på denne måten med å sette fokus på overgangen mellom medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring i attføringsbedriftene i forkant av Aktuelle faglige problemstillinger var diskutert og bevisstheten om hva som skulle ligge til grunn for et faglig godt tilbud var gjennomdiskutert før "Raskere tilbake"- midlene ble en realitet. Denne kompetansen ble også spredt ut til alle interesserte medlemmer i bransjeforeningen Attføringsbedriftene gjennom et seminar som ble arrangert for medlemmene den 23. og 24. april 2007 som en faglig veileder til anbudet om de nevnte Helse- og rehabiliteringsmidlene. Her er det viktig å legge til at det var ansatte ved attføringsbedrifter som deltok i Raulandprosjektet som ledet seminaret. Svært mange attføringsbedrifter over hele landet vant anbud, og alle bedriftene fra prosjektgruppa som leverte anbud fikk kontrakt (enten som A, B eller C-leverandør). Og mye tyder på at det forarbeidet som vårt prosjekt hadde gjennomgått (opplæring av deltakerbedriftene, etablering av nettverk, rutiner for kommunikasjon, samarbeidet med Nav med tilhørende prosedyrer, faglig utvikling av prosjektmoduler, kvalitetssikring av faglig innhold samt utvikling av felles nomenklatur og kultur) bidro til at bedriftene fikk jobbet fram faglige tilbud som Nav fant interessante i anbudsrunden. Dermed fikk vi en god samfunnsnytte av det arbeidet som ble gjort i det første prosjektåret og vi må langt på vei si at delmål 2 har blitt innfridd. Formelt i prosjektet ble det imidlertid krevd fra AiR på styringsmøtet 15. mai 2007 at dette delmålet skulle man ikke fokusere på videre. Det var ikke i AiR sin interesse og NAV sluttet seg til dette synet. Det ble avtalt at all fokus skulle være på hovedmålet. Videre ble det bestemt å foreslå forlengelse av pilotperioden ut 2008 på grunn av forsinket beslutning vedrørende evalueringen. Dette hadde sin bakgrunn i avslått førstesøknad om etisk godkjenning og noe sen innlevering av ny søknad. Forskning og evaluering: Deler av prosjektet skulle gjennomføres som en forskningsstudie og med en påfølgende evaluering fra Unifob helse, Universitetet i Bergen v/forskningssjef Hege Eriksen. Dette arbeidet måtte først godkjennes av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge. Godkjennelsen fant sted i brev av 3. oktober En lang prosess med å få forskningsarbeidet godkjent førte til at prosjektet ble forsinket. I ettertid er det interessant å se at denne prosjektperioden har vært viktig for å forberede 8

9 attføringsbedriftene og AiR til fase 2, men også for den utvikling som skjedde i 2007 vedr. faglig tilnærmede problemstillinger og utvikling av tilbud til NAV i forbindelse med Helse og Rehabiliteringsmidlene som ble utlyst dette året. Ny prosjektorganisering Fase 2 av prosjektet ble nyorganisert etter PLP metoden og med en styringsgruppe, en arbeidsgruppe og en referansegruppe. Prosjektansvarlig (PA): Forskningsleder Camilla Ihlebæk, Unifob helse Prosjektkoordinator (PK): Tore Norendal Braathen, AiR Prosjektleder (PL): Terese Lurås, Rjukanlys Styringsgruppen Styringsgruppen bestod av leder AiR - Nasjonalt Kompetansesenter Toril Dale, Nav-direktør Terje Tønnesen fra Nav Telemark, og fagsjef Paal Haavorsen fra bransjeforeningen Attføringsbedriftene. Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen bestod av Christian Høy, Nav Telemark, Tore Norendal Braathen, AiR og Marit Kasin, Nopro. Arbeidsgruppen var tilleggsressurs som bistod prosjektleder med avklaringer underveis. Representanter i arbeidsgruppen kunne også be om et møte dersom det oppstod uklarheter hos noen av partene. Referansegruppen Referansegruppen bestod av en ansatt ved hver av de attføringsbedriftene som er med i prosjektet, en representant fra AiR og en representant fra Nav Telemark. 9

10 Fase 2 Beskrivelse av tiltak og tiltakskjeder Arbeidsrettet rehabilitering ved AiR AiR gir et multidisiplinært rehabiliteringstilbud. Det overordnede målet til AiR er tilbakeføring til arbeid, og statistikker viser stabilt 80% tilbakeføring til en eller annen form for yrkesaktivitet. Målet med et rehabiliteringsopphold er å hjelpe brukerne til å bedre sin funksjon, slik at de kan få tilbake eller ta vare på sin arbeidsevne. AiR sin behandlingsfilosofi er at hvert enkelt menneske har ansvar for eget liv og for egne valg. Det arbeides ut fra en aktørmodell, det vil si at brukeren sitter i førersetet i sin egen medisinske rehabilitering /yrkesmessige attføring. Aktørmodellen henspeiler på en selvforståelse om å være et fritt handlende menneske, i motsetning til å se på seg selv som en brikke, eller som offer for krefter man ikke har innflytelse over. Personalet ved AiR er organisert i tverrfaglige team sammensatt av lege, sykepleier, attføringskonsulent, idrettspedagog og fysioterapeut. AiR har egen rideinstruktør og en aktiv fritidsavdeling. Et rehabiliteringsopphold ved AiR varer normalt i fire uker og inneholder ulike treningsaktiviteter, individuell kontakt med ulike personer i det tverrfaglige teamet, undervisning, gruppeveiledning og telefonkontakter med arbeidsgiver/nav/lokalt hjelpeapparat. Det pedagogiske opplegget er basert på erfarings- og prosesslæring. Under oppholdet samarbeider fagpersonene tett omkring brukernes problemstillinger gjennom daglige teammøter. AiR ønsker å sette i gang prosesser der positive erfaringer, bevisstgjøring og mestring er viktige stikkord. Målet er at disse erfaringene skal ha praktisk overføringsverdi til livet etter oppholdet ved AiR. Ved avreise får hver bruker med seg hjem en rapport/epikrise som inneholder medisinske opplysninger, en funksjonsvurdering og en individuell oppfølgingsplan med konkrete oppfølgingstiltak i forhold til den enkeltes arbeidssituasjon. Tiltak i attføringsbedriftene Etter at del 1 av prosjektet var gjennomført skjedde det viktige endringer i regelverk, tilgjengelige tiltak finansiert av Nav økte, og leverandører av de nye tjenestene avklaring, arbeidsrettet rehabilitering og oppfølging ble etablert. Tjenestene avklaring, arbeidsrettet rehabilitering og oppfølging endret både innhold i tiltakene som skulle være en del av kjeden, finansieringssystemet og innsøkningsrutiner for tiltakene. Enkelte av tiltakene som ble en del av kjeden var dermed nyetablerte. Dette har nok preget prosjektet noe, både i forhold til markedsføring og bruken av prosjektet, samt valg av oppfølgingstiltak som Nav/attføringsbedriftene har benyttet i etterkant av AiR opphold. Følgende tiltak i attføringsbedriftene ble vurdert som aktuelle i forhold til en tiltakskjede med oppholdet ved AiR: Funksjonsvurdering: Attføringsbedriftene kan bistå arbeidsgivere/arbeidstakere med funksjonsvurdering. Dette skjer via bl.a. råd og veiledning gjennom praktisk arbeidsutprøving. Målet er å finne ut hva som skal til for at en sykmeldt skal kunne fortsette i et arbeidsforhold. Metoden har tre fokus; den sykmeldte, forholdene på arbeidsplassen samt samarbeid og endringsmulighetene mellom arbeidsgiver/taker. Gjennom kartlegging, arbeidsutprøving, vurdering og veiledning, skal attføringsbedriften søke å medvirke til endring av situasjonen slik at arbeidstaker ikke faller ut av arbeidslivet. Det avtales en hensiktsmessig funksjonsvurderingsperiode 10

11 innenfor en tidsramme på inntil 6 uker. Funksjonsvurdering gjennomføres primært i attføringsbedriften eller på ekstern arbeidsplass med oppfølging fra attføringsbedriften. Når avtalen om en funksjonsvurdering inngås, klargjøres de ulike parters ansvarsoppgaver. Arbeidsgiver har det løpende personalansvaret for sin arbeidstaker. Nav yter tilretteleggingstilskudd etter høyeste sats ved Funksjonsvurdering i Attføringsbedrifter. Det forutsettes at attføringsbedrifter som ønsker å gi dette tilbudet om funksjonsvurderinger, har gjennomgått kurs og blitt sertifisert av Bransjeforeningen Attføringsbedriftene i SBL. Arbeid med bistand: Arbeid med bistand gir hensiktsmessig og nødvendig bistand med sikte på integrering av yrkeshemmede i ordinært arbeidsliv. Bistand kan gis i form av kompetansekartlegging, karriereveiledning, bistand til å finne egnet arbeidsplass, tilrettelegging på arbeidsplassen, opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter samt råd og veiledning til arbeidsgiver/arbeidskolleger for bl.a. å sikre naturlig integrering. Bistanden ytes av en tilrettelegger, ansatt i en attføringsbedrift med dette som spesialfelt. Arbeidspraksis i skjermet virksomhet: Tiltaket tilbys en uensartet målgruppe, og skal inneholde elementer som opplæring, undervisning, arbeidstrening, egenaktivitet, veiledning, motivasjon og funksjonsvurdering. Funksjonsvurdering er en vurdering av hva deltaker kan. Den skal beskrive real- og formalkompetanse. Der det er hensiktsmessig kan bedriftens øvrige arbeidsoppgaver også kunne tilbys deltakere i Arbeidspraksis. Det er sentralt å tilrettelegge for mestringsopplevelser for deltakerne. I tillegg til individuelle tilpasninger, skal det legges vekt på gruppeprosesser for å styrke deltakernes sosiale kompetanse. Attføringsbedriftene skal samarbeide med eksternt nettverk, som for eksempel videregående skole, voksenopplæringen, behandlingsinstitusjoner etc. for å sikre optimal framdrift for den enkelte deltaker. Kjeding av tiltak skal vektlegges. I tiltakets innledningsfase må det arbeides med å oppnå sammenfall i forventninger mellom deltaker og bedrift. Personer i arbeid/aktivitet: PIA Arbeidsliv er et tilbud til mennesker som har vært borte fra arbeidslivet i lengre tid, og som i mange tilfeller har psykiske og fysiske plager. PIA Arbeidsliv er et kurs om kropp, psyke og selverkjennelse. Kurset baserer seg på å se mennesket i sin helhet, og består av undervisning, dialog, øvelser og aktivitet. Utfordringen og målsettingen er enkel og målbar: Vi jobber med å få folk i aktivitet og i arbeid igjen. Deltagere på PIA Arbeidsliv får tilbud om oppfølging på veien inn i yrkesaktivitet, blant annet hospitering i bedrift og individuell veiledning. Avklaring (gjennom Kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester): Hensikten med avklaring er at den sykmeldte skal få kartlagt sin arbeidsevne og eventuelle ytterligere behov for bistand for å kunne beholde arbeid. Utprøving av arbeidsevne kan inngå som element i kartleggingen når dette anses nødvendig og hensiktsmessig. Tjenesten kan benyttes av personer som har rettigheter til sykepenger ved oppstart av tjenesten, og som er i et ansettelsesforhold. Før tildeling av tjenester kan skje må det innhentes oppfølgingsplan, hvor arbeidsgiver må dokumentere at bedriftsinterne tiltak er gjennomført eller vurdert, men ikke funnet mulig å gjennomføre. Avklaring kan være aktuelt for sykmeldte som lurer på: 11

12 o Om jobben kan utføres med eller uten spesielle hjelpemidler/bistand. o Om jobben kan utføres hvis arbeidssituasjonen og arbeidsoppgaver blir tilpasset. o Om det kan være behov for opplæring for å klare jobben helt eller delvis. o Om andre forhold i eller utenfor jobben står i veien for at man kan gjenoppta arbeidet. Arbeidsrettet rehabilitering (gjennom Kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester): Arbeidsrettet rehabilitering kan innebære: o Arbeidsforberedende trening o Arbeidsutprøving o Kontakt med arbeidslivet o Tilrettelagt fysisk trening i forhold til konkrete helseproblemer o Opplæring knyttet til aktiviteter i tjenesten som for eksempel egentrening o Motivasjon o Trening i sosial mestring o eller en kombinasjon av disse elementene. Oppfølging (gjennom Kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester): Oppfølging kan være aktuelt for sykmeldte som skal tilbake i jobb etter en sykdomsperiode, men føler seg usikker på egen situasjon og arbeidsinnsats og trenger en utenforstående eller veileder til å rådføre seg med i en periode. Nav har avtale med en rekke veiledere som kan være den støtten den sykmeldte trenger i en overgangsperiode. o Det ytes praktisk bistand både til den sykmeldte og til arbeidsgiver, for eksempel; o hjelp til å finne egnede arbeidsoppgaver eller egnet arbeidsplass utover det som allerede er prøvd på arbeidsplassen o tilrettelegging av arbeidet og arbeidssituasjonen o veiledning til deltaker og arbeidsgiver o Oppfølging kan kombineres med arbeidsrettet rehabilitering når dette er hensiktsmessig. Muligheten til å kombinere de to tjenestene gir blant annet anledning til veksling mellom arbeid og arbeidsrettet rehabilitering og til å styrke overgangen/tilbakeføringen fra arbeidsrettet rehabilitering til arbeid. Beskrivelse av tiltakskjeder fra modellutviklingen Tiltakskjede 1: AiR opphold med påfølgende tiltak i attføringsbedrift. Attføringskonsulent ved AiR tar sammen med bruker telefonkontakt med attføringsbedrift og kontaktperson arbeidsplass, og Nav for å klargjøre tiltak. I telefonkontakt med Nav klargjøres finansiering. Rapport fra AiR med handlingsplan sendes til attføringsbedriftens kontaktperson og til Nav uken etter oppholdet ved AiR. Attføringsbedriftens kontaktperson og bruker orienterer sammen til kontaktpersonen på arbeidsplassen om resultatet av oppfølgingstiltaket, og lager en handlingsplan for videre fremdrift. Handlingsplanen klareres med Nav. Tiltakskjede 2: Attføringsbedrift AiR attføringsbedrift. Attføringsbedriftens kontaktperson søker sammen med brukers fastlege, og/eller Nav opphold ved AiR ved bruk av standard søknadsskjema, hvor yrkesmessig plan 12

13 fremgår. Det gis permisjon fra attføringsbedriften under opphold ved AiR. Attføringskonsulenten på AiR vil sammen med bruker ta kontakt med attføringsbedriften under oppholdet ved AiR. Etter opphold sendes rapport til Nav, fastlege og attføringsbedriftens kontaktperson. Tiltakskjede 3: Attføringsbedrift AiR annen aktivitet. Brukeren kan etter opphold ved attføringsbedrift og AiR gå ut i annen aktivitet. Mål og problemstillinger Mål: Evaluere en modell for strukturert samarbeid /samhandling mellom AiR, arbeidsgivere, aktuelle attføringsbedrifter og NAV. Problemstillinger: Hvilke erfaringer har brukerne med forsterket samarbeid mellom arbeidsrettet rehabilitering, attføringsbedriftene, NAV og arbeidsgivere med hensyn til samhandlingsrutiner og opplevd nytte? Hvilke erfaringer har brukernes kontaktpersoner ved attføringsbedriftene, AiR og NAV med forsterket samarbeid til samhandlingsrutiner og opplevd nytte? Varierer erfaringene fra samarbeidet mellom ulik rekkefølge i tiltakskjeden/ulike tiltak? Hvilke endringer skjer blant deltakerne med hensyn til arbeids- og stønadssituasjon? Metode Målgruppene Om lag 84 % av brukerne ved AiR har et ansettelsesforhold og ventetiden for å få plass er om lag 2-3 måneder. Målgruppen ved AiR er personer som er sykmeldte eller ute av arbeidslivet på grunn av langvarig muskel og skjelettlidelse, lettere psykiske lidelser og personer med sammensatte problemer, som hindrer personen å være i arbeidslivet. Med sammensatte plager menes helseproblemer som har individuelle og komplekse årsakssammenhenger, eksempelvis mistrivsel og konflikter på jobb, samlivsproblemer og lav selvfølelse. Brukerne rapporterer ofte stress og overarbeid som hovedårsaker til sine plager. De har i gjennomsnitt en sykemeldingslengde på 12 måneder. Inntakskriterier ved AiR er At oppholdet skal ta sikte på tilbakeføring til arbeidslivet At oppholdet er en del av brukeren sin tiltaksplan, der yrkesaktivitet er det overordna målet. At oppholdet er et tiltak ut over det som det lokale hjelpeapparatet kan gi. At brukeren er tilstrekkelig medisinsk utredet. AiR har ikke kompetanse til å hjelpe brukere med tyngre psykiatriske problemer. Vi antok at personer med vansker både på det personlige, sosiale, medisinske og yrkesvalgsmessige områder vil ha særlig utbytte av et samhandlingsprosjektet mellom AiR, Nav og de utvalgte attføringsbedriftene, særlig i tilfeller med sviktende koordinering av lokale tiltak. De ulike målgruppene prosjektet så for seg var: 1. Personer med fast arbeid som etter opphold på AiR har behov for forsterket oppfølging lokalt. AiR har begrensede muligheter til å dokumentere brukers funksjon relatert til konkret arbeidslivsdeltakelse. Disse kan ha behov for praktisk arbeidsutprøving eller avklaring i forhold til eksisterende arbeidsplass, eventuelt nytt 13

14 arbeid. Personer som har behov for lokal koordinator med systemkunnskap om yrkesmessige tiltak, vil ha godt utbytte av et samarbeid med attføringsbedrift. I tilfeller hvor det ved avreise fra AiR konkluderes med at det er behov for yrkesmessig tiltak, kan Navs representant i samarbeid med attføringsbedriften sikre en hensiktsmessig koordinering av tilbud. 2. Personer uten arbeidsforhold som etter opphold på AiR har behov for forsterket oppfølging lokalt. Den vanligste grunnen til avslag for inntak ved AiR er at innsøkte uten arbeidsforhold mangler en yrkesmessig tiltaksplan. I slike tilfeller kan avklaring eller funksjonsvurdering ved attføringsbedrift fylle kriteriet for inntak til AiR. 3. Personer som er i tiltak ved attføringsbedriften. Tidligere samhandlingsforsøk mellom AiR og attføringsbedrifter har vist at deltakere ved attføringsbedrifter med sammensatte helsemessige plager kan profittere på et opphold ved AiR, før det yrkesrettede tiltaket i attføringsbedriften fortsetter. 4. Personer med tidsbegrenset uføretrygd og som etter opphold på AiR har behov for forsterket oppfølging lokalt. Flere i disse gruppene vil kreve omfattende bistand for å lykkes og kan ha særlig utbytte av samhandlingsprosjektet. Rekruttering og registreringer Rekrutteringen til prosjektet skjedde på flere måter. Ansatte ved AiR vurderte aktuelle kandidater som kunne ha nytte av oppfølging fra attføringsbedrift, og rekrutterte deltakeren til prosjektet i løpet av oppholdet, jevnfør målgruppe 1 og 2. Personer som kom fra en attføringsbedrift til AiR ble rekruttert til prosjektet ved inntaket til AiR, jevnfør målgruppe 3 og 4. Rekrutteringen og registrering av informasjon av og om brukers situasjon er illustrert i figuren under. Skjema for ARR- registrering ved ankomst AiR finnes i vedlegg 1. Skjema for kartlegging av erfaringer hos bruker og kontaktpersoner etter seks uker finnes i vedlegg 2. Skjema for registrering av brukers yrkesaktivitet og opplevd oppfølging tre måneder etter AiR-opphold finnes i vedlegg 3. Samtykkeerklæring i vedlegg 4. Figur 1: Rekruttering av deltakere og registreringer ved ulike måletidspunkt. Innsøkning fra ulike instanser (lege/ Nav/ BHT/ attføringsutvalg/ eget initiativ). Inntak AiR: ARR- registrering Innsøkning fra attføringsbedrifter i prosjektet. Inntak AiR: Personene rekrutteres inn i prosjektet. ARR - registrering. Under AiR opphold: Målgruppe vurderes og aktuelle deltagere registreres i prosjektet. Nav / attføringsbedrift / annen aktivitet Etter seks uker avsluttet AiR opphold: Kartlegging av erfaringer hos bruker og kontaktperson Nav, attføringsbedrift og AiR. Tre måneder etter opphold AiR: Registrering av yrkesaktivitet. 14

15 Etikk Informasjonsbrev og samtykkeerklæring om deltagelse i prosjektet var utarbeidet før oppstart. Undersøkelsen ble tilrådd av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste og Regional etisk komité for medisinsk forskningsetikk. Alle deltakere i prosjektet ble informert om hva deltakelse innebar og godkjente deltakelse i form av en skriftlig samtykkeerklæring som gav mulighet for overføring av informasjon mellom AiR, attføringsbedriften og Nav, samt innhenting av opplysninger til evaluering. Bearbeiding av datamaterialet Evalueringene ble anonymisert, punchet og analysert ved Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering. 15

16 Resultater Resultatene bygger på totalt 100 innkomne svarskjemaer, fordelt mellom brukere, attføringskonsulenter, Nav-saksbehandlere og veiledere fra attføringsbedriftene. Kontaktpersonene rundt den enkelte bruker er telefonintervjuet, mens bruker selv har fått tilsendt spørreskjemaet per post. Under beskrives evalueringsresultatene knyttet til de rekrutterte deltakerne i prosjektet. Beskrivelse av deltakerne 29 deltakere ble rekruttert til prosjektet, 20 kvinner og 9 menn. Gjennomsnittsalderen på deltakerne var 44 år. 15 av deltakerne av deltakerne var gift eller i et samboerskap, og 24 av dem hadde barn. Deltakerne har i gjennomsnitt gått på skole i 12,15 år. 4 personer hadde fullført grunnskole (13,8 %), 20 (69 %) hadde gjennomført videregående skole/yrkesskole og fem personer (17,2 %) hadde høyere utdanning. Gjennomsnittlig årsinntekt for deltakerne, kr (et spenn fra til kr), var også tydelig lavere enn en gjennomsnittlig årsinntekt på kr blant alle brukere ved AiR i Fem av deltakerne hadde omsorgsoppgaver hjemme som de opplevde som belastende/energikrevende, og seks personer hadde omsorgsoppgaver utenfor hjemmet som ble opplevd som belastende/energikrevende. Fire deltakere rapporterte om lese-skrive-vansker. En av deltakerne hadde uavklart forsikringssak og pågående søknad om uførestønad. De to figurene under viser hvem som har søkt deltakerne inn til oppholdet ved AiR, og hvem som tok initiativet til søknaden. Hvem har søkt deltaker inn? Antall Antall innsøkt fra Figur 2. Deltakernes innsøkere til oppholdet ved AiR. 16

17 Antall som har tatt initiativ til søknad Antall Antall som har tatt initiativ til søknad Figur 3. Initiativtakerne til opphold ved AiR for deltakerne. Arbeids- og stønadssituasjon ved ankomst og etter fire måneder Arbeidstilknytning ved ankomst 12 av 29 deltakere (41,2 %) hadde et arbeidsforhold ved ankomst AiR. Dette var en klart lavere andel sammenlignet med hele brukergruppen ved AiR i 2008, der 83,5 % hadde et arbeidsforhold. Deltakerne arbeidet hovedsakelig innenfor servicearbeid, kontor/administrasjon og håndverk/manuelt arbeid. 8 deltakere hadde arbeidsgivere fra privat sektor, 4 arbeidet i offentlig virksomhet. Stillingsstørrelsen for arbeidstakerne i prosjektet varierte mellom 50 % og 100 %, med et snitt på 90 %. 6 deltakere arbeidet i en IA-bedrift, og 7 deltakere arbeidet i en bedrift tilknyttet en bedriftshelsetjeneste. Tre deltakere var i 50 % gradert arbeid og 50 % sykemelding/ medisinsk rehabilitering ved ankomst til AiR. 4 deltakere var fullt sykemeldt, og 3 deltakere hadde 100 % medisinsk rehabilitering. 19 deltakere var under yrkesrettet attføring, en av disse i kombinasjon med en gradert uførepensjon. Det ble registrert antall dager fra eller til maksdato for sykepenger for 21 av deltakerne, og i gjennomsnitt var det gått 549 dager siden utløpt maksdato for sykepenger (med et spenn fra 198 dager igjen til maksdato utløpet til 1844 dager etter utløpt maksdato). Endring i arbeids- og stønadssituasjon På grunn av frist for rapportlevering var kun 17 besvarelser innkommet ved analyse av tilbakemeldinger tre måneder etter avsluttet AiR opphold. Tabellen under viser endringen i arbeidstilknytning for de elleve personene som har svart både ved ankomst og etter fire måneder. 7 av 17 brukere svarte at de har et arbeidsforhold tre måneder etter avsluttet opphold ved AiR, sammenlignet med 9 av de 17 ved ankomst AiR. Tre deltakere har beveget seg fra gradert arbeid og stønad til full stønad. Tre andre deltakere har beveget seg fra full stønad til gradert arbeid, to av disse mottar 50 % uførepensjon. Fire deltakere har ikke beveget seg med hensyn til sin stønadssituasjon på yrkesrettet attføring. Resten har beveget seg mellom ulike stønader. Hyppigst blant disse bevegelsene har da vært fra sykmeldt/medisinsk rehabilitering til yrkesrettet attføring (fire deltakere). Fire personer oppgir at de har begynt i nytt yrke, og to personer oppgir at de har eller skal begynne på skole/kurs. 17

18 Ankomst AiR Etter 4 mnd ID AG Ytelser AG Ytelser 1 Ja 100 % medisinsk rehabilitering Nei 100 % yrkesrettet attføring 2 Ja 100 % sykemeldt Nei 100 % yrkesrettet attføring 3 Ja 100 % sykemeldt Nei 100 % medisinsk rehabilitering 4 Ja 50 % arbeid/ 50 % sykemeldt Ja 100 % medisinsk rehabilitering 5 Nei 100 % yrkesrettet attføring Ja 40 % yrkesrettet attføring (?) 6 Nei 100 % yrkesrettet attføring Nei 50 % medisinsk rehabilitering/ 50 % yrkesrettet attføring 7 Nei 100 % medisinsk rehabilitering Nei 100 % yrkesrettet attføring 8 Ja 100 % yrkesrettet attføring Ja 50 % arbeid/ 50 % yrkesrettet attføring 9 Nei 100 % medisinsk rehabilitering Nei 100 % yrkesrettet attføring 10 Nei 50 % yrkesrettet attføring/ 50 % varig uførestønad Nei 50 % yrkesrettet attføring/ 50 % varig uførestønad 11 Ja 100 % yrkesrettet attføring Ja 100 % yrkesrettet attføring 12 Nei 100 % yrkesrettet attføring Nei 100 % medisinsk rehabilitering 13 Nei 100 % yrkesrettet attføring Ja 60 % arbeid/ 40 % yrkesrettet attføring. 14 Ja 100 % sykemeldt Ikke svart på spørsmålet 15 Ja 50 % arbeid/ Nei 100 % Yrkesrettet attføring 50 % sykemeldt 16 Nei 100 % yrkesrettet attføring Ja 50 % arbeid/ 50 % Tidsbegrenset uførestønad 17 Ja 50 % arbeid/ Ja 100 % yrkesrettet attføring 50 % medisinsk rehabilitering Tabell 1. Enkeltdeltakeres (ID) endringer i arbeids- og stønadssituasjon fra ankomst AiR og etter fire måneder, samt om det enkelte har et arbeidsgiverforhold (AG). Hvilke tiltakskjeder har vært benyttet? Deltakerne var i gang med tiltak i attføringsbedrift i gjennomsnitt 2 uker etter oppholdet ved AiR. 23 besvarelser gav oss informasjon om tiltakskjeden deltakeren hadde vært en del av. Sju deltakere har fullført opphold ved AiR og påfølgende nytt tiltak ved attføringsbedrift. Tretten deltakere har kommet tilbake til tiltak/nytt tiltak i attføringsbedriften etter opphold ved AiR. Tre deltakere har etter opphold ved attføringsbedrift og AiR gått ut i annen aktivitet. Arbeid med bistand er tiltaket deltakerne hyppigst benyttet i attføringsbedriften (11 deltakere). Avklaring (6 deltakere), oppfølging (4 deltakere), arbeidspraksis i skjermet virksomhet (3 deltakere), Personer i arbeid/aktivitet (2 deltakere) og arbeidsrettet rehabilitering (dagopphold, 2 deltakere) ble også benyttet. Tiltakene som er benyttet har en relativt jevn fordeling mellom tradisjonelle attføringstiltak og nyopprettede tiltak (Kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester). Følgende attføringsbedrifter er registrert i tiltakskjeden: Nopro, Dias AS, Grep rehabilitering/teli AS, IFokus AS, Velle utvikling, Fønix kompetanse, Durapart AS og Rjukanlys AS. 18

19 Deltakernes opplevelse av oppfølging og samarbeid 24 deltakere svarte på spørsmål om opplevelse av oppfølging og samarbeid seks til åtte uker etter avsluttet AiR opphold. På enkelte spørsmål har deltakerne svart uaktuelt eller ikke svart. Resultatene i tabellen under viser i hvilken grad deltaker er enig eller uenig i påstander om oppfølging og samarbeid. Helt/delvis Verken enig Helt /delvis uenig eller uenig enig Oppfølgingen fra Nav har vært god 6 (46 %) 1 (8 %) 6 (46 %) Oppholdet ved AiR har vært nyttig for meg 2 (13,3 %) 2 (13,3 %) 11 (73,3 %) Oppfølgingen som ble avtalt ved AiR var hensiktsmessig 1 (6,7 %) 2 (13,3 %) 12 (80 %) Oppfølgingen ved lokal attføringsbedrift har vært god 1 (6,7 %) 3 (20 %) 11 (73,3 %) Jeg har hatt tilstrekkelig kontakt med hjelpeapparatet 4 (26,7 %) 1 (6,7 %) 10 (66,7 %) Jeg har hatt en god kontakt med arbeidsgiver 4 (33 %) 0 % 8 (62 %) Det har vært godt samarbeid mellom Nav, AiR og attf.bedrift 3 (23,1%) 3 (23,1%) 7 (53,8 %) Samarbeidet har hjulpet med videre i prosessen tilbake i jobb 5 (33 %) 4 (27 %) 6 (40 %) Det har vært en rød tråd i oppfølgingen til hjelpeapparatet 4 (25 %) 3 (19 %) 9 (56 %) Mine behov for oppfølging fram til nå er innfridd 5 (36 %) 2 (14 %) 7 (50 %) Tabell 2. Deltakers opplevelse av oppfølging og samarbeid. Seksten deltakere beskrev med egne ord hva som opplevdes som nyttig i oppfølgingen. Her ble blant annet selve kontakten og samarbeidet rundt den enkelte beskrevet som god blant flere av deltakerne. De vektlegger den personlige kontakten det og bli sett, hørt, tatt på alvor og kunne forholde seg til samme kontaktperson. Noen vektla også selve tiltakene som ble gjennomført: Psykologbistand, økonomisk opprydding, fysisk aktivitet, samtaler eller oppfølging fra distriktspsykiatrisk senter. Femten deltakere beskrev med egne ord hva som kunne vært bedre i oppfølgingen. Fire av disse beskriver at det har vær svært lite eller ingen oppfølging. En beskriver at den eneste som har fulgt opp er meg selv. Fire personer vektla manglende kontakt med Nav. Karakteristisk for disse var følgende beskrivelse fra to av brukerne: håpløst å komme i kontakt med min person i Nav og Nav må se oss som mennesker. En etterlyser bedre og tydeligere avklaring fra AiR sin side med hensyn til sykdom og helseplager. To deltakere ønsket tettere kontakt med attføringsbedrift den ene ønsket at attføringsbedriften tok kontakt med meg, og ikke omvendt. To fremhever at kontakten med arbeidsplassen eller potensiell arbeidsgiver kunne hatt større fokus. Deltakerne gav også tilbakemelding på yrkesmessig oppfølging tre måneder etter opphold ved AiR. Seksten deltagere svarte på spørsmålet om hvordan den yrkesmessige oppfølgingen har vært. Ti deltakere mente den yrkesmessige oppfølgingen har vært god, fire deltakere dårlig og to mente oppfølging ikke var nødvendig. Blant deltakerne som opplevde dårlig oppfølging hadde følgende instanser sviktet: behandlende lege (1), arbeidsstedet (1), Nav (2) og forberedende arbeid fra AiR (1). Deltakerne hadde på tilbakemeldingen tre måneder etter AiR-oppholdet mulighet til å beskrive med egne ord hva som sviktet. Under refereres deltakernes kommentarer knyttet til dette: 19

20 Egne kommentarer om det som har sviktet : Oppfølging av ansvarsgruppe for meg har vært dårlig. Trenger tid pga psykisk og fysisk helse, men føler at ting tar for lang tid. Har selv tatt kontakt med arbeidsgiver for info vedrørende videre opplegg. AiR og Nav. Dårlig ettervern/oppfølging. Kontakten med Nav er helt håpløs. Får ikke kontakt med saksbehandler. Veileder ved Nav sin opplevelse av oppfølging og samarbeid 21 veiledere ved Nav har svart på spørsmål om opplevelse av oppfølging og samarbeid knyttet til deltakerne. På enkelte spørsmål har veilederne svart uaktuelt eller ikke svart. Resultatene i tabellen under viser i hvilken grad veilederne ved Nav er enig eller uenig i påstander om oppfølging og samarbeid. Helt/delvis Verken enig Helt/delvis uenig eller uenig enig Oppfølgingen fra Nav har vært god 0 (0 %) 5 (23,8 %) 16 (76,2 %) Oppholdet ved AiR har vært nyttig for bruker 2 (10 %) 1 (5 %) 17 (85 %) Oppfølgingen som ble avtalt ved AiR var hensiktsmessig 0 (0 %) 3 (17,6 %) 14 (82,4 %) Oppfølgingen ved lokal attføringsbedrift har vært god 0 (0 %) 1 (5,9 %) 16 (94,1 %) Bruker har hatt tilstrekkelig kontakt med hjelpeapparatet 0 (0 %) 7 (38,9 %) 11 (61,1 %) Bruker har hatt en god kontakt med arbeidsgiver 6 (60 %) 1 (10 %) 3 (30 %) Det har vært godt samarbeid mellom Nav, AiR og attføringsbedrift 5 (25 %) 3 (15 %) 12 (60 %) Samarbeidet har hjulpet bruker videre i prosessen tilbake i jobb 0 (0 %) 1 (5 %) 19 (95 %) Det har vært en rød tråd i oppfølgingen til hjelpeapparatet 1 (5,9 %) 3 (17,6 %) 13 (76,5 %) Brukers behov for oppfølging fram til nå er innfridd 2 (12,5 %) 3 (18,8 %) 11 (68,8) % Tabell 3. Veileder ved Nav sin opplevelse av oppfølging og samarbeid. Nitten veiledere i Nav har med egne ord beskrevet hva som har vært nyttig eller avklarende. De fleste svarene signaliserer at tilbudene både ved AiR og attføringsbedrift er avklarende og til stor nytte - en mener dette er gull verdt for Nav. Fire veiledere mener at løpet videre er mer avklart med hensyn til arbeid. Tre av disse hadde fått avklart at annet arbeid var nødvendig og at videre tiltak ble rettet mot å finne ny arbeidsgiver. En beskrev avklaringen med hensyn til behov for mer oppfølging fra helsevesenet. Flere vektla positive endringer i brukers funksjon med hensyn til mer energi og overskudd, at bruker har sett ny vinkling til livet, blitt mer bevisst på hva som påvirker arbeidsevne, at bruker tar tak i livet sitt selv, trener mer og har fokus på muligheter. To veiledere påpeker nytten av en helhetlig og oversiktlig rapport/epikrise. Femten Nav-veiledere kommer med konkrete beskrivelser av hva som kunne vært bedre i oppfølgingen av den enkelte bruker. Flere Nav-veiledere ønsker mer kontakt med bruker og fagperson fra AiR underveis i oppholdet ved AiR. To veiledere mener at epikrisen fra AiR kunne vært tydeligere. To veiledere mener det hadde vært godt å vite mer om tilbudene. En veileder mener avklaring burde skjedd på kortere tid. 20

21 Attføringskonsulent ved AiR sin opplevelse av oppfølging og samarbeid Det kom inn 27 besvarelser fra attføringskonsulenter ved AiR på spørsmål om opplevelse av oppfølging og samarbeid knyttet til deltakerne. På enkelte spørsmål har attføringskonsulentene svart uaktuelt eller ikke svart. Resultatene i tabellen under viser i hvilken grad attføringskonsulent ved AiR er enig eller uenig i påstander om oppfølging og samarbeid. Helt/delvis uenig Verken enig eller uenig Helt/delvis enig Samarbeidet med Nav har vært bra 2 (10 %) 3 (15 %) 15 (75 %) Oppholdet ved AiR har vært nyttig for bruker 1 (3,7 %) 1 (3,7 %) 25 (92,6 %) Oppfølgingen som ble avtalt ved AiR var hensiktsmessig 0 (0 %) 3 (11,5 %) 23 (88,5 %) Bruker har hatt tilstrekkelig kontakt med hjelpeapparatet 4 (14,8 %) 6 (22,2 %) 17 (63 %) Bruker har hatt en god kontakt med arbeidsgiver 7 (70 %) 0 (0 %) 3 (30 %) Samarbeid med attføringsbedrift har vært bra 2 (7,7 %) 1 (3,8 %) 23 (88,5 %) Samarbeidet har hjulpet bruker videre i prosessen tilbake i jobb 2 (7,7 %) 5 (19,2 %) 19 (73,1 %) Det har vært en rød tråd i oppfølgingen til hjelpeapparatet 6 (25 %) 4 (16,7 %) 14 (58,3 %) Brukers behov for oppfølging fram til nå er innfridd 6 (25 %) 3 (12,5 %) 15 (62,5 %) Tabell 4. Attføringskonsulent ved AiR sin opplevelse av samarbeid og oppfølging Det er kommet inn 26 beskrivelser fra attføringskonsulent ved AiR om hva som har vært nyttig/avklarende i samarbeidet bruker-nav-attføringsbedrift-air. Flere av beskrivelsene dro frem nytten av åpne telefonmøter. Enkelte av brukerne hadde hatt opp til 8 år ute av arbeidslivet, og samarbeidet om et videre yrkesmessig løp ble beskrevet som særlig viktig. Fra attføringskonsulent ved AiR ble oppsummering av brukers situasjon, motivasjon, veiledning om yrkesmuligheter og avklaring i forhold til realistiske arbeidsplaner trukket frem. At det ble klarere for brukere hva som er aktuelt å satse på yrkesmessig, samt styrket tro, ble også beskrevet. Flere beskrivelser pekte på viktigheten av at det var lagt en yrkesmessig plan før oppholdet ved AiR. Andre så på den andre siden nytten av oppfølgende tiltak i attføringsbedrift på grunn av at situasjonen rundt brukers tidligere arbeidsplass var uklar. Hos en bruker ble det igangsatt individuell plan med koordinering av lokalt hjelpeapparat. Attføringsbedriftens gode innsikt i oppfølgingsalternativer ble vektlagt i en beskrivelse. En tilbakemelding viste til den positive kontakten med Nav. Det er kommet inn 16 beskrivelser fra attføringskonsulent ved AiR med innspill til hva som kunne vært bedre i samarbeidet bruker-nav-attføringsbedrift-air. Flere innspill beskrev behovet for enda tettere kontakt i forkant og etterkant av AiR-oppholdet. Et innspill handlet om behov for mer tid til å kunne gjennomføre de nødvendige kontakter under oppholdet. Et innspill vektla en dårlig henvisning til AiR, der ingen tanker eller planer for det yrkesmessige var beskrevet. Flere foreslo fysiske møter i tillegg til telefonkontakt. En tilbakemelding gikk på at det var manglende plan for brukers omfattende lese- og skrivevansker. En annen pekte på manglende karriereveiledning og samtale om yrkesmuligheter. Flere tilbakemeldinger på hva som kunne vært bedre var også rettet mot Nav. Her ble det etterlyst at ytelse fra Nav burde vært avklart tidligere, at det var uklart hvilken person i Nav som skulle følge opp videre, og at det kunne vært mer smidighet fra Nav i forhold til å prøve seg ut i arbeid. 21