takker politiet Politi Politianalysen Her er hovedanbefalingene for morgendagens politi forebygging Norsk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "takker politiet Politi Politianalysen Her er hovedanbefalingene for morgendagens politi forebygging Norsk"

Transkript

1 Politianalysen Her er hovedanbefalingene for morgendagens politi Norsk Politi nr.2 // juni 2013 takker politiet forebygging tema: 28 sider Jens Fjeld (20) er et levende eksempel på hva godt forebyggende politiarbeid kan bidra til. Han ble rusavhengig som 14-åring, klarte å slutte, og har nå jobb, samboer, barn og Volvo.

2 innhold Norsk Politi nr Fremtidens Politi-Norge 04 Det regjeringsutnevnte Politianalyseutvalget, der blant andre politidirektør Odd Reidar Humlegård har vært medlem, har nå levert sine anbefalinger til Justisdepartementet. Målrettet forebygging virker 10 Politiets primære rolle er å hindre at kriminalitet skjer. Og dette jobbes det med på en solid og kunnskapsbasert måte i hele etaten. Treningsbehovene gjennomgås 42 Det stilles stadig større krav til politiets trening og kompetanse. Et prosjektarbeid skal nå kartlegge behovene for treningsfasiliteter. leder Kåre M. Hansen, redaktør Ikke bare «onkel» En politimann fortalte meg en gang at politiet ikke er særlig ivrig etter å forebygge kriminalitet. Han påsto at forebyggende arbeid ikke er skikkelig politiarbeid, og at politifolk trives bedre med etterforskning, pågripelser og blålys. Selv assosierte han politiets forebyggende innsats med snille «politionkler» som dro rundt på fritidsklubber og ba ungdommen holde seg unna hasj og annen elendighet. De snille «onklene» finnes heldigvis. Enkelte av dem er ildsjeler som i det stille gjør en fabelaktig jobb for å hindre at unge mennesker havner på skråplanet. Men de står definitivt ikke alene. Norsk politis forebyggende innsats er adskillig høyere prioritert enn mytene sier. Det er en av etatens hovedoppgaver å forebygge og forhindre straffbare handlinger. Arbeidet er mangfoldig, og foregår på ulike plan, for eksempel i trafikken. Det foregår også i nært samarbeid med andre etater. Hva er forebygging? Rent språklig betyr det å prøve å hindre at noe uønsket skjer. Man kan si at det har forebyggende effekt at lensmannen kjører sin uniformerte bil gjennom bygda. Potensielle skurker ser at politiet patruljerer, og regulerer adferden i forhold til det. Ikke noe tøys når politiet er i nærheten. Det er vanskelig å tallfeste hva kriminaliteten koster samfunnet. I sin rapport «Kriminalitetens kostnader» skriver Jostein Bakke at kriminaliteten i 2009 ble antatt å beløpe seg til 88 milliarder kroner. Det var et forsiktig anslag. Verken trafikkriminalitet eller narkotikakriminalitet var inkludert, heller ikke menneskelige lidelser. Sorg, sinne og utrygghet kan ikke måles i kroner og øre. Kanskje må vi nøye oss med å si at den reelle kostnaden ved kriminalitet er så høy at den knapt kan beregnes og begripes. Men regnestykket kan gjøres mindre komplisert ved å tenke slik: Kan man forhindre en straffbar handling, slipper politiet utgifter til etterforskning, domstolene slipper utgifter til iretteføring, og kriminalomsorgen slipper utgifter til soning og oppfølging. Dessuten spares fornærmede for de lidelser gjerningen måtte medføre. Å bruke ressurser på kriminalitetsforebyggende tiltak er god butikk for samfunnet. Selv skreddersydde tiltak mot enkeltpersoner lønner seg. I disse dager er politiet i en historisk prosess. Politianalysen er klar, og i tiden som kommer, skal det tas praktiske og politiske grep som får betydning for hvordan fremtidens politi skal se ut. Forventningene står i kø, ikke minst når det gjelder styrking av beredskapen. Men politiet skal levere kvalitet også på en rekke andre felter. Etterforskning og opprettholdelse av den alminnelige orden blir naturlige kjerneoppgaver også i fremtiden. I en travel politihverdag må det tas mange avveininger når det gjelder ressursbruk. Hendelsene og de påfølgende rapporter og analyser gir føringer for ledere på ulike nivåer i etaten. Dette kan uansett ikke overskygge behovet for fortsatt å satse hardt på det forebyggende arbeidet og påse at også dette området, i likhet med annet politiarbeid, gjennomgår en metodisk utvikling. Kanskje må man i enda større grad samspille med publikum? Kanskje må enda mer av det forebyggende arbeidet gjøres nettbasert? Bli mer holdningsskapende? Norge er et interessant marked for mafialignende bander som pønsker ut stadig mer sofistikerte og brutale metoder for å tjene penger. Den organiserte, internasjonale kriminaliteten utgjør et uhyggelig trusselbilde. Dette er en utvikling vi ikke ønsker. Ikke minst av den grunn er det viktig å minne hverandre om at det forebyggende arbeidet fortsatt må gis høy prioritet. Og det må aldri bli ildsjelbasert, men ha som utgangspunkt at hver enkelt tjenestemann føler seg forpliktet til, og motiveres til, å engasjere seg. Analytisk, kunnskapsbasert og målrettet politiarbeid blir enda viktigere i årene som kommer. Selvsagt for å oppklare, men like mye for å beskytte oss mot kriminalitet, terror, ulykker og andre uønskede hendelser som gjør samfunnet mindre trygt. Politiet skal hjelpe, ikke bare straffe. Det er mer enn nok å gripe fatt i, både for «onklene» og alle andre i etaten. Jeg føler meg privilegert som både får se den hyggelige siden av samfunnet, og får et innblikk i underverden. Shahin Manjothi, Etterforskningsleder ved Grønland politistasjon 38 Intern e-post: Postmottak POD Ekstern e-post: Ansvarlig utgiver: Politidirektør Odd Reidar Humlegård Redaktør: Kåre M. Hansen Desk/produksjon/ rådgivning: Eirik Norderud, Torfinn Weisser, Teft Design Medarbeidere: Jan P. Solberg, (frilansjournalist), Jeton Kacaniku, John Tøsse Kolvik, Peder Gjersø (fotografer), Ben Mounsey (illustratør), Christina Eek. Magasinet Norsk Politi Politidirektoratet Pb Dep., 0031 Oslo Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på Øvrige bidragsytere: Hallvard M. Skauge (tegner), Espen Strai (PDMT) Forsidefoto: Jeton Kacaniku Trykk og distribusjon: Strålfors Opplag: Neste utgave: Oktober 2013 All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. ISSN NORSK POLITI

3 fra politidirektøren Odd Reidar Humlegård Et robust politi for fremtiden Politianalysens anbefalinger er fremlagt. Nå skapes fremtidens politi. Mange måneders intenst arbeid og besøk rundt i Politi-Norge og i Norden for å samle og bearbeide kunnskap og data, er nå avsluttet. Etter min mening har dette gitt et grundig og godt kunnskapsgrunnlag for utvalgets anbefalinger. Jeg støtter derfor anbefalingene på alle punkter. Som medlem av arbeidsutvalget bak Politianalysen har det for meg vært spennende og utviklende å få anledning til å konsentrere seg grundig om hvordan Politi-Norge egentlig har det. Vi har sett på hvordan vi utnytter ressursene, hvordan vi klarer å innfri vårt samfunnsoppdrag: å forebygge og bekjempe kriminalitet og å gi trygghet for befolkningen. På mange måter tegner politianalysen et kritisk bilde av situasjonen, slik vi kjenner den fra både Gjørv-kommisjonen og fra DIFI-rapporten som evaluerte POD. Det løfterike er etter min mening at det foreslås nødvendige grep for å styrke norsk politi. Utvalget anbefaler en strukturreform og en kvalitetsreform. Strukturreformen tar utgangspunkt i at det må legges mer vekt på politiets kjerneoppgaver, og at det trengs en ny organisering. En reduksjon av antall politidistrikter og lokale tjenestesteder skal gi mer tilstedeværende politi som i større grad evner å forebygge og bekjempe kriminalitet. Kvalitetsreformen anbefaler å jobbe for å bedre kvaliteten på politiets arbeid, og å legge mer vekt på prestasjoner og styrke styring og ledelse. Strukturreformen må eventuelt besluttes politisk, mens kvalitetsreformen må vi selv beslutte og iverksette. Anbefalingene slik de nå er presentert angår hele Politi-Norge, og vil føre til debatt internt og eksternt. Alle politidistrikt og særorgan vil stå på høringslisten når Politianalysen i form av en NOU blir sendt på høring fra Justis- og beredskapsdepartementet med frist 1. oktober. Det er viktig med god og bred informasjon og diskusjon om anbefalingene, slik at det politiske grunnlaget for beslutninger blir best mulig. Dette handler om sentrale valg for landet vårt. Jeg har sterk tro på at åpenhet og involvering blant alle medarbeidere i politiet vil øke motivasjonen og engasjementet for endringer i politiet. Det er viktig å huske på at vi er i en situasjon der målet er å styrke politiet, ikke det motsatte. 4 NORSK POLITI Vi må ha en god diskusjon om premissene i rapporten, hvilke oppgaver vi skal løse og hva det krever av oss som politi. Når utvalget foreslår endring i blant annet distriktsstrukturen, så er det vel vitende om at det vil bli politisk debatt om hvor for eksempel grensene skal gå mellom de enkelte distriktene. Samtidig er det naturlig at diskusjoner om omorganiseringer også vil skape utrygghet. Noen vil bekymre seg over fremtiden. Hva skjer med min arbeidsplass og mine oppgaver? En slik utrygghet skal vi ta på alvor, og etter beste evne prøve å håndtere de spørsmål som melder seg. Samtidig er det klart at mange spørsmål ikke lar seg besvare nå, ikke minst fordi det er nødvendig med en tidkrevende prosess frem til de endelige beslutninger kan tas. Til syvende og sist er det politikerne som skal ta stilling til hva slags politi Norge skal ha. De viktigste politiske beslutningene vil tidligst kunne komme våren 2014, slik det nå ser ut. Hvis jeg forstår det politiske landskapet riktig, er det mye som tyder på at vi uansett får en endring av politiets organisering. Når vi ser hvordan dette blir, vil vi rigge et godt omstillingsapparat med bred involvering av organisasjonene og tillitsvalgte. Inntil da må vi fortsette arbeidet med å se hvilke tiltak og virkemidler vi selv rår over for å styrke ledelsen og kvaliteten på politiets arbeid til beste for vårt publikum. Vi trenger et nytt og moderne politi. Etter min mening gir tilrådningene i Politianalysen oss et godt grunnlag for å skape fremtidens politi. Idet jeg skriver disse linjene er vi godt inne i sommeren Vi er lagt bak oss et halvår som har vært travelt og krevende, men også spennende og ytterst givende. I alle deler av politiet har det vært arbeidet godt for å styrke etaten i tråd med Gjørvrapportens anbefalinger og våre egne evalueringer. Jeg våger å si at vi sammen er i ferd med å skape fremtidens politi. Men nå er det tid for en pust i bakken. Herved ønsker jeg kolleger og samarbeidspartnere en flott ferie. Takk for god innsats så langt. Nyt sommeren, lad batteriene. n Jeg har sterk tro på at åpenhet og involvering blant alle medarbeidere i politiet vil øke motivasjonen og engasjementet for endringer i politiet. Det er viktig å huske på at vi er i en situasjon der målet er å styrke politiet, ikke det motsatte. odd reidar humlegård politidirektør Tegning: Hallvard M. Skauge NORSK POLITI

4 fremtidens politi «Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer» politianalysen Politianalysen er nå lagt frem. Analysen peker en tydelig retning for politiet fremover. Større distrikter, et styrket lokalpoliti og økt vekt på kvalitet og resultater i løsningen av politiets oppgaver. odd reidar humlegård Politidirektør anne lise fimreite Professor ved UiB Svein ragnar kristensen Skattedirektør utvalget marie benedicte bjørnland Sjef for PST arne røksund Leder. Departementsråd i FKD frede hermansen Avdelingsdirektør i FD monica hansen nylund Lagdommer ellen seip Departementsråd i AD Foto: kåre M. hansen Norsk politi er i dag under et betydelig endringspress. Grunnleggende utviklingstrekk i samfunnet utfordrer den norske politimodellen og stiller nye krav til hva som er en god polititjeneste. Utvalget mener at norsk politi ikke er godt nok rustet for å møte disse utviklingstrekkene. Politiet er ikke organisert, styrt og ledet for å møte denne utviklingen. Den underliggende årsaken til dagens utfordringer er todelt. På den ene siden har ikke politiet fått de rammevilkår som er nødvendige for å kunne styre, lede og utvikle virksomheten på en måte som best mulig svarer til oppgavene. På den annen side har heller ikke politiet evnet å utnytte de muligheter som faktisk finnes. For å utvikle et bedre og mer effektivt politi i fremtiden må politiet gis større handlingsrom til å organisere, styre og lede virksomheten. Samtidig må politietatens egen evne til å gjøre nettopp dette også forbedres. Utvalget anbefaler en strukturreform og en kvalitetsreform av norsk politi. Politianalysens oppdrag Regjeringen nedsatte 8. november 2012 et utvalg for å analysere utfordringene i norsk politi. Utvalgets oppdrag var å utrede forslag til forbedringspunkter og tiltak for å legge til rette for bedre oppgaveløsning og mer effektiv ressursbruk i politiet. Analysen er ment å danne grunnlag for en langsiktig plan for videreutvikling av norsk politi. Analysen ble levert til Justisministeren som en Norsk Offentlig Utredning (NOU) 19. juni i år. Utvalget er samlet om utredningen og de anbefalinger som fremmes. Nye krav til politiet Politiets skal forbygge og bekjempe kriminalitet, samt skape trygghet for befolkningen. Politiet utfører en del av statens funksjoner som er av grunnleggende betydning både for den enkeltes sikkerhet og for utviklingen av et lovlydig og velfungerende samfunn. Forutsetningene for å kunne ivareta dette meget viktige samfunnsoppdraget er endret. Selv om kriminaliteten går ned blir den samtidig mer organisert og kompleks. Informasjonsog kommunikasjonsteknologi danner stadig oftere både en arena, og et virkemiddel, for kriminalitet. Befolkning som vokser, blir mer heterogen og konsentreres geografisk. Det forventes en ytterligere forsterkning i geografiske forskjeller når det gjelder omfang av kriminalitet, type av kriminalitet og andre saker politiet er forventet å håndtere i fremtiden. Samtidig har hele befolkningen krav på en polititjeneste med lik kvalitet. En effektiv løsning av samfunnsoppdraget og kjerneoppgavene vil stille høye krav, både til spesialisering, fagkompetanse, kontinuerlig læring og utvikling i hele organisasjonen. Disse kravene skjerpes like mye for det lokale politiet som for de spesialiserte enhetene og fagmiljøene. Politiets store utfordring blir i fremtiden å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt politi der befolkningen bor og samtidig utvikle robuste spesialkapasiteter. Og i tillegg må man sikre at de lokale politienhetene og spesialkapasitetene virker effektivt sammen som en organisasjon. Et kompetent lokalt politi er en forutsetning for at spesialkapasitetene skal fungere godt. Ikke godt nok rustet Utvalgets analyser og gjennomgang avdekker at dagens politi har et vanskelig utgangspunkt for å møte disse utfordringene. Det er store variasjoner i hvordan norsk politiet er organisert, med hvilken kvalitet og effektivitet oppgavene løses og hvordan det enkelte distrikt prioriterer og innretter tjenesten. Politiet er i dag heller ikke dyktige nok til å lære, utvikle og forbedre egen virksomhet. Utvalget peker også på svak teknologiledelse og en organisasjon som ikke har en tidsmessig og hensiktsmessig teknologiunderstøttelse. Utvalget mener også at styringen og ledelsen av politi- og lensmannsetaten ikke fungerer tilfredsstillende. På den ene siden har ikke politiet fått de rammevilkår som er nødvendige for å kunne styre, lede og utvikle virksomheten på en måte som best mulig svarer til oppgavene. På den annen side har heller ikke politiet evnet å utnytte de muligheter som faktisk finnes. Ikke alene En rekke av de utfordringene som norsk politi i dag står overfor, er ikke unike i internasjonal sammenheng. Snarere tvert i mot. Utvalget har som en del av sitt arbeid besøkt og hatt møter med politiorganisasjoner og ansvarlige departement i Sverige, Finland, Danmark, Nederland og Storbritannia. Mange av de samme utfordringene som norsk politi i dag står overfor, er tydelige også i disse landene. I de fleste nordeuropeiske land har politiet historisk hatt sterk lokal forankring. Mekanismer og strukturer for nasjonal koordinering og styring har vært svake. Desentraliserte strukturer med sterk lokal autonomi klarer ikke å møte krav til spesialiserte fagmiljøer eller teknologianvendelse som kriminalitetsutviklingen og samfunnsutviklingen nå driver frem. Selv om det er store forskjeller mellom disse landene, både når det gjelder forvaltningstradisjon, konstitusjonelle forhold og ressurser, er tiltakene som våre naboland nå kommer frem med for å møte disse utfordringene i stor grad like. Tiltak som går igjen er: n Økt prioritet til politiets kjerneoppgaver n En tydeligere nasjonal ledelse av politistyrkene n Tydeligere skille mellom politisk styring og faglig utøvelse n Færre politidistrikt for å gi større enheter og muliggjøre større grad av spesialisering n Færre og større tjenesteenheter for å frigjøre ressurser til innsats og beredskap n Sentral styring av teknologiporteføljen, både når det gjelder utvikling og drift n Sentralisering av fellesfunksjoner Det pågår nå politireformer i de fleste nordeuropeiske land med utgangspunkt i de samme utfordringer og problemområder som vi finner i norsk politi i dag. Alle reformene omfatter de ovennevnte tiltakene i en eller annen form. Strukturelle utfordringer Utvalget mener at tilleggsoppgavene til politiet binder opp for nye ressurser og trekker oppmerksomhet vekk fra kjerneoppgavene. Struktur og organisering legger ikke godt nok til rette for å utvikle verken spesialistkapasiteter eller et effektivt og kompetent lokalt politi. På den ene siden gir ikke dagens organisering i 27 politidistrikter de nødvendige forutsetninger for å utvikle spesialistfunksjoner og kapasiteter til å håndtere større og alvorlige saker og hendelser godt nok. Det er kun i de få store politidistriktene grunnforutsetningene er på plass og robuste spesialkapasiteter og funksjoner kan utvikles og bevares. De store forskjellene mellom politidistriktene i størrelse, volum, og kriminalitetsomfang gjør også at det er få fellestrekk og likheter å bygge et felles kunnskapsgrunnlag, prosedyrer og metoder med utgangspunkt i. Dagens organisering gjør det meget vanskelig å etablere en effektiv styring og utvikling av etaten. Politiet bør derfor organiseres i færre og større politidistrikter. Utvalget anbefaler 6 politidistrikter. På den annen side har utvalget også vist at dagens lokale struktur ikke gir et effektivt lokalpoliti eller gode nok publikumstjenester lokalt. Den lokale struktur er i mange tilfeller et hinder for politiets mulighet til å drive effektiv forebygging, sikre lov og orden og tilby en god polititjeneste lokalt. Mange små tjenestesteder med få ansatte knyttet opp i andre gjøremål enn kjerneoppgavene gir verken effektiv forebygging eller effektiv kriminalitetsbekjempelse. Det skaper derfor også i liten grad trygghet for befolkningen. Effektiv løsning av politiets samfunnsoppdrag og kjerneoppgaver lokalt er først og fremst et spørsmål om hvilke arbeidsmetoder som benyttes, hvilken kompetanse tjenestemennene besitter, hvilken systemunderstøttelse som 6 NORSK POLITI NORSK POLITI

5 fremtidens politi strukturreform Skape forutsetninger kvalitetsreform Realisere forutsetninger er tilgjengelig og sist, men ikke minst politi tilgjengelig der og når kriminalitet skjer og publikum har behov for polititjenester. Den lokale strukturen må derfor styrkes gjennom økt bemanning og færre små tjenesteder. Anbefalinger Strukturreform og kvalitetsreform Fremtidens politi må rustes for å møte den kompliserte, alvorlige og grenseoverskridende kriminaliteten og samtidig levere et godt og kompetent lokalt politi der befolkningen bor. For å utvikle et politi som kan møte fremtidens behov anbefaler utvalget at det gjennomføres to reformer i norsk politi; en strukturreform og en kvalitetsreform. Gjennomføring Tiltakene i strukturreformen kjennetegnes ved at beslutningsfullmakten til å sanksjonere disse endringene ligger utenfor politiet. Denne reformen fordrer derfor ytterligere beslutninger før endringene kan implementeres. Når det gjelder kvalitetsreformen ligger tiltakene i denne innenfor de fullmakter og Økt vekt på kjerneoppgaver Ny struktur og organisering Forbedret styring og ledelse Bedre kvalitet og økt vekt på prestasjoner Strukturreformen har som formål å frigjøre ressurser mot løsning av kjerneoppgavene og legge forutsetninger for et kompetent og robust lokalt politi, og robuste fagmiljøer og spesialister regionalt og nasjonalt. Strukturreformen omfatter forslag om endringer i politiets oppgavesett og en ny struktur og organisering av Politi- og lensmannsetaten Kvalitetsreformen har som formål å utvikle et kunnskapsbasert og effektivt politi med evne til kontinuerlig forbedring og utvikling. Kvalitetsreformen vil omfatte forbedringer i styring og ledelsesprosesser, samt forbedringer knyttet til kvalitet og prestasjoner den myndighet politiet eller Justisdepartementet allerede har. Utvalget anbefaler derfor at denne iverksettes omgående. I tillegg er det som kjent allerede en rekke pågående endringsinitiativer som vil komme i tillegg det som utvalget anbefaler. Det naturlige vil være at disse samles sammen med oppfølging av Politianalysen til en helhetlig reformportefølje for politiet som da vil dekke helheten av de endringer som pågår i etaten. Selv om strukturreformen og kvalitetsreformen er fremstilt som to adskilte reformer, understreker utvalget at disse i stor grad både henger sammen, og også i noen grad danner forutsetninger for hverandre. Strukturreformen vil være av avgjørende betydning med hensyn til å legge forutsetningene til rette for å forbedre styring- og ledelsesutøvelsen i politiet og politiets evne til kontinuerlig forbedring og utvikling av virksomheten. Uten en økt fokus på kjerneoppgavene, færre mer robuste distrikter og færre og mer robuste tjenesteenheter vil ikke kvalitetsreformen kunne gjennomføres og gi de nødvendige resultater. n Dette er utvalgets hovedanbefalinger for morgendagens politi Strukturreform Endring av politiets oppgavesett. Utvalget anbefaler at: n Politiets oppgavesett bør avgrenses til kjerneoppgavene, samt oppgaver som direkte understøtter disse. Dette bør være det prinsipielle utgangspunktet for utvikling av politiets oppgavesett. n Det bør igangsettes nødvendig utredningsarbeid med sikte på å overføre oppgaver innen sivil rettspleie og en hoveddel av forvaltningsoppgavene til andre etater og virksomheter. Endret struktur og organisering i etaten. Utvalget anbefaler at: n Politiet bør organiseres geografisk i seks robuste politidistrikter. n Det lokale politiet styrkes gjennom økt politibemanning og sammenslåing av små tjenestesteder. Antall tjenestesteder bør reduseres fra dagens 354 til om lag 210. Dette skal sikre mer politikraft lokalt og gi kortere responstid. n Beslutningsfullmakt knyttet til opprettelse og endring av politistasjonsdistrikter og lensmannsdistrikter legges til Politidirektoratet. Fullmakten bør reguleres innenfor et sett med kriterier og prosessuelle krav, under dette krav til responstid, publikumstilgjengelighet, konsekvensanalyse og lokal uttalerett. n Det bør utredes endringer og reorganisering av særorganstrukturen og nasjonale bistandsfunksjoner. Dette arbeidet bør starte opp når ny distriktstruktur er etablert. n Nødvendigheten og hensiktsmessigheten av et eget styre for Politihøgskolen bør vurderes. Det bør vurderes en løsning som gir en nærere og mer direkte styring av Politihøgskolen fra Politidirektoratet. n Det bør opprettes en egen enhet for administrative støttefunksjoner i politiet. Den bør omfatte blant annet lønn, regnskap, anskaffelser og materiellforvaltning. n Politiets data- og materielltjeneste bør nedlegges og funksjonene overflyttes til Politidirektoratet, politiets nye felles støttetjenester og i en egen enhet for IKT drift og -leveranse underlagt Politidirektoratet. n Politidistriktene bør ha en lik intern organisering. Det bør legges en funksjonsrettet organisasjonsmodell til grunn. n Politidirektoratet bør utvikles og organiseres med sikte på å ta et helhetlig ansvar for strategisk utvikling og ledelse av etaten. Direktoratets ressurser og oppmerksomhet bør rettes mot følgende fem områder: virksomhetsutvikling og etatsledelse, beredskap, IKT, HR og politifag. n Det etableres en strategisk ledergruppe for politiet bestående av politidirektøren, lederne for direktoratets hovedområder, politimesterne og eventuelt leder(e) for særorgan(ene). Kvalitetsreform Bedre styring og styrket ledelse. Utvalget anbefaler at det startes opp et bredt anlagt arbeid med formål om å: n tydeliggjøre rolle-, ansvars- og kompetansedeling mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet, politidistrikter og særorganer n utvide politidirektørens fullmakter, myndighet og ansvar n utvikle en tydelig strategisk ledergruppe for etaten n få en ledelsesutøvelse med tydelige krav og forventinger til politiets ledere n standardisere lederutvelgelse og -utvikling n reformere styringsprosessene og utviklingsarbeidet i og av etaten Reformeringen av styringsprosessene og utviklingsarbeidet skal blant annet gi: n et klarere skille mellom politiske rammer og faglig ledelse av etaten n en klarere styringsrelasjon mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet n sterkere sentral styring og standardisering n styrket systematisk analyse og kunnskapsutvikling, samt økt læring og kunnskapsdeling på tvers av etaten Utvalgets anbefalte distrikter Nord (Finnmark, Troms, Nordland) Midt (Trøndelagsfylkene, Møre og Romsdal) Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland) Sør (Agder-fylkene, Telemark, Buskerud, Vestfold) Øst (Akershus, Oppland, Hedmark, Østfold) Stor-Oslo (Oslo, Asker og Bærum) Bedre kvalitet og prestasjoner. Utvalget anbefaler at det startes opp et bredt anlagt arbeid med formål å gi: n strategisk styring av teknologiområdet som sikrer effektiv ressursutnyttelse og akselerert implementering av kritiske systemer innen det politioperative området n prestasjonsledelse med tydelige målsetninger og krav, måling og oppfølging av resultater og tiltak for å håndtere manglende måloppnåelse over tid n kunnskapsbasert løsing av politiets oppgaver gjennom systematisk bruk av analyse og utvikling av beste praksis-metoder n standardiserte arbeidsmetoder og prosesser basert på beste praksis, kombinert med prosesser for kontinuerlig forbedring og læring på tvers av etaten n strategisk kompetanse- og lederutvikling gjennom kompetanse- og karriereplaner som grunnlag for styring av etterutdanning og økt vekt på ekstern rekruttering av spisskompetanse til etaten n en kostnadseffektiv organisasjon med riktig nivå på administrativt personell og styrking av felles administrative funksjoner på tvers av organisasjonen 8 NORSK POLITI NORSK POLITI

6 For første gang i historien er det ikke begått kriminalitet i Norge i løpet av de siste 12 månedene. Det norske samfunnet har med det spart rundt 90 milliarder kroner. Tema politiet var der da det ikke skjedde Befolkningen vokser, men antall anmeldte lovbrudd går ned. Mye tyder på at godt kriminalitetsforebyggende arbeid over tid er en av årsakene til at antall anmeldte lovbrudd synker. 10 NORSK POLITI NORSK POLITI illustrasjon: Ben Mounsey

7 Tema forebygging Det vi nå ser, er resultatet av gode forebyggende tiltak over tid, sier Morten Hojem Ervik, leder av Seksjon for forebygging og kriminalitetsbekjempelse i Politidirektoratet. Til tross for at befolkningen vokser og vi har økt innvandring og økt urbanisering, synker antallet anmeldte saker over tid. Tekst: Jan P. Solberg illustrasjoner: Ben Mounsey På Oslo S i dag ble ingen lommebøker stjålet. S eksjonslederen understreker at det er mange aktører på den forebyggende arenaen, politiet alene kan ikke ta æren for denne utviklingen. Politiet jobber sammen med mange andre etater, frivillige organisasjoner, næringslivet og andre. Sammen klarer vi å få til en del bra resultater. Når det er sagt, så er det viktig å presisere at på noen kriminalitetsområder er det en mørketallsproblematikk. Dette innebærer at den registrerte kriminaliteten ikke nødvendigvis gir det fulle bildet av den reelle kriminaliteten. Høyere status Hvordan måle effekten av forebygging, har vært et stadig tilbakevendende spørsmål. Hojem Ervik mener synkende kriminalitetsstatistikk i utgangspunktet er en god indikator på at arbeidet gir resultater. Vi har i en periode hatt rekordlave tall for innbrudd. Oslo har vist til lavere tall enn byer det er naturlig å sammenligne seg med. Her gjøres det et solid arbeid. Effektiv etterretning og et godt tverrfaglig miljø gir resultater. Dette gjelder også for Oslo-politiets arbeid mot lommetyverier. Begge disse satsingsområdene har hatt en strategisk og kunnskapsbasert tilnærming. Man har sett et mønster og har jobbet målrettet for å ta ut sentrale aktører. Ifølge Hojem Ervik har forebygging de senere år fått høyere status internt i politiet. Det skyldes ikke minst at man ser at innsatsen gir resultater, sier han. Jeg tror også det har vært en bevisstgjøring om at politiets primære rolle er å hindre at kriminalitet skjer. Vi har i dag langt større oppmerksomhet rundt forebygging enn tidligere. Trenger mer kunnskap Johannes Knutsson, professor og forsker ved Politihøgskolen i Oslo, mener likevel at politiet ennå har en betydelig vei å gå innen forebyggingsfeltet. Knutssons største innvending er at politiet mangler nødvendig kompetanse for å kunne målrette tiltakene. Å kunne gjennomføre problemorientert politiarbeid (POP) er ikke en medfødt egenskap, sier han. Problemorientert politiarbeid krever at politiet er dyktig til å benytte statistikk og annen relevant informasjon, analysere materiale for å se hva som skaper problemet, se hvilke tiltak som kan settes inn, og få dem iverksatt. Deretter må man evaluere og se om man lykkes med å påvirke problemet. På dette feltet har politiet en god del å gå på. Politiet har lett for å lage modeller og prosjekter, men det skorter på gjennomføringsevne. Når man ser på problemorientert politiarbeid i flere europeiske land, så er det nettopp i gjennomføringen at det brister, ifølge Knutsson. Sverige fikk i 1995 «nærpoliti», som hadde forebygging og problemorientert politiarbeid som et hovedfokus. Det ble ansatt folk, men uten at de ble gitt nødvendig opplæring. Det var som å stå og se på at 8000 babyer ble kastet i vannet med beskjeden: Svøm! De ansatte hadde ikke bakgrunnen som skulle til for å drive forebyggende politiarbeid etter POP-tankegangen. Ifølge Knutsson er det i politiet slik at ansatte som er blitt sett på som dyktige innen forebygging, rykker opp til å lede store prosjekter innen problemorientert politiarbeid. Men det betyr ikke at de har den analytiske kompetansen som skal til, ser han. Kriminalanalyse er et eget fag. Tilnærmingen må være nøyaktig om forebyggingen skal få tilsiktet effekt. Å gjøre noe er ikke ensbetydende med effekt. Evalueringen av forebyggende tiltak er også mangelfull i politiet, understreker Knutsson. Legevitenskapen kommer ikke videre om man ikke hele tiden dokumenterer, og slik er det med politiarbeid også. Forebyggende rektor Om noen skulle være i tvil om hvor sentral rolle problemorientert politiarbeid skal ha innen forebygging, er det bare lese hva daværende politidirektør Ingelin Killengreen skrev i 2004: «Direktoratet har utviklet Strategiplan for forebyggende arbeid hvor det presiseres at problemorientert politiarbeid skal være førende som metode ( ). Gjennom helhetlig tenkning og et analytisk og målrettet arbeid, skal politiet bli bedre til å forebygge og redusere kriminalitet.(...) Politidirektoratets målsetning er at alle politidistrikter i løpet av 2005 skal ha kunnskap om og arbeide etter prinsippene i problemorientert politiarbeid. Det er likevel nødvendig å erkjenne at det kan ta tid å implementere problemorientert politiarbeid i hele organisasjonen.» Det er ennå et gap mellom det som sies i festtalene, og det som i praksis gjøres innen forebyggingsfeltet, sier Camilla Giske, politioverbetjent og lærer i kriminalitetsforebyggende politiarbeid ved Politihøgskolen i Oslo (PHS). Men her ved PHS styrkes nå fagfeltet. Hittil har forebygging bare vært undervist i siste studieår, men snart blir kriminalitetsforebyggende polititjeneste å finne på timeplanen i alle tre studieår i bachelor-utdanningen. Giske sier det er en viktig og nødvendig endring som vil styrke studentenes helhetsforståelse. Praksis uten forebygging Forebyggingsfaget utgjør per i dag en liten andel av undervisningen ved PHS. Hovedområdet «Forebyggende oppgaver» gir 13 studiepoeng av totalt 180. De 13 poengene deles i tillegg med kriminologi og juridiske fag. Det betyr at undervisning i kriminalitetsforebyggende politiarbeid alene kun utgjør 4 studiepoeng av 180, altså ca. 2,5 prosent. Giske sier at faget på papiret skal gi tre studiepoeng også i andre studieår, men dette blir per i dag ikke fulgt opp i praksis. Det er en svakhet i utdanningen at studentene ikke har hatt undervisning i forebygging før de går ut i praksisåret, sier Giske. Men heldigvis blir det nå en etterlengtet forandring. Trond Kyrre Simensen, også han lærer i forebygging ved PHS, skriver masteroppgave om hvordan studentene opplever forebyggende politiarbeid i praksisåret. «Kunnskapsbasert politiarbeid» og «problemorientert politiarbeid» er begreper mange studenter ikke er blitt kjent med under praksisperioden, er hypotesen hans. Ennå har han intervjuet få studenter, men mye kan tyde på at problemstillingen hans stemmer, ifølge Simensen. Det er likevel grunn til å tro at det gjøres mye godt forebyggende arbeid ute i etaten, uten at man nødvendigvis er bevisst på at det er forebygging, sier han. At arbeidet gjøres, er bra. Men fordi man ikke har bevissthet rundt metodene, går man glipp av mye kunnskap. Forebygging kan lett overføres fra ett felt til et annet, men da må man være seg bevisst at det er forebyggende arbeide man driver med. Et lederproblem At forebyggingsperspektivet ikke gjennomsyrer etaten slik målsettingen er ifølge flere stortingsmeldinger, mener rektor Håkon Skulstad ved PHS i stor grad er en ledelsesutfordring. Lederne rekrutteres gjerne på bakgrunn av operative ferdigheter, og mange har manglede kunnskap om hva som finnes i den forebyggende verktøykassen. For eksempel er det avgjørende at innsatsleder, operasjonsleder, etterforskningsleder og påtaleleder har en basisforståelse av forebygging som strategi og metode, sier han. Ifølge Skulstad er politiets innsats innen kriminalitetsforebygging i stor grad avhengig av ildsjeler. Den viktige rollen som forebygging skal ha, er i dag ikke tydelig nok verken i politiutdanningen eller i etaten forøvrig, sier rektor. Politihøgskolen tar nå grep ved at forebygging blir et gjennomgående tema i hele bachelorutdanningen, og at forebygging skal inn i alle lederutdanningene. Politidistriktene sender i varierende grad ansatte på kurs og etterutdanning i kriminalitetsforebyggende arbeid, og rektor ser det som en indikator for hvor høyt forebygging prioriteres. Siden Skulstad overtok roret ved PHS for knapt to år siden, har forebygging stått høyt oppe på agendaen. De ansatte beskriver rektor som en forebyggingens mann. Hvordan er du blitt det? Jeg tror det har å gjøre med at jeg blant annet har bakgrunn fra lensmannsetaten. Ved et lensmannskontor får du en nærhet til innbyggerne, som gjør at du føler en forpliktelse til å finne gode og varige løsninger. Det ble ansatt folk, men uten at de ble gitt nødvendig opplæring. Det var som å stå og se på at 8000 babyer ble kastet i vannet, og så fikk de beskjeden: Svøm! Johannes Knutsson, professor og forsker ved Politihøgskolen i Oslo, om «nærpolitiet» i sverige Jeg tror også det har vært en bevisstgjøring om at politiets primære rolle er å hindre at kriminalitet skjer. Morten Hojem Ervik, leder av Seksjon for forebygging og kriminalitetsbekjempelse i Politidirektoratet. Goldsteins metode Med bakgrunn i studier av hvordan det amerikanske politiet jobbet for å bekjempe kriminalitet, utarbeidet Herman Goldstein på slutten av 1970-tallet den helhetlige arbeidsfilosofien «problemorientert politiarbeid» (POP). Goldstein viste at politiet brukte mye ressurser på hendelsesstyrt arbeid og lite på å gripe inn før hendelsene skjedde. Goldstein mente denne måten å arbeide på ga tjenestemennene en følelse av alltid å ligge etter. Publikums oppfatning var at politiet ikke gjorde nok for å forebygge kriminalitet. Helhetsforståelse manglet også: De ulike handlingene ble sett på som enkeltstående hendelser, som innebar at politiet gjentatte ganger kunne rykke ut til samme sted og samme problem, uten å gjøre noe med det egentlige problemet. 12 NORSK POLITI NORSK POLITI

8 Tema forebygging Innblikk Kunnskapspolitiet er i støtet Innsatsgruppe lommetyveri i Oslo viser hva kunnskap og målrettet politiarbeid kan gjøre med et voksende kriminalitetsproblem. Tekst: Jan P. Solberg Foto: John Tøsse Kolvik Første kvartal i år gikk antall anmeldte lommetyverier i Oslo ned med hele 26 prosent sammenlignet med året før. En stor del av nedgangen må tilskrives Innsatsgruppe lommetyveri. Vi er den faktoren som er annerledes i dette bildet, sier politioverbetjent Roar H. Kvassheim, som leder innsatsgruppen. Ifølge Kvassheim har oppbyggingen av gruppen hele tiden foregått med den kunnskapsbaserte metoden som rettesnor. Satsingen begynte med at Sentrum politistasjon rapporterte til ledelsen i Oslo-politiet om en stor økning i antall lommetyverier. Problemet vedvarte i måned etter måned. Analyseavdelingen i Oslo-politiet gjennomførte en problemanalyse av lommetyverier i Oslo. Materialet lå klart da Kvassheim fikk jobben med å lede og bygge opp innsatsgruppen. Hva er verdien av en slik analyse? Analysen er alfa og omega. Den ga oss et sikkert svar på at det ikke var et sesongmessig problem, for eksempel i sommermånedene og julebordsesongen. Analysen sa også mye om hvem ofrene er, hvilke tider på døgnet lommetyveriene skjer, hvor og hvordan. Analysen ble grunnlaget for hvordan vi la opp arbeidet. Også turnuslistene ble laget med basis i analysen. Vi skal være på jobb når det skjer mest, derfor jobber vi ettermiddag og kveld på hverdager, og netter i helgene. Men analysen hadde et stort hull: gjerningspersonene. Hvem var de, og hvor godt organisert var de? Vi visste lite om gjerningsmennene fordi oppklaringsprosenten hadde vært så lav. Før innsatsgruppen kom på banen, var den 0,8 prosent. Det var heller ingen som drev målrettet informasjonsinnhenting om gjerningsmennene i felt. Proffe tyver I fjor ble det totalt anmeldt lommetyverier i Oslo. Ifølge Kvassheim inneholdt de aller fleste anmeldelsene lite informasjon som etterforskere eller analytikere kunne bli klokere av I fjor ble det totalt anmeldt lommetyverier i Oslo. Det er fordi tyvene er så proffe; ofrene oppdager ikke tyveriet før en stund etterpå. Innsatsgruppe lommetyveri jobber mye ute i felten, ikke minst for å finne ut mer om hvordan lommetyveriene foregår. Tjenestemennene er da kledd i sivil. De oppsøker byens «hot spots» og observerer publikum på holdeplasser og kjøpesentre og andre steder som analysen pekte ut som utsatte. Når trente politifolk ser med egne øyne hva som skjer, blir det skrevet gode anmeldelser, forklarer Kvassheim. I tillegg til at tjenestemennene kan pågripe tyvene, gir det oss kunnskap og klarere forståelse av hva vi må jobbe med videre. Godt forebyggende arbeid handler om å tenke helhetlig, poengterer Kvassheim, som mener politiet har hatt en tendens til å skille forebygging fra det reaktive sporet. Innsatsgruppen driver med begge deler. Vi bruker kunnskap for å fange tyvene, slik at det blir færre lommetyver i sving. Og vi bruker kunnskapen mot våre samarbeidspartnere. Vi samarbeider for eksempel tett med kollektivselskapene, som advarer passasjerene sine. Vekterne ser etter lommetyver og rapporterer til oss. Vi samarbeider også med hoteller og utesteder. Vi lager oversikter over hvilke utsteder som har hatt mest lommetyverier en periode, og oppsøker disse stedene og gjør dem oppmerksom på problemet, gjerne i samarbeid med samfunnskontaktene ved politistasjonene. Vi spør: Hva kan dere gjøre selv, og hva kan vi gjøre? Det pleier ofte å motivere; eierne har hørt at publikum har mistet eiendeler, men har ikke oversikt over omfanget. Men det kan vi hjelpe dem med. Kvassheim sier at man kunne ha fryktet at resten av politiet ville ha sluttet å bry seg om lommetyverier da man fikk en egen lommetyveri-enhet, men det motsatt har heller vist seg. Andre politienheter henvender seg om de lurer på noe eller har lyst til å samarbeide. Kan andre politidistrikter bruke kunnskapen dere sanker? Ja, det er mye læring i vårt materiale, man trenger bare en lokal tilnærming. Jobber i team Kvassheim og kollegene har funnet ut at det er de rumenske lommetyvene som dominerer, de utgjør ca. 70 prosent av alle de pågrepne. Polske lommetyver utgjør også en stor gruppe. Den tredje store gruppa er nord-afrikanere. Gruppene er noe ulikt organisert. Nordafrikanerne jobber mest alene eller to og to sammen, mens de polske og rumenske jobber i lag på tre til seks stykker. Medlemmene i laget har bestemte roller. Når laget har valgt seg ut et offer, er det én som sørger for å lage trengsel eller distraksjon i folkemengden, for eksempel ved påstigning på en buss. Et medlem ved siden av kan lage ytterligere distraksjon. En tredjemann stjeler og leverer objektet fort til en fjerde person, som forsvinner med godset. Fordi det kan ha vært vitner til tyveriet, og han som utførte tyveriet kan bli anholdt, handler det om å kvitte seg raskt med godset. Kvassheim beskriver lommetyvene som profesjonelle og dedikerte i rollene. Det er som et håndverk, alle må gjøre jobben sin riktig. Derfor må politiet være tilsvarende profesjonelt. Vi jobber i sivil, og målet er å se ut som vanlige borgere. Vi holder øye med steder hvor vi vet lommetyvene opererer. Det vil si steder med mye folk og trengsel, gjerne bussog trikkeholdeplasser i sentrum, som Brugata, Jernbanetorget, Nationaltheatret, samt en del utsteder. Pågriper dere hele banden eller bare den som stjeler? Oslo har lenge hatt rykte for å være et lukrativ og tilnærmet risikofritt sted for lommetyver. Dette bildet er vi nå i ferd med å endre, men det vil ta tid. Politioverbetjent Roar H. Kvassheim, leder av enheten som bekjemper lommetyverier 14 NORSK POLITI NORSK POLITI

9 Tema forebygging Stadig flere utvisninger Politifolk over hele landet har gått på kurs for å lære seg å bruke utlendingsloven til å forebygge kriminalitet. Det har ført til en kraftig økning av utvisningssaker. Tekst: Kåre M. Hansen Foto: Ilja C. Hendel Politioverbetjent Roar H. Kvassheim, leder av enheten som bekjemper lommetyverier, er ofte alene på kontoret. Betjentene er ute i gatene og observerer og pågriper lommetyver. Det enkleste er å ta han som stjeler og han som overtar godset. Men vi er blitt flinkere til å pågripe medvirkere og få dem pådømt også. Jo proffere vi blir, jo lettere er det å vite hva vi ser etter. I noen tilfeller bruker innsatsgruppen lokkedue-taktikk. Kvassheim forklarer det slik: Om vi en stund har sett lommetyver som jobber for å finne et offer, har det hendt at en av våre tjenestemenn har trådt frem og vist at han har en av de nyeste og feteste mobiltelefonene. Betjenten lar lommetyvene se hvor han legger telefonen, for eksempel i jakkelommen eller i en veske, slik en vanlig publikummer gjør det. Regelen er at telefonen ikke skal stikke opp. Vi venter til forbrytelsen er fullbyrdet før vi slår til. Politiet bruker ikke ekte mobiler, men dummy-telefoner til 149 kroner stykket. Fengsel og utvisning Rettergangen er også blitt mer effektiv og målrettet, noe som er viktig for å få lommetyvene ut av sirkulasjon. Når vi pågriper, og de siktede er utenlandske statsborgere, så går vi for varetektsfengsling, forklarer Kvassheim. Vi hurtigetterforsker sakene for å få forbryterne pådømt mens de sitter i varetekt. Idet dommen blir rettskraftig, overføres de til soning. Parallelt fremmer vi forslag om utvisning fra Norge. Når soningen er over, er det ofte rett ut av landet, og de får gjerne innreiseforbud på to til fem år. Av de 83 personer som ble tatt siden innsatsgruppen kom i operativ tjeneste i august Politiet bruker i noen tilfeller dummy-modeller av dyre mobiltelefoner, som tyvene ser og prøver seg på og frem til 1. mai 2013, er ca. 30 lommetyver sendt ut av landet. Flere utsendelsesvedtak er klare og venter på at gjerningspersonen skal sone straffen ferdig, før de blir effektuert. Kommer det ikke stadig nye lommetyver til byen? Jo. Oslo har lenge hatt rykte for å være et lukrativt og tilnærmet risikofritt sted for lommetyver: Om man ble tatt, betydde det i verste fall et forelegg, og det har ikke så mye å si om man er utenlandsk statsborger. Dette bildet er vi nå i ferd med å endre, men det vil ta tid. Vi blir med to sivilkledde polititjenestemenn, «Mohammed» og «Vidar», ut i felten. De forklarer litt om hva de ser etter i en folkemengde: Om noen går av trikken, hopper over linja og tar trikken tilbake i motsatt retning, kan det være vi henger oss på. Om det stiger en gruppe av en buss, og de sprer seg på holdeplassen, følger vi ekstra godt med. Om noen i en mengde har blikket festet på folks vesker, lommer og eiendeler, er det også grunn til å følge med. Begge beskriver jobben som givende. Å kunne gi eieren tilbake mobiltelefonen som nettopp ble stjålet, er i seg selv en stor motivasjonsfaktor, forteller «Vidar». «Mohammed» beskriver arbeidet som spennende og samfunnsnyttig. Innsatsgruppe lommetyveri holder til ved Sentrum politistasjon, men jobber i hele Oslo. Etter sommeren skal staben dobles, fra 11 til 21. n Trikke- og bussholdeplassen i Brugata er en såkalt «hot spot». Området har flere anmeldte lommetyverier i forhold til arealet enn noe annet sted i Oslo. Lommetyverier i Oslo Det ble i fjor anmeldt lommetyverier i Oslo. Første kvartal i år sank antallet med 26 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Lommetyvene er nesten uten unntak utenlandske (rumenske, polske, nord-afrikanske). De fleste er profesjonelle. Lommetyveri er det de lever av. Alder: Flest menn, men også en del kvinner. Velkledde, som om de skal på jobb, i et møte eller på en fritidsaktivitet. Tyvene jobber på steder med mye folk og trengsel: Holdeplasser for trikk, buss og t-bane. Inne på transportmidler, butikker, utesteder. 65 prosent av ofrene er kvinner (kvinner har gjerne mer å passe på, vesker etc.) De fleste tyveriene skjer i ettermiddagsrushet på hverdager og i helgenettene. Et samarbeid mellom politiet og Utlendingsdirektoratet gir merkbare resultater. Det siste halvannet år har etatene besøkt nesten alle politidistrikter for å fortelle om bruk av utvisningsinstituttet som et effektivt virkemiddel i kriminalitetsbekjempelsen. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra distriktene vi har besøkt, og statistikken gir et signal om at budskapet har nådd frem, sier seniorrådgiver Kristin Aabelvik Evensen i Politidirektoratet (POD). Nye tider I november 2011 la representanter for POD, Utlendingsdirektoratet og Politiets utlendingsenhet ut på en foredragsturné for å spre kunnskap om utlendingsloven. Frem til nå har ansatte i 25 av 27 politidistrikter sittet på skolebenken. Utgangspunktet var at politiet ikke i tilstrekkelig grad var bevisst på bruken av utvisning som redskap mot utenlandske kriminelle. Tradisjonelt har ikke arbeidet med utlendingsforvaltning vært ansett som en del av politiets kjernevirksomhet. Ikke alle i etaten har sett mulighetene som ligger i å bruke virkemidler i utlendingsloven i en tid da utlendinger utgjør en stadig større andel av det norske kriminalitetsbildet. I undervisningsopplegget er det lagt vekt på at en forvaltningsmessig reaksjon som utvisning kan virke mer effektivt enn bøter eller en kort fengselsstraff. Etatene har reist sammen for å vise at tverretatlig samarbeid er viktig for å lykkes på feltet. Det settes også søkelys på samarbeid internt og på gode rutiner i distriktet. Flere saker Domfellelse eller vedtatt forelegg kan gi grunnlag for utvisning. Og en utvisning fører med seg et innreiseforbud til Norge, noe som skal sette kriminelle utlendinger ute av stand til å gjøre nye «jobber» her i landet. Det har allmennpreventiv effekt at vi viser at vi reagerer på kriminalitet ved å utvise og uttransportere gjerningspersonen, sier Kristin Aabelvik Evensen. Da etatene startet opplæringen, hadde politiet i perioden januar til november 2011 opprettet 3167 utvisningssaker. Prognosene viser Siste stopp. Nesten halvparten av utlendingene som tvangsutsendes fra Norge, blir plassert på utlendingsinternatet på Trandum. I den senere tid er det investert 120 millioner kroner til to nybygg her. at politiet i 2013 vil opprette 4742 saker innen utløpet av november (basert på tall fra de fire første måneder). Det er trolig flere årsaker til økningen, men opplæringen av politiansatte antas å ha stor betydning. Nylig sa UDI-direktør Frode Forfang til Aftenposten at UDI har registrert en kraftig økning i antall utvisninger, noe han tilskriver turneen hans etat har gjennomført sammen med politiet. kontroll POD har foreløpig ikke evaluert prosjektet, men en oppfølging er under vurdering Vi må se på om det er grunnlag også for andre tiltak. Blant annet kan det bli rettet oppmerksomhet mot økt kontrollvirksomhet for å avsløre ulovlig innvandring og utlendinger som opererer under falsk identitet. Økt kompetanse om kontroll vil gi bedre oversikt over hvem som befinner seg i landet, sier seniorrådgiver Kristin Aabelvik Evensen. Å få utvist og uttransportert kriminelle utlendinger ved første mulighet etter et forelegg bidrar til færre gjengangere og mindre kriminalitet, sier politioverbetjent Magne Løvø i Politiets utlendingsenhet (PU). Han har selv vært med på opplæringen i politidistriktene. PU koordinerer uttransporteringene av utlendinger med ulovlig opphold i Norge. Vi har merket en stor økning av utvisningssaker fra politidistriktene. Det tyder på at det jobbes godt, og det er forebyggende politiarbeid. I PU skal vi fortsatt jobbe for å få på plass gode rutiner mot politidistriktene i utlendingssaker og utvisningssaker, sier Løvø. Vi har økt bemanningen og styrket fokus på retur av straffedømte. De som får et utvisningsvedtak, skal uttransporteres så raskt som mulig, slik at de ikke blir værende i Norge over tid og begår nye kriminelle handlinger. Hvis personen har gyldig reisedokument, kan man satse på rask uttransport allerede samme kveld eller tidlig dagen etter i samarbeid med PU. n 16 NORSK POLITI NORSK POLITI

10 Tema forebygging Analyse Vi må synse mindre og vite mer Politimesteren i Østfold lar ikke sine analytikere gå på tomgang. For å kunne lede er jeg avhengig av kunnskap, sier Beate Gangås. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Jeton Kacaniku PHS satser på strategisk analyse «Strategisk analyse» er nå blitt etterutdanning ved Politihøgskolen i Oslo. Målet et er å styrke kompetansen i politietaten, og også øke ledernes forståelse for analysefaget. Østfold politidistrikt ansatte sin første analytiker for tre og et halvt år siden. Nå er nok en stilling opprettet. Politimester Beate Gangås beskriver analysearbeidet som et fundament for virksomheten. Blant annet er verktøyet nyttig for å avlive myter. Da Gangås i 2011 for første gang skulle presentere politidistriktets kriminalstatistikk for fjoråret, spurte pressen hvorfor det var en økning i sedelighetssaker. Vi svarte ved å synse, slik politiet ofte har for uvane. Ut fra tidligere erfaringer kom vi med eksempler på mulige årsaksforklaringer. Da tenkte jeg: Nei, dette kan vi ikke gjøre, vi kan ikke sitte og spekulere, spesielt ikke om det handler om overgrep mot barn, som det er så viktig å medvirke til å forebygge. Analytiker Vegar Hoel ble satt i gang med å analysere mulige årsaksforhold, og fikk god hjelp av familievoldskoordinatoren. Fordi sedelighetssakene utgjorde kun to prosent av alle sakene, kunne de dykke ned i hver enkelt sak. Strasak ga oss noen grove skisser til årsak, men tallene sa slett ikke alt, forklarer Gangås. For eksempel sa de ingenting om fenomenet skyldtes serieovergripere, «grooming» på sosiale medier, falske anmeldelser fra foreldre som lå i skilsmisse. I ledergruppen var det mange meninger om årsak. Men politiet har ikke råd til å synse, vi er nødt til å vite. Denne holdningen er nå blitt en ledetråd for politidistriktet. Gangås forteller at myte etter myte ble funnet ugyldige da sedelighetssakene ble undersøkt. Man fant svært få tilfeller av «grooming». Antall falske anmeldelser hadde heller ikke økt. Derimot var det en viss økning i saker som serieovergripere stod bak. Analytikerne er av uvurderlig betydning for å finne fakta, sier politimesteren. De er vant til å tenke annerledes og jobbe med flere typer kilder, og låser seg ikke fast i Strasakkoder. Politiet kan ikke være så erfaringsbasert i tilnærmingen at vi tror vi vet alt. Da risikerer vi å bomme, både med forebyggende tiltak og med tiltak for å avdekke forhold som Politimester Beate Gangås i Østfold politidistrikt samarbeider tett med analytiker Vegar Hoel. Hoel avsluttet nylig en undersøkelse om familievold som sjefen har til vurdering. 10 Alle politidistriktene har nå ansatte som driver med strategisk analyse. Det er ikke egne stillinger alle steder, noen kan være både etterforsker og analytiker. Ca. ti distrikter har rene analytikerstillinger. har skjedd. Med riktig kunnskap kan vi sette i gang målrettet arbeid. Å kunne gjøre de riktige tingene til rett tid gir politiet større gjennomføringskraft. Falkeblikk Da Gangås begynte som politimester i 2010, opplevde hun at analytiker Vegar Hoel tok mange initiativ til å analysere selv, men ble i liten grad brukt av organisasjonen. Det er det blitt forandring på. Hoel får nå flere forespørsler enn han har kapasitet til, og må prioritere i samråd med ledelsen. Analyser som faller innenfor politidistriktets fem satsingsområder, prioriteres, forklarer Hoel. Hvis det er uklart hva rapporten skal brukes til, avslås ofte forespørselen. Rapporter som blir liggende i en skuff, har liten verdi. En presis bestilling er et godt utgangspunkt, ifølge Hoel. Hvis det ikke er tilfelle, samarbeider han om en prosjektplan for å konkretisere bestillingen. Hoel sier det også er analytikerens oppgave å komme med forslag til analyser. Vi bør ha et falkeblikk og påpeke for leder hva som bør undersøkes, og komme med råd for hva analysen kan brukes til. Noen analyser er for å beskrive fenomener. Andre er for å evaluere politiarbeid og tiltak. Vi gjør også mindre undersøkelser for å gi mediene svar. Funn ble riksnyheter Hoel avsluttet nylig en omfattende analyse av vold i nære relasjoner. Han undersøkte politiets arbeid i disse sakene gjennom et helt år, og effekten av etterforskningen. Tidligere har han analysert narkotikasmugling, boliginnbrudd, menneskesmugling, båtmotortyverier og risikovurdering i grense- og territorialkontroll. Blant annet. Det er givende å se analysene bli til strategier som gir effekt: I undersøkelsene av tyveriene av båtmotorer fant jeg ut at det skjer stort sett vår og høst. Politiets patruljering ble økt i havneområdene, og vi ser nå en nedgang i antall båtmotortyverier i Østfold. Rapporten ble sitert i mediene over hele landet, og funnene er ifølge Gangås blitt brukt i forebyggende arbeid av mange parter, blant andre båteiere og marinaer. Det hender at analysene gir svar som går på tvers av hvordan politiet tradisjonelt har jobbet med den type saker. Det kan skape utfordringer i organisasjonen. Men Gangås poengterer at politiet er helt avhengig av at lederne klarer å se fakta og ta egnede grep. Har du et råd til andre politidistrikter for å få mest mulig effekt ut av analysene? For å få omsatt analysene i praksis kreves det tydelig ledelse og god involvering. n Strategisk analyse er en kjerne i det kunnskapsbaserte politiarbeidet, og det nye studietilbudet blir regnet som en milepæl, ifølge fagansvarlig Liv Hilde Birkelund. Kompetanse på feltet har vært etterspurt i lang tid, sier hun. Etterutdanningen i strategisk analyse gir 20 studiepoeng, og undervisningen skjer gjennom samlinger. Første kull, som er på 20 studenter, er i god gang. Dette er både folk som har jobbet i etaten en stund, og relativt nyansatte. Studiet har fire hovedtemaer: analysemetode, samfunnsforhold og kriminalitet, politiets rolle og mandat og analytikernes rolle. Rolleforståelse er viktig, sier Birkelund, som er ansatt i POD, men utlånt til PHS for å ha fagansvaret for studiet. Det er ingen hemmelighet at det kan være vanskelig å drive en kunnskapsbasert ledelse. Det er mange barrierer for å bruke og ta inn over seg mer fremtidsrettet kunnskap i en hendelsesstyrt kultur. Under samlingen i april var også studentenes politiledere med. Både politimestere og visepolitimestere deltok. Birkelund sier at det ikke hjelper å lage gode analyser om ikke lederne ser verdien av kunnskapen og vet å etterspørre fakta. Birkelunds vurdering er at kunnskap er blitt vektet enda mer etter 22. juli. Politiet blir i stadig større grad ettersett og vurdert. Politiet skal stå i det. Det er ikke alltid man klarer å innfri, men når man tar beslutninger, skal de være basert på vurderinger som igjen er basert på kunnskap. n Liv Hilde Birkelund ved Politihøgskolen i Oslo er fagansvarlig for den nye etterutdanningen i strategisk analyse. Hun beskriver faget som milepæl for kunnskapsbasert politiarbeid. 18 NORSK POLITI NORSK POLITI

11 Tema forebygging Grafikk 88 milliarder Kriminaliteten koster det norske samfunnet minst 88 milliarder kroner årlig, i følge beregninger utført av politiinspektør Jostein Bakke. Politiinspektør Jostein Bakke utga i 2009 boken «Kriminalitetens kostnader». Arbeidet og utgivelsen skjedde ved Politihøgskolen. Bakke har forsøkt å sette tall på hva kriminaliteten koster det norske samfunnet totalt. Ifølge forfatteren er dette forsiktige tall. Han peker på at det er store mørketall, blant annet er det rundt to tredeler av alle tyverier som aldri blir anmeldt. Reaksjonskostnader Etterforskning (politi) Iretteføring (politi/ forsvarer/domstol/ publikum) Straffekostnader (kriminalomsorgen/ personlig kostnader for gjerningsmann) Forebyggende kostnader 20 NORSK POLITI kriminalitet 49,5 milliarder reaksjonskostnader 10,3 milliarder forebyggende arbeid 28,2 milliarder Kriminalitetskostnader omfatter tyveri, skadeverk, vinning, lege-/sykehus utgifter, lidelser ved personskader, inntektstap, fornærmedes tidsbruk, uttrygghet i samfunnet osv. Kostnadsberegninger knyttet til forebyggende arbeid omfatter samfunnet, nærings livet og privatpersoners utgifter til politi, kjøpt sikkerhet, forsikringer, boligalarmer m.m. Reaksjonskostnader: utgifter til politi, kriminalomsorgen, rettsvesen, forsvarere m.m. Et tyveri påfører de fornærmede i snitt 8 timer og 20 minutter i etterfølgende tidsbruk. Til sammen blir det 1735 årsverk for alle tyverisaker inkludert mørketallene. Eksempler på kostnader 3,4 Privatpersoner bruker årlig ca. 3,4 milliarder til forebygging (f.eks tyverialarmer). 192 Det ble i 2009 betalt ut 192 millioner kroner i voldsoffererstatning og rådgivning for kriminalitetsofre. 11 % I voldssaker blir 11 prosent av de fornærmede sykmeldt Hvis man regner at én prosent av de uføre-trygdede er blitt ufør som resultat av kriminelle overgrep (f.eks. ran eller mishandling) betyr det at 3000 årsverk, eller 1,3 milliard kroner, tapes hvert år. En del mennesker blir varig eller delvis uføre som følge av voldshandlinger hvert år. For det offentlige For næringslivet For private Prislappen er nok vesentlig høyere Politiinspektør og forfatter Jostein Bakke sier han synes det er merkelig at ingen før ham har laget et regnskap over kriminalitetens kostnader. Kostnader ved selve kriminaliteten Ting som stjeles Skadeverk Bedragerier og underslag Reparasjonskostnader for person (lege-/sykehus-utgifter osv) Lidelser ved personskader Inntektstap Tidsbruk til reparasjon/oppfølging Utrygghet i samfunnet Uønsket samfunnsutvikling Man gjør hele tiden slike vurderinger av sin privatøkonomi. På dette området har vi svevd litt i villfarelse. Siden ingen kunne fortelle meg svaret, hadde jeg lyst til å finne det ut. Ifølge forfatteren er en del av tallene basert på anslag og beregninger. Det reelle tallet er nok vesentlig høyere enn 88 milliarder kroner, sier han. Noen vil sikkert kritisere meg og si at tallene er unøyaktige, for det er de jo, men da må jeg svare at det er den mest omfattende beregningen vi har for hva kriminaliteten i Norge koster, og da blir tallene stående til noen andre kommer opp med noe bedre. 88 milliarder er 1/30 av all verdiskaping i landet. Det syns Bakke er tankevekkende mye. Han har i en egen undersøkelse sammenlignet kriminaliteten i Norge med den i EU. Det er ikke riktig at vi har lite kriminalitet i Norge, sier han, kriminalitetsbildet i Norge er på den bekymringsfulle siden. Forskningsleder Tor-Geir Myhrer ved Politihøgskolen sier rapporten har svært mange usikkerhetsmomenter, men beskriver den likevel som et viktig arbeid, som kan peke på hva kriminalitet betyr både for politiet og for ofre og samfunnet for øvrig. Tyveri og innbrudd dekkes til en viss grad av forsikringsselskapene, men det er også en del andre omkostninger: ta fri fra jobb, tilkalle låsesmed, rydde opp i hjemmet, påfølgende utrygghet. Jeg tror folk i politiet kan ha nytte av å lese en rapport som setter fingeren på dette perspektivet. Kanskje vil det styrke det forebyggende arbeidet. illustrasjoner: Ben Mounsey Fordelt på alle nordmenn over 16 år koster kriminaliteten årlig hver og én av oss i underkant av kroner i gjennomsnitt. Tyveri Norge har ca tyverier årlig. Rundt en tredel av disse blir anmeldt til politiet. I tillegg stjeles det i varehandelen for ca. to milliarder kroner, uten at vi vet direkte hvor mange tyverier som forårsaker dette svinnet Til sammen koster alle tyveriene oss 8,65 milliarder kroner, dvs at tyverier i snitt koster kr 2200 per borger som er 16 år eller eldre Når vi ser bort fra butikktyveriene som ikke anmeldes, koster hvert tyveri i gjennomsnitt kroner i stjålne verdier og skadeverk tilknyttet tyveriet. NORSK POLITI

12 Tema forebygging 10 spørsmål Mange i politietaten har altfor snever forståelse av kriminalitetsforebygging Tore Bjørgo er professor og forsker ved Politihøgskolen (PHS) i Oslo, og fagansvarlig for mastermodulen «Terrorisme og organisert kriminalitet». Bjørgo er forfatter av en rekke fagbøker, og i mai lanserte han boken «Strategies for Preventing Terrorism». I disse dager arbeider han med lærebok om «Forebygging av kriminalitet: en helhetlig modell». Hvilken stilling har forebygging i 1 politietaten? Mange i politietaten har altfor snever forståelse av kriminalitetsforebygging. Og det på tross av at forebygging er en av de første oppgavene for politiet som nevnes i politiloven, og det er klare føringer om at forebygging skal gjennomsyre alle politiets aktiviteter. I etaten har det vært en oppfatning av at kriminalitetsforebygging er en spesialitet som noen få politifolk driver med, og arbeidet har tradisjonelt ikke hatt så høy status. Dette synet har heldigvis bedret seg de siste årene, men holdningen sitter igjen i veggene og blant mange tradisjonelle politifolk. Hvilke konsekvenser har det? 2 Fordi man ikke har en klar forståelse av hva kriminalitetsforebygging er, så blir arbeidet lite målrettet. Politiet blir lett veldig reaktivt, og tenker ikke forebyggende og proaktivt. Mye av det man gjør, kan ha noen forebyggende effekter, men fordi man ikke tenker forebyggende ut fra et strategisk perspektiv, blir innsatsen mindre virkningsfull. Hvilken stilling har forebygging ved 3 politihøgskolen? Det er et paradoks at våre studenter først lærer om forebygging i tredjeklasse, altså etter praksisåret. Det er et tankekors at noen av studentene kommer tilbake etter praksisåret og forteller at de ikke har drevet med forebygging. Selv de som skal lære dem politiarbeid der ute, kan ofte ikke noe særlig om forebygging. Men i den nye studieplanen blir forebygging løftet opp og frem i studiet. 22 NORSK POLITI Hvordan kan man styrke forebyggingsperspektivet i etaten? 5 Først og fremst ved å vise at kriminalitetsbekjempelse og kriminalitetsforebygging er to sider av samme sak. Begge deler handler om å redusere fremtidig kriminalitet. Om man bare tenker reaktivt, altså etterforskning og straffesaksbehandling isolert sett, så utnytter man ikke potensialet. Man må sørge for at det forebyggende perspektivet er med oss i alt vi gjør. Forebygging må ikke være en liten ekstra-greie som man driver med borti en krok på kammeret. Vi er nødt til å se på utdanningen. Samtidig må vi få forebyggingsperspektivet inn i alle deler av det etablerte politiets rekker. Vi må likevel ikke svartmale situasjonen, deler av politiet er veldig flinke innen forebygging. PST er selvfølgelig svært forebyggingsorientert, men det er også Kripos på mange felt. Kripos har blant annet utviklet en innsats mot seksuelle overgrep mot barn på Internett som er gjennomsyret av forebyggende perspektiver, og integrerer tradisjonell etterforskning med forebygging. Og noen politidistrikter og -stasjoner er veldig dyktige og nyskapende. Hva kjennetegner de flinke? 5 Forebyggingsperspektivet er forankret i hele organisasjonen, fra topp til bunn. Man har sterke fagmiljøer som har ressurser og prestisje internt, og får rom til å drive metodeutvikling og jobbe strategisk. Hvor langt kommer du hvis lederne 6 ikke skjønner poenget med forebygging? Det er nok dessverre situasjonen noen steder. Lederne er tradisjonelle straffesaksjurister som fokuserer på det som kan måles etter Riksadvokatens målekriterier. Men jeg har også sett noen politidistrikter som er kjempeflinke, og bruker forebyggende strategier til å løse tunge kriminalitetsproblemer. Manglerud politistasjon i Oslo for eksempel har hatt store problemer med høyreekstreme og gjengmiljøer, og har utviklet bekymringssamtalen og en rekke andre metoder. Hvordan skal man måle effekt av forebygging i en resultatorientert etat? 7 Det er vanskelig å telle hendelser som ikke har skjedd. Man kan måle indirekte, ved å se på en eventuell reduksjon i antall anmeldelser. Men anmeldelser er også ofte et uttrykk for politiets innsats. Hvis man velger å redusere innsatsen, så kan det se pent ut på statistikken. Man ser eksempler på at noen politidistrikter setter inn innsatsen på felt som gir best mulig uttelling på statistikken, type enkle narkotika-saker, men dette er en veldig uheldig prioritering. Noen politidistrikter prøver nå å utvikle mer målrettede måletall. Seksjon for organisert kriminalitet i Oslo jobber med å måle reduksjonen av kriminelle nettverk. Da går man mer til røttene av problemet. Hvor mye kriminalitet kan reduseres 8 ved å satse på forebygging? Det er helt umulig å si. Kriminalitet er et løst begrep, og avhenger av hva vi velger å registrere. Svært mye av kriminaliteten er uregistrert, og mørketall. Tenk på alle gangene noen kjører for fort eller med promille. Det er ytterst få tilfeller man oppdager og registrerer. Kriminalitetsstatistikken er et lite presist mål på hva som faktisk rører seg, og det er vanskelig å tallfeste en reduksjon. Hvor viktig er forebygging når det 9 gjelder terror? Terror er vel det området hvor det er minst akseptabelt at en kriminell handling skjer. Å forebygge er PSTs hovedoppgave. Hver gang en terrorhandling skjer, så er det et uttrykk for at PST har mislyktes. Er politiet etter blitt for 10 opptatt av beredskap? Hvis man legger svært mye av politiets begrensede ressurser i krisehåndteringspakka, så blir det mindre til å forebygge andre former for kriminalitet. Det aller meste av skade som skjer som følge av kriminalitet, handler ikke om bomber og skyting, men om voldtekt, gatevold, innbrudd osv. Vi er nødt til å ha en balansert satsing. n Foto: John Tøsse Kolvik NORSK POLITI

13 Tema forebygging Erfaringer Verktøy for å vurdere voldsrisiko Familievoldskoordinator Camilla Grimsæth i Vestfold politidistrikt er svært fornøyd med at politiet har fått et verktøy for å vurdere risikoen for vold i nære relasjoner. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Peder Gjersøe Verktøyet Sara skal avdekke risikoen for nye voldshendelser i parforhold og forventet alvorlighetsgrad på hendelsene. Grimsæth understreker at verktøyet ikke har noen verdi om man ikke følger opp med risikohåndtering og forebyggende tiltak. Opplæring i verktøyet er også helt nødvendig. Brukeren trenger å forstå hva som ligger i punktene i skjemaet, sier Grimsæth, som har ledet pilotprosjektet i Vestfold politidistrikt. Samtidig trenger hele politidistriktet grunnkunnskap om Sara. For eksempel kreves det at etterforskerne foretar gode avhør i saker med vold i nære relasjoner. For at Sara skal bli et funksjonelt verktøy må ledelsen satse på implementeringen. Det er ikke et verktøy man tar imot fordi man må, og etterpå legger i en skuff. Voldsalarm er ikke nok Horten ble valgt som pilotprosjekt på grunn av den høye kvaliteten på etterforskningsarbeidet. I prosjektperioden hadde politiet 37 saker med vold i nære relasjoner. Fire av sakene ble vurdert som høyrisiko. Ledelsen var med fra dag én, og jeg følte at kollegene var interesserte i prosjektet, forteller Grimsæth. Erfarne etterforskere meldte seg for å lære risikovurdering og gjennomføring av motiveringssamtaler. Motivasjonssamtale er en slags bekymringssamtale for voksne, og skal alltid benyttes ved funn av høy og ekstrem risiko. Ordensavdelingen fulgte opp med uniformerte hjemmebesøk når det var nødvendig. Familier uttrykte lettelse over at politiet uventet dukket opp. Gjennom hjemmebesøk ble det blant annet avdekket brudd på besøksforbud. En mann ble pågrepet og varetektsfengslet i fire uker, noe som ga politiet ro til å jobbe med moren og barna i familien, forklarer Grimsæth. En del voldutsatte har voldsalarm som beskyttelse om de skulle føle seg truet. Det er likevel ikke slik at den voldsutsatte nødvendigvis trykker på knappen og varsler politiet om voldsutøveren skulle dukke opp. En del voldsutsatte har problemer med å sette grenser, og kan ende opp med å åpne døren og slippe voldsutøveren inn i boligen. Derfor er hjemmebesøk også viktig, forklarer Grimsæth. Et nytt liv Et godt tverrfaglig samarbeid er et premiss for å oppnå resultater, ifølge Grimsæth. Stasjonssjefen i Horten forankret samarbeidet på ledernivå. Alle instanser som kan bidra, bør trekkes med i samarbeidet: NAV, familievernkontorer, barnevernet, rusomsorgen osv. Politiet er det koordinerende ledd. Saker med lav risiko for vold går fortere gjennom i det tverretatlige systemet. Kanskje brukes konfliktrådet til å megle mellom de to partene i parforholdet. De fleste parene vil jo gjerne fortsette relasjonen, sier hun. I høyrisikosaker ønsker vi ofte ikke at relasjonen skal fortsette, men det er noe den voldsutsatte selv må erkjenne. Grimsæth forteller om en kvinne tidlig i tjueårene, som stadig ble utsatt for vold av samboeren sin. Oppveksten hennes hadde vært preget av mye flytting og utrygg tilknytning. Hun hadde ikke venner eller nettverk og slet med rusproblemer. I kontakt med politiet beskyttet hun sin voldelige samboer og så frem til at han skulle komme ut av varetekt. Rusomsorgen ble satt inn, og målbevisst jobbing ga etter tid resultater. I dag har den unge kvinnen egen bolig og er i jobb. Hun har fått et nytt liv. Tilbakemeldinger fra involverte viser at de føler seg ivaretatt, og opplever at politiet tar dem alvorlig og behandler dem med respekt. Ingvild Hoel ved Seksjon for forebygging og kriminalitetsbekjempelse i Politidirektoratet sier at både Stovner politistasjon og Horten har svært gode erfaringer med Sara. Verktøyet er ment å gi kunnskap og trygghet til dem som foretar vurderinger i disse vanskelige sakene, sier Hoel.n sara Et analyseverktøy for å avdekke risiko for ytterligere alvorlig/dødelig vold i nære relasjoner. Består av et skjema med 15 spørsmål, 10 berører voldsutøver og 5 berører den voldsutsatte. Hensikten er å beregne risikonivå, og deretter iverksette forebyggende tiltak, for eksempel uanmeldte hjemmebesøk og motiveringssamtaler med voldsutøver og voldsutsatte. Med Sara kan politiet avdekke høyrisikoforhold som ellers ikke ville ha blitt oppdaget. Analysen gir svar på hva slags tverrfaglig samarbeid som er nødvendig for å ivareta voldsoffer, voldsutøver og eventuelle barn. Verktøyet er allerede tatt i bruk i Vestfold og Oslo politidistrikter. Skal gradvis implementeres i alle landets politidistrikter. Dette må til for at Sara skal fungere: Forankring i organisasjon og ledelse Opplæring i bruk av verktøyet Godt samarbeid internt i politietaten Tett tverretatlig samarbeid Nyttige tips: For å bevare helhetsblikket bør risikovurderingene ikke foretas av etterforskerne. Gjennomføringen av sjekklisten er svært omfattende. Det gir et godt og oversiktlig bilde av trusselbildet. Arbeidet er tidkrevende. I høyrisikosaker ønsker vi ofte ikke at relasjonen skal fortsette, men det er noe den voldsutsatte selv må erkjenne, sier Camilla Grimsæth, familievoldskoordinator i Vestfold politdistrikt. Verktøyet Sara bidrar til å avdekke risiko for voldsepisoder. 24 NORSK POLITI NORSK POLITI

14 Tema forebygging Erfaringer Bekymringssamtalen Siv Tone Syversen-Nordberg Politiinspektør ved Seksjon for forebygging og kriminalitetsbekjempelse, Politidirektoratet. har et bilde av utfordringene, kobles andre etater inn for eventuell oppfølging. Det er viktig å ha et godt tverrfaglig samarbeid, slik at saken ikke blir stående i stampe i systemet. målrettet innsats er viktig for å lykkes Det foregår til en hver tid en lang rekke forebyggende prosjekter og tiltak i Politi-Norge. Her er fem av dem. Advarer unge mot gjeld Alvorlige skolehendelser Skjenkekultur og vold Boliginnbrudd Kan du beskrive tiltaket/prosjektet? Bekymringssamtalen er et verktøy for å kartlegge ungdom under 18 år som er i faresonen. Den skal støtte ungdommen i å ta ansvar for egen utvikling, sammen med foresatte. Bekymringen tar utgangspunkt i at den unge enten har begått en kriminell handling eller står i fare for å gjøre det. Den unge møter hos politiet sammen med foresatt. Gjennom samtaler forsøker politiet å kartlegge hvor skoen trykker, og stiller den unge spørsmål om skole, økonomi, venner, familie etc. Når politiet Hvorfor er satsingen viktig? Bekymringssamtalen er et av hovedverktøyene i politiets forebyggende arbeid med ungdom. De som blir innkalt, kan for eksempel være unge som har nasket i butikk, eller latt seg lede inn i negative miljøer som tilbyr dem tilhørighet, for eksempel ekstreme miljøer som også er aktive kriminelle. Verktøyet ble revidert i 2011, og er nå en veileder som bygger på anerkjent metodikk og samtaleteknikker. Denne veilederen er sendt ut til alle politidistrikter, og den er også tilgjengelig på nettet. Man kan blant annet lese om samtalens ulike faser og hvordan man stiller spørsmål. Monica Lægreid Koordinator for sivil rettspleie, Østfold politidistrikt. Erling Børstad Politiinspektør ved Seksjon for forebygging og kriminalitetsbekjempelse, Politidirektoratet. Rolf Morten Øyen Politiførstebetjent ved seksjon for vakt og beredskap, Sentrum politistasjon i Trondheim. Geir Ellefsen Politioverbetjent ved Majorstuen politist., leder avsnittet som jobber mot mobile vinningskriminelle i Oslo. Kan du beskrive tiltaket/prosjektet? Vi besøker videregående skoler og advarer ungdom mot å sette seg i gjeld, og gir tips for hvordan man skal holde orden på personlig økonomi. Vår ambisjon er å besøke alle videregående skoler i Østfold politidistrikt. Sammen med Sør-Trøndelag politidistrikt og Asker og Bærum politidistrikt har vi utviklet materiell som alle politidistrikter kan bruke. Hvorfor er satsingen viktig? Politiet sitter med mye kunnskap om betalingsproblemer. Under skolebesøkene forteller vi om folk med gjeld som sitter på kontoret vårt og gråter, noen sier de har vurdert selvmord. Betalingsproblemer kan gi en svært dårlig start på voksenlivet. Mange risikerer å måtte leie bolig resten av livet fordi de ikke får banklån. Betalingsproblemer kan også være årsak til kriminalitet. Gjennom eksempler viser vi hvor dyrt det er å komme bakpå med regningene. En ungdom som bestilte linser på nettet, fikk en regning på 554 kroner. Fordi regningen gikk til inkasso og deretter til namsmannen, var den et halvt år senere på 3721 kroner. Antall inkassosaker øker over hele landet. Det er ungdommen vi må begynne med for å snu den utviklingen. 26 NORSK POLITI Kan du beskrive tiltaket/prosjektet? Programmet mot alvorlige skolehendelser som ble gjennomført i politiet og skolesektoren i 2009/2010, tilførte aktørene viktig kompetanse. Programmet følges nå opp. Et av tiltakene er en veileder for å forebygge alvorlige hendelser i skoler og barnehager. Folderen skal distribueres til alle typer utdanningsinstitusjoner. Et helhetlig program for forebygging skal implementeres skoleåret 2013/2014. Arbeidet skal forankres i de lokale politirådene. Politiet vil bistå kommuner og utdanningsinstitusjoner som ønsker råd og veiledning for å lage gode beredskapsplaner og gjennomføre forebyggende tiltak. Hvorfor er satsingen viktig? Vi er nødt til å være forberedt på det verste. Finland og Tyskland har hatt skolemassakrer, og det er ingen ting som tilsier at noe lignende ikke kan skje i Norge. Når alvorlige hendelser skjer, må vi stå best mulig beredt til å takle dem. Det innebærer at alle ansvarlige parter må være seg sitt ansvar bevisst. Beredskapsplaner og rutiner er nødvendig. Implementering av prosjektet, hvor forebygging er det sentrale, blir en krevende og viktig oppgave for politiet og de lokale samarbeidspartnerne i tiden som kommer. Kan du beskrive tiltaket/prosjektet? Politiet i Trondheim samarbeider med kommunen og utelivsbransjen for å redusere overskjenking, rusrelatert vold og skjenking til mindreårige ved utestedene i Trondheim sentrum. Helsedirektoratet har utviklet et program for kursing av ansatte i utelivsbransjen, «Ansvarlig vertskap». Politiet står for den praktiske gjennomføringen av kursene. Vi har hittil kurset 700 som jobber ved utesteder i Trondheim sentrum. Hvorfor er satsingen viktig? Politiet har fått stadig flere oppgaver, og etaten er nødt til å samarbeide med andre aktører om forebygging. Vi mener tverrfaglig satsing er nødvendig for å lykkes. «Ansvarlig vertskap» fokuserer på hva utelivsbransjen selv kan gjøre. Samtidig har byen fått skjenketidene strammet inn med én time, fra tre til to. Resultatene er tydelige, Trondheim sentrum har i dag langt mindre vold relatert til utestedene. Utelivsbransjen er blitt seg mer bevisst ansvaret sitt. De ansatte tar en mer aktiv rolle for å dempe gemyttene, og utestedene har et mye tettere samarbeid med politiet enn før. Tiltaket bidrar til å senke det generelle beruselsesnivået i Trondheim sentrum, som igjen betyr mindre vold og skader. Kan du beskrive tiltaket/prosjektet? Vi startet i mai/juni 2009 etter initiativ fra ledelsen ved Oslo politidistrikt. Det startet som et prosjekt, men vi er nå et fast avsnitt. I første kvartal av 2009 var det 487 grove tyverier fra boliger i Oslo, i første kvartal av 2013 var det 94 slike saker. Etter at vi startet satsingen mot mobile vinningskriminelle i Oslo, har det vært en halvering i antall grove tyverier fra boliger hvert år. (Ifølge Morten Hojem Ervik, leder av Seksjon for forebygging og kriminalitetsbekjempelse i Politidirektoratet, vekker resultatene internasjonal oppsikt.) Avsnittet har etterforsket saker. 170 dømte er utvist etter endt soning. Hvorfor er satsingen viktig? Politiet er en etat med har mange prosjekter. Hvis politiet skal se resultater, holder det ikke med skippertak, man må øremerke midler og holde trykket over tid. Ledelsen i Oslo politidistrikt har i flere år satset ressurser i kampen mot de mobile vinningskriminelle, og fortjener skryt for det. Det koster penger, men fast personell og ressurser er nødvendig. Nøkkelen for å lykkes er målrettet og kunnskapsorientert politiarbeid, samt disponible ressurser. Å drive informasjon for å få med seg hele politidistriktet samt spille på lag med publikum er også viktig. NORSK POLITI Foto: John Tøsse Kolvik

15 Tema forebygging Reportasjen Takk, Ragnar Jens Fjeld (20) har fått skikk på livet sitt etter mye å takke Ragnar Foss for. er et levende eksempel på hva godt forebyggende politiarbeid kan bidra til. Han ble rusavhengig som 14-åring, klarte å slutte, og har nå jobb, samboer, barn og Volvo. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Jeton Kacaniku 28 NORSK POLITI NORSK POLITI

16 1 Tema forebygging I dag har jeg enda mer å miste, og jeg har aldri tenkt å bruke narkotika igjen. Jeg sier ikke at alt er blitt bra, for eksempel har jeg en del angst. Men jeg har det mye bedre nå. jens fjeld (20) Vi sitter på kontoret til Ragnar Foss, leder for den forebyggende ungdomsenheten «U18» ved politiet i Fredrikstad. En høy, ung mann banker på og kommer inn døren. Han håndhilser hjertelig på Foss, og gjensynsgleden er lett å se hos dem begge. Jens Fjeld har arbeidsklær med oljeflekker på. Han jobber på en fabrikk som reparerer lastebildekk og forteller at han trives. Også på hjemmebane har han det fint, med samboer og en datter på ett år. Til høsten venter paret ett barn til. I kveld skal jeg prøve å ta jegerprøven, forteller han stolt, og Ragnar Foss nikker og smiler, og virker minst like stolt. Jens Fjeld fremstår som en veltilpasset 20-åring, men livet hans har ikke alltid vært like enkelt. Uten Ragnars hjelp er det ikke sikkert jeg hadde levd, sier han. Jeg har mistet tre venner i overdose. Jeg har også kjent folk som er blitt slått i hjel på grunn av narkogjeld. Ragnar Foss er en kjent figur i ungdomsmiljøene i Fredrikstad. Jens Fjeld har anbefalt flere tidligere bekjente i rusmiljøet å ta kontakt med Ragnar i politiet og be om hjelp, slik han selv gjorde. Jeg forteller dem at Ragnar er en ok fyr som engasjerer seg og bryr seg, sier 20-åringen. Ikke pisspreik Jens Fjeld har diagnosen ADHD. På tross av en robust familie som alltid har stått på for ham, sporet han av i tenårene. Han ble kjent med «feil folk», som han selv sier. Før dette var det en episode som gjorde at gutten kom i kontakt med politiet. Som 13-åring tagget Jens på veggene på skolen, ble knepet og måtte i møte hos politiet. I samtale med daværende «ungdomslensmann» i Østre Fredrikstad sa han seg villig til å skrive brev til rektor og unnskylde taggingen. Det gjorde gutten, og etter det så han ikke mer til politiet på flere år. Da han var 17, fant moren sprøyter og brukerutstyr, og sønnen innrømmet bruk av anabole steroider. Moren fryktet at det var enda verre ting han injiserte og ba ham kontakte Ragnar Foss i politiet, som hun kjente gjennom ADHD-foreningen i Østfold. Jens gjorde som moren sa, ringte politiet og avtale et møte med Foss. Ragnar Foss, som også er forebyggende ungdomskoordinator i Østfold politidistrikt, husker at han startet samtalen med å forlange ærlighet. Pisspreik og løgner var å kaste bort tiden til dem begge to, sa han. Jens var enig i det, og fortalte som det var at han brukte anabole steroider for å få mer effekt av treningen. De to neste timene snakket de om trening. Ragnar forklarte at det var vel så effektivt å spise og trene riktig som å bruke steroider for Husker du det andre møtet vi hadde? Du kom inn og fortalte at du hadde vært nykter helt siden sist vi snakket sammen, og du var så stolt. Ragnar Foss, leder for den forebyggende ungdomsheten «U18» ved politiet i Fredrikstad å bygge muskler. Han satte opp et treningsprogram for Jens og ga kostholdsråd. Jens Fjeld takket for samtalen, reiste seg og for å gå, men ble stående ved døra. Det er noe mer sa han. Ragnar ba ham sette seg igjen. Unggutten fortalte at han brukte hasj og kokain, og hadde holdt på siden han var fjorten. Han ønsket å slutte, men fikk det ikke til. Det føltes umulig å ta det neste steget, forteller han. Også fordi jeg var redd for å miste vennene mine. Jeg hadde en stor bekjentskapskrets, og nesten alle ruset seg. Ragnar Foss lyttet, stilte spørsmål og forsøkte å danne seg et bilde av guttens situasjon. Han vurderte hvilken tverrfaglig hjelp han kunne trekke inn, og forslo et hasj-avvenningskurs, men Jens ønsket ikke det, han ville bare snakke med Ragnar. Siden han hadde oppsøkt politiet av egen vilje, uten å ha blitt tatt for et forhold, kunne vi ikke tvinge ham til noe. Jens og jeg ble enig om å møtes jevnlig og snakke sammen og se hva vi kunne få til i fellesskap. Det hjalp å snakke Samarbeidet var basert på tillit, Jens kom aldri med urinprøve for å bevise at han var ren. «Behandlingen» gikk ut på at de snakket sammen. Foss legger til at Jens ville ha fått mer hjelp fort om det viste seg nødvendig, siden gutten allerede var «innenfor systemet». Den første tiden møttes de to ganger i uken, siden ble det én gang i uken, og deretter et møte hver fjortende dag. Møtefrekvensen ble fastsatt ved at Ragnar spurte Jens hvor lenge han trodde han kunne klare å holde seg stoffri mellom hvert møte, og i begynnelsen var ikke det snakk om mange dagene. Ifølge Ragnar Foss, leder for gruppen i Fredrikstad-politiet som driver forebyggende arbeid mot ungdom under 18 år, hadde mange møter med Jens Fjeld. Jens la kortene på bordet og fortalte om sitt narkotikamisbruk. 2 Jens begynte med hasj og kokain som 14-åring. Han ønsket å rive seg løs fra det negative miljøet og slutte med dop, men fikk det ikke til ved egen hjelp. 3 Beslaglagt brukerutstyr er sirlig oppstilt på kontoret til Ragnar Foss. 30 NORSK POLITI NORSK POLITI

17 Tema forebygging Til høsten venter Jens sitt andre barn. Han er takknemlig for den hjelpen han har fått av politiet, og har anbefalt tidligere venner i rusmiljøet å ta kontakt med Ragnar Foss. Jens Fjeld har tilbrakt mange timer i samtale med Ragnar Foss og har takket være det fått orden på livet sitt. Nå venter han snart sitt andre barn. Skal si du er blitt familiefar, sier politibetjent Ragnar Foss og smiler. Nå mangler du bare hund, Jens. Det er ikke alltid vi lykkes. Det kan også være at men da har de i alle fall vært rusfri en tid, og har Ragnar Foss, leder for den forebyggende ungdomsheten «U18» ved politiet i Fredrikstad de unge går på trynet etter å ha klart seg bra en stund, fått en erfaring de kan la seg motivere av senere. avtalen skulle Jens ringe hvis han fikk akutt behov for å snakke før neste møte. Det hjalp meg veldig å snakke, forteller Jens. Ragnar har vært til veldig stor hjelp. Det er jo du selv som har gjort jobben, skyter Ragnar inn. Jeg har bare fulgt deg på veien sånn at du nå tar andre valg. Jens forteller at han kuttet alt av dop etter det første møtet hos Ragnar. Hjemme la han kortene på bordet overfor foreldrene og fortalte at han skulle gå i samtaler hos Ragnar fremover. Deretter ringte han til vennene sine, sa han hadde snakket med politiet, og at han aldri kom til å ruse seg mer. I tiden etterpå merket han at vennene trakk seg unna en etter en. Jens forteller at han har få kompiser igjen, men sier det er bedre med én god venn enn ti uekte. Tross alvorlig misbruk var nok Jens heldigere enn mange. Han hadde en sterk familie i ryggen, og han hadde jobb. Han laget seg også et par kjøreregler som han fulgte mens han brukte dop: aldri sette seg i gjeld og aldri stjele for å finansiere forbruket. Det er likevel tvilsomt hvor lenge kjæresten ville ha holdt ut om han ikke hadde kommet seg ut av miljøet, sier han. Hun var lei rusbruken hans. I november venter paret et barn til. I dag har jeg enda mer å miste, og jeg har aldri tenkt å bruke narkotika igjen. Jeg sier ikke at alt er blitt bra, for eksempel har jeg en del angst. Men jeg har det mye bedre nå. Stasjonsvogn Ragnar Foss blir med ut og ser på bilen hans. Det er en Volvo 740, ganske gammel, men ennå en bil til å stole på. Og selvsagt er det en stasjonsvogn, med plass bak til barnevogn. Jens og Ragnar står ved støtfangeren og smiler om kapp i mai-solen. Husker du det andre møtet vi hadde? spør Ragnar. Du kom inn og fortalte at du hadde vært nykter helt siden sist vi snakket sammen, og du var så stolt. Jens nikker, det husker han godt. Jens er det man kaller «ute av systemet» nå, han har et nytt liv, og da er det ikke så morsomt å ha kontakt med politiet, forteller Ragnar. På 17. mai i fjor kom Jens likevel bort, håndhilste på Ragnar og fortalte at han var blitt far, og at alt gikk bra. Hvordan er det for deg å se at det har gått så bra med Jens? Veldig hyggelig; jeg blir både rørt og stolt, sier den erfarne politimannen. Men jeg vil understreke at det er Jens som har gjort den viktigste jobben. Jens er ganske åpen om sin fortid. For å være med på dette intervjuet fortalte han sjefen hvorfor han trengte et par timer fri midt på dagen. Han syns det er bedre at sjefen får høre om fortiden hans av ham selv enn via andre. Jens sier han er glad for å dele historien sin og fortelle hvordan Ragnar og han har jobbet sammen. Hvordan håper du livet er om ti år? Jeg håper at det er som nå, at jeg har familie og jobb. Det er det som betyr noe. Lønnsomt for statskassen Når Ragnar Foss holder foredrag om politiets forebyggende arbeid blant unge, pleier han å vektlegge at det også er god samfunnsøkonomi. Et ungt menneske som faller utenfor og ikke kommer seg i jobb, koster samfunnet omkring 50 millioner kroner i løpet av livet. Ved å få ungdom inn på riktig spor, slik at de kan være i jobb og produsere verdier, sparer statskassen enorme summer. Han pleier også å nevne at politiet har krav på seg om «å rette innsatsen hvor det er gevinst å hente». Foss skryter av enheten sin, «U18». Gruppen består av fem tjenestemenn. To og to jobber sammen ute i felt. Gruppa har tett kontakt med etterforskerne i Ungdomsavsnittet, som er viktige kilder til informasjon om ungdom og ulike miljøer. En «ungdomslos» jobber særlig mot det multietniske miljøet. Det tverrfaglige samarbeidet i Fredrikstad er han også godt fornøyd med. Politirådet beskriver han som en grunnpilar, og ca tverrfaglige tjenester har etablert et samarbeid. «U18» gjennomfører samtaler med unge i faresonen. Siden midten av 90-tallet har politiet i Fredrikstad hatt samtaler med 800 unge. Halvparten av sakene kommer fra familiene selv, halvparten kommer fra andre etater og politiet. Ifølge Foss kommer stadig flere saker som resultat av politiets etterforskning av narkotikarelaterte forhold. Under samtalene med de unge prøver vi å finne et mål, forklarer Foss. Det er ikke alltid vi lykkes. Det kan også være at de unge går på trynet etter å ha klart seg bra en stund, men da har de i alle fall vært rusfri en tid, og fått en erfaring de kan la seg motivere av senere. n 32 NORSK POLITI NORSK POLITI

18 Tema forebygging Erfaringer Vet «alt» om de unge I Kristiansand bestemte de seg for å kartlegge ungdommen. Nå er det slutt på synsingen. I årets tre første måneder ble antallet barne- og ungdomskrimsaker redusert med 61 prosent. Tekst og foto: Kåre M. Hansen De siste årene har Agder politidistrikt jobbet annerledes for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet. Og det virker. Ferske tall viser en betydelig nedgang i antall saker på nesten alle områder. Årsaken er ikke at det er satt inn flere tjenestemenn, men at det forebyggende arbeidet har fått høyere prioritet og er gjort mer systematisk og målrettet. Vi er stolt av resultatene, sier politioverbetjent Hans Martin Skovly, koordinator for politidistriktets forebyggende innsats. Ærlig bilde Kristiansand er en vakker by, idyllisk plassert på en kyststripe mange forbinder med sommer, sol og sørlandsidyll. Men politiet kan også fortelle om en by med voksesmerter og storbyproblemer. Vold, rus og småkriminalitet preger enkelte ungdomsmiljøer. I 2009 bestemte politiet og Kristiansand kommune seg for å skaffe seg bedre oversikt over situasjonen. Hvem begår lovbrudd? Hvor og når skjer det lovbrudd? Og ikke minst: hva er trendene og utfordringene? Rapporten gir et usminket situasjonsbilde. Med den i hånden er det lettere for politiet og kommunens folk å målrette sin forebyggende innsats mot enkeltpersoner og grupper. Mange informanter Før var det mye synsing om tall, årsaker og hendelser. Ting ble besluttet uten at vi hadde 34 NORSK POLITI fakta på bordet. Nå vet vi mye mer om utfordringene og hva vi bør gjøre med dem, sier Olaf Haugen, kriminalitetsforebyggende koordinator i Kristiansand kommune. Trendrapportens kvantitative informasjon kommer fra politiets statistikk over anmeldte lovbrudd. Dessuten bygger den på det kommunale ungdomsteamets kontakt med 26 kontaktpersoner i etater og frivillige organisasjoner som jobber med barn og ungdom. Politiet bruker rapporten aktivt. Politistasjonssjefen i Kristiansand går grundig igjennom den med sine mannskaper, og i Agder politidistrikt påvirker den prioriteringer og metodikk i virksomhetsplanen. Men også på kommunal side leses rapporten grundig. Både politikerne og kommunens administrasjon er begeistret for å få en slik innsikt i hva som rører seg i byen, og sier at dette er et dokument som hjelper dem til å ta bedre beslutninger. Rapporten havner ikke i skrivebordsskuffen. «Torsdagsklubben» Men Trendrapporten er ikke eneste årsak til at Kristiansand-politiet lykkes med sin forebyggende innsats. Forklaringen er også at politiet og kommunen er blitt samboere. I flere år har det kommunale ungdomsteamet hatt kontor på politistasjonen. Samlokaliseringen fører til at det er tett og god dialog mellom partene. De snakker fag både i arbeidstiden og over kaffekoppen i lunsjpausen. Vi er blitt kjent med hverandres kultur og måte å tenke på. Det er blitt lettere å sette opp Politioverbetjent Hans Martin Skovly bryr seg om ungdommen. Da vi skulle fotografere ham i Markens gate kom Christian Montanares (til venstre) og Glenn Mardon Winger forbi og ville være med på bildet. NORSK POLITI

19 Det blir mye fagprat over kaffekoppen, noe som utvikler samarbeidet. På bildet: Karin Berthelsen, Olaf Haugen og Hans Martin Skovly. Vi har blitt kjent med hverandres kulturer og måte å tenke på. Det er blitt lettere å sette opp felles mål og oppgaver. Karin Berthelsen, ungdomsteamet felles mål og oppgaver, sier Karin Berthelsen i ungdomsteamet. En tredje suksessfaktor er det såkalte Torsdagsmøtet. Hver torsdag morgen er politiet vertskap for et møte med opptil deltagere. Her stiller det mannskaper fra de tre politistasjonene i Kristiansand, konfliktrådet, Kriminalomsorgen, det statlige barnevernet, det kommunale barnevernet/ungdomsteamet og oppvekstsektoren. Vanligvis møter også en politijurist. På møtet gjennomgås siste ukes saker hvor personer under 18 år har vært involvert. Gamle tiltak evalueres, nye planlegges og iverksettes. Taushetsplikten Det var politioverbetjent Hans Martin Skovly som i 2006 tok initiativet til Torsdagsmøtet. Politiet bruker først og fremst møtet til å informere. Før var det svært tilfeldig hvilken informasjon vi ga våre samarbeidspartnere. Da jeg 36 NORSK POLITI skulle forberede det første møtet, gikk jeg inn i PO og andre registre for å samle fakta. Jeg fikk hakeslepp over å se hvor mye informasjon vi hadde, kunnskap vi ikke formidlet til andre, forteller Skovly. Han avviser at taushetsplikten er til hinder for at politiet kan dele sensitiv informasjon på individnivå med for eksempel barnevernet. Blant politifolk er det mye usikkerhet om hvorvidt man kan informere andre. Men her er både politiinstruksen og politiloven klar. Vi pålegges å varsle. Også straffeprosessloven åpner for det, så taushetsplikten står ikke i veien for at vi får gjort jobben vår, fastslår Skovly. Statistikken Det er ikke bare i Kristiansand politiet i agderfylkene kan vise til gode resultater for ungdomskriminaliteten. Også de øvrige sørlandsbyene har gode tall. Den registrerte barne- og ungdomskriminaliteten har hatt en betydelig nedgang de siste fem årene. Antallet ungdommer under 18 år som er anmeldt for forbrytelser og forseelser, har gått ned fra 1090 i 2008 til 694 i fjor. Det er en reduksjon på 36 prosent. Trolig er det flere årsaker til den hyggelige utviklingen, men politiet mener at mye kan forklares med et mer samordnet tverrfaglig samarbeid. Det forebyggende arbeidet i Agder politidistrikt prioriteres i dag høyere enn noensinne. Politiet og hjelpeapparatet går tidlig inn i sakene. Bekymringssamtaler, kjernegrupper, konfliktråd, ungdomskontrakter, oppfølgingsteam for unge lovbrytere og samfunnsstraff benyttes hyppig for å få ungdom bort fra faresonen. Og politiets saksbehandlingstid er på bare 34 dager, langt mindre enn det sentrale resultatkravet. Vårt forebyggende arbeid er forankret i politidistriktets ledelse. Det er prioritert som nummer to etter liv og helse, sier politioverbetjent Hans Martin Skovly. n Dette forteller trendrapporten Politiet og Kristiansand kommune samarbeider om å lage en årlig trendrapport. Formålet er å skaffe gyldig og oppdatert informasjon om ungdom på skråplanet. Her er noen tilfeldig utvalgte eksempler fra årets rapport. 68% Lovbruddene i 2012 ble begått av 244 ungdommer. 166 av disse er bosatt i Kristiansand. Kontaktpersoner fra Møvik, Vågsbygd, Grim, Søm og Lund gir uttrykk for bekymring for gutter som utfordrer dem med sin adferd ved å bryte regler, begå skadeverk, true medelever og prøve ut ulike rusmidler. vold Trusler Hevnaksjoner Flere kontaktpersoner beskriver at saker med æresrelatert vold, trusler og hevnaksjoner er en aktuell og gjentagende problematikk. Risikoutsatte er rutebilstasjonen, busstoppet i Tollbodgata samt områdene rundt navngitte butikker og serveringssteder i indre bykjerne. Det meldes om flere eksempler på at ungdom sliter med dårlig psykisk helse, noe som gjør dem sårbare i forhold til å havne i rus og kriminalitet. 174 lovbrudd 17 personer Ti gutter og syv jenter er registrert med fem eller flere forhold. Gjengangerne står bak totalt 174 forhold. Best i Norge? Politiet i Mandal har de siste årene mer enn halvert barne- og ungdomskriminaliteten. Vi har ikke all verdens ressurser til forebygging. Men noe måtte vi gjøre, og det var naturlig å rette innsatsen mot de yngste gruppene. I dag er vi fornøyde med det vi har fått til, sier politistasjonssjef Bjart Gabrielsen. Entusiasme Mandal er en fredelig småby. Miljøet Mandal er en fredelig småby. Miljøet er gjennomsiktig, og politiet har bra oversikt og kontroll. Voldstallene synker stadig, det er en positiv utvikling på vinning. Men narkotallene er ikke hyggelige. På politistasjonen har de lenge vært bekymret over enkelte ungdomsmiljøer. Vi bestemte oss for å spisse innsatsen mot ungdom i faresonen, og har jobbet i tett dialog med barnevern, skoler og foreldre. Samarbeidet med kommunen har vært forbilledlig, forteller Gabrielsen. Mandal-politiet har god erfaring med SLT, en samordningsmodell for lokale forebyggende tiltak mot rus. SLT skal sikre at politiets og kommunens ressurser samordnes og målrettes. To tjenestemenn har delt på det ene årsverket som er øremerket forebyggende arbeid. De har jobbet entusiastisk og godt. Stasjonssjefen trekker frem politibetjent Arvid Adriaenssens som en ildsjel som skal ha mye av æren for suksessen. God statistikk I Mandal ble det i 2008 registrert 198 forhold med personer under 18 år involvert. Siden har tallet krympet hvert år, og i fjor var det 58. Det er en reduksjon på nesten 73 prosent. Vi sier til oss selv at dette må være norgesrekord. Det er muligens ikke riktig, men uansett liker vi å tro at vi er best i Norge, humrer Gabrielsen. Samtidig ser han at innsatsen koster. På Mandal politistasjon har det vært valgets kval. En del av det tradisjonelle forebyggende arbeidet, blant annet på trafikksiden, er prioritert ned. Dessuten er det blitt mindre patruljering i de indre bygder. Gabrielsen får telefoner fra innbyggere som spør hvorfor politiet er så sjelden å se. Slikt kan være frustrerende. Likevel er jeg ikke i tvil om at vi har satset riktig. Å holde ungdom unna kriminalitet er noe av det viktigste politiet kan gjøre. Det er også god samfunnsøkonomi, oppsummerer politistasjonssjefen.n NORSK POLITI

20 portrettet Shahin Manjothi En av gutta Hun er kvinne, har minoritetsbakgrunn, og sier hun elsker å jobbe i politiet. Etterforskningsleder Shahin Manjothi ved Grønland politistasjon ser verdien av flere ansatte med minoritetsbakgrunn i etaten, men er sterkt imot kvotering og særopptak. Tekst: Jan P. Solberg Foto: John Tøsse Kolvik Politi- og lensmannsetaten har som mål at fem prosent av de ansatte skal ha minoritetsbakgrunn. Ifølge opptaksreglementet ved Politihøgskolen kan opptaksnemnda gi søkere opptak på særskilt grunnlag selv om de ikke oppfyller kravet til karakteren 3 i norsk eller har bestått fysisk test. Dette er en rekrutteringspolitikk Shahin Manjothi er sterkt imot. En politistudent med minoritetsbakgrunn bør være like dyktig når hun kommer ut av Politihøgskolen som en etnisk norsk student, sier etterforskningslederen. Politiet står for noe som er uavhengig av etnisitet, og da blir det feil å drive og lempe på krav. Ta for eksempel svømmekravet. Om man er ute på ordensoppdrag og det skjer en badeulykke, skal man da si til publikum. beklager, jeg kan ikke svømme så godt, jeg må ringe etter en annen patrulje. Opptak på særskilt grunnlag har i liten grad vært benyttet ved Politihøgskolen, men Manjothi mener tilliten til politifolk med minoritetsbakgrunn som gruppe kan stå i fare. Selv var jeg godt trent da jeg søkte, og kom langt innenfor de fysiske kravene. For meg ville det ha føltes helt feil å bli tatt inn på særopptak. Jeg ønsker ikke at noen skal sette spørsmålstegn ved mine kvalifikasjoner, som jeg tror særopptak og kvotering kan bidra til. Søkere med minoritetsbakgrunn snakker gjerne flere språk, og har en kulturforståelse de fleste andre søkerne ikke har. Men det kompenserer ikke for manglende svømmedyktighet eller andre ferdigheter, mener Manjothi; språk og kulturforståelse bør komme som en ekstra bonus. Hva tenker du om hijab som del av politiuniformen? Prinsipielt syns jeg at religiøse hodeplagg ikke har noe med en politiuniform å gjøre. Feminin og bestemt Det er en grå mandag i Oslo. Shahin Manjothi møter oss med en boks iskaffe i hånda og et stort smil. Vi følger med henne til kontoret. De høye støvlettene klakker opp trappa. Buksa er mørk og stram, skinnjakka kort. Neglene så røde at de lyser. På kontorpulten står håndkrem, leppestift og neglelakk. Men la deg ikke la lure av hennes feminine ytre; Manjothi beskrives av sine kolleger som en bestemt og svært direkte leder. Siden 1. januar har hun vært etterforskningsleder ved den nyopprettede Familievoldsgruppen ved Grønland politistasjon. Når teamet er fulltallig, har hun fem etterforskere. Hovedfokus er vold mot barn, men gruppen skal også etterforske partnervold. Manjothi tar nå videreutdanning ved Politihøgskolen for å kunne foreta dommeravhør av barn. Er det vanskelig å avhøre barn? Det kan være veldig utfordrende. Noen har fått en dekkhistorie av foreldrene og kan ha blitt lovet belønning om de holder tett, for eksempel en ipad. Vi bruker metoder som er forsket på, og stiller spørsmål ut fra barnets alder og utvikling. Vi må være sikre på at den informasjonen vi får, er mest mulig korrekt. Politiet får tips om vold mot barn og anmeldelser via flere kanaler. Noen saker blir oppdaget av ordenstjenesten, for eksempel ved husbråk. Noen saker kommer fra skole og barnevern. For å belyse sakene snakker politiet med blant andre barnehageansatte, skolelærere og ledere av fritidsaktiviteter. Hvilken etnisk bakgrunn har barna? Saker med barn som har minoritetsbakgrunn er nok overrepresentert. Det kan delvis forklares med kulturforskjeller. I deres hjemland kan det å slå barn være en del av oppdragelsen. Jeg ser ikke det som en unnskyldning, men som en forklaringsmodell. Å ha en fot i to ulike kulturer er ikke lett, men det fritar en ikke for ansvaret for å ha mishandlet sine egne barn. Saker med etnisk norske barn er færre; foreldrene har gjerne et annet nettverk de kan støtte seg til, og henvender seg ikke like ofte til offentlige etater. Tror du at familier med minoritetsbakgrunn oppfatter deg som illojal? Det har vært noen få slike eksempler, kanskje to tre i løpet av de elleve årene jeg har vært i politiet. Da har tonen vært «hei, søster, du skjønner». Jeg har hele tiden vært nøye med å understreke at jeg er politikvinne, det er min rolle. Å være tydelig tror jeg har spart meg for slike konflikter. Under praksisåret ved Stovner politistasjon, som er et område med mange minoriteter, fikk hun en del påminnelser om at det var uvant for mange å se en mørk politikvinne. Det hendte at folk stoppet, pekte og snakket om henne. «Du må ikke tro at du er noe», kunne noen av kvinnene si. Tydelig og inkluderende Ifølge kolleger er hun godt likt som leder. Shahin Manjothi sier selv at hun liker å lede, og syns lederjobber passer til hennes personlighet. Hvordan er din lederstil? Jeg kan være streng, forventer nok ganske mye av folk, akkurat som jeg forventer mye av meg selv. Når jeg sier ifra, så mener jeg det. For å få viktige saker i mål er vi nødt til å stå på. Samtidig må vi ha det hyggelig og morsomt på jobb, og det tror jeg vi har. Å tulle og tøyse er viktig, også for å lufte ut vonde ting man jobber med. Tre fire ganger i året har vi tapaskvelder hjemme hos meg. Da tar jeg fri noen formiddagstimer og ordner mat. For å jobbe godt Shahin Manjothi Alder: 35 Stilling: Politiførstebetjent og etterforskningsleder ved Familievoldsgruppen ved Grønland politistasjon i Oslo Bakgrunn: Født og oppvokst i Sarpsborg. Foreldrene er indiske, bodde i Uganda inntil de immigrerte til Norge på 70-tallet. Er gift med politimann og har to barn. Har to års studier ved Universitetet i Oslo, tok så Politihøgskolen, ferdig i Etter et halvt år ved avdelingen «Arrest og Tinghus», ble hun etterforsker ved Grønland politistasjon. Var først ved Seksjon for vold- og seksualforbrytelser i fem år. Er nå i Familievoldsgruppen. 38 NORSK POLITI NORSK POLITI

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

HØRING - NOU 2013:9 ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER

HØRING - NOU 2013:9 ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRING - NOU 2013:9 ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER Arkivsaksnr.: 13/2835 Arkiv: X31 &13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 119/13 Formannskapet 17.09.2013 107/13 Kommunestyret 26.09.2013

Detaljer

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Mandag 26.08.2013 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Mandag 26.08.2013 Tidspunkt: 09:00 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Mandag 26.08.2013 Tidspunkt: 09:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

HØRING - NOU 2013:9 ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER

HØRING - NOU 2013:9 ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRING - NOU 2013:9 ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER Arkivsaksnr.: 13/2835 Arkiv: X31 &13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 119/13 Formannskapet 17.09.2013 / Kommunestyret Forslag til vedtak:

Detaljer

Politi. Ett politi. økt fokus på. politianalysen på 1-2-3. ekstrautgave. Norsk

Politi. Ett politi. økt fokus på. politianalysen på 1-2-3. ekstrautgave. Norsk ekstrautgave politianalysen på 1-2-3 Norsk Politi ekstrautgave september 2013 Ett politi Mer patruljering Sterkere ledelse økt fokus på kjerneoppgaver Seks politidistrikter, mer patruljering og fokus på

Detaljer

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 12.09.2013 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 20/13 PS 21/13 Godkjenning av ny selskapsavtale i Buskerud

Detaljer

Norges offentlige utredninger NOU 2013:9. Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer. Politianalysen

Norges offentlige utredninger NOU 2013:9. Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer. Politianalysen Norges offentlige utredninger NOU 2013:9 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer Politianalysen Utredning fra et utvalg oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet 8. november 2012. Avgitt

Detaljer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2012/02643-28 008 9.9.2013 Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Innledning Det vises

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014 PKF-konferansen 2014 Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen Gardermoen, 12. mars 2014 Politianalysens definisjon av forebygging Holdningsskapende arbeid blant ungdom gjennom tett oppfølging av personer

Detaljer

Strategi 2012-2016. Politiets utlendingsenhet

Strategi 2012-2016. Politiets utlendingsenhet Strategi 2012-2016 Politiets utlendingsenhet FORORD Politiets utlendingsenhet ble etablert i 2004 for å effektivisere, styrke og samordne politiets innsats på utlendingsfeltet. Våre hovedoppgaver er å

Detaljer

strategi for PDMT 2011-2015

strategi for PDMT 2011-2015 strategi for PDMT 2011-2015 Politiets data- og materielltjeneste Postboks 8031 Dep NO-0030 OSLO Besøksadresse Oslo: Sørkedalsveien 27b, 0369 OSLO Besøksadresse Jaren: Rognebakken 8, 2770 JAREN Telefon:

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

Politidirektoratet Pb 8051, Dep 0031 OSLO HØRINGSUTTALELSE - POLITIANALYSEN

Politidirektoratet Pb 8051, Dep 0031 OSLO HØRINGSUTTALELSE - POLITIANALYSEN Politidirektoratet Pb 8051, Dep 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 13/2185 2013/00187-2 008 9.9.2013 HØRINGSUTTALELSE - POLITIANALYSEN Innledning Utrykningspolitiet (UP) viser til NOU 2013:9

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del i Politilederen (Nr 1 februar 2009, sidene 12-13.) og andre del av innlegget

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2013/01256-2 009 12.09.2013 Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Sunnmøre politidistrikt

Detaljer

Saksframlegg. Svar på høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer

Saksframlegg. Svar på høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Søgne kommune Arkiv: X31 Saksmappe: 2013/2819-30172/2013 Saksbehandler: Camilla Erland Aarnes Dato: 19.09.2013 Saksframlegg Svar på høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer

Detaljer

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift Pilotprosjekt med videoovervåkning Eidsvoll stasjon Evaluering etter 2 års drift Et samarbeid mellom Jernbaneverket, NSB, Gjensidige NOR Forsikring, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Jernbanens Bank-

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

INNFØRING I PROBLEMORIENTERT POLITIARBEID

INNFØRING I PROBLEMORIENTERT POLITIARBEID INNFØRING I PROBLEMORIENTERT POLITIARBEID Problemorientert politiarbeid er en helhetlig arbeidsfilosofi. Formålet med denne tenkningen er å gjøre politiet mer effektive i arbeidet for å forebygge og redusere

Detaljer

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dato: 07.10.2013 kl. 14.30. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dato: 07.10.2013 kl. 14.30. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dato: 07.10.2013 kl. 14.30 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 07.10.2013 SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR.

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE

NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE 1 2 Hvordan møter PHS forventningene til fremtidens ledere? 3 Tema Mulighetsvindu Forventninger til politiet Forventninger til fremtidens ledere Kjennetegn på en god politileder en internasjonal studie

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Trygghet, lov og orden

Trygghet, lov og orden Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten

Detaljer

Beredskap Offentlige myndigheter og næringsliv - forebygging og beredskap mot terror og spionasje

Beredskap Offentlige myndigheter og næringsliv - forebygging og beredskap mot terror og spionasje Beredskap Offentlige myndigheter og næringsliv - forebygging og beredskap mot terror og spionasje Politimester Christine Fossen ENHET/AVDELING VGs forside 22. juli 2011: Beredskapen er blitt bedre -nasjonalt

Detaljer

Det er et mål at personer uten lovlig opphold returneres raskt, og primært med assistert retur, men om nødvendig med tvang.

Det er et mål at personer uten lovlig opphold returneres raskt, og primært med assistert retur, men om nødvendig med tvang. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2014/04527-1 05.12.2014 Status uttransporteringer av lengeværende barn I tildelingsbrevet for 2014 har

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE KS. Strategisk analyse 2014 ENHET/AVDELING

NATIONAL POLICE DIRECTORATE KS. Strategisk analyse 2014 ENHET/AVDELING 15.5.13 KS Strategisk analyse 2014 2013 Førstelinjeprosjektet Endringsprogrammet Merverdiprogrammet St. melding nr 21 - Terrorberedskap Politianalysen Samfunnsoppdraget: Politiets samfunnsoppdrag er å

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Uttalelse til Politidirektoratet - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer

Uttalelse til Politidirektoratet - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato Gunnvor Hovde 201301291-2 06.09.2013 Uttalelse til Politidirektoratet - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Høringssvar - NOU 2013:9 - «Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer»

Høringssvar - NOU 2013:9 - «Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer» Stiftet 1893 Justis- og beredskapsdepartementet postmottak@jd.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato NOU 2013:9 2013006 01.10.2013 Høringssvar - NOU 2013:9 - «Ett politi rustet til å møte fremtidens

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 14.08.2013 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 14.08.2013 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 14.08.2013 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Ett politi, "Politianalysen" - høringssvar fra Vestfinnmark politidistrikt. 1. Intern høringsprosess i Vestfinnmark politidistrikt

Ett politi, Politianalysen - høringssvar fra Vestfinnmark politidistrikt. 1. Intern høringsprosess i Vestfinnmark politidistrikt Politidirektoratet Postboks 8051, dep 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300919 09.09.2013 Ett politi, "Politianalysen" - høringssvar fra Vestfinnmark politidistrikt 1. Intern høringsprosess

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

Høringssvar Politianalysen

Høringssvar Politianalysen Politidirektoratet Deres referanse Vår referanse Dato 10.09.2013 Høringssvar Politianalysen 1. Innledning Asker og Bærum politidistriktet er positive til at det er gjennomført en bred og samlet vurderingen

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Praktisk bruk av etterretning i en strategisk og operativ sammenheng. Visepolitimester Toralf Pedersen

Praktisk bruk av etterretning i en strategisk og operativ sammenheng. Visepolitimester Toralf Pedersen Praktisk bruk av etterretning i en strategisk og operativ sammenheng Visepolitimester Toralf Pedersen Disposisjon Kunnskapsstyrt ledelse etterretningens betydning Organisasjons- og ledelsesmessige utfordringer

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai BNL-rapport / nr.4 12 tyveri fra byggeplassen 12 mai 1. Oppsummering Med jevne mellomrom har det blitt rapportert om at tyveri fra byggeplasser er et økende problem. Det har imidlertid manglet gode tall

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Seksjon utvikling Politidirektoratet Melding om vedtak FSK 131/15 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

En for alle, alle for en?

En for alle, alle for en? En for alle, alle for en? En studie av ledergruppen i Rogaland politidistrikt som en kunnskapsbasert virksomhet! Innhold Bakgrunn for oppgaven Operasjonalisering, utarbeidelse av hypoteser Oppbyggingen

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen Revisjon av virksomhetsstyring Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen Virksomhetsstyring Ledelsens viktigste redskap for å sikre god måloppnåelse. Omfatter krav

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

HAUGALAND OG SUNNHORDLAND POLITIDISTRIKT. Rogalandsbenken. 3. februar 2014. Politireformen utfordringer i nordfylket ENHET/AVDELING

HAUGALAND OG SUNNHORDLAND POLITIDISTRIKT. Rogalandsbenken. 3. februar 2014. Politireformen utfordringer i nordfylket ENHET/AVDELING Rogalandsbenken 3. februar 2014 Politireformen utfordringer i nordfylket Kart HSPD Oversikt over Haugaland og Sunnhordland pd i dag: Høringsuttalelsen til HSPD: s. 3: Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

Dato: 30.09.13 REFERAT FRA MØTE I FOLLORÅDET 27. SEPTEMBER KL. 1100-1300

Dato: 30.09.13 REFERAT FRA MØTE I FOLLORÅDET 27. SEPTEMBER KL. 1100-1300 Dato: 30.09.13 REFERAT FRA MØTE I FOLLORÅDET 27. SEPTEMBER KL. 1100-1300 Sted: Enebakk rådhus, kommunestyresalen Til stede: Tonje Anderson Olsen, ordfører Enebakk kommune Johan Alnes, ordfører Ås kommune

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del av innlegget i forrige nummer av Politilederen (Nr 1 februar 29, sidene 12-13.)

Detaljer

Rammeplan for Bachelor politiutdanning

Rammeplan for Bachelor politiutdanning Rammeplan for Bachelor politiutdanning Godkjent av høgskolestyret 11. september 2013 Godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet 23. januar 2014 1. INNLEDNING Bachelor - politiutdanning er en 3-årig

Detaljer

Innspill fra Politidirektoratet - Høring NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom - om mottakstilbudet for asylsøkere

Innspill fra Politidirektoratet - Høring NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom - om mottakstilbudet for asylsøkere Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2011/01863-5 008 13.01.2012 Innspill fra Politidirektoratet - Høring NOU 2011:10 I velferdsstatens

Detaljer

Sentralisering politi og beredskap Politisk aktualitetsnotat 1/2014

Sentralisering politi og beredskap Politisk aktualitetsnotat 1/2014 Sentralisering politi og beredskap Politisk aktualitetsnotat 1/2014 Skrevet av: Lars Vangen lars.vangen@stortinget.no Hans-Petter Aasen hans-petter.aasen@stortinget.no Politiske rådgivere, Senterpartiets

Detaljer

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Fagorganisasjonen for ledere i politi- og lensmannsetaten - ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Organisasjon... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlag... 3 Mål... 3 Tiltak... 4 Politisk

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

Politiet mot 2020. Ingelin Killengreen Politidirektør. Politidirektoratet

Politiet mot 2020. Ingelin Killengreen Politidirektør. Politidirektoratet Politiet mot 2020 Ingelin Killengreen Politidirektør (Denne presentasjonen er hovedpunktene i Politidirektørens foredrag i OMS 17. november 2008) Agenda Grunnprinsippene for norsk politi Samfunnsutviklingen

Detaljer

Politiet. Responstid eller lotto?

Politiet. Responstid eller lotto? Politiet. Responstid eller lotto? Regionrådsmøtet 12 november 2012 Innledning ved Dag Sigurd Brustind ordfører. Utfordringen (1) Nådeløst oppgjør (Nordlys, 20. oktober, intervju med Lensmann Arnold Nilsen)

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Å bygge nye Nordland politidistrikt

Å bygge nye Nordland politidistrikt Å bygge nye Nordland politidistrikt Fylkesberedskapsrådet 18. mai Politimester i Nordland Hvorfor må politiet endres? Verden endrer seg. Kriminaliteten endrer karakter og blir mer og mer kompleks og dynamisk,

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

Høringssvar - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Innledning og sammendrag

Høringssvar - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Innledning og sammendrag Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 09.09.2013 Høringssvar - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Innledning og sammendrag Østfold

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 HKI-forum 25.10.06 Toni Benterud, seniorrådgiver i OU-seksjonen i Politidirektoratet Agenda Hvorfor medarbeiderundersøkelse? Forberedelsesfasen

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt Ordførermøte 19.08.2010 Agder politidistrikt Bakgrunn: Gi informasjon og fortsette dialogen Lytte og lære av hverandre Skape en felles virkelighetsforståelse Pm`s forslag bygger på følgende: Analyserapporten

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer

Høringsuttalelse - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 24.09.2013 64435/2013 2013/4229 X31 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/167 Formannskapet 25.09.2013 Høringsuttalelse - NOU 2013:9 Ett politi - rustet

Detaljer

Regionalt politirådsmøte 2016

Regionalt politirådsmøte 2016 Regionalt politirådsmøte 2016 18.3.2016 Agder politidistrikt MÅLSETTINGER MED POLITIRÅD Politirådet skal gjennom et felles kunnskapsgrunnlag bidra til en mer strategisk og målrettet kriminalitetsforebygging

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012 Politiets Fellesforbund POLITIETS Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo TIf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 ES3RUNO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no

Detaljer

Politilederundersøkelsen 2008-2010

Politilederundersøkelsen 2008-2010 Politilederundersøkelsen 2008-2010 En studie av politiledere og deres oppfatning om vilkår for ledelse i politiet Presentasjon av et utsnitt Norsk Politilederlag Gardermoen, 16.6.2010 Rune Glomseth Politihøgskolen

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013 213 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 213 Vestfold Politidistrikt FKS 19.9.213 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Politiets kommunikasjonsstrategi

Politiets kommunikasjonsstrategi Politiets kommunikasjonsstrategi Politiets kommunikasjon mot 2012 Innholdsfortegnelse God kommunikasjon skaper trygghet og tillit 3 Kommunikasjonsoppdraget 4 Å virkeliggjøre strategien 5 Tillit og omdømme

Detaljer

Ledelse i Skatteetaten

Ledelse i Skatteetaten Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato 2010/02022-5 008 08.10.2010

Deres referanse Vår referanse Dato 2010/02022-5 008 08.10.2010 Det kongelige Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 2010/02022-5 008 08.10.2010 Høringssvar fra politiet - endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig

Detaljer

Innst. S. nr. 214. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Dokument nr. 8:51 (2007-2008).

Innst. S. nr. 214. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Dokument nr. 8:51 (2007-2008). Innst. S. nr. 214 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:51 (2007-2008) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum,

Detaljer

Sentralisering politi og beredskap Politisk aktualitetsnotat 1/2014

Sentralisering politi og beredskap Politisk aktualitetsnotat 1/2014 Sentralisering politi og beredskap Politisk aktualitetsnotat 1/2014 Skrevet av: Lars Vangen lars.vangen@stortinget.no Hans-Petter Aasen hans-petter.aasen@stortinget.no Politiske rådgivere, Senterpartiets

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer