Protokoll. BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor. Bergen bystyre. Den 29. november 2010 holdt Bergen bystyre møte i Gamle rådhus. Til stede under opprop:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Bergen bystyre Den 29. november 2010 holdt Bergen bystyre møte i Gamle rådhus. Til stede under opprop: Høyre Trude H Drevland, Hilde Onarheim, Dag Skansen, Wencke Hystad, Ragnhild Stolt-Nielsen, Hans Edvard Seim, Norvald Bjarne Visnes, Geir Kaland, Birthe Taraldset, Robert Monsen, Charlotte Spurkeland, Vigdis Monsen, Berit Hella - vara, Asle S. Wingsternes - vara, Bjarte Iversen - vara, Glenn Heggernes - vara og Abdelmajid Jerad Det Norske Arbeiderparti Ruth Grung, Terje Ohnstad, Geir Steinar Dale, Hallgeir Utne Hatlevik, Line Mai Turøy, Thor Brekkeflat, Per Sherling, Ruth Sølvi Brudvik, Per E Stiegler, Rune Bakervik - vara, Nils Gunnar Knutsen - vara, Erling Mjelde - vara, Kenneth Edward Brophy - vara, Lillian Vangberg - vara og Leni Ravnøy Eriksen - vara Fremskrittspartiet Gunnar Bakke, Tor A. Woldseth, Helge Stormoen, Siv Gørbitz, Helen G. Wathle Kongshavn, Janne Halvorsen, Eiler Macody Lund, Tove Christoffersen, Øyvind Garvik - vara, Norvald Vikne - vara, Hallstein Aadland - vara og Stig Høgholm - vara Sosialistisk Venstreparti Oddny Irene Miljeteig,Amir Payan, Lillian Blom, Espen Edvardsen - vara og Åge Chr. Jacobsen - vara Kristelig Folkeparti Trygve Birkeland, Terje Walter Gilje, Marita Moltu og Harald Myklebust - vara Venstre Hans-Carl Tveit, Sara Henriksen, Idun Kristine Bortne og Anders Skoglund Rødt Terje G Valen 1

2 Senterpartiet Ove Sverre Bjørdal og Haakon Lønning Aarø Pensjonistpartiet Frank W Hansen Uavhengig Jarle Veivåg Det var 62 representanter tilstede under opprop. Godkjente forfall til hele møtet: Høyre: Johan Jacob Horn syk Kees Oscar Ekelid uoppsettelig arbeid Arbeiderpartiet: Silje Christensen syk Siw-Anita Lien - uoppsettelig arbeid Jørn Eggum - reise Fremskrittspartiet: Monica Nilsen syk Olav Lundestad syk Idar Nummedal - syk Sosialistisk Venstreparti: Simen Johan Willgohs - uoppsettelig arbeid Tina Åsgård - uoppsettelig arbeid Rødt: Chiku Ali - syk Godkjente avløsninger i løpet av møtet: Høyre: Lise-Wergeland Strømmen (vara) møtte kl Bjørn-Frode Schjelderup møtte kl Lise Wergeland Strømmen ble avløst av Lyder Atteraas kl Glenn Heggernes ble avløst av Knut R. Nergaard (uoppsettelig arbeid) kl Lyder Atteraas ble avløst av Lise Wergeland Strømmen kl Asle S. Wingsternes ble avløst av Kjersti Pettersen Irgens kl Bjarte Iversen ble avløst av Anette Strand (uoppsettelig arbeid) kl Berit Hella ble avløst av Anne Lorgen Riise (uoppsettelig arbeid) kl Hans Edvard Seim (permisjon) ble avløst av Asle S. Wingsternes kl Arbeiderpartiet: Leni Ravnøy Eriksen ble avløst av Odd Egil Rambøl (uoppsettelig arbeid) kl Abdelmajid Jerad -H (syk) ble avløst av Leni Ravnøy Eriksen kl

3 Erling Mjelde ble avløst av Margunn Rognås (uoppsettelig arbeid) kl Kenneth Edward Brophy ble avløst av Erling Mjelde kl Line Mai Turøy fratrådte møtet kl Line Mai Turøy tiltrådt møtet kl Lillian Vangberg ble avløst av Pål Hafstad Thorsen (uoppsettelig arbeid) kl Erling Mjelde ble avløst av Kenneth Edward Brophy kl Leni Ravnøy Eriksen fratrådte møtet kl Lillian Vangberg tiltrådt møtet kl Fremskrittspartiet: Silje Hjemdal (vara) møtte kl Siv Gørbitz (uoppsettelig arbeid) ble avløst av Daniel Hägglund kl Hallstein Aadland ble avløst av Ellinor-Therese Kreybu (permisjon) kl Tove Christoffersen (permisjon) ble avløst av Hallstein Aadland kl Silje Hjemdal ble avløst av Steinar Frøiland (uoppsettelig arbeid) kl Daniel Hägglund ble avløst av Guttorm Alvsaker kl Eiler Macody Lund (uoppsettelig arbeid) ble avløst av Trond Nilsen kl Sosialistisk Venstreparti: Espen Edvardsen ble avløst av Knut Johan Larsen kl Knut Johan Larsen fratrådte møtet kl Knut Johan Larsen tiltrådte møtet kl Knut Johan Larsen ble avløst av Espen Edvardsen kl Rødt: Torstein Dahle møtte kl Mathias Hunskår Furevik møtte kl Habilitetsvurdering: Til sakene og Bystyret fant Knut R. Nergaard (H) inhabil etter forvaltningsloven 6, 2. ledd. Glenn Heggernes (H) møtte. Til sak Bystyret fant Knut R. Nergaard (H) habil til å delta i behandlingen jfr. forvaltningsloven 6, 2. ledd. Til sak Bystyret fant Lillian Vangberg (A) inhabil etter forvaltningsloven 6, 2. ledd. Ingen vara møtte. Fra byrådet: Møteleder: Byrådsleder Monica Mæland, byrådene Christine B. Meyer, Harald Victor Hove, Liv Røssland, Øistein Christoffersen, Lisbeth Iversen og Filip Rygg Gunnar Bakke (FrP) 3

4 Fra Bystyrets kontor Merknader til dagsorden: Sekretær: Bystyredirektør Roar Kristiansen og rådgiver Marte Holm Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. Margun Hauge Solheim Møtet startet kl og ble hevet kl Godkjenning av protokoll fra bystyrets møte 25. oktober 2010 Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : Protokollen ble godkjent Muntlige spørsmål til møte Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 98. Fra Dag Skansen (H): Representanten stilte spørsmål vedr forurensing og mulige tiltak. Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål. 99. Fra Hallgeir Utne Hatlevik (A): Representanten stilte spørsmål vedr LAR. Byråd Christine Meyer besvarte spørsmålet Fra Eiler M. Lund (FrP): Representanten stilte spørsmål vedr Hjellestadveien. Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål Fra Åge Chr. Jacobsen (SV): "Fylkesmannen i Hordaland ønsker å gjennomføre en risikoanalyse for faren for strømstans i Bergensområdet. Byrådsleder Monica Mæland ønsker å få gjort en slik analyse i regi av Bergen kommune. Hvordan vil byrådsleder få dette arbeidet gjennomført og hvorfor ønskes en slik analyse?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 4

5 102. Fra Anders Skoglund (V): Representanten stilte spørsmål vedr tiltak ifm luftforurensning. Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål Fra Ove Sverre Bjørdal (Sp) : "Kva er nytt for byrådet om kraftsituasjonen? Etter møtet med OED torsdag signaliserte byrådsleiaren at Bergen no skal utarbeide eigen ROS-analyse for kraftsituasjonen i Bergen. Byrådet har tidlegare motteke same informasjon som vart gitt på dette møtet, gjennom: 1) Fysisk møte i januar ) Brev av 25. februar ) Rådslag på Flesland 8. juni 2010 der byråd Christoffersen møtte. BKK gav her tilsvarande informasjon om linja Modalen-Mongstad-Kollsnes som sist torsdag, og kor viktig denne var for Bergen. Eg legg til grunn at byråd Christoffersen orientere byrådsleiaren om rådslaget den 8. juni I motsett fall er dette urovekkande. Spørsmål: Kvifor reagerer byrådsleiaren først no med å utarbeide ROS analyse, når byrådet har fått same informasjon for fleire månader sidan?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet Fra Wencke Hystad (H): "Jeg leser i BT at tidligere Hatlestadofre ikke vil komme til å bygge boliger på "Kaland gård", men at tomtene vil legges ut for salg på det frie marked. Hvilken betydning mener byråden det hadde for saken at det var Hatlestadofrene som skulle bygge boliger på Kaland gård?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet Fra Geir Steinar Dale (A): Representanten stilte spørsmål vedr luftkvaliteten i Bergen Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 5

6 106. Fra Helge Stormoen (FrP): "I Stockholm har man innført et STAD prosjektet, et prosjekt som har til hensikt å forhindre overskjenking av publikum på byens skjenkesteder og kroer. Erfaringene fra Stockholms - prosjektet så langt viser en reduksjon av rusrelatert vold på 30%, og når vi da hensyn tar at 80% av voldstilfellene i Norge er rusrelatert, så er det et stort potensiale i prosjektet. Dette er et tverrfaglig forebyggingsprosjekt, hvor ansatte på utestedene i større grad kan foreta korrekte vurderinger i forhold til skjenking til publikum, og særlig i forhold til overskjenking. Det er imidlertid viktig å presisere at 90% av alkoholkonsumet i Norge skjer utenfor serveringssteder knyttet til NHO, men basert på STAD prosjektet ønsker Bergen Frp en vurdering av dette prosjektet. Spørsmål; Kan Byråden ta initiativ til å vurdere innholdet i STAD prosjektet, og eventuelt fremme sak for Bystyret i sakens anledning? Byråd Christine Meyer besvarte spørsmålet Fra Oddny Miljeteig (SV): Representanten stilte spørsmål vedr kontantstøtte og sosialhjelpsstøtte. Byrådsleder Monica Mæland og byråd Christine Meyer besvarte spørsmålet Fra Hans-Carl Tveit (V): "Kan byrådet gi en skriftlig orientering om fremdriften av etablering av et Literaturhus i Bergen? Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet Fra Haakon L. Aarø (Sp): "Parkeringspolitikk i Bergen kommune Bergen kommune sin gjeldande parkeringsnorm vart vedteken Seinare har byråden ved ei rekke høve vist til at ei sak om revidert parkeringspolitikk burde utarbeidast. Men når kommuneplanen sin arealdel no vert lagt fram, ser ein at rulleringa av parkeringsnorma er teken inn som ein del av kommuneplanen. Det vert følgjeleg ikkje noka eiga sak om parkeringspolitikk i Bergen. Parkeringspolitikken i ein by påverkar udiskutabelt bilbruken i byen og er soleis ein nøkkel til ein betre luftkvalitet i Bergen. Difor er Senterpartiet svært misnøgde med at utforminga av framtidas parkeringspolitikk hamnar blant ei rekke andre prinsipielt 6

7 viktige saker i kommuneplanens arealdel. Konsekvensen vil bli at folk flest, politikarar og media får dårlegare høve til å setta seg inn i saka og engasjera seg i henne. Byrådet seier at dei har trekt parkeringspolitikken inn som ein del av kommuneplanen sin arealdel har eg fått til svar at dette er eit krav i den nye plan- og byggingslova, og at det ikkje lenger er høve til å fremja denne typen problemstillingar som eigne saker. Senterpartiet finn dette underleg, sidan bystyret kan vedta å fremja dei sakene som dei vil, i følgje kommunelova. Spørsmål: Dersom byrådet meiner at konkrete paragrafar i den nye plan- og byggingslova hindrar dei å legga fram ei sak om rullering av Bergen kommune sin parkeringspolitikk for bystyret: Korleis meiner byrådet at plan- og byggingslova overstyrer kommunelova på dette punktet? I motsett fall, vil byrådet legga fram ei slik sak for bystyret og kor fort kan dette skje? Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål Fra Lillian Blom (SV): Representanten stilte spørsmål vedr handlingsplan for luftkvalitet. Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål Interpellasjoner til møte Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : 23. Fra Oddny Irene Miljeteig (SV): "Ny vurdering av erstatning/oppreising/rettferdsvederlag for Giardia-offera? Den 22. april i fjor avslo byrådet krav om oppreising for sjukdom relatert til Giardiasmitte hausten I september i fjor stilte Åge-Chr. Jacobsen frå SV eit munnleg spørsmål til byrådet om byrådsleiar likevel ville ta inititativ til å vurdera ei type erstatningsordning for Giardia-offera etter døme av erstatningsordninga for barneheimsborna. Den gongen svara byrådsleiar negatitvt på det. No finn SV det rett å reisa spørsmålet på nytt. Plagene til dei mest utsette Giardia-offera har ikkje teke slutt. I den opne timen (knytt til lokaldemokrativeka) i Komite for Helse og sosial i oktobermøtet appellerte Ingrid Johannessen, koordinator for støttegruppa STERK til politikarane om å sjå på saka ein gong til. Det er det SV ynskjer å medverka til gjennom denne interpellasjonen. Vi finn det rett å peika på at eit moralsk, etisk og politisk ansvar går ut over det reint juridiske, og vi opplever at eit slik ansvar synest å vera på sin plass når det gjeld Giardia-offera si oppmoding til Bergen kommune om ei erstatning/oppreising/rettferdsvederlag. Sjølv om altså den kommunale aktløysa ikkje var grov nok til at kommunen juridisk har eit objektivt erstatningsansvar. 7

8 Mellom 1500 og 5000 borgarar i Bergen vart hausten 2004 sjuke av å drikka vatnet frå hovud-vasskjelda i byen. Mange vart sjuke for lang tid, og ifylgje STERK fekk omlag 70 borgarar alvorlege ettersjukdommar som ME, mageplager, lungesjukdomar og meir. Fleire titals er framleis sjuke og sterkt plaga, seks år etter. STERK-foreininga har 54 medlemer. Mange av dei er framleis heilt utanfor arbeidslivet, somme er delvis i jobb, og somme er attende i arbeidslivet på full tid. Dei aller fleste har framleis plager som fylgje av smitten. STERK har opplevd arbeidet opp mot Bergen kommune og kommunens forsikringsselskap som langt og tungt, einskildmenneske har kjent seg mistrudde og mistenkte for å prøva å få pengar dei ikkje eigentleg hadde rett på og «endevendt alle veier for at Gjensidige skal motbevise sammenheng mellom nåværende sykdom og Giardia-smitten vi fikk.» (Sitat Ingrid Johannessen i STERK). Dei fyrste tre åra, seier STERK, var det omtrent ikkje «bevegelse i sakene hos Gjensidige grunnet at de ikke hadde kapasitet til å håndtere saksmengden.» Seinare har mange opplevd forsikringsselskapet som ein motstandar meir enn ein medspelar, og einskildpersonar har kjent seg pressa til å ta imot låge tilbod for å sleppa å gå til rettssak. «Selv er jeg ikke i tvil om at mange rett og slett ble mer syk av kampen mot Gjensidige og Bergen kommune», sa Ingrid Johannessen til Komite for Helse og sosial. Kravet om oppreising frå Bergen kommune som byrådet sa nei til i april i fjor, knyter seg ikkje til dokumenterte tap (som Gjensidige-erstatninga), men til ei såkalla «tort og svie»-erstatning, ein kompensasjon for skader eller plager som er uavhengige av økonomisk tap. Den 5. mai 2006 leverte det eksterne evalueringsutvalet sin rapport med samrøystes konklusjonar og tilrådingar. I hovudkonklusjonane sine sa utvalet for det fyrste at Giardia-epidemien i det store og heile vart handtert på ein god måte. Utvalet meinte, i samsvar med Bergen kommunes og Mattilsynets felles evalueringsrapport, at den direkte (utløysande) årsaka til Giardia-epidemien mest sannsynleg var utette avløpsanlegg knytte til den nære busetnaden i området ved Knatten/Starefossen/Tarlebøvegen. Utvalet meinte at viktige bakanforliggjande årsaker til at Giardia-epidemien kunne oppstå, er å finna i åra før utbrotet, og i hovudkonklusjonane sine på side 3 i rapporten nemner dei: Viktige bestemmelsar i i drikkevass-føresegnene har ikkje vore oppfylte Det har vore gjeve byggjeløyve for bustader i eller nær nedslagsfeltet til Svartediket Vedlikehaldet av einskilde av dei offentlege og private avløpsanlegga i tilknyting til busetnaden har vore mangelfull. I tillegg har det vore sviktande kontroll og tilsyn av anlegga Dei årvisse periodane med dårleg råvasskvalitet om hausten har vore oppfatta som «normale» og har vore med på å svekka årvåkenheta overfor patogene 8sjukdomsframkallande mikroorganismar. Utvalet meinte vidare at Giardia-epidemien «høyst sannsynlig ville vært unngått dersom bestemmelsane i Drikkevannsforskriftene hadde vært fulgt. Utvalget mener at det mangler godkjenning av eksisterende Svartediket vannverk etter drikkevannsforskriftenes bestemmelser i alle fall etter drikkevannsforskriftene av 1995 og 2001.» Og vidare: «Utvalget vil poengtere at det ikke er selve 8

9 godkjenningsstempelet som er viktig i denne sammenhengen, men de nødvendige undersøkelser og risikovurderinger/analyser som kreves for å få en slik godkjenning.» Det eksterne evalueringsutvalet konkluderte også med at utbrotet kunne ha vore definert 2-4 veker tidlegare. «Dette kunne ha redusert de smittedes samlede plager og antall pasient-år, og spart noen personer fra å bli smittet. Det er ikke mulig å anslå hvor mange, men antallet er antakelig lavt.» Av ankemål elles meinte utvalet at kommunikasjonen mellom legane og helsestyresmaktene var lite effektiv. Det er SV si oppfatning at det no er tid for å ta eitt steg attende og sjå på krava om oppreisingserstatning på nytt i eit moralsk, etisk og politisk lys. Til grunn må vi leggja «rimelighetsbetraktningar» og allmenn oppleving av rett og gale og ansvar. Det er no seks år sidan Giardia-utbrotet, og det synest urimeleg at det er det einskilde mest utsette offer som åleine skal bera børene. Vi snakkar om ei gruppe menneske som har fått store helseplager som fylgje av Giardia-smitten, og helseplagene for desse er av ein slik karakter at dei har gått ut over både privat liv, sosialt liv og arbeidsliv. I media har vi kunna lesa at det er uvisst om STERK-gruppa greier å gå til søksmål. Bergen kommune må i alle fall ikkje på noko vis kunna mistenkjast for å spekulera i dette ved å stå standhaftig på å avvisa oppreisingserstatning. Det manglande tilsynet og vedlikehaldet som til sist førte til Giardia-utbrotet, har ei svært lang historie, også politisk. Interpellanten kan ikkje sjå det annleis enn at det er naturleg for bysamfunnet, representert ved bystyret å ta eit moralsk og politisk ansvar i saka. Spørsmål: Vil ordføraren ta inititativ til å vurdera erstatnings/oppreisings-spørsmålet for Giardia på nytt, i samråd med gruppeleiarane og i samhandling med byrådet?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet: "Ordfører, La meg først få understreke at Bergen kommune har bestrebet seg på å opptre korrekt og ordentlig etter at vi opplevde at mange av våre innbyggere ble syke etter forurensing av kommunens vannforsyning ved drikkevannskilden Svartediket høsten I denne sammenheng trekker jeg spesielt frem at vi var raskt ute og etablerte en erstatnings-ordning for dem som ble smittet av Giardia lamblia høsten Hittil er det utbetalt over 30 millioner kroner i erstatninger. Det gjenstår nå ca 35 saker som ikke er ferdigbehandlet. Utmålingen av erstatning har hittil vært gjennomført av skadeforsikringsselskapet Gjensidige og advokatfirmaet Riisa og co. Utmåling i den enkelte sak er basert på fakta og medisin-faglige vurderinger og uttalelser. Interpellasjonen til representanten Miljeteig gjelder spørsmålet om krav på oppreisnings-erstatning for ikke-økonomisk tap, som ikke er omfattet av kommunens erstatningsordning. Dette spørsmålet er tidligere vurdert av kommuneadvokaten, og avslått av byrådet den 22.april

10 I motsetning til vilkårene for erstatning for økonomisk tap og betingelsene for straffbarhet, krever et oppreisningsansvar at det er opptrådt grovt uaktsomt. Hvorvidt kommunen opptrådte grovt uaktsomt er drøftet i den omtalte byrådssaken og i stedet for å gjenta alle disse vurderingene her, viser jeg til saken og dets vedlegg. Jeg vil likevel også her sitere Riksadvokatens vurdering i beslutning om henleggelse av Riksadvokaten legger til grunn at: Bergen neppe har utmerket seg negativt sammenlignet med andre kommuner..., og at utbruddet skjedde nettopp der, kan se ut til å bero på tilfeldigheter. Interpellanten viser til at vi i mediene har kunnet lese at det er uvisst om STERKgruppen kan gå til søksmål. Etter det vi erfarer er dette begrunnet i at de ikke finner advokat som vil prosedere saken. Dette fremkommer blant annet i BTs oppslag 20.juli hvor tittelen på oppslaget er Finner ikke advokat til Giardia-søksmål. Dette tolker undertegnede dit hen at også advokatstanden ser det som lite sannsynlig at Bergen kommune har et ansvar for ikke-økonomisk tap i denne sammenheng. Byrådsleder kan ikke se at det foreligger noen informasjon i saken som tilsier at Bergen kommune skal endre sin tidligere konklusjon knyttet til oppreisningsansvar for ikke-økonomisk tap." 24. Fra Torstein Dahle (R): "EUs tredje postdirektiv kan få skadelige virkninger for Bergen og Hordaland. EUs tredje postdirektiv er nå vedtatt og kan bli innlemmet i norsk lov. Fra før er postdirektiv I og II innført i norsk lov. Disse direktivene medførte fri konkurranse på frakt av brev og pakker over 50 gram. Det tredje postdirektivet vil medføre fri konkurranse også på postsendinger under 50 gram. Norge har i dag enhetsporto med lik sats for brevpost under 50 gram. Dette har vært et viktig distriktspolitisk virkemiddel i Norge. Fri konkurranse for brevpost under 50 gram vil med stor sannsynlighet føre til press på enhetsportoen. Flere aktører vil etablere seg i sentrale strøk, fortrinnsvis i Osloområdet, der de vil kunne presse Posten på pris. En slik utvikling vil enten føre til at systemet med enhetsporto faller bort med den konsekvens at portoen utenfor det sentrale østlandsområdet vil gå opp, eller til en ordning med statlige subsidier for å opprettholde enhetsportoen. På lengre sikt vil en eventuell subsidieordning neppe bli opprettholdt. For innbyggere, bedrifter og institusjoner i Bergen vil en slik innføring av EUs tredje postdirektiv like gjerne kunne gi høyere portoutgifter som lavere. Som storforbruker av posttjenester vil Bergen kommune uansett ble vesentlig berørt. Utover i distriktene i Hordaland er det betydelig fare for at det vil føre til dyrere porto. I vår del av landet er det en rekke bedrifter som allerede har store merkostnader på transportsektoren, bl.a. på grunn av store bompengebelastninger. Det er ikke i Bergens interesse at innbyggere og næringsliv utover i Hordaland skal få ytterligere konkurranseulemper i forhold til Oslo-området. 10

11 Både på grunn av mulige virkninger for kommunen selv, men også på grunn av mulige virkninger på innbyggere og næringsliv i vårt omland vidt definert, er det viktig for Bergen kommune å ta stilling til konsekvensene av EUs tredje postdirektiv. Torstein Dahle (R) fremsatte følgende forslag til realitetsbehandling i to punkt.: 1. Byrådet anmodes om å undersøke konsekvensen av en eventuell full implementering av EUs tredje postdirektiv med tanke på virkningen på Bergen kommunes portoutgifter, og med tanke på mulige virkninger for innbyggere, bedrifter og institusjoner i Bergen og Hordaland. 2. Bergen bystyre ber regjeringen benytte reservasjonsretten i EØS-avtalen til å reservere seg mot implementering av EUs tredje postdirektiv." Votering: 66 representanter tilstede. Ingen motsatte seg at forslaget ble realitetsbehandlet. Torstein Dahles forslag, pkt. 1, fikk 24 stemmer (A+SV+R(2)+Sp) og var dermed falt. Torstein Dahles forslag, pkt. 2, fikk 9 stemmer (SV+R(2)+Sp) og var dermed falt. Byråd Liv Røssland besvarte spørsmålet: "Interpellasjonen tar opp flere tema som til dels knytter seg til lokale forhold, og avklaringer som må tas på et nasjonalt nivå. Byrådet har ingen intensjon om ta EUs tredje postdirektiv opp til en bred drøfting av mulige konsekvenser for kommunens portoutgifter, og mulige virkninger for innbyggere, bedrifter og institusjoner i Bergen og Hordaland. Postens tjenester hva angår postsendinger under 50 gram utfordres av elektroniske postforsendelser. Å sende ut f eks faktura elektronisk gir en betydelig mulighet for effektivisering av enkelte administrative støttefunksjoner. Kemneren som er en av de store brukerne av postens tjenester arbeider for å legge til rette for en elektronisk utsending av fakturaer og annen type informasjon knyttet til skatteoppgjøret mv. Elektroniske løsninger er allerede tatt i bruk, og ventes å få økt utbredelse i tiden fremover. Bergen rådhus er en annen stor bruker av postens tjenester. Ekspedering av post knyttet til byrådets virksomhet, er lagt til byrådsleders avdeling. Også her ser en avtakende bruk av postens tjenester som følge av at en stadig større del av kommunens tjenester er tilgjengelig på nettet, og at informasjon og svar på forespørsler kan gis på e-post. Slik byråden vurderer det, er det ingen grunn til å anta at en innføring av EUs tredje postdirektiv i norsk lovgivning vil gi umiddelbare negative effekter for kommunen. 11

12 Dersom bystyret ikke skulle mene noe annet, har byrådet ingen planer om å sette i gang et arbeid med sikte på å rette en henvendelse til regjeringen om at Norge benytter seg av reservasjonsretten i EØS-avtalen til å reservere seg mot implementering av EUs tredje postdirektiv." 25. Fra Marita Moltu (KrF): "Tid for mer offentlig og privat samarbeid innen rusomsorgen! Vi ser at det er et rus-fokus i avisene den siste tiden og det uttrykkes glede over at det er etablert Rusakutt i Bergen. Ja, dette skal vi selvfølgelig være glade for, men så lenge akutten ikke har steder å videresende sine brukere til, så er vel vi like langt i det store bildet. Det er også forstemmende å se billedbruken av hvilke institusjoner som er nevnt når det gjelder plasser. Her er bare aktører med avtaler med Helseforetaket nevnt. Ingen av de private aktørene er nevnt og her finnes faktisk ledige plasser. Rusakutten ble også kritisert av Leder for Foreningen for human narkotikapolitikk som mener den er for dyr og ikke hjelper de "tyngste narkomane" som trenger det mest. Christine Meyer sier i BA 1.november at "Vi må ikke lure oss selv. For å hjelpe dem må man ha på plass et helt annet apparat. Da snakker vi langvarig og gjentatt behandling, sier Meyer. Dette er KrF helt enig i. Vi vet at folk dør i behandlingskø. Og vi vet også at det finnes ledige behandlingsplasser som de narkomane selv ønsker å få behandling på. Disse behandlingsstedene er drevet av private og ideelle og kan dokumentere gode resultater, men blir i altfor mange tilfeller avvist av sosialkontorene. Det er også vist til ulik praksis på sosialkontorene i de forskjellige bydelene. Argumentene som brukes for å gi avslag til behandlingsopphold hos de private aktørene, er at disse ikke har avtale med helseforetaket og at kommunen derfor må betale egenandel. Det blir uansett en kamp etterpå om hvem som har ansvaret for de rusavhengige - staten eller kommunen. Det er de rusavhengige som lider under dette. Det hevdes også at kommuner i liten grad bruker private aktører og heller lar rusmisbrukere bo på hospitser eller andre ikke alltid gode nok boformer. Et annet interessant funn er også at døgnprisen som statlige godkjente foretak tar, ofte er i størrelsesorden kr 2000,- pr døgn, ja også opp mot kr 3000,- pr døgn når NAV er involvert med opplegg. Prisen hos aktører som ikke har avtale er betydelig lavere, ja helt ned i kr 800,- pr. døgn. Adm.dir. Stener Kvinnsland fra Haukeland Universitetssykehus sa dette i sin kronikk i BT Hvem "eier" ruspasientene?: "Det offentlige har totalansvaret og må ha styringen, de private ideelle vil fortsatt være grunnpillaren i behandlingen av pasientene. Ruspasientene trenger de dyktige fagfolkene og deres erfaring og kompetanse. Sammen skal vi sørge for at ruspasientene blir tatt like godt vare på som alle andre pasientgrupper." 12

13 Det er også en samfunnsøkonomisk side av dette som er viktig. KrF vil mene at ved bruk av flere private aktører vil vi kunne hjelpe flere for de samme summer som anvendes på dette feltet i dag. Dessverre opplever vi nå at ideelle og private institusjoner må legges ned og vi er bekymret for at all den kompetansen som er bygget opp nå går tapt. Det vil ta årevis for å bygge den opp igjen. Vårt ferskeste eksempel på dette i Hordaland er Askøy Blåkors. Vi trenger en rausere kommune når det gjelder rusomsorg og Monica Mæland sa engang at for meg er det det samme om det er Jesus eller gulerøtter som hjelper, bare det hjelper. Kommunen slipper egenandel når avtaleinstitusjonene benyttes, men for de beløp som her samlet sett nyttes, kunne langt flere vært hjulpet, om private hadde fått sluppet til. Vi er også kjent med at noen av våre sosialkontor velger å ikke benytte kristne tilbud, selv om brukeren ønsker slikt tilbud. Dette er i så fall underlig da det på dette feltet vel fremdeles eksisterer fritt brukervalg? Jeg viser her til Sosialtjenestelovens 8-4. Plikt til å rådføre seg med klienten. "Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med klienten. Det skal legges stor vekt på hva klienten mener." Vi må behandle disse menneskene med verdighet! Og vi må ta et ansvar! Mine spørsmål til byråden er som følger: 1. Vil byråden aktivt medvirke til at ledige plasser hos private aktører i rusomsorgen i større grad blir benyttet for å sikre rusavhengige i Bergen kortere ventetid og god behandling? 2. Vil byråden medvirke til at de ulike sosialkontorene i framtiden utøver en mer lik praksis på dette feltet og at brukeren i større grad får gjennomslag for sine ønsker om behandlingssted uavhengig av om stedet har avtale med helseforetaket eller ikke?" Byråd Christine Meyer besvarte spørsmålet: "Jeg takker interpellanten for å reise en viktig problemstilling, og for å dra opp en debatt om en gruppe som på alle måter trenger offentlighetens interesse. I Norge er det statens ansvar å fremskaffe behandlingsplasser. Det er derfor helseforetakene, og ikke kommunen, som styrer hvem de inngår avtaler med. Likevel synes vi at det er uheldig at regjeringen har signalisert at de i mindre grad ønsker å benytte private. Dette er ikke unikt for rusbehandlingen, men gjelder alle typer medisinsk behandling. Spesielt uheldig er dette når man tar i betraktning at det i Norge i dag står ca 4000 rusavhengige i kø for behandling. Mange private organisasjoner tilbyr et svært godt behandlingstilbud, og for oss som kommune er det resultatet som er avgjørende, ikke om det er private eller offentlig som leverer tjenesten. Det er likevel noen positive utviklingstrekk. Vi er glade for det tette samarbeidet som etablert mellom Bergen kommune og Helse Bergen på rusfeltet. Vi bygger nå sammen opp en halvannenlinje tjeneste gjennom Rusakutten fase 1 og et Helse og sosialfaglig akutteam. I tillegg er vi glade for at Helse Bergen nå tar et større ansvar for 13

14 ruspasientene, og Rusakutt fase 2 vil åpne om ikke altfor lenge. Vi tror dette samarbeidet kan føre til at flere rusavhengige tidligere får muligheten til å komme ut av rusmisbruket, og at det vil bli lettere å få tilgang til akutt avrusning dersom man skulle sprekke etter endt behandling. Vi vet at det er spesielt i overgangene, det være seg fra institusjon til egen bolig, fra fengsel til frihet eller fra barnevern til sosialtjenesten, at mange er sårbare. Bergen kommune har derfor med mange samarbeidspartnere etablert mange tiltak for å lette disse overgangene og bryte de negative runddansene i behandlingsapparatet. Her kan nevnes Prosjekt Aurora for kvinner under soning, prosjekt Overgang og DUEprosjektet. Et annet viktig prosjekt har vært Tidlig Ute hvor unge mennesker har fått fortrinn i behandlingsapparatet. Når det er behov for det og klienten ønsker det, skal sosialtjenesten bistå med å etablere et behandlingsopplegg. Både sosialtjenesten og leger kan henvise til spesialisert behandling, og på grunnlag av denne og evt. supplerende opplysninger vurderer helseforetaket den enkeltes rettighet til spesialisert behandling. Som nevnt er det helseforetaket som har ansvar for å fremskaffe og tilby slike behandlingsplasser, gjennom egen drift, avtaler med andre tilbydere eller kjøp av gjesteplasser. Kan behovet for egnet institusjonsplass ikke dekkes, skal sosialtjenesten om nødvendig sørge for midlertidige tiltak. I slike situasjoner, og i andre situasjoner der pasienten ønsker det og tjenesten finner det formålstjenlig, kan private omsorgssituasjoner benyttes. Dette er et tilbud som benyttes aktivt i sosialtjenesten i Bergen, og hittil i år har 95 rusavhengige vært i slike tiltak, til en total kostnad på 7,6 mill kr. Dette vil uansett ikke være en erstatning for et godt statlig behandlingstilbud. Livssynet institusjonen baserer seg på er i seg selv ikke relevant i sosialtjenestens valg av tilbud i samarbeid med bruker. For oss er det kvaliteten på tilbudet som er avgjørende, ikke leverandørens eventuelle religiøse overbevisning." Svar på spørsmål og anmodninger til møte Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : Saken inneholder en opplisting av svar på spørsmål til Bystyrets kontor Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret ber byrådet om å få satt i gang et arbeid med det formål å fjerne 9 i vedtektene, som hindrer kommunen i å ta ut utbytte fra selskapet. Fremtidig utbytte fra selskapet vil deretter bli vurdert årlig med bakgrunn i kommunens utbyttepolitikk i den til enhver tid gjeldende eierskapsmelding. 2. Bystyret ber byrådet om å endre 2 i vedtektene i tråd med saksutredningen. 3. Bystyret delegerer til byrådet å fremforhandle avtale om salg av inntil 49% av aksjene i Bergen Kino AS til strategisk aktør, jfra bystyresak 224/01 punkt 4. I forbindelse med 14

15 salget skal det inngås en aksjonæravtale for å sikre videreføringen av Bergen Internasjonale Filmfestival AS (BIFF). 4. Bystyret ber om at sak om aksjesalget legges fram for bystyret til endelig godkjenning. Merknader med flertall fremsatt i Komite for kultur, idrett og næring Trude H. Drevland (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad: "Bystyret ber om at sak om aksjesalget legges frem for bystyret for endelig godkjennelse." Trude H. Drevland (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV og R: "Bystyret forutsetter at Bergen Internasjonale Filmfestival(BIFF) blir ivaretatt gjenom egen aksjonæravtale. Bystyret ber om sak vedrørende sikring av BIFFs fremtid før aksjesalget gjennomføres." Trude H. Drevland (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A: "Bystyret ser det som meget viktig at Bergen Kino AS fortsetter som en sentral kulturpolitisk arena." Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Geir Kaland (H), Terje Ohnstad (A), Helge Stormoen (FrP), Espen Edvardsen (SV), Terje Walter Gilje (KrF), Hans-Carl Tveit (V), Torstein Dahle (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Hilde Onarheim (H), Thor Brekkeflat (A), Øyvind Garvik (FrP), Oddny Irene Miljeteig (SV), Terje G Valen (R), Trude H. Drevland (H), Ruth Grung (A), Tor Woldseth (FrP) og Odd Egil Rambøl (A). Ove Sverre Bjørdal (Sp) fremsatte følgende utsettelsesforslag: "Det vises til merknad fra Sp og Ap i KFIN 6. oktober 2010, støttet av V, SV, R og Pp, samt protokollmerknad frå Sp som R og SV gav sin realitetsstøtte til. Byråd Hove opplyste på møtet at det var etterspurt informasjon som byrådet ikke ville gi til komiteen. Dette medfører at byrådet sitter på informasjon som ikke bystyresiden har. I henhold til reglementet skal bystyresiden ha samme faktagrunnlag som byrådet. Jfr pkt 4, 4. ledd. Eventuell konfidensiell informasjon skal gis på rødt papir i lukket møte. Det er også ordførerens ansvar å se til att informasjonskravet er oppfylt. Jfr pkt 4, 3. ledd. På bakgrunn av dette sendes saken tilbake til KFIN der all informasjon gis til komiteen, evt. på rødt papir i lukket møte." Utsettelsesforslaget fikk 27 stemmer (A+SV+V(3)+R(2)+Sp) og var dermed falt. 15

16 Terje Ohnstad (A) tok opp igjen sitt alternative forslag fremsatt i Komite for finans: "Bergen bystyre gir ikke byrådet fullmakt til å selge 49 % av aksjene i Bergen Kino AS. Bystyret vil vise til behandlingen av eierskapsmeldingen i sak 173/07 der bystyret vedtok at Bergen Kino AS er definert som en virksomhet som har et politisk formål. Bystyret mener derfor at en endring av eierskapet i Bergen Kino AS ikke kan gjennomføres uten at bystyret har fått seg forlagt en ny vurdering av kommunens eierskapsmelding." Helge Stormoen (FrP) fremsatte følgende forslag til endring av pkt. 3, første setning: "Bystyret delegerer til byrådet å fremforhandle avtale om salg av inntil 49% av aksjene i Bergen Kino AS til strategisk aktør, jfra bystyresak 224/01 punkt 4." Hans-Carl Tveit (V) tok opp igjen Jon Simonnæs sitt alternative forslag i to pkt. fremsatt i Komite for finans samt to nye tilleggspkt.: 1. "Bystyret viser til gjeldende eierskapsmelding hvor kommunens eierskap til Bergen Kino er kulturpolitisk begrunnet og ser ingen grunn til å endre på eierskapsstrukturen i selskapet. 2. Bystyret forutsetter at Bergen Kino fortsetter sitt direkte engasjement i forhold til Bergen Internasjonale Filfestival (BIFF). 3. Bergen Kino skal fortsatt være 100% i kommunalt eie. 4. Det legges frem egen sak om endring av eierstrukturen i Magnus Barfot Kinosenter med sikte på få til felles eierskap med Kinosenteret i Engen - Konsertpaleet. " Votering: Hans-Carl Tveits alternative forslag, pkt. 1-4, fikk 28 stemmer (A+SV+V+R+Sp) og var dermed falt. Terje Ohnstads alternative forslag fikk 29 stemmer (A+SV+V+R+Sp+Jarle Veivåg(UAV)) og var dermed falt. Innstillingens pkt. 1-4 med Helge Stormoens forslag til endring av pkt. 3, første setning, ble vedtatt med 37 stemmer (H+FrP+KrF+Pp). Komite for finans behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Bystyret ber byrådet om å få satt i gang et arbeid med det formål å fjerne 9 i vedtektene, som hindrer kommunen i å ta ut utbytte fra selskapet. Fremtidig utbytte fra selskapet vil deretter bli vurdert årlig med bakgrunn i kommunens utbyttepolitikk i den til enhver tid gjeldende eierskapsmelding. 2. Bystyret ber byrådet om å endre 2 i vedtektene i tråd med saksutredningen. 16

17 3. Bystyret delegerer til byrådet å selge inntil 49 % av aksjene i Bergen Kino AS til en strategisk aktør, jf bystyresak 224/01 punkt 4. I forbindelse med salget skal det inngås en aksjonæravtale for å sikre videreføringen av Bergen Internasjonale Filmfestival AS (BIFF). 4. Bystyret ber om at sak om aksjesalget legges fram for bystyret til endelig godkjenning. Merknad med mindretall fremsatt i Komite for finans Terje Ohnstad fremsatte følgende merknad fra A som også fikk støttet fra SV, V, Sp og R: "Bystyret vil understreke at Bergen kino sitt formål er å levere et bredt tilbud av forestillinger på levende bilder til byens befolkning. For kommunen skal selskapet være et viktig verktøy i kulturpolitikken innenfor filmområdet. Programmet skal ha høy kvalitet/bredde og tilbud til barn skal vektlegges. Bedriften skal dessuten drive kioskvirksomhet, salg av varer, eie og drifte fast eiendom, eie aksjer og andeler i selskaper med lignende formål. Bedriften skal videre yte tilskudd til virksomheter som bidrar til å utfylle bredden i filmtilbudet til byens befolkning, herunder den årlig filmfestival BIFF." Protokolltilførsel fremsatt i Komite for finans Ove Sverre Bjørdal fremsatte følgende protokolltilførsel som også fikk tilslutning fra SV og R: "SP finner det lite tilfredsstillende at byrådet neglisjerer en samlet opposisjon og de spørsmål som stilles i saken. Det vises til bystyrets reglement pkt 4, 2. ledd om krav til saksforberedelse. Det vises også til pkt 4, 3. ledd med krav om at bystyret har krav på å få vurdert saken på samme faktagrunnlag som byrådet. Det forventes at ordføreren følger opp plikten etter 4, 3. ledd om å sende saken tilbake for ytterligere behandling." Komite for kultur, idrett og næring hadde saken til orientering i møtet sak 82-10: Saken ble tatt til orientering. Merknader med mindretall fremsatt i Komite for kultur, idrett og næring Thor Brekkeflat fremsatte på vegne av (A) følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV og R: "Komite for kultur, idrett og næring ønsker ikke at byrådet skal gis fullmakt til å selge 49 % av aksjene i Bergen Kino AS. Komiteen viser til behandlingen av eierskapsmeldingen i sak 173/10 der bystyret vedtok at Bergen Kino AS er definert som en virksomhet som har et politisk formål. Komiteen mener derfor at en endring av eierskapet i Bergen Kino AS ikke kan gjennomføres uten at bystyret har fått seg forelagt en ny vurdering av kommunens eierskapsmelding." 17

18 Thor Brekkeflat fremsatte på vegne av (A) følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV og R: "Komite for kultur, idrett og næring vil understreke at Bergen kino sitt formål er å levere et bredt tilbud av forestillinger på levende bilder til byens befolkning. For kommunen skal selskapet være et viktig verktøy i kulturpolitikken innenfor filmområdet. Programmet skal ha høy kvalitet/bredde og tilbud til barn skal vektlegges. Bedriften skal dessuten drive kioskvirksomhet, salg av varer, eie og drifte fast eiendom, eie aksjer og andeler i selskaper med lignende formål. Bedriften skal videre yte tilskudd til virksomheter som bidrar til å utfylle bredden i filmtilbudet til byens befolkning, herunder den årlige filmfestivalen BIFF." Hans-Carl Tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og R: "Komite for kultur, idrett og næring viser til gjeldende eierskapsmelding hvor kommunens eierskap til Bergen Kino er vurdert til å være kulturpolitisk begrunnet og ser ingen grunn til å endre på eierskapsstrukturen i selskapet." Amir Payan fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra R: "Bergen Kino er i gjeldene eieskapsmelding gitt et politisk formål. Et salg av aksjer i Bergen Kino og en endring av vedtektene er i strid med gjeldende eierskapsmelding og vil føre til en klar svekking av kulturpolitikken til Bergen Kommune." Hans-Carl Tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og R: "Komite for kultur, idrett og næring forutsetter at Bergen Kino fortsetter sitt direkte engasjement i forhold til Bergen Internationale Filmfestival. (BIFF)" Komite for finans behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Saken utsettes. Merknad med flertall fremsatt i Komite for finans Hilde Onarheim (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad: "Saken utsettes til komiteens møte " Merknader med mindretall fremsatt i Komite for finans Ove Sverre Bjørdal fremsatte på vegne av A og Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V, R og Pp: "Saken sendes tilbake til byrådet for nærmere utreding av følgende spørsmål før ny sak fremmes: Konsekvenser for kinotilbudet, serlig med tanke på fremvising av film med smalere nedslagsfelt og til spesielle grupper som eldre, skuleklasser, babykino m.v. I dette bør aktuelle grupper gis anledning til å komme med høringsinnspill i saken. Høringssvar fra BIFF og Bergen Kino AS. 18

19 Antatt salgsverdi på aksjene, herunder verdsettelse av Bergen Kino AS. Regnskap 2009 og resultatprognoser for de kommende år. Bekreftelse på gjennomført refinansiering og at garantiforpliktelsen har opphørt. Opplysninger om eventuelle rettigheter og forpliktelser som påvirkes av endret eierskap i Bergen Kino AS. Herunder eventuelle skatte- og avgiftsmessige problemstillinger som saken reiser." Tina Åsgård fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra R: "Bystyret viser til det nylig nedsatte utvalget som har fått i oppdrag å evaluere kommunens politikk på filmområdet. Bystyret ønsker ikke å vurdere endringer i Bergen kommunes eierskapspolitikk i forhold til Bergen Kino AS før denne evalueringen foreligger." Komite for kultur, idrett og næring hadde saken til orientering i møtet sak 73-10: Saken utsettes til komiteens møte i november. UBs komite for kultur, idrett og helse behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse på vegne av Ungdommens bystyre: 1. Ungdommens bystyre ønsker ikke at Bergen kommune skal selge ut 49 % av aksjene i Bergen kino. UB mener at det å beholde kinoen i kommunal eie er viktig for å sikre et bredt kinotilbud og for å hindre at billettprisene stiger. 2. Dersom kommunen selger 49 % av aksjene, mener Ungdommens bystyre at 2 ikke bør endres i tråd med byrådets forslag. Ungdommens bystyre mener det er viktig at Bergen kino eier og drifter eiendommen/lokalene sine, og at kioskvirksomhet og salg av varer bidrar til viktige inntekter til kinodriften. 3. Ungdommens bystyre ønsker et tillegg i Vedtekter for Bergen Kino AS, 2 formål, første setning: "Bedriftens formål er å levere et bredt tilbud av forestillinger som også inkluderer "smale filmer", basert på levende bilder til byens befolkning." 4. Ungdommens bystyre mener det er viktig at Bergen kinos samarbeid med Hordaland fylkeskommunes Kulturkortet opprettholdes og styrkes. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret ber byrådet om å få satt i gang et arbeid med det formål å fjerne 9 i vedtektene, som hindrer kommunen i å ta ut utbytte fra selskapet. Fremtidig utbytte fra selskapet vil deretter bli vurdert årlig med bakgrunn i kommunens utbyttepolitikk i den til enhver tid gjeldende eierskapsmelding. 2. Bystyret ber byrådet om å endre 2 i vedtektene i tråd med saksutredningen. 3. Bystyret delegerer til byrådet å selge inntil 49 % av aksjene i Bergen Kino AS til en strategisk aktør, jf bystyresak 224/01 punkt 4. I forbindelse med salget skal det inngås en aksjonæravtale for å sikre videreføringen av Bergen Internasjonale Filmfestival AS (BIFF). 19

20 Bergen og Omland Havnevesen - høring vedr. alternative selskapsformer - fremtidig organisering. Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret mener at den forvaltningsmessige myndighetsutøvelsen i havnedistriktet best ivaretas av et interkommunalt selskap (IKS) i samarbeid med dagens medlemskommuner. 2. Bystyret mener videre at den øvrige virksomheten knyttet til driften og eiendommene kan organiseres i ett eller flere aksjeselskaper. I saksutredningen for en slik organisering må det fremkomme oversikt over de skattemessige konsekvenser av en slik organisering og et forslag til en aksjebrøk blant aksjonærene. 3. Bystyret gir byrådet fullmakt til å delta i den videre prosessen i utformingen om alternative selskapsformer i BOH i eiermøtene, i samarbeid med de øvrige medlemskommunene. Endelig utkast til alternative selskapsformer behandles i havnestyre og havnerådet før det fremlegges for bystyret/kommunestyrene for godkjennelse. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Norvald Visnes (H), Terje Ohnstad (A), Helge Stormoen (FrP), Espen Edvardsen (SV), Terje Walter Gilje (KrF), Anders Skoglund (V) og Mathias Hunskår Furevik (R). Mathias Hunskår Furevik (R) fremsatte følgende alternative forslag i syv pkt.: 1. "Bystyret godkjenner ikke byrådets høringsuttalelse. 2. Det er ikke godtgjort at de foreslåtte endringene er påkrevd etter nytt lovverk. Bystyret mener dagens organisering av BOH kan fortsette med mindre tilpasninger for å møte kravene i ny Havne- og farvannslov. 3. Bystyret mener BOH bør organiseres som et interkommunalt selskap etter IKS-loven og ber byrådet arbeide for dette. 4. Bystyret mener havnen selv må rå over de havnerelaterte eiendommene som nå ligger i havnevesenet. Om alle eiendommer trekkes ut av BOH vil havnen miste store deler av sitt inntektsgrunnlag samtidig som havnen må betale leie for havneeiendommene. Om dette skjer vil havnen enten bli nedlagt eller kreve subsidiering fra eierkommunene. 5. Bystyret finner det lite tilfredsstillende at de økonomiske og administrative konsekvensene av det forslaget byrådet går inn for ikke er tilstrekkelig utredet. 6. Om BOHs eiendommer utfisjoneres fra havnekassen må den gjeld som relaterere seg til hver enkelt eiendom følge med. 7. En endelig løsning forutsettes godkjent av Fiskeri- og kystdepartementet." 20

21 Votering: Mathia Hunskår Fureviks alternative forslag, pkt. 1-7, fikk 3 stemmer (R) og var dermed falt. Innstillingen, pkt. 1-3, ble vedtatt med 64 stemmer (H+A+FrP+KrF+SV+V+Sp+Pp+Jarle Veivåg (UAV)). Komite for finans behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret slutter seg til byrådets anbefalinger hva gjelder høringsinnspillet til fremtidig organisering av virksomheten i BOH. Dette innebærer at den forvaltningsmessige myndighetsutøvelsen i havnedistriktet ivaretas av et interkommunalt selskap (IKS) i samarbeid med dagens medlemskommuner. Øvrig virksomhet knyttet til driften av de ulike havnene organiseres i ett eller flere aksjeselskaper, eiet av de kommuner hvor de respektive havner med eiendommer er hjemlet. Dette vil sikre kommunal selvråderett, og en vil samtidig kunne leie ut havnerelatert areal til et fremtidig BOH på langsiktig basis. 2. Bystyret delegerer til byrådet å delta i den videre prosess i BOH, i samarbeid med de øvrige medlemskommuner, og videre fremforhandle et konkret forslag til organisatorisk løsning av den fremtidige havnevirksomheten innenfor de rammer som er skissert i pkt. 1 ovenfor. Når det foreligger et fremforhandlet forslag til løsning, fremlegges dette for bystyret til endelig godkjenning Bergen Parkering KF - omdanning til aksjeselskap og etat. Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bergen Parkering KF avvikles pr , og foretakets virksomhet deles basert på om dets oppgaver anses å falle innenfor eller utenfor enerettsområdet. Foretaket anbefales således delt slik: Det opprettes et aksjeselskap for den delen av virksomheten som forventes å ligge utenfor enerettsområdet og som regnes som konkurranseutsatt. Det nye aksjeselskapet benevnes Bergen Parkering AS, og samtlige aksjer i det nye selskapet tegnes av Bergen kommune. Den delen av virksomheten som forventes å ligge innenfor enerettsområdet, dvs. delegert politimyndighet med mer, omdannes til en etat. Denne selskapsomdanningen foretas med regnskapsmessig virkning fra Bergen Parkering AS etableres med en aksjekapital på MNOK 5, hvorav MNOK 2,5 er kontantinnskudd og MNOK 2,5 er tingsinnskudd i form av drifts- og anleggsaktiva. Kontantinnskuddet finansieres midlertidig ved bruk av disposisjonsfond. I 1. tertialrapport 2011 vil byrådet komme tilbake til endelig finansiering av dette kontantinnskuddet. Tingsinnskuddet foretas ved at relevante drifts- og anleggsaktiva i Bergen 21

22 Parkering KF blir overført til Bergen Parkering AS til markedsmessige verdier. For eventuelle merverdier etableres det en kortsiktig gjeld i aksjeselskapet til kommunen med 3 års løpetid. 3. Byrådet gis fullmakt til å stifte Bergen Parkering AS iht. vedlagte vedtekter og øvrige retningslinjer som fremgår av saken, herunder fastsette endelig åpningsbalanse, tegne aksjer, foreta kapital- og tingsinnskudd, avholde konstituerende generalforsamling der styre og revisor velges samt registrere selskapet i Foretaksregisteret. Det videre arbeid med den praktiske gjennomføringen av omdannelsen ivaretas av selskapets daglige ledelse og styre. 4. Bergen Parkering AS gis driftstilskudd for omstillingstiltak på MNOK 1 i I 1. tertialrapport 2011 vil byrådet komme tilbake til endelig finansiering av driftstilskuddet på MNOK De nåværende ansatte i Bergen Parkering KF, og som overføres til Bergen Parkering AS, gis anledning til å opprettholde medlemskapet i BKP. 6. De nåværende ansatte i Bergen Parkering KF, og som overføres til den nye parkeringsetaten, vil beholde Bergen kommune som arbeidsgiver. 7. Bergen kommune inngår en leie-/driftsavtale med Bergen Parkering AS vedr. de ulike parkeringsanleggene som BP i dag drifter og forvalter. Denne avtalen inngås for en periode på 5 år fra , og med en opsjon på ytterligere 3 år. Bystyret delegerer til byrådet å inngå en slik leie-/driftsavtale med Bergen Parkering AS. 8. De ansatte i Bergen Parkering KF gis rett til å reservere seg mot overføring til Bergen Parkering AS. De arbeidstakere som blir med over til aksjeselskapet gis en rett til å returnere til et eventuelt arbeidsforhold i Bergen kommune i en 1 års periode regnet fra overdragelsestidspunktet, nærmere definert til regnskapsmessig overdragelsesdato. I samme periode gis disse arbeidstakere også rett til å søke internt utlyste stillinger i kommunen. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Hilde Onarheim (H), Terje Ohnstad (A), Tor A. Woldseth (FrP), Espen Edvardsen (SV), Terje Walter Gilje (KrF), Anders Skoglund (V), Terje G. Valen (R) Ove Sverre Bjørdal (Sp), Lillian Blom (SV) og Mathias Hunskår Furevik (R). Espen Edvardsen (SV) tok opp igjen sitt utsettelsesforslag i fire punkt fremsatt i Komite for finans: 1. "Saken utsettes. 2. Den nye parkeringsforskriften som det vises til vil ikke være gjeldene rett for tidligst 1. januar 2013 og er følgelig ikke en tilstrekkelig grunn til at saken bør behandles hurtig. 3. Det framkommer ikke tilstrekkelig i saksframlegget hvilket forhold det skal være mellom Bergen Kommune som eier av parkeringsanlegg og et evt. BP AS som driftsorganisasjon. 22