Vi ønsker våre lesere En Riktig God Jul! Innhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi ønsker våre lesere En Riktig God Jul! Innhold"

Transkript

1 Nr. 4 - desember 2007 Fagblad om yrkesopplæring Fra trailersjåfør til rørlegger side 10 Voksenopplæring på anbud 9 Sportsfiskelandslinja 16 Trives som transportlærling 18 Låsesmed - et etisk yrke 26

2 Innhold Redaktørens spalte 3 Bygd for kunnskapsløftet 4 Akademisk yrkesopplæring? 6 Forbundskommentaren 8 Voksenopplæring på anbud 9 Med lidenskap for vann 10 Om dannelse 12 Helsefagarbeiderne kommer for fullt 13 Yrkes VM 14 Sportsfiskelandslinja 16 Tema: Transport Karriere Akershus 22 Plastfag under ombygging 24 Tema: Låsesmed Eplefestival i Lier 32 Yrkesopplæring i Ungarn 33 Mat og vin 34 Vi ønsker våre lesere En Riktig God Jul! Forsidebildet viser voksenopplæring i Oslo. Foto Petter Opperud

3 YRKE - desember Redaktørens Spalte Slutt på fagstatsråd? I forrige nummer av YRKE konstaterte vi at Norge for tiden har en utdanningsminister med fagbrev, Øystein Djupedal. Det medførte blant annet et regjeringsoppnevnt utvalg for å se på forbedringsmulighetene for fag- og yrkesopplæringen her i landet, samt penger over statsbudsjettet til elevenes innkjøp av arbeidstøy og verktøy. Men det eneste varige her i verden er at alt forandrer seg hele tiden. Nå har vi fått ny utdanningsminister, Bård Vegar Solhjell. Og i tillegg har vi fått en egen minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, som blant annet skal ha ansvar for yrkesfaglærerutdanningen. YRKE ønsker begge to lykke til i arbeidet og håper at begge klarer å huske at fag- og yrkesopplæringen er en del av deres ansvarsområde. 50 prosent stryk! Rørleggerne i Oslo melder om 50 % stryk til svenneprøven for 2+2 elevene. Det er sjokkerende. Dette er ungdommer som har gått gjennom og bestått grunnkurs og VkI i videregående skole og som er valgt ut til lærlinger av lærebedriftene på bakgrunn av fagkarakterer samt orden og oppførsel. Så stryker halvparten av dem til svenneprøven etter to år i lære. Hva har gått galt? Her er det mange faktorer som må granskes. Elevene skal ha blitt prøvet i de delene av læreplanen de skal lære i skolen. Er disse testene gode nok? Så kan man spørre om svenneprøven tester elevene i måloppnåelse etter læreplanene, eller om noen har lagt inn momenter de mener en faglært rørlegger BØR kunne, selv om det ikke står i læreplanen. Men så må man også kunne sette søkelyset på læringsarbeidet i lærebedriftene. En lærling skal ikke meldes opp til svenneprøven før bedriften (eller opplæringskontoret) mener han har fagkompetansen inne. Her må jo noe åpenbart ha sviktet. Kvalitetssikres opplæringa i lærebedriftene godt nok? Hva med kompetansen til instruktørene? Det blir for enkelt i denne sammenheng å skylde på de brede fagene i skolen. Fag- og svenneprøver skal tas etter de læreplaner som til enhver tid gjelder. Redaksjon Ansvarlig redaktør: Petter Opperud Telefon: Mobil: E-post: Abonnement: Aksel T. Mehlum Telefon: Telefax: Utgiver Utdanningsforbundet Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland 0134 Oslo Telefon: Layout og Produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad Telefon: ISSN

4 4 YRKE - desember 2007 Bygd for Kunnskapsløftet Bjørnholt skole er stor, svært stor. Ser du opp mot den i åskanten, badende i morgensol, er det svært lett å assosiere til Th Kittelsen. Når man da i tillegg har pedagogiske visjoner som er like svimlende som en regjeringserklæring og på toppen av alt en 4 etasjer høy datastyrt, empatisk plante i foajeen, da føler man klart at det er skoleverdenens Soria Moria man står overfor. Tekst og foto Petter Opperud Erlend Samer. Fra bygg og anlegg. Medialinjen i aksjon. B jørnholt skole er et skoleanlegg med ungdomstrinn og videregående trinn. De to trinnene har separate bygninger, atskilt av et aktivitetsområde, men har felles administrasjon, kantine og idrettshall. Elevtallet vil samlet bli Det er over hundre lærere ved skolen, mens kantine, renhold og bibliotek er satt ut til private firmaer. Skolen er bygd for kunnskapsløftet. Her er ingen klasser og ingen klasserom men derimot massevis av plasser der grupper av elever kan jobbe, både egne rom eller mer åpne lokaler med småbord og sitteplasser. Det finnes også undervisningsrom eller grupper av lokaler som er mer eller mindre faste for f eks Vg2 Media og Kommunikasjon. En viss gruppetilhørighet har likevel elevene i at de er 15 stk rundt hver sin kontaktlærer. Ledelsen ved skolen ble ansatt forholdsvis lenge før skolen startet opp. Blant de første var utviklingskoordinator Elisabeth Edding og rektor Petter Yttereng som kom nesten to år før oppstart av det nye bygget. Ledelsen fikk et oppdrag fra politikere og skoleetat som kort fortalt gikk ut på å virkeliggjøre Kunnskapsløftet. Tuan-Khanh Nguyen og Yumina Sheikh. Elisabeth Edding på lederkontoret. I utlysningsgstekstene for lærerstillingene søkte man etter lærere som kombinerte kompetanse i f eks tømrerfag og matematikk, altså yrkesfag og allmennfag. Og det fikk man. Så tømrerklassen har nå samme lærer i programfaget som i matte. Og elektrolæreren har i tillegg norsk. Tverrfaglighet I kantina treffer vi Tuan-Khanh Nguyen og Yumina Sheikh. De er blant flere elever ved skolen som har deltatt i en Oilsim-konkurranse. Oilsim er et elektronisk spill der deltakerne skal utvinne olje. De skal finne oljen, investere penger i å bygge opp et utvinningsselskap og få oljen opp. Deltakerne fra Bjørnholt vant første runde. Det betyr at de går videre til en nasjonal finale i Stavanger der vinnerne går til den internasjonale finalen i London. Spillet foregår selvsagt på engelsk og det krever gode kunnskaper i både geologi, økonomi, planlegging og administrasjon. Dette illustrerer et sentralt poeng ved undervisningen på Bjørnholt: Mest mulig gjøres tverrfaglig. - Det er fordi livet stort sett er tverrfaglig, sier Elisabeth Edding. - Utenfor skolen får du alltid et matteproblem i

5 YRKE - desember forbindelse med en eller annen situasjon i dagliglivet. Det kan være en omregning av en oppskrift fra 6 personer til 2, å beregne det daglige kaloriinntaket eller kaloriforbruk med antall skritt du har gått, beregne innkjøp av materialer til et byggeprosjekt, eller tilbudskalkyle i en forretningssak. - Ofte er matteoppgaven knyttet til en planleggingsoppgave, som kanskje i tillegg krever en god porsjon kjennskap til lokal geografi og kommunikasjonsmuligheter. Derfor prøver vi å organisere undervisningen på skolen på samme måte. Da blir undervisningen relevant for hverdagen i arbeidslivet. Et eksempel er elevene på Vg2 Media og kommunikasjon, som lærer seg webdesign gjennom å komme med forslag til design for skolens digitale skoleavis som er under oppbygging. Så er spørsmålet: Når all matteundervisning på Bjørnholt er tverrfaglig, hvordan vil da elevene klare seg i rene fagtester som f eks PISA? Men Edding mener at man lærer matte bedre når man lærer det tverrfaglig enn når man kun lærer matte gjennom matteoppgaver i mattetimer. Og det gjelder for alle andre fag også. Prosjekt og programfag Med ungdomstrinn og videregående i samme skoleanlegg blir Programfag til valg svært mye enklere å administrere. Men på Bjørnholt har de gått et skritt lengre. Elevene søker seg nemlig til interesseorienterte klasser allerede når de starter i 8. klasse. Temaene er f eks realfag, byggfag, media og kommunikasjon. Totalt er det 5 interessefelt. Elevene kan bytte mellom klassene hvis de finner ut at de har valgt feil, men Edding forteller at det er svært få som skifter. Prosjekt til fordypning er helt integrert i det tverrfaglige undervisningsopplegget på Vg 1 og 2. Det er således ikke noen bestemte bolker eller timer som er øremerket prosjektet. Russland En gruppe tømrerelever skal til St Petersburg i Russland, der de skal delta i oppgradering av et gammelt, fredet, trehus som brukes som aktivitetshus for barn og ungdom. Erlend Samer, selv elev på Vg2 Byggteknikk, skal lede elevgruppa, og han skynder seg å tilføye at elevene ikke skal gjøre kompliserte oppgaver på et fredet hus. De skal slå gipsplater på vegger og tette en dør slik at den ikke trekker. Oppgavene kom fram på den måten at russerne ville ha gjort ganske mye. Så sendte skolen over en liste over hva elevene kan, og så plukket russerne ut oppgavene. Samer forteller at utplukkingen av elevene skjedde etter kriterier der det ble lagt svært stor vekt på punktlighet og pålitelighet. Elevene skal bo 2 eller 3 sammen i private hjem og har fått et kortkurs i russisk daglig liv og kultur, samt noen detaljer om hva man gjør og ikke gjør. Erlends rolle som leder for gruppa kan sammenliknes med en bas på en byggeplass. Lærer Gaute Fjeldstad forteller Erlend hva elevgruppa skal gjøre. Erlend tar så dette opp med gruppa. Han har også hatt ansvar for å bestille inn materialer. Gruppa har med seg en av skolens lærere, Alevtina Pranchuk som selv er russisk, i tillegg til tømrerlæreren. Vertskapet har lagt opp et omfattende program på fritida, særlig er russerne glad i å vise fram sin mangfoldige kultur, alt fra Vinterpalasset og den fantastiske T-banen til teater og musikk. Det hører med til historien at elevene på Bjørnholt har hatt et eget opplegg for Operasjon dagsverk. De har samlet inn penger som skal bli til PCer til aktivitetshuset i Russland. Positivt og negativt? Skoleledelsen sitter samlet i et lite kontorlandskap der det er heller liten avstand mellom skrivebordene. Ingen av dem har egne kontorer. Lærerne har heller ikke noe personalrom. Lærerne har godt utstyrte kontorplasser, men med glassvegger rett ut til elevenes arbeidsområder. Også spisepausene må de ansatte dele med elevene i skolens storslåtte kantine. Både rektor Petter Yttereng og utviklingskoordinator Elisabeth Edding strømmer likevel over av entusiasme for den nye skolen. - Dette er en skole for hele mennesket. Her legger vi vekt på enkeltindividet og faglig fokus, sier rektor. Jeg søkte meg til en spesiell skole og stortrives med det utrolig spennende oppdraget vi har fått fra politikere og skoleetaten.

6

7 YRKE - desember Har yrkesutdanningen blitt for akademisk etter Kunnskapsløftet? Det var ett av hovedspørsmålene Oslo Håndverks- og Industriforening stilte på sin årskonferanse. Ettersom ingen ennå har gjennomført noen yrkesutdanning etter Kunnskapsløftet, var svaret vanskelig å gi, men det hindret ingen i å si sin mening. Akademisk yrkesopplæring? Avdelingsdirektør Laila Fossum. Tekst og foto Petter Opperud Avdelingsdirektør Laila Fossum fra Utdanningsdirektoratet ble stilt til ansvar for atskillig som hun nok ikke har ansvar for da nærmere hundre frammøtte håndverkere tok bladet fra munnen på årskonferansen. Lengst i kritikken gikk gullsmedene, rørleggerne og tømrerne. Gullsmedene v/ Marianne C. Reimers følte at de ikke var blitt hørt og at de druknet i de store fagene. De fikk støtte i tankene om de små fagenes skjebne av byggmester Arvid Søgaard, som også mente at byggfagene var blitt alt for brede, slik at lærerne måtte undervise i mange fag de ikke hadde kompetanse i. Skolen burde avskiltes, mente han. Lengst gikk rørleggerne som kunne fortelle at 50% av lærlingene etter 2+2 modellen strøk til svenneprøven. Og de mente at det var Reform 94 som var skurken. Elevene kunne for lite når de kom fra skolen. At noe av skylden kunne ligge på læringsarbeidet i bedriftene ble blankt avvist. Foreningsleder blikkenslagermester Per Sannes. Utfordringer og europeisk perspektiv Espen Lynghaug, pølsemakermester og nestleder i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring mente at yrkesopplæringa i dag sto overfor 5 utfordringer, nemlig de brede fagene opp mot lærernes egen fagkompetanse, evnen til å ta i bruk den fleksibiliteten som ligger i 2+2 modellen, yrkesretting av allmennfagene, om Prosjekt til fordypning lokalt gir elevene reelle valgmuligheter og mulighetene til faglig innhenting ved feilvalg eller omvalg. Som begrunnelse for å ville avskilte skolen anførte byggmester Søgård som før nevnt, at lærerne umulig kunne ha gode fagkunnskaper i alle de fagene de nå skulle undervise i innenfor Bygg- og anleggsteknikk og at de brede fagene førte til at det ble færre en-faglige teoriog praksistimer. Han mente dette førte til at elevene ble umotiverte og han mente også at de fikk manglende dokumentasjon på hva de faktisk kunne. Rådgiver Sonia Monfort Roedelè. Espen Lynghaug, Lars Juterud og Tor Petlund. Han savnet også en avsluttende yrkesteorieksamen fra skolen. Skolen manglet dessuten kontakt med næringslivet og næringslivet på sin side manglet langsiktige planer for rekruttering. Men på sine tilmålte 10 minutter (som han nok overskred noe) fikk Søgård også pekt på veier ut av elendigheten, nemlig bedre rådgivere, færre elever i verkstedene, bedre kompetanseheving for lærerne, kvalitetssikring av skolene, særlig læringen under utplassering, gjennomgående dokumentasjon, øke lærlingtilskuddet og at læretida måtte avsluttes med en yrkesteoriprøve før praksisprøven. Dette ville gi byggnæringen de dyktige fagarbeiderne som er næringens viktigste konkurransefortrinn. Perspektivene skiftet brått da rådgiver Sonia Monfort Roedelè fra Utdanningsdirektoratet trakk opp noen linjer i det arbeidet som nå pågår med yrkesopplæringa i EU/EØS. Monfort påpekte at i denne sammenheng blir norsk fag- og yrkesopplæring ofte holdt fram som et eksempel til etterfølgelse. Hun pekte på offentlig støtte og tre-partssamarbeid som hjørnestolper som mangler i svært mange land og at 2+2 modellen gir en struktur som mange steder er helt fraværende. Monfort gikk videre gjennom hovedtrekkene i Lisboa- og Kjøbenhavnprosessene og de mange tiltakene som til nå var sprunget ut av dette arbeidet.

8 8 YRKE - desember 2007 Vurdering og dokumentasjon S tyresmaktene har arbeidd lenge med ulike problemstillingar knytt til elevvurdering i Kunnskapsløftet. I dei nye læreplanane er det eit eige vurderingskapittel som seier noko om eksamensordningar og standpunktkarakter. Elles finn vi dei sterkaste styringssignala i forskrift til opplæringslova. Her har det kome endringar med verknad frå 1. august 2006 og fleire endringar frå 1.august Utdanningsforbundet har følgt desse prosessane gjennom høyringane og i referansegruppa for nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i Utdanningsdirektoratet. Vi har gitt tydlege signal om at målet med vurdering er å fremje læring og utvikling hos elevar og lærlingar, og sikre nasjonal standard i opplæringa, slik at alle elevar og lærlingar får eit godt og likeverdig opplæringstilbod. Samtidig skal vurderinga også vere ein dokumentasjon på elevane sitt læringsutbytte. I følgje forskrift til opplæringslova 4-4 skal elevane ha undervegsvurdering og sluttvurdering. Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa og den kan vere både med og utan karakter. Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget. Det er altså sluttvurderinga som blir dokumentasjonen på læringsutbytte for den enkelte elev I 4-5 om vurdering utan karakter heiter det at i vidaregåande opplæring skal ein gi vurdering utan karakter i form av ei beskrivande vurdering av korleis eleven, lærlingen og lærekandidaten står i forhold til kompetansemåla i faga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet med sikte på at dei på beste måte skal kunne nå desse måla. Lærekandidatar skal ha vurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf tredje ledd og opplæringslova 5-5 første ledd. Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. Som ein del av rettleiinga og vurderinga utan karakter skal skolen eller lærebedrifta minst ein gong kvart halvår gjennomføre ein samtale med eleven, lærlingen eller lærekandidaten Elev- og lærlingvurdering må bli ein viktig del av den skule og bedrifts-/arbeidsplassbaserte vurderinga. Både Forbundskommentaren elev- og lærlingvurdering og skule- og bedriftsbasert vurdering skal bidra til å auke kvaliteten på læringa i lys av læreplanane og til å utvikle skule og bedrifta som lærestad. Nye kompetansebaserte læreplanar, der innhaldet i lærestoffet ikkje er like eintydig som tidlegare og der teoretiske og praktiske kunnskapar og ferdigheiter i større grad må sjåast i samanheng, gir nye utfordringar ikkje minst for dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. Det er nødvendig å drive eit systematisk utviklingsarbeid for å få til eit godt vurderingsgrunnlag. Allereie i arbeidet med å utvikle lokale læringsmål knytt til ulike fag, er det viktig å bygge opp gode samarbeidskulturar både mellom skule og bedrift/ arbeidsplass og skular og bedrifter imellom. Dette er særleg viktig i prosjekt til fordjuping der det ikkje er gitt eigne læreplanmål frå sentralt hald. For å få til dette, må det skapast fellesarenaer mellom skule og bedrift, mellom lærarar og instruktørar. Samtidig må det vere eit krav at elevane og lærlingane får kjennskap til dei ulike læringsmåla og vurderingsgrunnlaget. Vi erfarer at dei nye vurderingsforskriftene har ført til eit så omfattande dokumentasjonskrav mange stadar at det tar fokuset bort frå læringsarbeidet. Dette er ei uheldig utvikling. Einsidig vekt på dokumentasjon vil ikkje nødvendigvis føre til ei styrking av vurderingsarbeidet. Dessutan veit vi at slike krav ofte fører til ei vektlegging av dei læringsmåla som er lett å dokumentere, utan at dei treng å vere dei viktigaste måla i læringsarbeidet. Sentralstyremedlem Ragnhild Lied. Krava i forskrifta om undervegsvurderinga kan på ein god måte dekkast gjennom munnleg dialog mellom lærar og elev eller lærling og instruktør. På denne måten kan også eleven og lærlingen betre kunne ta del i vurderinga av sitt eige arbeid. Det blir no viktig å sjå arbeidet med vurderings- og dokumentasjonsordningane i fagopplæringa i samanheng med vurderingsarbeidet i grunnskulen og den resterande delen av vidaregåande opplæring.

9 YRKE - desember Oslo voksenopplæring Sinsen er en del av Oslo voksenopplæring. På Sinsen tilbys det eksamensrettet opplæring på grunn- og videregående skoles nivå. Skolen har eksterne tilbud innenfor de fleste yrkesfaglige studieprogram. Ca 2/3 av skolens elever har annen kulturell bakgrunn enn norsk, og må ha fullført obligatorisk norskopplæring før de kan begynne ved Oslo VO Sinsen. Opplæringen i yrkesfagene settes regelmessig ut på anbud, og hovedsakelig offentlige og også private tilbydere gir opplæringen. Undervisningsinspektør Ingunn Mari Eide. Voksenopplæring på anbud H ver januar setter vi ut et anbud og interesserte skoler svarer med et tilbud. Vi kjøper den opplæringen som etter anbudskriteriene synes best, sier undervisningsinspektør Ingunn Mari Eide ved Oslo VO Sinsen. - Vi kan også lage spesialtilpassede kurs der elevene får det faglige påfyll de trenger etter en realkompetansevurdering, forteller Eide. - Vi tar bare opp til voksenopplæring folk over 20 år som har brukt opp ungdomsretten sin. I de yrkesfaglige videregående kursene går det en god blanding av unge og gamle, innvandrere og norske elever med nokså ulik utdannings- og erfaringsbakgrunn. Retten til voksenopplæring på videregående skoles nivå kom først i år 2000 og denne retten ble gitt til personer født før 1978 som ikke hadde hatt ungdomsrett. Denne retten foreslås nå innført fra 25 år. Før Oslo VO Sinsen ble etablert fra 2002 hadde Oslo Kommune bare enkelte voksenklasser i vanlige videregående skoler, hovedsakelig for hjelpepleiere, mens staten ved SRV tilbød studiekompetanse for voksne. Mange av søkerne til yrkesopplæring i Oslo er uten noen bakgrunn i det faget de søker seg til. Den tradisjonelle søker til voksenopplæringen ellers i landet er ofte en godt voksen person som har jobbet i et fagmiljø i mange år og som vil ha et papir på sin kompetanse, et formelt bevis på hva de kan. I dag går det 1300 elever på skolen. Tallet ligger normalt mellom 1500 og Noen elever tar full studieuke mens andre tar få fag. Grunnet godt arbeidsmarked ser skolen nå mindre etterspørsel etter opplæring. Realkompetansevurdering Utgangspunktet for opplæring av voksne er ofte en realkompetansevurdering. I prinsippet kan hvem som helst møte opp på Oslo VO Servicesenter på Helsfyr og søke opplæring av ulik slag og nivå, og også be om å få vurdert sin realkompetanse. En del personer er kun interessert i en realkompetansevurdering. Søkere kan bruke tolk, men tolken har sjelden samme yrkesfaglige bakgrunn som kandidaten, så da kan faguttrykk være problematisk. Realkompetansevurderingen foretas opp mot et nivå i læreplanen og tester både teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. Mange har en kompetanse som de ikke kan dokumentere, og for disse er realkompetansevurdering en måte å få dokumentert hva de kan på, slik at de ikke må gå i opplæring for å lære noe de allerede kan.

10 10 YRKE - desember 2007 Et kort historisk riss... I 1958 ble Oslo Realskole og Gymnas startet for voksne som ønsket videre utdanning. Senere ble denne undervisningen overført til Hegdehaugen gymnas, og i 1989 til Sinsen gymnas. I 1990 overtok staten voksenopplæringen, og Statens Ressurs- og Voksenopplærings-senter (SRV) flyttet inn på tidligere Sinsen gymnas. Voksne fikk tilbud om undervisning på videregående skoles nivå innen studieretning for allmenne fag og handel- og kontorfag. Det ble også undervist i andre fag. I tillegg drev SRV oppdragsundervisning og forsknings- og utviklingsarbeid. I 1999 ble SRV slått sammen med NFU (Norsk Fjernundervisning) og NOV (Norsk Voksenpedagogisk Institutt i Trondheim), og fikk navnet VOX. VOX flyttet til Skullerud ved årsskiftet , og fortsatte opplæringen der. Ved lovendring år 2000, fikk voksne født før 1978 rettigheter til videregående opplæring og kommunen ble pålagt ansvaret for dette. Oslo Kommune overtok først ansvaret for undervisningen av voksne fra 1. august 2002 ved opprettelse av et 3-årig prosjekt Oslo Voksenopplæring. Skoleåret foregikk all undervisning innen allmennfagene i leide lokaler på VOX, Skullerud. I august 2003 flyttet all kommunal voksenopplæring tilbake til Lørenveien 11 på Sinsen, i nyrenoverte lokaler. Prosjekt Oslo Voksenopplæring ble avsluttet og gikk da over i fast skoledrift med nytt navn Oslo Voksenopplæring Sinsen. Ved oppretting av Oslo Voksenopplæring ble det gitt undervisning i alle nødvendige allmennfag fram mot studiekompetanse og fordypning i noen realfag. I tillegg har skolen ansvar for all yrkesopplæring for voksne innen samtlige studieretninger som, basert på etterspørsel, blir kjøpt på anbud av offentlige eller private tilbydere og holdt eksternt. Undervisning i allmennfagene til de ulike yrkesfaglige utdanninger både for elever og lærlinger avholdes på Sinsen. Oslo VO Sinsen har også ansvar for alt kjøp av opplæring for unge og voksne lærlinger i Oslo. I tillegg til undervisning har Oslo VO Sinsen ansvar for all realkompetansevurdering av voksne. Fra ble den eksamensrettede opplæringen på 9. og 10. klasses nivå på grunnskolen overført fra Smedstua Voksenopplæringssenter til Oslo VO Sinsen slik at vi nå tilbyr all eksamensrettet grunn-opplæring for voksne i Oslo. Rektor Bjørg Haugland - Jeg har alltid hatt en lidenskap for vann. Bade, leke, og nå altså jobbe med vann. Det sier Martin Svarstad som er i ferd med å ta spranget fra trailersjåfør til rørlegger via voksenopplæringsystemet. Formelt er han elev ved Sinsen VO med selve rørleggeropplæringa foregår på Sogn vgs. Tekst og foto Petter Opperud Ariel Duran Varas. Med lide Martin Svarstad, Preben Tokle og Chris Nilsen er blant de 10 elevene som tar Vg2 innretta mot rørleggerfaget på Sinsen Voksenopplæring. Men selve rørleggertimene foregår på Sogn vgs nord for Oslo sentrum. - Trailersjåfør var på mange måter et fint yrke, sier Martin. - Men det ble lange dager og jeg var alltid aleine på jobben. Nå vil jeg lære meg et yrke der det er forholdsvis sikkert at man har jobb, og der inntekt og arbeidstid og arbeidssted er stabilt og regulert. - Jeg synes det er spennede å lære nye ting og synes det er flott å jobbe med vann. Vann har alltid fascinert meg på alle måter. Martin er svært godt fornøyd med opplæringa og medelevene, men han synes han kunne fått litt mer hjelp da han skulle få en lærekontrakt. Martin har studiekompetanse fra før med handel og kontor fra videregående skole. Derfor er han på skolen bare to dager i uka, 3 dager er han i praksis i et rørleggerfirma. Der har han nå fått løfte om lærlingplass - Men det å skulle ringe rundt og fortelle at du er en trailersjåfør i trettiåra som ønsker seg læreplass, det var ikke lett, sier Martin som måtte ringe 9 rørleggerbedrifter før han fikk napp. - Det burde vært bedre rådgiving på skolen da jeg var 16. Jeg fikk stort sett to valg, allmennfag eller Handel og kontor. Så valgte jeg det siste, og har vel i praksis knapt nok brukt den utdannelsen Martin Svarstad har bare godt å si om lærer Per Atle Gill og opplegget på Sogn. - Her blir vi behandlet som voksne mennesker, sier han. Blant annet mener han det fungerer veldig bra med at en del av medelevene har lang erfaring fra rørleggeryrket og kan

11 Lærer Per Atle Gill, Preben Tokle, Martin Svarstad og Chris Nilsen. nskap for vann fungere som en slags hjelpelærere. - I forhold til da jeg var år, er det klart at jeg tar fatt med langt mer engasjement nå, sier han. Og får støtte fra Preben som har en fortid som selger hos Seven-eleven og Elkjøp. Både han og Chris Nilsen peker på at motivasjonen er helt annerledes nå enn da de gikk på ordinær videregående skole. - Vi går her nå fordi vi har valgt det selv og fordi vi får en opplæring som vi selv har bestemt at vi vil ha, sier de. Men Preben synes det er litt rart å befinne seg i en skolesituasjon igjen. - Det krever at du strukturerer deg selv veldig, sier han. Har jobbet som rørlegger i 17 år Yougil Belkacem har jobbet som rørlegger i 17 år og driver eget firma. - Men jeg mangler det formelle beviset på at jeg er fagarbeider. - Derfor er jeg her nå, sier han. Det er særlig det teoretiske grunnlaget for beregninger og tegninger samt oppdatering på forskrifter som må fylles på før han blir godkjent fagarbeider. Han regner med å bruke ca ½ år på opplæringen. - Jeg gleder meg til hver dag her, sier Yougil, som roser læreren for både faglig dyktighet og sosial stil. - Men akkurat som Preben, synes Yougil selve skolesituasjonen er uvant. - Jeg er ikke vant til å skrive nå. Jeg har jobbet med henda mine siden jeg var 14 til jeg nå er 45, da er det uvant å behandle blyant og PC. Yougil har også kompetanse innen andre fag enn rørleggerfaget, bl a sveisemembraner og andre byggrelaterte fag. Som selvstendig næringsdrivende gjennom mange år kjenner han nå konkurransen fra firmaer og fagarbeidere fra de baltiske land og Polen. Øverst: Yougil Belkacem. Ariel Duran Varas er fra Cuba, men har bodd i Norge lenge og snakker godt norsk. Han har gått på Sogn nå i 1,5 år og nærmer seg slutten på oppholdet. Han har lenge villet bli håndverker og siden broren hans er rørlegger, så falt valget på det faget. - Dette er en fin jobb, sier Varas og roser også miljøet i klassen og på skolen. Utrolig morsomt Per Atle Gill er lærer for den høyst uensartede gruppa. Selv ble han fagarbeider i 1981 og er inne i sitt 7. år som lærer på Sogn. - Det er utrolig morsomt å undervise voksne, sier han. - Voksne elever har en helt annen motivasjon og disiplinproblemer er i praksis ukjent. Flere av elevene har mange års praksis fra arbeidslivet, kanskje til og med fra det yrket de nå får formell kompetanse i. Det gir fint supplement til opplæringen. De har egne erfaringer å henge teorien på.

12 12 YRKE - desember 2007 Dannelse hva er det egentlig? Av Eva Lian, direktør KS Utdanning Da jeg fikk utfordringen om å skrive i denne spalten, ga det meg mulighet til å tenke litt nøyere over hva dannelse er, og hva det betyr i dagens samfunn. Litt fleipete og enkelt sagt kan en kanskje si at dannelse er det som er igjen når utdannelsen er skrellet av oss. I dagens samfunn hvor utdannelse er viktigere enn noen gang, vil kanskje noen dermed hevde at dannelse ikke lenger er så viktig. Jeg mener det motsatte: Dannelse er viktigere enn noen gang, og det henger ikke minst sammen med globaliseringen. Hva er egentlig dannelse? I Wikipedia fant jeg følgende beskrivelse: Dannelse er en persons sett av allmennkunnskaper, kulturell oppførsel og innsikt som det tradisjonelle samfunnet vurderer som høyverdig og fint. Videre sto det: Dannelse er et språklig, kulturelt og historisk betinget begrep med kompleks betydning Jeg fant også følgende synonymer til ordet dannelse: Kultur, opplysning, utvikling, oppdragelse. I et historisk perspektiv henger vår forståelse av ordet dannelse nøye sammen med vårt mange århundrer lange forhold til Danmark. En person som ble omtalt som dannet, hadde vært i København og tatt høyere utdannelse, på datidens skrift- og talespråk som var dansk. Etter hvert kom dannelsen til å innebære all god oppførsel, takt og tone, i tillegg til kunnskaper fra universitetene, såkalt klassisk dannelse. Det er også naturlig å trekke inn det tyske ordet Bildung eller det svenske bildning for å bedre forstå hva dannelse er. Disse ordene henger sammen med tanken om at menneskets indre utvikling former et bilde i menneskets indre, et ideal mennesket skal strebe etter. Slik vi ser på begrepet dannelse i dag, står det for den delen av menneskets livslange utviklingsprosess hvor vi utvider våre åndelige, kulturelle og praktiske ferdigheter og vår personlige og sosiale kompetanse. Med en slik forståelse blir svaret på spørsmålet om det er viktig med dannelse i dag et ubetinget ja. Jeg vil påstå at vold og terrorisme ikke Om dannelse kan utføres av dannede mennesker. Derfor må vi strebe etter dannelse i alle land Eva Lian. og kulturer. Samtidig er det viktig å kjenne til den kulturelle kodeks de sett av verdier - som finnes i ulike land. Uten å sammenlikne terror og matvaner er det f eks normalt å søle når man spiser i Kina. Hos oss anses det som udannet, og vi bruker ganske mye tid på å lære barna våre å spise pent og ikke grise med maten. Dannelse er noe som foregår hele livet, og det er viktig at det er slik. Den aktive og ganske komplekse prosessen som gjør at vår personlighet utvikles, bidrar til å gjøre oss levedyktige og setter oss i stand til å løse utfordringer og problemer vi møter på livets vei. Livslang læring og dannelse henger derfor nøye sammen. I et samfunn hvor alt går raskere og raskere blir denne erkjennelsen stadig viktigere. Dette er kommunesektoren, med ansvar for drift og utvikling av grunnopplæringen og KS som kommuner og fylkeskommuners medlemsorganisasjon, opptatt av. Det handler om noe så lett, men likevel krevende som den generelle delen av læreplanen så godt uttrykker: Den enkelte skal anspores til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode - å fostre menneskelighet for et samfunn i utvikling. Målet med dannelse handler derfor for meg om en grunnleggende motivasjon og drift mot å gjøre det bedre for sine medmennesker. Goethes Faust ble utsatt for all verdens fristelser, men via det lutringsprosjektet han gjennomgikk, skjedde en utvikling. Han ble samfunnsbygger for å hjelpe mennesker i nød. Det er etter min mening den høyeste form for dannelse: Å bruke seg og sine kunnskaper til beste for sine medmennesker.

13 YRKE - desember Helsefagarbeiderne kommer for fullt - Det er fortsatt fullt trøkk i arbeidet med å få fram den første generasjonen med helsefagarbeidere. Opp mot 2000 elever går nå på Vg2 Helsefagarbeider, og nå er det svært mye aktivitet knyttet til å sikre læreplassene til neste høst. Samtidig er vi i gang med å rekruttere neste elevkull. Tekst og foto Petter Opperud Lill Tone Grahl-Jacobsen er edderkoppen i et nettverk som etterhvert har vokst seg stort. I selve prosjektet har hun 8 medarbeidere, men det er rekrutteringspatruljer og/ eller arbeidsgrupper i Bodø, Drammen, Trondheim, Tromsø, Nordfjord, Ålesund, Telemark, Stavangerområdet, Oppland, Østfold Asker og Bærum og i Hallingdal. Til sammen kan det nok være et firesifret antall mennesker som er involvert på ett eller annet vis. Initiativer er tatt også i vårt nordligste fylke. De tre første stedene var det patruljer i fjor også, og det resulterte i ekstraklasser. - HSH er en viktig aktør i dette arbeidet, sier Grahl-Jacobsen. - De er involvert i svært mange offentlige og private helseinstitusjoner der læreplassene må skapes. Informasjon og motivasjon er stikkord i arbeidet. Det er fortsatt mange helseinstitusjoner som ikke helt vet hva det betyr å ha en lærling. - Svært mange skoler tilbyr nå Prosjekt til fordypning på Vg1 rettet inn mot helsefagarbeideryrket i samarbeid med lokale institusjoner. Det er viktig slik at elevene får en smak på yrket. Det er da veldig viktig at elevene settes på oppgaver som de kan mestre ut fra modenhetsgrad. Nysgjerrigheten må pirres og de må motiveres til vanskeligere oppgaver, men uten å få de aller tyngste oppgavene, verken psykisk eller fysisk. - Vi oppretter partnerskapsavtaler for å sikre læreplassene. Her skal Aksjon helsefagarbeider og minst to andre Lill Tone Grahl-Jacobsen. parter være med. Jeg tror vi skal klare å få fram et tilstrekkelig antall læreplasser innen neste sommer, men det ligger en stor usikkerhetsfaktor i at vi ikke vet ennå hvor mange av elevene på Vg2 som vil velge å gå ut i lære og hvor mange som vil gå over til studiespesialisering, avslutter prosjektleder Lill Tone Grahl-Jacobsen. Bytter lærebok mot digital læring Skoleåret er godt i gang og på videregående skoler rundt om i landet er det mange elever og lærere som har tatt i bruk Industriskolens digitale læremiddelpakker. Dette er det andre skoleåret at Industriskolen tilbyr elever på VG1 Teknikk og industriell produksjon digitalt materiell i stedet for lærebøker. I år tilbys i tillegg digitalt materiell også på VG2 Produksjon og Industriteknikk samt VG2 Kjemiprosess. Hittil i år har ca 1000 elever på VG1 tatt i bruk materiellet og ca 500 elever på VG2. Flere av fylkeskommunene har inngått avtale med Industriskolen på vegne av sine videregående skoler. Blant annet gjelder dette Hordaland, Østfold og Vestfold. Nesten alle skolene i Telemark og Oppland bruker Industriskolens digitale materiell. Også en rekke enkeltskoler rundt om i landet tar dette i bruk. For å kunne være med å bestemme hva elevene skal ha med seg i kunnskapssekken når de kommer ut i industrien har Industriskolen utviklet digitalt læremateriell for elever på videregående skole på VG1 TIP, VG2 PIT og VG2 Kjemiprosess. Materiellet er bygd opp av animasjoner, videoer, tekst, bilder og interaktive moduler. Brukerne tar dette i bruk via initernett. Materiellet dekker læremålene i de nye læreplanene etter Kunnskapsløftet Industriskolen drives av Norsk Industri, som er den største landsforeningen i NHO. Gratis på Raufoss! Raufoss videregående skole vil gi elevene en god start på skoleåret. Alle elevene som begynner på VG1 Teknikk og Industriell produksjon (TIP) ved Raufoss videregående skole høsten 2007 får gratis både arbeidstøy og læreverk. Alt dette er gratis for eleven og deles ut etter skolestart: 1 sett arbeidstøy (jakke og bukse) 1 par vernesko 1 stk vernebrille 1 bærbar PC (utlån for året) 1 sett nødvendig digitalt læreverk som dekker alle felles programfagene. (bokkjøp for programfagene er unødvendig) Dette er en gavepakke på ca. kr ,-, mens elevene i tillegg sparer bokkjøp for flere tusen kroner til programfagene.

14 14 YRKE - desember 2007 WorldSkills Competition, eller Yrkes-VM som det kalles i Norge, har fra november 2007 fremvist det ypperste av det unge yrkesutøvere kan prestere i konkurranse med hverandre. I år var det representanter fra ca 50 land som deltok og konkurrerte innenfor ca 50 fag. Mesterskapet ble avholdt Shizuoka i Japan. Utdanningsforbundet deltok med observatører, sammen med representanter fra hele bredden av fag- og yrkesopplæringen i Norge. Tekst og foto Astrid Sund og Ragnhild Lied, Utdanningsforbundet Y rkes-vm ble arrangert første gang i Siden den gang har det vokst til et kjempearrangement med nærmere 900 deltakere fra ca 50 land. Norge har deltatt siden Yrkes-VM 2007 Det norske laget består av 25 utøvere i alderen år, fordelt på 22 fag: Telekommunikasjon, Mekatronikk (2-mannslag) (automatisering), CNCdreiing, CNC-fresing, Sveising, Bilskade, Rørlegger, Elektriker, Møbelsnekker, Trevaresnekker, Gullsmed, Blomsterdekoratør, Frisørfag, Sømfag, Konditor, Bilmekaniker, Kokk, Servitør, Billakkering, Anleggsgartner (2-mannslag), Grafisk design og Helsefag (2-mannslag). Utøverne er tatt ut etter regionale og nasjonale konkurranser. Hensikten er å fremme motivasjon og kvalitet i yrkesutdanningen, og å øke rekrutteringen til yrkesfag. Dette er også en unik anledning for deltagerne til bli kjent med unge yrkesutøvere fra andre kanter av Norge, og for de som kommer videre til VM fra hele verden. Det skal litt til for å arrangere et slikt mesterskap, og det var tydelig at dette var populært i Japan. Den japanske kronprinsen åpnet arrangementet og deltok første dagen. Konkurransen foregikk i 15 haller, eller telt, hvor det utover dagen ble stor trengsel. Det var Yrkes VM Gullsmedlærling Mai-Linn Gilbu Berstad. imponerende å se hvor konsentrert utøverne jobbet med oppgavene. Erfaringer å ta med hjem I tillegg til at det er meget interessant å se utøverne i aksjon, er det særlig to forhold som vi mener det er nødvendig å vie oppmerksomhet: En viktig faktor ved å delta i Yrkes-VM er å måle, eller se den norske fag- og yrkesopplæringen opp mot andre, Gullsmedoppgaven. tilsvarende utdanninger på verdensbasis. Her settes den norske breddekompetansen på prøve, mot deltakere som har trent spisskompetanse i flere år, spesielt for denne konkurransen. En annen viktig faktor er å øke rekruttering og status for yrkesfagene. Da er det verd å merke seg at det var et påfallende sterkt, kjønnsdelt arrangement, både når det gjaldt utøvere og eksperter.

15 YRKE - desember Gull og bronse til Norge Det ble gull til blomsterdekoratør Oscar Mikael Nilsson (22) og bronse til telekommunikasjonsmontør Pål Nergaard (21) under Yrkes-VM i Shizuoka i Japan. I tillegg ble det en fjerdeplass i helsearbeiderfaget og sjetteplasser i kokkog møbelsnekkerfagene. Syv deltakere fikk medalje for høyt nivå på sin utførelse. Anleggsgartnerlærling Petter Bakurowitz. Ragnhild Lied og Astrid Sund representerte Utdanningsforbundet på WorldSkills. Vi har kvaliteter ved den norske fagopplæringssystemet som ikke nødvendigvis kommer til uttrykk i slike konkurranser, noe vi bør være oss bevisst. Vi har også en felles utfordring i å rekruttere flere for å øke statusen til yrkesfagene. Da må det jobbes for å legge til rette for deltagelse av både gutter og jenter. Mer informasjon om WSC /Yrkes-VM, organisasjon, skolekonkurranser, resultater 2007 med mer: Oscar Mikael Nilsson gikk til topps etter fire intense dager hvor det ble levert åtte omfattende dekorasjoner fra halssmykke til brude- og borddekorasjon. Han er medeier i blomsterbutikken Floral Art i Kristiansand hvor han også gikk i lære. Tidligere er han både norsk og svensk mester for unge blomsterdekoratører. Nilsson ble også kåret til best of nation for sin høye poengsum. Pål Nergaard konkurrerte mot deltakere, som er drillet for konkurransen gjennom flere år og tok en fortjent tredjeplass mot sterke asiater. Han arbeider i Relacom i Vestby, men er opprinnelig fra Senja. Marit Håland Vestheim og Ina-Christine Jevnheim tok fjerdeplassen i helsearbeiderfaget hvor Norge deltok for første gang. De ble også beste nordiske lag i sin gren. Elise Bratteng Rønning og Håkon Seiertun tok sjetteplasser i hhv kokkog møbelsnekkerfagene. Norge deltok i 22 fag i årets Yrkes-VM. Det ble to edle medaljer, men i tillegg til disse to kunne fem deltakere motta medalje for utmerket utført arbeid. Denne medaljen tildeles deltakere som oppnår mer enn 500 av 600 mulige poeng i konkurransen. Det ble tildelt medalje til Elise Bratteng Rønning (kokk), Håkon Seiertun (møbelsnekker), Tommy Røed Meek (bilskade), Bendik Andreas Høibraaten (grafisk design) og Marius Zwicky Eide og Odd Martin Lauksund (automatiker). Poengberegningssystemet tar hensyn til at det enkelte år kan være ekstremt tett i toppen i enkelte fag, og gir dermed fortjent påskjønnelse til deltakere som et annet år like gjerne kunne oppnådd edelmedalje. Neste høst arrangeres felles norgesmesterskap for en rekke fag i Stavanger i regi av WorldSkills Norway. Dette er andre gang ulike norgesmesterskap samles i ett arrangement. I juni 2009 er det klart for nytt Yrkes-VM i Calgary. Mange av deltakerne her vil bli tatt ut i NM Nærmere opplysninger ved: Sekretariatsleder Elisabeth Lange, WorldSkills Norway, tlf eller lagleder Tor Wessel, tlf Tor kan også formidle kontakt med deltakerne Pressemedarbeider Knut Randem, tlf Numazu, Shizuoka, 21. november 2007 Møbelsnekker Håkon Seiertun.

16 Tekst Foto Petter Opperud/Skolens Web Foto Midt-Norge På Grong videregående skole i Nord-Trøndelag er Sportsfiskelandslinja i drift fra dette skoleåret. Utviklingsarbeidet av Sportsfiskelandslinja er organisert som et prosjekt inn under organisasjonsplanen for Grong videregående skole. Utviklingsarbeidet har foregått og foregår fortsatt i tett dialog med næringa og fagpersoner innen hovedområdene lakse-, kyst- og innlandsfiske. Målet med utviklingsarbeidet har vært og er fortsatt å utvikle og kvalitetssikre utdanningstilbudet i dialog med næringa og fagpersoner, og gjøre tilbudet kjent hos 16-åringene. Et slikt samarbeid bidrar også til kompetanseheving, idé- og erfaringsutveksling. Næringa generelt, aktører og andre miljøer er avhengig av en bærekraftig forvaltning av våre naturressurser. Samlet sett er dette noe av bakgrunnen til det nære samarbeidet med næringa og fagmiljøet i forbindelse med opprettelsen av Sportsfiskerlinja, forteller Christer Rognerud. Hvorfor Sportsfiskelandslinja ved Grong videregående skole? Grong videregående skole har med utgangspunkt i naturgitte ressurser, næringslivets- og skolens kunnskap knyttet til sportsfiske som næring og hobby de beste forutsetninger for å utvikle og tilby et videregående opplæringsløp innen fagområdet med hele landet som inntaksområde. Et landsomfattende videregående opplæringsløp innen fagområde vil være et sterkt bidrag til å videreutvikle tjenester og tilbud innen viktige næringer som landbruk, reiseliv, handel og naturbaserte opplevelser. Ulike næringer innen reiseliv, landbruk, handel og naturbaserte opplevelser har lenge etterspurt opplæring som går inn mot fagområdet sportsfiske som næring og hobby. Mer om skolen Grong videregående skole har i dag et naturbrukstilbud med profil på jakt, fiske og friluftsliv. Opplæringa er i stor utstrekning tuftet på et nært samarbeid med ulike bransjer/næringer og frivillige organisasjoner, samt forsknings- og utviklingsmiljø knyttet til laks/laksenæring. Skolen har også et samarbeid med Høyskolen i Nord-Trøndelag (HINT) som gjør det mulig for elever som vil fordype seg i biologifaget å kunne starte på et grunnfagsstudium i biologi parallelt med naturbruksopplæringa. Signaler så langt tyder på at det også kan åpne for muligheten til å utvikle et høgskoletilbud i fylket knyttet til denne nisjen. Skolen ligger på elvekanten av Sandøla i en av landets mest tradisjonsrike laksefiskekommuner. Bare skolens vertskommune har ca. 100 km lakseførende elv. Og i lag med de andre Namdalskommunene utgjør dalføret kanskje det fremste sportsfiskemiljøet innen laks på landsbasis. Namsenvassdraget med sideelvene Sandøla, Bjøra og Søråa har i årevis vært et av de aller fremste laksevassdraga i landet. I hele dalføret har sportsfiske etter laks vært en av bærebjelkene i næringsutviklinga helt siden engelskmennene kom til dalføret med sitt harlingfiske for snart 170 år siden. Både valdeiere og andre tjenesteytende bedrifter, har gjennom mange år i næringssammenheng utviklet gode produkter opp mot laksefiske som næring. Skolen samhandler med sin naturbruksopplæring i dag godt med disse næringene. Kystfiske har også lang tradisjon i Namdalsregionen. Fra skolen og ut til Namdalskysten er avstanden ca km. Her finner vi i dag mange reiselivsbedrifter som gjennom mange år har utviklet næring i tilknytning til sportsfiske på kysten. Skolen samarbeider med denne næringa også i dag. Utmark og fjell med masse rike fiskevann er også et kjennemerke på Namdalen. Skolen ligger i innfallsporten til store og rike fjellområder som bl.a. Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark, Lierne nasjonalpark og Børgefjell nasjonalpark. I vårt område er sportsfiske som næring under god utvikling. Her nevnes bl.a. et pilotprosjekt Innovasjon Norge har initiert gjennom Næringsutnyttelse av vernede områder. Bedre tilrettelegging for å utøve fiske, flere tilrettelagte tjenester knyttet opp til sportsfiskeren i utmark og fjell, oppstart av næringsfiske i større innsjøer samt etablering av fiskeforedlingsbedrifter er andre eksempler på ei god utvikling. Skolen har i dag samarbeidsavtale med både grunneiere, Norges jeger- og fiskeforbund og en foredlingsbedrift knyttet opp til den opplæringa vi har i dag.

17 YRKE - desember Organisering av opplæringa Utgangspunkt er tatt i studieretningen naturbruk. Med utgangspunkt i gjeldende læreplanmål innrettes fagopplæringa tydelig mot sportsfiskenæring. Programfaga inneholder: Fiskeforvaltning Fisketurisme/fiskeguiding/ entreprenørskap/bedriftsetablering/ økonomi Fiskeutstyr/redskapslære Sportsfiskemetoder/teknikker innlandsfiske, laksefiske og sjøfiske Styrmannsopplæring/Navigasjon Kundekunnskap/kommunikasjon/ språk Utplassering i bedrifter som har lyktes innen fagfeltet sportsfiske. 3-årig utdanning Sportsfiskelandslinja er et 3-årig utdanningsløp, som gir generell eller spesiell studiekompetanse ut ifra valg som gjøres opp mot valg i prosjekt til fordypning og programfag. Første og andre året blir det hovedfokus på fiskeopplevelser og fiskeerfaring, og opplæring i fiskemetoder, artskunnskap, forvaltning/miljølære, redskapslære og sikkerhet med fokus på navigasjon, førstehjelp, båtfiske, livredning. Tredje skoleår vil det bli hovedfokus på guiding, kundebehandling, entreprenørskap og kulturformidling. Hvert skoleår vil elevene være utplassert i 2 3 uker i ulike bedrifter som har lyktes innen fagfeltet sportsfiske. Tredje året kan elevene velge å fordype seg i laksefiske, kystfiske eller innlandsfiske. For å få en best mulig opplæring ute i bedrift i programfagene vil skoleåret måtte organiseres slik at 1 2 uker av sommeren inngår skoleåret. Hvor mye eleven ønsker å kompensere for sommerferien i resten av skoleåret vil avhenge av det løp eleven legger for spesialisering av studiekompetanse/ evt. oppstart på høgskoletilbud i biologifaget ved HINT. Opplæringa skjer i nært samarbeid med næringslivet og forsknings- og utviklingsmiljøene knyttet opp til sportsfisket. Skolen har etablert ei referansegruppe bestående av samarbeidspartnere fra næringslivet og sportsfiskeorganisasjoner som representerer kyst-, innlands-, og laksefiskenæringen. Dette for å kvalitetssikre at innholdet i opplæringas programfag treffer brukerinteressene. Det er et mål for skolen å ta i bruk fagmiljø knyttet opp til næringsutvikling innen sportsfiske hvor de finnes over hele landet. Som eksempel kan nevnes at vi ser det som helt naturlig at skolen forsøker å innlemme laksefiskenæringa i Lærdal, Orkla/Gaula og Alta/Tana som partnere i opp-læringa vår i tillegg til det fagmiljøet vi har knyttet til Namsenvassdraget. Elevene Dette første skoleåret er det tatt opp 8 elever. Neste skoleår er det 30 studieplasser på Sportsfiskelandslinja. Christer Rognerud, som er prosjektleder for landslinjetilbudet, forteller at elevene har fra før veldig variert erfaring fra friluftsliv og fiske. Det som er felles for de fleste, er at de ønsker å utvikle seg som sportsfiskere og tilbringe mye av skoletiden ute langs elva, på kysten eller i fjellet. Det er stort sett 16- åringer som søker på tilbudet, men vi har også søkere opp til ca. 30 år, som har som ønske å jobbe innen fagfeltet sportsfiske. - Vi på Sportsfiskelandslinja er opptatt av et dynamisk samspill mellom teori og praksis, sier Rognerud. Første året er det lagt mest vekt på fiskeopplevelser og fiskeerfaring. Rett og slett bli glad i å utøve fiske og øke kompetansen til hver enkelt innen fagfeltet sportsfiske. Trender og samfunnsutvikling viser at behovet for naturbaserte opplevelser og fiskeguiding vil øke fremover. De aller fleste elevene må flytte hjemmefra for å gå på landslinja. Mange 16 åringer synes det er ei utfordring å flytte på hybel. For å legge forholdene til rette for et godt hybelliv har Grong kommune opprettet et eget hybelteam med tilbud om voksenkontakt for alle som ønsker dette, samt friluftsguider som gir et organisert tilbud i fritida.

18 18 YRKE - desember 2007 Stortrives som transportarbeider - Jeg får gjøre mer nå da jeg er lærling enn da jeg var utplassert her som skoleelev, sier Karianne Moen. - Den gangen var jeg på en måte på besøk. Nå får jeg gjøre oppgave etter oppgave på ordentlig. Og dette trives jeg utrolig godt med. K arianne ble intervjuet sammen med faglig leder Johnny Svela i YRKE nr 1/07. Da var hun elev på transportfag på Eidsvoll vgs og utplassert for en periode på godsterminalen på Gardermoen flyplass. Nå er hun tilbake på samme sted som lærling i transportfaget i Spirit, et datterselskap av SAS Cargo. YRKE har besøkt de to på nytt for å høre om Karianne synes det er stor forskjell på det å være lærling og det å være utplassert. Og det synes hun det er. - Det første halvåret bruker vi til å la lærlingene bli kjent med alle arbeidsoppgavene her, forteller Svela. - De er kortere perioder på alle områdene og får se hva som gjøres og sette seg litt inn i rutiner og teknikker. Så tar vi en runde til. Da er lærlingene 3 uker på hvert område. Da kjører vi også en liten test etter hvert områdeopphold for å sjekke hva de har lært. Vi er stor nok bedrift til at vi dekker alle punktene i læreplanen til logistikkoperatørfaget, tidligere terminalarbeider. Innimellom oppsummerer vi hva vi har vært gjennom og hva vi mangler, forteller Svela. Karianne skal også følge et yrkesteorikurs i regi av Opplæringskontoret for transportfagene. Der vil hun treffe lærlinger fra andre bedrifter og andre fag innen fagområdet transport/logistikk. Hun er litt spent foran første kursdag, men regner med at det vil bli fint. Det er en annen lærling i samme fag i Spirit, han har vært der lenger, men har like lenge igjen fordi han hadde startet med feil grunnkurs. - Jeg vil gjerne være en av gutta sier Karianne og synes hun er blitt svært godt mottatt på terminalen. Likevel er det greit at det finnes noen ganske få andre av samme kjønn. - De er eldre, men vi har fått veldig god kontakt, sier hun. Skiftarbeid og dyrevenner Karianne er glad i dyr og tar seg ekstra godt av de levende vesenene som blir forflyttet i kasser og bur. Nylig kom det inn en hund som var på en 2-døgns tur. Den var tydeligvis ikke vant til hundemat i form av harde tørre pellets, så den klarte ikke å tygge. Karianne bløtet opp maten i litt vann og da spiste den som en ulv. Så ble den tatt på luftetur og fikk nok etter hvert en følelse av å reise på første klasse. På Spirit jobbes det i helkontinuerlig skift, men lærlingene går ikke nattskiftet. - Jeg liker best tidligskiftet, sier Karianne. Da blir døgnrytmen mest normal og hun kan treffe venner og familie på normalt vis. Skiftene er lange, 9 timer (06-15 og 15-24), men arbeidet er variert og lokalene er lyse og luftige. Dessuten har man langfri hver 3-uke, fra torsdag ettermiddag til tirsdag ettermiddag. Fra Kariannes gamle klasse på Eidsvoll har alle fått beskjeftigelse innen transportfaget etter det hun vet. Men en har valgt å ta fast jobb som ufaglært fordi han syntes lærlinglønna var for lav. Karianne mener det er utrolig kortsiktig tenkt. Læretida er kort, og resten av livet tjener du mer!

19 YRKE - desember Schenker er en kompetansebedrift - Jeg ble transportarbeider ved en tilfeldighet. Jeg gikk på allmennfag men var lei teori og en av kameratene mine skulle skifte over til transportfag. Jeg gikk til rådgiveren, men hun hadde aldri hørt om yrket og gadd ikke sjekke det opp. Men så var jeg her på utplassering og likte meg godt. Så jeg skiftet skole og nå er jeg her. Johnny Svela og Karianne Moen. Synne Bussesund på vei inn i hallen der alle pakker til Oslo sorteres. Kåre Halvorsen, Roar Nygaard og Synne Bussesund. Synne Bussesund er lærling i logistikkoperatørfaget på Schenker på teminalen på Alnabru, firmaet de fleste fortsatt husker som Linjegods. Sammen med 11 andre lærlinger betjener hun Norges største godsterminal. De lange terminalbygningene har porter begge veier, biler på den ene siden, egen togterminal på den andre containere passerer portene her hvert døgn på biler eller på tog. Med 50 kubikkmeter pr container, blir dette ganske mye gods. I dag går ca 50% på tog, men andelen er synkende fordi NSBs kapasitet er sprengt. Dermed må mer gods ut på veiene. Fra terminalen på Alnabru går godset til 30 terminaler andre steder i landet, eller til enkeltadresser i Oslo-området. Dette området har en egen terminalbygning. Det eneste Schenker ikke tar er pakker fra privatperson til privatperson. Da må du bruke Posten. Totalt er det ca 225 ansatte på gølvet Av disse har nå over 180 fagbrev. 1. års lærlinger jobber bare morraskiftet, 2. året går de også kveldsskift men nattskift kommer først når man blir ansatt. Og nesten alle de som til nå har tatt fagprøven her, har faktisk blitt ansatt. Det betyr at andelen fagarbeidere er raskt økende, selv om en del av de eldre fortsatt er ufaglærte. Kåre Halvorsen er faglig leder og samler lærlingene til møter en gang i uka. Da evaluerer de uka som er gått og planlegger uka som kommer. I hovedsak får man tildelt oppgaver av en formann hver morgen. Halvorsen arrangerer hele opplæringen. I tillegg tar Halvorsen individuelle samtaler med lærlingene når det trengs. Det kan være problemorienterte samtaler, men også ren faglig veiledning eller råd om framtida. Eller rett og slett spørsmål om en fridag eller ferie. Kvalitetsheving Roar Nygaard har innehatt mange posisjoner i Linjegods/Schenker. Nå tar han seg av blant annet de ansatte som vil ta fagprøven etter 3.5 i opplæringsloven. Han tar seg også av besøkende som vil vises rundt. Han var med da Linjegods begynte satsingen på lærlinger i Han sier at det skjedde som et bevisst tiltak for å heve kvaliteten på de tjenestene Linjegods leverte. - På den tiden var det vanlig å høre folk si at hvis du leverte inn ferskfisk til frakt med Linjegods, så kom den fram som rakfisk. Eller Linjegods blir arvegods. Det var et desperat behov for lærlinger, over 60 bare på transportbedriftene i Groruddalen, men det var bare Eidsvoll og Bleiker som tilbød skoleplass i transportfagene. Etter mye mas og mange møter startet også Sogn opp med transportfag og det var et vendepunkt. Noe av det første som skjedde var så at de som skulle få ansvaret for lærlinger og bedriftsintern

20 20 YRKE - desember 2007 opplæring fikk et 3-ukers kurs i pedagogikk på Sogn. Så måtte alle i lederskiktet ta fagbrev, inklusive Nygaard, som fikk sitt i 98. Satsingen på lærlinger ble sterkt profilert i media som et ledd i å heve bedriftens omdømme. Opplæringskontoret, der Nygaard nå er styreleder, var en pådriver hele veien og har også i dag stort ansvar for opplæringen i faget. Til nå har det blitt avlagt over 300 fagprøver. Nå reiser fortsatt Nygaard rundt på skoler og messer for å motivere ungdom til å bli transportarbeidere, men i dag har han oftest med seg en lærling eller nyutdannet fagarbeider. Ungdom lytter mer på ungdom. Synne Bussesund har selv vært med på flere slike besøk. Lover og regler Blant de store godsmengdene som håndteres på Schenkers godsterminal på Alnabru hver dag, er det mye som må ha spesialbehandling både ved mottak, som mest skjer på nattskift og morgenskift, og avsending, som skjer mest på ettermiddagen. Når det gjelder farlige stoffer, så har vi en regel som kalles 1000-poengsregelen, forteler Synne. - Den baserer seg på et poengsystem som følger logistikkoperatørens bibel, en bok på størrelse med telefonkatalogen for Oslo. I denne boka gis alle farlige godstyper poeng for forskjellige egenskaper. F eks om det er eksplosjonsfarlig, om det er giftig, om det er radioaktivt osv. Hver farlig egenskap gir poeng som så summeres og hvis summen overstiger 1000, settes spesielle tiltak i verk. Da skal bilen f eks ha et spesielt, orange, skilt foran som gjør at politiet, ved en ulykke, vet at det ligger en godsbeskrivelse i dørlomma på førersida. To togvogner som innholder brannfarlig materiale må aldri komme etter hverandre i togsettet osv. Dette kan være veldig viktig, forklarer Nygaard. - Kanskje bilen begynner å brenne. Har de da dynamitt om bord, så må man bare la den brenne eller dekke bilen med skum eller pulver. Dynamitt brenner ikke mer enn vanlig ved. Men spyler du på med en brannslage, kan trykket få den til å eksplodere, og hvis en hel trailer med dynamitt går i lufta, da har vi straks en større katastrofe. Veldig mye av opplæringa dreier seg om å lære slike lover, regler og forskrifter. Men det er også praktisk opplæring i sikring av last, pallestabling osv. Og så er det selve logistikken, hvordan sikre at mest mulig gods kommer til riktig sted fortest mulig. Her er det mye snakk om merking og effektiv samlasting. Kundene har ansvar for at alt blir pakket slik at det tåler transport og ekspedisjon. Her er det mye slurv. Da kan gods bli ødelagt eller borte. Men nye datasystemer fører til at svært lite blir borte hvis det er riktig merket og pakket. Roboter måler og veier pakkene og optiske lesere leser adressekort med strekkoder. Gods til enkeltkunder i Oslo blir lagt på et hentelager der kun elektronikken og dataen vet hvor pakkene ligger. Strekkoden inneholder alle opplysninger om pakken. Mye bedriftsintern opplæring Avslutningsvis forteller Nygaard at Schenker har et omfattende kursprogram for internopplæring. Alle ansatte oppmuntres til kontinuerlig kompetanseheving. Avlagt fagprøve gir lønnsopprykk, men det finnes også massevis av kurs utenom selve fagopplæringsprogrammet. Alle regioner i Schenker har en egen kompetanseleder, men det er den enkelte leder som har ansvaret for kompetanseheving blant sine ansatte. All opplæring er gratis for den enkelte, og man kan også få støtte til ekstern Synne Bussesund og Roar Nygaard står her i porten fra Oslohallen. Vi ser inn i en halvlastet trailer. opplæring, men det må være samsvar mellom den enkeltes ønsker og avdelingens, eller bedriftens ønsker. Man har derfor ikke noen garanti for at man alltid kan få gå det kurset man ønsker seg. Schenker har en egen bedriftsintern fagopplæring for ansatte som ikke selv er transportarbeidere, altså kontorpersonale osv. Dette kalles Schenkers kompetansebevis og består i en 9 måneders opplæring i Organisasjon og kultur SIS-meny Microsoft Office Kvalitet og ytre miljø HMS Service og kundebehandling Logistikk Opplæringen består av både egenarbeid og samlinger. Det finnes også en egen lederopplæring, samt spesielle tiltak for alle formenn. Når vi da dessuten får høre at det alltid holdes introduksjonsprogrammer for nye ansatte, at man har en egen Schenkerskole for ansatte i utlandet i tillegg til egne kurs i språk, presentasjonsteknikk og prosjektarbeid, så er det bare å konstatere at Schenker er en bedrift som satser på de ansattes kompetanse.

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO Norge til topps i VM i yrkesfag Etter knallhard konkurranse dro Norge i land én gull og to bronse i VM i yrkesfag i London i helgen! Kokken Øyvind

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning Ny felles modell for Prosjekt til fordypning FELES PROSJEKT TIL FORDYPNING Tidligere har alle skolene i Oslo har ulike modeller for PTF nå felles modell, men ikke de samme ukene. Modellen gjelder organisering

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Bilfinger Industrial Services Norway AS. BILFINGER «en viktig lære-arena»

Bilfinger Industrial Services Norway AS. BILFINGER «en viktig lære-arena» Bilfinger Industrial Services Norway AS BILFINGER «en viktig lære-arena» Bilfinger gruppen En internasjonal service og engineerings leverandør Forretningsområder Industri Energi Bygg og Facility Infrastruktur

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING-

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- Vest-Agder fylkeskommune VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- PRØVENEMNDSOPPLÆRING 2010 www.vaf.no Foto: Peder Austrud Vest-Agder fylkeskommune HOVEDMODELLEN INNENFOR FAGOPPLÆRING: 2 ÅR I SKOLE OG 2 ÅR

Detaljer

God morgen! God morgen!

God morgen! God morgen! God morgen! God morgen! Kvalifikasjoner og kompetanse, 10.10.2015 Sindre Festø (sindre.festo@afk.no) Veiledningssenteret Asker og Bærum, tel 67805350 Elias Smiths vei 15 (Sandvika videregående skole, 4.

Detaljer

AKSJON HELSEFAGARBEIDER - Bakgrunn og mål for prosjektet

AKSJON HELSEFAGARBEIDER - Bakgrunn og mål for prosjektet AKSJON HELSEFAGARBEIDER - Bakgrunn og mål for prosjektet Lill Tone Grahl-Jacobsen Prosjektleder Gardermoen 17.april 2008 2005 INITIATIVTAKERE TIL AKSJON HELSEFAGARBEIDER 3 arbeidsgiverorganisasjoner KS

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i August 2009 VURDERING FOR LÆRING Plan for underveisvurdering i HASVIK KOMMUNE INNEHOLDER Oversikt over forskriften til opplæringsloven Plan for underveisvurdering Intensjonsplan for den planlagte læringssamtalen(

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Læretiden i bedrift Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Kunnskapsløftet Med Kunnskapsløftet kom nye krav til skole og bedrift om innholdet i opplæringen: Nye

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag Bygg-og anlegg Norge trenger dyktige håndverkere, i tillegg er ingeniører med praktisk bakgrunn sterkt etterspurt. Mange gode jobb og utdanningsmuligheter senere. Vi har Vg1 Bygg-og anleggsteknikk,vg2

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell??

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Rauland, september 2010. v/ Tore Jan Hansen 1 Nedgang i rekruttering til BA

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 25.05.2009 2004/98-10340/2009 / A02 Saksframlegg Saksbehandler: Trine Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Telemark 18.06.14 med hjemmel i forskrift til opplæringsloven 6-2 og 6A-2. I. Generelle vilkår 1 Virkeområde Denne

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Nasjonal nettverkskonferanse 8. 9. september på Hamar. Realkompetansevurdering Top/Down fellesfag YF. Oslo VO Sinsen. Ranveig E.

Nasjonal nettverkskonferanse 8. 9. september på Hamar. Realkompetansevurdering Top/Down fellesfag YF. Oslo VO Sinsen. Ranveig E. Oslo VO Sinsen Nasjonal nettverkskonferanse 8. 9. september på Hamar Realkompetansevurdering Top/Down fellesfag YF Oslo VO Sinsen Ranveig E. Prøven Eksempel på RKV Top / Down Oslo VO Sinsen Rammene rundt

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole med 4S et unikt opplæringstilbud

Detaljer