Slakteriene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA

Transkript

1 Rundskriv Slakteriene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Kontaktperson: Bente Malonæs ( ), Patricia Hofmo Risopatron ( ) Vår dato: Vår referanse: 17/1 Rundskriv erstatter: 2015/049 Pristilskudd og avgifter for kjøtt Landbruksdirektoratet forvalter ordningen med formidling av pristilskudd kjøtt og har ansvaret for innkreving av avgifter for kjøtt. Disse ordningene reguleres gjennom: Forskrift om pristilskudd i landbrukssektoren 19. desember 2008 nr 1490 (pristilskuddsforskriften) Forskrift om formidling av pristilskudd i landbrukssektoren 19. desember 2008 nr 1491 (formidlingsforskriften) Forskrift om søknads- og rapporteringsfrister for pristilskudd og formidling av pristilskudd i landbrukssektoren 7. desember 2016 nr 1458 (fristforskriften) Forskrift om tilskudd for frakt av slaktedyr 8. desember 2016 nr 1468 (fraktforskriften) Forskrift om forskningsavgift på landbruksprodukter 20. desember 2012 nr 1417 (forskningsavgiftsforskriften) Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift 20. desember 1996 nr 1343 (innkrevingsforskriften) Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 10. juli 1936 nr 6(omsetningsloven) Lov om forskningsavgift på landbruksprodukter 26. juni 1970 nr 74 (forskningsavgiftsloven) Lov om registrering av foretak 21. juni 1985 nr 78 (foretaksregisterloven) Lov om matproduksjon og mattrygghet m.v. 19. desember 2003 nr 124 (matloven) Lov om bokføring 19. november 2004 nr 73 (bokføringsloven) Disse forskriftene og lovene finner dere på lovdata.no. Dette rundskrivet gir utfyllende bestemmelser om rapportering av slakt, utbetaling av pristilskudd for kjøtt, samt om innkreving av pliktige avgifter. Satsene for pristilskudd kjøtt som er fastsatt i jordbruksavtalen er tatt inn i rundskrivet. Det vises i tillegg til rundskriv nr 1/09 som kommenterer de generelle bestemmelsene i pristilskuddsforskriften og formidlingsforskriften. Herunder nevnes blant annet opplysningsplikt og kontroll, og reaksjoner overfor tilskuddsmottaker og tilskuddsformidler. Rundskriv nr 1/09 og informasjon om satser, skjema og regelverk mv. finnes på nettsidene til Landbruksdirektoratet. Landbruksdirektoratet Org.nr: NO MVA postmottak@landbruksdirektoratet.no Postaddresse Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo, Norway Telefon: Besøksadresse Stortingsgt. 28, 0161 Oslo Løkkeveien , 9510 Alta

2 Landbruksdirektoratet Side: 2 av 13 Innhold Pristilskudd og avgifter for kjøtt Endringer Nye satser for Søknads- og rapporteringsfrist for slakt - fristforskriften Klageadgang Pristilskudd for kjøtt Formål Vilkår for tilskuddsmottaker og krav til tilskuddsformidler Vilkår for tilskuddsmottaker Krav til tilskuddsformidler Beregning av tilskudd og satser fra 1. januar Grunntilskudd Distriktstilskudd Kvalitetstilskudd storfe Tilskudd til lammeslakt og kjeslakt Tilskudd for frakt av slaktedyr Avgifter for kjøtt Formål og rettslig grunnlag Nærmere om pliktene etter avgiftsregelverket Avgiftsplikt Oppgaveplikt Innkreving Rapportering, søknad og utbetaling Elektronisk rapportering Anmodning om refusjon av tilskudd, rapportering av avgiftsgrunnlag, samt søknad om frakttilskudd kjøtt Rapporterings- og søknadsskjema Nærmere om søknad om frakttilskudd Utbetaling av pristilskudd til produsent Utbetalinger til tilskuddsformidler... 13

3 Landbruksdirektoratet Side: 3 av 13 1 Endringer 1.1 Nye satser for 2017 Rundskrivet er oppdatert med gjeldende satser fra og med 1. januar Kvalitetstilskudd storfe Fra 1. januar 2017 økes satsen for kvalitetstilskudd storfe for dyr med kvalitet O+ eller bedre fra kr 4,00 til kr 7,00 per kg, mens satsen reduseres for kvalitet O fra kr 4,00 til 3,00. Vi har innført nye varekoder for kvaliteten O. Tilskudd for lammeslakt og kjeslakt For dyr levert til slakt fra og med 1. januar 2017 utbetales hele tilskuddet for lammeslakt og kjeslakt som et pristilskudd via slakteriet til produsenten. Satsene for lam, kvalitet O eller bedre, levert til slakterier med godkjent klassifisør, er fastsatt til kr 500 per lam. Det gis et tillegg til økologiske lam med kvalitet O eller bedre på kr 40. For lam levert til slakterier uten godkjent klassifisør gis det en sats lik kr 484 per lam uansett kvalitet. Tillegg for økologiske lam er på kr 40 per lam uansett kvalitet når det er slaktet på slakteri uten godkjent klassifisør. Tilskudd til slaktet kje med slaktevekt over 3,5 kg er fastsatt til kr 300 per kje. 1.2 Søknads- og rapporteringsfrist for slakt - fristforskriften Fra 1. januar 2017 er søknads- og rapporteringsfristene for slakteriene regulert i en egen forskrift fastsatt av Landbruksdirektoratet: Forskrift om søknads- og rapporteringsfrister for pristilskudd og formidling av pristilskudd i landbrukssektoren 7. desember 2016 nr 1458 (fristforskriften). I 3 i denne forskriften står følgende: "Slakterier skal senest den 15. i hver måned rapportere slaktemengden for måneden før i tråd med retningslinjene fra Landbruksdirektoratet. Dette er også fristen for å søke om frakttilskudd for transport av slaktedyr. Slakterier kan for et tidsrom av minst ett års varighet og senest en måned før den ordinære rapporteringsfristen, sende en begrunnet søknad til Landbruksdirektoratet om forhåndsgodkjenning av avvikende rapporteringsperiode. Søknads- og rapporteringsfristene omtalt i første ledd blir i så fall den 15. etter utløpet av hver enkelt rapporteringsperiode." Søknad om frakttilskudd inngår i skjemaet «Oversikt over slaktet mengde hver måned». Dersom søknaden om frakttilskudd for transport av slaktedyr blir sendt inn etter fristen, altså etter den 15. i påfølgende måned, vil Landbruksdirektoratet avvise søknaden og slakteriet får ikke utbetalt frakttilskudd for den aktuelle måneden. 1.3 Klageadgang Det skal tydelig fremgå på alle avregningene at produsentene har mulighet til å klage over beregnede tilskudd og avgifter til Landbruksdirektoratet. Forslag til tekst finner du på side 6 i dette rundskrivet.

4 Landbruksdirektoratet Side: 4 av 13 2 Pristilskudd for kjøtt 2.1 Formål Formålet med pristilskuddene for kjøtt fremgår av Prop. 1 S ( ): "Formålet med tilskotta er å bidra til ei inntekts- og produksjonsutvikling i produksjonen som bidreg til å halde busetjing og sysselsetjing i heile landet ved lag gjennom å jamne ut skilnader i lønsemda i produksjonen. Grunntilskottet skal også bidra til rimelegare kjøtt og foredla kjøttprodukt til forbrukaren, mens kvalitetstilskotta skal stimulere til auka produksjon av kjøtt med høg kvalitet. Distriktstilskott går i hovudsak til kjøtt frå grovfôrbaserte produksjonar differensiert på fem soner. Det blir også gitt distriktstilskott til produksjon av svinekjøtt i Nord-Noreg, Agder og Vestlandet unnateke Rogaland. Grunntilskottet for kjøtt blir berre gitt til slakt av sau/lam og geit/kje." Formålet med tilskudd for frakt av slaktedyr er å bidra til å jevne ut transportkostnadene knyttet til slakt av storfe, småfe og gris, samt bidra til effektiv og miljøvennlig transport. 2.2 Vilkår for tilskuddsmottaker og krav til tilskuddsformidler Vilkår for tilskuddsmottaker Grunn-, distrikts-, kvalitets-, lammeslakt- og kjeslakttilskudd For disse tilskuddene vil kontroll av vilkårene skje etter at tilskuddsmottaker har fått pristilskuddet utbetalt. Slakteriet er pliktig å rapportere inn opplysninger per tilskuddsmottaker. Landbruksdirektoratet foretar deretter kontroll av dette grunnlaget og korrigerer eventuelle avvik i påfølgende utbetaling. For best mulig å unngå feilutbetalinger, er det viktig at slakteriet setter seg inn i vilkårene for tilskuddene og sørger for riktige utbetalinger. Ifølge pristilskuddsforskriften 4 kan det gis følgende tilskudd til produsent for slakt som er omsatt, det vil si slaktedyr som er levert mot vederlag hos tilskuddsformidler og som ikke blir kassert: grunntilskudd for slakt av sau, lam, geit og kje. For lam med slaktevekt lavere enn 13 kg utbetales det ikke grunntilskudd distriktstilskudd for slakt av gris, sau, lam, geit, kje, okse, ku, kvige og kalv kvalitetstilskudd for alt storfeslakt med kvalitet O eller bedre, med unntak av slaktekategorien ku tilskudd for lammeslakt tilskudd for kjeslakt over 3,5 kg. Definisjoner av dyreslag: Storfe: ku, okse, kvige og kalv alle raser Sau: søye, vær og lam alle raser Geit: geit, bukk og kje alle raser Gris: purke, råne og slaktegris over 20 kg alle raser. Det gis også tilskudd for alle kastrater. Momsfri retur og leieslakt regnes som omsatt slakt og er berettiget pristilskudd. Kasserte varer gis det ikke tilskudd for, jf. pristilskuddsforskriften 2. Med kasserte varer menes blant annet varer som er av en slik kvalitet at de ikke kan benyttes i den videre

5 Landbruksdirektoratet Side: 5 av 13 foredlingen. Dersom kjøtt kasseres på grunn av forhold fra slakteriet sin side utbetales det heller ikke tilskudd. For å kunne motta pristilskudd for levert slakt, må produsenten i utgangspunktet ha et gyldig organisasjonsnummer og hovednummer (kommune-, gårds- og bruksnummer). Produsenter som ikke har organisasjonsnummer, kan benytte fødselsnummer sammen med hovednummer. Det stilles ikke krav til minimumsomsetning for å motta pristilskudd. Dette betyr at selv leveranse av et mindre kvantum kan gi rett til pristilskudd. Husdyrproduksjonen må utføres i samsvar med regelverk for jordbruksvirksomhet, jf. pristilskuddsforskriften 2. Landbruksdirektoratet følger opp saker der det kan stilles spørsmål ved om dette vilkåret er oppfylt eller ikke. Det utbetales kun tilskudd for kjøtt levert fra produsent til godkjente slakterier. Slaktet skal også være godkjent av Mattilsynet. Tilskudd til frakt av slaktedyr Ifølge pristilskuddsforskriften kan slakteriene motta tilskudd for frakt av slaktedyr eller frakt av mobile slakterier. Slakteriene må da drive sin foredling og transport i samsvar med regelverk for håndtering av jordbruksvarer Krav til tilskuddsformidler Bare slakteriforetak som ifølge foretaksregisterloven skal være registrert i foretaksregisteret, kan utføre tilskuddsformidling. Slakterier som skal formidle pristilskudd, må videre ha de tillatelser og eventuelle øvrige registreringer som er nødvendige for virksomheten, og de må ha et produksjonsapparat som er egnet til mottak, foredling, distribusjon og annen håndtering av kjøtt, jf. formidlingsforskriften. Slakteriet må videre følge matloven, samt annet regelverk som forvaltes av Mattilsynet. Mattilsynet er ansvarlig for å godkjenne nye slakterier og stiller nærmere krav til lokaler, innredning, utstyr, rutiner, egenkontroll, hygiene og dyrevelferd mv. Før slakteriene kan begynne å formidle tilskudd, må de sende Landbruksdirektoratet dokumentasjon på at de er godkjent av Mattilsynet. I tillegg må de opplyse om sitt organisasjonsnummer, bankkontonummer for overføring av tilskudd, samt telefonnummer og e-postadresse til kontaktpersoner i bedriften. Disse vilkårene er fastsatt av Landbruksdirektoratet med hjemmel i formidlingsforskriften 4. Slakteriene skal gi nødvendige leveransedata til Leveransedatabasen 1. Dette omtales mer i pkt. 4.1 Elektronisk rapportering. Slakteriet skal ifølge formidlingsforskriften også synliggjøre tilskuddsrelaterte forhold i avregningen til produsent, og det må tydelig fremgå hvor mye tilskudd produsenten har rett til og hvor mye avgifter som skal betales på bakgrunn av leveransen. Følgende krav stilles til produsentavregningene: 1 Leveransedatabasen er et datasystem for administrasjon av utbetaling av tilskudd og innkreving av avgifter.

6 Landbruksdirektoratet Side: 6 av 13 de skal inneholde opplysninger om produsentens navn, adresse, organisasjonsnummer og hovednummer (kommunenr., gardsnr., bruksnr. og eventuelt festenr.) de skal være fortløpende nummerert og inneholde - opplysninger om slaktedato - individnummer - tilskuddssats og -beløp - antall dyr og kg slaktet - varekoder for dyreslag og klassifisering av kjøttet basert på Europklassifiseringssystemet - soneinnplassering for distriktstilskudd kjøtt - informasjon om kjøttet er økologisk produsert det skal fremgå hvilke tilskudd og tilskuddsbeløp produsenten får og hvilke avgifter som er trukket og avgiftsbeløp på bakgrunn av leveransen det må tydelig opplyses om klageadgangen produsenten har etter pristilskuddforskriften 16 og omsetningsavgiftsforskriften 11. Følgende formulering kan brukes på avregningene: "Du kan klage på vedtaket om tilskudd og omsetningsavgift. Klagen sendes til Landbruksdirektoratet. Klagefristen er 3 uker fra du mottok vedtaket. Se Vektsedler og kopi av avregningene regnes som regnskapspliktig materiale og skal oppbevares i henhold til bokføringsloven. Det forventes at alle slakterier som opptrer som tilskuddsformidlere til enhver tid oppfyller de vilkårene som formidlingsforskriften stiller. Landbruksdirektoratet kan trekke tilbake retten et slakteri har til å formidle tilskudd dersom de ikke oppfyller disse vilkårene. 2.3 Beregning av tilskudd og satser fra 1. januar 2017 Pristilskudd skal beregnes ut fra antall kg slakt eller antall slakt som er omsatt, inkludert momsfri retur eller leieslakt. Mengden slakt skal multipliseres med sats fastsatt i medhold av jordbruksavtalen og fraktforskriften Grunntilskudd Landbruks- og matdepartementet fastsatte i brev av 7. juli 2016 satsene for grunntilskudd for sau/lam og geit/kje i Tabell 1 viser hvilke satser som gjelder for Det presiseres at grunntilskudd skal utbetales for alle dyreslag nevnt i tabellen, også til økologisk slakt.

7 Landbruksdirektoratet Side: 7 av 13 Tabell 1. Satsløype for grunntilskudd kjøtt 2017 Satser kr/kg Lam under 13 kg 0,00 Lam 13,0-23,0 kg 3,70 4,40 4,90 4,40 3,90 Lam over 23,0 kg 3,70 3,40 3,90 3,40 2,90 Sau og ung sau 2,70 3,70 2,70 3,70 2,70 Vær 0,00 5,00 0,00 Geit og kje 5, Distriktstilskudd Distriktstilskudd beregnes ut fra antall kg omsatt slakt, inkludert momsfri retur eller leieslakt, multiplisert med en sats fastsatt i medhold av jordbruksavtalen. Tilskuddene har ulike satser fordelt på dyreslag og soner eller fylker. Distriktstilskudd kjøtt utbetales til kjøttproduksjon som er plassert i sone 2 5. Det utbetales ikke tilskudd til produksjon som er plassert i sone 1. Distriktstilskudd gris følger fylkesinndelingen i Sør-Norge, mens det i Nordland, Troms og Finnmark følger soneinndelingen for distriktstilskudd kjøtt. Hvordan landet er inndelt i soner vises ved å velge kartlaget «Soneflate kjøtt» i sonekartet på Satsene for distriktstilskudd fordelt på dyreslag og soner er oppgitt i tabell 2. Tabell 2. Satser for distriktstilskudd til kjøttproduksjon 2017 Sone Dyreslag Sats 2017, kr/kg 1 1 Storfe, sau og geit 0,00 2 Storfe, sau og geit 4,55 3 Storfe, sau og geit 7,35 4 Storfe og geit 11,30 4 Sau 13,30 4 Gris 5,10 5 Storfe og geit 11,90 5 Sau 13,80 5 Gris 5,40 Agder-fylkene, Hordaland, Sogn og Gris 1,10 Fjordane, Møre og Romsdal 1 Omfatter landet utenom sone 2-5. Både foretaket og slakteriet må ha sin beliggenhet i Nord-Norge for å få utbetalt distriktstilskudd sone 4 og sone 5. Hvis det for eksempel blir levert slakt fra sone 4 til slakteri som ligger i sone 3, skal det bare utbetales tilskudd med sats som for sone 3. Mer om rett soneplassering Slakteriets rolle og ansvar Distriktstilskudd kjøtt gis etter den sonen driftssenteret er plassert i. Det er driftssenterets geografiske plassering, sammen med bestemmelsen i vedlegg 3 til jordbruksavtalen, som er bestemmende for hvilken tilskuddssone foretaket hører til. Dere kan bruke sonekartet

8 Landbruksdirektoratet Side: 8 av 13 på for å finne ut hvilken sone et foretak har registrert driftssenter i. Landbruksdirektoratet kontrollerer hvilken sone som er lagt til grunn for utbetalingen av distriktstilskudd via slakterienes månedlige innrapportering. Dersom det avdekkes at en produsent er registrert i eller har fått utbetalt tilskudd basert på feil sone, blir slakteriet informert om dette. Slakteriet plikter da å rette registreringen av produsentens sonetilhørighet i sitt system. Får foretaket utbetalt for mye distriktstilskudd, må foretaket betale tilbake det som er for mye. Dersom foretaket har fått utbetalt for lite distriktstilskudd, kan foretaket kreve å få dette etterbetalt ved å klage over avregningen før fristen for å klage over avregningen fra slakteriet har gått ut. Det skal fremkomme på avregningen til produsenten hvilken sone som er lagt til grunn for beregningen av distriktstilskuddet. Dersom slakteriene mottar henvendelser fra produsenter som gjelder sonen for distriktstilskuddet, skal slakteriet be produsenten kontakte Landbruksdirektoratet. Dersom slakteriet mistenker at en produsent får distriktstilskudd for en annen sone enn der produksjonen foregår, skal slakteriet ta kontakt med Landbruksdirektoratet umiddelbart. Foretakets driftssenter I jordbruksavtalens punkt 6.1 fremgår det at alle foretak med husdyrproduksjon skal ha et driftssenter. Rett driftssenter er der driftsbygningen er plassert. Distriktstilskuddet blir beregnet etter hvor driftssenteret til foretaket ligger. Hvis det er husdyrproduksjon i flere driftsbygninger, er driftssenteret den bygningen der produksjonen som utgjør størst andel av foretakets omsetning på årsbasis foregår. Det er den bygningen der dyra har tilholdssted størstedelen av året som skal være driftssenter. Har foretaket dyr på setra om sommeren, skal ikke setra være driftssenteret. Dersom driftssenteret blir flyttet, eller en annen husdyrproduksjon står for den største andelen av omsetningen til foretaket, skal produsenten umiddelbart melde fra til kommunen. Hvis endringen av driftssenteret fører til annen innplassering i sone, må produsenten gi beskjed om dette til Landbruksdirektoratet, slik at vi kan endre til riktig sone. Karens Kjøpes det gris, små- eller storfe fra en sone med lavere sats for distriktstilskudd, beregnes tilskuddet på kjøtt ut fra den laveste tilskuddssonen dersom dyrene slaktes innen en viss periode etter at de er kjøpt. For å få distriktstilskudd etter den høyere sonen som driftssenteret tilhører, må foretaket ha disponert og fôret frem dyrene i minimum: 2 måneder for gris og småfe 3 måneder for kalv (dyr opptil 6 måneder) 6 måneder for storfe (dyr over 6 måneder) Landbruksdirektoratet kan kontrollere om disse karensreglene overholdes. Det er derfor viktig at kjøp og salg av dyr registreres i husdyrregisteret og at salgsdokumentasjonen tas vare på. Dersom slakteriet har mistanke om feilutbetaling av tilskudd som følge av brudd på reglene om karens, må slakteriet umiddelbart ta kontakt med Landbruksdirektoratet. Ved brudd på reglene, kan hele eller deler av utbetalt distriktstilskudd avkortes og kreves tilbakebetalt.

9 Landbruksdirektoratet Side: 9 av Kvalitetstilskudd storfe Det kan gis kvalitetstilskudd storfe til produsent for alt storfeslakt med kvalitet O eller bedre, med unntak av slaktekategorien ku. Fra 1. januar 2017 differensieres satsen for dyr med kvalitet O og kvalitet O+ eller bedre. Kvalitetstilskuddet beregnes ut fra antall kg slakt som omsettes, inkludert momsfri retur og leieslakt. Mengden multipliseres med sats, se tabell 3, for å finne tilskuddsbeløpet. Tabell 3. Satser for kvalitetstilskudd storfe 2017 Dyreslag Sats 2016, kr/kg Endring Sats 2017, kr/kg Storfe, kvalitet O + og bedre 4,00 3,00 7,00 Storfe, kvalitet O 4,00-1,00 3,00 Det er innført nye varekoder for kvaliteten O. For mer informasjon, se vårt brev av 15. november Tilskudd til lammeslakt og kjeslakt For dyr levert til slakt fra og med 1. januar 2017 utbetales tilskuddet for lammeslakt og kjeslakt i sin helhet som et pristilskudd via slakteriet til produsenten. Satsene for lam, kvalitet O eller bedre, levert til slakterier med godkjent klassifisør er fastsatt til kr 500 per lam. Det gis et tillegg til økologiske lam med kvalitet O eller bedre på kr 40 per lam. For lam levert til slakterier uten godkjent klassifisør gis det en sats lik kr 484 per lam uansett kvalitet. Det gis også et tillegg for alle økologiske lam på kr 40 per lam, se tabell 4. Tilskudd til slaktet kje med slaktevekt over 3,5 kg er fastsatt til kr 300 per kje, dvs. kje som veier 3,5 kg gis det ikke tilskudd for. Tabell 4. Satser for tilskudd til lammeslakt og kjeslakt 2017 Dyreslag Slakterier med godkjent klassifisør lammeslakttilskudd, kvalitet O eller bedre økologisk tillegg, kvalitet O eller bedre Slakterier uten godkjent klassifisør 1 lammeslakttilskudd, alle lam økologisk tillegg, alle økologiske lam Sats 2017, kr/slakt 1 Dette gjelder for slakterier som slakter færre enn sau og/eller lam per år Tilskudd til kjeslakt; slaktet kje med slaktevekt over 3,5 kg, 300 Slakterier som slakter under sau og/eller lam per år og som ikke benytter godkjent klassifisør Produsenter som leverer lam til slakterier som slakter under sau og/eller lam per år, kan motta tilskudd for lammeslakt, også om slaktene ikke er klassifisert av godkjent klassifisør. For slakt som er levert til mindre slakterier uten godkjent klassifisør, gis en sats som beregnes ved å multiplisere satsen for slakterier med godkjent klassifisør med andelen av total slaktemengde av kvalitet O eller bedre hos disse slakteriene. Det blir gitt tilskudd for alle lam levert til mindre slakterier, uavhengig av kvalitet, men med den lave satsen. Slakterier som kommer til å slakte under sau og/eller lam i 2017, må melde fra om dette til Landbruksdirektoratet innen 31. januar Rapporteringen sendes til

10 Landbruksdirektoratet Side: 10 av 13 og merkes med Rapportering fra slakterier som slakter under sau/lam per år. Dette skal gjøres for at produsenten allerede tidlig i slakteåret skal ha mulighet til å vite om slakteriet som benyttes kommer til å slakte mer eller mindre enn sau og/eller lam det året. Hvis det i etterkant av slakteåret avdekkes at slakteriet har slaktet mer enn sau og/eller lam, vil konsekvensen være at lammeslakt levert til dette slakteriet ikke vil gi grunnlag for lammeslakttilskudd. Dersom slakteriet i perioder benytter godkjent klassifisør, må dette meldes fra om til Landbruksdirektoratet. Denne rapporteringen skal inneholde hvem som er benyttet som klassifisør. Produsentene kan da motta tilskudd med sats for klassifiserte lammeslakt. Dersom klassifisør ikke ble benyttet på alt slakt, må avregningsnummer oppgis for de slaktene som ble klassifisert Tilskudd for frakt av slaktedyr Tilskuddet gis til slakteri for frakt av storfe, småfe og gris som er slaktet og omsatt, inkludert momsfri retur og leieslakt og til frakt av mobile slakterier. Frakttilskudd til slakterier som slakter mer enn tonn, det vil si store slakterier, beregnes fra kommunesenter til nærmeste slakteri for de enkelte dyreslagene uavhengig av om transporten skjer til et annet slakteri. Tilskuddet til store slakterier beregnes ut fra antall storfe, småfe og gris hentet per kommune. Satsene er differensiert per kommune og dyreslag. Frakttilskudd til store slakterier gis ikke for transport innenfor en nullsone på 50 km rundt hvert slakterianlegg. Tilsvarende gis det ikke tilskudd for ferge- eller bomkostnader på strekninger som i sin helhet er innenfor denne nullsonen. Frakttilskudd til slakterier som slakter mindre enn tonn, det vil si små slakterier, beregnes som en gjennomsnittssats basert på antall dyr hentet i referanseperioden for hvert enkelt lite slakteri. Satsene er differensiert per dyreslag og slakteri. Det er ingen nullsone rundt små slakterier. Frakttilskudd til mobile slakterier beregnes som et gjennomsnitt av satsene for små slakterier som har sats større enn null. Ved leieslakt mellom slakterier beregnes tilskuddet til det slakteriet som utbetaler oppgjør for slaktet. Rene nødslakterier skal ha kommunesatser som et stort slakteri, men det regnes ikke nullsone på 50 km rundt slike slakterier. Gjeldende tilskuddssatser for 2017 ble fastsatt i forskrift av 8. desember 2016 og finnes på Landbruksdirektoratet sine nettsider. 3 Avgifter for kjøtt 3.1 Formål og rettslig grunnlag For alt kjøtt som omsettes, skal det betales forskningsavgift og omsetningsavgift. Forskningsavgiften er det slakteriene som skal betale. Forskningsavgiften går inn i fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og brukes til forskning knyttet til landbruksproduksjon og matforedling. Rettslig grunnlag for forskningsavgiften er forskrift om forskningsavgift på landbruksprodukter.

11 Landbruksdirektoratet Side: 11 av 13 Omsetningsavgiften er det produsentene som skal betale. Formålet med omsetningsavgiften på kjøtt er å finansiere tiltak som fremmer omsetningen. Avgiften går inn i fondet for omsetningsavgiften for kjøtt og blir brukt til finansiering av markedsregulering, til faglige tiltak og opplysningsarbeid i kjøttsektoren. For omsetningsavgiften er det rettslige grunnlaget én lov og to forskrifter; omsetningsloven, omsetningsavgiftsforskriften og innkrevingsforskriften. Satsene for avgiftene fremkommer av omsetningsavgiftsforskriften. Innkrevingsforskriften gir bestemmelser om hvordan avgiften skal kreves inn og de ulike aktørenes plikter og kompetanse i den forbindelse. Gjeldende avgiftssatser er å finne på Landbruksdirektoratet sine nettsider. 3.2 Nærmere om pliktene etter avgiftsregelverket Avgiftsplikt Ifølge forskningsavgiftsforskriften skal slakteriene betale forskningsavgift for alt kjøtt 2 som de har kjøpt fra produsent. Plikten til å betale forskningsavgift gjelder ikke for kassert vare. Produsenten er ifølge omsetningsloven og omsetningsforskriften pliktig å betale omsetningsavgift for alt omsatt kjøtt av kalkun, kylling, svin, sau, lam, storfe, kalv, gris og purke/råne. Ved ordinær leveranse til slakteri blir omsetningsavgiften betalt ved at slakteriet krever inn omsetningsavgiften ved motregning i oppgjøret til produsenten. Ved leieslakt sender Landbruksdirektoratet faktura til produsenten i etterkant. For en nærmere beskrivelse av innkrevingen, se punkt nedenfor. Foretak som er både slakteri og slaktedyrprodusent, skal betale både forskningsavgift og omsetningsavgift på omsatt mengde Oppgaveplikt Slakteriene skal hver måned sende Landbruksdirektoratet oppgave over hvor mye som ble slaktet i foregående måned, jf. innkrevingsforskriften og forskningsavgiftsforskriften, slik at Landbruksdirektoratet skal kunne kontrollere grunnlaget for forskningsavgiften og omsetningsavgiften Innkreving Landbruksdirektoratet krever inn forsknings- og omsetningsavgiftene fra slakteriene månedlig. Dette blir gjort ved å motregne avgift i utbetaling/refusjon av pristilskudd til slakteriene. Dersom tilskuddene er mindre enn avgiftene, eller slakteriet ikke er tilskuddsformidler, krever Landbruksdirektoratet inn forsknings- og omsetningsavgiftene med faktura. Omsetningsavgiften skal ifølge innkrevingsforskriften kreves inn av slakteriet ved at avgiftsbeløpet motregnes i oppgjøret til produsenten. Slakteriet skal månedlig betale inn motregnet avgift for foregående måned til Landbruksdirektoratet, som krever inn avgiften etter fullmakt av Omsetningsrådet. 2 Plikten til å betale forskningsavgift gjelder ikke for viltkjøtt. Oppdrettshjort er ikke å regne som vilt i denne sammenhengen.

12 Landbruksdirektoratet Side: 12 av 13 For leieslakt kreves både forsknings- og omsetningsavgiften inn av Landbruksdirektoratet ved en årlig faktura til produsenten, jf. forskningsavgiftsforskriften og innkrevingsforskriften. 4 Rapportering, søknad og utbetaling 4.1 Elektronisk rapportering Slakteriet skal gi nødvendige leveransedata til Leveransedatabasen, jf. formidlingsforskriften 4. De kvanta kjøtt som slakteriet har avregnet i foregående måned/periode, samt slakteriets livdyromsetning, skal rapporteres inn elektronisk. Rapporteringen må gjennomføres senest 15 dager etter utgangen av den måneden slaktet ble avregnet. Opplysningene som er oppført på avregningene, må samsvare med det som fremgår av slakteriets vektsedler per produsent. 4.2 Anmodning om refusjon av tilskudd, rapportering av avgiftsgrunnlag, samt søknad om frakttilskudd kjøtt Rapporterings- og søknadsskjema Skjemaet «Oversikt over slaktet mengde kjøtt i (aktuell) måned år» er å finne på Landbruksdirektoratet sine nettsider. Skjemaet gir en oversikt over det kvantum tilskuddsberettiget kjøtt som er avregnet i måneden og fungerer som anmodning om refusjon av formidlet tilskudd. Det fungerer også som søknad om frakttilskudd og som rapportering av grunnlaget for omsetningsavgiften og forskningsavgiften den aktuelle måneden. Opplysningene i skjemaet blir sjekket opp mot innrapporterte data til Leveransedatabasen den aktuelle perioden. Det skal være samsvar mellom disse. Slakteriene må sende inn skjemaet i utfylt stand senest den 15. i måneden etter at slaktet ble avregnet. Denne fristen fremkommer nå av fristforskriften. Slakterier kan søke Landbruksdirektoratet om forhåndsgodkjenning av avvikende rapporteringsperioder. Slakteriet er ansvarlig for at fullstendige og korrekte opplysninger kommer inn til Landbruksdirektoratet i rett tid. Dersom slakteriet ikke rapporterer i henhold til reglene, kan tilskudd og refusjon av tilskudd tilbakeholdes eller avkortes. Ved alvorlige eller gjentatte brudd på rapporteringsplikten, kan slakteriet bli fratatt rollen som tilskuddsformidler Nærmere om søknad om frakttilskudd Søknaden om frakttilskudd er integrert i rapporterings- og søknadssystemet for grunn- og distriktstilskudd, kvalitetstilskudd storfe og tilskudd til lammeslakt og kjeslakt. Slakteriene søker om frakttilskudd for antall dyr som er slaktet per måned på det samme skjemaet som benyttes til rapportering av grunnlaget for tilskuddsutbetaling og beregnede avgifter for kjøtt. Vi understreker at dyrene det søkes frakttilskudd for, også må settes opp i oversikten over slaktet mengde dyr. Ved innsending av søknaden erkjenner slakteriet at: 1. opplysningene i søknaden er fullstendige og korrekte 2. bestemmelsene om avkorting er kjent 3. kontroll kan foretas 4. for mye utbetalt tilskudd kan kreves tilbake eller motregnes

13 Landbruksdirektoratet Side: 13 av 13 Dersom søknaden om frakttilskudd for transport av slaktedyr blir sendt inn etter fristen, altså etter den 15. i påfølgende måned, vil Landbruksdirektoratet avvise søknaden og slakteriet får ikke utbetalt frakttilskudd for den aktuelle måneden, jf. overnevnte fristforskrift. Bestemmelsen i samme forskrift åpner imidlertid opp for at Landbruksdirektoratet i særlige tilfeller kan gi dispensasjon fra søknadsfristen. Utbetaling av frakttilskuddet skjer direkte fra Landbruksdirektoratet til slakteriet i henhold til innvilget mengde. 4.3 Utbetaling av pristilskudd til produsent Pristilskudd kan gis til produsent som leverer tilskuddsberettiget slakt til slakteri og som oppfyller vilkårene i pristilskuddsforskriften 2 og 4. Leveranse av slakt til et slakteri som opptrer som tilskuddsformidler er å anse som en søknad om pristilskudd. Slakteriene som formidler pristilskudd skal utbetale tilskuddet direkte til produsenten etter fastsatte satser per kg eller per stykk slakt sammen med oppgjøret for slakt. 4.4 Utbetalinger til tilskuddsformidler Landbruksdirektoratet utbetaler månedlig refusjon for tilskudd til slakterier som oppfyller vilkårene gitt i medhold av formidlingsforskriften. Slakteriet må følge de krav som er satt til rapportering og søknad om refusjon. Dersom disse ikke følges, eller vilkårene i denne forskriften ikke er oppfylt, kan hele eller deler av refusjonen holdes tilbake til forholdet er rettet. Ved grove og/eller gjentatte regelverksbrudd, kan slakteriet bli nektet å fungere som tilskuddsformidler i en periode på inntil tre år. Landbruksdirektoratet kan ifølge denne forskriften gi forskuddsvise utbetalinger av tilskudd til slakterier tilsvarende anslått tilskuddsbeløp for gjeldende måned. Forskuddet blir beregnet av Landbruksdirektoratet og er basert på prognoser for gjeldende måned, fratrukket omsetningsavgift for samme måned og justert for tidligere forskuddsutbetaling. Med hilsen for Landbruksdirektoratet Hilde Haug Simonhjell seksjonssjef Patricia Hofmo Risopatron seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ingen signatur. Kopi til: Landbruks- og matdepartementet Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag