EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 6 ISSN årgang I EØS-ORGANER. 1.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 6 ISSN årgang I EØS-ORGANER. 1."

Transkript

1 NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2017/EØS/6/01 I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen ISSN Nr årgang Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 456/2012 av 30. mai 2012 om endring av forordning (EF) nr.1266/2007 om gjennomføringsregler for rådsdirektiv 2000/75/EF med hensyn til bekjempelse og overvåking av blåtunge samt restriksjoner på forflytning av visse dyr av arter som er mottakelige for blåtunge /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/10 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/5/EF av 14. mars 2012 om endring av rådsdirektiv 2000/75/EF med hensyn til vaksinasjon mot blåtunge...8 Kommisjonens gjennomføringsavgjerd av 19. april 2012 om endring av vedlegga til vedtak 2003/467/EF med omsyn til fråsegna om at Latvia er offisielt fri for brucellose og at visse regionar i Italia, Polen og Portugal er offisielt frie for tuberkulose, brucellose og enzootisk bovin leukose (2012/204/EU)...10 Kommisjonens gjennomføringsbeslutning av 10. mai 2012 om endring av vedlegg II til rådsdirektiv 2004/68/EF når det gjelder de grunnleggende generelle kriteriene for at et område skal anses som fritt for blåtunge (2012/253/EU)...17 Kommisjonens gjennomføringsavgjerd av 11. juni 2012 om endring av vedtak 2003/467/EF med omsyn til fråsegna om at Litauen er offisielt fri for enzootisk bovin leukose (2012/303/EU)...19 Kommisjonens gjennomføringsavgjerd av 11. juni 2012 om godkjenning av laboratorium i Kroatia og Mexico for utføring av serologiske prøver for å kontrollere verknaden av rabiesvaksinar (2012/304/EU)...21 Kommisjonens gjennomføringsavgjerd av 24. august 2012 om endring av vedtak 2007/453/EF med omsyn til BSE-status for Austerrike, Belgia, Brasil, Colombia, Kroatia og Nicaragua (2012/489/EU)...22 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 413/2012 av 15. mai 2012 om endring av gjennomføringsforordning (EU) nr.496/2011med omsyn til minsteinnhaldet av natriumbenzoat som tilsetjingsstoff i fôrvarer for avvande smågrisar...25 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 414/2012 av 15. mai 2012 om endring av forordning (EF) nr. 554/2008 med hensyn til laveste innhold og laveste anbefalte dose av enzympreparatet 6-fytase som et tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskalkuner...26 Kommisjonens gjennomføringsdirektiv 2011/68/EU av 1. juli 2011 om endring av direktiv 2003/90/EF og 2003/91/EF om fastsetjing av gjennomføringstiltak for artikkel7 i rådsdirektiv 2002/53/EF og 2002/55/EF med omsyn til kva eigenskapar som minst skal omfattast av og kva minstekrav som skal gjelde for gransking av visse sortar av jordbruksvekstar og grønsaker...28

2 2017/EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/13 Kommisjonens gjennomføringsbeslutning av 25. juni 2012 om gjennomføring av et tidsbegrenset forsøk i henhold til rådsdirektiv 66/401/EØF, 66/402/EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF og 2002/57/EF med hensyn til feltinspeksjoner under offentlig tilsyn av basisfrø og foredlet frø fra generasjonene før basisfrø (2012/340/EU) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 451/2012 av 29. mai 2012 om tilbaketrekking frå marknaden av visse tilsetjingsstoff i fôrvarer som tilhøyrer funksjonsgruppa «tilsetjingsstoff i ensilasje» Kommisjonsforordning (EU) nr. 610/2012 av 9. juli 2012 om endring av forordning (EF) nr. 124/2009 av 10. februar 2009 om fastsettelse av grenseverdier for forekomst av koksidiostatika eller histomonostatika i næringsmidler som følge av uunngåelig overføring av disse stoffene til fôr til dyr utenfor målgruppen /EØS/6/14 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 832/2012 av 17. september 2012 om godkjenning av eit preparat av ammoniumklorid som tilsetjingsstoff i fôrvarer for oppfôringslam (innehavar av godkjenninga: Latochema Co. Ltd) /EØS/6/15 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 837/2012 av 18. september 2012 om godkjenning av 6-fytase (EC ) framstilt av Aspergillus oryzae (DSM 22594) som tilsetjingsstoff i fôrvarer for fjørfe, avvande smågrisar, oppfôringssvin og purker (innehavar av godkjenninga: DSM Nutritional Products) /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/24 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 838/2012 av 18. september 2012 om godkjenning av Lactobacillus brevis (DSMZ 21982) som tilsetjingsstoff i fôrvarer for alle dyreartar Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 839/2012 av 18. september 2012 om godkjenning av urea som tilsetjingsstoff i fôrvarer for drøvtyggjarar Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 307/2012 av 11. april 2012 om fastsettelse av gjennomføringsregler for anvendelse av artikkel 8 i europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 1925/2006 om tilsetting av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer i næringsmidler Kommisjonsforordning (EU) nr. 322/2012 av 16. april 2012 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til grenseverdier for rester av klopyralid, dimetomorf, fenpyrazamin, folpet og pendimetalin i eller på visse produkter Kommisjonsforordning (EU) nr. 379/2012 av 3. mai 2012 om avslag på godkjenning av visse andre helsepåstandar om næringsmiddel enn dei som viser til redusert sjukdomsrisiko og til utviklinga og helsa til barn Kommisjonsforordning (EU) nr. 380/2012 av 3. mai 2012 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 med hensyn til vilkår og grenseverdier for bruk av aluminiumholdige tilsetningsstoffer i næringsmidler Kommisjonsforordning (EU) nr. 432/2012 av 16. mai 2012 om fastsettelse av en liste over andre tillatte helsepåstander om næringsmidler enn dem som viser til redusert sykdomsrisiko eller barns utvikling og helse Kommisjonsforordning (EU) nr. 441/2012 av 24. mai 2012 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til grenseverdier for rester av bifenazat, bifentrin, boskalid, kadusafos, klorantraniliprol, klortalonil, klotianidin, cyprokonazol, deltametrin, dikamba, difenokonazol, dinokap, etoksazol, fenpyroksimat, flubendiamid, fludioksonil, glyfosat, metalaksyl-m, meptyldinokap, novaluron, tiametoksam og triazofos i eller på visse produkter Kommisjonsforordning (EU) nr. 470/2012 av 4. juni 2012 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 med hensyn til bruk av polydekstrose (E 1200) i øl

3 2017/EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/38 Kommisjonsforordning (EU) nr. 471/2012 av 4. juni 2012 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 med hensyn til bruk av lysozym (E 1105) i øl Kommisjonsforordning (EU) nr. 472/2012 av 4. juni 2012 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 med hensyn til bruk av glyserolestere av trekolofonium (E 445) for påføring på hardovertrukne sukkervarer Kommisjonsforordning (EU) nr. 473/2012 av 4. juni 2012 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til grenseverdier for rester av spinetoram (XDE-175) i eller på visse produkter Kommisjonsdirektiv 2009/19/EF av 12. mars 2009 om endring av rådsdirektiv 72/245/EØF om radiostøy fra kjøretøyer (elektromagnetisk kompatibilitet) for å tilpasse det til den tekniske utvikling Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 221/2012 av 14. mars 2012 om endring av vedlegget til forordning (EU) nr. 37/2010 om farmakologisk virksomme stoffer og deres klassifisering med hensyn til grenseverdier for restmengder i næringsmidler av animalsk opprinnelse for stoffet closantel Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 222/2012 av 14. mars 2012 om endring av vedlegget til forordning (EU) nr. 37/2010 om farmakologisk virksomme stoffer og deres klassifisering med hensyn til grenseverdier for restmengder i næringsmidler av animalsk opprinnelse for stoffet triklabendazol Kommisjonsforordning (EU) nr. 618/2012 av 10. juli 2012 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1272/2008 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger for å tilpasse den til den tekniske og vitenskapelige utvikling Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 392/2012 av 1. mars 2012 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU med omsyn til energimerking av hushaldstørketromlar Kommisjonsforordning (EU) nr. 1015/2010 av 10. november 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF med omsyn til krav til miljøvenleg utforming av hushaldsvaskemaskiner Kommisjonsforordning (EU) nr. 1016/2010 av 10. november 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF med omsyn til krav til miljøvenleg utforming av hushaldsoppvaskmaskiner Kommisjonsforordning (EU) nr. 327/2011 av 30. mars 2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av vifter som drives av motorer med en elektrisk inngangseffekt på mellom 125 W og 500 kw Kommisjonens gjennomføringsbeslutning av 19. desember 2011 om fastsettelse av harmoniserte referanseverdier for virkningsgrad ved separat produksjon av elektrisitet og varme i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/8/EF og om oppheving av kommisjonsvedtak 2007/74/EF (2011/877/EU) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/92/EF av 22. oktober 2008 om ein framgangsmåte i Fellesskapet for å betre klarleiken med omsyn til prisane på gass og elektrisk kraft til sluttbrukarar som driv næringsverksemd (omarbeiding) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 465/2012 av 22. mai 2012 om endring av forordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger og forordning (EF) nr. 987/2009 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/

4 2017/EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/ /EØS/6/52 Kommisjonens gjennomføringsbeslutning av 11. april 2012 om endring av vedtak 2008/961/EF om utstedere fra tredjestaters anvendelse av visse tredjestaters nasjonale regnskapsstandarder og internasjonale standarder for finansiell rapportering for å utarbeide sine konsernregnskaper (2012/194/EU) Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 310/2012 av 21. desember 2011 om endring av forordning (EF) nr. 1569/2007 om innføring av en ordning for fastsettelse av likeverdighet for regnskapsstandarder som anvendes av verdipapirutstedere fra tredjestater i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF og 2004/109/EF Kommisjonsavgjerd av 2. november 2010 om oppnemning av eit europeisk fleirpartsforum for elektronisk fakturering (e-fakturering) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning av 4. oktober 2011 om det europeiske registeret over godkjente typer jernbanekjøretøyer (2011/665/EU) Kommisjonsbeslutning av 23. april 2012 om annen serie med felles sikkerhetsmål for jernbanesystemet (2012/226/EU) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 689/2012 av 27. juli 2012 om endring av forordning (EF) nr. 415/2007 om tekniske spesifikasjoner for fartøysporingssystemer som nevnt i artikkel 5 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/44/EF om harmoniserte vannveisinformasjonstjenester (RIS) på innlands vannveier i Fellesskapet Kommisjonens gjennomføringsavgjerd av 17. september 2012 om godkjenning av Egypt i medhald av europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/106/EF med omsyn til systema for opplæring og sertifisering av sjøfolk (2012/505/EU) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 859/2011 av 25. august 2011 om endring av forordning (EU) nr. 185/2010 om fastsettelse av detaljerte tiltak for gjennomføring av felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet med hensyn til luftfrakt og -post Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 173/2012 av 29. februar 2012 om endring av forordning (EU) nr. 185/2010 med hensyn til avklaring og forenkling av visse særlige tiltak for luftfartssikkerhet Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 711/2012 av 3. august 2012 om endring av forordning (EU) nr. 185/2010 om fastsettelse av detaljerte tiltak for gjennomføring av felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet med hensyn til metodene som benyttes ved gjennomsøking av andre personer enn passasjerer og av gjenstander de bringer med seg Kommisjonsavgjerd av 26. januar 2012 om endring av avgjerd 2011/263/EU og 2011/264/EU for å ta omsyn til utviklinga i klassifisering av enzym i samsvar med vedlegg I til rådsdirektiv 67/548/EØF og vedlegg VI til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1272/2008 (2012/49/EU) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1102/2008 av 22. oktober 2008 om forbod mot eksport av metallisk kvikksølv og visse kvikksølvsambindingar og -blandingar, og om trygg lagring av metallisk kvikksølv Kommisjonsforordning (EU) nr. 135/2012 av 16. februar 2012 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1013/2006 om overføring av avfall for å tilføye visse typer ikke-klassifisert avfall i vedlegg IIIB til forordningen Rådsdirektiv 2011/97/EU av 5. desember 2011 om endring av direktiv 1999/31/EF med hensyn til særlige kriterier for lagring av metallisk kvikksølv som blir regnet som avfall

5 2017/EØS/6/53 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/6/EU av 14. mars 2012 om endring av rådsdirektiv 78/660/EØF om årsregnskapene for visse selskapsformer med hensyn til svært små enheter II EFTA-ORGANER 1. EFTA-statenes faste komité 2. EFTAs overvåkingsorgan 3. EFTA-domstolen III EU-ORGANER 1. Kommisjonen

6 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/1 EØS-ORGANER EØS-komiteen KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 456/ /EØS/6/01 av 30. mai 2012 om endring av forordning (EF) nr. 1266/2007 om gjennomføringsregler for rådsdirektiv 2000/75/EF med hensyn til bekjempelse og overvåking av blåtunge samt restriksjoner på forflytning av visse dyr av arter som er mottakelige for blåtunge(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til rådsdirektiv 2000/75/EF av 20. november 2000 om fastsettelse av særlige bestemmelser om tiltak for å bekjempe og utrydde blåtunge( 1 ), særlig artikkel 9 nr. 1 bokstav c), artikkel 11, artikkel 12 og artikkel 19 tredje ledd, og ut fra følgende betraktninger: 1) Ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1266/2007( 2 ) er det fastsatt regler for bekjempelse og overvåking av blåtunge og restriksjoner på forflytning av dyr innenfor og fra restriksjonssonene. Det er også fastsatt vilkår for unntak fra utførselsforbudet som gjelder forflytning av dyr av mottakelige arter, deres sæd, egg og embryoer, som fastsatt i direktiv 2000/75/EF, herunder regler for bruk av vaksiner mot blåtunge. 2) Etter de nåværende reglene i direktiv 2000/75/EF er det ikke tillatt å bruke vaksiner mot blåtunge utenfor vernesoner. Ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/5/EF av 14. mars 2012 om endring av rådsdirektiv 2000/75/EF med hensyn til vaksinasjon mot blåtunge( 3 ) er reglene for vaksinasjon fastsatt i direktiv 2000/75/EF gjort mer fleksible, slik at inaktiverte vaksiner kan brukes mot blåtunge også utenfor områder der det er lagt restriksjoner på forflytning av dyr. Forordning (EF) nr. 1266/2007 bør derfor endres. Det må også gjøres endringer for å forenkle overvåkingsprosessen og for å tilpasse framgangsmåtene fastsatt i forordning (EF) nr. 1266/2007 etter nylig avgitte vitenskapelige uttalelser. 3) Med henblikk på innsamling og analyse av epidemiologiske opplysninger om blåtunge skal medlemsstatene i henhold til forordning (EF) nr. 1266/2007 overføre opplysninger om blåtunge som samles inn under gjennomføringen av programmene for overvåking av blåtunge, til systemet BlueTongue NETwork (BT-Net-systemet). (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 141 av , s. 7, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 1/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 1. ( 1 ) EFT L 327 av , s. 74. ( 2 ) EUT L 283 av , s. 37. ( 3 ) EUT L 81 av , s. 1. 4) Erfaringen har imidlertid vist at det foreligger tilstrekkelige opplysninger innenfor rammen av andre meldings- og rapporteringsplikter som gjelder i Unionen. Plikten til å utveksle opplysninger gjennom BT-Net-systemet er derfor ikke lenger nødvendig. 5) Ved forordning (EF) nr. 1266/2007, endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 123/2009( 4 ), ble medlemsstatene gitt mulighet til på visse vilkår å avgrense «områder med mindre risiko» for å gjøre det mulig å foreta forebyggende vaksinasjon på deler av deres territorium uten virusforekomst. Som følge av ikrafttredelsen av direktiv 2012/5/EU, som tillater vaksinasjon mot blåtunge også utenfor restriksjonssonene, er bestemmelsene om avgrensing av «områder med mindre risiko» ikke lenger nødvendige. 6) I samsvar med artikkel 6 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1266/2007 kan en medlemsstat beslutte å fjerne et epidemiologisk relevant geografisk område fra en restriksjonssone og derved erklære området sykdomsfritt dersom det ved overvåking er påvist at området har vært virusfritt i to år. 7) I de delene av en restriksjonssone der overvåking har vist at det i minst ett år, herunder en hel sesong med smittebæreraktivitet, ikke har vært forekomst av en eller flere bestemte serotyper av blåtungeviruset, er det imidlertid risiko for at sykdommen gjeninnføres ved at det innføres smittebærende dyr fra andre deler av den samme restriksjonssonen der blåtungeviruset fortsatt forekommer. I slike situasjoner bør medlemsstatene, for å sørge for en trygg overgang til sykdomsfrihet under gunstige epidemiologiske forhold, tillates å avgrense et «foreløpig sykdomsfritt område» på det vilkår at området overvåkes for å fastslå at det ikke forekommer virus der. 8) Ifølge den vitenskapelige uttalelsen fra EFSAs vitenskapsgruppe for dyrs helse og velferd om risikoen for overføring av blåtunge i forbindelse med transitt av dyr, som ble vedtatt 11. september 2008( 5 ), finnes det en teoretisk mulighet for at smittebærende knott følger med dyrene. Denne risikoen kan reduseres ved å rengjøre kjøretøyet og behandle det med insektmidler eller repellenter før dyrene lastes inn, eller ved å frakte dyrene ( 4 ) EUT L 40 av , s. 3. ( 5 ) EFSA Journal 2008; 795,

7 Nr. 6/2 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende gjennom områder med lav risiko eller i perioder med kjent lav risiko. For å begrense uønskede miljøvirkninger av disse stoffene og unngå eventuelle problemer i forbindelse med ventetider og mulige rester av stoffene i dyrene, bør det ikke lenger være påkrevd å behandle dyr med godkjente insektmidler eller repellenter, ettersom slik behandling bare gir begrenset økt sikkerhet. 9) I henhold til forordning (EF) nr. 1266/2007, endret ved gjennomføringsforordning (EU) nr. 648/2011( 1 ), kan bestemmelsesmedlemsstater, der innføring av ikkeimmune dyr under bestemte omstendigheter kan medføre en risiko for dyrehelsen, i en overgangsperiode kreve at forflytning av slike dyr underlegges visse tilleggsvilkår. Ettersom det i denne forordning fastsettes kriterier for smittebærerbeskyttede virksomheter, er nevnte overgangsbestemmelse ikke lenger nødvendig. 10) På grunn av forskjellene mellom medlemsstatene når det gjelder omfang av virusforekomst, miljøforhold og vaksinasjonsstrategier, kan den epidemiologiske situasjonen med hensyn til blåtunge variere betraktelig i forskjellige områder av Unionen. Erfaringen har vist at forskjellige overvåkingsstrategier kan følges for å nå de ønskede målene. De harmoniserte minstekravene til overvåking som er fastsatt i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1266/2007, bør derfor forenkles for å gi medlemsstatene større fleksibilitet i utformingen av sine nasjonale overvåkingsprogrammer, samtidig som det tas hensyn til den vitenskapelige uttalelsen fra EFSAs vitenskapsgruppe for dyrs helse og velferd om overvåking av blåtunge( 2 ). 11) Ifølge den vitenskapelige uttalelsen nevnt ovenfor bør det minste prøveantallet for å påvise en prevalens på 5 % med et konfidensintervall på 95 % hos populasjonen av dyr av mottakelige arter, være tilstrekkelig til overvåking for å påvise at et epidemiologisk relevant geografisk område har vært virusfritt i to år. 12) Det er et viktig krav i forbindelse med visse vilkår som i henhold til vedlegg III til forordning (EF) nr. 1266/2007 skal være oppfylt for at det skal gis unntak fra utførselsforbudet, at dyr som er mottakelige for blåtunge, i et nærmere angitt tidsrom holdes på en smittebærersikret virksomhet. Erfaringen har vist at det er vanskelig for medlemsstatene å fastsette egnede kriterier for sittebærersikrede virksomheter med henblikk på regelmessige forflytninger i forbindelse med handel med dyr av mottakelige arter, som storfe, sauer og geiter. 13) For å effektivisere smittebærersikrede virksomheter og bistå medlemsstatene ved gjennomføringen av dette bekjempelsestiltaket bør det fastsettes en rekke kriterier. Disse kriteriene bør bygge på medlemsstatenes erfaringer og på helseregelverket for landdyr fra Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE). For å tilpasse terminologien ( 1 ) EUT L 176 av , s. 18. ( 2 ) EFSA Journal 2011; 9(6): til den som brukes i OIE, bør termen «smittebærersikret virksomhet», som nå brukes i forordning (EF) nr. 1266/2007, endres til «smittebærerbeskyttet virksomhet». 14) På bakgrunn av nye vitenskapelige opplysninger som tyder på en mulighet for transplacental overføring av blåtungeviruset, særlig serotype 8, ble det ved forordning (EF) nr. 1266/2007, endret ved forordning (EF) nr. 384/2008( 3 ), truffet forebyggende tiltak for å hindre eventuell spredning av blåtunge fra drektige dyr eller visse nyfødte dyr. 15) I henhold til den vitenskapelige uttalelsen fra EFSAs vitenskapsgruppe for dyrs helse og velferd om serotype 8 av blåtunge( 4 ), finnes det vitenskapelig bevis for transplacental overføring av serotype 8 av blåtungeviruset, som kom til Unionen i Det er imidlertid ikke påvist transplacental overføring av andre serotyper av blåtungeviruset i berørte områder der det ikke er brukt modifiserte levende vaksiner. I lys av konklusjonen i nevnte uttalelse bør det forebyggende tiltaket med hensyn til forflytning av drektige dyr gjelde bare for restriksjonssoner som er opprettet i forbindelse med serotype 8 av blåtungeviruset. 16) Forordning (EF) nr. 1266/2007 bør derfor endres. 17) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 I forordning (EF) nr. 1266/2007 gjøres følgende endringer: 1) Artikkel 4 skal lyde: «Artikkel 4 Programmer for overvåking av blåtunge Medlemsstatene skal gjennomføre programmer for overvåking av blåtunge i samsvar med minstekravene fastsatt i vedlegg I.» 2) Artikkel 5 oppheves. 3) Artikkel 6 nr. 2 skal lyde: «2. Før medlemsstatene treffer en beslutning om å fjerne et epidemiologisk relevant geografisk område fra en restriksjonssone, skal de dokumentere overfor Kommisjonen at dette området har vært fritt for blåtungevirus i to år, herunder i to hele sesonger med ( 3 ) EUT L 116 av , s. 3. ( 4 ) EFSA Journal 2011; 9(5): 2189.

8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/3 smittebæreraktivitet, etter at programmet for overvåking av blåtunge ble innført i samsvar med vedlegg I nr. 3.» 4) I artikkel 7 skal nr. 2a lyde: «2a. Medlemsstatene kan avgrense et epidemiologisk relevant geografisk område i en restriksjonssone som et «foreløpig sykdomsfritt område», forutsatt at det ved overvåking i samsvar med vedlegg I nr. 3 er påvist at denne delen av restriksjonssonen har vært fri for den bestemte serotypen eller kombinasjonen av serotyper av blåtungeviruset i ett år, herunder en hel sesong med smittebæreraktivitet. En medlemsstat som har til hensikt å avgrense en restriksjonssone eller en del av en restriksjonssone som et «foreløpig sykdomsfritt område», skal underrette Kommisjonen om dette. Meldingen skal følges av opplysningene nevnt i vedlegg I nr. 3. Kommisjonen skal gjennom Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen underrette medlemsstatene om listen over «foreløpig sykdomsfrie områder». Forflytning av dyr innenfor samme restriksjonssone, fra et område der samme serotype eller serotyper av blåtungeviruset forekommer, til en del av den samme restriksjonssonen som er avgrenset som et «foreløpig sykdomsfritt område», kan bare tillates dersom a) dyrene oppfyller vilkårene i vedlegg III, eller b) dyrene oppfyller andre tilfredsstillende dyrehelsegarantier på grunnlag av et positivt resultat av en risikovurdering av tiltak mot spredning av blåtungeviruset og beskyttelse mot angrep fra smittebærere, som kreves av vedkommende myndighet på opprinnelsesstedet og er godkjent av vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet, før dyrene forflyttes, eller c) dyrene er beregnet på umiddelbar slakting.» 5) I artikkel 8 nr. 5 skal tredje ledd lyde: «Opplysninger om de utpekte slakteriene skal gjøres tilgjengelige for de øvrige medlemsstatene og for offentligheten.» 6) Artikkel 9 skal lyde: «Artikkel 9 Ytterligere vilkår for transitt av dyr 1. Vedkommende myndighet skal tillate transitt av dyr forutsatt at: a) de benyttede transportmidlene behandles med godkjente insektmidler og/eller repellenter etter grundig rengjøring og desinfisering på lastestedet. Denne behandlingen skal i alle tilfeller foretas før dyrene forlater eller kommer inn i restriksjonssonen, b) dyrene er beskyttet mot angrep fra smittebærere på en smittebærerbeskyttet virksomhet i samsvar med kriteriene fastsatt i vedlegg II, når det er avsatt en hviletid på mer enn en dag ved en kontrollstasjon under forflytningen gjennom en restriksjonssone. 2. Nr. 1 får ikke anvendelse dersom transitten foregår: a) utelukkende fra eller gjennom epidemiologisk relevante geografiske områder i restriksjonssonen i den smittebærerfrie sesongen fastsatt i samsvar med vedlegg V, eller b) fra eller gjennom deler av restriksjonssonen som er avgrenset som et «foreløpig sykdomsfritt område» i samsvar med artikkel 7 nr. 2a. 3. For de dyrene som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel, skal følgende ordlyd tilføyes i tilsvarende helsesertifikater som er fastsatt i direktiv 64/432/EØF, 91/68/EØF og 92/65/ EØF, eller som er nevnt i vedtak 93/444/EØF: «Behandlet med insektmiddel/repellent... (navn på produkt) (dato) i samsvar med artikkel 9 i forordning (EF) nr. 1266/2007.»» 7) Artikkel 9a oppheves. 8) Vedlegg I, II, III og V endres i samsvar med vedlegget til denne forordning. Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den femte dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 30. mai For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

9 Nr. 6/4 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I vedlegg I, II, III og V til forordning (EF) nr. 1266/2007 gjøres følgende endringer: 1) Vedlegg I skal lyde: «VEDLEGG I Minstekrav til programmer for overvåking av blåtunge (som nevnt i artikkel 4) 1. Alminnelige krav Programmer for overvåking av blåtunge skal ha som mål: a) å påvise eventuelle forekomster av blåtungeviruset og b) eventuelt å påvise at visse serotyper av dette viruset ikke forekommer i en medlemsstat eller et epidemiologisk relevant geografisk område, eller c) å fastsette den smittebærerfrie sesongen (entomologisk overvåking). Den geografiske referanseenheten for overvåking av blåtunge skal avgrenses med et rutenett på ca km (omkring km 2 ) med mindre særlige miljøforhold berettiger en annen størrelse. Dersom det er relevant, kan medlemsstatene også bruke «region» som definert i artikkel 2 nr. 2 bokstav p) i direktiv 64/432/EØF, eller regionene definert i vedlegg X til kommisjonsvedtak 2005/176/EF av 1. mars 2005 om fastsetjing av rapporteringsform og kodar for melding av dyresjukdommar i medhald av rådsdirektiv 82/894/EØF( 1 ), som geografisk referanseenhet i forbindelse med overvåkingen. 2. Programmer for overvåking av blåtunge med sikte på å påvise eventuelle forekomster av blåtungeviruset Programmer for overvåking av blåtunge med sikte på å påvise eventuelle forekomster av blåtungeviruset skal minst omfatte passiv klinisk overvåking og aktiv laboratoriebasert overvåking Passiv klinisk overvåking skal bestå av et formelt og korrekt dokumentert løpende system som har som mål å påvise og undersøke mistanker om blåtunge, herunder et system for tidlig varsling for å rapportere om mistenkelige tilfeller. Eiere eller røktere og veterinærer skal omgående rapportere enhver mistanke til vedkommende myndighet Aktiv laboratoriebasert overvåking skal bestå av et årlig program som minst omfatter enten serologisk/ virologisk overvåking med kontrolldyr, serologiske/virologiske undersøkelser eller målrettet risikobasert overvåking, eller som omfatter en kombinasjon av flere av disse. Prøvetaking kan gjennomføres med forhåndsfastsatte mellomrom gjennom hele året, men skal gjennomføres minst én gang i året, i den perioden som det er størst mulighet for å påvise infeksjon eller serokonvertering. Programmene for overvåking av blåtunge skal utformes slik at det tas prøver fra mottakelige dyr (dvs. ikke-vaksinerte dyr som har vært utsatt for den mulige smittebæreren) som er representative for sammensetningen av populasjonen av mottakelige arter i det epidemiologisk relevante geografiske området. Prøveantallet skal beregnes for å påvise en egnet antatt prevalens (på grunnlag av den kjente risikoen for målpopulasjonen) med et konfidensintervall på 95 % i populasjonen av mottakelige arter i det aktuelle epidemiologisk relevante geografiske området. Dersom det ikke foreligger vitenskapelige opplysninger om forventet prevalens hos målpopulasjonen, skal prøveantallet beregnes for å påvise en prevalens på 20 %.

10 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/5 Dersom prøvene ikke kommer fra enkeltdyr, skal prøveantallet tilpasses følsomheten ved de diagnostiske metodene som anvendes. Laboratoriebasert overvåking skal utformes slik at positive kartleggingsforsøk etterfølges av spesifikke serologiske/virologiske prøver rettet mot serotypen eller -typene av blåtunge som forventes å forekomme i det epidemiologisk relevante geografiske området, som er nødvendige for å fastslå hvilken spesifikk serotype som forekommer. 3. Programmer for overvåking av blåtunge med sikte på å påvise fravær av visse serotyper av blåtungeviruset i en medlemsstat eller et epidemiologisk relevant geografisk område Programmer for overvåking av blåtunge med sikte på å påvise at blåtungeviruset ikke forekommer skal oppfylle vilkårene fastsatt i nr. 2.1 og 2.2. Prøveantallet som brukes i den aktive laboratoriebaserte overvåkingen, skal beregnes for å påvise en prevalens på 5 %( 2 ) med et konfidensintervall på 95 %. Dessuten gjelder følgende: a) Medlemsstater som har til hensikt å fjerne et epidemiologisk relevant geografisk område fra en restriksjonssone som nevnt i artikkel 6 nr. 2, må påvise at området har vært fritt for blåtungeviruset i minst to år, herunder to sesonger med smittebæreraktivitet. Medlemsstatene skal framlegge for Kommisjonen relevante historiske epidemiologiske opplysninger om det overvåkingsprogrammet som er iverksatt, og de årlige resultatene av programmet i de siste tre årene, herunder minst: i) en beskrivelse av de undersøkelsene som pågår, og av typen diagnoseprøver som utføres (ELISA, serumnøytralisasjon, PCR, virusisolasjon), ii) hvilke arter det er tatt prøver av, og antall prøver som er tatt per mottakelig dyreart. Dersom det er brukt serumblandinger, skal det opplyses om anslått antall dyr som svarer til de undersøkte blandingene, iii) prøvenes geografiske fordeling, iv) hyppigheten av og tidspunktene for prøvetakingen, v) antall positive resultater etter dyreart og geografisk plassering. b) Medlemsstater som har til hensikt å avgrense et «foreløpig sykdomsfritt område» som nevnt i artikkel 7 nr. 2a, skal påvise at området har vært fritt for blåtungeviruset i minst ett år, herunder en sesong med smittebæreraktivitet. Medlemsstatene skal framlegge for Kommisjonen relevante historiske epidemiologiske opplysninger om det overvåkingsprogrammet som er iverksatt, og de årlige resultatene av programmet i de siste to årene, herunder minst opplysningene fastsatt i bokstav a) punkt i)-v). 4. Programmer for overvåking av blåtunge med sikte på å fastsette den smittebærerfrie sesongen (entomologisk overvåking) Entomologisk overvåking for å fastsette den smittebærerfrie sesongen, som nevnt i vedlegg V, skal oppfylle følgende krav: a) Den skal minst bestå av et aktivt årlig program for å fange smittebærere ved hjelp av fast oppsatte sugefeller, slik at bestandsdynamikken for smittebæreren kan kartlegges. b) Det skal brukes sugefeller med ultrafiolett lys i samsvar med forhåndsfastsatte protokoller. Fellene skal være i funksjon hele natten med en hyppighet på minst: én natt per uke i måneden før den forventede begynnelsen og i måneden før den forventede slutten av den smittebærerfrie sesongen, én natt per måned i den smittebærerfrie sesongen. Brukshyppigheten for sugefellene kan endres på grunnlag av de opplysningene som framkommer i løpet av de tre første årene fellene er i bruk.

11 Nr. 6/6 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende c) Minst én sugefelle skal plasseres i hvert epidemiologisk relevant område i hele det området som er fritt for blåtunge i bestemte sesonger. En andel av knotten som samles inn i sugefellene, skal sendes til et spesialisert laboratorium som kan telle og identifisere de mistenkte artene av smittebærere. ( 1 ) EUT L 59 av , s. 40. ( 2 ) I en overgangsperiode fram til 31. august 2012 kan prøveantallet i undersøkelsen beregnes for å påvise en prevalens på 20 %.» 2) Vedlegg II skal lyde: «VEDLEGG II Kriterier for en «smittebærerbeskyttet virksomhet» (som nevnt i avsnitt A nr. 2-4, avsnitt B bokstav b) og avsnitt C nr. 2 bokstav b) i vedlegg III) 1. En smittebærerbeskyttet virksomhet skal minst oppfylle følgende krav: a) Den skal ha egnede fysiske hindre ved innganger og utganger. b) For å holde smittebærere ute skal alle åpninger til den smittebærerbeskyttede virksomheten være utstyrt med netting med passende maskestørrelse, som regelmessig skal impregneres med et godkjent insektmiddel i samsvar med produsentens anvisninger. c) Smittebærere skal overvåkes og holdes under kontroll inne på og omkring den smittebærerbeskyttede virksomheten. d) Det skal treffes tiltak for å begrense eller fjerne yngleplasser for smittebærere i nærheten av den smittebærerbeskyttede virksomheten. e) Det skal foreligge standardiserte framgangsmåter for drift av den smittebærerbeskyttede virksomheten og transport av dyr til lastestedet, herunder beskrivelser av reserve- og alarmsystemer. 2. Vedkommende myndighet skal godkjenne en virksomhet som smittebærerbeskyttet dersom kriteriene i nr. 1 er oppfylt. Den skal med passende hyppighet, men minst tre ganger i den påkrevde beskyttelsesperioden (ved begynnelsen, i løpet av og ved slutten av perioden), kontrollere virkningen av tiltakene som er truffet, ved hjelp av en smittebærerfelle plassert inne på den smittebærerbeskyttede virksomheten.» 3) I vedlegg III gjøres følgende endringer: a) I avsnitt A gjøres følgende endringer: i) I nr. 2 skal første ledd lyde: «Dyrene har inntil avsendelsen vært beskyttet mot angrep fra smittebærere på en smittebærerbeskyttet virksomhet i samsvar med kriteriene fastsatt i vedlegg III i minst 60 dager før avsendelsesdatoen.» ii) I nr. 3 skal første ledd lyde: «Dyrene har inntil avsendelsen vært holdt i et område som er fritt for blåtunge i bestemte sesonger, i den smittebærerfrie sesongen fastsatt i samsvar med vedlegg V, eller har i minst 28 dager vært beskyttet mot angrep fra smittebærere på en smittebærerbeskyttet virksomhet i samsvar med kriteriene fastsatt i vedlegg II, og har i dette tidsrommet med negativt resultat gjennomgått en serologisk undersøkelse for påvisning av antistoffer mot blåtungevirusgruppen i samsvar med OIEs håndbok for landdyr, som er utført på prøver som er tatt fra disse dyrene minst 28 dager etter startdatoen for tidsrommet med beskyttelse mot angrep fra smittebærere eller for den smittebærerfrie sesongen.» iii) I nr. 4 skal første ledd lyde: «Dyrene har inntil avsendelsen vært holdt i et område som er fritt for blåtunge i bestemte sesonger, i den smittebærerfrie sesongen fastsatt i samsvar med vedlegg V, eller har i minst 14 dager vært beskyttet mot angrep fra smittebærere på en smittebærerbeskyttet virksomhet i samsvar med kriteriene fastsatt i vedlegg II, og har i dette tidsrommet med negativt resultat gjennomgått en undersøkelse for påvisning av det sykdomsframkallende stoffet i samsvar med OIEs håndbok for landdyr, som er utført på prøver som er tatt fra disse dyrene minst 14 dager etter startdatoen for tidsrommet med beskyttelse mot angrep fra smittebærere eller for den smittebærerfrie sesongen.»

12 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/7 iv) Nr. 5 skal lyde: «5. Dyrene er vaksinert mot den eller de serotypene som forekommer eller kan antas å forekomme i et epidemiologisk relevant geografisk opprinnelsesområde, dyrene er fortsatt omfattet av den immunitetsperioden som garanteres i spesifikasjonene for vaksinen, og dyrene oppfyller minst ett av følgende vilkår: a) De er blitt vaksinert mer enn 60 dager før datoen for forflytningen. b) De er blitt vaksinert med en inaktivert vaksine senest innen det antallet dager som kreves for at immunbeskyttelsen skal begynne å virke i henhold til spesifikasjonene for vaksinen, og har med negativt resultat gjennomgått en undersøkelse for påvisning av det sykdomsframkallende stoffet i samsvar med OIEs håndbok for landdyr, utført minst 14 dager etter at immunbeskyttelsen skal begynne å virke i henhold til spesifikasjonene for vaksinen. c) De er blitt vaksinert tidligere og er blitt revaksinert med en inaktivert vaksine innenfor den immunitetsperioden som garanteres i spesifikasjonene for vaksinen. d) De er i den smittebærerfrie sesongen fastsatt i samsvar med vedlegg V blitt holdt i et område som er fritt for blåtunge i bestemte sesonger, siden fødselen eller i minst 60 dager før vaksinasjonsdatoen, og de er blitt vaksinert med en inaktivert vaksine senest innen det antallet dager som i henhold til spesifikasjonene for vaksinen kreves for at immunbeskyttelsen skal begynne å virke. For dyr omhandlet i dette nummer som er beregnet på handel innenfor Unionen, skal følgende ordlyd tilføyes i de relevante helsesertifikatene fastsatt i direktiv 64/432/EØF, 91/68/EØF og 92/65/EØF: «Dyr vaksinert mot blåtunge, serotype(r) (angi serotype(r)) med (vaksinens navn) med en inaktivert/modifisert levende vaksine (angi det som passer) i samsvar med avsnitt A nr. 5 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 1266/2007.» v) I nr. 6 skal innledningen lyde: «6. Dyrene er alltid blitt holdt i et epidemiologisk relevant geografisk opprinnelsesområde der høyst én serotype har forekommet, forekommer eller kan antas å forekomme, og:» vi) I nr. 7 gjøres følgende endringer: Innledningen skal lyde: «7. Dyrene har med positivt resultat gjennomgått to egnede serologiske undersøkelser i samsvar med OIEs håndbok for landdyr som kan påvise spesifikke antistoffer mot alle serotyper av blåtungeviruset som forekommer eller kan antas å forekomme i det epidemiologisk relevante geografiske opprinnelsesområdet, og:» Tredje ledd skal lyde: «For drektige dyr som forflyttes fra en restriksjonssone for serotype 8 av blåtungeviruset, skal minst ett av vilkårene fastsatt i nr. 5, 6 og 7 være oppfylt før sædoverføring eller paring, eller vilkåret fastsatt i nr. 3 skal være oppfylt. Dersom det foretas en serologisk undersøkelse som fastsatt i nr. 3, skal undersøkelsen foretas tidligst sju dager før datoen for forflytning.» b) I avsnitt B skal bokstav b) lyde: «b) De har vært beskyttet mot angrep fra smittebærere på en smittebærerbeskyttet virksomhet i samsvar med kriteriene fastsatt i vedlegg II, i minst 60 dager før oppsamlingen av sæd begynte og mens den pågikk.» c) I avsnitt C skal nr. 2 bokstav b) lyde: «b) De har vært beskyttet mot angrep fra smittebærere på en smittebærerbeskyttet virksomhet i samsvar med kriteriene fastsatt i vedlegg II, i minst 60 dager før oppsamlingen av embryoer/egg begynte og mens den pågikk.» 4) I vedlegg V skal overskriften lyde: «VEDLEGG V Kriterier for fastsettelse av den smittebærerfrie sesongen (nevnt i artikkel 9 nr. 2)»

13 Nr. 6/8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2012/5/EF 2017/EØS/6/02 av 14. mars 2012 om endring av rådsdirektiv 2000/75/EF med hensyn til vaksinasjon mot blåtunge(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR ble innført til Unionen i 2006 og 2007, har blåtungeviruset blitt mer utbredt i Unionen, og i visse områder risikerer det å bli endemisk. Det har derfor blitt vanskelig å bekjempe spredningen av viruset. under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 43 nr. 2, under henvisning til forslag fra Europakommisjonen, etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene, 3) De reglene for vaksinasjon mot blåtunge som er fastsatt i direktiv 2000/75/EF, bygger på erfaringene med bruk av såkalte modifiserte levende vaksiner eller svekkede levende vaksiner, som var de eneste tilgjengelige vaksinene da direktivet ble vedtatt. Bruk av slike vaksiner kan føre til uønsket lokal sirkulasjon av vaksineviruset hos uvaksinerte dyr. under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité( 1 ), etter den ordinære regelverksprosessen( 2 ) og ut fra følgende betraktninger: 4) Som et resultat av ny teknologi er det i de senere årene blitt utviklet «inaktiverte vaksiner» som ikke medfører risiko for uønsket lokal sirkulasjon av vaksineviruset hos uvaksinerte dyr. Utstrakt bruk av slike vaksiner under vaksinasjonskampanjen i 2008 og 2009 har medført en betydelig bedring av sykdomssituasjonen. Det er nå allment anerkjent at vaksinasjon med inaktiverte vaksiner er den best egnede metoden for å bekjempe blåtunge og forebygge klinisk sykdom i Unionen. 1) I rådsdirektiv 2000/75/EF av 20. november 2000 om fastsettelse av særlige bestemmelser om tiltak for å bekjempe og utrydde blåtunge ( 3 ) er det fastsatt kontrollregler og tiltak for å bekjempe og utrydde blåtunge, herunder regler for opprettelse av verne- og overvåkingssoner og bruk av vaksiner mot blåtunge. 5) For å sikre bedre kontroll med spredningen av blåtungeviruset og redusere den byrden som sykdommen påfører landbrukssektoren, bør de nåværende vaksinasjonsreglene fastsatt i direktiv 2000/75/EF endres for å ta hensyn til den seneste tekniske utviklingen innenfor vaksineframstilling. 2) Tidligere ble det bare registrert sporadiske forekomster av visse serotyper av blåtungeviruset i Unionen. Disse forekomstene ble hovedsakelig registrert i den sørlige delen av Unionen. Etter vedtakelsen av direktiv 2000/75/ EF, og særlig etter at serotype 1 og 8 av blåtungeviruset 6) For å gjøre det mulig å dra fordel av de nye reglene i vaksinasjonssesongen 2012 bør dette direktiv tre i kraft dagen etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 81 av , s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 1/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØStillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 1. ( 1 ) EUT C 132 av , s. 92. ( 2 ) Europaparlamentets holdning av 7. april 2011 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og Rådets holdning ved første behandling av 15. desember 2011 (EUT C 46 E av , s. 15). Europaparlamentets holdning av 14. februar 2012 (ennå ikke offentliggjort i EUT). ( 3 ) EFT L 327 av , s ) Endringene fastsatt i dette direktiv bør gjøre vaksinasjonsreglene mer fleksible og dessuten ta hensyn til at det nå finnes inaktiverte vaksiner som med godt resultat kan brukes også utenfor områder som er underlagt restriksjoner på flytting av dyr.

14 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/9 8) Dessuten, og forutsatt at det treffes egnede forebyggende tiltak, bør bruk av svekkede levende vaksiner ikke utelukkes, ettersom det fortsatt kan være nødvendig å bruke dem under visse omstendigheter, f.eks. dersom det innføres en ny serotype av blåtungeviruset som det ennå ikke finnes inaktiverte vaksiner mot. 9) Direktiv 2000/75/EF bør derfor endres VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 I direktiv 2000/75/EF gjøres følgende endringer: 1) I artikkel 2 skal ny bokstav j) lyde: «j) «svekkede levende vaksiner» vaksiner som er framstilt ved å tilpasse isolater av naturlig forekommende blåtungevirus gjennom gjentatte passasjer i vevskultur eller i embryonerte hønseegg.» 2) Artikkel 5 skal lyde: «Artikkel 5 1. Vedkommende myndighet i en medlemsstat kan beslutte å tillate bruk av vaksiner mot blåtunge, forutsatt at: a) beslutningen treffes på grunnlag av en særskilt risikovurdering som foretas av vedkommende myndighet, b) Kommisjonen underrettes før en slik vaksinasjon foretas. 2. Når det brukes svekkede levende vaksiner, skal medlemsstatene sikre at vedkommende myndighet avgrenser: a) en vernesone som minst omfatter vaksinasjonsområdet, b) en overvåkingssone som består av en del av Unionens territorium som strekker seg minst 50 km utenfor vernesonens grenser.» 3) I artikkel 6 nr. 1 skal bokstav d) lyde: «d) gjennomføre bestemmelsene som er vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 20 nr. 2, særlig når det gjelder gjennomføringen av et eventuelt vaksinasjonsprogram eller ethvert alternativt tiltak.» 4) I artikkel 8 nr. 2 skal bokstav b) lyde: «b) Overvåkingssonen skal bestå av en del av Unionens territorium som strekker seg minst 50 km utenfor vernesonens grenser, der det ikke er foretatt vaksinasjon mot blåtunge med svekkede levende vaksiner de siste 12 månedene.» 5) I artikkel 10 skal nr. 2 lyde: «2. all vaksinasjon mot blåtunge ved bruk av svekkede levende vaksiner forbys i overvåkingssonen.» Artikkel 2 1. Medlemsstatene skal senest 23. september 2012 vedta og kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene. De skal anvende disse bestemmelsene fra 24. september Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. 2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler. Artikkel 3 Dette direktiv trer i kraft dagen etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Artikkel 4 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Strasbourg, 14. mars For Europaparlamentet For Rådet M. SCHULZ N. WAMMEN President Formann

15 Nr. 6/10 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSAVGJERD 2017/EØS/6/03 av 19. april 2012 om endring av vedlegga til vedtak 2003/467/EF med omsyn til fråsegna om at Latvia er offisielt fri for brucellose og at visse regionar i Italia, Polen og Portugal er offisielt frie for tuberkulose, brucellose og enzootisk bovin leukose [meld under nummeret K(2012) 2451] (2012/204/EU)(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen, med tilvising til rådsdirektiv 64/432/EØF av 26. juni 1964 om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor Fellesskapet( 1 ), særleg vedlegg A avsnitt I nr. 4, vedlegg A avsnitt II nr. 7 og vedlegg D avsnitt I del E, og ut frå desse synsmåtane: 1) Direktiv 64/432/EØF vert nytta på handel med storfe og svin i Unionen. I direktivet er det fastsett kva vilkår som ligg til grunn for at ein medlemsstat eller ein region i ein medlemsstat skal kunne godkjennast som offisielt fri for tuberkulose, brucellose og enzootisk bovin leukose hjå storfebuskapar. 2) Vedlegga til kommisjonsvedtak 2003/467/EF av 23. juni 2003 om fastsetjing av status for storfebuskapar i visse medlemsstatar eller regionar i medlemsstatar som offisielt frie for tuberkulose, brucellose og enzootisk bovin leukose( 2 ) inneheld lister over medlemsstatar og regionar i desse som er vortne godkjende som offisielt frie for høvesvis tuberkulose, brucellose og enzootisk bovin leukose. 3) Italia har sendt over til Kommisjonen dokumentasjon som syner at dei krava som er fastsette i direktiv 64/432/ EØF med omsyn til status som offisielt fri for tuberkulose, er oppfylte for provinsane Asti og Biella i regionen Piemonte. 4) I tillegg er provinsen Ascoli Piceno alt ført opp i kapittel 2 i vedlegg I til vedtak 2003/467/EF som ein region i Italia som er offisielt fri for tuberkulose. På grunn av den administrative inndelinga av Italia er provinsen Ascoli Piceno i regionen Marche delt inn i to åtskilde provinsar: provinsen Ascoli Piceno og provinsen Fermo. (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 109 av , s. 26, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 1/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 1. ( 1 ) TEF 121 av , s. 1977/64. ( 2 ) TEU L 156 av , s. 74. Opplysningane om Italia i den lista som er ført opp i kapittel 2 i vedlegg I til vedtak 2003/467/EF, bør difor endrast. 5) Portugal har lagt fram for Kommisjonen dokumentasjon som syner at dei krava som er fastsette i direktiv 64/432/ EØF med omsyn til status som offisielt fri for tuberkulose, er oppfylte for alle administrative område (distritos) innanfor den overordna administrative eininga (regiaõ) Algarve i Portugal. 6) Som følgje av vurderinga av den dokumentasjonen som Italia og Portugal har lagt fram, bør provinsane Asti og Biella i regionen Piemonte i Italia og alle administrative område (distritos) innanfor den overordna administrative eininga (regiaõ) Algarve i Portugal godkjennast som regionar som er offisielt frie for tuberkulose i høvesvis Italia og Portugal. 7) Italia har òg sendt over til Kommisjonen dokumentasjon som syner at dei krava som er fastsette i direktiv 64/432/ EØF med omsyn til status som offisielt fri for brucellose, er oppfylte for alle provinsane i regionen Valle d'aosta i Italia. 8) Latvia har òg lagt fram for Kommisjonen dokumentasjon som syner at dei krava som er fastsette i direktiv 64/432/ EØF med omsyn til status som offisielt fri for brucellose, er oppfylte for heile territoriet til denne medlemsstaten. 9) Portugal har òg lagt fram for Kommisjonen dokumentasjon som syner at dei krava som er fastsette i direktiv 64/432/ EØF med omsyn til status som offisielt fri for brucellose, er oppfylte for alle administrative område (distritos) innanfor den overordna administrative eininga (regiaõ) Algarve i Portugal. 10) Som følgje av vurderinga av den dokumentasjonen som Italia, Latvia og Portugal har lagt fram, bør Latvia få status som medlemsstat som er offisielt fri for brucellose, og alle provinsane i regionen Valle d'aosta i Italia og alle administrative område (distritos) innanfor den overordna administrative eininga (região) Algarve i Portugal bør godkjennast som regionar som er offisielt frie for brucellose i høvesvis Italia og Portugal.

16 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/11 11) Italia, Polen og Portugal har lagt fram for Kommisjonen dokumentasjon som syner at dei krava som er fastsette i direktiv 64/432/EØF med omsyn til status som offisielt fri for enzootisk bovin leukose, er oppfylte for provinsane Catania, Enna, Palermo og Ragusa i regionen Sicilia i Italia, for 19 administrative regionar (powiaty) innanfor dei overordna administrative einingane (voivodskapa) Kujawsko-Pomorskie, Pomorskie, Warmińsko-Mazurskie og Wielkopolskie i Polen og for alle administrative område (distritos) innanfor dei overordna administrative einingane (regiões) Centro og Lisboa e Vale do Tejo og for fire administrative område (distritos) innanfor den overordna administrative eininga (região) Norte i Portugal. 12) Som følgje av vurderinga av den dokumentasjonen som Italia, Polen og Portugal har lagt fram, bør provinsane Catania, Enna, Palermo og Ragusa i regionen Sicilia i Italia, dei 19 administrative regionane (powiaty) innanfor dei overordna administrative einingane (voivodskapa) Kujawsko-Pomorskie, Pomorskie, Warmińsko- Mazurskie og Wielkopolskie, og alle dei administrative områda (distritos) innanfor dei overordna administrative einingane (regiões) Centro og Lisboa e Vale do Tejo og fire administrative område (distritos) innanfor den overordna administrative eininga (região) Norte, godkjennast som regionar som er offisielt frie for enzootisk bovin leukose i høvesvis Italia, Polen og Portugal. 13) Vedlegga til vedtak 2003/467/EF bør difor endrast. 14) Dei tiltaka som er fastsette i denne avgjerda, er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda og dyrehelsa TEKE DENNE AVGJERDA: Artikkel 1 Vedlegga til vedtak 2003/467/EF vert endra i samsvar med vedlegget til denne avgjerda. Artikkel 2 Denne avgjerda er retta til medlemsstatane. Utferda i Brussel, 19. april For Kommisjonen John DALLI Medlem av Kommisjonen

17 Nr. 6/12 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I vedlegga til vedtak 2003/467/EF vert det gjort følgjande endringar: 1) I vedlegg I skal kapittel 2 lyde: «KAPITTEL 2 Regionar i medlemsstatar som er offisielt frie for tuberkulose I Italia: Regionen Abruzzo: provinsen Pescara. Provinsen Bolzano. Regionen Emilio-Romagna. Regionen Friuli-Venezia Giulia. Regionen Lazio: provinsane Rieti og Viterbo. Regionen Lombardia. Regionen Marche: provinsane Ascoli Piceno og Fermo. Regionen Piemonte: provinsane Asti, Biella, Novara, Verbania og Vercelli. Regionen Sardinia: provinsane Cagliari, Medio-Campidano, Ogliastra, Olbia-Tempio og Oristano. Regionen Toscana. Provinsen Trento. Regionen Veneto. I Portugal: Região Algarve: alle område (distritos). I Det sameinte kongeriket: Storbritannia: Skottland.» 2) Vedlegg II skal lyde: «VEDLEGG II KAPITTEL 1 Medlemsstatar som er offisielt frie for brucellose ISO-kode Medlemsstat BE CZ DK DE EE IE FR LV LU NL Belgia Tsjekkia Danmark Tyskland Estland Irland Frankrike Latvia Luxembourg Nederland

18 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/13 ISO-kode Medlemsstat AT PL SI SK FI SE Austerrike Polen Slovenia Slovakia Finland Sverige KAPITTEL 2 Regionar i medlemsstatar som er offisielt frie for brucellose I Italia: Regionen Abruzzo: provinsen Pescara. Provinsen Bolzano. Regionen Emilio-Romagna. Regionen Friuli-Venezia Giulia. Regionen Lazio: provinsane Frosinone, Latina, Rieti og Viterbo. Regionen Liguria: provinsane Imperia og Savona. Regionen Lombardia. Regionen Marche. Regionen Molise: provinsen Campobasso. Regionen Piemonte. Regionen Puglia: provinsen Brindisi. Regionen Sardinia. Regionen Toscana. Provinsen Trento. Regionen Umbria. Regionen Valle d Aosta. Regionen Veneto. I Portugal: Região Algarve: alle område (distritos). Região Autónoma dos Açores (den autonome regionen Azorane): øyane Corvo, Faial, Flores, Graciosa, Pico og Santa Maria. I Spania: Provinsen Santa Cruz de Tenerife. Provinsen Las Palmas. I Det sameinte kongeriket: Storbritannia: England, Skottland og Wales. Isle of Man.»

19 Nr. 6/14 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ) I vedlegg III skal kapittel 2 lyde: «KAPITTEL 2 Regionar i medlemsstatar som er offisielt frie for enzootisk bovin leukose I Italia: Regionen Abruzzo: provinsen Pescara. Provinsen Bolzano. Regionen Campania: provinsen Napoli. Regionen Emilio-Romagna. Regionen Friuli-Venezia Giulia. Regionen Lazio: provinsane Frosinone, Rieti og Viterbo. Regionen Liguria: provinsane Imperia og Savona. Regionen Lombardia. Regionen Marche. Regionen Molise. Regionen Piemonte. Regionen Puglia: provinsen Brindisi. Regionen Sardinia. Regionen Sicilia: provinsane Agrigento, Caltanissetta, Catania, Enna, Palermo, Ragusa, Siracusa og Trapani. Regionen Toscana. Provinsen Trento. Regionen Umbria. Regionen Valle d Aosta. Regionen Veneto. I Polen: Voivodskapet Dolnośląsk Powiaty: bolesławiecki, dzierżoniowski, głogowski, górowski, jaworski, jeleniogórski, Jelenia Góra, kamiennogórski, kłodzki, legnicki, Legnica, lubański, lubiński, lwówecki, milicki, oleśnicki, oławski, polkowicki, strzeliński, średzki, świdnicki, trzebnicki, wałbrzyski, Wałbrzych, wołowski, wrocławski, Wrocław, ząbkowicki, zgorzelecki, złotoryjski. Voivodskapet Lublin Powiaty: bialski, Biała Podlaska, biłgorajski, chełmski, Chełm, hrubieszowski, janowski, krasnostawski, kraśnicki, lubartowski, lubelski, Lublin, łęczyński, łukowski, opolski, parczewski, puławski, radzyński, rycki, świdnicki, tomaszowski, włodawski, zamojski, Zamość.

20 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/15 Voivodskapet Lubusz Powiaty: gorzowski, Gorzów Wielkopolski, krośnieńsko-odrzański, międzyrzecki, nowosolski, słubicki, strzelecko drezdenecki, sulęciński, świebodziński, Zielona Góra, zielonogórski, żagański, żarski, wschowski. Voivodskapet Kujawsko-Pomorskie Powiaty: aleksandrowski, brodnicki, bydgoski, Bydgoszcz, chełmiński, golubskodobrzyński, grudziądzki, inowrocławski, lipnowski, Grudziądz, mogileński, nakielski, radziejowski, rypiński, sępoleński, świecki, toruński, Toruń, tucholski, wąbrzeski, Włocławek, włocławski, żniński. Voivodskapet Łódź Powiaty: bełchatowski, brzeziński, kutnowski, łaski, łęczycki, łowicki, łódzki, Łódź, opoczyński, pabianicki, pajęczański, piotrkowski, Piotrków Trybunalski, poddębicki, radomszczański, rawski, sieradzki, skierniewicki, Skierniewice, tomaszowski, wieluński, wieruszowski, zduńskowolski, zgierski. Voivodskapet Małopolskie Powiaty: brzeski, bocheński, chrzanowski, dąbrowski, gorlicki, krakowski, Kraków, limanowski, miechowski, myślenicki, nowosądecki, nowotarski, Nowy Sącz, oświęcimski, olkuski, proszowicki, suski, tarnowski, Tarnów, tatrzański, wadowicki, wielicki. Voivodskapet Mazowieckie Powiaty: białobrzeski, ciechanowski, garwoliński, grójecki, gostyniński, grodziski, kozienicki, legionowski, lipski, łosicki, makowski, miński, mławski, nowodworski, ostrołęcki, Ostrołęka, ostrowski, otwocki, piaseczyński, Płock, płocki, płoński, pruszkowski, przasnyski, przysuski, pułtuski, Radom, radomski, Siedlce, siedlecki, sierpecki, sochaczewski, sokołowski, szydłowiecki, Warszawa, warszawski zachodni, węgrowski, wołomiński, wyszkowski, zwoleński, żuromiński, żyrardowski. Voivodskapet Opolskie Powiaty: brzeski, głubczycki, kędzierzyńsko-kozielski, kluczborski, krapkowicki, namysłowski, nyski, oleski, opolski, Opole, prudnicki, strzelecki. Voivodskapet Podkarpackie Powiaty: bieszczadzki, brzozowski, dębicki, jarosławski, jasielski, kolbuszowski, krośnieński, Krosno, leski, leżajski, lubaczowski, łańcucki, mielecki, niżański, przemyski, Przemyśl, przeworski, ropczycko-sędziszowski, rzeszowski, Rzeszów, sanocki, stalowowolski, strzyżowski, Tarnobrzeg, tarnobrzeski. Voivodskapet Podlaskie Powiaty: augustowski, białostocki, Białystok, bielski, grajewski, hajnowski, kolneński, łomżyński, Łomża, moniecki, sejneński, siemiatycki, sokólski, suwalski, Suwałki, wysokomazowiecki, zambrowski.

21 Nr. 6/16 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Voivodskapet Pomorskie Powiaty: Gdańsk, gdański, Gdynia, lęborski, pucki, nowodworski, Sopot, wejherowski. Voivodskapet Śląskie Powiaty: będziński, bielski, Bielsko-Biała, bieruńsko-lędziński, Bytom, Chorzów, cieszyński, częstochowski, Częstochowa, Dąbrowa Górnicza, gliwicki, Gliwice, Jastrzębie Zdrój, Jaworzno, Katowice, kłobucki, lubliniecki, mikołowski, Mysłowice, myszkowski, Piekary Śląskie, pszczyński, raciborski, Ruda Śląska, rybnicki, Rybnik, Siemianowice Śląskie, Sosnowiec, Świętochłowice, tarnogórski, Tychy, wodzisławski, Zabrze, zawierciański, Żory, żywiecki. Voivodskapet Świętokrzyskie Powiaty: buski, jędrzejowski, kazimierski, kielecki, Kielce, konecki, opatowski, ostrowiecki, pińczowski, sandomierski, skarżyski, starachowicki, staszowski, włoszczowski. Voivodskapet Warmińsko-Mazurskie Powiaty: bartoszycki, braniewski, działdowski Elbląg, elbląski, ełcki, giżycki, gołdapski, iławski, kętrzyński, lidzbarski, mrągowski, nidzicki, nowomiejski, olecki, olsztyński, ostródzki, Olsztyn, piski, szczycieński, węgorzewski. Voivodskapet Wielkopolskie Powiaty: gostyński, jarociński, kaliski, Kalisz, kępiński, kolski, koniński, Konin, krotoszyński, międzychodzki, nowotomyski, ostrowski, ostrzeszowski, pleszewski, rawicki, słupecki, szamotulski, średzki, śremski, turecki, wolsztyński, wrzesiński, złotowski. I Portugal: Região Algarve: alle område (distritos). Região Alentejo: alle område (distritos). Região Centro: alle område (distritos). Região Lisboa e Vale do Tejo: alle område (distritos). Região Norte: områda (distritos) Braga, Bragança, Viana do Castelo og Vila Real. Região Autónoma dos Açores (den autonome regionen Azorane). I Det sameinte kongeriket: Isle of Man.»

22 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/17 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING 2017/EØS/6/04 av 10. mai 2012 om endring av vedlegg II til rådsdirektiv 2004/68/EF når det gjelder de grunnleggende generelle kriteriene for at et område skal anses som fritt for blåtunge [meddelt under nummer K(2012) 2978] (2012/253/EU)(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til rådsdirektiv 2004/68/EF av 26. april om fastsettelse av dyrehelseregler for import til og transitt gjennom Fellesskapet av visse arter levende hovdyr, om endring av direktiv 90/426/EØF og 92/65/EØF, og om oppheving av direktiv 72/462/EØF( 1 ), særlig artikkel 13 nr. 2 bokstav b), og ut fra følgende betraktninger: sirkulasjon av vaksineviruset hos uvaksinerte storfe, sauer og geiter. Det er nå allment anerkjent at vaksinasjon med inaktiverte vaksiner er den best egnede metoden for å bekjempe blåtunge og forebygge klinisk sykdom hos disse dyrene i Unionen. 6) Derfor ble rådsdirektiv 2000/75/EF av 20. november 2000 om fastsettelse av særlige bestemmelser om tiltak for å bekjempe og utrydde blåtunge( 2 ) nylig endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/5/EU( 3 ) for å tillate bruk av inaktiverte vaksiner i hele EU. 1) I direktiv 2004/68/EF er det fastsatt dyrehelseregler for import til og transitt gjennom Unionen av levende hovdyr av artene oppført i vedlegg I til direktivet. 2) I henhold til nevnte direktiv skal import til og transport gjennom Unionen av levende hovdyr tillattes bare fra tredjestater som er oppført på en eller flere lister som skal utarbeides eller endres etter framgangsmåten nevnt i direktivet. 3) Import av levende hovdyr til Unionen skal tillates bare dersom den godkjente tredjestaten garanterer at dyrene kommer fra et sykdomsfritt område, i samsvar med de grunnleggende generelle kriteriene oppført i vedlegg II til direktiv 2004/68/EF, der det er forbudt å innføre dyr som er vaksinert mot sykdommene oppført i samme vedlegg. 4) Blåtunge er oppført i vedlegg II til direktiv 2004/68/ EF. I henhold til nevnte vedlegg, for alle dyrearter unntatt Suidae-familien, er vilkårene for at et område skal anses som fritt for blåtunge, at det ikke er registrert sykdomstilfeller og foretatt vaksinasjon der i løpet av de siste tolv månedene med egnet kontroll av Culicoidespopulasjonen. 5) Som et resultat av ny teknologisk utvikling er det i de senere årene blitt utviklet «inaktiverte vaksiner» mot blåtunge som ikke medfører risiko for uønsket lokal (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 125 av , s. 51, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 1/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 1. ( 1 ) EUT L 139 av , s ) Av hensyn til utviklingen i den epidemiologiske situasjonen når det gjelder blåtunge, og med henblikk på en tilpasning til standardene fra Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) ble det nylig gjort endringer i Kommisjonsforordning (EF) nr. 1266/2007 av 26. oktober 2007 om gjennomføringsregler for rådsdirektiv 2000/75/EF med hensyn til bekjempelse og overvåking av blåtunge samt restriksjoner på forflytning av visse dyr av arter som er mottakelige for blåtunge( 4 ). Følgelig må et område i henhold til EU-standardene ha vært virusfritt i minst to år for at det skal anses som fritt for blåtunge. Tidsrommet på tolv måneder nevnt i vedlegg II til direktiv 2004/68/EF bør derfor endres. 8) Direktiv 2000/75/EF og forordning (EF) nr. 1266/2007 får anvendelse på forflytninger innenfor Unionen av levende hovdyr av arter som er mottakelige for blåtunge. De grunnleggende generelle kriteriene for at et område i en tredjestat skal anses som fritt for blåtunge, som fastsatt i vedlegg II til direktiv 2004/68/EF, bør tilpasses til de kravene som gjelder i Unionen. 9) Vedlegg II til direktiv 2004/68/EF bør derfor endres. 10) Tiltakene fastsatt i denne beslutning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen ( 2 ) EFT L 327 av , s. 74. ( 3 ) EUT L 81 av , s. 1. ( 4 ) EUT L 283 av , s. 37.

23 Nr. 6/18 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende TRUFFET DENNE BESLUTNING: Artikkel 1 I vedlegg II til direktiv 2004/68/EF skal oppføringen for blåtunge lyde: «Blåtunge Ingen sykdomstilfeller og ingen vaksinasjon i løpet av de siste 24 månedene med egnet kontroll av Culicoides-populasjonen Alle andre arter enn slektene Bos, Bison, Bubalus, Ovis og Capra og Suidae-familien» Artikkel 2 Denne beslutning er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 10. mai For Kommisjonen John DALLI Medlem av Kommisjonen

24 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/19 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSAVGJERD 2017/EØS/6/05 av 11. juni 2012 om endring av vedtak 2003/467/EF med omsyn til fråsegna om at Litauen er offisielt fri for enzootisk bovin leukose [meld under nummeret K(2012) 3729] (2012/303/EU)(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen, med tilvising til rådsdirektiv 64/432/EØF av 26. juni 1964 om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor Fellesskapet( 1 ), særleg vedlegg D kapittel I avsnitt E, og ut frå desse synsmåtane: 1) Direktiv 64/432/EØF vert nytta på handel med storfe og svin i Unionen. I direktivet er det fastsett kva vilkår som ligg til grunn for at ein medlemsstat eller ein region i ein medlemsstat skal kunne godkjennast som offisielt fri for enzootisk bovin leukose hjå storfebuskapar. 2) Vedlegg III til kommisjonsvedtak 2003/467/EF av 23. juni 2003 om fastsetjing av status for storfebuskapar i visse medlemsstatar eller regionar i medlemsstatar som offisielt frie for tuberkulose, brucellose og enzootisk bovin leukose( 2 ) inneheld lister over medlemsstatar og regionar i medlemsstatar som er vortne godkjende som offisielt frie for enzootisk bovin leukose. 3) Litauen har lagt fram for Kommisjonen dokumentasjon som syner at dei krava som er fastsette i direktiv 64/432/ EØF med omsyn til status som offisielt fri for enzootisk bovin leukose, er oppfylte for heile territoriet til denne medlemsstaten. 4) Som følgje av vurderinga av den dokumentasjonen som Litauen har lagt fram, bør denne medlemsstaten godkjennast som offisielt fri for enzootisk bovin leukose. 5) Vedtak 2003/467/EF bør difor endrast. 6) Dei tiltaka som er fastsette i denne avgjerda, er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda og dyrehelsa TEKE DENNE AVGJERDA: Artikkel 1 Vedlegg III til vedtak 2003/467/EF vert endra i samsvar med vedlegget til denne avgjerda. Artikkel 2 Denne avgjerda er retta til medlemsstatane. Utferda i Brussel, 11. juni For Kommisjonen John DALLI Medlem av Kommisjonen (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 152 av , s. 48, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 1/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 1. ( 1 ) TEF 121 av , s. 1977/64. ( 2 ) TEU L 156 av , s. 74.

25 Nr. 6/20 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I vedlegg III til vedtak 2003/467/EF skal kapittel 1 lyde: «KAPITTEL 1 Medlemsstatar som er offisielt frie for enzootisk bovin leukose ISO-kode BE CZ DK DE IE ES FR CY LT LU NL AT SI SK FI SE UK Medlemsstat Belgia Tsjekkia Danmark Tyskland Irland Spania Frankrike Kypros Litauen Luxembourg Nederland Austerrike Slovenia Slovakia Finland Sverige Det sameinte kongeriket»

26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/21 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSAVGJERD 2017/EØS/6/06 av 11. juni 2012 om godkjenning av laboratorium i Kroatia og Mexico for utføring av serologiske prøver for å kontrollere verknaden av rabiesvaksinar [meld under nummeret K(2012) 3761] (2012/304/EU)(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen, med tilvising til rådsvedtak 2000/258/EF av 20. mars 2000 om utpeking av et særskilt institutt som skal utarbeide de kriterier som er nødvendige for å standardisere serologiske prøver for kontroll av rabiesvaksiners virkning( 1 ), særleg artikkel 3 nr. 2, ut frå desse synsmåtane: 1) Ved vedtak 2000/258/EF vart laboratoriet til Agence nationale de sécurité sanitaire de l alimentation, de l environnement et du travail (ANSES) i Nancy, Frankrike (tidlegare kjent som Agence française de sécurité sanitaire des aliments, AFSSA), peikt ut til å vere ansvarleg for å fastsetje dei kriteria som er naudsynte for å standardisere serologiske prøver for å kontrollere verknaden av rabiesvaksinar. 2) I det nemnde vedtaket er det òg fastsett at ANSES skal dokumentere vurderinga av laboratorium i tredjestatar som har søkt om å få utføre serologiske prøver for å kontrollere verknaden av rabiesvaksinar. 3) Den rette styresmakta i Kroatia har sendt inn ein søknad om at laboratoriet for rabies og allmenn virologi ved veterinærinstituttet i den nemnde tredjestaten, bør godkjennast til å utføre slike serologiske prøver. Til støtte for søknaden har ANSES lagt fram ein positiv rapport, datert 20. september 2011, om vurderinga av dette laboratoriet. 4) Den rette styresmakta i Mexico har sendt inn ein søknad om at laboratoriet ved Centro Nacional de Servicios de Diagnóstico en Salud Animal i den nemnde tredjestaten, bør godkjennast til å utføre slike serologiske prøver. Til støtte for søknaden har ANSES lagt fram ein positiv rapport, datert 20. september 2011, om vurderinga av dette laboratoriet. 5) Desse laboratoria bør difor godkjennast til å utføre serologiske prøver for å kontrollere verknaden av rabiesvaksinar på hundar, kattar og ilderar. 6) Dei tiltaka som er fastsette i denne avgjerda, er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda og dyrehelsa TEKE DENNE AVGJERDA: Artikkel 1 I samsvar med artikkel 3 nr. 2 i vedtak 2000/258/EF vert følgjande laboratorium godkjende til å utføre serologiske prøver for å kontrollere verknaden av rabiesvaksinar på hundar, kattar og ilderar: a) Croatian Veterinary Institute Laboratory for rabies and general virology Savska cesta 143 Zagreb Kroatia, b) Centro Nacional de Servicios de Diagnóstico en Salud Animal Km 37.5 Carretera Federal México Pachuca Tecámac Mexico. Artikkel 2 Denne avgjerda skal nyttast frå 1. juli Artikkel 3 Denne avgjerda er retta til medlemsstatane. Utferda i Brussel, 11. juni For Kommisjonen John DALLI Medlem av Kommisjonen (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 152 av , s. 50, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 1/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 1. ( 1 ) TEF L 79 av , s. 40.

27 Nr. 6/22 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSAVGJERD 2017/EØS/6/07 av 24. august 2012 om endring av vedtak 2007/453/EF med omsyn til BSE-status for Austerrike, Belgia, Brasil, Colombia, Kroatia og Nicaragua [meld under nummeret K(2012) 5860] (2012/489/EU)(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen, med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 av 22. mai 2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse typer overførbar spongiform encefalopati( 1 ), særleg artikkel 5 nr. 2 tredje leddet, og ut frå desse synsmåtane: 1) I forordning (EF) nr. 999/2001 er det fastsett reglar for å førebyggje, motkjempe og utrydde spongiform encefalopati som kan overførast (TSE) hjå dyr. For dette føremålet skal statusen for medlemsstatar eller tredjestatar eller regionar i desse statane (heretter kalla «statar eller regionar») med omsyn til bovin spongiform encefalopati (BSE) fastsetjast ved at dei vert klassifiserte i éin av tre kategoriar etter BSE-risiko: svært liten risiko, kontrollert risiko og ikkje-fastsett risiko. 2) Vedlegget til kommisjonsvedtak 2007/453/EF av 29. juni 2007 om fastsetjing av BSE-status for medlemsstatar eller tredjestatar eller regionar i desse statane på grunnlag av BSE-risikoen deira( 2 ) inneheld ei liste der statar eller regionar er oppførte på grunnlag av statusen deira for BSE-risiko. 3) Verdsdyrehelseorganisasjonen (OIE) spelar ei leiande rolle når det gjeld inndelinga av statar eller regionar i kategoriar på grunnlag av BSE-risikoen deira. I lista i vedlegget til vedtak 2007/453/EF er det teke omsyn til resolusjon nr. 17 om sannkjenning av risikostatus for bovin spongiform encefalopati hjå medlemmer, vedteken av OIE i mai 2011, når det gjeld BSE-status for medlemsstatar og tredjestatar. 4) I mai 2012 vedtok OIE resolusjon nr. 16 om sannkjenning av risikostatus for bovin spongiform encefalopati hjå medlemsstatar. I denne resolusjonen er Austerrike, Belgia, Brasil og Colombia førte opp med ein svært liten BSE-risiko, og Kroatia og Nicaragua med ein kontrollert BSE-risiko. Lista i vedlegget til vedtak 2007/453/EF bør difor endrast slik at ho vert i samsvar med resolusjonen når det gjeld dei nemnde medlemsstatane og tredjestatane. 5) Vedtak 2007/453/EF bør difor endrast. 6) Dei tiltaka som er fastsette i denne avgjerda, er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda og dyrehelsa TEKE DENNE AVGJERDA: Artikkel 1 Vedlegget til vedtak 2007/453/EF vert bytt ut med teksta i vedlegget til denne avgjerda. Artikkel 2 Denne avgjerda er retta til medlemsstatane. Utferda i Brussel, 24. august For Kommisjonen John DALLI Medlem av Kommisjonen (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 231 av , s. 13, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 2/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 3. ( 1 ) TEF L 147 av , s. 1. ( 2 ) TEU L 172 av , s. 84.

28 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/23 VEDLEGG «VEDLEGG LISTE OVER STATAR ELLER REGIONAR A. Statar eller regionar med ein svært liten BSE-risiko Medlemsstatar Belgia Danmark Austerrike Finland Sverige EFTA-statar Island Noreg Tredjestatar Argentina Australia Brasil Chile Colombia India New Zealand Panama Paraguay Peru Singapore Uruguay B. Statar eller regionar med ein kontrollert BSE-risiko Medlemsstatar Bulgaria, Tsjekkia, Tyskland, Estland, Irland, Hellas, Spania, Frankrike, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxembourg, Ungarn, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovenia, Slovakia, Det sameinte kongeriket EFTA-statar Liechtenstein Sveits

29 Nr. 6/24 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tredjestatar Canada Kroatia Japan Mexico Nicaragua Sør-Korea Taiwan Sambandsstatane C. Statar eller regionar som det ikkje er fastsett BSE-risiko for Statar eller regionar som ikkje er førte opp under bokstav A eller B i dette vedlegget.»

30 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/25 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 413/ /EØS/6/08 av 15. mai 2012 om endring av gjennomføringsforordning (EU) nr. 496/2011 med omsyn til minsteinnhaldet av natriumbenzoat som tilsetjingsstoff i fôrvarer for avvande smågrisar(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen, med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i fôrvarer( 1 ), særleg artikkel 13 nr. 3, og ut frå desse synsmåtane: 1) Ved Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 496/2011( 2 ) vart bruken av natriumbenzoat, som tilhøyrer kategorien «avlstekniske tilsetjingsstoff», godkjend som tilsetjingsstoff i fôrvarer for avvande smågrisar for eit tidsrom på ti år. 2) Innehavaren av godkjenninga har, i samsvar med artikkel i 13 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1831/2003, gjort framlegg om å endre vilkåra for godkjenning av det aktuelle stoffet ved å redusere minstekonsentrasjonen frå 99,9 % til 99,0 % når det gjeld bruk av stoffet på avvande smågrisar. Relevante data til støtte for framlegget var lagde ved søknaden. 3) I ei fråsegn av 15. november 2011 slo Den europeiske styresmakta for næringsmiddeltryggleik fast at det aktuelle stoffet er trygt for menneske, den aktuelle målarten og miljøet, og at stoffet, under dei same bruksvilkåra som den noverande iblandinga, er verksamt på avvande smågrisar når det har eit minsteinnhald på 99,0 %( 3 ) slik det er søkt om. 4) Dei vilkåra som er fastsette i artikkel 5 i forordning (EF) nr. 1831/2003, er oppfylte. 5) Gjennomføringsforordning (EU) nr. 496/2011 bør difor endrast. 6) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda og dyrehelsa VEDTEKE DENNE FORORDNINGA: Artikkel 1 I fjerde kolonne i vedlegget til gjennomføringsforordning (EU) nr. 496/2011 vert orda «natriumbenzoat: 99,9 %» bytte ut med «natriumbenzoat: 99,0 %». Artikkel 2 Denne forordninga tek til å gjelde 20. dagen etter at ho er kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen. Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane. Utferda i Brussel, 15. mai For Kommisjonen José Manuel BARROSO President (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 128 av , s. 4, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 3/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 4. ( 1 ) TEU L 268 av , s. 29. ( 2 ) TEU L 134 av , s. 9. ( 3 ) EFSA Journal 2011, 9(12):2443.

31 Nr. 6/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 414/ /EØS/6/09 av 15. mai 2012 om endring av forordning (EF) nr. 554/2008 med hensyn til laveste innhold og laveste anbefalte dose av enzympreparatet 6-fytase som et tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskalkuner(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i fôrvarer( 1 ), særlig artikkel 13 nr. 3, og ut fra følgende betraktninger: 1) Enzympreparatet 6-fytase (EC ), som tilhører kategorien «avlstekniske tilsetningsstoffer», ble godkjent for ti år som tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskyllinger, verpehøner, oppfôringsender, oppfôringskalkuner og avvente smågriser ved kommisjonsforordning (EF) nr. 554/2008( 2 ). 2) I samsvar med artikkel 13 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1831/2003 har innehaveren av godkjenningen inngitt en søknad om endring av vilkårene for godkjenning av nevnte preparat ved at laveste innhold og laveste anbefalte dose for oppfôringskalkuner reduseres fra FTU/kg til 500 FTU/kg fullfôr. Søknaden ble ledsaget av relevante bakgrunnsopplysninger. 3) Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet konkluderte i sin uttalelse av 13. november 2011 med at det aktuelle preparatet kan forbedre utnyttelsen av fosfor hos oppfôringskalkuner ved den omsøkte minste dosen på 500 FTU/kg( 3 ) fullfôr. 4) Vilkårene fastsatt i artikkel 5 i forordning (EF) nr. 1831/2003 er oppfylt. 5) Forordning (EF) nr. 554/2008 bør derfor endres. 6) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Forordning (EF) nr. 554/2008 endres i samsvar med vedlegget til denne forordning. Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 15. mai For Kommisjonen José Manuel BARROSO President (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 128 av , s. 5, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 3/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 4. ( 1 ) EUT L 268 av , s. 29. ( 2 ) EUT L 158 av , s. 14. ( 3 ) EFSA Journal 2012; 10(1):2533.

32 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/27 VEDLEGG Vedlegget til forordning (EF) nr. 554/2008 skal lyde: «VEDLEGG Tilsetningsstoffets identifikasjonsnummer Navn på innehaver av godkjenningen Tilsetningsstoff Sammensetning, kjemisk formel, beskrivelse, analysemetode Dyreart eller dyregruppe Høyeste alder Laveste innhold Høyeste innhold Antall enheter aktivt stoff per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % Andre bestemmelser Kategori: avlstekniske tilsetningsstoffer. Funksjonsgruppe: fordøyelsesfremmende stoffer. 4a5 AB Enzymes GmbH 6-fytase EC Tilsetningsstoffets sammensetning: Preparat av 6-fytase EC framstilt av Pichia pastoris (DSM 15927) med en aktivitet på minst: Fast form: FTU/g( 1 ) Flytende form: FTU/ml Karakterisering av det aktive stoffet: 6-fytase EC framstilt av Pichia pastoris (DSM 15927) Analysemetode( 2 ) Kolorimetrisk metode basert på reaksjon mellom vanadomolybdat og organisk fosfat produsert ved reaksjon med et fytatholdig substrat (natriumfosfat) ved ph 5,5 og 37 C. 500 FTU 1. I bruksanvisningen for tilsetningsstoffet og premiksen angis lagringstemperatur, holdbarhetstid og pelleteringsstabilitet. Verpehøner 250 FTU Oppfôringskyllinger Oppfôringsender Oppfôringskalkuner Smågriser (avvente) 250 FTU 500 FTU 100 FTU 2. Anbefalt dose per kg fullfôr: oppfôringskyllinger: FTU, verpehøner: FTU, oppfôringsender: FTU, oppfôringskalkuner: FTU, smågriser (avvente): FTU. 3. Til bruk i fôrblandinger som inneholder mer enn 0,25 % fytinbundet fosfor. 4. Til avvente smågriser på opptil ca. 35 kg. 5. Sikkerhetstiltak: Bruk åndedrettsvern, briller og hansker ved håndtering. ( 1 ) 1 FTU er den mengden enzym som frigjør 1 mikromol uorganisk fosfat fra natriumfytat per minutt ved ph 5,5 og 37 C. ( 2 ) Nærmere opplysninger om analysemetoden finnes på Fellesskapets referanselaboratoriums nettsted: Godkjenningsperiodens utløp

33 Nr. 6/28 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSDIREKTIV 2011/68/EU 2017/EØS/6/10 av 1. juli 2011 om endring av direktiv 2003/90/EF og 2003/91/EF om fastsetjing av gjennomføringstiltak for artikkel 7 i rådsdirektiv 2002/53/EF og 2002/55/EF med omsyn til kva eigenskapar som minst skal omfattast av og kva minstekrav som skal gjelde for gransking av visse sortar av jordbruksvekstar og grønsaker(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen, med tilvising til rådsdirektiv 2002/53/EF av 13. juni 2002 om den felles sortsliste for jordbruksvekster( 1 ), særleg artikkel 7 nr. 2 bokstav a) og b), og med tilvising til rådsdirektiv 2002/55/EF av 13. juni 2002 om markedsføring av grønnsakfrø( 2 ), særleg artikkel 7 nr. 2 bokstav a) og b), og ut frå desse synsmåtane: 1) Kommisjonsdirektiv 2003/90/EF( 3 ) og 2003/91/EF( 4 ) vart vedtekne for å sikre at dei sortane som medlemsstatane fører opp i dei nasjonale listene sine, oppfyller dei rettleiande prinsippa som plantesortskontoret til Fellesskapet (CPVO) har fastsett med omsyn til kva eigenskapar som minst skal omfattast av og kva minstekrav som skal gjelde for gransking av sortane, i den grad det er fastsett slike rettleiande prinsipp. For andre sortar er det fastsett i desse direktiva at dei rettleiande prinsippa til Den internasjonale unionen for vern av nye plantesortar (UPOV) skal nyttast. 2) CPVO har seinare utferda ytterlegare rettleiande prinsipp for éin annan art og ajourført dei prinsippa som alt finst. 3) Direktiv 2003/90/EF og 2003/91/EF bør difor endrast. 4) Dei tiltaka som er fastsette i dette direktivet, er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for frø og økslingsmateriale innan jordbruk, hagebruk og skogbruk VEDTEKE DETTE DIREKTIVET: Artikkel 1 Vedlegg I og II til direktiv 2003/90/EF vert bytte ut med teksta i del A i vedlegget til dette direktivet. Artikkel 2 Vedlegga til direktiv 2003/91/EF vert bytte ut med teksta i del B i vedlegget til dette direktivet. Artikkel 3 Når det gjeld granskingar som tok til før 1. januar 2012, kan medlemsstatane nytte den versjonen av direktiv 2003/90/EF og 2003/91/EF som galdt før dei nemnde direktiva vart endra ved dette direktivet. Artikkel 4 Medlemsstatane skal innan 31. desember 2011 vedta og kunngjere dei lovene og forskriftene som er naudsynte for å rette seg etter dette direktivet. Dei skal straks sende over til Kommisjonen teksta til desse føresegnene og ein jamføringstabell som viser samanhengen mellom desse føresegnene og føresegnene i dette direktivet. Dei skal nytte desse føresegnene frå 1. januar Når desse føresegnene vert vedtekne av medlemsstatane, skal dei ha ei tilvising til dette direktivet, eller det skal visast til direktivet når dei vert kunngjorde. Medlemsstatane fastset korleis tilvisinga skal gjerast. Artikkel 5 Dette direktivet tek til å gjelde 20. dagen etter at det er kunngjort i Tidend for Den europeiske unionen. Artikkel 6 Dette direktivet er retta til medlemsstatane. Utferda i Brussel, 1. juli For Kommisjonen José Manuel BARROSO President (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 175 av , s. 17, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 4/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØStillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 6. ( 1 ) TEF L 193 av , s. 1. ( 2 ) TEF L 193 av , s. 33. ( 3 ) TEU L 254 av , s. 7. ( 4 ) TEU L 254 av , s. 11.

34 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/29 VEDLEGG DEL A «VEDLEGG I Liste over artar som er nemnde i artikkel 1 nr. 2 bokstav a), og som skal vere i samsvar med prøvingsprotokollane til CPVO Vitskapleg namn Vanleg namn Protokollen til CPVO Pisum sativum L. Åkerert TP 7/2 av Brassica napus L. Raps TP 36/1 av Helianthus annuus L. Solsikke TP 81/1 av Linum usitatissimum L. Tekstillin/oljelin TP 57/1 av Avena nuda L. Naken havre TP 20/1 av Avena sativa L. (medrekna A. byzantina K. Koch) Havre og raudhavre TP 20/1 av Hordeum vulgare L. Bygg TP 19/2rev. av Oryza sativa L. Ris TP 16/1 av Secale cereale L. Rug TP 58/1 av xtriticosecale Wittm. ex A. Camus Hybridar som er framstilte ved kryssing av ein art frå slekta Triticum og ein art frå slekta Secale TP 121/2 rev. 1 av Triticum aestivum L. Kveite TP 3/4 rev. 2 av Triticum durum Desf. Durumkveite TP 120/2 av Zea mays L. Mais TP 2/3 av Solanum tuberosum L. Potet TP 23/2 av Teksta til desse protokollane er å finne på nettstaden til CPVO (

35 Nr. 6/30 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II Liste over artar som er nemnde i artikkel 1 nr. 2 bokstav b), og som skal vere i samsvar med dei rettleiande prinsippa for prøving som er utarbeidde av UPOV Vitskapleg namn Vanleg namn Dei rettleiande prinsippa til UPOV Beta vulgaris L. Fôrbete TG/150/3 av Agrostis canina L. Hundekvein TG/30/6 av Agrostis gigantea Roth. Storkvein TG/30/6 av Agrostis stolonifera L. Krypkvein TG/30/6 av Agrostis capillaris L. Engkvein TG/30/6 av Bromus catharticus Vahl Byfaks TG/180/3 av Bromus sitchensis Trin. Alaska-faks TG/180/3 av Dactylis glomerata L. Hundegras TG/31/8 av Festuca arundinacea Schreber Strandsvingel TG/39/8 av Festuca filiformis Pourr. Grannsvingel TG/67/5 av Festuca ovina L. Sauesvingel TG/67/5 av Festuca pratensis Huds. Engsvingel TG/39/8 av Festuca rubra L. Raudsvingel TG/67/5 av Festuca trachyphylla (Hack.) Krajina Stivsvingel TG/67/5 av xfestulolium Asch. et Graebn. Hybridar som er framstilte ved kryssing av ein art frå slekta Festuca og ein art frå slekta Lolium TG/243/1 av Lolium multiflorum Lam. Italiensk raigras TG/4/8 av Lolium perenne L. Fleirårig raigras TG/4/8 av Lolium x boucheanum Kunth Hybridraigras TG/4/8 av Phleum nodosum L. Villtimotei TG/34/6 av Phleum pratense L. Timotei TG/34/6 av Poa pratensis L. Engrapp TG/33/6 av Lupinus albus L. Kvitlupin TG/66/4 av Lupinus angustifolius L. Smallupin TG/66/4 av Lupinus luteus L. Gul-lupin TG/66/4 av

36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/31 Vitskapleg namn Vanleg namn Dei rettleiande prinsippa til UPOV Medicago sativa L. Blåluserne TG/6/5 av Medicago x varia T. Martyn Mellomluserne TG/6/5 av Trifolium pratense L. Raudkløver TG/5/7 av Trifolium repens L. Kvitkløver TG/38/7 av Vicia faba L. Bønnevikke TG/8/6 av Vicia sativa L. Fôrvikke TG/32/6 av Brassica napus L. var. napobrassica (L.) Rchb. Raphanus sativus L. var. oleiformis Pers. Kålrot TG/89/6rev. av Oljereddik TG/178/3 av Arachis hypogea L. Jordnøtt TG/93/3 av Brassica rapa L. var. silvestris (Lam.) Briggs Rybs TG/185/3 av Carthamus tinctorius L. Saflortistel TG/134/3 av Gossypium spp. Bomull TG/88/6 av Papaver somniferum L. Valmue TG/166/3 av Sinapis alba L. Kvitsennep TG/179/3 av Glycine max (L.) Merrill Soyabønne TG/80/6 av Sorghum bicolor (L.) Moench Sorghum TG/122/3 av Teksta til desse rettleiande prinsippa er å finne på nettstaden til UPOV (

37 Nr. 6/32 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende DEL B «VEDLEGG I Liste over artar som er nemnde i artikkel 1 nr. 2 bokstav a), og som skal vere i samsvar med prøvingsprotokollane til CPVO Vitskapleg namn Vanleg namn Protokollen til CPVO Allium cepa L. (Kepa-gruppa) Kepalauk TP 46/2 av Allium cepa L. (Aggregatumgruppa) Sjalottlauk TP 46/2 av Allium fistulosum L. Pipelauk TP 161/1 av Allium porrum L. Purre TP 85/2 av Allium sativum L. Kvitlauk TP 162/1 av Allium schoenoprasum L. Graslauk TP 198/1 av Apium graveolens L. Hageselleri TP 82/1 av Apium graveolens L. Knollselleri TP 74/1 av Asparagus officinalis L. Asparges TP 130/2 av Beta vulgaris L. Raudbete, medrekna Cheltenham-bete TP 60/1 av Brassica oleracea L. Grønkål TP 90/1 av Brassica oleracea L. Blomkål TP 45/2 av Brassica oleracea L. Brokkoli eller calabrese TP 151/2 av Brassica oleracea L. Rosenkål TP 54/2 av Brassica oleracea L. Knutekål TP 65/1 av Brassica oleracea L. Savoykål, kvitkål og raudkål TP 48/3 av Brassica rapa L. Kinakål TP 105/1 av Capsicum annuum L. Chilipepar eller paprika TP 76/2 av Cichorium endivia L. Krusendiv og breiblada endiv TP 118/2 av Cichorium intybus L. Rotsikori TP 172/2 av Cichorium intybus L. Salatsikori TP 173/1 av Citrullus lanatus (Thumb.) Matsum. et Nakai Vassmelon TP 142/1 av Cucumis melo L. Melon TP 104/2 av

38 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/33 Vitskapleg namn Vanleg namn Protokollen til CPVO Cucumis sativus L. Agurk og sylteagurk TP 61/2 av Cucurbita pepo L. Mandelgraskar TP 119/1 av Cynara cardunculus L. Artisjokk og kardon TP 184/1 av Daucus carota L. Gulrot og fôrgulrot TP 49/3 av Foeniculum vulgare Mill. Fennikel TP 183/1 av Lactuca sativa L. Salat TP 13/5 av Lycopersicon esculentum Mill. Tomat TP 44/3 av Petroselinum crispum (Mill.) Nyman ex A. W. Hill Persille TP 136/1 av Phaseolus coccineus L. Prydbønne TP 9/1 av Phaseolus vulgaris L. Krypbønne og stangbønne TP 12/3 av Pisum sativum L. (partim) Mergert, pillert og sukkerert TP 7/2 av Raphanus sativus L. Hagereddik TP 64/1 av Solanum melongena L. Eggplante TP 117/1 av Spinacia oleracea L. Spinat TP 55/3 av Valerianella locusta (L.) Laterr. Vanleg vårsalat TP 75/2 av Vicia faba L. (partim) Bønnevikke TP Broadbean/1 av Zea mays L. (partim) Sukkermais og perlemais TP 2/3 av Teksta til desse protokollane er å finne på nettstaden til CPVO (

39 Nr. 6/34 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II Liste over artar som er nemnde i artikkel 1 nr. 2 bokstav b), og som skal vere i samsvar med dei rettleiande prinsippa for prøving som er utarbeidde av UPOV Vitskapleg namn Vanleg namn Dei rettleiande prinsippa til UPOV Beta vulgaris L. Bladbete TG/106/4 av Brassica rapa L. Nepe TG/37/10 av Cichorium intybus L. Sikori med store blad TG/154/3 av Cucurbita maxima Duchesne Kjempegraskar TG/155/4rev. av Raphanus sativus L. Svart reddik TG/63/6 av Rheum rhabarbarum L. Rabarbra TG/62/6 av Scorzonera hispanica L. Skorsonerrot TG/116/4 av Teksta til desse rettleiande prinsippa er å finne på nettstaden til UPOV (

40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/35 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING 2017/EØS/6/11 av 25. juni 2012 om gjennomføring av et tidsbegrenset forsøk i henhold til rådsdirektiv 66/401/EØF, 66/402/EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF og 2002/57/EF med hensyn til feltinspeksjoner under offentlig tilsyn av basisfrø og foredlet frø fra generasjonene før basisfrø [meddelt under dokument K(2012) 4169] (2012/340/EU)(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, være et bedre alternativ til å kreve offentlige feltinspeksjoner for basisfrø og foredlet frø fra generasjoner før basisfrø. Et tidsbegrenset forsøk bør derfor gjennomføres for å vurdere dette alternativet. under henvisning til rådsdirektiv 66/401/EØF av 14. juni 1966 om markedsføring av frø fra fôrvekster( 1 ), særlig artikkel 13a, under henvisning til rådsdirektiv 66/402/EØF av 14. juni 1966 om markedsføring av såkorn( 2 ), særlig artikkel 13a, 3) Idet det tas hensyn til den erfaring som er gjort med feltinspeksjoner under offentlig kontroll med hensyn til sertifiserte frø, bør forsøket utføres med de samme bestemmelsene som anvendes for sertifiserte frø for å vurdere om disse bestemmelsene egner seg til bruk for basisfrø og foredlet frø fra generasjonene før basisfrø. under henvisning til rådsdirektiv 2002/54/EF av 13. juni 2002 om markedsføring av betefrø( 3 ), særlig artikkel 19, under henvisning til rådsdirektiv 2002/55/EF av 13. juni 2002 om markedsføring av grønnsakfrø( 4 ), særlig artikkel 33, 4) Det er nødvendig å frita medlemsstater som deltar i forsøket for forpliktelsene med hensyn til offentlige feltinspeksjoner fastsatt i direktiv 66/401/EØF, 66/402/EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF og 2002/57/EF. under henvisning til rådsdirektiv 2002/57/EF av 13. juni 2002 om markedsføring av frø fra olje- og fibervekster( 5 ), særlig artikkel 16, og ut fra følgende betraktninger: 5) Medlemsstater som deltar i forsøket, bør rapportere årlig. 6) Tiltakene fastsatt i denne beslutning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for frø og formeringsmateriale innen jordbruk, hagebruk og skogbruk 1) Offentlige feltinspeksjoner av avlinger er en forutsetning for klassifisering av basisfrø og foredlet frø fra generasjonene før basisfrø. For sertifiserte frø ble det imidlertid for en tid tilbake mulig å velge mellom offentlige feltinspeksjoner og feltinspeksjoner under offentlig tilsyn. 2) Å gi muligheten til å velge mellom offentlige feltinspeksjoner og feltinspeksjoner under offentlig tilsyn kan også (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 166 av , s. 90, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 4/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 6. ( 1 ) EFT 125 av , s. 2298/66. ( 2 ) EFT 125 av , s. 2309/66. ( 3 ) EFT L 193 av , s. 12. ( 4 ) EFT L 193 av , s. 33. ( 5 ) EFT L 193 av , s. 74. TRUFFET DENNE BESLUTNING: Artikkel 1 Formål Et tidsbegrenset forsøk gjennomføres på unionsplan for å vurdere, med hensyn til klassifisering av basisfrø og foredlet frø fra generasjonene før basisfrø, om muligheten til å velge mellom offentlige feltinspeksjoner og feltinspeksjoner under offentlig kontroll, utført i samsvar med artikkel 2 og 3, kan være et bedre alternativ til offentlige feltinspeksjoner, og om de samme bestemmelsene som anvendes for klassifisering av sertifiserte frø skal anvendes for basisfrø og foredlet frø fra generasjonene før basisfrø.

41 Nr. 6/36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Formålet med forsøket er å avgjøre om kravet til offentlige feltinspeksjoner kan erstattes av et krav om enten offentlige feltinspeksjoner eller feltinspeksjoner under offentlig kontroll for basisfrø og foredlet frø fra generasjonene før basisfrø når det gjelder følgende bestemmelser: a) artikkel 2 nr. 1 del B nr. 1 bokstav d) og 14a bokstav a) i direktiv 66/401/EØF og nr. 6 i vedlegg I til nevnte direktiv, b) artikkel 2 nr. 1 del C bokstav d), artikkel 2 nr. 1 del Ca bokstav c), artikkel 2 nr. 1 del D nr. 1 bokstav d), artikkel 2 nr. 1 del D nr. 2 bokstav b), artikkel 2 nr. 1 del D nr. 3 bokstav c) og artikkel 14a bokstav a) i direktiv 66/402/EØF og nr. 7 i vedlegg I til nevnte direktiv, c) artikkel 2 nr. 1 bokstav c) iv) og artikkel 21 bokstav a) i direktiv 2002/54/EF og del A nr. 4 i vedlegg I til nevnte direktiv, d) artikkel 2 nr. 1 bokstav c) iv) og artikkel 35 bokstav a) i direktiv 2002/55/EF og nr. 2 i vedlegg I til nevnte direktiv, e) artikkel 2 nr. 1 bokstav c) iv), artikkel 2 nr. 1 bokstav d) nr. 1 ii), artikkel 2 nr. 1 bokstav d) nr. 2 iii) og artikkel 18 bokstav a) i direktiv 2002/57/EF og nr. 5 i vedlegg I til nevnte direktiv. oppfyller kravene fastsatt i vedlegg I til direktiv 66/401/EØF, 66/402/EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF og 2002/57/EF. 3. For grønnsaker som omfattes av direktiv 2002/55/ EF, skal en andel på minst 20 % av avlingen kontrolleres av vedkommende myndighet. For andre avlinger skal andelen være minst 5 %. Følgende ulike andeler skal anvendes for å fastslå passende nivå på kontrollene for kategoriene av basisfrø og foredlet frø fra generasjoner før basisfrø: 5, 10, 15 og 20 %. 4. En andel av prøvene fra frøpartier høstet fra avlingene, skal inndras for offentlig etterkontroll og eventuelt offentlig frøkontroll i laboratorium for bestemmelse av sortsekthet og renhet. Medlemsstater skal merke de frøpartier som er blitt kontrollert ved feltinspeksjon under offentlig tilsyn. 5. Medlemsstatene som deltar i forsøket, skal sammenligne de offentlig feltinspeksjonene med de som er gjort på samme felt under offentlig tilsyn. Artikkel 4 Medlemsstatenes deltaking Artikkel 2 Kontrollører som utfører inspeksjoner under offentlig tilsyn Deltakende medlemsstater skal sørge for at kontrollører som utfører inspeksjoner under offentlig tilsyn, oppfyller følgende vilkår: a) De har de nødvendige faglige kvalifikasjoner. b) De drar ikke personlig fordel av inspeksjonene. c) De innehar offentlig godkjenning fra frøklassifiseringsmyndigheten i den berørte medlemsstaten til å utføre inspeksjoner under offentlig tilsyn, og slik godkjenning skal innebære at kontrollørene enten har avlagt ed eller undertegnet en skriftlig erklæring der de forplikter seg til å overholde reglene for offentlige inspeksjoner. d) De utfører inspeksjonene under tilsyn av vedkommende frøklassifiseringsmyndighet. Artikkel 3 Inspeksjoner av avlinger og høstet frø 1. Deltakende medlemsstater skal sørge for at inspeksjoner av avlinger og høstet frø oppfyller kravene fastsatt i nr Avlingen som skal kontrolleres, skal være dyrket fra frø som har gjennomgått offentlig etterkontroll der resultatet Enhver medlemsstat kan delta i forsøket. Medlemsstater som deltar i forsøket (heretter kalt «deltakende medlemsstater»), skal underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om hvilke arter, kategorier og regioner som omfattes av deres deltaking og om eventuelle restriksjoner. Medlemsstater kan trekke seg fra forsøket når som helst ved å underrette Kommisjonen om dette. Artikkel 5 Fritak I forbindelse med forsøket fritas deltakende medlemsstater for forpliktelsene om offentlige feltinspeksjoner av basisfrø og foredlet frø fra generasjonene før basisfrø fastsatt i artikkel 2 nr. 1 del B nr. 1 bokstav d) og artikkel 14a bokstav a) i direktiv 66/401/EØF og i nr. 6 i vedlegg I til nevnte direktiv, artikkel 2 nr. 1 del C bokstav d), artikkel 2 nr. 1 del Ca bokstav c), artikkel 2 nr. 1 del D nr. 1 bokstav d), artikkel 2 nr. 1 del D nr. 2 bokstav b), artikkel 2 nr. 1 del D nr. 3 bokstav c) og artikkel 14a bokstav a) i direktiv 66/402/EØF og i nr. 7 i vedlegg I til nevnte direktiv, artikkel 2 nr. 1 bokstav c) iv) og artikkel 21 bokstav a) i direktiv 2002/54/EF og del A nr. 4) i vedlegg I til nevnte direktiv, artikkel 2 nr. 1 bokstav c) iv) og artikkel 35 bokstav a) i direktiv 2002/55/EF og nr. 2 i vedlegg I til nevnte direktiv, artikkel 2 nr. 1 bokstav c) iv), artikkel 2 nr. 1 bokstav d) nr. 1 ii), artikkel 2 nr. 1 bokstav d) nr. 2 iii) og artikkel 18 bokstav a) i direktiv 2002/57/EF og punkt 5 i vedlegg I til nevnte direktiv.

42 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/37 Artikkel 6 Rapporteringskrav 1. Deltakende medlemsstater skal innen 31. mars hvert år framlegge for Kommisjonen og de andre medlemsstatene en rapport for foregående år med resultatene fra forsøkene gjennomført i samsvar med artikkel 2 og Ved forsøkets avslutning og under alle omstendigheter når deres deltakelse avsluttes, skal de deltakende medlemsstatene innen 31. mars framlegge for Kommisjonen og de andre medlemsstatene en rapport for foregående år med resultatene fra forsøkene gjennomført i samsvar med artikkel 2 og 3. Rapporten kan også omfatte andre opplysninger som de anser som relevante med hensyn til forsøkets formål. Artikkel 7 Tidsrom Forsøket starter 1. januar 2013 og avsluttes 31. desember Artikkel 8 Mottakere Denne beslutning er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 25. juni For Kommisjonen John DALLI Medlem av Kommisjonen

43 Nr. 6/38 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 451/ /EØS/6/12 av 29. mai 2012 om tilbaketrekking frå marknaden av visse tilsetjingsstoff i fôrvarer som tilhøyrer funksjonsgruppa «tilsetjingsstoff i ensilasje»(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen, med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i fôrvarer( 1 ), særleg artikkel 10 nr. 5, og ut frå desse synsmåtane: 1) Forordning (EF) nr. 1831/2003 inneheld føresegner om godkjenning av tilsetjingsstoff i fôrvarer og om vilkår og framgangsmåtar for å gje slik godkjenning. I artikkel 10 nr. 7 i forordning (EF) nr. 1831/2003 jamført med artikkel 10 nr. 1 4 i den nemnde forordninga er det fastsett særlege føresegner om vurdering av produkt som vert nytta i Unionen som tilsetjingsstoff i ensilasje på datoen då den nemnde forordninga tok til å gjelde. 2) Dei tilsetjingsstoffa i fôrvarer som er førte opp i vedlegget, vart oppførte i fellesskapsregisteret over tilsetjingsstoff i fôrvarer som eksisterande produkt, i samsvar med artikkel 10 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1831/ ) Med omsyn til bruken av desse tilsetjingsstoffa som tilsetjingsstoff i ensilasje, vart det ikkje send inn nokon søknad om godkjenning i samsvar med artikkel 10 nr. 7 jamført med artikkel 10 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1831/2003 innan fristen som er fastsett i artikkel 10 nr. 7. Med omsyn til tilsetjingsstoffet heksametylentetramin vart det for visse dyreartar ikkje send inn søknad om godkjenning innan den fristen. 4) Av omsyn til klarleiken vart dei tilsetjingsstoffa som det ikkje er send inn søknad om godkjenning for innan det tidsrommet som er nemnd i artikkel 10 nr. 7 i forordning (EF) nr. 1831/2003, førte opp i ein separat del av fellesskapsregisteret over tilsetjingsstoff i fôrvarer. 5) Desse tilsetjingsstoffa i fôrvarer bør difor trekkjast tilbake frå marknaden med omsyn til bruk som tilsetjingsstoff i ensilasje, bortsett frå for artar som det er send inn søknad om godkjenning for. Dette tiltaket rører ikkje ved bruken av somme av dei tilsetjingsstoffa som er nemnde ovanfor, i samband med andre kategoriar eller funksjonsgrupper som dei er godkjende for. (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 140 av , s. 55, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 5/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 8. ( 1 ) TEU L 268 av , s ) Ettersom tilbaketrekkinga av dei aktuelle tilsetjingsstoffa i ensilasje ikkje vert gjord av tryggleiksgrunnar, bør det tillatast ein overgangsperiode der eksisterande lager av desse tilsetjingsstoffa og dessutan premiksar og ensilasje som er framstilte med desse tilsetjingsstoffa, kan brukast opp. 7) Tilbaketrekkinga av dei tilsetjingsstoffa i fôrvarer som er førte opp i vedlegget, bør ikkje hindre ei mogleg framtidig godkjenning av dei eller innføring av tiltak med omsyn til statusen deira på grunnlag av og i samsvar med dei framgangsmåtane som er fastsette i forordning (EF) nr. 1831/ ) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda og dyrehelsa VEDTEKE DENNE FORORDNINGA: Artikkel 1 Tilbaketrekking Dei tilsetjingsstoffa i fôrvarer som er førte opp i del A i vedlegget, og som tilhøyrer funksjonsgruppa «tilsetjingsstoff i ensilasje» i kategorien «teknologiske tilsetjingsstoff», skal trekkjast tilbake frå marknaden. Det tilsetjingsstoffet i fôrvarer som er ført opp i del B i vedlegget, og som tilhøyrer funksjonsgruppa «tilsetjingsstoff i ensilasje» i kategorien «teknologiske tilsetjingsstoff», skal trekkjast tilbake frå marknaden for dei dyreartane som er nemnde i den delen av vedlegget. Artikkel 2 Overgangstiltak 1. Eksisterande lager av dei tilsetjingsstoffa i fôrvarer som er førte opp i del A i vedlegget, kan framleis bringast i omsetning og nyttast som tilsetjingsstoff i fôrvarer som tilhøyrer funksjonsgruppa «tilsetjingsstoff i ensilasje» i kategorien «teknologiske tilsetjingsstoff», fram til 19. juni Premiksar som er framstilte med dei tilsetjingsstoffa som er nemnde i nr. 1, kan framleis bringast i omsetning og nyttast fram til 19. juni Ensilasje som er framstilt med dei tilsetjingsstoffa som er nemnde i nr. 1, eller med dei premiksane som er nemnde i nr. 2, kan framleis bringast i omsetning og nyttast fram til 19. juni 2014.

44 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/39 4. Med omsyn til det tilsetjingsstoffet i fôrvarer som er ført opp i del B i vedlegget, skal nr. 1, 2 og 3 nyttast på dei dyreartane som er nemnde i den delen av vedlegget. Artikkel 3 Ikraftsetjing Denne forordninga tek til å gjelde 20. dagen etter at ho er kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen. Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane. Utferda i Brussel, 29. mai For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

45 Nr. 6/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG Tilsetjingsstoff i fôrvarer som tilhøyrer funksjonsgruppa «tilsetjingsstoff i ensilasje», og som er trekte tilbake frå marknaden slik det er fastsett i artikkel 1 DEL A Tilsetjingsstoff i fôrvarer som tilhøyrer funksjonsgruppa «tilsetjingsstoff i ensilasje», og som er trekte tilbake for alle dyreartar og -grupper Identifikasjonsnummer Tilsetjingsstoff Dyreart eller dyregruppe Kategori: teknologiske tilsetjingsstoff. Funksjonsgruppe: tilsetjingsstoff i ensilasje Alfa-amylase EC frå Bacillus subtilis var amyloliquefaciens Amylase EC frå Aspergillus oryzae Amylase EC frå malt Beta-1,4-glukanase-cellulase EC frå Aspergillus niger Beta-1,4-xylanase EC frå Trichoderma reesei Betaglukanase EC frå Trichoderma viride Cellulase EC frå Penicillium funiculosum Cellulase EC frå Trichoderma reesei Cellulase EC frå Trichoderma viride Cellulase-hemicellulasekompleks EC frå Trichoderma reesei Cellulase-xylanasekompleks EC frå Trichoderma reesei Endo-1,3-betaglukanase EC frå Bacillus amyloliquefaciens Endo-1,4-beta-D-mannanase EC frå Bacillus lentus Endo-1,4-betaglukanase EC frå Trichoderma longibrachiatum Endo-1,4-betaglukanase EC frå Bacillus amyloliquefaciens Endo-1,4-betaxylanase EC frå Aspergillus oryzae Glukoamylase EC frå Aspergillus niger Glukoseoksidase EC frå Aspergillus niger Hemicellulase EC frå Aspergillus niger Mannanase EC frå Aspergillus niger Pektinase EC frå Aspergillus niger Xylanase EC frå Aspergillus niger Xylanase EC frå Penicillium funiculosum Xylanase EC frå Trichoderma reesei Aspergillus oryzae AK 7001 DSM 1862 Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar

46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/41 Identifikasjonsnummer Tilsetjingsstoff Dyreart eller dyregruppe Bacillus coagulans CECT 7001 Bacillus lentus 302 Bacillus licheniformis DSM 5749 Bacillus licheniformis MBS-BL-01 Bacillus licheniformis Micron Bio-Systems, kultursamling Bacillus pumilus BP288 ATCC Bacillus pumilus CNCM I-3240/NRRL B4064 Bacillus pumilus MBS-BP-01 Bacillus pumilus Micron Bio-Systems, kultursamling Bacillus subtilis AK 6012 DSM 8563 Bacillus subtilis BS1 Bacillus subtilis CNCM I-3239/ATCC 6633 Bacillus subtilis DSM 5750 Bacillus subtilis Micron Bio-Systems, kultursamling Bacillus subtilis NCIMB Bifidobacterium animalis ssp. Lactis CHCC5445/DSM15954 Bifidobacterium longum CNCM I-3241/ATCC Candida glabrata Clostridium sporogenes phage NCIMB Clostridium tyrobutyricum phage NCIMB Enterococcus faecium AP34 Enterococcus faecium CECT 7002 Enterococcus faecium CNCM DASF I-1248 Enterococcus faecium CNCM I-819 Enterococcus faecium DSM Enterococcus faecium DSM Enterococcus faecium DSM Enterococcus faecium DSM 5464 Enterococcus faecium M74 CCM 6226 Enterococcus faecium NCAIM Enterococcus faecium NCIMB Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar

47 Nr. 6/42 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Identifikasjonsnummer Tilsetjingsstoff Enterococcus faecium NCIMB Enterococcus faecium NCIMB Enterococcus mundtii Lactobacillus acidophilus Lactobacillus acidophilus CHCC3777/DSM13241 Lactobacillus acidophilus CNCM DALA I-1246 Lactobacillus acidophilus NCIMB Lactobacillus acidophilus NCAIM Lactobacillus amylolyticus CBS Lactobacillus amylovorans DSM Lactobacillus brevis DSM Lactobacillus brevis KKP. 839 Lactobacillus brevis NCIMB 8038 Lactobacillus buchneri Lactobacillus buchneri Lactobacillus buchneri BIO 73 Lactobacillus buchneri NCIMB Lactobacillus buchneri NCIMB Lactobacillus buchneri NCIMB 8007 Lactobacillus bulgaricus MA 547/3M Lactobacillus casei CCM 3775 Lactobacillus casei CHCC2115 Lactobacillus casei CNCM DA LC I-1247 Lactobacillus casei MA 67/4U Lactobacillus casei NCIMB Lactobacillus casei NCIMB Lactobacillus casei rhamnosus LC 705 DSM 7061 Lactobacillus farciminis MA27/6B Lactobacillus fermentum DSM Lactobacillus helveticus CNCM DALH I-1251 Lactobacillus mucosae DSM Dyreart eller dyregruppe Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar

48 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/43 Identifikasjonsnummer Tilsetjingsstoff Lactobacillus paracasei DSM Lactobacillus paracasei ssp. Paracasei DSM Lactobacillus paracasei ssp. Paracasei DSM Lactobacillus paracasei ssp. Paracasei CNCM I-3292/P4126 Lactobacillus plantarum Lactobacillus plantarum 252 Lactobacillus plantarum Lactobacillus plantarum 88 Lactobacillus plantarum AMY LMG-P22548 Lactobacillus plantarum C KKP/783/p Lactobacillus plantarum CCM 3769 Lactobacillus plantarum CNCM DALP. I-1250 Lactobacillus plantarum CNCM I-820 Lactobacillus plantarum CNCM MA 27/5M Lactobacillus plantarum DSM Lactobacillus plantarum DSM Lactobacillus plantarum DSM Lactobacillus plantarum DSM Lactobacillus plantarum DSM Lactobacillus plantarum DSM Lactobacillus plantarum DSM Lactobacillus plantarum DSM Lactobacillus plantarum DSM Lactobacillus plantarum DSM Lactobacillus plantarum DSM Lactobacillus plantarum DSM 4784 Lactobacillus plantarum DSM 4904 Lactobacillus plantarum DSM 8427 Lactobacillus plantarum DSM 8428 Lactobacillus plantarum DSM 8862 Lactobacillus plantarum DSM 8866 Dyreart eller dyregruppe Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar

49 Nr. 6/44 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Identifikasjonsnummer Tilsetjingsstoff Lactobacillus plantarum DSMZ Lactobacillus plantarum DSMZ Lactobacillus plantarum EU/EEC 1/24476 Lactobacillus plantarum KKP/788/p Lactobacillus plantarum L43 NCIMB Lactobacillus plantarum L44 NCIMB Lactobacillus plantarum L58 Lactobacillus plantarum MA 541/2E Lactobacillus plantarum Micron Bio-Systems, kultursamling Lactobacillus plantarum NCIMB Lactobacillus plantarum NCIMB Lactobacillus plantarum NCIMB Lactobacillus plantarum NCIMB Lactobacillus plantarum NCIMB Lactobacillus plantarum PL3/CSL Lactobacillus plantarum PL6/CSL Lactobacillus plantarum PLA/CSL Lactobacillus reuteri CNCM MA28/6E-g Lactobacillus reuteri CNCM MA28/6U-g Lactobacillus reuteri DSM Lactobacillus reuteri DSM Lactobacillus rhamnosus MA27/6R Lactobacillus sakei DSM Lactobacillus sakei ssp. Sakei AK 5115 DSM Lactococcus lactis CNCM I-3291/ATCC 7962 Lactococcus Lactis NCIMB Lactococcus lactis ssp. Lactis biovar diacetylactis CHCC2237 Lactococcus lactis subsp. Lactis CHCC2871 Leuconostoc mesenteroides DSM 8865 Leuconostoc oeno LO1 Leuconostoc pseudomesenteroides CHCC2114 Dyreart eller dyregruppe Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar

50 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/45 Identifikasjonsnummer Tilsetjingsstoff Pediococcus acidilactici AK 5201 DSM Pediococcus acidilactici CNCM MA 151/5R Pediococcus acidilactici DSM Pediococcus acidilactici DSM Pediococcus acidilactici ET 6 Pediococcus acidilactici NCIMB Pediococcus pentosaceus Pediococcus pentosaceus AP35 Pediococcus pentosaceus CCM 3770 Pediococcus pentosaceus CNCM MA 25/4J Pediococcus pentosaceus DSM Pediococcus pentosaceus DSM Pediococcus pentosaceus HTS LMG P Pediococcus pentosaceus Micron Bio-Systems, kultursamling Pediococcus pentosaeceus EU/EEC Propionibacterium freudenreichii shermanii JS DSM 7067 Propionibacterium freudenreichii ssp. Shermanii AK 5502 DSM 4902 Propionibacterium globosum CNCM DAPB I-1249 Propionibacterium shermanii ATCC 9614 Propionibacterium shermanii MBS-PS-01 Propionibacterium sp. DSM 9576 Propionibacterium sp. DSM 9577 Rhodopseudomonas palustris ATTC Saccharomyces cerevisiae Saccharomyces cerevisiae Serratia rubidaea NCIMB Streptococcus cremoris CNCM DASC I-1244 Streptococcus faecium 36 KKP. 880 Streptococcus thermophilus CHCC3021 Streptococcus thermophilus CNCM DAST I-1245 Ammoniumacetat Dyreart eller dyregruppe Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar

51 Nr. 6/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Identifikasjonsnummer Tilsetjingsstoff Ammoniumacetattetrahydrat Ammoniumbenzoat Ammoniumbisulfitt Ammoniumdipropionat Attapulgit (leire) CAS-nr Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar E 210 Benzosyre Alle artar Etylbenzoat Alle artar E 507 Saltsyre Alle artar Hydrogenperoksid 2-metylpropansyre Metenamin Alle artar Alle artar Alle artar E 285 Metylpropionsyre Alle artar Kaliumbisulfitt Kaliumformiat Kaliumsulfat Silisiumdioksid Alle artar Alle artar Alle artar Alle artar E 222 Natriumbisulfitt Alle artar E 223 Natriummetabisulfitt Alle artar Natriumsulfitt Natriumtiosulfat Alle artar Alle artar E 513 Svovelsyre Alle artar Garvesyreekstrakt frå kastanjetre (Castanea sativa Mill, CAS-nr ) Alle artar DEL B Tilsetjingsstoff i fôrvarer som tilhøyrer funksjonsgruppa «tilsetjingsstoff i ensilasje», og som er trekte tilbake for visse dyreartar eller -grupper Dyreart eller dyregruppe Identifikasjonsnummer Tilsetjingsstoff Dyreart eller dyregruppe Kategori: teknologiske tilsetjingsstoff. Funksjonsgruppe: tilsetjingsstoff i ensilasje Heksametylentetramin Alle artar bortsett frå storfe, sauer, svin, fjørfe, kaninar, hestar, geiter

52 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/47 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 610/ /EØS/6/13 av 9. juli 2012 om endring av forordning (EF) nr. 124/2009 av 10. februar 2009 om fastsettelse av grenseverdier for forekomst av koksidiostatika eller histomonostatika i næringsmidler som følge av uunngåelig overføring av disse stoffene til fôr til dyr utenfor målgruppen(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR animalsk opprinnelse( 3 ) og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i fôrvarer( 4 ). under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til rådsforordning (EØF) nr. 315/93 av 8. februar 1993 om fastsettelse av framgangsmåter i Fellesskapet i forbindelse med forurensende stoffer i næringsmidler( 1 ), særlig artikkel 2 nr. 3, og ut fra følgende betraktninger: 3) Det er innenfor rammen av forordning (EF) nr. 470/2009 fastsatt grenseverdier for lasalocidnatrium i næringsmidler av animalsk opprinnelse fra storfe ved kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 86/2012 av 1. februar 2012 om endring av vedlegget til forordning (EU) nr. 37/2010 om farmakologisk virksomme stoffer og deres klassifisering med hensyn til grenseverdier for restmengder i næringsmidler av animalsk opprinnelse for stoffet lasalocid( 5 ). Det er derfor nødvendig å endre bestemmelsene om lasalocidnatrium. 1) Det er ved kommisjonsforordning (EF) nr. 124/2009 av 10. februar 2009 om fastsettelse av grenseverdier for forekomst av koksidiostatika eller histomonostatika i næringsmidler som følge av uunngåelig overføring av disse stoffene til fôr til dyr utenfor målgruppen( 2 ) fastsatt grenseverdier for visse koksidiostatika og histomonostatika i næringsmidler for å sikre at det indre marked virker på en tilfredsstillende måte og for å verne menneskers helse. 2) Grenseverdiene bør kontinuerlig tilpasses den vitenskapelige og tekniske utviklingen og endringene i grenseverdiene fastsatt for bestemte næringsmidler innenfor rammen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 470/2009 av 6. mai 2009 om framgangsmåter i Fellesskapet for å fastsette grenseverdier for restmengder av farmakologisk virksomme stoffer i næringsmidler av (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 178 av , s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 5/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 8. ( 1 ) EFT L 37 av , s. 1. ( 2 ) EUT L 40 av , s. 7. 4) Nye tekniske opplysninger er blitt tilgjengelige i forbindelse med særlige undersøkelser om overføringsforholdet for maduramicin fra fôr til egg fra verpehøner. Undersøkelsene viser at fôr som inneholder maduramicin som følge av krysskontaminering, selv om innholdet er innenfor grenseverdien, fører til at innholdet av maduramicin i egg overstiger den gjeldende grenseverdien. I samsvar med konklusjonene i EFSAS uttalelse om krysskontaminering av fôr til dyr utenfor målgruppen med maduramicin( 6 ) og den vitenskapelige uttalelsen om sikkerheten ved og virkningen av maduramicinammonium til oppfôringskyllinger( 7 ), utgjør dette høyere innholdet ( 3 ) EUT L 152 av , s. 11. ( 4 ) EUT L 268 av , s. 29. ( 5 ) EUT L 30 av , s. 6. ( 6 ) Uttalelse fra Vitenskapsgruppen for forurensende stoffer i næringsmiddelkjeden, på anmodning fra Kommisjonen, om krysskontaminering av fôr til dyr utenfor målgruppen med maduramicin, som er godkjent som tilsetningsstoff i fôrvarer, EFSA Journal (2008) 594, Tilgjengelig på Internett: ( 7 ) EFSAS vitenskapsgruppe for tilsetningsstoffer og produkter eller stoffer som brukes i fôr (FEEDAP); vitenskapelig uttalelse om sikkerheten ved og virkningen av Cygro 10G (maduramicinammonium α) til oppfôringskyllinger, EFSA Journal (1):1952. [2 pp.]. doi: /j.efsa Tilgjengelig på Internett:

53 Nr. 6/48 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ingen nevneverdig risiko for forbrukernes helse. Bestemmelsene om maduramicin bør derfor endres i overensstemmelse med dette. 5) Godkjenningsvilkårene for nicarbazin og diclazuril som tilsetningsstoffer i fôrvarer er endret ved henholdsvis kommisjonsforordning (EU) nr. 875/2010 av 5. oktober 2010 om godkjenning for ti år av eit tilsetjingsstoff i fôrvarer( 1 ) og kommisjonsforordning (EU) nr. 169/2011 av 23. februar 2011 om godkjenning av diclazuril som tilsetningsstoff i fôrvarer for perlehøns( 2 ). Det kreves derfor at det gjøres vesentlige endringer i grenseverdiene fastsatt for nicarbazin og mindre endringer i grenseverdiene fastsatt for diclazuril i vedlegget til forordning (EF) nr. 124/2009. I samsvar med konklusjonene i EFSAs uttalelse om krysskontaminering av fôr til dyr utenfor målgruppen med nicarbazin( 3 ) og den vitenskapelige uttalelsen om sikkerheten ved og virkningen av nicarbazin til oppfôringskyllinger( 4 ), vil den foreslåtte grenseverdien for nicarbazin i næringsmidler som følge av uunngåelig overføring til fôr til dyr utenfor målgruppen ikke resultere i nevneverdig risiko for forbrukernes helse. Bestemmelsene om diclazuril og nicarbazin bør derfor endres i overensstemmelse med dette. 6) Forordning (EF) nr. 124/2009 bør derfor endres. 7) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Vedlegget til forordning (EF) nr. 124/2009 endres i samsvar med vedlegget til denne forordning. Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 9. juli For Kommisjonen José Manuel BARROSO President ( 1 ) EUT L 263 av , s. 4. ( 2 ) EFT L 49 av , s. 6. ( 3 ) Uttalelse fra Vitenskapsgruppen for forurensende stoffer i næringsmiddelkjeden, på anmodning fra Kommisjonen, om krysskontaminering av fôr til dyr utenfor målgruppen med nicarbazin, som er godkjent som tilsetningsstoff i fôrvarer, EFSA Journal (2008) 690, Tilgjengelig på Internett: ( 4 ) EFSAS vitenskapsgruppe for tilsetningsstoffer og produkter eller stoffer som brukes i fôr (FEEDAP); vitenskapelig uttalelse om sikkerheten ved og virkningen av Koffogran (nicarbazin) som tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskyllinger, EFSA Journal 2010; 8(3):1551. [40 pp.]. doi: /j. efsa Tilgjengelig på Internett:

54 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/49 VEDLEGG I vedlegget til forordning (EF) nr. 124/2009 gjøres følgende endringer: 1) Oppføring nr. 1 om lasalocidnatrium skal lyde: «1. Lasalocidnatrium Næringsmiddel av animalsk opprinnelse fra andre dyrearter enn fjørfe og storfe: melk, 1 lever, 50 nyre, 20 annet næringsmiddel. 5» 2) Oppføring nr. 6 om maduramicin skal lyde: «6. Maduramicin Næringsmiddel av animalsk opprinnelse fra andre dyrearter enn oppfôringskylling og kalkun: egg, 12 annet næringsmiddel. 2» 3) Oppføring nr. 10 om nicarbazin skal lyde: «10. Nicarbazin (restmengder: 4,4-dinitrokarbanilid (DNC)) Næringsmiddel av animalsk opprinnelse fra andre dyrearter enn oppfôringskylling: egg, 300 melk, 5 lever, 300 nyre, 100 annet næringsmiddel. 50» 4) Oppføring nr. 11 om diclazuril skal lyde: «11. Diclazuril Næringsmiddel av animalsk opprinnelse fra andre dyrearter enn oppfôringskylling, oppfôringskalkun, perlehøns, oppfôringsog avlskaniner, drøvtyggere og svin: egg, 2 lever og nyre, 40 annet næringsmiddel. 5»

55 Nr. 6/50 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 832/ /EØS/6/14 av 17. september 2012 om godkjenning av eit preparat av ammoniumklorid som tilsetjingsstoff i fôrvarer for oppfôringslam (innehavar av godkjenninga: Latochema Co. Ltd)(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen, med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i fôrvarer( 1 ), særleg artikkel 9 nr. 2, og ut frå desse synsmåtane: 1) Forordning (EF) nr. 1831/2003 inneheld føresegner om godkjenning av tilsetjingsstoff i fôrvarer og om vilkår og framgangsmåtar for å gje slik godkjenning. 2) I samsvar med artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1831/2003 er det sendt inn søknad om godkjenning av ammoniumklorid. Saman med søknaden var òg dei opplysningane og dokumenta sende inn som krevst i medhald av artikkel 7 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1831/ ) Søknaden gjeld godkjenning i kategorien «avlstekniske tilsetjingsstoff» av det preparatet av ammoniumklorid som er ført opp i vedlegget, som tilsetjingsstoff i fôrvarer for oppfôringslam. 4) I ei fråsegn av 31. januar 2012( 2 ) slo Den europeiske styresmakta for næringsmiddeltryggleik (heretter kalla «Styresmakta») fast at det preparatet av ammoniumklorid som er ført opp i vedlegget, under dei framlagde bruksvilkåra og i ein avgrensa fôringsperiode ikkje har nokon skadeverknad på dyrehelsa, menneskehelsa eller miljøet, og at bruken av preparatet kan redusere phverdien i urinen til oppfôringslam. Styresmakta reknar ikkje at det er naudsynt med særlege krav om overvaking etter marknadsføring. Ho stadfesta dessutan den rapporten om metoden for analyse av tilsetjingsstoffet i fôrvarer som er lagd fram av referanselaboratoriet som vart skipa ved forordning (EF) nr. 1831/ ) Vurderinga av preparatet av ammoniumklorid som er ført opp i vedlegget, viser at dei vilkåra for godkjenning som er fastsette i artikkel 5 i forordning (EF) nr. 1831/2003, er oppfylte. Bruken av dette preparatet bør difor godkjennast slik det er fastlagt i vedlegget til denne forordninga. 6) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda og dyrehelsa VEDTEKE DENNE FORORDNINGA: Artikkel 1 Preparatet som er ført opp i vedlegget og tilhøyrer kategorien «avlstekniske tilsetjingsstoff» og funksjonsgruppa «andre avlstekniske tilsetjingsstoff», vert godkjent som tilsetjingsstoff i fôrvarer på dei vilkåra som er fastsette i vedlegget. Artikkel 2 Denne forordninga tek til å gjelde 20. dagen etter at ho er kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen. Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane. Utferda i Brussel, 17. september For Kommisjonen José Manuel BARROSO President (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 251 av , s. 27, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 5/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 8. ( 1 ) TEU L 268 av , s. 29. ( 2 ) EFSA Journal 2012, 10(2):2569.

56 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/51 VEDLEGG Namnet til innehavaren av godkjenninga Tilsetjingsstoff Samansetnad, kjemisk formel, forklaring, analysemetode Dyreart eller dyregruppe Høgste alder Lågaste innhald Høgste innhald mg tilsetjingsstoff/kg fullfôr med eit vassinnhald på 12 % Andre føresegner Kategori: avlstekniske tilsetjingsstoff. Funksjonsgruppe: andre avlstekniske tilsetjingsstoff (ph-reduserande i urin). 4d7 Latochema Co. Ltd Samansetnaden til tilsetjingsstoffet Ammoniumklorid 99,5 % (Fast form) Karakteristikk av det aktive stoffet Ammoniumklorid 99,5 % NH4Cl CAS-nr.: Identifikasjonsnummeret til tilsetjingsstoffet Ammoniumklorid Oppfôringslam Tilsetjingsstoffet skal tilsetjast fôr som ein premiks. 2. Tryggleikstiltak: pustevern, augevern, hanskar og vernetøy skal nyttast under handsaminga. 3. Fôr som inneheld tilsetjingsstoffet, skal gjevast i høgst tre månader. Natriumklorid 0,5 % Framstilt ved kjemisk syntese Analysemetode ( 1 ) Mengdefastsetjing av ammoniumklorid i tilsetjingsstoff i fôrvarer: titrering med natriumhydroksid (Den europeiske farmakopeen, monografi 0007) eller titrering med sølvnitrat (JECFA, monografi om ammoniumklorid). ( 1 ) Nærmare opplysningar om analysemetodane er å finne på nettstaden til referanselaboratoriet: Godkjenninga gjeld inntil 8. oktober 2022

57 Nr. 6/52 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 837/ /EØS/6/15 av 18. september 2012 om godkjenning av 6-fytase (EC ) framstilt av Aspergillus oryzae (DSM 22594) som tilsetjingsstoff i fôrvarer for fjørfe, avvande smågrisar, oppfôringssvin og purker (innehavar av godkjenninga: DSM Nutritional Products)(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen, med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i fôrvarer( 1 ), særleg artikkel 9 nr. 2, og ut frå desse synsmåtane: 1) Forordning (EF) nr. 1831/2003 inneheld føresegner om godkjenning av tilsetjingsstoff i fôrvarer og om vilkår og framgangsmåtar for å gje slik godkjenning. 2) I samsvar med artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1831/2003 er det sendt inn søknad om godkjenning av 6-fytase, (EC ) framstilt av Aspergillus oryzae (DSM 22594). Saman med søknaden var òg dei opplysningane og dokumenta sende inn som krevst i medhald av artikkel 7 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1831/ ) Søknaden gjeld godkjenning i kategorien «avlstekniske tilsetjingsstoff» av 6-fytase (EC ) framstilt av Aspergillus oryzae (DSM 22594) som tilsetjingsstoff i fôrvarer for fjørfe, avvande smågrisar, oppfôringssvin og purker. 4) I ei fråsegn av 14. desember 2011( 2 ) slo Den europeiske styresmakta for næringsmiddeltryggleik (heretter kalla «Styresmakta») fast at 6-fytase (EC ) framstilt av Aspergillus oryzae (DSM 22594), under dei framlagde bruksvilkåra ikkje har nokon skadeverknad på dyrehelsa, menneskehelsa eller miljøet, og at bruken av preparatet kan betre utnyttinga av fosfor hjå alle dei aktuelle målartane. Styresmakta reknar ikkje at det er naudsynt med særlege krav om overvaking etter marknadsføring. Ho stadfesta dessutan den rapporten om metoden for analyse av tilsetjingsstoffet i fôrvarer som er lagd fram av det referanselaboratoriet som vart skipa ved forordning (EF) nr. 1831/ ) Vurderinga av 6-fytase (EC ) framstilt av Aspergillus oryzae (DSM 22594) viser at vilkåra for godkjenning som er fastsette i artikkel 5 i forordning (EF) nr. 1831/2003, er oppfylte. Bruken av dette preparatet bør difor godkjennast slik det er fastlagt i vedlegget til denne forordninga. 6) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda og dyrehelsa VEDTEKE DENNE FORORDNINGA: Artikkel 1 Preparatet som er ført opp i vedlegget og tilhøyrer kategorien «avlstekniske tilsetjingsstoff» og funksjonsgruppa «fordøyingsbetrande middel», vert godkjent som tilsetjingsstoff i fôrvarer på dei vilkåra som er fastsette i vedlegget. Artikkel 2 Denne forordninga tek til å gjelde 20. dagen etter at ho er kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen. Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane. Utferda i Brussel, 18. september For Kommisjonen José Manuel BARROSO President (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 252 av , s. 7, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 5/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 8. ( 1 ) TEU L 268 av , s. 29. ( 2 ) EFSA Journal 2012, 10(1):2527.

58 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/53 VEDLEGG Namnet til innehavaren av godkjenninga Tilsetjingsstoff Samansetnad, kjemisk formel, forklaring, analysemetode Dyreart eller dyregruppe Høgste alder Lågaste innhald Høgste innhald Einingar aktivt stoff per kg fullfôr med eit vassinnhald på 12 % Andre føresegner Kategori: avlstekniske tilsetjingsstoff. Funksjonsgruppe: fordøyingsbetrande middel. 4a18 DSM Nutritional Products 6-fytase (EC ) Samansetnaden til tilsetjingsstoffet Preparat av 6-fytase (EC ) framstilt av Aspergillus oryzae (DSM 22594) med ein aktivitet på minst: ( 1 ) FYT/g i fast form FYT/g i flytande form Karakteristikk av det aktive stoffet 6-fytase (EC ) framstilt av Aspergillus oryzae (DSM 22594) Analysemetode( 2 ) Kolorimetrisk metode med måling av det uorganiske fosfatet som 6-fytase frigjev frå fytat (ISO 30024:2009) Fjørfe Identifikasjonsnummeret til tilsetjingsstoffet Oppfôringssvin Smågrisar (avvande) 500 FYT 1. Bruksrettleiinga for tilsetjingsstoffet og premiksen inneheld opplysningar om lagringstemperatur, lagringstid og pelleteringsstabilitet. Purker FYT 2. Tilrådd dose per kilogram fullfôr for: fjørfe, smågrisar (avvande) og oppfôringssvin FYT, purker FYT. 3. Til bruk i fôr som inneheld meir enn 0,23 % fytinbunde fosfor. 4. Tryggleikstiltak: pustevern, briller og hanskar skal nyttast under handsaminga. 5. Til bruk i avvande smågrisar på opptil 35 kg. ( 1 ) 1 FYT er den mengda enzym som frigjer 1 μmol uorganisk fosfat per minutt frå fytat ved reaksjonsvilkåra med ein fytatkonsentrasjon på 5,0 mm ved ph 5,5 og ein temperatur på 37 C. ( 2 ) Nærmare opplysningar om analysemetodane er å finne på nettstaden til referanselaboratoriet: Godkjenninga gjeld inntil 9. oktober 2022

59 Nr. 6/54 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 838/ /EØS/6/16 av 18. september 2012 om godkjenning av Lactobacillus brevis (DSMZ 21982) som tilsetjingsstoff i fôrvarer for alle dyreartar(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen, med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i fôrvarer( 1 ), særleg artikkel 9 nr. 2, og ut frå desse synsmåtane: 1) Forordning (EF) nr. 1831/2003 inneheld føresegner om godkjenning av tilsetjingsstoff i fôrvarer og om vilkår og framgangsmåtar for å gje slik godkjenning. 2) I samsvar med artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1831/2003 er det sendt inn søknad om godkjenning av Lactobacillus brevis (DSMZ 21982). Saman med søknaden var òg dei opplysningane og dokumenta sende inn som krevst i medhald av artikkel 7 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1831/ ) Søknaden gjeld godkjenning i kategorien «teknologiske tilsetjingsstoff» av Lactobacillus brevis (DSMZ 21982) som tilsetjingsstoff i fôrvarer for alle dyreartar. 4) I ei fråsegn av 6. mars 2012( 2 ) slo Den europeiske styresmakta for næringsmiddeltryggleik (heretter kalla «Styresmakta») fast at preparatet av Lactobacillus brevis (DSMZ 21982) under dei framlagde bruksvilkåra ikkje har nokon skadeverknad på dyrehelsa, menneskehelsa eller miljøet, og at bruken av preparatet har potensial til å kunne betre produksjonen av ensilasje ved å auke produksjonen av eddiksyre, noko som gjev betre aerob stabilitet i ensilasjen etter handsaming. Styresmakta reknar ikkje at det er naudsynt med særlege krav om overvaking etter marknadsføring. Ho stadfesta dessutan den rapporten om metoden for analyse av tilsetjingsstoffet i fôrvarer som er lagd fram av det referanselaboratoriet som vart skipa ved forordning (EF) nr. 1831/ ) Vurderinga av Lactobacillus brevis (DSMZ 21982) viser at vilkåra for godkjenning, som er fastsette i artikkel 5 i forordning (EF) nr. 1831/2003, er oppfylte. Bruken av dette preparatet bør difor godkjennast slik det er fastlagt i vedlegget til denne forordninga. 6) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda og dyrehelsa VEDTEKE DENNE FORORDNINGA: Artikkel 1 Preparatet som er ført opp i vedlegget og tilhøyrer kategorien «teknologiske tilsetjingsstoff» og funksjonsgruppa «tilsetjingsstoff i ensilasje», vert godkjent som tilsetjingsstoff i fôrvarer på dei vilkåra som er fastsette i vedlegget. Artikkel 2 Denne forordninga tek til å gjelde 20. dagen etter at ho er kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen. Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane. Utferda i Brussel, 18. september For Kommisjonen José Manuel BARROSO President (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 252 av , s. 9, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 5/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 8. ( 1 ) TEU L 268 av , s. 29. ( 2 ) EFSA Journal 2012, 10(3):2617.

60 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/55 VEDLEGG Identifikasjonsnummeret til tilsetjingsstoffet Namnet til innehavaren av godkjenninga Tilsetjingsstoff Samansetnad, kjemisk formel, forklaring, analysemetode Dyreart eller dyregruppe Høgste alder Lågaste innhald Høgste innhald KDE/kg ferskt materiale Andre føresegner Kategori: teknologiske tilsetjingsstoff. Funksjonsgruppe: tilsetjingsstoff i ensilasje. 1k20715 Lactobacillus brevis (DSMZ 21982) Samansetnaden til tilsetjingsstoffet Preparat av Lactobacillus brevis (DSMZ 21982) som inneheld minst KDE/g tilsetjingsstoff. Karakteristikk av det aktive stoffet Lactobacillus brevis (DSMZ 21982) Analysemetode( 1 ) Teljing i tilsetjingsstoffet i fôrvarer: platespreiingsmetoden (EN 15787). Identifikasjon: pulsfelt-gelelektroforese (PFGE). Alle dyreartar 1. Bruksrettleiinga for tilsetjingsstoffet og premiksen inneheld opplysningar om lagringstemperatur og lagringstid. 2. Minstedosen av tilsetjingsstoffet når det ikkje vert nytta saman med andre mikroorganismar som tilsetjingsstoff i ensilasje: KDE/kg ferskt materiale. 3. Tryggleikstiltak: pustevern og hanskar bør nyttast under handsaminga. ( 1 ) Nærmare opplysningar om analysemetodane er å finne på nettstaden til referanselaboratoriet: Godkjenninga gjeld inntil 9. oktober 2022

61 Nr. 6/56 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 839/ /EØS/6/17 av 18. september 2012 om godkjenning av urea som tilsetjingsstoff i fôrvarer for drøvtyggjarar(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen, med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i fôrvarer( 1 ), særleg artikkel 9 nr. 2, og ut frå desse synsmåtane: 1) Forordning (EF) nr. 1831/2003 inneheld føresegner om godkjenning av tilsetjingsstoff i fôrvarer og om vilkår og framgangsmåtar for å gje slik godkjenning. I artikkel 10 i den nemnde forordninga er det fastsett at produkt som er godkjende i medhald av rådsdirektiv 82/471/EØF av 30. juni 1982 om visse produkter som brukes i fôrvarer( 2 ), kan vurderast på nytt. 2) Urea vart godkjent utan tidsavgrensing ved direktiv 82/471/EØF. Dette produktet vart seinare ført opp i fellesskapsregisteret over tilsetjingsstoff i fôrvarer som eit eksisterande produkt, i samsvar med artikkel 10 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1831/ ) I samsvar med artikkel 10 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1831/2003 jamført med artikkel 7 i den nemnde forordninga er det sendt inn ein søknad om ny vurdering av urea som tilsetjingsstoff i fôrvarer for drøvtyggjarar, med ei oppmoding om at stoffet vert klassifisert i kategorien «ernæringsmessige tilsetjingsstoff». Saman med søknaden var òg dei opplysningane og dokumenta sende inn som krevst i medhald av artikkel 7 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1831/ ) I ei fråsegn av 7. mars 2012( 3 ) slo Den europeiske styresmakta for næringsmiddeltryggleik (heretter kalla «Styresmakta») fast at urea under dei framlagde bruksvilkåra ikkje har nokon skadeverknad på dyrehelsa, menneskehelsa eller miljøet, og at stoffet tilfører ikkje-proteinhaldig nitrogen ved den mikrobielle proteinsyntesen i vomma. Styresmakta reknar ikkje at det er naudsynt med særlege krav om overvaking etter marknadsføring. Ho stadfesta dessutan den rapporten om metoden for analyse av tilsetjingsstoffet i fôrvarer som er lagd fram av referanselaboratoriet til Fellesskapet, som vart skipa ved forordning (EF) nr. 1831/ ) Vurderinga av urea viser at dei vilkåra for godkjenning som er fastsette i artikkel 5 i forordning (EF) nr. 1831/2003, (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 252 av , s. 11, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 5/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 8. ( 1 ) TEU L 268 av , s. 29. ( 2 ) TEF L 213 av , s. 8. ( 3 ) EFSA Journal 2012, 10(3):2624. er oppfylte. Bruken av dette stoffet bør difor godkjennast slik det er fastlagt i vedlegget til denne forordninga. 6) Ettersom det vert innført endringar i vilkåra for godkjenning av urea, og ettersom det ikkje vil ha nokon direkte innverknad på tryggleiken, bør det fastsetjast ein rimeleg frist før stoffet vert godkjent, slik at dei partane det gjeld, kan førebu seg på dei nye krava som følgjer av godkjenninga. I tillegg bør det fastsetjast ein overgangsperiode for å avvikle eksisterande lager av urea, som er godkjent ved direktiv 82/471/EØF, og av fôr som inneheld urea. 7) Det er urimeleg vanskeleg for marknadsdeltakarane fleire gonger og frå den eine dagen til den neste å måtte tilpasse merkinga av fôr som inneheld ulike tilsetjingsstoff som er vortne godkjende enkeltvis i samsvar med den framgangsmåten som er fastsett i artikkel 10 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1831/2003, og som det gjeld nye merkingsreglar for. Den administrative byrda for marknadsdeltakarane bør difor reduserast ved at det vert fastsett ein frist som inneber ein overgangsperiode for merkinga. 8) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda og dyrehelsa VEDTEKE DENNE FORORDNINGA: Artikkel 1 Godkjenning Preparatet som er ført opp i vedlegget og tilhøyrer kategorien «ernæringsmessige tilsetjingsstoff» og funksjonsgruppa «urea og derivat av dette», vert godkjent som tilsetjingsstoff i fôrvarer på dei vilkåra som er fastsette i vedlegget. Artikkel 2 Krav til merking Fôr som inneheld urea, skal vere merkt i samsvar med denne forordninga innan 19. mai Fôr som inneheld urea og er merkt i samsvar med direktiv 82/471/EØF før 19. mai 2013, kan likevel bringast i omsetning inntil lagra er tømde. Artikkel 3 Overgangstiltak Eksisterande lager av urea og av fôr som inneheld urea på datoen då denne forordninga tek til å gjelde, kan framleis bringast i omsetning og nyttast på dei vilkåra som er fastsette i direktiv 82/471/EØF, inntil lagra er tømde.

62 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/57 Artikkel 4 Ikraftsetjing Denne forordninga tek til å gjelde 19. november Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane. Utferda i Brussel, 18. september For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

63 Nr. 6/58 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG Identifikasjonsnummeret til tilsetjingsstoffet Namnet til innehavaren av godkjenninga Tilsetjingsstoff Samansetnad, kjemisk formel, forklaring, analysemetode Dyreart eller dyregruppe Høgste alder Lågaste innhald Høgste innhald mg/kg fullfôr med eit vassinnhald på 12 % Andre føresegner Godkjenninga gjeld inntil Kategori: ernæringsmessige tilsetjingsstoff. Funksjonsgruppe: urea og derivat av dette. 3d1 Urea Samansetnaden til tilsetjingsstoffet: Ureainnhald: minst 97 % Nitrogeninnhald: 46 % Karakteristikk av det aktive stoffet: Diaminometanon, CAS-nummer , kjemisk formel: (NH2)2CO Analysemetodar( 1 ): For fastsetjing av samla nitrogen i tilsetjingsstoffet: titrimetrisk metode (metode i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 2003/2003) For fastsetjing av biuret i det samla nitrogeninnhaldet i tilsetjingsstoffet: spektrofotometri (metode 2.5 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 2003/2003) Drøvtyggjarar med fungerande vom Bruksrettleiinga for tilsetjingsstoffet i fôrvarer og fôr som inneheld urea, skal innehalde følgjande: «Urea skal berre gjevast til dyr med fungerande vom. Tilvenjinga til høgste dose med urea bør skje gradvis. Den høgste dosen med urea bør berre gjevast saman med fôr som har høgt innhald av lettfordøyelege karbohydrat og lågt innhald av løyseleg nitrogen. Høgst 30 % av det samla nitrogeninnhaldet i dagsrasjonen bør kome frå ureanitrogen.» 19. november 2022 For fastsetjing av urea i premiksar, fôrblandingar og fôrmiddel: spektrofotometri (del D i vedlegg III til forordning (EF) nr. 152/2009) ( 1 ) Nærmare opplysningar om analysemetodane er å finne på nettstaden til referanselaboratoriet til Fellesskapet:

64 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/59 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 307/ /EØS/6/18 av 11. april 2012 om fastsettelse av gjennomføringsregler for anvendelse av artikkel 8 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1925/2006 om tilsetting av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer i næringsmidler(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1925/2006 av 20. desember 2006 om tilsetting av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer i næringsmidler( 1 ), særlig artikkel 8 nr. 6, og ut fra følgende betraktninger: 1) En anmodning fra en medlemsstat eller et initiativ fra Kommisjonen om å iverksette framgangsmåten fastsatt i artikkel 8 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1925/2006 for å forby, begrense eller underlegge unionskontroll andre stoffer enn vitaminer eller mineraler, eller ingredienser som inneholder andre stoffer enn vitaminer eller mineraler, som tilsettes næringsmidler eller brukes ved framstillingen av næringsmidler, bør oppfylle visse vilkår, og det bør fastsettes ensartede regler for å kontrollere at disse vilkårene oppfylles. Et av vilkårene som er fastsatt i artikkel 8 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1925/2006, er at stoffet inntas i mengder som langt overstiger et normalt inntak gjennom et balansert og variert kosthold, og at relevante vitenskapelige data har påvist at det kan utgjøre en mulig risiko for forbrukerne. I artikkel 8 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1925/2006 angis det videre at framgangsmåten også vil få anvendelse dersom stoffet utgjør en mulig helserisiko av andre årsaker enn at inntaket langt overskrider det normale. I tillegg angis det i artikkel 8 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1925/2006 at stoffet tilsettes næringsmidler eller brukes ved framstillingen av næringsmidler. 2) Ved anvendelse av ovennevnte vilkår bør inntaket via kosten av det berørte stoffet i mengder som langt overstiger de mengdene som rimeligvis kan forventes å bli inntatt under normale forhold gjennom et balansert og variert kosthold, avspeile det faktiske inntaket av stoffet og ikke en teoretisk antakelse. Videre bør inntaket via kosten vurderes fra sak til sak og sammenlignes med det gjennomsnittlige inntaket av stoffet hos den voksne (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 102 av , s. 2, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 6/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 10. ( 1 ) EUT L 404 av , s. 26. befolkningen eller hos andre befolkningsgrupper der det er påvist en mulig risiko. 3) Den medlemsstaten som legger fram en anmodning, bør gi de nødvendige opplysninger for å vise at vilkårene i henhold til forordning (EF) nr. 1925/2006 er oppfylt. Dette bør omfatte opplysninger om omsetning av næringsmidler som inneholder stoffet og tilgjengelige og allment anerkjente vitenskapelige bevis som knytter stoffet til en mulig risiko for forbrukere. Bare de anmodningene som fastslås å være fullstendige, bør sendes til Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (heretter kalt Myndigheten) for en sikkerhetsvurdering på grunnlag av tilgjengelige opplysninger. Myndigheten bør avgi en uttalelse om stoffets sikkerhet innen en bestemt tidsfrist som angitt i artikkel 29 nr. 3 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002( 2 ). Berørte parter bør gis mulighet til å legge fram synspunkter til Kommisjonen etter at Myndigheten har offentliggjort sin uttalelse. 4) I henhold til artikkel 8 nr. 4 i forordning (EF) nr. 1925/2006 kan driftsansvarlige for næringsmiddelforetak eller andre berørte parter til enhver tid innlevere til Myndigheten for vurdering dokumentasjon som inneholder vitenskapelige data på at et stoff som er oppført i del C i vedlegg III til nevnte forordning, er trygt ifølge vilkårene for bruken av stoffet i et næringsmiddel eller i en næringsmiddelgruppe, med en redegjørelse for formålet med denne bruken. All slik dokumentasjon som er levert inn av en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak eller en berørt part, bør være basert på retningslinjer som Myndigheten har vedtatt eller godkjent, som for eksempel retningslinjer for innlevering av dokumentasjon for sikkerhetsvurdering av kilder til næringsstoffer eller andre ingredienser som foreslås for bruk ved framstilling av næringsmidler, eller senere omarbeidede versjoner av slike retningslinjer. 5) For at Kommisjonen skal kunne treffe en beslutning om et stoff som er oppført i del C vedlegg III til forordning (EF) nr. 1925/2006 innen den fastsatte fristen, bør bare den dokumentasjonen som er framlagt innen 18 måneder etter at stoffet ble oppført i nevnte vedlegg, tas i betraktning. For at Kommisjonen skal kunne treffe en beslutning innen angitt frist bør Myndigheten dessuten avgi sin uttalelse ( 2 ) EFT L 31 av , s. 1.

65 Nr. 6/60 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende om stoffets sikkerhet innen en frist på ni måneder etter at den har mottatt dokumentasjonen som anses som gyldig og fullstendig i samsvar med retningslinjene som er vedtatt eller godkjent av Myndigheten. 6) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Formål Ved denne forordning fastsettes gjennomføringsbestemmelser for anvendelse av artikkel 8 i forordning (EF) nr. 1925/2006 og særlig: a) vilkårene for bruk av framgangsmåten nevnt i artikkel 8 nr. 1 og 2 i forordning (EF) nr. 1925/2006 og b) framgangsmåten nevnt i artikkel 8 nr. 4 og 5 i forordning (EF) nr. 1925/2006 om stoffer som er oppført i del C vedlegg III til nevnte forordning. Artikkel 2 Definisjoner I denne forordning menes med: a) «anmodning» en medlemsstats framlegging av opplysninger for Kommisjonen, herunder vitenskapelig dokumentasjon, med henblikk på å iverksette framgangsmåten i artikkel 8 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1925/2006, b) «dokumentasjon» dokumentasjon som nevnt i artikkel 8 nr. 4 og 5 i forordning (EF) nr. 1925/2006 som framlegges for Myndigheten av en driftsansvarlig for næringsmiddelforetak eller en berørt part, c) «omsetning» som definert i artikkel 3 nr. 8 i forordning (EF) nr. 178/2002. Artikkel 3 Vilkår som en anmodning skal oppfylle 1. Ved vurdering av de forhold under hvilke det berørte stoffet tilsettes næringsmidlene eller brukes ved framstilling av næringsmidler som fastsatt i artikkel 8 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1925/2006, skal det tas i betraktning om næringsmiddelet som stoffet er tilsatt til, er brakt i omsetning i en eller flere medlemsstater. 2. Medlemsstater kan framlegge en anmodning for Kommisjonen når vurderingen nevnt i nr. 1 viser minst ett av de følgende: a) en mulig risiko for forbrukerne er knyttet til at stoffet inntas i mengder som langt overstiger de mengdene som rimeligvis kan forventes å bli inntatt under normale forhold gjennom et balansert og variert kosthold, på grunn av de forhold under hvilke det berørte stoffet tilsettes næringsmidlene eller brukes ved framstilling av næringsmidler, b) en mulig risiko for forbrukerne er knyttet til inntak av dette stoffet hos den voksne befolkningen eller hos andre bestemte befolkningsgrupper der det er påvist en mulig risiko. 3. Ved denne forordning fastsettes det at forhold som medfører at stoffet inntas i mengder som langt overstiger de mengder som rimeligvis kan forventes å bli inntatt under normale forhold gjennom et balansert og variert kosthold, skal oppstå under reelle omstendigheter, og forholdene skal vurderes fra sak til sak og sammenlignes med et gjennomsnittlig inntak av det berørte stoffet hos den voksne befolkningen eller andre bestemte befolkningsgrupper der det er påvist en mulig helserisiko. 4. Vilkår og krav fastsatt i denne artikkel nr. 1, 2 og 3 og kravene fastsatt i artikkel 4 i denne forordning får tilsvarende anvendelse der framgangsmåten i artikkel 8 i forordning (EF) nr. 1925/2006 er iverksatt av Kommisjonen. Artikkel 4 Anmodningens innhold 1. Anmodningen skal inneholde tilgjengelig og relevant allment anerkjent vitenskapelig bevis som påviser at vilkårene fastsatt i artikkel 8 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1925/2006 er oppfylt, og skal omfatte: a) Bevis som påviser at stoffet er tilsatt næringsmidler eller brukt ved framstillingen av næringsmidler. Som nevnt i artikkel 3 nr. 1 i denne forordning skal slike bevis omfatte opplysninger om den nåværende omsetningen av næringsmidler som inneholder stoffet. b) Bevis som i tilfeller nevnt i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) påviser at inntaket av stoffet langt overstiger inntaket under normale forhold gjennom et balansert og variert kosthold, og er vurdert til å være i samsvar med artikkel 3 nr. 3. Slike bevis skal omfatte vitenskapelige opplysninger som gjengir det reelle inntaket av stoffet gjennom kosten hentet fra de seneste tilgjengelige undersøkelser om inntak gjennom kosten eller om kosthold. Næringsmidler som har fått tilsatt stoffet og/eller kosttilskudd som inneholder stoffet, kan også tas i betraktning. Medlemsstater skal redegjøre for bakgrunnen for sin vurdering av «inntak under normale forhold gjennom et balansert og variert kosthold» når anmodningen legges fram.

66 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/61 c) Bevis som påviser at inntak av stoffet utgjør en mulig risiko for forbrukere. Disse bevisene skal inneholde relevante vitenskapelige opplysninger herunder godkjente rapporter som ikke tidligere er offentliggjort, vitenskapelige uttalelser fra et offentlig risikovurderingsorgan eller uavhengige og fagfellevurderte artikler. Det skal framlegges et sammendrag av de vitenskapelige opplysningene og en oversikt over referansene til de vitenskapelige opplysningene. 2. Kommisjonen kan be medlemsstatene om klargjøringer og tilleggsopplysninger dersom anmodningen ikke er fullstendig. 3. Kommisjonen skal offentliggjøre alle fullstendige anmodninger fra medlemsstatene på sitt offisielle nettsted. 4. Kommisjonen skal sende anmodningen til Myndigheten ledsaget av alle tilgjengelige opplysninger etter samråd med medlemsstatene. Myndigheten skal avgi en vitenskapelig uttalelse innen angitt tidsfrist fastsatt i artikkel 29 nr. 3 i forordning (EF) nr. 178/ Berørte parter kan framlegge kommentarer for Kommisjonen innen 30 dager etter at Myndighetens uttalelse er offentliggjort. Artikkel 5 Stoffer som er oppført i del C vedlegg III 1. For å kunne anses som gyldig skal dokumentasjon som er framlagt for Myndigheten av en driftsansvarlig for næringsmiddelforetak eller annen berørt part med henblikk på en sikkerhetsvurdering av stoffet som er oppført i del C vedlegg III til forordning (EF) nr. 1925/2006, i henhold til framgangsmåten fastsatt i artikkel 8 nr. 4 i forordning (EF) nr. 1925/2006, ta utgangspunkt i relevante retningslinjer som er vedtatt eller godkjent av Myndigheten. Dersom Myndigheten anser at dokumentasjonen ikke er gyldig i henhold til første ledd, skal Myndigheten underrette den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket eller den berørte parten som har framlagt dokumentasjonen, og Kommisjonen og angi årsakene til at dokumentasjonen ikke anses som gyldig. 2. Bare dokumentasjon som er framlagt innen 18 måneder etter at en beslutning om å føre opp et stoff i del C vedlegg III til forordning (EF) nr. 1925/2006 i samsvar med artikkel 8 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1925/2006 er trådt i kraft, skal av Myndigheten anses som gyldig dokumentasjon for en beslutning som angitt i artikkel 8 nr. 5 i forordning (EF) nr. 1925/2006. Artikkel 6 Myndighetens uttalelse 1. Myndigheten skal avgi sin uttalelse om dokumentasjonen nevnt i artikkel 5 nr. 1 i denne forordning innen ni måneder etter at gyldig dokumentasjon er mottatt. Myndigheten skal vurdere dokumentasjonens gyldighet innen 30 dager etter at dokumentasjonen er mottatt. 2. Myndigheten kan be om at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket eller den berørte parten innen en fastsatt tidsfrist framlegger tilleggsopplysninger eller mer informasjon utover det som er framlagt gjennom dokumentasjonen. Dersom Myndigheten ber om tilleggsopplysninger fra den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket eller annen berørt part, skal tidsfristen som nevnt i nr. 1 forlenges bare én gang med opptil tre måneder og skal omfatte den tiden som er nødvendig for den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket eller annen berørt part for å framlegge disse tilleggsopplysningene. Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket eller annen berørt part skal framlegge opplysningene det er anmodet om, innen 15 dager etter at Myndighetens anmodning er mottatt. Artikkel 7 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 11. april For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

67 Nr. 6/62 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 322/ /EØS/6/19 av 16. april 2012 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til grenseverdier for rester av klopyralid, dimetomorf, fenpyrazamin, folpet og pendimetalin i eller på visse produkter(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, er det inngitt en slik søknad for druer, tomater, paprika, auberginer og frukter av gresskarfamilien med spiselig skall. Når det gjelder folpet, er det inngitt en slik søknad for vindruer, hvitløk og tomater. Når det gjelder pendimetalin, er det inngitt en slik søknad for bladkål, knutekål og urter. under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 av 23. februar 2005 om grenseverdier for rester av pesticider i eller på næringsmidler og fôrvarer av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, og om endring av rådsdirektiv 91/414/ EØF( 1 ), særlig artikkel 14 nr. 1 bokstav a), og 4) I samsvar med artikkel 8 i forordning (EF) nr. 396/2005 er disse søknadene evaluert av de berørte medlemsstatene, og evalueringsrapportene er oversendt Kommisjonen. ut fra følgende betraktninger: 1) Grenseverdier for rester av folpet og pendimetalin er fastsatt i vedlegg II og i del B i vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/2005. Grenseverdier for rester av klopyralid og dimetomorf er fastsatt i del A i vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/2005. For fenpyrazamin er det ikke tidligere fastsatt grenseverdier for restmengder i noen av vedleggene til forordning (EF) nr. 396/2005, og standardverdien på 0,01 mg/kg har derfor hatt anvendelse. 5) Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, heretter kalt «Myndigheten», har vurdert søknadene og evalueringsrapportene, og undersøkte særlig risikoene for forbrukerne og, der det var relevant, for dyr, og har avgitt grunngitte uttalelser om de foreslåtte grenseverdiene for restmengder( 2 ). Myndigheten oversendte disse uttalelsene til Kommisjonen og medlemsstatene og gjorde dem tilgjengelige for offentligheten. 2) Innenfor rammen av framgangsmåten for godkjenning av bruk av et plantevernmiddel som inneholder det aktive stoffet dimetomorf på spinat og beteblader, er det i henhold til artikkel 6 nr. 1 i forordning (EF) nr. 396/2005 inngitt en søknad om endring av de gjeldende grenseverdiene. 3) Når det gjelder klopyralid, er det inngitt en slik søknad for blomkål, brokkoli, hodekål, linfrø, kålrot, neper og animalske produkter idet det tas hensyn til bruk på vekster som skal brukes til fôr til husdyr bestemt til næringsmiddelproduksjon. Når det gjelder fenpyrazamin, (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 105 av , s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 6/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 10. ( 1 ) EUT L 70 av , s. 1. 6) Når det gjelder bruk av folpet på vindruer, konkluderte Myndigheten i sine grunngitte uttalelser med at eventuelle risikoer for forbrukerens helse ikke kunne utelukkes dersom grenseverdien heves, slik søkeren anmodet om. Derfor bør ikke grenseverdien heves. Når det gjelder bruk ( 2 ) EFSAs vitenskapelige rapporter finnes på European Food Safety Authority; Setting of MRLs for fenpyrazamine in table grapes, wine grapes, tomatoes, aubergines, peppers and cucurbits with edible peel. EFSA Journal 2011; 9(10):2403. [30 pp.]. European Food Safety Authority; Modification of the existing MRLs for dimethomorph in spinach and beet leaves (chard). EFSA Journal 2011; 9(11):2437. [24 pp.]. European Food Safety Authority; Modification of the existing MRLs for clopyralid in various commodities. EFSA Journal 2011; 9(10):2418. [40 pp.]. European Food Safety Authority; Modification of the existing MRLs for pendimethalin in various crops.efsa Journal 2011; 9(10):2400. [31 pp.]. European Food Safety Authority; Modification of the existing MRLs for folpet in wine grapes, garlic and tomatoes. EFSA Journal 2011; 9(9):2391. [40 pp.].

68 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/63 av klopyralid på melk, foreslo Myndigheten en lavere grenseverdi forutsatt at analysemetoden ble validert. Ettersom det ikke er framlagt noe bevis for dette, bør grenseverdien holdes uendret. 7) Når det gjelder alle andre søknader, konkluderte Myndigheten med at alle opplysningskrav var oppfylt, og at endringene av grenseverdiene som søkerne hadde anmodet om, var akseptable med hensyn til forbrukersikkerhet, på grunnlag av en vurdering av forbrukersikkerheten for 27 bestemte europeiske forbrukergrupper. Myndigheten tok hensyn til de nyeste opplysningene om stoffenes toksikologiske egenskaper. Verken livslang eksponering for disse stoffene gjennom konsum av alle næringsmidler som kan inneholde dem, eller kortvarig eksponering som følge av overdrevent konsum av de berørte vekstene og produktene, viste at det var noen risiko for at akseptabelt daglig inntak (ADI) eller akutt referansedose (ARfD) overskrides. 8) På grunnlag av Myndighetens grunngitte uttalelser, og idet det tas hensyn til faktorer som er relevante for saken, anses de foreslåtte endringene av grenseverdiene å oppfylle kravene i artikkel 14 nr. 2 i forordning (EF) nr. 396/ ) Forordning (EF) nr. 396/2005 bør derfor endres. 10) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, og verken Europaparlamentet eller Rådet har motsatt seg dem VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 396/2005 endres i samsvar med vedlegget til denne forordning. Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 16. april For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

69 Nr. 6/64 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 396/2005 gjøres følgende endringer: 1) I vedlegg II skal kolonnene for folpet og pendimetalin lyde: «Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg) Kodenummer Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for restmengder gjelder for( a ) Folpet Pendimetalin (F) (1) (2) (3) (4) FRUKT, FRISK ELLER FRYST; NØTTER 0,05 (*) i) Sitrusfrukter 0,02 (*) Grapefrukt (pompelmus, pomeloer, sweetie, tangelo (unntatt minneolaer), ugli og andre hybrider) Appelsiner (bergamott, pomerans, chinotto og andre hybrider) Sitroner (ekte sitron, sitron) Lime Mandariner (klementiner, tangeriner, minneolaer og andre hybrider) Andre ii) Nøtter (med eller uten skall) 0,02 (*) Mandler Paranøtter Kasjunøtter Kastanjer Kokosnøtter Hasselnøtter (filbertnøtter) Macadamianøtter Pekannøtter Pinjekjerner Pistasienøtter Valnøtter Andre iii) Kjernefrukter 3 (+) Epler (villepler) Pærer (japanske pærer) Kveder Mispel (**) (**) Japansk mispel (**) (**)

70 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/65 (1) (2) (3) (4) Andre iv) Steinfrukter Aprikoser 0,02 (*) Kirsebær (søtkirsebær, surkirsebær) Ferskener (nektariner og lignende hybrider) 0,02 (*) Plommer (kreke, reineclaude, mirabelle, slåpetorn) 0,02 (*) Andre 0,02 (*) v) Bær og små frukter a) Borddruer og vindruer Borddruer 0,02 (*) Vindruer b) Jordbær 3 (+) c) Bær fra halvbusker Bjørnebær 3 (+) Blåbringebær (loganbær, boysenbær og moltebær) 0,02 (*) Bringebær (vinbringebær, åkerbær/bringebær (Rubus arcticus), nektarbringebær (Rubus arcticus x idaeus)) 3 (+) Andre 0,02 (*) d) Andre små frukter og bær Blåbær 0,02 (*) Tranebær (tyttebær) 0,02 (*) Solbær, hvitrips og rødrips 3 (+) Stikkelsbær (inkludert hybrider med andre Ribes-arter) 3 (+) Nyper (**) (**) Morbær (melbær) (**) (**) Azarolhagtorn (kiwai (Actinidia arguta)) (**) (**) Hyllebær (svartsurbær, rogn, trollhegg/havtindved, hagtorn, søtmispel og andre bær fra trær) (**) (**) Andre 0,02 (*) vi) Forskjellige frukter 0,02 (*) a) Spiselig skall Dadler Fikener Bordoliven Kumquat (marumi (rund kumquat), nagami (oval kumquat), limequat (Citrus aurantifolia x Fortunella spp.)) Stjernefrukt (bilimbi) (**) (**) Daddelplommer (**) (**)

71 Nr. 6/66 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) Jambolan (javaplommer) (javaepler (vannepler), malayepler, rosenepler, eugeniabær, surinambær (grumichama Eugenia uniflora) (**) (**) Andre b) Uspiselig skall, små Kiwier Litchi (pulasan, rambutan (hårete litchi, mangostan) Pasjonsfrukt Fikenkaktus (kaktusfrukt) (**) (**) Stjerneepler (**) (**) Amerikansk kaki (Virginia-kaki) (svart sapot, hvit sapot, grønn sapot, amarillosapot (gul sapot) og mammeysapot) (**) (**) Andre c) Uspiselig skall, store Avokadoer Bananer (dvergbanan, pisang, eplebanan) Mango Papaya Granatepler Cherimoya (nettannona, søteple (søtannona), ilama og andre mellomstore frukter av familien Annonceae) (**) (**) Guava (rød pitahaya (Hylocereus undatus) (**) (**) Ananas Brødfrukt (jackfrukt) (**) (**) Durian (**) (**) Surannona (guanabana) (**) (**) Andre GRØNNSAKER, FRISKE ELLER FRYSTE i) Rot- og knollvekster a) Poteter 0,1 0,05 (*) b) Tropiske rot- og knollvekster 0,02 (*) 0,05 (*) Kassava (taro, eddo (japansk taro), tannia) Søtpoteter Jams (jamsbønne, meksikansk jamsbønne) Arrowrot (**) (**) Andre c) Andre rot- og knollvekster unntatt sukkerbete 0,02 (*) Rødbeter 0,05 (*) Gulrøtter 0,2

72 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/67 (1) (2) (3) (4) Knollselleri 0, Pepperrot (angelikarot, løpstikkerot, gentianarot) 0, Jordskokk 0,05 (*) Pastinakk 0, Rotpersille 0, Reddiker (svart reddik, japansk reddik, små reddiker og lignende sorter, jordmandler (Cyperus esculentus)) 0,05 (*) Havrerot (skorsonerrot, svartrot (spansk østersurt)) 0,05 (*) Kålrot 0,05 (*) Neper 0,05 (*) Andre 0,05 (*) ii) Løk 0,05 (*) Hvitløk 0, Kepaløk (sølvløk) 0, Sjalottløk 0,02 (*) Pipeløk (pipeløk og lignende varianter) 0,02 (*) Andre 0,02 (*) iii) Fruktbærende grønnsaker 0,05 (*) a) Søtvierfamilien Tomater (kirsebærtomater, tretomat, physalis, bukketorn, kinabukketorn (Lycium barbarum og L. chinense)) 3 (+) Paprika (chilipepper) 0,02 (*) Auberginer (eggplanter) (pepino) 0,02 (*) Okra 0,02 (*) Andre 0,02 (*) b) Gresskarfamilien spiselig skall 0,02 (*) Slangeagurker Sylteagurker Mandelgresskar (sommergresskar, patisson) Andre c) Gresskarfamilien uspiselig skall Meloner (hornmelon) Kjempegresskar (vintersquash) Vannmeloner Andre d) Sukkermais 0,02 (*) e) Andre fruktbærende grønnsaker 0,02 (*)

73 Nr. 6/68 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) iv) Kål a) Blomsterkål 0,02 (*) 0,05 (*) Brokkoli (calabrese, kinesisk brokkoli, brokkolirybs) Blomkål Andre b) Hodekål 0,02 (*) 0,05 (*) Rosenkål Hodekål (spisskål, rødkål, savoykål, hvitkål) Andre c) Bladkål 0,02 (*) 0, Kinakål (indisk (kinesisk) sennepskål, pak choi, tai goo choi, choi sum, pe-tsai)) Grønnkål (bladkål, portugisisk grønnkål, portugisisk kål, åkerkål) Andre d) Knutekål 0,05 0, v) Bladgrønnsaker og friske urter a) Salat og andre salatplanter, inkludert Brassicacea 0,05 (*) Vårsalat (taggbegersalat) 0,02 (*) Salat (hodesalat, rød lollosalat, isbergsalat, romanosalat) Bredbladet endiv (villsikori, rød sikori, italiensk sikori (radicchio), krusendiv, sugar loaf) 0,02 (*) Karse 0,02 (*) Vårkarse (**) (**) Salatsennep, rucola (steinsennep) 0,02 (*) Sareptasennep (**) (**) Blader og spirer av Brassica spp. (mizuna, erteblader, reddikblader og andre unge spirer av Brassica (høstet opp til bladstadium 8)) 0,02 (*) Andre 0,02 (*) b) Spinat og lignende (blader) 0,05 (*) Spinat (nyzealandsk spinat, amarantspinat) Portulakk (vinterportulakk, hageportulakk, vanlig portulakk, matsyre, salturt, agretti (Salsola soda)) (**) (**) Bladbete (mangold) (blader av rødbete) 0,02 (*) Andre 0,02 (*) c) Vinblader (vindrueblader) (**) (**) d) Brønnkarse 0,02 (*) 0,05 (*) e) Salatsikori 0,02 (*) 0,05 (*)

74 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/69 (1) (2) (3) (4) f) Urter 0,02 (*) Kjørvel 0, Gressløk 0, Snittselleri (blader av fennikel, koriander, dill, karve, løpstikke, kvann, spansk kjørvel og andre Apiacea-blader) 0, Persille Salvie (vintersar, sommersar) (**) (**) Rosmarin (**) (**) Timian (merian, oregano) (**) (**) Basilikum (melisseblader, mynte, peppermynte) (**) (**) Laurbærblader (**) (**) Estragon (isop) (**) (**) Andre (spiselige blomster) 0, vi) Belgfrukter (friske) 0, Bønner (med belg) (hagebønner (skolmbønner, brytbønner), prydbønner (runner beans), snittebønner, langbønner) 2 (+) Bønner (uten belg) (bønnevikker, flageolettbønner, jackbønner, limabønner, vignabønner) 2 (+) Erter (med belg) (sukkererter) 0,02 (*) Erter (uten belg) (hageerter, grønnerter, kikerter) 0,02 (*) Linser 0,02 (*) Andre 0,02 (*) vii) Stengelgrønnsaker (friske) 0,02 (*) Asparges 0,05 (*) Kardon 0,05 (*) Stilkselleri 0, Fennikel 0,05 (*) Artisjokk 0,05 (*) Purre 0,05 (*) Rabarbra 0,05 (*) Bambusskudd (**) (**) Palmehjerter (**) (**) Andre 0,05 (*) viii) Sopp 0,02 (*) 0,05 (*) Dyrket sopp (sjampinjong, østerssopp, shiitakesopp) Viltvoksende sopp (kantarell, trøffel, morkel, steinsopp) Andre ix) Tang og tare (**) (**)

75 Nr. 6/70 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) TØRKEDE BELGFRUKTER 0,02 (*) 0, Bønner (bønnevikker, hvite bønner (navy beans) flageolettbønner, jackbønner, limabønner, bondebønner, vignabønner) Linser Erter (kikerter, åkererter, fôrskolm) Lupiner Andre OLJEHOLDIGE FRØ OG FRUKTER 0,02 (*) i) Oljeholdige frø 0,1 (*) Linfrø Peanøtter Valmuefrø Sesamfrø Solsikkefrø Rapsfrø (åkerkål, rybs) Soyabønner Sennepsfrø Bomullsfrø Gresskarfrø (andre frø i gresskarfamilien) Saflortistel (**) (**) Agurkurt (**) (**) Oljedodre (**) (**) Hampefrø Ricinus (**) (**) Andre ii) Oljeholdige frukter Oliven til produksjon av olivenolje 0,05 (*) Palmenøtter (palmekjerner) (**) (**) Oljepalmefrukt (**) (**) Kapok (**) (**) Andre 0,1 (*) KORN 0,05 (*) Bygg Bokhvete (amarant, kinoa) 0,02 (*) Mais 0,02 (*) Hirse (stor busthirse, teff) 0,02 (*) Havre 0,02 (*) Ris 0,02 (*) Rug 0,02 (*)

76 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/71 (1) (2) (3) (4) Sorghum 0,02 (*) Hvete (spelthvete, rughvete) Andre 0,02 (*) TE, KAFFE, URTETE OG KAKAO 0,05 (*) 0,1 (*) i) Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av Camellia sinensis) ii) Kaffebønner (**) (**) iii) Urtete (tørket) (**) (**) a) Blomster (**) (**) Kamille (**) (**) Hibiskus (**) (**) Kronblader av rose (**) (**) Sjasmin (svarthyllblomster (Sambucus nigra)) (**) (**) Lind (**) (**) Andre (**) (**) b) Blader (**) (**) Jordbærblader (**) (**) Rooibosblader (ginkgoblader) (**) (**) Maté (**) (**) Andre (**) (**) c) Røtter (**) (**) Vendelrot (**) (**) Ginsengrot (**) (**) Andre (**) (**) d) Andre urteteer (**) (**) iv) Kakao (gjærede bønner) (**) (**) v) Johannesbrød (**) (**) Humle (tørket), inkludert humle i form av pelleter og ikke-konsentrert pulver 150 0,1(*) KRYDDER i) Frø (**) (**) (**) (**) Anisfrø (**) (**) Svartkarve (**) (**) Sellerifrø (løpstikkefrø) (**) (**) Korianderfrø (**) (**) Spisskummenfrø (**) (**) Dillfrø (**) (**) Fennikelfrø (**) (**)

77 Nr. 6/72 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) Bukkehornkløver (**) (**) Muskatnøtt (**) (**) Andre (**) (**) ii) Frukt og bær (**) (**) Allehånde (**) (**) Anispepper (kinesisk pepper) (**) (**) Karve (**) (**) Kardemomme (**) (**) Einebær (**) (**) Svart og hvit pepper (langpepper, rosépepper) (**) (**) Vaniljestang (**) (**) Tamarind (**) (**) Andre (**) (**) iii) Bark (**) (**) Kanel (kassia) (**) (**) Andre (**) (**) iv) Røtter eller jordstengler (**) (**) Lakris (**) (**) Ingefær (**) (**) Gurkemeie (**) (**) Pepperrot (**) (**) Andre (**) (**) v) Knopper (**) (**) Kryddernellik (**) (**) Kapers (**) (**) Andre (**) (**) vi) Blomsterarr (**) (**) Safran (**) (**) Andre (**) (**) vii) Frøkapper (**) (**) Muskatblomme (**) (**) Andre (**) (**) SUKKERPLANTER (**) (**) Sukkerbete (rot) (**) (**) Sukkerrør (**) (**)

78 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/73 (1) (2) (3) (4) Sikorirøtter (**) (**) Andre (**) (**) PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE LANDDYR 0,05 (*) i) Kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall, blod, animalsk fett, ferskt, kjølt eller fryst, saltet, i saltlake, tørket, røkt eller bearbeidet til mel, andre bearbeidede produkter, f.eks. pølser, og næringsmidler framstilt av disse a) Svin Kjøtt Fettfritt eller magert kjøtt Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre b) Storfe Kjøtt Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre c) Sau Kjøtt Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre d) Geit Kjøtt Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre e) Hester, esler, muldyr eller mulesler (**) (**) Kjøtt (**) (**) Fett (**) (**) Lever (**) (**)

79 Nr. 6/74 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) Nyrer (**) (**) Spiselig slakteavfall (**) (**) Andre (**) (**) f) Fjørfe kylling, gås, and, kalkun og perlehøns struts, due Kjøtt Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre g) Andre landbruksdyr (kanin, kenguru) (**) (**) Kjøtt (**) (**) Fett (**) (**) Lever (**) (**) Nyrer (**) (**) Spiselig slakteavfall (**) (**) Andre (**) (**) ii) Melk og fløte, ikke konsentrert og ikke tilsatt sukker eller søtningsmiddel, smør og annet fett fra melk, ost eller ostemasse Storfe Sau Geit Hest Andre iii) Fugleegg, ferske, konserverte eller kokte, egg uten skall og eggeplommer, ferske, tørkede, dampkokte eller kokt i vann, formede, fryste eller på annen måte konserverte, også tilsatt sukker eller annet søtningsmiddel Kylling And (**) (**) Gås (**) (**) Vaktel (**) (**) Andre (**) (**) iv) Honning (dronninggelé, pollen) (**) (**) v) Amfibier og krypdyr (froskelår, krokodiller) (**) (**) vi) Snegler (**) (**) vii) Andre landdyrprodukter (**) (**) ( a ) For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som det er fastsatt grenseverdier for, vises det til vedlegg I. (*) Angir bestemmelsesgrensen. (**) Kombinasjon av pesticid og kodenummer som grenseverdien for restmengder som fastsatt i vedlegg III del B, gjelder for. (F) = Løselig i fett.

80 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/75 Folpet (+) Summen av kaptan og folpet iii) Kjernefrukter b) Jordbær Bjørnebær Bringebær (vinbringebær, åkerbær/bringebær (Rubus arcticus), nektarbringebær (Rubus arcticus x idaeus)) Solbær, hvitrips og rødrips Stikkelsbær (inkludert hybrider med andre Ribes-arter) Tomater (kirsebærtomater, tretomat, physalis, bukketorn, kinabukketorn (Lycium barbarum og L. chinense)) Bønner (med belg) (hagebønner (skolmbønner, brytbønner), prydbønner (runner beans), snittebønner, langbønner) Bønner (uten belg) (bønnevikker, flageolettbønner, jackbønner, limabønner, vignabønner)»

81 Nr. 6/76 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ) I vedlegg III gjøres følgende endringer: a) I del A gjøres følgende endringer: i) Kolonnene for klopyralid og dimetomorf skal lyde: «Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg) Kodenummer Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for restmengder gjelder for( a ) Klopyralid Dimetomorf (1) (2) (3) (4) FRUKT, FRISK ELLER FRYST; NØTTER i) Sitrusfrukter 0, Grapefrukt (pompelmus, pomeloer, sweetie, tangelo (unntatt minneolaer), ugli og andre hybrider) 0,05 (*) Appelsiner (bergamott, pomerans, chinotto og andre hybrider) 0, Sitroner (ekte sitron, sitron) 0,05 (*) Lime 0,05 (*) Mandariner (klementiner, tangeriner, minneolaer og andre hybrider) 0,05 (*) Andre 0,05 (*) ii) Nøtter (med eller uten skall) 0,5 0,05 (*) Mandler Paranøtter Kasjunøtter Kastanjer Kokosnøtter Hasselnøtter (filbertnøtter) Macadamianøtter Pekannøtter Pinjekjerner Pistasienøtter Valnøtter Andre iii) Kjernefrukter 0,5 0,05 (*) Epler (villepler) Pærer (japanske pærer) Kveder Mispel Japansk mispel Andre

82 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/77 (1) (2) (3) (4) iv) Steinfrukter 0,5 0,05 (*) Aprikoser Kirsebær (søtkirsebær, surkirsebær) Ferskener (nektariner og lignende hybrider) Plommer (kreke, reineclaude, mirabelle, slåpetorn) Andre v) Bær og små frukter a) Borddruer og vindruer 0, Borddruer Vindruer b) Jordbær 0,5 0, c) Bær fra halvbusker 0,5 0,05 (*) Bjørnebær Blåbringebær (loganbær, boysenbær og moltebær) Bringebær (vinbringebær, åkerbær/bringebær (Rubus arcticus), nektarbringebær (Rubus arcticus x idaeus)) Andre d) Andre små frukter og bær 0,05 (*) Blåbær 0, Tranebær (tyttebær) Solbær, hvitrips og rødrips 0, Stikkelsbær (inkludert hybrider med andre Ribes-arter) 0, Nyper 0, Morbær (melbær) 0, Azarolhagtorn (kiwai (Actinidia arguta)) 0, Hyllebær (svartsurbær, rogn, trollhegg/havtindved, hagtorn, søtmispel og andre bær fra trær) 0, Andre 0, vi) Forskjellige frukter 0,5 0,05 (*) a) Spiselig skall Dadler Fikener Bordoliven Kumquat (marumi (rund kumquat), nagami (oval kumquat), limequat (Citrus aurantifolia x Fortunella spp.)) Stjernefrukt (bilimbi) Daddelplommer

83 Nr. 6/78 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) Jambolan (javaplommer) (javaepler (vannepler), malayepler, rosenepler, eugeniabær, surinambær (grumichama Eugenia uniflora) Andre b) Uspiselig skall, små Kiwier Litchi (pulasan, rambutan (hårete litchi, mangostan) Pasjonsfrukt Fikenkaktus (kaktusfrukt) Stjerneepler Amerikansk kaki (Virginia-kaki) (svart sapot, hvit sapot, grønn sapot, amarillosapot (gul sapot) og mammeysapot) Andre c) Uspiselig skall, store Avokadoer Bananer (dvergbanan, pisang, eplebanan) Mango Papaya Granatepler Cherimoya (nettannona, søteple (søtannona), ilama og andre mellomstore frukter av familien Annonceae) Guava (rød pitahaya (Hylocereus undatus) Ananas Brødfrukt (jackfrukt) Durian Surannona (guanabana) Andre GRØNNSAKER, FRISKE ELLER FRYSTE i) Rot- og knollvekster a) Poteter 0,5 0, b) Tropiske rot- og knollvekster 1 0,05 (*) Kassava (taro, eddo (japansk taro), tannia) Søtpoteter Jams (jamsbønne, meksikansk jamsbønne) Arrowrot Andre c) Andre rot- og knollvekster unntatt sukkerbete Rødbeter 1 0,05 (*) Gulrøtter 0,5 0,05 (*)

84 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/79 (1) (2) (3) (4) Knollselleri 0,5 0,05 (*) Pepperrot (angelikarot, løpstikkerot, gentianarot) 0,5 0,05 (*) Jordskokk 0,5 0,05 (*) Pastinakk 0,5 0,05 (*) Rotpersille 0,5 0,05 (*) Reddiker (svart reddik, japansk reddik, små reddiker og lignende sorter, jordmandler (Cyperus esculentus)) 0, Havrerot (skorsonerrot, svartrot (spansk østersurt)) 0,5 0,05 (*) Kålrot 1,5 0,05 (*) Neper 1,5 0,05 (*) Andre 0,5 0,05 (*) ii) Løk 0, Hvitløk 0, Kepaløk (sølvløk) 0, Sjalottløk 0, Pipeløk (pipeløk og lignende varianter) 0, Andre 0, iii) Fruktbærende grønnsaker 0, a) Søtvierfamilien Tomater (kirsebærtomater, tretomat, physalis, bukketorn, kinabukketorn (Lycium barbarum og L. chinense)) Paprika (chilipepper) 0, Auberginer (eggplanter) (pepino) 0, Okra 0,05 (*) Andre 0,05 (*) b) Gresskarfamilien spiselig skall Slangeagurker Sylteagurker Mandelgresskar (sommergresskar, patisson) Andre c) Gresskarfamilien uspiselig skall Meloner (hornmelon) Kjempegresskar (vintersquash) 0,05 (*) Vannmeloner 0,05 (*) Andre 0,05 (*) d) Sukkermais 0,05 (*) e) Andre fruktbærende grønnsaker 0,05 (*)

85 Nr. 6/80 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) iv) Kål 0,05 (*) a) Blomsterkål Brokkoli (calabrese, kinesisk brokkoli, brokkolirybs) 1, Blomkål Andre 0, b) Hodekål Rosenkål 0, Hodekål (spisskål, rødkål, savoykål, hvitkål) Andre 0, c) Bladkål Kinakål (indisk (kinesisk) sennepskål, pak choi, tai goo choi, choi sum, pe-tsai)) Grønnkål (bladkål, portugisisk grønnkål, portugisisk kål, åkerkål) Andre 0, d) Knutekål 0, v) Bladgrønnsaker og friske urter a) Salat og andre salatplanter, inkludert Brassicacea 0, Vårsalat (taggbegersalat) Salat (hodesalat, rød lollosalat, isbergsalat, romanosalat) Bredbladet endiv (villsikori, rød sikori, italiensk sikori (radicchio), krusendiv, sugar loaf) Karse Vårkarse Salatsennep, rucola (steinsennep) Sareptasennep Blader og spirer av Brassica spp. (mizuna, erteblader, reddikblader og andre unge spirer av Brassica (høstet opp til bladstadium 8)) Andre b) Spinat og lignende (blader) Spinat (nyzealandsk spinat, amarantspinat) Portulakk (vinterportulakk, hageportulakk, vanlig portulakk, matsyre, salturt, agretti (Salsola soda)) 0, Bladbete (mangold) (blader av rødbete) Andre 0,5 0,05 (*) c) Vinblader (vindrueblader) 0, d) Brønnkarse 0, e) Salatsikori 0, f) Urter 3 10

86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/81 (1) (2) (3) (4) Kjørvel Gressløk Snittselleri (blader av fennikel, koriander, dill, karve, løpstikke, kvann, spansk kjørvel og andre Apiacea-blader) Persille Salvie (vintersar, sommersar) Rosmarin Timian (merian, oregano) Basilikum (melisseblader, mynte, peppermynte) Laurbærblader Estragon (isop) Andre (spiselige blomster) vi) Belgfrukter (friske) 0, Bønner (med belg) (hagebønner (skolmbønner, brytbønner), prydbønner (runner beans), snittebønner, langbønner) 0,05 (*) Bønner (uten belg) (bønnevikker, flageolettbønner, jackbønner, limabønner, vignabønner) (*) Erter (med belg) (sukkererter) 0,05 (*) Erter (uten belg) (hageerter, grønnerter, kikerter) 0, Linser 0,05 (*) Andre 0,05 (*) vii) Stengelgrønnsaker (friske) 0, Asparges 0,05 (*) Kardon 0,05 (*) Stilkselleri 0,05 (*) Fennikel 0,05 (*) Artisjokk Purre 1, Rabarbra 0,05 (*) Bambusskudd 0,05 (*) Palmehjerter 0,05 (*) Andre 0,05 (*) viii) Sopp 0,5 0,05 (*) Dyrket sopp (sjampinjong, østerssopp, shiitakesopp) Viltvoksende sopp (kantarell, trøffel, morkel, steinsopp) Andre ix) Tang og tare 0,5 0,05 (*)

87 Nr. 6/82 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) TØRKEDE BELGFRUKTER 0,5 0,05 (*) Bønner (bønnevikker, hvite bønner (navy beans) flageolettbønner, jackbønner, limabønner, bondebønner, vignabønner) Linser Erter (kikerter, åkererter, fôrskolm) Lupiner Andre OLJEHOLDIGE FRØ OG FRUKTER 0,05 (*) i) Oljeholdige frø Linfrø Peanøtter 0, Valmuefrø 0, Sesamfrø 0, Solsikkefrø 0, Rapsfrø (åkerkål, rybs) 0, Soyabønner 0, Sennepsfrø 0, Bomullsfrø 0, Gresskarfrø (andre frø i gresskarfamilien) 0, Saflortistel 0, Agurkurt 0, Oljedodre 0, Hampefrø 0, Ricinus 0, Andre 0, ii) Oljeholdige frukter 0, Oliven til produksjon av olivenolje Palmenøtter (palmekjerner) Oljepalmefrukt Kapok Andre KORN 0,05 (*) Bygg Bokhvete (amarant, kinoa) Mais Hirse (stor busthirse, teff) Havre Ris 2

88 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/83 (1) (2) (3) (4) Rug Sorghum Hvete (spelthvete, rughvete) Andre TE, KAFFE, URTETE OG KAKAO 0,05 (*) i) Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av Camellia sinensis) 0, ii) Kaffebønner 0, iii) Urtete (tørket) a) Blomster Kamille Hibiskus Kronblader av rose Sjasmin (svarthyllblomster (Sambucus nigra)) Lind Andre b) Blader Jordbærblader Rooibosblader (ginkgoblader) Maté Andre c) Røtter Vendelrot Ginsengrot Andre d) Andre urteteer iv) Kakao (gjærede bønner) 0, v) Johannesbrød 0, Humle (tørket), inkludert humle i form av pelleter og ikke-konsentrert pulver KRYDDER 0,5 0,05 (*) i) Frø Anisfrø Svartkarve Sellerifrø (løpstikkefrø) Korianderfrø Spisskummenfrø Dillfrø

89 Nr. 6/84 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) Fennikelfrø Bukkehornkløver Muskatnøtt Andre ii) Frukt og bær Allehånde Anispepper (kinesisk pepper) Karve Kardemomme Einebær Svart og hvit pepper (langpepper, rosépepper) Vaniljestang Tamarind Andre iii) Bark Kanel (kassia) Andre iv) Røtter eller jordstengler Lakris Ingefær Gurkemeie Pepperrot Andre v) Knopper Kryddernellik Kapers Andre vi) Blomsterarr Safran Andre vii) Frøkapper Muskatblomme Andre SUKKERPLANTER 0,05 (*) Sukkerbete (rot) Sukkerrør 0,05 (*)

90 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/85 (1) (2) (3) (4) Sikorirøtter 0,05 (*) Andre 0,05 (*) PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE LANDDYR 0,05 (*) i) Kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall, blod, animalsk fett, ferskt, kjølt eller fryst, saltet, i saltlake, tørket, røkt eller bearbeidet til mel, andre bearbeidede produkter, f.eks. pølser, og næringsmidler framstilt av disse a) Svin 0,05 (*) Kjøtt Fettfritt eller magert kjøtt Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre b) Storfe Kjøtt 0, Fett 0,05 (*) Lever 0, Nyrer 0, Spiselig slakteavfall 0,05 (*) Andre 0,05 (*) c) Sau Kjøtt 0, Fett 0,05 (*) Lever 0, Nyrer 0, Spiselig slakteavfall 0,05 (*) Andre 0,05 (*) d) Geit Kjøtt 0, Fett 0,05 (*) Lever 0, Nyrer 0, Spiselig slakteavfall 0,05 (*) Andre 0,05 (*) e) Hester, esler, muldyr eller mulesler 0,05 (*) Kjøtt Fett Lever

91 Nr. 6/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) Nyrer Spiselig slakteavfall Andre f) Fjørfe kylling, gås, and, kalkun og perlehøns struts, due 0,05 (*) Kjøtt Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre g) Andre landbruksdyr (kanin, kenguru) 0,05 (*) Kjøtt Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre ii) Melk og fløte, ikke konsentrert og ikke tilsatt sukker eller søtningsmiddel, smør og annet fett fra melk, ost eller ostemasse 0,05 (*) Storfe Sau Geit Hest Andre iii) Fugleegg, ferske, konserverte eller kokte, egg uten skall og eggeplommer, ferske, tørkede, dampkokte eller kokt i vann, formede, fryste eller på annen måte konserverte, også tilsatt sukker eller annet søtningsmiddel 0,05 (*) Kylling And Gås Vaktel Andre iv) Honning (dronninggelé, pollen) 0,05 (*) v) Amfibier og krypdyr (froskelår, krokodiller) 0,05 (*) vi) Snegler 0,05 (*) vii) Andre landdyrprodukter 0,05 (*) ( a ) For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som det er fastsatt grenseverdier for, vises det til vedlegg I. (*) Angir bestemmelsesgrensen.»

92 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/87 ii) Følgende kolonne for fenpyrazamin tilføyes: «Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg) Kodenummer Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for restmengder gjelder for( a ) Fenpyrazamin (1) (2) (3) FRUKT, FRISK ELLER FRYST; NØTTER i) Sitrusfrukter 0,01 (*) Grapefrukt (pompelmus, pomeloer, sweetie, tangelo (unntatt minneolaer), ugli og andre hybrider) Appelsiner (bergamott, pomerans, chinotto og andre hybrider) Sitroner (ekte sitron, sitron) Lime Mandariner (klementiner, tangeriner, minneolaer og andre hybrider) Andre ii) Nøtter (med eller uten skall) 0,01 (*) Mandler Paranøtter Kasjunøtter Kastanjer Kokosnøtter Hasselnøtter (filbertnøtter) Macadamianøtter Pekannøtter Pinjekjerner Pistasienøtter Valnøtter Andre iii) Kjernefrukter 0,01 (*) Epler (villepler) Pærer (japanske pærer) Kveder Mispel Japansk mispel Andre iv) Steinfrukter 0,01 (*) Aprikoser

93 Nr. 6/88 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) Kirsebær (søtkirsebær, surkirsebær) Ferskener (nektariner og lignende hybrider) Plommer (kreke, reineclaude, mirabelle, slåpetorn) Andre v) Bær og små frukter a) Borddruer og vindruer Borddruer Vindruer b) Jordbær 0,01 (*) c) Bær fra halvbusker 0,01 (*) Bjørnebær Blåbringebær (loganbær, boysenbær og moltebær) Bringebær (vinbringebær, åkerbær/bringebær (Rubus arcticus), nektarbringebær (Rubus arcticus x idaeus)) Andre d) Andre små frukter og bær 0,01 (*) Blåbær Tranebær (tyttebær) Solbær, hvitrips og rødrips Stikkelsbær (inkludert hybrider med andre Ribes-arter) Nyper Morbær (melbær) Azarolhagtorn (kiwai (Actinidia arguta)) Hyllebær (svartsurbær, rogn, trollhegg/havtindved, hagtorn, søtmispel og andre bær fra trær) Andre vi) Forskjellige frukter 0,01 (*) a) Spiselig skall Dadler Fikener Bordoliven Kumquat (marumi (rund kumquat), nagami (oval kumquat), limequat (Citrus aurantifolia x Fortunella spp.)) Stjernefrukt (bilimbi) Daddelplommer Jambolan (javaplommer) (javaepler (vannepler), malayepler, rosenepler, eugeniabær, surinambær (grumichama Eugenia uniflora) Andre

94 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/89 (1) (2) (3) b) Uspiselig skall, små Kiwier Litchi (pulasan, rambutan (hårete litchi, mangostan) Pasjonsfrukt Fikenkaktus (kaktusfrukt) Stjerneepler Amerikansk kaki (Virginia-kaki) (svart sapot, hvit sapot, grønn sapot, amarillosapot (gul sapot) og mammeysapot) Andre c) Uspiselig skall, store Avokadoer Bananer (dvergbanan, pisang, eplebanan) Mango Papaya Granatepler Cherimoya (nettannona, søteple (søtannona), ilama og andre mellomstore frukter av familien Annonceae) Guava (rød pitahaya (Hylocereus undatus) Ananas Brødfrukt (jackfrukt) Durian Surannona (guanabana) Andre GRØNNSAKER, FRISKE ELLER FRYSTE i) Rot- og knollvekster 0,01 (*) a) Poteter b) Tropiske rot- og knollvekster Kassava (taro, eddo (japansk taro), tannia) Søtpoteter Jams (jamsbønne, meksikansk jamsbønne) Arrowrot Andre c) Andre rot- og knollvekster unntatt sukkerbete Rødbeter Gulrøtter Knollselleri Pepperrot (angelikarot, løpstikkerot, gentianarot) Jordskokk

95 Nr. 6/90 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) Pastinakk Rotpersille Reddiker (svart reddik, japansk reddik, små reddiker og lignende sorter, jordmandler (Cyperus esculentus)) Havrerot (skorsonerrot, svartrot (spansk østersurt)) Kålrot Neper Andre ii) Løk 0,01 (*) Hvitløk Kepaløk (sølvløk) Sjalottløk Pipeløk (pipeløk og lignende varianter) Andre iii) Fruktbærende grønnsaker a) Søtvierfamilien Tomater (kirsebærtomater, tretomat, physalis, bukketorn, kinabukketorn (Lycium barbarum og L. chinense)) Paprika (chilipepper) Auberginer (eggplanter) (pepino) Okra 0,01 (*) Andre 0,01 (*) b) Gresskarfamilien spiselig skall 0, Slangeagurker Sylteagurker Mandelgresskar (sommergresskar, patisson) Andre c) Gresskarfamilien uspiselig skall 0,01 (*) Meloner (hornmelon) Kjempegresskar (vintersquash) Vannmeloner Andre d) Sukkermais 0,01 (*) e) Andre fruktbærende grønnsaker 0,01 (*) iv) Kål 0,01 (*) a) Blomsterkål Brokkoli (calabrese, kinesisk brokkoli, brokkolirybs) Blomkål

96 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/91 (1) (2) (3) Andre b) Hodekål Rosenkål Hodekål (spisskål, rødkål, savoykål, hvitkål) Andre c) Bladkål Kinakål (indisk (kinesisk) sennepskål, pak choi, tai goo choi, choi sum, pe-tsai)) Grønnkål (bladkål, portugisisk grønnkål, portugisisk kål, åkerkål) Andre d) Knutekål v) Bladgrønnsaker og friske urter 0,01 (*) a) Salat og andre salatplanter, inkludert Brassicacea Vårsalat (taggbegersalat) Salat (hodesalat, rød lollosalat, isbergsalat, romanosalat) Bredbladet endiv (villsikori, rød sikori, italiensk sikori (radicchio), krusendiv, sugar loaf) Karse Vårkarse Salatsennep, rucola (steinsennep) Sareptasennep Blader og spirer av Brassica spp. (mizuna, erteblader, reddikblader og andre unge spirer av Brassica (høstet opp til bladstadium 8)) Andre b) Spinat og lignende (blader) Spinat (nyzealandsk spinat, amarantspinat) Portulakk (vinterportulakk, hageportulakk, vanlig portulakk, matsyre, salturt, agretti (Salsola soda)) Bladbete (mangold) (blader av rødbete) Andre c) Vinblader (vindrueblader) d) Brønnkarse e) Salatsikori f) Urter Kjørvel Gressløk Snittselleri (blader av fennikel, koriander, dill, karve, løpstikke, kvann, spansk kjørvel og andre Apiaceablader) Persille

97 Nr. 6/92 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) Salvie (vintersar, sommersar) Rosmarin Timian (merian, oregano) Basilikum (melisseblader, mynte, peppermynte) Laurbærblader Estragon (isop) Andre (spiselige blomster) vi) Belgfrukter (friske) 0,01 (*) Bønner (med belg) (hagebønner (skolmbønner, brytbønner), prydbønner (runner beans), snittebønner, langbønner) Bønner (uten belg) (bønnevikker, flageolettbønner, jackbønner, limabønner, vignabønner) Erter (med belg) (sukkererter) Erter (uten belg) (hageerter, grønnerter, kikerter) Linser Andre vii) Stengelgrønnsaker (friske) 0,01 (*) Asparges Kardon Stilkselleri Fennikel Artisjokk Purre Rabarbra Bambusskudd Palmehjerter Andre viii) Sopp 0,01 (*) Dyrket sopp (sjampinjong, østerssopp, shiitakesopp) Viltvoksende sopp (kantarell, trøffel, morkel, steinsopp) Andre ix) Tang og tare 0,01 (*) TØRKEDE BELGFRUKTER 0,01 (*) Bønner (bønnevikker, hvite bønner (navy beans) flageolettbønner, jackbønner, limabønner, bondebønner, vignabønner) Linser Erter (kikerter, åkererter, fôrskolm) Lupiner Andre

98 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/93 (1) (2) (3) OLJEHOLDIGE FRØ OG FRUKTER 0,01 (*) i) Oljeholdige frø Linfrø Peanøtter Valmuefrø Sesamfrø Solsikkefrø Rapsfrø (åkerkål, rybs) Soyabønner Sennepsfrø Bomullsfrø Gresskarfrø (andre frø i gresskarfamilien) Saflortistel Agurkurt Oljedodre Hampefrø Ricinus Andre ii) Oljeholdige frukter Oliven til produksjon av olivenolje Palmenøtter (palmekjerner) Oljepalmefrukt Kapok Andre KORN 0,01 (*) Bygg Bokhvete (amarant, kinoa) Mais Hirse (stor busthirse, teff) Havre Ris Rug Sorghum Hvete (spelthvete, rughvete) Andre TE, KAFFE, URTETE OG KAKAO 0,01 (*) i) Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av Camellia sinensis)

99 Nr. 6/94 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) ii) Kaffebønner iii) Urtete (tørket) a) Blomster Kamille Hibiskus Kronblader av rose Sjasmin (svarthyllblomster (Sambucus nigra)) Lind Andre b) Blader Jordbærblader Rooibosblader (ginkgoblader) Maté Andre c) Røtter Vendelrot Ginsengrot Andre d) Andre urteteer iv) Kakao (gjærede bønner) v) Johannesbrød Humle (tørket), inkludert humle i form av pelleter og ikke-konsentrert pulver 0,01 (*) KRYDDER 0,01 (*) i) Frø Anisfrø Svartkarve Sellerifrø (løpstikkefrø) Korianderfrø Spisskummenfrø Dillfrø Fennikelfrø Bukkehornkløver Muskatnøtt Andre ii) Frukt og bær Allehånde Anispepper (kinesisk pepper)

100 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/95 (1) (2) (3) Karve Kardemomme Einebær Svart og hvit pepper (langpepper, rosépepper) Vaniljestang Tamarind Andre iii) Bark Kanel (kassia) Andre iv) Røtter eller jordstengler Lakris Ingefær Gurkemeie Pepperrot Andre v) Knopper Kryddernellik Kapers Andre vi) Blomsterarr Safran Andre vii) Frøkapper Muskatblomme Andre SUKKERPLANTER 0,01 (*) Sukkerbete (rot) Sukkerrør Sikorirøtter Andre PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE LANDDYR 0,01 (*) i) Kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall, blod, animalsk fett, ferskt, kjølt eller fryst, saltet, i saltlake, tørket, røkt eller bearbeidet til mel, andre bearbeidede produkter, f.eks. pølser, og næringsmidler framstilt av disse a) Svin Kjøtt

101 Nr. 6/96 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) Fettfritt eller magert kjøtt Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre b) Storfe Kjøtt Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre c) Sau Kjøtt Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre d) Geit Kjøtt Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre e) Hester, esler, muldyr eller mulesler Kjøtt Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre f) Fjørfe kylling, gås, and, kalkun og perlehøns struts, due Kjøtt Fett Lever

102 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/97 (1) (2) (3) Nyrer Spiselig slakteavfall Andre g) Andre landbruksdyr (kanin, kenguru) Kjøtt Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre ii) Melk og fløte, ikke konsentrert og ikke tilsatt sukker eller søtningsmiddel, smør og annet fett fra melk, ost eller ostemasse Storfe Sau Geit Hest Andre iii) Fugleegg, ferske, konserverte eller kokte, egg uten skall og eggeplommer, ferske, tørkede, dampkokte eller kokt i vann, formede, fryste eller på annen måte konserverte, også tilsatt sukker eller annet søtningsmiddel Kylling And Gås Vaktel Andre iv) Honning (dronninggelé, pollen) v) Amfibier og krypdyr (froskelår, krokodiller) vi) Snegler vii) Andre landdyrprodukter ( a ) For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som det er fastsatt grenseverdier for, vises det til vedlegg I. (*) Angir bestemmelsesgrensen.»

103 Nr. 6/98 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende b) I del B skal kolonnene for folpet og pendimetalin lyde: «Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg) Kodenummer Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for restmengder gjelder for( a ) Pendimetalin (F) (1) (2) (3) Mispel 0,05 (*) Japansk mispel 0,05 (*) Nyper 0,05 (*) Morbær (melbær) 0,05 (*) Azarolhagtorn (kiwai (Actinidia arguta)) 0,05 (*) Hyllebær (svartsurbær, rogn, trollhegg/havtindved, hagtorn, søtmispel og andre bær fra trær) 0,05 (*) Stjernefrukt (bilimbi) 0,05 (*) Daddelplommer 0,05 (*) Jambolan (javaplommer) (javaepler (vannepler), malayepler, rosenepler, eugeniabær, surinambær (grumichama Eugenia uniflora) 0,05 (*) Fikenkaktus (kaktusfrukt) 0,05 (*) Stjerneepler 0,05 (*) Amerikansk kaki (Virginia-kaki) (svart sapot, hvit sapot, grønn sapot, amarillosapot (gul sapot) og mammeysapot) 0,05 (*) Cherimoya (nettannona, søteple (søtannona), ilama og andre mellomstore frukter av familien Annonceae) 0,05 (*) Guava (rød pitahaya (Hylocereus undatus) 0,05 (*) Brødfrukt (jackfrukt) 0,05 (*) Durian 0,05 (*) Surannona (guanabana) 0,05 (*) Arrowrot 0,05 (*) Vårkarse 0,05 (*) Sareptasennep 0,05 (*) Portulakk (vinterportulakk, hageportulakk, vanlig portulakk, matsyre, salturt, agretti (Salsola soda)) 0,05 (*) c) Vinblader (vindrueblader) 0,05 (*) Salvie (vintersar, sommersar) Rosmarin 0, Timian (merian, oregano) 0, Basilikum (melisseblader, mynte, peppermynte) 0, Laurbærblader 0, Estragon (isop) 0,6

104 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/99 (1) (2) (3) Bambusskudd 0,05 (*) Palmehjerter 0,05 (*) ix) Tang og tare Saflortistel 0,1 (*) Agurkurt 0,1 (*) Oljedodre 0,1 (*) Ricinus 0,1 (*) Palmenøtter (palmekjerner) 0,1 (*) Oljepalmefrukt 0,1 (*) Kapok 0,1 (*) ii) Kaffebønner 0,1 (*) iii) Urtete (tørket) 0,1 (*) a) Blomster 0,1 (*) Kamille 0,1 (*) Hibiskus 0,1 (*) Kronblader av rose 0,1 (*) Sjasmin (svarthyllblomster (Sambucus nigra)) 0,1 (*) Lind 0,1 (*) Andre 0,1 (*) b) Blader 0,1 (*) Jordbærblader 0,1 (*) Rooibosblader (ginkgoblader) 0,1 (*) Maté 0,1 (*) Andre 0,1 (*) c) Røtter 0,1 (*) Vendelrot 0,1 (*) Ginsengrot 0,1 (*) Andre 0,1 (*) d) Andre urteteer 0,1 (*) iv) Kakao (gjærede bønner) 0,1 (*) v) Johannesbrød 0,1 (*) KRYDDER 0,1 (*) i) Frø 0,1 (*) Anisfrø 0,1 (*) Svartkarve 0,1 (*) Sellerifrø (løpstikkefrø) 0,1 (*)

105 Nr. 6/100 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) Korianderfrø 0,1 (*) Spisskummenfrø 0,1 (*) Dillfrø 0,1 (*) Fennikelfrø 0,1 (*) Bukkehornkløver 0,1 (*) Muskatnøtt 0,1 (*) Andre 0,1 (*) ii) Frukt og bær 0,1 (*) Allehånde 0,1 (*) Anispepper (kinesisk pepper) 0,1 (*) Karve 0,1 (*) Kardemomme 0,1 (*) Einebær 0,1 (*) Svart og hvit pepper (langpepper, rosépepper) 0,1 (*) Vaniljestang 0,1 (*) Tamarind 0,1 (*) Andre 0,1 (*) iii) Bark 0,1 (*) Kanel (kassia) 0,1 (*) Andre 0,1 (*) iv) Røtter eller jordstengler 0,1 (*) Lakris 0,1 (*) Ingefær 0,1 (*) Gurkemeie 0,1 (*) Pepperrot 0,1 (*) Andre 0,1 (*) v) Knopper 0,1 (*) Kryddernellik 0,1 (*) Kapers 0,1 (*) Andre 0,1 (*) vi) Blomsterarr 0,1 (*) Safran 0,1 (*) Andre 0,1 (*) vii) Frøkapper 0,1 (*) Muskatblomme 0,1 (*) Andre 0,1 (*)

106 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/101 (1) (2) (3) SUKKERPLANTER 0,05 (*) Sukkerbete (rot) 0,05 (*) Sukkerrør 0,05 (*) Sikorirøtter 0,05 (*) Andre 0,05 (*) e) Hester, esler, muldyr eller mulesler 0,05 (*) Kjøtt 0,05 (*) Fett 0,05 (*) Lever 0,05 (*) Nyrer 0,05 (*) Spiselig slakteavfall 0,05 (*) Andre 0,05 (*) g) Andre landbruksdyr (kanin, kenguru) 0,05 (*) Kjøtt 0,05 (*) Fett 0,05 (*) Lever 0,05 (*) Nyrer 0,05 (*) Spiselig slakteavfall 0,05 (*) Andre 0,05 (*) And 0,05 (*) Gås 0,05 (*) Vaktel 0,05 (*) Andre 0,05 (*) iv) Honning (dronninggelé, pollen) 0,05 (*) v) Amfibier og krypdyr (froskelår, krokodiller) 0,05 (*) vi) Snegler 0,05 (*) vii) Andre landdyrprodukter 0,05 (*) ( a ) For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som det er fastsatt grenseverdier for, vises det til vedlegg I. (*) Angir bestemmelsesgrensen. (F) = Løselig i fett.»

107 Nr. 6/102 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 379/ /EØS/6/20 av 3. mai 2012 om avslag på godkjenning av visse andre helsepåstandar om næringsmiddel enn dei som viser til redusert sjukdomsrisiko og til utviklinga og helsa til barn(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen, med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 av 20. desember 2006 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler( 1 ), særleg artikkel 18 nr. 5 og ut frå desse synsmåtane: 1) I medhald av forordning (EF) nr. 1924/2006 er helsepåstandar om næringsmiddel forbodne med mindre dei er godkjende av Kommisjonen i samsvar med den nemnde forordninga og førte opp i ei liste over påstandar som er tillatne. 2) Ved forordning (EF) nr. 1924/2006 er det òg fastsett at driftsansvarlege for næringsmiddelføretak kan sende søknader om godkjenning av helsepåstandar til den rette nasjonale styresmakta i ein medlemsstat. Den rette nasjonale styresmakta skal sende gyldige søknader vidare til Den europeiske styresmakta for næringsmiddeltryggleik (EFSA), heretter kalla «Styresmakta». 3) Etter at søknaden er motteken, skal Styresmakta straks melde frå til dei andre medlemsstatane og Kommisjonen om dette og gje ei fråsegn om den aktuelle helsepåstanden. 4) Kommisjonen skal ta omsyn til fråsegna frå Styresmakta når han tek avgjerd om godkjenning av helsepåstandar. 5) Etter ein søknad som Valio Ltd sende inn i medhald av artikkel 13 nr. 5 i forordning (EF) nr. 1924/2006, vart Styresmakta beden om å gje ei fråsegn om ein helsepåstand om verknadene av Lactobacillus rhamnosus GG (LGG) med omsyn til å halde ved lag forsvaret mot sjukdomsframkallande mikroorganismar i mage og tarm (spørsmål nr. EFSA-Q )( 2 ). Den påstanden som søkjaren hadde gjort framlegg om, hadde følgjande ordlyd: «Lactobacillus GG medverkar til å halde ved lag forsvaret mot sjukdomsframkallande organismar i tarmen». 6) Kommisjonen og medlemsstatane mottok 1. juni 2010 den vitskaplege fråsegna frå Styresmakta, der det vart konkludert med at det på grunnlag av dei framlagde (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 119 av , s. 12, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 6/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 10. ( 1 ) TEU L 404 av , s. 9. ( 2 ) The EFSA Journal (2011), 9(6):2167. opplysningane ikkje var mogleg å fastslå nokon årsakssamanheng mellom inntak av Lactobacillus rhamnosus GG og den påståtte verknaden. Ettersom påstanden ikkje oppfyller krava i forordning (EF) nr. 1924/2006, bør han difor ikkje godkjennast. 7) Etter ein søknad som Gelita AG sende inn i medhald av artikkel 13 nr. 5 i forordning (EF) nr. 1924/2006, vart Styresmakta beden om å gje ei fråsegn om ein helsepåstand om verknadene av kollagenhydrolysat med omsyn til ivaretaking av ledda (spørsmål nr. EFSA-Q ( 3 ). Den påstanden som søkjaren hadde gjort framlegg om, hadde følgjande ordlyd: «Karakteristisk blanding av kollagenpeptid (kollagenhydrolysat) som har gunstig fysiologisk verknad når det gjeld ivaretaking av leddhelsa hjå fysisk aktive menneske». 8) Kommisjonen og medlemsstatane mottok 20. juli 2011 den vitskaplege fråsegna frå Styresmakta, der det vart konkludert med at det på grunnlag av dei framlagde opplysningane ikkje var mogleg å fastslå nokon årsakssamanheng mellom inntak av kollagenhydrolysat og den påståtte verknaden. Ettersom påstanden ikkje oppfyller krava i forordning (EF) nr. 1924/2006, bør han difor ikkje godkjennast. 9) Alle helsepåstandar som kjem inn under denne forordninga, er helsepåstandar i medhald av artikkel 13 nr. 1 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1924/2006 og er difor omfatta av den overgangsperioden som er fastsett i artikkel 28 nr. 5 i den nemnde forordninga. Ettersom Styresmakta konkluderte med at det ikkje var mogleg å fastslå nokon årsakssamanheng mellom inntak av næringsmidla og dei høvesvise påståtte verknadene, er påstandane ikkje i samsvar med forordning (EF) nr. 1924/2006 og vert difor ikkje omfatta av overgangsperioden som er fastsett i den nemnde artikkelen. 10) For å sikre at denne forordninga vert oppfylt fullt ut bør både driftsansvarlege for næringsmiddelføretak og dei rette nasjonale styresmaktene gjere dei tiltaka som er naudsynte for å sikre at dei helsepåstandane som er nemnde i vedlegget til denne forordninga, ikkje lenger vert nytta seinast seks månader etter at denne forordninga har teke til å gjelde. 11) Ved fastsetjinga av tiltaka i denne forordninga er det teke omsyn til dei kommentarane som Kommisjonen har motteke frå søkjarane og andre personar i samsvar med artikkel 16 nr. 6 i forordning (EF) nr. 1924/2006. ( 3 ) The EFSA Journal (2011), 9(7):2291.

108 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/103 12) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda og dyrehelsa og verken Europaparlamentet eller Rådet har sett seg imot dei 2. Dei helsepåstandane som er nemnde i nr. 1 og som vart nytta før denne forordninga tok til å gjelde, kan likevel framleis nyttast i eit tidsrom på høgst seks månader etter at denne forordninga har teke til å gjelde. VEDTEKE DENNE FORORDNINGA: Artikkel 1 1. Dei helsepåstandane som er nemnde i vedlegget til denne forordninga, skal ikkje førast opp i den EU-lista over påstandar som er tillatne, som er fastsett i artikkel 13 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1924/2006. Artikkel 2 Denne forordninga tek til å gjelde den 20. dagen etter at ho er kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen. Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane. Utferda i Brussel, 3. mai For Kommisjonen José Manuel BARROSO President VEDLEGG Avviste helsepåstandar Søknad relevante føresegner i forordning (EF) nr. 1924/2006 Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Referansenummeret til EFSA-fråsegna Artikkel 13 nr. 5 helsepåstand som byggjer på nyutvikla vitskaplege prov og/ eller inneheld ei oppmoding om sikring av data som er underlagde eigedomsrett Artikkel 13 nr. 5 helsepåstand som byggjer på nyutvikla vitskaplege prov og/ eller inneheld ei oppmoding om sikring av data som er underlagde eigedomsrett Lactobacillus rhamnosus GG (LGG) Kollagenhydrolysat Lactobacillus GG medverkar til å halde ved lag forsvaret mot sjukdomsframkallande organismar i tarmen Karakteristisk blanding av kollagenpeptid (kollagenhydrolysat) som har gunstig fysiologisk verknad når det gjeld ivaretaking av leddhelsa hjå fysisk aktive menneske Q Q

109 Nr. 6/104 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 380/ /EØS/6/21 av 3. mai 2012 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 med hensyn til vilkår og grenseverdier for bruk av aluminiumholdige tilsetningsstoffer i næringsmidler(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 av 16. desember 2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler( 1 ), særlig artikkel 10 nr. 3, og ut fra følgende betraktninger: 1) I vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 er det fastsatt en EU-liste over tilsetningsstoffer som kan brukes i næringsmidler, og vilkårene for bruken av dem. 2) Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) anbefalte i sin uttalelse av 22. mai 2008( 2 ) å redusere tolerabelt ukentlig inntak (TWI) av aluminium til 1 mg/kg kroppsvekt/uke. EFSA anser dessuten at den reviderte TWI som regel overskrides i store deler av Unionen av personer med høyt forbruk, særlig barn. 3) EFSA anser at næringsmidler er den viktigste eksponeringsveien for aluminiumsforbindelser hos befolkningen generelt, både som en følge av at aluminium naturlig forekommer i næringsmidler og at aluminiumsforbindelser brukes ved bearbeiding av næringsmidler, herunder som tilsetningsstoffer i næringsmidler. EFSA kan imidlertid ikke mengdebestemme andelen i hver enkelt kilde ettersom de relevante kostholdsundersøkelsene og de anvendte analysemetodene er utformet på en slik måte at de bare fastslår det totale aluminiumsinnholdet i næringsmidler. 4) I vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 godkjennes bruk av aluminiumholdige tilsetningsstoffer i næringsmidler i et stort antall næringsmidler, ofte med svært høye grenseverdier eller uten angivelse av høyeste tillatte konsentrasjon (Quantum satis). 5) I vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 og i Kommisjonsforordning (EU) nr. 231/2012 om fastsettelse av spesifikasjoner for tilsetningsstoffer i næringsmidler oppført i vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008( 3 ) godkjennes bruken av enkelte fargestoffer som kan inneholde aluminium (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 119 av , s. 14, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 6/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 10. ( 1 ) EUT L 354 av , s. 16. ( 2 ) Vitenskapelig uttalelse fra EFSAs vitenskapsgruppe for tilsetningsstoffer, aromaer, tekniske hjelpestoffer og materialer som kommer i kontakt med næringsmidler: "Safety of aluminium from dietary intake" The EFSA Journal (2008) 754, s. 1. ( 3 ) EUT L 83 av , s. 1. i form av lakker i et stort antall næringsmidler, i utgangspunktet uten angivelse av høyeste tillatte konsentrasjoner av aluminium i lakkene. 6) Det er derfor hensiktsmessig å endre dagens vilkår for bruk og redusere grenseverdiene for bruk av aluminiumholdige tilsetningsstoffer i næringsmidler, herunder aluminiumlakker, for å sikre at den reviderte TWI ikke overskrides. 7) Ettersom produksjonsmetoder som innebærer bruk av større mengder tilsetningsstoffer i næringsmidler, har vært i bruk i årtier, bør det fastsettes en overgangsperiode, slik at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan tilpasse seg de nye kravene til bruk av andre aluminiumholdige tilsetningsstoffer i næringsmidler enn lakker, som fastsettes i denne forordning. 8) I dag er det ikke påbudt å angi aluminiuminnholdet i aluminiumlakker som ikke er beregnet for salg til sluttbruker. Dette bør bli påbudt senest tolv måneder etter at denne forordning har trådt i kraft, slik at næringsmiddelprodusenter som anvender aluminiumlakker, kan tilpasse seg de foreslåtte grenseverdiene for disse lakkene. Det bør derfor fastsettes en lengre overgangsperiode enn tolv måneder for å gi driftsansvarlige for næringsmiddelforetak mulighet til å tilpasse seg de nye kravene fastsatt i denne forordning. 9) Vedlegg II, endret ved kommisjonsforordning (EU) nr. 1129/2011( 4 ) skal i prinsippet gjelde fra 1. juni For å sikre en effektiv gjennomføring av vedlegg II er det hensiktsmessig å innsette i vedlegget de anvendelsesperioder som ikke starter 1. juni 2013, og som kommer etter at denne forordning har trådt i kraft. 10) I henhold til opplysninger framlagt av næringsmiddelprodusenter er det aluminiumholdige bærestoffet bentonitt (E 558) ikke lenger i bruk. Det er derfor ikke ført opp i del 1 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 1333/2008 og bør også slettes fra listen over alle tilsetningsstoffer i del B i vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/ ) De aluminiumholdige tilsetningsstoffene i næringsmidler kalsiumaluminiumsilikat E 556 og aluminiumsilikat (kaolin) E 559 bør slettes fra listen over alle tilsetningsstoffer i del B i vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 ettersom disse stoffene kan erstattes av andre tilsetningsstoffer. ( 4 ) EUT L 295 av , s. 1.

110 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/105 12) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, og verken Europaparlamentet eller Rådet har motsatt seg dem VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 endres i samsvar med vedlegget til denne forordning. Artikkel 2 1. Næringsmidler som ikke oppfyller bestemmelsene fastsatt i denne forordning som gjelder fra 1. februar 2014, og som lovlig er brakt i omsetning før 1. februar 2014, kan fortsatt omsettes til datoen for minste holdbarhet eller siste forbruksdato. 2. Som unntak fra nr. 1, kan næringsmidler som inneholder aluminiumlakker og ikke oppfyller bestemmelsene fastsatt i denne forordning som gjelder fra 1. august 2014, og som lovlig er brakt i omsetning før 1. august 2014, fortsatt omsettes til datoen for minste holdbarhet eller siste forbruksdato. Artikkel 3 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 3. mai For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

111 Nr. 6/106 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 gjøres følgende endringer: a) I del A gjøres følgende endringer: i) i avsnitt 2 skal nr. 4 lyde: «4. Aluminiumlakk framstilt av fargestoffene oppført i tabell 1 i del B er godkjent til 31. juli Fra 1. august 2014 er bare aluminiumlakker framstilt av fargestoffene ført opp i tabell 3 i denne del A godkjente, og bare i de næringsmiddelkategorier hvor bestemmelser om grenseverdier for aluminium som kommer fra lakker, er uttrykkelig angitt i del E.» ii) ny tabell 3 skal lyde: «Tabell 3 Fargestoffer som kan brukes i form av lakker E-nummer Navn E 100 E 102 E 104 E 110 E 120 E 122 E 123 E 124 E 127 E 129 E 131 E 132 E 133 E 141 E 142 E 151 E 155 E 163 E 180 Kurkumin Tartrazin Kinolingult Paraoransje Kochenille, karminsyre, karminer Azorubin, karmosin Amarant Ponceau 4R, kochenillerød A Erytrosin Allurarød AC Patentblå V Indigokarmin Briljantblå FCF Klorofyll- og klorofyllin-kobberkompleks Grønn S Briljantsvart BN, svart PN Brun HT Antocyaner Litolrubin BK» b) I del B, tabell 3 (Andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer) gjøres følgende endringer: i) postene for E 556 kalsiumaluminiumsilikat, E 558 bentonitt og E 559 aluminiumsilikat (kaolin) skal lyde:

112 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/107 «E 556 Kalsiumaluminiumsilikat (*) E 558 Bentonitt (**) E 559 Aluminiumsilikat (kaolin) (*)» ii) nye fotnoter skal lyde: «(*) = godkjent til 31. januar 2014 (**) = godkjent til 31. mai 2013» c) Del C, tabell 5 bokstav s) «E : Silisiumdioksid silikater» skal lyde: «s. 1) E : Silisiumdioksid silikater(*) E-nummer Navn E 551 E 552 E 553a E 553b E 554 E 555 E 556 E 559 Silisiumdioksid Kalsiumsilikat Magnesiumsilikat Talkum Natriumaluminiumsilikat Kaliumaluminiumsilikat Kalsiumaluminiumsilikat Aluminiumsilikat (kaolin) s. 2) E : Silisiumdioksid silikater(**) E-nummer Navn E 551 E 552 E 553a E 553b Silisiumdioksid Kalsiumsilikat Magnesiumsilikat Talkum (*) gjelder til 31. januar 2014 (**) gjelder fra 1. februar 2014» d) I del E gjøres følgende endringer: 1) I kategori 0 (Tilsetningsstoffer tillatt i alle næringsmiddelkategorier), i) posten for tilsetningsstoffene E (bare tørkede næringsmidler i pulverform (dvs. næringsmidler som er tørket under framstillingen, og blandinger av slike), unntatt næringsmidler oppført i tabell 1 i del A i dette vedlegg) skal lyde: «E Silisiumdioksid silikater (1) (57) Bare tørkede næringsmidler i pulverform (dvs. næringsmidler som er tørket under framstillingen, og blandinger av slike), unntatt næringsmidler oppført i tabell 1 i del A i dette vedlegg Gyldighetstid: til 31. januar 2014 E Silisiumdioksid silikater (1) (57) Bare tørkede næringsmidler i pulverform (dvs. næringsmidler som er tørket under framstillingen, og blandinger av slike), unntatt næringsmidler oppført i tabell 1 i del A i dette vedlegg Gyldighetstid: fra 1. februar 2014»

113 Nr. 6/108 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ii) posten for tilsetningsstoffene E (bare næringsmidler i form av tabletter, også drasjerte, unntatt næringsmidler oppført i tabell 1 i del A i dette vedlegg) skal lyde: «E Silisiumdioksid silikater quantum satis (1) Bare næringsmidler i form av tabletter, også drasjerte, unntatt næringsmidler oppført i tabell 1 i del A i dette vedlegg Gyldighetstid: til 31. januar 2014 E Silisiumdioksid silikater quantum satis (1) Bare næringsmidler i form av tabletter, også drasjerte, unntatt næringsmidler oppført i tabell 1 i del A i dette vedlegg Gyldighetstid: fra 1. februar 2014» 2) I kategori 01.4 (Gjærede melkeprodukter tilsatt aroma, herunder varmebehandlede produkter): i) posten for gruppe II skal lyde: «Gruppe II Fargestoffer quantum satis quantum satis Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gruppe II Fargestoffer quantum satis quantum satis (74) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» ii) posten for gruppe III skal lyde: «Gruppe III Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi Fargestoffer med kombinert grenseverdi 150 Gyldighetstid: til 31. juli (74) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» iii) posten for tilsetningsstoffet E 104 skal lyde: «E 104 Kinolingult 10 (61) Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 E 104 Kinolingult 10 (61), (74) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» iv) posten for tilsetningsstoffet E 110 skal lyde: «E 110 Paraoransje 5 (61) Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 E 110 Paraoransje 5 (61) (74) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» v) posten for tilsetningsstoffet E 124 skal lyde: «E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 5 (61) Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 5 (61) (74) Gyldighetstid: fra 1. august 2014»

114 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/109 vi) ny fotnote skal lyde: «(74): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker: 15 mg/kg. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.» 3) I kategorien (Modnet ost) skal posten for tilsetningsstoffene E lyde: «E Silisiumdioksid silikater (1) Bare skivet eller revet fast og halvfast ost E Silisiumdioksid silikater (1) Bare skivet eller revet fast og halvfast ost Gyldighetstid: til 31. januar 2014 Gyldighetstid: fra 1. februar 2014» 4) I kategori (Spiselig osteskorpe) i) posten for gruppe III skal lyde: «Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi quantum satis Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi quantum satis (67) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» ii) posten for tilsetningsstoffet E 180 skal lyde: «E 180 Litolrubin BK quantum satis Gyldighetstid: til 31. juli 2014 E 180 Litolrubin BK quantum satis (67) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» iii) ny fotnote skal lyde: «(67): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker av E 120 kochenille, karminsyre, karminer og E 180 litolrubin BK: 10 mg/kg. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.» 5) I kategori (Smelteost) i) posten for tilsetningsstoffet E 120 skal lyde: «E 120 Kochenille, karminsyre, karminer 100 (33) Bare smelteost tilsatt aroma Gyldighetstid: til 31. juli 2014 E 120 Kochenille, karminsyre, karminer 100 (33) (66) Bare smelteost tilsatt aroma Gyldighetstid: fra 1. august 2014» ii) posten for tilsetningsstoffene E skal lyde: «E Silisiumdioksid silikater (1) Gyldighetstid: til 31. januar 2014 E Silisiumdioksid silikater (1) Gyldighetstid: fra 1. februar 2014»

115 Nr. 6/110 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende iii) ny fotnote skal lyde: «(66): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker av E 120 kochenille, karminsyre og karminer: 1,5 mg/kg. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.» 6) I kategorien (Osteprodukter (unntatt produkter som omfattes av kategori 16)) skal posten for tilsetningsstoffene E lyde: «E Silisiumdioksid, kalsiumsilikat, magnesiumsilikat, talkum (1) Bare skivede eller revne faste og halvfaste produkter Gyldighetstid: til 31. januar 2014 E Silisiumdioksid silikater (1) Bare skivede eller revne faste og halvfaste produkter Gyldighetstid: fra 1. februar 2014» 7) I kategorien 01.8 (Melkeprodukterstatninger, herunder hvitemidler til drikker) skal posten for tilsetningsstoffene E lyde: «E E Silisiumdioksid silikater (1) Bare skivede eller revne osteerstatninger, smelteosterstatninger og hvitemidler til drikker Silisiumdioksid silikater (1) Bare skivede eller revne osteerstatninger, smelteosterstatninger og hvitemidler til drikker Gyldighetstid: til 31. januar 2014 Gyldighetstid: fra 1. februar 2014» 8) I kategori (Andre fett- og oljeemulsjoner, herunder smørbart fett som definert i rådsforordning (EF) nr. 1234/2007, og flytende emulsjoner) skal posten for tilsetningsstoffene E lyde: «E Silisiumdioksid silikater (1) Bare produkter til smøring av former E Silisiumdioksid silikater (1) Bare produkter til smøring av former Gyldighetstid: til 31. januar 2014 Gyldighetstid: fra 1. februar 2014» 9) I kategorien 02.3 (Vegetabilsk olje i sprayform) skal posten for tilsetningsstoffene E lyde: «E Silisiumdioksid silikater (1) Bare produkter til smøring av former E Silisiumdioksid silikater (1) Bare produkter til smøring av former Gyldighetstid: 31. januar 2014 Gyldighetstid: fra 1. februar 2014» 10) I kategori 03 (Spiseis): i) posten for gruppe II skal lyde: «Gruppe II Fargestoffer quantum satis quantum satis Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gruppe II Fargestoffer quantum satis quantum satis (75) Gyldighetstid: fra 1. august 2014»

116 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/111 ii) ny fotnote skal lyde: «(75): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker: 30 mg/kg. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.» 11) I kategori (Syltetøy, gelé, marmelade og kastanjepuré, som definert i direktiv 2001/113/EF): i) posten for tilsetningsstoffet E 120 skal lyde: «E 120 Kochenille, karminsyre, karminer 100 (31) Unntatt kastanjepuré Gyldighetstid: til 31. juli 2014 E 120 Kochenille, karminsyre, karminer 100 (31) (66) Unntatt kastanjepuré Gyldighetstid: fra 1. august 2014» ii) ny fotnote skal lyde: «(66): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker av E 120 kochenille, karminsyre og karminer: 1,5 mg/kg. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.» 12) I kategori 05.2 (Andre sukkervarer, herunder svært små pastiller for frisk pust): i) posten for gruppe II skal lyde: «Gruppe II Fargestoffer quantum satis quantum satis Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gruppe II Fargestoffer quantum satis quantum satis (72) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» ii) posten for gruppe III (unntatt kandiserte frukter og grønnsaker) skal lyde: «Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi 300 (25) Unntatt kandiserte frukter og grønnsaker Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi 300 (25) (72) Unntatt kandiserte frukter og grønnsaker Gyldighetstid: fra 1. august 2014» iii) posten for tilsetningsstoffet E 104, som brukes i næringsmidler som faller inn under kategori 05.2 unntatt kandiserte frukter og grønnsaker og tradisjonelle mandel- eller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao og overtrukket med sukker, vanligvis lengre enn 2 cm og vanligvis inntatt ved festlige anledninger som bryllup, konfirmasjoner osv., skal lyde: «E 104 Kinolingult 30 (61) Unntatt kandiserte frukter og grønnsaker og tradisjonelle mandel- eller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao og overtrukket med sukker, vanligvis lengre enn 2 cm og vanligvis inntatt ved festlige anledninger som bryllup, konfirmasjoner osv. Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014

117 Nr. 6/112 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende E 104 Kinolingult 30 (61) (72) Unntatt kandiserte frukter og grønnsaker og tradisjonelle mandel- eller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao og overtrukket med sukker, vanligvis lengre enn 2 cm og vanligvis inntatt ved festlige anledninger som bryllup, konfirmasjoner osv. Gyldighetstid: fra 1. august 2014» iv) posten for tilsetningsstoffet E 110, som brukes i næringsmidler som faller inn under kategori 05.2 unntatt kandiserte frukter og grønnsaker og tradisjonelle mandel- eller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao og overtrukket med sukker, vanligvis lengre enn 2 cm og vanligvis inntatt ved festlige anledninger som bryllup, konfirmasjoner osv., skal lyde: «E 110 Paraoransje 35 (61) Unntatt kandiserte frukter og grønnsaker og tradisjonelle mandel- eller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao og overtrukket med sukker, vanligvis lengre enn 2 cm og vanligvis inntatt ved festlige anledninger som bryllup, konfirmasjoner osv. E 110 Paraoransje 35 (61) (72) Unntatt kandiserte frukter og grønnsaker og tradisjonelle mandel- eller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao og overtrukket med sukker, vanligvis lengre enn 2 cm og vanligvis inntatt ved festlige anledninger som bryllup, konfirmasjoner osv. Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014» v) posten for tilsetningsstoffet E 124, som brukes i næringsmidler som faller inn under kategori 05.2 unntatt kandiserte frukter og grønnsaker og tradisjonelle mandel- eller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao og overtrukket med sukker, vanligvis lengre enn 2 cm og vanligvis inntatt ved festlige anledninger som bryllup, konfirmasjoner osv., skal lyde: «E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 20 (61) Unntatt kandiserte frukter og grønnsaker og tradisjonelle mandel- eller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao og overtrukket med sukker, vanligvis lengre enn 2 cm og vanligvis inntatt ved festlige anledninger som bryllup, konfirmasjoner osv. E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 20 (61) (72) Unntatt kandiserte frukter og grønnsaker og tradisjonelle mandel- eller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao og overtrukket med sukker, vanligvis lengre enn 2 cm og vanligvis inntatt ved festlige anledninger som bryllup, konfirmasjoner osv. Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014» vi) posten for gruppe III (bare kandiserte frukter og grønnsaker) skal lyde: «Gruppe III Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi Fargestoffer med kombinert grenseverdi 200 Bare kandiserte frukter og grønnsaker Gyldighetstid: til 31. juli (72) Bare kandiserte frukter og grønnsaker Gyldighetstid: fra 1. august 2014»

118 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/113 vii) posten for tilsetningsstoffet E 104 som brukes bare til kandiserte frukter og grønnsaker skal lyde: «E 104 Kinolingult 30 (61) Bare kandiserte frukter og grønnsaker E 104 Kinolingult 30 (61) (72) Bare kandiserte frukter og grønnsaker Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014» viii) posten for tilsetningsstoffet E 110 som brukes bare til kandiserte frukter og grønnsaker skal lyde: «E 110 Paraoransje 10 (61) Bare kandiserte frukter og grønnsaker E 110 Paraoransje 10 (61) (72) Bare kandiserte frukter og grønnsaker Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014» ix) posten for tilsetningsstoffet E 124 som brukes bare til kandiserte frukter og grønnsaker skal lyde: «E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 10 (61) Bare kandiserte frukter og grønnsaker E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 10 (61) (72) Bare kandiserte frukter og grønnsaker Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014» x) posten for tilsetningsstoffet E 104, som brukes bare i tradisjonelle mandel- eller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao og overtrukket med sukker, vanligvis lengre enn 2 cm og vanligvis inntatt ved festlige anledninger som bryllup, konfirmasjoner osv., skal lyde: «E 104 Kinolingult 300 (61) Bare tradisjonelle mandeleller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao og overtrukket med sukker, vanligvis lengre enn 2 cm og vanligvis inntatt ved festlige anledninger som bryllup, konfirmasjoner osv. E 104 Kinolingult 300 (61) (72) Bare tradisjonelle mandeleller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao og overtrukket med sukker, vanligvis lengre enn 2 cm og vanligvis inntatt ved festlige anledninger som bryllup, konfirmasjoner osv. Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014»

119 Nr. 6/114 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende xi) posten for tilsetningsstoffet E 110, som brukes bare i tradisjonelle mandel- eller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao og overtrukket med sukker, vanligvis lengre enn 2 cm og vanligvis inntatt ved festlige anledninger som bryllup, konfirmasjoner osv., skal lyde: «E 110 Paraoransje 50 (61) Bare tradisjonelle mandeleller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao og overtrukket med sukker, vanligvis lengre enn 2 cm og vanligvis inntatt ved festlige anledninger som bryllup, konfirmasjoner osv. E 110 Paraoransje 50 (61) (72) Bare tradisjonelle mandeleller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao og overtrukket med sukker, vanligvis lengre enn 2 cm og vanligvis inntatt ved festlige anledninger som bryllup, konfirmasjoner osv. Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014» xii) posten for tilsetningsstoffet E 124, som brukes bare i tradisjonelle mandel- eller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao og overtrukket med sukker, vanligvis lengre enn 2 cm og vanligvis inntatt ved festlige anledninger som bryllup, konfirmasjoner osv., skal lyde: «E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 50 (61) Bare tradisjonelle mandeleller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao og overtrukket med sukker, vanligvis lengre enn 2 cm og vanligvis inntatt ved festlige anledninger som bryllup, konfirmasjoner osv. E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 50 (61) (72) Bare tradisjonelle mandeleller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao og overtrukket med sukker, vanligvis lengre enn 2 cm og vanligvis inntatt ved festlige anledninger som bryllup, konfirmasjoner osv. Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014» xiii) posten for tilsetningsstoffet E 173 aluminium skal lyde: «E 173 Aluminium quantum satis Bare overtrekk på sukkervarer til pynting av kaker og konditorvarer Gyldighetstid: til og med 1. februar 2014» xiv) posten for tilsetningsstoffene E aluminiumsulfater skal lyde: «E Aluminiumsulfater 200 (1), (38) Bare kandiserte, krystalliserte eller glaserte frukter og grønnsaker Gyldighetstid: til 31. januar 2014 E Aluminiumsulfater 200 (1) (38) Bare kandisert kirsebær Gyldighetstid: fra 1. februar 2014»

120 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/115 xv) posten for tilsetningsstoffene E skal lyde: «E Silisiumdioksid silikater quantum satis (1) Bare overflatebehandling Gyldighetstid: til 31. januar 2014 E Silisiumdioksid silikater quantum satis (1) Bare overflatebehandling Gyldighetstid: fra 1. februar 2014» xvi) ny fotnote skal lyde: «(72): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker: 70 mg/kg. Som unntak fra denne regelen skal grenseverdien for svært små pastiller for frisk pust være 40 mg/kg. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.» 13) I kategori 05.3 (Tyggegummi): i) posten for gruppe II skal lyde: «Gruppe II Fargestoffer quantum satis quantum satis Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gruppe II Fargestoffer quantum satis quantum satis (73) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» ii) posten for gruppe III skal lyde: «Gruppe III Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi Fargestoffer med kombinert grenseverdi 300 (25) Gyldighetstid: til 31. juli (25) (73) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» iii) posten for tilsetningsstoffet E 104 skal lyde: «E 104 Kinolingult 30 (61) Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 E 104 Kinolingult 30 (61) (73) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» iv) posten for tilsetningsstoffet E 110 skal lyde: «E 110 Paraoransje 10 (61) Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 E 110 Paraoransje 10 (61) (73) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» v) posten for tilsetningsstoffet E 124 skal lyde: «E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 10 (61) Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 10 (61) (73) Gyldighetstid: fra 1. august 2014»

121 Nr. 6/116 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende vi) ny fotnote skal lyde: «(73): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker er 300 mg/kg. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.» 14) I kategori 05.4 (Pynt, overtrekk og fyll, unntatt fruktbasert fyll som omfattes av kategori 4.2.4) i) posten for gruppe II skal lyde: «Gruppe II Fargestoffer quantum satis quantum satis Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gruppe II Fargestoffer quantum satis quantum satis (73) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» ii) posten for gruppe III (bare pynt, overtrekk og sauser, unntatt fyll) skal lyde: «Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi 500 Bare pynt, overtrekk og sauser, unntatt fyll Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi 500 (73) Bare pynt, overtrekk og sauser, unntatt fyll Gyldighetstid: fra 1. august 2014» iii) posten for tilsetningsstoff E 104 (bare pynt, overtrekk og sauser, unntatt fyll) skal lyde: «E 104 Kinolingult 50 (61) Bare pynt, overtrekk og sauser, unntatt fyll E 104 Kinolingult 50 (61) (73) Bare pynt, overtrekk og sauser, unntatt fyll Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014» iv) posten for tilsetningsstoff E 110 (bare pynt, overtrekk og sauser, unntatt fyll) skal lyde: «E 110 Paraoransje 35 (61) Bare pynt, overtrekk og sauser, unntatt fyll E 110 Paraoransje 35 (61) (73) Bare pynt, overtrekk og sauser, unntatt fyll Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014» v) posten for tilsetningsstoff E 124 (bare pynt, overtrekk og sauser, unntatt fyll) skal lyde: «E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 55 (61) Bare pynt, overtrekk og sauser, unntatt fyll E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 55 (61) (73) Bare pynt, overtrekk og sauser, unntatt fyll Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014»

122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/117 vi) posten for gruppe III (bare fyll) skal lyde: «Gruppe III Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi Fargestoffer med kombinert grenseverdi 300 (25) Bare fyll Gyldighetstid: til 31. juli (25) (73) Bare fyll Gyldighetstid: fra 1. august 2014» vii) posten for tilsetningsstoffet E 104 (bare fyll) skal lyde: «E 104 Kinolingult 50 (61) Bare fyll Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 E 104 Kinolingult 50 (61) (73) Bare fyll Gyldighetstid: fra 1. august 2014» viii) posten for tilsetningsstoffet E 110 (bare fyll) skal lyde: «E 110 Paraoransje 35 (61) Bare fyll Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 E 110 Paraoransje 35 (61) (73) Bare fyll Gyldighetstid: fra 1. august 2014» ix) posten for tilsetningsstoffet E 124 (bare fyll) skal lyde: «E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 55 (61) Bare fyll Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 55 (61) (73) Bare fyll Gyldighetstid: fra 1. august 2014» x) posten for tilsetningsstoffene E skal lyde: «E Silisiumdioksid silikater quantum satis Bare overflatebehandling Gyldighetstid: til 31. januar 2014 E Silisiumdioksid silikater quantum satis Bare overflatebehandling Gyldighetstid: fra 1. februar 2014» xi) ny fotnote skal lyde: «(73): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker er 300 mg/kg. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.» 15) I kategori 07.2 (Fine bakervarer): i) posten for gruppe III skal lyde: «Gruppe III Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi Fargestoffer med kombinert grenseverdi 200 (25) Gyldighetstid: til 31. juli (25) (76) Gyldighetstid: fra 1. august 2014»

123 Nr. 6/118 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ii) posten for tilsetningsstoffet E 541 skal lyde: «E 541 Natriumaluminiumfosfat, surt (38) Bare scones og sukkerbrød Gyldighetstid: til 31. januar 2014 E 541 Natriumaluminiumfosfat, surt 400 (38) Bare til sukkerbrødkaker med kontrastfargede lag som holdes sammen av syltetøy eller smørbar gele og er dekket av smaksatt sukkerglasur (grenseverdien gjelder bare sukkerbrødet) Gyldighetstid: fra 1. februar 2014» iii) ny fotnote skal lyde: «(76): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker av E 120 kochenille, karminsyre og karminer: 5 mg/kg. Ingen andre aluminiumlakker skal brukes. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.» 16) I kategori (Ikke-varmebehandlet bearbeidet kjøtt) i) posten for tilsetningsstoffet E 120 (bare pølser) skal lyde: «E 120 Kochenille, karminsyre, karminer 100 Bare pølser Gyldighetstid: til 31. juli 2014 E 120 Kochenille, karminsyre, karminer 100 (66) Bare pølser Gyldighetstid: fra 1. august 2014» ii) posten for tilsetningsstoffet E 120 (bare pasturmas) skal lyde: «E 120 Kochenille, karminsyre, karminer quantum satis Bare pasturmas Gyldighetstid: til 31. juli 2014 E 120 Kochenille, karminsyre, karminer quantum satis (66) Bare pasturmas Gyldighetstid: fra 1. august 2014» iii) ny fotnote skal lyde: «(66): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker av E 120 kochenille, karminsyre og karminer: 1,5 mg/kg. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.» 17) I kategori (Varmebehandlet bearbeidet kjøtt) i) posten for tilsetningsstoffet E 120 skal lyde: «E 120 Kochenille, karminsyre, karminer 100 Bare pølser, posteier, pateer og kjøttpudding Gyldighetstid: til 31. juli 2014 E 120 Kochenille, karminsyre, karminer 100 (66) Bare pølser, posteier, pateer og kjøttpudding Gyldighetstid: fra 1. august 2014»

124 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/119 ii) ny fotnote skal lyde: «(66): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker av E 120 kochenille, karminsyre og karminer: 1,5 mg/kg. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.» 18) I kategori (Tarmer samt overtrekk og pynt til kjøtt) i) posten for gruppe III (bare pynt og overtrekk, unntatt spiselige overtrekk på pasturmas) skal lyde: «Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi 500 Bare pynt og overtrekk, unntatt spiselige overtrekk på pasturmas Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi 500 (78) Bare pynt og overtrekk, unntatt spiselige overtrekk på pasturmas Gyldighetstid: fra 1. august 2014» ii) posten for tilsetningsstoff E 104 (bare pynt og overtrekk, unntatt spiselige overtrekk på pasturma) skal lyde: «E 104 Kinolingult 50 (61) Bare pynt og overtrekk, unntatt spiselige overtrekk på pasturmas E 104 Kinolingult 50 (61) (78) Bare pynt og overtrekk, unntatt spiselige overtrekk på pasturmas Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014» iii) posten for tilsetningsstoff E 110 (bare pynt og overtrekk, unntatt spiselige overtrekk på pasturma) skal lyde: «E 110 Paraoransje 35 (61) Bare pynt og overtrekk, unntatt spiselige overtrekk på pasturmas E 110 Paraoransje 35 (61) (78) Bare pynt og overtrekk, unntatt spiselige overtrekk på pasturmas Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014» iv) posten for tilsetningsstoff E 124 (bare pynt og overtrekk, unntatt spiselige overtrekk på pasturma) skal lyde: «E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 55 (61) Bare pynt og overtrekk, unntatt spiselige overtrekk på pasturmas E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 55 (61) (78) Bare pynt og overtrekk, unntatt spiselige overtrekk på pasturmas Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014»

125 Nr. 6/120 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende v) posten for gruppe III (bare spiselige tarmer) skal lyde: «Gruppe III Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi Fargestoffer med kombinert grenseverdi quantum satis Bare spiselige tarmer Gyldighetstid: til 31. juli 2014 quantum satis (78) Bare spiselige tarmer Gyldighetstid: fra 1. august 2014» vi) posten for tilsetningsstoffet E 104 (bare spiselige tarmer) skal lyde: «E 104 Kinolingult 10 (62) Bare spiselige tarmer Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 E 104 Kinolingult 10 (62) (78) Bare spiselige tarmer Gyldighetstid: fra 1. august 2014» vii) posten for tilsetningsstoffet E 120 skal lyde: «E 120 Kochenille, karminsyre, karminer quantum satis Bare spiselige overtrekk på pasturmas Gyldighetstid: til 31. juli 2014 E 120 Kochenille, karminsyre, karminer quantum satis (78) Bare spiselige overtrekk på pasturmas Gyldighetstid: fra 1. august 2014» viii) ny fotnote skal lyde: «(78): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker av E 120 kochenille, karminsyre og karminer: 10 mg/kg. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.» 19) I kategori 09.3 (Fiskerogn): i) posten for tilsetningsstoffet E 123 skal lyde: «E 123 Amarant 30 Unntatt størrogn (Kaviar) Gyldighetstid: til 31. juli 2014 E 123 Amarant 30 (68) Unntatt størrogn (Kaviar) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» ii) ny fotnote skal lyde: «(68): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker av E 123 amarant: 10 mg/kg. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.» 20) I kategori 10.1 (Ubearbeidede egg): i) posten skal lyde: «Fargestoffene oppført i vedlegg II del B 1 kan brukes til dekorasjonsmaling av eggeskall eller til stempelmerking av eggeskall, som fastsatt i forordning (EF) nr. 589/2008. Fargestoffene oppført i vedlegg II del B 1 kan brukes til dekorasjonsmaling av eggeskall eller til stempelmerking av eggeskall, som fastsatt i forordning (EF) nr. 589/2008. (77) Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014»

126 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/121 ii) ny fotnote skal lyde: «(77): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker: quantum satis. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.» 21) I kategori 10.2 (Bearbeidede egg og eggprodukter): i) første linje erstattes med følgende: «Fargestoffene oppført i del B 1 i dette vedlegg kan brukes til dekorasjonsmaling av eggeskall. Fargestoffene oppført i del B 1 i dette vedlegg kan brukes til dekorasjonsmaling av eggeskall. (77) Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014» ii) posten for tilsetningsstoffene E skal lyde: «E Aluminiumsulfater 30 (1) (38) Bare eggehvite Gyldighetstid: til 31. januar 2014 E 520 Aluminiumsulfat 25 (38) Bare flytende eggehvite beregnet til stivpisking Gyldighetstid: fra 1. februar 2014» iii) ny fotnote skal lyde: «(77): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker: quantum satis. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.» 22) I kategori 11.1 (Sukker og sirup som definert i direktiv 2001/111/EF) i) posten for tilsetningsstoffene E (bare næringsmidler i form av tabletter, også drasjerte) skal lyde: «E Silisiumdioksid silikater quantum satis (1) Bare næringsmidler i form av tabletter, også drasjerte E Silisiumdioksid silikater quantum satis (1) Bare næringsmidler i form av tabletter, også drasjerte Gyldighetstid: til 31. januar 2014 Gyldighetstid: fra 1. februar 2014» ii) posten for tilsetningsstoffene E (bare tørkede næringsmidler i pulverform) skal lyde: «E Silisiumdioksid silikater (1) Bare tørkede næringsmidler i pulverform E Silisiumdioksid silikater (1) Bare tørkede næringsmidler i pulverform Gyldighetstid: til 31. januar 2014 Gyldighetstid: fra 1. februar 2014» 23) I kategorien (Bordsøtningsmidler i pulverform) skal posten for tilsetningsstoffene E lyde: «E Silisiumdioksid silikater (1) Gyldighetstid: til 31. januar 2014 E Silisiumdioksid silikater (1) Gyldighetstid: fra 1. februar 2014»

127 Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ) I kategorien (Bordsøtningsmidler i tablettform) skal posten for tilsetningsstoffene E lyde: «E Silisiumdioksid silikater quantum satis Gyldighetstid: til 31. januar 2014 E Silisiumdioksid silikater quantum satis Gyldighetstid: fra 1. februar 2014» 25) I kategori (Salt): i) posten for tilsetningsstoffene E skal lyde: «E Silisiumdioksid silikater Gyldighetstid: til 31. januar 2014 E Silisiumdioksid silikater Gyldighetstid: fra 1. februar 2014 E 554 Natriumaluminiumsilikat 20 mg/kg overføring i ost (38) Bare for salt beregnet for overflatebehandling av modnet ost, kategori Gyldighetstid: fra 1. februar 2014» ii) ny fotnote skal lyde: «(38): Uttrykt som aluminium.» 26) I kategori (Salterstatninger) skal posten for tilsetningsstoffene E lyde: «E Silisiumdioksid silikater Gyldighetstid: til 31. januar 2014 E Silisiumdioksid silikater Gyldighetstid: fra 1. februar 2014» 27) I kategori (Smaksingredienser): i) posten for gruppe II skal lyde: «Gruppe II Fargestoffer quantum satis quantum satis Bare smaksingredienser, f.eks. karripulver, tandoori Gruppe II Fargestoffer quantum satis quantum satis (70) Bare smaksingredienser, f.eks. karripulver, tandoori Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014» ii) posten for gruppe III skal lyde: «Gruppe III Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi Fargestoffer med kombinert grenseverdi 500 Bare smaksingredienser, f.eks. karripulver, tandoori 500 (70) Bare smaksingredienser, f.eks. karripulver, tandoori Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014»

128 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/123 iii) posten for tilsetningsstoffet E 104 skal lyde: «E 104 Kinolingult 10 (62) Bare smaksingredienser, f.eks. karripulver, tandoori E 104 Kinolingult 10 (62) (70) Bare smaksingredienser, f.eks. karripulver, tandoori Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014» iv) posten for tilsetningsstoffene E skal lyde: «E Silisiumdioksid silikater (1) Bare smaksingredienser Gyldighetstid: til 31. januar 2014 E Silisiumdioksid silikater (1) Bare smaksingredienser Gyldighetstid: fra 1. februar 2014» v) ny fotnote skal lyde: «(70): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker: 120 mg/kg. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.» 28) I kategori 12.6 (Sauser): i) posten for gruppe III skal lyde: «Gruppe III Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi Fargestoffer med kombinert grenseverdi 500 Herunder pickles, relish, chutney og picalilli, unntatt tomatbaserte sauser 500 (65) Herunder pickles, relish, chutney og picalilli, unntatt tomatbaserte sauser Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014» ii) ny fotnote skal lyde: «(65): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker av E 120 kochenille, karminsyre og karminer: 10 mg/kg. Ingen andre aluminiumlakker skal brukes. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.» 29) I kategori (Aromatiserte drikker) i) posten for gruppe II skal lyde: «Gruppe II Fargestoffer quantum satis quantum satis Unntatt sjokolademelk og maltprodukter Gruppe II Fargestoffer quantum satis quantum satis (74) Unntatt sjokolademelk og maltprodukter Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014»

129 Nr. 6/124 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ii) posten for gruppe III skal lyde: «Gruppe III Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi Fargestoffer med kombinert grenseverdi 100 (25) Unntatt sjokolademelk og maltprodukter 100 (25) (74) Unntatt sjokolademelk og maltprodukter Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014» iii) posten for tilsetningsstoffet E 104 skal lyde: «E 104 Kinolingult 10 (61) Unntatt sjokolademelk og maltprodukter E 104 Kinolingult 10 (61) (74) Unntatt sjokolademelk og maltprodukter Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014» iv) posten for tilsetningsstoffet E 110 skal lyde: «E 110 Paraoransje 20 (61) Unntatt sjokolademelk og maltprodukter E 110 Paraoransje 20 (61) (74) Unntatt sjokolademelk og maltprodukter Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014» v) posten for tilsetningsstoffet E 124 skal lyde: «E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 10 (61) Unntatt sjokolademelk og maltprodukter E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 10 (61) (74) Unntatt sjokolademelk og maltprodukter Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014» vi) ny fotnote skal lyde: «(74): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker: 15 mg/kg. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.» 30) I kategori 15.1 (Snacks basert på poteter, korn, mel eller stivelse) i) posten for gruppe II skal lyde: «Gruppe II Fargestoffer quantum satis quantum satis Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gruppe II Fargestoffer quantum satis quantum satis (71) Gyldighetstid: fra 1. august 2014»

130 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/125 ii) posten for gruppe III (unntatt ekstruderte eller ekspanderte salte snacksprodukter) skal lyde: «Gruppe III Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi Fargestoffer med kombinert grenseverdi 100 Unntatt ekstruderte eller ekspanderte salte snacksprodukter 100 (71) Unntatt ekstruderte eller ekspanderte salte snacksprodukter Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014» iii) posten for gruppe III (bare ekstruderte eller ekspanderte salte snacksprodukter) skal lyde: «Gruppe III Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi Fargestoffer med kombinert grenseverdi 200 Bare ekstruderte eller ekspanderte salte snacksprodukter 200 (71) Bare ekstruderte eller ekspanderte salte snacksprodukter Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gyldighetstid: fra 1. august 2014» iv) ny fotnote skal lyde: «(71): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker: 30 mg/kg. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.» 31) I kategori 16. (Desserter, unntatt produkter som omfattes av kategori 1, 3 og 4) i) posten for gruppe II skal lyde: «Gruppe II Fargestoffer quantum satis quantum satis Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gruppe II Fargestoffer quantum satis quantum satis (74) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» ii) posten for gruppe III skal lyde: «Gruppe III Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi Fargestoffer med kombinert grenseverdi 150 Gyldighetstid: til 31. juli (74) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» iii) posten for tilsetningsstoffet E 104 skal lyde: «E 104 Kinolingult 10 (61) Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 E 104 Kinolingult 10 (61) (74) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» iv) posten for tilsetningsstoffet E 110 skal lyde: «E 110 Paraoransje 5 (61) Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014

131 Nr. 6/126 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende E 110 Paraoransje 5 (61) (74) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» v) posten for tilsetningsstoffet E 124 skal lyde: «E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 10 (61) Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 10 (61) (74) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» vi) ny fotnote skal lyde: «(74): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker: 15 mg/kg. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.» 32) I kategori 17.1 (Kosttilskudd i fast form, herunder kapsler, tabletter og lignende, men ikke i tyggbar form): i) posten for gruppe II skal lyde: «Gruppe II Fargestoffer quantum satis quantum satis Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gruppe II Fargestoffer quantum satis quantum satis (69) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» ii) posten for gruppe III skal lyde: «Gruppe III Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi Fargestoffer med kombinert grenseverdi 300 Gyldighetstid: til 31. juli (69) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» iii) posten for tilsetningsstoffet E 104 skal lyde: «E 104 Kinolingult 35 (61) Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 E 104 Kinolingult 35 (61) (69) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» iv) posten for tilsetningsstoffet E 110 skal lyde: «E 110 Paraoransje 10 (61) Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 E 110 Paraoransje 10 (61) (69) Gyldighetstid: fra 1. august 2014»

132 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/127 v) posten for tilsetningsstoffet E 124 skal lyde: «E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 35 (61) Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 35 (61) (69) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» vi) posten for tilsetningsstoffene E skal lyde: «E Silisiumdioksid silikater Gyldighetstid: til 31. januar 2014 E Silisiumdioksid silikater Gyldighetstid: fra 1. februar 2014» vii) ny fotnote skal lyde: «(69): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker: 150 mg/kg. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.» 33) I kategori 17.2 (Kosttilskudd i flytende form): i) posten for tilsetningsstoffene E skal lyde: «E Silisiumdioksid silikater Gyldighetstid: til 31. januar 2014 E Silisiumdioksid silikater Gyldighetstid: fra 1. februar 2014» 34) I kategori 17.3 (Kosttilskudd i form av sirup eller i tyggbar form): i) posten for gruppe II skal lyde: «Gruppe II Fargestoffer quantum satis quantum satis Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gruppe II Fargestoffer quantum satis quantum satis (69) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» ii) posten for gruppe III (bare kosttilskudd i fast form) skal lyde: «Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi 300 Bare kosttilskudd i fast form Gyldighetstid: til 31. juli 2014 Gruppe III Fargestoffer med kombinert grenseverdi 300 (69) Bare kosttilskudd i fast form Gyldighetstid: fra 1. august 2014» iii) posten for tilsetningsstoffet E 104 skal lyde: «E 104 Kinolingult 10 (61) Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 E 104 Kinolingult 10 (61) (69) Gyldighetstid: fra 1. august 2014»

133 Nr. 6/128 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende iv) posten for tilsetningsstoffet E 110 skal lyde: «E 110 Paraoransje 10 (61) Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 E 110 Paraoransje 10 (61) (69) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» v) posten for tilsetningsstoffet E 124 skal lyde: «E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 10 (61) Gyldighetstid: fra 1. januar 2014 til 31. juli 2014 E 124 Ponceau 4R, kochenillerød A 10 (61) (69) Gyldighetstid: fra 1. august 2014» vi) posten for tilsetningsstoffene E skal lyde: «E Silisiumdioksid silikater Gyldighetstid: til 31. januar 2014 E Silisiumdioksid silikater Gyldighetstid: fra 1. februar 2014» vii) ny fotnote skal lyde: «(69): Grenseverdi for aluminium fra aluminiumlakker: 150 mg/kg. I henhold til artikkel 22 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1333/2008 skal grenseverdien gjelde fra 1. februar 2013.»

134 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/129 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 432/ /EØS/6/22 av 16. mai 2012 om fastsettelse av en liste over andre tillatte helsepåstander om næringsmidler enn dem som viser til redusert sykdomsrisiko eller barns utvikling og helse(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, undersøkelse av de nasjonale listene viste at det på grunn av mange dobbeltføringer og etter diskusjoner med medlemsstatene var nødvendig å sammenstille de nasjonale listene i en konsolidert liste over påstander som Myndigheten burde gi vitenskapelig råd om, heretter kalt "den konsoliderte listen"( 2 ). under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 av 20. desember 2006 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler( 1 ), særlig artikkel 13 nr. 3, og ut fra følgende betraktninger: 1) I henhold til artikkel 10 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1924/2006, er helsepåstander om næringsmidler forbudt med mindre de er godkjent av Kommisjonen i samsvar med nevnte forordning og oppført på en liste over tillatte påstander. 2) Artikkel 13 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1924/2006 fastsetter at medlemsstatene innen 31. januar 2008 skal oversende Kommisjonen nasjonale lister over helsepåstander om næringsmidler, som nevnt i artikkel 13 nr. 1 i nevnte forordning. De nasjonale listene over påstander skal være ledsaget av vilkårene som gjelder for dem, og henvisninger til relevant vitenskapelig dokumentasjon. 3) Artikkel 13 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1924/2006 fastsetter at Kommisjonen, etter samråd med Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (heretter kalt "Myndigheten"), senest innen 31. januar 2010 skal vedta en liste over tillatte helsepåstander om næringsmidler, som nevnt i artikkel 13 nr. 1 i nevnte forordning, og alle nødvendige vilkår for bruk av disse påstandene. 4) Den 31. januar 2008 mottok Kommisjonen lister med over helsepåstander fra medlemsstatene. En (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 136 av , s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 6/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 10. ( 1 ) EUT L 404 av , s. 9. 5) Den 24. juli 2008 oversendte Kommisjonen formelt til Myndigheten anmodningen om en vitenskapelig uttalelse i samsvar med artikkel 13 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1924/2006, sammen med mandatet og den første delen av den konsoliderte listen. Påfølgende deler av den konsoliderte listen ble oversendt i november og desember Den konsoliderte listen ble ferdigstilt av Kommisjonen ved et tillegg, som ble oversendt til Myndigheten 12. mars Noen påstander på den konsoliderte listen ble trukket tilbake av medlemsstatene før de ble vurdert av Myndigheten. Konklusjonene av Myndighetens vitenskapelige vurdering ble offentliggjort som uttalelser i perioden oktober 2009 til juli 2011( 3 ). 6) Myndighetens vurdering konkluderte med at noen av de innsendte påstandene dekket ulike påståtte virkninger eller omhandlet samme påståtte virkning. En helsepåstand som vurderes i denne forordning, kan derfor tilsvare en eller flere poster på den konsoliderte listen. 7) På grunnlag av de innsendte opplysninger konkluderte Myndigheten med at det for en rekke helsepåstander er fastslått en årsakssammenheng mellom en næringsmiddelkategori, et næringsmiddel eller en av dets bestanddeler og den påståtte virkningen. Helsepåstander som er i samsvar med disse konklusjonene og med kravene i forordning (EF) nr. 1924/2006, bør godkjennes i samsvar med artikkel 13 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1924/2006 og inntas på en liste over tillatte helsepåstander. ( 2 ) ( 3 )

135 Nr. 6/130 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ) Artikkel 13 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1924/2006 fastsetter at tillatte helsepåstander skal være ledsaget av alle nødvendige vilkår (herunder begrensninger) for bruk. Listen over tillatte påstander bør følgelig inneholde ordlyden i påstandene og særskilte vilkår for bruk av påstandene, og dersom det er relevant, vilkår for eller begrensninger på bruk og/eller en tilleggsangivelse eller advarsel, i samsvar med reglene fastsatt i forordning (EF) nr. 1924/2006 og i tråd med Myndighetens uttalelser. 9) Et av formålene med forordning (EF) nr. 1924/2006 er å sikre at helsepåstander er sannferdige, tydelige, pålitelige og nyttige for forbrukerne. Ordlyden i påstandene og måten de blir framsatt på, må derfor tas i betraktning. Dersom ordlyden i en påstand har samme betydning for forbrukerne som ordlyden i en tillatt helsepåstand fordi den viser til samme sammenheng mellom en næringsmiddelkategori, et næringsmiddel eller en av dets bestanddeler og helse, bør påstanden omfattes av de samme vilkår for bruk som en tillatt helsepåstand. 10) Kommisjonen har identifisert en rekke påstander innsendt til vurdering, som viser til virkninger av stoffer fra planter eller urter, vanligvis kalt "plantestoffer", som Myndigheten ennå ikke har foretatt en vitenskapelig vurdering av. I tillegg foreligger det en rekke helsepåstander som må vurderes nærmere før Kommisjonen kan ta stilling til om de skal inntas på listen over tillatte påstander, eller som er blitt vurdert, men som på grunn av andre berettigede faktorer ikke kan ferdigbehandles av Kommisjonen på dette tidspunkt. 11) Påstander som ikke ennå er ferdig vurdert av Myndigheten eller behandlet av Kommisjonen, vil bli offentliggjort på Kommisjonens nettsted( 1 ) og kan fortsatt brukes i henhold til artikkel 28 nr. 5 og 6 i forordning (EF) nr. 1924/ ) I henhold til artikkel 6 nr. 1 og artikkel 13 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1924/2006 skal helsepåstander være basert på allment anerkjent vitenskapelig dokumentasjon. En helsepåstand som Myndigheten mener ikke har tilstrekkelig vitenskapelig belegg ettersom det ikke er fastslått at det foreligger en årsakssammenheng mellom en næringsmiddelkategori, et næringsmiddel eller en av dets bestanddeler og den påståtte virkningen, skal følgelig ikke godkjennes. Godkjenning kan også med rette tilbakeholdes dersom helsepåstandene ikke er i samsvar med andre allmenne eller særskilte krav i forordning (EF) nr. 1924/2006, selv i tilfeller der påstanden har fått en positiv vitenskapelig vurdering av Myndigheten. Helsepåstander som ikke er forenlige med allment anerkjente ernærings- og helseprinsipper, skal ikke framsettes. Myndigheten konstaterte at det er fastslått en årsakssammenheng for en påstand ( 2 ) om virkningen av ( 1 ) ( 2 ) Tilsvarer postene med ID 670 og ID 2902 på den konsoliderte listen. fettstoffer på normalt opptak av fettløselige vitaminer, og for en annen påstand ( 3 ) om virkningen av natrium på opprettholdelsen av normal muskelfunksjon. Bruk av disse helsepåstandene vil imidlertid sende et motstridende og forvirrende budskap til forbrukerne ettersom det vil oppmuntre til inntak av disse næringsstoffene som europeiske, nasjonale og internasjonale myndigheter på grunnlag av allment anerkjent vitenskapelig dokumentasjon råder forbrukerne til å redusere inntaket av. Disse to påstandene er derfor ikke i samsvar med artikkel 3 annet ledd bokstav a) i forordning (EF) nr. 1924/2006, som fastsetter at bruken av påstander ikke skal være tvetydig eller villedende. Selv om bruk av de berørte helsepåstandene ble godkjent bare på visse vilkår og/eller ledsaget av tilleggserklæringer eller advarsler, ville det ikke være tilstrekkelig til å hindre forvirring blant forbrukerne, og påstandene bør følgelig ikke godkjennes. 13) For å gi driftsansvarlige for næringsmiddelforetakene anledning til å tilpasse seg kravene i denne forordning, herunder forbudet i artikkel 10 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1924/2006 mot helsepåstander som Myndigheten har fullført vurderingen av eller Kommisjonen har ferdigbehandlet, bør denne forordning få anvendelse seks måneder etter den dato den trer i kraft. 14) I henhold til artikkel 20 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1924/2006 skal Kommisjonen opprette og vedlikeholde et EU-register over ernærings- og helsepåstander om næringsmidler, heretter kalt "Registeret". Registeret skal inneholde alle godkjente påstander og blant annet vilkårene for bruk av påstandene. Registeret skal også inneholde en liste over helsepåstander som er avslått, og årsakene til at de ble avslått. 15) Helsepåstander som medlemsstatene har trukket tilbake, vil ikke bli inntatt på listen over avslåtte påstander i EUregisteret. Registeret vil bli regelmessig ajourført og, alt etter som, på grunnlag av utviklingen for helsepåstander som Myndighetens vurdering av og/eller Kommisjonens behandling av ennå ikke er sluttført. 16) Ved fastsettelse av tiltakene i denne forordning er det tatt behørig hensyn til de kommentarer og synspunkter Kommisjonen har mottatt fra offentligheten og berørte parter. 17) Tilsetting eller bruk av stoffer i næringsmidler er regulert av særskilt EU-regelverk og nasjonal lovgivning, og det samme er klassifisering av produkter som næringsmidler eller legemidler. En beslutning om en helsepåstand i henhold til forordning (EF) nr. 1924/2006 som for eksempel oppføring på listen over tillatte påstander nevnt i artikkel 13 nr. 3 i nevnte forordning, utgjør verken en tillatelse til å markedsføre det stoffet påstanden ( 3 ) Tilsvarer postene med ID 359 på den konsoliderte listen.

136 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/131 gjelder, en beslutning om hvorvidt stoffet kan brukes i næringsmidler, eller en klassifisering av et visst produkt som næringsmiddel. 18) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, og verken Europaparlamentet eller Rådet har motsatt seg dem VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Tillatte helsepåstander 1. Listen over helsepåstander som kan framsettes om næringsmidler i henhold til artikkel 13 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1924/2006, er fastsatt i vedlegget til denne forordning. 2. Helsepåstander nevnt i nr. 1 kan framsettes om næringsmidler i samsvar med vilkårene fastsatt i vedlegget. Artikkel 2 Ikrafttredelse og anvendelse Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 14. desember Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 16. mai For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

137 Nr. 6/132 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG LISTE OVER TILLATTE HELSEPÅSTANDER Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Aktivkull Aktivkull bidrar til å redusere overdreven tarmgass etter måltider Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som inneholder 1 g aktivkull per porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved inntak av 1 g minst 30 minutter før måltidet og 1 g rett etter måltidet Alfa-linolensyre (ALA) ALA bidrar til å opprettholde normalt kolesterolnivå i blodet Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til ALA i henhold til påstanden KILDE TIL OMEGA 3-FETTSYRER i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Forbrukerne skal opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 2 g ALA. Arabinoxylan framstilt av hveteendosperm Inntak av arabinoxylan som del av et måltid bidrar til å begrense blodsukkerøkningen etter måltidet Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst inneholder 8 g arabinoxylan-rike (AX-rike) fibrer framstilt av hveteendosperm (minst 60 vektprosent AX) per 100 g tilgjengelige karbohydrater i en porsjonsenhet som del av et måltid. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved inntak av arabinoxylan-rike (AX-rike) fibrer framstilt av hveteendosperm som en del av et måltid. Fiber fra bygggryn Fiber fra byggryn bidrar til å øke avføringsvolumet Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som er rike på slike fibrer i henhold til påstanden FIBERRIK i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Betaglukaner Betaglukaner bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som inneholder minst 1 g betaglukaner fra havre, havrekli, bygg, byggkli eller blandinger av disse kildene, per porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 3 g betaglukaner fra havre, havrekli, bygg, byggkli eller blandinger av disse betaglukanene. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2011;9(4): ; 7(9): , ;9(6): ;9(6): ;9(6): ; 7(9): ;9(6): , 755, 757, 801, 1465, , 1299

138 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/133 Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Betaglukaner fra havre og bygg Inntak av betaglukaner fra havre eller bygg som del av et måltid bidrar til å begrense blodsukkerøkningen etter måltidet Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som inneholder minst 4 g betaglukaner fra havre eller bygg per 30 g tilgjengelige karbohydrater per porsjonsenhet som del av et måltid. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved å innta betaglukanene fra havre eller bygg som del av et måltid. Betain Betain bidrar til normal homocysteinomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst inneholder 500 g betain per porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 1,5 g betain. Biotin Biotin bidrar til normal energiomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til biotin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Biotin Biotin bidrar til at nervesystemet fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til biotin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Biotin Biotin bidrar til normal omsetning av makronæringsstoffer Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til biotin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Biotin Biotin bidrar til normal psykologisk funksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til biotin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at et daglig inntak av over 4 g kan gi en vesentlig økning i kolesterolnivået i blodet. EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2011;9(6): , ;9(4): ; 7(9): , ; 7(9): ; 7(9): ;8(10): , 114, 117, ;8(10):

139 Nr. 6/134 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Biotin Biotin bidrar til å opprettholde normalt hår Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til biotin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Biotin Biotin bidrar til å opprettholde normale slimhinner Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til biotin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Biotin Biotin bidrar til å opprettholde normal hud Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til biotin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Kalsium Kalsium bidrar til normal blodlevring Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til kalsium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Kalsium Kalsium bidrar til normal energiomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til kalsium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Kalsium Kalsium bidrar til normal muskelfunksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til kalsium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Kalsium Kalsium bidrar til normal nevrotransmisjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til kalsium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2009; 7(9): , 121, ;8(10): ; 7(9): ; 7(9): , ;8(10): ; 7(9): , ; 7(9): ; 7(9): , 230, ; 7(9): , 230, 235

140 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/135 Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Kalsium Kalsium bidrar til at fordøyelsesenzymer fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til kalsium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Kalsium Kalsium spiller en rolle i celledelings- og cellespesialiseringsprosessen Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til kalsium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Kalsium Kalsium bidrar til å opprettholde normal beinbygning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til kalsium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Kalsium Kalsium bidrar til å opprettholde normale tenner Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til kalsium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Karbohydratelektrolyttløsninger Karbohydrat-elektrolyttløsninger bidrar til å opprettholde utholdenheten under langvarig utholdenhetstrening For at påstanden skal kunne brukes, må karbohydratelektrolyttløsningen inneholde kcal/l fra karbohydrater, og minst 75 % av energien må komme fra karbohydrater som gir en høy glykemisk respons, som glukose, glukosepolymerer og sukrose. I tillegg må disse drikkene inneholde mellom 20 mmol/l (460 mg/l) og 50 mmol/l (1,150 mg/l) natrium og ha en osmolalitet på mellom mosm/kg vann. Karbohydratelektrolyttløsninger Karbohydrat-elektrolyttløsninger forbedrer opptaket av vann under fysisk trening For at påstanden skal kunne brukes, må karbohydratelektrolyttløsningen inneholde kcal/l fra karbohydrater, og minst 75 % av energien må komme fra karbohydrater som gir en høy glykemisk respons, som glukose, glukosepolymerer og sukrose. I tillegg må disse drikkene inneholde mellom 20 mmol/l (460 mg/l) og 50 mmol/l (1,150 mg/l) natrium og ha en osmolalitet på mellom mosm/kg vann. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2009; 7(9): ;8(10): ; 7(9): ; 7(9): ;8(10): ;9(6): , 230, 350, 354, 2731, 3155, 4311, 4312, ; 7(9): ;8(10): ;9(6): , 230, 231, 2731, 3099,3155, 4311, 4312, ;9(6): , ;9(6): , 315, 316, 317, 319, 322, 325, 332, 408, 465, 473, 1168, 1574, 1593, 1618, 4302, 4309

141 Nr. 6/136 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Kitosan Kitosan bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som gir et daglig inntak av 3 g kitosan. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 3 g kitosan. Klorid Klorid bidrar til normal fordøyelse ved å produsere saltsyre i magen Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til klorid i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Kolin Kolin bidrar til normal homocysteinomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst inneholder 82,5 mg kolin per 100 g eller 100 ml eller per porsjon næringsmiddel. Kolin Kolin bidrar til normal lipidomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst inneholder 82,5 mg kolin per 100 g eller 100 ml eller per porsjon næringsmiddel. Kolin Kolin bidrar til å opprettholde normal leverfunksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst inneholder 82,5 mg kolin per 100 g eller 100 ml eller per porsjon næringsmiddel. Krom Krom bidrar til normal omsetning av makronæringsstoffer Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til trivalent krom i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Krom Krom bidrar til å opprettholde normalt blodsukkernivå Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til trivalent krom i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel Påstanden kan ikke brukes om klorid fra kilden natriumklorid EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2011;9(6): ;8(10): ;9(4): ;9(4): ;9(4): ;9(6): , ;8(10): , 401, 4665, 4666, ;8(10): , ;9(6):

142 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/137 Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Kobber Kobber bidrar til å opprettholde normalt bindevev Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til kobber i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Kobber Kobber bidrar til normal energiomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til kobber i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Kobber Kobber bidrar til at nervesystemet fungerer normal Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til kobber i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Kobber Kobber bidrar til normal hårpigmentering Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til kobber i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Kobber Kobber bidrar til normal transport av jern i kroppen Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til kobber i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2009; 7(9): , 271, ; 7(9): , ;9(4): ; 7(9): , ;9(4): ; 7(9): , ; 7(9): , 270, 1727

143 Nr. 6/138 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Kobber Kobber bidrar til normal hudpigmentering Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til kobber i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Kobber Kobber bidrar til at immunsystemet fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til kobber i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Kobber Kobber bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til kobber i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Kreatin Kreatin øker den fysiske prestasjonsevnen under gjentatte kraftanstrengelser under kortvarig, høyintensiv trening Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som gir et daglig inntak av 3 g kreatin. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 3 g kreatin. Dokosaheksaensyre (DHA) DHA bidrar til å opprettholde normal hjernefunksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som inneholder minst 40 mg DHA per 100 g og per 100 kcal/l. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 250 mg DHA. Dokosaheksaensyre (DHA) DHA bidrar til å opprettholde normalt syn Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som inneholder minst 40 mg DHA per 100 g og per 100 kcal/l. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 250 mg DHA. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel Påstanden kan brukes bare om næringsmidler ment for voksne som driver høyintensiv trening EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2009; 7(9): , ; 7(9): , ;9(4): ; 7(9): , ;9(7): , 1520, 1521, 1522, 1523, 1525, 1526, 1531, 1532, 1533, 1534, 1922, 1923, ;8(10): ;9(4): , 626, 631, 689, 704, 742, 3148, 690, 3151, 497, 501, 510, 513, 519, 521, 534, 540, 688, 1323, 1360, ;8(10): ;9(4): , 632, 743, 3149, 2905, 508, 510, 513, 519, 529, 540, 688, 4294

144 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/139 Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre (EPA/DHA) EPA og DHA bidrar til normal hjertefunksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til EPA og DHA i henhold til påstanden KILDE TIL OMEGA 3-FETTSYRER i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 250 mg EPA og DHA. Fluorid Fluorid bidrar til å opprettholde tannmineraliseringen Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til fluorid i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Folat Folat bidrar til vevsdannelse hos gravide Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til folat i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Folat Folat bidrar til normal aminosyresyntese Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til folat i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Folat Folat bidrar til normal bloddannelse Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til folat i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Folat Folat bidrar til normal homocysteinomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til folat i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2010;8(10): ;9(4): , 506, 516, 527, 538, 703, 1128, 1317, 1324, 1325, 510, 688, ; 7(9): ;8(10): , 276, 338, 4238, 2009; 7(9): ;8(10): , ; 7(9): ; 7(9):

145 Nr. 6/140 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Folat Folat bidrar til normal psykologisk funksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til folat i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Folat Folat bidrar til at immunsystemet fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til folat i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Folat Folat bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til folat i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Folat Folat spiller en rolle i celledelingsprosessen Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til folat i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Næringsmidler med lavt eller redusert innhold av mettede fettsyrer Å redusere inntaket av mettede fettsyrer bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst har et lavt innhold av mettede fettsyrer i henhold til påstanden LAVT INNHOLD AV METTET FETT eller redusert innhold av mettede fettsyrer i henhold til påstanden REDUSERT INNHOLD AV [NAVN PÅ NÆRINGSSTOFF] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2010;8(10): , 85, 86, ; 7(9): ;8(10): ; 7(9): , 195, ;8(10): ;9(4): , 671, 4332

146 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/141 Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Næringsmidler med lavt eller redusert innhold av natrium Å redusere inntaket av natrium bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst har et lavt innhold av natrium/salt i henhold til påstanden LAVT INNHOLD AV NATRIUM/SALT eller redusert innhold av natrium/salt i henhold til påstanden REDUSERT INNHOLD AV [NAVN PÅ NÆRINGSSTOFF] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Glukomannan (konjacglukomannan) Glukomannan bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som gir et daglig inntak av 4 g glukomannan. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 4 g glukomannan. Glukomannan (konjacglukomannan) Glukomannan bidrar til vekttap i forbindelse med inntak av energibegrenset kost Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som inneholder 1 g glukomannan per porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 3 g glukomannan i tre doser à 1 g, sammen med 1 2 glass vann før måltid og i forbindelse med energiredusert kost. Guarkjernemel Guarkjernemel bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som gir et daglig inntak av 10 g guarkjernemel. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 10 g guarkjernemel. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel Personer med svelgevansker skal advares om kvelningsfare ved inntak med utilstrekkelige mengder væske og skal anbefales å innta stoffet med rikelige mengder væske for å sikre at det når magen. Personer med svelgevansker skal advares om kvelningsfare ved inntak med utilstrekkelige mengder væske og skal anbefales å innta stoffet med rikelige mengder væske for å sikre at det når magen. Personer med svelgevansker skal advares om kvelningsfare ved inntak med utilstrekkelige mengder væske og skal anbefales å innta stoffet med rikelige mengder væske for å sikre at det når magen. EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2011;9(6): , 705, 1148, 1178, 1185, ; 7(9): ;8(10): , 1560, 3100, ;8(10): , 1556, 3725, 2010;8(2):

147 Nr. 6/142 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Hydroksypropylmetylcellulose (HPMC) Inntak av hydroksypropylmetylcellulose sammen med et måltid bidrar til å begrense blodsukkerøkningen etter måltidet Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som inneholder 4 g HPMC per porsjonsenhet som del av et måltid. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved å innta 4 g HPMC som del av et måltid. Hydroksypropylmetylcellulose (HPMC) Hydroksypropylmetylcellulose bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som gir et daglig inntak av 5 g HPMC. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 5 g HPMC. Jod Jod bidrar til normal kognitiv funksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til jod i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Jod Jod bidrar til normal energiomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til jod i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Jod Jod bidrar til at nervesystemet fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til jod i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Jod Jod bidrar til å opprettholde normal hud Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til jod i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel Personer med svelgevansker skal advares om kvelningsfare ved inntak med utilstrekkelige mengder væske og skal anbefales å innta stoffet med rikelige mengder væske for å sikre at det når magen. Personer med svelgevansker skal advares om kvelningsfare ved inntak med utilstrekkelige mengder væske og skal anbefales å innta stoffet med rikelige mengder væske for å sikre at det når magen. EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2010;8(10): ;8(10): ;8(10): ; 7(9): , ;8(10): ;8(10): ; 7(9):

148 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/143 Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Jod Jod bidrar til normal produksjon av skjoldbruskhormoner og skjoldbruskkjertelens normale funksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til jod i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Jern Jern bidrar til normal kognitiv funksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til jern i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Jern Jern bidrar til normal energiomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til jern i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Jern Jern bidrar til normal dannelse av røde blodlegemer og hemoglobin Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til jern i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Jern Jern bidrar til normal transport av oksygen i kroppen Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til jern i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Jern Jern bidrar til at immunsystemet fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til jern i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2009; 7(9): , ;8(10): ; 7(9): ; 7(9): , 1589, ;8(10): ; 7(9): ;8(10): , 1589, 374, ; 7(9): ;8(10): , 254, 256, ; 7(9): , 259

149 Nr. 6/144 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Jern Jern bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til jern i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Jern Jern spiller en rolle i celledelingsprosessen Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til jern i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Laktaseenzym Laktaseenzym forbedrer laktosenedbrytingen hos personer som har vansker med å bryte ned laktose Påstanden kan brukes bare om kosttilskudd med en minstedose på 4500 FCC-enheter (Food Chemicals Codex) sammen med en anvisning til målgruppen om at det bør inntas med alle måltider som inneholder laktose. Laktulose Laktulose bidrar til å påskynde passasjen gjennom tarmen Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som inneholder 10 g laktulose per porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved inntak av 10 g laktulose én gang daglig. Linolsyre Linolsyre bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som inneholder minst 1,5 g linolsyre per 100 g og per 100 kcal. Forbrukerne skal opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak på 10 g linolsyre. Levende yoghurtkultur Levende kulturer i yoghurt og syrnet melk forbedrer nedbrytingen av laktose i produktet hos personer som har vansker med å fordøye laktose For at påstanden skal kunne brukes, må yoghurt eller syrnet melk inneholde minst 10 8 CFU (kolonidannende enheter) levende startkultur (Lactobacillus delbrueckii subsp. bulgaricus og Streptococcus thermophilus) per gram. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel Målgruppen skal også informeres om at laktosetoleranse varierer, og at de bør søke råd om kosttilskuddets funksjon i kostholdet. EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2010;8(10): , 374, ; 7(9): ; 7(9): , ;9(6): ;8(10): ; 7(9): , ;9(6): ;8(10): , 2976

150 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/145 Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Magnesium Magnesium bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til magnesium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Magnesium Magnesium bidrar til elektrolyttbalansen Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til magnesium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Magnesium Magnesium bidrar til normal energiomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til magnesium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Magnesium Magnesium bidrar til at nervesystemet fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til magnesium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Magnesium Magnesium bidrar til normal muskelfunksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til magnesium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Magnesium Magnesium bidrar til normal proteinsyntese Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til magnesium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2010;8(10): ; 7(9): ; 7(9): , 247, ; 7(9): ; 7(9): , 380, ;8(10): ; 7(9):

151 Nr. 6/146 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Magnesium Magnesium bidrar til normal psykologisk funksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til magnesium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Magnesium Magnesium bidrar til å opprettholde normal beinbygning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til magnesium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Magnesium Magnesium bidrar til å opprettholde normale tenner Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til magnesium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Magnesium Magnesium spiller en rolle i celledelingsprosessen Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til magnesium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Mangan Mangan bidrar til normal energiomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til mangan i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Mangan Mangan bidrar til å opprettholde normal beinbygning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til mangan i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2010;8(10): , ; 7(9): ; 7(9): ; 7(9): ; 7(9): , ;8(10): ; 7(9):

152 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/147 Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Mangan Mangan bidrar til normal dannelse av bindevev Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til mangan i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Mangan Mangan bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til mangan i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Måltidserstatning for vektkontroll Å erstatte ett måltid per dag i en energiredusert kost med en måltidserstatning bidrar til å opprettholde vekten etter vekttap For at påstanden skal kunne brukes, må næringsmiddelet være i samsvar med spesifikasjonene fastsatt i direktiv 96/8/EF for næringsmidler i henhold til artikkel 1 nr. 2 bokstav b) i nevnte direktiv. For å oppnå den påståtte virkningen bør ett måltid daglig erstattes med en måltidserstatning. Måltidserstatning for vektkontroll Å erstatte to daglige måltider i en energiredusert kost med måltidserstatninger bidrar til vekttap. For at påstanden skal kunne brukes, må næringsmiddelet være i samsvar med spesifikasjonene fastsatt i direktiv 96/8/EF for næringsmidler i henhold til artikkel 1 nr. 2 bokstav b) i nevnte direktiv. For å oppnå den påståtte virkningen bør to måltider daglig erstattes med en måltidserstatning. Kjøtt eller fisk Kjøtt eller fisk bidrar til opptaket av jern når det spises sammen med andre næringsmidler som inneholder jern Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som inneholder minst 50 g kjøtt eller fisk per porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved å innta 50 g kjøtt eller fisk sammen med næringsmidler som inneholder ikke-hemjern. Melatonin Melatonin bidrar til å lindre den subjektive opplevelsen av jetlag Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst inneholder 0,5 mg melatonin per porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, må forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved å innta minst 0,5 mg melatonin ved leggetid den første reisedagen og deretter noen dager etter ankomst til reisemålet. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2010;8(10): ; 7(9): ; 8(2): ; 8(2): ;9(4): ; 8(2):

153 Nr. 6/148 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Melatonin Melatonin bidrar til å redusere innsovningstiden Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som inneholder 1 mg melatonin per porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved å innta 1 mg melatonin ved leggetid. Molybden Molybden bidrar til normal omsetning av svovelaminosyrer Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til molybden i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Monascus purpureus (rød gjæret ris) Monakolin K fra rød gjæret ris bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som gir et daglig inntak av 10 mg monakolin K fra rød gjæret ris. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 10 mg monakolin K fra preparater av rød gjæret ris. Enumettede og/eller flerumettede fettsyrer Å erstatte mettet fett med umettet fett i kosten bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet [enumettede og flerumettede fettsyrer er umettet fett] Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som er rike på umettede fettsyrer i henhold til påstanden RIK PÅ UMETTET FETT i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Niacin Niacin bidrar til normal energiomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til niacin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Niacin Niacin bidrar til at nervesystemet fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til niacin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2011;9(6): , 1780, ;8(10): ;9(7): , ;9(4): ;9(6): , 1190, 1203, 2906, 2910, , ; 7(9): , 49, 54, ;8(10): ; 7(9): , 53

154 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/149 Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Niacin Niacin bidrar til normal psykologisk funksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til niacin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Niacin Niacin bidrar til å opprettholde normale slimhinner Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til niacin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Niacin Niacin bidrar til å opprettholde normal hud Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til niacin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Niacin Niacin bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til niacin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Fiber av havre Fiber av havre bidrar til å øke avføringsvolumet Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som er rike på slike fibrer i henhold til påstanden FIBERRIK i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Oleinsyre Å erstatte mettede fettsyrer i kosthold med umettede fettsyrer bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet. Oleinsyre er et umettet fett. Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som er rike på umettede fettsyrer i henhold til påstanden RIK PÅ UMETTET FETT i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2010;8(10): ; 7(9): , 52, ; 7(9): ;8(10): , 48, 50, 52, ;8(10): ;9(6): ;9(4): , 728, 729, 1302, 4334

155 Nr. 6/150 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Olivenolje-polyfenoler Olivenolje-polyfenoler bidrar til å beskytte fettstoffer i blodet mot oksidativt stress Påstanden kan brukes bare om olivenolje som inneholder minst 5 mg hydroksytyrosol og derivater av dette (f.eks. oleuropein-kompleks og tyrosol) per 20 g olivenolje. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 20 g olivenolje. Pantotensyre Pantotensyre bidrar til normal energiomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til pantotensyre i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Pantotensyre Pantotensyre bidrar til normal syntese og omsetning av steroidhormoner, vitamin D og enkelte nevrotransmittere Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til pantotensyre i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Pantotensyre Pantotensyre bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til pantotensyre i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Pantotensyre Pantotensyre bidrar til normal psykologisk funksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til pantotensyre i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2011;9(4): , 1638, 1639, 1696, ; 7(9): , 59, 60, 64, 171, 172, ; 7(9): ;8(10): ; 7(9): , ;8(10):1758

156 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/151 Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Pektiner Pektiner bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som gir et daglig inntak av 6 g pektiner. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 6 g pektiner. Pektiner Inntak av pektiner sammen med et måltid bidrar til å begrense blodsukkerøkningen etter måltidet Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som inneholder 10 g pektiner per porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved å innta 10 g pektiner som del av et måltid. Fosfor Fosfor bidrar til normal energiomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til fosfor i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Fosfor Fosfor bidrar til at cellemembranene fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til fosfor i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Fosfor Fosfor bidrar til å opprettholde normal beinbygning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til fosfor i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel Personer med svelgevansker skal advares om kvelningsfare ved inntak med utilstrekkelige mengder væske og skal anbefales å innta stoffet med rikelige mengder væske for å sikre at det når magen. Personer med svelgevansker skal advares om kvelningsfare ved inntak med utilstrekkelige mengder væske og skal anbefales å innta stoffet med rikelige mengder væske for å sikre at det når magen. EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2010;8(10): , ;8(10): ; 7(9): , ; 7(9): ; 7(9): , 327

157 Nr. 6/152 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Fosfor Fosfor bidrar til å opprettholde normale tenner Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til fosfor i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Fytosteroler og fytostanoler Fytosteroler/-stanoler bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 0,8 g fytosteroler/-stanoler. Kalium Kalium bidrar til at nervesystemet fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til kalium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Kalium Kalium bidrar til normal muskelfunksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til kalium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Kalium Kalium bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til kalium i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Proteiner Proteiner bidrar til vekst i muskelmasse Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til protein i henhold til påstanden PROTEINKILDE i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2009; 7(9): , ;8(10): ;9(6): , 550, 567, 713, 1234, 1235, 1466, 1634, 1984, 2909, ; 8(2): ; 8(2): ; 8(2): ;8(10): ;9(6): , 417, 593, 594, 595,

158 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/153 Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Proteiner Proteiner bidrar til å opprettholde muskelmasse Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til protein i henhold til påstanden PROTEINKILDE i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Proteiner Protein bidrar til å opprettholde normal beinbygning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til protein i henhold til påstanden PROTEINKILDE i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Resistent stivelse Å erstatte fordøyelig stivelse med resistent stivelse i et måltid bidrar til å begrense blodsukkerøkningen etter måltidet Påstanden kan brukes bare om næringsmidler der fordøyelig stivelse er erstattet med resistent stivelse slik at det endelige innholdet av resistent stivelse er minst 14 % av samlet innhold av stivelse. Riboflavin (Vitamin B2) Riboflavin bidrar til normal energiomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til riboflavin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Riboflavin (Vitamin B2) Riboflavin bidrar til at nervesystemet fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til riboflavin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Riboflavin (Vitamin B2) Riboflavin bidrar til å opprettholde normale slimhinner Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til riboflavin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Riboflavin (Vitamin B2) Riboflavin bidrar til å opprettholde normale røde blodlegemer Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til riboflavin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Riboflavin (Vitamin B2) Riboflavin bidrar til å opprettholde normal hud Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til riboflavin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2010;8(10): ;9(6): , 417, 593, 594, 595, ;8(10): ;9(6): ;9(4): ;8(10): , 35, 36, ;8(10): ;8(10): ;8(10): ;8(10): , 33

159 Nr. 6/154 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Riboflavin (Vitamin B2) Riboflavin bidrar til å opprettholde normalt syn Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til riboflavin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Riboflavin (Vitamin B2) Riboflavin bidrar til normal omsetning av jern Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til riboflavin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Riboflavin (Vitamin B2) Riboflavin bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til riboflavin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Riboflavin (Vitamin B2) Riboflavin bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til riboflavin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Rugfiber Rugfiber bidrar til normal tarmfunksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som er rike på slike fibrer i henhold til påstanden FIBERRIK i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Selen Selen bidrar til normal spermatogenese Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til selen i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Selen Selen bidrar til å opprettholde normalt hår Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til selen i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Selen Selen bidrar til å opprettholde normale negler Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til selen i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2010;8(10): ;8(10): , ;8(10): ;8(10): ;9(6): ; 7(9): ;8(10): ;8(10):

160 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/155 Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Selen Selen bidrar til at immunsystemet fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til selen i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Selen Selen bidrar til at skjoldbruskkjertelen fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til selen i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Selen Selen bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til selen i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Sukkererstatninger, dvs. intense søtstoffer, xylitol, sorbitol, mannitol, maltitol, laktitol, isomalt, erytritol, sukralose og polydekstrose; D-tagatose og isomaltulose Inntak av mat-/drikkevarer som inneholder <navn på sukkererstatning> i stedet for sukker(*) fører til lavere blodsukkerøkning etter inntaket enn inntak av sukkerholdige mat-/drikkevarer For at påstanden skal kunne brukes, må sukker i næringsmidler være erstattet med sukkererstatninger, dvs. intense søtstoffer, xylitol, sorbitol, mannitol, maltitol, laktitol, isomalt, erytritol, sukralose eller polydekstrose eller en kombinasjon av disse, slik at sukkerinnholdet i næringsmiddelet er redusert med minst så mye som angitt i påstanden REDUSERT INNHOLD AV [NAVN PÅ NÆRINGSSTOFF] i vedlegg til forordning (EF) nr. 1924/2006. Når det gjelder D-tagatose og isomaltulose skal de erstatte tilsvarende mengder andre sukkerarter i samme forhold som angitt i påstanden REDUSERT INNHOLD AV [NAVN PÅ NÆRINGSSTOFF] i vedlegg til forordning (EF) nr. 1924/2006. Sukkererstatninger, dvs. intense søtstoffer, xylitol, sorbitol, mannitol, maltitol, laktitol, isomalt, erytritol, sukralose og polydekstrose; D-tagatose og isomaltulose Inntak av mat-/drikkevarer som inneholder <navn på sukkererstatning> i stedet for sukker(**), bidrar til å opprettholde tannmineraliseringen For at påstanden skal kunne brukes, skal sukker i et næringsmiddel (som senker plakk-ph til under 5,7) være erstattet med sukkererstatninger, dvs. intense søtstoffer, xylitol, sorbitol, mannitol, maltitol, laktitol, isomalt, erytritol, D-tagatose, isomaltulose, sukralose eller polydekstrose eller en kombinasjon av disse, i så store mengder at inntak av slike næringsmidler ikke senker plakkph til under 5,7 under inntak og i inntil 30 minutter etter inntak. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer 2009; 7(9): ;8(10): ;8(10): ; 7(9): ; 7(9): ;8(10): ;9(4): ;9(6): ;9(4): ;9(6):2229 Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 278, , 282, 286, 410, 1289, 1290, 1291, 1292, , 283, 286, 1289, 1290, 1291, 1293, 1751, 410, , 619, 669, 1590, 1762, 2903, 2908, , 464, 563, 618, 647, 1182, 1591, 2907, 2921, , 1167, 1283

161 Nr. 6/156 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Sukkerfri tyggegummi Sukkerfri tyggegummi bidrar til å opprettholde tannmineraliseringen Påstanden kan brukes bare om tyggegummi som er i samsvar med vilkårene for bruk av ernæringspåstanden SUKKERFRI, som oppført i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Forbrukerne skal opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved å tygge tyggegummien i minst 20 minutter etter inntak av mat eller drikke. Sukkerfri tyggegummi Sukkerfri tyggegummi bidrar til å nøytralisere plakksyrer Påstanden kan brukes bare om tyggegummi som er i samsvar med vilkårene for bruk av ernæringspåstanden SUKKERFRI, som oppført i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Forbrukerne skal opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved å tygge tyggegummien i minst 20 minutter etter inntak av mat eller drikke. Sukkerfri tyggegummi Sukkerfri tyggegummi bidrar til å redusere munntørrhet Påstanden kan brukes bare om tyggegummi som er i samsvar med vilkårene for bruk av ernæringspåstanden SUKKERFRI, som oppført i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Forbrukerne skal opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved å tygge tyggegummien når munnen føles tørr. Sukkerfri tyggegummi med karbamid Sukkerfri tyggegummi med karbamid nøytraliserer plakksyrer mer effektivt enn sukkerfri tyggegummi uten karbamid Påstanden kan brukes bare om tyggegummi som er i samsvar med vilkårene for bruk av ernæringspåstanden SUKKERFRI, som oppført i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. For at påstanden skal kunne brukes, skal hver bit sukkerfri tyggegummi inneholde minst 20 mg karbamid. Forbrukerne skal opplyses om at tyggegummien bør tygges i minst 20 minutter etter inntak av mat eller drikke. Tiamin Tiamin bidrar til normal energiomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til tiamin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Tiamin Tiamin bidrar til at nervesystemet fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til tiamin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2009; 7(9): , ;9(4): , 562, ;9(6): ; 7(9): ;6(6): ; 7(9): ;9(4): ; 7(9): , 24, ; 7(9): , 27

162 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/157 Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Tiamin Tiamin bidrar til normal psykologisk funksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til tiamin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Tiamin Tiamin bidrar til normal hjertefunksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til tiamin i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin A Vitamin A bidrar til normal omsetning av jern Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin A i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin A Vitamin A bidrar til å opprettholde normale slimhinner Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin A i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin A Vitamin A bidrar til å opprettholde normal hud Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin A i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin A Vitamin A bidrar til å opprettholde normalt syn Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin A i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin A Vitamin A bidrar til at immunsystemet fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin A i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin A Vitamin A spiller en rolle i celledelingsprosessen Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin A i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2010;8(10): ; 7(9): ; 7(9): ; 7(9): , ;8(10): ; 7(9): ;8(10): , 17, 4660, ; 7(9): , 4239, ;8(10): ; 7(9): , 200, ;9(4): ; 7(9):

163 Nr. 6/158 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Vitamin B12 Vitamin B12 bidrar til normal energiomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin B12 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin B12 Vitamin B12 bidrar til at nervesystemet fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin B12 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin B12 Vitamin B12 bidrar til normal homocysteinomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin B12 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin B12 Vitamin B12 bidrar til normal psykologisk funksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin B12 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin B12 Vitamin B12 bidrar til normal dannelse av røde blodlegemer Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin B12 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin B12 Vitamin B12 bidrar til at immunsystemet fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin B12 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin B12 Vitamin B12 bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin B12 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin B12 Vitamin B12 spiller en rolle i celledelingsprosessen Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin B12 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2009; 7(9): , ;8(10): , 97, 98, 100, 102, ;8(10): , 103, ;8(10): , 97, 98, 100, 102, ; 7(9): , ; 7(9): ;8(10): ; 7(9): , ;8(10):1756

164 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/159 Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Vitamin B6 Vitamin B6 bidrar til normal cysteinsyntese Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin B6 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin B6 Vitamin B6 bidrar til normal energiomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin B6 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin B6 Vitamin B6 bidrar til at nervesystemet fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin B6 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin B6 Vitamin B6 bidrar til normal homocysteinomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin B6 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin B6 Vitamin B6 bidrar til normal omsetning av protein og glykogen Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin B6 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin B6 Vitamin B6 bidrar til normal psykologisk funksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin B6 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2010;8(10): ;8(10): , ; 7(9): ;8(10): , 76, ; 7(9): , 70, ;8(10):

165 Nr. 6/160 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Vitamin B6 Vitamin B6 bidrar til normal dannelse av røde blodlegemer Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin B6 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin B6 Vitamin B6 bidrar til at immunsystemet fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin B6 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin B6 Vitamin B6 bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin B6 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin B6 Vitamin B6 bidrar til å regulere hormonell aktivitet Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin B6 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin C Vitamin C bidrar til å opprettholde immunsystemets normale funksjon under og etter intens fysisk trening Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som gir et daglig inntak av 200 mg vitamin C. For at påstanden skal kunne brukes, må forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved daglig inntak av 200 mg i tillegg til det anbefalte daglige inntaket av vitamin C. Vitamin C Vitamin C bidrar til normal kollagendannelse, som har betydning for blodkarenes normale funksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin C i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin C Vitamin C bidrar til normal kollagendannelse, som har betydning for beinbygningens normale funksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin C i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2009; 7(9): , 72, ; 7(9): ;8(10): ; 7(9): ; 7(9): ; 7(9): , 131, ; 7(9): , 149

166 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/161 Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Vitamin C Vitamin C bidrar til normal kollagendannelse, som har betydning for bruskens normale funksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin C i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin C Vitamin C bidrar til normal kollagendannelse, som har betydning for tannkjøttets normale funksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin C i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin C Vitamin C bidrar til normal kollagendannelse, som har betydning for hudens normale funksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin C i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin C Vitamin C bidrar til normal kollagendannelse, som har betydning for tennenes normale funksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin C i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin C Vitamin C bidrar til normal energiomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin C i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin C Vitamin C bidrar til at nervesystemet fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin C i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin C Vitamin C bidrar til normal psykologisk funksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin C i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2009; 7(9): , ; 7(9): , 136, ; 7(9): , 137, ; 7(9): , ; 7(9): , 2334, ;8(10): ; 7(9): ;8(10):

167 Nr. 6/162 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Vitamin C Vitamin C bidrar til at immunsystemet fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin C i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin C Vitamin C bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin C i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin C Vitamin C bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin C i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin C Vitamin C bidrar til å gjenoppbygge den reduserte formen av vitamin E Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin C i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin C Vitamin C øker opptaket av jern Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin C i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin D Vitamin D bidrar til normalt opptak/utnyttelse av kalsium og fosfor Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin D i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin D Vitamin D bidrar til normale kalsiumnivåer i blodet Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin D i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2009; 7(9): , ;8(10): ; 7(9): ;8(10): , 138, 143, 148, ;8(10): , ;8(10): ; 7(9): , ; 7(9): , 157, ; 7(9): , ;9(6):

168 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/163 Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Vitamin D Vitamin D bidrar til å opprettholde normal beinbygning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin D i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin D Vitamin D bidrar til å opprettholde normal muskelfunksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin D i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin D Vitamin D bidrar til å opprettholde normale tenner Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin D i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin D Vitamin D bidrar til at immunsystemet fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin D i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin D Vitamin D spiller en rolle i celledelingsprosessen Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin D i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin E Vitamin E bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin E i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2009; 7(9): , 151, 158, ; 8(2): ; 7(9): , ; 8(2): , ; 7(9): ;8(10): , 162, 1947

169 Nr. 6/164 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Vitamin K Vitamin K bidrar til normal blodlevring Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin K i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vitamin K Vitamin K bidrar til å opprettholde normal beinbygning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til vitamin K i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Valnøtter Valnøtter bidrar til å forbedre blodkarenes elastisitet Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som gir et daglig inntak av 30 g valnøtter. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 30 g valnøtter. Vann Vann bidrar til å opprettholde normal fysisk og kognitiv funksjon For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved inntak av minst 2,0 l vann fra alle kilder per dag. Vann Vann bidrar til å opprettholde normal regulering av kroppstemperaturen For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved inntak av minst 2,0 l vann fra alle kilder per dag. Fiber fra hvetekli Fiber fra hvetekli bidrar til å påskynde passasjen gjennom tarmen Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som er rike på slike fibrer i henhold til påstanden FIBERRIK i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 10 g fiber fra hvetekli. Fiber fra hvetekli Fiber fra hvetekli bidrar til å øke avføringsvolumet Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som er rike på slike fibrer i henhold til påstanden FIBERRIK i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel Påstanden kan brukes bare om vann som er i samsvar med direktiv 2009/54/EF og/eller 98/83/EF Påstanden kan brukes bare om vann som er i samsvar med direktiv 2009/54/EF og/eller 98/83/EF EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2009; 7 (9): , ; 7 (9): , 127, 128, ;9(4): , ;9(4): , 1209, 1294, ;9(4): ;8(10): , 839, 3067, ;8(10):

170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/165 Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Sink Sink bidrar til normal syrebaseomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til sink i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Sink Sink bidrar til normal karbohydratomsetning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til sink i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Sink Sink bidrar til normal kognitiv funksjon Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til sink i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Sink Sink bidrar til normal DNA-syntese Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til sink i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Sink Sink bidrar til normal fruktbarhet og reproduksjonsevne Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til sink i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Sink Sink bidrar til normal omsetning av makronæringsstoffer Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til sink i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Sink Sink bidrar til normal omsetning av fettsyrer Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til sink i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2009; 7(9): ;8(10): ; 7(9): ;8(10): , 293, ; 7(9): , ;8(10): ; 7(9):

171 Nr. 6/166 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Sink Sink bidrar til normal omsetning av vitamin A Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til sink i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Sink Sink bidrar til normal proteinsyntese Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til sink i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Sink Sink bidrar til å opprettholde normal beinbygning Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til sink i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Sink Sink bidrar til å opprettholde normalt hår Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til sink i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Sink Sink bidrar til å opprettholde normale negler Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til sink i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2009; 7(9): ;8(10): , ; 7(9): , ;8(10): ;8(10):

172 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/167 Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Sink Sink bidrar til å opprettholde normal hud Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til sink i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Sink Sink bidrar til å opprettholde normale testosteronnivåer i blodet Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til sink i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Sink Sink bidrar til å opprettholde normalt syn Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til sink i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Sink Sink bidrar til at immunsystemet fungerer normalt Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til sink i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Sink Sink bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til sink i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2010;8(10): ;8(10): ; 7(9): ; 7(9): , ; 7(9): , 1758

173 Nr. 6/168 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Påstand Vilkår for bruk av påstanden Sink Sink spiller en rolle i celledelingsprosessen Påstanden kan brukes bare om næringsmidler som minst er en kilde til sink i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. 1924/2006. (*) Når det gjelder D-tagatose og isomaltulose, bør det stå "andre sukkerarter" (**) Når det gjelder D-tagatose og isomaltulose, bør det stå "andre sukkerarter" Vilkår for og/eller begrensninger på bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller advarsel EFSA Journal-nummer Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 2009; 7(9): , 293, 1759

174 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/169 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 441/ /EØS/6/23 av 24. mai 2012 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til grenseverdier for rester av bifenazat, bifentrin, boskalid, kadusafos, klorantraniliprol, klortalonil, klotianidin, cyprokonazol, deltametrin, dikamba, difenokonazol, dinokap, etoksazol, fenpyroksimat, flubendiamid, fludioksonil, glyfosat, metalaksyl-m, meptyldinokap, novaluron, tiametoksam og triazofos i eller på visse produkter(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, 4) I samsvar med artikkel 8 i forordning (EF) nr. 396/2005 er disse søknadene blitt evaluert av den berørte medlemsstaten, og evalueringsrapportene er oversendt Kommisjonen. under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 av 23. februar 2005 om grenseverdier for rester av pesticider i eller på næringsmidler og fôrvarer av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, og om endring av rådsdirektiv 91/414/ EØF( 1 ), særlig artikkel 14 nr. 1 bokstav a), og ut fra følgende betraktninger: 1) Grenseverdier for rester av bifenazat, bifentrin, klortalonil, deltametrin, etoksazol, glyfosat, metalaksyl-m og triazofos er fastsatt i vedlegg II og i del B i vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/2005. Grenseverdier for rester av boskalid, klorantraniliprol, klotianidin, cyprokonazol, dikamba, difenokonazol, dinokap, fenpyroksimat, flubendiamid, fludioksonil, meptyldinokap, novaluron og tiametoksam er fastsatt i del A i vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/2005. For kadusafos er det ikke tidligere fastsatt grenseverdier for restmengder i noen av vedleggene til forordning (EF) nr. 396/ ) Innenfor rammen av framgangsmåten for godkjenning av bruk av et plantevernmiddel som inneholder det aktive stoffet metalaksyl-m i salat, vårsalat, bredbladet endiv, karse, vårkarse, salatsennep/rucola, sareptasennep og blader og spirer av Brassica, er det i henhold til artikkel 6 nr. 1 i forordning (EF) nr. 396/2005 inngitt en søknad om endring av de gjeldende grenseverdiene. 3) Når det gjelder fludioksonil, er det inngitt en slik søknad for vårsalat, salat, bredbladet endiv, karse, salatsennep, blader og spirer av Brassica, spinat, beteblader og friske urter. Når det gjelder glyfosat, er det inngitt en slik søknad for linser. Når det gjelder klorantraniliprol, er det inngitt en slik søknad for sitrusfrukter, jordbær, bønner og erter med og uten belg, linser, andre belgfrukter, artisjokk, ris og kaffebønner. (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 135 av , s. 4, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 6/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 10. ( 1 ) EUT L 70 av , s. 1. 5) Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, heretter kalt «Myndigheten», har vurdert søknadene og evalueringsrapportene, og undersøkte særlig risikoene for forbrukerne og, der det var relevant, for dyr, og har avgitt grunngitte uttalelser om de foreslåtte grenseverdiene for restmengder( 2 ). Myndigheten oversendte disse uttalelsene til Kommisjonen og medlemsstatene og gjorde dem tilgjengelige for offentligheten. 6) Når det gjelder bruk av fludioksonil på vårsalat, karse, salatsennep, blader og spirer av Brassica og friske urter, konkluderte Myndigheten i sine grunngitte uttalelser med at det ikke fantes tilstrekkelige opplysninger til å støtte grenseverdiene for restmengder som det ble anmodet om. Når det gjelder bruk av klorantraniliprol på bønner uten belg, erter med eller uten belg, linser og andre belgfrukter, konkluderte Myndigheten med at opplysningene ikke støtter innføring av grenseverdiene det ble anmodet om. 7) Når det gjelder alle andre søknader, konkluderte Myndigheten i sine grunngitte uttalelser med at alle krav når det gjelder opplysninger var oppfylt, og at endringene i grenseverdiene for restmengder som Myndigheten hadde anbefalt, var akseptable med hensyn til forbrukersikkerhet på grunnlag av en vurdering av forbrukersikkerheten for 27 spesifikke europeiske forbrukergrupper. Myndigheten tok hensyn til de seneste opplysningene om de toksikologiske egenskapene ved metalaksyl-m. Verken livslang eksponering for dette stoffet gjennom konsum av alle næringsmidler som kan inneholde det, eller kortvarig eksponering som følge av overdrevent konsum av de berørte vekstene og produktene, viste at det var noen risiko for at akseptabelt daglig inntak (ADI) eller akutt referansedose (ARfD) overskrides. ( 2 ) European Food Safety Authority; Modification of the existing MRLs for metalaxyl-m in lettuce and other salad plants. EFSA Journal 2012; 10(1):2549. [25 pp.] doi: /j.efsa Available online: eu/efsajournaleuropean Food Safety Authority; Modification of the existing MRL for glyphosate on lentils plants. EFSA Journal 2012; 10(1):2550. [25 pp.] doi: /j.efsa Available online: efsajournaleuropean Food Safety Authority; Modification of the existing MRLs for fludioxonil in leafy crops. EFSA Journal 2011; 9(12):2487. [27 pp.] doi: /j.efsa Tilgjengelig på internett:

175 Nr. 6/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ) Codex Alimentarius-kommisjonen( 1 ) fastsatte 9. juli 2011 CXL-grenseverdier for bifenazat, bifentrin, boskalid, kadusafos, klorantraniliprol, klotianidin, cyprokonazol, deltametrin, dikamba, difenokonazol, dinokap, etoksazol, fenpyroksimat, flubendiamid, fludioksonil, meptyldinokap, novaluron, tiametoksam og triazofos. Disse CXL-grenseverdiene bør oppføres i forordning (EF) nr. 396/2005 som grenseverdier for restmengder, unntatt de CXL-grenseverdiene som ikke er trygge for en europeisk forbrukergruppe, og som Unionen har framlagt sine forbehold om for Codex Alimentariuskommisjonen( 2 ). 9) På grunnlag av Myndighetens grunngitte uttalelser og vitenskapelige rapport og med hensyn til faktorer som er relevante for den aktuelle saken, oppfyller de foreslåtte endringene av grenseverdiene for restmengder som det ble anmodet om, kravene i artikkel 14 nr. 2 i forordning (EF) nr. 396/ ) Forordning (EF) nr. 396/2005 bør derfor endres. 11) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, og verken Europaparlamentet eller Rådet har motsatt seg dem VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 396/2005 endres i samsvar med vedlegget til denne forordning. Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 24. mai For Kommisjonen José Manuel BARROSO President ( 1 ) Rapporter utarbeidet av Codex-komiteen for rester av pesticider finnes på: pdfalinorm 10/34/REP. JOINT FAO/WHO FOOD STANDARDS PRO- GRAMME CODEX ALIMENTARIUS COMMISSION. APPENDIX II and III. Thirty-Fourth Session. International Conference Centre, Geneva, Switzerland, 4-9 July ( 2 ) Scientific support for preparing an EU position in the 43rd Session of CC- PRScientific Report of EFSA - Published: 7 September 2011( efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/2360.htm)

176 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/171 VEDLEGG I vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 396/2005 gjøres følgende endringer: 1) I vedlegg II skal kolonnene for bifenazat, bifentrin, klortalonil, etoksazol, glyfosat, metalaksyl-m og triazofos lyde:

177 Nr. 6/172 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende «Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg) Kodenummer Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for restmengder gjelder for( a ) Bifenazat Bifentrin (F) Klortalonil (R) Etoksazol Glyfosat Metalaksyl og metalaksyl-m (metalaksyl, inkludert andre beslektede isomerblandinger som omfatter metalaksyl-m (summen av isomerer)) Triazofos (F) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) FRUKT, FRISK ELLER FRYST; NØTTER (**) 0,01(*) i) Sitrusfrukter 0,01(*) 0,1 0,01(*) 0,1 0, Grapefrukt (pompelmus, pomeloer, sweetie, tangelo (unntatt minneolaer), ugli og andre hybrider) 0,1(*) Appelsiner (bergamott, pomerans, chinotto og andre hybrider) 0, Sitroner (ekte sitron, sitron) 0,1(*) Lime 0,1(*) Mandariner (klementiner, tangeriner, minneolaer og andre hybrider) 0, Andre 0,1(*) ii) Nøtter (med eller uten skall) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) Mandler Paranøtter Kasjunøtter Kastanjer Kokosnøtter Hasselnøtter (filbertnøtter) Macadamianøtter Pekannøtter Pinjekjerner Pistasienøtter

178 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/173 (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) Valnøtter Andre iii) Kjernefrukter 0,01(*) 0,3 1 0,02(*) 0,1(*) Epler (villepler) Pærer (japanske pærer) Kveder Mispel (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Japansk mispel (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre iv) Steinfrukter 0,01(*) 0,2 0,1(*) 0,05(*) Aprikoser 1 0, Kirsebær (søtkirsebær, surkirsebær) 0,01(*) 0,02(*) Ferskener (nektariner og lignende hybrider) 1 0, Plommer (kreke, reineclaude, mirabelle, slåpetorn) 0,01(*) 0,02(*) Andre 0,01(*) 0,02(*) v) Bær og små frukter a) Borddruer og vindruer 0,01(*) 0,2 3 0,5 0, Borddruer Vindruer b) Jordbær 2 0,5 5 0,2 0,1(*) 0, c) Bær fra halvbusker 0,01(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) Bjørnebær Blåbringebær (loganbær, boysenbær og moltebær) Bringebær (vinbringebær, åkerbær/bringebær (Rubus arcticus), nektarbringebær (Rubus arcticus x idaeus)) Andre 0,01(*) 0,05(*)

179 Nr. 6/174 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) d) Andre små frukter og bær 0,01(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) Blåbær 0,05(*) 0,01(*) Tranebær (tyttebær) 0,05(*) Solbær, hvitrips og rødrips 0, Stikkelsbær (inkludert hybrider med andre Ribes-arter) 0,05(*) Nyper (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Morbær (melbær) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Azarolhagtorn (kiwai (Actinidia arguta)) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Hyllebær (svartsurbær, rogn, trollhegg/havtindved, hagtorn, søtmispel og andre bær fra trær) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre 0,05(*) 0,01(*) vi) Forskjellige frukter 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) a) Spiselig skall 0,05(*) 0,01(*) Dadler 0,1(*) Fikener 0,1(*) Bordoliven Kumquat (marumi (rund kumquat), nagami (oval kumquat), limequat (Citrus aurantifolia x Fortunella spp.)) 0,1(*) Stjernefrukt (bilimbi) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Daddelplommer (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Jambolan (javaplommer) (javaepler (vannepler), malayepler, rosenepler, eugeniabær, surinambær (grumichama Eugenia uniflora) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre 0,1(*) b) Uspiselig skall, små 0,05(*) 0,01(*) 0,1(*) Kiwier Litchi (pulasan, rambutan (hårete litchi, mangostan) Pasjonsfrukt Fikenkaktus (kaktusfrukt) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Stjerneepler (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**)

180 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/175 (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) Amerikansk kaki (Virginia-kaki) (svart sapot, hvit sapot, grønn sapot, amarillosapot (gul sapot) og mammeysapot) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre c) Uspiselig skall, store 0,1(*) Avokadoer 0,05(*) 0,01(*) Bananer (dvergbanan, pisang, eplebanan) 0,1 0, Mango 0,3 0,01(*) Papaya 0, Granatepler 0,05(*) 0,01(*) Cherimoya (nettannona, søteple (søtannona), ilama og andre mellomstore frukter av familien Annonceae) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Guava (rød pitahaya (Hylocereus undatus) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Ananas 0,05(*) 0,01(*) Brødfrukt (jackfrukt) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Durian (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Surannona (guanabana) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre 0,05(*) 0,01(*) GRØNNSAKER, FRISKE ELLER FRYSTE 0,01(*) i) Rot- og knollvekster 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) a) Poteter 0,02 0,5 0,05(*) b) Tropiske rot- og knollvekster 0,01(*) 0,1(*) 0,05(*) Kassava (taro, eddo (japansk taro), tannia) Søtpoteter Jams (jamsbønne, meksikansk jamsbønne) Arrowrot (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre c) Andre rot- og knollvekster unntatt sukkerbete 0,1(*) Rødbeter 0,01(*) 0,05(*)

181 Nr. 6/176 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) Gulrøtter 1 0, Knollselleri 1 0,05(*) Pepperrot (angelikarot, løpstikkerot, gentianarot) 0,01(*) 0, Jordskokk 0,01(*) 0,05(*) Pastinakk 0,01(*) 0, Rotpersille 0,01(*) 0,05(*) Reddiker (svart reddik, japansk reddik, små reddiker og lignende sorter, jordmandler (Cyperus esculentus)) 0,01(*) 0, Havrerot (skorsonerrot, svartrot (spansk østersurt)) 0,01(*) 0,05(*) Kålrot 0,01(*) 0,05(*) Neper 0,01(*) 0,05(*) Andre 0,01(*) 0,05(*) ii) Løk 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) Hvitløk 0,5 0, Kepaløk (sølvløk) 0,5 0, Sjalottløk 0,5 0, Pipeløk (pipeløk og lignende varianter) 10 0, Andre 0,01(*) 0,05(*) iii) Fruktbærende grønnsaker 0,1(*) a) Søtvierfamilien Tomater (kirsebærtomater, tretomat, physalis, bukketorn, kinabukketorn (Lycium barbarum og L. chinense)) 0,5 0,3 0,1 0, Paprika (chilipepper) 2 0,5 0,02(*) 0, Auberginer (eggplanter) (pepino) 0,5 0,3 0,1 0,05(*) Okra 0,01(*) 0,2 0,02(*) 0,05(*) Andre 0,01(*) 0,2 0,02(*) 0,05(*) b) Gresskarfamilien spiselig skall 0,3 0,1 0,02(*) Slangeagurker 1 0,5

182 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/177 (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) Sylteagurker 5 0,05(*) Mandelgresskar (sommergresskar, patisson) 0,01(*) 0,05(*) Andre 0,01(*) 0,05(*) c) Gresskarfamilien uspiselig skall 0,01(*) 0,05(*) 0, Meloner (hornmelon) 2 0, Kjempegresskar (vintersquash) 1 0,05(*) Vannmeloner 1 0, Andre 1 0,05(*) d) Sukkermais 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) e) Andre fruktbærende grønnsaker 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) iv) Kål 0,01(*) 0,02(*) 0,1(*) a) Blomsterkål 0,2 5 0, Brokkoli (calabrese, kinesisk brokkoli, brokkolirybs) Blomkål Andre b) Hodekål Rosenkål 3 0,05(*) Hodekål (spisskål, rødkål, savoykål, hvitkål) Andre 0,01(*) 0,05(*) c) Bladkål 0,05(*) 0,01(*) Kinakål (indisk (kinesisk) sennepskål, pak choi, tai goo choi, choi sum, pe-tsai) 0,05(*) Grønnkål (bladkål, portugisisk grønnkål, portugisisk kål, åkerkål) 0, Andre 0,05(*) d) Knutekål 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*)

183 Nr. 6/178 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) v) Bladgrønnsaker og friske urter 0,01(*) 0,1(*) a) Salat og andre salatplanter, inkludert Brassicacea 2 0,02(*) Vårsalat (taggbegersalat) 0,01(*) Salat (hodesalat, rød lollosalat, isbergsalat, romanosalat) 0,01(*) Bredbladet endiv (villsikori, rød sikori, italiensk sikori (radicchio), krusendiv, sugar loaf) 0,01(*) Karse 0,01(*) Vårkarse (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Salatsennep, rucola (steinsennep) 0,01(*) Sareptasennep (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Blader og spirer av Brassica spp. (mizuna, erteblader, reddikblader og andre unge spirer av Brassica (høstet opp til bladstadium 8) 0,01(*) Andre 0,01(*) b) Spinat og lignende (blader) 0,02(*) Spinat (nyzealandsk spinat, amarantspinat) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) Portulakk (vinterportulakk, hageportulakk, vanlig portulakk, matsyre, salturt, agretti (Salsola soda)) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Bladbete (mangold) (blader av rødbete) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) Andre 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) c) Vinblader (vindrueblader) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) d) Brønnkarse 0,05(*) 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) e) Salatsikori 0,05(*) 0,01(*) 0,02(*) 0, f) Urter 0,05(*) Kjørvel 0,02(*) Gressløk 0,02(*) Snittselleri (blader av fennikel, koriander, dill, karve, løpstikke, kvann, spansk kjørvel og andre Apiacea-blader) 0,02(*) Persille 0,02(*) Salvie (vintersar, sommersar) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Rosmarin (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**)

184 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/179 (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) Timian (merian, oregano) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Basilikum (melisseblader, mynte, peppermynte) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Laurbærblader (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Estragon (isop) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre (spiselige blomster) 0,02(*) vi) Belgfrukter (friske) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) Bønner (med belg) (hagebønner (skolmbønner, brytbønner), prydbønner (runner beans), snittebønner, langbønner) 7 0, Bønner (uten belg) (bønnevikker, flageolettbønner, jackbønner, limabønner, vignabønner) 0,4 0,05(*) Erter (med belg) (sukkererter) 7 0, Erter (uten belg) (hageerter, grønnerter, kikerter) 0,4 0,05(*) 0, Linser 7 0,05(*) 0,01(*) Andre 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) vii) Stengelgrønnsaker (friske) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) Asparges 0,01(*) 0,05(*) Kardon 0,01(*) 0,05(*) Stilkselleri 20 0,05(*) Fennikel 0,01(*) 0,05(*) Artisjokk 0,01(*) 0,05(*) Purre 40 0, Rabarbra 0,01(*) 0,05(*) Bambusskudd (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Palmehjerter (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre 0,01(*) 0,05(*) viii) Sopp 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,05(*) Dyrket sopp (sjampinjong, østerssopp, shiitakesopp) 2 0,1(*) Viltvoksende sopp (kantarell, trøffel, morkel, steinsopp) 0,01(*) 50

185 Nr. 6/180 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) Andre 0,01(*) 0,1(*) ix) Tang og tare (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) TØRKEDE BELGFRUKTER 0,05(*) 1 0,02(*) 0,05(*) 0,01(*) Bønner (bønnevikker, hvite bønner (navy beans) flageolettbønner, jackbønner, limabønner, bondebønner, vignabønner) 0, Linser 0,01(*) Erter (kikerter, åkererter, fôrskolm) 0,01(*) Lupiner 0,01(*) Andre 0,01(*) 0,1(*) OLJEHOLDIGE FRØ OG FRUKTER 0,01(*) i) Oljeholdige frø 0,02(*) 0,05(*) 0,1(*) Linfrø 0,1(*) 0,01(*) Peanøtter 0,1(*) 0,1 0,1(*) Valmuefrø 0,1(*) 0,01(*) 0,1(*) Sesamfrø 0,1(*) 0,01(*) 0,1(*) Solsikkefrø 0,1(*) 0,01(*) Rapsfrø (rybs) 0,1(*) 0,01(*) Soyabønner 0,1(*) 0,01(*) Sennepsfrø 0,1(*) 0,01(*) Bomullsfrø 0,5 0,01(*) Gresskarfrø (frø av andre frukter i gresskarfamilien) 0,1(*) 0,01(*) 0,1(*) Saflortistel (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Agurkurt (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Oljedodre (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Hampefrø 0,1(*) 0,01(*) 0,1(*) Ricinus (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre 0,1(*) 0,01(*) 0,1(*)

186 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/181 (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) ii) Oljeholdige frukter 0,01(*) 0,01(*) 0,02(*) Oliven til produksjon av olivenolje 0,05(*) 1 0,05(*) Palmenøtter (palmekjerner) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Oljepalmefrukt (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Kapok (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) KORN 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,02(*) Bygg 0,5 0, Bokhvete (amarant, kinoa) 0,05(*) 0,01(*) 0,1(*) Mais 0,05(*) 0,01(*) Hirse (stor busthirse, teff) 0,05(*) 0,01(*) 0,1(*) Havre 0,5 0, Ris 0,05(*) 0,01(*) 0,1(*) Rug 0,05(*) 0, Sorghum 0,05(*) 0,01(*) Hvete (spelthvete, rughvete) 0,5 0, Andre 0,05(*) 0,01(*) 0,1(*) TE, KAFFE, URTETE OG KAKAO 0,02(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) i) Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av Camellia sinensis) ii) Kaffebønner (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) iii) Urtete (tørket) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) a) Blomster (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Kamille (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Hibiskus (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Kronblader av rose (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Sjasmin (svarthyllblomster (Sambucus nigra)) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Lind (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**)

187 Nr. 6/182 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) Andre (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) b) Blader (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Jordbærblader (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Rooibosblader (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Maté (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) c) Røtter (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Vendelrot (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Ginsengrot (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) d) Andre urteteer (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) iv) Kakao (gjærede bønner) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) v) Johannesbrød (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Humle (tørket), inkludert humle i form av pelleter og ikke-konsentrert pulver 0,02(*) ,1(*) 10 0,02(*) KRYDDER (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) i) Frø (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Anisfrø (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Svartkarve (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Sellerifrø (løpstikkefrø) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Korianderfrø (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Spisskummenfrø (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Dillfrø (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Fennikelfrø (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Bukkehornkløver (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Muskatnøtt (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**)

188 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/183 (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) ii) Frukt og bær (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Allehånde (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Anispepper (kinesisk pepper) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Karve (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Kardemomme (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Einebær (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Svart og hvit pepper (langpepper, rosépepper) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Vaniljestang (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Tamarind (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) iii) Bark (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Kanel (kassia) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) iv) Røtter eller jordstengler (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Lakris (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Ingefær (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Gurkemeie (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Pepperrot (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) v) Knopper (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Kryddernellik (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Kapers (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) vi) Blomsterarr (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Safran (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**)

189 Nr. 6/184 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) vii) Frøkapper (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Muskatblomme (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) SUKKERPLANTER (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Sukkerbete (rot) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Sukkerrør (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Sikorirøtter (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE LANDDYR 0,01(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) i) Kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall, blod, animalsk fett, ferskt, kjølt eller fryst, saltet, i saltlake, tørket, røkt eller bearbeidet til mel, andre bearbeidede produkter, f.eks. pølser, og næringsmidler framstilt av disse a) Svin Kjøtt 3 0,02 0,05(*) Fettfritt eller magert kjøtt 3 0,07 0,05(*) Lever 0,2 0,2 0,05(*) Nyrer 0,2 0,2 0, Spiselig slakteavfall 0,2 0,2 0,05(*) Andre 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) b) Storfe Kjøtt 3 0,02 0,05(*) Fett 3 0,07 0,05(*) Lever 0,2 0,2 0, Nyrer 0,2 0, Spiselig slakteavfall 0,2 0,2 0,05(*) Andre 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) c) Sau 0,05(*) Kjøtt 3 0,02

190 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/185 (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) Fett 3 0, Lever 0,2 0, Nyrer 0,2 0, Spiselig slakteavfall 0,2 0, Andre 0,05(*) 0,01(*) d) Geit 0,05(*) Kjøtt 3 0, Fett 3 0, Lever 0,2 0, Nyrer 0,2 0, Spiselig slakteavfall 0,2 0, Andre 0,05(*) 0,01(*) e) Hester, esler, muldyr eller mulesler (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Kjøtt (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Fett (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Lever (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Nyrer (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Spiselig slakteavfall (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) f) Fjørfe kylling, gås, and, kalkun og perlehøns struts, due 0,05(*) Kjøtt 0,01(*) 0,05(*) Fett 0,01(*) 0,05(*) Lever 0,07 0,05(*) Nyrer 0,07 0,1(*) Spiselig slakteavfall 0,07 0,05(*) Andre 0,01(*) 0,05(*)

191 Nr. 6/186 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) g) Andre landbruksdyr (kanin, kenguru) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Kjøtt (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Fett (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Lever (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Nyrer (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Spiselig slakteavfall (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) ii) Melk og fløte, ikke konsentrert og ikke tilsatt sukker eller søtningsmiddel, smør og annet fett fra melk, ost eller ostemasse 0,2 0,07 0,05(*) Storfe Sau Geit Hest Andre iii) Fugleegg, ferske, konserverte eller kokte, egg uten skall og eggeplommer, ferske, tørkede, dampkokte eller kokt i vann, formede, fryste eller på annen måte konserverte, også tilsatt sukker eller annet søtningsmiddel 0,01(*) 0,01(*) 0,05(*) Kylling And (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Gås (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Vaktel (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) Andre (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) iv) Honning (dronninggelé, pollen) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) v) Amfibier og krypdyr (froskelår, krokodiller) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) vi) Snegler (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) vii) Andre landdyrprodukter (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) ( a ) For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som det er fastsatt grenseverdier for, vises det til vedlegg I. (*) Angir bestemmelsesgrensen. (**) Kombinasjon av pesticid og kodenummer som grenseverdien for restmengder som fastsatt i vedlegg III del B, gjelder for. (F) = Løselig i fett. (R) = Definisjonen av restmengde er forskjellig for følgende kombinasjoner av pesticid og kodenummer:

192 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/187 Klortalonil kode : Gjeldende definisjon av restmengde er som klortalonil alene. Klortalonil kode : Gjeldende definisjon av restmengde er som SDS Klortalonil kode : Gjeldende definisjon av restmengde er som SDS Klortalonil kode : Gjeldende definisjon av restmengde er som SDS Klortalonil kode : Gjeldende definisjon av restmengde er som klortalonil alene. Klortalonil kode : Gjeldende definisjon av restmengde er som klortalonil alene. Klortalonil kode : Gjeldende definisjon av restmengde er som klortalonil alene.»

193 Nr. 6/188 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ) I vedlegg III gjøres følgende endringer: a) I del A gjøres følgende endringer: i) Kolonnene for boskalid, klorantraniliprol, klotianidin, cyprokonazol, dikamba, difenokonazol, dinokap, fenpyroksimat, flubendiamid, fludioksonil, meptyldinokap, novaluron og tiametoksam skal lyde: «Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg) Kodenummer Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for restmengder gjelder for( a ) Boskalid (F) (R) Klorantraniliprol (DPX E-2Y45) (F) Klotianidin Cyprokonazol (F) Dikamba Difenokonazol Dinokap (summen av dinokapisomerer og deres tilsvarende fenoler uttrykt som dinokap) (F) Fenpyroksimat (F) Flubendiamid (F) Fludioksonil Meptyldinokap (summen av 2,4 DNOPC og 2,4 DNOP uttrykt som meptyldinokap) Novaluron (F) Tiametoksam (summen av tiametoksam og klotianidin, uttrykt som tiametoksam) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) FRUKT, FRISK ELLER FRYST; NØTTER i) Sitrusfrukter 2 0,7 0,1 0,05(*) 0,05(*) 0,1 0,05(*) 0,5 0,01(*) 10 0,05(*) 0,01(*) Grapefrukt (pompelmus, pomeloer, sweetie, tangelo (unntatt minneolaer), ugli og andre hybrider) 0, Appelsiner (bergamott, pomerans, chinotto og andre hybrider) 0, Sitroner (ekte sitron, sitron) 0, Lime 0, Mandariner (klementiner, tangeriner, minneolaer og andre hybrider) 0, Andre 0, ii) Nøtter (med eller uten skall) 1 0,05 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) Mandler Paranøtter Kasjunøtter Kastanjer

194 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/189 (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) Kokosnøtter Hasselnøtter (filbertnøtter) Macadamianøtter Pekannøtter Pinjekjerner Pistasienøtter Valnøtter Andre iii) Kjernefrukter 2 0,5 0,05 0,1 0,05(*) 0,8 5 0,05(*) 0, Epler (villepler) 0,1 0,5 0, Pærer (japanske pærer) 0,05(*) 0,5 0, Kveder 0,05(*) 0,2 0,5 0,01(*) Mispel 0,05(*) 0,5 0,5 0,01(*) Japansk mispel 0,05(*) 0,5 0,5 0,01(*) Andre 0,05(*) 0,2 0,5 0,01(*) iv) Steinfrukter 1 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Aprikoser 3 0,1 0,1 0,5 0,3 0, , Kirsebær (søtkirsebær, surkirsebær) 4 0,1 0,1 0,3 0, Ferskener (nektariner og lignende hybrider) 3 0,1 0,1 0,5 0,3 0, , Plommer (kreke, reineclaude, mirabelle, slåpetorn) 3 0,02(*) 0,05(*) 0,5 0,3 0,01(*) 0,5 1,5 0, Andre 3 0,02(*) 0,05(*) 0,1 0,1 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0, v) Bær og små frukter 0,05(*) a) Borddruer og vindruer 5 1 0,2 0, ,01(*) 0, Borddruer 0,6 0,05(*) 0, Vindruer 0,

195 Nr. 6/190 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) b) Jordbær ,02(*) 0,05(*) 0,4 0,05(*) 1 0,01(*) 3 3 0,5 0, c) Bær fra halvbusker ,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 1 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) Bjørnebær 0, Blåbringebær (loganbær, boysenbær og moltebær) 0,1 0,05(*) Bringebær (vinbringebær, åkerbær/ bringebær (Rubus arcticus), nektarbringebær (Rubus arcticus x idaeus)) 0, Andre 0,1 0,05(*) d) Andre små frukter og bær 10 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) Blåbær 1,5 0,1 0, Tranebær (tyttebær) 1 0,1 0, Solbær, hvitrips og rødrips 1 0, ,01(*) Stikkelsbær (inkludert hybrider med andre Ribes-arter) 1 0,1 0,5 3 0,01(*) Nyper 1 0,1 0,5 1 0,01(*) Morbær (melbær) 1 0,1 0,5 1 0,01(*) Azarolhagtorn (kiwai (Actinidia arguta)) 0,01(*) 0,1 0,5 1 0,01(*) Hyllebær (svartsurbær, rogn, trollhegg/havtindved, hagtorn, søtmispel og andre bær fra trær) 1 0,1 0,5 2 0,01(*) Andre 1 0,1 0,5 1 0,01(*) vi) Forskjellige frukter 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) a) Spiselig skall 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Dadler 0, Fikener 0,1

196 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/191 (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) Bordoliven Kumquat (marumi (rund kumquat), nagami (oval kumquat), limequat (Citrus aurantifolia x Fortunella spp.)) 0, Stjernefrukt (bilimbi) 0, Daddelplommer 0, Jambolan (javaplommer) (javaepler (vannepler), malayepler, rosenepler, eugeniabær, surinambær (grumichama Eugenia uniflora) 0, Andre 0, b) Uspiselig skall, små 0, Kiwier , Litchi (pulasan, rambutan (hårete litchi, mangostan) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Pasjonsfrukt 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Fikenkaktus (kaktusfrukt) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Stjerneepler 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Amerikansk kaki (Virginia-kaki) (svart sapot, hvit sapot, grønn sapot, amarillosapot (gul sapot) og mammeysapot) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Andre 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) c) Uspiselig skall, store 0, Avokadoer 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Bananer (dvergbanan, pisang, eplebanan) 0,6 0,05(*) 0,05(*) Mango 0,05(*) 0,05(*) 0, Papaya 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Granatepler 0,05(*) 3 0,05(*)

197 Nr. 6/192 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) Cherimoya (nettannona, søteple (søtannona), ilama og andre mellomstore frukter av familien Annonceae) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Guava (rød pitahaya (Hylocereus undatus) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Ananas 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Brødfrukt (jackfrukt) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Durian 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Surannona (guanabana) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Andre 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) GRØNNSAKER, FRISKE ELLER FRYSTE i) Rot- og knollvekster 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) a) Poteter 2 0,02 0,05 0,1 0,05(*) 1 0,2 0, b) Tropiske rot- og knollvekster 2 0,02 0,02(*) 0,1 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) Kassava (taro, eddo (japansk taro), tannia) 0,05(*) Søtpoteter Jams (jamsbønne, meksikansk jamsbønne) Arrowrot 0,05(*) Andre 0,05(*) c) Andre rot- og knollvekster unntatt sukkerbete 0,01(*) Rødbeter 2 0,02 0,02(*) 0,2 0,05(*) 1 0,05(*) Gulrøtter (+) 0,05 0,3 0,05(*) 1 0, Knollselleri 2 0,02 0,02(*) 2 0,1 0,2 0,05(*) Pepperrot (angelikarot, løpstikkerot, gentianarot) 2 0,02 0,02(*) 0,2 0,05(*) 1 0,05(*) Jordskokk 2 0,02 0,02(*) 0,1 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*)

198 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/193 (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) Pastinakk 2 0,02 0,02(*) 0,3 0,05(*) 1 0,05(*) Rotpersille 3 0,02 0,02(*) 0,2 0,05(*) 1 0,05(*) Reddiker (svart reddik, japansk reddik, små reddiker og lignende sorter, jordmandler (Cyperus esculentus)) 2 0,5 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Havrerot (skorsonerrot, svartrot (spansk østersurt)) 2 0,02 0,02(*) 0,2 0,05(*) 1 0,05(*) Kålrot 2 0,02 0,02(*) 0,4 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Neper 2 0,02 0,02(*) 0,4 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Andre 2 0,02 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) ii) Løk 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) Hvitløk 5 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Kepaløk (sølvløk) 5 0,05(*) 0,1 0, Sjalottløk 5 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Pipeløk (pipeløk og lignende varianter) 6 0,1 0,3 0,05(*) Andre 5 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) iii) Fruktbærende grønnsaker 0,05(*) a) Søtvierfamilien 3 0,05 0,05(*) 0,05(*) 0,2 0,05(*) Tomater (kirsebærtomater, tretomat, physalis, bukketorn, kinabukketorn (Lycium barbarum og L. chinense)) 0,6 2 0, , Paprika (chilipepper) 1 0,5 0,2 2 0,6 0, Auberginer (eggplanter) (pepino) 0,6 0,4 0,2 1 0,5 0, Okra 0,6 0,05(*) 0,01(*) 0,5 0,01(*) 0,05(*) Andre 0,6 0,05(*) 0,01(*) 0,5 0,01(*) 0,05(*) b) Gresskarfamilien spiselig skall 3 0,3 0,02(*) 0,05(*) 0,1 0,1 0,15 0, Slangeagurker 0,07 1 0,1 0,1

199 Nr. 6/194 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) Sylteagurker 0,05(*) 0,5 0,05(*) 0,01(*) Mandelgresskar (sommergresskar, patisson) 0,07 1 0,1 0, Andre 0,05(*) 0,5 0,05(*) 0,01(*) c) Gresskarfamilien uspiselig skall 3 0,3 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,06 0,05(*) 0, Meloner (hornmelon) 0,5 0,5 0, Kjempegresskar (vintersquash) 0,05(*) 0,05(*) 0, Vannmeloner 0,05(*) 0,1 0, Andre 0,05(*) 0,05(*) 0, d) Sukkermais 0,5 0,2 0,02(*) 0,07 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,02 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) e) Andre fruktbærende grønnsaker 3 0,2 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) iv) Kål 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) a) Blomsterkål 5 0,02(*) 0,01(*) 0, Brokkoli (calabrese, kinesisk brokkoli, brokkolirybs) 1 1 0, Blomkål 0,3 0,2 0,01(*) Andre 0,3 0,05(*) 0,01(*) b) Hodekål 5 0,02(*) 0,2 0,01(*) Rosenkål 0,01(*) 0,01(*) 0, Hodekål (spisskål, rødkål, savoykål, hvitkål) Andre 0,01(*) 0,01(*) 0, c) Bladkål ,01(*) 0,01(*) 0, Kinakål (indisk (kinesisk) sennepskål, pak choi, tai goo choi, choi sum, petsai)

200 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/195 (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) Grønnkål (bladkål, portugisisk grønnkål, portugisisk kål, åkerkål) Andre d) Knutekål 5 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) 0, v) Bladgrønnsaker og friske urter 20 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) a) Salat og andre salatplanter, inkludert Brassicacea Vårsalat (taggbegersalat) ,05(*) 0,01(*) 0,01(*) Salat (hodesalat, rød lollosalat, isbergsalat, romanosalat) 30 0,05(*) 3 7 0,01(*) Bredbladet endiv (villsikori, rød sikori, italiensk sikori (radicchio), krusendiv, sugar loaf) 30 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) Karse 30 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) Vårkarse 30 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) Salatsennep, rucola (steinsennep) 30 0,05(*) 2 0,01(*) 0,01(*) Sareptasennep 30 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) Blader og spirer av Brassica spp. (mizuna, erteblader, reddikblader og andre unge spirer av Brassica (høstet opp til bladstadium 8) 30 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) Andre 30 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) b) Spinat og lignende (blader) ,05(*) Spinat (nyzealandsk spinat, amarantspinat) ,01(*) Portulakk (vinterportulakk, hageportulakk, vanlig portulakk, matsyre, salturt, agretti (Salsola soda)) 2 0,01(*) 0,01(*)

201 Nr. 6/196 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) Bladbete (mangold) (blader av rødbete) 0,2 0,01(*) Andre 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) c) Vinblader (vindrueblader) 0,05(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) d) Brønnkarse ,05(*) 0,5 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) e) Salatsikori 0,5 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) f) Urter 0,05(*) 0,01(*) 15 0,01(*) 0,05(*) Kjørvel Gressløk 10 0,02(*) Snittselleri (blader av fennikel, koriander, dill, karve, løpstikke, kvann, spansk kjørvel og andre Apiacea-blader) 10 0,02(*) Persille 10 0,02(*) Salvie (vintersar, sommersar) 10 0,02(*) Rosmarin 10 0,02(*) Timian (merian, oregano) 10 0,02(*) Basilikum (melisseblader, mynte, peppermynte) 50 0,02(*) Laurbærblader 10 0,02(*) Estragon (isop) 10 0,02(*) Andre (spiselige blomster) 10 0,02(*) vi) Belgfrukter (friske) 3 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Bønner (med belg) (hagebønner (skolmbønner, brytbønner), prydbønner (runner beans), snittebønner, langbønner) 0,5 0,2 1 0,2 0,5 1 0,7 0, Bønner (uten belg) (bønnevikker, flageolettbønner, jackbønner, limabønner, vignabønner) 0,01(*) 0,02(*) 1 0,05(*) 0,5 0,2 0,7 0,05(*)

202 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/197 (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) Erter (med belg) (sukkererter) 0,01(*) 0,2 1 0,05(*) 1,5 0,2 0,01(*) 0, Erter (uten belg) (hageerter, grønnerter, kikerter) 0,01(*) 0,02(*) 1 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0, Linser 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) Andre 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) vii) Stengelgrønnsaker (friske) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) Asparges 0,05(*) 0,01(*) 0,02(*) 0,1 5 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) Kardon 0,5 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 4 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) Stilkselleri ,04 0,2 0,05(*) 5 5 0,05(*) Fennikel 30 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 5 0,01(*) 0,1 0,05(*) Artisjokk 0,5 0,3 0,05 0,1 0,05(*) 0,15 0,01(*) 0,05(*) 0, Purre 5 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,5 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) Rabarbra 0,5 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,3 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) Bambusskudd 0,5 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) Palmehjerter 0,5 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) Andre 0,5 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) viii) Sopp 0,5 0,01(*) 0,05 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) Dyrket sopp (sjampinjong, østerssopp, shiitakesopp) Viltvoksende sopp (kantarell, trøffel, morkel, steinsopp) Andre ix) Tang og tare 0,05(*) 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) TØRKEDE BELGFRUKTER 3 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 1 0,05(*) 0,05(*) Bønner (bønnevikker, hvite bønner (navy beans) flageolettbønner, jackbønner, limabønner, bondebønner, vignabønner) 0,05(*) 0,1 0,05(*) Linser 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*)

203 Nr. 6/198 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) Erter (kikerter, åkererter, fôrskolm) 0,1 0,01(*) 0, Lupiner 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) Andre 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) OLJEHOLDIGE FRØ OG FRUKTER 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) i) Oljeholdige frø 0,1(*) 0, Linfrø 1 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,2 0,01(*) 0,01(*) Peanøtter 1 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) Valmuefrø 1 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) Sesamfrø 1 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) Solsikkefrø 1 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) Rapsfrø (rybs) 1 0,01(*) 0,02(*) 0,4 0,5 0,01(*) 0,01(*) Soyabønner 3 0,01(*) 0,02(*) 0,07 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) Sennepsfrø 1 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,2 0,01(*) 0,01(*) Bomullsfrø 1 0,3 0,05 0,05(*) 0,05(*) 1,5 0, Gresskarfrø (frø av andre frukter i gresskarfamilien) 0,5 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) Saflortistel 1 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) Agurkurt 0,5 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) Oljedodre 0,5 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) Hampefrø 0,5 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) Ricinus 0,5 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) Andre 1 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) ii) Oljeholdige frukter 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) Oliven til produksjon av olivenolje 0,05(*) Palmenøtter (palmekjerner) 1 0,05(*) Oljepalmefrukt 0,05(*) 0,05(*)

204 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/199 (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) Kapok 1 0,05(*) Andre 0,05(*) 0,05(*) KORN 0,1 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) Bygg 3 0,02 0,04 7 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0, Bokhvete (amarant, kinoa) 0,5 0,02 0,02(*) 0,3 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) Mais 0,5 0,02 0,02(*) 0,5 0,05(*) 0,02 0,1 0,05(*) Hirse (stor busthirse, teff) 0,5 0,02 0,02(*) 0,3 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) Havre 3 0,02 0,02(*) 0,5 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) Ris 0,5 0,4 0,02(*) 0,3 0,05(*) 0,2 0,05(*) 0,05(*) Rug 0,5 0,02 0,02(*) 0,5 0,1 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) Sorghum 0,5 0,02 0,02(*) 4 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) Hvete (spelthvete, rughvete) 0,5 0,02 0,02(*) 2 0,1 0,01(*) 0,2 0,05(*) Andre 0,5 0,02 0,02(*) 0,3 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) TE, KAFFE, URTETE OG KAKAO 0,5 0,02(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1 0,02(*) 0,1(*) 0,01(*) i) Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av Camellia sinensis) 0,7 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) ii) Kaffebønner 0,05(*) 0,1 0,05(*) 0,05(*) 0, iii) Urtete (tørket) 0,05(*) 0,05(*) 20 0, a) Blomster 0,05(*) Kamille Hibiskus Kronblader av rose Sjasmin (svarthyllblomster (Sambucus nigra)) Lind Andre

205 Nr. 6/200 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) b) Blader 0,05(*) Jordbærblader Rooibosblader Maté Andre c) Røtter Vendelrot Ginsengrot Andre d) Andre urteteer 0,05(*) iv) Kakao (gjærede bønner) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) v) Johannesbrød 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Humle (tørket), inkludert humle i form av pelleter og ikke-konsentrert pulver 60 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 10 0,02(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,01(*) 0, KRYDDER 0,5 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,3 0,1(*) 0,1 0,02(*) 0,1(*) 0,01(*) 0,05(*) i) Frø 0,05(*) Anisfrø Svartkarve Sellerifrø (løpstikkefrø) Korianderfrø Spisskummenfrø Dillfrø Fennikelfrø Bukkehornkløver Muskatnøtt Andre

206 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/201 (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) ii) Frukt og bær 0,05(*) Allehånde Anispepper (kinesisk pepper) Karve Kardemomme Einebær Svart og hvit pepper (langpepper, rosépepper) Vaniljestang Tamarind Andre iii) Bark 0,05(*) Kanel (kassia) Andre iv) Røtter eller jordstengler Lakris Ingefær Gurkemeie Pepperrot Andre v) Knopper 0,05(*) Kryddernellik Kapers Andre vi) Blomsterarr 0,05(*) Safran Andre

207 Nr. 6/202 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) vii) Frøkapper 0,05(*) Muskatblomme Andre SUKKERPLANTER 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Sukkerbete (rot) 2 0,02 0,1 0,05(*) 0,2 0,01(*) Sukkerrør 0,5 0,5 0,05(*) 1 0,05(*) 0, Sikorirøtter 2 0,02 0,05(*) 0,05(*) 0,1 0,01(*) Andre 0,5 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE LANDDYR 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) i) Kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall, blod, animalsk fett, ferskt, kjølt eller fryst, saltet, i saltlake, tørket, røkt eller bearbeidet til mel, andre bearbeidede produkter, f.eks. pølser, og næringsmidler framstilt av disse a) Svin 0,01(*) Kjøtt 0,7 0,2 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0, , Fettfritt eller magert kjøtt 0,7 0,2 0,01(*) 0,05(*) 0,07 0, ,01(*) Lever 0,2 0,2 0,2 0,5 0,7 0,2 1 0,7 0,01(*) Nyrer 0,2 0,2 0,01(*) 0,5 0,7 0,2 1 0,7 0,01(*) Spiselig slakteavfall 0,2 0,2 0,01(*) 0,5 0,7 0,2 1 0,7 0,01(*) Andre 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) b) Storfe Kjøtt 0,7 0,2 0,01(*) 0,05(*) 0,5 0,05 0,01(*) , Fett 0,7 0,2 0,01(*) 0,05(*) 0,07 0,05 0, ,01(*) Lever 0,2 0,2 0,2 0,5 0,7 0,2 0,01(*) 1 0,7 0,01(*) Nyrer 0,3 0,2 0,01(*) 0,5 0,7 0,2 0,01(*) 1 0,7 0,01(*)

208 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/203 (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) Spiselig slakteavfall 0,3 0,2 0,01(*) 0,5 0,7 0,2 0,01(*) 1 0,7 0,01(*) Andre 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,5 0,1 0,01(*) 0,01(*) 0,7 0,01(*) c) Sau 0,01(*) Kjøtt 0,7 0,2 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0, , Fett 0,7 0,2 0,01(*) 0,05(*) 0,07 0, ,01(*) Lever 0,2 0,2 0,2 0,5 0,7 0,2 1 0,7 0,01(*) Nyrer 0,3 0,2 0,01(*) 0,5 0,7 0,2 1 0,7 0,01(*) Spiselig slakteavfall 0,3 0,2 0,01(*) 0,5 0,7 0,2 1 0,7 0,01(*) Andre 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1 0,01(*) 0,7 0,01(*) d) Geit 0,01(*) 0,01(*) Kjøtt 0,7 0,2 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0, Fett 0,7 0,2 0,01(*) 0,05(*) 0,07 0, Lever 0,2 0,2 0,2 0,5 0,7 0,2 1 0, Nyrer 0,3 0,2 0,01(*) 0,5 0,7 0,2 1 0, Spiselig slakteavfall 0,3 0,2 0,01(*) 0,5 0,7 0,2 1 0, Andre 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1 0,01(*) 0, e) Hester, esler, muldyr eller mulesler 0,01(*) Kjøtt 0,7 0,2 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0, , Fett 0,7 0,2 0,01(*) 0,05(*) 0,07 0, ,01(*) Lever 0,2 0,2 0,05 0,5 0,7 0,2 1 0,7 0,01(*) Nyrer 0,3 0,2 0,01(*) 0,5 0,7 0,2 1 0,7 0,01(*) Spiselig slakteavfall 0,3 0,2 0,01(*) 0,5 0,7 0,2 1 0,7 0,01(*) Andre 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1 0,01(*) 0,7 0,01(*) f) Fjørfe kylling, gås, and, kalkun og perlehøns struts, due 0,01(*) 0,05(*) 0,1 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) Kjøtt 0,05(*) 0,01(*) 0,02 0, Fett 0,1 0,01(*) 0,04 0,5

209 Nr. 6/204 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) Lever 0,1 0,1 0,07 0, Nyrer 0,05 0,1 0,07 0, Spiselig slakteavfall 0,1 0,1 0,07 0, Andre 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0, g) Andre landbruksdyr (kanin, kenguru) 0,01(*) Kjøtt 0,7 0,2 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0, , Fett 0,7 0,2 0,01(*) 0,05(*) 0,07 0, ,01(*) Lever 0,2 0,2 0,05 0,5 0,7 0,2 1 0,7 0,01(*) Nyrer 0,3 0,2 0,01(*) 0,5 0,7 0,2 1 0,7 0,01(*) Spiselig slakteavfall 0,3 0,2 0,01(*) 0,5 0,7 0,2 1 0,7 0,01(*) Andre 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) ii) Melk og fløte, ikke konsentrert og ikke tilsatt sukker eller søtningsmiddel, smør og annet fett fra melk, ost eller ostemasse 0,1 0,05 0,01(*) 0,05(*) 0,005(*) 0,01(*) 0,1 0,4 0, Storfe 0, Sau 0, Geit 0, Hest 0, Andre 0, iii) Fugleegg, ferske, konserverte eller kokte, egg uten skall og eggeplommer, ferske, tørkede, dampkokte eller kokt i vann, formede, fryste eller på annen måte konserverte, også tilsatt sukker eller annet søtningsmiddel 0,05(*) 0,1 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,1 0,01(*) Kylling And Gås

210 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/205 (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) Vaktel Andre iv) Honning (dronninggelé, pollen) 0,5 0,01(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) v) Amfibier og krypdyr (froskelår, krokodiller) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) vi) Snegler 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) vii) Andre landdyrprodukter 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) ( a ) For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som det er fastsatt grenseverdier for, vises det til vedlegg I. (*) Angir bestemmelsesgrensen. (F) = Løselig i fett. (R) Definisjonen av restmengde er forskjellig for følgende kombinasjoner av pesticid og kodenummer: Boskalid kode : Summen av boskalid og M 510F01, inkludert dets konjugater, uttrykt som boskalid Klorantraniliprol (DPX E-2Y45) (F) (+) Gulrøtter Grenseverdien er gyldig til 31. desember Etter denne dato vil grenseverdien være 0,02 med mindre den blir endret ved en forordning.»

211 Nr. 6/206 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ii) Følgende kolonne for kadusafos tilføyes: «Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg) Kodenummer Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for restmengder gjelder for( a ) Kadusafos (1) (2) (3) FRUKT, FRISK ELLER FRYST; NØTTER 0,01(*) i) Sitrusfrukter Grapefrukt (pompelmus, pomeloer, sweetie, tangelo (unntatt minneolaer), ugli og andre hybrider) Appelsiner (bergamott, pomerans, chinotto og andre hybrider) Sitroner (ekte sitron, sitron) Lime Mandariner (klementiner, tangeriner, minneolaer og andre hybrider) Andre ii) Nøtter (med eller uten skall) Mandler Paranøtter Kasjunøtter Kastanjer Kokosnøtter Hasselnøtter (filbertnøtter) Macadamianøtter Pekannøtter Pinjekjerner Pistasienøtter Valnøtter Andre iii) Kjernefrukter Epler (villepler) Pærer (japanske pærer) Kveder Mispel Japansk mispel Andre iv) Steinfrukter Aprikoser Kirsebær (søtkirsebær, surkirsebær) Ferskener (nektariner og lignende hybrider) Plommer (kreke, reineclaude, mirabelle, slåpetorn) Andre

212 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/207 (1) (2) (3) v) Bær og små frukter a) Borddruer og vindruer Borddruer Vindruer b) Jordbær c) Bær fra halvbusker Bjørnebær Blåbringebær (loganbær, boysenbær og moltebær) Bringebær (vinbringebær, åkerbær/bringebær (Rubus arcticus), nektarbringebær (Rubus arcticus x idaeus)) Andre d) Andre små frukter og bær Blåbær Tranebær (tyttebær) Solbær, hvitrips og rødrips Stikkelsbær (inkludert hybrider med andre Ribes-arter) Nyper Morbær (melbær) Azarolhagtorn (kiwai (Actinidia arguta)) Hyllebær (svartsurbær, rogn, trollhegg/havtindved, hagtorn, søtmispel og andre bær fra trær) Andre vi) Forskjellige frukter a) Spiselig skall Dadler Fikener Bordoliven Kumquat (marumi (rund kumquat), nagami (oval kumquat), limequat (Citrus aurantifolia x Fortunella spp.)) Stjernefrukt (bilimbi) Daddelplommer Jambolan (javaplommer) (javaepler (vannepler), malayepler, rosenepler, eugeniabær, surinambær (grumichama Eugenia uniflora) Andre b) Uspiselig skall, små Kiwier Litchi (pulasan, rambutan (hårete litchi, mangostan) Pasjonsfrukt Fikenkaktus (kaktusfrukt) Stjerneepler Amerikansk kaki (Virginia-kaki) (svart sapot, hvit sapot, grønn sapot, amarillosapot (gul sapot) og mammeysapot)

213 Nr. 6/208 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) Andre c) Uspiselig skall, store Avokadoer Bananer (dvergbanan, pisang, eplebanan) Mango Papaya Granatepler Cherimoya (nettannona, søteple (søtannona), ilama og andre mellomstore frukter av familien Annonceae) Guava (rød pitahaya (Hylocereus undatus) Ananas Brødfrukt (jackfrukt) Durian Surannona (guanabana) Andre GRØNNSAKER, FRISKE ELLER FRYSTE 0,01(*) i) Rot- og knollvekster a) Poteter b) Tropiske rot- og knollvekster Kassava (taro, eddo (japansk taro), tannia) Søtpoteter Jams (jamsbønne, meksikansk jamsbønne) Arrowrot Andre c) Andre rot- og knollvekster unntatt sukkerbete Rødbeter Gulrøtter Knollselleri Pepperrot (angelikarot, løpstikkerot, gentianarot) Jordskokk Pastinakk Rotpersille Reddiker (svart reddik, japansk reddik, små reddiker og lignende sorter, jordmandler (Cyperus esculentus)) Havrerot (skorsonerrot, svartrot (spansk østersurt)) Kålrot Neper Andre ii) Løk Hvitløk Kepaløk (sølvløk)

214 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/209 (1) (2) (3) Sjalottløk Pipeløk (pipeløk og lignende varianter) Andre iii) Fruktbærende grønnsaker a) Søtvierfamilien Tomater (kirsebærtomater, tretomat, physalis, bukketorn, kinabukketorn (Lycium barbarum og L. chinense)) Paprika (chilipepper) Auberginer (eggplanter) (pepino) Okra Andre b) Gresskarfamilien spiselig skall Slangeagurker Sylteagurker Mandelgresskar (sommergresskar, patisson) Andre c) Gresskarfamilien uspiselig skall Meloner (hornmelon) Kjempegresskar (vintersquash) Vannmeloner Andre d) Sukkermais e) Andre fruktbærende grønnsaker iv) Kål a) Blomsterkål Brokkoli (calabrese, kinesisk brokkoli, brokkolirybs) Blomkål Andre b) Hodekål Rosenkål Hodekål (spisskål, rødkål, savoykål, hvitkål) Andre c) Bladkål Kinakål (indisk (kinesisk) sennepskål, pak choi, tai goo choi, choi sum, pe-tsai) Grønnkål (bladkål, portugisisk grønnkål, portugisisk kål, åkerkål) Andre d) Knutekål v) Bladgrønnsaker og friske urter a) Salat og andre salatplanter, inkludert Brassicacea Vårsalat (taggbegersalat)

215 Nr. 6/210 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) Salat (hodesalat, rød lollosalat, isbergsalat, romanosalat) Bredbladet endiv (villsikori, rød sikori, italiensk sikori (radicchio), krusendiv, sugar loaf) Karse Vårkarse Salatsennep, rucola (steinsennep) Sareptasennep Blader og spirer av Brassica spp. (mizuna, erteblader, reddikblader og andre unge spirer av Brassica (høstet opp til bladstadium 8) Andre b) Spinat og lignende (blader) Spinat (nyzealandsk spinat, amarantspinat) Portulakk (vinterportulakk, hageportulakk, vanlig portulakk, matsyre, salturt, agretti (Salsola soda)) Bladbete (mangold) (blader av rødbete) Andre c) Vinblader (vindrueblader) d) Brønnkarse e) Salatsikori f) Urter Kjørvel Gressløk Snittselleri (blader av fennikel, koriander, dill, karve, løpstikke, kvann, spansk kjørvel og andre Apiacea-blader) Persille Salvie (vintersar, sommersar) Rosmarin Timian (merian, oregano) Basilikum (melisseblader, mynte, peppermynte) Laurbærblader Estragon (isop) Andre (spiselige blomster) vi) Belgfrukter (friske) Bønner (med belg) (hagebønner (skolmbønner, brytbønner), prydbønner (runner beans), snittebønner, langbønner) Bønner (uten belg) (bønnevikker, flageolettbønner, jackbønner, limabønner, vignabønner) Erter (med belg) (sukkererter) Erter (uten belg) (hageerter, grønnerter, kikerter) Linser Andre

216 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/211 (1) (2) (3) vii) Stengelgrønnsaker (friske) Asparges Kardon Stilkselleri Fennikel Artisjokk Purre Rabarbra Bambusskudd Palmehjerter Andre viii) Sopp Dyrket sopp (sjampinjong, østerssopp, shiitakesopp) Viltvoksende sopp (kantarell, trøffel, morkel, steinsopp) Andre ix) Tang og tare TØRKEDE BELGFRUKTER 0,01(*) Bønner (bønnevikker, hvite bønner (navy beans) flageolettbønner, jackbønner, limabønner, bondebønner, vignabønner) Linser Erter (kikerter, åkererter, fôrskolm) Lupiner Andre OLJEHOLDIGE FRØ OG FRUKTER 0,01(*) i) Oljeholdige frø Linfrø Peanøtter Valmuefrø Sesamfrø Solsikkefrø Rapsfrø (rybs) Soyabønner Sennepsfrø Bomullsfrø Gresskarfrø (frø av andre frukter i gresskarfamilien) Saflortistel Agurkurt Oljedodre Hampefrø Ricinus Andre

217 Nr. 6/212 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) ii) Oljeholdige frukter Oliven til produksjon av olivenolje Palmenøtter (palmekjerner) Oljepalmefrukt Kapok Andre KORN 0,01(*) Bygg Bokhvete (amarant, kinoa) Mais Hirse (stor busthirse, teff) Havre Ris Rug Sorghum Hvete (spelthvete, rughvete) Andre TE, KAFFE, URTETE OG KAKAO 0,01(*) i) Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av Camellia sinensis) ii) Kaffebønner iii) Urtete (tørket) a) Blomster Kamille Hibiskus Kronblader av rose Sjasmin (svarthyllblomster (Sambucus nigra)) Lind Andre b) Blader Jordbærblader Rooibosblader Maté Andre c) Røtter Vendelrot Ginsengrot Andre d) Andre urteteer iv) Kakao (gjærede bønner) v) Johannesbrød

218 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/213 (1) (2) (3) Humle (tørket), inkludert humle i form av pelleter og ikke-konsentrert pulver 0,01(*) KRYDDER 0,01(*) i) Frø Anisfrø Svartkarve Sellerifrø (løpstikkefrø) Korianderfrø Spisskummenfrø Dillfrø Fennikelfrø Bukkehornkløver Muskatnøtt Andre ii) Frukt og bær Allehånde Anispepper (kinesisk pepper) Karve Kardemomme Einebær Svart og hvit pepper (langpepper, rosépepper) Vaniljestang Tamarind Andre iii) Bark Kanel (kassia) Andre iv) Røtter eller jordstengler Lakris Ingefær Gurkemeie Pepperrot Andre v) Knopper Kryddernellik Kapers Andre vi) Blomsterarr Safran Andre

219 Nr. 6/214 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) vii) Frøkapper Muskatblomme Andre SUKKERPLANTER 0,01(*) Sukkerbete (rot) Sukkerrør Sikorirøtter Andre PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE LANDDYR 0,01(*) i) Kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall, blod, animalsk fett, ferskt, kjølt eller fryst, saltet, i saltlake, tørket, røkt eller bearbeidet til mel, andre bearbeidede produkter, f.eks. pølser, og næringsmidler framstilt av disse a) Svin Kjøtt Fettfritt eller magert kjøtt Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre b) Storfe Kjøtt Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre c) Sau Kjøtt Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre d) Geit Kjøtt Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre

220 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/215 (1) (2) (3) e) Hester, esler, muldyr eller mulesler Kjøtt Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre f) Fjørfe kylling, gås, and, kalkun og perlehøns struts, due Kjøtt Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre g) Andre landbruksdyr (kanin, kenguru) Kjøtt Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre ii) Melk og fløte, ikke konsentrert og ikke tilsatt sukker eller søtningsmiddel, smør og annet fett fra melk, ost eller ostemasse Storfe Sau Geit Hest Andre iii) Fugleegg, ferske, konserverte eller kokte, egg uten skall og eggeplommer, ferske, tørkede, dampkokte eller kokt i vann, formede, fryste eller på annen måte konserverte, også tilsatt sukker eller annet søtningsmiddel Kylling And Gås Vaktel Andre iv) Honning (dronninggelé, pollen) v) Amfibier og krypdyr (froskelår, krokodiller) vi) Snegler vii) Andre landdyrprodukter» ( a ) For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som det er fastsatt grenseverdier for, vises det til vedlegg I. (*) Angir bestemmelsesgrensen.»

221 Nr. 6/216 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende b) I del B skal kolonnene for bifenazat, bifentrin, klortalonil, deltametrin, etoksazol, glyfosat, metalaksyl-m og triazofos lyde: «Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg) Kodenummer Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for restmengder gjelder for( a ) Bifenazat Bifentrin (F) Klortalonil (R) Deltametrin (cis-deltametrin) (F) Etoksazol Glyfosat Metalaksyl og metalaksyl-m (metalaksyl, inkludert andre beslektede isomerblandinger som omfatter metalaksyl-m (summen av isomerer)) Triazofos (F) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) Mispel 0,01(*) 0,3 1 0,1 0,02(*) 0,1(*) 1 0,01(*) Japansk mispel 0,01(*) 0,3 1 0,1 0,02(*) 0,1(*) 1 0,01(*) Nyper 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) Morbær (melbær) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) Azarolhagtorn (kiwai (Actinidia arguta)) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) Hyllebær (svartsurbær, rogn, trollhegg/havtindved, hagtorn, søtmispel og andre bær fra trær) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) Stjernefrukt (bilimbi) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) Daddelplommer 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) Jambolan (javaplommer) (javaepler (vannepler), malayepler, rosenepler, eugeniabær, surinambær (grumichama Eugenia uniflora) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) Fikenkaktus (kaktusfrukt) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) Stjerneepler 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) Amerikansk kaki (Virginia-kaki) (svart sapot, hvit sapot, grønn sapot, amarillosapot (gul sapot) og mammeysapot) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) Cherimoya (nettannona, søteple (søtannona), ilama og andre mellomstore frukter av familien Annonceae) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*)

222 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/217 (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) Guava (rød pitahaya (Hylocereus undatus) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) Brødfrukt (jackfrukt) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) Durian 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) Surannona (guanabana) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) Arrowrot 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) Vårkarse 0,01(*) 2 5 0,5 0,02(*) 0,1(*) 3 0,01(*) Sareptasennep 0,01(*) 2 0,01(*) 0,5 0,02(*) 0,1(*) 3 0,01(*) Portulakk (vinterportulakk, hageportulakk, vanlig portulakk, matsyre, salturt, agretti (Salsola soda)) 0,01(*) 2 5 0,5 0,02(*) 0,1(*) 1 0,01(*) c) Vinblader (vindrueblader) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,5 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) Salvie (vintersar, sommersar) 0,01(*) 0,05(*) 5 0,5 0,02(*) 0,1(*) 2 0,01(*) Rosmarin 0,01(*) 0,05(*) 5 0,5 0,02(*) 0,1(*) 2 0,01(*) Timian (merian, oregano) 0,01(*) 0,05(*) 5 0,5 0,02(*) 0,1(*) 2 0,01(*) Basilikum (melisseblader, mynte, peppermynte) 0,01(*) 0,05(*) 5 0,5 15 0,1(*) 2 0,01(*) Laurbærblader 0,01(*) 0,05(*) 5 0,5 0,02(*) 0,1(*) 2 0,01(*) Estragon (isop) 0,01(*) 0,05(*) 5 0,5 0,02(*) 0,1(*) 2 0,01(*) Bambusskudd 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) Palmehjerter 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) ix) Tang og tare 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) Saflortistel 0,02(*) 0,1(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,01(*) Agurkurt 0,02(*) 0,1(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1 0,1(*) 0,01(*) Oljedodre 0,02(*) 0,1(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1 0,1(*) 0,01(*) Ricinus 0,02(*) 0,1(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1 0,1(*) 0,01(*) Palmenøtter (palmekjerner) 0,01(*) 0,1(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1 0,1(*) 0,01(*) Oljepalmefrukt 0,01(*) 0,1(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1 0,1(*) 0,01(*)

223 Nr. 6/218 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) Kapok 0,01(*) 0,1(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1 0,1(*) 0,01(*) ii) Kaffebønner 0,02(*) 0,1(*) 0,1(*) 2 0,05(*) 0,1 0,1(*) 0,02(*) iii) Urtete (tørket) 0,02(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 2(*) 0,1(*) 0,02(*) a) Blomster 0,02(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 2(*) 0,1(*) 0,02(*) Kamille 0,02(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 2(*) 0,1(*) 0,02(*) Hibiskus 0,02(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 2(*) 0,1(*) 0,02(*) Kronblader av rose 0,02(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 2(*) 0,1(*) 0,02(*) Sjasmin (svarthyllblomster (Sambucus nigra)) 0,02(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 2(*) 0,1(*) 0,02(*) Lind 0,02(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 2(*) 0,1(*) 0,02(*) Andre 0,02(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 2(*) 0,1(*) 0,02(*) b) Blader 0,02(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 2(*) 0,1(*) 0,02(*) Jordbærblader 0,02(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 2(*) 0,1(*) 0,02(*) Rooibosblader 0,02(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 2(*) 0,1(*) 0,02(*) Maté 0,02(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 2(*) 0,1(*) 0,02(*) Andre 0,02(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 2(*) 0,1(*) 0,02(*) c) Røtter 0,02(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 2(*) 0,1(*) 0,02(*) Vendelrot 0,02(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 2(*) 0,1(*) 0,02(*) Ginsengrot 0,02(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 2(*) 0,1(*) 0,02(*) Andre 0,02(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 2(*) 0,1(*) 0,02(*) d) Andre urteteer 0,02(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 2(*) 0,1(*) 0,02(*) iv) Kakao (gjærede bønner) 0,02(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) v) Johannesbrød 0,02(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) KRYDDER 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) i) Frø 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) Anisfrø 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) Svartkarve 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*)

224 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/219 (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) Sellerifrø (løpstikkefrø) 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) Korianderfrø 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) Spisskummenfrø 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) Dillfrø 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) Fennikelfrø 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) Bukkehornkløver 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) Muskatnøtt 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) Andre 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) ii) Frukt og bær 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0, Allehånde 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0, Anispepper (kinesisk pepper) 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0, Karve 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0, Kardemomme 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0, Einebær 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0, Svart og hvit pepper (langpepper, rosépepper) 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0, Vaniljestang 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0, Tamarind 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0, Andre 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0, iii) Bark 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) Kanel (kassia) 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) Andre 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) iv) Røtter eller jordstengler 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,5 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0, Lakris 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,5 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0, Ingefær 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,5 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0, Gurkemeie 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,5 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1

225 Nr. 6/220 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) Pepperrot 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,5 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0, Andre 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,5 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0, v) Knopper 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) Kryddernellik 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) Kapers 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) Andre 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) vi) Blomsterarr 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) Safran 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) Andre 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) vii) Frøkapper 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) Muskatblomme 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) Andre 0,01(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,02(*) SUKKERPLANTER 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,01(*) Sukkerbete (rot) 0,01(*) 0,05(*) 0,5 0,5 0,02(*) 1(*) 0,1 0,01(*) Sukkerrør 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) Sikorirøtter 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) Andre 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) e) Hester, esler, muldyr eller mulesler 0,01(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) Kjøtt 0,01(*) 3 0,02 0,5 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) Fett 0,01(*) 3 0,07 0,5 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) Lever 0,01(*) 0,2 0,2 0,03(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) Nyrer 0,01(*) 0,2 0,2 0,03(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) Spiselig slakteavfall 0,01(*) 0,2 0,2 0,5 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) Andre 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,5 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) g) Andre landbruksdyr (kanin, kenguru) 0,01(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) Kjøtt 0,01(*) 3 0,02 0,5 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*)

226 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/221 (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) Fett 0,01(*) 3 0,07 0,5 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) Lever 0,01(*) 0,2 0,2 0,03(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) Nyrer 0,01(*) 0,2 0,2 0,03(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) Spiselig slakteavfall 0,01(*) 0,2 0,2 0,5 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) Andre 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,5 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) And 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) Gås 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) Vaktel 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) Andre 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) iv) Honning (dronninggelé, pollen) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,03(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) v) Amfibier og krypdyr (froskelår, krokodiller) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,03(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) vi) Snegler 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,03(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) vii) Andre landdyrprodukter 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,03(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) ( a ) For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som det er fastsatt grenseverdier for, vises det til vedlegg I. (*) Angir bestemmelsesgrensen. (F) = Løselig i fett. (R) = Definisjonen av restmengde er forskjellig for følgende kombinasjoner av pesticid og kodenummer: Klortalonil kode : Gjeldende definisjon av restmengde er som klortalonil alene. Klortalonil kode : Gjeldende definisjon av restmengde er som SDS Klortalonil kode : Gjeldende definisjon av restmengde er som SDS Klortalonil kode : Gjeldende definisjon av restmengde er som SDS Klortalonil kode : Gjeldende definisjon av restmengde er som klortalonil alene. Klortalonil kode : Gjeldende definisjon av restmengde er som klortalonil alene. Klortalonil kode : Gjeldende definisjon av restmengde er som klortalonil alene.»

227 Nr /222 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/222 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 470/ /EØS/6/24 av 4. juni 2012 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 med hensyn til bruk av polydekstrose (E 1200) i øl(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 av 16. desember 2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler( 1 ), særlig artikkel 10 nr. 3 og artikkel 30 nr. 5, og ut fra følgende betraktninger: 1) I vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 er det fastsatt en EU-liste over tilsetningsstoffer som kan brukes i næringsmidler, og vilkårene for bruken av dem. 2) Listen kan ajourføres etter framgangsmåten nevnt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1331/2008 av 16. desember 2008 om innføring av en felles framgangsmåte for godkjenning av tilsetningsstoffer, enzymer og aromaer i næringsmidler( 2 ). 3) I samsvar med artikkel 3 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1331/2008 kan EU-listen over tilsetningsstoffer i næringsmidler ajourføres enten på initiativ fra Kommisjonen eller som følge av en søknad. 4) En søknad om godkjenning av bruk av polydekstrose (E 1200) som stabilisator i øl er framlagt og gjort tilgjengelig for medlemsstatene. 5) Øl med redusert energiinnhold eller lavt alkoholinnhold er generelt ikke så populære ettersom de mangler fylde og munnfølelse. Tilsetting av polydekstrose (E 1200) kan bidra til fylde og munnfølelse samt den nødvendige skumstabilitet. I tillegg har polydekstrose (E 1200) lav kaloriverdi, og tilsetting av dette stoffet vil i liten grad påvirke ølets samlede kaloriinnhold. 6) Polydekstrose (E 1200) tilhører en gruppe tilsetningsstoffer som ikke har noe fastsatt akseptabelt daglig inntak( 3 ). Dette innebærer at stoffet ikke utgjør noen helsefare ved de nivåer som er nødvendige for å oppnå (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 144 av , s. 16, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 6/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 10. ( 1 ) EUT L 354 av , s. 16. ( 2 ) EUT L 354 av , s. 1. ( 3 ) Rapport fra Kommisjonen om inntak gjennom kosten av tilsetningsstoffer i næringsmidler i Den europeiske union COM(2001) 542 endelig. den ønskede tekniske virkning. Bruk av polydekstrose (E 1200) bør derfor tillates i øl med redusert energiinnhold og øl med lavt alkoholinnhold. 7) I samsvar med artikkel 3 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1331/2008 skal Kommisjonen anmode om en uttalelse fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) før den ajourfører EU-listen over tilsetningsstoffer i næringsmidler i vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008, unntatt når den aktuelle ajourføringen ikke er tilbøyelig til å påvirke menneskers helse. Ettersom godkjenning av bruken av polydekstrose (E 1200) i øl med redusert energiinnhold og øl med lavt alkoholinnhold utgjør en ajourføring av listen som ikke er tilbøyelig til å påvirke menneskers helse, er det ikke nødvendig å anmode om en uttalelse fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet. 8) I samsvar med overgangsbestemmelsene i kommisjonsforordning (EU) nr. 1129/2011 av 11. november 2011 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 for å opprette en EU-liste over tilsetningsstoffer i næringsmidler( 4 ) skal vedlegg II, som etablerer EU-listen over tilsetningsstoffer i næringsmidler som er godkjent til bruk i næringsmidler og vilkår for bruk, gjelde fra 1. juni For å kunne tillate bruken av polydekstrose (E 1200) i øl før denne datoen er det nødvendig å fastsette en tidligere dato for anvendelse for nevnte tilsetningsstoff i næringsmidler. 9) Vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 bør derfor endres. 10) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, og verken Europaparlamentet eller Rådet har motsatt seg dem VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 endres i samsvar med vedlegget til denne forordning. Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. ( 4 ) EUT L 295 av , s. 1.

228 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/223 Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 4. juni For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

229 Nr. 6/224 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I vedlegg II del E til forordning (EF) nr. 1333/2008 innsettes følgende post i næringsmiddelkategorien «Øl og maltdrikker» etter posten for E 1105: «E 1200 Polydekstrose quantum satis Bare øl med redusert energiinnhold og øl med lavt alkoholinnhold Gyldighetstid: fra 25. juni 2012»

230 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/225 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 471/ /EØS/6/25 av 4. juni 2012 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 med hensyn til bruk av lysozym (E 1105) i øl(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 av 16. desember 2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler( 1 ), særlig artikkel 10 nr. 3 og artikkel 30 nr. 5, og ut fra følgende betraktninger: 1) I vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 er det fastsatt en EU-liste over tilsetningsstoffer som kan brukes i næringsmidler, og vilkårene for bruken av dem. 2) Listen kan endres etter framgangsmåten nevnt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1331/2008 av 16. desember 2008 om innføring av en felles framgangsmåte for godkjenning av tilsetningsstoffer, enzymer og aromaer i næringsmidler( 2 ). 3) I samsvar med artikkel 3 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1331/2008 kan EU-listen over tilsetningsstoffer i næringsmidler ajourføres enten på initiativ fra Kommisjonen eller som følge av en søknad. 4) En søknad om godkjenning av bruk av lysozym (E 1105) som konserveringsmiddel i øl er framlagt og gjort tilgjengelig for medlemsstatene. 5) De fleste bryggerier benytter steril filtrering eller pasteurisering av sitt øl for å hindre at det skal bli ødelagt av bakterier under lagring før forbruk. Visse typer spesialøl, som overgjæret øl med ettergjæring, for eksempel øl som er ettergjæret på fat eller på flaske, kan ikke behandles på denne måten ettersom de livskraftige mikroorganismene som forekommer er del av produksjonsprosessen for ølet. Lysozym (E 1105) har vist seg å være et egnet antibakterielt middel innen bryggerivirksomhet, og er effektivt i å hindre vekst av melkesyrebakterier når det tilsettes det ferdige ølet. 6) Lysozym (E 1105) tilhører en gruppe tilsetningsstoffer som ikke har noe fastsatt akseptabelt daglig inntak( 3 ). Dette innebærer at stoffet ikke utgjør noen helsefare ved (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 144 av , s. 19, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 6/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 10. ( 1 ) EUT L 354 av , s. 16. ( 2 ) EUT L 354 av , s. 1. ( 3 ) Rapport fra Kommisjonen om inntak gjennom kosten av tilsetningsstoffer i næringsmidler i Den europeiske union COM(2001) 542 endelig. de nivåer som er nødvendige for å oppnå den ønskede tekniske virkning. Lysozym (E 1105) bør derfor tillates som konserveringsmiddel for øl som verken pasteuriseres eller sterilfiltreres. 7) I henhold til kommisjonsdirektiv 2008/84/EF av 27. august 2008 om fastsettelse av spesifikke renhetskriterier for andre tilsetningsstoffer i næringsmidler enn fargestoffer og søtstoffer( 4 ) framstilles lysozym (E 1105) av eggehvite fra hønseegg. Egg og produkter framstilt av egg er oppført i vedlegg IIIA til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF av 20. mars 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt reklamering for næringsmidler( 5 ). I henhold til kravene i nevnte direktiv skal det angis på merkingen dersom dette enzymet forekommer i øl. 8) I samsvar med artikkel 3 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1331/2008 skal Kommisjonen anmode om en uttalelse fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) før den ajourfører EU-listen over tilsetningsstoffer i næringsmidler i vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008, unntatt når den aktuelle ajourføringen ikke vil komme til å påvirke menneskers helse. Ettersom godkjenning av bruken av lysozym (E 1105) som konserveringsmiddel i øl utgjør en ajourføring av listen som ikke er tilbøyelig til å påvirke menneskers helse, er det ikke nødvendig å anmode om en uttalelse fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet. 9) I samsvar med overgangsbestemmelsene i kommisjonsforordning (EU) nr. 1129/2011 av 11. november 2011 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 for å opprette en EU-liste over tilsetningsstoffer i næringsmidler( 6 ) skal vedlegg II, som etablerer EU-listen over tilsetningsstoffer i næringsmidler som er godkjent til bruk i næringsmidler og vilkår for bruk, gjelde fra 1. juni For å kunne tillate bruken av lysozym (E 1105) i øl før denne datoen er det nødvendig å fastsette en tidligere dato for anvendelse for nevnte tilsetningsstoff i næringsmidler. 10) Vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 bør derfor endres. 11) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, og verken Europaparlamentet eller Rådet har motsatt seg dem ( 4 ) EUT L 253 av , s. 1. ( 5 ) EFT L 109 av , s. 29. ( 6 ) EUT L 295 av , s. 1.

231 Nr. 6/226 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 endres i samsvar med vedlegget til denne forordning. Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 4. juni For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

232 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/227 VEDLEGG I vedlegg II del E til forordning (EF) nr. 1333/2008 innsettes følgende post i næringsmiddelkategorien «Øl og maltdrikker» etter posten for E 962: «E 1105 Lysozym quantum satis bare i øl som ikke pasteuriseres eller sterilfiltreres Gyldighetstid: fra 25. juni 2012»

233 Nr /228 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/228 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 472/ /EØS/6/26 av 4. juni 2012 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 med hensyn til bruk av glyserolestere av trekolofonium (E 445) for påføring på hardovertrukne sukkervarer(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 av 16. desember 2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler( 1 ), særlig artikkel 10 nr. 3 og artikkel 30 nr. 5, og ut fra følgende betraktninger: 1) I vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 er det fastsatt en EU-liste over tilsetningsstoffer som kan brukes i næringsmidler, og vilkårene for bruken av dem. 2) Listen kan endres etter framgangsmåten nevnt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1331/2008 av 16. desember 2008 om innføring av en felles framgangsmåte for godkjenning av tilsetningsstoffer, enzymer og aromaer i næringsmidler( 2 ). 3) I samsvar med artikkel 3 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1331/2008 kan EU-listen over tilsetningsstoffer i næringsmidler ajourføres enten på initiativ fra Kommisjonen eller som følge av en søknad. 4) En søknad om godkjenning av bruk av glyserolestere av trekolofonium (E 445) som emulgator for påføring på hardovertrukne sukkervarer er framlagt og gjort tilgjengelig for medlemsstatene. 5) De fargestoffer til næringsmidler som for tiden er tilgjengelige til påføring på hardovertrukne sukkervarer muliggjør ikke trykk av tekst, logoer og bilder med tilstrekkelig høy kvalitet. Forskning og utvikling har vist at bruken av glyserolestere av trekolofonium (E 445) som emulgator i vannbaserte fargestoffer til næringsmidler forbedrer ingrediensenes blanding og stabilitet, noe som resulterer i en mer homogen framstilling som gir gode hefte- og dekkegenskaper. Dette gjør det enklere å trykke tekst med høy kvalitet og bilder med høy oppløsning på persontilpassede eller reklamefremmende hardovertrukne sukkervarer til bruk ved festlige anledninger. 6) Rapporten fra Kommisjonen om inntak gjennom kosten av tilsetningsstoffer i næringsmidler i Den europeiske union( 3 ) konkluderte med at glyserolestere av trekolofonium (E 445) ikke trengte undersøkes nærmere, ettersom det teoretiske inntaket basert på forsiktige anslag (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 144 av , s. 22, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 6/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 10. ( 1 ) EUT L 354 av , s. 16. ( 2 ) EUT L 354 av , s. 1. ( 3 ) KOM(2001) 542 endelig utgave. om næringsmiddelinntak og bruk av tilsetningsstoffer (trinn 1) ikke oversteg det akseptable daglige inntaket. Det akseptable daglige inntaket ble fastsatt 19. juli 1992 av Vitenskapskomiteen for næringsmidler( 4 ). Tilleggsinntaket som følge av den nye bruken ved påføring på hardovertrukne sukkervarer bidrar ikke vesentlig til det samlede inntaket. Bruk av glyserolestere av trekolofonium (E 445) bør derfor tillates som emulgator ved påføring på hardovertrukne sukkervarer. 7) I samsvar med artikkel 3 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1331/2008 skal Kommisjonen anmode om en uttalelse fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) før den ajourfører EU-listen over tilsetningsstoffer i næringsmidler i vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008, unntatt når den aktuelle ajourføringen ikke vil komme til å påvirke menneskers helse. Ettersom godkjenning av bruken av glyserolestere av trekolofonium (E 445) ved påføring på hardovertrukne sukkervarer utgjør en ajourføring av listen som ikke vil komme til å påvirke menneskers helse, er det ikke nødvendig å anmode om en uttalelse fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet. 8) I samsvar med overgangsbestemmelsene i kommisjonsforordning (EU) nr. 1129/2011 av 11. november 2011 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 for å opprette en EU-liste over tilsetningsstoffer i næringsmidler( 5 ) skal vedlegg II, som etablerer EU-listen over tilsetningsstoffer i næringsmidler som er godkjent til bruk i næringsmidler og vilkår for bruk, gjelde fra 1. juni For å kunne tillate bruken av glyserolestere av trekolofonium (E 445) ved påføring på hardovertrukne sukkervarer før denne datoen er det nødvendig å fastsette en tidligere dato for anvendelse for nevnte tilsetningsstoff i næringsmidler. 9) Vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 bør derfor endres. 10) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, og verken Europaparlamentet eller Rådet har motsatt seg dem VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 endres i samsvar med vedlegget til denne forordning. ( 4 ) ( 5 ) EUT L 295 av , s. 1.

234 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/229 Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 4. juni For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

235 Nr. 6/230 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I vedlegg II del E til forordning (EF) nr. 1333/2008 innsettes følgende post i næringsmiddelkategorien 05.2 «Andre sukkervarer, herunder svært små pastiller for frisk pust» etter posten for E 442: «E 445 Glyserolestere av trekolofonium 320 Bare til påføring på persontilpassede eller reklamefremmende hardovertrukne sukkervarer Gyldighetstid: fra 25. juni 2012»

236 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/231 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 473/ /EØS/6/27 av 4. juni 2012 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til grenseverdier for rester av spinetoram (XDE-175) i eller på visse produkter(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 av 23. februar 2005 om grenseverdier for rester av pesticider i eller på næringsmidler og fôrvarer av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, og om endring av rådsdirektiv 91/414/ EØF( 1 ), særlig artikkel 18 nr. 4, og ut fra følgende betraktninger: 1) Grenseverdier for rester av spinetoram (XDE-175) er fastsatt i del A i vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/ ) I samsvar med artikkel 53 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1107/2009 av 21. oktober 2009 om omsetning av plantevernmidler og om oppheving av rådsdirektiv 79/117/EØF og 91/414/EØF( 2 ), underrettet Frankrike 11. mai 2012 Kommisjonen om en midlertidig godkjenning av plantevernmidler som inneholder det aktive stoffet spinetoram (XDE-175), på grunn av et uventet utbrudd av Drosophila suzukii, som utgjør en fare som ikke kunne forutses, og som ikke kan avverges på noen annen rimelig måte. Frankrike har derfor, i samsvar med artikkel 18 nr. 4 i forordning (EF) nr. 396/2005, underrettet øvrige medlemsstater, Kommisjonen og Myndigheten om at Frankrike på sitt territorium har godkjent omsetning av kirsebær, bringebær og blåbær som inneholder rester av pesticider som overskrider grenseverdiene. Nevnte grenseverdier er i øyeblikket fastsatt til bestemmelsesgrensen i vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/ ) Frankrike framla for Kommisjonen en vurdering av risikoen for forbrukerne og foreslo på dette grunnlag midlertidige grenseverdier. 4) Myndigheten vurderte opplysningene og avga en grunngitt uttalelse( 3 ) om sikkerheten ved de foreslåtte midlertidige grenseverdiene. (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 144 av , s. 25, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 6/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 10. ( 1 ) EUT L 70 av , s. 1. ( 2 ) EUT L 309 av , s. 1. ( 3 ) European Food Safety Authority; Statement on the modification of the existing MRLs for spinetoram in cherries, raspberries and blueberries. EFSA Journal 2012;10(5):2708. [24 pp.] doi: /j.efsa Tilgjengelig på internett: 5) Myndigheten konkluderte med at bruk av spinetoram (XDE-175) på kirsebær, bringebær og blåbær i denne nødsituasjonen ikke antas å føre til forbrukereksponering over toksikologisk referanseverdi, og derfor ikke antas å utgjøre en fare for menneskers helse. 6) Frankrike har verken rapportert om kontrollerte feltforsøk eller gjennomført en kvalitetsvurdering av slike forsøk. Myndigheten måtte derfor basere sin erklæring på antakelsen om at de kontrollerte feltforsøkene er gyldige og bekrefte de foreslåtte midlertidige grenseverdiene. For å kunne bekrefte om antakelsen er korrekt, bør Frankrike oppdatere evalueringsrapporten så snart som mulig. 7) På grunnlag av Myndighetens erklæring, og idet det tas hensyn til andre faktorer som er relevante for saken, oppfyller de endringer av grenseverdiene som det er anmodet om, kravene i artikkel 18 nr. 4 i forordning (EF) nr. 396/ ) Forordning (EF) nr. 396/2005 bør derfor endres. 9) Med tanke på at Frankrike allerede har godkjent bruk av plantevernmidler som inneholder spinetoram i denne nødsituasjonen, samt det umiddelbare behovet for å sikre et høyt nivå av forbrukervern, bør grenseverdiene fastsettes ved å benytte framgangsmåten nevnt i artikkel 45 nr. 5 i forordning (EF) nr. 396/ ) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/2005 endres i samsvar med vedlegget til denne forordning. Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

237 Nr. 6/232 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 4. juni For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

238 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/233 VEDLEGG I del A i vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/2005 skal kolonnen for spinetoram (XDE-175) lyde: «Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg) Kodenummer Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene gjelder for( a ) Spinetoram (XDE-175) (1) (2) (3) FRUKT, FRISK ELLER FRYST; NØTTER i) Sitrusfrukter 0, Grapefrukt (pompelmus, pomeloer, sweetie, tangelo (unntatt minneolaer), ugli og andre hybrider) Appelsiner (bergamott, pomerans, chinotto og andre hybrider) Sitroner (ekte sitron, sitron) Lime Mandariner (klementiner, tangeriner, minneolaer og andre hybrider) Andre ii) Nøtter (med eller uten skall) 0,05 ( * ) Mandler Paranøtter Kasjunøtter Kastanjer Kokosnøtter Hasselnøtter (filbertnøtter) Macadamianøtter Pekannøtter Pinjekjerner Pistasienøtter Valnøtter Andre iii) Kjernefrukter 0, Epler (villepler) Pærer (japanske pærer) Kveder Mispel Japansk mispel Andre iv) Steinfrukter Aprikoser 0,2

239 Nr. 6/234 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) Kirsebær (søtkirsebær, surkirsebær) 0,2 (+) Ferskener (nektariner og lignende hybrider) 0, Plommer (kreke, reineclaude, mirabelle, slåpetorn) 0,05 ( * ) Andre 0,05 ( * ) v) Bær og små frukter a) Borddruer og vindruer 0, Borddruer Vindruer b) Jordbær 0, c) Bær fra halvbusker Bjørnebær 0,05 ( * ) Blåbringebær (loganbær, boysenbær og moltebær) 0,05 ( * ) Bringebær (vinbringebær, åkerbær/bringebær (Rubus arcticus), nektarbringebær (Rubus arcticus x idaeus)) 0,8 (+) Andre 0,05 ( * ) d) Andre små frukter og bær Blåbær (blåbær) 0,2 (+) Tranebær (tyttebær) 0,05 ( * ) Solbær, hvitrips og rødrips 0,05 ( * ) Stikkelsbær (inkludert hybrider med andre Ribes-arter) 0,05 ( * ) Nyper 0,05 ( * ) Morbær (melbær) 0,05 ( * ) Azarolhagtorn (kiwai (Actinidia arguta)) 0,05 ( * ) Hyllebær (svartsurbær, rogn, trollhegg/havtindved, hagtorn, søtmispel og andre bær fra trær) 0,05 ( * ) Andre 0,05 ( * ) vi) Forskjellige frukter 0,05 ( * ) a) Spiselig skall Dadler Fikener Bordoliven Kumquat (marumi (rund kumquat), nagami (oval kumquat), limequat (Citrus aurantifolia x Fortunella spp.)) Stjernefrukt (bilimbi) Daddelplommer Jambolan (javaplommer) (javaepler (vannepler), malayepler, rosenepler, eugeniabær, surinambær (grumichama Eugenia uniflora) Andre b) Uspiselig skall, små Kiwier

240 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/235 (1) (2) (3) Litchi (pulasan, rambutan (hårete litchi, mangostan) Pasjonsfrukt Fikenkaktus (kaktusfrukt) Stjerneepler Amerikansk kaki (Virginia-kaki) (svart sapot, hvit sapot, grønn sapot, amarillosapot (gul sapot) og mammeysapot) Andre c) Uspiselig skall, store Avokadoer Bananer (dvergbanan, pisang, eplebanan) Mango Papaya Granatepler Cherimoya (nettannona, søteple (søtannona), ilama og andre mellomstore frukter av familien Annonceae) Guava (rød pitahaya (Hylocereus undatus) Ananas Brødfrukt (jackfrukt) Durian Surannona (guanabana) Andre GRØNNSAKER, FRISKE ELLER FRYSTE i) Rot- og knollvekster 0,05 ( * ) a) Poteter b) Tropiske rot- og knollvekster Kassava (taro, eddo (japansk taro), tannia) Søtpoteter Jams (jamsbønne, meksikansk jamsbønne) Arrowrot Andre c) Andre rot- og knollvekster unntatt sukkerbete Rødbeter Gulrøtter Knollselleri Pepperrot (angelikarot, løpstikkerot, gentianarot) Jordskokk Pastinakk Rotpersille

241 Nr. 6/236 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) Reddiker (svart reddik, japansk reddik, små reddiker og lignende sorter, jordmandler (Cyperus esculentus)) Havrerot (skorsonerrot, svartrot (spansk østersurt)) Kålrot Neper Andre ii) Løk 0,05 ( * ) Hvitløk Kepaløk (sølvløk) Sjalottløk Pipeløk (pipeløk og lignende varianter) Andre iii) Fruktbærende grønnsaker a) Søtvierfamilien 0, Tomater (kirsebærtomater, tretomat, physalis, bukketorn, kinabukketorn (Lycium barbarum og L. chinense)) Paprika (chilipepper) Auberginer (eggplanter) (pepino) Okra Andre b) Gresskarfamilien spiselig skall 0, Slangeagurker Sylteagurker Mandelgresskar (sommergresskar, patisson) Andre c) Gresskarfamilien uspiselig skall 0,05 ( * ) Meloner (hornmelon) Kjempegresskar (vintersquash) Vannmeloner Andre d) Sukkermais 0,05 ( * ) e) Andre fruktbærende grønnsaker 0,05 ( * ) iv) Kål 0,05 ( * ) a) Blomsterkål Brokkoli (calabrese, kinesisk brokkoli, brokkolirybs) Blomkål Andre

242 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/237 (1) (2) (3) b) Hodekål Rosenkål Hodekål (spisskål, rødkål, savoykål, hvitkål) Andre c) Bladkål Kinakål (indisk (kinesisk) sennepskål, pak choi, tai goo choi, choi sum, pe-tsai) Grønnkål (bladkål, portugisisk grønnkål, portugisisk kål, åkerkål) Andre d) Knutekål v) Bladgrønnsaker og friske urter a) Salat og andre salatplanter, inkludert Brassicacea Vårsalat (taggbegersalat) 0,05 ( * ) Salat (hodesalat, rød lollosalat, isbergsalat, romanosalat) Bredbladet endiv (villsikori, rød sikori, italiensk sikori (radicchio), krusendiv, sugar loaf) 0,05 ( * ) Karse 0,05 ( * ) Vårkarse 0,05 ( * ) Salatsennep, rucola (steinsennep) 0,05 ( * ) Sareptasennep 0,05 ( * ) Blader og spirer av Brassica spp. (mizuna, erteblader, reddikblader og andre unge spirer av Brassica (høstet opp til bladstadium 8)) 0,05 ( * ) Andre 0,05 ( * ) b) Spinat og lignende (blader) 0,05 ( * ) Spinat (nyzealandsk spinat, amarantspinat) Portulakk (vinterportulakk, hageportulakk, vanlig portulakk, matsyre, salturt, agretti (Salsola soda)) Bladbete (mangold) (blader av rødbete) Andre c) Vinblader (vindrueblader) 0,05 ( * ) d) Brønnkarse 0,05 ( * ) e) Salatsikori 0,05 ( * ) f) Urter 0,05 ( * ) Kjørvel Gressløk Snittselleri (blader av fennikel, koriander, dill, karve, løpstikke, kvann, spansk kjørvel og andre Apiacea-blader) Persille

243 Nr. 6/238 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) Salvie (vintersar, sommersar) Rosmarin Timian (merian, oregano) Basilikum (melisseblader, mynte, peppermynte) Laurbærblader Estragon (isop) Andre (spiselige blomster) vi) Belgfrukter (friske) Bønner (med belg) (hagebønner (skolmbønner, brytbønner), prydbønner (runner beans), snittebønner, langbønner) 0, Bønner (uten belg) (bønnevikker, flageolettbønner, jackbønner, limabønner, vignabønner) 0,05 ( * ) Erter (med belg) (sukkererter) 0, Erter (uten belg) (hageerter, grønnerter, kikerter) 0,05 ( * ) Linser 0,05 ( * ) Andre 0,05 ( * ) vii) Stengelgrønnsaker (friske) 0,05 ( * ) Asparges Kardon Stilkselleri Fennikel Artisjokk Purre Rabarbra Bambusskudd Palmehjerter Andre viii) Sopp 0,05 ( * ) Dyrket sopp (sjampinjong, østerssopp, shiitakesopp) Viltvoksende sopp (kantarell, trøffel, morkel, steinsopp) Andre ix) Tang og tare 0,05 ( * ) TØRKEDE BELGFRUKTER 0,05 ( * ) Bønner (bønnevikker, hvite bønner (navy beans) flageolettbønner, jackbønner, limabønner, bondebønner, vignabønner) Linser Erter (kikerter, åkererter, fôrskolm) Lupiner Andre

244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/239 (1) (2) (3) OLJEHOLDIGE FRØ OG FRUKTER 0,05 ( * ) i) Oljeholdige frø Linfrø Peanøtter Valmuefrø Sesamfrø Solsikkefrø Rapsfrø (rybs) Soyabønner Sennepsfrø Bomullsfrø Gresskarfrø (frø av andre frukter i gresskarfamilien) Saflortistel Agurkurt Oljedodre Hampefrø Ricinus Andre ii) Oljeholdige frukter Oliven til produksjon av olivenolje Palmenøtter (palmekjerner) Oljepalmefrukt Kapok Andre KORN 0,05 ( * ) Bygg Bokhvete (amarant, kinoa) Mais Hirse (stor busthirse, teff) Havre Ris Rug Sorghum Hvete (spelthvete, rughvete) Andre TE, KAFFE, URTETE OG KAKAO 0,1 ( * ) i) Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av Camellia sinensis)

245 Nr. 6/240 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) ii) Kaffebønner iii) Urtete (tørket) a) Blomster Kamille Hibiskus Kronblader av rose Sjasmin (svarthyllblomster (Sambucus nigra)) Lind Andre b) Blader Jordbærblader Rooibosblader Maté Andre c) Røtter Vendelrot Ginsengrot Andre d) Andre urteteer iv) Kakao (gjærede bønner) v) Johannesbrød Humle (tørket), inkludert humle i form av pelleter og ikke-konsentrert pulver 0,1 ( * ) KRYDDER 0,1 ( * ) i) Frø Anisfrø Svartkarve Sellerifrø (løpstikkefrø) Korianderfrø Spisskummenfrø Dillfrø Fennikelfrø Bukkehornkløver Muskatnøtt Andre

246 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/241 (1) (2) (3) ii) Frukt og bær Allehånde Anispepper (kinesisk pepper) Karve Kardemomme Einebær Svart og hvit pepper (langpepper, rosépepper) Vaniljestang Tamarind Andre iii) Bark Kanel (kassia) Andre iv) Røtter eller jordstengler Lakris Ingefær Gurkemeie Pepperrot Andre v) Knopper Kryddernellik Kapers Andre vi) Blomsterarr Safran Andre vii) Frøkapper Muskatblomme Andre SUKKERPLANTER 0,05 ( * ) Sukkerbete (rot) Sukkerrør Sikorirøtter Andre

247 Nr. 6/242 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE LANDDYR i) Kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall, blod, animalsk fett, ferskt, kjølt eller fryst, saltet, i saltlake, tørket, røkt eller bearbeidet til mel, andre bearbeidede produkter, f.eks. pølser, og næringsmidler framstilt av disse a) Svin Kjøtt 0, Fettfritt eller magert kjøtt 0,01 ( * ) Lever 0,01 ( * ) Nyrer 0,01 ( * ) Spiselig slakteavfall 0,01 ( * ) Andre 0,01 ( * ) b) Storfe Kjøtt 0, Fett 0,01 ( * ) Lever 0,01 ( * ) Nyrer 0,01 ( * ) Spiselig slakteavfall 0,01 ( * ) Andre 0,01 ( * ) c) Sau Kjøtt 0, Fett 0,01 ( * ) Lever 0,01 ( * ) Nyrer 0,01 ( * ) Spiselig slakteavfall 0,01 ( * ) Andre 0,01 ( * ) d) Geit Kjøtt 0, Fett 0,01 ( * ) Lever 0,01 ( * ) Nyrer 0,01 ( * ) Spiselig slakteavfall 0,01 ( * ) Andre 0,01 ( * ) e) Hester, esler, muldyr eller mulesler Kjøtt 0, Fett 0,01 ( * ) Lever 0,01 ( * )

248 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/243 (1) (2) (3) Nyrer 0,01 ( * ) Spiselig slakteavfall 0,01 ( * ) Andre 0,01 ( * ) f) Fjørfe kylling, gås, and, kalkun og perlehøns struts, due 0,01 ( * ) Kjøtt Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre g) Andre landbruksdyr (kanin, kenguru) Kjøtt 0, Fett 0,01 ( * ) Lever 0,01 ( * ) Nyrer 0,01 ( * ) Spiselig slakteavfall 0,01 ( * ) Andre 0,01 ( * ) ii) Melk og fløte, ikke konsentrert og ikke tilsatt sukker eller søtningsmiddel, smør og annet fett fra melk, ost eller ostemasse 0,01 ( * ) Storfe Sau Geit Hest Andre iii) Fugleegg, ferske, konserverte eller kokte, egg uten skall og eggeplommer, ferske, tørkede, dampkokte eller kokt i vann, formede, fryste eller på annen måte konserverte, også tilsatt sukker eller annet søtningsmiddel 0,01 ( * ) Kylling And Gås Vaktel Andre iv) Honning (dronninggelé, pollen) 0,01 ( * ) v) Amfibier og krypdyr (froskelår, krokodiller) 0,01 ( * )

249 Nr. 6/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) vi) Snegler 0,01 ( * ) vii) Andre landdyrprodukter 0,01 ( * ) ( a ) For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som det er fastsatt grenseverdier for, vises det til vedlegg I. ( * ) Angir bestemmelsesgrensen. Spinetoram (XDE-175) (+) Grenseverdien er gyldig til 31. desember Etter denne dato vil grenseverdien være 0,05( * ) med mindre den blir endret ved en forordning. Detaljerte opplysninger om kontrollerte feltforsøk skal framlegges for Myndigheten og Kommisjonen senest 30. juni Nye vurderinger av opplysningene kan medføre endring i grenseverdien Kirsebær (søtkirsebær, surkirsebær) Bringebær (vinbringebær, åkerbær/bringebær (Rubus arcticus), nektarbringebær (Rubus arcticus x idaeus)) Blåbær»

250 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/245 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/19/EF 2017/EØS/6/28 av 12. mars 2009 om endring av rådsdirektiv 72/245/EØF om radiostøy fra kjøretøyer (elektromagnetisk kompatibilitet) for å tilpasse det til den tekniske utvikling(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR rapportene framlagt av medlemsstatene, innen utløpet av overgangsperioden avgjøre om dette dokumentet fortsatt skal kreves i tillegg til samsvarserklæringen. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/46/EF av 5. september 2007 om fastsettelse av en ramme for godkjenning av motorvogner og deres tilhengere, og av systemer, deler og tekniske enheter til slike motorvogner (rammedirektiv)( 1 ), særlig artikkel 39 nr. 2, og 3) I henhold til nr i vedlegg I til direktiv 72/245/ EØF, og ettersom Europakommisjonen ikke har mottatt noen rapporter fra medlemsstatene om tilfeller av avslag, foreslås det nå at innsatsen fra teknisk instans bør opphøre for deler som selges som ettermonteringsutstyr og er beregnet på montering i motorkjøretøyer, dersom de ikke har immunitetsrelaterte funksjoner, og at det ikke lenger bør kreves et dokument i samsvar med eksempelet i vedlegg III C, som angitt i nr i vedlegg I. ut fra følgende betraktninger: 1) Rådsdirektiv 72/245/EØF av 20. juni 1972 om radiostøy fra kjøretøyer (elektromagnetisk kompatibilitet)( 2 ) er et av særdirektivene etter den framgangsmåten for EFtypegodkjenning som ble innført ved rådsdirektiv 70/156/ EØF av 6. februar 1970 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere( 3 ). Bestemmelsene i direktiv 70/156/EØF om systemer, deler og tekniske enheter til motorvogner får derfor anvendelse på direktiv 72/245/EØF. 4) Direktiv 72/245/EØF bør derfor endres. 5) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den tekniske komiteen for motorvogner VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 I direktiv 72/245/EØF gjøres følgende endringer: 2) I henhold til nr i vedlegg I til direktiv 72/245/EØF trenger ikke deler som selges som ettermonteringsutstyr og er beregnet på montering i motorvogner, typegodkjenning dersom de ikke har forbindelse med immunitetsrelaterte funksjoner. I en overgangsperiode på fire år fra 3. desember 2004 skal en teknisk instans avgjøre hvorvidt utstyret som skal bringes i omsetning, er immunitetsrelatert, og skal utstede et dokument i samsvar med eksempelet gitt i vedlegg III C. Medlemsstatene må rapportere eventuelle avslag av sikkerhetsårsaker til Europakommisjonen. I henhold til denne bestemmelsen skal Kommisjonen, på grunnlag av praktisk erfaring med dette utstyret og (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 70 av , s. 17, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 7/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 13. ( 1 ) EUT L 263 av , s. 1. ( 2 ) EFT L 152 av , s. 15. ( 3 ) EFT L 42 av , s I listen over vedlegg utgår følgende referanse til vedlegg III C: «VEDLEGG III C Mønster for erklæring med hensyn til vedlegg I nr » 2. I vedlegg I nr oppheves annet ledd. 3. Vedlegg III C oppheves. Artikkel 2 1. Medlemsstatene skal innen 1. oktober 2009 vedta og kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene.

251 Nr. 6/246 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende De skal anvende disse bestemmelsene fra 2. oktober Artikkel 3 Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. Artikkel 4 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 12. mars Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler. For Kommisjonen Günter VERHEUGEN Visepresident

252 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/247 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 221/ /EØS/6/29 av 14. mars 2012 om endring av vedlegget til forordning (EU) nr. 37/2010 om farmakologisk virksomme stoffer og deres klassifisering med hensyn til grenseverdier for restmengder i næringsmidler av animalsk opprinnelse for stoffet closantel(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 470/2009 av 6. mai 2009 om framgangsmåter i Fellesskapet for å fastsette grenseverdier for restmengder av farmakologisk virksomme stoffer i næringsmidler av animalsk opprinnelse, om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 og om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 726/2004( 1 ), særlig artikkel 14 sammenholdt med artikkel 17, under henvisning til uttalelse fra Det europeiske legemiddelkontor, utarbeidet av Komiteen for veterinærpreparater, og ut fra følgende betraktninger: 4) Irland har anmodet Det europeiske legemiddelkontor om en uttalelse om ekstrapolering av den gjeldende posten for closantel til også å gjelde ku- og sauemelk. 5) Komiteen for veterinærpreparater har anbefalt å fastsette en midlertidig grenseverdi for rester av closantel i ku- og sauemelk og å oppheve bestemmelsen som forbyr bruk av dette stoffet til dyr som gir melk beregnet på konsum. 6) Posten for closantel i tabell 1 i vedlegget til forordning (EU) nr. 37/2010 bør derfor endres slik at den omfatter den midlertidige anbefalte grenseverdien for ku- og sauemelk og slik at den gjeldende bestemmelsen «skal ikke brukes til dyr som gir melk beregnet på konsum» oppheves. Den midlertidige grenseverdien for rester av closantel fastsatt i nevnte tabell bør utløpe 1. januar Komiteen for veterinærpreparater anbefalte en periode på to år for å fullføre de vitenskapelige undersøkelsene som er nødvendige for å svare på spørsmålene som komiteen har stilt Irland. 1) Grenseverdien for restmengder av farmakologisk virksomme stoffer beregnet på bruk i Den europeiske union i veterinærpreparater for dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon eller i biocidprodukter som brukes i dyrehold, bør fastsettes i samsvar med forordning (EF) nr. 470/ ) Farmakologisk virksomme stoffer og deres klassifisering med hensyn til grenseverdier for restmengder i næringsmidler av animalsk opprinnelse er fastsatt i vedlegget til kommisjonsforordning (EU) nr. 37/2010 av 22. desember 2009 om farmakologisk virksomme stoffer og deres klassifisering med hensyn til grenseverdier for restmengder i næringsmidler av animalsk opprinnelse( 2 ). 3) Closantel er nå oppført i tabell 1 i vedlegget til forordning (EU) nr. 37/2010 som et tillatt stoff for muskler, fett, lever og nyrer fra storfe og sau, unntatt for dyr som gir melk beregnet på konsum. (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 75 av , s. 7, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 8/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 14. ( 1 ) EUT L 152 av , s. 11. ( 2 ) EUT L 15 av , s. 1. 7) Det er hensiktsmessig å fastsette en rimelig frist for de berørte parter til å treffe tiltak som kan være nødvendige for å overholde de nye grenseverdiene for restmengder. 8) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for veterinærpreparater VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Vedlegget til forordning (EU) nr. 37/2010 endres i samsvar med vedlegget til denne forordning. Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 14. mai 2012.

253 Nr. 6/248 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 14. mars For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

254 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/249 VEDLEGG Posten for closantel i tabell 1 i vedlegget til forordning (EU) nr. 37/2010 skal lyde: Farmakologisk virksomt stoff Restmarkør Dyreart Grenseverdi Målvev Andre bestemmelser (i samsvar med artikkel 14 nr. 7 i forordning (EF) nr. 470/2009) Terapeutisk klassifisering «Closantel Closantel Storfe μg/kg Muskler Parasittmidler / midler mot endoparasitter» μg/kg Fett μg/kg Lever μg/kg Nyrer Sau μg/kg Muskler μg/kg Fett μg/kg Lever μg/kg Nyrer Storfe, sau 45 μg/kg Melk Midlertidig grenseverdi skal utløpe 1. januar 2014.»

255 Nr. 6/250 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 222/ /EØS/6/30 av 14. mars 2012 om endring av vedlegget til forordning (EU) nr. 37/2010 om farmakologisk virksomme stoffer og deres klassifisering med hensyn til grenseverdier for restmengder i næringsmidler av animalsk opprinnelse for stoffet triklabendazol(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 470/2009 av 6. mai 2009 om framgangsmåter i Fellesskapet for å fastsette grenseverdier for restmengder av farmakologisk virksomme stoffer i næringsmidler av animalsk opprinnelse, om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 og om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 726/2004( 1 ), særlig artikkel 14 sammenholdt med artikkel 17, under henvisning til uttalelse fra Det europeiske legemiddelkontor, utarbeidet av Komiteen for veterinærpreparater, og ut fra følgende betraktninger: 4) Irland har anmodet Det europeiske legemiddelkontor om en uttalelse om ekstrapolering av den gjeldende posten for triklabendazol til også å gjelde melk fra drøvtyggere. 5) Komiteen for veterinærpreparater har anbefalt å fastsette en midlertidig grenseverdi for rester av triklabendazol i melk fra drøvtyggere og å oppheve bestemmelsen «skal ikke brukes til dyr som gir melk beregnet på konsum». 6) Posten for triklabendazol i tabell 1 i vedlegget til forordning (EU) nr. 37/2010 bør derfor endres slik at den omfatter den midlertidige anbefalte grenseverdien for melk fra drøvtyggere og slik at den gjeldende bestemmelsen «skal ikke brukes til dyr som gir melk beregnet på konsum, oppheves». Den midlertidige grenseverdien for rester av triklabendazol fastsatt i nevnte tabell bør utløpe 1. januar Komiteen for veterinærpreparater anbefalte en periode på to år for å fullføre de vitenskapelige undersøkelsene som er nødvendige for å svare på spørsmålene som komiteen har stilt Irland. 1) Grenseverdien for restmengder av farmakologisk virksomme stoffer beregnet på bruk i Unionen i veterinærpreparater for dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon eller i biocidprodukter som brukes i dyrehold, bør fastsettes i samsvar med forordning (EF) nr. 470/ ) Farmakologisk virksomme stoffer og deres klassifisering med hensyn til grenseverdier for restmengder i næringsmidler av animalsk opprinnelse er fastsatt i vedlegget til kommisjonsforordning (EU) nr. 37/2010 av 22. desember 2009 om farmakologisk virksomme stoffer og deres klassifisering med hensyn til grenseverdier for restmengder i næringsmidler av animalsk opprinnelse( 2 ). 3) Triklabendazol er oppført i tabell 1 i vedlegget til forordning (EU) nr. 37/2010 som et tillatt stoff for muskler, fett, lever og nyrer fra drøvtyggere, unntatt for dyr som gir melk beregnet på konsum. (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 75 av , s. 10, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 8/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 14. ( 1 ) EUT L 152 av , s. 11. ( 2 ) EUT L 15 av , s. 1. 7) Det er hensiktsmessig å fastsette en rimelig frist for de berørte parter til å treffe tiltak som kan være nødvendige for å overholde de nye grenseverdiene for restmengder. 8) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for veterinærpreparater VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Vedlegget til forordning (EU) nr. 37/2010 endres i samsvar med vedlegget til denne forordning. Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 14. mai 2012.

256 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/251 Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 14. mars For Kommisjonen José Manuel BARROSO President VEDLEGG Posten for triklabendazol i tabell 1 i vedlegget til forordning (EU) nr. 37/2010 skal lyde: Farmakologisk virksomt stoff Restmarkør Dyreart Grenseverdi Målvev Andre bestemmelser (i samsvar med artikkel 14 nr. 7 i forordning (EF) nr. 470/2009) Terapeutisk klassifisering «Triklabendazol Summen av ekstraherbare rest- drøvtyggere Alle mengder som kan oksideres til ketotriklabendazol 225 μg/kg Muskler Parasittmidler / midler mot endoparasitter» 100 μg/kg Fett 250 μg/kg Lever 150 μg/kg Nyrer 10 μg/kg Melk Midlertidig grenseverdi skal utløpe 1. januar 2014.

257 Nr. 6/252 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 618/ /EØS/6/31 av 10. juli 2012 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1272/2008 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger for å tilpasse den til den tekniske og vitenskapelige utvikling(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1272/2008 av 16. desember 2008 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger, om endring og oppheving av direktiv 67/548/EØF og 1999/45/EF, og om endring av forordning (EF) nr. 1907/2006( 1 ), særlig artikkel 37 nr. 5, og ut fra følgende betraktninger: 1) Del 3 i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 1272/2008 inneholder to lister over harmonisert klassifisering og merking av farlige stoffer. Tabell 3.1 inneholder den harmoniserte klassifiseringen og merkingen av farlige stoffer på grunnlag av kriteriene i del 2 5 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1272/2008. Tabell 3.2 inneholder den harmoniserte klassifiseringen og merkingen av farlige stoffer på grunnlag av kriteriene i vedlegg VI til rådsdirektiv 67/548/EØF av 27. juni 1967 om tilnærming av lover og forskrifter om klassifisering, emballering og merking av farlige stoffer( 2 ). De to nevnte listene må endres slik at de omfatter ajourførte klassifiseringer av de stoffene som allerede omfattes av harmoniserte klassifiseringer, og for å omfatte nye harmoniserte klassifiseringer. 2) Komiteen for risikovurdering i Det europeiske kjemikaliebyrå (ECHA) har avgitt uttalelser om forslag til harmonisert klassifisering og merking av stoffer som er framlagt for ECHA i henhold til artikkel 37 i forordning (EF) nr. 1272/2008. På grunnlag av disse uttalelsene samt kommentarer mottatt fra berørte parter bør vedlegg VI til forordning (EF) nr. 1272/2008 endres for å harmonisere klassifiseringen og merkingen av visse stoffer. 3) De harmoniserte klassifiseringene i del 3 i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 1272/2008, endret ved denne forordning, bør ikke få anvendelse umiddelbart, ettersom aktørene trenger en viss tid til å tilpasse merkingen og emballeringen av stoffer og stoffblandinger til de nye klassifiseringene, og til å selge eksisterende lagerbeholdninger. Aktørene bør dessuten få tid til å oppfylle de kravene til registrering som følger av de (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 179 av , s. 3, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 9/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 15. ( 1 ) EUT L 353 av , s. 1. ( 2 ) EFT 196 av , s. 1. nye harmoniserte klassifiseringene av stoffer som er klassifisert som kreftframkallende, arvestoffskadelige eller reproduksjonstoksiske i kategori 1A og 1B (tabell 3.1) og i kategori 1 og 2 (tabell 3.2), eller som meget giftige for vannorganismer og med langtidsvirkninger for vannmiljøet, særlig dem som er angitt i artikkel 23 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1907/2006 av 18. desember 2006 om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier (REACH), om opprettelse av et europeisk kjemikaliebyrå, om endring av direktiv 1999/45/EF og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 793/93 og kommisjonsforordning (EF) nr. 1488/94 samt rådsdirektiv 76/769/EØF og kommisjonsdirektiv 91/155/EØF, 93/67/ EØF, 93/105/EF og 2000/21/EF( 3 ). 4) I tråd med overgangsbestemmelsene i forordning (EF) nr. 1272/2008, som tillater at de nye bestemmelsene kan anvendes tidligere på frivillig grunnlag, skal leverandørene ha mulighet til å anvende de harmoniserte klassifiseringene i del 3 i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 1272/2008, endret ved denne forordning, og å tilpasse merkingen og emballeringen på frivillig grunnlag før 1. desember ) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 133 i forordning (EF) nr. 1907/2006 VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 I del 3 i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 1272/2008 gjøres følgende endringer: 1) I tabell 3.1 gjøres følgende endringer: a) Postene som tilsvarer postene i vedlegg I, erstattes med postene i dette vedlegg. b) Postene i vedlegg II tilføyes i den rekkefølgen som angis i tabell 3.1. ( 3 ) EUT L 136 av , s. 3.

258 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/253 2) I tabell 3.2 gjøres følgende endringer: a) Postene som tilsvarer postene i vedlegg III, erstattes med postene i dette vedlegg. b) Postene i vedlegg IV tilføyes i den rekkefølgen som angis i tabell 3.2. Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Artikkel 1 får anvendelse fra 1. desember De harmoniserte klassifiseringene i del 3 i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 1272/2008, endret ved denne forordning, kan få anvendelse før 1. desember Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 10. juli For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

259 Nr. 6/254 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I Klassifisering Merking Indeksnr. Internasjonal identifikasjon av kjemiske stoffer EF-nr. CAS-nr. Kode(r) for fareklasse og farekategori Kode(r) for faresetning Piktogram, varselordkode(r) Kode(r) for faresetning « trinatriumheksafluoraluminat [1] [1] [1] STOT RE 1 Acute Tox. 4 trinatriumheksafluoraluminat (kryolitt) [2] [2] [2] Aquatic Chronic 2 H372 H332 H411 GHS07 GHS08 GHS09 Dgr H372 H332 H X 2-etoksyetanol; etylenglykolmonoetyleter Flam. Liq. 3 Repr. 1B Acute Tox. 3 Acute Tox. 4 H226 H360FD H331 H302 GHS02 GHS08 GHS06 Dgr H226 H360FD H331 H tetrahydrofuran Flam. Liq. 2 Carc. 2 Eye Irrit. 2 STOT SE 3 H225 H351 H319 H335 GHS02 GHS07 GHS08 Dgr H225 H351 H319 H fuberidazol (ISO); 2-(2-furyl)-1H-benzimidazol Carc. 2 Acute Tox. 4 STOT RE 2 Skin Sens. 1 Aquatic Acute 1 Aquatic Chronic 1 H351 H302 H373 (hjerte) H317 H400 H410 GHS07 GHS08 GHS09 Wng H351 H302 H373 (hjerte) H317 H di-tert-butylperoksid Org. Perox. E Flam. Liq. 2 Muta. 2 H242 H225 H341 GHS02 GHS08 Dgr H242 H225 H341» Tilleggskode(r) for faresetning Spesifikke konsentrasjonsgrenser, M-faktorer EUH019 STOT SE 3; H335: C 25 % Eye Irrit.2; H319: C 25 % M = 1 Merknader

260 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/255 VEDLEGG II Klassifisering Merking Indeksnr. Internasjonal identifikasjon av kjemiske stoffer EF-nr. CAS-nr. Kode(r) for fareklasse og farekategori Kode(r) for faresetning Piktogram, varselordkode(r) Kode(r) for faresetning « X tris[2-klor-1-klormetyl)etyl]fosfat Carc. 2 H351 GSH08 Wng H indiumfosfid Carc. 1B Repr. 2 STOT RE 1 H350 H361f H372 (lunger) GHS08 Dgr H350 H361f H372 (lunger) trixylylfosfat Repr. 1B H360F GHS08 Dgr H360F tris(nonylfenyl)fosfitt Skin Sens. 1 Aquatic Acute 1 Aquatic Chronic 1 H317 H400 H410 GHS07 GHS09 Wng H317 H X difenyl(2,4,6-trimetylbenzoyl) fosfinoksid Repr. 2 H361f (forårsaker testikkelatrofi) GHS08 Wng H361f (forårsaker testikkelatrofi) heksabromsyklododekan [1] [1] [1] Repr. 2 Lact. H361 H362 GHS08 Wng H361 H362 1,2,5,6,9,10-heksabromsyklododekan [2] [2] [2] abamektin (kombinasjon av avermektin B1a og avermektin B1b) (ISO) [1] _ [1] [1] Repr. 2 Acute Tox. 2 Acute Tox. 1 STOT RE 1 Aquatic Acute 1 Aquatic Chronic 1 avermektin B1a (renhet 80 %); [2] [2] [2] H361d H300 H330 H372 (nervesystem) H400 H410 GHS06 GHS08 GHS09 Dgr H361d H300 H330 H372 (nervesystem) H410 Tilleggskode(r) for faresetning Spesifikke konsentrasjons-grenser, M-faktorer STOT RE 1; H372: C 0,1 % Carc 1B; H350: C 0,01 % STOT RE 2; H373: 0,01 % C < 0,1 % STOT RE 1; H372: C 5 % STOT RE 2; H373: 0,5 % C<5 % M = Merknader

261 Nr. 6/256 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Klassifisering Merking Indeksnr. Internasjonal identifikasjon av kjemiske stoffer EF-nr. CAS-nr. Kode(r) for fareklasse og farekategori Kode(r) for faresetning Piktogram, varselordkode(r) Kode(r) for faresetning acequinocyl (ISO); 3-dodecyl-1,4-diokso-1,4- dihydronaftalen-2-yl acetat Skin Sens. 1 STOT SE 1 STOT RE 2 Aquatic Acute 1 Aquatic Chronic 1 H317 H370 (lunger) (innånding) H373 (blodsystem) H400 H410 GHS07 GHS08 GHS09 Dgr H317 H370 (lunger) (innånding) H373 (blodsystem) H tert-butylbenzosyre Repr. 1B STOT RE 1 Acute Tox. 4 H360F H372 H302 GHS07 GHS08 Dgr H360F H372 H leukomalakittgrønt; N,N,N,N -tetrametyl-4,4 - benzylidendianilin Carc. 2 Muta. 2 H351 H341 GHS08 Wng H351 H Metazaklor (ISO); 2-klor-N-(2,6-dimetylfenyl)-N-(1Hpyrazol-1-ylmetyl)acetamid Skin Sens. 1B Carc. 2 Aquatic Acute 1 Aquatic Chronic 1 H317 H351 H400 H410 GHS07 GHS08 GHS09 Wng H317 H351 H410 Tilleggskode(r) for faresetning Spesifikke konsentrasjons-grenser, M-faktorer M = 1000 M = 100 M = 100» Merknader

262 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/257 VEDLEGG III Indeksnr. Internasjonal identifikasjon av kjemiske stoffer EF-nr. CAS-nr. Klassifisering Merking Konsentrasjonsgrenser Merknader « trinatriumheksafluoraluminat [1] [1] [1] Xn; R20 T; R48/23/25 trinatriumheksafluoraluminat (kryolitt) [2] [2] [2] N; R51-53 T; N R: 20-48/23/25-51/53 S: (1/2-) X 2-etoksyetanol; etylenglykolmonoetyleter R10 Repr. Cat. 2; R60-61 Xn; R20/22 T R: /22 S: E tetrahydrofuran F; R11-19 Carc. Cat. 3; R40 Xi; R36/37 F; Xn R: /37 S: (2-)(13-) (-46) Xi; R36/37: C 25 % fuberidazol (ISO); 2-(2-furyl)-1H-benzimidazol Carc. Cat. 3; R40 Xn; R48/22 Xn; R22 Xi; R43 N; R50-53 Xn; N R: 40-48/ /53 S: (2)-22-36/ N; R50-53: C 25 % N; R51-53: 2,5 % C < 25 % R52-53: 0,25 % C < 2,5 % di-tert-butylperoksid O; R7 F; R11 Muta. Cat. 3, R68 O; F; Xn R: S: (2-)3/ /37/39»

263 Nr. 6/258 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG IV Indeksnr. Internasjonal identifikasjon av kjemiske stoffer EF-nr. CAS-nr. Klassifisering Merking Konsentrasjonsgrenser Merknader « X tris[2-klor-1-klormetyl)etyl]fosfat Carc. Cat. 3; R40 Xn R: 40 S: (2-)36/ indiumfosfid Carc. Cat. 2; R45 Repr. Cat. 3; R62 T; R48/23 T R: 45 48/23 62 S: T; R48/23: C 0,1 % Carc Cat 2; R45: C 0,01% Xn; R48/20: 0,01 % C < 0,1 % E trixylylfosfat Repr. Cat. 2; R60 T R: 60 S: tris(nonylfenyl)fosfitt Xi; R43 N; R50-53 Xi; N R: 43-50/53 S: X difenyl(2,4,6-trimetylbenzoyl)fosfinoksid Repr. Cat. 3; R62 Xn R: 62 S: (2)-22-36/ heksabromsyklododekan [1] [1] [1] Repr. Cat. 3; R63 R64 Xn R: ,2,5,6,9,10-heksabromsyklododekan [2] [2] [2] S: 36/ abamektin (kombinasjon av avermektin B1a og avermektin B1b) (ISO) [1] _ [1] [1] Repr. Cat. 3; R63 T+; R26/28 T; R48/23/25 N; R50-53 avermektin B1a (renhet 80%); [2] [2] [2] T+; N R: 63-26/28-48/23/25-50/53 S: 28-36/ T; R48/23: C 5 % Xn; R48/20: 0,5 % C <5 % N; R50-53: C 0,0025 % N; R51-53: 0,00025 % C <0,0025 % R52-53: 0, % C < 0,00025 % acequinocyl (ISO); 3-dodecyl-1,4-diokso-1,4-dihydronaftalen-2-yl acetat T; R39/23 Xi; R43 N; R50-53 T; N R: 39/ /53, S: (2-) N; R50-53: C 0,025 % N; R51-53: 0,0025 % C < 0,025 % R52-53: 0,00025 % C < 0,0025 % tert-butylbenzosyre Repr. Cat. 2; R60 T; R48/23/24/25 Xn; R22 T R: /23/24/25 S: E

264 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/259 Indeksnr. Internasjonal identifikasjon av kjemiske stoffer EF-nr. CAS-nr. Klassifisering Merking Konsentrasjonsgrenser Merknader leukomalakittgrønt N,N,N,N -tetrametyl-4,4 -benzylidendianilin Carc. Cat. 3; R40 Muta. Cat. 3; R68 Xn R: S: (2-)36/ Metazaklor (ISO); 2-klor-N-(2,6-dimetylfenyl)-N-(1H-pyrazol-1- ylmetyl)acetamid R43 Carc. Cat. 3; R40 N; R50-53 Xn; N R: /53 S: (2-) N; R50-53: C 0,25% N; R51-53: 0,025% C < 0,25% R ,0025 % C < 0,025 %»

265 Nr. 6/260 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 392/ /EØS/6/32 av 1. mars 2012 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU med omsyn til energimerking av hushaldstørketromlar(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR stimuleringstiltak for å gjere hushaldstørketromlar endå meir energieffektive, og for å framskunde omlegginga av marknaden i retning av ein energieffektiv teknologi. med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen, med tilvising til europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/ EU av 19. mai 2010 om merking av og standardiserte vareopplysningar på energirelaterte produkt, som viser forbruket deira av energi og andre ressursar( 1 ), særleg artikkel 10, og 5) Kombinerte hushaldsvaskemaskiner/-tørketromlar er omfatta av kommisjonsdirektiv 96/60/EF av 19. september 1996 om gjennomføringsreglar for rådsdirektiv 92/75/ EØF med omsyn til energimerking av kombinerte hushaldsvaskemaskiner/-tørketromlar( 3 ). Desse har særlege kjenneteikn og bør difor ikkje omfattast av verkeområdet for denne forordninga. ut frå desse synsmåtane: 1) Direktiv 2010/30/EU krev at Kommisjonen vedtek delegerte rettsakter med omsyn til merking av energirelaterte produkt som representerer eit viktig potensial for energiøkonomisering, og som har store skilnader i prestasjonsnivåa med tilsvarande funksjonalitet. 2) Ved kommisjonsdirektiv 95/13/EF av 23. mai 1995 om gjennomføringsreglar for rådsdirektiv 92/75/EØF med omsyn til energimerking av hushaldstørketromlar( 2 ) vart det innført føresegner om energimerking av hushaldstørketromlar. 3) Energien som vert nytta til hushaldstørketromlar, utgjer ein stor del av det samla behovet for hushaldsenergi i Unionen. I tillegg til dei betringane i energieffektiviteten som alt er oppnådde, er det godt mogleg med ein endå større reduksjon av energiforbruket til hushaldstørketromlar. 6) Dei opplysningane som er oppførte på etiketten, bør byggje på pålitelege, nøyaktige og reproduserbare målemetodar som tek omsyn til dei nyaste allment sannkjende metodane, medrekna eventuelle harmoniserte standardar vedtekne av europeiske standardiseringsorgan som er nemnde i vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter samt regler for infor masjonssamfunnstjenester( 4 ). 7) Ved denne forordninga bør det fastleggjast ei einsarta utforming av og eit einsarta innhald på etiketten til hushaldstørketromlar, medrekna gassfyrte tørketromlar. 8) I tillegg bør denne forordninga innehalde krav til den tekniske dokumentasjonen og produktdatabladet for hushaldstørketromlar. 4) Direktiv 95/13/EF bør opphevast, og nye føresegner bør fastsetjast ved denne forordninga, for såleis å sikre at energimerkinga gjev leverandørane eit dynamisk (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 123 av , s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 10/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) og vedlegg IV (Energi), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 16. ( 1 ) L 153 av , s. 1. ( 2 ) TEF L 136 av , s ) Denne forordninga bør dessutan omfatte krav til dei opplysningane som skal gjevast ved alle former for fjernsal og reklame for hushaldstørketromlar og i alt teknisk salsfremjande materiell for slike apparat. ( 3 ) TEF L 266 av , s. 1. ( 4 ) TEF L 204 av , s. 37.

266 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/261 10) Det bør fastsetjast føresegner om ny vurdering av føresegnene i denne forordninga for å ta omsyn til dei teknologiske framstega. 11) For å lette overgangen mellom direktiv 95/13/EF og denne forordninga bør hushaldstørketromlar som er merkte i samsvar med denne forordninga, reknast for å oppfylle krava i direktiv 95/13/EF. 12) Direktiv 95/13/EF bør difor opphevast VEDTEKE DENNE FORORDNINGA: Artikkel 1 Føremål og verkeområde 1. Ved denne forordninga vert det innført krav til merking av og oppføring av utfyllande produktopplysningar på nettdrivne og gassfyrte hushaldstørketromlar og innbygde hushaldstørketromlar, medrekna slike som vert selde til annan bruk enn hushaldsbruk. 2. Denne forordninga skal ikkje nyttast på kombinerte hushaldsvaskemaskiner/-tørketromlar og hushaldssentrifugar. Artikkel 2 Definisjonar I denne forordninga skal dei definisjonane som er fastsette i artikkel 2 i direktiv 2010/30/EU, nyttast. Vidare tyder: 1) «hushaldstørketrommel» eit apparat der tekstilar vert tørka i ein roterande trommel ved gjennomstrøyming av varm luft, og som er utforma hovudsakleg for heimebruk, 2) «innbygd hushaldstørketrommel» ein hushaldstørketrommel som er meint for installasjon i eit innbyggingsskap eller i ei eiga nisje i ein vegg eller liknande som er meint for dette føremålet, og som krev montering av frontpanel, 3) «kombinert hushaldsvaskemaskin/-tørketrommel» ei hushaldsvaskemaskin som omfattar både ein sentrifugeringsfunksjon og ein funksjon for tørking av tekstilar, vanlegvis ved oppvarming og rotering i trommel, 4) «hushaldssentrifuge», òg kalla «sentrifuge», eit apparat som fjernar vatn frå tekstilar ved sentrifugering i ein roterande trommel ved at vatnet vert avleidd ved hjelp av ei automatisk pumpe, og som er utforma hovudsakleg for heimebruk, 5) «tørketrommel med avtrekk» ein tørketrommel som syg inn frisk luft, blæs lufta over tekstilane og slepper den fuktige lufta som vert danna, inn i eller ut av rommet, 6) «tørketrommel med kondensering» tørketrommel som omfattar ei innretning som (anten ved kondensering eller på annan måte) fjernar fukt frå den lufta som vert nytta i tørkeprosessen, 7) «automatisk tørketrommel» ein tørketrommel som avbryt tørkeprosessen når eit visst fuktinnhald vert påvist i tøyet, til dømes gjennom konduktivitets- eller temperaturmåling, 8) «ikkje-automatisk tørketrommel» ein tørketrommel som slår av tørkeprosessen etter eit førehandsdefinert tidsrom, vanlegvis ved hjelp av ein tidsbrytar, men som òg kan slåast av manuelt, 9) «program» ein serie funksjonar som er førehandsdefinerte, og som leverandøren reknar som eigna til tørking av visse typar tekstilar, 10) «syklus» heile tørkeprosessen, slik det er definert for det valde programmet, 11) «programtid» den tida programmet tek frå det vert starta til det er fullført, bortsett frå eventuell brukarprogrammert utsett start, 12) «nominell kapasitet» den største mengda i kilogram, i intervall på 0,5 kg tørre tekstilar av ein viss type som, etter opplysningar frå leverandøren, kan handsamast i ein hushaldstørketrommel med eit valt program når tørketrommelen er fylt i samsvar med bruksrettleiinga frå leverandøren, 13) «halv maskin» halvparten av den nominelle kapasiteten til ein hushaldstørketrommel ved bruk av eit visst program, 14) «kondenseringseffektivitet» høvet mellom massen av fukt som vert kondensert i ein tørketrommel med kondensering, og massen av fukt som vert fjerna frå tøyet ved slutten av ein syklus, 15) «avslått tilstand» ein tilstand der hushaldstørketrommelen er slått av ved hjelp av knappar eller brytarar som er tilgjengelege på apparatet og meinte for sluttbrukaren ved normal bruk, for å oppnå lågast mogleg effektforbruk, og som kan vare i eit ikkje fastsett tidsrom medan hushaldstørketrommelen er kopla til ei energikjelde og vert nytta i samsvar med bruksrettleiinga frå leverandøren; dersom det ikkje finst slike brytarar eller knappar tilgjengelege for sluttbrukaren, tyder «avslått tilstand» den tilstanden som tek til når hushaldstørketrommelen av seg sjølv går tilbake til det effektforbruket som gjeld når han ikkje er i bruk, 16) «ikkje avslått-tilstand» den tilstanden som har det lågaste effektforbruket, og som kan haldast uendra i eit ikkje nærmare fastsett tidsrom etter at programmet er fullført, utan at sluttbrukaren har gjort noko anna enn å tømme hushaldstørketrommelen, 17) «tilsvarande hushaldstørketrommel» ein hushaldstørketrommelmodell som er bringa i omsetning med same nominelle kapasitet, tekniske eigenskapar og yting, energiforbruk, kondenseringseffektivitet der dette er relevant, programtid for standardprogrammet for bomull og utslepp av luftboren akustisk støy som ein annan hushaldstørketrommelmodell som den same leverandøren har bringa i omsetning med ein annan handelskode,

267 Nr. 6/262 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ) «sluttbrukar» ein forbrukar som kjøper eller er venta å kjøpe ein hushaldstørketrommel, 19) «utsalsstad» ein stad der hushaldstørketromlar vert stilte ut eller tilbodne for sal, leige eller kjøp på avbetaling, 20) «standardprogram for bomull» ein syklus som tørkar bomullstøy med eit opphavleg fuktinnhald på 60 % til eit restfuktinnhald på 0 %. Leverandørane skal syte for at Artikkel 3 Ansvaret til leverandørane a) kvar hushaldstørketrommel er utstyrt med ein prenta etikett i det formatet og med dei opplysningane som er fastsette i vedlegg I, b) det vert utarbeidd eit produktdatablad, slik det er fastsett i vedlegg II, c) den tekniske dokumentasjonen som er fastsett i vedlegg III, på oppmoding vert gjord tilgjengeleg for styresmaktene i medlemsstatane og for Kommisjonen, d) all reklame for ein viss hushaldstørketrommelmodell har opplysningar om energieffektivitetsklasse dersom reklamen inneheld opplysningar om energibruk eller pris, e) alt teknisk salsfremjande materiell om ein viss hushaldstørketrommelmodell som omtalar dei særskilde tekniske parametrane til tørketrommelen, inneheld opplysningar om energieffektivitetsklassen til denne modellen. Forhandlarane skal syte for at Artikkel 4 Ansvaret til forhandlarane a) kvar einskild hushaldstørketrommel på utsalsstaden er påført den etiketten som leverandøren har utarbeidd i samsvar med artikkel 3 bokstav a), utvendig på framsida eller oversida av hushaldstørketrommelen, slik at han er godt synleg, b) hushaldstørketromlar som vert tilbodne for sal, leige eller kjøp på avbetaling på ein slik måte at det ikkje kan ventast at sluttbrukaren får sjå produktet stilt ut, slik det er gjort greie for i artikkel 7 i direktiv 2010/30/EU, vert marknadsførte med dei opplysningane som leverandørane skal gje i samsvar med vedlegg IV til denne forordninga, c) all reklame for ein viss hushaldstørketrommelmodell har ei tilvising til energieffektivitetsklasse dersom reklamen inneheld opplysningar om energibruk eller pris, d) alt teknisk salsfremjande materiell om ein viss hushaldstørketrommelmodell som omtalar dei særskilde tekniske parametrane til tørketrommelen, inneheld ei tilvising til energieffektivitetsklassen til denne modellen. Artikkel 5 Målemetodar Dei opplysningane som skal gjevast i medhald av artikkel 3 og 4, skal byggje på pålitelege, nøyaktige og reproduserbare målemetodar som tek omsyn til dei nyaste allment sannkjende metodane. Artikkel 6 Framgangsmåte for verifisering for marknadstilsynsføremål Medlemsstatane skal nytte den framgangsmåten som er fastsett i vedlegg V ved samsvarsvurdering av den oppgjevne energieffektivitetsklassen, energiforbruket per syklus, kondenseringseffektivitetsklassen dersom det er relevant, den nominelle kapasiteten, effektforbruket i avslått tilstand og ikkje-avslått tilstand, tidslengda i ikkje-avslått tilstand, programtida og utsleppa av luftboren akustisk støy. Artikkel 7 Revisjon Kommisjonen skal vurdere denne forordninga på nytt i lys av den teknologiske utviklinga seinast fem år etter at ho tek til å gjelde. Vurderinga skal særleg omfatte dei verifiseringstoleransane som er fastsette i vedlegg V. Artikkel 8 Oppheving Direktiv 95/13/EF vert oppheva frå 29. mai Artikkel 9 Overgangsføresegner 1. Artikkel 3 bokstav d) og e) og artikkel 4 bokstav b), c) og d) skal ikkje nyttast på prenta reklame og prenta teknisk salsfremjande materiell som vert offentleggjort før 29. september Hushaldstørketromlar som vert bringa i omsetning før 29. mai 2013, skal vere i samsvar med dei føresegnene som er fastsette i direktiv 95/13/EF. 3. Hushaldstørketromlar som er i samsvar med føresegnene i denne forordninga, og som er bringa i omsetning eller tilbodne for sal, leige eller kjøp på avbetaling før 29. mai 2013, skal reknast for å oppfylle krava i direktiv 95/13/EF. Artikkel 10 Ikraftsetjing og bruk 1. Denne forordninga tek til å gjelde den 20. dagen etter at ho er kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen. 2. Ho skal nyttast frå 29. mai Artikkel 3 bokstav d) og e) og artikkel 4 bokstav b), c) og d) skal likevel nyttast frå 29. september 2013.

268 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/263 Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane. Utferda i Brussel, 1. mars For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

269 Nr. 6/264 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I Etikett 1. ETIKETT FOR HUSHALDSTØRKETROMMEL MED AVTREKK 1.1. Opplysningane nedanfor skal vere påførte etiketten for hushaldstørketromlar med avtrekk: I. Namnet eller varemerket til leverandøren. II. Modellnemninga til leverandøren, dvs. koden, vanlegvis alfanumerisk, som skil ein viss hushaldstørketrommelmodell frå andre modellar med same varemerke eller leverandørnamn.

270 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/265 III. Energieffektivitetsklassen, slik det er fastsett i nr. 1 i vedlegg VI; pila som viser energieffektivitetsklassen til hushaldstørketrommelen, skal plasserast jamhøgt med pila som viser den aktuelle energieffektivitetsklassen. IV. Det vegne årlege energiforbruket (AE C ), uttrykt i kwh per år, avrunda oppover til nærmaste heiltal og utrekna i samsvar med vedlegg VII. V. Opplysningar om typen hushaldstørketrommel. VI. Tidslengda til den syklusen som svarar til standardprogrammet for bomull med full maskin, oppgjeven i minuttar og avrunda til nærmaste minutt. VII. Nominell kapasitet, uttrykt i kg, ved bruk av standardprogrammet for bomull med full maskin. VIII. Lydeffektnivået (vegen gjennomsnittsverdi L WA ) under tørkefasen, ved bruk av standardprogrammet for bomull med full maskin, uttrykt i db og avrunda til nærmaste heiltal Etiketten for hushaldstørketromlar med avtrekk skal utformast i samsvar med nr. 4 i dette vedlegget. Dersom ein modell er tildelt eit «EU-miljømerke» i medhald av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 66/2010( 1 ), kan ein kopi av EU-miljømerket påførast i tillegg. ( 1 ) TEU L 27 av , s. 1.

271 Nr. 6/266 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ETIKETT FOR HUSHALDSTØRKETROMMEL MED KONDENSERING 2.1. I tillegg til dei opplysningane som er oppførte i nr. 1.1, skal etiketten for hushaldstørketromlar med kondensering omfatte følgjande: IX. Kondenseringseffektivitetsklassen i samsvar med nr. 2 i vedlegg VI Etiketten for hushaldstørketromlar med kondensering skal utformast i samsvar med nr. 4 i dette vedlegget. Dersom ein modell er tildelt eit «EU-miljømerke» i medhald av forordning (EF) nr. 66/2010, kan ein kopi av EUmiljømerket påførast i tillegg.

272 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/ ETIKETT FOR GASSFYRT HUSHALDSTØRKETROMMEL 3.1. Opplysningane som er oppførte i nr. 1.1, skal vere påførte etiketten for gassfyrte hushaldstørketromlar Etiketten for gassfyrte hushaldstørketromlar skal utformast i samsvar med nr. 4 i dette vedlegget. Dersom ein modell er tildelt eit «EU-miljømerke» i medhald av forordning (EF) nr. 66/2010, kan ein kopi av EU-miljømerket påførast i tillegg. 4. UTFORMING AV ETIKETTEN 4.1. Etiketten for hushaldstørketromlar med avtrekk skal utformast slik figuren nedanfor viser.

273 Nr. 6/268 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

274 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/269 der: a) Etiketten skal vere minst 110 mm brei og 220 mm høg. Dersom etiketten vert prenta i eit større format, må innhaldet likevel ha dei proporsjonane som er oppførte ovanfor. b) Bakgrunnen skal vere kvit. c) Fargane skal vere CMYK cyanblått, magentaraudt, gult og svart, som i dette dømet: X-00: 0 % cyanblått, 70 % magentaraudt, 100 % gult, 0 % svart. d) Etiketten skal oppfylle alle krava nedanfor (tala viser til figuren ovanfor). Kantlinja til EU-etiketten: 5 pkt. farge: 100 % cyanblått avrunda hjørne: 3,5 mm. EU-logo fargar: X og X-00. Energietikett: farge: X Piktogram slik figuren viser; EU-logo og energilogo (til saman): breidd: 92 mm, høgd: 17 mm. Linje under logoane: 1 pkt. farge: 100 % cyanblått lengd: 92,5 mm. Skala frå A til G Pil: høgd: 7 mm, mellomrom: 0,75 mm fargar: Høgste klasse: X-00-X-00, Andre klasse: X-00, Tredje klasse: X-00, Fjerde klasse: X-00, Femte klasse: X-00, Sjette klasse: X-00, Lågaste klasse: 00-X-X-00. Tekst: Calibri feit skrift 18 pkt., versalar og kvit; «+»-symbol: Calibri feit skrift 12 pkt., kvit, justert på éi linje. Energieffektivitetsklasse Pil: breidd: 26 mm, høgd: 14 mm, 100 % svart. Tekst: Calibri feit skrift 29 pkt., versalar og kvit; «+»-symbol: Calibri feit skrift 18 pkt., kvit, justert på éi linje. Energi Tekst: Calibri normal 11 pkt., versalar, 100 % svart. Vege årleg energiforbruk: Kantlinje: 2 pkt. farge: 100 % cyanblått avrunda hjørne: 3,5 mm. Verdi: Calibri feit skrift 30 pkt., 100 % svart. Andre linje: Calibri normal 14 pkt., 100 % svart.

275 Nr. 6/270 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Type hushaldstørketrommel: Piktogram slik figuren viser Kantlinje: 2 pkt. farge: 100 % cyanblått avrunda hjørne: 3,5 mm. Tidslengd på syklusen: Piktogram slik figuren viser Kantlinje: 2 pkt. farge: 100 % cyanblått avrunda hjørne: 3,5 mm. Verdi: Calibri feit skrift 24 pkt., 100 % svart; og Calibri normal 16 pkt., 100 % svart. Nominell kapasitet: Piktogram slik figuren viser Kantlinje: 2 pkt. farge: 100% cyanblått avrunda hjørne: 3,5 mm. Verdi: Calibri feit skrift 24 pkt., 100 % svart; og Calibri normal 16 pkt., 100 % svart. Lydeffektnivå: Piktogram slik figuren viser Kantlinje: 2 pkt. farge: 100 % cyanblått avrunda hjørne: 3,5 mm. Verdi: Calibri feit skrift 24 pkt., 100 % svart; og Calibri normal 16 pkt., 100 % svart. Asterisk: Calibri normal 6 pkt., 100 % svart. Namnet eller varemerket til leverandøren Modellnemninga til leverandøren Namnet eller varemerket til leverandøren og modellnemninga bør få plass i eit felt på mm. Nummeret til forordninga: Calibri feit skrift 9 pkt., 100 % svart Etiketten for hushaldstørketromlar med kondensering skal utformast slik figuren nedanfor viser.

276 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/271

277 Nr. 6/272 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Forklaringar: a) Etiketten skal vere minst 110 mm brei og 220 mm høg. Dersom etiketten vert prenta i eit større format, må innhaldet likevel ha dei proporsjonane som er oppførte ovanfor. b) Bakgrunnen skal vere kvit. c) Fargane skal vere CMYK cyanblått, magentaraudt, gult og svart, som i dette dømet: X-00: 0 % cyanblått, 70 % magentaraudt, 100 % gult, 0 % svart. d) Etiketten skal oppfylle alle krava nedanfor (tala viser til figuren ovanfor). Kantlinja til EU-etiketten: 5 pkt. farge: 100 % cyanblått avrunda hjørne: 3,5 mm. EU-logo fargar: X og X-00. Energietikett: farge: X Piktogram slik figuren viser; EU-logo og energilogo (til saman): breidd: 92 mm, høgd: 17 mm. Linje under logoane: 1 pkt. farge: 100 % cyanblått lengd: 92,5 mm. Skala frå A til G Pil: høgd: 7 mm, mellomrom: 0,75 mm fargar: Høgste klasse: X-00-X-00, Andre klasse: X-00, Tredje klasse: X-00, Fjerde klasse: X-00, Femte klasse: X-00, Sjette klasse: X-00, Lågaste klasse: 00-X-X-00. Tekst: Calibri feit skrift 18 pkt., versalar og kvit; «+»-symbol: Calibri feit skrift 12 pkt., kvit, justert på éi linje. Energieffektivitetsklasse Pil: breidd: 26 mm, høgd: 14 mm, 100 % svart. Tekst: Calibri feit skrift 29 pkt., versalar og kvit; «+»-symbol: Calibri feit skrift 18 pkt., kvit, justert på éi linje. Energi Tekst: Calibri normal 11 pkt., versalar, 100 % svart. Vege årleg energiforbruk: Kantlinje: 2 pkt. farge: 100 % cyanblått avrunda hjørne: 3,5 mm. Verdi: Calibri feit skrift 30 pkt., 100 % svart. Andre linje: Calibri normal 14 pkt., 100 % svart.

278 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/273 Type hushaldstørketrommel: Piktogram slik figuren viser Kantlinje: 2 pkt. farge: 100 % cyanblått avrunda hjørne: 3,5 mm. Tidslengd på syklusen: Piktogram slik figuren viser Kantlinje: 2 pkt. farge: 100 % cyanblått avrunda hjørne: 3,5 mm. Verdi: Calibri feit skrift 24 pkt., 100 % svart; og Calibri normal 16 pkt., 100 % svart. Nominell kapasitet: Piktogram slik figuren viser Kantlinje: 2 pkt. farge: 100 % cyanblått avrunda hjørne: 3,5 mm. Verdi: Calibri feit skrift 24 pkt., 100 % svart; og Calibri normal 16 pkt., 100 % svart. Lydeffektnivå: Piktogram slik figuren viser Kantlinje: 2 pkt. farge: 100 % cyanblått avrunda hjørne: 3,5 mm. Verdi: Calibri feit skrift 24 pkt., 100 % svart; og Calibri normal 16 pkt., 100 % svart. Asterisk: Calibri normal 6 pkt., 100 % svart. Namnet eller varemerket til leverandøren Modellnemninga til leverandøren Namnet eller varemerket til leverandøren og modellnemninga bør få plass i eit felt på mm. Nummeret til forordninga: Calibri feit skrift 9 pkt., 100 % svart. Kondenseringseffektivitetsklasse: Piktogram slik figuren viser Kantlinje: 2 pkt. farge: 100 % cyanblått avrunda hjørne: 3,5 mm. Verdi: Calibri normal 16 pkt., vassrett skala 75 %, 100 % svart, og Calibri feit skrift 22 pkt., vassrett skala 75 %, 100 % svart Etiketten for gassfyrte hushaldstørketromlar skal utformast slik figuren nedanfor viser.

279 Nr. 6/274 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

280 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/275 Forklaringar: a) Etiketten skal vere minst 110 mm brei og 220 mm høg. Dersom etiketten vert prenta i eit større format, må innhaldet likevel ha dei proporsjonane som er oppførte ovanfor. b) Bakgrunnen skal vere kvit. c) Fargane skal vere CMYK cyanblått, magentaraudt, gult og svart, som i dette dømet: X-00: 0 % cyanblått, 70 % magentaraudt, 100 % gult, 0 % svart. d) Etiketten skal oppfylle alle krava nedanfor (tala viser til figuren ovanfor). Kantlinja til EU-etiketten: 5 pkt. farge: 100 % cyanblått avrunda hjørne: 3,5 mm. EU-logo fargar: X og X-00. Energietikett: farge: X Piktogram slik figuren viser; EU-logo og energilogo (til saman): breidd: 92 mm, høgd: 17 mm. Linje under logoane: 1 pkt. farge: 100 % cyanblått lengd: 92,5 mm. Skala frå A til G Pil: høgd: 7 mm, mellomrom: 0,75 mm fargar: Høgste klasse: X-00-X-00, Andre klasse: X-00, Tredje klasse: X-00, Fjerde klasse: X-00, Femte klasse: X-00, Sjette klasse: X-00, Lågaste klasse: 00-X-X-00. Tekst: Calibri feit skrift 18 pkt., versalar og kvit; «+»-symbol: Calibri feit skrift 12 pkt., kvit, justert på éi linje. Energieffektivitetsklasse Pil: breidd: 26 mm, høgd: 14 mm, 100 % svart. Tekst: Calibri feit skrift 29 pkt., versalar og kvit; «+»-symbol: Calibri feit skrift 18 pkt., kvit, justert på éi linje. Energi Tekst: Calibri normal 11 pkt., versalar, 100 % svart. Vege årleg energiforbruk: Kantlinje: 2 pkt. farge: 100 % cyanblått avrunda hjørne: 3,5 mm. Verdi: Calibri feit skrift 30 pkt., 100 % svart. Andre linje: Calibri normal 14 pkt., 100 % svart.

281 Nr. 6/276 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Type hushaldstørketrommel: Piktogram slik figuren viser Kantlinje: 2 pkt. farge: 100 % cyanblått avrunda hjørne: 3,5 mm. Tidslengd på syklusen: Piktogram slik figuren viser Kantlinje: 2 pkt. farge: 100 % cyanblått avrunda hjørne: 3,5 mm. Verdi: Calibri feit skrift 24 pkt., 100 % svart; og Calibri normal 16 pkt., 100 % svart. Nominell kapasitet: Piktogram slik figuren viser Kantlinje: 2 pkt. farge: 100 % cyanblått avrunda hjørne: 3,5 mm. Verdi: Calibri feit skrift 24 pkt., 100 % svart; og Calibri normal 16 pkt., 100 % svart. Lydeffektnivå: Piktogram slik figuren viser Kantlinje: 2 pkt. farge: 100 % cyanblått avrunda hjørne: 3,5 mm. Verdi: Calibri feit skrift 24 pkt., 100 % svart; og Calibri normal 16 pkt., 100 % svart. Asterisk: Calibri normal 6 pkt., 100 % svart. Namnet eller varemerket til leverandøren Modellnemninga til leverandøren Namnet eller varemerket til leverandøren og modellnemninga bør få plass i eit felt på mm. Nummeret til forordninga: Calibri feit skrift 9 pkt., 100 % svart.

282 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/277 VEDLEGG II Produktdatablad 1. Opplysningane i produktdatabladet for hushaldstørketromlar skal førast opp i følgjande rekkjefølgje, og skal takast med i produktbrosjyren eller andre dokument som følgjer med produktet: a) Namnet eller varemerket til leverandøren. b) Modellnemninga til leverandøren, dvs. koden, vanlegvis alfanumerisk, som skil ein viss hushaldstørketrommelmodell frå andre modellar med same varemerke eller leverandørnamn. c) Nominell kapasitet, uttrykt i kg bomullstøy, ved bruk av standardprogrammet for bomull med full maskin. d) Ei opplysning som viser om hushaldstørketrommelen er ein tørketrommel med avtrekk, med kondensering eller ein gassfyrt tørketrommel. e) Energieffektivitetsklassen, i samsvar med nr. 1 i vedlegg VI. f) For nettdrivne hushaldstørketromlar: vege årleg energiforbruk (AE c ), avrunda oppover til éin desimal; det skal omtalast som: «Energiforbruk X kwh per år, på grunnlag av 160 tørkesyklusar ved bruk av standardprogrammet for bomull med full og halv maskin, og med innstillingar for lågt effekt effektforbruk. Det faktiske energiforbruket per syklus er avhengig av korleis apparatet vert nytta.», For gassfyrte hushaldstørketromlar: vege årleg energiforbruk (AE C(Gas) ), avrunda oppover til éin desimal; det skal omtalast som: «Energiforbruk X kwh-gas per år, på grunnlag av 160 tørkesyklusar ved bruk av standardprogrammet for bomull med full og halv maskin. Det faktiske energiforbruket per syklus er avhengig av korleis apparatet vert nytta.», og vege årleg energiforbruk (AE C(Gas)el ), avrunda oppover til éin desimal; det skal omtalast som: «Energiforbruk X kwh per år, på grunnlag av 160 tørkesyklusar ved bruk av standardprogrammet for bomull med full og halv maskin, og med innstillingar for lågt effektforbruk. Det faktiske energiforbruket per syklus er avhengig av korleis apparatet vert nytta.» g) Ei opplysning som viser om hushaldstørketrommelen er ein «automatisk tørketrommel» eller ein «ikkjeautomatisk tørketrommel». h) Dersom hushaldstørketrommelen er vorten tildelt eit «EU-miljømerke» i medhald av forordning (EF) nr. 66/2010, kan det opplysast om dette her. i) Energiforbruket (E dry, E dry½, Eg dry, Eg dry½, Eg dry,a, Eg dry½,a ) ved bruk av standardprogrammet for bomull med full og halv maskin. j) Effektforbruket i avslått tilstand (P o ) og ikkje-avslått tilstand (P l ) ved bruk av standardprogrammet for bomull med full maskin. k) Tidslengda i ikkje-avslått tilstand dersom hushaldstørketrommelen er utstyrt med eit straumsparingssystem. l) Opplysning om at «standardprogrammet for bomull» som vert nytta med full og halv maskin, er det standardprogrammet for tørking som det er opplyst om på etiketten og i databladet, at dette programmet høver til tørking av normalt vått bomullstøy, og at dette er det mest effektive programmet når det gjeld energiforbruk for bomull. m) Den vegne programtida (T t ) ved bruk av «standardprogrammet for bomull med full og halv maskin», oppgjeven i minuttar og avrunda til nærmaste minutt, programtida ved bruk av «standardprogrammet for bomull med full maskin» (T dry ) og programtida ved bruk av «standardprogrammet for bomull med halv maskin» (T dry½ ) oppgjeven i minuttar og avrunda til nærmaste minutt.

283 Nr. 6/278 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende n) Dersom hushaldstørketrommelen er ein tørketrommel med kondensering, skal det opplysast om kondenseringseffektivitetsklassen i samsvar med nr. 2 i vedlegg VI, uttrykt som «kondenseringseffektivitetsklasse X på ein skala frå G (minst effektiv) til A (mest effektiv)»; desse opplysningane kan uttrykkjast på andre måtar, så sant det går tydeleg fram at skalaen går frå G (minst effektiv) til A (mest effektiv). o) Dersom hushaldstørketrommelen er ein tørketrommel med kondensering, skal det opplysast om den gjennomsnittlege kondenseringseffektiviteten C dry og C dry½ ved bruk av standardprogrammet for bomull med full og halv maskin, og den vegne kondenseringseffektiviteten (C t ) ved bruk av «standardprogrammet for bomull med full og halv maskin», uttrykt i prosent og avrunda til nærmaste heile prosent. p) Lydeffektnivået (vegen gjennomsnittsverdi L WA ), uttrykt i db og avrunda til nærmaste heiltal ved bruk av standardprogrammet for bomull med full maskin. q) Dersom hushaldstørketrommelen er meint for innbygging, skal det opplysast om dette. 2. Eitt og same produktdatablad kan omfatte fleire hushaldstørketrommelmodellar frå den same leverandøren. 3. Opplysningane i databladet kan gjevast i form av ein kopi av etiketten, anten i fargar eller i svart-kvitt. Når dette vert gjort, skal dei opplysningane som er oppførte i nr. 1, og som ikkje alt er påførte etiketten, òg førast opp her.

284 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/279 VEDLEGG III Teknisk dokumentasjon 1. Den tekniske dokumentasjonen som er nemnd i artikkel 3 bokstav c), skal omfatte følgjande: a) Namnet og adressa til leverandøren. b) Ein generell omtale av hushaldstørketrommelmodellen som gjer det mogleg å identifisere han på ein enkel og eintydig måte. c) Tilvisingar til eventuelle harmoniserte standardar som er nytta. d) Eventuelle andre tekniske standardar og spesifikasjonar som er nytta. e) Namnet på og underskrifta til den personen som har fullmakt til å gjere bindande avtaler på vegner av leverandøren. f) Følgjande tekniske parametrar for målingar: i) for nettdrivne hushaldstørketromlar: energiforbruket (E dry, E dry½, Eg dry, Eg dry½, Eg dry,a, Eg dry½,a ) ved bruk av standardprogrammet for bomull med full og halv maskin, for gassfyrte hushaldstørketromlar: vege årleg energiforbruk (AE C(Gas) ), avrunda oppover til éin desimal; det skal omtalast som: «Energiforbruk X kwh-gas per år, på grunnlag av 160 tørkesyklusar ved bruk av standardprogrammet for bomull med full og halv maskin. Det faktiske energiforbruket per syklus er avhengig av korleis apparatet vert nytta.», og vege årleg energiforbruk (AE C(Gas)el ), avrunda oppover til éin desimal; det skal omtalast som: «Energiforbruk X kwh per år, på grunnlag av 160 tørkesyklusar ved bruk av standardprogrammet for bomull med full og halv maskin, og med innstillingar for lågt effektforbruk. Det faktiske energiforbruket per syklus er avhengig av korleis apparatet vert nytta.», ii) effektforbruket i «avslått tilstand» og i «ikkje-avslått tilstand», iii) programtida ved bruk av «standardprogrammet for bomull med full maskin» (T dry ), og programtida ved bruk av «standardprogrammet for bomull med halv maskin» (T dry½ ), oppgjeven i minuttar og avrunda til nærmaste minutt, iv) tidslengda i ikkje-avslått tilstand dersom hushaldstørketrommelen er utstyrt med eit straumsparingssystem, v) dersom hushaldstørketrommelen er ein tørketrommel med kondensering, skal det opplysast om den gjennomsnittlege kondenseringseffektiviteten C dry ved bruk av standardprogrammet for bomull med full maskin, og den gjennomsnittlege kondenseringseffektiviteten ved bruk av standardprogrammet for bomull med halv maskin C dry½, vi) lydeffektnivået. g) Resultata av utrekningane som vert utførte i samsvar med vedlegg VII. 2. Dersom dei opplysningane som er tekne med i den tekniske dokumentasjonen for ein viss hushaldstørketrommelmodell, er eit resultat av utrekningar på grunnlag av utforming av og/eller ekstrapolering frå andre tilsvarande hushaldstørketromlar, skal dokumentasjonen omfatte opplysningar om slike utrekningar og/eller ekstrapoleringar, og om prøvingar som leverandørane har utført for å kontrollere at dei utrekningane som er gjorde, er nøyaktige. Desse opplysningane skal òg omfatte ei liste over alle tilsvarande hushaldstørketrommelmodellar der opplysningane er skaffa fram på den same måten.

285 Nr. 6/280 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG IV Opplysningar som skal gjevast i tilfelle der det ikkje kan ventast at sluttbrukarane får sjå produktet stilt ut 1. Dei opplysningane som er nemnde i artikkel 4 bokstav b), skal gjevast i følgjande rekkjefølgje: a) Nominell kapasitet, uttrykt i kg bomull, ved bruk av standardprogrammet for bomull med full maskin. b) Ei opplysning som viser om hushaldstørketrommelen er ein tørketrommel med avtrekk, med kondensering eller ein gassfyrt hushaldstørketrommel. c) Energieffektivitetsklassen, slik det er fastsett i nr. 1 i vedlegg VI. d) For nettdrivne hushaldstørketromlar: vege årleg energiforbruk (AE c ), avrunda oppover til nærmaste heiltal, skal omtalast som: «Energiforbruk X kwh per år, på grunnlag av 160 tørkesyklusar ved bruk av standardprogramma for bomull med full og halv maskin, og med innstillingar for lågt effektforbruk. Det faktiske energiforbruket per syklus er avhengig av korleis apparatet vert nytta.», For gassfyrte hushaldstørketromlar: vege årleg energiforbruk (AE C(Gas) ), avrunda oppover til éin desimal; det skal omtalast som: «Energiforbruk X kwh-gas per år, på grunnlag av 160 tørkesyklusar ved bruk av standardprogrammet for bomull med full og halv maskin. Det faktiske energiforbruket per syklus er avhengig av korleis apparatet vert nytta.», og vege årleg energiforbruk (AE C(Gas)el ), avrunda oppover til éin desimal; det skal omtalast som: «Energiforbruk X kwh per år, på grunnlag av 160 tørkesyklusar ved bruk av standardprogrammet for bomull med full og halv maskin, og med innstillingar for lågt effektforbruk. Det faktiske energiforbruket per syklus er avhengig av korleis apparatet vert nytta.» e) Ei opplysning som viser om hushaldstørketrommelen er ein «automatisk tørketrommel» eller ein «ikkjeautomatisk tørketrommel». f) Energiforbruket (E dry, E dry½, Eg dry, Eg dry½, Eg dry,a, Eg dry½,a ) ved bruk av standardprogrammet for bomull med full og halv maskin, avrunda oppover til to desimalar og utrekna i samsvar med vedlegg VII. g) Effektforbruket i avslått tilstand (P o ) og ikkje-avslått tilstand (P l ) ved bruk av standardprogrammet for bomull med full maskin. h) Programtida ved bruk av «standardprogrammet for bomull med full maskin» (T dry ), og programtida ved bruk av «standardprogrammet for bomull med halv maskin» (T dry½ ), oppgjeven i minuttar og avrunda til nærmaste minutt, og utrekna i samsvar med vedlegg VII. i) Dersom hushaldstørketrommelen er ein tørketrommel med kondensering, skal det opplysast om kondenseringseffektivitetsklassen i samsvar med nr. 2 i vedlegg VI. j) Lydeffektnivået (vegen gjennomsnittsverdi L WA ) ved bruk av standardprogrammet for bomull med full maskin, uttrykt i db og avrunda til nærmaste heiltal. k) Dersom hushaldstørketrommelen er meint for innbygging, skal det opplysast om dette. 2. Dersom det vert gjeve ytterlegare opplysningar i produktdatabladet, skal desse ha den forma og rekkjefølgja som er fastsett i vedlegg II. 3. Alle opplysningane som er nemnde i dette vedlegget, skal prentast eller visast med ein storleik og ein skrifttype som gjer dei lette å lese.

286 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/281 VEDLEGG V Framgangsmåte for verifisering for marknadstilsynsføremål Når det gjeld samsvar og kontroll med at krava i denne forordninga er oppfylte, skal det gjerast målingar og utrekningar ved hjelp av harmoniserte standardar der referansenumra er offentleggjorde i Tidend for Den europeiske unionen, eller ved hjelp av andre pålitelege, nøyaktige og reproduserbare målemetodar som byggjer på dei nyaste allment sannkjende metodane, og som vert rekna for å gje svært sikre resultat. For å kontrollere at dei krava som er fastsette i artikkel 3 og 4, er oppfylte, skal styresmaktene i medlemsstatane utføre prøving av éin hushaldstørketrommel. Dersom dei målte parametrane ikkje er i samsvar med dei verdiane som leverandøren har oppgjeve innanfor dei områda som er fastsette i tabell 1, skal målingane utførast på ytterlegare tre hushaldstørketromlar. Det aritmetiske gjennomsnittet av dei målte verdiane for desse tre hushaldstørketromlane skal vere i samsvar med dei verdiane som leverandøren har oppgjeve innanfor dei områda som er definerte i tabell 1. I motsett fall skal denne modellen og alle andre tilsvarande hushaldstørketrommelmodellar reknast for ikkje å oppfylle dei krava som er fastsette i artikkel 3 og 4. Tabell 1 Vege årleg energiforbruk Vege energiforbruk Målt parameter Vegen kondenseringseffektivitet Vegen programtid Effektforbruk i avslått tilstand og ikkje-avslått tilstand Tidslengda i ikkje-avslått tilstand Lydeffektnivå L WA Verifiseringstoleransar Den målte verdien skal ikkje overstige den nominelle verdien(*) for AE C med meir enn 6 %. Den målte verdien skal ikkje overstige den nominelle verdien for E t med meir enn 6 %. Den målte verdien skal ikkje liggje meir enn 6 % under den nominelle verdien for C t. Den målte verdien skal ikkje overstige dei nominelle verdiane for T t med meir enn 6 %. Den målte verdien for effektforbruket P o og P l på 1,00 W eller meir skal ikkje overstige den nominelle verdien med meir enn 6 %. Den målte verdien for effektforbruket P o og P l på 1,00 W eller lågare skal ikkje overstige den nominelle verdien med meir enn 0,10 W. Den målte verdien skal ikkje overstige den nominelle verdien for T l med meir enn 6 %. Den målte verdien skal ikkje overstige den nominelle verdien. ( * ) «Nominell verdi» er ein verdi som leverandøren har opplyst om. Det er knytt ei uvisse på 6 % til målinga, noko som er innanfor den allment akseptable feilmarginen for laboratorieprøving ved måling av dei oppgjevne parametrane, med den nye målemetoden som vert nytta i samband med dei nye krava til merking / miljøvennleg utforming, medrekna syklusar med full og halv maskin.

287 Nr. 6/282 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG VI 1. ENERGIEFFEKTIVITETSKLASSAR Energieffektivitetsklassar og kondenseringseffektivitetsklassar Energieffektivitetsklassen til ein hushaldstørketrommel skal fastsetjast på grunnlag av energieffektivitetsindeksen (EEI) til tørketrommelen, slik det er fastsett i tabell 1. Energieffektivitetsindeksen (EEI) til ein hushaldstørketrommel skal fastsetjast i samsvar med nr. 1 i vedlegg VII. Tabell 1 Energieffektivitetsklassar Energieffektivitetsklasse Energieffektivitetsindeks A+++ (mest effektiv) EEI < 24 A++ 24 EEI < 32 A+ 32 EEI < 42 A 42 EEI < 65 B 65 EEI < 76 C 76 EEI < 85 D (minst effektiv) 85 EEI 2. KONDENSERINGSEFFEKTIVITETSKLASSAR Kondenseringseffektivitetsklassane til ein hushaldstørketrommel med kondensering skal fastsetjast på grunnlag av den vegne kondenseringseffektiviteten (C t ), slik det er fastsett i tabell 2. Den vegne kondenseringseffektiviteten (C t ) til ein hushaldstørketrommel med kondensering skal fastsetjast i samsvar med nr. 2 i vedlegg VII. Tabell 2 Kondenseringseffektivitetsklassar Kondenseringseffektivitetsklasse Vegen kondenseringseffektivitet A (mest effektiv) C t > 90 B 80 < C t 90 C 70 < C t 80 D 60 < C t 70 E 50 < C t 60 F 40 < C t 50 G (minst effektiv) C t 40

288 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/283 VEDLEGG VII Metode for utrekning av energieffektivitetsindeks og vegen kondenseringseffektivitet 1. UTREKNING AV ENERGIEFFEKTIVITETSINDEKS Ved utrekninga av energieffektivitetsindeksen (EEI) til ein hushaldstørketrommelmodell vert det vegne årlege energiforbruket til ein hushaldstørketrommel ved bruk av standardprogrammet for bomull med full og halv maskin, jamført med det årlege standardenergiforbruket til tørketrommelen. a) Energieffektivitetsindeksen (EEI) vert utrekna på følgjande måte, og avrunda til éin desimal: EEI = AE C 100 SAE C der: AE C = det vegne årlege energiforbruket for hushaldstørketrommelen. SAE C = det årlege standardenergiforbruket for hushaldstørketrommelen. b) Det årlege standardenergiforbruket (SAE C ) vert utrekna i kwh/år på følgjande måte, og avrunda til to desimalar: for alle hushaldstørketromlar utan avtrekk: for hushaldstørketromlar med avtrekk: der: SAE C = 140 c 0,8 SAE C = 140 c 0,8 ( 30 T t ) 60 c er den nominelle kapasiteten til hushaldstørketrommelen ved bruk av standardprogrammet for bomull. T er den vegne programtida for standardprogrammet for bomull. c) Det vegne årlege energiforbruket (AE C ) vert utrekna i kwh/år på følgjande måte, og avrunda til to desimalar: i) der: E t = det vegne energiforbruket, uttrykt i kwh og avrunda til to desimalar. P o = effekten i «avslått tilstand» for standardprogrammet for bomull med full maskin, uttrykt i W og avrunda til to desimalar. P l = effekten i «ikkje-avslått tilstand» for standardprogrammet for bomull med full maskin, uttrykt i W og avrunda til to desimalar. T t = den vegne programtida, oppgjeven i minuttar og avrunda til nærmaste minutt. 160 = det samla talet på tørkesyklusar per år. ii) Når hushaldstørketrommelen er utstyrt med eit straumsparingssystem som gjer at hushaldstørketrommelen automatisk går tilbake til «avslått tilstand» etter at programmet er avslutta, vert det vegne årlege energiforbruket (AE C ) utrekna slik at det vert teke omsyn til den effektive tidslengda i «ikkje-avslått tilstand», i samsvar med følgjande formel:

289 Nr. 6/284 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende der: T l = tidslengda i «ikkje-avslått tilstand» for standardprogrammet for bomull med full maskin, oppgjeven i minuttar og avrunda til nærmaste minutt. d) Den vegne programtida (T t ) for standardprogrammet for bomull vert utrekna i minuttar på følgjande måte, og avrunda til nærmaste minutt: der: T t = (3 T dry + 4 T dry½ )/7 T dry = programtida for standardprogrammet for bomull med full maskin, oppgjeven i minuttar og avrunda til nærmaste minutt. T dry½ = programtida for standardprogrammet for bomull med halv maskin, oppgjeven i minuttar og avrunda til nærmaste minutt. e) Det vegne energiforbruket (E t ) vert utrekna i kwh på følgjande måte, og avrunda til to desimalar: der: E t = (3 E dry + 4 E dry½ )/7 E dry = energiforbruket ved bruk av standardprogrammet for bomull med full maskin, uttrykt i kwh og avrunda til to desimalar. E dry½ = energiforbruket ved bruk av standardprogrammet for bomull med halv maskin, uttrykt i kwh og avrunda til to desimalar. f) For gassfyrte hushaldstørketromlar vert energiforbruket ved bruk av standardprogrammet for bomull med full og halv maskin utrekna i kwh og avrunda til to desimalar, på følgjande måte: der: Eg dry Eg dry½ Eg dry,a Eg dry½,a = gassforbruket ved bruk av standardprogrammet for bomull med full maskin, uttrykt i kwh og avrunda til to desimalar. = gassforbruket ved bruk av standardprogrammet for bomull med halv maskin, uttrykt i kwh og avrunda til to desimalar. = forbruket av tilleggselektrisitet ved bruk av standardprogrammet for bomull med full maskin, uttrykt i kwh og avrunda til to desimalar. = forbruket av tilleggselektrisitet ved bruk av standardprogrammet for bomull med halv maskin, uttrykt i kwh og avrunda til to desimalar. f g = 2,5. 2. UTREKNING FOR DEI PRODUKTOPPLYSNINGANE SOM DET ER GJORT GREIE FOR I «VEDLEGG II PRODUKTDATABLAD», «VEDLEGG III TEKNISK DOKUMENTASJON» OG «VEDLEGG IV OPPLYSNINGAR SOM SKAL GJEVAST I TILFELLE DER DET IKKJE KAN VENTAST AT SLUTTBRUKARANE FÅR SJÅ PRODUKTET STILT UT» For gassfyrte hushaldstørketromlar vert energiforbruket av gass ved bruk av standardprogrammet for bomull med full og halv maskin i samband med opplysningane i vedlegg II, III og IV, utrekna i kwh Gas og avrunda til to desimalar, på følgjande måte: AE C(Gas) = 160 (3 Eg dry + 4 Eg dry1/2 )/7 For gassfyrte hushaldstørketromlar vert energiforbruket av elektrisitet ved bruk av standardprogrammet for bomull med full og halv maskin i samband med opplysningane i vedlegg II, III og IV, utrekna i kwh og avrunda til to desimalar, på følgjande måte: AE C(Gas)el = 160 (3 Eg dry,a + 4 Eg dry1/2,a )/7 + ((P l T l 160) + P o [ (T t 160) (T l 160)])/

290 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/ UTREKNING AV VEGEN KONDENSERINGSEFFEKTIVITET Kondenseringseffektiviteten til eit program er høvet mellom massen av fukt som vert kondensert og oppsamla i ein behaldar i ein hushaldstørketrommel med kondensering, og massen av fukt som vert fjerna frå tøyet ved bruk av programmet, der sistnemnde er skilnaden mellom massen av det våte tøyet ved prøving før tørking, og massen av tøyet ved prøving etter tørking. Ved utrekninga av den vegne kondenseringseffektiviteten vert det teke omsyn til den gjennomsnittlege kondenseringseffektiviteten ved bruk av standardprogrammet for bomull både med full og halv maskin. Den vegne kondenseringseffektiviteten (C t ) til eit program vert utrekna i prosent og avrunda til nærmaste heile prosent på følgjande måte: der: C t = (3 C dry + 4 C dry½ )/7 C dry C dry½ = den gjennomsnittlege kondenseringseffektiviteten ved bruk av standardprogrammet for bomull med full maskin. = den gjennomsnittlege kondenseringseffektiviteten ved bruk av standardprogrammet for bomull med halv maskin. Den gjennomsnittlege kondenseringseffektiviteten C vert utrekna ved hjelp av kondenseringseffektivitetsverdiane frå prøvingar, og uttrykt i prosent: der: n j er talet på prøvingar, som omfattar minst fire gyldige prøvingar av det valde programmet. er nummeret på prøvinga. W wj er massen av vatn som vert samla i kondensbehaldaren under prøving j. W i W f er massen av det våte tøyet ved prøving før tørking. er massen av det våte tøyet ved prøving etter tørking.

291 Nr. 6/286 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1015/ /EØS/6/33 av 10. november 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF med omsyn til krav til miljøvenleg utforming av hushaldsvaskemaskiner(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen, med tilvising til europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/ EF av 21. oktober 2009 om fastsettelse av en ramme for å fastsette krav til miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter( 1 ), særleg artikkel 15 nr. 1, etter samråd med samrådsforumet for miljøvenleg utforming og ut frå desse synsmåtane: 1) I medhald av direktiv 2009/125/EF skal Kommisjonen fastsetje krav til miljøvenleg utforming av energirelaterte produkt som representerer omfattande sals- og handelsvolum, som har vesentlege miljøverknader, og som har eit stort potensial for betring med omsyn til miljøverknaden til produkta, utan at det medfører urimeleg høge kostnader. 2) I artikkel 16 nr. 2 første strekpunktet i direktiv 2009/125/ EF er det fastsett at Kommisjonen i samsvar med den framgangsmåten som er nemnd i artikkel 19 nr. 3, og dei kriteria som er fastsette i artikkel 15 nr. 2, og etter samråd med samrådsforumet for miljøvenleg utforming, eventuelt skal innføre gjennomføringstiltak for hushaldsapparat, medrekna hushaldsvaskemaskiner. 3) Kommisjonen har gjennomført ei førebuande gransking med analyse av dei tekniske, miljømessige og økonomiske aspekta ved hushaldsvaskemaskiner som vanlegvis vert nytta i hushald. Granskinga er utarbeidd i samarbeid med interessentar og partar som det gjeld, frå Unionen og tredjestatar, og resultata er gjorde offentleg tilgjengelege. 4) Denne forordninga bør omfatte produkt som er utforma for vask av tekstilar i hushald. 5) Kombinerte hushaldsvaskemaskiner/-tørketromlar har særlege kjenneteikn og bør difor ikkje omfattast av verkeområdet for denne forordninga. Ettersom desse maskinene har liknande funksjonalitet som hushaldsvaskemaskiner, bør dei likevel så snart som mogleg omfattast av eit anna gjennomføringstiltak for direktiv 2009/125/EF. 6) Det miljømessige aspektet ved hushaldsvaskemaskiner som vert rekna som vesentleg for føremåla med denne forordninga, er energi- og vassforbruket i bruksfasen. (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 293 av , s. 21, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 11/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) og vedlegg IV (Energi), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 18. ( 1 ) TEU L 285 av , s. 10. Det årlege elektrisitets- og vassforbruket i Unionen for dei produkta som er omfatta av denne forordninga, vart i 2005 vurdert til høvesvis 35 TWh og 2213 millionar m 3. Dersom det ikkje vert sett i verk særlege tiltak, er det årlege elektrisitets- og vassforbruket venta å stige til 37,7 TWh og 2051 millionar m 3 i Den førebuande granskinga viser at elektrisitets- og vassforbruket til dei produkta som er omfatta av denne forordninga, kan reduserast monaleg. 7) Den førebuande granskinga viser at krava med omsyn til dei andre parametrane for miljøvenleg utforming som er nemnde i del 1 i vedlegg I til direktiv 2009/125/ EF, ikkje er naudsynte, ettersom det er elektrisitets- og vassforbruket til hushaldsvaskemaskiner i bruksfasen som er det viktigaste miljøaspektet. 8) Elektrisitets- og vassforbruket til produkt som er omfatta av denne forordninga, bør gjerast meir effektivt gjennom bruk av eksisterande allment tilgjengeleg og kostnadseffektiv teknologi som kan redusere dei samla utgiftene til kjøp og drift av desse produkta. 9) Krava til miljøvenleg utforming bør ikkje ha negativ innverknad på funksjonaliteten til produkta sett frå sluttbrukaren si side, og heller ikkje på helse, tryggleik eller miljø. Særleg bør føremonene ved å redusere elektrisitets- og vassforbruket i bruksfasen meir enn vege opp for eventuelle ytterlegare miljøverknader i produksjonsfasen. 10) Krava til miljøvenleg utforming bør innførast gradvis, slik at produsentane får nok tid til eventuelt å kunne endre utforminga av dei produkta som er omfatta av denne forordninga. Innføringa av krava bør planleggjast på ein slik måte at funksjonaliteten til det utstyret som finst på marknaden, ikkje vert påverka negativt, og det bør takast omsyn til kostnadene for sluttbrukarar og produsentar, særleg små og mellomstore føretak, samstundes som det vert sikra at måla for denne forordninga kan nåast til rett tid. 11) Målingar av dei aktuelle produktparametrane bør utførast ved hjelp av pålitelege, nøyaktige og reproduserbare målemetodar som byggjer på dei nyaste allment sannkjende metodane, medrekna eventuelle harmoniserte standardar vedtekne av dei europeiske standardiseringsorgana som er nemnde i vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter samt regler for infor masjonssamfunnstjenester( 2 ). ( 2 ) TEF L 204 av , s. 37.

292 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/287 12) I samsvar med artikkel 8 i direktiv 2009/125/EF bør det i denne forordninga opplysast om gjeldande framgangsmåtar for samsvarsvurdering. 13) For å leggje til rette for samsvarskontrollar bør produsentane leggje fram opplysningar i den tekniske dokumentasjonen som er nemnd i vedlegg V og VI til direktiv 2009/125/EF, i den grad desse opplysningane er relevante for dei krava som er fastsette i denne forordninga. 14) I tillegg til dei rettsleg bindande krava som er fastsette i denne forordninga, bør rettleiande referanseverdiar for beste tilgjengelege teknologi identifiserast for å sikre brei og enkel tilgang til opplysningar om miljøprestasjonen gjennom heile livssyklusen til dei produkta som er omfatta av denne forordninga. 15) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i samsvar med fråsegna frå det utvalet som er nemnt i artikkel 19 nr. 1 i direktiv 2009/125/EF VEDTEKE DENNE FORORDNINGA: Artikkel 1 Føremål og verkeområde 1. Ved denne forordninga vert det innført krav til miljøvenleg utforming for omsetning av nettdrivne hushaldsvaskemaskiner og nettdrivne hushaldsvaskemaskiner som òg kan drivast med batteri, medrekna vaskemaskiner som vert selde til annan bruk enn hushaldsbruk, og innbygde hushaldsvaskemaskiner. 2. Denne forordninga skal ikkje nyttast på kombinerte hushaldsvaskemaskiner/-tørketromlar. Artikkel 2 Definisjonar I denne forordninga skal dei definisjonane som er fastsette i artikkel 2 i direktiv 2009/125/EF, nyttast. Vidare tyder: 1) «hushaldsvaskemaskin» ei automatisk vaskemaskin som vaskar og skyl tekstilar med vatn, som i tillegg har ein sentrifugeringsfunksjon, og som er utforma hovudsakleg for heimebruk, 2) «innbygd hushaldsvaskemaskin» ei hushaldsvaskemaskin som er meint for installasjon i eit innbyggingsskap eller i ei eiga nisje i ein vegg eller liknande som er meint for dette føremålet, og som krev montering av frontpanel, 3) «automatisk vaskemaskin» ei vaskemaskin som fullfører heile vaskeprosessen utan at brukaren treng gjere noko på noko stadium i utføringa av programmet, 4) «kombinert hushaldsvaskemaskin/-tørketrommel» ei hushaldsvaskemaskin som omfattar både ein sentrifugeringsfunksjon og ein funksjon for tørking av tekstilar, vanlegvis ved oppvarming og rotering i trommel, 5) «program» ein serie funksjonar som er førehandsdefinerte, og som produsenten reknar som eigna til vask av visse typar tekstilar, 6) «syklus» heile prosessen med vask, skyljing og sentrifugering, slik det er definert for det valde programmet, 7) «programtid» den tida programmet tek frå det vert starta til det er fullført, bortsett frå eventuell brukarprogrammert utsett start, 8) «nominell kapasitet» den største mengda i kilogram, i intervall på 0,5 kg tørre tekstilar av ein viss type som, etter opplysningar frå produsenten, kan vaskast i ei hushaldsvaskemaskin med eit valt program når maskina er fylt i samsvar med bruksrettleiinga frå produsenten, 9) «halv maskin» halvparten av den nominelle kapasiteten til ei hushaldsvaskemaskin ved bruk av eit visst program, 10) «restfuktinnhald» den fuktmengda som finst att i vasken etter sentrifugering, 11) «avslått tilstand» ein tilstand der hushaldsvaskemaskina er slått av ved hjelp av knappar eller brytarar som er tilgjengelege på apparatet og meinte for sluttbrukaren ved normal bruk, for å oppnå det lågaste effektforbruket, og som kan vare i eit ikkje fastsett tidsrom medan hushaldsvaskemaskina er kopla til ei energikjelde og vert nytta i samsvar med bruksrettleiinga frå produsenten; dersom det ikkje finst slike brytarar eller knappar tilgjengelege for sluttbrukaren, tyder «avslått tilstand» den tilstanden som tek til når hushaldsvaskemaskina av seg sjølv går tilbake til det effektforbruket som gjeld når ho ikkje er i bruk, 12) «ikkje-avslått tilstand» ein tilstand med det lågaste effektforbruket som kan haldast uendra i eit ikkje nærmare fastsett tidsrom etter at programmet er fullført, utan at sluttbrukaren har gjort noko anna enn å tømme hushaldsvaskemaskina, 13) «tilsvarande vaskemaskin» ein hushaldsvaskemaskinmodell som er bringa i omsetning med same nominelle kapasitet, tekniske eigenskapar og yting, energi- og vassforbruk og utslepp av luftboren akustisk støy under vask og sentrifugering som ein annan hushaldsvaskemaskinmodell som den same produsenten har bringa i omsetning med ein annan handelskode. Artikkel 3 Krav til miljøvenleg utforming Dei allmenne krava til miljøvenleg utforming for hushaldsvaskemaskiner er fastsette i del 1 i vedlegg I. Dei særlege krava til miljøvenleg utforming for hushaldsvaskemaskiner er fastsette i del 2 i vedlegg I.

293 Nr. 6/288 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Artikkel 4 Samsvarsvurdering 1. Framgangsmåten for samsvarsvurdering som er nemnd i artikkel 8 i direktiv 2009/125/EF, skal vere det systemet for intern kontroll av utforming som er fastsett i vedlegg IV til det nemnde direktivet, eller den styringsordninga som er fastsett i vedlegg V til det nemnde direktivet. 2. Når det gjeld samsvarsvurdering i medhald av artikkel 8 i direktiv 2009/125/EF, skal den tekniske dokumentasjonen innehalde ein kopi av den utrekninga som er fastsett i vedlegg II til denne forordninga. Dersom dei opplysningane som er tekne med i den tekniske dokumentasjonen for ein viss hushaldsvaskemaskinmodell, er eit resultat av utrekningar på grunnlag av utforming eller ved ekstrapolering frå andre tilsvarande vaskemaskiner, eller begge delar, skal den tekniske dokumentasjonen omfatte opplysningar om slike utrekningar eller ekstrapoleringar, eller begge delar, og om prøvingar som produsentane har utført for å kontrollere at dei utrekningane som er gjorde, er nøyaktige. Desse opplysningane skal òg omfatte ei liste over alle tilsvarande hushaldsvaskemaskinmodellar der opplysningane som er tekne med i den tekniske dokumentasjonen, er innhenta på det same grunnlaget. Artikkel 5 Framgangsmåte for verifisering for marknadstilsynsføremål Når medlemsstatane utfører marknadstilsynskontroll slik det er nemnt i artikkel 3 nr. 2 i direktiv 2009/125/EF for å kontrollere at dei krava som er fastsette i vedlegg I til denne forordninga, er oppfylte, skal dei nytte den framgangsmåten for verifisering som det er gjort greie for i vedlegg III til denne forordninga. Artikkel 6 Standardverdiar for referansemåling Dei rettleiande referanseverdiane for dei miljømessig beste hushaldsvaskemaskinene som er tilgjengelege på marknaden når denne forordninga tek til å gjelde, er fastsette i vedlegg IV. Artikkel 7 Revisjon Kommisjonen skal vurdere denne forordninga på nytt i lys av den teknologiske utviklinga seinast fire år etter at ho tek til å gjelde, og leggje fram resultatet av vurderinga for samrådsforumet for miljøvenleg utforming. Vurderinga skal særleg omfatte dei verifiseringstoleransane som er fastsette i vedlegg III, høvet til å fastsetje krav til skyljings- og sentrifugeringsevne og om maskinene kan ta inn varmt vatn. Artikkel 8 Iverksetjing og bruk 1. Denne forordninga tek til å gjelde 20. dagen etter at ho er kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen. 2. Ho skal nyttast frå 1. desember Dei krava til miljøvenleg utforming som er oppførte nedanfor, skal nyttast i samsvar med følgjande tidsplan: a) Dei allmenne krava til miljøvenleg utforming som er fastsette i del 1 nr. 1 i vedlegg I, skal nyttast frå 1. desember b) Dei allmenne krava til miljøvenleg utforming som er fastsette i del 1 nr. 2 i vedlegg I, skal nyttast frå 1. juni c) Dei allmenne krava til miljøvenleg utforming som er fastsette i del 1 nr. 3 i vedlegg I, skal nyttast frå 1. desember d) Dei særlege krava til miljøvenleg utforming som er fastsette i del 2 nr. 2 i vedlegg I, skal nyttast frå 1. desember Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane. Utferda i Brussel, 10. november For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

294 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/289 VEDLEGG I Krav til miljøvenleg utforming 1. ALLMENNE KRAV TIL MILJØVENLEG UTFORMING 1) Ved utrekninga av energiforbruket og andre parametrar for hushaldsvaskemaskiner skal syklusen for vask av normalt skite bomullstøy (heretter kalla «standardprogram for bomull») ved 40 C og 60 C, nyttast. Desse syklusane skal vere klart attkjennelege på innretninga for programval på hushaldsvaskemaskinene eller eventuelt i skjermvindauget på hushaldsvaskemaskinene, eller begge delar, og vere merka som «standardprogram for bomull ved 60 C» og «standardprogram for bomull ved 40 C». 2) Bruksrettleiinga frå produsenten skal innehalde opplysningar om følgjande: a) standardprogramma for bomull ved 60 C og 40 C, kalla «standardprogram for bomull ved 60 C» og «standardprogram for bomull ved 40 C», og opplysningar om at desse programma høver til vask av normalt skite bomullstøy, og at desse er dei mest effektive programma når det gjeld kombinert energiog vassforbruk for vask av denne typen bomullstøy; i tillegg skal det opplysast om at den faktiske vasstemperaturen kan avvike frå den temperaturen som er oppgjeven for syklusen, b) effektforbruket i avslått tilstand og ikkje-avslått tilstand, c) rettleiande opplysningar om programtid, restfuktinnhald, energi- og vassforbruk for dei vanlegaste vaskeprogramma ved full eller halv maskin, eller begge, d) tilråding om kva type vaskemiddel som høver til dei ulike vasketemperaturane. 3) Sluttbrukarane skal kunne velje ein syklus ved 20 C på hushaldsvaskemaskinene. Dette programmet skal vere klart attkjenneleg på innretninga for programval på hushaldsvaskemaskinene eller eventuelt i skjermvindauget på hushaldsvaskemaskinene, eller begge delar. 2. SÆRLEGE KRAV TIL MILJØVENLEG UTFORMING Hushaldsvaskemaskiner skal oppfylle følgjande krav: 1) Frå 1. desember 2011: Energieffektivitetsindeksen (EEI) skal vere på under 68 for alle hushaldsvaskemaskiner. Hushaldsvaskemaskiner med ein nominell kapasitet på over 3 kg skal ha ein vaskeevneindeks (I w ) som er større enn 1,03. Hushaldsvaskemaskiner med ein nominell kapasitet på opp til 3 kg skal ha ein vaskeevneindeks (I w ) som er større enn 1,00. Vassforbruket (W t ) for alle hushaldsvaskemaskiner skal vere: W t 5 c + 35 der c er den nominelle kapasiteten til hushaldsvaskemaskina ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 60 C med full maskin, eller standardprogrammet for bomull ved 40 C med full maskin, alt etter kva som er lågast. 2) Frå 1. desember 2013: Hushaldsvaskemaskiner med ein nominell kapasitet på minst 4 kg skal ha ein energieffektivitetsindeks (EEI) på under 59. Vassforbruket for alle hushaldsvaskemaskiner skal vere: W t 5 c ½ + 35 der c ½ er den nominelle kapasiteten til hushaldsvaskemaskina ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 60 C med halv maskin, eller standardprogrammet for bomull ved 40 C med halv maskin, alt etter kva som er lågast. Energieffektivitetsindeksen (EEI), vaskeevneindeksen (I w ) og vassforbruket (W t ) vert rekna ut i samsvar med vedlegg II.

295 Nr. 6/290 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II Metode for utrekning av energieffektivitetsindeks, vaskeevneindeks, vassforbruk og restfuktinnhald 1. UTREKNING AV ENERGIEFFEKTIVITETSINDEKS Ved utrekninga av energieffektivitetsindeksen (EEI) for ein hushaldsvaskemaskinmodell vert det vegne årlege energiforbruket til ei hushaldsvaskemaskin ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 60 C med full og halv maskin og ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 40 C med halv maskin, jamført med det årlege standardenergiforbruket til maskina. a) Energieffektivitetsindeksen (EEI) vert utrekna på følgjande måte og avrunda til éin desimal: EEI = AE C 100 SAE C der: AE C = det vegne årlege energiforbruket til hushaldsvaskemaskina SAE C = det årlege standardenergiforbruket til hushaldsvaskemaskina b) Årleg standardenergiforbruk (SAE C ) vert utrekna i kwh/år på følgjande måte og avrunda til to desimalar: der: SAE C = 47,0 c + 51,7 c = den nominelle kapasiteten til hushaldsvaskemaskina ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 60 C med full maskin, eller standardprogrammet for bomull ved 40 C med full maskin, alt etter kva som er lågast. c) Vege årleg energiforbruk (AE C ) vert utrekna i kwh/år på følgjande måte og avrunda til to desimalar: i) AE C = E t [ P o (T t 220) (T t 220) + P l ] der: E t = P o = det vegne energiforbruket den vegne effekten i «avslått tilstand» P l = den vegne effekten i «ikkje-avslått tilstand» T t = programtida 220 = det samla talet på standardvaskesyklusar per år ii) Dersom hushaldsvaskemaskina er utstyrt med eit straumsparingssystem som gjer at maskina automatisk går tilbake til «avslått tilstand» etter at programmet er avslutta, vert det vegne årlege energiforbruket (AE C ) utrekna slik at det vert teke omsyn til den effektive tidslengda for den «ikkje-avslåtte tilstanden», i samsvar med følgjande formel: AE C = E t {(P l T l 220) + P o [ (T t 220) - (T l 220)]} der: T l = tida i «ikkje-avslått tilstand»

296 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/291 d) Det vegne energiforbruket (E t ) vert utrekna i kwh på følgjande måte og avrunda til tre desimalar: der: E t = [3 E t, E t,60½ +2 E t,40½ ]/7 E t,60 = energiforbruket ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 60 C E t,60½ = energiforbruket ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 60 C med halv maskin E t,40½ = energiforbruket ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 40 C med halv maskin e) Den vegne effekten i «avslått tilstand» (P o ) vert utrekna i W på følgjande måte og avrunda til to desimalar: der: P o = (3 P o, P o,60½ +2 P o,40½ )/7 P o,60 = effekten i «avslått tilstand» ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 60 C med full maskin P o,60½ = effekten i «avslått tilstand» ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 60 C med halv maskin P o,40½ = effekten i «avslått tilstand» ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 40 C med halv maskin f) Den vegne effekten i «ikkje-avslått tilstand» (P l ) vert utrekna i W på følgjande måte og avrunda til to desimalar: der: P l = (3 P l,60 +2 P l,60½ +2 P l,40½ )/7 P l,60 = effekten i «ikkje-avslått tilstand» ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 60 C med full maskin P l,60½ = effekten i «ikkje-avslått tilstand» ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 60 C med halv maskin P l,40½ = effekten i «ikkje-avslått tilstand» ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 40 C med halv maskin g) Den vegne programtida (T t ) vert utrekna i minuttar på følgjande måte og avrunda til nærmaste minutt: der: T t = (3 T t,60 +2 T t,60½ +2 T t,40½ )/7 T t,60 = programtida ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 60 C med full maskin T t,60½ = programtida ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 60 C med halv maskin T t,40½ = programtida ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 40 C med halv maskin h) Den vegne tida for «ikkje-avslått tilstand» (T l ) vert utrekna i minuttar på følgjande måte og avrunda til nærmaste minutt: der: T l = (3 T l,60 +2 T l,60½ +2 T l,40½ )/7 T l,60 = tida i «ikkje-avslått tilstand» ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 60 C med full maskin T l,60½ = tida i «ikkje-avslått tilstand» ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 60 C med halv maskin T l,40½ = tida i «ikkje-avslått tilstand» ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 40 C med halv maskin 2. UTREKNING AV VASKEEVNEINDEKS Ved utrekninga av vaskeevneindeksen (I w ) vert den vegne vaskeevna til ei hushaldsvaskemaskin ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 60 C med full og halv maskin, og ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 40 C med halv maskin, jamført med vaskeevna til ei referansevaskemaskin, der referansevaskemaskina skal ha dei kjenneteikna som er oppførte i dei nyaste allment sannkjende målemetodane, medrekna metodar som er fastsette i dokumenta der referansenummera er offentleggjorde for dette føremålet i Tidend for Den europeiske unionen.

297 Nr. 6/292 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende a) Vaskeevneindeksen (I w ) vert utrekna på følgjande måte og avrunda til tre desimalar: I W = (3 I W, I W,60½ + 2 I W,40½ ) 7 der: I W,60 = vaskeevneindeksen ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 60 C med full maskin I W,60½ = vaskeevneindeksen ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 60 C med halv maskin I W,40½ = vaskeevneindeksen ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 40 C med halv maskin b) Vaskeevneindeksen til eit standardprogram for bomull (p) vert utrekna på følgjande måte: der: I W,p = n ( ) 1 Σ W T,i n W T,i = vaskeevna til hushaldsvaskemaskina ved prøving i éin prøvingssyklus (i) W R,a = den gjennomsnittlege vaskeevna til referansevaskemaskina n = talet på prøvingssyklusar, n 3 ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 60 C med full maskin, n 2 ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 60 C med halv maskin og n 2 ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 40 C med halv maskin c) Vaskeevna (W) er gjennomsnittet av refleksjonsverdiane for kvar einskild tekstilprøve etter fullføring av ein prøvingssyklus. 3. UTREKNING AV VASSFORBRUK Vassforbruket (W t ) vert utrekna på følgjande måte og avrunda til éin desimal: der: W t = W t,60 W t,60 = vassforbruket ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 60 C med full maskin 4. UTREKNING AV RESTFUKTINNHALD Restfuktinnhaldet (D) til eit program vert utrekna i prosent og avrunda til nærmaste heile prosent. i=1 W R,a

298 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/293 VEDLEGG III Framgangsmåte for verifisering for marknadstilsynsføremål For å kontrollere at dei krava som er fastsette i vedlegg I, er oppfylte, skal styresmaktene i medlemsstatane utføre prøving av éi hushaldsvaskemaskin. Dersom dei målte parametrane ikkje er i samsvar med verdiane i den tekniske dokumentasjonen som produsenten har opplyst om i medhald av artikkel 4 nr. 2, innanfor dei områda som er fastsette i tabell 1, skal målingane utførast på ytterlegare tre hushaldsvaskemaskiner. Det aritmetiske gjennomsnittet av dei målte verdiane for desse tre hushaldsvaskemaskinene skal vere i samsvar med krava innanfor dei områda som er fastsette i tabell 1, bortsett frå når det gjeld energiforbruk, der den målte verdien ikkje skal overstige den nominelle verdien E t med meir enn 6 %. I motsett fall skal denne modellen og alle andre tilsvarande hushaldsvaskemaskinmodellar reknast for ikkje å oppfylle dei krava som er fastsette i vedlegg I. Styresmaktene i medlemsstatane skal nytte pålitelege, nøyaktige og reproduserbare målemetodar som byggjer på dei nyaste allment sannkjende metodane, medrekna metodar som er fastsette i dokumenta der referansenummera er offentleggjorde for dette føremålet i Tidend for Den europeiske unionen. Tabell 1 Årleg energiforbruk Vaskeevneindeks Energiforbruk Programtid Vassforbruk Målt parameter Effektforbruk i avslått tilstand og ikkjeavslått tilstand Tidslengda for den ikkje-avslåtte tilstanden Verifiseringstoleransar Den målte verdien skal ikkje overstige den nominelle verdien(*) for AE C med meir enn 10 %. Den målte verdien skal ikkje liggje meir enn 4 % under den nominelle verdien for I W. Den målte verdien skal ikkje overstige den nominelle verdien for E t med meir enn 10 %. Den målte verdien skal ikkje overstige dei nominelle verdiane for T t med meir enn 10 %. Den målte verdien skal ikkje overstige den nominelle verdien for W t med meir enn 10 %. Den målte verdien for effektforbruket P o og P l på over 1,00 W skal ikkje overstige den nominelle verdien med meir enn 10 %. Den målte verdien for effektforbruket P o og P l på 1,00 W eller lågare skal ikkje overstige den nominelle verdien med meir enn 0,10 W. Den målte verdien skal ikkje overstige den nominelle verdien for T l med meir enn 10 %. ( * ) «Nominell verdi» er ein verdi som produsenten har opplyst om.

299 Nr. 6/294 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG IV Standardverdiar for referansemåling På tidspunktet då denne forordninga tek til å gjelde er følgjande tilgjengelege teknologi peikt ut som den beste på marknaden for hushaldsvaskemaskiner når det gjeld energi- og vassforbruk, vaskeevne og utslepp av luftboren akustisk støy under vasking/sentrifugering ved bruk av standardprogrammet for bomull ved 60 C med full maskin(*): 1) Hushaldsvaskemaskiner med ein nominell kapasitet på 3 kg: a) energiforbruk: 0,57 kwh/syklus (eller 0,19 kwh/kg), som svarar til eit samla årleg energiforbruk på 117,84 kwh/ år, der 105,34 kwh/år går til 220 syklusar og 12,5 kwh/år går til tilstandar med lågt effektforbruk, b) vassforbruk: 39 liter/syklus, som svarar til 8580 liter/år for 220 syklusar, c) vaskeevneindeks: 1,03 I w > 1,00, d) utslepp av luftboren akustisk støy under vasking/sentrifugering (900 o/min): ingen opplysningar. 2) Hushaldsvaskemaskiner med ein nominell kapasitet på 3,5 kg: a) energiforbruk: 0,66 kwh/syklus (eller 0,19 kwh/kg), som svarar til eit samla årleg energiforbruk på 134,50 kwh/år, der 122,00 kwh/år går til 220 syklusar og 12,5 kwh/år går til tilstandar med lågt effektforbruk, b) vassforbruk: 39 liter/syklus, som svarar til 8580 liter/år for 220 syklusar, c) vaskeevneindeks: I w = 1,03, d) utslepp av luftboren akustisk støy under vasking/sentrifugering (1100 o/min): ingen opplysningar. 3) Hushaldsvaskemaskiner med ein nominell kapasitet på 4,5 kg: a) energiforbruk: 0,76 kwh/syklus (eller 0,17 kwh/kg), som svarar til eit samla årleg energiforbruk på 152,95 kwh/år, der 140,45 kwh/år går til 220 syklusar og 12,5 kwh/år går til tilstandar med lågt effektforbruk, b) vassforbruk: 40 liter/syklus, som svarar til 8800 liter/år for 220 syklusar, c) vaskeevneindeks: I w = 1,03, d) utslepp av luftboren akustisk støy under vasking/sentrifugering (1000 o/min): 55/70 db(a) re 1 pw. 4) Hushaldsvaskemaskiner med ein nominell kapasitet på 5 kg: a) energiforbruk: 0,850 kwh/syklus (eller 0,17 kwh/kg), som svarar til eit samla årleg energiforbruk på 169,60 kwh/år, der 157,08 kwh/år går til 220 syklusar og 12,5 kwh/år går til tilstandar med lågt effektforbruk, b) vassforbruk: 39 liter/syklus, som svarar til eit årleg vassforbruk på 8580 liter for 220 syklusar, c) vaskeevneindeks: I w = 1,03, d) utslepp av luftboren akustisk støy under vasking/sentrifugering (1200 o/min): 53/73 db(a) re 1 pw. 5) Hushaldsvaskemaskiner med ein nominell kapasitet på 6 kg: a) energiforbruk: 0,90 kwh/syklus (eller 0,15 kwh/kg), som svarar til eit samla årleg energiforbruk på 178,82 kwh/år, der 166,32 kwh/år går til 220 syklusar og 12,5 kwh/år går til tilstandar med lågt effektforbruk, b) vassforbruk: 37 liter/syklus, som svarar til eit årleg vassforbruk på 8140 liter for 220 syklusar, (*) Ved vurderinga av det årlege energiforbruket vart den utrekningsmetoden som er fastsett i vedlegg II, nytta med ei programtid på 90 minutt og med ein effekt i avslått tilstand på 1 W og ein effekt i ikkje-avslått tilstand på 2 W.

300 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/295 c) vaskeevneindeks: I w = 1,03, d) utslepp av luftboren akustisk støy under vasking/sentrifugering (1600 o/min): ingen opplysningar. 6) Hushaldsvaskemaskiner med ein nominell kapasitet på 7 kg: a) energiforbruk: 1,05 kwh/syklus (eller 0,15 kwh/kg), som svarar til eit samla årleg energiforbruk på 201,00 kwh/år, der 188,50 kwh/år går til 220 syklusar og 12,5 kwh/år går til tilstandar med lågt effektforbruk, b) vassforbruk: 43 liter/syklus, som svarar til eit årleg vassforbruk på 9460 liter for 220 syklusar, c) vaskeevneindeks: I w = 1,03, d) utslepp av luftboren akustisk støy under vasking/sentrifugering (1000 o/min): 57/73 db(a) re 1 pw, e) utslepp av luftboren akustisk støy under vasking/sentrifugering (1400 o/min): 59/76 db(a) re 1 pw, f) utslepp av luftboren akustisk støy under vasking/sentrifugering (1200 o/min): 48/62 db(a) re 1pW (for innbygde hushaldsvaskemaskiner). 7) Hushaldsvaskemaskiner med ein nominell kapasitet på 8 kg: a) energiforbruk: 1,200 kwh/syklus (eller 0,15 kwh/kg), som svarar til eit samla årleg energiforbruk på 234,26 kwh/år, der 221,76 kwh/år går til 220 syklusar og 12,5 kwh/år går til tilstandar med lågt effektforbruk, b) vassforbruk: 56 liter/syklus, som svarar til eit årleg vassforbruk på liter for 220 syklusar, c) vaskeevneindeks: I w = 1,03, d) utslepp av luftboren akustisk støy under vasking/sentrifugering (1400 o/min): 54/71 db(a) re 1 pw, e) utslepp av luftboren akustisk støy under vasking/sentrifugering (1600 o/min): 54/74 db(a) re 1 pw.

301 Nr. 6/296 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1016/ /EØS/6/34 av 10. november 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF med omsyn til krav til miljøvenleg utforming av hushaldsoppvaskmaskiner(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen, med tilvising til europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/ EF av 21. oktober 2009 om fastsettelse av en ramme for å fastsette krav til miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter( 1 ), særleg artikkel 15 nr. 1, etter samråd med samrådsforumet for miljøvenleg utforming og ut frå desse synsmåtane: 1) I medhald av direktiv 2009/125/EF skal Kommisjonen fastsetje krav til miljøvenleg utforming av energirelaterte produkt som representerer omfattande sals- og handelsvolum, som har vesentlege miljøverknader, og som har eit stort potensial for betring med omsyn til miljøverknaden til produkta, utan at det medfører urimeleg høge kostnader. 2) I artikkel 16 nr. 2 første strekpunktet i direktiv 2009/125/ EF er det fastsett at Kommisjonen i samsvar med den framgangsmåten som er nemnd i artikkel 19 nr. 3, og dei kriteria som er fastsette i artikkel 15 nr. 2, og etter samråd med samrådsforumet for miljøvenleg utforming, eventuelt skal innføre gjennomføringstiltak for hushaldsapparat, medrekna hushaldsoppvaskmaskiner. forordninga, er energiforbruket i bruksfasen. Det årlege elektrisitetsforbruket i Unionen for dei produkta som er omfatta av denne forordninga, vart i 2005 vurdert til 24,7 TWh, noko som svarar til 13 millionar tonn CO 2. Dersom det ikkje vert sett i verk særlege tiltak, er det årlege elektrisitetsforbruket venta å stige til 35 TWh i Den førebuande granskinga viser at elektrisitets- og vassforbruket til dei produkta som er omfatta av denne forordninga, kan reduserast monaleg. 6) Den førebuande granskinga viser at krava med omsyn til dei andre parametrane for miljøvenleg utforming som er nemnde i del 1 i vedlegg I til direktiv 2009/125/EF, ikkje er naudsynte, ettersom det er elektrisitetsforbruket til hushaldsoppvaskmaskiner i bruksfasen som er det viktigaste miljøaspektet. 7) Elektrisitetsforbruket til produkt som er omfatta av denne forordninga, bør gjerast meir effektivt gjennom bruk av eksisterande allment tilgjengeleg og kostnadseffektiv teknologi som kan redusere dei samla utgiftene til kjøp og drift av desse produkta. 8) Krava til miljøvenleg utforming bør ikkje ha negativ innverknad på funksjonaliteten til produkta sett frå sluttbrukaren si side, og heller ikkje på helse, tryggleik eller miljø. Særleg bør føremonene ved å redusere elektrisitetsforbruket i bruksfasen meir enn vege opp for eventuelle ytterlegare miljøverknader i produksjonsfasen. 3) Kommisjonen har gjennomført ei førebuande gransking med analyse av dei tekniske, miljømessige og økonomiske aspekta ved hushaldsoppvaskmaskiner som vanlegvis vert nytta i hushald. Granskinga er utarbeidd i samarbeid med interessentar og partar som det gjeld, frå Unionen og tredjestatar, og resultata er gjorde offentleg tilgjengelege. 4) Denne forordninga bør omfatte produkt som er utforma for vasking av servise i hushald. 5) Det miljømessige aspektet ved hushaldsoppvaskmaskiner, som vert rekna som vesentleg for føremåla med denne (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 293 av , s. 31, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 11/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) og vedlegg IV (Energi), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 18. ( 1 ) TEU L 285 av , s ) Krava til miljøvenleg utforming bør innførast gradvis, slik at produsentane får nok tid til eventuelt å kunne endre utforminga av dei produkta som er omfatta av denne forordninga. Innføringa av krava bør planleggjast på ein slik måte at funksjonaliteten til det utstyret som finst på marknaden, ikkje vert påverka negativt, og det bør takast omsyn til kostnadene for sluttbrukarar og produsentar, særleg små og mellomstore føretak, samstundes som det vert sikra at måla for denne forordninga kan nåast til rett tid. 10) Målingar av dei aktuelle produktparametrane bør utførast ved hjelp av pålitelege, nøyaktige og reproduserbare målemetodar som byggjer på dei nyaste allment sannkjende metodane, medrekna eventuelle harmoniserte standardar vedtekne av dei europeiske standardiseringsorgana som er

302 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/297 nemnde i vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter samt regler for info rmasjonssamfunnstjenester( 1 ). 11) I samsvar med artikkel 8 i direktiv 2009/125/EF bør det i denne forordninga opplysast om gjeldande framgangsmåtar for samsvarsvurdering. 12) For å leggje til rette for samsvarskontrollar bør produsentane leggje fram opplysningar i den tekniske dokumentasjonen som er nemnd i vedlegg V og VI til direktiv 2009/125/EF, i den grad desse opplysningane er relevante for dei krava som er fastsette i denne forordninga. 13) I tillegg til dei rettsleg bindande krava som er fastsette i denne forordninga, bør rettleiande referanseverdiar for beste tilgjengelege teknologi identifiserast for å sikre brei og enkel tilgang til opplysningar om miljøprestasjonen gjennom heile livssyklusen til dei produkta som er omfatta av denne forordninga. 14) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i samsvar med fråsegna frå det utvalet som er nemnt i artikkel 19 nr. 1 i direktiv 2009/125/EF VEDTEKE DENNE FORORDNINGA: Artikkel 1 Føremål og verkeområde Ved denne forordninga vert det innført krav til miljøvenleg utforming for omsetning av nettdrivne hushaldsoppvaskmaskiner og nettdrivne hushaldsoppvaskmaskiner som òg kan drivast med batteri, medrekna oppvaskmaskiner som vert selde til annan bruk enn hushaldsbruk, og innbygde hushaldsoppvaskmaskiner. Artikkel 2 Definisjonar I denne forordninga skal dei definisjonane som er fastsette i artikkel 2 i direktiv 2009/125/EF, nyttast. Vidare tyder: 1) «hushaldsoppvaskmaskin» ei maskin som vaskar, skyl og tørkar tallerkar, glas, bestikk og kjøkkenutstyr ved bruk av kjemiske, mekaniske, termiske og elektriske middel, og som er utforma hovudsakleg for heimebruk, 2) «innbygd hushaldsoppvaskmaskin» ei hushaldsoppvaskmaskin som er meint for installasjon i eit innbyggingsskap eller i ei eiga nisje i ein vegg eller liknande som er meint for dette føremålet, og som krev montering av frontpanel, ( 1 ) TEF L 204 av , s ) «kuvert» eit nærmare definert sett av servise, glas og bestikk til bruk for éin person, 4) «nominell kapasitet» det høgste talet på kuvertar, som saman med serveringsskåler og -fat som, etter opplysningar frå produsenten, kan vaskast i ei hushaldsoppvaskmaskin med eit valt program når maskina er fylt i samsvar med bruksrettleiinga frå produsenten, 5) «program» ein serie funksjonar som er førehandsdefinerte, og som produsenten reknar som eigna til visse nivå av smuss eller oppvasktype, eller begge delar, og som saman utgjer ein full syklus, 6) «programtid» den tida programmet tek frå det vert starta til det er fullført, bortsett frå eventuell brukarprogrammert utsett start, 7) «syklus» heile prosessen med vask, skyljing og tørking, slik det er definert for det valde programmet, 8) «avslått tilstand» ein tilstand der hushaldsoppvaskmaskina er slått av ved hjelp av knappar eller brytarar som er tilgjengelege på apparatet og meinte for sluttbrukaren ved normal bruk, for å oppnå det lågaste effektforbruket, og som kan vare i eit ikkje fastsett tidsrom medan hushaldsoppvaskmaskina er kopla til ei energikjelde og vert nytta i samsvar med bruksrettleiinga frå produsenten; dersom det ikkje finst slike brytarar eller knappar tilgjengelege for sluttbrukaren, tyder «avslått tilstand» den tilstanden som tek til når hushaldsoppvaskmaskina av seg sjølv går tilbake til det effektforbruket som gjeld når ho ikkje er i bruk, 9) «ikkje-avslått tilstand» ein tilstand med det lågaste effektforbruket som kan haldast uendra i eit ikkje nærmare fastsett tidsrom etter at programmet er fullført og maskina tømt, utan at sluttbrukaren har gjort noko anna, 10) «tilsvarande oppvaskmaskin» ein hushaldsoppvaskmaskinmodell som er bringa i omsetning med same nominelle kapasitet, tekniske eigenskapar og yting, energiog vassforbruk og utslepp av luftboren akustisk støy som ein annan hushaldsoppvaskmaskinmodell som den same produsenten har bringa i omsetning med ein annan handelskode. Artikkel 3 Krav til miljøvenleg utforming Dei allmenne krava til miljøvenleg utforming for hushaldsoppvaskmaskiner er fastsette i del 1 i vedlegg I. Dei særlege krava til miljøvenleg utforming for hushaldsoppvaskmaskiner er fastsette i del 2 i vedlegg I.

303 Nr. 6/298 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Artikkel 4 Samsvarsvurdering 1. Framgangsmåten for samsvarsvurdering som er nemnd i artikkel 8 i direktiv 2009/125/EF, skal vere det systemet for intern kontroll av utforming som er fastsett i vedlegg IV til det nemnde direktivet, eller den styringsordninga som er fastsett i vedlegg V til det nemnde direktivet. 2. Når det gjeld samsvarsvurdering i medhald av artikkel 8 i direktiv 2009/125/EF, skal den tekniske dokumentasjonen innehalde resultata av den utrekninga som er fastsett i vedlegg II til denne forordninga. Dersom dei opplysningane som er tekne med i den tekniske dokumentasjonen for ein viss hushaldsoppvaskmaskinmodell, er eit resultat av utrekningar på grunnlag av utforming eller ved ekstrapolering frå andre tilsvarande hushaldsoppvaskmaskiner, eller begge delar, skal den tekniske dokumentasjonen omfatte opplysningar om slike utrekningar eller ekstrapoleringar, eller begge delar, og om prøvingar som produsentane har utført for å kontrollere at dei utrekningane som er gjorde, er nøyaktige. Desse opplysningane skal òg omfatte ei liste over alle tilsvarande hushaldsoppvaskmaskinmodellar der dei opplysningane som er tekne med i den tekniske dokumentasjonen, er innhenta på det same grunnlaget. Artikkel 5 Framgangsmåte for verifisering for marknadstilsynsføremål Når medlemsstatane utfører marknadstilsynskontroll slik det er nemnt i artikkel 3 nr. 2 i direktiv 2009/125/EF for å kontrollere at dei krava som er fastsette i vedlegg I til denne forordninga, er oppfylte, skal dei nytte den framgangsmåten for verifisering som det er gjort greie for i vedlegg III til denne forordninga. Artikkel 6 Standardverdiar for referansemåling Dei rettleiande referanseverdiane for dei miljømessig beste hushaldsoppvaskmaskinene som er tilgjengelege på marknaden når denne forordninga tek til å gjelde, er fastsette i vedlegg IV. Artikkel 7 Revisjon Kommisjonen skal vurdere denne forordninga på nytt i lys av den teknologiske utviklinga seinast fire år etter at ho tek til å gjelde, og leggje fram resultatet av vurderinga for samrådsforumet for miljøvenleg utforming. Vurderinga skal særleg omfatte dei verifiseringstoleransane som er fastsette i vedlegg III, høvet til å fastsetje krav til vassforbruket til hushaldsoppvaskmaskiner og om maskinene kan ta inn varmt vatn. Artikkel 8 Iverksetjing og bruk 1. Denne forordninga tek til å gjelde 20. dagen etter at ho er kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen. 2. Ho skal nyttast frå 1. desember Dei krava til miljøvenleg utforming som er oppførte nedanfor, skal nyttast i samsvar med følgjande tidsplan: a) Dei allmenne krava til miljøvenleg utforming som er fastsette i del 1 nr. 1 i vedlegg I, skal nyttast frå 1. desember b) Dei allmenne krava til miljøvenleg utforming som er fastsette i del 1 nr. 2 i vedlegg I, skal nyttast frå 1. juni c) Dei særlege krava til miljøvenleg utforming som er fastsette i del 2 nr. 2 i vedlegg I, skal nyttast frå 1. desember d) Dei særlege krava til miljøvenleg utforming som er fastsette i del 2 nr. 3 i vedlegg I, skal nyttast frå 1. desember Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane. Utferda i Brussel, 10. november For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

304 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/299 VEDLEGG I Krav til miljøvenleg utforming 1. ALLMENNE KRAV TIL MILJØVENLEG UTFORMING 1) Ved utrekninga av energiforbruket og andre parametrar for hushaldsoppvaskmaskiner skal syklusen for vask av normalt skite servise (heretter kalla «standardoppvasksyklus»), nyttast. Denne syklusen skal vere klart attkjenneleg på innretninga for programval på hushaldsoppvaskmaskina eller eventuelt i skjermvindauget på hushaldsoppvaskmaskina, eller begge delar, og skal kallast «standardprogram» og vere innstilt som standardsyklus for hushaldsoppvaskmaskiner som har automatisk programval eller ein annan funksjon som gjer det mogleg automatisk å velje vaskeprogram eller halde ved lag eit programval. 2) Bruksrettleiinga frå produsenten skal innehalde opplysningar om følgjande: a) standardoppvasksyklusen som vert kalla «standardprogram», og opplysningar om at dette høver til oppvask av normalt skite servise, og at dette er det mest effektive programmet når det gjeld kombinert energi- og vassforbruk for denne typen servise, b) effektforbruket i avslått tilstand og ikkje-avslått tilstand, c) rettleiande opplysningar om programtid og energi- og vassforbruk for dei vanlegaste vaskeprogramma. 2. SÆRLEGE KRAV TIL MILJØVENLEG UTFORMING Hushaldsoppvaskmaskiner skal oppfylle følgjande krav: 1) Frå 1. desember 2011: a) Alle hushaldsoppvaskmaskiner, bortsett frå slike som har ein nominell kapasitet på 10 kuvertar og ei breidd på opp til 45 cm, skal ha ein energieffektivitetsindeks (EEI) på under 71. b) Hushaldsoppvaskmaskiner med ein nominell kapasitet på 10 kuvertar og ei breidd på opp til 45 cm skal ha ein energieffektivitetsindeks (EEI) på under 80. c) Vaskeevneindeksen (I C ) skal vere større enn 1,12 for alle hushaldsoppvaskmaskiner. 2) Frå 1. desember 2013: a) Hushaldsoppvaskmaskiner med ein nominell kapasitet på minst 11 kuvertar, og hushaldsoppvaskmaskiner med ein nominell kapasitet på 10 kuvertar og ei breidd på minst 45 cm, skal ha ein energieffektivitetsindeks (EEI) på under 63. b) Hushaldsoppvaskmaskiner med ein nominell kapasitet på 10 kuvertar og ei breidd på opp til 45 cm skal ha ein energieffektivitetsindeks (EEI) på under 71. c) Hushaldsoppvaskmaskiner med ein nominell kapasitet på minst 8 kuvertar skal ha ein tørkeevneindeks (I D ) som er større enn 1,08. d) Hushaldsoppvaskmaskiner med ein nominell kapasitet på opp til 7 kuvertar skal ha ein tørkeevneindeks (I D ) som er større enn 0,86. 3) Frå 1. desember 2016: a) Hushaldsoppvaskmaskiner med ein nominell kapasitet på 8 og 9 kuvertar, og hushaldsoppvaskmaskiner med ein nominell kapasitet på 10 kuvertar og ei breidd på opp til 45 cm, skal ha ein energieffektivitetsindeks (EEI) på under 63. Energieffektivitetsindeksen (EEI), vaskeevneindeksen (I C ) og tørkeevneindeksen (I D ) til hushaldsoppvaskmaskiner vert rekna ut i samsvar med vedlegg II.

305 Nr. 6/300 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II Metode for utrekning av energieffektivitetsindeks, vaskeevneindeks og tørkeevneindeks 1. UTREKNING AV ENERGIEFFEKTIVITETSINDEKS Ved utrekninga av energieffektivitetsindeksen (EEI) for ein hushaldsoppvaskmaskinmodell vert det årlege energiforbruket til hushaldsoppvaskmaskina jamført med standardenergiforbruket til maskina. a) Energieffektivitetsindeksen (EEI) vert utrekna på følgjande måte og avrunda til éin desimal: EEI = AE C 100 SAE C der: AE C = det årlege energiforbruket til hushaldsoppvaskmaskina SAE C = det årlege standardenergiforbruket til hushaldsoppvaskmaskina b) Det årlege energiforbruket (AE c ) vert utrekna i kwh/år på følgjande måte og avrunda til to desimalar: i) AE C = E t [ P o (T t 280) (T t 280) + P l ] der: E t = energiforbruket for ein standardsyklus, i kwh og avrunda til tre desimalar P l = effekten i «ikkje-avslått tilstand» for ein standardoppvasksyklus, i W og avrunda til to desimalar P o = T t = effekten i «avslått tilstand» for ein standardoppvasksyklus, i W og avrunda til to desimalar programtida for ein standardoppvasksyklus, i minuttar og avrunda til nærmaste minutt ii) Dersom hushaldsoppvaskmaskina er utstyrt med eit straumsparingssystem som gjer at maskina automatisk går tilbake til «avslått tilstand» etter at programmet er avslutta, vert AE C utrekna slik at det vert teke omsyn til den effektive tidslengda for den «ikkje-avslåtte tilstanden», i samsvar med følgjande formel: AE C = E t {(P l T l 280) + P o [ (T t 280) - (T l 280)]} der: T l = den målte tida i «ikkje-avslått tilstand» for ein standardoppvasksyklus, i minuttar og avrunda til nærmaste minutt 280 = det samla talet på standardoppvasksyklusar per år c) Det årlege standardenergiforbruket (SAE C ) vert utrekna i kwh/år på følgjande måte og avrunda til to desimalar: i) for hushaldsoppvaskmaskiner med ein nominell kapasitet på ps 10 og breidd > 50 cm: SAE C = 7,0 ps + 378

306 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/301 ii) for hushaldsoppvaskmaskiner med ein nominell kapasitet på ps 9 og hushaldsoppvaskmaskiner med ein nominell kapasitet på ps > 9 og breidd 50 cm: SAE C = 25,2 ps der: ps = talet på kuvertar 2. UTREKNING AV VASKEEVNEINDEKS Ved utrekninga av vaskeevneindeksen (I C ) for ein hushaldsoppvaskmaskinmodell vert vaskeevna til hushaldsoppvaskmaskina jamført med vaskeevna til ei referanseoppvaskmaskin, der referanseoppvaskmaskina skal ha dei kjenneteikna som er oppførte i dei nyaste allment sannkjende målemetodane, medrekna metodar som er fastsette i dokumenta der referansenummera er offentleggjorde for dette føremålet i Tidend for Den europeiske unionen. a) Vaskeevneindeksen (I C ) vert utrekna på følgjande måte og avrunda til to desimalar: der: C T,i = vaskeevna til hushaldsoppvaskmaskina ved prøving i éin prøvingssyklus (i) C R,i = vaskeevna til referanseoppvaskmaskina i éin prøvingssyklus (i) n = talet på prøvingssyklusar, n 5 b) Vaskeevna (C) er gjennomsnittet av vaskeresultatet for kvar einskild del av oppvasken etter fullføring av ein standardoppvasksyklus. Vaskeresultatet vert utrekna slik tabell 1 viser: Tabell 1 Tal på små, punktforma smusspartiklar (n) Skitne område i alt (A S ) i mm 2 Vaskeresultat n = 0 A S = 0 5 (mest effektiv) 0 < n 4 0 < A S < n 10 0 < A S < n 4 < A S 50 2 Ikkje relevant 50 < A S Ikkje relevant 200 < A S 0 (minst effektiv) 3. UTREKNING AV TØRKEEVNEINDEKS Ved utrekninga av tørkeevneindeksen (I D ) for ein hushaldsoppvaskmaskinmodell vert tørkeevna til hushaldsoppvaskmaskina jamført med tørkeevna til ei referanseoppvaskmaskin, der referanseoppvaskmaskina skal ha dei kjenneteikna som er oppførte i dei nyaste allment sannkjende målemetodane, medrekna metodar som er fastsette i dokumenta der referansenummera er offentleggjorde for dette føremålet i Tidend for Den europeiske unionen.

307 Nr. 6/302 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende a) Tørkeevneindeksen (I D ) vert utrekna på følgjande måte og avrunda til to desimalar: der: D T,i = D R,i = tørkeevna til hushaldsoppvaskmaskina ved prøving i éin prøvingssyklus (i) tørkeevna til referanseoppvaskmaskina i éin prøvingssyklus (i) n = talet på prøvingssyklusar, n 5 b) Tørkeevna (D) er gjennomsnittet av tørkeresultatet for kvar einskild del av oppvasken etter fullføring av ein standardoppvasksyklus. Tørkeresultatet vert utrekna slik tabell 2 viser: Tabell 2 Talet på spor etter vatn (W T ) eller våte striper (W S ) Samla tal på våte område (Aw) i mm 2 Tørkeresultat W T = 0 og W S = 0 Ikkje relevant 2 (mest effektiv) 1 < W T 2 eller W S = 1 Aw < < W T eller W S = 2 eller W S = 1 og W T = 1 Aw > 50 0 (minst effektiv)

308 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/303 VEDLEGG III Framgangsmåte for verifisering for marknadstilsynsføremål For å kontrollere at dei krava som er fastsette i vedlegg I, er oppfylte, skal styresmaktene i medlemsstaten utføre prøving av éi hushaldsoppvaskmaskin. Dersom dei målte parametrane ikkje er i samsvar med verdiane i den tekniske dokumentasjonen som produsenten har opplyst om i medhald av artikkel 4 nr. 2, innanfor dei områda som er fastsette i tabell 1, skal målingane utførast på ytterlegare tre hushaldsoppvaskmaskiner. Det aritmetiske gjennomsnittet av dei målte verdiane for desse tre hushaldsoppvaskmaskinene skal vere i samsvar med krava innanfor dei områda som er fastsette i tabell 1, bortsett frå når det gjeld energiforbruk, der den målte verdien ikkje skal overstige den nominelle verdien E t med meir enn 6 %. I motsett fall skal denne modellen og alle andre tilsvarande hushaldsoppvaskmaskinmodellar reknast for ikkje å oppfylle dei krava som er fastsette i vedlegg I. Styresmaktene i medlemsstatane skal nytte pålitelege, nøyaktige og reproduserbare målemetodar som byggjer på dei nyaste allment sannkjende metodane, medrekna metodar som er fastsette i dokumenta der referansenummera er offentleggjorde for dette føremålet i Tidend for Den europeiske unionen. Tabell 1 Målt parameter Årleg energiforbruk Vaskeevneindeks Tørkeevneindeks Energiforbruk Programtid Verifiseringstoleransar Den målte verdien skal ikkje overstige den nominelle verdien(*) for AE C med meir enn 10 %. Den målte verdien skal ikkje liggje meir enn 10 % under den nominelle verdien for I C. Den målte verdien skal ikkje liggje meir enn 19 % under den nominelle verdien for I D. Den målte verdien skal ikkje overstige den nominelle verdien for E t med meir enn 10 %. Den målte verdien skal ikkje overstige dei nominelle verdiane for T t med meir enn 10 %. Effektforbruk i avslått tilstand og ikkje-avslått tilstand Tidslengda for den ikkje-avslåtte tilstanden ( * ) «Nominell verdi» er ein verdi som produsenten har opplyst om. Den målte verdien for effektforbruket P o og P l på over 1,00 W skal ikkje overstige den nominelle verdien med meir enn 10 %. Den målte verdien for effektforbruket P o og P l på 1,00 W eller lågare skal ikkje overstige den nominelle verdien med meir enn 0,10 W. Den målte verdien skal ikkje overstige den nominelle verdien for T l med meir enn 10 %.

309 Nr. 6/304 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG IV Standardverdiar for referansemåling På tidspunktet då denne forordninga tek til å gjelde, er følgjande tilgjengelege teknologi peikt ut som den beste på marknaden for hushaldsoppvaskmaskiner når det gjeld energieffektivitet, energi- og vassforbruk, vaske- og tørkeevne og utslepp av luftboren akustisk støy: 1) Hushaldsoppvaskmaskiner med 15 kuvertar (innbygd modell): a) energiforbruk: 0,88 kwh/syklus, som svarar til eit samla årleg energiforbruk på 268,9 kwh/år, der 246,4 kwh/ år går til 280 vaskesyklusar og 12,5 kwh/år går til tilstandar med lågt effektforbruk, b) vassforbruk: 10 liter/syklus, som svarar til liter/år for 280 syklusar, c) vaskeevneindeks: I C > 1,12, d) tørkeevneindeks: I D > 1,08, e) utslepp av luftboren akustisk støy: 45 db(a) re 1 pw. 2) Hushaldsoppvaskmaskiner med 14 kuvertar (modell til montering under benk): a) energiforbruk: 0,83 kwh/syklus, som svarar til eit samla årleg energiforbruk på 244,9 kwh/år, der 232,4 kwh/ år går til 280 vaskesyklusar og 12,5 kwh/år går til tilstandar med lågt effektforbruk, b) vassforbruk: 10 liter/syklus, som svarar til liter/år for 280 syklusar, c) vaskeevneindeks: I C > 1,12, d) tørkeevneindeks: I D > 1,08, e) utslepp av luftboren akustisk støy: 41 db(a) re 1 pw. 3) Hushaldsoppvaskmaskiner med 13 kuvertar (modell til montering under benk): a) energiforbruk: 0,83 kwh/syklus, som svarar til eit samla årleg energiforbruk på 244,9 kwh/år, der 232,4 kwh/ år går til 280 vaskesyklusar og 12,5 kwh/år går til tilstandar med lågt effektforbruk, b) vassforbruk: 10 liter/syklus, som svarar til liter/år for 280 syklusar, c) vaskeevneindeks: I C > 1,12, d) tørkeevneindeks: I D > 1,08, e) utslepp av luftboren akustisk støy: 42 db(a) re 1 pw. 4) Hushaldsoppvaskmaskiner med 12 kuvertar (frittståande modell): a) energiforbruk: 0,950 kwh/syklus, som svarar til eit samla årleg energiforbruk på 278,5 kwh/år, der 266 kwh/ år går til 280 vaskesyklusar og 12,5 kwh/år går til tilstandar med lågt effektforbruk, b) vassforbruk: 9 liter/syklus, som svarar til 2520 liter/år for 280 syklusar, c) vaskeevneindeks: I C > 1,12, d) tørkeevneindeks: I D > 1,08, e) utslepp av luftboren akustisk støy: 41 db(a) re 1 pw. 5) Hushaldsoppvaskmaskiner med 9 kuvertar (innbygd modell): a) energiforbruk: 0,800 kwh/syklus, som svarar til eit samla årleg energiforbruk på 236,5 kwh/år, der 224 kwh/ år går til 280 vaskesyklusar og 12,5 kwh/år går til tilstandar med lågt effektforbruk, b) vassforbruk: 9 liter/syklus, som svarar til 2520 liter/år for 280 syklusar, c) vaskeevneindeks: I C > 1,12, d) tørkeevneindeks: I D > 1,08, e) utslepp av luftboren akustisk støy: 44 db(a) re 1 pw.

310 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/305 6) Hushaldsoppvaskmaskiner med 6 kuvertar (innbygd modell): a) energiforbruk: 0,63 kwh/syklus, som svarar til eit samla årleg energiforbruk på 208,5 kwh/år, der 196 kwh/år går til 280 vaskesyklusar og 12,5 kwh/år går til tilstandar med lågt effektforbruk, b) vassforbruk: 7 liter/syklus, som svarar til 1960 liter/år for 280 syklusar, c) vaskeevneindeks: I C > 1,12, d) tørkeevneindeks: 1,08 I D > 0,86, e) utslepp av luftboren akustisk støy: 45 db(a) re 1 pw. 7) Hushaldsoppvaskmaskiner med 4 kuvertar (frittståande modell): a) energiforbruk: 0,51 kwh/syklus, som svarar til eit samla årleg energiforbruk på 155,3 kwh/år, der 142,8 kwh/ år går til 280 vaskesyklusar og 12,5 kwh/år går til tilstandar med lågt effektforbruk, b) vassforbruk: 9,5 liter/syklus, som svarar til 2660 liter/år for 280 syklusar, c) vaskeevneindeks: I C > 1,12, d) tørkeevneindeks: 1,08 I D > 0,86, e) utslepp av luftboren akustisk støy: 53 db(a) re 1 pw.

311 Nr. 6/306 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 327/ /EØS/6/35 av 30. mars 2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av vifter som drives av motorer med en elektrisk inngangseffekt på mellom 125 W og 500 kw(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF av 21. oktober 2009 om fastsettelse av en ramme for å fastsette krav til miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter( 1 ), særlig artikkel 15 nr. 1, etter samråd med samrådsforumet for miljøvennlig utforming og ut fra følgende betraktninger: 1) I henhold til direktiv 2009/125/EF skal Kommisjonen fastsette krav til miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter som representerer betydelige salgs- og handelsvolumer, som har en vesentlig miljøvirkning, og som har et betydelig forbedringspotensial med hensyn til produktenes miljøvirkning uten at det medfører urimelige kostnader. 2) I artikkel 16 nr. 2 i direktiv 2009/125/EF er det fastsatt at Kommisjonen, i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 19 nr. 3 og kriteriene fastsatt i artikkel 15 nr. 2 og etter samråd med samrådsforumet, eventuelt skal innføre et gjennomføringstiltak for produkter som bruker elektriske motorsystemer. og rådsdirektiv 2005/32/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av elektriske motorer( 2 ), herunder elektriske motorer utstyrt med turtallsregulator. Kravene gjelder også motorer som utgjør en del av et motor- og viftesystem. Mange vifter som er omfattet av denne forordning, brukes imidlertid i kombinasjon med motorer som ikke er omfattet av forordning (EF) nr. 640/ ) Det samlede elektrisitetsforbruket for vifter som drives av motorer med en elektrisk inngangseffekt på mellom 125 W og 500 kw, er 344 TWh per år og vil stige til 560 TWh i 2020 dersom de nåværende markedstendensene i Unionen fortsetter. Potensialet for kostnadseffektiv forbedring gjennom utforming er omtrent 34 TWh per år i 2020, noe som tilsvarer et utslipp på 16 millioner tonn CO 2. Derfor er vifter med en elektrisk inngangseffekt på mellom 125 W og 500 kw et produkt som det bør fastsettes krav til miljøvennlig utforming av. 5) Mange vifter er innebygd i andre produkter uten at de separat bringes i omsetning eller tas i bruk slik det er definert i artikkel 5 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF og i europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/42/EF av 17. mai 2006 om maskiner, og om endring av direktiv 95/16/EF( 3 ). For at størstedelen av potensialet for kostnadseffektiv energisparing skal kunne realiseres og for å lette gjennomføringen av tiltaket, bør vifter på mellom 125 W og 500 kw, som er innebygd i andre produkter også omfattes av bestemmelsene i denne forordning. 3) Vifter som drives av motorer med en elektrisk inngangseffekt på mellom 125 W og 500 kw, utgjør en viktig del av en rekke gasshåndteringsprodukter. Det er fastsatt minstekrav til energieffektivitet for elektriske motorer i kommisjonsforordning (EF) nr. 640/2009 av 22. juli 2009 om gjennomføring av europaparlaments- (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 90 av , s. 8, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 11/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) og vedlegg IV (Energi), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 18. ( 1 ) EFT L 285 av , s ) Mange vifter utgjør en del i ventilasjonssystemer i bygninger. I nasjonal lovgivning som bygger på europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/31/EU av 19. mai 2010 om bygningers energiytelse( 4 ), kan det fastsettes nye, strengere krav til energieffektivitet for slike ventilasjonssystemer på grunnlag av beregnings- og målemetodene fastsatt i denne forordning med hensyn til viftens virkningsgrad. ( 2 ) EUT L 191 av , s. 26. ( 3 ) EUT L 157 av , s. 24. ( 4 ) EUT L 153 av , s. 13.

312 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/307 7) Kommisjonen har gjennomført en forberedende undersøkelse for å analysere de tekniske, miljømessige og økonomiske aspektene ved vifter. Undersøkelsen er utviklet i samarbeid med interessenter og berørte parter fra Unionen og tredjestater, og resultatene er gjort offentlig tilgjengelige. Videre arbeid og samråd har vist at virkeområdet kan utvides ytterligere dersom det gjøres unntak fra særlige anvendelser der kravene ikke vil være hensiktsmessige. 14) Det er planlagt en ny vurdering av denne forordning senest fire år etter ikrafttredelsen. Vurderingen kan påbegynnes tidligere dersom Kommisjonen mottar opplysninger som berettiger dette. Vurderingen bør særlig omfatte fastsettelse av teknologiuavhengige krav, mulighetene for bruk av turtallsregulatorer, antallet og omfanget av nødvendige unntak samt inkludering av vifter med en elektrisk inngangseffekt på under 125 W. 8) Den forberedende undersøkelsen viste at vifter som drives av motorer med en inngangseffekt på mellom 125 W og 500 kw, omsettes i store mengder i Unionen, og at deres energiforbruk i bruksfasen er det mest vesentlige miljøaspektet i alle stadier av levetiden. 9) Den forberedende undersøkelsen viser at elektrisitetsforbruket under bruk er den eneste vesentlige parameteren for miljøvennlig utforming av produkter, som omhandlet i direktiv 2009/125/EF. 15) Energieffektiviteten til vifter som drives av motorer med en elektrisk inngangseffekt på mellom 125 W og 500 kw, bør bestemmes ved bruk av pålitelige, nøyaktige og reproduserbare målemetoder som bygger på allment anerkjente metoder som representerer det nåværende utviklingstrinn i teknikken, herunder eventuelle harmoniserte standarder vedtatt av europeiske standardiseringsorganer som angitt i vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter samt regler for informasjonssamfunn stjenester( 1 ). 10) Forbedringer av energieffektiviteten til vifter som drives av motorer med en elektrisk inngangseffekt på mellom 125 W og 500 kw, bør oppnås ved å ta i bruk eksisterende, allment tilgjengelig og kostnadseffektiv teknologi som kan redusere de samlede kostnadene til anskaffelse og drift. 11) Kravene til miljøvennlig utforming bør harmonisere kravene til energieffektivitet for vifter som drives av motorer med elektrisk inngangseffekt på mellom 125 W og 500 kw over hele Unionen, og dermed bidra til det indre markeds virkemåte og forbedre disse produktenes miljøprestasjon. 12) Små vifter som (indirekte) drives av en elektrisk motor på mellom 125 W og 3 kw, og som hovedsakelig tjener andre formål, omfattes ikke av denne forordning. En liten vifte til kjøling av den elektriske motoren i en motorsag omfattes eksempelvis ikke, selv om motoren som driver selve motorsagen (og viften), er på mer enn 125 W. 16) Denne forordning forventes å øke gjennomtrengingen av markedet for teknologi, som begrenser miljøvirkningene av vifter som drives av elektriske motorer med en elektrisk inngangseffekt på mellom 125 W og 500 kw under hele deres levetid, noe som vil føre til en beregnet årlig reduksjon av elektrisitetsforbruket på 34 TWh innen 2020, sammenlignet med en situasjon der ingen tiltak iverksettes. 17) I samsvar med artikkel 8 i direktiv 2009/125/EF bør de gjeldende framgangsmåtene for samsvarsvurdering spesifiseres i denne forordning. 18) For å legge til rette for samsvarskontroller bør produsentene framlegge opplysninger i den tekniske dokumentasjonen nevnt i vedlegg IV og V til direktiv 2009/125/EF. 13) Produsentene bør få tilstrekkelig tid til å endre produktenes utforming og tilpasse produksjonslinjene. Tidsplanen bør være slik at tilbudet av vifter som drives av motorer med en elektrisk inngangseffekt på mellom 125 W og 500 kw, ikke reduseres, og det bør tas hensyn til de kostnadsmessige følgene for produsentene, særlig små og mellomstore bedrifter, samtidig som det sikres at målene for denne forordning kan nås til rett tid. 19) For ytterligere å begrense miljøvirkningen av vifter som drives av motorer med en elektrisk inngangseffekt på mellom 125 W og 500 kw, bør produsentene framlegge relevante opplysninger om demontering, resirkulering eller disponering av slike vifter ved kassering. ( 1 ) EFT L 204 av , s. 37.

313 Nr. 6/308 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ) Det bør angis referanseverdier for viftetyper med høy energieffektivitet som for tiden finnes på markedet. Dette vil bidra til stor utbredelse og enkel tilgang til opplysninger, særlig for små og mellomstore bedrifter og svært små foretak, noe som vil legge ytterligere til rette for integrering av den beste teknologien innenfor produktutforming og lette utviklingen av mer effektive produkter for reduksjon av energiforbruket. 21) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 19 nr. 1 i direktiv 2009/125/EF VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Formål og virkeområde 1. I denne forordning fastsettes krav til miljøvennlig utforming av vifter som bringes i omsetning eller tas i bruk, herunder vifter som er innebygd i andre energirelaterte produkter som er omfattet av direktiv 2009/125/EF. 2. Forordningen får ikke anvendelse på vifter som er innebygd i: i) produkter med en enkelt elektrisk motor på 3 kw eller mindre der viften er festet til samme aksel som den som driver produktets hovedfunksjon, ii) tørketromler og kombinerte vaskemaskiner/tørketromler med en elektrisk inngangseffekt på 3 kw, iii) avtrekkshetter med en samlet elektrisk inngangseffekt på < 280 W for viften eller viftene. 3. Denne forordning får ikke anvendelse på vifter som er: a) konstruert særlig for å brukes i eksplosjonsfarlige omgivelser slik det er definert i europaparlaments- og rådsdirektiv 94/9/EF( 1 ), b) konstruert utelukkende for nødbruk med korttidsdrift for å oppfylle kravene til brannsikring fastsatt i rådsdirektiv 89/106/EF( 2 ), c) konstruert særlig for å brukes: i) a) når gassen som forflyttes, har en driftstemperatur på over 100 C, b) når motoren som driver viften, dersom motoren er plassert utenfor gasstrømmen, har en omgivelsestemperatur under drift på over 65 C, ii) når den årlige gjennomsnittstemperaturen på gassen som flyttes og/eller motorens omgivelsestemperatur under drift er lavere enn 40 C, dersom motoren er plassert utenfor gasstrømmen, ( 1 ) EFT L 100 av , s. 1. ( 2 ) EFT L 40 av , s. 12. iii) med en tilførselsspenning på > V AC eller > V DC, iv) i giftige, sterkt etsende eller brannfarlige omgivelser eller i omgivelser med slipende stoffer og d) brakt i omsetning før 1. januar 2015 som erstatning for identiske vifter innebygd i produkter som ble brakt i omsetning før 1. januar 2013, bortsett fra at det skal framgå tydelig av emballasjen, produktopplysningene og den tekniske dokumentasjonen, med hensyn til bokstav a), b) og c), at viften skal brukes bare for det formål den er ment, og, med hensyn til bokstav d), hvilket produkt eller hvilke produkter viften er ment for. Artikkel 2 Definisjoner I tillegg til definisjonene fastsatt i direktiv 2009/125/EF menes med: 1. «vifte» en maskin med roterende blader som brukes til å opprettholde en jevn strøm av gass, vanligvis luft, som passerer gjennom den, og hvis arbeid per masseenhet ikke overstiger 25 kj/kg, og som er konstruert for bruk med en elektrisk motor med en elektrisk inngangseffekt på mellom 125 W og 500 kw ( 125 W og 500 kw) til å drive viftehjulet med optimal energieffektivitet, eller er utstyrt med en slik motor, er en aksialvifte, sentrifugalvifte, tverrstrømsvifte eller halvaksialvifte, kan være med eller uten motor når den bringes i omsetning eller tas i bruk; 2. «viftehjul» den delen av viften som overfører energi til gasstrømmen, 3. «aksialvifte» en vifte som styrer gasstrømmen i aksialretningen til et eller flere viftehjuls rotasjonsakse, med en virvlende tangentiell bevegelse som skapes av det roterende viftehjulet eller de roterende viftehjulene. Aksialviften kan være utstyrt med et sylindrisk viftehus, innløps- eller utsløpsledeskovler eller en monteringsplate eller monteringsring,

314 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/ «innløpsledeskovler» skovler plassert foran viftehjulet som leder gasstrømmen inn til viftehjulet, og som kan være justerbare, 5. «utløpsledeskovler» skovler plassert bak viftehjulet som leder gasstrømmen bort fra viftehjulet, og som kan være justerbare, 16. «korttidsdrift» drift av en motor ved en konstant belastning i så kort tid at motoren ikke når temperaturlikevekt, 17. «ventilasjonsvifte» en vifte som ikke brukes i følgende energirelaterte produkter: tørketromler og kombinerte vaskemaskiner/tørketromler med en elektrisk inngangseffekt på > 3 kw, 6. «monteringsplate» en plate med en åpning der viften sitter, og som gjør at viften kan festes til andre konstruksjoner, 7. «monteringsring» en ring med en åpning der viften sitter, og som gjør at viften kan festes til andre konstruksjoner, 8. «sentrifugalvifte» en vifte der gassen strømmer inn i viftehjulet eller viftehjulene hovedsakelig i aksialretningen og strømmer ut vinkelrett på denne aksen. Viftehjulet kan ha et eller to innløp og kan være med eller uten viftehus, innendørsenheter til husholdningsklimaanlegg samt klimaanlegg til husholdningsbruk innendørs, med en klimatiseringseffekt på 12 kw, informasjonsteknologiprodukter; 18. «spesifikk faktor» stagnasjonstrykket målt ved viftens utløp dividert med stagnasjonstrykket ved viftens innløp når viften arbeider med optimal energieffektivitet. Artikkel 3 Krav til miljøvennlig utforming 9. «sentrifugalvifte med radielt stilte blader» en sentrifugalvifte der bladene på viftehjulet eller viftehjulene i ytterkant peker i radiell retning i forhold til rotasjonsaksen, 10. «sentrifugalvifte med foroverbøyde blader» en sentrifugalvifte der bladene på viftehjulet eller viftehjulene i ytterkant peker forover i forhold til rotasjonsaksen, 11. «sentrifugalvifte med bakoverbøyde blader og uten viftehus» en sentrifugalvifte uten viftehus der bladene på viftehjulet eller viftehjulene i ytterkant peker bakover i forhold til rotasjonsaksen, 1. Kravene til miljøvennlig utforming av vifter er fastsatt i vedlegg I. 2. De enkelte kravene til vifters energieffektivitet som er angitt i vedlegg I nr. 2, kommer til anvendelse etter følgende tidsplan: a) Første fase: Fra 1. januar 2013 skal ventilasjonsvifter ikke ha lavere målverdier for energieffektivitet enn verdiene angitt i tabell 1 i vedlegg I nr. 2. b) Annen fase: Fra 1. januar 2015 skal ingen vifter ha lavere målverdier for energieffektivitet enn verdiene angitt i tabell 2 i vedlegg I nr «viftehus» en kapsling rundt viftehjulet som leder gasstrømmen til, gjennom og ut fra viftehjulet, 13. «sentrifugalvifte med bakoverbøyde blader og viftehus» en sentrifugalvifte med viftehus der bladene i ytterkant peker bakover i forhold til rotasjonsaksen, 3. Kravene til produktinformasjon om vifter og til hvordan den skal angis, er fastsatt i vedlegg I nr. 3. Disse kravene får anvendelse fra 1. januar Kravene til miljøvennlig utforming av vifter fastsatt i vedlegg I nr. 2 får ikke anvendelse på vifter som er konstruert for å fungere: 14. «tverrstrømsvifte» en vifte der gasstrømmens vei gjennom viftehjulet hovedsakelig er vinkelrett på dets akse både inn i og ut av viftehjulet ved dets ytterkant, a) med optimal energieffektivitet ved omdreininger per minutt eller mer, b) i anvendelser der den spesifikke faktoren er over 1,11, 15. «halvaksialvifte» en vifte der gasstrømmen gjennom viftehjulet ligger mellom gasstrømmen i sentrifugal- og aksialvifter, c) som transportvifter for ikke-gassformige stoffer i industrielle anvendelser.

315 Nr. 6/310 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende For vifter med to bruksområder som er konstruert både for ventilasjonsbruk under normale forhold, og for nødbruk med korttidsdrift for å oppfylle kravene til brannsikring fastsatt i direktiv 89/106/EF, skal verdiene for effektivitetsnivå angitt i vedlegg I nr. 2 reduseres med 10 % i tabell 1 og med 5 % i tabell Samsvar med kravene til miljøvennlig utforming skal måles og beregnes i samsvar med kravene fastsatt i vedlegg II. Artikkel 4 Samsvarsvurdering Framgangsmåten for samsvarsvurdering omhandlet i artikkel 8 i direktiv 2009/125/EF skal være systemet for intern kontroll av utforming som er fastsatt i vedlegg IV til nevnte direktiv, eller styringsordningen for samsvarsvurdering fastsatt i vedlegg V til nevnte direktiv. Artikkel 5 Framgangsmåte for verifisering for markedstilsynsformål Når medlemsstatenes myndigheter foretar kontroller i forbindelse med markedstilsynet nevnt i artikkel 3 nr. 2 i direktiv 2009/125/EF, skal de anvende framgangsmåten for verifisering angitt i vedlegg III til denne forordning. Artikkel 6 Veiledende referanseverdier Veiledende referanseverdier for de miljømessig beste viftene som finnes på markedet når denne forordning trer i kraft, er angitt i vedlegg IV. Artikkel 7 Revisjon Kommisjonen skal vurdere denne forordning på nytt senest fire år etter at den har trådt i kraft og framlegge resultatet av denne vurderingen for samrådsforumet for miljøvennlig utforming. Det skal særlig vurderes om det er mulig å redusere antall viftetyper for å styrke konkurransen på grunnlag av energieffektivitet for vifter som kan brukes til sammenlignbare formål. Det skal også vurderes om omfanget av unntak kan begrenses, herunder unntak som gjelder vifter med to bruksområder. Artikkel 8 Ikrafttredelse Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 30. mars For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

316 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/311 VEDLEGG I 1. Definisjoner som gjelder i vedlegg I KRAV TIL MILJØVENNLIG UTFORMING AV VIFTER 1) Med «målekategori» menes en prøving, en måling eller et bruksarrangement som fastsetter innløps- og utløpsvilkårene for viften som prøves. 2) Med «målekategori A» menes et arrangement der viften måles med fritt innløp og utløp. 3) Med «målekategori B» menes et arrangement der viften måles med fritt innløp og et rør montert på utløpet. 4) Med «målekategori C» menes et arrangement der viften måles med et rør montert på innløpet og fritt utløp. 5) Med «målekategori D» menes et arrangement der viften måles med et rør montert både på innløpet og utløpet. 6) Med «type virkningsgrad» menes den energiformen av gassen fra viften som brukes for å bestemme viftens energieffektivitet: enten statisk virkningsgrad eller total virkningsgrad, der a) «viftens statiske trykk» (p sf ) er brukt for å bestemme viftens gasseffekt i formelen for viftens statiske virkningsgrad, og b) «viftens totaltrykk» (p f ) er brukt for å bestemme viftens gasseffekt i formelen for viftens totale virkningsgrad. 7) Med «statisk virkningsgrad» menes en viftes energieffektivitet basert på måling av «viftens statiske trykk» (p sf ). 8) Med «viftens statiske trykk» (p sf ) menes viftens totaltrykk (p f ) minus viftens dynamiske trykk korrigert med Mach-faktoren. 9) Med «stagnasjonstrykk» menes det trykket som måles på et punkt i en gasstrøm dersom den stanses ved hjelp av en isentropisk prosess. 10) Med «dynamisk trykk» menes det trykket som beregnes på grunnlag av massestrøm, gjennomsnittlig gassdensitet ved utløpet og viftens utløpsareal. 11) Med «Mach-faktor» menes en korreksjonsfaktor som anvendes på det dynamiske trykket ved et punkt, og som er definert som stagnasjonstrykket minus trykket som i forhold til det absolutte nulltrykket virker på et punkt i ro i forhold til gassen rundt det, dividert med det dynamiske trykket. 12) Med «total virkningsgrad» menes en viftes energieffektivitet basert på måling av «viftens totaltrykk» (p f ). 13) Med «viftens totaltrykk» (p f ) menes forskjellen mellom stagnasjonstrykket ved viftens utløp og stagnasjonstrykket ved viftens innløp. 14) Med «effektivitetsnivå» menes en parameter i beregningen av målverdien for energieffektivitet for en vifte med en bestemt elektrisk inngangseffekt ved viftens optimale energieffektivitet (uttrykt som parameteren «N» i beregningen av viftens energieffektivitet). 15) Med «målverdi for energieffektivitet» (η mål ) menes den energieffektiviteten en vifte minst må oppnå for å oppfylle kravene, som er basert på viftens elektriske inngangseffekt og optimale energieffektivitet, der η mål er resultatet av den relevante formelen i vedlegg II nr. 3 ved anvendelse av det relevante heltallet N for effektivitetsnivå (vedlegg I nr. 2 tabell 1 og 2) og viftens elektriske inngangseffekt P e(d) uttrykt i kw når den arbeider med optimal energieffektivitet i henhold til den relevante formelen for energieffektivitet. 16) Med «turtallsregulator» menes en elektronisk kraftomformer som er innebygd i motoren og viften eller fungerer som ett system med disse, og som kontinuerlig tilpasser strømforsyningen til den elektriske motoren for å regulere motorens mekaniske effekt i henhold til det dreiemomentet som kjennetegner lasten som drives av motoren, med unntak av spenningsregulatorer som bare regulerer tilførselsspenningen til motoren. 17) Med «samlet virkningsgrad» menes «statisk virkningsgrad» eller «total virkningsgrad», alt etter hva som er relevant. 2. Krav til vifters energieffektivitet Minstekravene til energieffektivitet for vifter er angitt i tabell 1 og 2.

317 Nr. 6/312 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tabell 1 Minstekrav til vifters energieffektivitet i første fase, fra 1. januar 2013 Viftetype Målekategori (A-D) Type virkningsgrad (statisk eller total) Effektområde (P) i kw Målverdi for energieffektivitet Effektivitetsnivå (N) Aksialvifte A, C statisk 0,125 P 10 η mål = 2,74 ln(p) 6,33 + N < P 500 η mål = 0,78 ln(p) 1,88 + N B, D total 0,125 P 10 η mål = 2,74 ln(p) 6,33 + N < P 500 η mål = 0,78 ln(p) 1,88 + N Sentrifugalvifte med forover bøyde blader og sentrifugalvifte med radielt stilte blader A, C statisk 0,125 P 10 η mål = 2,74 ln(p) 6,33 + N < P 500 η mål = 0,78 ln(p) 1,88 + N B, D total 0,125 P 10 η mål = 2,74 ln(p) 6,33 + N < P 500 η mål = 0,78 ln(p) 1,88 + N Sentrifugalvifte med bakoverbøyde blader og uten viftehus Sentrifugalvifte med bakoverbøyde blader og viftehus A, C statisk 0,125 P 10 η mål = 4,56 ln(p) 10,5 + N < P 500 η mål = 1,1 ln(p) 2,6 + N A, C statisk 0,125 P 10 η mål = 4,56 ln(p) 10,5 + N < P 500 η mål = 1,1 ln(p) 2,6 + N B, D total 0,125 P 10 η mål = 4,56 ln(p) 10,5 + N < P 500 η mål = 1,1 ln(p) 2,6 + N Halvaksialvifte A, C statisk 0,125 P 10 η mål = 4,56 ln(p) 10,5 + N < P 500 η mål = 1,1 ln(p) 2,6 + N B, D total 0,125 P 10 η mål = 4,56 ln(p) 10,5 + N < P 500 η mål = 1,1 ln(p) 2,6 + N Tverrstrømsvifte B, D total 0,125 P 10 η mål = 1,14 ln(p) 2,6 + N < P 500 η mål = N Tabell 2 Minstekrav til vifters energieffektivitet i andre fase, fra 1. januar 2015 Viftetype Målekategori (A-D) Type virkningsgrad (statisk eller total) Effektområde (P) i kw Målverdi for energieffektivitet Effektivitetsnivå (N) Aksialvifte A, C statisk 0,125 P 10 η mål = 2,74 ln(p) 6,33 + N < P 500 η mål = 0,78 ln(p) 1,88 + N B, D total 0,125 P 10 η mål = 2,74 ln(p) 6,33 + N < P 500 η mål = 0,78 ln(p) 1,88 + N

318 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/313 Viftetype Målekategori (A-D) Type virkningsgrad (statisk eller total) Effektområde (P) i kw Målverdi for energieffektivitet Effektivitetsnivå (N) Sentrifugalvifte med foroverbøyde blader og sentrifugalvifte med radielt stilte blader A, C statisk 0,125 P 10 η mål = 2,74 ln(p) 6,33 + N < P 500 η mål = 0,78 ln(p) 1,88 + N B, D total 0,125 P 10 η mål = 2,74 ln(p) 6,33 + N < P 500 η mål = 0,78 ln(p) 1,88 + N Sentrifugalvifte med bakoverbøyde blader og uten viftehus Sentrifugalvifte med bakoverbøyde blader og viftehus A, C statisk 0,125 P 10 η mål = 4,56 ln(p) 10,5 + N < P 500 η mål = 1,1 ln(p) 2,6 + N A, C statisk 0,125 P 10 η mål = 4,56 ln(p) 10,5 + N < P 500 η mål = 1,1 ln(p) 2,6 + N B, D total 0,125 P 10 η mål = 4,56 ln(p) 10,5 + N < P 500 η mål = 1,1 ln(p) 2,6 + N Halvaksialvifte A, C statisk 0,125 P 10 η mål = 4,56 ln(p) 10,5 + N < P 500 η mål = 1,1 ln(p) 2,6 + N B, D total 0,125 P 10 η mål = 4,56 ln(p) 10,5 + N < P 500 η mål = 1,1 ln(p) 2,6 + N Tverrstrømsvifte B, D total 0,125 P 10 η mål = 1,14 ln(p) 2,6 + N Krav til produktinformasjon om vifter 10 < P 500 η mål = N 1. Vifteopplysningene angitt i nr. 2 punkt 1-14 skal tydelig framgå av: a) viftenes tekniske dokumentasjon, b) vifteprodusentenes fritt tilgjengelige nettsteder, 2. Følgende opplysninger skal angis: 1) samlet virkningsgrad (η), avrundet til én desimal, 2) målekategori som er brukt for å bestemme energieffektiviteten (A-D); 3) type virkningsgrad (statisk eller total), 4) effektivitetsnivå ved optimal energieffektivitet, 5) om viftens beregnede virkningsgrad forutsetter at det brukes en turtallsregulator, og i så fall om turtallsregulatoren er innebygd i viften eller må installeres sammen med den, 6) produksjonsår, 7) produsentens navn eller varemerke, produsentens foretaksregistreringsnummer og forretningskontor, 8) produktets modellnummer, 9) motorens nominelle inngangseffekt(er) (kw), strømningsmengde(r) og trykk ved optimal energieffektivitet, 10) omdreininger per minutt ved optimal energieffektivitet,

319 Nr. 6/314 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ) «spesifikk faktor», 12) relevante opplysninger for å lette demontering, resirkulering eller disponering ved kassering, 13) opplysninger om hvordan viften skal installeres, brukes og vedlikeholdes for å begrense miljøvirkningen mest mulig og sikre lengst mulig levetid for viften, og 14) beskrivelse av tilleggsdeler som er brukt ved bestemmelse av viftens energieffektivitet, f.eks. rør, og som ikke er beskrevet i målekategorien og ikke leveres med viften. 3. Opplysningene i den tekniske dokumentasjonen skal stå i samme rekkefølge som i nr. 2 punkt Det er ikke nødvendig å bruke nøyaktig samme ordlyd som i listen. Opplysningene kan gis i form av grafer, figurer eller symboler i stedet for tekst. 4. Opplysningene nevnt i nr. 2 punkt 1-5 skal angis på varig måte på eller nær viftens merkeplate, og for nr. 2 punkt 5 skal en av følgende ordlyder brukes, alt etter hva som gjelder: «Det må installeres en turtallsregulator sammen med denne viften.» «Denne viften har innebygd turtallsregulator.» 5. Produsenten skal i bruksanvisningen opplyse om særlige forholdsregler som skal tas når viften monteres, installeres eller vedlikeholdes. Dersom det i henhold til nr. 2 punkt 5 i kravene til produktinformasjon må installeres en turtallsregulator sammen med viften, skal produsenten gi opplysninger om turtallsregulatorens egenskaper for å sikre optimal bruk etter montering.

320 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/315 VEDLEGG II 1. Definisjoner som gjelder i vedlegg II MÅLINGER OG BEREGNINGER 1) Med «gjennomstrømningsvolum» (q) menes det gassvolumet som passerer gjennom viften per tidsenhet (i m 3 /s), og som beregnes på grunnlag av den gassmassen som viften forflytter (i kg/s), dividert med densiteten av denne gassen ved viftens innløp (i kg/m 3 ). 2) Med «kompressibilitetsfaktor» menes et dimensjonsløst tall som angir hvor mye gasstrømmen lar seg komprimere under prøvingen, og som beregnes som forholdet mellom det mekaniske arbeidet viften utfører på gassen, og det arbeidet som ville ha blitt utført på en ikke-komprimerbar væske med samme massestrøm, innløpsdensitet og trykkforhold, idet det tas hensyn til viftetrykket uttrykt som «totalt trykk» (k p ) eller «statisk trykk» (k ps ). 3) Med «k ps» menes kompressibilitetskoeffisienten for beregning av viftens statiske gasseffekt. 4) Med «k ps» menes kompressibilitetskoeffisienten for beregning av viftens totale gasseffekt. 5) Med «ferdigmontert vifte» menes en vifte som leveres ferdig til montering eller monteres på stedet, og som har alle deler som er nødvendige for å konvertere elektrisk energi til gasseffekt, slik at det ikke er behov for flere deler eller komponenter. 6) Med «umontert vifte» menes en samling av viftedeler som minst omfatter viftehjulet, og som gjør det nødvendig å montere en eller flere eksterne deler for å kunne konvertere elektrisk energi til gasseffekt. 7) Med «direktedrift» menes et viftedrivverk der viftehjulet er festet til motorakselen, enten direkte eller med en koaksial kopling, og der viftehjulets hastighet er den samme som motorens omdreiningshastighet. 8) Med «kraftoverføring» menes et drivverk for en vifte som ikke har «direktedrift» som definert over. Slike drivverk kan omfatte kraftoverføringer med remdrift, girkasse eller slurekopling. 9) Med «laveffektsdrivverk» menes kraftoverføring med en rem der bredden er mindre enn tre ganger høyden, eller en annen form for kraftoverføring som ikke er et «høyeffektsdrivverk». 10) Med «høyeffektsdrivverk» menes en kraftoverføring med en rem der bredden er minst tre ganger høyden, eller med en tannrem eller med tannhjul. 2. Målemetode Med henblikk på samsvar og kontroll av samsvar med kravene i denne forordning skal målinger og beregninger utføres i henhold til en pålitelig, nøyaktig og reproduserbar metode som tar hensyn til allment anerkjente målemetoder som representerer det nåværende utviklingstrinn i teknikken, og som fører til resultater med lav usikkerhet, herunder metoder angitt i dokumenter hvis referansenummer er offentliggjort for dette formål i Den europeiske unions tidende. 3. Beregningsmetode Metoden for å beregne en bestemt viftes energieffektivitet bygger på forholdet mellom viftens gasseffekt og motorens elektriske inngangseffekt, der viftens gasseffekt er produktet av gassens gjennomstrømningsvolum og trykkforskjellen mellom viftens innløp og utløp. Trykket er enten statisk trykk eller totalt trykk, som er summen av statisk og dynamisk trykk, avhengig av målekategori og type virkningsgrad Dersom viften leveres som «ferdigmontert vifte», måles viftens gasseffekt og elektriske inngangseffekt når den arbeider med optimal energieffektivitet: a) Dersom viften ikke har turtallsregulator, beregnes samlet virkningsgrad med følgende formel: der: η e er samlet virkningsgrad, η e = P u(s) / P e P u(s) er viftens gasseffekt, bestemt i samsvar med nr. 3.3, når viften arbeider med optimal energieffektivitet, P e er inngangseffekten målt på strømtilkoplingen til viftemotoren når viften arbeider med optimal energieffektivitet.

321 Nr. 6/316 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende b) Dersom viften ikke har turtallsregulator, beregnes samlet virkningsgrad med følgende formel: der: η e er samlet virkningsgrad, η e = (P u(s) / P ed ) C c P u(s) er viftens gasseffekt, bestemt i samsvar med nr. 3.3, når viften arbeider med optimal energieffektivitet, P ed er inngangseffekten målt på strømtilkoplingen til viftens turtallsregulator når viften arbeider med optimal energieffektivitet, C c er en kompensasjonsfaktor for delbelastning bestemt som følger: for en motor med turtallsregulator der P ed 5 kw: C c = 1,04, for en motor med turtallsregulator der P ed < 5 kw: C c = 0,03 ln(p ed ) + 1, Dersom viften leveres som «umontert vifte», beregnes samlet virkningsgrad når viftehjulet arbeider med optimal energieffektivitet, med følgende formel: der: η e er samlet virkningsgrad, η r er viftehjulets virkningsgrad i samsvar med P u(s) / P a der: η e = η r η m η T C m C c P u(s) er viftens gasseffekt bestemt når viftehjulet arbeider med optimal energieffektivitet og i samsvar med nr. 3.3 nedenfor, P a er viftens akseleffekt når viftehjulet arbeider med optimal energieffektivitet, η m er motorens nominelle virkningsgrad i samsvar med forordning (EF) nr. 640/2009 i de tilfeller som er omfattet av denne. Dersom motoren ikke er omfattet av forordning (EF) nr. 640/2009, eller dersom det ikke er levert noen motor, beregnes det en standardverdi for η m i samsvar med følgende: Dersom anbefalt elektrisk inngangseffekt «Pe» er 0,75 kw: η m = 0,000278*(x 3 ) 0,019247*(x 2 ) + 0,104395*x + 0,809761, der x = Lg (P e ), og P e er som definert i nr. 3.1 bokstav a). Dersom anbefalt elektrisk inngangseffekt «Pe» er < 0,75 kw: η m = 0,1462*ln(P e ) + 0,8381, og P e er som definert i nr. 3.1 bokstav a), der produsentens anbefalte elektriske inngangseffekt «Pe» skal være tilstrekkelig til at viften når sin optimale energieffektivitet, idet det tas hensyn til eventuelle tap på grunn av kraftoverføringssystemer. η T er virkningsgraden til drivverket, og følgende standardverdier skal brukes: for direkte drift: η T = 1,0, dersom kraftoverføringen er et laveffektsdrivverk i henhold til definisjonen i nr. 1 punkt 9, og P a 5 kw, η T = 0,96, eller 1 kw < P a < 5 kw, η T = 0,0175 * Pa + 0,8725, eller P a 1 kw, η T = 0,89, dersom kraftoverføringen er et høyeffektsdrivverk i henhold til definisjonen i nr. 1 punkt 10, og P a 5 kw, η T = 0,98, eller 1 kw < P a < 5 kw, η T = 0,01 * Pa + 0,93, eller P a 1 kw, η T = 0,94. C m er kompensasjonsfaktoren for avstemming av deler = 0,9, C c er kompensasjonsfaktoren for delbelastning: for en motor uten turtallsregulator: C c = 1,0,

322 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/317 for en motor med turtallsregulator der P ed 5 kw: C c = 1,04, for en motor med turtallsregulator der P ed < 5 kw: C c = 0,03 ln(p ed ) + 1, Viftens gasseffekt P u(s) (kw) beregnes i samsvar med prøvingsmetoden for den målekategorien som er valgt av leverandøren: a) Dersom viften er målt i samsvar med målekategori A, beregnes viftens statiske gasseffekt P us med formelen P us = q p sf k ps. b) Dersom viften er målt i samsvar med målekategori B, beregnes viftens gasseffekt P u med formelen P u = q p f k p. c) Dersom viften er målt i samsvar med målekategori C, beregnes viftens statiske gasseffekt P us med formelen P us = q p sf k ps. d) Dersom viften er målt i samsvar med målekategori D, beregnes viftens gasseffekt P u med formelen P u = q p f k p. 4. Metode for beregning av målverdi for energieffektivitet Målverdien for energieffektivitet er den energieffektiviteten en vifte av en bestemt type må oppnå for å oppfylle kravene i denne forordning (uttrykt i hele prosentpoeng). Målverdien for energieffektivitet beregnes med effektivitetsformler som omfatter elektrisk inngangseffekt P e(d) og minimum effektivitetsnivå som definert i vedlegg I. Hele effektområdet er omfattet av to formler: en for vifter med elektrisk inngangsspenning fra 0,125 kw til og med 10 kw, og en for vifter med elektrisk inngangseffekt fra over 10 kw til og med 500 kw. Det er utviklet effektivitetsformler for tre serier av viftetyper for å ta hensyn til deres ulike egenskaper: 4.1. Målverdien for energieffektivitet for aksialvifter, sentrifugalvifter med foroverbøyde blader og sentrifugalvifter med radielt stilte blader (med innebygd aksialvifte) beregnes med følgende formler: Effektområde P fra 0,125 kw til 10 kw η mål = 2,74 ln(p) 6,33 + N Effektområde P fra 10 kw til 500 kw η mål = 0,78 ln(p) 1,88 + N der inngangseffekten P er den elektriske inngangseffekten P e(d), og N er heltallet for det effektivitetsnivået som kreves Målverdien for energieffektivitet for sentrifugalvifter med bakoverbøyde blader og uten viftehus, for sentrifugalvifter med bakoverbøyde blader og viftehus og for halvaksialvifter beregnes med følgende formler: Effektområde P fra 0,125 kw til 10 kw η mål = 4,56 ln(p) 10,5 + N Effektområde P fra 10 kw til 500 kw η mål = 1,1 ln(p) 2,6 + N der inngangseffekten P er den elektriske inngangseffekten P e(d), og N er heltallet for det effektivitetsnivået som kreves Målverdien for energieffektivitet for tverrstrømsvifter beregnes med følgende formler: Effektområde P fra 0,125 kw til 10 kw Effektområde P fra 10 kw til 500 kw η mål = 1,14 ln(p) 2,6 + N η mål = N der inngangseffekten P er den elektriske inngangseffekten P e(d), og N er heltallet for det effektivitetsnivået som kreves. 5. Anvendelse av målverdien for energieffektivitet For at viften skal oppfylle minstekravene til energieffektivitet må dens samlede virkningsgrad η e, som er beregnet i henhold til den relevante metoden i vedlegg II nr. 3, være lik eller større enn målverdien η mål, som er fastsatt på grunnlag av effektivitetsnivået.

323 Nr. 6/318 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG III FRAMGANGSMÅTE FOR VERIFISERING FOR MARKEDSTILSYNSFORMÅL Når medlemsstatenes myndigheter foretar kontroller i forbindelse med markedstilsynet nevnt i artikkel 3 nr. 2 i direktiv 2009/125/EF, skal de anvende følgende framgangsmåte for verifisering med hensyn til kravene fastsatt i vedlegg I: 1. Medlemsstatenes myndigheter skal prøve en enkelt enhet. 2. Modellen skal anses for å være i samsvar med bestemmelsene i denne forordning dersom viftens samlede virkningsgrad (η e ) minst er lik målverdien for energieffektivitet multiplisert med 0,9, beregnet ved hjelp av formlene i vedlegg II (nr. 3) og de relevante effektivitetsnivåene i vedlegg I. 3. Dersom resultatet nevnt i nr. 2 ikke oppnås: og modellen produseres i et lavere antall enn fem per år, skal modellen anses for ikke å være i samsvar med denne forordning, og modellen produseres i et antall av fem eller flere per år, skal markedstilsynsmyndigheten prøve ytterligere tre tilfeldig utvalgte enheter. 4. Modellen skal anses for å være i samsvar med bestemmelsene i denne forordning dersom gjennomsnittlig samlet virkningsgrad (η e ) for de tre enhetene som er nevnt i nr. 3, minst er lik målverdien for energieffektivitet multiplisert med 0,9, beregnet ved hjelp av formlene i vedlegg II (nr. 3) og de relevante effektivitetsnivåene i vedlegg I. 5. Dersom resultatene nevnt i nr. 4 ikke oppnås, anses modellen for ikke å være i samsvar med denne forordning.

324 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/319 VEDLEGG IV VEILEDENDE REFERANSEVERDIER NEVNT I ARTIKKEL 6 På det tidspunktet denne forordning vedtas, er markedets beste tilgjengelige teknologi for vifter den som er angitt i tabell 1. Disse referanseverdiene kan ikke alltid oppnås ved alle anvendelser eller i hele effektområdet som er omfattet av denne forordning. Tabell 1 Veiledende referanseverdier for vifter Viftetype Målekategori (A-D) Type virkningsgrad (statisk eller total) Effektivitetsnivå Aksialvifte A, C statisk 65 B, D total 75 Sentrifugalvifte med foroverbøyde blader og sentrifugalvifte med radielt stilte blader Sentrifugalvifte med bakoverbøyde blader og uten viftehus Sentrifugalvifte med bakoverbøyde blader og viftehus A, C statisk 62 B, D total 65 A, C statisk 70 A, C statisk 72 B, D total 75 Halvaksialvifte A, C statisk 61 B, D total 65 Tverrstrømsvifte B, D total 32

325 Nr. 6/320 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING 2017/EØS/6/36 av 19. desember 2011 om fastsettelse av harmoniserte referanseverdier for virkningsgrad ved separat produksjon av elektrisitet og varme i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/8/EF og om oppheving av kommisjonsvedtak 2007/74/EF [meddelt under dokument K(2011) 9523] (2011/877/EU)(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/8/ EF av 11. februar 2004 om fremming av kraftvarme basert på etterspørsel etter nyttbar varme på det indre marked for energi og om endring av direktiv 92/42/EØF( 1 ), særlig artikkel 4 nr. 2, og ut fra følgende betraktninger: 1) I samsvar med direktiv 2004/8/EF fastsatte Kommisjonen i vedtak 2007/74/EF( 2 ) harmoniserte referanseverdier for virkningsgrad ved separat produksjon av elektrisitet og varme, bestående av en matrise av verdier som er differensiert etter relevante faktorer, herunder byggeår og brenseltyper. 2) Kommisjonen skal gjennomgå de harmoniserte referanseverdiene for virkningsgrad ved separat produksjon av elektrisitet og varme for første gang 21. februar 2011 og deretter hvert fjerde år, for å ta hensyn til den teknologiske utviklingen og endringer i fordelingen av energikilder. 3) Kommisjonen har gjennomgått de harmoniserte referanseverdiene for virkningsgrad ved separat produksjon av elektrisitet og varme, og det er da tatt hensyn til medlemsstatenes data om drift under realistiske forhold. Utviklingen av den beste tilgjengelige og økonomisk forsvarlige teknologien i tidsrommet , som er det tidsrommet som ble gjennomgått, viser at det skillet som ble trukket opp i vedtak 2007/74/ EF, med hensyn til kraftvarmeverkets byggeår ved fastsettelsen av de harmoniserte referanseverdiene for virkningsgrad ved separat produksjon av elektrisitet, ikke bør opprettholdes for anlegg som er oppført etter 1. januar For kraftvarmeverk oppført i 2005 eller tidligere (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 343 av , s. 91, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 12/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 20. ( 1 ) EUT L 52 av , s. 50. ( 2 ) EUT L 32 av , s bør det imidlertid fortsatt anvendes referanseverdier som gjenspeiler byggeåret, for å ta hensyn til utviklingen av beste tilgjengelige og økonomisk forsvarlige teknologi. På grunnlag av de siste erfaringer og analyser bekreftet dessuten gjennomgåelsen at det fortsatt bør korrigeres for klimaforhold. I tillegg bør det også fortsatt anvendes korreksjonsfaktorer for unngått tap i nettet, ettersom disse tapene har vært uendret de siste årene. Det bør også anvendes korreksjonsfaktorer for unngått tap i nettet for anlegg som bruker ved og biogass. 4) Gjennomgåelsen tyder ikke på at virkningsgraden for kjeler er endret i løpet av det aktuelle tidsrommet, og derfor bør de harmoniserte referanseverdiene for virkningsgrad ved separat produksjon av varme ikke knyttes til byggeåret. Det er ikke nødvendig å anvende korreksjonsfaktorer for klimaforholdene, ettersom termodynamikken ved produksjon av varme fra brensel ikke er svært avhengig av omgivelsestemperaturen. Det er heller ikke nødvendig å korrigere for tap i nettet, ettersom varmen alltid benyttes i nærheten av produksjonsstedet. 5) Det er behov for stabile vilkår for investeringer i kraftvarmeproduksjon og for å opprettholde investorenes tillit. På denne bakgrunn er det derfor hensiktsmessig å la de nåværende harmoniserte referanseverdiene for elektrisitet og varme gjelde også for tidsrommet ) Data om drift under realistiske forhold viser ingen statistisk signifikant forbedring av de faktiske resultatene for de mest moderne anleggene i tidsrommet som er gjennomgått. Derfor bør de referanseverdiene som er fastsatt for tidsrommet i vedtak 2007/74/EF, opprettholdes for tidsrommet ) Gjennomgåelsen bekreftet at nåværende korreksjonsfaktorer oppfylte sine mål med hensyn til klimaforhold og unngått tap i nettet. 8) Med hensyn til varmeproduksjon ble det også bekreftet at det skulle brukes bare ett sett med referanseverdier for hele tidsrommet, og at det skulle gis avkall på korreksjonsfaktorer for klimaforskjeller og tap i nettet. 9) Ettersom hovedformålet med direktiv 2004/8/EF er å fremme kraftvarme for å spare energi, bør det

326 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/321 treffes stimuleringstiltak for ombygging av eldre kraftvarmeverk slik at de blir mer energieffektive. Derfor bør referanseverdiene for virkningsgrad ved produksjon av elektrisitet i et kraftvarmeverk forhøyes fra det ellevte året etter byggeåret. 10) Dette er i tråd med kravet om at harmoniserte referanseverdier for virkningsgrad skal bygge på prinsippene i vedlegg III bokstav f) i direktiv 2004/8/EF. 11) Det bør fastsettes reviderte harmoniserte referanseverdier for virkningsgrad ved separat produksjon av elektrisitet og varme. Vedtak 2007/74/EF bør derfor oppheves. 12) Tiltakene fastsatt i denne beslutning er i samsvar med uttalelse fra Kraftvarmekomiteen TRUFFET DENNE BESLUTNING: Artikkel 1 Fastsettelse av harmoniserte referanseverdier for virkningsgrad De harmoniserte referanseverdiene for virkningsgrad ved separat produksjon av elektrisitet og varme skal være som fastsatt i henholdsvis vedlegg I og vedlegg II. Artikkel 2 Anvendelse av harmoniserte referanseverdier for virkningsgrad 1. Medlemsstatene skal anvende de harmoniserte referanseverdiene for virkningsgrad som er fastsatt i vedlegg I, og som svarer til kraftvarmeverkets byggeår. Disse harmoniserte referanseverdiene for virkningsgrad gjelder i ti år fra kraftvarmeverkets byggeår. 2. Fra det ellevte året etter kraftvarmeverkets byggeår skal medlemsstatene anvende de harmoniserte referanseverdiene for virkningsgrad som i henhold til nr. 1 får anvendelse på et ti år gammelt kraftvarmeverk. Disse harmoniserte referanseverdiene for virkningsgrad gjelder i ett år. 3. I denne artikkel menes med et kraftvarmeverks byggeår det kalenderåret da elektrisitetsproduksjonen begynte. Artikkel 3 Korreksjonsfaktorer for de harmoniserte referanseverdiene for virkningsgrad ved separat produksjon av elektrisitet 1. Medlemsstatene skal anvende korreksjonsfaktorene fastsatt i vedlegg III bokstav a) for å tilpasse de harmoniserte referanseverdiene for virkningsgrad som er fastsatt i vedlegg I, til de gjennomsnittlige klimaforholdene i hver medlemsstat. Dersom de offisielle meteorologiske opplysningene for en medlemsstats territorium viser forskjeller i den årlige omgivelsestemperaturen på 5 C eller mer, kan denne medlemsstaten, forutsatt at Kommisjonen underrettes, benytte flere klimasoner ved anvendelse av første ledd, ved å bruke metoden fastsatt i vedlegg III bokstav b). 2. Medlemsstatene skal anvende korreksjonsfaktorene fastsatt i vedlegg IV for å tilpasse de harmoniserte referanseverdiene for virkningsgrad som er fastsatt i vedlegg I, til unngåtte tap i nettet. 3. Dersom medlemsstatene anvender både de korreksjonsfaktorene som er fastsatt i vedlegg III bokstav a), og de som er fastsatt i vedlegg IV, skal de anvende vedlegg III bokstav a) før vedlegg IV. Artikkel 4 Ombygging av et kraftvarmeverk Dersom et eksisterende kraftvarmeverk bygges om, og investeringskostnadene ved ombyggingen overstiger 50 % av investeringskostnadene for et nytt tilsvarende kraftvarmeverk, skal det kalenderåret da det ombygde kraftvarmeverket begynte å produsere elektrisitet, anses som byggeåret i henhold til artikkel 2. Artikkel 5 Brenselkombinasjon Dersom kraftvarmeverket drives med mer enn én brenseltype, skal de harmoniserte referanseverdiene for virkningsgrad ved separat produksjon anvendes proporsjonalt med det vektede gjennomsnittsforbruket av de forskjellige brenslene. Vedtak 2007/74/EF oppheves. Artikkel 6 Oppheving Artikkel 7 Denne beslutning er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 19. desember For Kommisjonen Günther OETTINGER Medlem av Kommisjonen

327 Nr. 6/322 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I Harmoniserte referanseverdier for virkningsgrad ved separat produksjon av elektrisitet (som nevnt i artikkel 1) I tabellen nedenfor er de harmoniserte referanseverdiene for virkningsgrad ved separat produksjon av elektrisitet basert på nedre brennverdi og standard ISO-forhold (omgivelsestemperatur: 15 C, lufttrykk: 1,013 bar, relativ fuktighet: 60 %). Byggeår: Brenseltype: 2001 og tidligere Steinkull/koks 42,7 43,1 43,5 43,8 44,0 44,2 44,2 Brunkull/brunkullbriketter 40,3 40,7 41,1 41,4 41,6 41,8 41,8 Torv/torvbriketter 38,1 38,4 38,6 38,8 38,9 39,0 39,0 Fast Ved 30,4 31,1 31,7 32,2 32,6 33,0 33,0 Biomasse fra landbruket 23,1 23,5 24,0 24,4 24,7 25,0 25,0 Biologisk nedbrytbart (kommunalt) avfall 23,1 23,5 24,0 24,4 24,7 25,0 25,0 Ikke-fornybart (kommunalt og industrielt) avfall 23,1 23,5 24,0 24,4 24,7 25,0 25,0 Oljeskifer 38,9 38,9 38,9 38,9 38,9 39,0 39,0 Olje (gassolje + rester av fyringsolje), LPG 42,7 43,1 43,5 43,8 44,0 44,2 44,2 Flytende Biobrensler 42,7 43,1 43,5 43,8 44,0 44,2 44,2 Biologisk nedbrytbart avfall 23,1 23,5 24,0 24,4 24,7 25,0 25,0 Ikke-fornybart avfall 23,1 23,5 24,0 24,4 24,7 25,0 25,0 Naturgass 51,7 51,9 52,1 52,3 52,4 52,5 52,5 Gassformig Raffinerigass/hydrogen 42,7 43,1 43,5 43,8 44,0 44,2 44,2 Biogass 40,1 40,6 41,0 41,4 41,7 42,0 42,0 Koksovngass, masovngass, andre avgasser, gjenvunnet spillvarme

328 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/323 VEDLEGG II Harmoniserte referanseverdier for virkningsgrad ved separat produksjon av varme (som nevnt i artikkel 1) I tabellen nedenfor er de harmoniserte referanseverdiene for virkningsgrad ved separat produksjon av varme basert på nedre brennverdi og standard ISO-forhold (omgivelsestemperatur: 15 C, lufttrykk: 1,013 bar, relativ fuktighet: 60 %). Brenseltype Damp/varmtvann Direkte bruk av forbrenningsgasser(*) Steinkull/koks Brunkull/brunkullbriketter Torv/torvbriketter Fast Ved Biomasse fra landbruket Biologisk nedbrytbart (kommunalt) avfall Ikke-fornybart (kommunalt og industrielt) avfall Oljeskifer Olje (gassolje + rester av fyringsolje), LPG Væsker Biobrensler Biologisk nedbrytbart avfall Ikke-fornybart avfall Naturgass Gassformig Raffinerigass/hydrogen Biogass Koksovngass, masovngass, andre avgasser, gjenvunnet spillvarme (*) Verdiene for direkte varme skal benyttes dersom temperaturen er 250 C eller mer.

329 Nr. 6/324 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG III Korreksjonsfaktorer for de gjennomsnittlige klimaforholdene og metode for fastsettelse av klimasoner ved anvendelse av de harmoniserte referanseverdiene for virkningsgrad ved separat produksjon av elektrisitet (som nevnt i artikkel 3 nr. 1) a) Korreksjonsfaktorer for de gjennomsnittlige klimaforholdene Korreksjonen av omgivelsestemperatur er basert på forskjellen mellom den årlige gjennomsnittstemperaturen i en medlemsstat og standard ISO-forhold (15 C). Korreksjonen foretas i henhold til følgende: i) Virkningsgraden reduseres med 0,1 prosentpoeng for hver grad over 15 C ii) Virkningsgraden reduseres med 0,1 prosentpoeng for hver grad under 15 C Eksempel: Dersom den årlige gjennomsnittstemperaturen i en medlemsstat er 10 C, må referanseverdien for et kraftvarmeverk i denne medlemsstaten økes med 0,5 prosentpoeng. b) Metode for fastsettelse av klimasoner: Grensene for hver klimasonen utgjøres av isotermer (i hele grader Celsius) av den gjennomsnittlige årlige omgivelsestemperaturen som avviker med minst 4 C forskjell. Forskjellen mellom de gjennomsnittlige årlige omgivelsestemperaturene som anvendes i innbyrdes tilgrensende klimasoner, skal være minst 4 C. Eksempel: I en medlemsstat er den gjennomsnittlige årlige omgivelsestemperaturen 12 C i område A og 6 C i område B. Forskjellen er større enn 5 C. Medlemsstaten har nå muligheten til å innføre to klimasoner som atskilles av isotermen 9 C, det vil si én klimasone mellom isotermene for 9 C og 13 C med en gjennomsnittlig årlig omgivelsestemperatur på 11 C, og en annen klimasone mellom isotermene 5 C og 9 C med en gjennomsnittlig årlig omgivelsestemperatur på 7 C.

330 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/325 VEDLEGG IV Korreksjonsfaktorer for unngått tap i nettet ved anvendelse av de harmoniserte referanseverdiene for virkningsgrad ved separat produksjon av elektrisitet (som nevnt i artikkel 3 nr. 2) Spenning For elektrisitet som eksporteres til nettet For elektrisitet som forbrukes på stedet > 200 kv 1 0, kv 0, kv 0,965 0,945 0,4-50 kv 0,945 0,925 < 0,4 kv 0,925 0,860 Eksempel: Et kraftvarmeverk på 100 kw el med en stempelmotor som drives med naturgass, genererer elektrisitet med en spenning på 380 V. Av denne elektrisiteten går 85 % til eget forbruk, og 15 % eksporteres til nettet. Anlegget ble bygd i Den årlige omgivelsestemperaturen er 15 C (derfor er ingen klimakorreksjon nødvendig). I samsvar med artikkel 2 i denne beslutning bør referanseverdiene for ti år gamle kraftvarmeverk anvendes for kraftvarmeverk som er eldre enn ti år. For et naturgassdrevet kraftvarmeverk som er oppført i 1999, og som ikke er ombygd, skal den harmoniserte referanseverdien for virkningsgrad for 2011 i henhold til vedlegg I til denne beslutning være referanseverdien for 2001, det vil si 51,7 %,. Etter korreksjon for tap i nettet fastsettes referanseverdien for virkningsgrad ved separat produksjon av elektrisitet i dette kraftvarmeverket (basert på det vektede gjennomsnittet av faktorene i dette vedlegg) som følger: Ref Εη = 51,7 % * (0,860 * 85 % + 0,925 * 15 %) = 45,0 %

331 Nr. 6/326 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/92/EF 2017/EØS/6/37 av 22. oktober 2008 om ein framgangsmåte i Fellesskapet for å betre klarleiken med omsyn til prisane på gass og elektrisk kraft til sluttbrukarar som driv næringsverksemd (omarbeiding)(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNIONEN HAR med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, særleg artikkel 285 nr. 1, med tilvising til framlegget frå Kommisjonen, etter den framgangsmåten som er fastsett i artikkel 251 i traktaten( 1 ), og ut frå desse synsmåtane: 5) Prisane som næringane i Fellesskapet betalar for energien dei nyttar, er likevel eitt av dei tilhøva som påverkar konkurranseevna deira, og må difor framleis handsamast fortruleg. 6) Ordninga med standardforbrukarar som Statistikkontoret til Dei europeiske fellesskapa (Eurostat) nyttar i prispublikasjonane sine, og det prissystemet som vart innført for næringsverksemder som er storforbrukarar av elektrisk kraft, sikrar at klarleik ikkje er til hinder for fortruleg handsaming. 7) Dei forbrukargruppene som Eurostat nyttar, må utvidast opp til dei øvre grensene for det som er representativt for forbrukarane. 1) Rådsdirektiv 90/377/EØF av 29. juni 1990 om innføring av en framgangsmåte i Fellesskapet som sikrer åpenhet om prisene på gass og elektrisk kraft til sluttbrukere i industrien( 2 ) er vorte endra monaleg fleire gonger( 3 ). No som det vert gjort nye endringar i det nemnde direktivet, bør dei aktuelle føresegnene omarbeidast av omsyn til klarleiken. 8) På denne måten kan det sikrast klarleik med omsyn til sluttbrukarprisane, utan at den naudsynte fortrulege handsaminga av avtaler vert sett i fare. Av omsyn til fortruleg handsaming må det vere minst tre forbrukarar i éin forbrukskategori for at ein pris skal kunne offentleggjerast. 2) Klarleik når det gjeld energiprisane er, i den grad dette styrkjer dei vilkåra som hindrar konkurransevriding i den felles marknaden, svært viktig for verkeleggjeringa av og verkemåten til den indre energimarknaden. 3) Klarleik kan medverke til å hindre skilnadshandsaming av forbrukarane ved at dei får større fridom til å velje mellom ulike energikjelder og leverandørar. 4) I dag er det store variasjonar mellom dei einskilde energikjeldene og mellom dei einskilde medlemsstatane og regionane i Fellesskapet med omsyn til klarleik når det gjeld energiprisane, og dette set verkeleggjeringa av den indre energimarknaden i fare. (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 298 av , s. 9, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 13/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) og vedlegg XXI (Statistikk), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 21. ( 1 ) Europaparlamentsfråsegn av 17. juni 2008 (enno ikkje offentleggjord i TEU), og rådsavgjerd av 25. september ( 2 ) TEF L 185 av , s. 16. ( 3 ) Sjå vedlegg III del A. 9) Desse opplysningane, som gjeld gass og elektrisk kraft som sluttbrukarar som driv næringsverksemd nyttar til energi, vil òg gjere det mogleg å jamføre med andre energikjelder (olje, kol, fossile energikjelder og fornybar energi) og med andre forbrukarar. 10) Uavhengig av bruken av dette direktivet skal føretak som leverer gass og elektrisk kraft og næringsverksemder som er forbrukarar av gass og elektrisk kraft, framleis vere underlagde konkurransereglane i traktaten, og Kommisjonen kan difor krevje melding om prisar og salsvilkår. 11) Kjennskap til det gjeldande prissystemet er ein del av klarleiken når det gjeld prisar. 12) Kjennskap til inndelinga av forbrukarane i grupper og til marknadsdelane deira, er òg ein del av klarleiken når det gjeld prisar.

332 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/327 13) På grunnlag av dei opplysningane som vert sende over til Eurostat om prisar og salsvilkår for forbrukarane, om gjeldande prissystem og om inndelinga av forbrukarane etter forbrukskategori, bør Kommisjonen få tilstrekkeleg informasjon til at han kan gjere dei tiltaka eller kome med dei framlegga som eventuelt er naudsynte i lys av situasjonen på den indre energimarknaden. 24) Dette direktivet bør ikkje røre ved dei pliktene som medlemsstatane har med omsyn til fristane for innarbeiding i nasjonal lovgjeving av dei direktiva som er nemnde i vedlegg III del B VEDTEKE DETTE DIREKTIVET: 14) Opplysningane som vert sende over til Eurostat, vil vere meir pålitelege dersom dei vert utarbeidde av føretaka sjølve. 15) For å sikre klarleik når det gjeld prisar er det viktig å ha kjennskap til skattlegging og parafiskale avgifter i den einskilde medlemsstaten. 16) Det må vere mogleg å kontrollere at dei opplysningane som vert sende over til Eurostat, er pålitelege. 17) For å oppnå klarleik er det naudsynt i størst mogleg grad å offentleggjere og spreie opplysningar om prisar og prissystem til forbrukarane. 18) Ordninga med klarleik når det gjeld energiprisar bør gjennomførast på grunnlag av utprøvde metodar og teknikkar som er utvikla og nytta av Eurostat ved handsaming, kontroll og offentleggjering av opplysningar. 19) Med tanke på verkeleggjeringa av den indre energimarknaden bør ordninga med klarleik når det gjeld prisar setjast i verk så snøgt som råd. 20) Ein einsarta bruk av dette direktivet i alle medlemsstatane er ikkje mogleg før marknaden for naturgass, særleg med omsyn til infrastruktur, er tilstrekkeleg utvikla. 21) Dei tiltaka som er naudsynte for å gjennomføre dette direktivet, bør vedtakast i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er gitt Kommisjonen( 4 ). 22) Kommisjonen bør særleg få fullmakt til å gjere dei endringane i vedlegg I og II som er naudsynte, i lys av dei særlege problema som er påviste. Ettersom desse tiltaka er allmenne og har som føremål å endre ikkjegrunnleggjande føresegner i dette direktivet, må dei vedtakast etter den framgangsmåten med forskriftsutval med kontroll som er fastsett i artikkel 5a i avgjerd 1999/468/EF. Artikkel 1 Medlemsstatane skal gjere dei tiltaka som er naudsynte for å sikre at føretak som leverer gass eller elektrisk kraft til sluttbrukarar som driv næringsverksemd, slik det er definert i vedlegg I og II, sender over opplysningar til Statistikkontoret til Dei europeiske fellesskapa (Eurostat) i den forma som er fastsett i artikkel 3 om 1. prisar og vilkår for sal av gass og elektrisk kraft til sluttbrukarar som driv næringsverksemd, 2. dei gjeldande prissystema, 3. inndeling av forbrukarane og forbruksmengdene etter forbrukskategoriar, for å sikre at desse kategoriane er representative på nasjonalt plan. Artikkel 2 1. Dei føretaka som er nemnde i artikkel 1, skal 1. januar og 1. juli kvart år leggje fram dei opplysningane som er fastsette i artikkel 1 nr. 1 og 2. Desse opplysningane skal vere utarbeidde i samsvar med dei føresegnene som er nemnde i artikkel 3, og skal sendast over til Eurostat og dei rette styresmaktene i medlemsstatane innan to månader. 2. På grunnlag av dei opplysningane som er nemnde i nr. 1, skal Eurostat i mai og november kvart år på ein høveleg måte offentleggjere prisane på gass og elektrisk kraft til bruk i næringsverksemder i medlemsstatane og dei prissystema som ligg til grunn for prisfastsetjinga. 3. Dei opplysningane som er nemnde i artikkel 1 nr. 3, skal annakvart år sendast over til Eurostat og dei rette styresmaktene i medlemsstatane. Desse opplysningane skal ikkje offentleggjerast. 23) Ettersom dei nye føresegnene som vert innførte ved dette direktivet, berre gjeld utvalsframgangsmåten, treng dei ikkje innarbeidast i lovgjevinga til medlemsstatane. ( 4 ) TEF L 184 av , s. 23. Artikkel 3 Gjennomføringsføresegnene om form, innhald og andre sider ved dei opplysningane som er fastsette i artikkel 1, er fastsette i vedlegg I og II.

333 Nr. 6/328 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Artikkel 4 Eurostat skal ikkje gje vidare opplysningar som er mottekne i medhald av artikkel 1, og som kan vere av ein slik art at dei vert omfatta av forretningsløyndommane til føretaka. Slike fortrulege statistiske opplysningar som vert sende over til Eurostat, skal berre vere tilgjengelege for tenestemennene i Eurostat, og skal berre nyttast til statistiske føremål. Det første leddet skal likevel ikkje vere til hinder for at slike opplysningar kan offentleggjerast i ei samanfatta form, der det ikkje er mogleg å identifisere einskilde kommersielle transaksjonar. Artikkel 5 Dersom Eurostat oppdagar statistisk viktige avvik eller mishøve i opplysningar som er sende inn i medhald av dette direktivet, kan det be dei nasjonale organa om løyve til å sjå nærmare på dei aktuelle einskildopplysningane og dei utreknings- eller evalueringsmetodane som dei samanfatta opplysningane er utarbeidde etter, for å vurdere eller eventuelt endre dei opplysningane som vert rekna som avvikande. Artikkel 6 Kommisjonen skal gjere dei endringane av vedlegg I og II som er naudsynte dersom særlege problem vert påviste. Desse tiltaka, som er utforma for å endre ikkje-grunnleggjande føresegner i dette direktivet, skal vedtakast i samsvar med framgangsmåten med forskriftsutval med kontroll som er nemnd i artikkel 7 nr. 2. Slike endringar skal likevel berre omfatte dei tekniske sidene ved vedlegg I og II og ikkje vere av ein slik art at dei endrar den generelle strukturen til systemet. Artikkel 7 1. Kommisjonen skal få hjelp av eit utval. Artikkel 8 Kommisjonen skal ein gong i året leggje fram for Europaparlamentet, Rådet og Det europeiske økonomi- og sosialutvalet ein samandragsrapport om bruken av dette direktivet. Artikkel 9 Når det gjeld naturgass, skal dette direktivet gjennomførast i ein medlemsstat først fem år etter at denne energiforma er vorten innført på den aktuelle marknaden. Den medlemsstaten som det gjeld, skal straks gje Kommisjonen melding om datoen då denne energikjelda vart innført på den nasjonale marknaden. Artikkel 10 Direktiv 90/377/EØF, endra ved dei rettsaktene som er førte opp i vedlegg III del A, vert oppheva utan at det rører ved dei pliktene som medlemsstatane har med omsyn til fristane for innarbeiding i nasjonal lovgjeving av dei direktiva som er nemnde i vedlegg III del B. Tilvisingar til det oppheva direktivet skal forståast som tilvisingar til dette direktivet og lesast slik det er vist i jamføringstabellen i vedlegg IV. Artikkel 11 Dette direktivet tek til å gjelde 20. dagen etter at det er kunngjort i Tidend for Den europeiske unionen. Artikkel 12 Dette direktivet er retta til medlemsstatane. Utferda i Strasbourg, 22. oktober Når det vert vist til dette nummeret, skal artikkel 5a nr. 1 4 og artikkel 7 i avgjerd 1999/468/EF nyttast, samstundes som det vert teke omsyn til føresegnene i artikkel 8 i den nemnde avgjerda. For Europaparlamentet H.-G. PÖTTERING President For Rådet J.-P. JOUYET Formann

334 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/329 VEDLEGG I PRISAR PÅ GASS Prisar på gass for sluttbrukarar som driv næringsverksemd( 5 ), skal samlast inn og utarbeidast etter følgjande metode: a) Prisane som det skal opplysast om, er dei prisane som sluttbrukarar som driv næringsverksemd betalar ved kjøp av naturgass som vert distribuert gjennom nettet til eigen bruk. b) All bruk av gass til næringsføremål skal vurderast. Ordninga omfattar likevel ikkje forbrukarar som nyttar gass til produksjon av elektrisk kraft i kraftverk eller i kraftvarmeverk, til annan bruk enn som energikjelde (t.d. i den kjemiske industrien), i mengder over gigajoule (GJ) per år. c) Dei registrerte prisane skal byggje på ei ordning med standardiserte forbruksintervall som vert fastsette på grunnlag av det årlege gassforbruket. d) Prisane skal samlast inn to gonger i året ved byrjinga av kvar seksmånadersperiode (januar og juli) og skal byggje på gjennomsnittsprisane som sluttbrukarar som driv næringsverksemd, har betalt for gass i dei seks føregåande månadene. Den første oversendinga av prisopplysningar til Statistikkontoret til Dei europeiske fellesskapa (Eurostat) skal gjelde situasjonen per 1. januar e) Prisane skal uttrykkjast i nasjonal valuta per gigajoule. Energieininga som vert nytta, skal målast på grunnlag av brutto brennverdi. f) Prisane skal omfatte alle avgifter: nettavgifter pluss energiforbruk minus eventuelle rabattar eller prisavslag, pluss andre avgifter (målaravgift, faste avgifter osv.). Tilknytingsavgifter skal ikkje reknast med. g) Prisane skal registrerast som nasjonale gjennomsnittsprisar. h) Medlemsstatane skal utvikle og gjennomføre kostnadseffektive framgangsmåtar for å sikre eit system for utarbeiding av representative opplysningar på grunnlag av følgjande reglar: Prisane skal vere vegne gjennomsnittsprisar, der marknadsdelane til dei undersøkte gassforsyningsføretaka vert nytta som vekter. Det skal opplysast om aritmetiske gjennomsnittsprisar berre når vegne tal ikkje kan reknast ut. Medlemsstatane skal under alle omstende sikre at ein representativ del av den nasjonale marknaden er omfatta av undersøkinga. Marknadsdelane skal fastsetjast på grunnlag av den gassmengda som gassforsyningsføretaka fakturerer sluttbrukarar som driv næringsverksemd. Dersom det er mogleg, skal marknadsdelane reknast ut separat for kvart forbruksintervall. Medlemsstatane skal forvalte dei opplysningane som vert nytta til å rekne ut dei vegne gjennomsnittsprisane, samstundes som dei tek omsyn til reglane for fortruleg handsaming. Av omsyn til fortruleg handsaming skal prisopplysningar sendast over berre når den medlemsstaten som det gjeld, har minst tre sluttbrukarar i kvar av dei kategoriane som er nemnde i bokstav j). i) Det skal opplysast om tre prisnivå: prisar utan skattar og avgifter, prisar utan mva. og andre avgifter som kan refunderast, prisar med alle skattar, avgifter og mva. ( 5 ) «Sluttbrukar som driv næringsverksemd» kan òg omfatte andre forbrukarar som ikkje nyttar gass til bustadføremål.

335 Nr. 6/330 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende j) Gassprisar for følgjande kategoriar av sluttbrukarar som driv næringsverksemd, skal undersøkjast: Sluttbrukar som driv næringsverksemd Lågaste pris Årleg gassforbruk (GJ) Høgaste pris Intervall-I1 < Intervall-I < Intervall-I < Intervall-I < Intervall-I <= k) Opplysningar om det utarbeidingssystemet som vert nytta, skal saman med prisrapporteringa for januar sendast over til Eurostat éin gong annakvart år, og opplysningane skal særleg omfatte følgjande: ein omtale av undersøkinga og omfanget av denne (talet på undersøkte forsyningsføretak, den samla marknadsdelen deira osv.) og av dei kriteria som vert nytta for å rekne ut dei vegne gjennomsnittsprisane, saman med det samla forbruket innanfor kvart intervall. Den første meldinga om utarbeidingssystemet skal gjelde situasjonen per 1. januar l) Opplysningar om dei viktigaste gjennomsnittlege eigenskapane og faktorane som har innverknad på prisane som vert rapporterte for kvart forbruksintervall, skal sendast over til Eurostat éin gong i året, saman med prisrapporteringa for januar. Opplysningane skal omfatte følgjande: dei gjennomsnittlege regularitetsfaktorane for sluttbrukarar som driv næringsverksemd, for kvart einskilt forbruksintervall på grunnlag av den samla energien som vert levert, og den høgaste gjennomsnittlege etterspurnaden, ein omtale av rabattar for leveransar som kan avbrytast, ein omtale av faste avgifter, målaravgifter eller eventuelle andre avgifter som er relevante på nasjonalt plan. m) Opplysningar om satsane og metodane for utrekning av dei skattane som er lagde på sal av gass til sluttbrukarar som driv næringsverksemd, saman med ein omtale av skattane, bør òg rapporterast éin gong i året, saman med rapporteringa for januar. Opplysningane skal omfatte alle ikkje-skattemessige avgifter, medrekna systemkostnader og plikter til å yte offentlege tenester. Omtalen av skattane skal vere inndelte i tre klart åtskilde delar: Skattar, avgifter, ikkje-skattemessige avgifter, gebyr og andre fiskale avgifter som ikkje er tekne med i fakturaene til sluttbrukarar som driv næringsverksemd. Postane som er omtala under dette punktet, skal takast med i tala som vert rapporterte for prisnivået «Prisar utan skattar og avgifter». Skattar og avgifter som er tekne med i fakturaene til sluttbrukarar som driv næringsverksemd, og som ikkje er rekna for å kunne refunderast. Postane som er omtala under dette punktet, skal difor takast med i tala som vert rapporterte for prisnivået «Prisar utan mva. og andre avgifter som kan refunderast». Meirverdiavgift (mva.) og andre avgifter som kan refunderast, og som vert tekne med i fakturaene til sluttbrukarar som driv næringsverksemd. Postane som er omtala under dette punktet, skal takast med i tala som vert rapporterte for prisnivået «Prisar med alle skattar, avgifter og mva.». Nedanfor følgjer ei oversikt over dei ulike skattane, avgiftene, ikkje-skattemessige avgiftene, gebyra og fiskale avgiftene som er aktuelle: Meirverdiavgift.

336 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/331 Konsesjonsavgifter. Dette er vanlegvis lisensar og gebyr som vert betalte for bruk av grunn og offentleg eller privat eigedom til nett og andre gassforsyningsanlegg. Miljøskattar eller -avgifter. Føremålet med desse er vanlegvis anten å fremje fornybare energikjelder eller kraftvarme, eller å leggje avgifter på utslepp av CO 2, SO 2 eller andre stoff som har samanheng med klimaendringane. Andre skattar og avgifter som er knytte til energisektoren: plikter til å yte offentlege tenester og tilhøyrande avgifter, avgifter for finansiering av reguleringsstyresmakter innanfor energisektoren osv. Andre skattar og avgifter som ikkje er knytte til energisektoren: nasjonale, lokale eller regionale fiskale avgifter på energiforbruk, skattar på gassdistribusjon osv. Inntektsskattar, eigedomsrelaterte skattar, drivstoffavgifter, vegavgifter, skattar på telekommunikasjons- og radiolisensar og reklame, lisensavgifter og renovasjonsavgifter osv. skal ikkje vurderast og ikkje takast med i denne omtalen, fordi dei utan tvil er ein del av kostnadene til operatørane og gjeld òg for andre bransjar eller andre former for verksemd. n) I medlemsstatar der eitt enkelt selskap står for alt sal til næringsverksemd, kan dette selskapet sende over opplysningane. I medlemsstatar der fleire enn eitt selskap driv verksemd, skal opplysningane sendast over av eit uavhengig statistikkorgan.

337 Nr. 6/332 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II PRISAR PÅ ELEKTRISK KRAFT Prisar på elektrisk kraft for sluttbrukarar som driv næringsverksemd( 6 ), skal samlast inn og utarbeidast etter følgjande metode: a) Prisane som det skal opplysast om, er dei prisane som sluttbrukarar som driv næringsverksemd, betalar ved kjøp av elektrisk kraft til eigen bruk. b) All bruk av elektrisk kraft til næringsføremål skal vurderast. c) Dei registrerte prisane skal byggje på ei ordning med standardiserte forbruksintervall som vert fastsette på grunnlag av det årlege forbruket av elektrisk kraft. d) Prisane skal samlast inn to gonger i året ved byrjinga av kvar seksmånadersperiode (januar og juli) og skal byggje på gjennomsnittsprisane som sluttbrukarar som driv næringsverksemd, har betalt for elektrisk kraft i dei seks føregåande månadene. Den første oversendinga av prisopplysningar til Eurostat skal gjelde situasjonen per 1. januar e) Prisane skal uttrykkjast i nasjonal valuta per kwh. f) Prisane skal omfatte alle avgifter: nettavgifter pluss energiforbruk minus eventuelle rabattar eller prisavslag, pluss andre avgifter (effektavgifter, marknadsføringsavgifter, målaravgift osv.). Tilknytingsavgifter skal ikkje reknast med. g) Prisane skal registrerast som nasjonale gjennomsnittsprisar. h) Medlemsstatane skal utvikle og gjennomføre kostnadseffektive framgangsmåtar for å sikre eit system for utarbeiding av representative opplysningar på grunnlag av følgjande reglar: Prisane skal vere vegne gjennomsnittsprisar, der marknadsdelane til dei undersøkte forsyningsføretaka for elektrisk kraft vert nytta som vekter. Det skal opplysast om aritmetiske gjennomsnittsprisar berre når vegne tal ikkje kan reknast ut. Medlemsstatane skal under alle omstende sikre at ein representativ del av den nasjonale marknaden er omfatta av undersøkinga. Marknadsdelane skal fastsetjast på grunnlag av den mengda elektrisk kraft som forsyningsføretaka for elektrisk kraft fakturerer sluttbrukarar som driv næringsverksemd. Dersom det er mogleg, skal marknadsdelane reknast ut separat for kvart forbruksintervall. Medlemsstatane skal forvalte dei opplysningane som vert nytta til å rekne ut dei vegne gjennomsnittsprisane, samstundes som dei tek omsyn til reglane for fortruleg handsaming. Av omsyn til fortruleg handsaming skal prisopplysningar sendast over berre når den medlemsstaten som det gjeld, har minst tre sluttbrukarar i kvar av dei kategoriane som er nemnde i bokstav j). i) Det skal opplysast om tre prisnivå: prisar utan skattar og avgifter, prisar utan mva. og andre avgifter som kan refunderast, prisar med alle skattar, avgifter og mva. j) Prisar på elektrisk kraft for følgjande kategoriar av sluttbrukarar som driv næringsverksemd, skal undersøkjast: Sluttbrukar som driv næringsverksemd Lågaste pris Årleg forbruk av elektrisk kraft (MWh) Høgaste pris Intervall IA < 20 Intervall IB 20 < 500 Intervall IC 500 < Intervall ID < Intervall IE < Intervall IF <= ( 6 ) «Sluttbrukar som driv næringsverksemd» kan òg omfatte andre forbrukarar som ikkje nyttar elektrisk kraft til bustadsføremål.

338 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/333 k) Opplysningar om det utarbeidingssystemet som vert nytta, skal saman med prisrapporteringa for januar sendast over til Eurostat éin gong annakvart år, og opplysningane skal særleg omfatte følgjande: ein omtale av undersøkinga og omfanget av denne (talet på undersøkte forsyningsføretak, den samla marknadsdelen deira osv.) og av dei kriteria som vert nytta for å rekne ut dei vegne gjennomsnittsprisane, saman med det samla forbruket innanfor kvart intervall. Den første meldinga om utarbeidingssystemet skal gjelde situasjonen per 1. januar l) Opplysningar om dei viktigaste gjennomsnittlege eigenskapane og faktorane som har innverknad på prisane som vert rapporterte for kvart forbruksintervall, skal sendast over til Eurostat éin gong i året, saman med prisrapporteringa for januar. Opplysningane skal omfatte følgjande: dei gjennomsnittlege regularitetsfaktorane for sluttbrukarar som driv næringsverksemd, for kvart einskilt forbruksintervall på grunnlag av den samla energien som vert levert, og den høgaste gjennomsnittlege etterspurnaden, ein tabell med opplysningar om spenningsgrensene for kvar stat, ein omtale av faste avgifter, målaravgifter eller eventuelle andre avgifter som er relevante på nasjonalt plan. m) Opplysningar om satsane og metodane for utrekning av dei skattane som er lagde på sal av elektrisk kraft til sluttbrukarar som driv næringsverksemd, saman med ein omtale av skattane, bør rapporterast éin gong i året, saman med prisrapporteringa for januar. Opplysningane skal omfatte alle ikkje-skattemessige avgifter, medrekna systemkostnader og plikter til å yte offentlege tenester. Omtalen av skattane skal vere inndelte i tre klart åtskilde delar: Skattar, avgifter, ikkje-skattemessige avgifter, gebyr og andre fiskale avgifter som ikkje er tekne med i fakturaene til sluttbrukarar som driv næringsverksemd. Postane som er omtala under dette punktet, skal takast med i tala som vert rapporterte for prisnivået «Prisar utan skattar og avgifter». Skattar og avgifter som er tekne med i fakturaene til sluttbrukarar som driv næringsverksemd, og som ikkje er rekna for å kunne refunderast. Postane som er omtala under dette punktet, skal takast med i tala som vert rapporterte for prisnivået «Prisar utan mva. og andre avgifter som kan refunderast». Meirverdiavgift (mva.) og andre avgifter som kan refunderast, og som vert tekne med i fakturaene til sluttbrukarar som driv næringsverksemd. Postane som er omtala under dette punktet, skal takast med i tala som vert rapporterte for prisnivået «Prisar med alle skattar, avgifter og mva.». Nedanfor følgjer ei oversikt over dei ulike skattane, avgiftene, ikkje-skattemessige avgiftene, gebyra og fiskale avgiftene som kan vere aktuelle: Meirverdiavgift. Konsesjonsavgifter. Dette er vanlegvis lisensar og gebyr som vert betalte for bruk av grunn og offentleg eller privat eigedom til nett og andre forsyningsanlegg for elektrisk kraft. Miljøskattar eller -avgifter. Føremålet med desse er vanlegvis anten å fremje fornybare energikjelder eller kraftvarme, eller å leggje avgifter på utslepp av CO 2, SO 2 eller andre stoff som har samanheng med klimaendringane. Kjernekraftskattar og andre tilsynsavgifter: nedleggingsavgifter, tilsynsavgifter og gebyr for atomanlegg osv. Andre skattar og avgifter som er knytte til energisektoren: plikter til å yte offentlege tenester og tilhøyrande avgifter, avgifter for finansiering av reguleringsstyresmakter innanfor energisektoren osv. Andre skattar og avgifter som ikkje er knytte til energisektoren: nasjonale, lokale eller regionale fiskale avgifter på energiforbruk, skattar på distribusjon av elektrisk kraft osv.

339 Nr. 6/334 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Inntektsskattar, eigedomsrelaterte skattar, særavgifter på oljeprodukt og andre typar brensel enn dei som vert nytta til produksjon av elektrisk kraft, drivstoffavgifter, vegavgifter, skattar på telekommunikasjons- og radiolisensar og reklame, lisensavgifter og renovasjonsavgifter osv. skal ikkje vurderast og ikkje takast med i denne omtalen, fordi dei utan tvil er ein del av kostnadene til operatørane og gjeld òg for andre bransjar eller andre former for verksemd. n) Ei inndeling av prisar på elektrisk kraft i hovudkomponentar skal sendast over til Eurostat éin gong i året, saman med prisrapporteringa for januar. Denne inndelinga av prisar på elektrisk kraft i hovudkomponentar skal byggje på følgjande metode: Den samla prisen på elektrisk kraft per forbruksintervall kan reknast som totalsummen av «nettprisar», «energi- og forsyningsprisar» (dvs. frå produksjon til sal, bortsett frå nettet) og alle skattar og avgifter. «Nettprisen» er tilhøvet mellom inntektene frå overførings- og distribusjonsavgifter og (dersom det er mogleg) den tilsvarande mengda kwh per forbruksintervall. Dersom separate opplysningar om mengda av kwh fordelt per forbruksintervall ikkje finst tilgjengelege, skal det nyttast utrekningar som byggjer på skjønn. «Energi- og forsyningsprisen» er den samla prisen minus «nettprisen» og minus alle skattar og avgifter. Skattar og avgifter. Denne komponenten skal delast ytterlegare inn i skattar og avgifter på «nettprisar», skattar og avgifter på «energi- og forsyningsprisar», mva. og andre avgifter som kan refunderast. Merknad: Dersom det vert opplyst særskilt om tilleggstenester, kan desse fordelast på ein av dei to hovudkomponentane på følgjande måte: «Nettprisen» omfattar følgjande kostnader: overførings- og distribusjonsavgifter, overførings- og distribusjonstap, nettkostnader, service, systemservicekostnader og målaravgift. «Energi- og forsyningsprisen» omfattar følgjande kostnader: produksjon, lagring og balansering av energi, kostnader for energilevering, kundeservice, ettersalsstyring, måling og andre forsyningskostnader. Andre særskilde kostnader. Denne posten omfattar kostnader som verken er nettkostnader, energi- og forsyningskostnader eller skattar. Dersom dei er tilgjengelege, skal slike kostnader rapporterast for seg. o) I medlemsstatar der eitt enkelt selskap står for alt sal til næringsverksemd, kan dette selskapet sende over opplysningane. I medlemsstatar der fleire enn eitt selskap driv verksemd, skal opplysningane sendast over av eit uavhengig statistikkorgan.

340 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/335 VEDLEGG III Rådsdirektiv 90/377/EØF (TEF L 185 av , s. 16). Kommisjonsdirektiv 93/87/EØF (TEF L 277 av , s. 32). Vedlegg I til tilmeldingsakta av 1994 (TEF C 241 av , s. 21). Punkt 12.A.3 bokstav a) og b) i vedlegg II til tilmeldingsakta av 2003 (TEU L 236 av , s. 33). DEL A Oppheva direktiv med liste over endringar i kronologisk rekkjefølgje (nemnde i artikkel 10) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1882/2003 (TEU L 284 av , s. 1). Rådsdirektiv 2006/108/EF (TEU L 363 av , s. 414). Berre vedlegg I nr. 3 Berre når det gjeld tilvisinga til direktiv 90/377/EØF i artikkel 1 og nr. 1 bokstav a) og b) i vedlegg I Kommisjonsbeslutning 2007/394/EF (TEU L 148 av , s. 11). DEL B Liste over fristar for innarbeiding i nasjonal lovgjeving (nemnt i artikkel 10) Direktiv Frist for innarbeiding i nasjonal lovgjeving 90/377/EØF 30. juli /87/EØF 2006/108/EF 1. januar 2007

341 Nr. 6/336 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG IV Jamføringstabell Direktiv 90/377/EØF Dette direktivet Artikkel 1 Artikkel 1 Artikkel 2 nr. 1 første punktumet Artikkel 2 nr. 1 andre punktumet Artikkel 2 nr. 1 første leddet Artikkel 2 nr. 1 andre leddet Artikkel 2 nr. 2 Artikkel 2 nr. 2 Artikkel 2 nr. 3 første punktumet Artikkel 2 nr. 3 første leddet Artikkel 2 nr. 3 andre punktumet Artikkel 2 nr. 3 tredje punktumet Artikkel 2 nr. 3 andre leddet Artikkel 3 5 Artikkel 3 5 Artikkel 6 første punktumet Artikkel 6 første leddet første punktumet Artikkel 6 første leddet andre punktumet Artikkel 6 andre punktumet Artikkel 6 andre leddet Artikkel 7 nr. 1 og 2 Artikkel 7 Artikkel 7 nr. 3 Artikkel 8 Artikkel 8 Artikkel 9 første leddet Artikkel 9 andre leddet første punktumet Artikkel 9 andre leddet andre punktumet Artikkel 9 første leddet Artikkel 9 andre leddet Artikkel 10 og 11 Artikkel 10 Artikkel 12 Vedlegg I og II Vedlegg I og II Vedlegg III Vedlegg IV

342 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/337 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) nr. 465/ /EØS/6/38 av 22. mai 2012 om endring av forordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger og forordning (EF) nr. 987/2009 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 48, under henvisning til forslag fra Europakommisjonen, etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene, etter den ordinære regelverksprosessen( 1 ) og ut fra følgende betraktninger: 1) For å ta hensyn til endringer i lovgivningen i visse medlemsstater og sikre rettsikkerhet for berørte parter må europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004( 2 ) og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 987/2009( 3 ) tilpasses. 2) Det er mottatt relevante forslag fra Den administrative kommisjon for koordinering av trygdeordninger om koordinering av trygdeordninger for å forbedre og modernisere unionsretten, og de er inntatt i denne forordning. 3) En endret sosial virkelighet kan påvirke koordineringen av trygdeordninger. Som en tilpasning til denne utviklingen må det foretas endringer med hensyn til fastsettelse av ytelser ved arbeidsløshet og hvilken lovgivning som skal gjelde. 4) Begrepet «hjemmebase» for flygebesetning og kabinbesetning i henhold til unionsretten er definert i vedlegg III til rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 av 16. desember 1991 om harmonisering av tekniske krav (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 149 av , s. 4, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 14/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 23. ( 1 ) Europaparlamentets holdning av 18. april 2012 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 10. mai ( 2 ) EUT L 166 av , s. 1. ( 3 ) EUT L 284 av , s. 1. og administrative framgangsmåter i sivil luftfart( 4 ). For å gjøre det enklere å anvende avdeling II i forordning (EF) nr. 883/2004 på denne persongruppen er det berettiget å lage en særregel som gjør begrepet «hjemmebase» til et kriterium ved fastsettelse av hvilken lovgivning som skal gjelde for flygebesetning og kabinbesetning. Gjeldende lovgivning for flygebesetning og kabinbesetning bør imidlertid være stabil, og prinsippet om «hjemmebase» bør ikke føre til at gjeldende lovgivning endres ofte på grunn av arbeidsmønster eller sesongavhengig etterspørsel i næringen. 5) I situasjoner der en person arbeider i to eller flere medlemsstater, bør det presiseres at vilkåret om å utføre en «vesentlig del» av arbeidet i samsvar med artikkel 13 nr. 1 i forordning (EF) nr. 883/2004, også gjelder for personer som utfører arbeid for flere foretak eller arbeidsgivere. 6) Forordning (EF) nr. 883/2004 bør endres ved at det tilføyes en ny bestemmelse som sikrer at en grensearbeider som er selvstendig næringsdrivende, og som blir helt arbeidsløs, mottar ytelser dersom han/hun har tilbakelagt trygdetid som selvstendig næringsdrivende eller tid med selvstendig virksomhet som er anerkjent for det formål å gi ytelser ved arbeidsløshet i den kompetente medlemsstat, og dersom det ikke finnes en ordning for ytelser ved arbeidsløshet for selvstendig næringsdrivende i bostedsstaten. Denne bestemmelsen bør gjennomgås på nytt på grunnlag av erfaringer etter at den har vært gjennomført i to år, og bør om nødvendig endres. 7) Forordning (EF) nr. 883/2004 og forordning (EF) nr. 987/2009 bør derfor endres VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 I forordning (EF) nr. 883/2004 gjøres følgende endringer: 1) Ordene «Kommisjonen for De europeiske fellesskap» erstattes gjennomgående med «Europakommisjonen». ( 4 ) EFT L 373 av , s. 4.

343 Nr. 6/338 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ) Ny betraktning skal lyde: 5) I artikkel 12 skal nr. 1 lyde: «18b. I vedlegg III til rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 av 16. desember 1991 om harmonisering av tekniske krav og administrative framgangsmåter i sivil luftfart( 5 ) defineres begrepet «hjemmebase» for flygebesetning og kabinbesetning som det sted, utpekt av operatøren for besetningsmedlemmet, der besetningsmedlemmet vanligvis begynner og avslutter en tjenesteperiode eller en rekke tjenesteperioder, og der operatøren under normale omstendigheter ikke er ansvarlig for besetningsmedlemmets innkvartering. For å gjøre det enklere å anvende avdeling II i denne forordning på flygebesetning og kabinbesetning er det berettiget å benytte begrepet «hjemmebase» som et kriterium ved fastsettelse av hvilken lovgivning som skal gjelde for flygebesetning og kabinbesetning. Gjeldende lovgivning for flygebesetning og kabinbesetning bør imidlertid være stabil, og prinsippet om «hjemmebase» bør ikke føre til at gjeldende lovgivning endres ofte på grunn av arbeidsmønster eller sesongavhengig etterspørsel i næringen.» «1. En person som utfører lønnet arbeid i en medlemsstat for en arbeidsgiver som vanligvis driver virksomhet der, og som sendes av arbeidsgiveren til en annen medlemsstat for å utføre arbeid for arbeidsgiveren, skal fortsatt være undergitt førstnevnte medlemsstats lovgivning, forutsatt at arbeidet ikke forventes å vare mer enn 24 måneder, og at han/hun ikke er utsendt for å erstatte en annen utsendt person.» 6) I artikkel 13 skal nr. 1 lyde: «1. En person som vanligvis utfører lønnet arbeid i to eller flere medlemsstater, skal være undergitt a) bostedsstatens lovgivning dersom han/hun utfører en vesentlig del av sitt arbeid i den medlemsstaten, eller 3) Artikkel 9 skal lyde: b) dersom han/hun ikke utfører en vesentlig del av sitt arbeid i bostedsstaten: «Artikkel 9 Erklæringer fra medlemsstatene om denne forordnings virkeområde 1. Medlemsstatene skal underrette Europakommisjonen skriftlig om erklæringer som nevnt i artikkel 1 bokstav l), lovgivning og ordninger som nevnt i artikkel 3, inngåtte avtaler som nevnt i artikkel 8 nr. 2, minsteytelser som nevnt i artikkel 58 og manglende trygdeordning som nevnt i artikkel 65a nr. 1 samt om vesentlige endringer. I underretningen skal det opplyses om hvilken dato denne forordning får anvendelse på de ordninger som er oppført i medlemsstatenes erklæringer. i) lovgivningen i medlemsstaten der forretningskontoret eller forretningsstedet til foretaket eller arbeidsgiveren befinner seg, dersom han/hun er ansatt av ett foretak eller én arbeidsgiver, eller ii) lovgivningen i medlemsstaten der forretningskontoret eller forretningsstedet til foretakene eller arbeidsgiverne befinner seg, dersom han/hun er ansatt av to eller flere foretak eller arbeidsgivere som har sitt forretningskontor eller forretningssted i bare én medlemsstat, eller 2. Meldingene skal hvert år legges fram for Europakommisjonen og offentliggjøres i den grad det er nødvendig.» 4) I artikkel 11 skal nytt nummer lyde: iii) lovgivningen i medlemsstaten der forretningskontoret eller forretningsstedet til foretaket eller arbeidsgiveren befinner seg, men som ikke er bostedsstaten, dersom han/hun er ansatt av to eller flere foretak eller arbeidsgivere som har sitt forretningskontor eller forretningssted i to medlemsstater, og den ene av dem er bostedsstaten, eller «5. Arbeid utført som medlem av flygebesetning eller kabinbesetning ved flyging med passasjerer eller frakt skal anses som en aktivitet som utføres i medlemsstaten der hjemmebasen, som definert i vedlegg III til forordning (EØF) nr. 3922/91, befinner seg.» ( 5 ) EFT L 373 av , s. 4. iv) lovgivningen i bostedsstaten dersom han/hun er ansatt av to eller flere foretak eller arbeidsgivere, og minst to av dem har sitt forretningskontor eller forretningssted i forskjellige medlemsstater, som ikke er bostedsstaten.»

344 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/339 7) I artikkel 36 skal nr. 2a lyde: «2a. Kompetent institusjon kan ikke nekte å gi tillatelsen omhandlet i artikkel 20 nr. 1 til en person som har pådratt seg en yrkesskade eller yrkessykdom, og som har rett til ytelser som skal betales av denne institusjonen, dersom den behandlingen for hans/hennes tilstand krever, ikke kan gis i bostedsstaten innen en frist som er medisinsk forsvarlig, når det tas hensyn til hans/hennes nåværende helsetilstand og sykdommens sannsynlige forløp.» 3. Dersom den helt arbeidsløse som er nevnt i nr. 1, ikke ønsker å stille seg til rådighet eller fortsatt være til rådighet for arbeidsformidlingen i medlemsstaten der han/hun sist drev selvstendig virksomhet, etter å ha blitt registrert der, og ønsker å søke arbeid i bostedsstaten, skal artikkel 64 gjelde tilsvarende, med unntak av artikkel 64 nr. 1 bokstav a). Den kompetente institusjon kan forlenge tidsrommet som er nevnt i artikkel 64 nr. 1 bokstav c) første punktum, inntil det tidspunkt retten til ytelser bortfaller.» 10) I artikkel 71 skal nr. 2 lyde: 8) Artikkel 63 skal lyde: «2. Den administrative kommisjon skal treffe avgjørelser ved kvalifisert flertall som definert i traktatene, unntatt når den fastsetter sine vedtekter, som skal utarbeides etter felles overenskomst mellom dens medlemmer. «Artikkel 63 Særlige bestemmelser om opphevelse av bostedskrav I dette kapittel får artikkel 7 bare anvendelse på de tilfeller som er omhandlet i artikkel 64, 65 og 65a, og innenfor de grenser som er fastsatt der.» Beslutninger i fortolkningsspørsmål som nevnt i artikkel 72 bokstav a) skal offentliggjøres i den grad det er nødvendig.» 11) Ny artikkel skal lyde: «Artikkel 87a 9) Ny artikkel skal lyde: «Artikkel 65a Særlige bestemmelser for helt arbeidsløse grensearbeidere som er selvstendig næringsdrivende, når bostedsstaten ikke har en ordning for ytelser ved arbeidsløshet for selvstendig næringsdrivende 1. Som unntak fra artikkel 65 skal en helt arbeidsløs person som er grensearbeider og nylig har tilbakelagt trygdetid som selvstendig næringsdrivende eller tid med selvstendig virksomhet som er anerkjent for det formål å gi ytelser ved arbeidsløshet i en annen medlemsstat enn hans/ hennes bostedsstat, og hvis bostedsstat har gitt melding om at det ikke er noen mulighet for at noen kategori av selvstendig næringsdrivende kan omfattes av en ordning for ytelser ved arbeidsløshet i den medlemsstaten, registrere seg ved og stille seg til rådighet for arbeidsformidlingen i medlemsstaten der han/hun sist drev selvstendig virksomhet og, når han/hun søker om ytelser, fortsette å overholde vilkårene i sistnevnte medlemsstats lovgivning. Den helt arbeidsløse kan i tillegg stille seg til rådighet for arbeidsformidlingen i bostedsstaten. 2. Ytelser til den helt arbeidsløse som er nevnt i nr. 1, skal gis av den medlemsstat hvis lovgivning han/hun sist var undergitt, i samsvar med lovgivningen som den medlemsstaten anvender. Overgangsbestemmelser for anvendelsen av forordning (EU) nr. 465/ Dersom en person som, etter at forordning (EU) nr. 465/2012 er trådt i kraft, i samsvar med avdeling II i denne forordning omfattes av lovgivningen i en annen medlemsstat enn den medlemsstat hvis lovgivning gjaldt for vedkommende før ikrafttredelsen, skal sistnevnte lovgivning fortsatt gjelde for ham/henne i en overgangsperiode som varer så lenge som den aktuelle situasjonen er uendret, og under alle omstendigheter høyst ti år fra den dag forordning (EU) nr. 465/2012 trer i kraft. En slik person kan be om at overgangsperioden ikke lenger skal gjelde for ham/henne. Anmodningen skal legges fram for institusjonen som er utpekt av den kompetente myndighet i bostedsstaten. En anmodning som er lagt fram innen 29. september 2012, skal anses å få virkning 28. juni En anmodning som er lagt fram etter 29. september 2012, skal få virkning den første dag i måneden etter at anmodningen er lagt fram. 2. Innen 29. juni 2014 skal Den administrative kommisjon evaluere gjennomføringen av bestemmelsene i artikkel 65a i denne forordning og legge fram en rapport om anvendelsen. På grunnlag av denne rapporten kan Europakommisjonen, når det er hensiktsmessig, legge fram forslag til endring av disse bestemmelsene.» 12) Vedlegg X og XI endres i samsvar med vedlegget til denne forordning.

345 Nr. 6/340 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Artikkel 2 I forordning (EF) nr. 987/2009 gjøres følgende endringer: 1) I artikkel 6 nr. 1 skal bokstav b) og c) lyde: 5b. Det skal ses bort fra marginale aktiviteter ved fastsettelse av hvilken lovgivning som skal gjelde i henhold til artikkel 13 i grunnforordningen. Artikkel 16 i gjennomføringsforordningen får anvendelse i alle tilfeller som kommer inn under denne artikkel.» «b) bostedsstatens lovgivning, dersom vedkommende utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet i to eller flere medlemsstater og utfører en del av sin aktivitet i bostedsstaten, eller dersom vedkommende verken utfører lønnet arbeid eller driver selvstendig virksomhet, c) i alle andre tilfeller, den medlemsstats lovgivning hvis anvendelse det først ble anmodet om, dersom vedkommende utøver sin aktivitet i to eller flere medlemsstater.» 3) I artikkel 15 nr. 1 skal annet punktum lyde: «Institusjonen skal gi den berørte personen bekreftelsen nevnt i artikkel 19 nr. 2 i gjennomføringsforordningen, og skal umiddelbart stille til rådighet opplysninger om hvilken lovgivning som skal gjelde for personen i henhold til artikkel 11 nr. 3 bokstav b) eller artikkel 12 i grunnforordningen, for den institusjon som er utpekt av den kompetente myndighet i medlemsstaten der aktiviteten utøves.» 2) I artikkel 14 gjøres følgende endringer: 4) I artikkel 54 skal nr. 2 lyde: a) Nr. 5 skal lyde: «5. Ved anvendelse av artikkel 13 nr. 1 i grunnforordningen skal en person som «vanligvis utfører lønnet arbeid i to eller flere medlemsstater», vise til en person som samtidig eller skiftesvis utøver en eller flere separate aktiviteter i to eller flere medlemsstater for samme foretak eller arbeidsgiver eller for forskjellige foretak eller arbeidsgivere.» «2. Ved anvendelse av artikkel 62 nr. 3 i grunnforordningen skal den kompetente institusjon i den medlemsstat hvis lovgivning den berørte personen var undergitt da han/hun sist utførte lønnet arbeid eller drev selvstendig virksomhet, umiddelbart og på anmodning fra institusjonen på bostedet gi alle opplysninger som er nødvendige for å kunne beregne de arbeidsløshetsytelser som kan oppnås i medlemsstaten der institusjonen befinner seg, særlig om lønn eller yrkesinntekt.» b) Nye numre skal lyde: 5) I artikkel 55 gjøres følgende endringer: «5a. Ved anvendelse av avdeling II i grunnforordningen skal «forretningskontor eller forretningssted» vise til det forretningskontor eller forretningssted der foretaket treffer sine viktigste beslutninger, og der hovedadministrasjonen utfører sine oppgaver. Ved anvendelse av artikkel 13 nr. 1 i grunnforordningen skal et ansatt medlem av flygebesetning eller kabinbesetning som vanligvis utfører arbeid ved flyging med passasjerer eller frakt i to eller flere medlemsstater, være undergitt lovgivningen i medlemsstaten der hjemmebasen, som definert i vedlegg III til rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 av 16. desember 1991 om harmonisering av tekniske krav og administrative framgangsmåter i sivil luftfart( 6 ), befinner seg. ( 6 ) EFT L 373 av , s. 4. a) I nr. 1 skal første ledd lyde: «1. For å kunne omfattes av artikkel 64 eller 65a i grunnforordningen skal en arbeidsløs som reiser til en annen medlemsstat, underrette den kompetente institusjon før avreisen og be om et dokument som bekrefter at han/hun beholder retten til ytelser etter vilkårene i artikkel 64 nr. 1 bokstav b) i grunnforordningen.» b) Nytt nummer skal lyde: «7. Nr. 2 6 skal gjelde tilsvarende for den situasjon som omfattes av artikkel 65a nr. 3 i grunnforordningen.»

346 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/341 6) I artikkel 56 skal nr. 1 og 2 lyde: «1. Når den arbeidsløse i samsvar med artikkel 65 nr. 2 eller artikkel 65a nr. 1 i grunnforordningen bestemmer seg for også å stille seg til rådighet for arbeidsformidlingen i medlemsstaten som ikke gir ytelsene, ved å registrere seg som arbeidssøker der, skal han/hun underrette institusjonen og arbeidsformidlingen i medlemsstaten som gir ytelsene. På anmodning fra arbeidsformidlingen i medlemsstaten som ikke gir ytelsene, skal arbeidsformidlingen i medlemsstaten som gir ytelsene, sende relevante opplysninger om den arbeidsløses registrering og arbeidssøking. 2. Når gjeldende lovgivning i de berørte medlemsstater krever at den arbeidsløse oppfyller bestemte plikter og/ eller treffer bestemte tiltak for å søke arbeid, skal den arbeidsløses plikter og/eller arbeidssøking i medlemsstaten som gir ytelsene, gå foran. Dersom den arbeidsløse ikke oppfyller alle plikter eller treffer alle tiltak for å søke arbeid i medlemsstaten som ikke gir ytelsene, skal dette ikke berøre ytelser tilstått i den andre medlemsstaten.» Artikkel 3 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Strasbourg, 22. mai For Europaparlamentet For Rådet M. SCHULZ N. WAMMEN President Formann

347 Nr. 6/342 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I forordning (EF) nr. 883/2004 gjøres følgende endringer: 1) I vedlegg X gjøres følgende endringer: a) I avsnittet «NEDERLAND» skal bokstav a) lyde: «a) Lov om støtte til arbeid og sysselsetting for unge funksjonshemmede av 24. april 1997 (Wet Wajong).» b) I avsnittet «DET FORENTE KONGERIKE» i) utgår bokstav c), og ii) ny bokstav skal lyde: «e) Inntektsbasert sysselsettingsbidrag og støttebidrag (lov om velferdsreform av 2007 og lov om velferdsreform (Nord-Irland) av 2007).» 2) I vedlegg XI gjøres følgende endringer: a) I avsnittet «TYSKLAND» skal punkt 2 lyde: «2. Uten hensyn til artikkel 5 bokstav a) i denne forordning og artikkel 7 i Sozialgesetzbuch VI (bok VI i Sozialgesetzbuch) kan en person som har pliktig trygd i en annen medlemsstat eller mottar alderspensjon i henhold til en annen medlemsstats lovgivning, bli medlem av den frivillige trygdeordningen i Tyskland.» b) I avsnittet «FRANKRIKE» utgår punkt 1. c) I avsnittet «NEDERLAND» gjøres følgende endringer: i) I punkt 1 utgår bokstav g). ii) I punkt 1 skal ny bokstav lyde: «h) Ved anvendelse av artikkel 18 nr. 1 i denne forordning skal de personer som er nevnt i punkt 1 bokstav a) ii) i dette vedlegg, og som oppholder seg midlertidig i Nederland, ha rett til naturalytelser i samsvar med den polisen som institusjonen på oppholdsstedet tilbyr til medlemmer av trygdeordningen i Nederland, idet det tas hensyn til artikkel 11 nr. 1, 2 og 3 og artikkel 19 nr. 1 i Zorgverzekeringswet (syketrygdloven), samt til naturalytelser i henhold til Algemene Wet Bijzondere Ziektekosten (den alminnelige lov om særlige utgifter ved sykdom).» iii) I punkt 2 gjøres følgende endringer: a) I innledningen og i bokstav a) erstattes ordene «nederlandsk lov om generell alderstrygd» med «lov om generell alderspensjon». b) I bokstav b) første ledd erstattes ordene «nevnte lovgivning» med «ovennevnte lovgivning». c) I bokstav g) annet ledd erstattes ordene «nederlandsk lov om generell trygd for etterlatte» med «lov om generell trygd for etterlatte».

348 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/343 iv) I punkt 3 gjøres følgende endringer: a) I innledningen erstattes ordene «nederlandsk lov om generell trygd for etterlatte» med «lov om generell trygd for etterlatte». b) I bokstav d) første ledd erstattes ordene «den lovgivningen» med «ovennevnte lovgivning». v) I punkt 4 gjøres følgende endringer: a) I bokstav a) i) første strekpunkt erstattes ordene «lov om trygd ved arbeidsudyktighet» med «lov om uføretrygd». b) I bokstav a) ii) erstattes ordene «lov om trygd ved arbeidsudyktighet for selvstendig næringsdrivende» med «lov om ytelser ved uførhet for selvstendig næringsdrivende».

349 Nr. 6/344 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING 2017/EØS/6/39 av 11. april 2012 om endring av vedtak 2008/961/EF om utstedere fra tredjestaters anvendelse av visse tredjestaters nasjonale regnskapsstandarder og internasjonale standarder for finansiell rapportering for å utarbeide sine konsernregnskaper [meddelt under nummer C(2012) 2256] (2012/194/EU)(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, konsernregnskaper i samsvar med IFRS. Før regnskapsår som begynner 1. januar 2012 eller senere, har utstedere fra tredjestater, i henhold til nevnte vedtak, rett til å utarbeide sine årsregnskaper og halvårsregnskaper i samsvar med Kinas, Canadas, Sør-Koreas eller Indias alminnelig anerkjente regnskapsprinsipper. under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/109/EF av 15. desember 2004 om harmonisering av innsynskrav med hensyn til opplysninger om utstedere av verdipapirer som er opptatt til notering på et regulert marked, og om endring av direktiv 2001/34/EF( 1 ), særlig artikkel 23 nr. 4 tredje ledd, og ut fra følgende betraktninger: 1) I henhold til artikkel 23 i direktiv 2004/109/EF kan utstedere fra tredjestater fritas for kravet om å utarbeide konsernregnskaper i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) som er vedtatt i Unionen, dersom den berørte tredjestats alminnelig anerkjente regnskapsprinsipper (GAAP) inneholder tilsvarende krav. For å vurdere om en tredjestats alminnelig anerkjente regnskapsprinsipper er likeverdige med vedtatte IFRS, er det i kommisjonsforordning (EF) nr. 1569/2007( 2 ) fastsatt en definisjon av likeverdighet og innført en ordning for fastsettelse av likeverdighet for en tredjestats alminnelig anerkjente regnskapsprinsipper. 4) I juni 2010 anmodet Kommisjonen den daværende Komiteen av europeiske verdipapirtilsyn (CESR), som ble erstattet av Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet (ESMA) ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/2010 av 24. november 2010 om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet), om endring av beslutning nr. 716/2009/EF og om oppheving av kommisjonsbeslutning 2009/77/EF( 4 ), om en teknisk vurdering og en redegjørelse om den aktuelle situasjonen i Kina, Canada, Sør-Korea og India når det gjelder tilnærmingen til IFRS. Kommisjonen har tatt behørig hensyn til rapporten som CESR framla i november 2010, og til redegjørelsene om Kina og India som ble mottatt fra ESMA i mai 2011 etter en undersøkelse på stedet i januar ) Det er viktig å vurdere innsatsen som gjøres i de statene som har truffet tiltak for å tilnærme sine regnskapsstandarder til eller vedta IFRS. Forordning (EF) nr. 1569/2007 har derfor blitt endret for å forlenge denne overgangsperioden fram til 31. desember ) I henhold til vedtak 2008/961/EF( 3 ) kan utstedere fra tredjestater fra 1. januar 2009 også utarbeide sine (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 103 av , s. 49, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 16/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 25. ( 1 ) EUT L 390 av , s. 38. ( 2 ) EUT L 340 av , s. 66. ( 3 ) EUT L 340 av , s ) I april 2010 utstedte Kinas finansdepartement et veikart for fortsatt tilnærming av regnskapsstandardene for forretningsforetak (ASBE) til IFRS som bekreftet Kinas forpliktelse til å fortsette tilnærmingsprosessen. Siden oktober 2010 er alle nåværende standarder og tolkninger utstedt av International Accounting Standards Board blitt gjennomført i ASBE. Ifølge ESMA er tilnærmingsnivået tilfredsstillende, og det stilles ikke lenger krav om avstemming til utstedere fra Unionen som utarbeider sine finansregnskaper i samsvar med IFRS. Derfor bør Kinas regnskapsstandarder for forretningsforetak anses som likeverdige med vedtatte IFRS fra 1. januar ( 4 ) EUT L 331 av , s. 84.

350 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/345 6) Canadas Accounting Standards Board forpliktet seg i januar 2006 offentlig til å vedta IFRS innen 31. desember Canadas Accounting Standards Board har godkjent at IFRS fra 2011 skal innarbeides i håndboken til Canadian Institute of Chartered Accountants som Canadas alminnelig anerkjente regnskapsprinsipper for alle offentlige regnskapspliktige foretak som har overskudd som mål. Derfor bør Canadas alminnelig anerkjente regnskapsprinsipper anses som likeverdige med vedtatte IFRS fra 1. januar ) Sør-Koreas Financial Supervisory Commission og Korean Accounting Institute forpliktet seg i mars 2007 offentlig til å vedta IFRS innen 31. desember Korean Accounting Standards Board har vedtatt IFRS som Sør-Koreas IFRS (K-IFRS). K-IFRS er identisk med IFRS som utstedes av IASB, og siden 2011 har alle børsnoterte selskaper i Sør-Korea vært forpliktet til å anvende dem. Ikke-børsnoterte finansinstitusjoner og statseide selskaper er også forpliktet til å anvende K-IFRS. Andre ikke-børsnoterte selskaper kan velge å anvende dem. Derfor bør Sør-Koreas alminnelig anerkjente regnskapsprinsipper anses som likeverdige med vedtatte IFRS fra 1. januar ) Den indiske regjeringen og The Institute of Chartered Accountants of India forpliktet seg i juli 2007 offentlig til å vedta IFRS innen 31. desember 2011 med det formål å sikre at Indias alminnelig anerkjente regnskapsprinsipper er helt i samsvar med IFRS når programmet er gjennomført. Etter en undersøkelse på stedet i januar 2011 konstaterte ESMA at det tilsynelatende er en rekke forskjeller mellom Indias regnskapsstandarder og IFRS. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til tidsplanen for gjennomføring av et rapporteringssystem som er i overensstemmelse med IFRS. 9) Derfor bør overgangsperioden forlenges i høyst tre år til 31. desember 2014, slik at utstedere fra tredjestater kan utarbeide sine årsregnskaper og halvårsregnskaper i Unionen i samsvar med Indias alminnelige anerkjente regnskapsprinsipper. 10) Ettersom overgangsperioden da Kinas, Canadas, Sør-Koreas og Indias alminnelig anerkjente regnskapsprinsipper skulle anses som likeverdige, utløp 31. desember 2011, bør denne beslutning av hensyn til rettssikkerheten få anvendelse fra 1. januar ) Vedtak 2008/961/EF bør derfor endres. 12) Tiltakene fastsatt i denne beslutning er i samsvar med uttalelse fra Den europeiske verdipapirkomité TRUFFET DENNE BESLUTNING: Artikkel 1 I vedtak 2008/961/EF gjøres følgende endringer: 1. Annet ledd skal lyde: «Fra 1. januar 2012 skal følgende standarder, med hensyn til årlige og halvårlige konsernregnskaper, anses som likeverdige med IFRS vedtatt i henhold til forordning (EF) nr. 1606/2002: a) Folkerepublikken Kinas alminnelig anerkjente regnskapsprinsipper, b) Canadas alminnelig anerkjente regnskapsprinsipper, c) Republikken Sør-Koreas alminnelig anerkjente regnskapsprinsipper.» 2. Nytt tredje ledd skal lyde: «Utstedere fra tredjestater skal for regnskapsår som begynner før 1. januar 2015, ha rett til å utarbeide sine årsregnskaper og halvårsregnskaper i samsvar med Indias alminnelig anerkjente regnskapsprinsipper.» Artikkel 2 Denne beslutning er rettet til medlemsstatene. Denne beslutning får anvendelse fra 1. januar Utferdiget i Brussel, 11. april For Kommisjonen Michel BARNIER Medlem av Kommisjonen

351 Nr. 6/346 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 310/ /EØS/6/40 av 21. desember 2011 om endring av forordning (EF) nr. 1569/2007 om innføring av en ordning for fastsettelse av likeverdighet for regnskapsstandarder som anvendes av verdipapirutstedere fra tredjestater i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF og 2004/109/EF(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR kriteriene for å fastsette likeverdighet anvendes for begge disse direktivene. under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF av 4. november 2003 om det prospekt som skal offentliggjøres når verdipapirer legges ut til offentlig tegning eller opptas til notering, og om endring av direktiv 2001/34/ EF( 1 ), særlig artikkel 20 nr. 3 første ledd, 2) I kommisjonsforordning (EF) nr. 1569/2007( 3 ) fastsettes derfor vilkår for godkjenning av en tredjestats regnskapsstandarder i et begrenset tidsrom som slutter 31. desember under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/109/EF av 15. desember 2004 om harmonisering av innsynskrav med hensyn til opplysninger om utstedere av verdipapirer som er opptatt til notering på et regulert marked, og om endring av direktiv 2001/34/EF( 2 ), særlig artikkel 23 nr. 4 fjerde ledd, og ut fra følgende betraktninger: 1) I henhold til artikkel 23 nr. 4 i direktiv 2004/109/EF skal Kommisjonen innføre en ordning for fastsettelse av likeverdighet for opplysningene som kreves i henhold til dette direktiv. Kommisjonen skal treffe tiltak for å innføre allmenne likeverdighetskriterier for regnskapsstandarder som er relevante for utstedere i mer enn én stat. I henhold til artikkel 23 nr. 4 i direktiv 2004/109/EF skal Kommisjonen også treffe beslutninger om likeverdighet for regnskapsstandarder som anvendes av utstedere fra tredjestater, noe som gjør det mulig for Kommisjonen å tillate at en tredjestats regnskapsstandarder kan anvendes i en passende overgangsperiode. På grunn av den nære sammenhengen mellom de opplysninger som kreves i henhold til direktiv 2004/109/EF og de opplysninger som kreves i henhold til direktiv 2003/71/EF, bør de samme (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 103 av , s. 11, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 17/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 26. ( 1 ) EUT L 345 av , s. 64. ( 2 ) EUT L 390 av , s ) Kommisjonen har vurdert likeverdighetsordningens nytte og virkemåte og har konkludert med at den bør forlenges med et tidsrom på tre år til 31. desember Ettersom fristen for de vilkår som Kommisjonen har innført for fastsettelse av likeverdighet for alminnelig anerkjente regnskapsprinsipper (GAAP) i tredjestater, utløper 31. desember 2011, bør denne forordning få anvendelse fra 1. januar Dette er nødvendig for å gi rettssikkerhet til utstedere fra relevante tredjestater som er børsnotert i Unionen, og for å unngå faren for at de skal måtte avstemme sine finansregnskaper mot internasjonal standard for finansiell rapportering (IFRS). Bestemmelsen om tilbakevirkende kraft letter derfor en eventuell ekstra byrde for de berørte utstederne. 4) For å sikre at det fastsettes likeverdighet for tredjestaters regnskapsstandarder i alle tilfeller som er relevante for unionsmarkedene, bør Kommisjonen vurdere disse standardenes likeverdighet, enten etter anmodning fra vedkommende myndighet i en medlemsstat eller en myndighet som er ansvarlig for regnskapsstandarder eller markedstilsyn i en tredjestat, eller på eget initiativ. Kommisjonen bør rådspørre Den europeiske verdipapirog markedstilsynsmyndighet (ESMA) når det gjelder de tekniske sidene ved vurderingen av de berørte regnskapsstandardenes likeverdighet. Utstedere fra Unionen bør også tillates å bruke IFRS som er vedtatt i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002( 4 ) i den berørte tredjestat. ( 3 ) EUT L 340 av , s. 66. ( 4 ) EFT L 243 av , s. 1.

352 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/347 5) Forordning (EF) nr. 1569/2007 bør derfor endres VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Artikkel 4 i forordning (EF) nr. 1569/2007 skal lyde: «Artikkel 4 Vilkår for godkjenning av en tredjestats regnskapsstandarder i et begrenset tidsrom 1. Utstedere fra tredjestater kan tillates å anvende finansregnskaper som er utarbeidet i samsvar med en tredjestats regnskapsstandarder, for å oppfylle sine plikter i henhold til direktiv 2004/109/EF og, som et unntak fra artikkel 35 nr. 5 i forordning (EF) nr. 809/2004, for å framlegge historisk finansiell informasjon i henhold til nevnte forordning for et tidsrom som begynner når som helst etter 31. desember 2008 og slutter senest 31. desember 2014, i følgende tilfeller: a) den myndighet i tredjestaten som er ansvarlig for de aktuelle nasjonale regnskapsstandardene, har offentlig forpliktet seg til å tilnærme disse standardene til de internasjonale standardene for finansiell rapportering senest 31. desember 2014, og begge vilkår nedenfor er oppfylt: i) den myndighet i tredjestaten som er ansvarlig for de aktuelle nasjonale regnskapsstandardene, har innført et omfattende tilnærmingsprogram som kan avsluttes innen 31. desember 2014, ii) tilnærmingsprogrammet gjennomføres omgående og på en effektiv måte, og de ressurser som er nødvendige for gjennomføringen, tildeles, b) den myndighet i tredjestaten som er ansvarlig for de aktuelle nasjonale regnskapsstandardene, har offentlig forpliktet seg til å vedta internasjonale standarder for finansiell rapportering før 31. desember 2014, og det treffes effektive tiltak i tredjestaten for å sikre at de gjennomføres fullt ut innen denne dato. 2. Enhver beslutning i henhold til nr. 1 om fortsatt å tillate at finansregnskaper utarbeides i samsvar med en tredjestats regnskapsstandarder, skal treffes etter framgangsmåten nevnt i artikkel 24 i direktiv 2003/71/EF og artikkel 27 nr. 2 i direktiv 2004/109/EF. 3. Dersom Kommisjonen i samsvar med nr. 1 fortsatt tillater at finansregnskaper utarbeides i samsvar med en tredjestats regnskapsstandarder, skal Kommisjonen regelmessig undersøke om vilkårene angitt i henholdsvis bokstav a) eller b) fortsatt er oppfylt, og underrette Europaparlamentet om dette. 4. Dersom vilkårene i nr. 1 bokstav a) eller b) ikke lenger er oppfylt, skal Kommisjonen treffe beslutning etter framgangsmåten nevnt i artikkel 24 i direktiv 2003/71/ EF og artikkel 27 nr. 2 i direktiv 2004/109/EF for å endre sin beslutning i henhold til nr. 1 med hensyn til disse regnskapsstandardene. 5. Ved anvendelse av denne artikkel skal Kommisjonen først rådføre seg med ESMA om tilnærmingsprogrammet eller om hvilke framskritt som er gjort med hensyn til vedtakelse av IFRS.» Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 1. januar Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 21. desember For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

353 Nr. 6/348 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSAVGJERD 2017/EØS/6/41 av 2. november 2010 om oppnemning av eit europeisk fleirpartsforum for elektronisk fakturering (e-fakturering) (2010/C 326/07)(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen og ut frå desse synsmåtane: 1) Europa 2020-strategien, som er fastsett i kommisjonsmeldinga med tittelen «Europe 2020: A strategy for smart, sustainable and inclusive growth», inneheld ein visjon for den sosiale marknadsøkonomien i Europa i det 21. århundret, der dei økonomiske og sosiale føremonene ved eit digitalt samfunn vert utnytta fullt ut. 2) Eitt av flaggskipinitiativa i Europa 2020-strategien, som er fastsett i kommisjonsmeldinga med tittelen «A Digital Agenda for Europe»( 1 ), legg stor vekt på verkeleggjering av ein felles digital marknad ved å fjerne dei lovgjevingsmessige og tekniske hindringane som gjer at borgarane ikkje kan utnytte føremonene ved denne marknaden fullt ut. 3) På grunn av det nære sambandet mellom faktureringsog betalingsprosessar vert opprettinga av Det felles eurobetalingsområdet (SEPA) eit springbrett for samverkande europeiske e-faktureringsordningar. Gjennom auka effektivitet og automatisering av forsyningskjedene kan desse ordningane vere nyttige for føretak og leverandørar av finansielle tenester. 4) I rådsdirektiv 2006/112/EF om det felles merverdiavgiftssystem( 2 ) er det fastsett at frå og med 1. januar 2013 skal medlemsstatane følgje prinsippet om lik handsaming av papirfakturaer og e-fakturaer. 5) I kommisjonsmeldinga «Reaping the benefits of electronic invoicing for Europe»( 3 ) vert det gjort framlegg om oppnemning av eit europeisk fleirpartsforum som skal hjelpe Kommisjonen med å samordne tiltak på medlemsstatsplan og fastsetje tiltak på unionsplan som skal leggje til rette for masseinnføring av e-fakturering. 6) Det er difor naudsunt å oppnemne ei ekspertgruppe på området e-fakturering og fastsetje oppgåvene og samansetnaden til denne gruppa. 7) Hovudoppgåva til gruppa vil vere å overvake innføringa av e-fakturering og medverke til å utvikle (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT C 326 av , s. 13, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 18/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)og protokoll 37 om listen omhandlet i artikkel 101, se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 27. ( 1 ) KOM(2010) 45. ( 2 ) TEU L 347 av , s. 1. ( 3 ) KOM(2010) 712. e-faktureringsmarknaden i medlemsstatane. Gruppa bør samarbeide med nasjonale fleirpartsforum og vere særleg merksam på aspekta ved e-fakturering over landegrensene og innføringa av e-fakturering i små og mellomstore føretak. 8) Det europeiske fleirpartsforumet for elektronisk fakturering bør vere samansett av medlemmer frå nasjonale forum og representantar frå aktuelle europeiske brukarsamanslutningar, Den europeiske standardiseringsorganisasjonen (CEN), Den europeiske sentralbanken (ESB) og artikkel 29-arbeidsgruppa for datasikring. 9) Det bør fastsetjast reglar for korleis medlemmene av forumet skal offentleggjere opplysningar utan at det rører ved tryggleiksføresegnene til Kommisjonen som er fastsette i vedlegget til kommisjonsavgjerd 2001/844/EF, EKSF, Euratom( 4 ). 10) Personopplysningar bør handsamast i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/2001 av 18. desember 2000 om personvern i forbindelse med behandling av personopplysninger i Fellesskapets institusjoner og organer og om fri utveksling av slike opplysninger( 5 ). 11) Det bør fastsetjast ein frist for kor lenge denne avgjerda skal gjelde. Innan fristen går ut, vil Kommisjonen vurdere om det er føremålstenleg med ei lenging TEKE DENNE AVGJERDA: Artikkel 1 Føremål Det vert oppretta eit europeisk fleirpartsforum for elektronisk fakturering (e-fakturering), heretter kalla «forumet». Artikkel 2 Oppgåver 1. Forumet skal ha følgjande oppgåver: a) hjelpe Kommisjonen med å overvake utviklinga av e-faktureringsmarknaden og graden av gjennomføring av e-fakturering i industri- og tenestesektoren i medlemsstatane, ( 4 ) EFT L 317 av , s. 1. ( 5 ) EFT L 8 av , s. 1.

354 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/349 b) syte for utveksling av røynsler og god praksis som legg til rette for samverkande e-faktureringsløysingar, c) peike på problem som oppstår, særleg med omsyn til transaksjonar over landegrensene, og gjere framlegg om høvelege løysingar, d) støtte og overvake arbeid som fører til innføring av ein standarddatamodell for e-faktura. 2. Når forumet utfører oppgåvene sine, skal det ta omsyn til resultata av tidlegare verksemd i tillegg til eksisterande arbeid og løysingar, særleg når det gjeld rettslege rammer, forretningsmessige krav og tekniske standardar, på området e-fakturering i offentleg og privat sektor. Artikkel 3 Samråd Kommisjonen kan rådføre seg med gruppa om alle spørsmål som gjeld a) andre regelverksinitiativ som bør takast på unionsplan, for å ta fatt på dei siste hindera for gjennomføring av e-fakturering, b) forretningsprosessar i den finansielle forsyningskjeda som kan lette innføringa av e-fakturering, særleg på områda betaling og Det felles eurobetalingsområdet (SEPA), c) nasjonale og europeiske tiltak som støttar innføringa av e-fakturering, særleg hjå små og mellomstore føretak. Artikkel 4 Samansetnad Forumet skal ha 63 medlemmer: a) to medlemmer frå kvart nasjonale fleirpartsforum, b) seks medlemmer frå europeiske samanslutningar som representerer forbrukarar, små og mellomstore føretak og store føretak, c) ein representant frå høvesvis Den europeiske standardiseringsorganisasjonen (CEN), Den europeiske sentralbanken (ESB) og artikkel 29-arbeidsgruppa for datasikring( 1 ). Artikkel 5 Medlemskap oppnemning 1. Kommisjonen skal oppnemne medlemmene i forumet i samsvar med følgjande prinsipp: 1) Dei medlemmene som er nemnde i artikkel 4 bokstav a), skal oppnemnast på grunnlag av framlegg frå medlemsstatane. Desse medlemmene skal oppnemnast som representantar for det nasjonale fleirpartsforumet. ( 1 ) Direktiv 95/46/EF (TEF L 281 av , s. 31). 2) Dei medlemmene som er nemnde i artikkel 4 bokstav b), skal oppnemnast som representantar for dei organisasjonane som er nemnde i artikkel 4 bokstav b). Kontora til Kommisjonen skal sikre at dei partane som det gjeld, er representerte på ein balansert måte. 3) Dei representantane som er nemnde i artikkel 4 bokstav c), skal oppnemnast på grunnlag av framlegga frå høvesvis CEN, ESB og artikkel 29-arbeidsgruppa for datasikring. 2. Medlemmene skal oppnemnast for eit tidsrom på tre år. 3. Medlemmer som ikkje lenger er i stand til å medverke på ein effektiv måte i arbeidet i gruppa, som går av eller som ikkje oppfyller dei krava som er fastsette i nr.1 i denne artikkelen eller i artikkel 339 i traktaten, kan bytast ut for resten av mandatperioden deira. 4. Namna til dei medlemmene som er nemnde i artikkel 4, skal offentleggjerast i registeret over Kommisjonen sine ekspertgrupper og liknande einingar. 5. Personopplysningar skal samlast inn, handsamast og offentleggjerast i samsvar med forordning (EF) nr. 45/2001. Artikkel 6 Arbeidsmåte 1. Forumet skal leiast av ein representant for Kommisjonen. 2. Representanten for Kommisjonen kan ved behov invitere eksterne sakkunnige som har særskild kompetanse innanfor eit emne som er på dagsordenen, til å ta del i arbeidet i forumet. I tillegg kan representanten for Kommisjonen gje observatørstatus til personar eller organisasjonar slik det er definert i regel 8 nr. 3 i dei allmenne reglane om ekspertgrupper, og til kandidatstatar. 3. Medlemmer av forumet og inviterte sakkunnige og observatørar skal rette seg etter krava til teieplikt som er fastsette i traktatane og gjennomføringsreglane deira, og tryggleiksreglane til Kommisjonen med omsyn til vern av graderte EU-opplysningar, slik det er fastsett i vedlegget til avgjerd 2001/844/EF, EKSF, Euratom. Dersom dei ikkje etterlever desse pliktene, kan Kommisjonen gjere alle dei tiltaka som er føremålstenlege. 4. Forumet skal halde møta sine i lokala til Kommisjonen. Kommisjonen skal ta hand om sekretariatsfunksjonar. Andre tenestemenn i Kommisjonen som har interesse av drøftingane, kan ta del i møta til forumet.

355 Nr. 6/350 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Forumet skal fastsetje møteføresegnene sine på grunnlag av standardmøteføresegnene til Kommisjonen. 2. Kommisjonen skal i samsvar med gjeldande føresegner i Kommisjonen refundere reise- og opphaldsutgifter for deltakarane i samband med verksemda til forumet. 6. Kommisjonen kan offentleggjere relevante opplysningar om verksemda som forumet utfører, anten ved å leggje dei inn i registeret eller ved å lage ei lenkje frå registeret til ein særskild nettstad. 7. Når mandatperioden til forumet er gått ut, skal Kommisjonen utarbeide ein rapport om kva resultat forumet har oppnådd. Rapporten skal offentleggjerast. Artikkel 7 Møteutgifter 1. Personar som tek del i verksemda til forumet, skal ikkje få vederlag for dei tenestene som dei yter. 3. Desse utgiftene skal refunderast innanfor ramma av dei løyvingane som vert tildelte i medhald av den årlege tildelinga av midlar. Artikkel 8 Brukstid Denne avgjerda skal nyttast fram til 31. desember Utferda i Brussel, 2. november For Kommisjonen Michel BARNIER Medlem av Kommisjonen

356 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/351 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING 2017/EØS/6/42 av 4. oktober 2011 om det europeiske registeret over godkjente typer jernbanekjøretøyer [meddelt under nummer K(2011) 6974] (2011/665/EU)(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/57/ EF av 17. juni 2008 om samtrafikkevnen i Fellesskapets jernbanesystem( 1 ), særlig artikkel 34 nr. 4, og ut fra følgende betraktninger: 1) I henhold til artikkel 34 nr. 1 i direktiv 2008/57/EF skal Det europeiske jernbanebyrå (heretter kalt «Byrået») innføre og vedlikeholde et register over kjøretøytyper som er godkjent av medlemsstatene for ibruktaking på Unionens jernbanenett. godkjent i samsvar med artikkel 26 i direktiv 2008/57/ EF. Når de nasjonale sikkerhetsmyndigheter underretter Byrået, bør de derfor angi hvilke parametrer for den aktuelle typen som er kontrollert i henhold til de meldte nasjonale reglene. Denne angivelsen bør fastsettes i samsvar med referansedokumentet omhandlet i artikkel 27 nr. 4 i direktiv 2008/57/EF. 5) Det europeiske jernbanebyrå oversendte sin anbefaling ERA/REC/ /INT til Kommisjonen 20. desember ) Tiltakene fastsatt i denne beslutning er i samsvar med uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 29 i direktiv 2008/57/EF TRUFFET DENNE BESLUTNING: 2) For noen eksisterende kjøretøyer er det ikke mulig å fastslå samsvar med en kjøretøytype som er godkjent i samsvar med artikkel 26 i direktiv 2008/57/EF. Muligheten for å innlemme de tekniske kjennetegnene for alle ibruktatte kjøretøyer i ett enkelt register kan imidlertid være nyttig for jernbanesektoren. Artikkel 1 Formål I denne beslutning fastsettes spesifikasjonen for det europeiske registeret over godkjente kjøretøytyper omhandlet i artikkel 34 i direktiv 2008/57/EF. 3) Begrensninger på hvordan kjøretøyet kan brukes, som nevnt i artikkel 33 nr. 2 bokstav e) i direktiv 2008/57/ EF, er i de fleste tilfeller avhengig av en særskilt kode. Disse begrensningskodene bør harmoniseres. Bruken av nasjonale begrensningskoder bør reduseres til begrensninger som gjenspeiler særlige kjennetegn ved det eksisterende jernbanesystemet i en medlemsstat, og som trolig ikke har samme betydning i andre medlemsstater. Byrået bør ajourføre listene over harmoniserte begrensningskoder og nasjonale koder og offentliggjøre dem på sitt nettsted. 4) I samsvar med artikkel 34 nr. 3 i direktiv 2008/57/EF bør de nasjonale sikkerhetsmyndighetene underrette Byrået når en godkjenning av en type gis, endres, oppheves eller tilbakekalles i en medlemsstat, slik at byrået kan oppdatere sitt register. Registeret bør omfatte kjøretøytyper som er (*) Denne unionsrettsakten, kunngjort i EUT L 264 av , s. 32, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 19/2013 av 1. februar 2013 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 31 av , s. 28. ( 1 ) EUT L 191 av , s. 1. Artikkel 2 Spesifikasjon av det europeiske registeret over godkjente kjøretøytyper 1. Byrået skal utvikle, drive og vedlikeholde det europeiske registeret over godkjente typer kjøretøyer på grunnlag av spesifikasjonen fastsatt i vedlegg I og II. 2. Det europeiske registeret over godkjente kjøretøytyper (ERATV) skal inneholde opplysninger om kjøretøytyper som er godkjent av medlemsstatene i henhold til artikkel 26 i direktiv 2008/57/EF. 3. Kjøretøytyper som er godkjent av medlemsstatene før 19. juli 2010, og som ett eller flere kjøretøyer er godkjent for i én eller flere medlemsstater i henhold til artikkel 22 eller 24 i direktiv 2008/57/EF etter 19. juli 2010, omfattes av bestemmelsene i

357 Nr. 6/352 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende artikkel 26 i direktiv 2008/57/EF og skal oppføres i registeret. I dette tilfellet kan data som skal registreres, begrenses til de parametrene som er verifisert i typegodkjenningsprosessen. 4. De kjøretøytypene som kan registreres frivillig, er de som er fastsatt i avsnitt 1 i vedlegg I. 5. Nummerstrukturen som hver kjøretøytype får, skal være som fastsatt i vedlegg III. 6. Registeret skal settes i drift innen 31. desember I mellomtiden skal Byrået offentliggjøre opplysningene om de godkjente kjøretøytypene på sitt nettsted. Artikkel 3 Opplysninger som skal sendes av nasjonale sikkerhetsmyndigheter 1. Medlemsstatene skal sørge for at de nasjonale sikkerhetsmyndighetene gir opplysninger om de typegodkjenningene de har gitt, som fastsatt i vedlegg II. 2. De nasjonale sikkerhetsmyndighetene skal gi de opplysningene som er nevnt i nr. 1 denne artikkel, i samsvar med reglene fastsatt i avsnitt 5.2 i vedlegg I. 3. De nasjonale sikkerhetsmyndighetene skal sende opplysningene ved hjelp av det standardiserte nettbaserte elektroniske skjemaet, der de relevante feltene er utfylt. 4. De nasjonale sikkerhetsmyndighetene skal sende opplysningene om godkjenninger av kjøretøytyper som de har gitt etter 19. juli 2010 og før denne beslutning trer i kraft, senest fire måneder etter at beslutningen er trådt i kraft. Artikkel 4 Koder for begrensninger 1. Harmoniserte begrensningskoder får anvendelse i alle medlemsstatene. Listen over harmoniserte begrensningskoder for hele Unionens jernbanesystem skal ajourføres av Byrået og offentliggjøres på dets nettsted. Dersom en nasjonal sikkerhetsmyndighet mener at det er nødvendig å tilføye en ny kode til listen over harmoniserte begrensningskoder, skal den anmode Byrået om å vurdere om den nye koden skal tas med. Kommisjonen skal underrette medlemsstatene gjennom komiteen nedsatt ved artikkel 29 nr. 1 i direktiv 2008/57/EF. 2. Byrået skal ajourføre listen over nasjonale begrensningskoder. Bruken av nasjonale begrensningskoder skal reduseres til begrensninger som gjenspeiler særlige kjennetegn ved det eksisterende jernbanesystemet i en medlemsstat, og som trolig ikke har samme betydning i andre medlemsstater. For begrensningstyper som ikke er angitt på listen nevnt i nr. 1, skal den nasjonale sikkerhetsmyndigheten anmode Byrået om å ta med en ny kode på listen over nasjonale begrensningskoder. Byrået skal vurdere anmodningen i samråd med andre nasjonale sikkerhetsmyndigheter. Byrået skal eventuelt ta med en ny begrensningskode på listen. Før offentliggjøring av den endrede listen skal Byrået oversende listen til Kommisjonen sammen med endringsanmodningen og sin vurdering av den. Kommisjonen skal underrette medlemsstatene gjennom komiteen nedsatt ved artikkel 29 nr. 1 i direktiv 2008/57/EF. 3. Begrensningskoden for flernasjonale sikkerhetsmyndigheter skal behandles som nasjonale begrensningskoder. 4. Bruken av ukodede begrensninger skal reduseres til begrensninger som på grunn av sin særskilte karakter trolig ikke vil bli anvendt på flere kjøretøytyper. Artikkel 5 Sluttbestemmelser 1. Byrået skal offentliggjøre og ajourføre en søknadsveiledning for det europeiske registeret over godkjente typer kjøretøyer. Denne veiledningen skal blant annet for hver parameter inneholde en henvisning til punktene i de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne, der kravene til denne parameteren er fastsatt. 2. Byrået skal sende en anbefaling til Kommisjonen om mulig oppføring i registeret av kjøretøytyper som ble godkjent før 19. juli 2010, og om mulig endring av denne beslutning på grunnlag av oppnådde erfaringer, senest 18 måneder etter at denne beslutning er trådt i kraft. Byrået skal vurdere anmodningen i samråd med andre nasjonale sikkerhetsmyndigheter. Byrået skal eventuelt ta med en ny begrensningskode på listen. Før offentliggjøring av den endrede listen skal Byrået oversende listen til Kommisjonen sammen med endringsanmodningen og sin vurdering av den. Artikkel 6 Anvendelsesdato Denne beslutning får anvendelse fra 15. april 2012.

358 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/353 Artikkel 7 Adressater Denne beslutning er rettet til Det europeiske jernbanebyrå og medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 4. oktober For Kommisjonen Siim KALLAS Visepresident

359 Nr. 6/354 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I SPESIFIKASJON FOR DET EUROPEISKE REGISTERET OVER GODKJENTE TYPER KJØRETØYER (ERATV) 1. KJØRETØYTYPER SOM REGISTRERES FRIVILLIG Kjøretøytyper som er godkjent før 19. juli 2010, og som det ikke er godkjent kjøretøyer for etter 19. juli 2010, kan oppføres frivillig i ERATV. I tillegg kan følgende kjøretøytyper registreres frivillig: kjøretøyer som er godkjent for ibruktaking før 19. juli 2010, og som det er gitt en ytterligere tillatelse til ibruktaking av i henhold til artikkel 23 eller 25 i direktiv 2008/57/EF, kjøretøyer som er godkjent for ibruktaking før 19. juli 2010, og som det er gitt en ny tillatelse til ibruktaking av etter en oppgradering eller fornyelse, kjøretøyer som kommer fra tredjestater, og som er godkjent på EUs territorium i henhold til COTIF 1999, særlig tillegg F og G, kjøretøyer som kommer fra tredjestater, og som er godkjent i henhold til bestemmelsene i artikkel 21 nr. 11 i direktiv 2008/57/EF. I disse fire tilfellene av frivillig registrering kan dataene som skal registreres, begrenses til de parametrene som er kontrollert i typegodkjenningsprosessen. Midlertidige tillatelser, som f.eks. tillatelser til prøving og prøvekjøring, skal ikke registreres i ERATV. 2. FUNKSJONELL ARKITEKTUR 2.1. Administrasjon av ERATV ERATV eies og forvaltes av Byrået. Byrået skal opprette brukerkontoer og gi tilgangsrettigheter på anmodning fra nasjonale sikkerhetsmyndigheter i samsvar med denne spesifikasjon Registerets adresse ERATV skal være en nettbasert applikasjon. Registerets adresse skal gjøres tilgjengelig på Byråets nettsted Brukere og brukernes tilgangsrettigheter ERATV skal ha følgende brukere: Bruker Tilgangsrettigheter Pålogging, brukerkontoer Nasjonal sikkerhetsmyndighet i en medlemsstat Byrået Innsending av data som gjelder denne medlemsstaten, og som skal valideres av Byrået. Ubegrenset tilgang til alle data, herunder data som ikke er validert ennå. Validering med hensyn til samsvar med denne spesifikasjon og offentliggjøring av dataene som den nasjonale sikkerhetsmyndigheten sender inn. Ubegrenset tilgang til alle data, herunder data som ikke er validert ennå. Pålogging med brukernavn og passord. Ingen funksjonskontoer eller anonyme kontoer skal være tilgjengelig. Flere kontoer skal opprettes dersom den nasjonale sikkerhetsmyndigheten ber om det. Pålogging med brukernavn og passord. Offentligheten Tilgang til validerte data. Ikke relevant Grensesnitt mot eksterne systemer Alle kjøretøytyper som er registrert (dvs. validert og offentliggjort) i ERATV, skal være tilgjengelig via en hyperlenke. Disse hyperlenkene kan brukes av eksterne programmer. Det skal tas hensyn til mulige forbindelser mellom ERATV og det sentrale europeiske virtuelle kjøretøyregister (European Centralised Virtual Vehicle Register, ECVVR)( 2 ). ( 2 ) Som fastsatt i kommisjonsbeslutning 2007/756/EF av 9. november 2007 om vedtakelse av en felles spesifikasjon for det nasjonale kjøretøyregisteret fastsatt i artikkel 14 nr. 4 og 5 i direktiv 96/48/EF og 2001/16/EF (EUT L 305 av , s. 30).

360 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 6/ Forbindelser til andre registre og databaser Ved utvikling av ERATV skal Byrået ta fullt hensyn til grensesnittene mot følgende registre og databaser, herunder koordinerte overgangsperioder: Nasjonale kjøretøyregistre (National vehicle registers, NVR)( 3 ) og ECVVR: Dataformatet for opplysninger om kjøretøytypen i ECVVR skal nøyaktig tilsvare typebetegnelsene og eventuelt typeversjonene i ERATV. Infrastrukturregisteret (Register of infrastructure, RINF)( 4 ): Listene over parametrer og dataformatet i RINF og ERATV skal tilsvare hverandre og omfatte eventuelle oppdateringer eller endringer i spesifikasjonene for RINF og ERATV. Referansedokument for nasjonale regler (artikkel 27 i direktiv 2008/57/EF): Så snart referansedokumentet er tilgjengelig, skal listen over parametrer som det gjøres en samsvarsvurdering av mot nasjonale regler angitt i registeret, nøyaktig tilsvare listen over parametrer angitt i referansedokumentet. Registeret skal ikke inneholde henvisninger til parametrer som ikke finnes i referansedokumentet Tilgjengelighet Som hovedregel skal registeret være tilgjengelig 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, 365 dager i året, og målet er at systemet skal ha en tilgjengelighet på 98 %. Dersom en feil oppstår i Byråets normale arbeidstid, skal imidlertid tjenesten gjenopprettes på første arbeidsdag i Byrået etter at feilen oppstod. Systemet skal være mest mulig tilgjengelig under vedlikehold Sikkerhet Brukerkontoene og passordene som Byrået oppretter, skal ikke oppgis til tredjeparter, og skal brukes bare i samsvar med denne spesifikasjonen. 3. TEKNISK ARKITEKTUR 3.1. Systemarkitektur ERATV skal være et nettbasert program, eid og forvaltet av Byrået. ERATV skal kunne inneholde fullstendige opplysninger om kjøretøytyper. Brukerne skal kunne kople seg opp til ERATV ved hjelp av en vanlig internettforbindelse. Registerets arkitektur skal være som vist i følgende figur: ( 3 ) Som fastsatt i vedtak 2007/756/EF. ( 4 ) Som fastsatt i Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2011/633/EU av 15. september 2011 om de felles spesifikasjonene for registeret over jernbaneinfrastruktur (EUT L 256 av , s. 1).

Forskrift om endring i forskrift om kontroll med, overvåkning av bluetongue og restriksjoner på forflytning av dyr som er mottakelige for bluetongue

Forskrift om endring i forskrift om kontroll med, overvåkning av bluetongue og restriksjoner på forflytning av dyr som er mottakelige for bluetongue Forskrift om endring i forskrift om kontroll med, overvåkning av bluetongue og restriksjoner på forflytning av dyr som er mottakelige for bluetongue Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 5. februar 2013 med

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0456.ohfo OJ L 141/12, p. 7-13 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 456/2012 of 30 May 2012 amending Regulation (EC) No 1266/2007 on implementing rules for Council Directive 2000/75/EC as

Detaljer

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 31 ISSN årgang I EØS-ORGANER. 1.

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 31 ISSN årgang I EØS-ORGANER. 1. NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2013/EØS/31/01 I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen ISSN 1022-9337 Nr. 31 20. årgang 30.5.2013 Melding til leserne... 1 EØS-komiteens beslutning nr.

Detaljer

NOR/309R0789.00T OJ L 227/09, p. 3-6

NOR/309R0789.00T OJ L 227/09, p. 3-6 NOR/309R0789.00T OJ L 227/09, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EC) No 789/2009 of 28 August 2009 amending Regulation (EC) No 1266/2007 as regards protection against attacks by vectors and minimum requirements

Detaljer

NOR/308R T OJ L 89/08, p. 3-8

NOR/308R T OJ L 89/08, p. 3-8 NOR/308R0289.00T OJ L 89/08, p. 3-8 COMMISSION REGULATION (EC) No 289/2008 of 31 March 2008 amending Regulation (EC) No 1266/2007 on implementing rules for Council Directive 2000/75/EC as regards the control,

Detaljer

Nr. 10/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1108/2008. av 7. november 2008

Nr. 10/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1108/2008. av 7. november 2008 Nr. 10/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 12.2.2015 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1108/2008 2015/EØS/10/05 av 7. november 2008 om endring av forordning (EF) nr. 1266/2007 med hensyn til

Detaljer

Nr. 38/30 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1266/2007. av 26. oktober 2007

Nr. 38/30 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1266/2007. av 26. oktober 2007 Nr. 38/30 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 27.6.2013 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1266/2007 2013/EØS/38/08 av 26. oktober 2007 om gjennomføringsregler for rådsdirektiv 2000/75/EF med hensyn

Detaljer

Nr. 54/8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2011. av 1. juli 2011

Nr. 54/8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2011. av 1. juli 2011 Nr. 54/8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.10.2011 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2011 2011/EØS/54/02 av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære

Detaljer

nr. 1/2010 av 29. januar 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)

nr. 1/2010 av 29. januar 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) Publisert i EØS-tillegget nr. 19, 22. april 2010 EØS-KOMITEE S BESLUT I G nr. 1/2010 av 29. januar 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) EØS-KOMITEEN HAR under

Detaljer

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 260/2003 av 12. februar 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier hos sau og geit samt

Detaljer

Nr. 10/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003

Nr. 10/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003 Nr. 10/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003 2009/EØS/10/06 av 30. oktober 2003 om endring av vedlegg VII, VIII og IX til europaparlaments- og rådsforordning

Detaljer

Norsk oversettelse, publisert i EØS-tillegget nr. 12, 3.3.2011

Norsk oversettelse, publisert i EØS-tillegget nr. 12, 3.3.2011 Norsk oversettelse, publisert i EØS-tillegget nr. 12, 3.3.2011 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 115/2010 av 10. november 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) EØS-KOMITEEN

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003 1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003 av 30. oktober 2003 om endring av vedlegg VII, VIII og IX til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til handel med og import av sauer

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1177/2006. av 1. august 2006

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1177/2006. av 1. august 2006 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1177/2006 av 1. august 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til krav til anvendelsen av særlige kontrollmetoder innenfor

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSAVGJERD. av 8. juli 2010

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSAVGJERD. av 8. juli 2010 Nr. 76/383 KOMMISJONSAVGJERD 2015/EØS/76/49 av 8. juli 2010 om endring av vedlegga til vedtak 93/52/EØF med omsyn til godkjenninga av Litauen og regionen Molise i Italia som offisielt frie for brucellose

Detaljer

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer:

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer: Nr.45/00 07 RÅDSDIREKTIV 93/120/EF av 22. desember 1993 om endring av direktiv 90/539/EØF om krav til dyrehelse ved handel med fjørfe og rugeegg innenfor Fellesskapet og ved innførsel av fjørfe og rugeegg

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 61/2011. av 1. juli 2011

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 61/2011. av 1. juli 2011 Nr. 54/13 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 61/2011 2011/EØS/54/03 av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om

Detaljer

Nr. 76/184 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2015/1759. av 28.

Nr. 76/184 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2015/1759. av 28. Nr. 76/184 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 15.11.2018 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2015/1759 2018/EØS/76/26 av 28. september 2015 om godkjenning av glutaraldehyd som eksisterende

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 546/2006. av 31. mars 2006

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 546/2006. av 31. mars 2006 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 546/2006 av 31. mars 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til nasjonale programmer for bekjempelse av skrapesyke og tilleggsgarantier,

Detaljer

Nr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. september 1999

Nr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. september 1999 Nr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 17.1.2002 NORSK utgave KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

Detaljer

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003 19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 10/31 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003 2009/EØS/10/07 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning

Detaljer

AVGJERD I EØS-KOMITEEN nr. 138/2005. av 2. desember om endring av vedlegg I til EØS-avtala (Veterinære og plantesanitære tilhøve)

AVGJERD I EØS-KOMITEEN nr. 138/2005. av 2. desember om endring av vedlegg I til EØS-avtala (Veterinære og plantesanitære tilhøve) AVGJERD I EØS-KOMITEEN nr. 138/2005 av 2. desember 2005 om endring av vedlegg I til EØS-avtala (Veterinære og plantesanitære tilhøve) EØS-KOMITEEN HAR med tilvising til avtala om Det europeiske økonomiske

Detaljer

Nr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 15. juli 2004

Nr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 15. juli 2004 Nr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 24.4.2008 KOMMISJONSVEDTAK 2008/EØS/22/33 av 15. juli 2004 om gjennomføring av rådsdirektiv 64/432/EØF med hensyn til tilleggsgarantier for infeksiøs

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003 1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til overvåking av overførbare spongiforme encefalopatier

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 21. august 2007

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 21. august 2007 Nr. 38/9 KOMMISJONSVEDTAK 2013/EØS/38/04 av 21. august 2007 om endring av vedtak 2004/558/EF om gjennomføring av rådsdirektiv 64/432/EØF med hensyn til tilleggsgarantier for infeksiøs bovin rhinotrakeitt

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 546/2006. av 31. mars 2006

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 546/2006. av 31. mars 2006 Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.2 nr. 27 (forordning (EF) nr. 546/2006) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/24/EF. av 31. mars 2004

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/24/EF. av 31. mars 2004 2.10.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 56/817 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/24/EF 2014/EØS/56/29 av 31. mars 2004 om endring med hensyn til tradisjonelle plantelegemidler

Detaljer

Nr. 36/188 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2016/672. av 29.

Nr. 36/188 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2016/672. av 29. Nr. 36/188 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 15.6.2017 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2016/672 2017/EØS/36/37 av 29. april 2016 om godkjenning av pereddiksyre som eksisterende

Detaljer

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende NORSK utgave EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 2001/EØS/13/01 I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen ISSN 1022-9310 Nr. 13 9. årgang 7.3.2002 EØS-komiteens beslutning nr. 141/2001

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 189/2011. av 25. februar 2011

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 189/2011. av 25. februar 2011 Nr. 35/425 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 189/2011 2016/EØS/35/12 av 25. februar 2011 om endring av vedlegg VII og IX til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om fastsettelse av regler

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 98/96/EF. av 14. desember 1998

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 98/96/EF. av 14. desember 1998 Nr. 29/59 RÅDSDIREKTIV 98/96/EF 2004/EØS/29/04 av 14. desember 1998 om endring blant annet med hensyn til feltinspeksjoner som ikke er offentlige, i henhold til direktiv 66/400/EØF, 66/401/EØF, 66/402/EØF,

Detaljer

NOR/314R0632.ohfo OJ L 175/14, p. 1-5

NOR/314R0632.ohfo OJ L 175/14, p. 1-5 1 NOR/314R0632.ohfo OJ L 175/14, p. 1-5 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 632/2014 of 13 May 2014 approving the active substance flubendiamide, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009

Detaljer

Nr. 26/572 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 1147/2011. av 11.

Nr. 26/572 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 1147/2011. av 11. Nr. 26/572 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 27.4.2017 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 1147/2011 2017/EØS/26/50 av 11. november 2011 om endring av forordning (EU) nr. 185/2010

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 2006

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 2006 Nr. 67/77 KOMMISJONSVEDTAK 2010/EØS/67/13 av 14. november 2006 om minstekrav til innsamling av opplysninger ved inspeksjoner av produksjonssteder der visse dyr holdes for landbruksformål (produksjonsdyr)(*)

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 66/2003. av 20. juni 2003. om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 66/2003. av 20. juni 2003. om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 66/2003 av 20. juni 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0829.fral COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 829/2013 of 29 August 2013 approving the active substance Pseudomonas sp. strain DSMZ 13134, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 84/69 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING. av 21. oktober 2013

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 84/69 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING. av 21. oktober 2013 13.12.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 84/69 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING 2018/EØS/84/04 av 21. oktober 2013 om endring av del 1 i vedlegg E til rådsdirektiv 92/65/EØF

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0333.irja OJ L 108/12, p. 3-5 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 333/2012 of 19 April 2012 concerning the authorisation of a preparation of potassium diformate as a feed additive for all

Detaljer

Nr. 35/648 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 787/2011. av 5.

Nr. 35/648 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 787/2011. av 5. Nr. 35/648 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2.5.2019 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 787/2011 2019/EØS/35/20 av 5. august 2011 om godkjenning av det aktive stoffet 1-naftyleddiksyre

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R1187.fral COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 1187/2013 of 21 November 2013 approving the active substance penthiopyrad, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009 of the European Parliament

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 92/2005. av 8. juli 2005. om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 92/2005. av 8. juli 2005. om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 92/2005 av 8. juli 2005 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 3. april 2019 kl. 15.20 PDF-versjon 11. april 2019 01.04.2019 nr. 441 Forskrift om endring

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R1237.fral COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 1237/2012 of 19 December 2012 approving the active substance Zucchini Yellow Mosaic Virus weak strain, in accordance with Regulation (EC) No

Detaljer

B forordning (EF) nr. 1266/2007. M1 forordning (EF) nr. 289/2008. M2 forordning (EF) nr. 384/ R1266.wla

B forordning (EF) nr. 1266/2007. M1 forordning (EF) nr. 289/2008. M2 forordning (EF) nr. 384/ R1266.wla Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 3.2 nr. 40 (forordning (EF) nr. 1266/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 289/2008 og forordning (EF) nr. 384/2008) slik Mattilsynet

Detaljer

EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 59/2011. av 1. juli 2011

EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 59/2011. av 1. juli 2011 Nr. 54/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 59/2011 2011/EØS/54/01 av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0827.fral COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 827/2013 of 29 August 2013 approving the active substance Aureobasidium pullulans (strains DSM 14940 and DSM 14941), in accordance with Regulation

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 10. november 2010

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 10. november 2010 Nr. 76/601 KOMMISJONSBESLUTNING 2015/EØS/76/73 av 10. november 2010 om endring av del 1 i vedlegg E til rådsdirektiv 92/65/EØF med hensyn til modellene for helsesertifikater for dyr fra driftsenheter [meddelt

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) 1 NOR/312R0307.irja OJ L 102/2012, p. 2-4 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 307/2012 of 11 April 2012 establishing implementing rules for the application of Article 8 of Regulation (EC) No 1925/2006

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 47/921 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSAVGJERD av 17. juni 2011 om endring av vedtak 2009/719/EF om løyve til at visse medlemsstatar reviderer dei årlege programma sine for overvaking av BSE [meld under

Detaljer

COMMISSION REGULATION (EU) No 488/2012 of 8 June 2012 amending Regulation (EC) No 658/2007 concerning financial penalties for infringement of certain

COMMISSION REGULATION (EU) No 488/2012 of 8 June 2012 amending Regulation (EC) No 658/2007 concerning financial penalties for infringement of certain COMMISSION REGULATION (EU) No 488/2012 of 8 June 2012 amending Regulation (EC) No 658/2007 concerning financial penalties for infringement of certain obligations in connection with marketing authorisations

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R1031.fral COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 1031/2013 of 24 October 2013 approving the active substance penflufen, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009 of the European Parliament

Detaljer

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 54 ISSN 1022-9310. 18. årgang 6.10.2011 I EØS-ORGANER. 1.

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 54 ISSN 1022-9310. 18. årgang 6.10.2011 I EØS-ORGANER. 1. NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2011/EØS/54/01 I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen ISSN 1022-9310 Nr. 54 18. årgang 6.10.2011 EØS-komiteens beslutning nr. 59/2011 av 1. juli 2011

Detaljer

AVGJERD I EØS-KOMITEEN nr. 40/2008. av 25. april om endring av vedlegg I til EØS-avtala (Veterinære og plantesanitære tilhøve)

AVGJERD I EØS-KOMITEEN nr. 40/2008. av 25. april om endring av vedlegg I til EØS-avtala (Veterinære og plantesanitære tilhøve) AVGJERD I EØS-KOMITEEN nr. 40/2008 av 25. april 2008 om endring av vedlegg I til EØS-avtala (Veterinære og plantesanitære tilhøve) EØS-KOMITEEN HAR med tilvising til avtala om Det europeiske økonomiske

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/314R0144.beja OJ L 45/14, p. 7-11 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 144/2014 of 14 February 2014 approving the active substance valifenalate, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009

Detaljer

NOR/308R T OJ L 161/08, p. 4-6

NOR/308R T OJ L 161/08, p. 4-6 NOR/308R0571.00T OJ L 161/08, p. 4-6 Commission Regulation (EC) No 571/2008 of 19 June 2008 amending Annex III to Regulation (EC) No 999/2001 of the European Parliament and of the Council as regards the

Detaljer

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 19 ISSN årgang I EØS-ORGANER. 1.

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 19 ISSN årgang I EØS-ORGANER. 1. NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen ISSN 1022-9310 Nr. 19 18. årgang Melding til leserne... 1 2011/EØS/19/01 2011/EØS/19/02 2011/EØS/19/03 2011/EØS/19/04

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R1177.fral COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 1177/2013 of 20 November 2013 approving the active substance spirotetramat, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009 of the European

Detaljer

Nr. 26/90 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 25. november 2003

Nr. 26/90 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 25. november 2003 Nr. 26/90 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK 2007/EØS/26/03 av 25. november 2003 om verne- og overvåkingssoner i forbindelse med Blue Tongue(*) [meddelt under nummer K(2003)

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 51/61. KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 489/2012. av 8.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 51/61. KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 489/2012. av 8. 17.8.2017 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 51/61 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 489/2012 2017/EØS/51/11 av 8. juni 2012 om fastsettelse av gjennomføringsregler for anvendelse

Detaljer

Nr. 54/394 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/112/EF. av 16. desember 2008

Nr. 54/394 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/112/EF. av 16. desember 2008 Nr. 54/394 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/112/EF 2016/EØS/54/05 av 16. desember 2008 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF, 88/378/EØF, 1999/13/EF

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 79/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSAVGJERD (EU) 2016/168

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 79/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSAVGJERD (EU) 2016/168 29.11.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 79/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSAVGJERD (EU) 2016/168 av 5. februar 2016 2018/EØS/79/01 om endring av vedlegga til

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0570.fral COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 570/2013 of 17 June 2013 approving the active substance geraniol, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009 of the European Parliament

Detaljer

Nr. 73/480 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2016/293. av 1. mars 2016

Nr. 73/480 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2016/293. av 1. mars 2016 Nr. 73/480 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 8.11.2018 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2016/293 2018/EØS/73/19 av 1. mars 2016 om endring av vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF)

Detaljer

COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2016/370 of 15 March 2016 approving the active substance pinoxaden, in accordance with Regulation (EC) No

COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2016/370 of 15 March 2016 approving the active substance pinoxaden, in accordance with Regulation (EC) No COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2016/370 of 15 March 2016 approving the active substance pinoxaden, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009 of the European Parliament and of the Council

Detaljer

NOR/310R T OJ L 90/10, p. 1-3

NOR/310R T OJ L 90/10, p. 1-3 NOR/310R0297.00T OJ L 90/10, p. 1-3 COMMISSION REGULATION (EU) No 297/2010 of 9 April 2010 amending Regulation (EC) No 272/2009 supplementing the common basic standards on civil aviation security KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

8.5.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 998/2003. av 26. mai 2003

8.5.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 998/2003. av 26. mai 2003 Nr. 27/45 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 998/2003 2008/EØS/27/11 av 26. mai 2003 om kravene til dyrehelse som får anvendelse på ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr, og om endring av

Detaljer

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23. Nr. 49/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF 2003/EØS/49/01 av 23. juli 2001 om endring av rådsdirektiv 95/53/EF om fastsettelse av prinsippene for organisering av offentlige

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/314R0891.ELTR OJ L 243/14, p. 47-51 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 891/2014 of 14 August 2014 approving the active substance aminopyralid, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009

Detaljer

Nr. 57/206 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2017/962. av 7.

Nr. 57/206 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2017/962. av 7. Nr. 57/206 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.8.2018 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2017/962 2018/EØS/57/16 av 7. juni 2017 om suspendering av godkjenningen av etoksykin som

Detaljer

COMMISSION REGULATION (EU) 2015/786 of 19 May 2015 defining acceptability criteria for detoxification processes applied to products intended for

COMMISSION REGULATION (EU) 2015/786 of 19 May 2015 defining acceptability criteria for detoxification processes applied to products intended for COMMISSION REGULATION (EU) 2015/786 of 19 May 2015 defining acceptability criteria for detoxification processes applied to products intended for animal feed as provided for in Directive 2002/32/EC of the

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 87/11 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING (EU) 2015/1918. av 22.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 87/11 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING (EU) 2015/1918. av 22. 20.12.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 87/11 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING (EU) 2015/1918 2018/EØS/87/04 av 22. oktober 2015 om opprettelse av et system for administrativ

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0826.fral COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 826/2013 of 29 August 2013 approving the active substance sedaxane, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009 of the European Parliament

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003. av 10. juli 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003. av 10. juli 2003 1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003 av 10. juli 2003 om endring av vedlegg I, IV og XI til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 og forordning (EF) nr. 1326/2001 med hensyn til overførbar

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R1175.fral COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 1175/2013 of 20 November 2013 approving the active substance benalaxyl-m, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009 of the European Parliament

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0595.fral COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 595/2012 of 5 July 2012 approving the active substance fenpyrazamine, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009 of the European Parliament

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 12. juli 2017 kl. 14.30 PDF-versjon 18. juli 2017 10.07.2017 nr. 1178 Forskrift om endring

Detaljer

Nr. 15/36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/40/EF. av 16. mai 2003

Nr. 15/36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/40/EF. av 16. mai 2003 Nr. 15/36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 23.3.2006 KOMMISJONSDIREKTIV 2003/40/EF 2006/EØS/15/10 av 16. mai 2003 om fastsettelse av listen over, grenseverdier for konsentrasjon av og krav

Detaljer

NOR/311R0087.lbjo OJ L 29/11, p. 1-4 COMMISSION REGULATION (EU) No 87/2011 of 2 February 2011 designating the EU reference laboratory for bee health,

NOR/311R0087.lbjo OJ L 29/11, p. 1-4 COMMISSION REGULATION (EU) No 87/2011 of 2 February 2011 designating the EU reference laboratory for bee health, NOR/311R0087.lbjo OJ L 29/11, p. 1-4 COMMISSION REGULATION (EU) No 87/2011 of 2 February 2011 designating the EU reference laboratory for bee health, laying down additional responsibilities and tasks for

Detaljer

Nr. 11/10 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSAVGJERD. av 20. mars 2014

Nr. 11/10 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSAVGJERD. av 20. mars 2014 Nr. 11/10 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 22.2.2018 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSAVGJERD av 20. mars 2014 2018/EØS/11/04 om oppheving av lister over verksemder i tredjestatar som medlemsstatane

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0208.fral OJ L 68 /13, p. 16-18 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 208/2013 of 11 March 2013 on traceability requirements for sprouts and seeds intended for the production of sprouts (UOFFISIELL

Detaljer

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 878/2004) slik Mattilsynet tolker denne del av

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 878/2004) slik Mattilsynet tolker denne del av Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 878/2004) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen

Detaljer

AVGJERD I EØS-KOMITEEN nr. 91/2005. av 8. juli om endring av vedlegg I til EØS-avtala (Veterinære og plantesanitære tilhøve)

AVGJERD I EØS-KOMITEEN nr. 91/2005. av 8. juli om endring av vedlegg I til EØS-avtala (Veterinære og plantesanitære tilhøve) AVGJERD I EØS-KOMITEEN nr. 91/2005 av 8. juli 2005 om endring av vedlegg I til EØS-avtala (Veterinære og plantesanitære tilhøve) EØS-KOMITEEN HAR med tilvising til avtala om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet,

Detaljer

NOR/314R0496.OHFO OJ L 143/14, p. 1-5

NOR/314R0496.OHFO OJ L 143/14, p. 1-5 NOR/314R0496.OHFO OJ L 143/14, p. 1-5 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 496/2014 of 14 May 2014 approving the active substance acequinocyl, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009 of the

Detaljer

EØS-tillegget. NORSK utgave. til De Europeiske Fellesskaps Tidende. Nr. 49 ISSN 1022-9310. 9. årgang 3.10.2002 I EØS-ORGANER. 1.

EØS-tillegget. NORSK utgave. til De Europeiske Fellesskaps Tidende. Nr. 49 ISSN 1022-9310. 9. årgang 3.10.2002 I EØS-ORGANER. 1. NORSK utgave EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 2002/EØS/49/01 I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen ISSN 1022-9310 Nr. 49 9. årgang 3.10.2002 EØS-komiteens beslutning nr. 69/2002

Detaljer

Nr. 50/28 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1443/2006. av 29.

Nr. 50/28 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1443/2006. av 29. Nr. 50/28 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 27.6.2019 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1443/2006 2019/EØS/50/09 av 29. september 2006 om permanent godkjenning av visse tilsetningsstoffer og

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0188.fral COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 188/2013 of 5 March 2013 approving the active substance mandipropamid, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009 of the European Parliament

Detaljer

NOR/311R0189.grbo OJ L 53/11, p. 56-60

NOR/311R0189.grbo OJ L 53/11, p. 56-60 NOR/311R0189.grbo OJ L 53/11, p. 56-60 COMMISSION REGULATION (EU) No 189/2011 of 25 February 2011 amending Annexes VII and IX to Regulation (EC) No 999/2001 of the European Parliament and of the Council

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R1037.fral COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 1037/2012 of 7 November 2012 approving the active substance isopyrazam, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009 of the European Parliament

Detaljer

COMMISSION REGULATION (EU) No 875/2010 of 5 October 2010 concerning the authorisation for 10 years of an additive in feedingstuffs

COMMISSION REGULATION (EU) No 875/2010 of 5 October 2010 concerning the authorisation for 10 years of an additive in feedingstuffs NOR/310R0875.sd OJ L 263/10, p. 4-6 COMMISSION REGULATION (EU) No 875/2010 of 5 October 2010 concerning the authorisation for 10 years of an additive in feedingstuffs KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 875/2010

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. september 2017 kl. 15.15 PDF-versjon 4. oktober 2017 25.09.2017 nr. 1524 Forskrift

Detaljer

NOR/310R0573.ioe OJ L 166/10, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 573/2010 of 30 June 2010 amending Regulation (EU) No 185/2010 laying down detailed

NOR/310R0573.ioe OJ L 166/10, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 573/2010 of 30 June 2010 amending Regulation (EU) No 185/2010 laying down detailed NOR/310R0573.ioe OJ L 166/10, p. 1-5 COMMISSION REGULATION EU) No 573/2010 of 30 June 2010 amending Regulation EU) No 185/2010 laying down detailed measures for the implementation of the common basic standards

Detaljer

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003 Nr. 23/47 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003 2008/EØS/23/02 av 14. august 2003 om videreføring av unntaket i artikkel 6 nr. 3 bokstav a) i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 med hensyn til visse arter

Detaljer

Nr. 23/362 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/55/EF. av 18. september 2000

Nr. 23/362 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/55/EF. av 18. september 2000 Nr. 23/362 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 20.5.2002 NORSK utgave EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. desember 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. desember 2003 Nr. 26/97 KOMMISJONSVEDTAK 2007/EØS/26/05 av 10. desember 2003 om fastsettelse av kriterier for opplysninger som skal oversendes i henhold til rådsdirektiv 64/432/EØF(*) [meddelt under nummer K(2003) 4606]

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/314R0143.beja OJ L 45/14, p. 1-6 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 143/2014 of 14 February 2014 approving the active substance pyridalyl, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009 of

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 278/2014 of 19 March 2014 amending Regulation (EU) No 185/2010 as regards clarification, harmonisation and simplification of the use of explosive trace detection

Detaljer

Norsk oversettelse, publisert i EØS-tillegget nr. 12,

Norsk oversettelse, publisert i EØS-tillegget nr. 12, Norsk oversettelse, publisert i EØS-tillegget nr. 12, 3.3.2011 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 114/2010 av 10. november 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) EØS-KOMITEEN

Detaljer

Nr. 5/94 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 19. mars 2007

Nr. 5/94 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 19. mars 2007 Nr. 5/94 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK 2012/EØS/5/08 av 19. mars 2007 om en undersøkelse av chronic wasting disease hos hjortedyr(*) [meddelt under nummer K(2007) 860]

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/314R0088.eltr OJ L 32/14, p. 3-5 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 88/2014 of 31 January 2014 specifying a procedure for the amendment of Annex I to Regulation (EU) No 528/2012 of the European

Detaljer

Nr. 29/282 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 72/2010. av 26. januar 2010

Nr. 29/282 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 72/2010. av 26. januar 2010 Nr. 29/282 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 72/2010 av 26. januar 2010 2015/EØS/29/48 om fastsettelse av framgangsmåter for utføring av Kommisjonens inspeksjoner

Detaljer