Formannskapet vedtok forslag til planprogram og oppstart av planarbeidet i møte 24. november 2015.

Transkript

1

2 INNHALD Forord Innleiing... 3 Oppbygging av planprogrammet Mål for planarbeidet Utviklingstrekk Tema og innsatsområde i planen Tema Idrett Eigenorgansiert trenings- og mosjonsaktivitet Friluftsliv Innsatsområde Frivillige Kommunen Aktivitetar Anlegg og tilrettelegging Overordna rammer og premissar for arbeidet Statlege føringar Regionale føringar Kommunale føringar Utgreiingsbehov Organisering og medverknad Organisering Medverknad Framdrift Vedlegg Definisjonar av anlegg

3 Forord Kommunestyret i Time vedtok i planstrategien for kommunestyreperioden at kommunedelplan for anlegg og område for idrett og friluftsliv skulle reviderast. Rådmannen si leiargruppe er styringsgruppe for revisjonen av planen. Styringsgruppa har sett ned ei prosjektgruppe som utarbeider forslag til planprogram og planforslag. Deltakarane i prosjektgruppa er: - Tenesteleiar Fritid Stian Langeland - Miljørådgjevar Erik Steen Larsen - Rådgjevar Samfunn Anne Reidun Garpestad - Spesialrådgjevar Målfrid Hannisdal Teigen - Idrettsrådet v/trond Tveit - Jæren Friluftsråd v/ingun Haukedal Formannskapet vedtok forslag til planprogram og oppstart av planarbeidet i møte 24. november Forslag til planprogram vert nå sendt ut på høyring og offentleg ettersyn i minimum seks veker. Høyringsfristen vert sett til 29. januar I forslaget kan innbyggjarar, lag, organisasjonar og bedrifter i Time og offentlege aktørar gjera seg kjend med kva tema og innsatsområde innan fysisk aktivitet som kommunen vil vektleggja i planforslaget. I dette dokumentet er det utarbeidd ulike spørsmål som me ønskjer tilbakemeldingar på i samband med høyringa av planprogrammet. Dette vil gje nyttig kunnskap for oss i det vidare arbeidet. Gjennom høyringa av planprogrammet ønskjer me også tilbakemeldingar på dei tema og innsatsområde som me føreslår at planen skal omhandla og det me har framheva som viktig innanfor desse. Det vert lagt til rette for dialog og involvering frå ulike grupper i lokalsamfunnet i høyringsfasen til planprogrammet. Alle innspel til planprogrammet vil verta vurderte og lagt fram for dei folkevalde når planprogrammet skal godkjennast. Eit godkjent planprogram skal tydeleggjera, avgrensa og definera kva kommunen skal konsentrera seg om i arbeidet fram mot planforslaget til kommunedelplanen. Planforslaget vert etter dette sendt ut på høyring og offentleg ettersyn. Det er kommunestyret som vedtar kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Reinert Kverneland Ordførar Brit Nilsson Edland rådmann 2

4 1. Innleiing Kommunedelplan for anlegg og område for idrett og friluftsliv vart godkjend av Time kommune i I samsvar med planstrategien for vert det nå utarbeidd ein ny kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for Kommunedelplanen skal vera eit politisk og administrativt styringsdokument for både kortsiktige og langsiktige tiltak innan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Det kortsiktige handlingsprogrammet i planen inngår i økonomiplanen. Det skal dekkja ein fireårsperiode og vert rullert årleg. Figuren viser samanhengen mellom kommuneplan, kommunedelplan og økonomiplan. Planen vil vera styrande for kommunen sine prioriteringar og for samarbeidet mellom kommunen og dei frivillige organisasjonane. Innanfor temaet fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv konkretiserer planen dei overordna strategiane som er å finna i kommuneplanen sin samfunnsdel. Planen vil gje grunnlag for arealdisponering i kommuneplanen sin arealdel som skal rullerast dei førstkommande åra. Planen utløyser ikkje krav om konsekvensutgreiing, jmf. «Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan og bygningsloven». 3

5 Oppbygging av planprogrammet I kapittel 2 finn me måla for planarbeidet. I kapittel 3 er det ei generell omtale av viktige utviklingstrekk som legg føringar for dette planarbeidet. Kapittel 4 omtalar tema og innsatsområde som vert føreslått omhandla i planen. Til kvart tema og innsatsområde er det formulert nokre problemstillingar som kommunen ønskjer tilbakemelding på før dei folkevalde vedtar planprogrammet. Overordna rammer og premissar for planarbeidet er omtalt i kapittel 5. I kapittel 6 går behovet for nye utgreiingar og analyser fram. Dette er vurdert ut i frå behovet for ny kunnskap knytt til dette planområdet og i forhold til lokal utgreiingskapasitet og økonomiske ressursar i kommunen. I kapittel 7 går det fram korleis planarbeidet vil verta organisert og kva medverknad det vert lagt opp til. Framdriftsplanen for arbeidet er i kapittel 8. Definisjonar av sentrale omgrep følgjer som vedlegg i kapittel 9. 4

6 2. Mål for planarbeidet «Aktiv i nærmiljøet» er undertittelen på denne planen. Med utgangspunkt i dette vil me stake ut kursen for både utarbeiding og iverksetjing av planen. «Aktiv i nærmiljøet» handlar mellom anna om tilrettelegging for aktivitet, nærleik til aktivitet, låg terskel for aktivitet og kvardagsaktivitet. Det handlar også om begeistring, positive opplevingar, eigne val og livskvalitet. Det er følgjande mål for arbeidet med ny kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Time kommune: Utforma mål for kommunen si satsing på feltet Utforma mål for anleggsutbygging og sikring av areal for idrett og friluftsliv Gjennomføra resultatvurdering av førre plan og utarbeida statusoversikt Kartleggja og verdsetja friluftsområde for ulike brukargrupper saman med Jæren Friluftsråd og fylkeskommunen Kartleggja nærmiljøanlegg og uteområde knytt til skule og barnehage Vurdera langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet Vurdera Time sin rolle som regional aktør Utarbeida prioritert handlingsprogram for idretts- og friluftsanlegg (som vil inngå i økonomiplanen) Utarbeida oversikt over forventa kostnader knytt til drift og vedlikehald Utarbeida uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg Utforma oversikt/kartgrunnlag for eksisterande og planlagde anlegg og friluftsområde 5

7 3. Utviklingstrekk Ved utarbeiding av denne kommunedelplanen er det ei rekkje utviklingstrekk som er viktige å ha kunnskap om for å vita kva tilbod ein bør prioritera framover og kva stader prioriteringane bør gjerast. Rogalendingar er blant dei i landet som er minst fysisk aktive. Tre av ti rogalendingar i alderen år oppga at dei utførte fysisk aktivitet som gjorde dei sveitte og andpustne mindre enn ein time i veka. Samtidig har Rogaland den nest lågaste andelen som er fysisk aktive minst tre timar i veka. Berre Hedmark fylke har eit lågare aktivitetsnivå. Dette viser at ein betydeleg del av befolkninga i Rogaland får for lite mosjon. Folketalet i kommunen har vakse med personar i tiårsperioden frå 2005 til Den neste tiårsperioden er folketalet venta å veksa med personar, og vil totalt vera rundt ,0 % ,5 % ,0 % ,5 % ,0 % ,5 % ,0 % år år år Vekst i prosent Det er venta ein vekst i talet på barn og unge i alderen 0-15 år på nærmare 30 % fram til Frå at det i dag er vel 4200 i denne gruppa er det i 2027 venta at det vil vera Veksten fordeler seg svært ulikt mellom dei ulike skulekrinsane i kommunen. Det tilskottet som kommunen gav til idrettslaga i 2014 tilsvarer 200 kroner per innbyggjar i kommunen. Dette er høgare enn snittet for både fylket og landet, men lågare enn for 6

8 nabokommunane Klepp og Hå. Hå skil seg ut som følgje av at dei berre har private idrettsanlegg og gjev tilskott mellom anna til anlegg og daglege leiarar i idrettslaga. Idrettslaga i Time har den siste tiårsperioden hatt rundt 6000 medlemmer, men med noko variasjon frå år til år slik figuren viser. Det har den siste femårsperioden vore ein auke i aldersgruppa 6-12 i idrettslaga i Time medan det har vore ein reduksjon i talet på vaksne medlemmer. 7

9 I år 2000 var det totalt 5931 medlemmer i idrettslaga i Time, men alderssamansetninga skil seg frå den me har i dag. Då var det 1669 medlemmer under 12 år, 1681 medlemmer mellom 12 og 20 år og 2581 medlemmer over 20 år. Sett i forhold til folkatalet var ein vesentleg større del enn i dag medlemmer i idrettslaga i år 2000 enn i dag. Ei rekkje ulike treningssenter tilbyr gruppetrening og eller eigentrening. Mellom anna Sats Elixia, Sport 4 You, Evo, Club Atletic, CrossFit Centrum og Pilatesstudioet på Bryne. Det fins også fleire aktørar som gjev tilbod om trenings- og kosthaldsrettleiing. Dei fleste er etablert i løpet av dei siste 5 åra. Time har høgare driftsutgifter per innbyggjar til rekreasjon i tettstader, naturforvaltning og friluftsliv enn samanliknbare kommunar og landet. Kommunen har om lag same lengde sykkel-, gangvegar/turstiar med kommunalt driftsansvar som Klepp. Kommunen ligg under snittet for fylket, Kostra-gruppa og landet. Det gjeld også for turstiar og løyper lagt til rette for sommarbruk. Turgåing er den fysiske aktiviteten som me nordmenn totalt sett brukar mest tid på. I ei kartlegging utført av Norges Idrettshøgskole i 2015 rapporterte 55 % at dei går tur ein gong per veke eller meir. Ved Melsvatnet har det vore teljing av dei som passerar over brua. På eit år var det registert passeringar. Det tilsvarar eit gjennomsnitt på nær 200 passeringar i døgnet. Ved brua inn til Sandtangen har det sidan april 2013 vore kontinuerleg teljing av passeringar. I snitt er det på vekedagar registrert 935 passeringar dagleg og per veke er det registrert 6414 passeringar. Kvar månad er det i snitt registrert passeringar. 8

10 4. Tema og innsatsområde i planen Kommunen ønskjer at denne planen skal femna vidt og inkludera alle innbyggjarane i kommunen. Samtidig vil det vera særleg fokus på grupper som har behov for særskild tilrettelegging for å delta i organiserte aktivitetar eller driva eigen aktivitet. Fysisk aktivitet er kjelde til helse og livskvalitet, nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge og viktig for å oppretthalda god funksjonsevne gjennom heile livet. I denne planen vil fysisk aktivitet vera det samlande omgrepet som vert nytta. Med dette som utgangspunkt vert planen inndelt i ulike tema og innsatsområde, slik det er skissert i figuren. Figur 1: Samanhengen mellom hovudmål, tema og innsatsområde Mange barn, ungdom og vaksne er ikkje aktive nok i forhold til Helsedirektoratet sine tilrådingar for fysisk aktivitet1. Aktivitetsnivået til barn og ungdom går ned med alderen. Blant 6-åringane er 87 % av jentene og 96 % av gutane i moderat aktivitet minst 60 minutt dagleg. Blant 15-åringane er tilsvarande tal 43 % for jentene og 58 % for gutane2. 32 % av dei 1 Barn: barn og ungdom bør vera i fysisk aktivitet i minimun 60 min kvar dag. I tillegg bør barn og ungdom utføra aktivitetar med høg intensitet minst tre gonger per veke, inkl. aktivitetar som gir større muskelstyrke og styrker skjeletett. Vaksne: vaksne bør vera i moderat fysisk aktivitet i minst 150 minutt per veke (f.eks rask gange) eller minst 75 minutt per veke med høg intensitet, eller ein kombinasjon av desse to. 2 Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15 åringer i Norge- Resultater fra en kartlegging i 2011, Helsedirektoratet 9

11 vaksne oppfyller tilrådingane for fysisk aktivitet3. Det totale aktivitetsnivået i befolkninga er lågt, og godt 60 % av dagen er ein i ro enten sitjande eller liggjande. Kommunen ønskjer å leggja til rette for at fleire vel å auka aktivitetsnivået sitt. Folkehelsearbeid er samfunnet sin samla innsats for å styrka faktorar som fremmar helse, reduserer faktorar som medfører helserisiko og beskyttar mot ytre helsetruslar. Det skal bidra til ei jamnare sosial fordeling av faktorar som påverkar helse og levealder. Dette vil verta vektlagt for dei ulike temaa. Det å ha grøntområde, parkar og anlegg for mosjon nær bustad eller arbeidsplass bidreg til høgare aktivitetsnivå. Nærleik til anlegg og aktivitet vil verta vektlagt i planen. Er det andre tema eller innsatsområde som bør vera med i planen? 4.1 Tema Planen vil ha følgjande hovudtema: Idrett Eigenorganisert trenings- og mosjonsaktivitet Friluftsliv Planen vert lagt opp slik at status, trendar og utfordringar for Time kommune på dei forskjellige temaa vert utgreia. For kvart tema vert det utforma mål i planen. Idrett Idrett er aktivitet i form av trening eller konkurranse i den organiserte idretten. Idrett er den mest brukte fritidsaktiviteten for barn og ungdom og er eit av sivilsamfunnet sine viktigaste bidrag til gode og trygge oppvekstvilkår. Idretten er ein av dei viktigaste arenaene for inkludering i lokalsamfunnet og gjev lokal identitet. Deltaking i sosiale fellesskap er ein viktig del av idretten. Idrettslaga er møteplassar på tvers av generasjonar og sosiale skiljelinjer. Idretten har påtatt seg eit ansvar og har høge mål om å gje eit godt aktivitetstilbod på alle ferdigheitsnivå og for menneske med nedsett funksjonsevne. Å inkludera ennå fleire i den organiserte idretten vil fremma fysisk aktivitet og folkehelse. Det er høgt medlemstal og stor aktivitet i idrettslaga i Time. Fleire barn enn før er aktive i idrettslaga, medan talet på ungdom har gått ned. 3 Korleis kan fleire inkluderast i idrett? Kva kan kommunen gjera for idretten i tillegg til å leggja til rette for anlegg? Korleis skal ein få fleire ungdommar til å delta i organisert idrett? Kva skal til for at du skal delta i idrett? Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge Nasjonal kartlegging , Helsedirektoratet 10

12 Eigenorganisert trenings- og mosjonsaktivitet Eigenorganiserte trenings- og mosjonsaktivitetar er kvardagsaktivitet som gange og sykling til og frå ulike målpunkt, leik og uteaktivitet samt ulike former for trening i eigen regi eller på treningssenter. Det fysiske miljøet betyr mykje for kor fysisk aktive me er. Generelt er menneska meir fysisk aktive dersom parkar, grøntområde, anlegg for rekreasjon, idrett og friluftsliv, kollektivtransport og viktige målpunkt som service og butikkar ligg i nærleiken av heimen eller arbeidsplassen. Bryne er ein forholdsvis kompakt by, der mange innbyggjarar kan nå ein stor del av servicefunksjonane, kollektivtilboda, arbeidsplassane, skulane og møtestadane for fritids- og kulturaktivitetar til fots eller på sykkel innanfor rimeleg tid. Ved fortetting og vidareutvikling av byen vert det viktig å styrkja dette. Figur 2: Illustrasjon frå som viser kor langt ein kan sykle frå Bryne stasjon på 10 minutt med middels fart (17 km/t) Fleire folk og fleire turar for den enkelte på sykkel og til fots er eit viktig bidrag til auka kvardagsaktivitet. Tilrettelegging gjennom planlegging og utbygging er viktig. Oppleving av tryggleik har betyding for dei vala den enkelte gjer knytt til gange og sykling. Det er viktig å leggja til rette for trygge måtar å reisa på utan bil. Kollektivtransport påverkar også aktivitetsnivået, fordi reisa ofte startar og/eller vert avslutta med gåing eller sykling. 11

13 Barn, eldre og menneske med nedsett funksjonsevne er særleg avhengige av bustadnære naturområde for å kunna utfalda seg trygt. I tillegg til nærleik spelar kvaliteten ei viktig rolle for i kor stor grad ein nyttar det fysisk miljøet til aktivitet. Det har vore ei auke i bruk av treningssenter og trening på eiga hand ute dei siste åra. Samtidig er det stort potensiale for bevisstgjering og haldningsendring knytt til kvardagsaktivitet. Kva kan kommunen gjera for å leggja til rette for at du er i fysisk aktivitet? Kva eigenorganisert trenings- eller mosjonsaktivitet bør ein leggja til rette for? Kva er dei viktigaste stadane for deg å driva fysisk aktivitet på eiga hand? Korleis kan ny teknologi brukast for å auka aktivitetsnivået? Friluftsliv Friluftsliv er opphald og fysisk aktivitet i friluft, i fritida, med sikte på miljøforandring og naturopplevingar. Alle skal ha moglegheit til å driva friluftsliv som helsefremmande, trivselsskapande og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og elles i naturen. Friluftsliv er lågterskel og tilrettelegging for at fleire vert aktive gjennom friluftsliv skal prioriterast. Område av verdi for friluftsliv skal sikrast og forvaltast slik at naturgrunnlaget vert ivaretatt. Nærleik til bustad er viktig, og det er faglege haldepunkt for å leggja til rette for at alle skal ha tilgang til ei turløype innan 500 meter heimefrå. Sikring av viktige friluftsområde i nærmiljøet som kan generera mest mogleg aktivitet, skal vektleggjast. Friluftsliv fungerer for dei fleste livsfasar og på tvers av generasjonane. Det er ein arena for sosial kontakt og fellesskap. Foreldre og andre vaksne legg rammer og grunnlag for barn og unge sitt forhold til friluftsliv. Friluftsliv og naturkontakt gjev i tillegg til fysisk aktivitet moglegheit for avstressing, ro og stille. Det at ein nyttar naturen til friluftsliv påverkar korleis ein verdsett og vernar naturen. Mykje av friluftslivet føregår i kulturlandskap, på landbruks- og skogsvegar og stiar i skog og utmark. Samarbeid mellom landbruk, kommune og frivillige organisasjonar om tilrettelegging og vedlikehald er derfor viktig. Me treng både område som er opparbeidde og område som ikkje er det. Dei områda som er universelt utforma må oppretthalda denne standarden over tid. Mykje friluftsliv føregår på tvers av kommunegrenser og ein del typar friluftsliv er ikkje tilgjengeleg i kommunen. Tilrettelegging og samarbeid er sentralt for å sikra eit bredt tilbod. I Time har mange av innbyggjarane kort avstand mellom bustad og område for friluftsliv. Det er gode moglegheiter for friluftsliv både her i kommunen og i regionen elles. Kva skal til for at du skal bruka eit friluftsområde meir? Korleis kan kommunen leggja til rette for å gjera friluftsområde meir attraktive? 12

14 4.2 Innsatsområde Innsatsområda er dei områda der samfunnet og kommuneorganisasjonen skal prioritera ressursar for å nå måla for kvart tema. Desse områda er felles for alle temaa. Innsatsområda er «verkemidla» som me har i samfunnet. Innsatsområda er: Frivillige Kommunen Aktivitetar Anlegg og tilrettelegging Planen vert lagt opp med ei beskriving av kvart innsatsområde og strategiar («slik vil me gjera det») for å nå måla som vert sett for kvart tema. Frivillige Frivilligheit er alt ubetalt ikkje-obligatorisk arbeid ein enkeltperson eller ein organisasjon gjer gjennom aktiviteter utanfor eige hushald. Å spela fotball er ikkje frivilligheit, men å administrera og trena fotballaget er det. Å delta på eit friluftslivsarrangement er ikkje frivilligheit, men å arrangera ein fellestur er det. Å delta i frivillig arbeid skapar identitet, aktivitet og fellesskap mellom menneske. Det gjev menneske moglegheit til å bruka evnene sine og kompetansen sin. Frivilligheit er ein føresetnad mellom anna for utvikling av nye aktivitetar og arenaar, gjennomføring av trening, konkurransar, turar og arrangement og vedlikehald og drift av arenaar. Kommunen verdsett den verdien frivillig sektor har for fysisk aktivitet og vil støtta opp under vidare utvikling og vekst i denne. Framover vil eit av fokusområda vera å leggja til rette for at den aukande gruppa med eldre deltek og bidreg i slike frivillige lag og organisasjonar. Det er mange frivillige i Time som gjer at barn, unge og vaksne kan driva med fysisk aktivitet saman med andre og på eiga hand. Korleis kan kommunen leggja til rette for å få nye frivillige? Kva kan kommunen gjera for å ivareta dei som allereie er frivillige? Korleis skal samhandlinga mellom kommunen og dei frivillige vera? Kommunen Kommunen skal ta vare på naturverdiane og leggja til rette for fysisk aktivitet og trivsel for alle innbyggjarane ved å sikra samanhengande grøne strukturar, opne vassvegar og nær tilgang til område for leik, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv. Gjennom planlegging kan kommunen leggja gode rammer for auka fysisk aktivitet for alle innbyggjargrupper. Arbeidet med å leggja til rette for fysisk aktivitet skjer i samarbeid mellom kommunen, grunneigarar og idretts- og friluftslivsorganisasjonane. Kommunen støttar frivillige lag og organisasjonar knytt til idrett og friluftsliv gjennom kontaktkonferansar, dialog, driftstilskott og tilskott til anlegg. Å leggja til rette for enkel og føreseieleg kommunikasjon med frivillige lag og organisasjonar er prioritert. Kommunen vil i 13

15 planarbeidet vurdera nærmare kva rolle det er hensiktsmessig at kommunen skal ha knytt til frivillige lag og organisasjonar på dette området. Haldningsskapande arbeid og informasjon vil vera sentralt for å auka eigenorganisert trenings- og mosjonsaktivitet. Kommunen kan vera ein pådrivar for dette og gjennomføra det i samarbeid med frivillige lag og organisasjonar, næringsliv og offentlege aktørar. Kommunen vil leggja til rette for auka fysisk aktivitet gjennom haldningsskapande arbeid, positiv motivering og informasjon til innbyggjarane generelt, til dei frivillige og til tilsette i barnehage, skule og omsorgstenester. Kva rolle skal kommunen spela i forhold til interkommunalt samarbeid? Korleis kan kommunen leggja til rette for å få fleire i fysisk aktivitet? Kva meiner du bør vera måla til kommunen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv? Aktivitetar Aktivitet er den forma den fysiske aktiviteten ein person utfører har. Ein person kan nytta ei rekkje ulike aktivitetar. Nokon aktivitetar er uorganiserte medan andre er organiserte. Gjennom aktivitetane opplever ein glede for rørsle og mestring. Aktivitetar i nærmiljøanlegg og kvartalsleikeplassar er viktige i kvardagen. Kommunen vil også leggja til rette for auka aktivitet på uteområda knytt til barnehage og skule utanfor opningstida. For personar som i utgangspunktet er lite aktive kan det vera til hjelp med lågterskel aktivitetstilbod. Det er tilbod om aktivitetar som ikkje krev spesielle ferdigheiter, er lite ustyrskrevjande, er lett tilgjengeleg og kostar lite. Nokon har behov for særleg tilrettelegging for å kunna delta i aktivitetar eller behov for spesielt tilrettelagde aktivitetar. Det å leggja til rette for at endå fleire kan og vil delta i ulike aktivitetar er eit område som kommunen vil prioritera. Informasjonsteknologien gjev nye moglegheiter for aktivitetar. Det kan eksempelvis vera appar knytt til friluftsliv eller treningsappar der ein deler mål og resultat med venner eller grupper på sosiale media der ein vert invitert til aktiviteter. Aktivitetane i kommunen relatert til idrett vil verta kartlagt gjennom arbeidet. For aktivitetar knytt til eigenorganisert trenings- og mosjonsaktivitet og friluftsliv vert det lagt opp til dialog med ulike lag- og foreiningar for å få innspel frå desse om kva som fins av aktivitetar. Dette vil danna grunnlag for behova for organisert og uorganisert aktivitet som vert føreslått i handlingsplanen. Det vil verta gjort ei vurdering av om det er aktivitetar som Time bør satsa spesielt på framover. Kva rolle kan kommunen ha i forhold til organisering av aktivitetar? Kva aktivitetar ville vore eit viktig supplement til det som allereie fins i området? Korleis brukar du teknologi i samband med aktivitet? 14

16 Anlegg og tilrettelegging Anlegg og tilrettelegging vert her definert som alt som er særleg tilrettelegging for fysisk aktivitet. Det inneber at det omfattar heile spennet eksempelvis frå fleirbrukshallar til skilting av turløyper. Dei ulike anleggstypane for idrett og friluftsliv er definert i vedlegg. Det å ha tilstrekkeleg kapasitet på anlegg og anleggstypar er ei utfordring særleg i ein kommune som har hatt og ventar vesentleg folkevekst. Ansvaret for å utvikla, byggja og drifta anlegg er delt mellom private aktørar og kommunen. Kommunen kan leggja premissar for plassering og type anlegg gjennom arealplanar og planar for uteområde knytt til eigne bygg. I samband med vurdering av anlegg og tilrettelegging vert målet om å få flest mogeleg i tilstrekkeleg fysisk aktivitet lagt til grunn. Det er sett av areal til eit idretts- og aktivitetsområde på om lag 100 daa i Tangen-området på Bryne i gjeldande arealdel i kommuneplanen. Aukande mangfald i samfunnet gjev andre behov for tilrettelegging enn det me tradisjonelt har vektlagt. Kulturell bakgrunn kan eksempelvis ha innverknad på kva ein ønskjer av tilrettelegging for å bruka uteområde. Oppgåva med å oppretthalda kvaliteten på etablerte anlegg er ei utfordring anten dei er i privat eller kommunal eige. Kommunen manglar ei føreseieleg ordning for utgifter som ikkje vert dekka av ordninga med anleggstilskott og spelemidlar, for eksempel ventilasjonsanlegg og pålegg om oppgraderingar i tråd med forskrifter. Anleggsituasjonen i kommunen vil verta kartlagt gjennom arbeidet. Ei kartlegging gjennomført av Time Idrettsråd i 2015 synleggjer behova frå idrettslaga i kommunen og vil verta nytta i arbeidet. I handlingsplanen vert det føreslått anlegg på kort og lang sikt ut i frå dagens og framtidige behov. Dette gjeld anlegg til idrett og friluftsliv og nærmiljøanlegg. I tillegg vert dei andre fysiske tiltaka ein ønskjer å prioritera inkludert i handlingsplanen. Kva behov er det for nye anlegg for idrett og friluftsliv? Kor i kommunen er det stort behov for nye anlegg? Kva behov er knytt til eksisterande anlegg for idrett og friluftsliv fram mot 2027? Korleis kan ein få ressursar til etablering av anlegg? 15

17 5. Overordna rammer og premissar for arbeidet 5.1 Statlege føringar Meld. St. 19 ( ): Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter St.meld. nr. 26 ( ): Den norske idrettsmodellen St. meld. nr. 16 ( ): Nasjonal helseog omsorgsplan St. meld. nr. 39 ( ): Frivillighet for alle St. meld. nr. 40 ( ): Nedbygging av funksjonshemmende barrierer St. meld. nr. 39 ( ): Oppvekst og levekår for barn og ungdom i Norge St. meld. nr. 39 ( ): Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet (Friluftslivsmeldingen) Strategiar for å styrkja folkehelsearbeidet og leggja til rette for sunne helseval. Psykisk helse vert integrert som ein likeverdig del av folkehelsearbeidet. Arbeidet med livsstilsendring skal få ei ny og meir positiv vinkling og det skal utviklast ein moderne eldrepolitikk med vekt på aktivitet og deltaking. Overordna mål er idrett og fysisk aktivitet for alle. Gjennom verkemiddelbruk skal det leggjast til rette for at alle som ønskjer det skal ha moglegheit til å delta i idrett eller driva eigenorganisert fysisk aktivitet. Utvikling av attraktive idrettstilbod til barn og unge er særleg viktig. Satsinga på anlegg skal aukast. Samfunnet skal vera godt tilrettelagt for eigenorganisert fysisk aktivitet. Målet er flest mogleg gode levekår for alle og reduserte sosiale helseforskjellar. Det vert lagt grunnlag for eit systematisk folkehelsearbeid i kommunane. Målet er å oppretthalda ein omfattande frivillig sektor i Norge gjennom tiltak for å sikra rekruttering av aktive og tillitsvalde. Frivilligheitspolitikken skal leggja til rette for at flest mogleg har moglegheit for å delta i frivillige aktivitetar og organisasjonar. Merksemda knytt til inkludering og integrering må aukast. Rammevilkåra for frivillig sektor må betrast. Idrett og friluftsliv er sektorar som er omtalte i meldinga. Målet er at menneske med nedsett funksjonsevne skal ha moglegheiter til personleg utvikling, deltaking og livsutfalding på lik linje med andre. Dette inkluderer at alle med nedsett funksjonsevne som ønskjer det skal ha moglegheit til å driva idrett og fysisk aktivitet i sitt lokalmiljø. Når idrettstilbod vert utvikla bør det leggjast til rette for at dei også omfattar personar med nedsett funksjonsevne. Målet er ein politikk som skapar ei trygg, meiningsfull og utviklande kvardag for fleire. Det vert gjort gjennom å synleggjera foreldreansvaret og utfordra til at barn og unge får delta og får samfunnsansvar. Idretten sin betyding for barn og unge vert vektlagt og skal derfor satsast på. Naturglede, kunnskap om og respekt for naturen skal formidlast til barn og unge. Det vert sett fokus på barn og ungdom si deltaking i friluftsliv. Barn og unge sine moglegheiter for å utvikla seg fysisk, mentalt og sosialt gjennom å leika i, ferdas 16

18 Veileder Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (2014) Naturmangfoldloven Friluftsloven Folkehelseloven Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv (2013) Plan- og bygningslova Statlige planretningslinjer for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging (2015) i og oppleva natur skal styrkjast. Motivering, informasjon, uteaktivitetar i regi av barnehage og skule og auka kompetanse i kommunane er av tiltaka. Rettleiar for å utvikla gode planar innan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Ta vare på naturen sitt mangfald og dei økonomiske prosessane gjennom bærekraftig bruk og vern. Verna friluftslivets naturgrunnlag og sikra allmennheten fri rett til ferdsel og opphald i naturen, slik at moglegheita til å utøva friluftsliv som ein helsefremmande, trivselsskapande og miljøvennleg fritidsaktivitet vert bevart og fremma. Sikra at tiltak vert sett i verk og samordna i folkehelsearbeidet og sikra eit langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Målsettinga er at endå fleire skal utøva friluftsliv jamleg. Det vert lagt føringar om at friluftsliv i og ved byar og tettstader skal prioriterast i åra framover. Allemannsretten og det miljøvennlege friluftslivet med lite konfliktar i forhold til naturgrunnlaget må vidareførast. Naturoppleving bidreg til auka livskvalitet. Barn og unge skal gjevast moglegheiter til å utvikla ferdigheter i friluftsliv. Set rammer for innhaldet i ein kommunedelplan og prosessuelle krav til medverknad, konsekvensutgreiingar og Risiko- og sårbarheitsanalysar under utarbeidinga. Målet er at planlegging skal bidra til å utvikla berekraftige byar og tettstader, leggja til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremma helse, miljø og livskvalitet. Utforming av utbygging bør bidra til å bevara grønstruktur, friluftsområde generelt og kulturmiljø. Sykkel og gange som transportform skal vektleggjast. Regjeringa sine forventningar til kva kommunane skal ta spesielle omsyn til både i arbeidet med planstrategiane og i dei påfølgjande planprosessane. Nasjonal handlingplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder (2013) Handlingsplan for universell utforming 5.2 Regionale føringar Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturminnevern Fylkesdelplan for universell utforming Denne planen er under utarbeiding og skal etter planen leggjast fram tidleg i Den vil ha mål, strategiar og kartfesta føringar for bruk og vern av areal og betre samordning av naturverdiar, kulturverdiar og tilrettelegging til friluftsliv, idrett og reiseliv. Viser korleis ein på ulike samfunnsområde kan integrera universell utforming. 17

19 Regionalplan Jæren Regionalplan for folkehelse i Rogaland Er ein revisjon av Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP Jæren). Planen set rammer for utbyggingsmål og utbyggingsretning for kommunen i eit 40-års perspektiv. Langsiktig grense for landbruk og område for regional grønstruktur set klare premisser for arealforvaltninga i kommunen. Planen har fokus på aktive og trygge lokalsamfunn, støttande miljø for psykisk helse og sunne levevanar. 5.3 Kommunale føringar Planstrategi for perioden Kommuneplanen sin samfunnsdel Folkehelseprofil Trafikksikkerheitsplan Det går fram av planstrategien at kommunedelplan for anlegg og område for idrett og friluftsliv, inkludert handlingsplan skal reviderast. Det vert framheva at kommunen har store utfordringar med å ta vare på og oppretthalda god kvalitet på grønt-/og friområde og idretts- og leikeplassar. Har langsiktige mål og strategiar for kommunesamfunnet. Ei rekkje strategiar knytt til fysisk aktivitet, møteplassar, idrett og frivilligheit er relevante å konkretisera i kommunedelplanen. Viser situasjonen for folkehelsa i kommunen, utfordringar og kva me ønskjer å få til for kvart hovudområde. «Helse i alt me gjer» skal leggjast til grunn for samfunnsutviklinga. Tiltak er mellom anna knytt til bygging av nærmiljøanlegg og fleirbrukshallar og nødvendig idretts- og symjehallkapasitet. Planen har fokus på fysiske trafikksikringstiltak og haldningsskapande arbeid. Måla er å vidareutvikla eksisterande og byggja nye gangog sykkelvegnett i og mellom tettstadane, samt å førebyggja skadar og ulukker i trafikken. 18

20 6. Utgreiingsbehov Som eit grunnlag for utarbeiding av planen vil det verta gjennomført følgjande kartleggingar og utgreiingar: Kartlegging og verdsetting av friluftsområder for ulike brukargrupper og utarbeiding av kartgrunnlag for eksisterande og planlagde område Kartlegging og verdsetting av nærmiljøanlegg og uteområde knytt til skule og barnehage og utarbeiding av kartgrunnlag for eksisterande og planlagde område Kartlegging og verdsetting av idrettsanlegg og utarbeiding av kartgrunnlag for eksisterande og planlagde område I samband med verdsetting vil det verta vektlagt kven som er brukarar, kva dei ulike anlegga vert nytta til og kor mykje dei vert brukt. 19

21 7. Organisering og medverknad 7.1 Organisering Formannskapet er eit saksforberedande organ for kommunestyret, men har også delegert mynde til å fastsetja planprogrammet. Det er planlagt at kommunestyret skal vedta kommunedelplanen innan utgangen av Styringsgruppa for arbeidet er rådmannen si leiargruppe. Ei prosjektgruppe vil ha ansvaret for utarbeidinga av det faglege innhaldet i planen. Denne prosjektgruppa er samansett både av tilsette i kommunen og eksterne representantar. Det er i tillegg etablert ei bredt samansett referansegruppe som vil verta kalla inn ved viktige milepælar i arbeidet. I tillegg til representantar frå ulike avdelingar i kommunen vil følgjande organisasjonar vera representert i referansegruppa: Time Bondelag Naturvernforbundet Jæren Skoglag Senior- og brukarrådet Sats Elixia Referansegruppa har så lagt i arbeidet bidrege til utarbeiding av undertittel på planen og til spørsmåla knytt til tema og innsatsområdet. 7.2 Medverknad Kommunen skal gjennom heile planarbeidet sørgja for open, brei og tilgjengeleg medverknad i lokalsamfunnet og dialog med organiserte og uorganiserte interesser. Tilstrekkeleg og brei medverknad er ein grunnleggjande føresetnad i eit lokaldemokrati. Medverknad og systematisk dialog med innbyggjarane er nødvendig for å sikra kvaliteten i planarbeidet. Dialog med og innspel frå grupper som representerer idrett og friluftsliv er heilt sentralt i planarbeidet. I samband med den årlege konferansen kommunen har med frivillige lag og organisasjonar og det årlege møtet med landbruksorganisasjonane vil planarbeidet verta drøfta. I tillegg vil kommunen leggja til rette for å få innspel til planarbeidet frå personar som ikkje er organiserte i lag og foreiningar. Næringslivet vil også verta høyrt i planarbeidet. Spørsmåla i planprogrammet vil verta nytta i medverknadsopplegget og i samband med høyringa av planprogrammet. Det er utarbeidd ein plan for medverknad i planprosessen. Planen har fokus på medverknad i dei ulike fasane i planprosessen og kontakt med media. Kommunen har eit særleg ansvar for å sikra aktiv medverknad frå samfunnsgrupper som treng spesiell tilrettelegging. I denne planen er det lagt særleg til rette for medverknad frå barn og unge, innvandrarar og personar som av ulike årsaker opplever barrierar for å vera fysisk aktive. Høyring og offentleg ettersyn av forslag til planprogram vil ha ei tidsramme på minimum seks veker. Det same gjeld planforslaget. 20

22 8. Framdrift 1) Referansegruppa vil verta innkalla til møter i ulike fasar av planarbeidet. 21

23 9. Vedlegg Definisjonar av anlegg Følgjande omgrep inngår i definisjonen av anlegg som vert lagt til grunn for dette planarbeidet: Fleirbrukshall/-anlegg Fleirbrukshallar/-anlegg er først og fremst treningsanlegg, og ikkje nødvendigvis tilrettelagt for avvikling av konkurransar på høgt nivå. Dei skal kunna brukast vekselvis til ulike idrettsaktivitetar utan at det medfører tidkrevjande omgjering/klargjering. Parallell sambruk av ulike aktiviteter inngår også i omgrepet. Friluftslivsanlegg Dette er anlegg som for eksempel turvegar, turløyper, turstiar, badeplassar og fiskeplassar. Desse kan få tildelt spelemidlar frå Kulturdepartementet. Friluftsområde Store, oftast uregulerte område som er omfatta av allemannsretten. Det er ikkje krav om parkmesseg opparbeiding, berre tilrettelegging for bruk. Områda vert nytta til turliv, jakt, fiske, fysisk aktivitet og trening. Friområde Avgrensa område med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for rekreasjon og opphald. Områda er vanlegvis erverva, opparbeida og vedlikehaldne av kommunen, og kan vera parkanlegg, turvegar, lysløyper, leikeplassar, nærmiljøanlegg og badeplassar. Gymsal Gymsal er aktivitetsanlegg spesielt tilrettelagt for kroppsøvingsfaget i skulen. Ein tradisjonell gymsal er 10 x 20 m. Idrettsanlegg I spelemiddelfordelinga nyttar Kulturdepartementet følgjande klassifisering av idrettsanlegg: Nærmiljøanlegg Utandørsanlegg eller område for eigenorganisert fysisk aktivitet, hovudsakleg i tilknyting til bu- og/eller opphaldsområde utomhus. Ordinære anlegg Anlegg knytt til konkurranse- eller treningsverksemd for den organiserte idretten. Nasjonalanlegg Idrettsanlegg som tilfredsstiller tekniske og funksjonelle standardkrav for avvikling av internasjonale meisterskap og konkurransar. 22