Omgåelsesekteskap. En analyse av de oftest drøftede momenter i Høyesterett- og lagmannsrettspraksis. Kandidatnummer: 675. Leveringsfrist:

Transkript

1 Omgåelsesekteskap En analyse av de oftest drøftede momenter i Høyesterett- og lagmannsrettspraksis. Kandidatnummer: 675 Leveringsfrist: Antall ord:

2 Sammendrag Denne studien undersøkte hvordan momentene for vurdering i omgåelsesekteskapssaker forstås av dommerne i Høyesterett og lagmannsrett. Hensikten med denne studien var å undersøke hvorvidt ytterligere klarhet som kan bringes for forståelsen av disse momentene. Det ble observert at det er en rimelig grad av felles forståelse mellom dommerne, noe som tyder på at ytterligere klarhet kan være fordelaktig. Det ble gjort to bemerkelsesverdige observasjoner: det er en høyere enn forventet grad av subjektivitet i dommerens vurderinger, og den kulturelle faktoren har en meget stor innflytelse på vurdering av de andre momentene. i

3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Fagområde utlendingsrett Familieinnvandring Omgåelsesekteskap Begrepsendring Sentrale rettskilder Problemstilling Avgrensning Kapitteloversikt BAKGRUNN Ekteskap Gyldighet av ekteskap inngått i utlandet Ekteskapets realitet Utlendingsloven 40 fjerde ledd Kan-skjønnet Mest sannsynlig Søkerens hensikt Vurderingstidspunkt Landinfo METODE Forskningsmetode Valg av momenter Fremstilling av analyse «HVILKEN KONTAKT DET HAR VÆRT MELLOM PARTENE FØR EKTESKAPSINNGÅELSEN, BÅDE MED HENSYN TIL VARIGHET, KARAKTER OG OMFANG» Analyse av domstolenes vurdering Omgåelsessaker Avgjørelser der ekteskapet ikke var omgåelse Sammenfatning «HVILKE KUNNSKAPER PARTENE HAR OM HVERANDRE» Analyse av domstolenes vurdering Omgåelsessaker ii

4 5.1.2 Avgjørelser der ekteskapet ikke var omgåelse Sammenfatning «ALDERSFORSKJELLEN MELLOM PARTENE» Analyse av domstolenes vurdering Omgåelsessaker Avgjørelser der ekteskapet ikke var omgåelse Sammenfatning «FELLES SPRÅK» Analyse av domstolenes vurdering Omgåelsessaker Avgjørelser der ekteskapet ikke var omgåelse Sammenfatning «ATYPISK EKTESKAP I FORHOLD TIL UTLENDINGENS HJEMLAND» Analyse av domstolenes vurdering Omgåelsessaker Avgjørelser der ekteskapet ikke var omgåelse Sammenfatning KONKLUSJON Dommerens høye grad av subjektivitet Glidende overgang fra momentet om «ekteskapet er atypisk i forhold til ekteskapstradisjoner i hjemlandet til utlendingen» til de andre momentene Anbefalinger LITTERATURLISTE VEDLEGG iii

5 1 Innledning 1.1 Fagområde utlendingsrett Hvert år siden 2009 har Norge blitt rangert som verdens beste land å bo i basert på forventet levealder, utdanning og inntekt per innbygger 1 2. Dette gjør Norge til et attraktivt land å bo i for de som ønsker en høyere levestandard. Det er mange innbyggere i politisk og økonomisk ustabile nasjoner som ønsker å sikre seg trygghet og et bedre liv. En person som flytter fra sitt land, i den hensikt å bosette seg i et annet land, er en innvandrer. Folk har innvandret fra nesten alle land til Norge. 55 prosent har innvandret fra EU og EØSland, 28 prosent har asiatisk bakgrunn og 12 prosent har afrikansk bakgrunn 3. Det er et veldig lavt prosentandel fra Sør- (3%) og Nord-Amerika (1%). Per januar 2015 var det flest innvandrere i Norge fra Polen, litt over Neststørste innvandringsgruppen er svenske, på ca og et like stort antall fra Litauen. Somaliere er den største gruppen fra ikkeeuropeisk land, med ca innvandrere, og pakistanere er nest største gruppa med litt i overkant av innvandrere 4. Innvandrere utgjør 13,4 prosent av befolkningen i Norge, av totalt 5,2 millioner. Det tilsier at det er ca innvandrere i Norge. I dette er det ikke medregnet norskfødte barn av innvandrerforeldre. Disse barna utgjør 2,9 prosent av befolkningen, ca Sammenlignet med Sverige og mange andre land i Europa, har Norge en middels stor andel innvandring 5. Det kan søkes om oppholdstillatelse i Norge på grunnlag av familieinnvandring, i forbindelse med arbeid, studier, og beskyttelse. Innvandring på grunn av familie har vært den vanligste årsaken til innvandring siden 2007, etterfulgt av innvandring på grunn av arbeid Familieinnvandring Med familieinnvandring menes flytting fra et land til et annet på grunnlag av at vedkommende har en familietilknytning til en person som er eller skal bosette seg i landet. Det kan sies at det er to typer familieinnvandring; familieetablering og familiegjenforening. 7 1 Human Development Index (2014) 2 Ibid (2015) 3 Store norske leksikon (2015) 4 Statisk sentralbyrå (2016) 5 Ibid 6 Ibid 7 Ot.prp. nr. 75 ( ) s

6 Når et nærstående familiemedlem som er bosatt i utlandet og som har familierelasjon i Norge, ønsker å bli gjenforent i Norge, kalles det familiegjenforening. Tilfeller av familieetablering anses der ekteskapet er inngått nylig med en person som er eller skal bosette seg i Norge, og hvor et samliv ønskes etablert i Norge uten at dette allerede er etablert 8. Den av partene som lever i Norge og som søkeren ønsker å gjenforenes med, kalles for referanseperson 9. Søkeren er utlendingen som ønsker å få oppholdstillatelse i Norge. 1.3 Omgåelsesekteskap Vanligste formen for familieinnvandring var på grunnlag av ekteskap, og utgjorde per % av den totale familieinnvandringen i Norge 10. Dersom søkeren oppfyller visse vilkår, kan han eller hun få oppholdstillatelse for familieinnvandring. Disse vilkårene finnes i utlendingsloven 40. I første ledd i lovbestemmelsen stilles det visse hovedvilkår til referansepersonens oppholds status, i annet ledd et vilkår om at ektefellene må ha fylt 18 år, og i tredje ledd om at de skal bo sammen i Norge «med mindre særskilte omstendigheter tilsier noe annet». Når en migrant ikke oppfyller vilkår til beskyttelse, kan vedkommende prøve å sikre oppholdstillatelse ved å omgå reglene i ønske på å komme seg ut av landet. Omgåelsesekteskap er en av disse metodene som søkerne ofte har benyttet seg av. Omgåelsesekteskap, som tidligere ble kalt proformaekteskap, foreligger når det hovedsakelige formålet med ekteskapsinngåelse er å få opphold i et land. Sagt på en annen måte kan det spørres om søkeren hadde inngått ekteskapet dersom utsikten til opphold i Norge tenkes bort. Slik ble begrepet forklart av dommeren i Rt 2006 s og uttalelsen er siden vist til i flere domsavgjørelser. Ordet pro forma er latinsk og kan oversettes med «for syns skyld» eller «for formens skyld». Kort forklart kan man si at det er «proforma når det er på det rene mellom partene at bestemmelsen ikke skal ha virkning etter sitt innhold». 11 Ordet brukes for å forklare et forhold hvor avtalen juridisk sett er riktig, men underliggende forhold er noe annet enn det ser ut til å 8 Ot.prp. nr. 75 ( ) s Utlendingsloven Øyen (2013) s Rt 1994 s

7 være. «Omgåelsesekteskap» er det foretrukne uttrykket av Høyesterett, slik det kommer frem i Rt 2013 s , og det er dermed dette uttrykket som skal brukes i oppgaven. Motivene for å inngå et omgåelsesekteskap kan være mange, men felles for disse er et formål om å etablere et grunnlag for opphold i Norge. Noen ønsker et bedre liv for seg selv, mens andre ønsker å hente sin øvrige familie fra hjemlandet. Det hender også at personer som søker oppholdstillatelse på andre grunnlag, for eksempel på grunnlag av arbeid eller for beskyttelse, og ikke får søknaden innvilget, velger å prøve å få oppholdstillatelse ved å inngå omgåelsesekteskap. 13 Referansepersonen kan ha vinnings hensikt, i form av penger eller det kan være gjensidig utnyttelse av hverandre. Det hender også at referansepersonen synes synd på søkeren, rett og slett er uenig med innvandringspolitikken og ønsker å hjelpe søkeren. I et omgåelsesekteskap kan partene ha avtalt at det ekteskapet ikke skal ha noe innhold, som er vanlige elementer i et ekteskap, altså samliv, barn, bolig og felles økonomi, faller bort. 14 Det er også tilfeller hvor den utenlandske parten lurer seg til ekteskap. De greier ofte å overbevise referansepersonen om at ekteskapet er basert på kjærlighet. Disse sakene kan føre til at par som har barn, bor sammen og har felles økonomi, blir spesielt vanskelig å avdekke. Her hemmeligholder den utenlandske parten at ekteskapet er kun inngått som en migrasjonsstrategi altså med hovedformål å sikre ham eller henne selv oppholdstillatelse i landet. Regelen for å motvirke at opphold gis på grunnlag av omgåelsesekteskap, er lovfestet i utlendingsloven 40 fjerde ledd. Søknad om oppholdstillatelse kan nektes selv om alle vilkårene i første til tredje ledd i lovbestemmelsen er oppfylt, dersom ekteskapet blir vurdert som et omgåelsesekteskap. Bestemmelsen sier at oppholdstillatelse «kan nektes» dersom «det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet har vært å etablere et grunnlag for opphold i riket for søkeren». Det fremkommer ikke av loven hvordan ekteskapets realitet skal vurderes, og loven må derfor leses i lys av andre rettskilder som forarbeidene 15, instruksen 16 og rettspraksis. 12 Rt 2013 s. 937 pkt Drolsum (2016) 14 Hagesæther (2008) s Ot.prp. nr. 75 ( ) 16 GI-01/2010 3

8 1.4 Begrepsendring Selv om det er tale om et omgåelsesekteskap, vil ekteskapet i seg selv være gyldig. Vurderingen etter utlendingsloven, vil ikke ha noe å si for gyldigheten av ekteskapet. Det er oppholdstillatelsen som ikke gis på grunnlag av et ekteskap med skjulte motiv for migrasjon som hovedhensikt. Det ble uttalt følgende av dommer Utgård i Rt 2013 s. 937: «I saka har ekteskap som omhandla i 40 fjerde ledd gjerne vore omtala som "proforma" eller som "ikkje reelle". Dette er etter mitt syn ikkje treffande nemningar. Ekteskapa er gyldige, men ekteskap med slikt føremål gir ikkje rettskrav på opphaldsløyve. Det kan likevel vere praktisk med omgrep for slike tilfelle, og eg meiner det då kan vere meir treffande å tale om omgåing og omgåingsekteskap.» Det nye begrepet «omgåelsesekteskap» er et mer velegnet begrep for forhold som i 40 fjerde ledd. Det er imidlertid ikke lagt noe meningsforskjell i endringen, og hjemmelen blir tolket på samme måte som før 17. Vurderingstemaet har hele tiden vært hva utlendingens hovedsakelige formål med ekteskapet er Sentrale rettskilder Før den nye utlendingsloven (2008) trådte i kraft var det ingen lovbestemmelse som direkte sa noe om omgåelsesekteskap. Det rettslige grunnlaget for omgåelsesekteskap fantes i ulovfestet proformalære. I proposisjonen 19 ble det uttalt at «Et gyldig inngått ekteskap vil [ ]ikke gi grunnlag for oppholdstillatelse hvis det ikke er noen realitet i det». Nå er regelen lovfestet i 40 fjerde ledd og lyder: «Oppholdstillatelse kan nektes dersom det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet har vært å etablere et grunnlag for opphold i riket for søkeren.» Lovbestemmelsen kan ses på som en unntakshjemmel fra hovedregel om at oppholdstillatelse kan gis. Hvordan bestemmelsen skal tolkes, kommer jeg tilbake til i kapittel 2.2. Den er langt 17 LB Drolsum (2016) 19 Ot.prp. nr. 46 ( ) s. 61 4

9 på vei en videreføring av det som gjaldt etter tidligere utlendingslov 20, og av den grunn vil rettspraksis som tok utgangspunkt i tidligere utlendingslov ha rettskildemessig verdi for saksforhold som bedømmes også etter ny utlendingslov. Lovbestemmelsen sier ingenting om hva som skal legges vekt på ved vurderingen av om ekteskapet er omgåelse, annet enn søkerens intensjon med ekteskapet, jf. «det hovedsakelige formålet». Dette blir nærmere belyst i Det er gitt en rekke objektive momenter i NOU 21 for som gir veiledning for når et ekteskap anses som omgåelsesekteskap, og i proposisjonen 22 ble det tilført noen fler. Alle disse momentene kommer også i et rundskriv fra Justis- og beredskapsdepartementet 23 : Instruks om proformaekteskap i Disse momentene er helt sentrale i vurderingen, og viser til kjennetegn som kan peke oss i den ene eller andre retningen. 24 Denne momentlista er ikke ment å være uttømmende, og det kreves ikke at noen bestemte kriterier skal være oppfylt for at det skal bli vurdert som et omgåelsesekteskap. Momentene er heller ikke rangert på noen måter. Vurdering må tilpasses hvert enkelt tilfelle. Hvilken kontakt det har vært mellom partene før ekteskapsinngåelsen, både med hensyn til varighet, karakter og omfang Hvilke kunnskaper partene har om hverandre Hvorvidt partene kan gi samsvarende opplysninger om hvordan de har blitt kjent med hverandre og hvilken kontakt som har vært mellom dem mv. Om partene kan kommunisere på et felles språk Aldersforskjellen mellom partene Om penger er betalt for ekteskapsinngåelsen uten at dette kan forklares med grunnlag i medgiftstradisjoner Hvorvidt referansepersonen har en tidligere ekteskapelig historie som kan gi grunnlag for mistanke om proforma eller tilsvarende Om en av partene har en tidligere livsledsager som skal bo i samme husstand som partene Om ekteskapet er klart atypisk i forhold til ekteskapstradisjoner i hjemlandet til utlendingene 20 Utlendingslov (1988) 21 NOU 2004: 20 kap Ot.prp. nr. 75 ( ) pkt GI-01/ Hagesæther (2008) s. 71 5

10 Om det foreligger omstendigheter som taler for at ekteskapet er inngått ved bruk av tvang eller utnytting, eksempelvis At partene er klart ujevne i mental utvikling Om den som søker oppholdstillatelse på grunnlag av ekteskapet, tidligere har prøvd å få opphold på annet grunnlag, for eksempel på grunnlag av søknad om asyl, og om ekteskapet er inngått i nær tilknytning til et avslag på annen søknad Rettspraksis er en viktig del av rettskildene på dette fagområdet. Det har vært mange saker oppe for retten, og hva som legges i hver av momentene vurderes av dommerne i saken. Det vil allikevel alltid bero på en helhetsvurdering, og selv om det forekommer at et moment tillegger mer vekt enn andre i den enkelte sak, vil ingen av enkeltmomentene normalt alene være avgjørende. Hittil har det bare vært to omgåelsessaker oppe for Høyesterett; Rt 2006 s og Rt 2013 s. 937, men flere titalls saker oppe for lagmannsretten. 1.6 Problemstilling Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) gir alle mennesker rett til privat- og familieliv, og åpner således for familieinnvandring for ektefeller. 25 Et ekteskap som er inngått med det hovedformål å skaffe søkeren en oppholdstillatelse, kan imidlertid ikke anses som et ekteskap inngått med tanke på å få utøve familieliv. Det er sikker praksis at EMK art. 8 bare verner reelle ekteskap, og dermed er ikke omgåelsesekteskap beskyttet av den 26. Også lovgiveren av den norske utlendingsloven ønsker å forhindre at personer som bare gifter seg av migrasjonshensikt, skal kunne få opphold i landet ved omgåelse av reglene. Lovutvalget 27 anser, ekteskapssaker der omgåelse er hensikten, som en av de mest vanskeligste saker å avdekke. Dets subjektive karakter gjør at det ikke bare er vanskelig å oppdage, men også spesielt vanskelig å vurdere. Lovutvalget til utlendingsloven fremhever at det er store utfordringer ved å sannsynliggjøre om det foreligger omgåelsesekteskap. 28 Årsaken til dette er bevistemaet som hovedsakelig er knyttet til partenes subjektive motiv for ekteskapet. Spesielt vanskelig er de tilfellene der det kun er søkeren som med ekteskapet har hovedhensikt å få oppholdstillatelse i landet EMK art 8 26 LB NOU 2004: Ibid pkt Ot prp nr 75 ( ) s

11 Det er tilnærmet umulig å vite hva referansepersonens hensikt med ekteskapet er. Myndighetene må bevege seg inn i privatlivet til ekteparet, som kan gjøre det spesielt utfordrende. Et for ivrig forsøk på å avsløre partene kan resultere i brudd på personvern, rettssikkerhet, og ikke minst menneskerettigheter. 30 Lovutvalget har lagt det avgjørende vekt på «om ekteskapet savner så godt som enhver realitet når det gjelder partenes tilknytningsmessige forhold til hverandre i ekteskapelig sammenheng» ved vurderingen. Som nevnt ovenfor, må vurderingen foretas på bakgrunn av flere objektive momenter. Det finnes lite juridisk materiale på hva som ligger i disse momentene. Rettspraksis tjener som en viktig rettskilde, men flere av rettsavgjørelsene er vanskelig tilgjengelig og ikke samlet på et sted. Selv om «Ingen av disse momentene vil isolert sett normalt kunne føre til et avslag etter utlendingsloven 40 fjerde ledd» 31, og det i hver sak må foretas en helhetsvurdering, kan man lese i rettsavgjørelsene at det forekommer at det blir lagt oftere vekt på et moment enn de andre. Enkelte ganger ser vi at flere momenter tar del i vurderingen men at et par momenter allikevel blir helt avgjørende for sakens utfall. Det vises til at det er flere avhandlinger skrevet tidligere om dette temaet. Jeg kan likevel ikke vise til noen avhandlinger som hovedsakelig har hatt fokus på analysering og vurderingen av de enkelte momentene i rettspraksis. De fleste tidligere avhandlingene om temaet er dessuten skrevet før den nye utlendingsloven trådte i kraft. Det er dermed et bedre grunnlag for å skrive oppgave om temaet i dag, først og fremst fordi bestemmelsen om omgåelsesekteskaper i den nye loven er lovfestet. Det er verdt å undersøke hvorvidt ytterligere klarhet som kan bringes til å forstå momentene. Målet med denne oppgaven er derfor å analysere hva domstolene anser som viktige faktorer i vurderingen av momentene. Det vil redegjøres for hva dommerne legger i de ulike momentene, og hvordan de kommer frem til dette. 1.7 Avgrensning Gangen i et omgåelsesekteskap er interessant hvordan to personer møter hverandre, planlegger å gifte seg for å kunne få opphold et i annet rike, og hva parten(e) er i stand til å gjøre for å skjule motivet. 30 Hagesæther (2008) s Ibid 7

12 Intervjuprosessen med partene er også en viktig del som er med på å vurdere saken. Dette blir imidlertid ikke behandlet i oppgaven, da det vil falle utenfor temaet. Pål Vegard Hagesæther har dekket disse områdene på en god måte i sin bok. 32 Temaet om familieinnvandring er bredt, og med nære familierelasjoner siktes det til mer enn bare ektefeller. Av plasshensyn og hensynet til oppgavens problemstilling, vil det kun drøftes familieinnvandring på grunnlag av ekteskap, jf. utlendingsloven 40. Andre lovbestemmelser knyttet til temaet avgrenses det også mot i denne oppgaven, for eksempel kravet om å bo sammen, referansepersonens oppholds status og andre krav det stilles til referansepersonen, jf. utlendingsloven 40 første til tredje ledd. Oppgaven drøfter kun de viktigste vilkårene i fjerde ledd i lovbestemmelsen. Dette for å forstå kjernen i oppgaven som er momentene ved vurderingen av om det foreligger omgåelsesekteskap eller ikke. 1.8 Kapitteloversikt Kapittel 2 tjener som en bakgrunn og vil gi oversikt over materiale som er nødvendig for å forstå analyse av de valgte momentene. Det blir først gitt en kort oppsummering av myndighetenes krav for hvilket ekteskap som anerkjennes og gir grunnlag for oppholdstillatelse i henhold til loven. Videre vil det gjøres rede for hvordan utlendingsloven 40 fjerde ledd er å forstå, og her vil ordlyden bli tolket slik forarbeidene foreslår. Dette kapittelet vil hjelpe med å forstå hoveddelen i oppgaven. Kapittel 3 vil gi detaljer på hvordan analysen skal gjennomføres og struktureres. Kapitlene 4 til 8 vil danne selve analysen og vil gi en oppsummering av observasjoner hentet fra disse tilfellene. Her vil jeg gå inn på momentene enkeltvis. Hvert kapittel deles i to deler, hvor første delen gir en analyse av domstolenes vurdering av hva de legger i det enkelte momentet. Del to vil være en sammenfatning, hvor det blir drøftet ulike aspekter av avgjørelsene blant annet hvorvidt det er enighet om vurderingen, hvilke faktorer dommerne baserer sin avgjørelse på, hvilke forhold som anses for å ha vekt og hva som kan være bakgrunnen for at et slikt moment tillegges vekt. Kapittel 9 vil tjene som konklusjon og diskutere hva som ble observert og hvordan dette svarer på problemstillingen. Videre vil jeg diskutere betydelige funn som påvirker det overordnede målet med denne avhandlingen, sammen med forslag til videre arbeid. 32 Hagesæther (2008) 8

13 2 Bakgrunn 2.1 Ekteskap Gyldighet av ekteskap inngått i utlandet Etter ekteskapsloven 18a er et ekteskap som er inngått i utlandet gyldig i Norge dersom det er blitt formelt gyldig inngått etter vigselslandets rett. Ekteskapet anerkjennes imidlertidig ikke hvis det strider mot ordre public, altså mot grunnleggende retts- og verdinormer. I annet ledd bokstav a i bestemmelsen er det nevnt stedsfortrederekteskap, det vil si der en av partene ikke selv er til stede under vigselen og sikter til de tilfellene der en annen har fullmakt til å velge ektefellen for den. Videre anerkjennes ikke de ekteskapene i Norge hvor parten(e) er under 18 år 33 og der en av partene allerede er gift med en annen, det vil si i bigamitilfeller. 34 Det er sjelden blitt spørsmål om ekteskapets gyldighet i saker om omgåelsesekteskap. Partene planlegger bevisst og sørger som oftest for at alt det formelle er på plass. Det har også vært oppe for retten hvorvidt en skilsmisse gitt til den tidligere ektefelle er gyldig. I omgåelsesekteskap har det vært tilfeller hvor søkeren rent formelt har gitt skilsmisse til sin ektefelle i hjemlandet, selv om ekteskapet reelt sett består. Dette for å kunne gifte seg med en norsk statsborger, med det hovedformål å få oppholdstillatelse i Norge. I en sak oppe for lagmannsretten 35 hadde søkeren gått så langt som til å forfalske skilsmissedokumentet som ble fremlagt for retten Ekteskapets realitet I kravet om at ekteskapet skal være inngått etter de gitte formkravene og andre krav det stilles til partene, jf. utlendingsloven 40 første til fjerde ledd, ligger det en forutsetning om at ekteskapet også skal ha en realitet for å danne grunnlag for oppholdstillatelse. Det finnes ingen like ekteskap, og hva som skal anses som et reelt ekteskap, må gjøres etter en konkret helhetsvurdering. Det kan ikke forventes at et formelt gyldig inngått ekteskap også er reelt i den forstand at partene faktisk har en intensjon om å leve et ekteskapelig samliv 36. I denne sammenheng er uttalt følgende i forarbeider: «Et gyldig inngått ekteskap vil [...] ikke gi grunnlag for oppholdstillatelse hvis det ikke er noen realitet i det.» Ekteskapsloven 18a bokstav b 34 Ibid bokstav c 35 LB Ot.prp. nr. 46 ( ) s Ibid 9

14 Dette kan tolkes som at det må som et minimum må foreligge en hensikt å leve sammen som et ektepar, og ikke en intensjon om at de skiller vei når oppholdstillatelsen er på plass. En søker med en midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, har etter å ha bodd tre år i Norge rett til å søke til permanent oppholdstillatelse 38. I en helt fersk pressemelding fra der regjeringen legger frem forslag som de mener er «helt nødvendige innstramninger for å sikre en mer bærekraftig asylpolitikk» er det blant annet fremmet forslag om å heve botidskravet fra tre til fem år for å få permanent oppholdstillatelse i Norge. 2.2 Utlendingsloven 40 fjerde ledd Kan-skjønnet Utlendingsloven 40, fjerde ledd er en kan bestemmelse hvilket medfører at selv om søkerens hovedsakelige formål med ekteskapet er å få oppholdstillatelse, så medfører det ikke nødvendigvis at søkeren ikke vil få oppholdstillatelse. Det må foretas en konkret helhetsvurdering av den enkelte saken. Kan-skjønnet innebærer at man kan la være å nekte tillatelse selv om det foreligger omgåelsesekteskap. Et eksempel på hvor det kan være aktuelt å la være å nekte tillatelse er der ekteskapet i ettertiden har blitt reelt selv om det ikke var det ved ekteskapsinngåelsen. Et relevant moment i vurderingen kan være at partene etter ekteskapsinngåelsen har fått barn. Vurderingen gjøres i samsvar med retningslinjer og momenter gitt i forarbeidene. 40 Forarbeidene viser for eksempel til saker hvor bare den ene har som motiv å få opphold i landet jf. Rt 2013 s Det er begrenset prøving av dette spørsmålet i domstolene og foreløpig få avgjørelser hvor dette spørsmålet drøftes og ingen hvor dette kommer på spissen. Det er spørsmålet om hva søkerens hovedhensikt er som er det domstolene i praksis tar stilling til, og kan-skjønner vil derfor ikke bli nærmere drøftet i denne oppgaven Mest sannsynlig Slik det følger av ordlyden i utlendingsloven 40 fjerde ledd er beviskravet satt til «mest sannsynlig». Med dette skal forstås at det kun kan stilles krav til alminnelig 38 Utlendingsloven 62 første ledd 39 Regjeringen (2016) 40 Ot. prp. nr. 75 ( ) 10

15 sannsynlighetsovervekt for å anse ekteskapet som omgåelsesekteskap. Dette skal tolkes som at dersom det er mer enn 50 % sannsynlighet for at et ekteskap er inngått med det hovedformål å få oppholdstillatelse i Norge, er det nok sannsynlighet for å gi avslag på søknaden. Saken om beviskravet var til behandling i Høyesterett 41, hvor både tingretten og lagmannsretten hadde konkludert med at det var krav om klar sannsynlighetsovervekt. Høyesterett viste til hovedregel i sivilprosessen om overvektsprinsippet. Det vil si at retten skal bygge sine avgjørelser på det som er mest sannsynlig. Verken forskrifter, forarbeider eller selve loven gir noen holdepunkter for at dette ikke også skal implementeres i tilfeller hvor det skal gjøres en vurdering av omgåelsesekteskap. Overvektsprinsippet kan fravikes i visse tilfeller «der en uriktig dom i én retning vil kunne føre til vesentlig større personlige konsekvenser for en part enn en uriktig dom i den andre retningen», f. eks i straffesaker hvor det kreves mye høyere sannsynlighetsgrad. 42 Mot dette er det en fare for omgåelse av ekteskap. Da loven har som formål å motvirke misbruk av ekteskap der søkerens hovedhensikt er å få oppholdstillatelse i landet, tilsier dette at det ikke bør være krav om noe strengere enn overvektsprinsippet. Høyesterett kom tre mot to til at det var tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt i saker om omgåelsesekteskap. I dommen ble det blant annet uttalt: «Jeg er etter dette kommet til at det ikke kan kreves noen klar overvekt av sannsynlighet for at et ekteskap ikke er reelt. Noe annet er at "det ligger i forholdets natur at saken bevismessig er slik at oppholdstillatelse som regel må gis hvis begge parter i et ekteskap hevder at det er reelt", jf. Ot.prp. nr. 46 ( ) side 61. Dette er situasjonen i vår sak. For at retten skal komme til et annet resultat, må det følgelig være bevis som med vekt taler for at realiteten er en annen enn det papirene viser og ektefellene hevder.» Det er uttalt i forarbeidene at sterke rimelighetsgrunner taler for at det ved søknadstilfeller påhviler myndighetene å sannsynliggjøre om et ekteskap skal anses som omgåelsesekteskap eller ikke. Det er denne som har bevisbyrde, men det er ikke noe skjerpet beviskrav. Kravet til bevis fremgår direkte av den bestemmelsen som foreslås for disse tilfellene, hvor tillatelse kan nektes dersom det kan sannsynliggjøres at hovedhensikten med ekteskapet er opphold i 41 Rt 2006 s Ibid 11

16 riket. 43 I tillegg vil staten ha tvilsrisikoen dersom det ikke er noe sannsynlighetsovervekt i noen retning, altså at det er like rimelig at ekteskapet er omgått som at den ikke er det Søkerens hensikt I omgåelsessaker er det ingen krav om at søkeren og referansepersonen skal ha felles oppfatning av motivet for ekteskapet. Ekteskapet kan være avtalt med hovedsakelig formål i å sikre søkeren oppholdstillatelse i landet, så vel som at søkeren alene kan ha hatt den hensikten og hemmeligholdt det for referansepersonen. Den norske ektefellenes motiv vil således ikke ha relevans. Det er, som nevnt ovenfor, søkerens hovedhensikt med ekteskapet som er avgjørende for om ekteskapet skal gi grunnlag for oppholdstillatelse i landet. Det ble slått fast i en Høyesterettsdom 44 fra 2006, hvor førstvoterende bemerket: «Det avgjørende spørsmål er altså om det ekteskap som A inngikk i 2001 var reelt [ ] Slik jeg ser det, vil det da være berettiget å legge avgjørende vekt på om utsikten til å skaffe seg oppholds- og arbeidstillatelse fremstår som As hovedsakelig formål med ekteskapsinngåelsen [ ] Eller sagt på en annen måte: Ville han på dette tidspunkt ha inngått ekteskapet dersom denne utsikten ikke hadde vært til stede?» Vurderingstidspunkt Ordlyden i utlendingsloven 40 fjerde ledd er «formålet med inngåelse av ekteskapet». Det er søkerens hensikt på det tidspunktet da ekteskapet ble inngått. Det rettslige grunnlaget for dette finnes i en Høyesterettsavgjørelse 45, hvor tidspunkt for vurderingen var det grunnleggende spørsmålet. Lagmannsretten og tingretten hadde lagt til grunn at tidspunktet for vurderingen skulle være vedtakstidspunktet, og viste til Rt 2006 s Høyesterett kom til at dette var feil vurdering for tidspunkt, da Rt 2006 s kom opp for retten før den nye utlendingsloven trådte i kraft. Dessuten forelå det dissens i denne saken. Det er lagt til grunn ulike tidspunkter i avgjørelsene i retten før Høyesterettsavgjørelsen Rt 2013 s. 937 ble avsagt og det kan sies at det før var uklart hvilket vurderingstidspunkt som skulle gjelde. 43 NOU 2004:20 s Rt 2006 s Rt 2013 s

17 Høyesterett vurderer ordlyden i lovbestemmelsen knyttet til handlinger ved vigselen, og legger til grunn at vurderingen skal fortas på det tidspunktet ekteskapet ble inngått. Det vises til at det ikke er nevnt noe i forarbeidene som gir grunnlag for å forstå noe annet enn hva som følger av ordlyden. I dommen er det uttalt følgende: «I plenumsdommen i Rt side 1985 avsnitt 79 er det lagt til grunn at "domstolskontrollen knytter seg til faktum på vedtakstidspunktet, med mindre det motsatte følger av en naturlig tolkning av loven". I den saka var alternativet domstidspunktet. Lova i vårt tilfelle knyter tilsvarande prøvinga til eit fastsett handlingstidspunkt, nemleg vigselstidspunktet. Det må då vere avgjerand.» Dette betyr at dersom ekteskapet i ettertid har endt med å ha samme innhold som ekteskap forventes å ha for å gi grunnlag for oppholdstillatelse i landet, kan dommeren etter kan-skjønnet velge ikke å gi det noe betydning. Et slikt tilfelle ble dekket av nettavisen 46 i fjor. Ektefellene hadde vært gift i ti år og retten satt med det inntrykk at ektemannen både var en god stefar for barna og godt etablert i familien. Dette var likevel ikke nok da han hadde en annen hensikt på det tidspunktet han giftet seg med henne. Vurderingen i UDIs praksisnotat 47 er en annen enn den som følger av Høyesterettsavgjørelsen fra Det er faktiske forhold som forelå på vedtakstidspunktet som er lagt til i vurderingen, og dersom det dukker opp nye omstendigheter som kan sies å være av betydning, kan de også tillegges vekt. I følge dette praksisnotatet betyr det at vurderingen må foretas både på vedtakstidspunktet og vigselstidspunktet. Spørsmålet er hvorfor disse ikke samsvarer, eventuelt om UDI kan omformulere for å gi en klarere forståelse av innholdet i notatet. 2.3 Landinfo Landinfo tjener som vitner i omgåelsessaker og er en uavhengig faglig enhet som produserer rapporter om forhold i andre land. Deres rapporter utarbeides for den norske utlendingsmyndigheten. Landrådgiverne skal ikke uttale seg om partenes forklaring høres troverdig ut eller kommentere andre sider av saken. Dens hovedsakelige oppgave er å samle opp informasjon om andre land for å kunne bistå Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda 46 Nettavisen (2015) 47 PN

18 og Justis- og beredskapsdepartementet. 48 Utlendingsforvaltningen blir regelmessig orientert om den aktuelle situasjonen i de ulike landene, for eksempel dersom det har vært vesentlig endringer i et land eller et område. 48 Landinfo (2015) pkt 1 14

19 3 Metode 3.1 Forskningsmetode Hovedproblemstilling for oppgaven er hvordan de ulike momentene som er oppramset i forarbeidene, blir vurdert i praksis. Det er som nevnt tidligere begrenset mengde med juridisk materiale som belyser dette temaet. Loven har ingen holdepunkter for hvilke faktorer en slik vurdering kan foretas på bakgrunn av. Der forarbeidene kun gir en oppramsing av momentene utgjør rettspraksisen i all hovedsak selve vurderingen av de enkelte momentene. Under fremstilling av hva som legges i momentene, vil jeg vise til vurderinger gjort i rettsavgjørelser. Det er et stort antall rettsavgjørelser om omgåelsesekteskaper i tingretten og lagmannsretten, men kun to i Høyesterett per i dag. Den siste av disse Høyesterettsdommene 49 tok ikke stilling til om ekteskapet var et omgåelsesekteskap, men henviste til ny behandling i lagmannsretten. På grunn av lavere rettskildemessig vekt, vil tingrettsdommene ikke bli behandlet. Jeg skal ta utgangspunkt i rettsavgjørelser som gjelder søknad om oppholdstillatelse. Avgjørelser om fornyelse, tilbakekall og utvisningsvedtakets gyldighet vil ikke bli gjennomgått på grunn av oppgavens omfang, selv om uttalelsene i disse dommene vedrørende momentene er relevante. 3.2 Valg av momenter Alle momentene i forarbeidene vil ikke bli behandlet i oppgaven av plasshensyn. De utvalgte momentene som blir behandlet, er valgt av den årsak at de oftest er oppe for retten. Det vises til at det er blitt stilt aktuelle spørsmål til en jurist ved Utlendingsnemnda, Ellen Drolsum (se vedlegg) 50, samt egen gjennomgang av dommer på rettsområdet, for å unngå et tilfeldig valg av momenter som skal behandles. Dette resulterte i valg av 5 momenter som grundig skal gjennomgås i denne oppgaven. Det betyr likevel ikke at disse momentene er viktigst eller avgjørende i alle saker. Det må hele tiden foretas en helhetsvurdering. De momentene som skal behandles i denne avhandlingen er: Hvilken kontakt det har vært mellom partene før ekteskapsinngåelsen, både med hensyn til varighet, karakter og omfang Hvilke kunnskaper partene har om hverandre Aldersforskjellen mellom partene Om partene kan kommunisere på et felles språk 49 Rt 2013 s Drolsum (2016) 15

20 Om ekteskapet er klart atypisk i forhold til ekteskapstradisjoner i hjemlandet til utlendingene Momentene blir behandlet hver for seg, med fokus på domstolenes vurdering. Det vil gis en sammenfatning etter gjennomgang av hvert moment for å belyse problemstillingen. 3.3 Fremstilling av analyse Dommene under hvert av de fem momentene vil bli delt inn i to deler der ekteskap ble ansett som omgåelsesekteskap og de som ikke ble det. Hensikten med denne fremstillingen er å skape en ryddig plattform som tydelig fremhever forskjeller og likheter i forståelse og anvendelse av disse momentene. Det vil kun redegjøres for rettens uttalelser i sammenheng med momentet som blir behandlet. Det vil ikke bli gjengitt noe fakta fra dommen som ikke er relevant for momentet. Det vil derimot fremgå hvilket land det gjelder, kjønnet på søkeren og referansepersonen, og om det var noen uenigheter blant dommerne ved vurderingen. Avgjørelsen i alle dommene ble foretatt på bakgrunn av en helhetsvurdering, med flere momenter involvert. I følgende kapitler vil kun de valgte momentene bli behandlet, og det vil ikke bli vist til noe om øvrige momenter som eventuelt var med på å trekke i retning i den endelige avgjørelsen. 16

21 4 «Hvilken kontakt det har vært mellom partene før ekteskapsinngåelsen, både med hensyn til varighet, karakter og omfang». Det er et relevant moment som forekommer i de aller fleste omgåelsessaker hvor mye kontakt det var mellom partene før ekteskapsinngåelsen. Med dette menes først og fremst varighet av kontakten altså hvor lenge før ekteskapet ektefellene har kjent hverandre. Like viktig er omfang, altså frekvensen av kontakten og til slutt karakteren av kontakten om det var via telefon, internett eller at de fysisk traff hverandre. I dette kapittelet skal det gis en analyse av hva dommerne sier om dette momentet i de enkelte sakene og hvor mye vekt det legges på dette momentet. 4.1 Analyse av domstolenes vurdering Omgåelsessaker Dom av gjelder en marokkansk statsborger gift med en norsk kvinne. De etablerte kontakten via det sosiale nettverket Facebook. Ulikt staten, anså lagmannsretten det som «ikke uvanlig at folk kan treffes på denne måten over nettet, heller ikke over landegrensene». Det var tre fysiske møter, hvor det ved fjerde møte ble inngått ekteskap, i løpet av en periode på 30 dager. Kontakten de hadde på nettet før ekteskapet fant sted, ble betegnet som meget omfangsrik. Dette gjaldt både meldingsutveksling på Facebook og videosamtalene på Skype. Retten kom likevel enstemmig til at kontakten forut for ekteskapsinngåelsen var påfallende liten, og forklarte dette med at den fysiske kontakten er noe annet enn kontakten via andre medier som internett og telefon. I en annen sak oppe for lagmannsretten 52 var det en tyrkisk statsborger som inngikk et ekteskap med en norsk kvinne. Kontakten mellom partene var isolert sett ikke noe tungtveiende moment, men etter en helhetsvurdering kom retten enstemmig til at søkeren hadde hatt opphold i riket som sitt hovedsakelige formål med ekteskapet. Referansepersonen hadde besøkt ham i Tyrkia fire ganger før deres forhold opphørte. Da de gjenopprettet forholdet deres et år senere, var hun på besøk syv ganger før de bestemte seg for å gifte seg. Alle besøkene ble ansett som relativt korte, hvor den lengste var på 14 dager. I tillegg hadde de daglig kontakt på telefon. I følge dommerne var dette «relativt begrenset» kontakt. I dom av gjelder ekteskap mellom en norsk mann og en kvinne fra Zanzibar i Tanzania. Flertallet i dommen var enig i at kontakten mellom partene før ekteskapet hadde 51 LB LB LB

22 vært «svært begrenset». Her var det snakk om cirka en telefonsamtale per måned. Fra første møte gikk det kun et døgn til partene hadde besluttet å gifte seg. Allerede i løpet av få dager var familiene informert, og ekteskapet inngått. Landrådgiveren forklarte i denne sammenheng at det var uvanlig også på Zanzibar å gifte seg etter så kort bekjentskap. Dette ble ansett som et relevant moment i vurderingen av søkerens hovedhensikt med ekteskapet. Ekteskapet ble ansett som et omgåelsesekteskap. Mindretallet kom derimot til at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet var et omgåelsesekteskap. Mindretallet baserte dette på søkerens egen forklaring om hvorfor de ønsket å gifte seg etter så kort tid etter bekjentskapet. I dom av fant lagmannsretten enstemmig at det var «oppsiktsvekkende» etter norske forhold at partene for første gang snakket med hverandre da frieriet fant sted, og at ekteskapet ble inngått allerede 14 dager senere. Det var heller ikke opplysninger om at ekteskapet mellom den norske og marokkanske statsborgeren var arrangert, som gjorde det spesielt oppsiktsvekkende at det ikke var noe kontakt før frieriet. Her ble spørsmålet for dommerne om det etter marokkansk kultur kunne stille seg annerledes. I følge søkeren var ektefellenes familier naboer gjennom mange år og hadde på generelt plan kjennskap til hverandres status. Landrådgiveren uttalte i den sammenheng at det var viktig å ha kjennskap til hverandre i Marokko, men at «man her må skille mellom kjennskap til sosial status og kjennskap til detaljer i dagliglivet». Det ble også påpekt at det er vanlig med ulike arenaer for menn og kvinner i Marokko. Momentet var også oppe for lagmannsretten 55, der søkeren var fra Sri Lanka. Han hadde anket på utlendingsnemndas vedtak om avslag på permanent oppholdstillatelse. Det var få opplysninger om partene før søkeren kom til Norge, bortsett fra det partene selv hadde forklart. I følge partene holdt de kontakt fra 1998 og frem til de giftet seg i 2003, noe ved epost- og brevveksling, men hovedsakelig ved ukentlige telefonsamtaler. De hadde imidlertid ikke sett hverandre på ti år. Dette var i følge lagmannsretten begrenset kontakt som talte i retning av omgåelsesekteskap. Retten viste også til at partene ikke hadde sett hverandre på ti år siden de var år gamle, men la ikke særlig vekt på dette. Også da en tyrkisk statsborger fra Konya området inngikk et ekteskap med en norsk kvinne, anså retten det for å være omgåelsesekteskap. 56 I vurderingen ble det blant annet lagt vekt på hvor mye kontakt det var mellom partene før ekteskapet. Partene ble introdusert per telefon 54 LB LB LB

23 gjennom en felles venn, og siden snakket de sammen ved gjentatte anledninger på telefon, i følge referansepersonen. Litt senere var søkeren på besøk i Norge og traff referansepersonen på en pub. I følge søkeren har det vært kun en kort samtale på telefon før de tilfeldigvis traff hverandre på puben. Partene er imidlertid enige i sin forklaring på at de raskt fikk følelser for hverandre som i underkant av to uker senere resulterte i et ekteskap. Lagmannsretten uttaler i dommen at til tross for at det hensyntas at skikk og bruk i utlendingens hjemland kan være noe annet, er det påfallende rask ekteskapsinngåelse etter deres første møte. I en rettsavgjørelse fra var det en nigeriansk mann som etter rettens syn mest sannsynlig giftet seg med hovedhensikt å få opphold i Norge. Partene hadde forut for ekteskapet kjent hverandre noen måneder, og flertallet begrunnet sitt syn med at to voksne mennesker med svært ulik bakgrunn naturligvis tar seg bedre tid til å bli kjent med hverandre enn det som forelå i denne saken altså to-tre måneder. I følge retten var det en svært rask beslutning for så stor steg å være. Mindretallet konkluderte annerledes i saken, og begrunnet ekteskapsinngåelse etter så kort tid med mannens manglende oppholdstillatelse, og partenes ønske om å leve sammen. I RG 2010 s hadde en marokkansk mann giftet seg med en norsk statsborger, hvor kontakten mellom ektefellene trakk i retnings av omgåelsesekteskap. Kontakten ble ansett for å være «svært sparsom». Partene hadde møttes en gang hos kvinnens familie, og to ganger alene. Den tredje gangen de traff alene, bestemte de seg for å gifte seg. Til sammen utgjorde dette to uker fra deres første møte til beslutningen om å gifte seg var tatt. Det ble besluttet at kontakten var for lite mellom partene og ekteskapet var mest sannsynlig et omgåelsesekteskap. Det er også en sak hvor pakistansk statsborger inngikk ekteskap med en norsk kvinne, som ble ansett som omgåelsesekteskap, uten at lagmannsrettsdommerne uttaler seg om hva de la i «kort tid» med bekjentskap før ekteskapsinngåelse. 58 Det kommer imidlertid frem i tingrettsdommen 59 som ble anket at det her kun var snakk om få måneders kontakt før ekteskapet ble inngått. Et tilfeldig møte mellom en tyrkisk borger og en norsk kvinne, som en måned senere førte til ekteskap, ble beregnet for kort tid etter rettens syn. 60 Dommerne la avgjørende vekt på hva 57 LB LB TOSLO LB

24 søkerens hensikt ved vedtakstidspunktet var, og dermed falt dommen i partenes disfavør da de heller ikke i ettertid hadde vist noen holdepunkter for at ekteskapet var reelt. I en annen dom fra hvor en norsk kvinne inngikk et ekteskap med en marokkansk statsborger, ble ekteskapet ansett som omgåelse. Partene traff hverandre da kvinnen var på ferie i Marokko og i løpet av oppholdet ble de forlovet. Kontakten mellom dem foregikk via brevveksling og året etter inngikk de ekteskap. Dommerne var enige i at både måten kontakten kom i stand på og den relativt korte tiden mellom første møtet og til de bestemte seg for å gifte seg, trakk i retning av at søkerens hovedhensikt var å få i stand en oppholdstillatelse i Norge. Ekteskapet mellom en norsk kvinne og en mann fra Kosovo ble også begrunnet med at kontakten var «meget liten» før ekteskapsinngåelsen. Dette ble forklart i at ekteskapet fant sted kun fire dager etter at mannen skilte seg fra sin tidligere ektefelle. Også omfanget av kontakten ble ansett som liten da partene kun hadde truffet hverandre ved en enkelt anledning, og også det i nærvær av mange andre mennesker. Dette møtet fant sted 8 år tidligere. Partene forklarte seg ulikt om hvordan de holdt kontakten, og retten fant deres forklaringer lite troverdige. Om dette momentet var retten tydelig på at kontakten etter den samlede bevisførselen var ansett som meget liten Avgjørelser der ekteskapet ikke var omgåelse Det har vært flere saker oppe for retten, der det har vært mest sannsynlig at søkerens hovedhensikt med ekteskapet ikke var å få opphold i riket. En av de få gangene en sak om omgåelsesekteskap har vært oppe for Høyesterett var i Saken gjelder et ekteskap inngått mellom en pakistansk mann og norsk kvinne. Med dissens på tre-to, kom Høyesterett til at ekteskapet ikke var omgåelse. Kontakten mellom partene på tre måneder, ble ansett for å være kort. Mindretallet uttalte at momentet isolert sett ikke ble tillagt vekt, men etter en helhetsvurdering måtte ekteskapet anses som ikke reelt. Flertallet uttalte at det ved atypiske situasjoner ikke uten videre kunne trekkes slutninger om at ekteskapet ikke er reelt. De var imidlertid enig i at momentet var sentralt og tydet på at det forelå omgåelsesekteskap. 61 LB LB Rt 2006 s

25 Lagmannsretten avgjorde enstemmig, men under noe tvil, i en dom fra at det ikke forelå et omgåelsesekteskap. Saken gjaldt ekteskap mellom en palestinsk og norsk statsborger. Partene hadde hatt måneders bekjentskap forut for ekteskapsinngåelsen, hvorav de i åtte-ni måneder bodde sammen. Partene hadde tilbragt mye tid sammen. Retten påpekte imidlertid på at den korte tid fra partene ble kjent med hverandre i juni til de giftet seg på muslimsk vis i november samme år, kunne underbygge at søkerens hovedhensikt har vært oppholdstillatelse i Norge. Men etter en samlet helhetsvurdering ble ekteskapet allikevel ikke ansett som omgåelse. I en avgjørelse fra ble partene introdusert via et ekteskapsbyrå og kjente ikke hverandre i særlig grad før det ble inngått et ekteskap mellom dem. Her var søkeren en pakistansk kvinne, som ønsket gjenforening med sin ektefelle. Selv om retten var enig med staten i at dette var et relevant moment, ble det ikke lagt samme vekt på det som staten. Dette baserte retten på uttalelser fra landrådgiver og med særlig visning til kulturelle forhold, hvor det i Pakistan var både normalt at ektefeller ikke møtte hverandre noe særlig før ekteskapet blir avtalt og at det heller ikke anses som uvanlig at ekteskapsbyråer spleiser par. Lagmannsretten kjente statens vedtak ugyldig og viste til tingrettens drøftelse av momentene, i en sak fra I denne saken hadde en borger av Kosovo giftet seg med en norsk kvinne. Staten påpekte at det gikk i retning av en omgåelsesekteskap at partene giftet seg så raskt etter søkerens ankomst til Norge. Tingretten la vekt på andre momenter, blant annet etterfølgende kontakt. Da partene hadde hatt kjent hverandre i seks år, samt hatt økende kontakt via telefon det siste året, fant tingretten ingen spesielle omstendigheter rundt deres ekteskap. 67 Også i en annen sak med ekteskap mellom tyrkisk kvinne og norsk mann, uttalte retten at det var kort tid fra partene ble kjent i februar til de på muslimsk vis giftet seg i april samme år. Den korte tiden ble begrunnet med religiøse og biologiske årsaker; for å få forholdet deres i en akseptert og lovlig form og at tiden var i ferd med å renne ut for kvinnen. 68 I LB ble også momentet berørt, og på grunn av partenes uriktige opplysninger, var det uklart hvor lenge de hadde kjent hverandre, men det ble anslått til å være nærmere to 64 LB LB LB TOSLO LB

26 år. Samlet sett, både ved vigselstidspunktet og i tiden etter på, kunne retten fastslå at det ikke forelå noen forhold som tilsa at ekteskapet ikke var reelt. I RG 2009 s. 193 ble ekteskapet mellom en norsk statsborger og en tyrkisk kvinne ansett som omgåelsesekteskap av retten. Partene kjente ikke hverandre fra tidligere av, og i løpet av referansepersonens fem ukers opphold i Tyrkia, giftet de seg. Dommeren uttalte i den sammenheng at «Det avgjørende vil derfor være om den korte tiden som gikk fra ektefellene traff hverandre til ekteskapet ble inngått, i seg selv, og sett i sammenheng med andre omstendigheter, gir grunnlag for å anse ekteskapet som proforma». Retten tok i betraktning at mannen lette etter en ektefelle og hadde medbrakt papirer med seg under reisen til Tyrkia for å inngå et ekteskap. Også her var det ingen uenigheter mellom dommerne og statens vedtak ble kjent ugyldig. I RG 2007 s. 916 anførte staten at det hadde vært for kort bekjentskap mellom ektefellene før ekteskapet. Retten fant det ikke påfallende og viste til at partene hadde hatt kontakt via brevog bildeveksling over to år. Dessuten påpekte retten på at det korte bekjentskapet delvis kunne begrunnes i at staten hadde satt som vilkår at oppholdstillatelse vil bli gitt hvis ekteskapet ble inngått innen tre måneder. Den vietnamesiske statsborgers hovedhensikt ble dermed ikke ansett for å være å få oppholdstillatelse i Norge. 4.2 Sammenfatning Ut i fra dommene som er analysert, er det klart at kontakten mellom partene er et viktig moment. Det er ingen fastsatte kriterier på graden og intensiteten av kontakten i dommene. Det er helt naturlig at momentets vekt varierer i de ulike avgjørelsene da alle saker er ulike. Dommerne tar avgjørelsen etter en helhetsvurdering basert på mange andre momenter i saken. Før man gifter seg er det normalt å kjenne sin partner godt. Dette skjer når partene tilbringer tid sammen, gjerne en lengre periode. I de aller fleste omgåelsessaker som er analysert i oppgaven, har bekjentskap mellom partene vært på under et par måneder. Når ekteskap blir inngått på tvers av landegrensene, spesielt over kontinenter, er det ofte veldig store kulturelle og tradisjonelle forskjeller. Retten påpeker at et slikt hastverk kan indikere på at parten(e) har underliggende hensikter. Et tilfeldig møte i utlandet under et ferieopphold som resulterer i ekteskap i løpet av noen uker indikerer dette. 22