Forslag til vedtak: Fakultetsrådet, Det humanistiske fakultet, godkjenner innkalling og sakliste.

Transkript

1 UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Fakultetsrådet INNKALLING TIL MØTE I FAKULTETSRÅDET - DET HUMANISTISKE FAKULTET TIRSDAG 16. FEBRUAR 2010, KL i møterom A-214 Hagbard Line-huset, møte 01/10 FR-HUM sak 01/10 INNKALLING OG SAKLISTE FR-HUM sak 02/10 REFERAT FRA FAKULTETSRÅDETS MØTE FR-HUM sak 03/10 HØRING FREMTIDIG STYRING- OG LEDELSESMODELL VED UiS FR-HUM sak 04/10 REGNSKAP Det humanistiske fakultet FR-HUM sak 05/10 BUDSJETTFORDELING 2010 Det humanistiske fakultet FR-HUM sak 06/10 REFERAT- OG ORIENTERINGSSAKER FR-HUM sak 07/10 EVENTUELT FR-HUM sak 01/10 INNKALLING OG SAKLISTE Forslag til vedtak: Fakultetsrådet, Det humanistiske fakultet, godkjenner innkalling og sakliste. FR-HUM sak 02/10 REFERAT FRA FAKULTETSRÅDETS MØTE - Referat fra møte den (NB! Referatet ligger som vedlegg i FR-HUM sak 06/10 b). Forslag til vedtak: Fakultetsrådet, Det humanistiske fakultet, godkjenner referatet fra møtet den FR-HUM sak 03/10 HØRING FREMTIDIG STYRING- OG LEDELSESMODELL VED UiS Vedlegg: - Høringsbrev/-notat fra universitetsdirektøren av Foreløpig innkomne høringsuttalelser kun til orientering (flere kan ettersendes når de kommer inn): Uttalelse fra senterråd SAF Uttalelse fra senterleder SAF Uttalelse fra fagseksjon religionsstudier Forslag til tilråding: (utarbeides av fakultetsrådets medlemmer) FR-HUM (Fakultetsrådet HUM) 16. Februar 2010 Side 1 av 2 Innkalling

2 FR-HUM sak 04/10 REGNSKAP Det humanistiske fakultet Vedlegg: - Saksframlegg fra dekan og fakultetsdirektør av Forslag til tilråding: Fakultetsrådet tar framlagt regnskap for 2009 til orientering. FR-HUM sak 05/10 BUDSJETTFORDELING 2010 Det humanistiske fakultet Vedlegg: - Saksframlegg fra dekan og fakultetsdirektør av Forslag til tilråding: Fakultetsrådet tar den fremlagte foreløpige fordelingen av Budsjett 2010 til orientering. FR-HUM sak 06/10 REFERAT- OG ORIENTERINGSSAKER a) Orientering fra dekanen/fakultetsdirektøren: - Nye lærerutdanninger status muntlig orientering. b) Oversendelse av BOFU-rapport per 31. Desember Balansert omstilling for utvikling statusrapport nr. 2 per 31. desember c) Møtebok fra Styret for UiS - Møtebok fra Styremøtet UiS den 12. februar 2010 (deles ut i møtet hvis klar). Forslag til vedtak: Fakultetsrådet, Det humanistiske fakultet, tar referat- og orienteringssakene til orientering. FR-HUM sak 07/10 EVENTUELT Tor Hauken (sign.) dekan Marianne Trå sekretær FR-HUM (Fakultetsrådet HUM) 16. Februar 2010 Side 2 av 2 Innkalling

3 Høringssvar fra Senter for atferdsforskning vedrørende Fremtidig styring og ledelse ved UIS. Senterrådet ved Senter for atferdsforskning behandlet saken om Fremtidig styring og ledelse ved UIS i møte 3. februar Saken har også vært drøftet på senterets personalmøte, hvor alle deltok. Rådet kom fram til følgende uttalelse: Institusjonsnivå: På spørsmålet todelt/enhetlig ledelse av institusjonen gir senterrådet sin støtte til rektoratets forslag om todelt ledelse med fortsatt valgt rektor på åremål. Rådet mener at det er svært viktig at rektor har tillit og legitimitet blant de ansatte og inngående kjennskap til universitetet som organisasjon. Åpenhet i prosessen vedrørende valg av rektor er også av stor betydning. Disse forholdene mener vi sikres best gjennom valgt rektor. Valg med forutgående valgkamp innebærer også interne debatter om kandidater/strategier/veivalg, noe som vi mener er svært viktige og vitaliserende debatter for en akademisk institusjon. Fakultetsnivå: Senterrådet støtter forslaget om en videreføring av ordningen med ansatt dekan på åremål. På spørsmålet om råd eller styrer, synes vi det er viktig å sikre større innflytelse og legitimitet for de beslutninger som skjer på fakultetsnivå, og går derfor inn for at det opprettes fakultetsstyrer, men under visse forutsetninger: Vi er ikke enig i rektoratets forslag om at styret på fakultetsnivå skal settes sammen av institutt- og senterledere på det angjeldende fakultet, da dette både vil medføre mye ekstraarbeid for lederne, samtidig som innflytelse/demokratihensyn i liten grad ivaretas. Sammensetning av styret må derfor utredes videre. Senterrådet er også bekymret for den økonomiske siden ved det å innføre styrer, og ser det som svært viktig at finansieringen av en ordning med fakultetsstyrer blir nøye utredet. Vår støtte til innføring av styrer er altså betinget av at de nevnte utredninger gjennomføres og følges opp. Institutt/senternivå: Senterrådet mener at ordningen, slik den er i dag, med tilsatte ledere på åremål og råd, bør videreføres. Når det gjelder ansettelse av institutt- og senterledere mener vi det er svært viktig å sikre at den angjeldende enhet må være representert i ansettelsesprosessen. På spørsmålet om råd versus styre uttaler vi oss primært på bakgrunn av situasjonen ved Senter for atferdsforskning. Med vår størrelse og nærhet til leder synes vi ordningen med senterråd fungerer godt og sikrer, sammen med ukentlige sentermøter, nødvendig innflytelse på utviklingen av senteret. Dersom situasjonen skulle bli en annen, for eksempel med større enheter som følge av ny organisering, vil vi kunne vurdere saken annerledes. For senterrådet Elin Thuen

4 Høringsuttalelse på fremtidig styring og ledelsesmodell ved UIS Fra senterleder ved SAF LEDERE: Jeg går inn for åremåls tilsatte ledere på fakultet og institutt/senternivå Begrunnelse: 1. Vi vil få de beste lederkandidatene når de som ønsker å være ledere søker på en stilling. Ved valgte ledere, kan personer som egentlig ikke ønsker å lede, føle seg presset til å stille til valg, etter prinsippet nå er det din tur. Det kan gi mer koordinering enn ledelse. 2. Vi vil kunne få søkere utenfra, noe som kan være positivt for organisasjonen. Jeg er redd vi kan få en mer statisk organisasjon dersom ledere bare kommer innenfra. 3. Leder må ha legitimitet, både innad i egen enhet og oppover i systemet. En tilsatt leder vil ikke komme i samme lojalitetsproblemer som en valgt leder kan oppleve å komme i, jfr evalueringen fra NTNU. På en enhet med stort sprik er det lettere å bli sett på som en leder for alle dersom en ikke er valgt av noen. I trange økonomiske tider og i tider med krav til omstilling, må en ha ledere som også har lojalitet oppover og til siden i tillegg til nedover. 4. Det vil være lettere å få til fleksibilitet og arbeidsdeling mellom enheter med tilsatte ledere som sammen kan fungere godt i en ledergruppe og ikke bare er opptatt av å sikre sin egen enhet. 5. Ved tilsetting må en sørge for at ansatte ved den enheten som skal ha lederen er med i prosessen. Jeg går inn for valgt rektor Begrunnelse: UiS er en stor organisasjon og det bør være mange gode lederkandidater. Dessuten gir valg av rektor mange diskusjoner internt som skaper engasjement om organisasjonen vår. Vi vil også få en faglig leder for hele institusjonen som kjenner akademia og universitetets egenart. Det bør imidlertid legges til rette for at kandidater utenfor UiS kan stille til valg. STYRE/RÅD: Jeg går inn for råd på institutt/senternivå og på fakultetsnivå. I rådsstrukturen på senter/institutt, mener jeg demokratiet er ivaretatt. I tillegg blir viktige saker behandlet i sentermøtet, der alle møter. Noen enheter er små (vi er 29) og det føles voldsomt å skulle ha eget styre. Det vil medføre mye administrativt arbeid å innføre styrer på grunnenhetsnivå, noe som vil gå utover forskningstiden. Også på fakultetsnivået mener jeg demokratiet er ivaretatt med den sammensetningen som er. Jeg opplever at det er høyt tempo i organisasjonen, og skal institutt og senterledere inngå i et fakultetstyre, vil det gå mye tid på saksforberedelse. Også her vil det være behov for administrativ styrking ved en evt omlegging fra råd til styre. Hvis ikke, vil igjen det faglige arbeidet ved de ytre enhetene bli skadelidende. Vi har et styre på institusjonsnivå, og jeg mener det holder med ett styre i organisasjonen. Unni Vere Midthassel

5 Fagseksjonen for Religionsstudier UiS v/ førsteamanuensis Jarle Stormark Det humanistiske fakultet Hulda Garborgs hus Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Telefon (UiS) jarle.stormark@uis.no Til Universitetet i Stavanger Fakultetsrådet ved Det humanistiske fakultet Instituttrådet ved Institutt for språk og kulturkunnskap Instituttrådet ved Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk Instituttrådet ved Institutt for førskolelærerutdanning HØRING FRAMTIDIG STYRING OG LEDELSESMODELL VED UiS Høringsbrevet ber om kortfattet vurdering av tre alternative styrings- og ledelsesmodeller, og i tillegg kan man vurdere andre modeller. Samtidig vises det til at dersom vurderingene skal tas med i den videre saksbehandling bør de knyttes til vurderingskriteriene i høringsnotatet (pkt 9). Vi har følgende vurderinger: Oversikten over mulige modeller i dagens universitets- og høgskolesektor viser at i dag er nesten alle tenkelige modeller mulige (tillatte). Det hevdes at denne utviklingen også gjør seg gjeldende internasjonalt. Vi ser to mulige forklaringer på en slik trend. Den ene går ut på at de økte krav til omstilling som følge av økt konkurranse, incentivbasert finansiring og krav om mer ekstern finansiering fører til at styringsstrukturen betyr mindre, fordi de samme typer beslutninger tvinger seg fram uansett. Dermed er det ikke viktig for myndighetene å gå inn for en felles styringsmodell i sektoren, man kan i stedet la institusjonene bestemme. Den andre tolkningen innebærerer at institusjonene er grunnleggende usikre på hva som er gode styringsmodeller ettersom det ikke er lett å se hva som fungere best i den nye, mer konkurransepregede situasjonen. Siden det er sterke tradisjoner knyttet til styring og ledelse som brytes med nye ideer, blir også resultatet ganske forvirrende. I denne situasjonen skal UiS bestemme seg for modell uten at modellen ses i sammenheng med universitetets organisering forøvrig. Det mener vi er uheldig. Som resonnementet ovnenfor viser er det de endrede forutsetnigner som skaper uro om styringsmodeller, og deres kvalitet og effektivitet må ses i sammenheng med dagens utfordringer i sektoren. Vi mener at dersom ledelse skal fungere effektivt og godt ved UiS må de enheter som ledes være faglige og økonomiske enheter som kan sammenliknes og ikke spilles ut mot hverandre i kampen om ressurser. Slik er ikke situasjonen på vårt fakultet i dag. Styringsmodellen kan ikke ses uavhengig av dette. Dagens situasjon viser at tilsatte ledere ikke behøver å være en garanti for kvalitet og at valgte ledere ikke behøver å være en garanti for at valgprogrammer gjennomføres. Vår sektor har ennå alt for svake tradisjoner for å bringe fram dyktige

6 kandidater i det begynnende arbeidsmarked for faglige ledere og tilsettingsprosessene er derfor ikke tilfredsstillende for en modelle som er avhengig av dette. Samtidig har den kollegiale tradisjon for ledelse ikke klart å tilpasse seg godt nok til endrede rammebetingelser og de som vi gjerne skulle ha som ledere er ikke interessert i å ta utfordringer. Vi tror det også henger sammen med organisasjonsmodell. Vi mener primært at organisering av UiS bør skje etter faglige kriterier, gjennom å lage oversiktlige institutter av fag som står hverandre nær (så langt dette lar seg gjøre), og at disse yter faglige tjenestere til utdanningsløpene. En slik organisering vil plassere ansvar der hvor ressursene "produseres", og med en slik situasjon vil en styrings- og ledelsesmodell med valgte enhetlige ledere på alle nivå være det optimale. Disse vil kunne arbeide tett sammen med en profesjonell admininstrativ stab på ulike nivå. Dette valget av "demokratisk" modell springer ikke bare ut av ut av en "sterk verdimessig forankring" slik det gir inntrykk av i høringsnotatet, men like mye ut fra en oppfatning om at de som utfører primærvirksomheten har best forutsetninger for også å levere ledere til organisasjonen og til å sikre gode beslutninger. En slik modell vil også bety at de ansatte på alle nivå blir langt mer ansvarliggjort i forhold til beslutninger, noe som ikke er tilfelle i dag. Vi tror også at dette systemet vil bidra til å bringe fram lederemner fra de ansattes rekker som kjenner virksomheten og som har realistiske ambisjoner for institusjonens framtid. Først når det har skjedd vil en struktur med tilsatte ledere kunne tenkes som en god modell. I dag er vi ikke modne for det. Konklusjon: Valgte, enhetlige ledere på alle nivå. Fakseksjonen for Religionsstudier, UiS UiS, 2. februar 2010 Med vennlig hilsen Jarle Stormark Fagkoordinator Religionsstudier, UiS

7 UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet FR-HUM sak 04/10 REGNSKAP Det humanistiske fakultet 1. PRESENTASJON AV REGNSKAPET FOR BASISVIRKSOMHETEN Regnskap 2009 for Det humanistiske fakultet ble avsluttet med et overforbruk (=underskudd) på kr I 2008 ble resultatet for fakultetet et underskudd på kr Ved utgangen av andre tertial 2009 viste prognosen at fakultetet ville gå med 7 millioner i overforbruk i Resultatet ble 2,5 mill. bedre enn prognostisert. Dette skyldes i hovedsak at fakultetet utover høsten fikk overført 1,5 stipendiatstilling fra basisfinansiering til oppsparte midler (1,4 mill), at fakultetet fikk overført om lag til masterutdanning ved allmennlærerutdanningen og diverse tiltak ved førskolelærerutdanningen og IKS, økte sykepenger utover høsten og mindre forbruk av bundne midler til bl.a. utenlandsopphold for stipendiater. Tabellen viser regnskapet målt mot budsjett og mot regnskapet for Tallene er bearbeidet for å gi best mulig informasjon, og vil avvike noe fra de offisielle regnskapsrapportene. (Tall i hele tusen. Inntekter er i minus, utgifter i pluss. Underskudd er i pluss, overskudd er i minus.) HUM samlet regnskap 2009 Regnskap Budsjett Avvik Ramme Andre inntekter KD Ompost/korr inntekter Diverse egne inntekter Sum inntekter Fast lønn Midlertidig/vikar/timelønn Stipendiater Overtid Refusjon sykepenger/fødselsp Sensurutgifter Praksisutgifter Sum lønn/praksis Drift og investering Reiser Sum drift og reiser Effekt prosjekt Resultat

8 2. KOMMENTARER TIL TOTALREGNSKAPET Resultat og nøkkeltall Allerede da den statlige tildelingen for 2009 ble kjent høsten 2008, ble det klart for fakultetet at det ville bli meget vanskelig å gå i balanse i Analyser viser at lønnsøkningen i perioden er betydelig større enn økningen i den statlige rammen. Når rundt 95 % av kostnadene ved fakultetet er lønn (eller lønnsrelaterte), og prognosene viste ytterligere forverring, gir dette en forklaring på at fakultetet stod overfor meget store kostnadsmessige utfordringer i Når lønnsandelen tar en så betydelig del av ressursene, går dette ut over finansiering av nødvendig faglig drift. Ikke bare resulterer dette i merforbruk, men også at totalmiljøet ved fakultetet utarmes, og over tid vil kvaliteten synke. Fra høsten 2008 ansatte fakultetet to nye kontorsjefer. Disse stillingene ble dekket av midler fra strategisk handlingsprogram i 2008, men finansieringen ble ikke videreført som del av rammetildelingen for Fakultetet fikk pålegg om økt opptak til bachelor/årskurs i idrett høsten 2008, der en stilling ble dekket i et halvt år, men ikke videreført i I tillegg har fakultetet økt aktiviteten de senere årene i form av flere nye mastergrader og en ny ph.d. For å komme i økonomisk balanse ser fakultetet ingen annen mulighet enn å redusere aktiviteten, ref Bofu-rapporten fra HUM Lønn av rammeinntekter 104,0 % 100,2 % Lønn av totale inntekter 98,0 % 90,7 % Lønn av inntekter + prosjekteffekt 95,0 % 88,9 % Tildelingen fra styret er ikke høg nok til å dekke fakultetets lønns- og praksiskostnader. Summerer vi alle inntekter og basiseffekt av alle eksterne prosjekter, viser tabellen at kun 5 % kan brukes til drift. Situasjonen har utviklet seg negativt siden 2008, da 88,9 % av fakultetets totale inntekter kunne settes av til drift. Tabellen under viser hvordan lønnsutgiftene i 2009 økte og tok større andel av totale kostnader i forhold til året før (i hele tusen): Totale kostnader Lønnsdel av totale kostnader 93 % 88 % Totalt økte kostnadene fra 2008 til 2009 med mill. som tilsvarer om lag 2 %. Lønnskostnader økte med 11,2 mill., mens fakultetet i 2009 brukte 7 mill. mindre til drift og investering enn i Inntekter Fakultetet hadde praktisk talt lik inntekt i 2009 som i I 2008 ble HUM tildelt 5,9 mill. i strategiske midler som dels ble brukt til øremerkede tiltak som investeringer og nye stillinger, men også til generell drift. Disse midlene rettet opp resultatet i Posten Andre inntekter KD inneholder i hovedsak 1 mill. fra revidert budsjett, 1,5 mill. til nye studieplasser i førskolelærerutdanningen og PPU. I tillegg er fakultetet tilført 1 mill. til nasjonalt sekretariat for ny lærerutdanning og 1 mill. til regionalt samarbeid innen grunnskolelærerutdanningen. 2

9 Under post Ompost/korr inntekter føres inntekter for stipendiater som blir tildelt i løpet av regnskapsåret, og her trekkes ut bevilgning for stipendiater som ikke blir ansatte etter opprinnelig plan. 1,7 mill. av midler ført under Andre inntekter KD er trukket ut for å overføres til Diverse egne inntekter består i hovedsak av inntjening på kurs og materiellsalg ved sentrene. Den største delen av Effekt prosjekt er indirekte kostnader overført fra prosjekt til basis. I tillegg inngår over- og underskudd som føres mot basis når prosjekter avsluttes. Total effekt ble 4,2 mill. som er 2,1 mill. under budsjett. Inntekter fra prosjekt ble satt urealistisk høgt for å få budsjettet i balanse. Lønnskostnader Lønnskostnader inkludert praksis, sensur, offentlige avgifter og pensjonsutgifter var 4,4 mill. over budsjett i Deler av denne overskridelsen må sees i sammenheng med økte inntekter til stipendiater og til nye studieplasser. Fra 2008 økte kostnader til lønn med 11,2 mill. kroner Dette tilsvarer 8 %. Om lag 2 mill. av denne økningen gjelder stipendiatlønn. Totalt bokførte fakultetet stipendiatlønn for 8,8 mill. kroner som utgjør om lag 5 % av total lønnsbudsjett. Den store veksten av stipendiater gir utfordringer med å vurdere vekst i stillinger og lønn. Fakultetet er i tvil om tildelingen til fakultet per stipendiat dekker alle kostnader til infrastruktur og veiledning, i tillegg til lønn. Det er satt i gang et arbeid med mål å kartlegge totalkostnader ved doktorgradsutdanningene våre og innvirkningen de har på fakultetets økonomi. Kostnader til fast lønn lå 8,6 mill. under budsjett, men økte med 9,9 mill. kroner i forhold til Dette utgjør 10 %, som er noe høgere enn gjennomsnittlig lønnsøkning ved fakultetet. Flere faste stillinger har vært vakante i 2009 eller fylt med midlertidig tilsatte. Enhetene har vært forsiktig med å binde budsjettene til store faste kostnader. Posten Midlertidig/vikar/timelønn har økt med 10,1 mill. i forhold til budsjett. Den store budsjettoverskridelsen henger sammen med mindreforbruk av fast lønn og at enhetenes budsjetter har vært urealistisk lave. Utgifter til midlertidig/vikar/timelærere er lik forbruket i Fakultetet bør se nærmere på den høge bruken av overtid. 2 mill. er kr mindre enn i 2008, men tilsvarer om lag lønnsutgifter til 3 stillinger. Sensurutgifter ble kr lavere enn budsjett, mens praksisutgiftene endte kr over budsjett for Totale praksisutgifter for HUM er 10,3 mill. Drift og reiser Fakultetet har et overforbruk av drifts- og reisekostnader på 2,5 mill. kroner. Forbruket er om lag 19 % høgere enn budsjettet. Fakultetet hadde blant annet ikke anledning til å sette av tilstrekkelig midler til drifting av de sju programområdene. HUMs driftsregnskap er 7 mill. mindre i 2009 enn forbruket var i Da ble fakultetet tilført strategimidler til blant annet innkjøp ny lysbom, til fornying av instrumentparken ved IMD, til kjøp av nytt språklaboratorium, kjøp av utstyr til lærerutdanningene og ombygging og utrusting av kontorer. Fakultetets knappe driftsbudsjett medfører at nødvendige investeringer i utstyr nå må utsettes. Intensjonen med Bofu-prosessen er nettopp å gi fagenhetene større driftsbudsjett, i tillegg til å skape balanse i budsjettene med reduksjon av lønnsutgiftene. Fakultetsledelsen vil påpeke at enhetene ikke må bruke penger til drift uten at det er budsjettmessig dekning. Det gjelder også reisevirksomhet. Som følge av den vanskelige økonomiske situasjonen vil kravet til budsjettdisiplin bli skjerpet betydelig fremover. 3

10 3. KOMMENTARER TIL ENHETENE Felleskostnader/Adm. regnskap 2009 Regnskap Budsjett Avvik Ramme Andre inntekter KD Ompostering/korr. inntekter Diverse egne inntekter Sum inntekter Lønn Overtid Sensurutgifter Praksisutgifter Sum lønn/praksis Drift og investering Reiseutgifter Sum drift og reiser Effekt prosjekt Resultat ble kr dyrere enn budsjettert. De to fellesenhetene har samlet et underskudd på 2,6 mill. kroner. Administrasjonen hadde et overskudd på kr 1 mill i forhold til budsjett. Ved budsjett-tildelingen for 2009 hadde fakultetet store problemer med å bringe budsjettet i balanse. Salderingen ble i stor grad tatt på budsjettenhet for fellesutgifter. Her ble det budsjettert med urealistisk høye inntekter fra prosjekt. Videre ble det lagt inn et anslag for overskudd sykepenger for hele fakultetet. Disse sykepengene er bokført på de enkelte enhetene. Av overskridelser på drift kan nevnes kopiering og vaktmestertjenester. Kopieringsforbruket ligger kr over budsjett. Vaktmestertjenester i Bjergsted Institutt for allmennlærerutdanning og spes.ped. IAS regnskap 2009 Regnskap Budsjett Avvik Ramme Andre inntekter KD Ompost/korr inntekter Diverse egne inntekter Sum inntekter Lønn Overtid Sensurutgifter Praksisutgifter Sum lønn/praksis Drift og investering Reiser Sum drift og reiser Effekt prosjekt Instituttet går i balanse pr I desember fikk enheten overført kr 1 mill til regionalt samarbeid om de nye grunnskolelærerutdanningene og 1 mill. til etablering av nasjonalt sekretariat for ny lærerutdanning. 1,7 mill. av disse midlene ble tatt ut av regnskapet og ført over til Ubesatte stillinger bl.a. innen idrett og samfunnsfag deler av året har ført til et overskudd på lønn. Ansatte har arbeidet for prosjekt og dermed redusert lønnskostnader i basis. Men dette har på den andre siden medført behov for overtidstimer. Utgiftene til praksis ble kr høyere enn budsjettert. For øvrig ble det opprinnelige praksisbudsjettet redusert. med kr for å få balanse i IASbudsjettet Resultat

11 Institutt for førskolelærerutdanning Instituttet har et regnskapsmessig underskudd på kr pr Inkludert i dette IFU regnskap 2009 Regnskap Budsjett Avvik Ramme Andre inntekter KD Ompost/korr inntekter Diverse egne inntekter Sum inntekter Lønn Overtid Sensurutgifter Praksisutgifter Sum lønn/praksis Drift og investering Reiser Sum drift og reiser Effekt prosjekt Resultat resultatet er ubrukte midler til PUBstudiet på kr Det reelle underskuddet blir dermed kr Førskolelærerutdanningen har fått tilført en rekke nye studieplasser i 2009 med tilhørende finansiering: 10 studieplasser i ettårig videreutdanning i barnehagepedagogikk, 10 studieplasser i førskolelærerutdanning, 10 studieplasser arbeidsplassrelatert førskolelærerutdanning, 25 deltidsplasser i videreutdanning pedagogisk utviklingsarbeid (PUB). Dette utgjør til sammen kr i ekstra bevilgninger. Instituttet har store utgifter til praksis. I 2009 utgjorde disse kostnadene 16 % av totale inntekter. Selv med forskyvning av praksisperioder fra høst 2009 til vår 2010, ble praksisbudsjettet overskredet med kr Enheten har hatt høye refusjoner av sykepenger dette året (kr ). Institutt for kultur- og språkvitenskap IKS regnskap 2009 Regnskap Budsjett Avvik Ramme fra KD Andre inntekter KD Ompost/korr inntekter Diverse egne inntekter Sum inntekter Fast lønn Midlertidig/vikar/timel Stipendiater Overtid Sensurutgifter Praksisutgifter Sum lønn Drift og investering Reiser Sum drift og reiser Effekt prosjekt Resultat De totale inntektene dekker ikke lønnsutgiftene. Det er ikke penger til drift. Situasjonen har utviklet seg negativt siden 2008, da instituttet i praksis gikk i balanse. I løpet av året fikk IKS en ekstra statlig tildeling på kr for 10 nye studieplasser på PPU. Instituttet har hatt positiv utvikling i inntjente midler via eksternt finansierte prosjekter. Lønnskostnader inkludert praksis, sensur, offentlige avgifter og pensjonsutgifter var 2,7 mill. over budsjett i Fra 2008 økte kostnader til lønn med 4,251 mill. En nærmere analyse av økningen av lønnsutgifter fra 2008 til 2009 viser ingen ukontrollert ekspensjon av stillinger, men kan forklares med økte utgifter til stipendiater, til overførte administrative stillinger og med ordinær lønnsøkning. Instituttet har et betydelig overforbruk av drifts- og 5

12 reisekostnader. Forbruket er om lag 61 % høgere enn budsjettet. Institutt for musikk og dans IMD regnskap 2009 Regnskap Budsjett Avvik Ramme Andre inntekter KD Ompost/korr inntekter Diverse egne inntekter Sum inntekter Lønn Overtid Sensurutgifter Praksisutgifter Sum lønn/praksis Drift og investering Reiser Sum drift og reiser Effekt prosjekt Instituttet har et underskudd i 2009 på 1,2 mill. kroner, som også prognosen viste ved andre tertial. Instituttets inntekter er i henhold til budsjettet. Det er brukt kr mer til lønn enn budsjettert for. Den tildelte rammen var ikke tilstrekkelig til å dekke timelærere for høstsemesteret. Det ble investert i noe nytt inventar utover budsjettrammen. IMD har brukt kr mer til reiser enn budsjettert med. Dette har i hovedsak sammenheng med bruk av tilreisende timelærere. Instituttet hadde underskudd på flere avsluttede prosjekt. Resultat Lesesenteret regnskap 2009 Regnskap Budsjett Avvik Ramme Andre inntekter KD Ompost/korr inntekter Diverse egne inntekter Sum inntekter Lønn Overtid Sensurutgifter 0 Praksisutgifter 0 Sum lønn/praksis Drift og investering Reiser Sum drift og reiser Effekt prosjekt Resultat Senteret har et overskudd på kr Overskuddet må ses på bakgrunn av generelt høy aktivitet og særlig høge inntekter i For TRAS er flere års overskudd fordelt i Senterets andel var ca. kr Budsjettert inntekt i 2010 vil være om I 2009 var inntektene fra overhead ca. 1.1 mill. En del prosjekt blir trappet ned og avviklet i 2010 og overheadinntektene vil derfor reduseres. I øyeblikket er det ikke signaler om nye store oppdrag i Salg av materiell har vært betydelig med inntekter på om lag kr Forventet inntekter for materiellsalg i 2010 vil være om lag kr Kursvirksomheten gav en inntekt på Lesesenteret håper på noe økte inntekter fra kurs i Senteret hadde store tilbakeføringer av sykepenger (kr ). Dette skyldes først og fremst noen få langtidssykemeldte. For 2010 regner Lesesenteret med mindre sykefravær. 6

13 Senter for atferdsforskning SAF regnskap 2009 Regnskap Budsjett Avvik Ramme Andre inntekter KD 0 Ompost/korr inntekter Diverse egne inntekter Sum inntekter Lønn Overtid Sensurutgifter 0 Praksisutgifter 0 Sum lønn/praksis Pr hadde senteret et overskudd på kr Senteret har en betydelig del salgs- og kursinntekter som et ledd i basisvirksomheten. En vesentlig del av lønnskostnadene (18 %) var i 2009 knyttet opp mot stipendiater. Underforbruket på lønn har i en viss grad sammenheng med refusjon sykepenger/fødselspenger på ca. kr Drift og investering Reiser Sum drift og reiser Effekt prosjekt Resultat EKSTERN VIRKSOMHET I tillegg til basisfinansieringa har fakultetet en betydelig ekstern virksomhet. med 35,5 mill. i inntekter knyttet til prosjekter. Dette dekker lønnskostnader for 24,1 mill. og 11,2 mill. til diverse drift. Det eksterne regnskapet ble gjort opp med et underskudd på kr Dette påvirker ikke driftsregnskapet før prosjektene blir avsluttet. Forslag til tilråding: Fakultetsrådet tar framlagt regnskap for 2009 til orientering. Ullandhaug, 9. februar 2010 Tor Hauken dekan Odd Folke Topland fakultetsdirektør Saksbehandlere: Synnøva Drange og Inger Erevik Pedersen 7

14 UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet FR-HUM sak 05/10 BUDSJETTFORDELING 2010 Det humanistiske fakultet Dekanen legger med dette fram foreløpig fordeling av budsjettramme mellom enhetene ved Det humanistiske fakultet. Dekanen gjør oppmerksom på at det kan komme endringer i fordelingen som følge av vedtak i BOFU-saken og sak om endelig tildeling som skal opp i styret 12. februar. Fakultetet ble i styresak US 125/09 tildelt mill. Den opprinnelige rammen på mill. ble i styrevedtak redusert med 2 mill. (tilbakeholdne midler til programområder) og kr (tilbakeholdne midler til vikarstipend). I tillegg er rammen redusert med et overforbruk fra 2009 på om lag 4,6 mill. kroner. Det medfører at fakultetet må tilpasse aktiviteten til en foreløpig tildeling på mill. Dekanen antar at dersom fakultetet bli tilført de tilbakeholdne midlene på om lag 2,9 mill., vil disse være bundne til aktivitetsøkninger og vil ikke kunne avhjelpe ordinær drift. Fakultetet må i praksis foreløpig tilpasse aktiviteten til samme ramme som i Dersom vi får en pris- og lønnsøkning på 2 %, vil fakultetet gå med underskudd på 7,5 millioner i 2010 med samme aktivitetsnivå som i fjor. Tidsfrister fra Avdeling for økonomi og virkesomhetsstyring medførte at dekanen måtte gjøre intern tildeling før endelig regnskapsresultat for 2009 forelå. Avvikene er ikke vesentlige, men kan bli vurdert korrigert i revisjonen etter styregodkjenning av regnskap og vedtak i Bofu-saken. De fire enhetene med overforbruk (=underskudd) må ta med seg underskuddene inn i 2010, ved at rammen blir redusert tilsvarende. I tillegg må alle enheter ta lik andel av fellesunderskudd. Administrasjonen hadde en million kroner i overskudd, mens felleskostnader hadde et underskudd på 3,6 mill. All overskudd fra administrasjonen, fra Senter for atferdsforskning og Lesesenteret er trukket inn for å redusere fellesunderskuddet: Underskudd felles: Overskudd Adm Overskudd SAF Overskudd Lesesenteret Avvik med endelig resultat = Underskudd til fordeling Hver enhet (inkludert administrasjonen) har ut fra dette fått et trekk på kr Dekanen beklager at den vanskelige økonomiske situasjonen til fakultetet medfører at enheter som via sparing og inntjening har opparbeidet overskudd, får det inndradd dette året. Tabellen under viser fordeling av ramme per enhet etter at eget og felles underskudd er trukket fra og etter mindre justeringer i basistildelingen fra styret: HUM FAK Felles ADM IMD IKS IAS IFU SAF Leses Endring

15 Kommentarer til enhetene Felleskostnader har fått en økning i rammen i forhold til 2009, men dette henger sammen med at uniped har fått økt bevilgning på kr I tillegg er det ikke lenger lagt inn urealistisk inntektskrav på dette kostnadsstedet. Fakultetsadministrasjonen har flere vakante stillinger og har fått budsjettnedgang på nærmere kr Institutt for musikk og dans har fått en kraftig nedgang i rammen fra 2009 til Dette henger i hovedsak sammen med at instituttet må ta med eget underskudd for 2009 på 1,2 mill. kroner i tillegg til andel av fellesunderskuddet. Instituttet får krav om økt studentopptak og vil ikke ha mulighet til å gå i balanse i 2010, selv med redusert krav til kvalitet. Dekanen peker på at at instituttet er i en fase der det fokuseres på å ta ut potensialet i høge søkertall og en gunstig kategoripris. Det ventes uttelling i økt poengproduksjon og dermed en lettere økonomisk situasjon fra og med Institutt for kultur- og språkvitenskap har fått et svært stramt budsjett. Selv med effekt av fakultetets Bofu-forslag, får IKS en stor utfordring med å gå i balanse i Instituttet vil være avhengig av både økte inntekter og full effekt av kostnadsreduksjoner for å få mer romslige rammer mot Institutt for allmennlærerutdanning har fått økt sin ramme med 1,2 mill kroner fra 2009 til Enheten gikk i regnskapsmessig balanse i 2009, og får på den måten kun trekk for fellesunderskuddet. Videre har instituttet fått uttelling for nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett 2009 som er videreført i årets tildeling. De nye lærerutdanningene som starter til høsten byr på store utfordringer for instituttet. Kostnadseffekten av å drive to nye utdanninger parallelt med utfasingen av allmennlærerutdanningen er ikke kjent. Institutt for førskolelærerutdanning er tilsynelatende budsjettvinneren med en økning på 3 mill. kroner fra Enheten har hatt en kraftig økning i nye studieplasser. I revidert nasjonal budsjett fikk utdanningen 20 nye studieplasser. Videre er det tildelt 10 plasser til arbeidsplassrelatert førskolelærerutdanning og 25 deltidsplasser til videreutdanning for førskolelærere i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Det har skjedd en forskyvning av praksisperioder fra høst 2009 til vår 2010, noe som vil føre til ekstra høye praksiskostnader dette året. Endelig fordeling mellom sentrene ble ikke klarlagt i styresak 125/09, og Avdeling for økonomi og virksomhetsstyring vil i samarbeid med HUM avklare rammen for sentrene i løpet av februar. Dekanen har gjort midlertidig fordeling som viser at hvert av sentrene får nedgang fra 2009 til 2010 tilsvarende om lag en stilling. Reduksjoner i henhold til Bofu-rapporten er innarbeidet i budsjettene. Både Senter for atferdsforskning og Lesesenteret må i tillegg ha stort fokus på ekstern inntjening. Det er viktig for fakultetet å bli tilført omstillingsmidler fra styret og statlige midler knyttet til de nye lærerutdanningene. Uten betydelig ekstra midler vil fakultetet ha overforbruk også i Dekanen mener det er realistisk ved hjelp av kraftig innsparing og tilførsel av ekstramidler å halvere underskuddet i 2010 i forhold til Da har fakultetet i praksis gått i balanse innenfor årets tildeling og begynt nedbetalingen av 2009-underskuddet. 2

16 Framlegg til tilråding: Fakultetsrådet tar den fremlagte foreløpige fordelingen av Budsjett 2010 til orientering. Ulllandhaug, 9. februar 2010 Tor Hauken dekan Odd Folke Topland fakultetsdirektør Saksbehandlere: Synnøva Drange og Inger Erevik Pedersen 3

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34 Vedlegg til referat fra Fakultetsrådets møte den : FR-HUM sak 36/09: Momenter til vurdering i Bofu-prosessen oversendelsesforslag til dekanen fra Fakultetsrådets medlemmer: Alternative forslag for innsparinger mht BOFU: [Fra D. Wagner] korr. 05/01/10 - Ta bedre hensyn til notatet fra Personalavdelingen (Sak 2009/3751) angående "Momenter som må vurderes i Bofu-prosessen". En del interessante spor til innsparinger virker lite utforsket: Se naturlig avgang (12,7 årsverk), midlertidig ansatte, professor II, bruk av overtid (3,2 årsverk), bruk av timelønnede, bruk av innleide konsulenter (3,4 årsverk). - Arbeide med plan for gjenintegrering av de midlertidig nullstilte fagene i de nye lærer- og lektorutdanningene (jf. vedtak fra universitetsstyret US 103/09). - Videreutvikle og styrke samordningen av lærer- og lektorutdanningene mellom IKS, IAS, IMD og IFU. - Undersøke mulighetene for felles moduler eller gradssamarbeid med fag og fagnivå ved andre fakulteter, spesielt ved IMKS/SV og NHS/SV. - Utdype mulighetene for samarbeid med UiA, HiT og UiB (angående SAK for fremmedspråkene). Vi kan her tenke oss nettstudier, deltidsstudier, samordning av komplementære tilbud. Dette er forhold som må drøftes på faktultetsnivå mellom institusjonene. To oppmodingar: [Fra S. Ona Gjul] - Dekanen bør vurdere om det er råd å synleggjere ein ev. samordningseffekt mellom IAS og IKS når det gjeld omplassering/bruk av stillingar på framandspråk i glu1 og glu2. - Dekanen bør vurdere om det er råd å behalde det eine framandspråkstilbodet ved IKS ved å bruke enno mindre midlar til overtid.

35