Innkalling til styremøte desember 2008 Vår ref.: 2008/1661

Transkript

1 Innkalling til styremøte desember 2008 Vår ref.: 2008/1661 Til: Petter Dyndahl, Anne Kathrine Fossum, Kari Kvigne, Morten Lang Ree, Vigdis Stensby, Torstein Storaas, Arild Sundberg, Simon Tschudi, Pia Sandvik Wiklund, Elin Wood. Kopi med vedlegg: Prorektor for utdanning, fagdirektører i høgskoleadministrasjonen, dekaner, StorHK, SiH. Kopi per e-brev uten vedlegg til: Varamedlemmene, Kunnskapsdepartementet, Studentsamskipnaden, sentralbordet i Høgskoleadministrasjonen, hovedtillitsvalgte, 25 høgskoler, Fylkesmannen, Hedmark Fylkeskommune, Hedmarkstudenten, Riksrevisjonen, regionmedia, prosjektdirektør PIU, høgskolens avdelinger. Innkalt av: Høgskolestyrets leder og høgskoledirektør. Sted: Begge dager: Avdeling for lærerutdanning og naturfag, Biohuset, rom desember Styremøte kl Middag kl 19.00, hotell Astoria 12. desember Tid: Styremøte kl eventuell forlengelse til Lunsj kl Lise Iversen Kulbrandstad Høgskolestyrets leder Pål Einar Dietrichs Høgskoledirektør

2 Saksliste desember HS 2008/84 Godkjenning av innkalling og saksliste HS 2008/85 Godkjenning av protokoll fra møtet 12. november 2008 HS 2008/86 Strategisk plan De strategiske målene innenfor utdanning og læringsmiljø HS 2008/87 Status for arbeidet med evaluering av finansieringssystemet for UHsektoren (muntlig presentasjon) HS 2008/88 Datoer for styremøter studieåret HS 2008/89 Styrets selvevaluering (lukket) HS 2008/90 Status for omstilling og kostnadsreduksjoner HS 2008/91 Budsjett 2009 HS 2008/92 Endring i interne retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet og gjennomgang av krav innen randsonesamarbeid HS 2008/93 Status Terningen Arena HS 2008/94 Orienteringer, referater, drøftinger HS 2008/95 Eventuelt HS 2008/84 ark. sak: 2008/1763 Godkjenning av innkalling og saksliste Administrerende direktørs forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes HS 2008/85 Godkjenning av protokoll fra møtet 12. november 2008 ark. sak: 2008/1763 Administrerende direktørs forslag til vedtak: Protokollen fra 12. november godkjennes. Side 2 av 26

3 HS 2008/86 Strategisk plan De strategiske målene innenfor utdanning og læringsmiljø ark. sak: 2008/1235 Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg 1: Strategiske mål om utdanning og læringsmiljø i HHs strategiske plan Vedlegg 2: Gjennomgang av resultatmål i HHs strategiske plan Vedlegg 3: Kvalitative styringsparametere, Sektormål 1i Orientering om forslag til statsbudsjett 2009 for universiteter og høgskoler Administrerende direktørs forslag til vedtak: Saken ble drøftet i styret og viderebehandles i tråd med styrets kommentarer. Saksframlegg: Om progresjonen i arbeidet Det vises til tidligere styresaker om arbeid med justering og oppdatering av høgskolens strategier (HS-2008/52, 70 og 81). Høstens arbeid med den økonomiske situasjonen har forsinket prosessen slik at den per i dag er ett styremøte på etterskudd. Det vil si at et fullstendig utkast nå planlegges lagt fram til diskusjon i februarmøte, etterfulgt av en høringsrunde før forslag om endelig vedtak legges fram for styret på aprilmøtet. På styremøtet nå i desember er det de strategiske målene innenfor områdene utdanning og læringsmiljø som legges fram til diskusjon. Saken legges fram av rektor i samråd med administrasjonen. Om det strategiske arbeidet med utdanningsområdet I løpet av det siste året har styret gjennomført flere strategiske diskusjoner innenfor utdanningsområdet. Det har blant annet skjedd i forbindelse med HS 2008/18: Oppfølginger fra etatstyringsmøtet, HS 2008/19: Status og den videre prosessen for studieprogrammet , HS 2008/45: Resultatrapportering, HS 2008/63: Status for nasjonalt og lokalt opptak, HS 2008/64: Høgskolens studieprogram på kort og lang sikt og HS 2008/79: Studieprogrammet for Videre har strategiske diskusjoner om studieprogrammet også skjedd i forbindelse med høstens styresaker om kostnadsreduksjoner. I vedtaket i HS 2008/61 understreker styret at administrasjonen må se på muligheten for å avvikle hele fagområder vurdert i forhold til økonomisk gevinst, strategisk målsetting og virkninger for øvrig og vedtaket i sak HS 2008/76 understreker betydningen av å vurdere nødvendig innsparing for å skape et strategisk handlingsrom. Plan for det videre arbeidet med oppfølging av disse styrevedtakene er gitt i HS 2008/90. Utdanningsutvalget og Læringsmiljøutvalget har arbeidet med strategiene på to av høstens møter. Strategiene har videre vært diskutert i høgskolens strategiske ledergruppe (HSL). Det er også kommet innspill fra de internasjonale koordinatorene og fra mangfolds- og likestillingsutvalget. Disse diskusjonene og innspillene danner grunnlaget for den innledningen til diskusjon rektor og prorektor for utdanning utarbeider til styremøtet. Side 3 av 26

4 Om det strategiske arbeidet med læringsmiljø Når det gjelder læringsmiljø, slår UH-loven fast at styret har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø, og videre at styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet ( 4.-3). Høgskolen har et viktig utvalg og samarbeidsorgan for dette området i Læringsmiljøutvalget. I dette utvalget har Studentsamskipnaden i Hedmark (SIH) to representanter med møte- og talerett. På høstens møter der strategisk plan har vært behandlet, har SIH ikke vært representert. På høgskolestyremøtet i september var det enighet om at SIH skulle inviteres til en felles strategisk diskusjon om studentvelferdsspørsmål på høgskolestyrets desembermøte. SIH har meldt at de ikke har anledning til å møte verken 11. eller 12. desember. Samskipnaden er derfor invitert til å være med i en slik diskusjon på høgskolestyrets februarmøte. Om vedleggene Vedlegg 1 er kopi av de eksisterende målområdene i inneværende strategiske plan. Vedlegg 2 inneholder en gjennomgang av måloppnåelsen for områdene utdanning og læringsmiljø slik disse er formulert i resultatmålene for de aktuelle strategiene: Inspirerende læringsmiljø på attraktive campus Målrettet studieutvikling I oppstillingen i vedlegget er det også tatt med de tilsvarende sektor- og virksomhetsmålene som Kunnskapsdepartementet har fastsatt for området. Også tilhørende styringsparametere er tatt med (jf. HS-2008/45 med rapportering i henhold til mål- og resultatstyringen). Vedlegg 3 er en kopi av KDs nye kvalitative styringsparametere for de statlige høgskolene. Gjennomgangen av resultatmålene i vedlegg 2 viser at høgskolen langt på vei har nådd de aktuelle resultatmålene, med noen få unntak. Ikke minst er det gledelig å konstatere at seks masterstudier er godkjente og igangsatte og at ytterligere to er i prosess. Fire av de igangsatte masterne legger grunnlaget for rekruttering til høgskolens to planlagte doktorgradsområder. Det viktige arbeidet med utviklingen av høgskolens studieprogram har i løpet av perioden fått et godt grunnlag i campusprosjektene som tematiserte avdelingenes studie- og forskningsprofil, i satsingen gjennom Prosjekt Innlandsuniversitetet og for det siste årets vedkommende gjennom prosjektet Bachelor-ifokus. I kommende strategiske periode må arbeidet med å spisse profilene og skape robuste, bærekraftige studieprogram på hver avdeling styrkes. Det må arbeides med beskrivelsen av sammenhengende studieløp, studienes relevans for arbeidslivet og med kandidatproduksjon (gjennomstrømning), jf. også HS 2008/90. Kvalitetskonferansen og studenttilfredshetsundersøkelsen har i løpet av inneværende strategiske periode etablert seg som to sentrale årlige stopp-punkter for det systematiske arbeidet med oppfølging av studiekvalitet og læringsmiljøet. I løpet av inneværende periode har arbeidet med læringsmiljø på campusene også involvert samarbeid med ulike regionale aktører, blant annet i Biohuset på Hamar og samarbeid om sivilt-militært utdanningssenter med forsvaret og kommunen på Rena. Forsvarssamarbeidet utvikles nå også mot Elverum. To andre sentrale samarbeidsprosjekter som er påbegynt, men som vil utvikles i neste periode, er landbrukssenteret på Blæstad og samarbeidet om Terningen Arena. Side 4 av 26

5 Høgskolen har lykkes godt med å være en attraktiv studieplass dersom vi ser på de årlige søkertallene i perioden. Imidlertid er det en stor utfordring å legge forholdene til rette for studentene slik at de lykkes med å fullføre studiene på tilnærmet normert tid. Studiekvalitetsarbeid og et fokus på gjennomstrømning og dermed studiepoeng og kandidattall vil derfor være blant de viktigste utfordringene innenfor utdanningsområdet også neste strategiske periode. I strategiene for neste periode må internasjonalisering og høgskolens samarbeid med Studentorganisasjonen i Hedmark om studentmedvirkning beskrives tydeligere enn i forrige plan. HS 2008/87 Status for arbeidet med evaluering av finansieringssystemet for UH-sektoren Muntlig presentasjon på møtet HS 2008/88 Datoer for styremøter studieåret ark. sak: 2008/1779 Saksdokumenter: Saksframlegg Administrerende direktørs forslag til vedtak: Styret vedtar følgende møtedatoer for studieåret : Høst 2009: Torsdag 1. oktober Torsdag 12. november Onsdag 16. desember: Vår 2010 Torsdag og fredag 25. og 26. Februar Onsdag 28. april Onsdag 16. juni Saksframlegg: Møteplan for styret inneholder forslag til møtedatoer for hele studieåret. Det foreslås 3 møter hvert semester. Dette er en justering i forhold til tidligere praksis med 4 møter i høstsemesteret. Det er lagt inn ett todagersmøte i februar. Forslagene til møtedatoer er valgt av hensyn til frister som stilles til høgskolen. Side 5 av 26

6 HS 2008/89 Styrets selvevaluering Muntlig, behandles lukket. HS 2008/90 ark. sak: 2008/1520 Det videre arbeidet med omstilling ved HH Saksdokumenter: Saksframlegg Administrerende direktørs forslag til vedtak: 1. Høgskolestyret tar fremlagte plan for det videre arbeidet med å følge opp styrevedtaket i HS 2008/76 og HS 2008/61 til etterretning 2. Høgskolestyret ber administrasjonen og rektoratet om å legge det anbefalte faglig-strategiske milepælsprogrammet til grunn for arbeidet med den videre utviklingen og omstillingen av høgskolen 3. Høgskolestyret ber administrasjonen og rektoratet om en statusrapportering på høgskolestyremøtene i Saksframstilling Vi viser til styresak 2008/76. Vedtaket i sin helhet: 1. Høgskolestyret tar fremlagte oversikt over kostnadsreduserende tiltak til etterretning. 2. Høgskolestyret ber administrasjonen følge opp de angitte kostnadsreduserende tiltakene og effektuere disse med sikte på at virksomheten snarest kommer ned på et varig lavere kostnadsnivå, tilpasset høgskolens budsjettramme 3. Høgskolestyret ber administrasjonen om å igangsette nødvendige omstillingstiltak for ytterligere å redusere de samlede kostnadene for den enkelte avdeling og høgskoleadministrasjonen. Budsjettene må bringes ned på et nivå som gir et større handlingsrom for fremtidig aktivitet enn det som ligger i de foreslåtte budsjettreduksjonene i punkt 1. Side 6 av 26

7 4. Høgskolestyret ber administrasjonen komme tilbake med en egen sak om den videre omstillingsprosessen der det gjøres en vurdering av nødvendig innsparing for å skape et strategisk handlingsrom, jfr styresak 2008/61. Videre ber styret om at det gjøres en vurdering av hvilke strategiske tiltak som det må skapes rom for på sikt. Styret mener videre at omstillingsprosessen må gjøres til en kontinuerlig og integrert del av strategisk plan for høgskolen de kommende årene. Status for de kostnadsreduserende tiltakene Som grunnlag for Høgskolestyresak 2008/76 viste administrasjonen til en tabell som tilsa en innsparing med en netto økonomisk effekt på ca kr 20,3 mill. innen I dette ligger det en forutsetning om at de angitte innsparingstiltakene skal føre til at virksomheten stabiliserer seg på et tilsvarende lavere driftskostnadsnivå. For reduksjon av midlertidige stillinger og overgangen til AFP-avtaler følges den planen som lå til grunn for styresak 2008/76. Denne vil bli fulgt opp gjennom jevnlig rapportering av status til høgskolestyret gjennom Veien videre For å nå de nødvendige innsparingsmålene for og fremover konkluderer administrasjonen og rektoratet med at det er nødvendig å gå videre på vedtakspunkt nr. 4 i HS 2008/76: å legge frem en egen sak om den videre omstillingsprosessen der det gjøres en vurdering av nødvendig innsparinger for å skape et strategisk handlingsrom, jfr. også styresak 2008/61, og at det gjøres en vurdering av hvilke strategiske tiltak som det må skapes rom for på sikt. Avklaring av begrepet omstilling Med omstilling forstås her den definisjon som partene (arbeidstaker- og arbeidsgiversiden) er enige om ifølge Omstillingsavtale ved Høgskolen i Hedmark : Med omstilling menes endringer i høgskolens interne og/eller eksterne forhold som fører til forandringer i organisasjons- og styringsformer, mål og/eller arbeidsoppgaver. Endringene kan føre til omdisponeringer eller overtallighet, krav til ny og/eller påbygget kompetanse eller at arbeidsoppgaver faller bort eller blir endret. En inndeling av den videre omstillingsprosessen ved HH Det er administrasjonens og rektoratets vurdering at den videre omstillingen av høgskolen kan deles to faser; i en kort sikt (frem til ) og i en mellomlang sikt (frem til ). På kort sikt Med henvisning til styrevedtakets punkt 2: Høgskolestyret ber administrasjonen følge opp de angitte kostnadsreduserende tiltakene og effektuere disse med sikte på at virksomheten snarest kommer ned på et varig lavere kostnadsnivå, tilpasset høgskolens budsjettramme. Ytterligere innsparinger gjennom reduksjon i midlertidige tilsatte og avganger på AFP Det må gjøres en ny gjennomgang og vurdering av alle midlertidige tilsettinger ved HH. Ettersom HH ytterligere må ned på antallet stillinger for å spare penger, vil valget fremover være hvorvidt Side 7 av 26

8 innsparingene skal skje gjennom ikke å videreføre midlertidige tilsettingsforhold, eller alternativt at en påbegynner en prosess med oppsigelser av fast tilsatte. Det er administrasjonens klare holdning at en prosess med oppsigelser av fast tilsatte vil være forbundet med større menneskelige og økonomiske omkostninger, og det vil være en reell fare for at virksomheten, i hvert fall på kort sikt, går inn i en prosess med usikre utfall hva angår de reelle økonomiske innsparingene (grunnet store kostnader forbundet med oppsigelser av tilsatte). Administrasjonen legger derfor til grunn at det søkes å finne ytterligere innsparinger innenfor de eksisterende midlertidige stillingene, eventuelt også gjennom nye AFP-avtaler, før en starter prosessene med oppsigelser av fast tilsatte. Det er pr i dag et betydelig antall midlertidig tilsatte ved HH (se senere oversikt i saksfremlegget). Som grunnlag for å gjennomføre en nedbemanning av fast tilsatte må det ligge til grunn en fagligstrategisk plan for hvilke prioriteringer som skal gjøres innen HHs ulike fag- og forskningsområder. Prosessen i forhold til å gjennomføre en eventuell nedbemanning er beskrevet i vedlegg til styresaken. På mellomlang sikt Med henvisning til styrevedtakets punkt 3: Høgskolestyret ber administrasjonen komme tilbake med en egen sak om den videre omstillingsprosessen der det gjøres en vurdering av nødvendig innsparing for å skape et strategisk handlingsrom, jfr styresak 2008/61. Videre ber styret om at det gjøres en vurdering av hvilke strategiske tiltak som det må skapes rom for på sikt. Styret mener videre at omstillingsprosessen må gjøres til en kontinuerlig og integrert del av strategisk plan for høgskolen de kommende årene. Administrasjonens og rektoratets overordnede tilnærming til oppfølgingen av styresak 2008/76, punkt 3 er som følger: det må gjøres en gjennomgang av HHs fagområder (studieprogram og tilhørende FoUvirksomhet) der det vurderes hvilke studietilbud som skal videreføres, og hvilke som helt eller delvis skal avvikles det legges opp til enten å innarbeide et eget strategisk mål om Omstilling i Strategisk plan for , eller å utarbeide et punkt om omstilling som legges innunder de eksisterende strategiske målene en faglig-strategisk gjennomgang av HHs kjernevirksomhet med klare prioriteringer vil legge grunnlaget for arbeidet med å definere eventuell overtallighet innen de områdene som HH ikke definerer som satsingsområder for fremtiden. Plan for arbeidet med strategisk gjennomgang av HHs fagområder på kort og mellomlang sikt i lys av den økonomiske situasjonen Den strategiske gjennomgangen som nå må gjøres av HHs fagområder, er hjemlet i flere vedtak fra de siste møtene i høgskolestyret. Oppdraget kan beskrives som å spisse og videreutvikle profilen på HHs studieprogram som ledd i arbeidet med å vurdere nødvendig innsparing for å skape strategisk Side 8 av 26

9 handlingsrom (HS 2008/76) og som ledd i arbeidet med å se på muligheten for å avvikle hele fagområder vurdert i forhold til økonomisk gevinst, strategisk målsetting og virkninger for øvrig (HS 2008/61). Hensikten er å skape en plattform for utvikling og vekst i retning av å realisere universitetsambisjonen (HS 2008/61). Det er et mål i seg selv å redusere antallet studietilbud på bachelor-nivå, jf. også det følgende vedtaket: Høgskolestyret forventer at det i neste års studieprogram er en ytterligere reduksjon av antall enkelttilbud som erstattes av bachelorløp med bredere innganger (HS 2008/79). Arbeidet må gjøres i lys av målet om å utvikle et robust studieprogram ved hver campus med tydelig profil og høy studiekvalitet, et program som rekrutterer godt, har fornøyde studenter og høy grad av gjennomstrømning, som tilbyr studentene påbygningsmuligheter, har tydelig arbeidslivsprofil, der internasjonalisering er del av studiene fra BA-nivå og der studentene møter et robust fagmiljø med høy kompetanse og aktiv FoU-virksomhet som studentene får del i på ulike måter. Styremøter i 2009 som milepæler i prosessen Det er tre møter i høgskolestyret i vårsemesteret. Det foreslås følgende milepæler i arbeidet i lys av disse tre møtene: februar: Underveisrapportering om arbeidet med vurdering av HHs fagområder 23. april: Studieprogrammet på kort (dvs ) og mellomlang sikt (dvs ) 11. juni: Konklusjon: HHs fagområder i lys av den økonomiske situasjonen. Faseinndeling av arbeidet med å fastsette HHs studieprogram med tilhørende FoU-virksomhet Ut fra de angitte milepælene kan arbeidet i høgskolen (institusjons- og avdelingsnivået) beskrives i følgende faser med ledermøtene (HSL Høgskolens strategiske ledermøte) som rapporterings- og diskusjonspunkter: Fase 1: (Til 9.12.) o Strategisk beskrivelse av studieprogrammet i fagområder avdelingsvis (jf. høstens strategisk arbeid i kjølvannet av prosjektet BA-i-fokus). o Beslutning om framdriftsplan og verktøy for videre prosess Fase 2: ( ) o Hvor robuste er studieprogrammene innenfor fagområdene? Fase 3: ( ) o Studieprogrammet på kort og mellomlang sikt o Fortsatt arbeid med fagområdenes robusthet Fase 4: ( ) o Strategisk vurdering av fagområdene i lys av høgskolens økonomiske situasjon. Konklusjon. Fase 1: På HSL er temaet Strategisk beskrivelser av fagområdene. Framdriftsplan og verktøy i videre prosess. Utgangspunktet er avdelingenes beskrivelse av studieløpene innenfor sine fagområder, basert på tabellen i HS og med en klassifisering etter følgende matrise: Side 9 av 26

10 Studieløp År BA- MA PhD Om BA-løpene spesielt: Begrunne bredesmale innganger jf. HS 2008/64 og vedtak i HS 2008/79 Studie- og forskningsprofil på campusene Antall studenter Fagområde A Fagområde B Fagområde C osv. Fase 2: Beskrivelse og vurdering av robustheten til de ulike studieløpene innenfor hvert fagområde fra uke 50 til uke 6. Verktøy og metodikk for det videre arbeidet vil bli diskutert på HSL 9.12, men utgangspunktene er oppdraget fra styret, HHs strategiske mål og visjon om en universitetsetablering. Verktøyene som velges bør omfatte statistikk og analyser samt kriterier som vi har brukt tidligere i høst, i BA-i-fokus samt NOKUTs kriterier for studieakkreditering. Dermed sikrer vi også at denne gjennomgangen kan utnyttes i arbeidet med studiekvalitet. Kriteriene som er brukt i høstens arbeid, jf. bl.a. HS 2008/64: antall program, studiekvalitet, rekruttering, kandidatproduksjon, økonomi, strategisk betydning: o studie- og forskningsprofil ved campus o nasjonal og/eller regional betydning o strategiske-markedsrettede studier o profesjonsutdanninger-yrkesutdanninger-teoretiske studier, o del av et helhetlig løp ved høgskolen o grad av overlappinger mellom beslektede bachelorgrader. Et forslag til kvantitative styringsparametere, som ledd i vurdering av studieløpene innenfor fagområdene, er: 1. Søkere (søkerinteresse) 2. Opptak 3. Møtt per Studiepoengproduksjon 5. Kandidatproduksjon 6. Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) 7. Studenter pr. undervisnings- og forskningsstilling 8. Forholdet mellom vitenskapelig og administrativt ansatte 9. Andel førstestillinger 10. Driftsutgifter per avlagte 60-studiepoengsenhet 11. Studietilbud i samarbeid med andre institusjoner Side 10 av 26

11 12. Studenttilfredshet (avdelingsnivå) 1. Ved bruk av de nevnte styringsparameterne bør tallene fremstilles for de tre siste årene. Det må vurderes hvordan fagmiljøet skal avgrenses (per studium, per studieløp, per fagområde eller andre måte). Fagmiljøets kompetanse og FoU-arbeid vurderes i henhold til NOKUTs krav, andre aktuelle kriterier er ut fra styringsparametrene i MRS. Et spørsmål som vil bli vurdert i HSL er spørsmålet om hvorvidt vi skal bruke eksterne, eventuelt avdelingseksterne vurderinger av enkelte områder. Dagens status på antall tilsatte ved HH Pr 30. november 2008 er det i HHs lønnssystem registrert følgende antall årsverk ved HH: Fast 387 Midlertidig 66 Åremål 29 BOA 18 Totalt 500 Brutt ned på avdelingsnivå gir dette følgende fordeling for årsverkene ved HH: Fast Midlertidig Åremål BOA fast BOA midl Totalt HA 78 5 LUNA HI ØSIR SUE Sum Avdelingsvis oversikt dersom en legger alle teknisk-administrative årsverk innunder Høgskoleadministrasjonen og rendyrker avdelingsoversiktene med kun undervisnings- og forskningsårsverkene 3 Fast Midlertidig BOA Totalt HA adm HA faglige 3 3 LUNA HI ØSIR SUE Sum De angitte styringsparameterne er i overensstemmelse med målstrukturen i Tildelingsbrevet for Dekaner og stipendiater. Herav er det 3 (ved hhv LUNA, HI og SUE) som har et fast tilsettingsforhold bak åremålstilsettingen. Instituttledere er definert som fast tilsatte. 3 Forklaring datauttrekk: De som er ute i lønnet permisjon (eksempelvis svangerskapspermisjon) er inkludert, tilsvarende de med fast stilling som er i ulønnet permisjon, lærlinger er inkludert, timelønnede (lønnet over c-tabellen) er ikke inkludert. Side 11 av 26

12 Hvilken stillingsramme er HH i stand til å bære økonomisk med de budsjettmessige BFVrammene for 2009 Basert på en BFV-budsjettramme på kr 366 mill og en fastsatt samlet stillingsramme for alle tekniskadministrative årsverk ved HH på 150, vil HH kunne bære følgende antall undervisnings- og forskningsstillinger ved de respektive avdelingene i 2009 (basert på at hhv 80% og 90% av avdelingenes ramme medgår til direkte lønnskostnader 4 ): Avdelingsvis andel faste faglige stillinger 80 % 90 % HA LUNA ØSIR HI SUE SUM (med 150 i HA) Her er det beregnet et antall stillinger i HA på 150 årsverk, som er felles for begge alternativene. Dersom en legger 90% lønnsandel for avdelingene til grunn, medgår 68% av den samlede BFVbevilgningen til lønn samlet sett ved HH. Tilsvarende vises det en kolonne for antallet stillinger som følge av 80% lønnsandel for avdelingene. Sammenlikning mellom en lønnsrammestyrt stillingsramme og dagens faktiske stillingsramme Sammenlikning mellom antall årsverk pr 30. november 2008 og det beregnede antallet årsverk som HH økonomisk er i stand til å bære basert på 2009-bevilgningen (se tabell Avdelingsvis andel faste faglige stillinger ): Enhet 90% lønnsandel avdelingene Faktisk antall årsverk pr (alle finansieringskilder) Avvik årsverk pr HA LUNA HI ØSIR SUE SUM Det er viktig å understreke at den gitte oversikten over de 500 årsverkene som HH har pr er finansiert gjennom alle tilgjengelige økonomiske kilder som høgskolen har tilgang til: de ordinære bevilgningsfinansierte midlene fra Kunnskapsdepartementet og midler fra kilder som NFR, EU og UNISKA mv. Også stipendiatstillingene er inkludert i tallene. Videre arbeid med fastsetting av stillingsrammene Det må, på bakgrunn av den gitte oversikten over faktisk antall årsverk ved de enkelte enhetene ved høgskolen settes opp en oversikt over hvilke årsverk som pr i dag er finansiert gjennom BFV-midler 4 Gjennomsnittslønn på kr for teknisk-administrativt tilsatte og kr for undervisnings- og forskningstilsatte. Satsene er beregnet på basis av dagens antall ansatte og de samlede lønnsutgiftene ved HH, fordelt på kategoriene undervisnings- og forskningstilsatte og teknisk-administrativt tilsatte. Side 12 av 26

13 og hvilke som er finansiert gjennom andre kilder. Som en styringsparameter fremover ønsker administrasjonen å legge til grunn en oppfølging av finansieringen av årsverk innenfor to sett av rammer: det antallet stillinger som er finansiert gjennom BFV-bevilgninger det antallet stillinger som er finansiert gjennom andre finansielle kilder (eksterne). For det antallet stillinger som faller utenfor 90% av avdelingens BFV-finansierte ramme for stillinger, bør/skal det legges frem oversikter som viser at stillingene er fullfinansierte gjennom andre eksterne kilder. Dette innebærer at stillinger som finansieres på annen måte enn av BFV-andelen primært bør knyttes til prosjekter, der grunnlaget for stillingen bortfaller idet den alternative finansieringen opphører. Det antallet stillinger som fastslås innen det teknisk-administrative område og for undervisnings- og forskningsområdet skal kun benyttes som én av flere styringsparametere fremover. Herunder vil vi følge opp forholdet mellom antallet teknisk-administrative stillinger og antallet undervisnings- og forskningsstillinger. Å skape en riktig balanse mellom disse stillingskategoriene vil bli svært vesentlig fremover med hensyn på å skape en best mulig balanse mellom kvalitet og produktivitet. Det er ikke hensikten å benytte stillingsrammene ved enhetene som noe absolutt mål, men som et grunnlag for internkontroll og som basis for en løpende dialog med avdelingene. HS 2008/91 Budsjett 2009 ark. sak: 2008/607 Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg 1: Brev fra KD, saldert budsjett 2008 av Administrerende direktørs forslag til vedtak: Høgskolestyret vedtar forslag til budsjett tildeling til avdelingene og høgskoleadministrasjonen for , og fatter vedtak om fordeling av bevilgning for saldert budsjett Forklaring til kolonnene i tabellen. Alle tallstørrelser er beskrevet i saksgrunnlaget. Master og P.hd satsing gjelder høgskolens egenandel for dekning av PIU programmet Basiskomponenten inneholder fordeling til avdeling etter antall studenter, (størrelse) Undervisnings- og forskningskomponenten fordeles uavkortet til avdeling på bakgrunn av innrapportert produksjon i DBH, unntaket er omfordeling LUNA- HI etter omorganisering. Kompensasjon for praksis er beregnet etter kalkyle benyttet de forutgående årene i HH med justerte satser i 2009 Side 13 av 26

14 Tabell 1 BUDSJETT FOR HØGSKOLEN I HEDMARK MA- og PhDsatsning Basis komponent Undervisn komponent Forsknings komponent Kompens praksis Tildeling 2009 LUNA HI SUE ØSIR Ufordelte stipendiatstillinger Summer Sum HA/FK IT investeringer Tilskudd avdelingene Omst.kost /TerningenA Sum total Tall i 1000 Tabell 2 Saldert bevilgning 2008, til fordeling i HH 2009 Investering Ekstra.komp praksiskostnader Udisponert (dekning inv. 2008) Ekstra tildeling LUNA ØSIR HA SUM Saksframstilling Årets budsjettprosess Budsjettprosessen for 2009 startet i begynnelsen i april/mai med gjennomgang av prognoser for den økonomiske utviklingen for 2009 men bakgrunn i den innrapporterte produksjonen og konsekvenser for inntektspotensialet de kommende årene. Regnskapsrapportering for 1.tertial og ekstrarapporteringen pr viste tendenser til et stabilisert utgiftsnivå som var høyere enn inntektsgrunnlaget for 2008, samt en prognose som viste at utgiftsnivået ville øke utover inntektspotensialet for Administrasjonen varslet om behov for kostnadsreduserende tiltak for å kunne levere et budsjett i balanse. Budsjettarbeidet ble igangsatt i august, og lønnsbudsjettet (før kutt-tiltak) ble presentert Det beregnede lønnsbudsjettet for 2009 har vært et viktig element i framdriften med budsjettarbeidet og har vært med på å underbygge påliteligheten av prognosene for Side 14 av 26 Styret har vært løpende orientert om den økonomiske statusen for regnskapet 2008 og prognoser for budsjett 2009 på styremøtene. ( 04.09, og 12.11). Høgskolens strategiske ledergruppe har hatt budsjettarbeid på agendaen på samtlige møter siden august og arbeidet målrettet med kostnadsreduserende tiltak.

15 Avdelingenes ledergrupper har bidratt i arbeidet med beregning av alternative kostnadsreduserende tiltak, og gjennomført informasjonsmøter for ansatte og studenter ved egen avdeling hvor det er orientert om de alternative kuttforslagene De hovedtillitsvalgte har vært orientert om budsjettarbeid/økonomisk status og forslag til kostnadsreduserende tiltak, ved alle medbestemmelsesmøtene i høst. Endelig drøfting av budsjettet i møte Arbeidet med fordeling av bevilgningen i HH skjer etter høgskolens budsjettmodell, og den interne modellen bygger på tildelingskriteriene i finansieringsmodellen fra Kunnskapsdepartementet. Avdelingene mottar uavkortet bevilgning i forhold til innrapportert produksjon, og ved fordeling av basiskomponenten blir det utarbeidet kriteriesett til fordeling mellom avdelingene og høgskoleadministrasjonen. Kriterier til fordeling av basis utarbeides i høgskolens budsjettgruppe, budsjettgruppen består av stabsledere fra hver avdeling, økonomidirektør, og i år ble den i tillegg utvidet med økonomikonsulentene ved de respektive avdelingene. Budsjettgruppen foreslo fordeling av basis etter samme grunnprinsipp som tidligere år, PIU-egenandel, kompensasjon for praksis, økonomisk ramme for felleskostnader (høgskoleadministrasjonen) og en fellessats til fordeling pr. student på avdeling. Bakgrunn Bevilgning fra Kunnskapsdepartementet Forslag til statsbudsjettet 2009 ble offentliggjort 7.oktober og HH har fått en tildeling for 2009 på NOK Endelig bevilgning med krav til oppfølging og rapportering mottas i tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet i desember. Budsjettmodellen som HH har benyttet siden innføringen for virksomhetsåret 2002, er videreført for Budsjettmodellen består av tre komponenter: undervisningskomponenten forskningskomponenten basiskomponenten. I dokumentet orientering om forslag til statsbudsjett for 2009 for universiteter og høgskoler, som ble offentliggjort 7.oktober, er endringene i tildelingen fra 2008 til 2009 beskrevet. Oversikt over forslag til budsjettendringer beskriver størrelser som i sum bidrar til totalbevilgningen på 366,002 mill. kompensasjon for pris- og lønnsjustering (4,4%) er på 15,272 mill økning i basisbevilgningen med 6,643 mill reduksjon i undervisningskomponenten på 4,504 mill utslaget i omfordeling av resultatbasert forskningskomponenten på 0,957 mill Økning med to stipendiatstillinger 1,495 mill, og det utgjør totalt 19 stipendiater i HH Beregning 6 mellom de tre komponentene og endring i satser utgjør en fordeling for de tre komponentene på henholdsvis: 6 Beregnet fordeling mellom de tre komponentene kan avvike noe fra den endelige tildelingen i tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet som mottas i slutten av desember da vi internt har tatt forutsetninger ut fra 2008 tallene korrigert for de beskrevne endringene. HH praktiserte samme beregningsmetode i 2008 og avviket fra de interntberegnet størrelse til satsene i tildelingsbrevet gav mindre utslag. Side 15 av 26

16 NOK mill (undervisningskomponenten) NOK mill (forskningskomponenten) NOK mill (basiskomponenten) Undervisningskomponenten Fordeling av undervisningskomponenten til avdelingene er beregnet etter den innrapportert studiepoengsproduksjon til DBH (database for høyere utdanning). Avdelingene mottar uavkortet finansiering av studiepoengsproduksjon som er innrapportert fra avdelingen. Tabell 3. Fordeling av undervisningskomponenten Fordeling av undervisningskomponenten 2009 Produserte studiepoeng Avdeling Forskningskomponenten C Kategori D E F Insentivbasert - og strategisk del i forskningskomponenten Fordeling i kroner etter produksjon 30 6,3 Utenlands Ant. studenter Fordelin studente g NOK r 2,00 1,430 1,240 1,000 LUNA ,7 1370,4 151,0 996,7 222, HI ,3 914,1 10,6 805,6 97, SUE ,8 118,2 2,0 114,2 2, ØSIR ,0 532,6 9,4 68,5 454, Summer ,8 2935,3 2,0 171, , kontroller 4,0 244, ,4 777, Tall i 1000 For forskningskomponenten er det en økning på mill i den resultatbaserte andelen i tildelingen til HH sammenlignet med tidligere år. Økningen framkommer på den insentivbaserte delen av forskningskomponenten. I den strategiske delen av forskningskomponenten finansieres stipendiatstillinger. HH har fått 2 nye stipendiatstillinger, høgskolen har etter økningen totalt 19 stipendiatstillinger. I 2008 fikk høgskolen 3 stipendiater og det betyr at over en toårsperiode har høgskolen hatt økning på totalt 5 stipendiater. Totalt Tabell 4: Fordeling av forskningskomponenten Fordeling av forskningskomponenten Insentivbasert del , RBO Strategisk del Tall i 1000 Basis EU-midler FORSKNING Regnskap ,99 NFR-midler 0,14 Fordeli ng NOK Regnskap 2007 Fordeling NOK Sum ekvivalensenheter Publiseringer 2006 Antall enheter Publiseringer 2007 Antall enhete r LUNA ,10 31, , HI 0 0 3,60 10,4 400, SUE ,50 12,8 493, ØSIR ,70 9,1 350, ufordelte stipendiater Summer ,9 64, , ,540 Fordelin g NOK Sum insenti v midler Fordeling av stipendiater Antall stipendiater Fordeling NOK Sum forskni ngsmidler Side 16 av 26

17 Basiskomponenten er ikke resultatbasert og tildelingen øker fra 229,159 mill i 2008 til 246,332 i Dette utgjør en økning på 17 mill fra 2008, der deler av økningen( 6,6 mill) er en tilbakeføring av reduksjonen i 2007 (hvileskjæret). Aktivitetskrav fra Kunnskapsdepartementet i basis I dokumentet om forslag til statsbudsjett for universiteter og høgskoler beskrives aktivitetskrav tilknyttet bevilgningen. For HH er det formulert et aktivitetskrav på 63 fulltidsekvivalenter på sykepleierutdanningen. Fordeling av basistildelingen HH er organisert med en fellesadministrasjon, og Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell omfatter ikke fordelingsnøkler til administrative kostnader og infrastruktur. Finansieringen av høyskoleadministrasjonen og felleskostnader er gjennomført med realbudsjettering og dekkes av basistildelingen. I felles kostnader/ høgskoleadministrasjonen belastes husleie, tjenesteavgifter til systemoperatører, bibliotektjeneste, infrastruktur, personal, økonomi, arkiv/dokumentasjon, IT drift og felles koordinerings- og administrative oppgaver. Basis fordeles etter interne prinsipper for fordeling mellom avdelingene og høgskoleadministrasjonen etter samme praksis som tidligere år. Egenandelen til PIU satsingen trekkes av basis og fordeles avdelingene. Ekstra kompensasjon for merkostnader for kostnader til studenter som har krav om praksis i utdanningen Uttrekk for omstillingskostnader og/eller investeringer i Terningen arena Høgskoleadministrasjonen og felleskostnader dekkes av basis Endelig fordeling av restbasis etter fordelingen av måltall mellom avdelingene Egenandel for satsinger i Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) Som vilkår for den eksterne finansieringen for PIU satsingen er det et krav om egenandel på 1/3 finansiering fra høgskolene. Egenandelen i HH finansieres av basistildelingen og fordeles til avdelingene etter vedtatte master og PhD programmer. Totalt 6,715 mill fordeles som egenandel til avdelingene. 3,775 mill til LUNA, 0,635 mill til ØSIR, 0,735 mill til HI og 1,570 mill til SUE Tabell 5:Fordeling av egenandel i PIU programmet for vår 2009 (fase 8) og høst 2009 (fase 9) Side 17 av 26

18 Øremerkede midler av basis. Tildeling PhD og Master i 2009 Tall i 1000 Egenandel PIU Eksternt tilskudd til PIU programmene, maser og PhD, krever at HH bidrar med egenandel i prosjektet med 1/3. Tabellen over viser satser til egenandel og ekstern andel. Egenandelen i HH finansieres av basistildelingen. Kompensasjon for merkostnader til praksis studenter I basistildelingen fra departementet står det beskrevet at basis er vektet på politiske føringer, størrelse på institusjonen og geografi. Basistildelingen fra departementet inneholder ikke beskrivelse av at basis omfatter kompensasjon for praksis. I basis legges opp til at praksis dekkes av satsene for de forskjellige studentgruppene under undervisningskomponenten. Internt i budsjettmodellen benyttes en fordelingsnøkkel for beregning av del- kompensasjon for praksisstudentene. Del- kompensasjonen er blant annet beregnet med bakgrunn i avdelingenes dokumenterte merkostnad for praksisstudenter. I budsjettet for 2009 er det benyttet samme beregningsmodell for del- kompensasjon for praksis som tidligere år. Basis fordeling etter antall måltall Tabell 6: Forslag til fordeling av (rest)-basis Egenandel 1/2 fase8 Ekstern finansiering 1/2 fase 8 Egenandel 1/2 fase 9 Ekstern finansiering 1/2 fase 9 Sum Doktorgradsutdanning Avdeling Kultur- og fagdidaktikk LUNA Anvendt økologi SUE Visuelle medier (HH/HIG/HIL) Mastergradsutdanning Tilpasset opplæring LUNA Kultur- og språkfagenes didaktikk LUNA Språk, kultur og digital kommunikasjon LUNA Anvendt økologi SUE Psykisk helsearbeid HI Næringsrettet bioteknologi LUNA Offentlig ledelse og styring (MPA) ØSIR SUM Fordeling av basis Måltallsplasser 21, /09 Fordeling NOK LUNA HI * SUE ØSIR Summer *Økning av basis med til HI pga omorganisering av økonomikonsulenter som lønnes fra HA ved øvrige avdelinger, der HI fortsatt har økonomikonsulenten som lederstøtte ved avdeling. Omstillingskostnader / investeringer Terning arena Fordeling av avsatte midler på 4,074 mill er ikke fordelt mellom behovet for å dekke en del omstillingskostnader og behovet for avsetning av midler til investering Terningen arena. Side 18 av 26

19 I 2009 vil høgskolen ha behov for å avsette midler for investeringer til inventar i Terningen arena, og andelen av avsatt midler bør være av en slik størrelse at det vil bidra til investeringene i I løpet av 2009 skal høgskolen redusere driftsbudsjettet med ca. 20 mill og i omstillingsperioder vil det alltid være behov for ekstra midler for å møte utfordringer for kunne iverksette enkelte av de foreslåtte kostnadsreduserende tiltakene. Det er ikke besluttet hva omstillingskostnadene skal anvendes til men det er nødvendig at de benyttes til å fremme kostnadsreduserende tilta. Tilskudd til kostnadsreduserende tiltak der det er uttrykket et særlig behov for økonomisk støtte for å kunne iverksette tiltak for rasjonaliseringer i driften. Det vil ikke ytes tilskudd til kompetansehevende tiltak Det vil ikke ytes tilskudd til forslag om inntektsfremmende aktiviteter ved avdelingene Fordeling av basis til høyskoleadministrasjonen HA I budsjettforslaget 7 foreslås uttrekk fra basis for tildelingen til HA 156,345 mill. I starten av budsjettprosessen med beregning av kostnader til fellestjenester og høgskoleadministrasjon var behovet beregnet til 166 mill. Kalkulert budsjettbehov baserte seg på at høgskoleadministrasjonen hadde tilstrekkelig bemanning til å kunne løse alle oppgaver etter høy standard, budsjettrammen var kostnadskrevende og det ble raskt kuttet i budsjettstørrelser der det ikke var absolutt nødvendig innen driftskostnader og nyinvesteringer. For høgskoleadministrasjonen var det satt en ramme på 156 mill, og med en kostnadsprofil på 162 mill er det signaliserer et behov for kostnadsreduksjon i HA på 6 mill i Høgskoleadministrasjonens lønnsbudsjett er på 47 mill før kostnadsreduserende tiltak. Husleie og drift av bygg er beregnet til 59 mill, og inklusiv drift 70 mill Refusjon av utgifter til avdelingene for innstatsområder og stipender er ca. 5 mill. Høgskolens stiftelse i Kongsvinger er lagt inn i budsjettet med kr Forslag til dekning av tjenester til Studentsamskipnaden i Hedmark er Med tillegg for vedlikeholdsplan kr Støtte til studentersamfunnene i tillegg kommer støtte til StorHK på 1,1 mill Oppstilling av undervisnings- og forskningskomponenten Basis, undervisnings- forskningskomponenten Fordelingen omfatter basis, undervisnings - og forskningskomponenten: (Tabell 1): Forslag til fordeling Tildeling etter justering for omorganisering av økonomiområdet utgjør 156,345 mill Side 19 av 26

20 BUDSJETT FOR HØGSKOLEN I HEDMARK MA- og PhDsatsning Basis komponent Undervisn komponent Forsknings komponent Kompens praksis Tildeling 2009 LUNA HI SUE ØSIR Ufordelte stipendiatstillinger Summer Sum HA/FK IT investeringer Tilskudd avdelingene Omst.kost /TerningenA Sum total Tall i 1000 Saldert budsjett 2008 Regjeringen har saldert statsbudsjettet for 2008 og i den sammenhengen ble det lagt en økning til universiteter, statlige og private vitenskapelige høgskoler med 160 mill for å sikre høyt aktivitetsnivå og videreføre den langsiktige satsingen på høyere utdanning og forskning. 160 mill er fordelt til sektoren, og Høgskolen i Hedmark mottar 2,647 mill. Brevet fra Kunnskapsdepartementet er mottatt og driftsåret 2008 er gjennomført. Avdelingene har en stram økonomi og et ekstratilskudd kunne vært benyttet som tilskudd til de avdelinger som går mot et underskudd i Grunnprinsippet i HH er fordeling av midler gjennom budsjettprosessen og bruk av intern budsjettmodell. Administrasjonen foreslår å fordele 2,647 mill i sammenheng med de krav som er framkommet i budsjettprosessen for Avdeling LUNA har ved flere anledninger dokumentert at kostnader til praksis er høyt og at satsen i studentkategorien og ekstratildelingen gjennom basis ikke er tilstrekkelig for å dekke merbelastningen. Til dekning av merkostnader praksis fordeles i tillegg 1 mill til LUNA som en ekstra kompensasjon. Avdeling ØSIR har høy aktivitet på nettstudier basert på videokonferanser. Studiesenteret.no benyttes som leverandør av tjenester for formidling av nettstudiene 8. Løsningen med ekstern leverandør er svært kostbar i drift, og det er foretatt undersøkelser ved avdelingen i samarbeid med IT avdelingen om alternative løsninger. IT avdelingen foreslår å anskaffe verktøy (maskin- og programvare) som gjør høgskolen i stand til å teknisk drifte og formidle disse studiene selv. Investeringskostnader på 1,5 mill vil inntjenes innen 1-2 år, og vil gi et potensial for økt aktivitet innenfor nettstudier for samtlige avdelinger. Ved egen teknisk løsning vil årlige innsparinger kunne komme på 1,5-1,6 mill. Investeringskostnader for drifting av nettstudier 1,5 mill dekkes av salderingsmidler. 8 Statistikk fra høsten 2008 viser for HH samlet et snitt på 200 timer sendt videokonferanse pr uke. Side 20 av 26

21 (Tabell 2) Saldert bevilgning 2008, til fordeling i HH 2009 Investering Ekstra.komp praksiskostnader Udisponert (dekning inv. 2008) Ekstra tildeling LUNA ØSIR HA SUM Tabell 7: Historisk oversikt tildeling pr student Tildeling pr. student År * LUNA HI SUE ØSIR *Tildeling pr for år 2008 og bakover er før uttrekk for utgifter til energi, porto og telefon. I 2009 budsjettet er beregningen foretatt etter at alle kostnadene er lagt til HA. Kostnadsbelastningen pr avdeling er altså mindre i 2009 og tilskudd pr måltall gir mer midler til studentrelaterte oppgaver enn de tidligere tildelinger. Rapporteringskrav Tertialrapportering internt (utdrag fra Hovedregler for økonomiforvaltningen i HH) All tertialrapportering internt utarbeides på grunnlag av høgskolens regnskap. Alle budsjettansvarsområder som har fått disponeringsmyndighet for en budsjettramme, skal ved utgangen etter hvert tertial avgi kortfattet rapport om budsjettsituasjonen. Rapportene etter 2. tertial og 3. tertial er grunnlag for et fremlegg til styret om budsjettsituasjonen for Høgskolen og skal være så fyldige at de kan gi tilstrekkelig grunnlag for styrets vurdering av den økonomiske situasjonen. Tertialrapporten skal omfatte følgende: Sammenstilling av budsjett- og regnskapstall, prosentvis forbruk og gjenstående midler. Anslag for behovet for resten av året. En drøfting av den økonomiske situasjonen ut fra den gjenstående bevilgningen og planlagt aktivitet. Redegjørelse om spesielle økonomiske problemer og i tilfelle opplysning om hvilke tiltak som vil bli iverksatt for å holde den tildelte budsjettrammen. Tidspunkt for innsendelse av de tertialvise rapportene om budsjettsituasjonen fastsettes av direktøren i disponeringsskrivet til det enkelte budsjettansvarsområde. De enkelte avdelingene lager egne interne retningslinjer for rapporteringen. Side 21 av Tildeling pr.student LUNA H Undervisningskomponenten *

22 Regler for økonomirapportering til styret Direktøren har ansvar for økonomirapporteringen til styret. Rapporteringen til styret utarbeides på grunnlag av høgskolens regnskap. For rapporteringen gjelder følgende: Styret skal ha tertialvis rapport om den økonomiske situasjonen. Rapporten skal vise regnskapsførte utgifter sammenholdt med disponibel ramme og spesifiseres i samme omfang som styrets vedtak om fordelingen av budsjettrammen. Rapportene etter 2. og 3. tertial skal også omfatte utfyllende kommentarer om den økonomiske situasjonen for de enkelte budsjettansvarsområder. Dersom tallmaterialet viser spesielle økonomiske problemer for en eller flere budsjettansvarsområder, skal dette kommenteres særskilt og det skal redegjøres for hvilke tiltak som vil bli iverksatt for å rette opp situasjonen. Økonomirapportene til styret utarbeides av økonomiseksjonen på grunnlag av innspillene fra de enkelte budsjettansvarsområdene HS 2008/92 ark. sak: 2007/1596 Endring i interne retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet og gjennomgang av krav innen randsonesamarbeid Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: 1. Justert intern instruks for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Revidert opprinnelig instruks for ekstern finansiert virksomhet i Høgskolen i Hedmark, vedtatt av styret Reglement for statlige universiteter og høgskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer F Regelverk og strategi for randsonevirksomhet (sak 2007/36) Administrerende direktørs forslag til vedtak: 1. Høgskolestyret vedtar tilpasninger i internt regelverk for bidrags- og oppdragsfinansiering i tråd med nytt reglement for statlige universiteter og høgskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer F Ikrafttredelse fra , med frist for implementering Høgskolestyret tar til orientering kravene i F20-07 vedrørende samarbeid med randsonevirksomheter og erverv av aksjer. Side 22 av 26

23 Bakgrunn Nytt reglement for statlige universiteter og høgskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer F av , erstatter F-35-02, med ikrafttredelse fra , men frist for implementering Høgskolen i Hedmark (HH) har hatt et internt regelverk og rutine med strenge krav til prosjektadministrasjon, og det gjeldende regelverket er av en slik karakter at kravene i F er ivaretatt, men der er nødvendig med noen justeringer i forhold til begrepsbruk mv. Styret vedtok interne retningslinjer for ekstern finansiert virksomhet for Høgskolen i Hedmark, og det et denne instruksen som krever noen justeringer for tilpasning til nytt reglement. Fastsettelse av virksomhetsområdet F av , erstatter F og gjelder for alle typer forpliktende samarbeid med selvstendige virksomheter om faglig aktivitet. Reglementet omhandler oppdrags- og bidragsfinansierte prosjekter, regulerer randsonesamarbeid og virksomhetens interne organisering av bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA) i eget aksjeselskap. Styrets ansvar Reglementets formuleringer av styrets ansvar med forpliktende samarbeid og erverv av aksjer. Styret skal påse at inngåelse av forpliktende samarbeid understøtter HH`s strategier Styret skal fastsette retningslinjer for BOA Styret er ansvarlig for at BOA underbygger HH`s strategiske prioriteringer Styret har ansvar for at BOA regnskapsføres i samsvar med gjeldende krav Opprettelse eller kjøp av aksjer skal vedtas av styrets selv Intern instruks for bidrags- og oppdragsaktivitet omfatter ikke strategier for anskaffelser av aksjer i samarbeidende virksomheter. Sentrale definisjoner i F20-07 Bidragsfinansiert aktivitet: Prosjekter med støtte fra eksterne finansieringskilder, uten krav til leveranse Oppdragsfinansiert aktivitet: Prosjekter med støtte fra eksterne med krav om leveranse Randsoneaktivitet: BOA som er organisert eksternt i samarbeid med annen virksomhet, uavhengig om det er anskaffet aksjer i selskapet eller ikke. Aktivitet av faglig interesse: Aktivitet som styret kan godtgjøre at styrker den fagutviklingen internt, er forankret i egen strategi Krav til forvaltning av institusjonens forpliktende samarbeid med andre virksomheter Samarbeidet skal være av faglig interesse og bidra til å styrke institusjonens evne til å utføre sine primæroppgaver Fagmiljøet skal involveres i samarbeidet Samarbeidet ikke svekker den faglige uavhengigheten Institusjonen må påse at samarbeidet ivaretar de interne økonomiske interesser Samarbeidet kan ikke direkte eller indirekte subsidiere aktiviteter hos randsonevirksomheten Side 23 av 26