Statens vegvesen. Støyutredning Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Støyutredning Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan Utgave: 1 Dato:

2 Støyutredning Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Støyutredning Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan Utgave/dato: 1 / 19. des Arkivreferanse: - Oppdrag: Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan & Kjæran-Fleskhus Oppdragsleder: Wenche Lunder Fag: Samferdsel infrastruktur Tema Forretningsområde1 Skrevet av: Ann Kristin Sæther Kvalitetskontroll:

3 Støyutredning Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan 3 FORORD har vært engasjert av, Region Midt for å gjennomføre en støyutredning av reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan. Bernt Arne Helberg har vært kontaktperson for oppdraget. Støyutredning er gjennomført av Ann Kristin Sæther for Asplan Viak as. Wenche Lunder har vært oppdragsledere for Asplan Viak. Trondheim, 19 desember 2014 Wenche Lunder Oppdragsleder Alf Idar Småge Kvalitetssikrer

4 Støyutredning Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Gjeldende grenseverdier iht T Inndata Trafikkdata Støyresultater Tiltak... 3 Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser... 8

5 Støyutredning Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan 5 1 INNLEDNING Det er i henhold MD s støyretningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442, gjennomført en støyutredning av reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan. Prosjektet består i etablering av midtdeler, noe vegutbedring og økt skiltet fartsgrense fra 80km/t til 90km/t. Det er beregnet for støy fra vegtrafikk og for en del av strekningen også jernbane, dette i henhold til Nordisk beregningsmetode. Det er gjort bruk av NovaPoint Støy for støyberegninger og presentasjon. Figur 1 Prosjektstrekningen Vassmarka-Ronglan

6 Støyutredning Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan 6 2 GJELDENDE GRENSEVERDIER IHT T-1442 Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T Med denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dagkveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: 07-19, kveld: og natt: LRDENR er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. I henhold til praktisering for er det i tabell 1 gjengitt en oppsummering av hvilke grenseverdier som er gjeldende ved ulike typer veganlegg. Prosjektet ansees for å være et trafikksikkerhetstiltak og rød sone blir gjeldende tiltaksgrense (LRDEN>65dB), hvor støynivået bringes under 55dB. Dette forutsatt at tiltaket ikke blir uforholdsmessig kostbart. Tabell 1 Oppsummert skriv fra Vegdirektoratet for praktisering av T-1442 for, vegtrafikk Generelt for prosjekter som planlegges etter PBL, for eksempel vegutbedring av eks veg Miljøtiltak (for eksempel fortau) der trafikken ikke øker og støyen ikke øker mer enn 3 db VEG Uteplass Innendørs oppholdsrom Uteplass Innendørs oppholdsrom Støytiltak > L den 55 db, på uteplass, nivået bringes under 55 db Støytiltak > Lekv,24t 30 db Støytiltak > L den 65 db på uteplass, nivået bringes under 55 db Lden db: ikke tiltak på uteplass Støytiltak > Leq,24t 35 db dersom utendørs støynivå er over 65 db Lden db: ikke tiltak på uteplass Det henvises til Vedlegg A for en oversikt over støyfaglige begreper og parametere.

7 Støyutredning Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan 7 Der hvor støyverdiene overskrider L DEN 65dB, skal også støy fra jernbane vektlegges ved utarbeidelse av dimensjonerende støytiltak, vist i tabell 2. Tabell 2 Praktisering av T-1442 for, jernbane JERNBANE Støytiltak > L den 58 db, på uteplass, nivået bringes under 58 db Støytiltak > Lekv,24t 30 db Støytiltak > L den 68 db på uteplass, nivået bringes under 58 db Lden db: ikke tiltak på uteplass Støytiltak > Leq,24t 35 db dersom utendørs støynivå er over 68 db I et område hvor gul eller rød sone for flere kilder overlapper, vil den totale støybelastningen være større enn nivået fra den enkelte kilde. I henhold til tabell kan støy fra både veg og jernbane vurderes opptil 3 db strengere enn grenseverdier for ekvivalentnivået angitt i T Dette for å sikre at den samlede støybelastningen ikke overskrider anbefalt nivå. Tabell 3 nedenfor viser logaritmisk summering av ulike støykilder. Tabell 3 Logaritmisk summering av flere støykilder

8 Støyutredning Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan 8 Krav til innendørs lydnivå for helårs boliger fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Planog Bygningsloven og NS 8175 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Kravene er gjengitt i tabell 4 nedenfor. Tabell 4 Utdrag av NS 8175, tabell 5. Lydklasser for helårsboliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, Lp,AFmax og Lp,AeqT, fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,Aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AFmax (db) Natt, kl

9 Støyutredning Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan 9 3 INNDATA STØYKILDER / BEREGNINGSPUNKTER Prosjektet omfatter vegtrafikkstøy fra E6 og jernbanestøy fra Dovrebanen (strekning Åsen Ronglan). Beregningspunktene er satt i rutenett 10x10m. 3.1 Trafikkdata VEG Trafikkdata fra NVDB(Nasjonal vegdatabank) er gitt av oppdragsgiver. Trafikkdata er framskrevet +20år etter åpning av nytt veganlegg, det vil si Generell trafikkvekst er satt til 0.7%/år for lette og 1.2% for tunge. Det er planlagt ny skiltet fartsgrense fra 80 til 90km/t. Tabell 5 Trafikkdata VEG Trafikkdata Dagens Ev6 Ny E6 med midtdeler ÅDT 2013 (kjt/døgn) kjt/d ÅDT 2036 (kjt/døgn) kjt/d Tungtrafikkandel (%) 13 % 14.4 % Fartsgrense (km/t) 70-80km/t 90km/t Det er benyttet standard trafikkfordeling for riksveg, fordelt over døgnet: dag 75% - kveld 15% - natt 10% JERNBANE Trafikkdata for dagens situasjon er gitt av Jernbaneverket, avd Infrastruktur, Plan og teknikk. Persontrafikk hentet for (data fra TIOS): Tabell 6 Trafikkdata JERNBANE persontrafikk Strekning Km BM92-togmeter BM93- togmeter Da Kv Na Da Kv Na ÅSE-RLA 8.25 km

10 Støyutredning Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan 10 Godstrafikk er hentet fra trafikkdata hentet fra JBV-nettside Tabell 7 Trafikkdata JERNBANE godstrafikk Hastighet er gjennomsnittlig hastighet på aktuell del- strekning. Trafikkdata er så framskrevet +20år ved bruk av følgende prognoser: For godstog: TØI rapport 1126/2011 og for persontog: TØI rapport 1125/2011 År 2036: samlet prosentvis vekst for persontrafikk:1.25% og godstrafikk: 1.56% Tabell 8 Jernbanetrafikk år 2036 Togtype Antall togmeter pr døgn Hastiaghet (km/t) Lengde pr togsett (m) Dag Kveld Natt BM92 (pers) BM93 (pers) DI4 (gods) (gods)

11 Støyutredning Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan 1 4 STØYRESULTATER VEGTRAFIKK Prosjektet er definert som et trafikksikkerhetstiltak og overskridelse av L DEN >65dB fra vegtrafikk (rød sone) er tiltaksgrense. Det vil si at alle boliger/fritidsboliger med L DEN >65dB ved fasade eller uteplass er utredet for eventuelt behov for støytiltak i henhold til tabell 1. Ved dimensjonering av tiltakene vektes vegstøy og jernbanestøy sammen, dette tas i byggeplanen. Uteplassene skal da etterstrebes støyredusert til under 55dB. Videre skal ingen innendørs oppholdsrom for helårsboliger overstige L EKV>35dB, støynivået skal etterstrebes støyredusert til under L EKV 30dB. Krav til videre støyutredning av konkrete støytiltak innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Langs prosjektstrekningen er det 5 boliger og 2 fritidsboliger som har støynivå L DEN >65dB i en beregningshøyde på +4.0meter over terreng og som skal utredes for eventuelt behov for støytiltak. 4 av disse bygningene ligger spredt og enkeltvis, og 3 bygninger ligger samlet bak dagens områdeskjerm. Bygningene er vist på alle kartvedlegg og vist opplistet på neste side. Det er beregnet for støy gitt +2 og +4meter over terreng. Videre er det også beregnet støynivåer ved fasade ved +2 og +4meter over terreng. Dette for å gjenspeile 1 og eventuelt 2 etasje foran vindu som underlag for videre utredning av eventuelle støytiltak. Nye vegutbedringer anlegges ikke nærmere eksisterende bebyggelse. Det er derimot planlagt økt skiltet fartsgrense fra 80 til 90km/t. For at økt skiltet fartsgrense skal løse ut tiltak må støynivået øke med >3 db. Økning i fartsgrense fra 80 til 90km/t gir en økning på oppimot +1.5 db sammenlignet mot dagens situasjon. Det vil si at støyøkningen som følge av økt skiltet fartsgrense ikke er å oppfatte som merkbart og løser ikke ut behov for støytiltak. Det er presentert støysonekart vist ved L DEN, beregningspunkter +4.0 meter over terreng for: Nytt veganlegg (X100-X101), uten støytiltak. Beregningshøyde 4.0meter over terreng. Bygg som ligger i rød sone (L DEN >65dB), må utredes ytterligere for eventuelt behov for støytiltak fra både vegstøy og jernbane. Dette blir grunnlaget for dimensjonering av støytiltakene. Summeringen skjer i henhold til tabell 3 og må tas i byggeplanen. Jernbane (X ), uten støytiltak. Beregningshøyde 4.0meter over terreng.

12 Støyutredning Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan 2 KVIKKLEIRE SONER For en del av strekningen er det i enkelte områder påvist kvikkleire soner. I disse sonene er det ikke utredet for støytiltak, da tiltakene må avklares med geotekniker. Det vil si at dette må utredes i byggeplanprosessen i samråd med geotekniker slik at eventuelle støytiltak lar seg gjennomføre. Dette gjelder følgende områder, vist ved veggeometriens profilnummer: Pr.nr Rundt Pr.nr 5000 Pr.nr Pr.nr Pr.nr Det kan være større sammenhengende områder med kvikkleire på strekning mellom pr.nr og De totalt 7 boligene som overstiger L DEN >65dB og som trenger videre tiltaksutredning, er vist nedenfor ved gårds/bruksnummer, og vist kvikkleire sone eller ikke. Kvikkleire soner: Gnr/Bnr 170/2 80/12 80/8 Kvikkleire sone, v Pnr. Utenfor kvikkleire soner: Gnr/Bnr 180/14 180/16 175/13 175/16 Har felles områdeskjerm

13 Støyutredning Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan 3 5 TILTAK Det er vurdert støyskjerm langs E6 og/eller lokale tiltak ved boligene. Lokale tiltak ved boligene vil være tiltak som for eksempel lokal skjerming av uteplass (på terreng eller veranda) og/eller fasadetiltak. Alle lokale tiltak bør bestemmes i samråd med boligeier. For området Hammermarka, er det kun støy fra vegtrafikken som blir dimensjonerende for tiltak. Området vest for Hammermarka og E6 ligger det 2 helårsboligbygg og 1 fritidsbolig inntil E6 som i dag ligger bak en lav områdeskjerm med høyde ca 1.5meter. Den er ikke med i kartgrunnlaget, men er lagt inn i støymodellen ut fra Google maps. Skjermen antas å stå i eiendomsgrense, er ca 150 meter lang og med uviss tilstand. I området Hammermarka, øst for E6, ligger det 1 fritidsbolig oppå skjæring inntil E6. Figur 2 Støysoner for 4 boliger ved Hammermarka, rød sone(>65db) viser overskridelser.

14 Støyutredning Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan 4 175/16, fritidsbolig ved Hammermarka, øst for E6, pr.nr.ca.3430: I området Hammermarka, ligger det 1 fritidsbolig inntil E6. Det er kun uteplass som skal skjermes for fritidsboliger, ingen krav til innendørs støynivå. Det foreslås her lokalt tiltak ved bolig. Snittskissene nedenfor viser dagens situasjon og ved ny vegutbedring: Dagens situasjon: Ny vegutbedring: Støymessig vil det ikke være merkbar endring ved ny vegutbedring. På grunn av beliggenhet og at eiendomsgrense ligger nedenfor skjæring, foreslås lokal skjerming oppå skjæring eller nærmere bolig. Dette er vist illustrativt på skissen nedenfor. Dette må i samråd med eier. 180/14, 180/16 og 175/13, pr.nr.ca.3350 For området i vest er det utredet for to alternative støytiltak for disse bygningene som ligger forholdsvis samlet. Endelig valg av tiltak må tas i byggeplanprosessen etter befaring/registrering av tilstand på dagens områdeskjerm, uteplass, bygningskontruksjon og innendørs oppholdsrom. Støyalternativene er: 1 Beholde dagens områdeskjerm og eventuelt supplere med lokale tiltak for uteplasser og fasadetiltak for innendørs oppholdsrom hvis behov. 2 Erstatte dagens skjerm med ny skjerm som skal ligge i eiendomsgrensa, slik at ny områdeskjerm skjermer tilstrekkelig i forhold til uteplasser og innendørs oppholdsrom så langt det er mulig med skjerm. Det er valgt en maksimal støyskjermhøyde på oppimot 3.0 meter, da en høyere skjerm vil fremstå som estetisk dominerende og uheldig for området. Beholder man dagens skjerm, må behov for eventuelle lokale tiltak utredes i byggeplanprosessen, da det vil være nødvendig å befare uteplass og registrere tilstand på boligkonstruksjonen og innendørs oppholdsrom. Uteplassene vender mest sannsynlig mot sørvest, det vi si vendt ifra veg og muligens delvis skjermet av boligen, slik at tiltakene vil

15 Støyutredning Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan 5 kunne være forholdsvis enkle. Behov for eventuell fasadetiltak på bolig /14 med 2etasjer, må utredes i byggeplanen. For å ivareta tilstrekkelige arealer ved eventuell oppføring av ny skjerm, er det i reguleringsplanen avsatt arealer til dette. Støytiltakene skal støydempe slik at uteplassene har støynivå L DEN <55dB, det vil si ligger i hvit sone. Dette så frem tiltaket ikke blir uforholdsmessig kostbart. Alternativ 1: Å beholde dagens områdeskjerm og eventuelt å supplere med lokale tiltak for uteplasser og fasadetiltak for innendørs oppholdsrom hvis behov, se figur 2 Støynivåer ved antatt uteplass på solvendt sydvest side av bolig, med dagens områdeskjerm: Gnr/Bnr 180/14 180/16 175/13 L DEN 59 db 56 db 64 db Områdeskjermen skjermer i hovedsak helårsboligene(/14 og /16) som ligger i sør. Fritidsboligen(/13) som ligger lengst i nord, ligger som høyeste punkt og vegen/skjermen ligger i stigning oppimot denne. Dette gjør at skjermen ikke har skjermingseffekt av betydning for fritidsbolig. Dagens skjerm støydemper kun oppimot 2.5dB for bolig /14 og oppimot 4.5dB for bolig /16. Uteplassene må støyreduseres ned til L DEN 55dB ved lokal skjerming, enten på terreng eller veranda. Dette må utredes ytterligere i byggeplanfasen. Støynivåer på mest støyutsatte fasade +2.0meter over terreng: Gnr/Bnr 180/14 180/16 L DEN 67 db - for 2etasje: 71dB 67 db Dagens støynivå ved fasadene er høyt for 2-etasje for bolig /14. Byggeplanen må utrede for eventuelt behov for fasadetiltak ved overskridelse av L EKV 35dB i oppholdsrom.

16 Støyutredning Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan 6 Alternativ 2: Erstatte dagens skjerm med ny skjerm, 3.0meter høy Støynivåer ved antatt uteplass på solvendt sydvest side av bolig, med ny skjerm: Gnr/Bnr 180/14 180/16 175/13 L DEN 55 db 55 db 64 db Beregningene viser at en ny områdeskjerm oppført i eiendomsgrense på oppimot 3.0meter inkludert for bolig /13 i nord, vil ikke vil skjerme bolig /13 av betydning. Dette fordi boligen ligger som høyeste punkt og støyen kommer i hovedsak fra sør hvor vegen ligger lavere og stiger opp mot bolig. Dermed vil ikke bolig /13 ha skjermingseffekt av ny områdeskjerm. Det er derfor valgt å føre opp ny skjerm tilsvarende dagens skjerm, med noe utvidelse for bolig lengst i sør. Det vil si at bolig /13 må utredes for behov for lokalt støytiltak. Ny områdeskjerm vil støydempe antatte uteplasser i sydvest for boligene /16 og /14 ned L DEN 55dB. Figur 3 Støysoner med ny områdestøyskjerm, 3.0meter høy

17 Støyutredning Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan 7 Støynivåer på mest støyutsatte fasade +2.0meter over terreng: Gnr/Bnr 180/14 180/16 L DEN 62 db - for 2etasje: 68dB 61 db Støynivå ved fasadene er ikke spesielt høyt, men for 2-etasje for bolig /14 må byggeplanen utrede for eventuelt behov for fasadetiltak ved overskridelse av L EKV 35dB i oppholdsrom. Valg av alternativt støytiltak for området, må tas i byggeplanen..

18 Støyutredning Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan 8 VEDLEGG A: VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå A-veid, ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast Desibel Ekvivalent lydnivå Fritt felt db LDEN L5AF db Lekv,T LA,ekv,T Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i db). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle db-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, det vil si et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser. 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A-veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (det vil si nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået. Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå Støy Støynivå Veiekurve A Veiekurve C ÅDT Lmaks A C Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden. Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn. Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz. Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy settes som en andel i prosent.

19 Støyutredning Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka-Ronglan 9