Behovsanalyse for helse- og omsorgsdistriktene. Utgave

Transkript

1 Behovsanalyse for helse- og omsorgsdistriktene Utgave

2 2 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE Sammendrag Drammen kommune står overfor store utfordringer fremover med et antatt sterkt økende behov for både boliger og tjenester innenfor helse, sosial og omsorg. Et generelt inntrykk er at dette skyldes den såkalte «eldrebølgen». Denne behovsanalysen forsøker å danne et beslutningsgrunnlag for administrativ og politisk ledelse gjennom kartlegging og presentasjon av behovet for helsetjenester i årene frem mot Det er tenkt utvikling av helse- og omsorgsdistriktene i et byutviklingsperspektiv. Det er lagt opp til å bygge videre på, og forsterke etablerte helse- og omsorgsdistrikt i form av helseknutepunkt. Helse- og omsorgstilbudene utvikles med tanke på en god forankring lokalt, og nært brukerne. En slik tilhørighet vil være med på å skape en deltakende samfunnsutvikling og grobunn for innovative løsninger i samhandling med innbyggerne. Befolkningsframskriving fra Statistisk sentralbyrå (SSB) av juni 2016, tilsier at Drammens andelen innbyggere over 80 år øker mer enn tidligere antatt. Befolkningsveksten i gruppen over 80 år vil fra 2025 bli merkbar for Drammen. I 2040 vil antallet eldre være fordoblet fra Det betyr at Drammen må tilpasse sine helse- og omsorgstjenester for å opprettholde bærekraftige tjenester av god kvalitet. Behovsanalysen bygger på nasjonale føringer, HSO-plan, mulighetsanalyse foretatt av byutvikling, befolkningsframskrivinger og bygningsmessige vurderinger. Byplan har foretatt en mulighetsanalyse som bygger på: Kjennetegn ved bolig- og befolkningssammensetningen Overordnede intensjoner for videre utvikling fra kommuneplanens arealdel Pågående planarbeid /byutvikling Vurdering av muligheter for ulike boligkonsepter Utvikling av eksisterende sosial infrastruktur Anbefalinger Med utgangspunkt i befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) vil Drammen kommune ikke klare å opprettholde en bærekraftig utvikling av helse- og omsorgstjenester, med de ressurser sektoren vil ha til rådighet i årene som kommer. Helse- og omsorgssektoren er stadig i utvikling, og det arbeides kontinuerlig med mer effektive og tilpassede tilbud. En omgjøring av helse- og omsorgsdistriktene til helseknutepunkter, slik det er beskrevet, vil kunne bidra til gode helse- og omsorgstjenester også i fremtiden. Rammebetingelser Rådmannen vil anbefale at det vurderes erstatningsbygg i kommunalt eie for de innleide distriktsbasene på Åssiden, Hamborgstrøm og Losjeplassen. Det anbefales å fortsatt satse på helhetlige tjenester i distriktene framfor større, sentraliserte og funksjonsinndelte tjenester. Det vil koste noe mer i investeringer, men være langt billigere å drifte. Befolkning Fremover anbefales det å se på mer variert utbygging av sentrumsnære områder slik at det ikke kun tiltrekker seg innbyggere i de øverste alderskategoriene. Det er en stor fordel med en mer variert alderssammensetning. BrukerFamilieFrivillighet (BFF) Rådmannen foreslår at det utredes en ordning for alternativ forpliktende frivillighet, der likemannserfaring blir benyttet som en viktig ekspertkompetanse. Rådmannen foreslår at en ordning med slike erfaringsmedarbeidere utredes med henhold på kompetansehevende tiltak, inkludering i ordinær tjeneste og avlønning. Ordningen foreslås kalt BrukerFamilieFrivillighet-ordning, med forkortelsen BFF. Det anbefales at intervallet på dekningsgrad for heldøgnsomsorg utvides til %. Rådmannen vil anbefale at bystyret har et fleksibelt forhold til dekningsgrad, og ikke setter dekningsgrad som et måltall, men en indikator som sier noe om kapasiteten i tjenesten. En slik indikator vil inngå i rådmannens rapportering til bystyret Boligkonsepter Rådmannen vil anbefale at det fremover gjøres et klarere skille mellom boform og tjenester. Tjenestene skal tilpasses den enkeltes individuelle behov. Det anbefales at HSO jobber tettere på Byplan i forhold til dialog med private utbyggere hva angår behov og variasjon i boligkonsepter i de ulike distriktene. Det bør legges til rette for livsløpsboliger i tilknytning til helseknutepunktene som et tilpasset botilbud til mennesker med en demenssykdom. Det anbefales i første omgang å etablere flere livsløpsboliger med en trygghetsbasebemanning, slik at institusjonstilbud ikke er den eneste Fremtidige behov Kommunereformen kan komme til å få innvirkning på kommunens behov i fremtiden. Samtlige distrikter vil utvikles med henblikk på å kunne utvide kapasiteten dersom fremtidig behov skulle tilsi det. Som et utgangspunkt for beregningene i behovsanalysen er HSO-planvedtakets dimensjonering på mellom 14 % og 19 % lagt til grunn for beregningene. Rådmannen anbefaler bystyret å ha et mer fleksibelt forhold til dekningsgrad, da endringer i folkehelse og tjenesteproduksjon vil kunne påvirke fremtidig etterspørsel etter heldøgnsomsorgstjenester. Det anbefales at intervallet utvides til %. Tjenestene tildeles distriktsovergripende, og hjemmetjenestesonene er justerbare. Derfor har det i beregningene som er foretatt vært tatt utgangspunkt i et fast antall boenheter i det enkelte distrikt, selv om distriktets innbyggertall varierer og etterspørselen etter tjenester er noe ulik fra distrikt til distrikt. Rådmannen anbefaler at det i prosjekteringsfasen av de ulike distriktene legges opp til å gjennomføre nærmiljøkonferanser slik at innbyggerne inviteres til å være med å utforme distriktets fremtidige helseknutepunkt. Helseknutepunkt Helse- og omsorgsdistriktene utvikles til å ha god tilgang til tjenester og tilstrekkelig med tilpassede boliger frem mot Minst en tredjedel av disse plassene anbefales å være nye boligkonsepter tilpasset personer med demens, såkalte livsløpsboliger med trygghetsbemanning. Hjemmetjenesten yter i tillegg tjenester etter enkeltmenneskets behov. Utviklingen av helseknutepunktene må sees i sammenheng med vurdering av innleide bygg, byutvikling, befolkningsendringer og kommunens økonomi. Det foreslås derfor følgende prioriteringer i årene frem til 2026; Tilrettelegge for utvikling til helseknutepunkt i alle distriktene Generell utbygging av tilrettelagte boligkonsepter i tilknytning til helseknutepunktene Helse- og omsorgsdistriktene utvikles i prioritert rekkefølge: Utvikling av helseknutepunkt 2017 Prosjektering 2022 Fjell 2018 Åskollen 2023 Marienlyst 2019 Losjeplassen 2024 Gulskogen 2020 Hamborgstrøm 2025 Landfalløya 2021 Åssiden 2026 Konnerud Tabell 1

3 4 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE Innhold 1 Innledning Formålet med analysen Rammebetingelser Nasjonale føringer Økonomi Realiseringstid - investeringer Demografi befolkningsvekst mot Prognoser Demografi per helse- og omsorgsdistrikt (HOD) Helse- og omsorgsdistriktene (HOD) Om helse- og omsorgsdistriktene Tjenestetildeling og Samordning Distriktsovergripende tjenester Fakta Helse- og omsorgsdistriktene Rammer og status på % Ulike boligkonsepter, fremtidig profil Difrensiering og muligheter Krav til utforming av omsorgsboliger og sykehjem for tilskudd fra Husbanken Boligtyper i Drammen Fra «servicebolig» og «omsorgsbolig» til «livsløpsbolig» Utvikling av helseknutepunkt Helseknutepunkt Erfaringsmedarbeidere og frivillighet Tilbud til mennesker med demens Tilbud for innbyggere med innvandrerbakgrunn Fremtidig behov og vurderinger Fremtidsperspektiv Fremtidig behov for antall boenheter Utvikling av de ulike helse og omsorgsdistriktene Utvikling av Fjell HOD Utvikling av Konnerud HOD Utvikling av Åskollen HOD Utvikling av Marienlyst HOD Utvikling av Gulskogen HOD Utvikling av Hamborgstrøm HOD Utvikling av Åssiden HOD Landfalløya Utvikling av Losjeplassen HOD Konklusjon og anbefaling om videre arbeid Anbefalte prioriteringer Veien videre Innledning 1.1 Formålet med analysen Behovsanalysen skal danne et beslutningsgrunnlag for administrativ og politisk ledelse. Behovsanalysen er utarbeidet med bakgrunn i HSO-plan, som ble vedtatt av bystyret i juni Bystyrets bestilling til en slik behovsanalyse var: Vise fremtidige behov for ulike typer omsorgsplasser Redegjøre for nødvendige driftstilpasninger og investeringer Vurdere mulig fremtidig tjenestetilbud til mennesker med demens Foreta gjennomgang av sykehjemmene med henblikk på krav til kvalitet for nye boligkonsepter Utviklingsmuligheter som helseknutepunkt for heldøgnsomsorg på % Økning av antall korttidsplasser og langtids boenheter I tillegg ble administrasjonen bedt å vurdere demenslandsby. Dette er naturlig å se i sammenheng med en slik behovsanalyse, og er derfor tatt inn i analysen. Kilder Leseveiledning og forkortelser... 53

4 6 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE Nasjonale føringer for øvrig som eksempelvis samhandlingsreformen, morgendagens omsorg og folkehelsemeldingene innebærer å forebygge mer, og hindre og/eller utsette behov for behandling. Tjenestene skal oppleves som helhetlige og vektlegge styrking av brukernes egne ressurser. Det bør tilrettelegges for aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering og bruk av velferdsteknologiske hjelpemidler for å møte fremtidens utfordringer. Pårørende, frivillige og ideelle virksomheter fremheves som sentrale faktorer i et fremtidig omsorgsfellesskap. Fremtidens boliger til omsorgsformål anbefales å ha nærhet til arenaer for aktivitet og sosialt samvær. 2.2 Økonomi Drammen kommune vil i fremtiden ikke kunne forvente en vekst i inntektene tilsvarende befolkningsveksten. Det innebærer at kommunen må tenke nytt for likevel å yte gode helse- og omsorgstjenester i tråd med tildelt økonomisk ramme, heretter omtalt som bærekraftige helseog omsorgstjenester. HSO-planen har med sine strategier lagt føringer for hvordan fremtidens tjenester bør utformes, med økt fokus på å fremme selvstendighet og mestring i størst mulig grad for den enkelte. Bruttokostnadene ved å drifte en sykehjemsplass ett år er på rundt en million kroner. Den enkelte betaler 85 % av egen inntekt i vederlag ved å bo på sykehjem. I snitt får Drammen kommune inn kroner i vederlagsinntekter per institusjonsplass. Dette tilsvarer cirka kroner per måned fra den enkelte. Det presiseres at dette er et gjennomsnittstall, og at det er store variasjoner i forhold til den enkeltes inntekt. Den det gjelder avhender som regel sin egen bolig samtidig med en innleggelse på institusjon, da de færreste har anledning til å betjene månedlige utgifter til drift av fast eiendom i tillegg. Rammebetingelser 2.1 Nasjonale føringer Helse- og omsorgstjenesteloven av 1. januar 2012 hjemler kommunens ansvar for å gi innbyggerne forsvarlige og helhetlige helse- og omsorgstjenester. Hvilke tjenester kommunen plikter å yte er hjemlet i lovens 3-2. Etter 3-7 plikter kommunen å medvirke til å skaffe boliger til personers som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe - og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemninger eller av andre årsaker. Det er en overordnet målsetting for helse- og omsorgstjenestene at befolkningen skal sikres lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av diagnose eller behov, alder, kjønn, personlig økonomi og bosted. Å gi et helhetlig og tverrfaglig tilbud tilpasset den enkelte bruker står sentralt i tjenesteytingen. Andre verdier som er grunnleggende for tjenestene er trygghet, respekt, individuelle hensyn og valgfrihet, medvirkning, selvbestemmelse og faglig god kvalitet. Den 17. juni 2016 ble det lagt til en ny 3-2 a i Helse- og omsorgstjenesteloven som sier noe om kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. 3-2 a inneholder en presisering av kommunens plikt i å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, også heldøgns tjenester dersom dette er nødvendig. Dersom opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, har kommunen plikt til å tilby dette. Kostnadene kommunen har til en sykehjemsplass tilsvarer ca 1,5 årsverk med 3-årig utdanning. Det tilsvarer ca 7 timer daglig hjemmetjeneste, inkludert indirekte tid som reisevei, journalføring og nødvendig administrasjon. I noen tilfeller drifter vi 24 timer daglig hjemmetjeneste. I andre tilfeller sitter vi ved en sykeseng (fast vakt) i en tilrettelagt bolig eller på et sykehjem 24 timer i døgnet. Dette avhenger av den enkeltes behov. Kommunen har et stort handlingsrom i forhold til produksjon av helsetjenester. Noen kommuner har under 10 % dekningsgrad for heldøgnsplasser, andre har over 20 %. Landkommuner har tradisjonelt mer frivillighet gjennom familie, naboskap og nettverk enn bykommuner. Dette er med på å dempe etterspørselen etter heldøgns omsorgstjenester. For en bykommune som Drammen er det foreløpig ikke realistisk å planlegge for en dekningsgrad under 10 %. Bystyret i Drammen har gjennom HSO-planvedtaket angitt en fremtidig dekningsgrad på %. Det er forholdsvis enkelt å beregne en framskrivning av tjenesteproduksjon bestående av kun sykehjem. Å utvikle tjenesteproduksjon som en kjede av muligheter er vanskeligere å beregne. En boenhet per institusjon gir rett til alle tjenester enten man trenger dem eller ikke. Den ofte utløsende faktoren er behov for en tryggere ramme og muligheter for tilsyn hele døgnet. Institusjonsopphold er ikke nødvendig for å sikre en trygg ramme. Langtidsopphold på institusjon innebærer en stor inngripen i privatlivet, og som oftest avhending av eksisterende bolig. Figur 1 En bolig med en servicefunksjon eller en bolig med basebemanning kan skape en tilstrekkelig trygg ramme. En bolig med servicefunksjon er ikke nødvendigvis avhengig av kommunal tjenesteproduksjon, og utgiftene kan dekkes gjennom kostnadsdekkende husleie. En boligform

5 8 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE hvor flere boliger deler på en basebemanning er langt billigere for en kommune å drifte enn et sykehjem. Tjenester gitt i eget hjem tilpasset brukers behov vil variere fra person til person og fra periode til periode. Disse tjenestene er dermed vanskeligere å behovs- og kostnadsberegne, men gir med en bedre forutsetning for å kunne leve lengst mulig i eget liv. Tjenesteproduksjonen må derfor sees under ett, og det må tilrettelegges for en mer dimensjonert omsorgstrapp fra forebyggende tjenester til institusjonsomsorg. Det er viktig å utvikle flere boligkonsepter hvor den enkelte kan bo livet ut, men med nødvendig hjelp dersom behovet skulle oppstå. Teknologisk tilrettelagte boligkonsepter vil fremme selvstendighet for den enkelte i hverdagen. Velferdsteknologiske løsninger hvor den enkelte selv styrer hjelpemiddelet, fremfor å måtte vente på personbistand fra helse- og omsorgstjenestene, vil gi økt brukervalg og mindre inngripen i privatlivet. Dagens helse- og omsorgsdistrikt holder delvis til i langt på vei nedskrevne kommunale bygg, og delvis i innleide bygg. Drammen kommune leier i dag institusjonsbygg ved 3 helse- og omsorgsdistrikter: Helse- og omsorgsdistrikt Boenheter i institusjon Eieform Leieperiode frem til Losjeplassen 50 Privat Hamborgstrøm 52 Privat Åssiden 65 Privat Tabell 2 Det er utfordringer knyttet til å leie slike formålsbygg. Det ene forholdet dreier seg om utvikling av kommunens utgifter, det andre forholdet dreier seg om utfordringer knyttet til nødvendig løpende vedlikehold. Litt forenklet kan det sies at ved å eie formålsbyggene selv investerer kommunen i egne verdier, både gjennom nødvendig investering, vedlikehold og bruk. Husleien vil reduseres etter hvert som lånet avskrives. Ved innleie vil husleieutgiftene øke i takt med vedlikeholdet. VED INNLEIE Investeringskostnad Figur 2 1 år Husleiekostnader 2 år 3 år 4 år 5 år VED EIE Investeringskostnad Det settes årlig av vedlikeholdsmidler til kommunale bygg. Disse kan ikke benyttes til vedlikehold av de innleide byggene. Det settes ikke av midler til vedlikehold av innleide bygg. Ved behov for vedlikehold, justeres husleien deretter. Virksomhetene som holder til i de innleide byggene har ikke vært kompenserte for en eventuell økning i husleie, og det har dermed vært utvist forsiktighet med bestilling av vedlikehold. Som følger av dette ser vi nå et vedlikeholdsetterslep på de innleide formålsbyggene. Dette vedlikeholdsetterslepet må håndteres før byggene eventuelt tilbakeføres til utleier. Rådmannen vil anbefale at det vurderes erstatningsbygg i kommunalt eie for de innleide distriktsbasene på Åssiden, Hamborgstrøm og Losjeplassen. 1 år 2 år Husleiekostnader 3 år 4 år 5 år De senere årene har HSO gjort et omfattende analysearbeid knyttet til kostnadseffektivitet. Disse vurderingene er også sett opp imot analyser som er gjort gjennom ASSS-samarbeidet. Vår oppfatning på bakgrunn av ulike analyser er at en virksomhet som har ansvar for hele oppfatning, på bakgrunn av ulike analyser, er at en virksomhet som har ansvar for hele tjenestekjeden har større muligheter for å drifte kostnadseffektivt fremfor en virksomhet som består kun av en type tjeneste, for eksempel ren sykehjemsdrift eller ren hjemmesykepleie (funksjonsbasert drift). Denne vurderingen har blitt underbygget i markedskonferanser vi har gjennomført med private aktører. Videre er det ikke størrelsen på et sykehjem som er avgjørende for kostnadseffektivitet, men størrelsen på de enkelte avdelingene. Institusjon er en lite egnet boform for mange som har kognitiv svikt, derav blir det nødvendig med forholdsvis små avdelinger. Dette igjen er kostnadsdrivende og fører til økte driftsutgifter. Ved å utvikle andre boformer vil avdelingsstørrelsene kunne være større, og kostnadseffektiviteten høyere uten at det går utover kvaliteten. Husbankens tilskuddsordninger Tilskudd fra Husbanken kan bare gis til kommunen og kan ikke tildeles videre. Det kan per dags dato søkes om tilskudd til plass i institusjon bolig tilrettelagt for at heldøgnsomsorg kan ytes fellesareal i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger for å oppnå heldøgnsomsorg lokaler for dagaktivitetstilbud Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2017 å endre dagens investeringstilskudd, slik at det fra 2021 utelukkende gis investeringstilskudd til prosjekter som gir netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Med netto tilvekst menes at det totale antallet heldøgns omsorgsplasser i kommunen skal øke, og at kommuner som mottar tilskudd ikke samtidig kan avvikle gamle plasser i takt med at nye, tilskuddsfinansierte plasser tas i bruk. Det skal utvikles et tillitsbasert system for kontroll med den nye ordningen. Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i 2019 og I disse årene vil tilsagnsrammen bli fordelt mellom tilsagn om tilskudd til plasser som gir netto tilvekst og tilsagn om tilskudd til utskifting/renovering av allerede eksisterende omsorgsplasser. Krav til kommunen i forbindelse med søknad om tilskudd: Prosjektene skal være innarbeidet i kommunens årsbudsjett eller fireårige økonomiplan Kommunen skal disponere og har plikt til å tildele omsorgsboligene og/eller sykehjemsplassene i en periode på minst 30 år til personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. For tilsagn gitt i årene har kommunen en tildelingsplikt i 20 år. Boligene må ellers fylle kravene til universell utforming Eksempelvis gis det for 2016 et tilskudd ut fra en anleggskostnad på maksimalt kroner per sykehjemsplass eller omsorgsbolig. Dette gir en maksimal tilskuddssats på kroner per omsorgsbolig og kroner per sykehjemsplass. Ved ombygging/utbedring settes maksimumstilskuddet noe lavere enn de respektive maksimumstilskuddene ved nybygging. I tilfeller hvor samfunnsnytten av en ombygning/utbedring er særlig stor til tross for høye kostnader, kan det gis maksimumstilskudd som ved nybygging. Ved tilskudd til dagaktivitetstilbud er det en forutsetning at tilbudet omfatter beboere i omsorgsboligene, men tilbudet kan også benyttes av andre som har behov for dagaktivitetstilbud. Momskompensasjon Kommuner får som hovedregel refundert all merverdiavgift på alle kjøp gjennom den

6 10 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE generelle momskompensasjonsordningen for kommunesektoren. Sykehjem og særskilte tilrettelagte omsorgsboliger for helsedøgnsomsorg omfattes av kompensasjonsordningen. Omsorgsboligene må enten være fysisk tilrettelagt eller ha nærhet til et lovpålagt helseog omsorgstilbud. Kommunen får momskompensasjon når den bygger selv. Det må ses nærmere på om og hvordan avtaler kan utformes slik at momskompensasjon eventuelt også kan oppnås for kommunen ved leie eller kjøp av boliganlegg til disse formålene. Privat etablering av omsorgsboliger er ut i fra gjeldende regelverk ikke berettiget til momskompensasjon. (Dette gjelder for eksempel grupper som bygger eller kjøper boliger til et planlagt bofelleskap med venner) Realiseringstid - investeringer Det bør ved helse- og omsorgsdistriktene i hovedsak tilrettelegges for bokonsepter tilrettelagt for heldøgnsomsorg. Det bør i tillegg gjennom byutviklingen tilrettelegges for ulike private bokonsepter som bidrar til at den enkelte kan leve selvstendig lengst mulig. Helse- og omsorgsdistrikt Boenheter i institusjon Eieform Gulskogen 24 Kommunal Marienlyst 40 Kommunal Konnerud 67 Kommunal Åskollen 68 Kommunal Fjell 51 Kommunal Losjeplassen 50 Privat Hamborgstrøm 52 Privat Åssiden 65 Privat Tabell 3 De kommunalt eide bygningsmassene ved helse- og omsorgsdistriktene må tilpasses formålet om å være et helseknutepunkt, og utbygges i tråd med befolkningsvekst i henhold til fremtidig behov for antall boenheter. Det anbefales ikke å gjennomføre en renovering, tilpasning og utbygging ved alle helse- og omsorgsdistriktene samtidig. Utviklingen må skje gradvis i takt med en enda mer detaljert prosjekteringsplan. Underveis i gjennomføringen vil nødvendig kapasitet sikres ved at Saniteten sykehjem beholdes frem mot 2031 selv om det bygges nytt Åssiden helse- og omsorgsdistrikt. Dette innebærer at erstatningsbygg for Åssiden helse- og omsorgsdistrikt prioriteres tidligere enn leieperiodens utløp skulle tilsi. I distrikter hvor det er små endringer som skal gjennomføres vil realiseringstiden være 1 2 år. Det må påregnes at det tar ca. 3 4 år å få realisert et prosjekt med tilrettelagte boliger, og 4 5 år å få realisert store prosjekter som eksempelvis et helt nytt helse- og omsorgsdistrikt. Det er viktig å starte prosjekteringen av de enkelte helse- og omsorgsdistriktene i løpet av Som en del av prosjekteringsplanen vil det vurderes plassering, innhold og søkes tilskuddsmidler fra Husbanken. Demografi befolkningsvekst mot Prognoser Drammen kommune har per 26. juni 2016, innbyggere, 785 flere enn ved årsskiftet. Det er ulike framgangsmåter for beregning av befolkningsprognoser. I denne analysen er det benyttet framskriving basert på tall fra SSB og forventet boligbygging i Drammen (boligbyggeprogrammet). Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for offisiell statistikk i Norge og har også en omfattende forsknings- og analysevirksomhet. SSB er underlagt Finansdepartementet og statistikkloven, men er faglig sett en uavhengig organisasjon. SSB lager blant annet statistikk om folk og levekår, ressurser og miljø, økonomi og nasjonalregnskap for kommunal, fylkeskommunal og statlig virksomhet. Drammen kommune har som følge av arealplanen et eget prognosegrunnlag (boligbyggeprogrammet). Boligbyggeprogrammet er kommunens eget verktøy i byplanlegging og viser endringer dersom boligbyggbyggingen går som forutsatt. Programmet bygger på befolkningsvekst, befolkningsalder og kan brytes ned på skolekretser, men inneholder forutsetning om boligbygging i henhold til arealplanen. SSBs forventinger til fremtidig innbyggertall i Drammen er basert på forventede middelverdier. Boligbyggeprogrammet tar utgangspunkt i disse tallene, men har justert for forventet nybygging i Drammen utover SSBs forventninger. Demografiske framskrivninger per juni 2016, med og uten boligbyggingsforventninger, viser at veksten i henhold til boligbyggingsprogrammet ligger noe høyere totalt enn SSB i perioden frem til 2035 (+ 8 %). Forskjellen ligger hovedsakelig i de yngre årsklassene.

7 12 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE Befolkningsprognose Drammen, SSB Befolkningsvekst, SSB 5 % 12 % 19 % 25 % 30 % Drammen hensynstatt boligbyggeprogrammet Befolkningsvekst, i hht boligbyggeprogram 6 % 16 % 25 % 33 % 40 % Tabell Befolkningsprognoser Svelvik, SSB Befolkningsvekst 3 % 7 % 11 % 13 % 15 % Tabell 5 Framskrivinger fra SSB viser at Drammens befolkning vil øke med 12 % frem til 2025 og 30 % frem mot Prosentvis vil økningen i den eldre delen av befolkningen være størst. Innbyggere over 80 år SSBs framskrivning per juni Økning i antall eldre Økning i prosent 8 % 26 % 63 % 83 % 104 % Tabell 6 Det vil være 763 flere innbyggere over 80 år i 2025, og flere innbyggere over 80 år i Det innebærer en fordobling sammenlignet med I praksis ser man en marginal økning i den eldre befolkningen frem til 2025, med en sterk økning etter Drammen kommune har i tiden frem mot 2025 tid til å iverksette strategier for å møte fremtidens utfordringer knyttet til befolkningsøkning, folkehelse, samhandlingsreform, samt økte krav og forventninger til brukermedvirkning og kvalitet med bærekraftige tjenester (Temaplan for helse, sosial, og omsorg ). Analysen baserer seg på et kortsiktig perspektiv frem mot 2020, og et langsiktig perspektiv frem mot år Det må imidlertid understrekes at de tiltak som planlegges må justeres underveis etter hvert som det skjer endringer i premissene. Dette kan være befolkningsvekst eller endring i befolkningssammensetning som fører til andre behov. Den pågående kommunereformen vil også ha betydning for hvordan kommunen best kan rigge sitt tilbud. Den nye befolkningsprognosen fremlagt av SSB 21. juni 2016, viser en endring i tilvekst av personer over 80 år utover de forventingene som lå inne i HSO planen (SSB framskrivning per 2014). Innbyggere over 80 år Temaplan for helse, sosial og omsorg SSBs framskrivning per juni Endring i prognose Tabell år 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 90 år 100 år Drammen Svelvik Grafen over viser totalt antall innbyggere i Drammen og Svelvik i 2040 fordelt på ulike årsklasser. Framskrivningen er basert på SSBs forventinger til befolkningsvekst per juni Grafen under viser endring i antall personer fordelt per årsklasse i 2040 målt mot antall personer i Eksempelvis vil det for årsklassen 81 år være 311 flere personer i 2040 enn det er per 2016, mens det for årsklassen 99 år vil være 9 flere i Svelvik og Drammen samlet enn i år 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 90 år 100 år Drammen Svelvik 3.2 Demografi per helse- og omsorgsdistrikt (HOD) For å få et innblikk i hvordan bystyrets vedtatte arealplaner vil kunne innvirke på befolkningsutviklingen i helse- og omsorgsdistriktene vises nedenfor prognosene brutt ned per distrikt. Helse- og omsorgsdistriktene - befolkningsprognose Gulskogen HOD Åssiden HOD Landfalløya Hamborgstrøm HOD Losjeplassen HOD Marienlyst HOD Åskollen HOD Fjell HOD Konnerud HOD Sum befolkning - boligbyggeprogram Befolkningsvekst boligbyggeprogram 6 % 16 % 25 % 33 % 40 % SSB befolkningsframskriving Boligfremskriving større enn SSB Tabell 8, Tall fra Boligbyggeprogrammet og SSB

8 14 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE For helse- og omsorgsdistriktene er befolkningen over 80 år den som i størst grad viser mulige endringer i etterspørsel etter tjenester. Nedenfor vises andel innbyggere over 80 år slik den er prognostisert per distrikt frem mot Andel av innbyggere over 80 år fordelt per helse- og omsorgsdistrikt: 4 HOD andel Gulskogen 3,7 % 3,4 % 3,9 % 4,5 % 4,9 % 4,9 % Åssiden 7,0 % 6,4 % 7,4 % 8,9 % 9,3 % 9,9 % Landfalløya 4,3 % 4,0 % 4,5 % 5,1 % 5,3 % 5,6 % Hamborgstrøm 7,4 % 6,2 % 7,3 % 8,5 % 9,0 % 9,7 % Losjeplassen 6,1 % 6,6 % 7,8 % 9,0 % 9,6 % 10,4 % Marienlyst 3,3 % 3,2 % 3,6 % 4,3 % 4,6 % 4,8 % Åskollen 3,9 % 3,5 % 3,8 % 4,2 % 4,4 % 4,6 % Fjell 2,7 % 2,7 % 2,9 % 3,4 % 3,7 % 4,0 % Konnerud 3,1 % 3,7 % 4,6 % 5,7 % 6,2 % 6,7 % Tabell 9 Kilde: Boligbyggeprogrammet Slik prognosene nå foreligger, med de forutsetninger som ligger til grunn for arealplanleggingen, vil distriktene på Bragernessiden ha en stor andel eldre. Tendensen som vi allerede ser i denne delen av byen vil forsterke seg. Dette er ikke nødvendigvis gunstig. Mange eldre oppfordres til å vurdere egen bosituasjon i god tid. Dette er et velment råd, men samtidig må det baseres på den enkeltes helsetilstand. Det kan også være helsefremmende å bo i enebolig dersom det er av betydning for den det gjelder og vedkommende har ressurser til å håndtere egen bosituasjon. Fremover anbefales det å se på mer variert utbygging av dette sentrumsnære området slik at det ikke kun tiltrekker seg innbyggere i de øverste alderskategoriene. Det er en stor fordel med en mer variert alderssammensetning. Nedenfor vises prognose basert på boligbyggeprogrammet for befolkningsvekst for innbyggere 80 + fordelt per helse- og omsorgsdistrikt. Tallene er korrigert for beboere med tilbud om heldøgnsomsorg. Helse- og omsorgs distriktene Innbyggere over 80 år Totalt Gulskogen Åssiden Landfalløya Hamborgstrøm Losjeplassen Marienlyst Fjell Åskollen Konnerud Tabell 10, Kilde: Boligbyggeprogrammet Helse- og omsorgsdistriktene (HOD) Helse, sosial og omsorg yter tjenester til innbyggere i Drammen kommune som er i behov av nødvendige og faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester. I sentrum for tjenesteutførelsen står visjonen om å skape gode dager. Hverdagsmestring står sentralt der bruker aktivt (så langt det lar seg gjøre) deltar i behandling, opplæring, opptrening og rehabilitering. Utvikling av helse, sosial og omsorgstjenestene følger HSO-planens strategier: «Lengst mulig i eget liv» Vi vil, gjennom et helsebringende og rehabiliterende tankesett, styrke våre brukeres evne til å ta helsevennlige valg. «Trygg og aktiv hverdag» Vi vil bidra med kunnskap om hvordan boligtilpasning og bruk av ny teknologi kan bidra til en trygg og aktiv hverdag. «Sjef i eget liv» Vi vil at samspillet mellom oss og brukerne preges av et aktivt medborgerperspektiv. «Hjelp når du trenger det» Vi vil sammen med den det gjelder, avklare behovet for bistand og sikre et tilbud tilpasset den enkelte. 4.1 Om helse- og omsorgsdistriktene Helse, sosial og omsorg har i dag åtte helse- og omsorgsdistrikter. I tråd med befolkningsveksten er det behov for å utvikle helse- og omsorgsdistriktene til helseknutepunkt og å utvide med ett til, Landfalløya, med virkning fra og med I tillegg vil Svelvik bli en del av nye Drammen kommune fra Dersom kommunereformen ender med at flere kommuner slår seg sammen, vil en slik distriktstankegang fremdeles være bærekraftig.

9 16 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE Et helse- og omsorgsdistrikt er et geografisk avgrenset område som yter faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester til sin andel av innbyggerne uavhengig av diagnose. Tjenestene spenner fra forebyggende helseteam via hjemmebasert omsorg til institusjonsomsorg. Den enkeltes behov for tjenester vurderes og tildeles distriktsovergripende. I tråd med HSO- planen er Helse, sosial og omsorg godt i gang med hverdagsmestring, hverdagsrehabilitering og utvikling av livsgledesykehjem. Tjenestene skal ytes tverrfaglig og med et forebyggende og rehabiliterende perspektiv som styrker brukerens evne til å mestre eget liv og forbli selvstendige. Ergo- og fysioterapitjenesten er distriktsovergripende, men har fått en god tilhørighet til de enkelte distriktene som samarbeider tett med «sine ergo- og fysioterapeuter». Dette er av betydning for den videre satsingen på hverdagsrehabilitering. 4.2 Tjenestetildeling og Samordning For å sikre fleksibilitet, likhet og faglig forsvarlig helhetlig tildeling av helse- og omsorgstjenester er saksbehandling lagt til en stabsenhet, Tjenestetildeling og samordning, som har en bestillerfunksjon. Rådmannen har delegert vedtaksmyndighet til Tjenestetildeling og samordning, hva angår tildeling av bolig og helse- og omsorgstjenester. 4.3 Distriktsovergripende tjenester Helse, sosial og omsorg har i tillegg til de 8 helse- og omsorgsdistriktene virksomheter som yter tjenester til innbyggere med behov for mer spesialisert oppfølging av kortere eller lengre varighet. Drammen helsehus er en korttidsinstitusjon med tilsammen 72 plasser, og yter kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp, lindrende behandling, rullerende avlastning og rehabilitering. Helsetjenesten har blant annet ansvaret for sykehjemslegetjeneste, oppfølging av fastlegeavtalen, kommunalt hjelpemiddellager, kommunale ergo- og fysioterapeuttjenester og et eget hjemme-rehabiliteringsteam. 4.4 Fakta Helse- og omsorgsdistriktene Faktainformasjon er delt inn per helse- og omsorgsdistrikt med informasjon om geografisk tilhørighet, antall innbyggere, levekårsindikatorer, tjenesteproduksjon per og befolknings- og boligsammensetning. Fakta Fjell HOD Kart: Oransje områder er distriktets befolkningsmessige avgrening. Figur 3 Figur 4 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Drammen Alderstandardiserte dødsrater, menn 200% Fjell Leide boliger, % 100% Alderstandardiserte dødsrater, kvinner 50% 0% Aleneboende Unge uførepensjonister, år Registert arbeidsledighet, år Median inntekt etter skatt, EU Gjeld over 3 ganger samlet inntekt Figur 5 Sosialhjelpsmottakere, 16+ år Fjell HOD Adresse: Lauritz Hervigs vei 15 (gnr. 22 bnr. 218) Tomteareal: m 2 Bebygd areal/grunnflate: ca m 2 Bruttoareal: ca m 2 (hovedsakelig i 1 etasje) Byggeår: 1986 Bygningsmassen vurderes av Drammen Eiendom til å være i tilfredsstillende teknisk stand i forhold til dagens bruk. Byggets alder tilsier økt vedlikeholdsog oppgraderingsbehov fremover. Fjell helse- og omsorgsdistrikt består av områder fra Danvik, Fjell og Skoger. Andelen enebolig- og småhusbebyggelse er ca. 40 %. Fjell har en jevnere fordeling av husholdningsstørrelser. Relativt jevn fordeling av alderssammensetning, med gradvis færre i stigende alder. Det er potensial for generasjonsskifte i boliger. Flyttemønstrene viser at det har flyttet ut flest par med barn. Fjell kjennetegnes blant annet med høyere andel innvandrere eller innvandrerforeldre, og færre aleneboende enn resten av kommunen. I kommuneplanens arealdel er det regulert ett nytt område til boligformål i Fjell bydel. Det er derfor nødvendig å ta i betraktning en befolkningsvekst utover ordinær fortetting og seksjonering. Personer over 80 år 312 en Andel av innbyggere over 80 år 2,8 % på heldøgns omsorg er på Institusjon Personer over 80 år i institusjon 39 16,7%, litt under gjennomsnittet på 19,2%. Distriktet Andel av beboere over 80 år i institusjon 75 % utmerker seg Hjemmetjeneste ved å ha et noe høyere antall Brukere over 80 år 68 vedtakstimer Andel av innbyggere over 80 år med tjenester 22 % pr uke for Gjennomsnittlig timer vedtak per uke, brukere over 80 år 5 hjemmetjenester for brukere over Antall brukere med under 5 timer per uke år, enn Antall brukere med under 5-10 timer per uke 24 gjennomsnittet for Drammen. Antall brukere med mer enn 10 timer per uke 12 Tabell 11, status per

10 18 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE Fakta Konnerud HOD Konnerud HOD Konnerud bo- og behandlingssenter: Adresse: Torsbergveien 8 (gnr. 80 bnr. 1361) Tomteareal: m 2 Bebygd areal/grunnflate: ca m 2 Bruttoareal: ca m 2 Byggeår: 1987 Fakta Åskollen HOD Åskollen HOD Adresse: Nordbyveien 49 (gnr. 26 bnr. 247) Tomteareal: m 2 Bebygd areal/grunnflate: ca m 2 Bruttoareal: ca m 2 Byggeår: 1982 (Påbygg ferdigstilt i 2008) Kart: Oransje områder er distriktets befolkningsmessige avgrening. Figur 6 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 200% Alderstandardiserte dødsrater, menn Leide boliger, % Alderstandardiserte dødsrater, kvinner Figur 8 Unge uførepensjonister, år Registert arbeidsledighet, år 100% 50% 0% Sosialhjelpsmottakere, 16+ år Aleneboende Median inntekt etter skatt, EU Gjeld over 3 ganger samlet inntekt Drammen Konnerud Figur 7 Personer over 80 år 341 en Andel av innbyggere over 80 år 3,1 % for heldøgns omsorg er på Institusjon Personer over 80 år i institusjon 36 23,5 inkl Fredholt. (uten på 11,3 %. Distriktet Andel av beboere over 80 år i institusjon 90 % utmerker seg ved Hjemmetjeneste at brukerne har et forholdsvis lite Brukere over 80 år 31 antall vedtakstimer Andel av innbyggere over 80 år med tjenester 22 % i gjennomsnitt per Gjennomsnittlig timer vedtak per uke, brukere over 80 år 3,2 uke. Antall brukere med under 5 timer per uke 92 Antall brukere med under 5-10 timer per uke 20 Antall brukere med mer enn 10 timer per uke 10 Tabell 12, status per Drammen Eiendom anser bygningsmassen til å være i tilfredsstillende teknisk stand til dagens bruk. Konnerud bo- og servicesenter grenser til boligutbyggingsområdet. Konnerud helse- og omsorgsdistrikt består av Konnerud og Skoger bydeler. Distriktet er dominert av småhus og familieboliger. Det er flest barnefamilier som flytter til Konnerud fra Drammensområdet. Mange skolebarn, få babyer, og relativt få unge voksne. Befolkningskurven viser en nedgang for de unge voksne, fra fullført videregående skole og frem til 40-årene. Middelaldrende mennesker (40-64 år) flytter ut fra Konnerud, særlig til andre bydeler i Drammen. Et lite mangfoldig boligtilbud gjør det vanskelig å bli boende i samme nærmiljø når livet endrer seg. Konneruds befolkning kjennetegnes ved få sosialhjelpsmottakere, og høyere inntekt og gjeld enn gjennomsnittet i Drammen. Boligbygging er styrt av Konnerudkvoten, med et øvre tak på 20 boliger per år. Områdeplanen for Konnerud sentrum skal legge til rette for en utvikling av senterområdet og tettere, mer varierte boformer på Skalstadskogen. Boligutvikling i disse områdene er i tråd med ønsket om å utvikle en mindre bilavhengig bydel, og går utenom Konnerudkvoten. Kart: Oransje områder er distriktets befolkningsmessige avgrening. Figur 9 Figur 10 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 200% Alderstandardiserte dødsrater, menn Leide boliger, % Alderstandardiserte dødsrater, kvinner Figur 11 Unge uførepensjonister, år Registert arbeidsledighet, år 100% 50% 0% Sosialhjelpsmottakere, 16+ år Aleneboende Median inntekt etter skatt, EU Gjeld over 3 ganger samlet inntekt Drammen Åskollen Personer over 80 år 344 en for Andel av innbyggere over 80 år 4,3 % heldøgns omsorg er på 20,1 %. Institusjon Personer over 80 år i institusjon 48 Ser man bort fra Havna ligger dekningsgraden Andel av beboere over 80 år i institusjon 86 % på 15,4 %. Hjemmetjeneste Gjennomsnittet for Drammen kommune Brukere over 80 år 86 er i dag 19,2 Andel av innbyggere over 80 år med tjenester 25 % %. Av beboere i Gjennomsnittlig timer vedtak per uke, brukere over 80 år 3,5 institusjon er andelen over 80 år relativt Antall brukere med under 5 timer per uke 113 høyt med 86 %. Antall brukere med under 5-10 timer per uke 24 Gjennomsnittlig antall vedtakstimer i Antall brukere med mer enn 10 timer per uke 13 hjemmetjenesten for brukere over 80 år er relativt lavt med 3,5 timer. Drammen Eiendom vurderer bygningsmassen til å være i tilfredsstillende teknisk stand med tanke på dagens bruk. Bygningsmassen gir muligheter for boliger med heldøgnsomsorg. Åskollen har nesten utelukkende enebolig- og småhusbebyggelse. Befolkingskurven viser at det er flest personer i alderen år, samt barn i alderen 5 år og oppover. Det er færre unge voksne og gamle over 70 år. Av tilflyttede nye utgjør husholdninger med barn nesten 75 %. Det er også til denne bydelen flere som flytter fra andre bydeler i Drammen enn fra resten av landet. Åskollen HOD omfatter Åskollen, Knive, Glassverket og Nøsted. Åskollen kjennetegnes ved et lavere antall sosialhjelpsmottakere, arbeidsløse og unge uføre pensjonister enn gjennomsnittet for Drammen. Tre store transformasjonsområder: Rundtom, Nøsted og Glassverket. I tillegg er Kniveåsen regulert til boligformål. Per dags dato pågår det arbeid i tre av disse områdene: Glassverket og Knive det pågår arbeid med områderegulering for eiendommen i kommuneplanens arealdel, for eksempel arealdelen knyttet til veikapasitet for Svelvikveien, og boligutvikling (Knive) Nøsted det er igangsatt arbeid med masterplan for området for å avklare overordnede grep og strukturer. Planen vil fastsette overordnede rammer for videre planutvikling. Tabell 13, status per

11 20 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE Kart: Oransje områder er distriktets befolkningsmessige avgrening. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 200% Alderstandardiserte dødsrater, menn Leide boliger, % Alderstandardiserte dødsrater, kvinner Unge uførepensjonister, år Registert arbeidsledighet, år 100% 50% 0% Sosialhjelpsmottakere, 16+ år Aleneboende Median inntekt etter skatt, EU Gjeld over 3 ganger samlet inntekt Drammen Marienlyst Personer over 80 år 235 en for Andel av innbyggere over 80 år 3,7 % heldøgns omsorg er på Institusjon Personer over 80 år 28 23,8 %, noe som er over gjennomsnittet for Drammen Andel av beboere over 80 år 75 % kommune totalt. Omsorgsbolig (stedlig bemanning) Brukere over 80 år 11 Andel av innbyggere over 80 år med tjenester 65 % Hjemmetjeneste Brukere over 80 år 33 Andel av innbyggere over 80 år med tjenester 14 % Gjennomsnittlig timer vedtak per uke, brukere over 80 år 3,2 Antall brukere med under 5 timer per uke 60 Antall brukere med under 5-10 timer per uke 12 Antall brukere med mer enn 10 timer per uke 5 Marienlyst HOD Figur 12 Figur 13 Figur 14 Marienlyst HOD Adresse: Knoffs gate 22 (gnr. 110 bnr. 216) Tomteareal: m 2 ( i tomtearealet inngår Schwartz gate 16 18, Strømsø barnehage og del av tilstøtende park) Bebygd areal/grunnflate: ca m 2 Bruttoareal: ca m 2 (deler av bygget er i 4 etasjer) Byggeår: Totalrenovert i 1993, hvor også kafeteria og nytt inngangsparti ble påbygd. Drammen Eiendom vurderer bygningsmassen til å være i tilfredsstillende teknisk stand i for dagens bruk. Bygningsmassen er løpende vedlikeholdt, men gammel og driften er lite kostnadseffektiv. Marienlyst HOD omfatter områder fra Gulskogen, Danvik, Fjell og Skoger. I siste ti-års-periode har bydelen hatt en økning i andel husholdninger på én og to personer. Alderssammensetningen er preget av unge voksne mer enn barn og eldre. I Brandengenområdet er det ca 60 % småhusbebyggelse, det øvrige har en overvekt av 2- og 3-roms leiligheter. Det er potensial for generasjonsskifte i store boliger. Det flytter flere fra andre bydeler i Drammen, enn fra resten av landet til bydelen. Marienlyst skiller seg ut med en ung befolkning, og få eldre. Det har en høy grad av leide boliger, og antall sosialhjelpsmottakere er godt over gjennomsnittet for kommunen totalt. To transformasjonsområder for byutvikling ved Marienlyst nord og ved Rundtom. I transformasjonsområdene er det tillatt med alle typer funksjoner, men det kreves overordnede planer før det kan bebygges. Kommuneplanens arealdel legger opp til at områdene kan utvikles med boliger. I området omfattet av reguleringsarbeid for Marienlyst Nord vil det kunne vurderes muligheten for å etablere kategoriboliger. Kart: Oransje områder er distriktets befolkningsmessige avgrening. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 200% Alderstandardiserte dødsrater, menn Leide boliger, % Alderstandardiserte dødsrater, kvinner Unge uførepensjonister, år Registert arbeidsledighet, år Fakta Gulskogen HOD Figur 15 Figur 16 Figur % 50% 0% Sosialhjelpsmottakere, 16+ år Aleneboende Median inntekt etter skatt, EU Gjeld over 3 ganger samlet inntekt Drammen Gulskogen Personer over 80 år 238 en Andel av innbyggere over 80 år 3,7 % for heldøgns omsorg er på Institusjon Personer over 80 år i institusjon 16 10,9, kontra gjennomsnittet for kommunen Andel av beboere over 80 år i institusjon 70 % som er på 19,1. Hjemmetjeneste Hjemmetjenesten har en forholdsvis Brukere over 80 år 86 høy andel Andel av innbyggere over 80 år med tjenester 36 % innbyggere Gjennomsnittlig timer vedtak per uke, brukere over 80 år 4,6 over 80 år med tjenester. Antall brukere med under 5 timer per uke 111 Antall brukere med under 5-10 timer per uke 24 Antall brukere med mer enn 10 timer per uke 20 Tabell 15, status per Gulskogen HOD Adresse: Rødskoggata 3 (gnr. 10 bnr.2) Tomteareal: ca m 2 Bebygd areal (1. etasje): ca m 2 Bruttoareal bo- og servicesenter: ca m 2 (1. etasje og kjeller) Bruttoareal omsorgsboliger: ca m 2 (16 omsorgsboliger 2. etasje og 3. etasje) Byggeår: 1990/1991 Bygningsmassen er oppført i treverk, og vurderes av Drammen Eiendom til å være i tilfredsstillende teknisk stand til dagens bruk. Naboeiendommen Rødskoggata 1 (gnr. 10 bnr. 134) er kommunalt eid, og omfatter 10 omsorgsboliger og dagsenter. Gulskogen HOD omfatter bydelene Rødskog og Gulskogen. Gulskogen har stor overvekt av eneboliger, med småhus på Rødskog og mer balansert på Gulskogen. Generell overvekt av voksne fremfor barn og eldre. Mange innflyttere er småbarnsfamilier fra andre kommuner og utlandet. Denne gruppen vokser imidlertid ikke da tilsvarende mange flytter til andre bydeler. Det er flere husholdninger i området som leier bolig og færre par uten barn, enn gjennomsnittet for Drammen kommune. Husholdningenes gjeld er noe over gjennomsnittet for kommunen sett under ett. Kommuneplanens arealdel legger til rette for boligutvikling av store områder i bydelene Gulskogen og Rødskog: Sundland, Gulskogen Nord, Pukerud, Gulskogen Vest og Stormoen. Dette gir et antatt boligpotensial på i overkant av nye boliger. Planarbeidet forventes ferdig i Andre pågående reguleringsarbeider i Gulskogenområdet er: Vintergata 11, 15, Professor Smiths allé 46, 48, 50A og 50, samt Professor Smiths allé 54. I tillegg pågår det reguleringsarbeid for Gulskogen senter. Tabell 14, status per

12 22 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 200% Alderstandardiserte dødsrater, menn Leide boliger, % Alderstandardiserte dødsrater, kvinner Unge uførepensjonister, år Fakta Hamborgstrøm HOD Kart: Oransje områder er distriktets befolkningsmessige avgrening. Figur 18 Figur 19 Figur 20 Registert arbeidsledighet, år 100% 50% 0% Sosialhjelpsmottakere, 16+ år Aleneboende Median inntekt etter skatt, EU Gjeld over 3 ganger samlet inntekt Drammen Hamborgstrøm Personer over 80 år 454 en for Andel av innbyggere over 80 år 7,3 % heldøgns omsorg er omtrent på snittet Institusjon Personer over 80 år 33 for kommunen, som helhet, ca.19 %. Uten Filten er Andel av beboere over 80 år 73 % dekningsgraden Omsorgsbolig (stedlig bemanning) på 9,1 %. Hjemmetjenesten har Brukere over 80 år 20 en forholdsvis høy Andel av innbyggere over 80 år med tjenester 45 % andel innbyggere over 80 år med Hjemmetjeneste tjenester. Brukere over 80 år 100 Andel av innbyggere over 80 år med tjenester 22 % Gjennomsnittlig timer vedtak per uke, brukere over 80 år 3,5 Antall brukere med under 5 timer per uke 119 Antall brukere med under 5-10 timer per uke 26 Antall brukere med mer enn 10 timer per uke 7 Tabell 16, status per Hamborgstrøm HOD Bygningsmessig vurdering Adresse: Øvre Storgate 96 (gnr. 115 bnr. 1012) Tomteareal: m 2 Bebygd areal/grunnflate: ca m 2 Bruttoareal: ca m 2 (3 etasjer) Byggeår/ferdigstilt: august 2001 Bygningsmassen er leid av kommunen, og Drammen Eiendom har derfor ikke vurdert bebyggelsens tekniske tilstand. Vedlikeholdsetterslep vil bli vurdert i løpet av Hamborgstrøm omfatter bydelene Øren og Hamborgstrøm. Boligstørrelsene varierer, med en større andel 2- og 3-roms leiligheter nærmest elva, og en jevnere fordeling av 2 til 6+ roms leiligheter nordover i lia. Andelen 1-roms leiligheter er liten. Størrelsen på husholdningene reflekterer ikke boligstørrelsen, da det er overvekt av 1- og 2-personers husholdninger i alle områdene langs elva. Siden det er mange godt voksne som bor i store boliger, er potensialet for generasjonsskifte stort. Hamborgstrøm skiller seg ut med en befolkning som har noe mindre andel innvandrere, eller norskfødte med innvandrerbakgrunn, enn gjennomsnittet for Drammen. Samtidig har området en høyere tetthet av sosialhjelpsmottakere i alderen 16+, enn snittet for kommunen. Dette gir seg også utslag i at det er en noe høyere andel leide boliger enn for kommunen som helhet. Det er ingen store områdeplaner for Hamborgstrøm. Området preges av kvartalsprosjekter fra private utbyggere der det kan være mulig å gå i dialog om alternative boligkonsepter i deler av kvartalet. Kart: Oransje områder er distriktets befolkningsmessige avgrening. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 200% Alderstandardiserte dødsrater, menn Leide boliger, % Alderstandardiserte dødsrater, kvinner Unge uførepensjonister, år Registert arbeidsledighet, år Fakta Åssiden HOD Figur 21 Figur 22 Figur % 50% 0% Sosialhjelpsmottakere, 16+ år Aleneboende Median inntekt etter skatt, EU Gjeld over 3 ganger samlet inntekt Drammen Åssiden Personer over 80 år 372 en for Andel av innbyggere over 80 år 6,6% heldøgns omsorg er på 16,6 % Institusjon Personer over 80 år 46 Andel av beboere over 80 år 72 % heldøgns omsorg (i prosent av innb 80+) 16,6 % Hjemmetjeneste Brukere over 80 år 86 Andel av innbyggere over 80 år med tjenester 23 % Gjennomsnittlig timer vedtak per uke, brukere over 80 år 4,0 Antall brukere med under 5 timer per uke 105 Antall brukere med under 5-10 timer per uke 30 Antall brukere med mer enn 10 timer per uke 9 Tabell 17, status per Åssiden HOD Bygningsmassen er leid. Eier: Berskau DA Adresse: Ingvald Ludvigsensg 16 Tomteareal: m 2 BYA: x 4.etg. = Oppført: 2001 Kontraktslengde: Til opsjon 10 år. Kostnad: kr. 8,8 mill per år. ( / m2)+ FDV Bygningen vurderes til å være i god stand. Vedlikeholdsetterslep vil bli vurdert i løpet av Det er begrenset med uteområder utover områder til parkering. Bygningsmassen ved Åssiden HOD er uoversiktlig, noe som vanskeliggjør kostnadseffektiv drift. Åssiden omfatter i dag Berskau, Åssiden og Landfalløya. Åssiden har en stabil og jevn alderssammensetning i befolkningen, med noen store årskull med personer rundt 70 år. Området preges av boliger tilpasset småbarnsfamilier. Innflytting foregår hovedsakelig fra andre bydeler. Stort potensial for generasjonsskifte i boligmassen. Utfordring med manglende nærsenter eller uteoppholdsarealer med tilgang til offentlig transport. Liten tilgang til boliger med livsløpsstandard. Åssiden skiller seg ut med færre personer i lavinntektshusholdninger, samt lavere andel innvandrere enn gjennomsnittet for kommunen som helhet. Transformasjonsområde: Travbanen Berskaug. Boliger, idrettsanlegg, allment tilgjengelige rekreasjonsområder og en forsterking av bydelssenterfunksjonen. Boligpotensialet anslås å ligge på omlag boliger, med mulighet til et mangfold av boligtyper og -størrelser. En utbygging av området vil pågå over år. For Buskerudveien legges det opp til om lag 200 boliger.

13 24 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 200% Alderstandardiserte dødsrater, menn Leide boliger, % Alderstandardiserte dødsrater, kvinner Unge uførepensjonister, år Registert arbeidsledighet, år Fakta Landfalløya HOD Kart: Oransje områder er distriktets befolkningsmessige avgrening. Figur 24 Figur 25 Figur % 50% 0% Sosialhjelpsmottakere, 16+ år Aleneboende Median inntekt etter skatt, EU Gjeld over 3 ganger samlet inntekt Drammen Landfalløya Personer over 80 år 372 en for Andel av innbyggere over 80 år 6,6% heldøgns omsorg er på 24,7 % Institusjon Personer over 80 år 46 Andel av beboere over 80 år 72 % heldøgns omsorg (i prosent av innb 80+) 16,6 % Hjemmetjeneste Brukere over 80 år 86 Andel av innbyggere over 80 år med tjenester 23 % Gjennomsnittlig timer vedtak per uke, brukere over 80 år 4,0 Antall brukere med under 5 timer per uke 105 Antall brukere med under 5-10 timer per uke 30 Antall brukere med mer enn 10 timer per uke 9 Tabell 18, status per Landfalløya HOD Landfalløya HOD er tenkt etablert i Med vedtak om nytt sykehus på Brakerøya i 2024, ønsker Drammen kommune å etablere nytt helsehus inkludert legevakt og responssenter i umiddelbar nærhet. Dette vil frigjøre lokaliteter der dagens helsehus befinner seg ved Landfalløya. Per i dag har hjemmetjenesten for dette området base i lokalene til Åssiden HOD. Tanken er å etablere nytt HOD kalt Landfalløya, der alle elementene i et helseknutepunkt er tilstede. Landfalløya omfatter områder fra Åssiden, Aronsløkka og Øren. Distriktet har en overvekt av enebolig- og småhusbebyggelse. Blokkbebyggelse av eldre alder er uten livsløpsstandard. Landfalløya har jevn aldersfordeling i befolkningen, med gradvis færre i stigende alder etter 75 år. Av tilflyttere til området er det ca like mange aleneboende som par med barn. Det er flere som flytter til området fra andre bydeler i Drammen, enn fra landet for øvrig. Landfalløya skiller seg ut med færre personer i lavinntektshusholdninger, samt lavere andel innvandrere enn gjennomsnittet for kommunen som helhet. Det er ikke igangsatt store reguleringsplaner i området. Kart: Oransje områder er distriktets befolkningsmessige avgrening. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 200% Alderstandardiserte dødsrater, menn Leide boliger, % Alderstandardiserte dødsrater, kvinner Unge uførepensjonister, år Fakta Losjeplassen HOD Figur 27 Figur 28 Figur 29 Registert arbeidsledighet, år 100% 50% 0% Sosialhjelpsmottakere, 16+ år Aleneboende Median inntekt etter skatt, EU Gjeld over 3 ganger samlet inntekt Drammen Losjeplassen Personer over 80 år 349 en for Andel av innbyggere over 80 år 6,3 % heldøgns omsorg er på 14,6 %, Institusjon noe som er litt Personer over 80 år 39 under kommunens gjennomsnitt på 19 Andel av beboere over 80 år 80 % %. Distriktet utmerker Hjemmetjeneste Brukere over 80 år 66 seg ved en noe lavere prosentandel av innbyggere Andel av innbyggere over 80 år med tjenester 19 % over 80 år med Gjennomsnittlig timer vedtak per uke, brukere over 80 år 3,4 tjenester. Videre er gjennomsnittlig Antall brukere med under 5 timer per uke 81 vedtakstimer per Antall brukere med under 5-10 timer per uke 15 uke for brukere over 80 år lavere enn Antall brukere med mer enn 10 timer per uke 12 gjennomsnittet i Antall brukere med mer enn 10 timer per uke 9 kommunen. Tabell 19, status per Losjeplassen HOD Bygningsmassen er leid. Eier: Ticon Eiendom AS Adresse: Engene (gnr. 113 bnr. 106) Tomteareal: m 2 Bebygd areal/grunnflate: ca m 2 Bruttoareal: ca m 2 (3 etasjer) Tilbud: 51 institusjonsplasser Oppført: 2000 Kontraktslengde: til opsjon 10 år + 10 år Kostnad: ca. kr. 10 mill pr. år + FDV Bygningen ansees for å være i god stand. Vedlikeholdsetterslep vil bli vurdert i løpet av Uteområdene er begrenset. Losjeplassen består av deler av Bragernes bydel. En ung befolkning gjenspeiler at området ligger over gjennomsnittet både for antall leide boliger og antall aleneboende. Bragernes bydel har en moderat overvekt av leiligheter i blokk, og det er kun denne boligtypen som er bygget siste periode. Boligstørrelsene varierer også, med en større andel 2- og 3-roms leiligheter nærmest elva, og en jevnere fordeling av 2 til 6+ roms leiligheter nordover i lia. Overvekt av 1- og 2-personers husholdninger. Bragernes har stor tilflytting (75 % tilflyttere uten barn) Befolkningen kjennetegnes av få barn og en forholdsvis høy andel i alderen år. Bragernes skiller seg ut fra gjennomsnittet i kommunen med få unge uførepensjonister, og færre innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre enn gjennomsnittet for Drammen. Ingen store områdeplaner i Losjeplassen HOD. Området preges av kvartalsprosjekter fra private utbyggere der det kan være mulig å gå i dialog om alternative boligkonsepter i deler av kvartalet.

14 26 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE Svelvik Det er politisk vedtatt at Drammen og Svelvik kommuner skal slå seg sammen til én kommune. Dette vil skje senest 1. januar Svelvik med sine drøyt innbyggere er på størrelse med et helse- og omsorgsdistrikt i Drammen. Svelvik sykehjem (Avdeling for Døgnkontinuerlige Tjenester) har 43 plasser, hvorav 8 plasser er skjermede langtidsplasser og 1 plass er lindrende/palliativ. Det er 19 somatiske langtidsplasser og 15 korttids- og avlastningsplasser. 5 Det vil være naturlig at tilbudet i Svelvik kommune i all hovedsak beholdes. Framskrevet folkemengde totalt per 1. januar 2016 (SSB) Svelvik SSB Befolkningsvekst 3 % 7 % 13 % 15 % Tabell Svelvik 6604 innbyggere 5.1 Rammer og status Bystyret vedtok i forbindelse med HSO-planvedtaket av 15. juni 2015 at dekningsgraden på heldøgnsomsorg skal være mellom 14 og 19 %. Antall korttidsplasser skal økes, og det skal beholdes nåværende antall boenheter for langtids heldøgnsomsorg Figur 30 Helse- og omsorgstjenesteloven setter ingen ramme for hvor stor dekningsgrad den enkelte kommune skal inneha, men innbyggerne skal til enhver tid ha helhetlige og faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Det betyr at kommunen blant annet har plikt i å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, også heldøgns tjenester dersom dette er nødvendig. Dersom plass på sykehjem er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, har kommunen plikt til å tilby sykehjemsplass. Dette innebærer at det er opptil den enkelte kommune å tilrettelegge for ulike former for heldøgnsomsorg. Heldøgnsomsorg kan ytes i form av hjemmebaserte tjenester i eget hjem eller i ulike bokonsepter, eller i form av institusjon av kortere eller lengre varighet. En bærekraftig tjenesteproduksjon i fremtidens helse- og omsorgstjenester krever at det tilrettelegges for en fleksibel boligtrapp, en boligtrapp med fokus på minst mulig grad av inngripen for å ivareta strategien lengst mulig i eget liv. Å være beboer på et sykehjem, selv om det er et livsgledesykehjem, innebærer en større grad av inngripen i den enkeltes livssituasjon. Det bør derfor satses på å yte heldøgnsomsorg i størst mulig grad i eget hjem. Dimensjonering av heldøgnsomsorgstjenester for eldre måles i dekningsgrad. en for heldøgnsomsorg er et antall plasser delt på antall innbyggere over 80 år. Nedenfor vises dekningsgraden for heldøgnsomsorg for Drammen, KOSTRA-gruppe 13 og Buskerud. Videre er dekningsgraden for sykehjem trukket ut som en egen indikator. DEKNINGSGRAD 80+ Drammen Gruppe 13 Buskerud Heldøgnsomsorg inkl bolig 21 % 27 % 25 % Sykehjem 16,9 % 16,6 % 14, 8 % Tabell: SSB/KOSTRA tall revidert Tabell 21

15 28 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE For til en hver tid å kunne ha et tilbud tilpasset brukergruppens behov er det viktig med fleksibilitet hva angår antall boenheter, type bolig og type tjenester. Tidligere har Drammen fokusert mye på antallet insititusjonsplasser, mens fokus de senere årene har dreid seg mot tilpasning av totaltilbudet opp i forhold til et varierende behov. Dette er en policy som vurderes formålstjenelig å videreføre. Nedenfor vises en oversikt over antall boeneheter på institusjon, per oktober Helse- og omsorgsdistrikt Boenheter i institusjon Losjeplassen 50 Hamborgstrøm 52 Åssiden 65 Gulskogen 24 Marienlyst 40 Konnerud 67 Åskollen 68 Fjell 51 Drammen Helsehus / Landfalløya 72 Totalt 489 Tabell 22, Status antall boenheter i institusjon per helse- og omsorgsdistrikt per oktober 2016 Befolkningens behov er ikke konstant, og etterspørsel etter tjenester varierer fra måned til måned. Som eksempel kan det nevnes at det i Drammen våren 2015 var økt etterspørsel etter tilbud spesielt tilrettelagt for personer med demens, mens året etter (våren 2016) har etterspørselen i all hovedsak vært tilbud til personer med et somatisk pleiebehov. De siste årene har HSO hatt mulighet til å kjøpe inn tjenester dersom det i perioder ikke har vært kapasitet eller kompetanse innenfor egen tjenesteproduksjon. Det er et handlingsrom som synes klokt å videreføre. Tall fra helse- og omsorgsdistriktene per september 2016 viser at omlag 35 % av innbyggerne over 80 år mottar kommunale tjenester. De fleste som mottar nødvendig helsehjelp i hjemmet, mottar tjenester av lite omfang. Drammen kommune har en god dekningsgrad på heldøgnsomsorg (19 %), med få omsorgsboliger og mange boenheter i institusjon. Helse- og omsorgsdistrikt 2016 Drammen totalt 19 % Losjeplassen 14 % Hamborgstrøm 22 % Åssiden 16 % Gulskogen 9 % Marienlyst 26 % Konnerud 22 % Åskollen 21 % Fjell 17 % Tabell 23, per distrikt per 2016 Som vist i grafen nedenfor er det et kapasitetspotensiale til å yte mer hjemmetjenester per uke. Langt de fleste brukere av hjemmesykepleien får under 10 timer hjemmetjeneste per uke Figur 32, vedtaksvolum per uke - brukere hjemmesykepleien 5.2 på % Drammen kommune har i dag en dekningsgrad på 19 % for heldøgnstjenester. Som grunnlag for beregning av fremtidig dekningsgrad kan en ta utgangspunkt i prognose i befolkningsvekst, jamfør Boligbyggeprogrammet. Som et regneeksempel viser tabellen nedenfor hva en dekningsgrad på 14 % og 19 % vil kunne medføre i antall boenheter i årene frem mot Helse- og omsorgsdistriktene Antall brukere hjemmesykepleie for ulikentlig vedtaksvolum 0->5 timer 5->10 timer 10->15 timer 15->20 timer 20->25 timer 25->30 timer 30 timer eller mer % 19 % 14 % 19 % 14 % 19 % 14 % 19 % 14 % 19 % Totalt 19 % Gulskogen 9 % Åssiden 16 % Landfalløya 22 % Hamborgstrøm 22 % Losjeplassen 14 % Marienlyst 26 % Fjell 17 % Åskollen 21 % Konnerud 22 % Tabell 24 Tabellen viser at dersom Drammen kommune skal legge seg på samme dekningsgrad som i dag må det en fordobling til av totalt antall kommunale boenheter med heldøgnsomsorg innen Gjennom å legge større vekt på utvikling av hjemmetjenester og andre boligkonsepter er det mulig med en reduksjon av dekningsgraden fremover i tid

16 30 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE Eksempelvis vil en dekningsgrad på 14 % tilsi at Drammen kommune totalt må inneha 841 boenheter i 2040 mot dersom en legger seg på 19 %. I forhold til antall boenheter i dag (489) tilsvarer 14 % i 2040 en økning på 352 i antall boenheter, og ved 19 % dekningsgrad en økning på 643 boenheter fra dagens nivå. Stadig flere ønsker å fortsette å bo i eget hjem, og stadig flere sikrer muligheten for det gjennom bruk av trygghetsteknologi og andre hjelpemidler. Dersom kommunen har stor kapasitet på heldøgns boenheter vil systemet alltid søke å få bosatt personer i disse boenhetene, da det ikke er ønskelig å ha tomme lokaler. Dette igjen kan bidra til at personer kommer for tidlig inn på et omsorgsnivå som ikke er nødvendig. Samtidig er det viktig å sikre nok kapasitet fordi etterspørselen etter denne type bistand varierer sterkt. Det anbefales at dette intervallet utvides til %. 6 Rådmannen vil anbefale at bystyret har et fleksibelt forhold til dekningsgrad, og ikke setter dekningsgrad som et måltall, men en indikator som sier noe om kapasiteten i tjenesten. En slik indikator vil inngå i rådmannens rapportering til bystyret. Ulike boligkonsepter, fremtidig profil 6.1 Differensiering og muligheter Drammens befolkning skal få hjelp når de trenger det. I dag har Drammen kommune et lite differensiert tilbud når det kommer til heldøgnsomsorg, og har en høy dekningsgrad på boenheter i institusjon. Boformer og bomiljø kan fremme eller hemme selvstendighet og selvhjulpenhet. For den enkelte mottaker innebærer et tilbud om heldøgnsomsorg i institusjon en større grad av inngripen enn om vedkommende mottar tjenester i eget hjem. Ved å tilrettelegge for en aktiv og meningsfull hverdag i eget hjem, kan man bidra til opprettholdelse av funksjonsnivå og dermed utsette behovet for institusjonsomsorg. Å utvikle tjenesteproduksjon som en kjede av muligheter vil være nødvendig for bærekraftige helse- og omsorgstjenester. En må derfor se tjenesteproduksjonen under ett og tilrettelegge for en mer dimensjonert omsorgstrapp fra hjemmebasert omsorg til institusjonsomsorg. Det er derfor viktig å utvikle flere boligkonsepter tilrettelagt for hjemmebasert omsorg til et reelt behov for institusjonsomsorg inntreffer. En slik tilrettelegging kan være at kommunen medvirker til ulike bokonsepter i privat og kommunal regi. Det viktigste er at brukeren gis et reelt valg i tråd med strategien «sjef i eget liv». Eksempelvis kan det være at kommunen legger til rette for privat utbygging av ulike type boligprosjekter, type bokollektiv, eller selv bygger livsløpsboliger med nærhet til et helseknutepunkt. Forskning viser at de aller fleste ønsker å bo i egen bolig livet ut, og at tre av fire ønsker seg en omsorgsbolig dersom de ikke lenger klarer seg i egen bolig når de bli gamle. Folkehelseprofilen for Drammen viser at antall husstander med aleneboende øker.

17 32 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE Velferdsforskningsinstituttet NOVA gav i 2015 ut en rapport over nordmenns gjeld og formue. Rapporten viser en trend hvor en økende andel eldre ønsker seg en bolig som det er lettere å bli gammel i. Eksempelvis valgte 50 % flere i alderen år å kjøpe en sentral bolig i forhold til tilsvarende telling i Trolig vil omsorgsbehovet i den type boliger bli mindre, og det vil føre til at de eldre vil kunne bo hjemme lenger. Til syvende og sist vil dette føre til en mer bærekraftig velferd, i følge rapporten. Private utbyggere kan være profesjonelle, som for eksempel Selvaag, eller de kan være et knippe privatpersoner som ønsker å stå sammen i bygging av sameie eller bokollektiv. Plussbolig er et konsept utviklet av entreprenørfirmaet Selvaag der beboer kjøper eller leier leilighet i en bygård/blokk med tilgang til et serviceområde med bemannet resepsjon, lobby, gjesterom, treningsrom, møterom, selskapsrom og kjøkken. Resepsjonen er bemannet av en vert som fungerer som vaktmester, bistår med noe praktisk hjelp og koordinerer bruk av serviceområdet. Andre entreprenører utarbeider andre konsepter, og Drammen kommune vil gå i dialog med utbyggere for å utfordre i forhold til mangfold i boligkonseptene, samt dele kunnskap om hva som kan bidra til at den enkelte kan leve lengst mulig i eget liv. Det er viktig at byplanlegging tilrettelegger for ulike private prosjekter for at brukervalget til den enkelte gjøres reelt i valg av bolig uavhengig av alder eller diagnose. Mange ønsker også å gå til anskaffelse av selveid bolig før et behov for tjenester gjør seg gjeldende. Andre igjen ønsker å beholde eneboligen sin da dette gir livskvalitet og daglig aktivitet. Omsorgsboliger er et vidt begrep og omfatter mange typer boliger. Begrepet er en fellesbetegnelse for boliger oppført helt eller delvis med offentlige midler, og som er tilrettelagt for mennesker med særskilt hjelpe- og/eller tjenestebehov. Begrepet omsorgsbolig er et relativt nytt begrep, og benyttes eksklusivt for botilbud utenfor institusjon. Omsorgsboliger kan eies eller disponeres av kommunene, eller de kan organiseres som for eksempel borettslag eller sameie med brukerne selv som eiere. Boligene eies i hovedsak av kommunene og leies ut til beboere med behov for tjenester. Et stort antall nye omsorgsboliger er bygd i kommunene til yngre mennesker med behov for tilrettelagt bolig og tjenester. Ingen har rett til kommunal bolig, men kommunene har et ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte. Kommunen vil på bakgrunn av en søknad og innhenting av nødvendig informasjon vurdere en tildeling eller ikke. Beboeren leier eller kjøper en bolig og et eventuelt leieforhold reguleres av husleieloven der leietager betaler husleie. Husbanken vurderer ut fra gitte kriterier om vedkommende etter søknad kan motta bostøtte. Det treffes egne vedtak om hvilke helse- og omsorgstjenester den enkelte skal motta på samme måte som ved ordinære hjemmetjenester. Eksempelvis besøk fra sykepleier eller annet helsepersonell, praktisk bistand m.v. En beboer i en bolig med bemanning, betaler egenandel for mottak av helse- og omsorgstjenester i tråd med forskrift om egenandeler. Helse- og omsorgstjenesteloven gir rom for at kommunen selv kan definere hvordan heldøgns tjeneste- og botilbud organiseres. Omsorgsboliger som er særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester til mennesker med funksjons- og kognitiv svikt tildeles ut fra en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Vektingen av kriteriene kan variere ut fra pasientens/brukerens hjelpebehov, diagnose, boligforhold, nettverk etc. I denne sammenheng kommer rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester i form av heldøgns- og omsorgstjenester i sykehjem og omsorgsboliger 3-2 a til anvendelse. Dette gjelder dersom dette er eneste forsvarlige tilbud som kan dekke behovet for nødvendige tjenester. Sykehjem er en lovpålagt oppgave for kommunene etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c, og nærmere regulert gjennom sykehjemsforskriften (forskrifter av 14. november 1988 nr. 932). I forskriften stilles det som krav at sykehjemmet har en administrativ leder, en lege som skal ha ansvaret for denfor medisinsk behandling, en sykepleier som skal ha ansvaret for sykepleien, og det antall personell for øvrig som er nødvendig for å sikre beboerne nødvendig omsorg og bistand. Det er ikke lagt til grunn noen bemanningsnorm for drift av sykehjem. Institusjonen må imidlertid bemannes og driftes på en slik måte at kravet til forsvarlighet oppfylles, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 og helsepersonelloven Krav til utforming av omsorgsboliger og sykehjem for tilskudd fra Husbanken Husbanken stiller krav til utforming av sykehjem og omsorgsbolig til personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Det forutsettes at boligene er funksjonelle og av god standard slik at det blir et godt sted å bo og som er tilrettelagt for et verdig liv og en god arbeidsplass. Sykehjem og omsorgsboliger skal være tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt, i samsvar med Omsorg 2020 og Demensplan Dette innebærer blant annet små avdelinger og bofellesskap med rom for aktiviteter og tilgang til tilpasset uteareal. Prinsippene om normalisering og integrering skal bli tatt hensyn til ved lokalisering og planlegging. Boenhetene skal ikke ha institusjonsliknende preg, og disse bør bli plassert i ordinære og gode bomiljøer. Det er en forutsetning at ulike brukergrupper ikke blir samlokalisert på en uheldig måte. Det forutsettes også at omsorgsboliger og sykehjem som finansieres med investeringstilskudd skal: være universelt utformet i henhold til NS ha energieffektive løsninger oppfylle kravene som stilles til risikoklasse 6 iht. branntekniske krav, og det skal installeres sprinkelanlegg tilfredsstille kravene i arbeidsmiljøloven være tilrettelagt for tilkobling og montering av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjonsog varslingssystem og annen velferdsteknologi tilfredsstille kravene i plan- og bygningsloven og byggeforskriftene 6.3 Boligtyper i Drammen Det er opp til den enkelte kommune å definere ulike boligkonsepter. I Drammen tildeles kommunale boliger etter søknad og vurdering av behov. Dette gjelder innbyggere som ikke mestrer å skaffe seg en egnet bolig selv, eller med annen offentlig hjelp eller trenger særlige tilpasninger på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Tildeling til yngre personer er ment til å være i en re- / habiliteringsperiode, med forventning om at tildeling skal medføre til selvstendighet og mulighet for bosetting i det åpne boligmarkedet. Ved tilbud om bolig forpliktes den enkelte leietager å betale en kostnadsdekkende husleie til kommunen. Kommunale boliger er tilrettelagte boliger med livsløpsstandard og kjennetegnes vanligvis ved at alt er på en flate, med ekstra dørbredde og tilgjengelighet for rullestolbrukere. Boligene kan ha fellesareal som gir mulighet for fellesskap med andre, og skal bidra til økt egenmestring og sosial kontakt. Boligen kan være: bokollektiv (rom knyttet til fellesareal som stue / kjøkken), bofelleskap (leilighet knyttet til fellesareal), samlokaliserte eller enkeltstående leiligheter. Å ha behov for tjenester er ikke et krav for å kunne få tildelt en kommunal bolig. Der det foreligger et behov for tjenester tildeles dette i eget vedtak, etter en utredning basert på innhenting av nødvendig informasjon og vurdering av brukers egne ressurser. Ulike boligkonsepter Det benyttes mange ulike begreper i kommunene for ulike boliger med heldøgnsomsorg. I Drammen kommune benyttes begrepene bo- og servicesenter, sykehjem, institusjon, omsorgsbolig og servicebolig men dekker egentlig kun to boligkonsepter; sykehjem og omsorgsbolig (gitt Husbankens begrepsbruk).

18 34 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE Begreper er viktig, for de bidrar til å danne mening og med det en forståelse av hva de inneholder. Nedenfor vises administrasjonens forslag til fremtidige betegnelser på ulike boligkonsepter. To distrikt har omsorgsboliger med heldøgnstjenester, i tillegg er det ubemannede omsorgsboliger med kommunal tildelingsrett i sju av distriktene. Ved å tilrettelegge for livsløpsboliger ved alle helseknutepunktene skapes det en mer likeverdighet i tilbudet i den enkeltes nærmiljø. Bolig navn Boligtyper Definisjon Husbanken/ Helsedirektoratet Private boliger/ Bofellesskap / kollektiv Utleieboliger med bruk av kommunal tilvisningsrett Utleieboliger Utleieboliger med servicevert Livsløpsbolig (bolig med trygghetsbemanning) Sykehjem (Livsglede) Ordinære leiligheter av ulik størrelse med og uten fellesareal Ordinære utleieboliger av ulik størrelse, uten fellesareal Samlokaliserte eller enkeltstående boenheter Samlokaliserte boliger med livsløpsstandard tilpasset for økt egenmestring Samlokaliserte boliger / bofellesskap med livsløpsstandard for økt egenmestring Beboerrom med eget bad og tilgang på fellesarealer Tilskudd fra Husbanken Kommentar Bolig Ingen Ordinært boligmarked Private utleieboliger der kommunen og utleier har inngått en avtale som gjør at kommunen har rett til å tilvise vanskeligstilte på boligmarkedet til å leie boligen Uteiebolig Annen bolig Omsorgsbolig Institusjon Figur 30: Tabell ulike boligkonsepter i Drammen Utleier/ utbygger innvilges grunnlån til oppføring og kjøp av bolig Tilskudd til utleieboliger Tilskudd til utleieboliger Tilskudd til omsorgsbolig Tilskudd til sykehjem Tildeling etter antall husholdningsmedlemmer Leietaker inngår ordinær husleiekontrakt med utleier. Betaler husleie. Tildeling etter antall husholdningsmedlemmer. Betaler husleie. Betaler husleie. Egenandel etter statlig forskrift Helse- og omsorgstjenester Behovsprøvd, individuelt tilpasset hjemmetjeneste Behovsprøvd, individuelt tilpasset hjemmetjeneste Behovsprøvd, individuelt tilpasset hjemmetjeneste Behovsprøvd, individuelt tilpasset hjemmetjeneste Vurderes og tildeles etter søknad Tildeles som en del av vedtak om langtidsopphold i institusjon Det er viktig å tilrettelegge for en bolig den enkelte har mulighet til å leve livet ut i, også ved behov for heldøgnsomsorg, derav begrepet livsløpsbolig. En bolig som er særskilt tilrettelagt for mottak av helse- og omsorgstjenester i et sosialt fellesskap. Boligene anbefales etablert i tilknytning til helseknutepunkt ved helse- og omsorgsdistriktene. Der dette vurderes hensiktsmessig vil boenheter som i dag er boenheter i institusjon kunne gjøres om til livsløpsboliger. Det legges opp til en trygghetsbemanning i boligkonseptet «livsløpsbolig». Dersom den enkelte har et behov for tjenester etter vedtak utover hva trygghetsbemanningen kan ivareta, vil ordinære hjemmetjenester i distriktet utføre dette. En slik innretning av tjenesteproduksjonen vil innebære en mer ambulant bruk av ressursene, og et økt volum per bruker i hjemmetjenestene. I henhold til normaliseringsprinsippet og krav, jamfør tilskudd fra Husbanken til utbygging av omsorgsboliger, vil boligene tilrettelegges først og fremst for mennesker med demens. Rådmannen vil anbefale at det fremover gjøres et klarere skille mellom boform og tjenester. Tjenestene skal tilpasses den enkeltes individuelle behov. Det anbefales å i første omgang etablere flere livsløpsboliger med en trygghetsbemanning særskilt tilpasset personer med demens, slik at institusjonstilbud ikke er det eneste alternative boformen til denne gruppen.. Bolig og tjenester tildeles adskilt fra hverandre. Der tjenesteomfanget omfatter store deler av døgnet hos en eller flere beboere vil kommunen vurdere å etablere en bemanningsbase i nær avstand til leilighetene. Behov for bemanningsbase vurderes jevnlig for å sikre et faglig forsvarlig tjenestetilbud. Overfor innbyggere med et varig bistandsbehov av et visst omfang er kommunen forpliktet til å tilrettelegge for medarbeiderne etter arbeidsmiljølovens bestemmelser, det være seg privateide eller kommunaleide boliger. Leie til eie er et virkemiddel for vanskeligstilte på boligmarkedet for å hjelpe den enkelte til å bli huseiere. Det innebærer at kommunen etter avtale med den enkelte kan inngå avtale om at leieavtalen kan omgjøres til kjøp av boligen på sikt. 6.4 Fra «servicebolig» og «omsorgsbolig» til «livsløpsbolig» Befolkningsframskrivinger viser et behov for flere boenheter enn i dag, oppgraderinger av bestående bygg og investering i nye lokaler for å tilrettelegge for at helseknutepunktene skal fungere etter formålet. Målet er en standardisering av tilbud, i den forstand at man skal få det samme tilbudet uavhengig av hvor man bor i kommunen.

19 36 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE Erfaringsmedarbeidere og frivillighet I Trento i Italia er det utviklet et konsept bestående av «Family User Expert» (UFE). Et konsept der tidligere brukere og pårørende utfører helse- og omsorgstjenester i samarbeid med de kommunale tjenestene. UFE`ren gis ikke tilgang til sensitive opplysninger om den enkelte, men deltar i møter med fagtjeneste og brukere for å planlegge på hvilken måte, og når, tjenesten skal ytes. UFE`ren mottar lønn tilsvarende ca 40 % av en ordinær fagarbeiderlønn. I Norge har vi ordningen med omsorgslønn som benyttes til pårørende som utfører omsorgstjenester. Det er kommunen som avgjør tildeling av omsorgslønn til de som søker og hvor høy omsorgslønnen skal være. Siden omsorgslønn ikke er en rett på lik linje med andre tjenester, er det noe større rom for kommunalt skjønn når det gjelder omsorgslønn enn til andre tjenester. Ansettelse av medarbeidere med bruker eller pårørende erfaring styrker brukerperspektivet i tjenestene. Det er i dag 3 erfaringsmedarbeidere i HSO, alle finansiert av eksterne prosjektmidler, men ingen innenfor helsetjenestene. Innenfor tjenesteområdets ramme vil det ved behov gradvis rekrutteres flere erfaringsmedarbeidere. I tråd med dette og etter modell fra Italia, bør det også opprettes stillinger etter konseptet i Italia. Kriteriene for et slikt engasjement bør følge kravet om behov for nødvendige tjenester og krav om faglig forsvarlighet. Rådmannen foreslår at en tilsvarende ordning som UFE i Trento, Italia utredes nærmere. For å fornorske begrepet foreslås UFE omdefinert til BrukerFamilieFrivillighetordningen med forkortelsen BFF. 7.3 Tilbud til mennesker med demens Utvikling av helseknutepunkt 7.1 Helseknutepunkt Et hvert helse- og omsorgsdistrikt utgjør et geografisk område i Drammen kommune. I tilknytning til distriktene vil det i tråd med HSO-planvedtaket utvikles et helseknutepunkt. Helseknutepunkt er et kontaktpunkt mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og distriktets innbyggere som skal bidra til å bedre innbyggernes helseutvikling, forebygge helsesvikt og øke trivsel gjennom økt informasjon, lærings- og mestingstilbud og helsefremmende akiviteter. Helseknutepunktet vil bestå av sykepleieklinikk, forebyggende tiltak, aktivitetstilbud, hjemmetjenester, livsløpsboliger, livsgledesykehjem mv. Det er også ønskelig å inngå avtale med fastleger om kontorvirksomhet ved helseknutepunktet. Nøyaktig hva som utformes ved det enkelte helseknutepunkt kan variere fra distrikt til distrikt i henhold til befolkningssammensetning mv. I tråd med befolkningsveksten vil det være et økt behov for antall fastlegehjemler som kan lokaliseres til helseknutepunktene. En tilknytning av fastleger lar seg gjennomføre ved å legge til rette for fysisk gode lokaler for minimum 3 fastleger (anbefalt pga fagmiljø og mulighet til å ivareta pasienter ved fravær). For å bli et helseknutepunkt i fremtiden, må det enkelte helse- og omsorgsdistrikt inneha en aktiv rolle i nærmiljøet. Det legges opp til at knutepunktet skal være arena for brukere, pårørende, frivillige, barnehager og andre i forbindelse med kulturarrangementer, informasjonsdeling og andre aktiviteter. Frivillighets- og kulturarbeidet må i større grad systematiseres, og helse- og omsorgsdistriktene videreutvikles som arena for frivillig arbeid og kulturelle arrangementer i nærmiljøet. Det er også ønskelig å inngå samarbeid med aktuelle private aktører som frisør, fotpleie, butikk, kiosk, kafe med mer. Demenslandsby Nederland har utviklet konseptet demenslandsby som er bygget opp fra et tradisjonelt sykehjem. Konseptet setter den enkelte beboer i fokus slik at de kan leve et liv nærmest slik de hadde før de ble syke. «Livet er mer enn bare pleie og omsorg». Avdelinger / vanlige hus innredet ut fra målgruppens kulturelle bakgrunn 6 7 beboere per hus Få og faste medarbeidere med hovedvekt på helsefagarbeidere Bemanningsnorm på 1,58 per innbygger Fokus på et pulserende normalisert hverdagsliv med kulturelle og sosiale impulser i form av gågater med restaurant, supermarked og fine områder Ivaretakelse av hobbyaktiviteter Beboere kan bevege seg fritt, minimalt med trafikk Følge dersom de har behov for å bevege seg utenfor landsbyen Tilrettelegges for god kontakt med lokalsamfunnet rundt for å få en «levende» by. Erfaringene viser at beboerne i demenslandsbyen bruker mindre medisiner, har bedre matlyst og lever lenger I Nederland driftes landsbyen innenfor eksisterende sykehjemsbudsjett, noe som forutsetter betydelig frivillig innsats fra pårørende og samfunnet rundt. Butikker og puber er bemannet av omlag to hundre arbeidsledige som forplikter seg til en ca. 20 prosent stilling, mot et tillegg i ledighetsstønaden. Flere kommuner i Norge har latt seg inspirere av dette, og det er planer om slike demenslandsbyer både i Oslo, Sandefjord, Stavanger, Bærum og Arendal. Oslo kommune anslo i 2015 at ca 83 % av beboere på sykehjem lider av demens. Prognosen tilsier at det vil gjelde for nesten 100 % av beboerne allerede innen 10 år.

20 38 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE Fordeler og ulemper ved konseptet Flere, deriblant Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norsk Kompetansesenter for Aldring og Helse er kritiske til konseptet demenslandsby. Kritikken baserer seg på at det er lite forskning på demenslandsbyer, både når det gjelder effekt for bruker og økonomiske forhold. For tilsvarende institusjoner i Norge legges det til grunn at det trengs økt bemanning i forhold til dagens institusjonsdrift, om kommunen skal etablere en demenslandsby. Dette begrunnes med at norske kommuner ikke har samme tilgang til arbeidsinnsats fra blant annet arbeidsledige, noe som utgjør en viktig side av driften av nederlandske demenslandsbyer. Det stilles videre spørsmål ved om det er ønskelig å etablere innelukkede «demensgettoer» som er begrenset til få personer inntil et visst stadium av demens, i stedet for å bruke nærmiljøet. Norge vekker oppsikt internasjonalt når det gjelder normalisering. Det å inkludere alle medborgerne, uansett hvilket utgangspunkt man har i livet eller utsettes for underveis i et livsløp, har vært et klart tverrpolitisk mål i flere tiår. Flere mener derfor at man må satse på at samfunnet generelt blir mer demensvennlig. Langt flere mennesker med demens bor hjemme enn i sykehjem. Det positive med opprettelse av en demenslandsby er at det legges vekt på normal livsførsel. Personer med langt kommet demens skal behandles som enkeltindivider med ressurser og muligheter for å mestre når det blir lagt til rette for det. I Nederland har de tro på at uro og stress kan reduseres når institusjonspreget blir borte, og boligene utformes som et vanlig hjem. Interiøret i boligene er utformet etter sju ulike livsstiler som beboerne blir plassert i etter at interesser og bakgrunn er kartlagt. Livet i boligene er preget av hjemlige sysler, ved at det lages mat på stedet, vaskes klær og gjøres rent av dem som arbeider der, i samarbeid med beboerne. I nærhet til boligene finnes en restaurant, frisør, pub, nærbutikker, treningssenter mv. En landsby med den viktige forskjellen at beboerne ikke fritt kan forlate området. Anbefalinger for Drammen Demens er i dag den hyppigste årsaken til behov for botilbud i sykehjem. 15 % av mennesker over 75 år og 20 % av mennesker over 80 år har demens. Demens gir symptomer som hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighets-endringer og endring av adferd. I Drammen har ca 86 % av beboerne på sykehjem en form for kognitiv svikt og andelen er økende. Til tross for sykdommen kan de fleste oppleve god livskvalitet med tilrettelagt bomiljø og helse/omsorgstjenester med miljøterapeutisk tilnærming. Basert på kritikken fra blant annet Norsk kompetansesenter for Aldring og Helse og Nasjonalforeningen for folkehelse anbefales det ikke en opprettelse av en demenslandsby i Drammen kommune. Mennesker med demens bør motta individuelt tilrettelagte tilbud innenfor de ulike helse- og omsorgsdistriktene per i dag så vel som i fremtiden. Det å inkludere alle medborgerne uansett hvilket utgangspunkt man har i livet eller utsettes for underveis i et livsløp, bør være førende for Drammens helse- og omsorgstjenester. Det bør derfor satses på at Drammenssamfunnet generelt blir mer demensvennlig. For å nå målsettingen om et mer demensvennlig samfunn kan en hente inspirasjon fra konseptet demenslandsby, ved at det legges til rette for at også mennesker med demens har ressurser og muligheter for å mestre, når det blir lagt til rette for det. Ved å tilrettelegge for at den enkelte kan bli boende i eget hjem så lenge som mulig vil forekomsten av uro og stress reduseres, som igjen vil føre til økt livskvalitet for den enkelte. For å gjøre dette mulig kreves det at samfunnet generelt gis tilbud om økt kompetanse om sykdommen og gjøres i stand til å bidra til opprettholdelse av mestring for den enkelte i hverdagen. Satsingen på hverdagsmestring innen utførelse av hjemmebaserte tjenester innebærer å legge til rette for at den enkelte skal kunne opprettholde sitt funksjonsnivå og få bruke sine egne ressurser og muligheter. Det innebærer at tjenestene som tildeles og metodikken i utførelse har som mål å legge til rette for at den enkelte gjøres i stand til å leve lengst mulig i eget liv, inneha en trygg og aktiv hverdag, være sjef i eget liv og motta bistand når det er behov for det. Der det ikke lenger er formålstjenlig å bli boende i eget hjem, kan den enkelte tilbys en livsløpsbolig i nærhet til et helseknutepunkt ved helse- og omsorgsdistriktene. I de tilfeller der sykdommen innebær atferdsendringer, eller forverring av somatisk sykdom som krever et spesielt tilrettelagt tilbud, vil den enkelte kunne følges opp ved livsgledesykehjemmene. Et demensvennlig samfunn handler om at lokalsamfunnet skal ha kunnskap om og forståelse for hva demens er og hvordan man best mulig møter personer med demens. Det handler om å tilrettelegge det allerede eksisterende lokalsamfunnet slik at det blir lettere for personer med demens å delta. Med litt hjelp og forståelse fra personer de møter kan flere oppleve å være inkludert i lokalsamfunnet og bo hjemme lenger. Helse- og omsorgsdistriktene utvikles med livsløpsboliger i tillegg til eksisterende tjenestetilbud. Målgruppen for livsløpsboliger er i stor grad personer med demens. I tanken om et mer demensvennlig samfunn er det også viktig å tilrettelegge for at alle helseog omsorgsdistrikter innehar relevant kompetanse for å yte faglige forsvarlige tjenester til mennesker med demens eller råd og veiledning til pårørende og andre som ønsker det. Det blir viktig å tilrettelegge for tiltak for å motvirke ensomhet og bidra til en aktiv og meningsfull hverdag også til mennesker med demens. De enkelte helse- og omsorgsdistriktene har, som en del av satsingen på livsgledesykehjem, som formål å legge til rette for samarbeid med frivillige og andre om ulike aktivitetstilbud. Tilbudene skal også gjelde for andre som sogner til helseknutepunktet. Som oppsummering foreslås det å tilrettelegge for at den enkelte kan bli boende lengst mulig i eget hjem med tilpassede tjenester som bidrar til en aktiv og meningsfull hverdag. Det bør legges til rette for livsløpsboliger i tilknytning til helseknutepunktene som et tilpasset botilbud til mennesker med en demenssykdom. 7.4 Tilbud for innbyggere med innvandrerbakgrunn Bystyrekomitéen for helse, sosial og omsorg mottok til orientering en kartlegging av forebyggende og helsefremmende tilbud til innvandrere over 60 år i Drammen kommune, i møte Denne kartleggingen ble utført av Forebyggende helseteam for eldre i Drammen kommune høsten og vinteren 2015/16. Kartleggingen viser at det finnes et bredt tilbud av helsefremmende og forebyggende tilbud for denne målgruppen. Tilbudene er preget av individuell tilrettelegging og bevissthet omkring viktigheten av å benytte tolketjenesten. En del av tilbudene viser seg å være lite benyttet/ønsket av målgruppen. Migrasjonshelse Det er vanskelig å uttale seg konkret om migrasjonshelse. Det er mange nasjonaliteter, mange kulturer og mange ulike sykdomsbilder å forholde seg til. Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) har i sin rapport nr skrevet om demens blant eldre innvandrere. Antallet eldre med innvandrerbakgrunn i Norge vil tidobles til nesten frem til Det finnes ingen oversikt over forekomst av demenssykdom blant innvandrere i Norge. Internasjonale studier har imidlertid vist en høyere forekomst og tidligere sykdomsdebut i enkelte grupper av innvandrere. En mulig forklaring kan være høyere forekomst av hjerte- og karsykdom og diabetes. Utdanningsnivå, sosioøkonomisk status og psykiske belastninger er andre faktorer som også kan spille inn.

21 40 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE Forståelse og kunnskap om demens kan variere både innad og mellom ulike grupper av innvandrere. Demenssykdom kan for noen være forbundet med skam og tabu og kan oppfattes som en straff for tidligere synder. Andre grupper ser på demens som en naturlig del av det å bli gammel. Demens kan for mange være et ukjent begrep, og Alzheimers sykdom er ofte mer kjent. En undersøkelse i Danmark understøtter at det er store forskjeller når det gjelder kunnskap om demens i ulike innvandrergrupper. Tjenestetilbud Helse og omsorgsdistriktene skal ivareta forsvarlige tjenester til alle innbyggere i sitt distrikt. Helse- og omsorgsdistriktene har en viktig rolle i nærmiljøet. Ved at tjenestetilbudet utvikles som en integrert tilrettelagt del av den samlede helse- og omsorgstjenesten for brukere med innvandrerbakgrunn, unngås segregering og særordninger. Ved å involvere brukere og pårørende kan helse- og omsorgsdistriktenes aktivitetstilbud utvikles og tilpasses denne målgruppen i større grad enn i dag. Individuelle tilpasninger basert på ulike forutsetninger og behov, kan videre bidra til likeverdige tilbud. Samtidig er det behov for målrettet innsats for å nå risikogrupper i det forebyggende arbeidet, for eksempel gjennom Frisklivssentralen, Forebyggende helseteam for eldre, og utvikling av nye lærings- og mestringsstilbud i den generelle helsetjenesten. For enkelte innvandrergrupper vil det være hensiktsmessig å starte en dialog med det kommunale tjenesteapparatet før fylte 80 år. Som ett eksempel kan det nevnes at Konnerud og Fjell begge er områder som i dag har lav etterspørsel av offentlige helsetjenester, men dette ser ut til å være av helt ulike årsaker. Det er viktig at distriktene kan utvikle seg slik at de møter behovet i det området de virker i. Rådmannen anbefaler at det i prosjekteringsfasen av de ulike distriktene legges opp til å gjennomføre nærmiljøkonferanser slik at innbyggerne inviteres til å være med å utforme distriktets fremtidige helseknutepunkt. På den måten vil det sikres at samtlige helse- og omsorgsdistrikt får likeverdige helse- og omsorgstjenester, men tilpasset distriktets befolkning. 8 Fremtidig behov og vurderinger 8.1 Fremtidsperspektiv Med utgangspunkt i befolkningsframskrivinger for perioden frem til 2040 vil det bli krevende for Drammen kommune å opprettholde en utvikling av helse- og omsorgstjenester på dagens nivå med de ressurser kommunen vil få til rådighet i årene som kommer. Befolkningsframskrivingene viser behov for en dobling av eksisterende plasser/tilbud i 2040 dersom tjenestene slik Drammen har innrettet dem i dag, videreføres. Helse- og omsorgssektoren er stadig i utvikling, det utvikles stadig flere teknologiske hjelpemidler og trygghetsteknologi og det arbeides kontinuerlig med mer effektive og tilpassede tilbud. Om lag 20 % av innbyggerne over 80 år mottar i dag hjemmetjenester. I behovsvurderingene fra Agenda Kaupang (2014) er det gjort beregninger som viser at det samlede behovet for pleie- og omsorgstjenester vil øke med ca. 65 % fra 2013 til 2036 med dagens innretning. Fram til 2022 er økningen mindre enn 20 %. Til gjengjeld blir behovsutviklingen svært stor fra Dette kan bli svært kostbart dersom ikke innbyggerne blir mye friskere eller Drammen finner løsninger som er mindre kostnadskrevende, konkluderes det med i rapporten. En utvikling av helse- og omsorgsdistriktene til helseknutepunkter, slik det er beskrevet i HSOplanen, vil kunne bidra til gode helse- og omsorgstjenester også i fremtiden. Helse- og omsorgsdistriktene består i dag av sykehjem og hjemmetjenester, i flere distrikt er det også dagsenter og det er arealer til felles møteplasser som benyttes i ulik grad. Kun to av distriktene har heldøgns omsorgsboliger. NIBR (2013:25) har stipulert at ca. 25 % av alle boenheter i Norge vil bebos av personer over 70 år i Eldre ønsker å bli boende i privat bolig så lenge som mulig. Når det ikke lenger er mulig, ønsker 2 av 4 seg en omsorgsbolig, 1 av 6 ønsker bofellesskap, mens 1 av 10 ønsker sykehjemsplass. Når flere vil bo lenger i egen bolig øker, volumet på hjemmebaserte tjenester og arenaer med aktivitet og deltagelse. Noen vil ha behov for bolig med tilgang til tjenester gjennom hele døgnet, ikke i institusjon. Slike boliger vil være en del av tilrettelagte bomiljøer og tilknyttes distriktenes helseknutepunkt. En bolig med en kjernebemanning og fleksible individuelt tildelte tjenester fra hjemmetjenesten vil redusere behov for institusjonsomsorg. I perioden frem mot 2036

22 42 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE er det fremskrevne behovet på bakgrunn av demografisk utvikling gitt dagens dekningsgrad på 19 %, en økning på ca 300 boenheter i institusjon. Det er først etter 2025 at behovet øker i vesentlig grad. Agenda Kaupang (notat 2014) peker også på at dekningsgraden av institusjonsomsorg er høy og at helse- og omsorgsbehovet kunne vært løst på et lavere nivå for flere. Eksisterende helse- og omsorgsdistrikter er vurdert med formål om å etablere boliger og bofellesskap for innbyggere med demens og/eller innbyggere med funksjonsnedsettelser i tilknytning til helseknutepunktene, i takt med befolkningsutviklingen. Sykehjemmene videreutvikles i tråd med satsingen på Livsgledesykehjem, med lavere dekningsgrad på langtidsopphold og opprettholdelse av dekningsgraden på korttidtidsopphold. Et niende helse- og omsorgsdistrikt på Landfalløya i nåværende Helsehus utvikles som et helseknutepunkt med aktive hjemmetjenester og funksjonelt boog servicesenter og forberedes for etablering i ca Utredningen viser at det i noen distrikter er et potensial til å utvikle helse- og omsorgsdistriktene i og rundt eksisterende lokalisering, mens det i andre distrikt er behov for utvidelser og/eller nyetableringer. I tillegg legges det til rette for dialog med private utbyggere om utbygging av boliger med servicevert i alle bydeler. 8.2 Fremtidig behov for antall boenheter SSB presenterte den 16. september 2016 en nasjonal rapport for helse og omsorgstjenester for Noen av hovedfunnene er som følger: I perioden har antall mottakere av helse- og omsorgstjenester økt med om lag 11 %. Det er naturlig nok de eldste aldersgruppene som utgjør den største andelen av mottakere, men i 2015 var 39 % av mottakerne under pensjonsalder, en økning på hele 6 % siden I aldersgruppen år er det kun 12,6 prosent som har fått helse- og omsorgstjenester. I aldersgruppen år er over halvparten brukere av slike tjenester, mens det blant de i aldergruppen 90 år og eldre er over 90 prosent. (Drammen har vesentlig lavere bruksfrekvens) Markant økning av unge omsorgsmottakere. Andelen mottakere under pensjonsalder har økt med 6 % til nå 39 % siden I 2015 var en av tjue (5 %) under 18 år. Hver fjerde mottaker med omfattende bistandsbehov bor i en vanlig bolig. De eldste og yngste mottakerne er de som oftest har omfattende bistandsbehov Det kan se ut til at den langsiktige tendensen til at relativt flere får helsetjenester i hjemmet og færre kun får praktisk bistand fortsetter.. Det ble i HSO-planen anslått behov for ca. 100 nye heldøgnsplasser i 2025 og ca 300 nye heldøgns plasser innen 2036, gitt dagens profil på tjenesteproduksjonen og dekningsgrad. Nedenfor vises en rekke beregninger i forhold til dekningsgrad med behov heldøgns tjenester for Drammen som helhet og per distrikt. Beregningene danner grunnlag for rådmannens vurderinger og anbefalinger. I HSO-planen er det lagt til grunn strategier som på sikt vil redusere behovet for heldøgns tjenester slik tjenestene er innrettet i dag. Fremover bør det satses ytterligere på disse strategiene for at et fremtidig tjenestetilbud skal være bærekraftig. HSO-planen definerer en dekningsgrad for heldøgns tjenester i Drammen for denne målgruppen på mellom 14 % og 19 %. Rådmannen har av den grunn laget beregninger ut i fra disse to dekningsgradene. I dag drifter Drammen 489 institusjonsplasser, bestående av etablerte boenheter i institusjon av kortere eller lengre varighet i egen regi og innkjøp av eksterne plasser ved behov. Dersom Drammen kommune ikke utvikler flere heldøgns tjenester for målgruppen innbyggere over 80 år, vil dekningsgraden gradvis reduseres frem mot 2040, i tråd med befolkningsutviklingen. per innbygger over 80 år Drammen totalt, inkl Drammen Helsehus 19,0 % 18,4 % 14,9 % 11,9 % 10,5 % 9,4 % Tabell 25 For å sikre en forsvarlig dekningsgrad bør det utvikles flere boenheter med heldøgnsomsorg i årene frem mot 2025, men profilen anbefales endret slik at Drammen innen 2030 har en større andel livsløpsboliger enn i dag. To av helse- og omsorgsdistriktene har i dag heldøgns omsorgsboliger. Det anbefales at alle distriktene utvikler boenheter som livsløpsboliger i tillegg til boenheter i institusjon. Det legges også til rette for økt mulighet for korttidsopphold i helse- og omsorgsdistriktene. Nedenfor vises en tabell med utgangspunkt i dagens dekningsgrad, og hvor mange boenheter med heldøgnsomsorg det enkelte distrikt burde hatt, gitt dagens profil på tjenesteproduksjonen og en dekningsgrad på henholdsvis 14 og 19 %. Helse- og omsorgsdistriktene % 19 % 14 % 19 % 14 % 19 % 14 % 19 % 14 % 19 % Totalt 19 % Gulskogen 9 % Åssiden 16 % Landfalløya 22 % Hamborgstrøm 22 % Losjeplassen 14 % Marienlyst 26 % Fjell 17 % Åskollen 21 % Konnerud 22 % Tabell 26, beregning av antall boenheter med heldøgnsomsorg basert på SSB s prognosetall per 2016 En analyse av fordeling av antallet boenheter gitt dagens tjenesteprofil, og dimensjonering av boenheter i forhold til befolkningsgrunnlaget i eget distrikt, viser at distriktene burde hatt en noe annen fordeling, avhengig av dekningsgrad. Dette er forsøkt vist i tabellene nedenfor. Dimensjonering heldøgnstilbud ved 19 % dekningsgrad Drammen totalt, inkludert Drammen helsehus Helse- og omsorgsdistriktene, uten Drammen helsehus Gulskogen Åssiden Landfalløya Hamborgstrøm Losjeplassen Marienlyst Fjell Åskollen Konnerud Tabell 27

23 44 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE Drammen kommune har en bestiller-/utførermodell. Dette innebærer en distriktsovergripende tildeling av tjenester, noe som er hensiktsmessig også inn i fremtiden. Etterspørselen etter heldøgns tjenester vil variere fra distrikt til distrikt, og over tid. Dette har sammenheng med demografi, levekår og boligtyper. Likevel er erfaringen at svært mange ønsker å bo i sitt eget, eller familiens nærmiljø. I planlagt utvikling av helse- og omsorgsdistriktene er derfor disse momentene hensyntatt hva angår dimensjonering. 9 Dimensjonering boenheter med heldøgnsomsorg ved 14 % dekningsgrad Drammen totalt, inkludert Drammen helsehus Helse- og omsorgsdistriktene, uten Drammen helsehus Gulskogen Åssiden Landfalløya Hamborgstrøm Losjeplassen Marienlyst Fjell Åskollen Konnerud Tabell 28 Drammen kommune har en dekningsgrad på ca 19 % i 2016, med 489 boenheter i institusjon. En dekningsgrad på 14 % ville tilsvart 341 plasser. Inn mot 2017 er ikke Drammen klar for å kunne drifte tjenestene med en såpass lav dekningsgrad, men ambisjonene mot 2040 må være at dette blir en forsvarlig dekningsgrad for heldøgnsomsorg i Drammen kommune. For å kunne holde dekningsgraden på et nivå tilsvarende 14 % eller lavere må det ytterligere satsing til på folkehelsestrategier, hverdagsmestring og velferdsteknologi i tråd med strategiene fra HSO-planen. Disse strategiene antas å gi stor effekt, i tillegg til at befolkningen selv er i endring. I videre vurderinger er det derfor lagt til grunn en kapasitet på 75 boenheter med heldøgnsomsorg, noe som vil gi 675 boenheter når alle distriktene er ferdig utviklet. Svelvik inngår ikke i denne beregningen. 675 boenheter med heldøgnsomsorg vil gi en dekningsgrad på 14 % inn mot Jo lenger frem i tid det planlegges, jo større usikkerhet er det knyttet til tallene. Det anbefales derfor å forta en tilsvarende analyse som denne om fire år, dvs i 2020 for å vurdere en evt endring i totalt antall boenheter. Kommunereformen kan komme til å få innvirkning på kommunens behov inn i fremtiden. Samtlige distrikter vil utvikles med henblikk på å kunne utvide kapasiteten dersom fremtidig behov skulle tilsi det. Utvikling av de ulike helse og omsorgsdistriktene Behovsanalysen er basert på en vurdering av Drammen kommune som helhet, men også kapasitet og kvaliteter ved det enkelte helse- og omsorgsdistrikt. Utviklingspotensialet ved de ulike helse- og omsorgsdistriktene er vurdert på bakgrunn av befolknings- og boligsammensetning, arealplaner og pågående byutviklingsarbeid. 9.1 Utvikling av Fjell HOD Fjell bo- og servicesenter grenser til boligområder sør, vest og nord. Potensialet for bygningsmassen er til stede. Det har en skjermet og rolig beliggenhet, samtidig som det er sentralt i bydelen og har god utsikt. Tomten har rom for utbygging mot øst, og i høyden. Det har tidligere (ca. 2005) vært vurdert bygging av omsorgsboliger på tilstøtende tomt i øst (Eika gnr. 111 bnr. 513). Fjell foreslås bygget ut med omgjøring av dagens institusjonsavdelinger til livsløpsboliger, og med bedre tilpassede boenheter i livsgledesykehjem i en påbygget andre etasje. Videre vurderes det hensiktsmessig å legge til rette for utbygging av utleieboliger med servicevert i terrasser på tilstøtende tomt. Innen 2035 bør kapasiteten på Fjell HOD være økt fra 51 til 75 boenheter for heldøgnsomsorg, gitt en dekningsgrad på 14 %. 9.2 Utvikling av Konnerud HOD Kapasiteten på heldøgnsomsorg kan økes i eksisterende bygningsmasse. Fredholdt er en gammel bygning som ikke tilfredsstiller dagens krav til fleksibel og effektiv bruk. Dagens bebyggelse er forholdsvis kompakt, men samtidig er tomtens utbyggingspotensiale i stor grad utnyttet. En eventuell videre utbygging vil berøre grøntarealer i sydvest.

24 46 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE Påbygging (utvidelse i flere etasjer) vurderes å være kostnadskrevende og vanskelig å gjennomføre mens bygget er i drift. Den store fordelen med dagens bygningsmasse er at den har en skjermet og rolig beliggenhet, samtidig som det ligger sentrumsnært i bydelen. Fredholdt ansees som et lite hensiktsmessig bygg for tjenester med heldøgnsomsorg, og som et tilbud til personer med demens. Fredholdt kan fases ut som sykehjem etter hvert som totalkapasiteten i kommunen øker i tråd med utviklingen av helse- og omsorgsdistriktene. Spesialiserte korttidskartleggingsplasser for personer med demens vil bli planlagt som en del av helsehusvirksomheten fra Konnerud HOD foreslås tilpasset en fremtid med økt kapasitet, og at bygningsmassen blir knyttet til Konnerud senter med en overgang. Videre foreslås det at det etableres flere livsløpsboliger samlokalisert med eksisterende bygg gjennom blant annet å konvertere eksisterende andelsleiligheter til livsløpsboliger. Gitt en dekningsgrad på 14 %, bør kapasiteten på Konnerud være økt fra 39 (eksklusiv Fredholdt) til 75 boenheter for heldøgnsomsorg.r for heldøgnsomsorg. 9.3 Utvikling av Åskollen HOD Det vil kunne være aktuelt å vurdere alle de store utviklingsområdene i nærheten av Åskollen HOD. Reguleringsarbeidet for Nøsted og Knive har nylig startet opp, og det er vanskelig å si noe om hva slags type boliger det tilrettelegges for, annet enn at det er et generelt krav om mangfold av boligtilbud. På Glassverket stilles det også krav til mangfold, i tillegg til at det er ønske om en viss andel familievennlige boliger. Åskollen HOD ligger mellom Nordbyveien i øst, boligområder i vest og grønnstruktur i nord og sør. Områdene som har formål grønnstruktur eies av Drammen kommune. Det er dermed mulig å kunne vurdere en utvidelse mot nord eller sør. Dette må eventuelt avgjøres i en formell prosess etter Plan- og bygningsloven, og innebærer en omregulering av formål i kommuneplanens arealdel. Åskollen HOD anbefales videreutviklet på eksisterende tomt. Nåværende utleieboliger kan med enkelhet konverteres til livsløpsboliger for personer med demens, og knyttes til resten av bygningsmassen gjennom overbygg eller annen form for tilpasning. Åskollen anbefales utviklet tidlig pga mulighetene for å etablere livsløpsboliger, noe som vil avlaste presset på dagens institusjonsplasser og skape rom for videreutvikling av de andre distriktene. Innen 2035 bør kapasiteten på Åskollen være økt fra dagens 68 boenheter til 75 i 2035, gitt en dekningsgrad på 14 %. 9.4 Utvikling av Marienlyst HOD I området som er omfattet av reguleringsarbeid for Marienlyst Nord, vil det kunne vurderes muligheten av å etablere ulike boligkonsepter. Marienlyst HOD ligger skjermet og rolig til mellom Marienlyst skole, Strømsø senter, private boliger og Bikkjestykket. Det er ikke tilrettelagt for å utvide eksisterende struktur til nærliggende områder. Bygningsmassen er kostnadstung å drive og lite egnet for fremtidig moderne drift. Det anbefales at bygget saneres og at et nytt moderne helse- og omsorgsdistrikt bygges opp. Innen 2040 bør Marienlyst, gitt en dekningsgrad på 14 %, ha etablert 75 boenheter med heldøgnsomsorg mot dagens 56 ( ). 9.5 Utvikling av Gulskogen HOD Gulskogen HOD ligger nord for Rødskog skole og øst for Gulskogen Idrettsplass. I området omfattet av reguleringsplan for Sundland vil det kunne vurderes muligheten for å etablere ulike boligkonsepter. Gulskogen Nord er et stort planområde, og det kan også her vurderes om det er hensiktsmessig og mulig med etablering av nytt helse- og omsorgsdistrikt. I Sundlandutbyggingen, som sannsynligvis starter 2016/2017, handler det om boliger i to etapper før tilfartsvei Vest er på plass. Utbyggingen innenfor planområdet Gulskogen Nord ligger trolig litt lenger frem i tid. Sundland vurderes som mest aktuelt for en relokalisering og utvidelse av de kommunale omsorgstjenestene. Det anbefales derfor at Gulskogen HOD relokaliseres på Sundland. Gulskogen bør utvikles fra dagens 24 boenheter med heldøgnsomsorg til 75 boenheter innen 2030, gitt en dekningsgrad på 14 %. 9.6 Utvikling av Hamborgstrøm HOD Hamborgstrøm HOD ligger i Øvre Storgate 96 ligger i område for «kombinert formål bybebyggelse». Arealene og bygningsmassen eies ikke av kommunen. Bebyggelsen er hensiktsmessig til formålet, og området rundt har utviklingspotensial. Dersom det i fremtiden ønskes å utvikle naboeiendommene til noe annet enn det de er i dag, kan det vurderes å etablere konseptboliger også i disse områdene. Hamborgstrøm HOD er fornuftig lokalisert i forhold til befolkningsgrunnlaget. Det anbefales at leieavtalen termineres i 2021, alternativt forlenges noen år i påvente av erstatningsbygg. Drammen Eiendom har fått i oppdrag å se etter mulig alternativ tomt i nærheten da området er en god lokasjon for et helse- og omsorgsdistrikt for denne delen av Bragernessiden. Hamborgstrøm HOD har i dag 100 boenheter med heldøgnsomsorg, da de har 48 distriktsovergripende boliger med heldøgns bemanning i dag, i tillegg til 52 boenheter i institusjon. Gitt en dekningsgrad på 14 %, bør Hamborgstrøm endre sammensetningen til totalt 75 boenheter innen Utvikling av Åssiden HOD Arealene og bygningsmassen hvor Åssiden HOD er lokalisert er ikke eid av kommunen. Helse- og omsorgsdistriktet har i tillegg utfordringer knyttet til arealknapphet og uteområder. Nabotomta er imidlertid ubebygd, og kan gi muligheter for utvikling. Det vurderes som mer hensiktsmessig å re-lokalisere distriktet i forbindelse med områdeutviklingen på Travbanen-Berskau, som en del av den sosiale infrastrukturen i området og bydelen. Reguleringsplanen for Travbanen-Berskaug legger opp til et senter med offentlig og privat tjenesteyting, med mulighet for å etablere ulike boligkonsepter og kommunale omsorgstjenester. Det anbefales å relokalisere Åssiden HOD med et helt nytt og moderne distrikt i Berskau-området. Helseog omsorgsdistriktet bør etableres tidlig i tråd med annen utvikling i området, og slik at Saniteten frem til 2031 kan benyttes som avlastning for andre distrikt under utvikling og kapasiteten på heldøgnsplasser dermed opprettholdes i utviklingsperioden. Innen 2025 bør Åssiden, gitt en dekningsgrad på 14 %, ha en kapasitet på 75 boenheter med heldøgnsomsorg mot dagens 65.

25 48 BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE BEHOVSANALYSE FOR HELSE- OG OMSORGSDISTRIKTENE Landfalløya Landfalløya er i dag ikke eget distrikt. Den tilhørende hjemmetjenestesonen er organisatorisk lagt til Åssiden HOD. Når Drammen Helsehus reetableres i nye lokaler sammen med nytt sykehus på Brakerøya, vurderes det som hensiktsmessig å etablere Landfalløya som eget distrikt. Det er mange leiligheter i området. Disse er fra etterkrigstiden og dårlig tilpasset en livsløpsstandard. Blant annet har de færreste av boligblokkene heis. De nyere leilighetsblokkene og terrasseblokkene er derimot bedre tilpasset en livsløpsstandard. 10 Det er ikke igangsatt store reguleringsplaner i området, men parken har stort potensiale til å bli en park som i større grad kan benyttes til aktiviteter for en voksen befolkning. Denne parken anbefales utviklet så fort som mulig, da den i dag er et stort og lite utnyttet grøntområde. Lokalene til tidligere Drammen Kjøkken kan konverteres til boligformål. Det anbefales at distriktet utvikles så snart nytt helsehus er samlokalisert med nytt sykehus og legevakt på Brakerøya. Innen 2035 bør Landfalløya ha en kapasitet på 75 boenheter med heldøgnsomsorg, gitt en dekningsgrad på 14 %. I dagens bygningsmasse driftes det 72 korttidplasser. 9.9 Utvikling av Losjeplassen HOD Losjeplassen HOD ligger i Engene 50 i et område for «kombinert formål bybebyggelse». Arealene og bygningsmassen hvor Losjeplassen HOD er lokalisert er ikke eid av kommunen. Det anbefales å vurdere andre alternative tomter/bygg. Det vurderes som hensiktsmessig å ha et eget distrikt i området ved Brakerøya. Det er ikke nødvendig å ha dette plassert på Losjeplassen, men distriktet har en godt fungerende beliggenhet til formålet. Bygningsmessige tilpasninger er vanskelig da kommunen ikke eier bygget. Leiekontrakten utgår i november 2020, og det haster med å finne erstatningsbygg. Drammen Eiendom har fått i oppdrag å se etter mulig alternativ tomt eller bygg i nærheten da området er en god lokasjon for et helse- og omsorgsdistrikt for denne delen av Bragernessiden. Distriktet har i dag 50 boenheter med heldøgns omsorg, og gitt en dekningsgrad på 14 %, bør kapasiteten ha økt til 75 boenheter innen Konklusjon og anbefaling om videre arbeid Helse- og omsorgstjenesteloven gir kommunen anledning til selv å organisere sine tjenester så sant tjenestene oppfyller krav til forsvarlighet. Dette gjelder også heldøgnsomsorg. Det er i HSO- planen vedtatt at dekningsgrad for heldøgns tjenester skal være mellom 14 % og 19 %. Det anbefales at behovsøkningen i forhold til heldøgnsomsorg i årene frem til 2040 ivaretas gjennom økt satsing på hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering som hovedstrategi i hjemmetjenestene, tilrettelegging for ulike bokonsepter i alle distriktene, samt utbygging av livsløpsboliger som er særskilt tilrettelagt for heldøgnsomsorg med minimumsbemanning, heretter kalt livsløpsboliger. Dette fordrer at hjemmebaserte tjenester innehar tilstrekkelig med fagbemanning. Bemanningen styres i hovedsak fra institusjonsomsorg til hjemmebasert omsorg der dette er faglig forsvarlig. Det anbefales å videreutvikle ett og ett helse- og omsorgsdistrikt av gangen. Helse- og omsorgsdistriktene rustes til både å ivareta rollen som helseknutepunkt og være leverandør av faglig forsvarlige tjenester i sitt geografiske nedslagsfelt i tråd med Helse- og omsorgstjenesteloven. Nedenfor vises en oversikt over endringer i antall plasser for Drammen totalt, avhengig av hvilken dekningsgrad kommunen velger % 19 % 14 % 19 % 14 % 19 % 14 % 19 % 14 % 19 % HSO totalt 19 % Endring antall boenheter mot Figur 31: på heldøgnsomsorgstjenester Det anbefales å styre mot en dekningsgrad på 14 % eller lavere, men med et fleksibelt