Høgskolen i -fold Oslo 25. oktober 2002
|
|
- Marcus Espeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Høgskolen i -fold Oslo 25. oktober 2002 SØKNAD OM OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for søknaden Jeg søker med dette om å bli vurdert til opprykk som førstelektor. Jeg ble ansatt ved Høgskolen 28. mai 2002, (ref: xxxx-yyy.1). I søknaden forutsatte jeg på grunnlag av kunngjøringsteksten - at jeg ville bli vurdert som førstelektor. Dette skjedde imidlertid ikke, og jeg ble bedt om å ta dette opp separat, hvilket jeg herved gjør. Avtalen med Høgskolen (ref: XXXX YYYY) er at jeg skal søke snarest mulig og få etterbetaling dersom søknaden fører til opprykk. Søknaden er bygget opp på grunnlag av de kriterier som kreves for opprykk til førstelektor, jfr. departementets rundskriv F Resvme Jeg har vært yrkesaktiv fra jeg var utdannet sykepleier i Yrkesaktivitet har vært kombinert med omsorg for to barn og videreutdanning. Etter grunnutdanning har jeg tatt spesialutdanning som intensivsykepleier i 1979, Ex. Phi1. i 1984, sosiologi mellomfag i 1986, embetseksamen i sykepleievitenskap i 1992, faglig veileder i sykepleietjenesten 1997, og i tillegg har jeg et doktorgradskurs "Philosophica1 Foundations of Nursing Science" i Jeg har 22 års erfaring fra k1inisk praksis fra medisinske og kirurgiske avdelinger på flere sykehus, i all hovedsak som intensivsykepleier. I 5 1/2 år har jeg arbeidet, nært knyttet opp til praksis, som fagutviklings- og forskningssykepleier, på Medisinsk avde1ing, Bjerkebakken sykehus. I den tiden er to forskningsprosjekter og flere pedagogiske prosjekter planlagt og gjennomført. I tiden på Bjerkebakken har jeg veiledet studenter fra k1inisk linje ved Institutt for Sykepleievitenskap (ISV) i praksis og vært sensor til eksamener ved ISV. I 4 år arbeidet jeg som lærer og lektor ved Høgskolen i -fold. For å videreutvikle ferdigheten som veileder i sykepleiefaget har jeg opprettholdt veiledning av en gruppe på Bjerkebakken Sykehus. (Vedlegg 1,2 og 3) 2. VitenskapeIig arbeid
2 I hovedoppgaven til embetseksamen ble det benyttet en kvalitativ metode. Oppgaven, "Knyttet til livet. Pasienters opplevelser og mestring med en automatisk, implantert defibrillator", er publisert i publikasjonsserien til ISV (vedlegg 4 ). To forskningsprosjekter har vært planlagt og gjennomført etter embetseksamen. Begge er utført i samarbeid med erfarne sykepleiere fra klinisk praksis. Det er min kompetanse som har gjort det mulig å gjennomføre prosjektene. Det er følgelig jeg som har vært ansvarlig for, og ledet, prosjektene. Det er viktig for meg å presisere hvorfor jeg ikke opptrer som førsteforfatter i de to forsknings-prosjektene som er utført. Min overordnede ide om hvordan en fagutviklings- og forskningssykepleier (eller lærer) skal jobbe, er å være der den andre er, slik at den andre kan vokse. Jeg ville ha med meg sykepleierne på en slik måte at de følte at forskningsprosjektet også var deres produkt. Derfor avtalte vi fra starten av at sykepleieren i praksis skulle være førsteforfatter. Dette til tross for at det var åpenbart for oss alle at det var jeg som satt med den formelle kompetansen, den som søkte etisk komité, søkte hjelp hos statistiker, utarbeidet designet, utførte de statistiske analyser på SPSS (med hjelp av statistiker), trakk ut essensen, visste hva som var relevant og ikke, og gikk tett sammen med den som skrev. I den ene studien hadde vi leger som stod ansvarlige for den medisinske delen, og i den andre samarbeidet vi med leger. Det første prosjektet ble utført som en kvasi-eksperimentell forskningsstudie. Denne metoden ble valgt, da vi ønsket å finne frem til det tømmingsregime, av tre utvalgte, som tømte tarmen best og som var minst ubehagelig for pasienten. Dette var et uttalt ønske fra sykepleiepraksis. De ønsket å basere praksis på forskning og ikke på tradisjon og synsing. Resultatene fra forskningsprosjektet er publisert som vitenskapelig artikkel i Vård i Norden (vedlegg 5). I tillegg ble det publisert en artikkel i Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning som omhandler den fagutviklingseffekten som oppstod i sykepleiepraksis i kjølvannet av studien (vedlegg 6). Som resultat av dette prosjektet er prosedyrene for tømming av tarmen før koloskopi endret ved Bjerkebakken sykehus i sin helhet. Det andre forskningsprosjektet benyttet en kvantitativ beskrivende metode fordi vi ønsket å identifisere en type brystsmerte som ikke var omtalt i litteraturen, men som man observerte i praksis etter at pasientene kom fra PTCA (blokking av koronararteriene). Her ble McHewan s smertespørreskjema benyttet, fordi det skjemaet er beskrevet som et av de mest valide og reliable, multidimensjonale smerteskjema som er utarbeidet og funnet velegnet til å skille ganske like smerter fra hverandre. En svakhet ved denne studien er at vi ønsket både å finne ut hvor hyppig smerten forekom og om det var registrerbare, påvirkende faktorer til denne smerten. Dette førte til at vi hadde lite datamateriale om smerten, som viste seg å være vanskelig å skille fra den ishcemiske smerten. Vi arbeider med å få publisert en artikkel om prosjektet. De foreløpige resultatene fra denne studien er publisert som abstrakt i European Heart Journal, og presentert som "Poster" på en kongress i Paris (vedlegg 7). Hvis ønskelig kan jeg presentere artikkelen, slik den foreligger i dag. Foranstående viser at jeg har kompetanse innenfor både kvalitativ og kvantitativ forskning. Se for øvrig vedlagte CV (vedlegg 1) hva angår vitenskapelige arbeider og spredning av disse.
3 I tillegg har jeg gjennomført et doktorgradskurs på 5 vekttall i "Philosophical Foundations of Nursing Science" med avsluttende innlevering av "Term Paper", som er vurdert og bestått (vedlegg 8). "Paperet" på 15 sider, omhandler hvordan man kan undersøke fenomenet "smerter av uklar opprinnelse", ut fra to epistemologiske perspektiv. Kaan s domene- og typologitenkning ble benyttet som teoretisk grunnlag. Ved å benytte et slikt teoretisk grunnlag, kan en sikre at den kunnskap som utvikles, er relevant for praksis, vitenskapelig holdbar og at det er sykepleiekunnskap (og ikke medisinsk kunnskap) som blir utviklet (vedlegg 9). 3. Pedagogisk virksomhet 3.1. Faglig veileder i sykepleiefaget Jeg ble godkjent som veileder i sykepleiefaget i 1997 (vedlegg 10). Da jeg ønsket å dyktiggjøre og videreutvikle meg som veileder, fortsatte jeg å gå i veiledning, også etter at jeg fikk godkjenning. Den teoretiske forankring er knyttet opp til anerkjennelse i relasjonen. slik som beskrevet hos Schibbye. Anerkjennelse er ikke å definere den andre, men prøve å "tone seg inn på" den annens emosjonelle bølge. Empati er forstått i forhold til følelsenes betydning for utvikling, slik J. Maanen beskriver dette. For å kunne veilede ut fra et slikt teoretisk perspektiv, må veileder ha ganske stor selvinnsikt og inneha en holdning til, eller respekt for, det andre mennesket i relasjonen PilotDrosiektet "V AKKS" Etterutdanningsprosjekt VAKKS (videreutvikling av kiinisk kompetanse i sykepleie) er et toårig etterutdanningsprosjekt som ble planlagt og gjennomført på Bjerkebakken som et pilotprosjekt for å tilrettelegge for at erfarne sykepleiere kunne søke godkjenning fra Norsk sykepleierforbund som kiinisk spesia1ist i sykepleie. I dette prosjektet ble Freires kritiske pedagogikk benyttet. Dette prosjektet ble planlagt og gjennomført sammen med en kollega. Vi utarbeidet en rapport om prosjektet (vedlegg 11 ) Faggruppe for systematisk gjennomgang av forskningsartikler Jeg initierte og ledet en gruppe med erfarne sykepleiere ved Bjerkebakken. Målet var å heve kompetansen og å bidra til at erfarne sykepleiere fikk faglig påfyll. I dette prosjektet deltok sykepleierne aktivt i beslutningsprosessen med hensyn til hva de ønsket å jobbe med. Gruppen besluttet at den ville gjennomgå forskningsartikler som omhandlet ryggsmerter. Dette for å være oppdatert og å avdekke om eksisterende praksis var forskningsmessig oppdatert. Dersom det viste seg å være sprik, ønsket gruppen at arbeidet skulle føre til endring og oppdatering av praksis. I dette arbeidet benyttet vi et instrument ("The Metler/Starram scale for evaluation of applicability of research findings") som er utarbeidet for a veilede sykepleiere i arbeidet med å vurdere om aktuelle forskningsartikler er anvendelige i praksis. Det skal også sikre en viss vurdering av om forskningen holder mål vitenskapelig. Det fremkom at praksis ikke var basert på forskning, men på antagelser. Praksis ble endret på bakgrunn av gruppens arbeid (vedlegg 12) Klinikerveien ved Bjerkebakken Ved Bjerkebakken er det utviklet et program for utvikling tii kliniske spesialister i sykepleie. Programmet går over 5 år, fordelt på 3 moduler. I den prosessen var jeg leder
4 for den gruppen som utarbeidet den siste av modulene, og jeg var deltager i gruppen som utarbeidet modul 2. En gruppe, som jeg også deltok i, arbeidet med å kartlegge antallet erfarne sykepleiere og å lage et 2-årig etterutdanningsprogram for dem (vedlegg 13) Veiledningsgrupper Flere ganger har jeg veiledet og vært sensor for studenter fra ISV, som har tatt klinisk linje. Studentene benyttet en hybrid modell. Det vil si at de først undersøkte et fenomen, for eksempel aktivitet, teoretisk, og deretter ble det undersøkt i praksis om det teoretiske stemte og om det var annen kunnskap om fenomenet som ikke var artikulert i teorien (se vedlegg 14). I tillegg driver jeg en veiledningsgruppe på Trompeten universitetssykehus, kirurgisk divisjon, basert på det teoretiske fundamentet jeg skisserte innledningsvis. Den gruppen har jeg drevet i f1ere år. Den blir vurdert meget godt av deltagerne (vedlegg 15). På samme vis har jeg ledet og veiledet faste, akutte og tilfeldige grupper ved Bjerkebakken. Fokus har vært på pasientsituasjoner, på dokumentasjon og på å utarbeide pleieplaner. 4. Ledelse og deltaking i forskningsprosjekt, anerkjent forsøks- og utviklingsarbeid Det å arbeide som fagutviklings- og forskningssykepleier ved Bjerkebakken, før denne stillingskategorien var tilstrekkelig etablert og evaluert, er i seg selv et bevis på at man er i stand til å lede både seg selv og andre, til tross for at jeg ikke har hatt formelt personalansvar og ikke hatt en formell lederstilling. Stillingen er plassert i stab til oversykepleier. Dette var en bevisst strategi for at hovedfagkompetansen skulle knyttes nær opp til praksis (vedlegg 16). Alle de aktiviteter som er nevnt ovenfor under punktene 2 og 3, har jeg planlagt, og gjennomført, dels i samarbeid med andre, dels helt selvstendig. Jeg har deltatt i lederråd ved Høgskolen, i utgangspunktet som varamedlem, men møtte ganske ofte på grunn av sykdom (se attest XXXX ZZZZ i vedlegg 3). Jeg har hatt kortere vikariater som avdelingssykepleier (se attester klinisk praksis i vedlegg 3 og CV vedlegg 1). Jeg er for tiden medlem av studiekomiteen i Norsk Selskap for Sykepleieforskning. 5. Vekt på relevant yrkespraksis Jeg har 22 ars erfaring fra klinisk praksis fra medisinske og kirurgiske avdelinger på f1ere sykehus, i all hovedsak som intensivsykepleier, se vedleggene. Denne lange, praktiske erfaringen med akutt og kritisk syke pasienter mener jeg har gjort meg i stand til å fange opp både den generelle og den spesielle problematikk, også innenfor spesialområder. I arbeidet som fagutviklings- og forskningssykepleier ved Medisinsk avdeling, Bjerkebakken, har jeg vært nært knyttet opp til praksis. Mine oppgaver i denne stillingen har blant annet omfattet klinisk veiledning av sykepleiere med aktuelle pasientproblemer
5 og som rådgiver og veileder i akutte situasjoner hvor sykepleierne har trengt hjelp til å 1øse problematiske sykepleiesituasjoner. 6. Avslutning Jeg mener a oppfylle kriteriene for opprykk til førstelektor og ber om å bli kontaktet hvis ytterligere opplysninger kreves eller det ellers er forhold som må avklares. Vennlig hilsen
6 Vedleggsliste til søknad om opprykk til førstelektor september 2002 Vedlegg 1: CV Vedlegg 2: Vitnemål fra ISV og intensivutdannelse Trompeten universitetssykehus Vedlegg 3: Tjenestebevis fra praksis Vedlegg 4: Hovedoppgaven: Knyttet til livet Vedlegg 5: Vitenskapelig artikkel publisert i Vård i Norden Vedlegg 6: Publisert en artikkel i Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning om fagutvikling Vedlegg 7: Poster kongress i Paris som er publisert som abstrakt i European Heart Journal Vedlegg 8: Bevis, doktorgradskurs; Philosophical Foundations of Nursing Science Vedlegg 9: Term Paper til dr.-gradskurset Philosophical Foundations of Nursing Science Vedlegg 10: Bevis på utdanning til veileder i sykepleiefaget Vedlegg 11: Rapport om prosjektet VAKKS Vedlegg 12: Rapport fra faggruppen på medisinsk overvåking Vedlegg 13: Bekreftelse på deltagelse i kompetanseutviklingsprogram Vedlegg 14: Bevis på deltagelse som sensor på ISV Vedlegg 15 Attest for utført sykepleiefaglig veiledning Vedlegg 16: Publisert i Tidsskriftet Sykepleien ; Ny karrierevei ved Bjerkebakken
Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det
DetaljerBachelor i sykepleie
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det
DetaljerARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie
ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig
Detaljer051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2
Høgskolen i Telemark 051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2 Alt 1) For studenter som har hatt kliniske studier i psykisk helsearbeid uke 15-23 2011 Studenten synliggjør kunnskapsbasert sykepleie Studenten
DetaljerIntensivsykepleie - videreutdanning
Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre
DetaljerIntravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT
Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
DetaljerAnestesisykepleie - videreutdanning
Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon
DetaljerBlodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT
Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.
DetaljerStudieplan for Kunnskapsbasert praksis
Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...
Detaljer4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse
4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerStudieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013
Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan
DetaljerMIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del
MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter
DetaljerPRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR
Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull
DetaljerStudieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng
Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor
DetaljerMasterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie
Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Marit Kirkevold, Professor, Avdeling for sykepleievitenskap marit.kirkevold@medisin.uio.no Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for studiet
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerAlltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie
Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid
1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerVeiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis
Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og
DetaljerFagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning
Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn
DetaljerAdministrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT
Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er
DetaljerEmnet skal bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre eget fagområde.
Emne VAN151_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:59 Anestesisykepleie II Emnekode: VAN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:
Detaljer«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie
«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie Fagseminar om simulering 17.-18. juni 2015 Førstelektor Jill Flo og høgskolelektor Elisabeth K Flaathen HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN
DetaljerMating og servering av mat METODERAPPORT
Mating og servering av mat METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyrene om Mating og Servering av mat. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyrene er klart definert og avgrenset:
Detaljerforord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle
Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover
DetaljerAdministrering av klyster - METODERAPPORT
Administrering av klyster - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at administrering av klyster utføres
DetaljerSkjema for vurdering av skriftlig pasientinformasjon
Utarbeidet i august 2005 av: May Solveig Fagermoen, Førsteamanuensis og Ragnhild Hellesø, Doktorgradsstipendiat Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet, Institutt for sykepleievitenskap og helsefag. Revidert
DetaljerBruk av forsknings- og utviklingskompetanse i praksis
Bruk av forsknings- og utviklingskompetanse i praksis Tove Aminda Hanssen, Helsefaglig forskningsleder, Ph.D. Klinisk Forskningsavdeling UNN, Tromsø Photo Credit: Mark Ledingham, Tromsø kommune Tove A.
DetaljerPasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.
Praksisperiode 2/3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytter Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,
DetaljerMOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del
MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MOP4201 Emnenavn: Fordypning i operasjonssykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter
DetaljerFinne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag
Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,
DetaljerLeka kommune. Administrasjonsutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 26.01.2016 Tidspunkt: 10:30
Leka kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 26.01.2016 Tidspunkt: 10:30 Administrasjonsutvalg Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 951 09 887. Vararepresentanter møter etter nærmere
DetaljerNasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse
NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling
DetaljerDiskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon
Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk
DetaljerKriterier for vurdering av søknader om førstekompetanse.
Kriterier for vurdering av søknader om førstekompetanse. En kommentar til gjeldende forskrift FOR-06-02-09-129 Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 2 Innhold Innledning...
DetaljerIntensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte
Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester
DetaljerAvføringsprøve METODERAPPORT
Avføringsprøve METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske kunnskapen hos utøveren slik at avføringsprøve innhentes på en forsvarlig
DetaljerAnestesisykepleie - videreutdanning
Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:
DetaljerKarriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov
Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan
DetaljerVelkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige!
Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige! Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn
DetaljerPalliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT
Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om palliativ behandling og terminalpleie, stell av døde og syning. Formålet med prosedyrene:
DetaljerRapport fra udvekslingsophold
Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet
DetaljerObstipasjon METODERAPPORT
Obstipasjon METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at obstipasjon hos pasienten forebygges eller behandles
Detaljer4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse
4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A621V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Følgende emner må være fullført og bestått: Første veiledet praksis, Medisinsk og naturvitenskapelig
DetaljerPraksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste
Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
DetaljerRett pasient på rett sted til rett tid
Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:
DetaljerBlodprøvetaking - METODERAPPORT
Blodprøvetaking - METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for kapillær- og venøs blodprøvetaking. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske
Detaljerer sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)
er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble
DetaljerForstyrrelser under legemiddelhåndtering i sykehus.
Forstyrrelser under legemiddelhåndtering i sykehus. Johanne Alteren, Ronja Fredriksen, Marit Hermstad, Susanne Herseth, Lisbeth Nerdal og Ingvild Olsen. Universitetet i Nordland campus Helgeland og Helgelandssykehuset
DetaljerFUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere
1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...
DetaljerImplementere KBP på sengepost/ enhet. Kjersti Stokke
Implementere KBP på sengepost/ enhet Kjersti Stokke Bakgrunn Vi ønsker det beste for våre pasienter Vi ønskerågide bestetiltakenepå pasientenes behov og problem Vi vil være eksperter innen sykepleie til
DetaljerAseptisk teknikk METODERAPPORT
Aseptisk teknikk METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at aseptisk teknikk utføres på en sikker og hensiktsmessig
DetaljerAnne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.
Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering
DetaljerLast ned Begreper i psykiatrisk sykepleie - Gunn von Krogh. Last ned
Last ned Begreper i psykiatrisk sykepleie - Gunn von Krogh Last ned Forfatter: Gunn von Krogh ISBN: 9788245002980 Antall sider: 272 Format: PDF Filstørrelse:12.45 Mb Boken gir en systematisk fremstilling
DetaljerEvidensbasert sykepleie i møte med praksis
Evidensbasert sykepleie i møte med praksis En kvalitativ studie basert på intervju med 8 intensivsykepleiere Avvenning av respirator som eksempel på evidensbasert sykepleie. Hvordan erfarer intensivsykepleiere
DetaljerProsjektbeskrivelsen består av
Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerKompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?
Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis? Høyskolelektor Hilde S. Plathe og høyskolelektor Elisabeth Solheim og Professor
Detaljer4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse
4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4O8212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Følgende emner må være fullørt og bestått: 4OP820V Første veiledet praksis, og 4O820V
DetaljerBlodtrykksmåling - METODERAPPORT
Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell, slik at blodtrykksmåling utføres på en sikker og hensiktsmessig
DetaljerVIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL
VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag
DetaljerHva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?
Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?
DetaljerSøkerveiledning. Spesialistgodkjenning for bioingeniører vedlegg 1
1 Spesialistgodkjenning for bioingeniører vedlegg 1 Søkerveiledning For å kunne oppnå spesialistgodkjenning som bioingeniør må søkeren være autorisert bioingeniør og kunne dokumentere å ha gjennomført
DetaljerPRAKSISHEFTE PRAKSIS 3
IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav
DetaljerLast ned Begreper i psykiatrisk sykepleie - Gunn von Krogh. Last ned
Last ned Begreper i psykiatrisk sykepleie - Gunn von Krogh Last ned Forfatter: Gunn von Krogh ISBN: 9788245002980 Antall sider: 272 Format: PDF Filstørrelse: 14.03 Mb Boken gir en systematisk fremstilling
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie
1 of 13 18.02.2011 14:07 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerUTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013
UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette
DetaljerObservera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen.
Rererense: Eide CM (1991) Livsorienterig, livsstil och helsevaner en spørreundersøkelse av niondeklasse-elever. Universitetet i Bergen, Institute of Nursing Science. Observera att de frågor som skall transformeras
DetaljerGjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang
Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske
DetaljerSelvstendighet og ansvar i sykepleie
Selvstendighet og ansvar i sykepleie Emnekode: BSYBAC_4, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester
DetaljerAdministrering av inhalasjoner METODERAPPORT
Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at inhalasjoner foregår på en forsvarlig,
DetaljerKompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring
Enhetsleder Birgit Reisch, Øya helsehus Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Foto: Geir Hageskal ALENE ELLER FLERE SAMMEN? Hvordan er det å arbeide ved ei avdeling med mange sykepleiere
DetaljerNavn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid
Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet
DetaljerSykepleie - bachelorstudium
Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt
DetaljerI gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten
I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor
DetaljerStudieplan 2017/2018
Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn
DetaljerIntervju med Toril Agnete Larsen
27. april 2009 Omstillinger og organisatoriske endringer har preget utdanningene i helsefag? Vi hadde to prosesser. Den ene resulterte i Tromsø helsefaghøgskole, som besto av flere helseprofesjoner samlet
DetaljerEnteralernæring METODERAPPORT
Enteralernæring METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om generelt om enteralernæring, administrering av enteralernæring, administrering av legemidler i sonde, og vedlikehold av sonde.
DetaljerBachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON
Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER
DetaljerPårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.
Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap
DetaljerHjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse
Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse Konferansen Fremtidens sygepleje i kommunerne 4. -5. oktober 2011 Anne Marie Flovik, spesialrådgiver i
DetaljerHvordan utnytte forskningskompetansen i klinikken?
Hvordan utnytte forskningskompetansen i klinikken? Erfaringer med bruken av kombinerte stillinger Tove Aminda Hanssen, Forsknings- og fagsykepleier Ph.d, Postdoktorstipendat Hjerte- og lungeklinikken,
Detaljerforord Marianne Storm
Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom
DetaljerEn informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie
ALLTID TILSTEDE... EDISON ALLTID TILSTEDE... Brosjyren er utarbeidet av: Høgskolelektor Randi Grønseth, Videreutdanningen i barnesykepleie, Høgskolen i Oslo Avdelingssykepleier Nina Bøhle Cheetham, Nyfødtintensiv,
DetaljerFOKUSBASERTE KLINISKE STUDIER
Jan Olav Notevarp Førstelektor, HiO, SU ET SAMARBEIDSPROSJEKT FOR UTVIKLING AV EN KLINISK STUDIEMODELL, 2010 1 Prosjektet har latt seg realisere gjennom samarbeidsmidlene. Søknadene om samarbeidsmidlene
Detaljer9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen
OPPLÆRING I KUNNSKAPSHÅNDTERING -NYTTER DET? 9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen Oppsummering Opplæring i kunnskapshåndtering nytter, men endrer nødvendigvis ikke praksis
DetaljerVEILEDNING FOR DEG SOM VIL SØKE OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR
VEILEDNING FOR DEG SOM VIL SØKE OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR BASERT PÅ FORSKRIFT OM ANSETTELSE OG OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER, KAPITTEL 2, 2-3 FRAMGANGSMÅTE OG KRITERIER FOR OPPRYKK TIL STILLINGER
DetaljerBlodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT
Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT Formålet med : Formålet med er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske kunnskapen hos utøveren slik at blodkulturtaking foregår på en forsvarlig, sikker
DetaljerHovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag
Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt
DetaljerBakgrunn. Sykepleiere utgjør den største yrkesgruppen. Strukturelle endringer de siste (ti) årene. Sårbare pasientgrupper
Mål med studien Å tydeliggjøre sykepleiernes bidrag innen de spesialiserte tjenestene psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 2 Bakgrunn Sykepleiere utgjør den største yrkesgruppen
DetaljerKVALITET I PRAKSIS. Høgskolen i Sørøst-Norge
KVALITET I PRAKSIS I PRAKSIS. I praksisstudier I virkeligheten -Tre «bilder» -En fortelling -Noen påstander NILS A. RETTERSTØL Nils Retterstøl var en av Norges betydeligste psykiatere. Som behandlende
DetaljerMIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del
MIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del 2-2015-2016 Emnekode: MIN4101 Emnenavn: Fordypning i intensivsykepleie, del 2 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Høst Språk: Norsk Forutsetter
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
Detaljer22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF)
Therese Andrews Nordlandsforskning 22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Forskningsetiske komiteer, koordineringsgruppa for 22. juli
DetaljerHøringsbrev Vår ref.: 19/1516
Høringsbrev Vår ref.: 19/1516 Høring - forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie Bakgrunn Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til
DetaljerAvdeling for helsefag. Søknadsfrist
NO EN Sykepleieutdanning I sykepleiestudiet lærer du blant annet å gi pleie, omsorg og behandling til syke mennesker. Sykepleieryrket er praktisk, samfunnsnyttig og spennende, og samfunnet har et stort
DetaljerPRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet
Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Kull 03H August 2005 1 Innholdsfortegnelse
Detaljer