Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Heidi Nerland Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget Investeringsprogram for fylkesvegar Bakgrunn Investeringsprogrammet er ein rullerande plan over fylkesvegprosjekt som er prioriterte for realisering. Programmet vert vedteke av Fylkestinget og legg føringar for kva som skal inn i økonomiplanen til fylkeskommunen og er grunnlag for planog byggeprogram for fylkesvegar. Kommunar kan søke om å få forskottere prosjekt som ligg inne med løyving i investeringsprogrammet, jf. sak T-32/10 - «Retningslinjer - forskottering av fylkesvegprosjekt» Investeringsprogrammet er først og fremst ei liste over vegprosjekt i prioritert rekkefølgje. For ei rekke prosjekt er gjennomføring naudsynt for at veglenkjer ikkje skal verte stengde. Dersom det vert oppdaga nye problemområder, eller forfallet på nokre av dei kjende akselererer, kan det vere behov for å gjere omprioriteringar, også innanfor gjeldande økonomiplanperiode. Programmet inneheld òg ventelege prosjektkostnader, men særleg for prosjekta som ikkje ligg inne i økonomiplanperioden er desse svært usikre. Investeringsprogrammet vart grundig gjennomarbeidd i Ny hovudrullering er planlagd i Rulleringa i år er ein mindre omfattande gjennomgang kor ein ikkje har sett på vilkår for prioriteringar. Det er berre i dei tilfella der det har komme vesentleg ny informasjon om prosjekt at det er gjort omprioriteringar. Administrasjonen sitt framlegg til investeringsprogram tek mellom anna omsyn til: Politiske vedtak som er gjort sidan sist investeringsprogram vart vedteke Økonomiplan for perioden Endringar i lokalsamfunnet som gjer prosjekt meir eller mindre aktuelle, som til dømes skulestruktur Nødvendige tiltak (der alternativet er å stenge brua, tunnelen eller ferjekaia) Ulykkesanalyse for Møre og Romsdal Handlingsplan samferdsel Relevante strategiar på ulike områder, til dømes kollektivstrategien, strategi for gåande og syklande, trafikktryggingsstrategien Innspel frå kommunar i gjennom regionale møter Detaljkunnskap om vegnettet i Statens vegvesen Oppdaterte kostnadsanslag på prosjekt gjort av Statens vegvesen

2 Gjennom regionale møter og prosessar i samband med rullering av Handlingsprogram samferdsel er medverknad frå involverte partar ivareteke, jf. rettleiar for realisering av nye vegprosjekt (T-17/12). Økonomiske rammer Økonomiplanen gir rammer for fylkesveginvesteringane for inneverande år og tre år framover. Rassikring på fylkesvegar og Nordøyvegen har eiga ramme. Gjeldande rammer (eksklusiv rassikringsprosjekt og Nordøyvegen), jf. økonomiplanen er: 2016: 157,2 mill. kroner 2017: 179,3 mill. kroner 2018: 336,3 mill. kroner Rammene i økonomiplanen for programområda tek ikkje omsyn til at nokre prosjekt også får eksterne midlar. Desse midlane kjem i tillegg til dei ordinære fylkeskommunale midlane. I dette investeringsprogrammet gjeld dette Mordalsvågen ferjekai (rammene er vist på siste side i tabellen). Investeringsprogrammet dekker dei neste åtte åra, men investeringar dei siste 5 åra ( ) er ikkje fordelt per år. Det er ikkje gjort vedtak om økonomiske rammer for åra etter Det er lagt inn føresetnad om 100 mill. kroner i ramme for 2019 og deretter 115 mill. kroner i årleg ramme for resten av perioden t.o.m Det er viktig å presisere at den berekna ramma for perioden etter 2018 ikkje er vedtatt. Det er dei årlege budsjetta som avgjer dei tilgjengelege rammene. Alle beløp er i 2015-kroner. I Nasjonal Transportplan (NTP) vart det lagt inn ei styrking av fylkeskommunane sine rammer på 10 mrd. kroner til opprusting av fylkesvegnettet såkalla «etterslepsmidlar». I tillegg har fylkeskommunane fått ekstra midlar som kompensasjon for meirutgifter for å tilfredsstille krava i ny tunnelsikkerheitsforskrift såkalla «tunnelsikringsmidlar». Møre og Romsdal fylkeskommune fekk i statsbudsjettet for 2015 overført totalt 101,2 mill. kroner i etterslepsmidlar og 46,2 mill. kroner i tunnelsikringsmidlar. Midlane er gitt som ein del av rammetilskottet, og er derfor ikkje øyremerka til formåla. Delar av etterslepsmidlane og tunnelsikringsmidlane har tidlegare år inngått i dei økonomiske rammene i investeringsprogrammet. Det har i fleire år vore store underskot på driftsbudsjettet til samferdselsformål. Særleg gjeld dette fylkesvegferjene, kor overføringane frå staten ikkje kompenserer for fylkeskommunen sine faktiske utgifter. For å dekke opp underskottet på driftssida har etterslepsmidlane blitt lagt inn i driftsbudsjettet. I framlegg til økonomiplan (T-3/14) vart tunnelsikringsmidlane foreslått overført til investering, men Fylkestinget vedtok at også desse midlane skulle overførast til driftsbudsjettet. I tillegg fører lågare skattevekst enn venta til at fylkeskommunen har mindre disponible inntekter til både drift og investering. Fylkesrådmannen har i samband med startegi og rammesaka (som vert lagt fram for Fylkestinget i juni) signalisert at kostnadsnivået må vesentleg ned. Rammene i investeringsprogrammet bør samsvare med rammene som vert lagt til grunn i strategi- og rammesaka.

3 På grunn av reduksjon i dei økonomiske rammene er dette investeringsprogrammet vesentleg redusert samanlikna med i fjor. Dette medfører omfattande kutt i prioriterte prosjekt for perioden Prosjekta det ikkje er dekning for å gjennomføre innanfor dei noverande økonomiske rammene, står oppført med kr. 0 i tabellen. Dvs. at desse prosjekta per no ikkje ligg inne med løyving og kommunane kan dermed ikkje søke om å få forskottere. Oppbygging av investeringsprogrammet Inndeling Investeringsprogrammet er inndelt i kategoriane «Store prosjekt» (Nordøyvegen og andre fjordkryssingsprosjekt), «Bypakkar», programområdet «Mindre utbetringar» (vidare inndelt i ferjekaier, bruer, tunnelar og andre investeringar) og programområda «Gang- og sykkelvegar», «Trafikktryggingstiltak», «Miljø- og servicetiltak», «Kollektivtiltak», «Planlegging» og «Grunnerverv». I sak T-61/13 vart det vedteke at det skulle opprettast eit nytt programområde for «Mellomstore prosjekt». Denne kategorien er lagt til i år, men utan vedtekne prioriteringskriterier er det vanskeleg å legge fram forslag til kva konkrete prosjekt som bør vere i denne kategorien. Om «Mellomstore prosjekt» skal vere ein eigen kategori, bør innhaldet konkretiserast og avgrensast i høve dei andre kategoriane ved neste hovudrullering av investeringsprogrammet. Prosjektkostnader Statens vegvesen har gjort kostnadsoverslag for ein del av prosjekta i investeringsprogrammet. For prosjekta som kjem lengre ute i planperioden vil investeringsbeløpa likevel vere særs usikre. Ein må difor vere budd på at det kan bli store justeringar etter kvart som planlegginga kjem lengre. I kolonna venta totalkostnad/kostnadsramme prosjekt er det lagt inn grøn/gul/raud farge. Dette speglar grad av usikkerheit ved kostnadsoverslaga. For prosjekt merkte med grønt er det gjort anslag eller byggherreoverslag. For prosjekta merkte med gult er det gjennomført forenkla anslag, eller det er nytta snittprisar (f.eks. løpemeterprisar). For prosjekt merkte med raudt (gjeld stort sett prosjekt som er føresett gjennomført etter økonomiplanperioden), er kostnaden svært usikker, og det er berre gjort grove estimat. Det vil naturlegvis bli gjennomført anslag/byggherreoverslag på alle prosjekt når dei kjem nærare realisering. I tabellen går det fram om det er bindingar knytt til prosjekta i Bindingar vil her seie at det er inngått kontraktar eller at det føreligg lov- og forskriftskrav. Løyvingane til prosjekta er spreidd over fleire år. Det er hensiktsmessig å sette av ei lita løyving til oppstart av prosjektet det første året, ei hovudløyving i året med størst byggeaktivitet og ei lita løyving i året etter til pussarbeid og sluttoppgjer. På denne måten reduserer ein sjansen for mindreforbruk som i realiteten gjeld omperiodisering av midlar. Refusjonar til kommunar (for gjennomførte prosjekt kommunane har forskottert) er tekne med i investeringsprogrammet fordi fylkesrådmannen ser dette som ei binding til den gitte kommunen. Tilbakebetalinga skal dekkjast av investeringsrammene, og dei årlege rammene til fylkesveg må seinare korrigerast for slike refusjonar.

4 Endringar samanlikna med føresetnader i gjeldande økonomiplan er markert med raudt i tabellen og vert kommentert i framlegget. Store prosjekt Nordøyvegen har vore oppe til politisk handsaming fleire gonger dei siste åra, seinast i sak U-105/14. Nordøyvegen medfører store økonomiske utfordringar for fylkeskommunen. Det er likevel vedteke at prosjektet skal realiserast snarast mogleg, med ei rekke føresetnader. Statens vegvesen Region midt har levert grunnlag for handsaming av saka til sentrale styresmakter, samt grunnlag for den eksterne kvalitetssikringa av prosjektet (KS2) til Vegdirektoratet. Prosjektkostnadene som er lagt inn i investeringsprogrammet er knytt til det sist oppdaterte kostnadsanslaget frå Statens vegvesen, med eit tillegg på 10 prosent avsetjing for usikkerheit. Estimerte kostnader for 2016 er 150 mill. kroner, noko som er om lag 160 mill. mindre samanlikna med økonomiplan. Dette skuldast hovudsakleg forseinka framdrift i prosjektet. Når det gjeld store prosjekt etter Nordøyvegen, er Trollheimstunnelen/ Todalsfjordkryssinga lagt inn på plass nummer 2. Etter dette ligg fleire fjordkryssingsprosjekt i uprioritert rekkefølgje, i samsvar med sak T-61/13. Her inngår mellom anna Kjerringsundet (Aukra Midsund) som kjem opp som eigen sak til Fylkestinget i juni. Det vert arbeidd med bypakkar i Kristiansund, Molde og Ålesund. Alle byane har vedteke prinsippsak for bompengeinnkrevjing som føreset fylkeskommunal medfinansiering. Det er ein føresetnad og ei forventning om ei kostnadsdeling der fylkeskommunale midlar skal dekkje om lag 5 prosent av dei totale investeringane. Fylkeskommunen kan oppfylle sin del av finansieringa ved å gå inn med investeringsmidlar og/eller driftsmidlar. Andelen på 5 prosent kan delvis finansierast gjennom allereie prioriterte prosjekt i investeringsprogrammet fram til og med Dette er ein modell alle partane i bypakkearbeidet legg seg på for å klare å fylle finansieringspakka. Moglege bypakkeprosjekt er merka med blått i tabellen. Statens vegvesen definerer bypakkar som alt som ligg innafor ei gitt geografisk avgrensing. Ut frå denne tolkinga føreset fylkesrådmannen at desse prosjekta også vert definert som ein del av det fylkeskommunale bidraget til finansiering av bypakkar. Fylkestinget har gjort fleire politiske vedtak om bypakkene, mellom anna T-37/14 «Status og finansieringsmoglegheiter». Det er ikkje gjort endeleg vedtak om kva prosjekt som skal inngå i bypakkane. Bompengesøknadene er no sendt Vegdirektoratet for kvalitetssikring. Samstundes er det er uklare signal om staten sin del av finansieringa på 30 prosent. I dette investeringsprogrammet er det ikkje lagt inn midlar til bypakkene fram til Utan at rammene vert auka, kan det ikkje løyvast midlar før etter Bypakkar i Møre og Romsdal vil komme opp som eiga sak i Fylkestinget.

5 Programområda Mindre utbetringar Statens vegvesen gjorde i 2013 ei kartlegging av forfall på fylkesvegnettet. Kostnadene ved å fjerne forfallet og «ta inn vedlikehaldsetterslepet», inkludert oppgradering av tunnelar vart estimert til 5,6 mrd. kroner i Møre og Romsdal. Ut i frå denne kartlegginga er Møre og Romsdal eitt av fylka med størst vedlikehaldsetterslep. Etterslep knytt til tunnelar, bruer og ferjekaier utgjer dei største postane og representerer store investeringar for fylkeskommunen. Mange av utbetringane er vurdert som naudsynte for snarleg gjennomføring for å unngå stenging av veglenker. Dei gjeldande økonomiske rammene strekk ikkje til for å gjennomføre naudsynte tiltak. Alle prosjekta under «mindre utbetringar» 1 er knytt til fjerning av forfall på fylkesvegnettet. For å kunne skilje mellom dei ulike typane utbetringar har vi i det følgjande delt opp programområdet i ferjekaier, bruer, tunnelar og andre investeringar. Mindre utbetringar - ferjekaier Endringar samanlikna med økonomiplan: Mordalsvågen ferjekai (Molde): I SA- 15/15 «Plan- og byggeprogram for fylkesvegar » vart det vedteke forsering av Mordalsvågen ferjekai samanlikna med føresett framdrift i økonomiplanen. I den vedtekne reguleringsplanen er det tatt inn at ferjekaia kan vere reservekai for både E39 Molde-Vestnes og fylkesvegsambandet Aukra-Hollingsholm. For å fungere som reservekai for Molde-Vestnes må den nye kaia m.a. vesentleg forlengast. Utbyggingskostnadene må difor delast mellom stat og fylkeskommune. Statens vegvesen har i sitt handlingsprogram sett av midlar til bygging av ny kai i 2016 og 2017, med 10 mill. kroner kvart år. Fylkeskommunen har i sin økonomiplan for sett av til saman 30 mill. kr i 2017 og Etter at reguleringsplanen vart ferdigstilt har kostnadsestimatet auka med omlag 40 prosent samanlikna med det som vart lagt til grunn for handlingsprogrammet til vegvesenet og økonomiplanen til fylkeskommunen. Dette inneber at finansieringa må vurderast på nytt. Med grunnlag i tilstanden på kaia og mangelen på reservekai, vurderer Statens vegvesen det slik at tiltaket bør settast i gang i 2016, som planlagt. Det krev at byggeplanlegging kjem i gang så snart som mogleg. Føresetnader for oppstart er at finansieringa frå både staten og fylkeskommunen er avklara. Venta totalkostnad for prosjektet er 77 mill. kroner (Brutto kostnad inkl. usikkerheit og eit statleg tilskott på om lag 38 mill. kroner). Byggestart kan tidlegast bli vår/sommar Om finansiering frå staten ikkje kjem på plass, kan prosjektet bli omprioritert. Liabygda ferjekai (Stranda): I SA- 15/15 «Plan- og byggeprogram for fylkesvegar » vart det vedtatt forsering av Liabygda med oppstart i Dette er likevel ikkje mogleg innanfor den økonomiske ramma. 1 Nemninga «mindre utbetringar» er ikkje heilt dekkande for prosjekta i denne kategorien. Mange av prosjekta omfattar nybygg og relativt store investeringar. For at kategoriane skal samsvare med økonomiplanen vert denne nemninga ikkje endra no. Administrasjonen vil eventuelt foreslå ei meir dekkande nemning ved hovudrullering av investeringsprogrammet.

6 Grunna den økonomiske situasjonen er oppstart av prosjektet forskyvt til Utsett oppstart av utbetring av ferjekaier medfører auka risiko for at vegleker vert stengde. Vi må også belage oss på auka kostnader til vedlikehald. Prioriteringa av øvrige ferjekaier er basert på vurdering av tilstanden på kaiene og venta restlevetid. Generelt sett er mange av ferjekaiene våre i dårleg forfatning og har behov for utbetringar. Statens vegvesen vil i 2016 ha ein større gjennomgang av tilstanden på ferjekaiene i Møre og Romsdal, og det vil truleg bli endringar i prioriteringane etter dette. Fleire ferjekaier har tidlegare ikkje vore prioritert m.a. pga. planar om ferjeavløysing. Mindre utbetringar bruer Som for ferjekaier er det også mange bruer som forfell, og som må stengast heilt eller delvis for trafikk (nedsett tillatt akseltrykk) om kort tid om ikkje tiltak vert gjort. Alle bruprosjekta i investeringsprogrammet er lagt inn etter når dei seinast kan realiserast, ut frå vurderingar om restlevetid. I mange av tilfella er vedlikehaldsbehovet så stort at veglenkjer vert kutta om ikkje prosjektet vert realisert. Det er ikkje økonomiske rammer til å få realisert alle prosjekta innafor den tidsramma ein har ut frå venta restlevetid. Det er høg risiko knytt til dette. Nye vurderingar av tilstand kan krevje strakstiltak og dermed omprioriteringar og/eller tilleggsløyvingar. Fylkesrådmannen viser elles til kommentarar frå Statens vegvesen knytt til kvart einskild prosjekt i sak T-61/13. Endringar samanlikna med økonomiplan: Drivabrua (Sunndal): Løyving til ny Driva bru er lagt inn med 60 mill. kroner i Dette er ei endring på + 38 mill. samanlikna med føresetnadene i økonomiplanen. Bakgrunn for endringa er at 20 mill. måtte flyttast frå 2015 til 2016 grunna forseinka utlysing/oppstart. I tillegg kjem ei auke på 18 mill. i totalløyvinga grunna høgare entreprisekostnader enn venta (jf. SA-15/15). Byggestart er planlagt 2.kvartal Herøybrua (Herøy): Grunna den økonomiske situasjonen er oppstart av prosjektet forskyvt frå 2016 til Mindre utbetringar - tunnelar I sak T-16/14 «Tiltaksplanar for fylkesvegtunnelar Brannsikring m.m.» vart det skissert eit behov for omfattande opprusting av fylkesvegtunnelane. I samråd med vedtaket, er tunnelar med høg trafikk, EX-kablar (tilførselskabel for tekniske installasjonar) og undersjøiske tunnelar prioritert, og kostnadene etter "del A" er lagt inn som venta totalkostnad. Vi ser likevel at behovet for å få utbetra tunnelane med EX-kabel er kritisk, og at det vil kome krav om utbetring ved eventuelt tilsyn. Dette inneber at vi må setje av midlar til tunnelar med EX-kabel som første prioritet, men då i samsvar med "del B" for å få utbetra flest mogleg tunnelar.

7 Ideelt sett skulle vi hatt midlar til å gjennomføre alle tiltaka i samsvar med "del A", men utan store tilleggsløyvingar må EX-tunnelane prioriterast med dei mest kritiske tiltaka. Det vil seie at det framleis vil vere utbetringsbehov også på desse tunnelane etter gjennomførte tiltak. Tilstanden på tunnelane vert vurdert kontinuerleg, og ein må rekne med at prioriteringa kan endre seg ved forverra tilstand på einskilde tunnelar. I etterkant av fylkestingsvedtaket er tunnelsikkerheitsforskrifta vedtatt å gjelde også for fylkesveg. Statens vegvesen arbeider med å kartlegge kva oppfylling av denne forskrifta vil koste for fylkesvegtunnelane. Endringar samanlikna med økonomiplan: Fannefjordtunnelen (Molde): Restfinansiering på 19,2 millionar kroner er flytta frå 2015 til 2016, men det er inga endring i venta totalkostnad (209 millionar kroner). Prosjektet skal vere ferdigstilt i Mindre utbetringar - andre investeringar Innanfor dei gjeldande økonomiske rammene er det generelt sett lite tilgjengelege midlar til andre investeringar i heile perioden investeringsprogram gjeld for. Økonomiske bindingar som følgje av at kommunar har fått løyve til å forskottere prosjekt: Skarabakken i Fosnavåg (Herøy): Totalt 19,2 mill. kroner (fordelt på 2017 og 2018). (Med føresetnad om at forskottering vert innvilga) Innlagte endringar samanlikna med økonomiplan: Vardegjølet (Stranda): Redusert med 0,5 mill. kroner samanlikna med økonomiplan. Grunna den økonomiske situasjonen er oppstart av prosjektet forskyvt frå 2016 til Kjørsvikbugen (Aure): Grunna den økonomiske situasjonen er oppstart av prosjektet forskyvt frå 2016 til Gang- og sykkelvegar Grunna dei knappe økonomiske rammene er det lagt til grunn ei minimumstilnærming til bygging av gang- og sykkelvegar i investeringsprogrammet. Økonomiske bindingar som følgje av at kommunar har fått løyve til å forskottere prosjekt: Ringstad (Stranda): 4,1 mill. kroner i Amdam Giskemo (Ørskog): 21 mill. kroner i Innlagte endringar samanlikna med føresetnadene i økonomiplan:

8 Torvika (Rauma): Lagt inn 1 million i restfinansiering i 2016 grunna kostnadsauke. Vevang (Fræna): 8,5 millionar er forskyvd frå 2015 til 2016 inga endring i venta totalkostnad. Vestre Skarbø (Ørskog): Lagt inn 1 million i restfinansiering i 2016 grunna kostnadsauke. Tiltak etter sykkelveg inspeksjonar: Grunna den økonomiske situasjonen er det ikkje lagt inn midlar til utbetring av eksisterande gang- og sykkelveg i Midlane er forskyvt til 2017 og Fylkestinget løyvde i sak T- 73/14 «Økonomiplan », 25 mill. ekstra til gang- og sykkelveg i Det var ikkje spesifisert kva strekning ekstraløyvinga i skulle gå til. Almestad Gurskebotn er det høgaste prioriterte gang- og sykkelvegprosjektet med ferdig reguleringsplan, og vil såleis vere eit aktuelt prosjekt å nytte ekstraløyvinga til. Statens vegvesen arbeider no med grunnlaget for ei sak om denne gang- og sykkelvegen på fv. 61 er aktuell for utprøving av forenkla standard. Gang- og sykkelveg på strekninga er i utgangspunktet estimert til 36 mill. kr (ut frå løpemeterpris med normal standard). Det er også meldt behov for breiddeutviding av fylkesvegen på ei strekning her som manglar gul midtstripe. Det vert lagt fram ei eiga sak om dette prosjektet, val av standard og omfang. Grunna den økonomiske situasjonen er oppstart utsett til Trafikktryggingstiltak Økonomiske bindingar som følgje av at kommunar har fått løyve til å forskottere prosjekt: Rundkjøring i Elnesvågen (Fræna): 27 mill. kroner i Frøystadtoppen (Herøy): Totalt 22,9 mill. kroner (fordelt på 2017 og 2018). Inga endring samanlikna med økonomiplan. Miljø- og servicetiltak Vanndirektivet gjev bindingar for tiltak i form av til dømes fjerning av oppgangshinder for fisk i elvar. Det er derfor lagt inn ei lita årleg løyving til denne typen tiltak til og med Forureiningslova legg òg bindingar for tiltak i form av støyreduksjon. Kollektivtiltak For åra 2016, 2017 og 2018 er det lagt inn totalt 12,3 mill. kroner til kollektivtiltak. Statens vegvesen legg til grunn at meste parten av løyvinga (80-90 prosent) går til oppgradering og universell utforming av busslommer og knutepunkt i samsvar med prioriterte strekningar. Resten av løyvinga bør nyttast til oppsetting av leskur, etter vurdering av innkomne søknader og behov. Det er ikkje sett av midlar for perioden

9 Planlegging Det er i framlegget til investeringsprogram lagt inn til saman 24,9 mill. kroner til planlegging i perioden Statens vegvesen signaliserer at det burde vore sett av 10 mill. kroner i året i planlegging. Det at dette beløpet er redusert, kan igjen føre til at planlegging av ulike prosjekt vert forseinka. Det vil også føre til at Statens vegvesen i mindre grad kan opparbeide ein planreserve. Grunnerverv Utanom definerte prosjekt er det sett av om lag 1 million årleg til grunnerverv i 2016, 2017 og Det er ikkje sett av midlar for perioden Konsekvensar av prioriteringane På grunn av vesentlege mindre økonomiske rammer enn venta, greier ikkje fylkeskommunen å finne midlar til alle prosjekta som ligg inne i det siste vedtekne investeringsprogrammet. Reduksjon i ramma til investeringsformål heng til dels saman med budsjettunderskot på driftsområdet, kor rammeoverføringane ikkje på langt nær dekker dei faktiske utgiftene. Dette gjeld særleg drift av fylkesvegferjene. Den prekære situasjonen på driftssida har ført til at etterslepsmidlar og tunnelsikringsmidlar vert brukt til å saldere driftsbudsjettet til samferdsel. Fylkeskommunen har i tillegg hatt lågare vekst i skatteinngangen enn venta. Dette medfører lågare disponible inntekter til både drift og investering. Vesentleg reduksjon i dei økonomiske rammene medfører omfattande kutt i prosjekt som kjem til realisering i investeringsprogrammet. Førsteprioritet i investeringsprogrammet er å halde veglenker opne. Nedprioritering av vedlikehald på det noverande tidspunktet vil gjere kostnadene til vedlikehald større på lang sikt. Som ein ansvarleg vegeigar må vi ta vare på det vegnettet vi har. Å fjerne forfall på dagens vegnett er naudsynt for samfunnet. Samtidig skal Møre og Romsdal fylkeskommune vere ein regional utviklingsaktør. I dette ligg at vi bør satse på prosjekt som styrkar bu-, arbeids- og serviceregionane våre. Det store vedlikehaldsetterslepet på vegnettet i Møre og Romsdal gjer det særs vanskeleg å ivareta dette omsynet i prioriteringar av fylkesvegprosjekt. Forslag til vedtak: Fylkestinget vedtek investeringsprogrammet slik det no vert lagt fram. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Investeringsprogram TABELL Arild Fuglseth samferdselssjef