INNKALLING TIL STYRESEMINAR HANDELSHØGSKOLEN VED UIS

Transkript

1 INNKALLING TIL STYRESEMINAR HANDELSHØGSKOLEN VED UIS Mandag , 10:00-15:30 Sola Strandhotell Faste medlemmer og varamedlemmer: Inge Jan Henjesand, leder forsknings-, innovasjons- og næringslivspolitikk, Abelia Ola Kvaløy, professor Håvard Hansen, professor Kristoffer W. Eriksen, førsteamanuensis Anne-Lin Brobakke, seniorkonsulent Charlotte Ringar Skei, studentrepresentant Raissa Noronha, studentrepresentant Gunnar Christensen, prorektor NHH (vara, ekstern) Gorm Kipperberg, førsteamanuensis (1. vara) Tarjei Mandt Larsen, førsteamanuensis (2. vara) Sekretariat: Bjarte Ravndal, instituttleder Egil Kristensen, kontorsjef (referent) Andre inviterte: Kennet H. Wathne, professor Benn Folkvord, førsteamanuensis Marius Sikveland, postdoktor og studiekoordinator Kathrine Sevheim, universitetslektor og studiekoordinator

2 Saksnummer: Innhold: Kaffe HHUIS-13/13 Godkjenning av møtebok av HHUIS-14/13 Forslag til møteplan for styret studieåret Diskusjonsnotat 1 Tidsbruk: Diskusjonsnotat 2 Tidsbruk: Internasjonalt opptak Internasjonalisering Lønsj Diskusjonsnotat 3 Tidsbruk: Diskusjonsnotat 4 Tidsbruk: Diskusjonsnotat 5 Tidsbruk: Diskusjonsnotat 6 Tidsbruk: Rettsvitenskap Regnskap og revisjon Femårig master Fra institutt til fakultet Eventuelt Inge Jan Henjesand styreleder Bjarte Ravndal instituttleder

3 HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET Møtested: EAL- hus, styrerom 125 Tid: Tirsdag , 15: Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Inge Jan Henjesand Ola Kvaløy Håvard Hansen Kristoffer W. Eriksen Eli Aarrestad Tarjei Mandt Larsen Observatører: Marius Mortensen, ØSF Charlotte Ringard Skei, MASTØK Følgende medlemmer hadde meldt forfall/ møtte ikke: Hanne Andreassen Cecilie Egenæs Lund Fra styresekretariatet møtte: Bjarte Ravndal, instituttleder Saksnummer: Innhold: HHUIS-1/13 Godkjenning av innkalling og saksliste HHUIS-2/13 Godkjenning av møtebok av HHUIS-3/13 Programstruktur: ØKAD bachelor HHUIS-4/13 Programstruktur: REGREV bachelor HHUIS-5/13 Programstruktur: RETTSVIT bachelor HHUIS-6/13 Programstruktur: ØA masterprofil HHUIS-7/13 Programstruktur: AF masterprofil HHUIS-8/13 Programstruktur: SOL masterprofil HHUIS-9/13 Programstruktur: Femårig masterprogram HHUIS-10/13 Programstruktur: Valgfag ØKAD bachelor HHUIS-11/13 Programstruktur: Valgfag ØKAD master HHUIS-12/13 Møteplan våren 2013

4 Møtebok, styremøte ved HHUiS HHUIS- 1/13: Godkjenning og innkalling av saksliste Vedtak: Styret godkjenner innkalling og saksliste. HHUIS- 2/13: Godkjenning av møtebok av Vedlegg: Møtebok av Vedtak: Styret godkjenner møtebok av HHUIS- 3/13: Programstruktur: Økonomi og administrasjon (bachelor) Vedlegg: Bachelorprogram ØKAD 2013 Bachelorprogram ØKAD 2012 Bachelorprogram ØKAD 2011 Plan for bachelor i ØKAD Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for bachelorprogrammet i Økonomi og administrasjon. Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. HHUIS- 4/13: Programstruktur: Regnskap og revisjon (bachelor) Vedlegg: Bachelorprogram REGREV 2013 Bachelorprogram REGREV 2012 Bachelorprogram REGREV 2011 Forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon Nasjonale retningslinjer Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for bachelorprogrammet i Regnskap og revisjon. Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. HHUIS- 5/13: Programrevisjon: Rettsvitenskap (bachelor) Vedlegg: Bachelorprogram RETTV 2013 Bachelorprogram RETTV 2012 Bachelorprogram RETTV

5 Møtebok, styremøte ved HHUiS Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for bachelorprogrammet i Rettsvitenskap. Med bakgrunn i dette får instituttleder ansvar for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. HHUIS- 6/13: Programrevisjon: Economic Analysis (masterprofil) Vedlegg: Plan for toårig master - NRØA Masterprofil Economic Analysis 2013 Masterprofil Economic Analysis 2012 Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for masterprofilen, men den engelske tittelen på profilen skal være Economics. Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. HHUIS- 7/13: Programrevisjon: Applied Finance (masterprofil) Vedlegg: Masterprofil Applied Finance 2013 Masterprofil Applied Finance 2012 Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for masterprofilen Applied Finance. Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. HHUIS- 8/13: Programrevisjon: Strategy and Management Vedlegg: Masterprofil Strategy and Management 2013 Masterprofil Strategy and Management 2012 Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for masterprofilen Strategy and Management. Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. HHUIS- 9/13: Programrevisjon: Økonomi og administrasjon (femårig master) Vedtak: Instituttstyret tar revisjonen av det femårige programmet til orientering. 3

6 Møtebok, styremøte ved HHUiS HHUIS- 10/13: Programrevisjon: Valgfag (bachelor i Økonomi og administrasjon) Vedtak: Instituttstyret gir instituttleder fullmakt til å sette opp valgfagsporteføljen på en slik måte at den tar hensyn til både utvekslings- og innvekslingsstudenter i tillegg til studenter som ikke reiser ut. Dette innebærer å finne en god balanse mellom valgemner gitt på norsk og valgemner gitt på engelsk. HHUIS- 11/13: Programrevisjon: Valgfag (master i Økonomi og administrasjon) Vedtak: Instituttstyret gir instituttleder fullmakt til å sette opp valgfagsporteføljen for masterprogrammet. Dette innebærer blant annet å sørge for at rene valgemner ikke utelukkende leveres høstsemesteret. Alle valgemnene må også settes opp slik at de er tilgjengelige på tvers av profilene: Valgemnene skal innfri krav til bredde for alle profilene. Instituttstyret ber også administrasjonen se på rutinene for påmelding til valgemner, med henblikk på å sikre en tidligst mulig påmeldingsfrist. Fristen bør være ved utgangen av semesteret før kursstart. HHUIS- 12/13: Møteplan våren 2013 Vedtak: Instituttsyret beslutter at styreleder og instituttleder blir enige om en dag som i deler eller sin helhet settes av til styreseminar i mai/juni. Eventuelle saker som avhenger av styrebehandling holdes adskilt fra møtet. Det må også vurderes om det er behov for et styremøte i perioden mars-mai. Stavanger Inge Jan Henjesand styreleder Bjarte Ravndal instituttleder 4

7 Styreseminar, Handelshøgskolen ved UiS, HHUIS-14/13: Forslag til møteplan for styret studieåret Følgende styremøteplan foreslås for kommende studieår: 22. oktober 17. desember 3. februar 1. april 27. mai Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til styremøteplan for studieåret Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

8 Styreseminar, Handelshøgskolen ved UiS, Diskusjonsnotat 1: Internasjonalt opptak I handlingsplan for HHUiS står følgende når det gjelder internasjonal orientering: «I løpet av perioden skal det etableres et engelskspråklig tilbud på bachelornivå med et omfang på minimum 30 studiepoeng. For mastergraden skal det utredes hvorvidt undervisningsspråket utelukkende skal være på engelsk. Uavhengig av utfallet her, skal det i perioden etableres et tilbud på engelsk med et omfang på minimum 60 studiepoeng.» Dette er innfridd fra og med studieåret Masterprogrammet leveres nå i all hovedsak på engelsk. Neste steg for HHUiS blir å vurdere om det skal kjøres internasjonalt opptak på masterprogrammet. Det lar seg ikke gjøre å få dette på plass allerede fra og med studieåret dersom styret skulle beslutte at internasjonalt opptak er riktig vei videre. Opptaksrammene for studieåret behandles i universitetssyret i juni. Dersom vi skulle kommet i posisjon for å få på plass et internasjonalt opptak allerede til neste studieår, måtte vi prioritert innenfor våre egne studieplasser: Det antallet studieplasser vi gikk internasjonalt med, måtte tas fra den eksisterende studieplassporteføljen. HHUiS er ikke i posisjon til å ta et slikt valg uten en grundig diskusjon ved instituttet. Styreseminaret åpner denne diskusjonen, og det er ønskelig med en helt åpen debatt med følgende utgangspunkt: Er det et riktig valg for HHUiS å ha et internasjonalt opptak på masteren? Er det riktig også om vi ikke tilføres nye studieplasser, og må redusere antallet ordinære plasser? Når vil et riktig tidspunkt eventuelt være? Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

9 Styreseminar, Handelshøgskolen ved UiS, Diskusjonsnotat 2: Internasjonalisering Dokumenter i saken: Utvekslingsavtaler ved HHUiS (vedlegg 16) Det vises til handlingsplan for HHUiS for der følgende punkter er listet opp: 1. Internasjonal orientering engelsk som undervisningsspråk. a. Bachelor: I perioden å etablere et engelsk tilbud med omfang på 30 studiepoeng i realiteten er det allerede avklart hele 60 studiepoeng b. Master: I perioden å etablere et tilbud på engelsk med et omfang på minimum 60 studiepoeng i realiteten er det allerede avklart at vi har et fullverdig tilbud på en hel mastergrad på engelsk (120 sp) 2. Målsetning like mange utreisende som innreisende. 3. Internasjonalt råd utrede behov om et råd med representanter fra samarbeidende institusjoner i utlandet Per i dag er forholdstallet for utveksling HHUIS der det finnes avtaler (se vedlagt oversikt over utvekslingsavtaler): Innreisende bachelor og masterstudenter til HHUiS: 125 Utreisende bachelor studenter fra HHUiS: 34 Dessverre er det heller ikke konsistens når det gjelder hvilke institusjoner som vi sender til og hvor utvekslingsstudenter kommer fra til oss. HHUiS har pt 19 ERASMUS avtaler og en bilateral avtale (Otago, New Zealand). Se ellers oversikt over utreisende studenter i tabellen fra DBH nedenfor. Avtale Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Andre program Bilaterale avtaler Individbaserte avtaler Kvoteprogram Nordplus Sokrates/ERASMUS Sum

10 Styreseminar, Handelshøgskolen ved UiS, Det viser seg at de fleste studentene våre er på utveksling der UiS sentralt har bilaterale avtaler, men hvor Handelshøgskolen ellers ikke er eller har vært direkte involvert. Dette innebærer at HHUiS ikke selv er med på å kunne påvirke hvor studentene bør reise for å få et faglig utbytte som er best tilpasset det studieprogrammet de går på. Ved det teknisk-naturvitenskapelige fakultet jobbes det nå med å inngå avtaler med ulike samarbeidsinstitusjoner innenfor de ulike studieretningene. Noe som innebærer at hver spesialisering helst skal ha minimum 3 samarbeidende institusjoner. For å være mer proaktiv må Handelshøgskolen også sette i gang et arbeid med å knytte oss til internasjonale partnere som vi kan ha utveksling både på forsknings- og studentnivå. Et prosjekt i så måte er avtalen med University of Wisconsin. Det blir informert nærmere om dette ved professor Kenneth Wathne; dette har også større organisatoriske implikasjoner enn det som gjelder utveksling. Det er behov for en strategisk satsning for HHUiS på hvem og hvor vi skal tilnærme oss når det gjelder samarbeid med internasjonale utdanningsinstitusjoner. Det er viktig at dette er forankret i fagmiljøet ved HHUiS. Dette for å kvalitetssikre faglig innhold og at tilbudene begge veier er tilpasset studieprogram og spesialisering. Styret ved UiS har vedtatt «nye retningslinjer for emne og studieprogramarbeidet ved UiS (US11/12). Her har universitetsledelsen fokus på internasjonalisering, og de nye retningslinjene skal framvises i studieplanene: Hvilket semester som er tilrettelagt for internasjonal utveksling (mobilitetsvindu) Hvor studentene kan reise Utvekslingssemesteret skal være relevant i forhold til læringsutbytte for studiet Ordninger for faglig forhåndsgodkjenning At studiet har tilstrekkelige ressurser knyttet til faglig og administrativ internasjonal koordinering Det skal utarbeides gode administrative ordninger for å håndtere forhåndsgodkjenninger Informasjon om hvordan studieprogrammet ivaretar det internasjonale aspektet for de studentene som ikke reiser på utveksling Med dette som utgangspunkt er det ønskelig med en diskusjon på hvilke strategiske grep HHUiS skal gjøre når det gjelder innveksling og utveksling. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil C. Svela

11

12

13

14

15

16 Styreseminar, Handelshøgskolen ved UiS, Diskusjonsnotat 3: Rettsvitenskap Dokumenter i saken: Handlingsplan (vedlegg 2) Etablering av bachelorprogram i rettsvitenskap styresak (vedlegg 3) Dokument om studieplasser (vedlegg 4) Vedtak om forhåndsgodkjenning (vedlegg 5) Søkertall 2013 (vedlegg 6) Fra handlingsplanen (vedlegg 2): «Bachelorstudiet i rettsvitenskap ble etablert studieåret Søkertallene er gode, og perioden framover bør brukes til å konsolidere studiet med hensyn til lærerkrefter, stabil finansiering og fagleveranse. I perioden skal opptaket her økes til 50 studenter per år. Dersom departementet ikke gir en nødvendig økning i antall studenter, vil HHUiS vurdere å avslutte programmet. Det er viktig at faget, mens det fortsatt er under etablering, har et eksplisitt fokus på internasjonalisering; det er et stort potensiale for internasjonalt fokus på næringsliv, olje og gass, kontrakter og liknende.» Studieplasser Kunnskapsdepartementet (KD) tildelte 15 studieplasser til bachelor i rettsvitenskap på statsbudsjettet for 2011 med en opptrapping over tre år. Det har hele tiden vært klart at det ikke er økonomisk bærekraftig å drive et studium basert på så liten basisfinansiering. Til tross for dette tildelte ikke KD ytterligere studieplasser til rettsvitenskap i fjor (ved oppstart av andre studieår). Men UiS ble tildelt 20 frie studieplasser, som det ble besluttet skulle gå til bachelorprogrammet i rettsvitenskap. Antall studieplasser ved oppstart av andre studieår var altså 35. Dette er 15 mindre enn det som handlingsplanen har lagt inn som en forutsetning for å drive programmet. Handlingsplanens periode gjelder ut kalenderåret 2014, slik at siste sjanse for å oppfylle denne, er ved opptak til fjerde studieår høstsemesteret Til diskusjon: Er 50 studieplasser en helt nødvendig forutsetning for å drive programmet? Hvordan skal HHUiS i såfall jobbe strategisk for å få dette på plass? Studenttall og tilgang på kompetent fagpersonale Bachelorprogrammet i rettsvitenskap topper i 2013 listen over de ti studiene med flest søkere per studieplass i det nasjonale opptaket ved UiS (vedlegg 6). Hele 218 primærsøkere kjemper om 35 plasser, noe som gir 6,2 primærsøkere per studieplass. Tallene var like gode for Det betyr at tilgangen på kvalifiserte søkere ikke utgjør noen risiko. I etableringssaken (vedlegg 3) påpekes det at den totale risikoen ved etablering av programmet vurderes å være lav, men at tilgangen på kvalifisert fagpersonale kan bli en utfordring selv om UiB på det tidspunktet hadde sagt seg villig til å stille med undervisningskompetanse i en overgangsfase.

17 Styreseminar, Handelshøgskolen ved UiS, Dette har vist seg å være en større utfordring en først antatt, og illustreres tydelig ved at vi ved en nylig utlysning kun fikk én søker. Det juridiske fakultetet ved UiB har lagt til rette for at vi kan bruke tre av deres faglærere i undervisningen, men det er vanskelig å få på plass en fast grunnbemanning. Er det mulig å ha et studieprogram som i større grad enn andre programmer må støtte seg på innleide undervisningskrefter? Og dersom det vurderes som mulig og ønskelig; hvilke krav stiller det til organiseringen rundt studieprogrammet? Dersom det må bygges opp en sterkere administrasjon rundt dette programmet; hvem skal ta kostnaden? HHUiS? Fakultetet? UiS? Organisering Fagpersonalet tilknyttet rettsvitenskap er i dag fordelt på fire institutter: HHUiS, Institutt for helsefag (IH), Institutt for sosialfag (IS) og Institutt for medie, kultur- og samfunnsfag (IMKS). En slik spredning av fagpersonale krever betydelig samordning, og legger beslag på mer administrative ressurser (inkludert studiekoordinator) enn det andre studier av tilsvarende størrelse gjør. Samordningen vanskeliggjøres også av at fagpersonalet er integrerte deler av svært forskjellige fagmiljøer. Burde HHUiS jobbe for at rettsvitenskapsmiljøet ble reetablert som felles miljø ved ett institutt selv om dette også kan innebære at programmet flyttes fra HHUiS? Eller bør vi heller jobbe for å finne en faglig og administrativ overbygning på nåværende miljø som i større grad virker integrerende og samlende? Og dersom svaret også her er at programmet har behov for en sterkere administrativ støtte for å motvirke de sentrifugale kreftene i nåværende organisering: hvem skal ta kostnaden? HHUiS? Fakultetet? UiS? Samarbeidet med UIB Slik situasjonen er nå, er vi nødt til å ta hensyn til oppbygningen av studieprogrammet ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UIB). Fullført bachelorgrad ved UiS godskrives som de tre første årene i masterstudiet i rettsvitenskap ved UiB. Det er lagt vekt på det helhetlige bildet av programmet ettersom ikke alle konkrete faglige krav oppfattes å være oppfylt i snever forstand (vedlegg 5). Det betyr at vi ikke kan gjøre vesentlige endringer i programmet uten å konsultere UIB først. Dette har flere følger, men det betyr blant annet at vi i mindre grad enn ønskelig kan dreie programmet i retning av vårt faglige kjerneområde: økonomi og administrasjon. Denne effekten forsterkes av at vi deler programmet med et fagmiljø som er opptatt av helse- og sosialsiden av rettsvitenskap. HHUiS må ta stilling til om det er hensiktsmessig å ha eierskapet til et program i rettsvitenskap som i mindre grad enn forventet kan tilpasses og kobles på det økonomisk-administrative fagområdet: Er en handelshøgskole den naturlige plasseringen av et ordinært bachelorprogram i rettsvitenskap? Hva ønsker vi med programmet? Masterprofil Det er sannsynlig at programmet forblir ved HHUiS. For å sikre en bredere sammenkobling mellom rettsvitenskap og økonomi og administrasjon, og for å få på plass et studietilbud som det er behov for i en region med den næringsstrukturen som Stavangerregionen har, kan det være aktuelt å få på plass en masterprofil (kun tilgjengelig for dem som har gjennomført bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon eller tilsvarende). Ikke en mastergrad i rettsvitenskap, men en profil i vår eksisterende siviløkonomutdanning. Det vil ikke være riktig å beslutte noe her før andre og mer

18 Styreseminar, Handelshøgskolen ved UiS, eksistensielle spørsmål er avklart, men det vil være interessant å ha en diskusjon rundt dette punktet: Vil opprettelsen av en masterprofil innen rettsvitenskap (type forretningsjus og lignende), ha en positiv virkning på rettsvitenskapsmiljøet ved HHUiS? Vil det i større grad legitimere eierskapet til en generisk bachelorgrad i rettsvitenskap? Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

19 Handlingsplan Handelshøgskolen ved UiS

20 Handlingsplan for Handelshøgskolen ved UiS <revidert > Handelshøgskolen ved UiS (HHUiS) ble formelt etablert gjennom en navneendring fra Institutt for økonomi og ledelse. Følgende studieprogram finnes ved HHUiS gjeldende fra og med studieåret 2011/ 2012: Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelor i rettsvitenskap Master i økonomi og administrasjon (2- årig) Master i økonomi og administrasjon (5- årig) 1. Visjon HHUiS: en regionalt forankret og internasjonalt orientert handelshøgskole. Handlingsplanen vil med utgangspunkt i dette gjøre rede for satsningsområder ved HHUiS for gjeldende periode, hvilke tiltak som er hensiktsmessige og nødvendige og ha et kritisk blikk på disse med hensyn til risiko. Samtidig er det slik at fakultetets handlingsplan er styrende for instituttene. Instituttstyrene får sin fullmakt fra universitetsstyret, men rammene gis av fakultetet. I og med at HHUiS slik må akseptere fakultetets rammer fullt ut, vil også fakultetets risikovurderinger for fakultetets handlingsplan gjøres gjeldende for HHUiS. I noen tilfeller er det allikevel slik at HHUiS identifiserer andre risikoer enn det som framkommer fra fakultetets vurderinger. Disse er imidlertid formulert som del av tiltaksbeskrivelsene i handlingsplanen ikke i eget dokument. I perioden handlingsplanen gjelder for, vil det primært være kvalitetsrapporten som årlig drøfter måloppnåelse sett opp mot tiltakene som er beskrevet. 2. Læringsmiljø, utdanning og undervisning Vi vil være kjent for et godt læringsmiljø og fremragende undervisning som skaper entusiasme for faget og utdanner kompetente yrkesutøvere og legger et grunnlag for livslang læring. (UIS strategi ) a. Sikre en kollektiv forankring av det pedagogiske og faglige utviklingsarbeidet I likhet med andre enheter har HHUiS i stor grad latt enkeltlærere ha tilnærmet full beslutningsmyndighet med hensyn til administrering av emner. I sist handlingsplan ble ønsket om å etablere formaliserte faggrupper tilknyttet HHUiS fagområder drøftet, men arbeidet ble ikke fullført. Dette vil derfor prioriteres i handlingsplanens periode. Slike grupper vil ha ansvaret for å drøfte pedagogiske virkemidler og andre forhold i emnenes omland: faggruppene vil sikre en kollektiv forankring av emnenes utvikling, samt tilføre refleksjonen en ny dynamikk. HHUiS vil også trekke på kompetansen til Uniped. Det vil i tillegg gjennomføres møter for hele staben knyttet til dette, spesielt i forbindelse med årlig revisjon av emner og studieprogram. b. Emnebeskrivelsen etableres som reell kontrakt mellom HHUiS og studenter Emnebeskrivelsen kan betraktes som en kontrakt mellom studentene og HHUiS om regulering av en faglig leveranse. HHUiS forplikter å levere et tilbud slik dette framgår av beskrivelsen. Dersom leveransen har signifikante avvik, kan studentene klage noe som kan få svært uheldige konsekvenser. HHUiS vil i handlingsplanens periode sørge for at en konsekvent kontraktstenkning rundt emnebeskrivelsen også innebærer en reell kvalitetssikring av det pedagogiske og faglige utviklingsarbeidet. Men det skal gå begge veier: HHUiS skal være helt klare på hva som er kravene til 2

21 Handlingsplan for Handelshøgskolen ved UiS <revidert > studentene i emnebeskrivelsene. Dette skal brytes ned på antall timer selvstudier, kontakttid og undervisingstid. For at dette skal fungere, må det også etableres noen ytre rammer for tenkning rundt omfanget av leveransen. Dette skal gjøres som del av emnerevisjonen i handlingsplanens første år. c. Sikre et hensiktsmessig grensesnitt mellom ansatte og studenter HHUiS er i faktiske studenttall blant de absolutt største instituttene. Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon er det mest søkte studiet ved UiS gjennom Samordna opptak, mens Master i økonomi og administrasjon (2- årig) og Rettsvitenskap er de to mest søkte studiene i det lokale opptaket. Hovedutfordringene er knyttet til bemanning og store studentkull. Derfor har HHUiS gjennomført en konsolidering av programmene fra og med høsten Allikevel er det en stor utfordring knyttet til antall studenter per faglige og administrative ansatte. Store studentkull gir på den ene siden en langsiktig og forutsigbar god økonomi, men det er også utfordringer knyttet til gjennomføring og uteksaminering av ferdige kandidater. I den årlige revisjonen av studieprogram og emner er det i neste periode spesielt viktig å ha en eksplisitt refleksjon rundt antallet studenter, lærekrefter og pedagogiske virkemidler/ bruk av støttesystemer for eksempel studentassistenter. Det er også nødvendig å ha en gjennomgang av hvorvidt HHUiS har tilstrekkelige administrative ressurser for å opprettholde god leveranse til studentene, men ressursspørsmål vil drøftes senere i handlingsplanen. d. Styrke mottaket av nye studenter I forlengelsen av forrige punkt blir det viktig å sørge for at nye studenter ved HHUiS mottas på best mulig måte. Allerede for studieåret 2011/ 2012 ble det tatt initiativ for å sikre kvaliteten i mottaket av studenter. Dette ble gjort ved at studentorganisasjonene (MASTØK og ØSF) ble gitt medansvar for organisering og gjennomføring av studentmottaket i forbindelse med semesterstart. Organisasjonene er også gitt økonomisk støtte til å gjennomføre arrangementer gjennom studieåret. På nåværende tidspunkt er ikke dette tilstrekkelig evaluert, men det meste tyder på at dette har vært vellykket. I samarbeid med organisasjonene vil HHUiS sørge for at studentene ikke bare mottas godt, men at de også tas vare på underveis i studiet. Det settes derfor opp faste møter mellom ledelsen ved HHUiS og studentorganisasjonene og tillitsvalgte, hvor dette vil være et sentralt punkt. e. Effektivisere kommunikasjon HHUiS har behov for nettsider som fungerer som en reell kommunikasjonskanal mot studentgruppen og andre interessenter, og vil derfor arbeide for betydelig forbedret funksjonalitet av vår egne nettsider. Dette er også viktig for å bygge identitet og en forståelse for HHUiS internt og eksternt. HHUiS vil fortsette arbeidet med nyhetsbrev (Alltid først) som kommer ut hver 14. dag. Nyhetsbrevet/informasjonsskrivet skal fortelle historien om HHUiS mens den skapes; konferanser, seminar, publikasjoner, formidling, priser, ansettelser alt relevant skal med. Dette vil forsterke identitetsbyggingen internt, men siden dette legges ut på nettsidene våre, vil det også være en effektiv presentasjon av oss selv til omverdenen. f. Utbedre evalueringssystemet HHUiS har i lang tid jobbet for å gjøre evalueringssystemet ved fakultetet bedre. For å måle om den faglige leveransen, inkludert pedagogiske virkemidler, er god, må gode måleverktøy være på plass. Fagstaben ved HHUiS opplever ikke at dagens webevaluering i tilstrekkelig grad gir tilbakemeldinger som oppleves som nyttige. For å intensivere dette arbeidet, vil det etableres en arbeidsgruppe som utarbeider et helt konkret forslag til endringer, og disse oversendes fakultetet i løpet av våren

22 Handlingsplan for Handelshøgskolen ved UiS <revidert > g. Femårig master i økonomi og administrasjon: Konkludere prøveordning Det femårige siviløkonomstudiet ble opprettet som en prøveordning fra og med studieåret Hensikten var primært tydeligere markedskommunikasjon; framvise at det er mulig å bli siviløkonom ved HHUiS. Søker- og opptakstall tyder på at dette var et vellykket grep. Det er allikevel viktig at dette evalueres grundig denne perioden, og at det tas en endelig beslutning på å konvertere studiet fra prøveordning til fast ordning. h. Økning i studentopptak for rettsvitenskap Bachelorstudiet i rettsvitenskap ble også etablert studieåret Søkertallene er gode, og perioden framover bør brukes til å konsolidere studiet med hensyn til lærerkrefter, stabil finansiering og fagleveranse. I perioden skal opptaket her økes til 50 studenter per år. Dersom departementet ikke gir en nødvendig økning i antall studenter, vil HHUiS vurdere å avslutte programmet. Det er viktig at faget, mens det fortsatt er under etablering, har et eksplisitt fokus på internasjonalisering; det er et stort potensiale for internasjonalt fokus på næringsliv, olje og gass, kontrakter og liknende. i. Jobbe for en master i regnskap og revisjon HHUiS vil jobbe for å få utvikle en master i regnskap og revisjon. En slik master kan gjerne utvikles og leveres i samarbeid med Universitetet i Agder, og det er naturlig at næringen inviteres inn i dette. j. Aktiv deltaker i NRØA Nasjonalt råd for økonomisk administrativ utdanning (NRØA) setter rammebetingelser for de økonomisk- administrative utdanningene i Norge, og er en premissleverandør når det gjelder vår forståelse av studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner. HHUiS har deltatt aktivt i dette rådet, og det er ønskelig at vi søker ytterligere innflytelse og definisjonsmakt over fagområdet gjennom relasjonsbygging og gjennom å søke formelle posisjoner i rådets beslutningsstruktur. 3. Forskning og nyskaping Vi vil være kjent nasjonalt og internasjonalt for fremragende forskning innenfor utvalgte områder. Vi vil utvikle robuste programområder og forskningssentre og samtidig gi handlingsrom til individuelle forskere. Vi vil legge til rette for grunnforskning, anvendt forskning og oppdragsforskning, og bidra til nyskaping og forskningens anvendelse. (UiS strategi ) a. Det skal etableres en tydeligere forskningskultur og klarere forventinger til forskningsproduksjon Forskningsaktiviteten ved HHUiS er ikke tilfredsstillende målt etter publiseringspoeng. Faktum er at det fra 2009 til 2010 er en reell nedgang i registrerte publikasjoner på 3,7 poeng (fra 18,7 til 15). Det er ikke helt entydig om dette er en nedgang i faktiske publikasjoner, eller om det skyldes manglende registreringer eller en kombinasjon. I alle tilfeller skal dette snus i perioden I tillegg til fokus på publikasjonspoeng i seg selv, er det også viktig å ha et fokus på hvilke publiseringskanaler som søkes. Det er en kjensgjerning at publikasjoner på nivå 2 krever mer arbeid og tid enn artikler på nivå 1. HHUiS skal publisere på begge nivåer, og det må gjøres en strategisk beslutning hvor det legges til rette for alle typer publiseringer. Det vil være store forskjeller på hvordan enkeltforskere tenker rundt dette; det viktige for HHUiS som samlet enhet er at den totale produksjonen er tilfredsstillende både med hensyn til volum og kvalitet. Som det framgår av kapittel 5, punkt b, vil HHUiS også utrede et incentivsystem knyttet til forskningsproduksjon. 4

23 Handlingsplan for Handelshøgskolen ved UiS <revidert > Arbeidsplanen for hver enkelt ansatt skal gi et balansert bilde av forholdet mellom undervisningsbelastning og forsknings-/utviklingsarbeid. For enkelte kan det allikevel være slik at rammebetingelsene er til hinder for forskningsaktivitet. Andre igjen er utelukkende orientert mot undervising, og har lite eller ingen forskningsproduksjon. Dette skal i så fall reguleres i arbeidsplanen. Det sentrale er at HHUiS må legge forholdene til rette både for god undervisning og forskning. HHUiS vil i perioden jobbe for å få på plass en strukturert dialog mellom ledelse og ansatte, hvor forskningsproduksjon og undervisningsbelastning synliggjøres for hver enkelt medarbeider. Et slikt system kan bestå i en årsplan som leveres leder i januar, og som det rapporteres på ved årets slutt. En slik plan skal da inneholde alle planlagte aktiviteter for gjeldende periode. Dette vil synliggjøre aktiviteten og det dynamiske aspektet ved denne på en annen måte enn arbeidsplanen som har en mer statisk karakter. b. Utrede behovet for et tydelig felles fokus i forskningsorientering I løpet av perioden skal det vurderes etablert et klarere felles fokus med hensyn til forskning. Dette må utredes nærmere, men å ha fokus på bestemte nærings- og samfunnsnisjer med tversgående prosesser knyttet til disse vil kunne være hensiktsmessig. Disse nisjene kan for eksempel være energi, finans, mat, arbeidsliv og utdanning. Videre kan tverrgående prosesser knyttet til disse være bærekraft, innovasjon og tjenesteperspektivet. c. Satsing på programområder Følgende programområder finnes ved HHUiS per i dag. Anvendt finans (Bernt Arne Ødegaard) Law and Economics (Ola Kvaløy) Work and Family (Mari Rege) Food Market Research (Frank Asche) UiS forskningsproduksjon er i stor grad strukturert rundt slike programområder, og det er derfor viktig at HHUiS understøtter dette blant annet for å være i posisjon i forhold til strategiske midler. Programområdene tilfører både fagområdet og enheten ressurser som kan benyttes til seminarer, konferanser og liknende. I tillegg stilles det krav om ekstern finansiering knyttet til programområdene, noe som er sentralt for HHUiS. Det vil også være et mål at et av disse miljøene søker status som senter for fremragende forskning eller senter for fremragende innovasjon. d. Øke antallet doktorgradsstipendiater Antallet stipendiater ved HHUiS er per i dag for lavt. Det vil være en målsetting å øke dette i perioden Stipendiatene bidrar vesentlig til den totale forskningsproduksjonen ved instituttet, og vil samtidig være viktige for å bygge opp fremtidig kompetanse innen for HHUiS kjerneområder. 4. Formidling og kommunikasjon Vi vil formidle siste nytt innen forskning og synliggjøre universitetets totale bidrag til samfunnet. Vi vil at medarbeidere og studenter deltar kritisk og konstruktivt i den offentlige debatt. Vi vil tilstrebe god informasjonsflyt internt. Vi vil ha toveiskommunikasjon mellom Universitetet i Stavanger og våre partnere i samfunnet. (UiS strategi ) HHUiS er gode på formidling. Det er flere som skriver kronikker, leserinnlegg og har faste spalter både i Aftenbladet og Aftenposten. Flere har også vært på TV (både lokalt og nasjonalt) sist periode. 5

24 Handlingsplan for Handelshøgskolen ved UiS <revidert > Men de fleste er ikke aktive på formidling gjennom massemedier. HHUiS er heller ikke systematiske i sin oppfølging av dette. Formidling er viktig av flere grunner, kanskje først og fremst fordi det bidrar til å belyse og opplyse de offentlige ordskiftene med relevant fagkunnskap. Samtidig er det viktig for å promotere HHUiS og UiS - som den kunnskapsbanken HHUiS/institusjonen faktisk er. Dette gjelder både på regionalt og nasjonalt nivå. a. Etablere nettportalen HHUiS som en kunnskapsbank Det er ønskelig å få etablert en tydeligere profil på nettsidene til HHUiS. Med større autonomi og bruksrett til disse, vil det være mulig å ha en helt annen presentasjon av formidlingsaktivitetene ved HHUiS enn slik det er nå. Presentasjonen av fagstaben kan også gjøres på en slik måte at journalister og andre lettere kan finne fram til ønsket kompetanse i forbindelse med konkrete saker de jobber med. Formidlingsaktivitet skal også synliggjøres i informasjonsbrevet (Alltid først) ved HHUiS. Dette for å ha et kontinuerlig fokus på formidling som en viktig ressurs både i merkevarebygging av enkeltforskere, men også av enheten disse tilhører. b. Formidling skal registreres i Cristin UiS har som det andre universitetet i landet innført et belønningssystem for formidling. Målet er å stimulere til økt formidlingsaktivitet fra de vitenskapelig ansatte. Myndighetene premierer forsknings- og undervisningsaktivitet ved universiteter og høgskoler gjennom det resultatbaserte finansieringssystemet. Dette gjenspeiles i institusjonenes interne finansieringssystem. Nå gir også universitetenes tredje kjerneoppgave formidling - økonomisk uttelling ved UiS. I likhet med forskningsvirksomhet, skal også formidling registreres i dokumentdatabasen Cristin. Det er en rekke registrerte formidlingsaktiviteter som belønnes. Blant disse er kronikker, intervjuer i mediene, produksjon av fag- og lærebøker, foredrag, konserter og debattinnlegg i tidsskrifter. c. Etablere profesjonelt brosjyremateriale I periodens første år skal HHUiS utarbeide brosjyremateriale som kan brukes både overfor studentgruppen og eksterne kontakter. Innholdet i dette skal harmoniseres med presentasjonen av oss selv på nettsidene. d. Utbedre kommunikasjonen mot studentgruppen HHUiS skal ha et tett samarbeid med studentorganisasjonene. Like fullt er det viktig at HHUiS kommuniserer bedre mot studentgruppen. Dette kan gjøres gjennom en bedret funksjonalitet på nettsidene, men det må også vurderes om andre tiltak også vil være hensiktsmessige. Disse kan være regelmessige informasjonsmøter, nyhetsbrev eller liknende. 6

25 Handlingsplan for Handelshøgskolen ved UiS <revidert > 5. Organisasjon og ressurser Vi vil utvikle en fleksibel organisasjon som sammen med våre selskap IRIS og Prekubator ivaretar det samlede samfunnsoppdraget. Vi vil være kjent for en universitetskultur som preges av begeistring og nytenking, gjensidig respekt og samarbeid. Vi vil sammen med IRIS planlegge langsiktig og offensivt for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere og attraktiv kompetanse. Vi vil arbeide for en større statsbevilgning og økt ekstern finansiering. (UiS strategi ) a. Arbeide for eget bygg skape en egen identitet og kultur Etterspørselen etter arbeidskraft med økonomisk administrativ utdanning vil øke kraftig i årene fremover. Dette beskrives blant annet i departementets rapport Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020 (desember 2010). Gjennom HHUIS har UiS en unik mulighet til å styrke sin merkevare både regionalt og nasjonalt, men dette forutsetter at HHUIS prioriteres sterkere ressursmessig. Historiske opptakstall, dagens søkertall og samfunnets behov for kompetansen som produseres ved HHUIS, understreker behovet for strategiske grep både på SV- fakultetet og UiS med hensyn til å gi HHUiS en helt annen ressursmessig posisjon. Dette vurderes som avgjørende for fremtiden. Arbeidet med byggsituasjonen anses å være det enkelttiltaket i handlingsplanen som vil ha størst betydning i inneværende periode. Det vil skape store problemer med å utvikle en handelshøgskole dersom HHUiS forblir i EAL- bygg sammen med NHS med de implikasjonene det vil ha for alle de andre tiltakene i handlingsplanen. Og omvendt: Gis HHUiS mulighet til å vokse, blant annet med hensyn til byggtilgang, vil det øke sannsynligheten for måloppnåelse i alle tiltakspunkter og det vil være en like stor berikelse for UiS som for HHUiS i seg selv. For en enhet organisert og tenkt som en skole, er også det uformelle faglige (og sosiale) samvirket mellom ansatte og studenter og samspillet internt i studentgruppen viktig for å skape samhold, trygghet og tillit. Slik situasjonen er ved HHUiS høsten 2011, er dette i svært liten grad mulig. Dette begrenses først og fremst av mangel på plass altså for lite dedikerte byggressurser. Studentorganisasjonene peker selv på dette som det kanskje viktigste tiltaket med hensyn til å skape et tettere sosialt nettverk innenfor studentgruppen. Det bør søkes en løsning hvor HHUiS tildeles det nye SV- bygget som skal ha byggestart i begynnelsen av handlingsplanens periode. I forlengelsen av det, mener HHUiS at NHS kan forbli i EAL- hus, gjerne sammen med fakultetsadministrasjonen. For IMKS del bør det søkes en løsning i Tjølv Egelands bygg. b. Forbedret næringslivskontakt I den kommende perioden må det etableres et bedre og utvidet samarbeid mellom HHUiS og næringslivet. I skrivende stund er det satt ned en arbeidsgruppe som skal undersøke hvordan HHUiS best kan gå fram for å sikre en profesjonell og ryddig kontaktflate med sentrale næringslivsaktører. En slik kontaktflate skal blant annet brukes til å få studentene koblet på faglige problemstillinger i relevante bransjer. I tillegg er det viktig å sørge for å vedlikeholde allerede eksisterende kontakter. Med utgangspunkt i dette vil HHUiS i kommende periode utrede muligheten for å lage et opplegg hvor studentene kan skrive sine bacheloroppgaver og/eller masteroppgaver i tett samarbeid med bedrifter. Dette punktet framstår som særlig viktig med hensyn til å sikre en tilstrekkelig regional forankring av HHUiS. c. Fleksibelt og tilstrekkelig utbygd administrativt apparat For å sikre god studiekvalitet og betjene oppfølgingen av store studentgrupper, er det nødvendig 7

26 Handlingsplan for Handelshøgskolen ved UiS <revidert > med et administrativt støtteapparat som har høy kompetanse og et tilstrekkelig omfang til å betjene et voksende antall ansatte og studenter. HHUiS mener det vil være riktig å ha en gjennomgang av ressursfordelingen internt på fakultetet og også organiseringen av administrasjonen fordelt på fakultetsnivå og instituttnivå. HHUiS vil i løpet av handlingsplanens periode ta et initiativ til å utrede om de dedikerte administrative ressursene på instituttnivå skal være underlagt instituttstyrer, og ikke fakultetsdirektør slik det er nå. En slik justering kan være viktig i bygging av identitet ved enhetene, men først og fremst vil det kunne gi instituttene mer fleksibilitet, dynamikk og mulighet til lokale tilpasninger. HHUiS er av den oppfatning av at en slik endring vil kunne styrke og tydeliggjøre de administrative aktivitetene både på fakultetsog instituttnivå. d. Evaluere støttefunksjoner HHUiS skal jobbe for å få på plass et evalueringssystem for administrative støttefunksjoner ved UiS. Det anses å være nødvendig å få gitt systematisk tilbakemelding på forhold som ikke fungerer hensiktsmessig. e. Intensivere arbeidet med alumninettverk I løpet av handlingsplanens første periode, vil HHUiS i samarbeid med Strategi- og kommunikasjonsavdelingen intensivere arbeidet med alumninettverket - i tråd med UiS modell for dette. Et slikt nettverk har mange fordeler, både for studentene og universitetet. Studentene treffer igjen gamle kjente og kan danne egne nettgrupper for å holde kontakten. Det kan være hyggelig i seg selv, samtidig som man får et karrierenettverk innenfor den bransjen man er utdannet til. I tillegg blir man oppdatert på kurs, konferanser og åpne forelesninger og andre nyheter fra universitetet. Tidligere studenter som nå sitter med ansettelsesansvar, vil kunne bruke nettverket for å finne gode medarbeidere. HHUiS vil gjennom dette få en gratis, målrettet og unik kanal for dialog med tidligere studenter som nå er ute i arbeidslivet. Men for at dette skal fungere godt, er det viktig at det settes av egne ressurser til å administrere en slik forening. f. Utarbeide bemanningsplan Det anses å være viktig å få på plass en ny overordnet plan for rekruttering og bemanning. Denne planen må ta utgangspunkt i de enkelte fagområdene/faggruppenes behov både på kort og lengre sikt. Planen må ta hensyn til både behov for undervisnings- og forskningsressurser. g. Utrede incentivsystem HHUiS vil utrede muligheten for etablering av et lokalt incentivsystem hvor produksjon innenfor kjerneområdene undervisning, forskning og formidling vektlegges. 8

27 Handlingsplan for Handelshøgskolen ved UiS <revidert > 6. Strategiske allianser, ekstern finansiering og internasjonalisering Vi vil utvikle en universitetsallianse med Universitetet i Agder og Universitetet i Bergen, samt Høgskolen Stord-Haugesund og Høgskolen i Bergen for å styrke Sørvestlandets langsiktige innovasjons- og verdiskapingsevne. Vi vil videreutvikle universitetsalliansen med Universitetet i Tromsø for å styrke Nordområde-utviklingen. Vi vil ha tette strategiske samarbeid med utvalgte universiteter og institusjoner i utlandet som støtter opp om våre hovedsatsinger. (UiS strategi ) a. Internasjonal orientering engelsk som undervisningsspråk I løpet av perioden skal det etableres et engelskspråklig tilbud på bachelornivå med et omfang på minimum 30 studiepoeng. For mastergraden skal det utredes hvorvidt undervisningsspråket utelukkende skal være engelsk. Uavhengig av utfallet her, skal det i perioden etableres et tilbud på engelsk med et omfang på minimum 60 studiepoeng. Det er en målsetting for HHUiS at antallet studenter som reiser ut på våre avtaler avstemmes i forhold til antallet inngående studenter. Det skal også gå tydelig fram av emnebeskrivelsene hvilket språk som benyttes i undervisningen. b. Satsing på språk og kultur HHUiS skal gå i dialog med Humanistisk fakultet og andre aktuelle enheter ved UiS om mulige leveranser av relevante emner som kan inngå som del av vår samlede emneportefølje. c. Utrede behovet for et internasjonalt råd For å sikre kvaliteten og hensiktsmessig benchmarking, må det i perioden vurderes om det kan være behov for et internasjonalt råd med representanter fra samarbeidspartnere ved andre økonomiskadministrative utdanningsinstitusjoner i Europa og/eller andre deler av verden. Næringslivsrepresentanter kan også ha en naturlig plass i et slikt råd. d. Fokus på partneruniversiteter Den totale porteføljen av partneruniversiteter i verden må gjennomgås, og HHUiS må gå fra reaktivt til proaktivt modus med hensyn til bygging av strategiske allianser med andre institusjoner med hensyn til studentutveksling og forskersamarbeid. HHUiS må i perioden klargjøre hvilken type samarbeidspartnere som er ønskelige, og omfanget (antallet partnere) av disse. e. EFMD og akkreditering HHUiS skal jobbe systematisk for å bli akkreditert av The European Foundation of Management Development (EFMD). Organisasjonen har 750 medlemsorganisasjoner fra akademia, næringsliv, offentlig sektor og konsulentselskaper i 81 land. EFMD er anerkjent som en av de viktigste akkrediteringsaktørene gjeldende kvalitetssikring i økonomisk- administrative utdanninger. Prosessen mot akkreditering er tid- og ressurskrevende, men vil kunne bidra til å øke kvaliteten i vår egen virksomhet. f. Etablere næringslivsråd Styret ved UiS har vedtatt etablering av et sentralt Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). RSA skal utvikle en strategi for samarbeid med arbeidslivet, som skal vedtas av styret og inngå i en handlingsplan for kommunikasjon og samfunnskontakt. Fagmiljøer, institutter og fakulteter blir også bedt om å etablere eller videreutvikle fora med 9

28 Handlingsplan for Handelshøgskolen ved UiS <revidert > representanter fra den bransjen de utdanner til. Disse foraene skal bidra i utvikling av/kvalitetsheving i gradsstudier, frivilllig bruk av praksisopphold i utdanningen og andre relevante formål. HHUiS vil etablere et slikt råd. g. Medlemskap i Næringsforeningen Næringsforeningen skal fremme næringslivsinteresser i Stavanger-regionen for å sikre at regionen har de kvaliteter som gjør at folk ønsker å bo og arbeide her. Dette gjøres ved å være en medlemsorientert, samfunnsbevisst aktør og en attraktiv samarbeidspartner. Foreningen setter fokus på regionens næringsliv gjennom våre medlemsmøter, næringslivsmagasinet Rosenkilden og digital kommunikasjon som nyhetsbrev og internett. Næringsforeningen deltar også i ulike fora som arbeider med næringspolitiske spørsmål. HHUiS skal søke medlemskap i foreningen, og skal også være en aktiv bidragsyter i de fora/ undergrupper som kan være relevante for HHUiS. h. Praksisplasser, prosjektsamarbeid og næringslivskontakt Dette er beskrevet i underpunkt til handlingsplanens kapittel 5. Praksismuligheter i studiet skal utredes. Den kontakten som etableres med aktører i næringslivet skal også kunne brukes strategisk med hensyn til ekstern finansiering av prosjekter og prosjektsamarbeid generelt. i. Etablere Executive Master in Business Administration (MBA) I løpet av høsten 2011/våren 2012 skal HHUiS utvikle en MBA i samarbeid med UiS Pluss. I handlingsplanens periode er det viktig å få dette til å bli et tilbud med solid søkermasse. I forlengelsen av dette blir det avgjørende å avklare om HHUiS også skal tilby enkeltemner på dette markedet (etter- og videreutdanning), eller om det utelukkende er MBA som skal ha fokus og satses på. Dette må utredes nærmere. j. Arrangør av seminarer og konferanser HHUiS skal aktivt søke roller som arrangør av konferanser og seminarer både rene forskningsarrangementer og arrangementer i samarbeid med næringslivet regionalt og nasjonalt. 7. Prioriterte resultatindikatorer For å sikre fremdriften i utviklingen av HHUiS, er det viktig med fokus på spesielle resultatområder. For HHUiS, som kun har vært egen enhet ved UiS siden juli 2009, er det lite hensiktsmessig å fokusere på historiske tall, og derfra beskrive ønsket utvikling på bakgrunn av disse. Det er allikevel klart at HHUiS har et sterkt potensial for vekst, både med hensyn til undervisning og forskning dersom forholdene legges til rette. I perioden fram mot neste handlingsplan, vil HHUiS jobbe for en økning i studenttall. Dette forutsetter imidlertid en annen prioritering ved SV- fakultetet/uis enn det som ligger inne i fakultetets handlingsplan som er styrende for HHUiS. For neste periode ( ) vil HHUiS også ha historiske data som muliggjør en tydeligere målsetting av konkrete resultatindikatorer. 10

29 Handlingsplan for Handelshøgskolen ved UiS <revidert > Målsettingen om økning i studenttallene, er satt med utgangspunkt i følgende historiske tall: Studieprogram 2010 Opptaksplasser Søknader totalt Søknader 1. pri Bachelor i revisjonsfag Bachelor i økonomi og administrasjon Master i økonomi og administrasjon Økonomi- og administrasjon, 5-årig masterløp Rettsvitenskap Studieprogram 2011 Opptaksplasser Søknader totalt Søknader 1. pri Bachelor i revisjonsfag Bachelor i økonomi og administrasjon Master i økonomi og administrasjon Økonomi- og administrasjon, 5-årig masterløp Rettsvitenskap Når de ulike tiltakene beskrevet i handlingsplanen framlegges for styrebehandling, er det viktig at sakene i størst mulig grad kvantifiseres. I tillegg til at dette vil belyse de konkrete målsettingene, vil dette også være med på å utvikle en forståelse av hvilke resultatindikatorer som vil være hensiktsmessige for HHUiS. Videre er det slik at handlingsplanen beskriver en lang rekke tiltak uten at det foreligger en konkret presisisering av hvilken rekkefølge disse sakene skal jobbes med i perioden. Flere av tiltakene har beskrivelser som periodiserer arbeidet med disse, men det vil være en fordel om det utarbeides en prioriteringsrekkefølge for å sikre en balansert utrulling av tiltakene. Det må også vurderes om en slik prioriteringsliste skal inneholde en tydeligere tallfesting av målsettingene. 11

30 Handlingsplan for Handelshøgskolen ved UiS <revidert > Oppsummering av handlingsplan 1. Visjon HHUiS: en regionalt forankret og internasjonalt orientert handelshøgskole. 2. Læringsmiljø, utdanning og undervisning Sikre en kollektiv forankring av det faglige og pedagogiske utviklingsarbeidet Emnebeskrivelsen etableres som reell kontrakt mellom HHUiS og studenter Sikre et hensiktsmessig grensesnitt mellom ansatte og studenter Styrke mottaket av nye studenter Effektivisere kommunikasjon Utbedre evalueringssystemet Femårig master i økonomi og administrasjon: Konkludere prøveordning Økning i studentopptak for rettsvitenskap Jobbe for en master i regnskap og revisjon Aktiv deltaker i NRØA 3. Forskning og nyskapning Det skal etableres en tydeligere forskningskultur og klarere forventinger til forskningsproduksjon Utrede behovet for et tydelig felles fokus i forskningsorientering Satsting på programområder Øke antallet stipendiater 4. Formidling og kommunikasjon Etablere nettportalen HHUiS som en kunnskapsbank Formidling skal registreres i Cristin Etablere profesjonelt brosjyremateriale Utbedre kommunikasjonen mot studentgruppen 5. Organisasjon og ressurser Jobbe for eget bygg - skape en egen identitet og kultur Forbedret næringslivskontakt Fleksibelt og tilstrekkelig utbygd administrativt apparat Evaluere støttefunksjoner Intensivere arbeidet med alumninettverk Utarbeide bemanningsplan Utrede incentivsystem 6. Strategiske allianser, ekstern finansiering og internasjonalisering Internasjonal orientering - engelsk som undervisningsspråk Satsing på språk og kultur Utrede behovet for et internasjonalt råd Fokus på partneruniversiteter EFMD og akkreditering Etablere næringslivsråd Medlemskap i Næringsforeningen Praksisplasser, prosjektsamarbeid og næringslivskontakt Etablere Executive Master in Business and Administration (MBA) Arrangør av seminarer og konferanser 12

31

32 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Styret ved Universitetet i Stavanger 6/ Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen Etablering av bachelorprogram i rettsvitenskap (2011/534) Saken gjelder: I denne saken blir styret bedt om å etablere følgende studieprogram ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet: Bachelorprogram i rettsvitenskap (planlagt oppstart høsten2011) Bakgrunn: UiS er i brev Studieplasser i juridiske fag datert fra Kunnskapsdepartementet tildelt til sammen 30 studieplasser Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger. Saken kommer opp for Styret nå da tildelingen av plassene forutsetter at utredning av planer for bachelorgraden er departementet i hende senest 15. februar 2011 og at studietilbudet skal kunne gis allerede fra høsten Vurdering: Det er lagt til grunn at Universitetet vil få tildelt 15 fullfinansierte studieplasser. Videre er nyetableringen godt faglig begrunnet og forankret i strategi og handlingsplaner ved UiS og SV-fakultetet. Forslag til vedtak: 1. Styret gir dispensasjon fra den ordinære fristen for søknad om etablering av nye studier grunnet sakens ekstraordinære behandlingstid fastsatt av Kunnskapsdepartementet i brev av Styret etablerer Bachelorprogram i rettsvitenskap ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet med oppstart Det gjøres følgende tilføyelse i Forskrift for graden bachelor ved Universitetet i Stavanger 3 (5) 1. pkt.: Alle bachelorprogram og selvvalgte bachelorløp, med unntak av bachelorprogrammet i rettsvitenskap, skal som del av fordypningsenheten inneholde et selvstendig arbeid på minst 15 studiepoeng. 4. Eventuell tilleggsfinansiering i en overgangsperiode tas det stilling til ved behandling av budsjett Stavanger, Per Ramvi universitetsdirektør Etablering av bachelorprogram i rettsvitenskap (2011/534) 1/6

33 Bakgrunn Det samfunnsvitenskapelige fakultet har søkt om etablering av bachelorprogram i rettsvitenskap med virkning fra Programmet planlegges etablert ved Handelshøyskolen UiS. Saken er en oppfølging av tildeling av 15 studieplasser fra Kunnskapsdepartementet gitt i brev Studieplasser i juridiske fag datert hvor Universitetet i Stavanger har blitt bedt om å foreta en utredning av studieplan for bachelorgrad i rettsvitenskap. Regjeringen har på bakgrunn av etterspørsel av juridisk kompetanse både fra privat og offentlig sektor bevilget midler til opprettelse av 190 nye studieplasser i juridiske fag fra av studieplassene har blitt fordelt til Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø i oktober De siste 100 plassene er tildelt institusjonene Høgskolen i Lillehammer(25 plasser), Universitet for miljø- og biovitenskap (15 plasser), Høgskolen i Buskerud(10 plasser) Universitetet i Tromsø(ytterligere 20 plasser), Universitetet i Agder (15 plasser) og Universitetet i Stavanger (15 plasser). Tildelingen av studieplassene til Universitetet i Stavanger forutsetter at en utredning av planer for bachelorgraden ved Universitetet i Stavanger er departementet i hende senest 15. februar Studiet skal etableres i et samarbeid mellom UiS, UiA og UiB, og utredningen må minimum inneholde en eventuell intensjonsavtale, en beskrivelse av faglige ressurser som skal benyttes, samfunnsbehov og faglig innretning/profilering og studieplan med beskrivelse av læringsutbytte. Videre ventes det at studietilbudet skal kunne gis allerede fra høsten Opptaket til dette må eventuelt gjøres lokalt siden frist for innmelding av studieprogrammer til Samordna opptak er gått ut. Arbeidet med utredning og studieplan startet primo januar og fakultetet og fagmiljø har arbeidet under sterkt tidspress og med svært korte tidsfrister. Fagmiljøet har i løpet av prosessen besøkt og vært i samtaler med fagmiljøene på UiB og UiA for å legge til rette for nødvendig samarbeid. På grunn av korte tidsfrister har godkjenningsprosessen i fakultetets kvalitetsutvalg skjedd parallelt med behandlingen i Utdanningsutvalget. Behandling i Utdanningsutvalget Utdanningsutvalget behandlet saken i sitt møte 2. februar 2011 og fattet følgende vedtak: 1. Utdanningsutvalget gir dispensasjon fra den ordinære fristen for søknad om etablering av nye studier grunnet sakens ekstraordinære behandlingstid fastsatt av Kunnskapsdepartementet i brev av Utdanningsutvalget gir sin tilslutning til studieplanen for Bachelor i rettsvitenskap med tilhørende emner som ramme for oppstart høsten Utdanningsutvalget ber om at fakultetet bearbeider studieplan- og tilhørende emnebeskrivelser i tråd med Retningslinjer for studieprogramarbeid ved UiS av , og legger dette frem for utdanningsutvalget til endelig godkjenning i møtet 23. mars, alternativt 14.april. 4. Utdanningsutvalget ber fakultetet arbeide videre med videre avklaring av samarbeidet med UiA og UiB og behovet for samarbeidsavtaler, herunder avtale om forhåndsgodkjenning av bachelorstudiet som grunnlag for videre studier ved UiB. Utdanningsutvalget anbefaler styret å dispensere fra Forskrift om graden bahchelor ved UiS slik at Bachelorprogram i rettsvitenskap fritas fra det obligatoriske kravet om selvstendig arbeid. 5. Utdanningsutvalget anbefaler Styret å etablere studiet for oppstart høsten Vedtaket var enstemmig. Utdanningsutvalget mente at studiet kunne etableres og lyses ut allerede våren Om studieplanarbeidet 1 Nyhetsnotat fra Kunnskapsdepartementet datert Brev fra Kunnskapsdepartementet til Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger datert /6

34 Studieplanen er utarbeidet med mål om overgang til to siste år på master i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Dette betyr at bachelorprogram i Rettsvitenskap fra høsten 2011 må gi solid kompetanse i juridisk metode og de vesentlige juridiske basisfagene. Man har videre funnet det hensiktsmessig, både i forhold til å gjøre studiet attraktivt for søkere, og for å trekke veksler på den juridiske kompetansen som allerede er ved universitetet, å tilby to ulike faglige profiler i det siste semesteret av studieprogrammet. De valgte profilene er Næringslivsjuss og Offentlig forvaltning med hovedvekt på helse- og sosialrett. UiS har også hatt en god dialog med Universitetet i Bergen og det jobbes med å etablere en samarbeidsavtale om studiet mellom Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Det tas sikte på at avtalen inkluderer forhåndsgodkjenning av bachelorgraden som de tre første årene på integrert master i rettsvitenskap ved UiB. Behov for studiet Det har vært kunngjort i brev fra departementet med tittel Utdanning for velferdstjenestene datert at en stortingsmelding angående velferdsordningene er under utarbeidelse, med forventet ferdigstillelse høsten Sentrale problemstillinger i denne Stortingsmeldingen vil være hvilke samfunnsmessige kompetansebehov som må oppfylles for at endringene innen velferdssektoren skal ivaretas på en tilfredsstillende måte. Samhandlingsreformen, barnevernsreformen, NAV-reformen og andre endringsprosesser innen velferdssektoren vil kreve økt juridisk kompetanse for å ivareta enkeltmenneskers rettssikkerhet. Det er derfor et nasjonalt behov for å utdanne flere med juridisk kompetanse for å sikre enkeltindividet i møte med samfunnets velferdsordninger. Mye av arbeidet i samfunnet som krever juridisk kompetanse skjer i skjæringspunktet mellom privat og offentlig sektor. Etterspørselen etter jurister i fremtiden vil ifølge Tilbud og etterspørsel også komme fra privat sektor. Deler av fagpersonalet fra det juridiske miljøet ved UiS har nære bånd til næringslivet, og for å bidra til forutsetninger for en sunn samfunnsøkonomi anser universitetet det som viktig at også det norske næringslivet har et godt rekrutteringsgrunnlag av jurister. UiS vil derfor også gi studentene anledning til å velge en profil som retter seg mot næringslivsjuss. Fagmiljøet tilfredsstiller kravene i NOKUTSs forskrift Standarder og kriterier for akkreditering av studier av 25. januar Det vil likevel være behov for ytterligere faglige ressurser. Fakultetet har vurdert tilgangen på toppkvalifisert fagpersonell som vanskelig. For å sikre et nasjonalt høyt nivå på studieprogrammet i Stavanger tar fakultetet sikte på at en i en overgangsperiode benytter seg av veletablerte og anerkjente fagpersoner fra Bergen og eventuelt felles undervisning med UiA og UiB. Strategi og ressursbruk I Strategidokument for UiS (s. 9), heter det at UiS skal samarbeide med blant annet UiA og UiB for å styrke Sørvestlandets langsiktige innovasjons- og verdiskapningsevne. Det samme vektlegges i SV-fakultetets handlingsplan for (s. 3). Opprettelse av Bachelor i Rettsvitenskap vil være et særlig godt eksempel på samarbeid av denne typen. I tillegg til allerede eksisterende samarbeidsavtale med Universitetet i Agder, har UiS og UiA i forbindelse med opprettelse av bachelor i rettsvitenskap blitt enig om følgende i møte : det legges til rette for at ansatte ved den ene institusjonen skal kunne gjennomføre undervisning / veiledning / inneha II er stilling ved den andre institusjonen [ ] Institusjonene er enige om at det ved studentopptaket høsten 2011 skal legges til rette for felles søknadsfrist, og for øvrig utveksling av den informasjon som er nødvendig for å gjennomføre opptaket på en forsvarlig og god måte [ ]Institusjonene er enige om at det skal samarbeides om utarbeidelse av eksamensoppgaver og felles sensur i de sentrale juridiske emner som inngår i bachelorstudiet. [ ] Institusjonene vil i det fortsatte arbeid med utvikling og gjennomføring av bachelorstudiet i rettsvitenskap ha den løpende kontakt som er nødvendig for å fremme utviklingen av faglig solide og bærekraftige studier til beste for studentene og samfunnet (fra felles møteprotokoll undertegnet av Benn Folkvord fra UiS og Trygve Bjerkås fra UiA). Dette samarbeidet ivaretar Strategidokument for UiS, Handlingsplan for SV-fakultetet og føringene som ble lagt av departementet i forbindelse med tildelingen, og det vil også kunne være gunstig med tanke på tilgang til kvalifisert fagkompetanse. Man vil da, i det praktiske undervisningsarbeidet, også kunne trekke veksler på fagkompetanse i Agder for enkelte av emnene i studieløpet. 3/6

35 Kunnskapsdepartementet forutsetter at studiet starter høsten 2011 med 15 studieplasser. Det er grunn til å regne med at departementet vil tildele nye studieplasser på neste års budsjett til opptak av et nytt kull i Fakultetet har gjort en økonomisk vurdering og risikovurdering av opprettelse av studiet. Fakultetet konkluderer med at oppstart med 15 studieplasser vil være for lite til å kunne nå økonomisk bærekraft, og ønsker å ta opp flere studenter allerede i Dette kan gjøres ved at styret øker fakultetets studenttallsramme utover de tildelte 15 plassene, at opptaksrammen for studiet i rettsvitenskap økes mot en tilsvarende reduksjon av rammen annetsteds i fakultetet, eller ved at studiet overbookes betydelig uten at studenttallsrammen økes. Fakultetet mener uansett at studiet ved oppstart vil gå i et underskudd til studiepoenguttellingen i finansieringsmodellen slår inn fra 2013 og har bedt om at det tildeles strategimidler til studiet i størrelsesorden 1,2 mill. over tre år. Fakultetet legger til at bachelorprogrammet i Rettsvitenskap er en langsiktig sunn investering som med den forventede finansiering fra departementet vil være selvbærende på lengre sikt. Fakultetets risikovurdering identifiserer tre usikkerhetsmomenter ved opprettelse av bachelorprogrammet: Tilgangen på kompetent fagpersonale, tilgang på kvalifiserte søkere til studiet, gjennomstrømning i studiet og studentenes studiepoengproduksjon. Størst usikkerhet knytter det seg til tilgang til kompetent fagpersonale. Finansieringen fra departementet gir rom for nytilsettinger av fast personale, og fakultetet er i full gang med rekrutteringsarbeidet. I en overgangsperiode vil en uansett måtte basere deler av studiet på innleid fagpersonale og rekruttering av professor II fra UiB. Signalene fra fagmiljøet i Bergen er så lang svært positive med tanke på undervisningsbistand til UiS. Konsekvens for Forskrift for graden bachelor ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger stiller krav om selvstendig arbeid på 15 studiepoeng for å kunne tildele graden bachelor, jf. 3 (7). Fakultetet har arbeidet med å finne løsninger for å legge inn et selvstendig arbeid på 15 studiepoeng i programmet. Fakultetet har konkludert med at ivaretakelse av kravet til selvstendig arbeid vil gå på bekostning av behovet for at studentene får kjennskap til et visst utvalg av rettsområder slik at de har et vidt overblikk over lovverket etter endt studie. Fakultetet viser til at det i bachelorprogrammet i juss ved Høyskolen i Lillehammer og i det planlagte løpet til Universitetet i Agder har blitt foretatt lignende prioriteringer. Selvstendig arbeid inngår heller ikke i de tre første årene i Integrert master i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo eller Universitetet i Tromsø. Det er også et viktig moment at å begrense undervisning innenfor enkelte rettsområder til fordel for selvstendig arbeid vil medføre vansker for UiS å få forhåndsgodkjenning av direkte overgang til de to siste årene av masterstudiet ved UiB. Signalene fra UiB har så langt vært klare på dette punktet. I samråd med fakultetet, instituttet og det juridiske miljøet på Universitetet i Stavanger foreslår en derfor å endre universitetets bachelorforskrift slik at bachelor i rettsvitenskap fritas fra kravet om selvstendig arbeid. Universitetsdirektørens vurdering Fastsetting av studieplaner i Utdanningsutvalget innebærer en godkjenning av det faglige innholdet i programmet, og at studieplanen oppfyller krav i forskrifter, reglementer og retningslinjer. Utvalgets tilrådinger til styret er også basert på vurderinger i forhold til strategi og handlingsplaner og økonomiske forhold. Styrets oppgave er eventuelt å vedta det foreliggende framlegget til etableringer etter en vurdering av finansiering, dimensjonering og strategiske hensyn. Universitetsdirektøren konstaterer at det har åpnet seg en mulighet for etablering av et rettsvitenskapsstudium i Stavanger og mener at UiS må benytte denne anledningen til å få et klassisk universitetsfagfelt som tidligere har manglet i porteføljen. Universitetet, fakultet og fagmiljø har derfor handlet raskt og foretatt en utredning og utvikling av studieplan i løpet av en tre ukers periode, et arbeid som normalt ville gjennomføres i løpet av et år. Selv om ikke alle detaljer er fullstendig på plass enda, mener universitetsdirektøren at både utredning og studieplan holder imponerende høy kvalitet. Han merker seg at Utdanningsutvalget har gitt sin tilslutning til studieplanen og anbefalt styret å etablere programmet. Han merker seg også at utviklingsarbeidet vil fortsette etter styrets behandling, og støtter at saken kommer tilbake til Utdanningsutvalget for ytterligere kvalitetssikring. Universitetsdirektøren er positiv til bachelorgradens faglige profilering og mener den henspeiler til dagens samfunnsbehov. Det er et anerkjent behov for ytterligere juridisk kompetanse ikke bare i offentlig sektor, men også privat. Hva gjelder etterlysning av juridisk kompetanse i privat sektor, er det stor grunn til å tenke at dette er særlig aktuelt for vår region da Universitetet i Stavanger har beliggenhet i et industritungt område. Det er derfor naturlig å fokusere blant annet på næringslivsjuss. Selv om det på nåværende tidspunkt er viktig å få etablert et faglig godt og selvstendig bachelorprogram, ser direktøren også mulighet for at Universitetet i Stavanger på sikt kan få en femårig master i rettsvitenskap. 4/6

36 Det dokumenteres at fagmiljøet tilfredsstiller kravene i NOKUTs forskrift Standarder og kriterier for akkreditering av studier av 25. januar Universitetsdirektøren ser at det likevel vil være nødvendig med ny rekruttering av faglige ressurser, noe finansieringen frå Kunnskapsdepartementet gir mulighet til. Universitetsdirektøren støtter seg til fakultetets forslag om å bruke fagpersonell fra Det juridiske fakultet i Bergen i en overgangsperiode. På sikt er likevel målet å bygge opp det juridiske fagmiljøet på Universitetet i Stavanger. Sett i lys av de tidshorisontene UiS har jobbet mot, har universitetsdirektøren forståelse for at det ikke har vært mulig og fullt ut avklare samarbeidsavtale med Bergen. Det er imidlertid viktig at denne kommer på plass så fort som mulig. Direktøren understreker også at UiS og UiA har et godt grunnlag for å utvikle et tettere arbeid om studiet over tid. Universitetsdirektøren legger til grunn at Universitetet i Stavanger vil få 15 fullfinansierte studieplasser. Finansieringsberegninger viser at innføringen av rettsvitenskap med 15 studenter vil påføre institusjonen et underskudd de fire første årene. Fakultetet framhever også at en oppstart med 30 studenter vil ha større bærekraft. Universitetsdirektøren anbefaler ikke å øke studenttallsrammen fra 15 til 30 i 2011, men ønsker å vurdere studenttallsrammen for studiet ved opptak av 2. kull i 2012, og etter at departementets tildeling av studieplasser fra 2012 er kjent. I lys av diskusjonen som går nasjonalt om dimensjonering av høyere utdanning, er det trolig ikke strategisk lurt å etablere egne studieplasser utover det som departementet finansierer (jf. US 108/10 og 128/10) I følge fakultetet kan underskuddet ved oppstart beløpe seg til totalt ca 1,2 mill kr. Over 4 år og fakultetet har bedt om at det tildeles strategimidler i startfasen. Både fakultet og institutt ser at det her er muligheter for innsparinger ved samkjøring av emner mot andre studieløp og ytterligere bruk av allerede eksisterende emner på universitetet. Kalkulert underskudd i 2011 er også så lite at universitetsdirektøren anbefaler at en eventuell styrking av finansieringen i en overgangsperiode vurderes i forbindelse med budsjettarbeidet for Universitetsdirektøren ser at det er risiko tilknyttet etableringene av bachelor i rettsvitenskap og da særlig i forhold til tilgang på kompetent fagpersonale, tilgang på kvalifiserte søkere til studiet og gjennomstrømming i studiet og studentenes studiepoengproduksjon. Hva gjelder tilgang på kompetent fagpersonale har Det juridiske fakultetet i Bergen gitt klare signaler på at de ønsker å bidra med undervisningskompetanse, særlig i en overgangsperiode. Videre tilsier opptakstallene for fagområdet jus på nasjonal basis fra 2009 og 2010 at søkergrunnlaget er godt. Både fakultetet og universitetsdirektøren vurderer derfor risikoen ved etableringen av bachelorprogrammet som relativt lav. Universitetet i Stavanger stiller krav om selvstendig arbeid (bacheloroppgave) på 15 studiepoeng for å kunne tildele graden bachelor. Ingen av de andre institusjonene som gir tilbud om rettsvitenskap har obligatorisk bacheloroppgave som del av sine programmer. Universitetsdirektøren har merket seg at å begrense undervisning innenfor enkelte rettsområder til fordel for selvstendig arbeid vil medføre vansker for UiS å få forhåndsgodkjenning av direkte overgang til de to siste årene av masterstudiet ved UiB. I samråd med fakultetet, instituttet og det juridiske miljøet på Universitetet i Stavanger foreslår en derfor å endre universitetets bachelorforskrift slik at bachelor i rettsvitenskap fritas fra kravet om selvstendig arbeid. 5/6

37 Forslag til vedtak: 1. Styret gir dispensasjon fra den ordinære fristen for søknad om etablering av nye studier grunnet sakens ekstraordinære behandlingstid fastsatt av Kunnskapsdepartementet i brev av Styret etablerer Bachelorprogram i rettsvitenskap ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet med oppstart Det gjøres følgende tilføyelse i Forskrift for graden bachelor ved Universitetet i Stavanger 3 (5) 1. pkt.: Alle bachelorprogram og selvvalgte bachelorløp, med unntak av bachelorprogrammet i rettsvitenskap, skal som del av fordypningsenheten inneholde et selvstendig arbeid på minst 15 studiepoeng. 4. Eventuell tilleggsfinansiering i en overgangsperiode tas det stilling til ved behandling av budsjett 2012 Stavanger, Per Ramvi universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Vedlegg: Brev fra Kunnskapsdepartementet til UiA og UiS datert , Nyhetsnotat fra Kunnskapsdepartementet , Utredning fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet Studieplan for bachelor i rettsvitenskap. Utrykte vedlegg: CVer fra fagmiljøet. Saksbehandler: Ida Aanensen Kleven førstekonsulent 6/6

38

39

40

41 Rekordmange søkere til UiS Universitetet i Stavanger har aldri hatt flere søkere. Dette går fram av søkertallene fra Samordna opptak og de lokale opptakene ved UiS som ble offentliggjort i dag. Den rekordstore søkningen omfatter 3781 søkere til påbyggings- og videreutdanninger i det lokale opptaket, 6147 søkere i det internasjonale opptaket ved UiS og 4943 primærsøkere i det nasjonale opptaket, Samordna opptak (SO). Primærsøkere er søkere som har UiS som førstevalg. Søkningen til påbyggings- og videreutdanninger ved UiS øker med 12 prosent fra i fjor, mens søkningen til de internasjonale studiene har gått opp 15,2 prosent sammenlignet med fjoråret. I det nasjonale opptaket, som omfatter grunnstudiene ved UiS, er søkningen til UiS omtrent som i fjor, med en liten nedgang på 2,37 prosent. Dette tilsvarer 120 færre primærsøkere. Dette er gode tall for UiS, som aldri har hatt flere søkere. Søkertallene viser at UiS er et attraktivt universitet og at Stavanger er en ettertraktet studentby, sier rektor Marit Boyesen ved UiS. God internasjonal søkning De internasjonale studiene, som hadde en god oppgang i søkertall også i fjor, har fortsatt framgang. Det er hele 6147 internasjonale søkere som kniver om 204 studieplasser. Dette gir i gjennomsnitt over 30 søkere per studieplass. Samtlige internasjonale studier har en framgang i søkertall. Spesielt populært er Petroleum Engineering, hvor 1162 søkere kjemper om 25 studieplasser. Også årsstudium i norsk språk og kultur for fremmedspråklige studenter (NOMSA) er godt søkt, med 1162 søkere til 75 studieplasser. Etterspurte masterutdanninger I år er det 3781 søkere til toårige masterstudier og videreutdanninger ved UiS. Disse kjemper om 1084 studieplasser. De toårige masterne er populære i det lokale opptaket. Særlig populær er den toårige masteren i økonomi og administrasjon (siviløkonom), som også i år topper listen over flest søkere i det lokale opptaket. Tilsvarende holder toårig master i samfunnssikkerhet seg på en god andreplass, i år som i fjor. Toårig master i risikostyring har en framgang på 23 prosent fra i fjor, det samme gjelder master i samfunnssikkerhet som tilbys på Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Også den teknologiske toårige masteren i samfunnssikkerhet som tilbys på Det teknisknaturvitenskapelige fakultet har god framgang, men en økning på 14 prosent fra i fjor. Barnehagelærer (deltid over fire år) og påbyggingsstudiet barnehagepedagogikk er de to studiene i det lokale opptaket som har den største prosentvise framgangen fra forrige opptak, med henholdsvis 30 og 32 prosent flere søkere.

42 Økonomi på topp I Samordna opptak følger UiS den nasjonale trenden med god søkning til økonomiskadministrative fag, helsefag, jus, ingeniør og sivilingeniør. I år som i fjor ligger bachelor i økonomi og administrasjon på topp ved UiS med flest primærsøkere. Hele 537 søkere har dette studietilbudet ved UiS som sitt førstevalg i SO. Også bachelor i sykepleie, bachelor i petroleumsteknologi, bachelor i sosialt arbeid og bachelor i rettsvitenskap har mange søkere i SO. Med på lista over de ti studiene ved UiS med flest primærsøkere i SO er også den femårige masteren i petroleumsteknologi og den femårige masteren i økonomi og administrasjon (siviløkonomstudiet). Rettsvitenskap populært Fortsatt er det bachelor i rettsvitenskap som topper listen over de ti studiene med flest søkere per studieplass i det nasjonale opptaket ved UiS. Hele 218 primærsøkere kniver om 35 plasser. Dette gir 6,2 primærsøkere per studieplass. Like bak følger tre femårige mastere i teknologi. Master i offshoreteknologi har 5,9 primærsøkere per studieplass, master i industriell økonomi har 5,8 primærsøkere per studieplass og master i petroleumsteknologi har 5,7 primærsøkere per studieplass i det nasjonale opptaket. Årsstudium i idrett, som har vært et populært studium ved UiS også tidligere år, er fortsatt med på lista over de ti studiene med flest søkere per studieplass i SO. Det er totalt 4943 primærsøkere til 2040 studieplasser ved UiS i det nasjonale opptaket. Det gir 2,4 søkere per studieplass og plasserer UiS på en tredjeplass blant universitetene. Totalt er det søknader til UiS i SO. De 10 mest populære studiene i nasjonalt opptak ved UiS: Studium Primærsøkere Antall plasser BA i økonomi og administrasjon BA i sykepleie BA i petroleumsteknologi BA i sosialt arbeid BA i rettsvitenskap BA i barnevern Femårig MA i petroleumsteknologi BA i reiselivsledelse Femårig MA i øk. og adm. (siv.øk.) BA i barnehagelærerutdanning

43 De 10 studiene med flest søkere per studieplass i nasjonalt opptak ved UiS (antall studieplasser i parantes): Studium Primærsøkere pr. studieplass Primærsøkere BA i rettsvitenskap 6,2 (35) 218 Femårig MA i offshoreteknologi 5,9 (15) 88 Femårig MA i industriell økonomi 5,8 (20) 116 Femårig MA i petroleumsteknologi 5,7 (35) 201 BA i fjernsyns- og multimedieproduksjon 4,8 (20) 96 BA i petroleumsteknologi 4,7 (60) 282 BA i øk. og adm. 4,5 (120) 537 Femårig MA i økonomi og administrasjon (siv.øk.) 4,5 (30) 134 Årsstudium i idrett/kroppsøving 4,3 (20) 85 BA i petroleumsgeologi 3,8 (25) 96 Internasjonale søkere til UiS: Studium Søkere Antall studieplasser Petroleum Engineering NOMSA (Norsk språk og kultur for fremmedspråklige) Offshore Technology Computer Science Environmental Technology Petroleum Geoscience International Hotel and Tourism Leadership Biological Chemestry Master in Literacy studies Master in Mathematics and Physics (nytt fra 2013) Sum:

44 De 10 mest søkte studiene ved UiS i det lokale opptaket i 2013, rangert etter antall søkere: Studium Søkere Antall studieplasser Toårig MA i økonomi og administrasjon (siv.øk.) Toårig MA i samfunnssikkerhet * Helsesøsterutdanning, deltid Toårig MA i endringsledelse Praktisk-pedagogisk utdanning, heltid (ettårig) BA i utøvende musikk Praktisk-pedagogisk utdanning, deltid BA i barnehagelærer- utdanning, deltid (fireårig) BA i sykepleie, deltid (fireårig) Toårig MA i industriell økonomi * Toårig master i samfunnssikkerhet ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

45 Styreseminar, Handelshøgskolen ved UiS, Diskusjonsnotat 4: Regnskap og revisjon Dokumenter i saken: Rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon (vedlegg 7) Nasjonale retningslinjer (vedlegg 8) Studieplan Regnskap og revisjon (vedlegg 9) Studieplan Økonomi og administrasjon (vedlegg 10) Saksframlegg fra styremøte (vedlegg 11) Referat fra styremøte (vedlegg 12) I styremøte ved HHUiS (vedlegg 12), ble følgende vedtak gjort i sak 12/12: «Instituttstyret godkjenner at det utredes et felles opptak for nåværende bachelorprogram i regnskap og revisjon (RR) og økonomi og administrasjon (ØKAD)». Begrunnelsen for vedtaket framkommer av saksframlegget fra samme styremøte (vedlegg 11). I hovedtrekk argumenteres det for at egne opptak og egne program bare kan forsvares dersom det er faglig nødvendig eller strategisk hensiktsmessig: «RR og ØKAD har et betydelig faglig slektskap, og deler nesten fullt ut de to første studieårene. Det er derfor ikke faglig nødvendig å ha disse skilt ut som to studieprogram. Det er også usikkert om det er markedsføringsmessig avgjørende å ha RR som eget opptak. Ett felles opptak med mulighet for å spesialisere seg innen RR- fagene (tredje året), vil være mer fleksibelt overfor studentgruppen ved HHUIS. Studenter som allerede er tatt opp på et felles økonomisk- administrativt program, vil da kunne velge vei videre etter at de har startet studiene. ( ) Dersom instituttstyret går for å slå opptaket til RR og ØKAD sammen, må nødvendige justeringer i studieplanene gjøres som del av program- og emnerevisjonen. Det er ønskelig at de to første årene skal være felles. Studentene må i løpet av sitt andre studieår velge om de vil gå videre på ØKAD eller RR. Tredje studieåret vil ha to ulike faglige utforminger selv om det også her vil være faglig samvirke. For tiden utarbeides det en ny rammeplan for bachelorstudier i regnskap og revisjon som skal implementeres i løpet av neste studieår. Denne vil legge føringer på hvordan et felles program kan settes opp.» Som det framgår av dette, måtte en utredning avvente til ny rammeplan ble vedtatt og konsekvensene denne ville ha for studieplanen(e). Rammeplanen (vedlegg 7) ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 27.6, og arbeidet med å justere studieplanen i henhold til denne har pågått siden dette, men på grunn av bemanningsmessige utfordringer, ble studieplanen i RR først ferdig i slutten av mai Det viser seg at det ikke er mulig å ha nøyaktig det samme faglige innholdet de to første årene av RR og ØKAD. De tre første semestrene er like ikke de fire først, som forutsatt i den opprinnelige saken.

46 Styreseminar, Handelshøgskolen ved UiS, Er det ønskelig å ha et felles opptak allikevel? Da må studentene ta valget tidlig på høsten (tredje semester)i stedet for på vårparten? Eller vurderes det da som to såpass forskjellige programmer, at det er grunner for å ha to opptak? Bemanning Det har vist seg å være vanskelig å opprettholde en solid personellmessig grunnbemanning i programmet. Det er behov for å leie inn undervisningskrefter i relativt stort omfang, og slik sett har det likhetstrekk med bachelorprogrammet i rettsvitenskap. Dette medfører behov for betydelig administrativ støtte ikke minst fra studiekoordinator. Skal HHUiS slå seg til ro med at dette fagområdet er vanskelig å rekruttere til, og heller få på plass en organisasjon som tar høyde for et program med sto grad av innleide krefter? Eller det prinsipielt og praktisk uheldig å ha for mange emner «eid» av eksterne? Forenkling HHUiS har nå tre bachelorprogrammer og to masterprogrammer (med like mange opptak). Det vil i utgangspunktet redusere den administrative kostnaden dersom vi tar ned antall opptak og/ eller antall program selv om antall studieplasser holdes på samme nivå (eller økes). Dersom styret står på sin opprinnelige beslutning og fjerner eget opptak for RR, vil dette allikevel ikke frigjøre noe tid og ressurser i særlig omfang, siden det må gjennomføres et «opptak» på tredje semester for de studentene som velger RR-veien videre. Men: Et slikt grep kan tydeliggjøre vår ØKAD-profil (siviløkonomutdanningen) overfor studentene; det ryddes litt mer plass til hovedproduktet strategisk og markedsføringsmessig. En slik forenkling vil også drøftes i neste sak som gjelder det femårige studieprogrammet i økonomi og administrasjon. Masterprofil I handlingsplanen for står det at HHUiS skal jobbe for å få utvikle en master i regnskap og revisjon, og at en slik master gjerne kan utvikles og leveres i samarbeid med Universitetet i Agder. Skal HHUiS gå i gang med å utrede muligheten for en mastergrad i RR? Det kan også være aktuelt å opprette en masterprofil innen RR som gir studentene muligheten til å bli siviløkonom og statsautorisert revisor. Det finnes også andre muligheter på masternivå, men dette vil Bjarte orientere nærmere om i møtet. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58