Strategisk temakart BERGEN konsekvenser for behandling av pågående planarbeid
|
|
- Are Amundsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Byrådssak 178/17 Strategisk temakart BERGEN konsekvenser for behandling av pågående planarbeid LBKL ESARK Hva saken gjelder: Byrådet legger i denne saken frem en anbefaling av prinsipper som skal legges til grunn ved behandlingen av private planforslag som er i tråd med kommuneplanens arealdel (KPA 2010), men som kommer i motstrid med «Strategisk temakart Bergen 2030» vedtatt (sak ). Disse prinsippene skal være førende for hvilket styringsdokument som skal vektlegges i vurderingen av den enkelte sak i overgangsperioden frem mot vedtakelse av ny KPA. Gjeldende KPA ble stadfestet av departementet , og er juridisk bindende frem til denne avløses av ny KPA. Temakartet inngår blant fire prinsippsaker bystyret har vedtatt på utvalgte tema med utspring fra kommuneplanens samfunnsdel (KPS) som gir føringer for rullering av KPA. Temakartet følger opp målsetningene i KPS om fortetting rundt bydelssentrene og eksisterende kollektivknutepunkt, og viser en endring i forhold til tidligere fortettingsstrategi om feltutbygging, da byens vekst nå i hovedsak skal skje innenfor 7 kompakte byutviklingsområder. Konsekvensen av denne strategien er at nye større utbyggingsprosjekter som bidrar til fortsatt byspredning og en økning i transportutslipp, som hovedregel ikke skal godkjennes. Prinsippene foreslås som følger: a) Ved behandling av private planforslag som er i tråd med gjeldende KPA, men som helt eller delvis avviker fra føringer i kommuneplanens samfunnsdel (KPS) og Strategisk temakart, skal det foretas en avveining mot planforslagets øvrige kvaliteter og bidrag til å oppnå de overordnede målene for byutviklingen, og dette skal tydeliggjøres i det fagnotat som utarbeides i saken. b) Det anvendes et generelt prinsipp som vektlegger hvor langt en sak er kommet i planprosessen, knyttet til vedtaksdato for temakartet der i) private planforslag i tråd med gjeldende KPA som er utlagt til offentlig ettersyn før vedtakelsen av temakartet, som hovedregel bør fremmes for sluttbehandling, mens ii) planarbeid som på dette tidspunktet kun var i en oppstartsfase, som hovedregel ikke bør fremmes. Ved behandling av private planforslag som er lagt ut til offentlig ettersyn etter vedtakelsen av Strategisk temakart, skal føringer i KPS og Strategisk temakart i sterkere grad kunne anvendes som styringsdokument. I bystyrets vedtak fremkommer det at temakartet skal være «retningsgivende for saksbehandling av arealrelaterte saker i kommende planperiode», og «byens vekst skal i hovedsak komme i disse områdene». Det ble også vedtatt en merknad om at «strategisk temakart er retningsgivende for fremtidig KPA, og at «det må utvises skjønn i en overgangsperiode». Prinsippene vil dermed kun være et midlertidig verktøy for å stoppe private planinitiativ for bygge- og anleggstiltak som kommer på kollisjonskurs med gjeldende fortettingsstrategi nedfelt i temakartet og KPS, og anvendes først og fremst på allerede innsendte planforslag. En lovendring vil fra 1. juli gjøre det mulig å stoppe private planinitiativ allerede i oppstartsfasen, dvs. langt tidligere enn dagens ordning hvor kommunen først må ha mottatt og vurdert et komplett planforslag. Ved oppstart av nye planforslag hvor 1
2 slik motstrid oppstår, vil lovendringen således legge til rette for en kortere prosess dersom planforslaget ønskes stanset. Frem til lovendringen trer i kraft, vil prinsippene kunne gi signaler som kan anspore forslagsstillere til å ikke gå videre med nye forslag som kommer på kant med temakartet og fremtidig KPA, og slik unngå at det forgjeves blir brukt tid og ressurser på å gjøre et planforslag komplett som trolig ikke vil bli vedtatt. Ordningen vil ellers være uendret i forhold til at spørsmålet om et planforslag ut fra sitt innhold skal, eller ikke skal fremmes, alltid vil kunne forelegges bystyret til vurdering. Prinsippene vil ikke i seg selv begrunne at et planforslag ikke skal fremmes eller vedtas, da planmyndigheten (KMBY) må vurdere dette konkret og skjønnsmessig basert på helhetlige planfaglige og planpolitiske avveininger i den enkelte saken. Forslagsstiller kan uansett kreve spørsmålet forelagt bystyret for endelig avgjørelse. 2. Saksutredning De anbefalte prinsippene bygger på følgende tre hovedproblemstillinger; kommunens rettsgrunnlag (2.1.) og begrunnelse (2.2) for å kunne stoppe private planinitiativ som ikke lenger er i samsvar med den nye fortettingsstrategien, men som fortsatt er i tråd med gjeldende KPA og (2.3) prinsippenes virkningstidspunkt; dvs. fra hvilket trinn i planprosessen kommunen bør fremme et planforslag for positiv sluttbehandling, selv om planforslaget ikke er i tråd med temakartet Rettsgrunnlag Ved behandlingen av reguleringsplaner, er utgangspunktet at KPA har bindende rettsvirkninger, jf. pbl 11-6, mens KPS skal «legges til grunn» for kommunens virksomhet, jf. pbl Med dette menes at KPS skal være en «hovedpremiss for senere vedtak på de områdene planen omfatter» og «gi grunnlag for konkrete prioriteringer», herunder vil den også generelt ha betydning for avgjørelse av enkeltsaker 1. KPS ble vedtatt den (sak 164/15) og gir lovpålagte føringer for arbeidet og innholdet i ny KPA, sammen med «Planprogram for ny kommuneplan », vedtatt (sak 274/14). Temakartet er en grovmasket visualisering svarende til den nye fortettingsstrategien som er nedfelt i planprogrammet og KPS, og skal være retningsgivende ved saksbehandlingen i kommende planperiode. Gjeldende KPA vil etter dette fremdeles være styringsgrunnlaget frem til ny KPA er vedtatt, og skal så langt som mulig følges. Når det gjelder retten til å fremme et planforslag, skiller loven mellom de to plantypene områderegulering (pbl 12-2) og (privat) detaljregulering (pbl 12-3). Private utbyggere har iht. pbl som utgangspunkt rett til å få fremmet forslag til detaljregulering for høring og offentlig ettersyn dersom planforslaget «innholdsmessig følge(r) opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel», jf. pbl 12-3, 3. ledd. Det følger det likevel av lovens ordlyd at et forslag kan stanses, selv om det er i samsvar med KPA eller områderegulering. Et slikt avslag kan iht. pbl kreves forelagt bystyret. Private utbyggere er imidlertid ikke gitt en tilsvarende initieringsrett for områdereguleringsplaner etter 11-2, da disse planene er regnet som offentlige planer som hører inn under kommunens egen virksomhet Begrunnelse Lovens system er slik at kommunen kan regulere når den finner det nødvendig. Det er kommunens til enhver tid sittende øverste folkevalgte organ, bystyret som sitter i førersetet for arealplanleggingen, og som avgjør hvilke areal som skal reguleres og hvordan arealene skal utnyttes jf. pbl 3-2, 1. ledd. Grunneiere, beboere, naboer og andre med rettigheter i området har ikke krav på at en bestemt regulering blir vedtatt, men har krav på at ev. tiltak etter pbl 1-6 blir utfør i tråd med plan, jf. pbl Kommunens store politiske eierskap til planene gjenspeiles ved at gjeldende planvedtak etter pbl når som helst kan endres eller oppheves til skade for berørte parter, uten at kommunen pådrar seg erstatningsansvar som følge av endringen. Videre kan kommunen fritt nedlegge midlertidig forbud mot 1 Ot.prp. nr s
3 tiltak etter reglene i pbl. kap. 13 når den finner at et område bør reguleres eller omreguleres før nye tiltak tillates. Kommunens vide adgang til å bestemme utfallet av et planarbeid, bygger på at demokratihensynet skal gå foran behovet for å beskytte snevrere utbyggingsinteresser. Dersom kommunen har ønske om en annen arealutnyttelse enn det som ligger til grunn for gjeldende KPA, og dette er forankret i saklige og reguleringsmessige hensyn, vil det foreligge en begrunnet beslutning om å ikke fremme planforslaget. Et slikt vedtak vil ut fra den alminnelige ugyldighetslæren stå seg, såfremt vurderingen ikke bygger på utenforliggende hensyn, bryter med likhetsprinsippet eller på annen måte er sterkt urimelig. Områdereguleringsplaner anvendes av kommunen der det er krav om slik plan i KPA, eller hvor kommunen finner det nødvendig, jf. pbl Ettersom områderegulering utelukkende er en offentlig oppgave, vil det være både være naturlig og legitimt å vektlegge føringer i KPS når kommunen skal vurdere om et planforslag i tråd med KPA 2010 skal fremmes. Tilsvarende vil kommunen også kunne vektlegge prinsippsakene og andre bystyrevedtak som gir en mer utførlig detaljering av føringene i KPS. Har kommunen gjort avtale med et utbyggingsselskap om å utarbeide forslag til områderegulering, står kommunen fritt til å avgjøre om forslaget skal tas under behandling. Uansett vil kommunen ha rådighet over planutarbeidingen og vil kunne endre planforslaget underveis ut fra de opplysninger, innspill og reguleringspolitiske vurderinger som er aktuelle. Kommunen har også avgjørelsesmyndigheten for private detaljreguleringsplaner. Selv om private kan fremme planforslag som er i tråd med KPA, er det imidlertid ikke noe rettskrav på å få vedtatt planer med et bestemt innhold. Dette kan utledes av at kommunen som utgangspunkt ikke har kompetanse til å binde seg selv til a bruke sin myndighet pa en bestemt ma te, før det er fattet et formelt vedtak i saken. I en dom fra Agder lagmannsrett ( ) ble det lagt til grunn at kommunestyrets ønske om en annen arealutnyttelse ga grunnlag for å nekte å fremme et privat planforslag til behandling, selv om forslaget var i samsvar med kommuneplanen Midlertidig byggeforbud Vedtak om midlertidig byggeforbud er allerede nevnt som et av de virkemidlene som kan brukes for å stoppe en utbygging som kommunen ikke ønsker gjennomført. Det kan stilles spørsmål ved om det for planforslag som er i tråd med KPA men som vil komme på tvers av den nye fortettingsstrategien, er mer riktig å gi vedtak om midlertidig byggeforbud etter pbl 13-1 enn å avslå fremme av planforslaget etter pbl Lovens ordlyd tilsier at bestemmelsen ikke får anvendelse på reguleringsplanarbeid, da den er rettet mot «tiltak» som inngår i planers virkninger. KPA vil for disse tilfellene kun være en overordnet plan uten direkte rettsvirkninger, da den ikke gir tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for godkjenning av tiltak uten en endelig vedtatt reguleringsplan. Bestemmelsen vil imidlertid kunne benyttes for tiltak der KPA gir direkte grunnlag for byggesøknadsbehandling etter pbl 11-6, 3. ledd Rettspolitiske mothensyn Ut fra lovformålet bak pbl 11-6, er det imidlertid flere hensyn som tilsier at en plan som innholdsmessig holder seg innenfor kommuneplanens rammer, bør bli behandlet med et positivt utfall. En konsistent anvendelse av KPA som styringsgrunnlag sikrer behovet for forutberegnelighet, og bidrar til at planer får en tilsiktet gjennomføringskraft 3. Kommunen er avhengig av enkle og effektive plansystem som skaper tillit til planprosessene, som igjen fremmer investeringsvilje blant utbyggere. Å gi den nye fortettingsstrategien «tilbakevirkende kraft» i forhold til et omfattende og langvarig planarbeid, kan gi negative virkninger i form av svekket tillit til kommunens plansystem. Et styringsdokument som får rettsvirkninger forutsetter også medvirkning i prosessen, slik at berørte parter får anledning til komme med innspill ut fra de saksbehandlingsreglene som gjelder. Det kan her innvendes at temakartet ikke har vært sendt på høring og at de berørte dermed ikke har fått anledning til å 2 LA Ot.prp. nr. 32 ( ) s. 35 3
4 uttale seg, som kunne ha opplyst saken med grundigere konsekvensvurderinger. Temakartet bygger imidlertid på KPS som har fulgt de ordinære prosessreglene for medvirkning, hvor hovedprinsippene som ligger til grunn er gjennomarbeidet. Den nye fortettingsstrategien var allerede signalisert ved behandlingen av planprogrammet i 2014, som forutsatte at temakartet skulle utarbeides parallelt med KPS. Noen av mothensynene har også kommet frem gjennom innspill til behandlingen fra Bergen Næringsråd som påpekte behovet for forutsigbarhet for bransjen og foreslo at igangsatte planer må holdes utenfor og kunne gjennomføres slik de er godkjent. Forslag om at både tidligere avsatte og nye feltutbygginger av bærekraftige boligområder utenfor de 7 byutviklingsområdene må kunne vurderes, falt under voteringen, men bystyret vedtok en merknad om at det må utvises skjønn i en overgangsperiode Erstatning Det kan stilles spørsmål ved om kommunen på rent objektivt grunnlag kan risikere et erstatningsansvar ved å stoppe en planprosess som er igangsatt i tillit til at den vil bli gjennomført. Hovedregelen er at tap ved reguleringsplan ikke erstattes ut over det som er hjemlet i pbl Bestemmelsen omfatter ikke tap som følge av at planer ikke blir behandlet. Rettspraksis åpner imidlertid opp for at utbyggingsforventninger skapt av kommunen kan ha et erstatningsrettslig vern, dog begrenset til spilte prosjekteringskostnader 4. Det er imidlertid en forutsetning at utgiftene er pådratt innenfor rammene av en avsluttet regulering, som da i praksis kun vil gjelde ved behandlingen av byggesøknader 5. Tap som knytter seg til selve regulerings- og planleggingsprosessen, vil således neppe kunne pådra kommunen noen objektiv erstatningsplikt 6. Det legges uansett en høy terskel til grunn for at et erstatningsansvar vil inntre i forhold til profesjonelle utbyggere, da disse forventes å ta endringer med i sine risikovurderinger. Dette henger naturlig sammen med lovens system om kommunens frie skjønnsutøvelse i vurderingen av hva som er hensiktsmessig arealbruk ut fra et samfunnsmessig helhetssyn. Konklusjonen blir etter dette at kommunen i denne overgangsperioden med hjemmel i pbl 12-11, jf har juridisk grunnlag for å kunne stanse nye og allerede igangsatte planarbeid med den begrunnelse at de strider mot vedtatte føringer i KPS og tilhørende prinsippsak Strategisk temakart Bergen 2030, selv om de fremdeles er i tråd med gjeldende KPA. Planforslag kan dermed nektes fremmet til behandling av KMBY eller nektes vedtatt av bystyret med henvisning til at det vil stride mot føringer for den nye fortettingsstrategien nedfelt i KPS og tilhørende prinsippsaker Begrunnelse for prinsippenes nærmere utforming. Virkningstidspunkt. Hvorvidt det ved motstrid er temakartet eller gjeldende KPA som skal virke styrende for planarbeidet, må som utgangspunkt vurderes konkret ut fra en avveining av de ulike reguleringsmessige behov og interesser som gjør seg gjeldende. Ovennevnte hensyn tilsier at prinsippene må anvendes med stor grad av skjønn. Generelt er det mye som taler for å vektlegge temakartet fremfor KPA for planer som gjelder større bygge- og anleggstiltak med vesentlige virkninger for miljø og samfunn etter pbl Grundige utredninger vil imidlertid kunne vise at arealdisponeringen vil være forsvarlig og ønskelig på tross av motstrid med temakartet. Omvendt bør KPA kunne tillegges større vekt dersom de reguleringspolitiske hensynene er av mindre betydning. Eksempelvis må det nyanseres mellom virkningene av planarbeid for større utbygging av nye feltområder og mindre utbygginger i eksisterende byggeområder. Det må også sees hen til at det i dag er mange pågående planarbeid som er i motstrid med temakartet, hvor konsekvensene av stans i prosjektene kan få negative følger for bl.a. behovet for økt boligbygging. 4 Rt s. 462 (Malvik) 5 Ot. prp. nr. 32 ( ) s Rt s. 813 (Herlofson) 4
5 Forslaget til ny KPA vil om kort tid bli sendt på høring og ventes vedtatt våren Høringsutkastet vil i denne perioden kunne være en faglig ledetråd for de konkrete vurderingene som må foretas. Vedtakelsen av det strategiske temakartet har visualisert et klart skille mellom ny og gammel fortettingsstrategi, som vil være det naturlige skjæringstidspunktet å legge til grunn ved vurderingen av nye plansaker. Ut fra dette er det anbefalt at planmyndigheten anvender et generelt prinsipp som vektlegger hvor langt framskreden en sak er i planprosessen knyttet til vedtaksdato for temakartet Virkningstidspunkt I forlengelsen av dette, blir spørsmålet fra hvilket trinn i planprosessen det vil være rimelig at temakartet som hovedregel skal vektlegges fremfor gjeldende KPA. Ordningen med å la tidspunktet for offentlig ettersyn etter pbl være bestemmende for prinsippenes virkningstidspunkt, vil harmonere med overgangsbestemmelsen i pbl 34-2, 10. ledd, hvor det heter at «Forslag til arealdel til kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan som var lagt ut til offentlig ettersyn ved lovens ikrafttreden, kan ferdigbehandles etter de reglene som gjaldt da loven ble lagt ut». Generelt vil det kunne virke urimelig at planprosesser som er langt framskredne ikke blir fullført når de er i tråd med gjeldende plangrunnlag. For planer som har vært sendt på høring, kan også allmennheten ha innrettet seg mot at saken behandles på ordinær måte frem mot et endelig vedtak. Hensynet til forutberegnelighet og tillit til plansystemet, tilsier derfor at en planer som har vært utlagt til offentlig ettersyn, blir behandlet på ordinær måte. Planer som ennå ikke var fremmet ved vedtakelsen av temakartet, står derimot i en annen og mer usikker stilling som følge av kursendringen, hvor det midlertidig kan forsvares å fravike KPA som styringsgrunnlag. Byrådets anbefaling I overgangsperioden frem mot vedtakelse av ny KPA vil byrådet ved behandling av private planforslag som er i tråd med gjeldende KPA, men som avviker fra føringer i KPS og Strategisk temakart, legge til grunn de prinsipper som fremkommer over. Byrådet anbefaler at bystyret slutter seg til de hovedprinsipp som er inntatt i saken. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Med utgangspunkt i bystyrets overordnete målsettinger og andre retningslinjer for kommunens virksomhet som bystyret fastsetter, er byrådet tillagt kompetanse til å utarbeide egne strategier for iverksetting av bystyrets vedtatte politikk, jf. delegasjonsbestemmelsene 2.2 vedtatt av bystyret i sak Saken vurderes imidlertid å inneholde prinsipielle politiske avveininger av spørsmål knyttet til behandlingen av reguleringsplaner. Myndigheten til å vedta reguleringsplaner, tilligger iht. plan og bygningslovens (2008) 3-3, andre ledd og kommunestyret. Avgjørelsesmyndigheten for disse spørsmålene anses dermed å ligge utenfor byrådets politiske skjønn og generelle fullmakter etter 18. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret slutter seg til at følgende prinsipper legges til grunn ved behandlingen av plansaker som er i motstrid med Strategisk temakart Bergen 2030 og kommuneplanens samfunnsdel frem til vedtakelse av ny KPA: a) Ved behandling av private planforslag som er i tråd med gjeldende KPA, men som helt eller delvis avviker fra føringer i kommuneplanens samfunnsdel (KPS) og Strategisk temakart, skal det foretas en avveining mot planforslagets øvrige kvaliteter og bidrag til å oppnå de overordnede målene for byutviklingen, og dette skal tydeliggjøres i det fagnotat som utarbeides i saken. 5
6 b) Den anvendes et generelt prinsipp som vektlegger hvor langt en sak er kommet i planprosessen, knyttet til vedtaksdato for temakartet, der i) private planforslag i tråd med gjeldende KPA som er utlagt til offentlig ettersyn før vedtakelsen av temakartet, som hovedregel bør fremlegges for sluttbehandling, mens ii) planarbeid som på dette tidspunktet kun var i en oppstartsfase som hovedregel bør avslås. Ved behandling av private planforslag som er lagt ut til offentlig ettersyn etter vedtakelsen av Strategisk temakart, skal føringer i KPS og Strategisk temakart i sterkere grad kunne anvendes som styringsdokument. Dato: 9. mai 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Anna Elisa Tryti byråd for byutvikling 6
Lillesand, v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune
Lillesand, 9.6.17 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Endringer som trer i kraft 1.7.17 Effektivisering: Forpliktende oppstartsmøte Enklere å stanse urealistiske planinitiativ Frivillig godkjenningsordning
DetaljerHøring. Forslag til endringer i plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Byrådssak 1594/13 Høring. Forslag til endringer i plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) MOBR ESARK-03-201301526-345 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan. Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2015/4946-1 Saksbehandler: Geir Aspenes Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel Rådmannens
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /09 OMRÅDEREGULERING OG DETALJREGULERING. ORIENTERINGSSAK.
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200905069 : E: L40 &13 : Oddbjørn Fosså : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 09.12.2009
DetaljerIntern korrespondanse
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Intern korrespondanse Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Saksnr.: 201301526/325 Emnekode: ESARK-03 Kopi til:
DetaljerInnføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016
Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016 Temaer Ansvarsfordeling og delegering Plan- og bygningslovens formål Nasjonale forventninger Plansystemet og plantyper Planprosess
DetaljerByrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.
Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan
DetaljerForslag til endringer i plan-og bygningsloven
Forslag til endringer i plan-og bygningsloven Departementets forslag Prop. 149 L (2015-2016) Stortingets behandling Innst. 181 L (2016-2017) 31. mars 2017 Forum for plan- og bygningsrett Vårkonferanse
DetaljerReguleringsplan aktuelle temaer. Tone Hau Steinnes
Reguleringsplan aktuelle temaer Tone Hau Steinnes Tema Kommunens rolle ved private planforslag Utredning av alternativ plassering Fylkesmannens kompetanse i klagesaker Endring og oppheving av reguleringsplan
DetaljerPlanhierarkiet består av kommuneplan øverst, deretter kommundelplaner og så områdeplaner/detaljreguleringsplaner. Helt nederst i hierarkiet kommer
Plan- og bygningsloven Formålsbestemmelsen til pbl sier at planlegging skal fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging skal samordnes mellom
DetaljerSamarbeid mellom kommunen og private. «Bedre reguleringsplaner» Møre og Romsdal 20-21-03.2013
Samarbeid mellom kommunen og private «Bedre reguleringsplaner» Møre og Romsdal 20-21-03.2013 Hvem utarbeider reguleringsplan? Kommunen: 1) Områderegulering utarbeidet av kommunen selv 2) Detaljregulering
DetaljerEndringer i plan-og bygningsloven
Departementets forslag Prop. 149 L (2015-2016) Stortingets behandling Innst. 181 L (2016-2017) Langesund 8. november 2017 Fredrik Holth Plan- og bygningsloven 1 Professor Eivind Smith skriver: Proposisjoner
DetaljerEndringer i plan- og bygningsloven. Stortingsvedtak v/ advokat/partner Katrine Lillejord
Endringer i plan- og bygningsloven Stortingsvedtak 23.02.2017 v/ advokat/partner Katrine Lillejord Problemstillingen «Mer forutsigbar planprosess, men mindre medvirkning»; vil advokatene få mindre å gjøre?»
DetaljerHøring forslag til endringer i plandelen av plan og bygningsloven
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 15/296 15/5863 - ÅST 11.11.2015 Høring forslag til endringer i plandelen av plan og bygningsloven Vi viser
DetaljerBergen Næringsråd Strategisk temakart BERGEN 2030
Bergen Næringsråd 20.09.2016 Strategisk temakart BERGEN 2030 Advokat Katrine Lillejord Advokatfirmaet Harris DA 1 BAKGRUNNEN FOR AT VI ENGASJERER OSS Advokatfirmaet Harris bistår en rekke grunneiere og
DetaljerSamarbeidet mellom kommunen og private. Kurs i reguleringsplanlegging Bok & Blueshuset Notodden
Samarbeidet mellom kommunen og private Kurs i reguleringsplanlegging Bok & Blueshuset Notodden 02.09.2014 Hvem utarbeider reguleringsplan? Kommunen: Områderegulering utarbeidet av kommunen selv Detaljregulering
DetaljerSamarbeidet mellom kommunen og private. Seminar om Plan- og bygningsloven. Oktober 2014 Klækken hotell, Ringerike
Samarbeidet mellom kommunen og private Seminar om Plan- og bygningsloven. Oktober 2014 Klækken hotell, Ringerike Hvem utarbeider reguleringsplan? Kommunen: Områderegulering utarbeidet av kommunen selv
DetaljerHøring - Forenklinger i plandelen av plan- og bygningsloven
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Også sendt elektronisk Deres ref.: 15/296 Dato: 13. november 2015 Vår ref.: 209401 Høring - Forenklinger i plandelen av plan- og bygningsloven
DetaljerByplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk
Byplankontorets lille planskole Del 2: Plansystemet i grove trekk Plan- og bygningsloven Første moderne plan- og bygningslov for hele Norge kom i 1965 Siste lov kom i 2008 Planloven er statens styring
DetaljerUtvalgte rettsavgjørelser på plan- og bygningsrettens område siste år. Advokat Helge Røstum Regjeringsadvokaten
Utvalgte rettsavgjørelser på plan- og bygningsrettens område siste år Advokat Helge Røstum Regjeringsadvokaten 1 Utvalgte rettsavgjørelser på plan- og bygningsrettens område siste år (1) Høyesteretts dom
DetaljerKURS I SAMFUNNSPLANLEGGING FOR RÅDMENN September 2017
Arealplansystemet og kommunens arealpolitikk: Plantyper og virkemidler i arealplanleggingen Kommunens ansvar og roller Valg av plantype Samarbeid om planlegging - Del 2 KURS I SAMFUNNSPLANLEGGING FOR RÅDMENN
DetaljerForslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L ( ) utvalgte tema
Forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L (2015-2016) utvalgte tema 10. november 2016 Øyvind Heimlund-Lahn, seniorrådgiver Tage A. T. Eriksen, rådgiver 1 2 Forslag som skal effektivisere
DetaljerEndringer i plan- og bygningsloven
Endringer i plan- og bygningsloven (mer effektive planprosesser, forenklinger mv) trer i kraft 01.07.2017 v/ advokat/partner Katrine Lillejord Problemstillingen «Muligheter og begrensninger for utvikler/utbygger»
DetaljerHØRING OM SAKSGANG OG BEHANDLINGSTID - PLAN- OG BYGGESAKER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
HØRING OM SAKSGANG OG BEHANDLINGSTID - PLAN- OG BYGGESAKER 18.10.2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Tema/spørsmål Utvikling i saksbehandlingstid plansaker og klagesaker med vekt på politisk
DetaljerStatlige arealplaner. Plankonferansen i Troms 27. april Fredrik Holth
Statlige arealplaner Plankonferansen i Troms 27. april 2017 Fredrik Holth 1 2 Statlig arealplan 6-4.Statlig arealplan Første ledd Når gjennomføringen av viktige statlige eller regionale utbyggings, anleggs-
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140
SAKSFRAMLEGG Formannskapet Arkivsaksnr.: 12/4035-20 Arkiv: 140 REVIDERING AV KOMMUNEPLANEN - OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLAN FOR RINGERIKE TIL PERIODEN 2013-2025 Forslag til vedtak:
DetaljerPLANPROGRAM RETTING AV FEIL I KOMMUNEPLANEN
PLANPROGRAM RETTING AV FEIL I KOMMUNEPLANEN Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Formål og avgrensning... 3 3. Kommuneplanens arealdel som styringsverktøy... 3 4. Bakgrunn og behov for retting...
DetaljerSaksnummer Møtedato Teknisk utvalg 114/ Formannskapet 075/
Klassering: Arkivsak: Saksbehandler: FA - L00, TI - &13 15/8530/2 Ivar Vestervik Regulering Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utvalg 114/15 04.11.2015 Formannskapet 075/15 11.11.2015 Forslag til endringer
DetaljerNY PLAN- OG BYGNINGSLOV (PLANDELEN) - DELEGERING FRA KOMMUNESTYRET. 1. Gjeldende delegeringsreglement vedtatt i kommunestyret
Ark.: 044 L00 Lnr.: 4287/09 Arkivsaksnr.: 09/527-3 Saksbehandler: Gudmund Forseth NY PLAN- OG BYGNINGSLOV (PLANDELEN) - DELEGERING FRA KOMMUNESTYRET Vedlegg: 1. Forslag til nytt delegeringsreglement. Andre
DetaljerDe 10 viktigste endringene i plan- og bygningsloven 1. juli 2017 Arr. Norsk kommunalteknisk forening (NKF)
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Fagkonferanse plan, byggesak og infrastruktur De 10 viktigste endringene i plan- og bygningsloven 1. juli 2017 Arr. Norsk kommunalteknisk forening (NKF) Fagdirektør
DetaljerPlanlegging etter Plan- og bygningsloven
Planlegging etter Plan- og bygningsloven «Planlegging er en avveining mellom ulike interesser og legger føringer for arealbruk, samfunnsutvikling og det enkelte byggetiltak.» Per Anders Røstad Fagansvarlig
DetaljerRevisjon av Plan- og bygningsloven Kva for konsekvensar i dagleg forvaltning kan endringa få for min kommune
Revisjon av Plan- og bygningsloven Kva for konsekvensar i dagleg forvaltning kan endringa få for min kommune 1. FORSLAG OM EN MER FORMALISERT OG AVKLARENDE OPPSTARTPROSESS VED BEHANDLING AV PRIVATE PLANINITIATIV
DetaljerOvergangsordninger ny pbl. Status ny pbl. Overgangsregler 17.11.2009. Plandelen: Vedtatt 5.6.2008 Trådt i kraft 1.7.2009
Overgangsordninger ny pbl Seniorrådgiver Knut Middelthon Plandelen: Vedtatt 5.6.2008 Trådt i kraft 1.7.2009 Byggesaksdelen Vedtatt 17.03.2009 Trer i kraft 1.7.2010? Status ny pbl Overgangsregler 34-2,
DetaljerDen aktive kommunen muligheter i planlegginga
Den aktive kommunen muligheter i planlegginga Om plansystemet og samarbeid om planlegging v/ Jan Martin Ståvi Molde, 27. november 2018 Arealplansystemet: flere veier fra visjon til virkelighet: Essens:
DetaljerFra forslag til vedtak prosess, samhandling og saksbehandling
Fra forslag til vedtak prosess, samhandling og saksbehandling Anna Auganes Virksomhetsleder for plan og miljø, Hvaler kommune siv.ark MNAL, nestleder NKF Plansak Hva utløser en reguleringsplanprosess?
DetaljerSaksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Rutiner for behandling av private planinitiativ Vedlegg: Saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger
Arkiv: L12 Arkivsaksnr: 2010/451-1 Saksbehandler: Synne Rudsar Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring, landbruk og miljø 1/10 18.02.2010 Rutiner for behandling av private planinitiativ
DetaljerSaksnummer Utvalg Møtedato 094/15 Teknikk-, miljø- og planutvalget /15 Kommunestyret /15 Formannskapet
Nesodden kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: 02.09.2015 Vår ref: 15/2220-2 - 15/23111 Arkivkode: Saksbeh.: Blikset, Daniel Saksnummer Utvalg Møtedato 094/15 Teknikk-, miljø- og planutvalget 22.09.2015
DetaljerPlanlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon
Planlegging på tre nivåer Etter pbl. 3-1 skal planer: sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver,
DetaljerAdvokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6. Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering av momenter etter møte med Lillehammer kommune
Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6 Notat Til: Ole Kristian Kirkerud Att.: Kopi til: Planråd v/ole Jakob Reichelt Fra: Richard Søfteland Jensen Dato: 18. oktober 2012 Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering
DetaljerByrådssak /18 Saksframstilling
BYRÅDET Byrådssak /18 Saksframstilling Vår referanse: 2017/10691-4 Åsane, gnr. 176 bnr. 29 m.fl. Øvre Tellevik, Boliger Reguleringsplan Hva saken gjelder: Ard Arealplan AS fremmer på vegne av Tellevik
DetaljerRULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL EN VURDERING UT FRA PLANSITUASJON OG NYE PLANBESTEMMELSER I PBL (VIRKNINGSDATO
Saksframlegg RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2007 2018 EN VURDERING UT FRA PLANSITUASJON OG NYE PLANBESTEMMELSER I PBL (VIRKNINGSDATO 01.07.09) Arkivsaksnr.: 09/32324 ::: Sett inn innstillingen under
DetaljerOMRÅDEREGULERINGSPLANER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
OMRÅDEREGULERINGSPLANER 23.12.2016 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan- og bygningsloven Viktigste målsetting: Fremme bærekraftig utvikling Plandelen Kommunal planlegging har til formål å legge
DetaljerKommunal- og moderniseringsdepartementet. Valg av plantype. Cecilie Gardan Sørum. Tromsøkonferansen, NKF 9. februar 2016
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Valg av plantype Cecilie Gardan Sørum Tromsøkonferansen, NKF 9. februar 2016 VEDTAK AV Fig. KOMMUNAL 3 Plansystemet PLANSTRATEGI - rettslig bindende og INNEN retningsgivende
DetaljerSaksbehandler: Tor Falck Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 15/2013
Saksbehandler: Tor Falck Arkiv: REGPL 201506 Arkivsaksnr.: 15/2013 PLANID 201506 - DETALJREGULERING - HAUGAN BF3 OG BF 5 - NY BEHANDLING I PLANUTVALGET Vedlegg: Særutskrift sak 125/16 i kommunestyret -
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningslov) - plandelen Organisering av arbeidet og endring av delegeringsreglementet Arkivsaksnr.: 09/14528 ::: Sett inn innstillingen
DetaljerPlan- og bygningsloven som samordningslov
Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!
Detaljer1 Om Kommuneplanens arealdel
1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart
DetaljerSuksess, plunder eller heft - for hvem? Om foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven Arr. NKF
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tromsøkonferansen 2017 Suksess, plunder eller heft - for hvem? Om foreslåtte endringer i plan- og bygningsloven Arr. NKF Fagdirektør Magnar Danielsen Tromsø, 31.
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram
Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.
DetaljerAREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag
AREALPLANER EN GJENNOMGANG Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag 05.03.18 AREALPLANER EN GJENNOMGANG Plan- og bygningsloven, hva står det der? Plansystemet og plantyper Planprosessen Hva
DetaljerKurs om reguleringsplanlegging. Trelleborgsenteret, Tønsberg
Kurs om reguleringsplanlegging Trelleborgsenteret, Tønsberg 15.01.2015 Erfaringer med ny PBL og arbeidet med reguleringsplaner Kurs i reguleringsplanlegging Trelleborgsenteret, Tønsberg 15.01.2015 Plan-
DetaljerYtrebygda, gnr. 112, bnr. 246, Ådlandsstraumen 40. Klage over tillatelse til oppføring av bolig
Byrådssak 212/16 Ytrebygda, gnr. 112, bnr. 246, Ådlandsstraumen 40. Klage over tillatelse til oppføring av bolig ANLS EBYGG-5210-201436010-36 Hva saken gjelder: Saken gjelder klage over tillatelse til
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningslov) - plandelen. Organisering av arbeidet og endring av delegasjonsreglement Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Marie
DetaljerSEMINAR OM PLANFORSLAG TIL RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 23. august 2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
SEMINAR OM PLANFORSLAG TIL RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 23. august 2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Utleggelse på høring av forslag til ny KPA Byrådet har ikke konkludert i
DetaljerForholdet mellom kommuneplan, områdeplan og detaljplan. Kommunal planlegging. Sammenheng helhet og detalj
Forholdet mellom kommuneplan, områdeplan og detaljplan Kari Ottestad, Østfold fylkeskommune, regionalavdelingen Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi Kommuneplan Samfunnsdel og handlingsprogram
DetaljerByrådssak 351 /16. Bergen kommunes planstrategi for valgperioden ESARK
Byrådssak 351 /16 Bergen kommunes planstrategi for valgperioden 2015-2019 RICT ESARK-1120-201529590-24 Hva saken gjelder: Byrådet vedtok oppstart og rammer for arbeidet med Bergen kommunes planstrategi
DetaljerTilbakeblikk til planlovutvalget
Frode Jørgensen 1 Tilbakeblikk til planlovutvalget Byggenæringens behov Rask og forutsigbar planlegging Operative planer og enklere gjennomføring Nærmere integrering av plan- og byggesak Større fleksibilitet
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PID Arkivsaksnr.: 17/848
SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PID 201601 Arkivsaksnr.: 17/848 Kommunedelplan for bynære områder - politiske føringer for videre arbeid Vedlegg: 1. Planprogram for bynære områder,
DetaljerPlansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling)
Plansystemet - et effektivt styringsverktøy (og verktøy for samarbeid og utvikling) Plan og politikk 25 oktober 2013, Abrahavn Kristiansand Erik Plathe, Asplan Viak AS Plansystemet og den praktiske planleggingen
DetaljerDiverse planspørsmål. Fagsjef Rune Fredriksen
Diverse planspørsmål Fagsjef Rune Fredriksen Fylkesmannens kompetanse Vi kan: Stadfeste eller oppheve planen Gjøre mindre endringer ved enighet med kommunen Vi kan ikke: Endre arealbruken utover det som
DetaljerRettsvirkningen av innsigelser til KPA
Rettsvirkningen av innsigelser til KPA Bergens Næringsråd / EBA 6. mars 2013 OSLO 06.03.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Saksbehandling ved innsigelse: - Kommunens forslag
DetaljerKommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov
Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov - 2012-2015 Det kommunal plansystemet Kommunal planstrategi Samfunnsdel Arealdel Kommunedelplaner Kommunedelplaner Områderegulering
DetaljerRullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi
Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Anbefalinger og innspill til diskusjon Dialogsamling 1. Bodø 13.12.2011 Fokus Rullerende kommuneplanlegging Den kommunale planstrategien som del av
DetaljerFra forslag til vedtak - planbehandlingen fagseminar DFDS 12 november 2008
Fra forslag til vedtak - planbehandlingen fagseminar DFDS 12 november 2008 Anna Auganes Virksomhetsleder for plan og miljø, Hvaler kommune siv.ark MNAL, nestleder FFP Hva utløser en reguleringsplanprosess?
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /19 Saksbeh.: FIWE Emnekode: - Kopi til:
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 28.03.2011 Saksnr.:
DetaljerSAKSFREMLEGG. Arkiv: GBNR 35/ Godkjent av: Saksbehandler: Frode Torvik Arkivsaksnr.: 15/8803. Reguleringsplan for Vestre Åstad II
SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Frode Torvik Arkivsaksnr.: 15/8803 Arkiv: GBNR 35/ Reguleringsplan for Vestre Åstad II Plan- og bygningsavdelingen anbefaler bygningsrådet å fatte slikt v e d t
DetaljerKommunal planstrategi Tjøme kommune
Kommunal planstrategi 2016-2017 Tjøme kommune Forslag 21.08.2016 PLANSTRATEGI 2016-2018 Innledning Bestemmelsen om kommunal planstrategi er nedfelt i plandelen til ny plan og bygningslov av 2009, 10-1.
DetaljerUtvalgssak Møtedato Plan- og bygningsrådet 17/ Høring: Kommuneplanens arealdel tilleggsbestemmelse om utnyttingsgrad
Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2017/994-7 Saksbehandler: Odd-Arild Bugge Dato: 20.04.2017 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og bygningsrådet 17/16 27.04.2017 Høring: Kommuneplanens arealdel 2011 -
DetaljerA-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.
Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr
DetaljerUtbyggingsavtaler. Plankonferansen i Troms 27. april Fredrik Holth
Utbyggingsavtaler Plankonferansen i Troms 27. april 2017 Fredrik Holth 1 EVAPLAN 2 EVAplanundersøker hvorvidt intensjonene i loven ivaretas i dagens planlegging 3 Tabell 3.28 Håndtering av kravet om forholdsmessighet
DetaljerRÅDE KOMMUNE Sakspapir
RÅDE KOMMUNE Sakspapir SAKSGANG Styre, utvalg, komité m.m. Møtedato Saksnr Fast utvalg for miljø og teknikk 24.01.2019 003/19 Kommunestyret Saksbeh. RAKMBA Saksansv. Jansson, Siv-Thuva Arkiv Arkivsaknr.
DetaljerINNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL, FANA, DYNGELAND
1 opus bergen as Bergen kommune Plan- og bygningsetaten v/ Mette Iversen Deres ref.: 201418880 Vår ref.: p 14012 Dato: 09.01.18 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL, FANA, DYNGELAND 1. INNLEDNING På vegne
DetaljerPlansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016
Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver
DetaljerNy plandel og jordvernhensyn i planprosessene
Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel
DetaljerMindre endringer eller dispensasjon som alternativ til full regulering?
Mindre endringer eller dispensasjon som alternativ til full regulering? Eivind Elvestad og Bjørn Einan Fylkesmannen i Troms, avdeling for plan- reindrift og samfunnssikkerhet 1. Innledning Plan - og bygningsloven
DetaljerRikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre
Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet
DetaljerKommuneplanens arealdel. Gjennomføring av tiltak
Hovedpunkter 1. Plan og bygningsloven 2. Planmyndigheter og plannivåer 3. Hva er en planstrategi 4. Hva er en kommuneplan? 5. Hva er en område- og detaljreguleringsplan? 6. Planprosessen 7. Veiledningsmateriell
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging - Hva er nytt og hvorfor? Maylinn Stomperud, Planavdelingen Plan- og bygningslovkonferansen i Hedmark 2015, Elverum Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerSaksansv.: Steinar Haarr Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 12/228
KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 14.02.2012 009/12 BAS Formannskap 28.02.2012 017/12 BAS Kommunestyret 08.03.2012 019/12 BAS Saksansv.: Steinar Haarr
DetaljerFana, gnr. 95, bnr. 2 mfl. Sagavika, boliger. Arealplan-ID Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram
Byrådssak 247/17 Fana, gnr. 95, bnr. 2 mfl. Sagavika, boliger. Arealplan-ID 64640000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram OHST ESARK-5120-201516017-62 Hva saken gjelder:
DetaljerPlan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess
Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess PIA KARINE HEM MOLAUG og TINE EILEN GUNNES Kristiansand, 1. november 2018 Lovens formål, jf. 1-1 Fremme bærekraftig utvikling, for den enkelte, samfunnet
DetaljerLovstudier hva er formålet?
Lovstudier hva er formålet? Gi en oversikt over og forståelse for rettsområdene Belyse alminnelige forv.rettslige spørsmål Særlig fokus på legalitetsprinsippet, grenser for skjønnsmyndighet og vilkårslæren
DetaljerForskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter planog bygningsloven
Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Deres ref Vår ref 17/3207-22 Dato 8. desember 2017 Forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter planog bygningsloven Det er i dag ved kongelig
DetaljerHvorfor økt bruk av områderegulering?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Hvorfor økt bruk av områderegulering? Cecilie Gardan Sørum Reguleringsplankonferansen i Troms, Tromsø 21. april 2016 Planbehov "Kommunestyret skal sørge for at
DetaljerHvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven?
Grunnkurs i sykkelplanlegging Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven? Planlegging for sykkel: Viktigste plantyper Planprosess Planframstilling (arealformål og bestemmelser)
DetaljerHøringsuttalelse - Evaluering av forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven
Byrådssak 1322 /16 Høringsuttalelse - Evaluering av forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven FIWE ESARK-03-201600221-261 Hva saken gjelder: Hordaland
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/574
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/574 REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019-2030 - SLUTTBEHANDLING ETTER HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Rådmannens innstilling:
DetaljerSaksframlegg med vedtak
EIDSBERG KOMMUNE Saksframlegg med vedtak Retting av feil i gjeldende kommuneplan - Sluttbehandling Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kai Roterud FE-140, HIST-14/631 esa 14/836 Saksnr Utvalg Type Dato 19/29
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL
Side 1 av 8 NOTODDEN KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksnr. Utvalg Møtedato 72/17 Kommunestyret 05.10.2017 Saksbehandler: Harald Sandvik Arkivkode: PLAN 142 Arkivsaksnr: 17/895 KOMMUNEPLANENS AREALDEL
DetaljerBehandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 11.11.2009 09/130 FORSLAG TIL DETALJPLAN FOR "NYBRYGGA - HAVNEGATA 23 B"
Saksdokument Saksmappenr: 2008/1078 Saksbehandler: Ståle Knutsen Arkivkode: L13 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 11.11.2009 09/130 FORSLAG TIL DETALJPLAN FOR "NYBRYGGA - HAVNEGATA
DetaljerINNSIGELSE OG MEKLING. Prosedyrer for behandling av innsigelser
INNSIGELSE OG MEKLING Prosedyrer for behandling av innsigelser v/ Eivind Elvestad Seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms, avdeling for plan, reindrift og samfunnssikkerhet 1. Innledning Innsigelse Kan fremmes
DetaljerDet kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017
Samplan 2017 Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Plan- og bygningsloven er en «demokratilov» og må sees i sammenheng med økonomiplanleggingen etter kommuneloven
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: John-Erik S. Johansen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 17/65
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: John-Erik S. Johansen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 17/65 BEHANDLING AV KLAGE - REGULERINGSPLAN SKUDNESET MARITIME NÆRINGSPARK Ordførers innstilling: Dønna kommune tar ikke klagen
DetaljerBehandlet av Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /18
VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/02322 Arkivkode Saksbehandler Eirik Aarrestad Behandlet av Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget 06.02.2018 12/18 SAKSPROTOKOLL Forslag til ny kommuneplan for Vennesla
DetaljerStatlig arealplan. Knut Grønntun. Nettverkssamling KMD, 6. desember 2016
Statlig arealplan Knut Grønntun Nettverkssamling KMD, 6. desember 2016 Grunnlaget for statlig plan - PBL 6-4 Når gjennomføringen av statlige eller viktige regionale utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02600 140 &30 Morten Eken KOMMUNEPLAN 2009-2020 - OPPSTART AV PLANARBEID RÅDMANNENS FORSLAG: Det igangsettes et arbeide med rullering av kommuneplan
DetaljerOm forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven, jf. Prop. 149 L ( )
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Om forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven, jf. Prop. 149 L (2015-2016) Fagdirektør Magnar Danielsen Plan- og bygningslovkonferansen, Fylkesmannen i Hedmark
DetaljerIntern korrespondanse
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Intern korrespondanse Saksnr.: 201500990/277 Emnekode: ESARK-03 Til: Interne mottakere Kopi til: Fra: Ulf Sæterdal Dato: 01.10.2015
DetaljerForslag til endringer i plan- og bygningsloven Regelverket om konsekvensutredninger
Forslag til endringer i plan- og bygningsloven Regelverket om konsekvensutredninger Bø hotell 14. desember 2015 Ina Rognerud Hva skal jeg si litt om? Forslag til endringer i pbl Bakgrunn (KU) Hvorfor nye
DetaljerSaksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:
Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 24.04.2017 16/29778-3 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 11.05.2017 Kommunalutvalget
Detaljer