Dersom noen av representantene ikke kan møte, må de selv be vara om å stille i stedet.

Transkript

1 Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) INNKALLING TIL MØTE I INSTITUTTRÅDET VED LLE Sted: rom 435, HF-bygget Dato/ tid: mandag 8. oktober 2012 kl Innkalt: Daniel Apollon (for Gjert Vestrheim), Keld Hyldig, Jørgen Bakke, Victoria Rosén, Sigrun Eilertsen, Randi Neteland, Håvard Østrem Peersen, Arnt Robert Leganger, Elisabeth Dalby Pedersen Invitert: Gisle Selnes Dersom noen av representantene ikke kan møte, må de selv be vara om å stille i stedet. Dagsorden a) Godkjenning av innkalling og sakspapir b) Protokoll fra 10/9: ettersendes Sak 29/12 Orienteringssaker Vedtakssaker Sak 30/12 Søknad om tilskudd til stilling som redaksjonssekretær i Norsk språkhistorie, s. 3 Sak 31/12 ERC Grant søknad fra Slavica Rankovic, p.t. CMS, ss. 4-5 Diskusjonssaker Sak 32/12 Forskerutdanning og forskningsorganisering ved LLE fra 2013, ss. 6-8 Sak 33/12 Eventuelt Johan Myking instituttleder Siri Fredrikson adm.sjef/sekretær 1

2 Vara, instituttrådet ved LLE Gruppe A: Daniel Apollon Gruppe B: Frode Helmich Pedersen Gruppe C: Unn-Therese Thorvaldsson Gruppe D: (ingen valgt vara) 2

3 Til IR-sak 30/ Vi viser til søknad fra prosjektet Ny norsk språkhistorie ved Sandøy og Nesse, hvor prosjektet ber om tilskudd på fra UiB/LLE til stilling som redaksjonssekretær i perioden høsten 2012-høsten 2015 (søknaden: se egen lenke på Dette er et omfattende nasjonalt prosjekt med mange bidragsytere, og vi mener det er i nasjonal interesse å sikre at prosjektet blir gjennomført og avsluttet på best mulig måte. Det går frem av søknaden at tilskuddet på fra Universitetet i Tromsø allerede er klarert. For 2012 gjelder det at det er midler igjen av de pengene IR satt av til forskningsformål (65 000). Videre er det øremerkede midler som kan omdisponeres til dette formålet. Prognosene for budsjettet er omtrent som for 2012 når det gjelder drift, men det er en fordel om størst mulig andel av et ev. tilskudd fra LLE tas fra inneværende år. Dersom det er ubrukte midler ved årets slutt, kan disse brukes for å redusere tilskuddet påfølgende år. Forslag til vedtak IR støtter søknaden fra prosjektet Ny norsk språkhistorie, og vil bidra med tilskudd til stilling som redaksjonssekretær med kroner fordelt over to budsjettår (2012 og 2013). Instituttrådet støtter forslaget fra FFU om å bevilge fra forskningsmidlene 2012 til dette, og vil bidra med minimum ytterligere fra øremerkede midler inneværende år. Inntil vil betales ut i 2013, fordelt på fra øremerkede midler og som forhåndstilsagn fra forskningsmidler. 3

4 Til IR-sak 31/ JM med bidrag frå HØP ERC Grant søknad frå Slavica Rankovic, p.t. CMS Bakgrunn Postdoktor ved CMS, Slavica Rankovic har i e-post spurt instituttet om LLE er interessert i å vera vertskap for søknaden hennar om stipend frå ordninga European Research Council (ERC) Starting Grant, med prosjektet Formulaic Spacing and Communal Ideation. Distributed Reading of Networked Tensions between Narrative Patterns and Their Instances. Prosjektskisse er vedlagd: Kva er ERC Starting Grant? ERC Starting Grant er ei stipendordning som er retta inn mot lovande, unge forskarar, med potensial til å bli sjølvstendige forskingsleiarar. Løyvinga skal finansiera lønn for prosjektleiar og prosjektmedarbeidarar, og nødvendige driftsutgifter. Prosjektperioden kan vera inn til fem år. Det kan søkjast om 2 mill. Normalt blir det gjeve 1,5 mill. ERC Starting Grant hengt svært høgt. Dei som får stipend må kunne dokumentera faglege og personlege kvalifikasjonar utanom det vanlege. Forskinga må vera eit fagleg nybrottsrabeid. Tilhøvet til satsing på mellomalderforskinga ved instituttet og fakultetet Fakultetsstyret har tidlegare vedteke å vidareføra mellomalderforskinga ved fakultetet, og på eitt av dei siet styremøta i haust vil det etter alt å dømma komma eit revidert vedtak om organiseringa av denne forskinga. Det er ikkje tvil om at LLE har fagleg og fagpolitisk interesse av å stø gode prosjekt, og stipend frå ERC Grant har høg prestisje og byggjer på streng seleksjon. Vurderinga frå fagmiljøet Saka er lagd fram for professor Odd Einar Haugen, som i e-post svarer dette: Eg har sett på søknaden "Rankovic Proposal", men synest den er for kortfatta til at eg kan danne meg noka fornuftig meining. Eg har heller ikkje hatt særleg mykje kontakt med søkjaren (uformelt, på seminar o.l.), og har såleis ikkje anna grunnlag å byggje på. Kva stiller UiB sentralt opp med? ERC Starting Grant er meint å skulle fullfinansiera prosjekta. Det kan plussast på 20 % overhead, medan kravet frå UiB er 40 % overhead for alle prosjekt. Universitetet har innarbeidd ein praksis der institusjonen går inn med ei tilleggsfinansiering, som svarar til 25 % av tildelinga frå ERC. 4

5 Vurdering og konklusjon frå instituttleiar Instituttleiar har gjeve tilsegn som er sterkt nok forpliktande til at søkjaren kan prioritera å utvikla søknaden vidare. IR har ved tidlegare høve ønskt å ha ei aktiv og ansvarleg rolle når større prosjekt skal vedtakast, og dette er heilt rimeleg, fordi støtte til store prosjekt har konsekvensar for instituttbudsjettet. Eg legg denne saka fram for IR som vedtakssak med positiv tilråding ut frå den støtta søkjaren alt har fått, men IR får med dette fullt høve til å stansa søknaden og reversera arbeidet. Søkjaren er innforstått med dette, og den endelege fristen er 17. oktober Det er ikkje tvil om at LLE reint fagpolitisk har bruk for gode prosjekt innanfor mellomalderforsking, i lys av fakultetsvedtaket om å satsa vidare på dette feltet. Sjølv om det ligg litt usikkerheit i saka når det gjeld økonomi, er det ikkje tvil om at UiB sentralt ser positivt på ERC Grant og at det vil komma betydeleg støtte derifrå. Prestisjen til ERC Grant er så høg og konkurransen så hard at det slett ikkje er sikkert at denne søknaden når gjennom. Støtte frå LLE si side har likevel ein fagpolitisk verdi på lengre sikt. Framlegg til vedtak IR sluttar seg til at LLE tek på seg å vera vertskap for Slavica Rankovics prosjekt ERC Grant på grunnlag av dei vurderingane som ligg i dette saksdokumentet. 5

6 Til IR-sak 32/ JM Diskusjons- og orienteringsnotat til IR: Forskarutdanning og forskingsorganisering ved LLE frå Bakgrunn Fakultetsstyrevedtaket om omorganiseringa av forskarutdanninga, sjå sak 69/11, dessutan sak 1/12 om nytt mandat for HF/FFU, sjå Diskusjonsnotat frå Tor B. Trolie til FFU , vedlagt ( Status og utgangspunkt Som grunnlagsdokumenta viser, har fakultetet ved styrevedtak lagt alt økonomisk og administrativt ansvar for forskarutdanninga til instituttnivået. Det er ein føresetnad at FFU ved kvart institutt har ansvaret for opplæringstilbodet til p.h.d.-kanidatane, medrekna lokal kvalitetssikring, plassering av stipendiatar i forskargrupper, dessutan for tilknyting til nasjonale forskarutdannings- og forskingsnettverk. Dette har tre viktige implikasjonar: Ingen øyremerkte midlar til forskarskular eller obligatoriske reglar om forskarskular, del av det lokale instituttansvaret. Ingen ekstra ressursar, midlane er innarbeidde i dei inntektene som instituttet får. Begge forskarskulane, Tekst, Bilde, Lyd, Rom og Språkvitskap/filologi, er derfor formelt nedlagde gjennom felles vedtak av instituttleiarane for IF og LLE. Strategien for LLE forsking og forskarutdanning Strategiarbeidet ved LLE vart gjennomført hausten 2011 og våren 2012 medan diskusjonane om forskarutdanninga var levande i fakultetsmiljøet. I den vedtekne strategien for LLE er derfor dei nye tankane langt på veg integrerte, jf. desse sekvensane: Det er FFUs oppgave å fungere som et kontrollorgan i forhold til stipendiatens fremdrift. FFU skal også være et koordinerende organ mellom stipendiatens opplæring og fagmiljøene. LLE vil sikre at alle stipendiater har trygg forankring i et aktivt forskningsmiljø, slik som forskergrupper. LLE vil videreføre aktivitetene i opplæringen i den grad dette prioriteres av fagmiljøene. Hausten 2012 går med til å leggja praktisk til rette for desse vedtaka, dette notatet er eit ledd i dette arbeidet. 6

7 Nytt og utvida mandat for FFU Det gamle FFU har eit litt for snevert mandat i høve til ansvar for forskarutdanninga, og det nye utvalet skal ha ein annan representasjon enn det gamle. Forskargruppene, forskargruppene og stipendiatane skal vera representerte i det utvalet som har ansvaret for forskarutdanninga, men dette ligg ikkje mandatet for det noverande utvalet som har litt andre oppgåver, jf. Forsknings- og formidlingsutvalget (FFU) er LLEs koordinerende og rådgivende organ i saker som gjelder forskning og formidling. Utvalget skal sammen med instituttleder fastsette instituttets målsettinger og langsiktige satsninger innenfor forskning og formidling, og arbeide for at instituttets mål for blir nådd. Forsknings- og formidlingsutvalget behandler: - søknader om publiseringsstøtte og støtte til forskningsformål - søknader om støtte fra forskningsgruppene - innstilling til tilsetting i universitetsstipendiatstillinger - søknader om forskningsterminer Utvalget skal holde seg orientert om forskergruppenes aktiviteter. Mandatet må derfor skrivast om og justerast, eg finn det naturleg at IR får uttala seg om ordlyden i det nye mandatet. Ny og presisert struktur for forskargruppene På grunnlag av fakultetsvedtaket om forskarutdanninga, men òg på grunnlag av fakultetet sin strategi for perioden , er det ikkje lenger mogeleg å ha så laus og liberal struktur for forskargruppene som instituttet har hatt til no. I fakultetsstrategien heiter det m.a.: Og Utvikling av forskargruppestrukturen ved alle institutt For å nå måla ovanfor er det viktig å utvikle mest mogleg robuste forskingsmiljø. Dette kan best gjerast gjennom vidareutvikling av forskargruppestrukturen ved institutta der ein òg tek omsyn til at individuelt basert forsking skal ha gode kår. Alle forskarutdanningskandidatar skal vere del av eit aktivt forskingsmiljø Forskarutdanning er utdanning, og i alle overordna styringsdokument blir det kravd at alle kandidatar skal vere del av aktive og gode forskingsmiljø i utdanningsperioden. Alle doktorgradskandidatar skal difor som ein hovudregel vere knytt til ei forskargruppe. Ansvaret for forskarutdanninga får òg konsekvensar for økonomi/budsjettering, og må derfor ha ein viss formell struktur. Forskargruppestrukturen ved LLE må strammast opp og sanerast, men det må òg vera eit mål å unngå unødvendig byråkratisering. Nokre av vilkåra for godkjenning som forskargruppe kan til dømes vera: Nye budsjettrutinar må på plass. 7

8 Posisjonen til tverr-instituttlege grupper må avklåras, til dømes slike moment: Medlemsskap på tvers av imstitutt skal tillatast og oppmuntrast; ei gruppe tilhøyrer det instituttet leiaren arbeider på; ein kan berre vera representant i FFU på det instituttet ein sjølv arbeider på. Det må vera ei viss aktivitetsrapportering, jf. forskingsmeldingane i januar/februar. Ei forskargruppe må ha eit formelt leiarskap, minimum ein leiar, og instituttet skal til kvar tid vera orientert. Omdefinering og ny struktur for forskarskulane Vedlegget gjer greie for dei vedtaka som IF og LLE har gjort om forskarskulane: Forskarskulen i språkvitskap og filologi vert vidareført i samarbeid mellom dei to institutta. IF går vidare med eigne planar for forskarutdanning for stipendiatgruppa ved IF. Det er ikkje lenger grunnlag for TBLR i noverande form, diskusjonar om alternative løysingar er i gang. Tilknytinga til dei nasjonale forskarskulane må avklårast, størst problem er det for TBLR. Det er kontakt med den nasjonale leiinga (Univ. i Agder), og FFU drøftar òg saka. Saksgangen H2012 Som dette notatet kanskje viser, har arbeidet med omlegging av forskingsorganiseringa og forskarutdanning vore ein lang og til dels komplisert prosess, som ikkje er avslutta: Saka vert drøfta på allmøte ved LLE Diskusjonar mellom dei to institutta har pågått sidan mai 2012, diskusjonar i FFU går føre seg no. Dialogen med forskargruppene hr ikkje vore heilt god forskingsleiaren har innkalt til to møte, men interessa har vore laber, dette må intensiverast. Forskarsksulen i språkvitskap og filologi vert vidareført. Det er drøftingar med fagmiljøa om eigne opplegg for litteratur og estetiske fag. Nytt mandat for FFU må skrivast, IR bør få uttala seg om teksten. Instituttleiaren vil òg vurdera om mandatet og tidsressursen for forskingsleiaren må utvidast, for det er opplagt at forskingsleiaren ved instituttet òg vil få auka arbeidsmengd etter desse omleggingane. Alle dei momenta som er framlagde i dette notatet, må innarbeidast i budsjettarbeidet for Framlegg til vedtak IR tek notatet til orientering, og instituttleiaren tek synspunkta frå IR med seg i det vidare arbeidet. 8