Oktober Tilrådning om vern revisjon og utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og omkringliggende områder

Transkript

1 Oktober 2016 Tilrådning om vern revisjon og utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og omkringliggende områder

2 Innhold 1 Fylkesmannens tilrådning Hjemmelsgrunnlag vurdering etter naturmangfoldlovens kapittel II Hvor er kunnskapen hentet fra Verneverdiene Effekten av vernet Vurdering av naturmangfoldlovens Trusler mot verneverdiene Klimaendringer, forurensning og forsøpling Gjengroing Ferdsel og slitasje Fremmede arter Nye tekniske installasjoner, utbygging og andre inngrep Saksgjennomgang Bakgrunn Saksgang Konsekvensutredning Planstatus og andre offenltig ereguleringer Kommuneplaner Vassdragsvern Kraftutbygging Viktige endringer under verneplanprosessen Avgrensning Forskrift Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser13 7 Høring av verneforslaget Merknader til verneforslaget Generelle merknader Navn på verneområdene Saksgang og prosess Valg av verneform Merknader til avgrensning av eksisterende verneområder Merknader til avgrensning av utvidelsesområdene i Rana og Rødøy Vern og bruk Merknader til forskriftene Landbruk og kulturlandskap Reindrift Formålsparagrafen Landskapet, 3 punkt Punkt 1.2 «Er ikke til hinder for» Punkt 1.3 Spesifiserte dispensasjsonsbestemmelser landskap Punkt 2 plantelivet Punkt 3 Dyrelivet Punkt 4 Kulturminner... 51

3 Punkt 5.1 Generelt om ferdsel Jaktprøver, punkt 5.1 og Grotter og karst, punkt 5.1 og Punkt 5.2 Organisert ferdsel Punkt 6 Motorferdsel Skjøtsel, paragraf Forurensning, paragraf Forvaltning Erstatning Oversikt over uttaleparter

4 1 Fylkesmannens tilrådning Fylkesmannen legger med dette fram sin tilrådning om: utvidelser av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i Rana og Rødøy kommuner - opprettelse av Melfjorden landskapsvernområde - Utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i Glomdalen og vestover til nedbørsfeltet for Indre Stelåga i Rødøy og Rana kommuner - utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark langs Austerdalsvatnets nord og vestside i Rana kommune. - revider forskrift og utvidelse av Blakkådalen naturreservat i Rana kommune. - Utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark langs elvestrengene i Tespa og Bjøllåga og Storlia naturreservat i Rana kommune. Samtidig oppheves forskrift om vern av Storlia naturreservat. revisjon av eksisterende verneområder - reviderte forskrift for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i Beiarn, Bodø, Meløy, Rana, Rødøy og Saltdal kommuner - revidert forskrift for Gåsvatnan landskapsvernområde i Beiarn, Bodø og Saltdal kommuner og opprettelse av biotopvernområder i landskapsvernområdet. - Forslag om utvidelse av Gåsvatnan landskapsvernområde i området Hávvamåhkke i Bodø og Saltdal kommuner - revidert forskrift for Saltfjellet landskapsvernområde i Rana og Saltdal kommuner - endring av grensene for vern langs E6 og jernbane over Saltfjellet. Gjelder Saltfjellet- Svartisen nasjonalpark i Saltdal kommune og Saltfjellet landskapsvernområde i Saltdal og Rana kommuner. - Revidert forskrift for Dypen naturreservat i Saltdal kommune - Revidert forskrift for Fisktjørna naturreservat i Rana kommune - Revidert forskrift, og opphevelse av ferdselsforbudet, for Semska-Stødi naturreservat Samtidig med at verneplanen vedtas oppheves forskrift opprettet ved kgl.res. av 6. februar 1998 for Storlia naturreservat i Rana kommune da Storlia vil inngå i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Tabell 1 Arealregnskap. På grunn av usikkerheter i matrikkelen er tallene beheftet med noe usikkerhet. Verneområde Areal (km 2 ) Andel i nytt forslag (prosent) eksisterende vern forslag privat grunn statlig grunn Saltfjellet-Svartisen ,2 5,2 94,8 nasjonalpark Saltfjellet ,1 <1 100 landskapsvernområde Gåsvatnan ,8 82,2 landskapsvernområde Melfjorden 0 13,2 89,6 10,4 landskapsvernområde Storlia naturreservat Dypen naturreservat Semska-Stødi naturreservat Blakkådalen 3 22,3 2,7 97,3 naturreservat Fisktjørna ,7 13,3 naturreservat Sum

5 Verneområdene er i all hovedsak merket i terrenget, men det vil være behov for noe merking i områdene der det gjøres endringer i vernet. I en del av disse områdene er matrikkelen ikke oppdatert slik at det er vanskelig å være sikker på hvilke gårds- og bruksnummer som faktisk er berørt av vernet. Jordskifteretten benyttes ved oppmåling og det kan være hensiktsmessig at de samtidig med merking av verneområdene gjør oppmåling i områdene som er berørt av vern. 2 Hjemmelsgrunnlag Endringene foreslås i medhold av naturmangfoldlovens kap V 34, jf. 35, 36, 37, 38 og 62. Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark ble opprettet med kgl. Res samtidig ble Gåsvatnan landskapsvernområde, Saltfjellet landskapsvernområde opprettet. I tillegg ble Semska-Stødi naturreservat, som første gang ble opprettet i 1976 revidert. Disse tre verneområdene utgjorde et sammenhengende vern fra Svartisen og Nordfjorden i vest til Svenskegrensen i øst. Avgrensing og forskrifter var resultat av en langvarig prosess hvor særlig vannkraftinteressene stod sterkt mot vern. Seinere har det kommet flere verneområder i områdene rundt Saltfjellet-Svartisen som også bidrar til helheten i vernet. I 1992 ble Blakkådalen naturreservat og Fisktjørna naturreservat i Rana kommune opprettet. Bakgrunnen var henholdsvis to granforekomster og gammel fururskog og et utrskogsområde med grov kalkgranskog og karstforekomster. I 1998 ble Storlia naturreservat Rana opprettet. Bakgrunnen var store verneverdier knyttet til en av de nordlige utløperne av vest-europeiske granskogen. I 2000 ble Dypen naturreseravt vernet med bak grunn i furuskogen i området. Nasjonalparken og de omkringliggende verneområdene utgjør samlet sett et av de mest varierte sammenhengende verna områdene i Norge. Dette er store naturområder som i det vesentligste er uten tyngre tekniske inngrep. Landskapet er særpreget med stor naturhistorisk og økologisk verdi. Områdene er også viktige friluftsområder og innehar en rekke kulturminner. Det drives aktiv reindrift i områdene og deler av områdene er også i bruk til beite for bufe. Det er stor variasjon i geologi, klima og naturtyper. Berggrunnen i området består av en rekke ulike bergarter. I øst og vest finner vi grunnfjellsbergarter som gneis og granitt. Andre områder domineres av glimmerskifer. Innimellom finner vi marmor og dolomitt i lange vertikalt stilte bånd (stripekarst) som har gitt opphav til en rekke grotteforekomster, karstformer og et rikt planteliv. Videre er det en rekke kvartærgeologisk verneverdige lokaliteter. Spesielt nevnes bresjøavsetninger i Lønsdal-Dypen området og ved Austerdalsvatnet. Klimaet varierer fra fuktig kystklima i de vestlige delene rundt Svartisen til kontinentalt klima i de østre delene. Inn mot høyfjellsplatåene strekker det seg fjordarmer og produktive høyfjellsdaler, med Stormdalen som den mest kjente. Vassdragsnaturen er også variert fra de større vassdragene langs de store dalene i øst til mindre og brattere vassdrag i vest. Utvidelsesområdene vil øke variasjonen ytterligere, særlig med tanke på skogsområder, karstområder, vassdragsnatur og bresjøavsetninger. Naturmangfoldlovens 33 definerer målene for områdevern i Norge. Samlet bidrar verneområdene knyttet til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i stor grad til å fylle målene i 33; a) variasjonsbredden av naturtyper og landskap b) arter og genetisk mangfold c) truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter d) større intakte økosystemer, også slik at det kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv e) områder med særskilte naturhistoriske verdier f) natur preget av menneskers bruk gjennom tidene (kulturlandskap) eller som også har 4

6 kulturhistoriske verdier, og tilrettelegging for bruk som bidrar til å opprettholde naturverdiene h) referanseområder for å følge utviklingen i naturen Vern av det foreslåtte området bidrar til å oppfylle nasjonale mål og internasjonale forpliktelser i: St. meld. nr. 14 ( ) Natur for livet. Norsk handlingsplan for naturmangfold St. meld. nr. 14 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand St. meld. nr. 58 ( ) Miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling St. prp. 1 S ( ) for Klima- og miljødepartementet Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) jf. naturmangfoldloven 46. Norge har forpliktet seg internasjonalt til å ivareta naturmangfoldet. Nasjonale mål er tilpasset norske forhold og bygger blant annet på Aichi-målene. I Prop. 1 S ( ) er de nasjonale målene formulert slik: - Økosystmene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester - Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres - Et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner Stortingsmelding 14 ( ) gjennomgår Norges måloppnåelse og strategi for å oppfylle de nasjonale og internasjonale mål og forpliktelser. Gjennom Biomangfoldkonvensjonen er Norge knyttet til de 20 såkalte Aichi-målene. Vern og bevaring av biologisk mangfold knyttes særlig til hovedtema C «Forbedre statusen til biologisk mangfold ved å beskytte økosystemr, arter og genetisk mangfold». Aichi-mål 11lyder «Innen 2020 er minst 17 prosent av land- og ferskvannsarealer og 10 prosent av kyst- og havområder, spesielt områder som er særlig viktig for biologisk mangfold og økosystemtjenester, bevart gjennom effektivt og hensiktsmessig forvaltede, økologisk representative og godt sammenhengende systemer av verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak, og er en integrert del av landskapet.» I denne sammenheng er Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og de omkringliggende verneområdene et av flere viktige sammenhengende system av verneområder. Den utvidelsen og de endringene som nå foreslås bidrar til å styrke denne funksjonen. Saltfjellet-Svartisen ligger i en del av Norge som har stor betydning for biologiskog geologisk mangfold, og flere nær trua og tura naturtyper og arter finnes i området. Disse oppnår bedre beskyttelse med vern enn uten vern. Slike store sammenhengende naturområder uten større tyngre tekniske inngrep er vesentlige for å ivareta intakte økosystem i en større skala. 3 vurdering etter naturmangfoldlovens kapittel II Etter 8 i naturmangfoldloven (nml) skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Beslutninger skal også bygge på erfaringsbasert kunnskap. 3.1 HVOR ER KUNNSKAPEN HENTET FRA Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i denne verneplanen vurderes som godt. Forut for vedtak om opprettelsen av de eksisterende verneområdene ble det gjennomført omfattende kartlegginger og vurderinger. I forbindelse med pågående arbeid er det utført kartlegginger av kulturminner, landskap, friluftsliv og biologisk mangfold. Videre er forvaltningas kjennskap til områdene relativt god. Høringene og dialogen med ulike parter gjennom prosessen har også bidratt til å belyse områdenes verdi og bruk i betydelig grad.

7 Som en del av verneplanarbeidet ble det gjennomført følgende kartlegginger av verdier i områdene: Salten friluftsråd og Polarsirkelen friluftsråd Friluftsliv fra Melfjorden til Austerdalsisen Lauritzen, S-E Utredning av karst, grotter og kvartærgeologi i deler av Rødøy og Rana kommuner. Del I. Oversikt over kjente forekomster pr. desember 2007 Lauritzen, S-E Utredning av karst, grotter og kvartærgeologi i deler av Rødøy og Rana kommuner. Del II. Oversikt over kjente forekomster befaring Holtan, D Saltfjellet-Svartisen. Naturtyper og botanikk på sørsida av nasjonalparken. Miljøfaglig utredning rapport 2007:60 Melby, M. W Utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i Rana og Rødøy kommuner, Nordland fylke. Landskapskartlegging. Miljøfaglig utredning rapport 2007:64. Ellingsen, K. og Henriksen, J. E Utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Kartlegging og verdisetting av kjente kulturminner og kulturmiljøer. NIKU rapport 18/2007 Uttakleiv, L. A. og Lykkja, H Landskapskartlegging av verneområdene på Saltfjellet. Aurland naturverkstad rapport Birkeland, I. og Kristiansen, G Kartlegging av zoologiske og ornitologiske verdier i verneområder på Saltfjellet. Ecofact rapport 104. Høitomt, T Naturtypekartlegging i verneområder på Saltfjellet Biofokusrapport Thuestad, A., Myrvoll, E. R. & Myrvoll, M Revidering av verneplan og forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilgrensende verneområder. Kulturminnekartlegging i verneområdene på Saltfjellet. NIKU oppdragsrapport 78/2011 Fylkesmannen har også brukt arbeidsutvalget i prosessen som en kilde til informasjon og vurderinger av områdene. I tillegg til dette er det framkommet mye informasjon om brukerinteresser og verdier gjennom muntlige og skriftlige innspill til verneplanarbeidet, på folkemøter, møter med frivillige organisasjoner og i forbindelse med høring av verneplanen. 3.2 VERNEVERDIENE Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark med omkringliggende områder utgjør et av Norges største sammenhengende vernede områder og omfatter varierte verneverdier fra fjord til fjell og fra kyst til innland. Svartisen dominerer det vestre området både med hensyn på landskap og lokalklima. Fra det alpine brelandskapet strekker nasjonalparken seg mot øst hvor skogkledte høyfjellsdaler skjærer landskapet i nord-sør retning. Vassdragene følger i stor grad dalførene. Geologisk er områdene interessante med store kvartærgeologiske avsetninger som vitner om stor breaktivitet og endringer i klima. Karstlandskapet setter også sitt preg på deler av nasjonalparken. Den kalkholdige berggrunnen gir grunnlag for en rekke karstformasjoner og grotter, samt et rikt planteliv med en rekke sjeldne arter. Alle deler av verneområdene er ikke like godt kartlagte. I forbindelse med re-kartlegging knyttet til denne verneplanen ble det fokusert på utvidelsesområdene og områder langs de mest brukte stier og ferdselsveier. Det er i dag kartlagt og verdisatt 89 ulike naturtypelokaliteter som helt eller delvis ligger innenfor områdene som er eller anbefales vernet. Av disse er 18 gitt verdi A, 43 verdi B og 28 verdi C. «Kalkrike områder i fjellet» utgjør flest lokaliteter og størst areal. Ellers er det registrert rikmyr, sørvendt berg og rasmark, slåttemark, deltaområde, stor elveør, fossesprøytsone, kalkskog, bjørkeskog med høgstauder, gråor-heggeskog, gammel lauvskog, gammel barskog og bekkekløft og bergvegg. Av naturtyper som vi vet det er gode forekomster av i de aktuelle områdene, men 6

8 som ikke er registrert med egen avgrensing i naturbase, er for eksempel naturtypen grotte. Grotte er en naturtype som er vurdert som truet (sårbar (VU)) på norsk rødliste for naturtyper Av naturtypene som er registrert er disse av typer som i stor grad har nytte av beskyttelse mot inngrep, dette gjelder kanskje særlig gammel skog og grotte. Slåttemark er derimot en skjøtselsavhengig og kulturbetinget naturtype som er avhengig av en spesifikk bruk for å opprettholde de verneverdier som knyttes til naturtypen. Det er store områder som ikke er godt kartlagt, men det er klart at det i disse områdene i liten grad er kulturbetingede naturtyper som er skjøtselsavhengige, selv om det kan finnes mindre areal slike også utenom kartlagt område. Det er også foretatt zoologiske registreringer i forbindelse med denne verneplanen og det er avgrenset og verdisatt 30 områder med verdi som viltområder i henhold til metodikken i DNhåndbok nr. 11 (revidert i 2007). Av disse er 9 gitt verdi svært viktig og 11 verdi viktig. Det er i stor grad områder med som er viktige hekkeområder for fugl og/elle rasteområder under trekk som er gitt viltverdi. I tillegg har også store deler av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og verneområdene rundt stor verdi for den norske fjellrevstammen. Fjellreven er en prioritert art etter naturmangfoldloven og er vurdert som «kritisk truet» (CR) på den norske rødlista for arter. En rekke sjeldne og trua arter har også helt eller delvis tilhold i verneområdene, blant disse er jaktfalk (NT), kongeørn (LC), snøugle (EN), hubro (EN), hønsehauk (NT), Storlom (NT) og smålom (LC). Artsmangfoldet er stort både av planter, dyr og sopp. Artsdatabankens Artskart på nett er den mest komplette samlinga av artsinformasjon som vi har. Noe er skjermet fra innsyn og det gjør at en del av informasjonen er vanskelig tilgjengelig. Pr 2016 finner vi i artskart registrert 61 ulike arter i kategori «nær truet» (NT), 22 ulike arter i kategori «sårbar» (VU) og 16 ulike arter i kategori «sterkt truet» (EN) og 2 arter i kategorien «kritisk truet» (CR) på den norske rødlista. Kulturminner er også en viktig del av verneverdiene. Kulturminnene kan være både av materiell og immateriell karakter. I mange tilfeller er kulturminner knyttet til landskapet og de ressursene som finnes i de aktuelle områdene. Kulturminnene gis en sterkere beskyttelse gjennom verneforskriften og naturmiljøene og miljøfaktorene som ga grunnlaget for kulturminnene beskyttes mot inngrep. Kartleggingene av kulturminner viser bosetningsspor tilbake til steinalder og tidlig metalltid, blant annet fangstgroper. Arkeologene kan vanskelig knytte disse eldste kulturminnene (forhistorien steinalder f.kr.) til bestemte folkegrupper. I de sentrale fjellområdene er kulturminnene i stor grad knyttet til reinen og samisk veidekultur. Den samiske reindriftstilpasningens kulturhistorie kan deles i tre hovedfaser: 1. fangstsamfunn, 2. intensiv reindrift, og 3. ekstensiv reindrift (dagens driftsform) (Thuestad et al 2011). Reindrifta utviklet seg etter hvert til store sammenhengende reindriftssystem som stakk seg fra kysten og langt øst i innlandet. Systemene endrer seg opp gjennom tidene som resultat av ytre endringer som uår (klimaendringer), nedgangstider og strengere regler for kryssing av riksgrensen (suverenitetshevdelse). Eldre gårdsbruk og spor etter denne bruken av områdne finner man særlig langs vann, vassdrag og dalfører. I tillegg er den gamle ferdselsveien og telegraflinja over Saltfjellet et viktig kulturminne. Det finnes også et betydelig antall kulturminner fra andre verdenskrig i området, særlig knyttet til jernbanen over Saltfjellet. Mange av krigsminnene og også et betydelig antall av de som knyttes til samisk reindrift vil ligge i det området som foreslås tatt ut av vernet langs E6 og jernbanen. Disse vil da ikke lenger være beskyttet av forskriftene etter naturmangfoldloven. 3.3 EFFEKTEN AV VERNET Etter 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon,

9 naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Dokumentasjonen av verneverdier og området som helhet vurderes som godt. Det ble gjort en rekke kartlegginger og vurderinger i forbindelse med prosessen som førte fram til opprettelsen av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i 1989, og dette er seinere supplert med ny kunnskap. Også områdene som nå inngår i utvidelsesområdene ble omtalt i prossessen på 1980-tallet og ble også utredet for utbygging til kraftformål. Sammen med ny kunnskap samlet inn i forbindelse med denne verneprosessen anser vi kunnskapen om området som god. Effekten av verneplanen på naturverdiene i området er at en større variasjon i naturtyper og naturforhold blir omfattet av varig vern og således sikret mot andre typer inngrep. Viktige ornitologiske og botaniske verdier gis bedre beskyttelse i deler av Gåsvatnan landskapsvernområde Totalt sett oppnås en bedre arrondering i en rekke områder i Rana og Rødøy, der også helheten i vassdragene ivaretas bedre enn med eksisterende vern, for eksempel i Glomdalen, Tespa og Bjøllåga. Melfjorden landskapsvernområde sikrer en frodig og variert fjordside med edelløvskog mot tyngre tekniske inngrep. Langs Melfjordens nordside vil foreslått vern sikre det vassdraget som har størst påvirkning på landskapet, Nattmoråga, mot utbygging til kraftformål, mens de to andre vassdragene, Indre og Ytre Stelåga, ikke foreslås vernet. Videreføring av vernet i eksisterende verneområder er positivt for å ivareta store sammenhengende områder uten vesentlige tekniske inngrep og også for å sikre noen av de viktigste områdene for reindrifta i Saltfjellet reinbeitedistrikt mot tekniske inngrep. Det er også viktige områder i Hestmannen-Strandtindene reinbeitedistrikt som blir sikret mot tekniske inngrep, men dette er relativt små områder og i det alt vesentlige trekkruter og flyttleier, ikke kalvingsland eller vinterbeiter. Landbruksinteressene i området tilgodeses noe mer enn med eksisterende vern gjennom noen lettelser i forskriftene. Det er stort sett beiting som foregår innenfor verneområdene og dette skal kunne fortsette som før. Oppheving av vern langs jernbanen og E6 vil gi natur- og kulturminneverdiene i dette området svekket beskyttelse, mens drift, vedlikehold og oppgradering av denne nasjonalt viktige infrastrukturen vil kunne gjøres friere og med mindre byråkrati. Fylkesmannen vurderer det derfor slik at vernet vil føre til en positiv utvikling for økosystemene, naturtypene og artene, jf. naturmangfoldlovens 4 og VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVENS 9-12 Foreliggende kunnskapsgrunnlag vurderes å være tilstrekkelig når det gjelder status og utvikling for naturmangfoldet og virkninger av vernet på det samme mangfoldet. Føre-varprinsippet i naturmangfoldloven 9 får dermed liten betydning i denne saken. Prinsippet i naturmangfoldloven 10 er vurdert og tillagt stor vekt. Prinsippet innebærer at en påvirkning av landskap, geologi, økosystem, naturtyper og arter skal vurderes ut fra den samlete belastning som naturmangfoldet er eller vil bli utsatt for. Det gjelder både tidligere påvirkninger og framtidige. Vernet vil styrke beskyttelsen av naturmangfoldet. Det vises her spesielt til temaene som er fremhevet i kap Selv om nasjonalparkvern kan generere noe økt bruk gjennom økt interesse for friluftsliv og reiseliv i området, vurderes opprettelse av nasjonalpark samlet sett som et tiltak som vil redusere den samlede belastningen på naturmangfoldet i og med at det settes punktum for alle større tekniske inngrep og at en del mindre aktiviteter, for eksempel motorferdsel i utmark, hyttebygging og hogst, reguleres strengere enn utenfor verneområdene. Når det gjelder de konkrete sakene som behandles etter verneforskriften, vil naturmangfoldlovens 10 bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Prinsippet i naturmangfoldloven 8

10 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver får ikke særlig betydning i denne saken ettersom vernet legger vesentlige begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området, og at de godkjente tiltakene ikke vil ha vesentlig negativ effekt på landskap, naturtyper, arter eller økosystem. Når det gjelder 12 kan bl.a. lokaliseringsalternativer være aktuelt å vurdere i forbindelse med dispensasjonssøknader etter verneforskriftene. 4 Trusler mot verneverdiene 4.1 KLIMAENDRINGER, FORURENSNING OG FORSØPLING Det er antatt at klimaendringer kan gi negative konsekvenser for flere av naturtypene i området. Spesielt vil dette ha betydning for naturtyper i høgfjellet etter hvert som skoggrensen trekker høyere opp i høgfjellet. Generelt vil gjengroing kunne gå fortere som følge av endret klima. Forurensning er ikke en spesielt aktuell problemstilling i disse områdene. Mindre forsøpling fra bruk av området forekommer og det brukes jevnlig midler til tiltak for å begrense og rydde opp i forsøpling. Langs E6 og jernbanen vil det kunne skje hendelser som vil kunne få negative konsekvenser for natur og miljø. 4.2 GJENGROING De aktuelle verneområdene er svært varierte og det er kun mindre områder hvor verneverdiene er sterkt knyttet til jordbrukets kulturlandskap. Dette er for eksempel Bredek i Rana. Skjøtsel av slik kulturmark og oppretholdelse av beite er viktig for å hindre gjengroing i deler av verneområdene. Andre deler av verneområdene er beiting mindre viktig. Også i fjellområdene kan gjengroing være et problem, da i all hovedsak som følge av klima i endring i motsetning til arealer som gror igjen grunnet mangel på beitedyr og slått. 4.3 FERDSEL OG SLITASJE Det er store forskjeller i hvor mye områdene brukes. Økt bruk er en trussel mot enhver verneverdi som er sårbar for slitasje eller forstyrrelse. De mest intensivt brukte områdene er konsentrert langs E6 og jernbane over Saltfjellet (friluftsliv, turisme og reindrift) og langs merka stier (all ferdsel). Konsekvenser av ferdsel og slitasje kan være erosjon, drenering, forstyrrelse og forsøpling. Erosjon og drenering kan føre til endrede livsbetingelser for arter og dermed endringer/tap av arter, estetiske forandringer av landskapet og inntrykket av «uberørt landskap». Forstyrrelse virker svært ulikt på ulike arter. Eksempler på negative konsekvenser av forstyrrelse kan være redusert overlevelse, avbrutt hekking/yngling eller fragmentering av viktige habitat. Forsøpling er et estetisk problem i tillegg til at det kan spre miljøgifter og påføre dyr og fugler skade. Reindriftas bruk av områdene varierer med årstidene og følger reinens vandringer mellom ulike årstidsbeiter. Det er særlig reindriftas ferdsel med barmarkskjøretøyer som er utfordrende med tanke på å ivareta verneverdiene. Reindrifta er avhengig av noe bruk av barmarkskjøretøyer for å opprettholde næringa. Langs enkelte av de mest brukte kjøresporene er det betydelige utfordringer knyttet til terrengslitasje. Friluftslivet skjer i stor grad til fots og uten større tekniske inngrep. Slitasje knyttet til denne ferdselen vises særlig langs merka stier, i nærområdet til hytter og gode fiskeplasser. Langs enkelte strekninger er slitasjen særlig stor, for eksempel på stia inn mot marmorslottet. Verneområdeforvaltningen har muligheter til å gjøre skjøtselstiltak for å redusere eller hindre slik skade fra ferdsel.

11 En voksende del av friluftslivet er sykling. Nasjonale signaler gitt i stortingsmelding om friluftsliv angir at sykling skal være tillatt i nasjonalparker. Store deler av de aktuelle verneområdene er i praksis ikke tilgjengelig for sykling. Men områdene og stiene ut fra det sentrale Saltfjellet, Ljøsenhammarn og Beiarfjellet er lett tilgjengelig og brukes til en viss grad til sykling. Som for annen barmarksferdsel er det hovedsakelig slitasje og forstyrrelse som er utfordringer med denne typen ferdsel. 4.4 FREMMEDE ARTER Fremmede arter er per i dag ingen stor trussel mot verneverdiene i området. Det finnes noe plantet skog innenfor vernegrensene. Dette er i hovedsak små bestander som kan la seg kontrollere med aktiv skjøtsel. Det er også en viss spredning fra utenforliggende bestander. Utenom fremmede treslag er det kun hagenøkleblom som er registrert som fremmedart innenfor nasjonalparken. Hagenøkleblom er kategorisert som en art med «potensielt høy risiko» i norsk svarteliste for arter fra Bakgrunnen er høy spredningsevne og god overlevelse. 4.5 NYE TEKNISKE INSTALLASJONER, UTBYGGING OG ANDRE INNGREP Ut fra det foregående er det å beskytte områdene som i det vesentligste uberørt av tyngre tekniske inngrep et hovedformål med vernet. I den sammenheng er alle inngrep i form av for eksempel anlegg knyttet til energiforsyning, veier, fritidsboliger og liknende mulige trusler mot verneverdiene. Fysiske inngrep legger beslag på arealer og endrer landskapet som i dag er relativt uberørt. Slike inngrep kan også gi uheldige konsekvenser for dyre- og planteliv ved å legge beslag på deres leveområder, splitte opp eller fragmentere områder og bidra til forstyrrelse eller endring i livsvilkår for arter. Vern sikrer området mot store fysiske inngrep i fremtiden og skal bidra til at ikke områdene forringes «bit-for-bit» av mindre inngrep. Med denne verneplanen vil skillet mellom vernet areal og areal som har annen bruk (hovedsakelig langs E6 og jernbanen) bli tydeligere og mer forutsigbart. Samtidig som området gis en bedre arrondering i en del områder, særlig i tilknytning til dalførene i Rana kommune. 5 Saksgjennomgang 5.1 BAKGRUNN Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark ble opprettet 1989 med hjemmel i naturvernloven. Etter den tid har naturvernloven blitt opphevet og erstattet av naturmangfoldloven, og det er nye maler for verneforskrifter. Nasjonalparken og de omkringliggende områdene ble opprettet gjennom et omfattende kompromiss mellom vern og utbygging til kraftformål. Det skulle bygges ut store kraftreserver i området og grensene for nasjonalparken slynger seg rundt ulike planlagte inngrep. I vest ble Storglomvatnet bygget ut til et av de største vannkraftmagasiner i landet. Et omfattende system av tuneller drenerer store deler av Svartisen, Grottådalen, Beiardalen og Blakkådalen. I 2001 ble de resterende konsesjonene trukket tilbake og i St.meld.nr 37 ( ) Om Vasskrafta og kraftbalansen der det heter at Etter at Stortinget har handsama denne meldinga, vil Regjeringa vurdera desse naturområda på nytt med tanke på å sikra dei gjennom bruk av naturvernlova. Det er dette som har vært utgangspunktet for arbeidet med å utvide vernet i Rana og Rødøy kommuner. Konklusjonen med tanke på utbygging i området var i følge stortingsmeldinga at Regjeringa meiner at nytten av desse utbyggingane ikkje er stor nok til at ein kan forsvara dei endelege inngrepa som vert gjort i naturen. Fylkesmannen startet opp verneplanarbeidet i september 2008 etter oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet). Planområdet for verneplanen følger de skrinlagte kraftutbyggingene, Melfjorden og Bjøllåga. 10

12 Verneplanarbeidet er gjennomført etter reglene for konsultasjon med Sametinget, jf. avtale mellom Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet, KLD) og Sametinget fra Med bakgrunn i konsultasjon med Sametinget ble det opprettet et arbeidsutvalg som har bistått Fylkesmannen i arbeidet med verneplanen. I 2009 ble prosessen satt foreløpig på vent etter vedtak om oppheving av den gamle naturvernloven og innføring av naturmangfoldloven. Nye krav i loven medførte at det var behov for å samtidig lage forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og oppdatere forskriften i henhold til nytt regelverk. Etter ny konsultasjon med sametinget ble arbeidsutvalget utvidet med 3 representanter fra Midtre nordland nasjonalparkstyre, hvorav minst én skulle velges blant Sametingets representanter i styret. Etter høring høsten 2015 har arbeidsutvalget gått gjennom og diskutert innspillene og de ulike forslagene. I hovedsak har man kommet til enighet mellom Fylkesmannen og arbeidsutvalget. 5.2 SAKSGANG Fylkesmannen har vært saksbehandler og prosessansvarlig. Arbeidsutvalget har bistått Fylkesmannen i vurderingene. Midtre Nordland nasjonalparkstyre har utarbeidet skisse til forvaltningsplan parallelt med dette arbeidet og nasjonalparkforvalterne har vært med på de fleste møter og bidratt faglig sammen med Fylkesmannen. Alle lokale og sentrale høringsinnspill er oppsummert og vurdert. 5.3 KONSEKVENSUTREDNING Det er ikke gjennomført konsekvensutredning. Vurderingen om at planen ikke krever konsekvensutredning ble gjort i samråd med Miljødirektoratet før oppstart. 5.4 PLANSTATUS OG ANDRE OFFENLTIG EREGULERINGER Eksisterende verneområder er avsatt som båndlagt etter naturvernloven i de gjeldende kommuneplanene og/eller som LNF-områder. Utvidelsesområdene i Rødøy og Rana er LNFområder uten spesielle bestemmelser om spredt utbygging. I utvidelsesområdet som kalles Hávvamåhkke i Bodø og Saltdal er arealene LNFR-områder i Bodø med hensynssone friluftsliv, mens det er LNF-område i Saltdal kommune Kommuneplaner Vassdragsvern Flere av vassdragene i Saltfjellet-Svartisen er omfattet av vassdragsvern. Saltdalsvassdraget (Saltdal, Rana og Bodø kommuner), som drenerer store deler av de østre og nordlige delene av verneområdene ble vernet i verneplan IV i Bakgrunnen for vernet er som et anbefalt typevassdrag med store verneverdier knyttet til naturfagene, kulturminner og friluftsliv. I 2004 ble supplering av verneplan for vassdrag vedtatt, jf. st.prp.nr 75 ( ) Supplering av Verneplan for vassdrag. Her ble en rekke av vassdragene i og rundt Saltfjellet- Svartisen vurdert. I Rødøy ble ikke vassdragene som drenerer Melfjordens nordside vernet. I NVEs vurdering heter det at «Statkrafts konsesjon for Melfjordutbyggingen er ikke lenger aktuell for gjennomføring. NVE legger vekt på dette forholdet men anser ikke dette som et forhold som tilsier at vassdragene må tas med i verneplanen. Styringsgruppen har vurdert vassdragene individuelt på grunnlag av at vassdragene er ulike både når det gjelder verneverdier og størrelse, og NVE er enig i framgangsmåten. Styringsgruppen har ikke foreslått vern av vassdragene med begrunnelse at det er små vassdrag med begrenset verdi ut fra en helhetsvurdering. NVE er klar over at Nattmoråga utpeker seg landskapsmessig med et dramatisk fossefall ned mot fjorden, men slutter seg til styringsgruppens vurdering og anbefaler ikke vern av vassdragene.» I denne verneplanen for utvidelse av Saltfjellet-

13 Svartisen nasjonalpark og omkringliggende verneområder foreslås Nattmoråga vernet etter naturmangfoldloven som et landskapsvernområde. Glomdalselva (Rana, Rødøy og Meløy kommuner) ble derimot vernet gjennom supplerende vassdragsvern. Her er urørthet og stort naturmangfold knyttet til botanikk, landfauna, vannfauna, karstformer med grotter, elveløp og aktive geologiske prosesser hovedgrunnene for vernet. Supplerende verneplan for vassdrag anbefalte at elvene Tespa og Bjøllåga vernes etter naturvernloven gjennom justering av grensene for Saltfjellet nasjonalpark. Dette foreslås nå i denne verneplanen. Videre ble Lakselva uten Rognlielva (Bodø, Beiarn og Saltdal kommuner) vernet gjennom supplerende verneplan for vassdrag. Dette vassdraget drenerer de sentrale delene av Gåsvatnan landskapsvernområde og mindre deler av nasjonalparken. Bakgrunnen for vernet er vassdragets viktige funksjon i et variert kultur- og naturmiljø med lange tradisjoner. Stort biologisk og geologisk mangfold knyttet til vannmiljø, elveløp og geomorfologi. Tre av sidevassdragene til Beiarelva ble også vernet, dette er Store Gjeddåga (Beiarn kommune), Tverråga (Beiarn kommune) og Tollåga (Beiarn og Rana kommuner). Bakgrunnen for vernet er knyttet til biologisk og geologisk mangfold og landskap med store kontraster. 5.5 KRAFTUTBYGGING Det foreligger ønsker om kraftutbygging i følgende vassdrag innenfor de områdene som er vurdert for vern i denne prosessen: Nattmoråga (Rødøy kommune), Indre Stelåga (Rødøy kommune), Ytre Stelåga (Rødøy kommune), Storvatnet (Rødøy kommune), Austerdalsvatnen (Rana kommune) og Bjøllåga (Rana kommune). Storvatnet og områdene sør for dette ble tidlig tatt ut av verneplanen med bakgrunn i hyttebebyggelse og kraftlinje. Det er seinere (2016) gitt konsesjon for kraftutbygging i nedre del av dette vassdraget, utenfor det som var til vurdering for vern. For de andre vassdragene er det presentert utbyggingsforslag for Fylkesmannen i prosessen. Grunneierne i Nattmoråga oppgir at utbygging vil kunne gi GWh med en utbyggingskostnad på under 2 kr/kwh, mens Rødøy-Lurøy kraftverk oppgir at utbygging av Indre og Ytre Stelåga vil kunne gi om lag 70 GWh med beregnet utbyggingskostnad på i overkant av 2 kr/kwh. Tallene er oppgitt til Fylkesmannen i møter i Det er ikke gjennomført noen konsesjonsbehandling i noen av vassdragene og utbyggingskostnader og mulig produksjon må betraktes som usikre estimater som ikke er kvalitetssikret. Nattmoråga har fått unntak fra samla plan. Indre og Ytre Stelåga ses på som ett kraftprosjekt og er etter kompromiss med Rødøy kommune holdt utenom utvidelsesforslaget. Tidlig i prosessen ble ønsket om kraftubygging i Bjøllåga frafalt. Planen var å overføre vannet i elva til et planlagt kraftverk kalt Hjartåsen kraftverk rett nedstrøms Raufjellforsen i Ranelva. Hjartåsen kraftverk er under konsesjonsbehandling. I området rundt Austerdalsvatnet er foreslått utvidelse redusert sammenliknet med oppstart. Dette på grunn av inngrep i og ved Austerdalsvatnet. Utbyggingsplanene er presentert flere ganger for Fylkesmannen. I 2008 ble det vurdert av utbygger at kraftverket ville kunne gi en årlig energiproduksjon på ca. 93 GWh med en utbyggingskostnad på ca. 2 kr/kwh. Utbygger har ønsket å regulere Austerdalsvatnet, men Fylkesmannen og arbeidsutvalget foreslår vern ned til dagens vannstand i nord og vest. Dette har som konsekvens at eventuell utbygging av 12

14 vassdraget ikke kan gjennomføres med oppdemming (økning i vannstand). Dette vil kunne påvirke både pris og gjennomføring av eventuell utbygging. 5.6 VIKTIGE ENDRINGER UNDER VERNEPLANPROSESSEN Avgrensning Utvidelsesområdene har sin bakgrunn i avgrensing av de områdene som skulle inngå i vannkraftutbygging, Melfjord og Nord-Ranautbyggingene. I løpet av planprosessen er Storvatnet i Rødøy med hyttebyggelsen der holdt utenfor planavgrensningen. Videre er Austerdalsvatnet og sørsiden av vannet holdt utenfor pga. av inngrepene i og ved vannet. Dette er tappetunnell, tørrlagt vassdrag og tilretteleggingstiltak. I Blakkådalen er det gjort endringer i eksisterende nasjonalpark fordi vanninntakene til Storglomfjordutbygginga så vidt lå innenfor eksisterende grenser. Disse vil etter forslaget ligge innenfor Blakkådalen naturreservat. I Tespa og Bjøllåga er avgrensningen stoppet ved søndre grense for Storlia naturreservat. Og Storlia naturresrvat innlemmes i nasjonalparken sammen med elvene. I eksisterende verneområder så vi behov for å vurdere utvidelse va vern i et område kalt Hávvamåhkke i Bodø og Saltdal kommuner. Dette grunnet de vernevurderingene som framkom gjennom kartlegginga. Etter enighet med Statskog SF som grunneier ble dette området tatt med inn i verneplanprosessen som forslag til utvidelse. Etter oppstartsmeldingen ble det klart at det var hensiktsmessig å foreslå at areal langs jernbanen og E6 over Saltfjellet tas ut av Saltfjellet landskapsvernområde. Dette vil forenkle drift, vedlikehold og utbedring av vital infrastruktur. Samtidig legger det til rette for at en rekke hytter, hus, massetak, polarsirkelsenteret og andre inngrep i dette området holdes utenom vernet område. Dette bidrar til et klarere skille mellom det som er vernet som landskapsvernområde og annet areal Forskrift Eksisterende forskrifter oppdateres i tråd med naturmangfoldlovens bestemmelser. Malene fra Miljødirektoratet og eksisterende forskrifter har vært utgangspunktet. Det er gjort tilpasninger til denne verneplanen, disse er beskrevet under det aktuelle tema. Etter høring er det gjort tilpasninger til ny nasjonal politikk med tanke på bruk av sykkel i verneområdene. Under høringa var forslaget at sykling kun skulle være tillatt langs traséer avsatt i forvaltningsplan. I henhold til st. meld. 18 ( ) Friluftsliv, Natur som kilde til helse og livskvalitet foreslås det at sykling ikke reguleres av verneforskriften med mindre det er angitt særskilte områder i forvaltningsplan hvor sykling ikke er tillatt. 6 Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Det opprettes ett nytt verneområde, Melfjorden landskapsvernområde. Ett eksisterende naturreservat tas inn i omkringliggende vern. Dette gjelder Storlia naturreservat som blir en del av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Videre forenkles noen av forskriftene og moderniseres slik at også saksbehandlingen blir enklere. Av de eksisterende verneområdene er det kun Fisktjørna naturreservat som ikke allerede forvaltes av Midtre Nordland nasjonalparkstyre. Det anbefales at nasjonalparkstyret nå får forvaltningen av Fisktjørna også: Fylkesmannen mener forvaltningen av områdene skal kunne gjennomføres innenfor eksisterende rammer for Midtre Nordland nasjonalparkstyre. De administrative konsekvensene blir dermed små.

15 7 Høring av verneforslaget I tillegg til berørte grunneiere, rettighetshavere, kommuner og fylkeskommunen, har følgende hatt planen til uttalelse: Myndigheter og etater: Beiarn kommune, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Forsvarsbygg, Jernbaneverket, Landbruksdirektoratet, Luftfartstilsynet, Meløy kommune, Midtre Nordland nasjonalparkstyre, Nordland fylkeskommune, Norges vassdrags- og energidirektorat, Rana kommune, Rødøy kommune, Saltdal kommune, Sametinget, Statens vegvesen, Statnett, Foreninger og næringsorganisasjoner Bodø og omegns turistforening, Den norske turistforening, Forum for natur og friluftsliv Nordland, Friluftsrådenes landsforbund, Naturvernforbundet, Naturvernforbundet i Nordland, Naturvernforbundet i Rana og omegn, Norges jeger- og fiskerforbund Nordland, Saltdal jeger- og fiskerforening, Salten friluftsråd, Salten pitesamiske forening, Norges grotteforbund, Norsk ornitologisk forening avdeling Sør-Salten, Rana turistforening, Rana zoologiske forening og Norsk ornitologisk forening Rana lokallag, Røde kors hjelpekorps Beiarn, Røde kors Nordland, Bedrifter og næringsaktører Rødøy Lurøy kraftverk, Saltfjellet reinbeitedistrikt, Stadssalg, Statskog SF, Grunneiere og andre private Anders Westlund, Grunneierne på Ramskjell, Gull Pedersen, Stall Elverhøy v/marita Hammernes og Stall Holand v/rebecca Krogh Strøm (Gull Pedersen med flere), Gøran Andreassen, Hytteeiere i Gåsvatnan landskapsvernområde og Viskis i Saltfjellet landskapsvernområde, Jan Gunnar Sande, Ken Roger Olsen, Lars Kristian Bjellånes, Høringsgruppen v/lisa Dillan, Martin Mikalsen, Osbakk grunneierlag, Stolpen gård, Sture Pettersen, Alv Bikset og Rolf Greve, Søndre Lønsdal hytteforening, Trond Aakvik, Ørjan Eliassen I forbindelse med lokal og sentral høring mottok Fylkesmannen 55 skriftlige uttalelser. I tillegg har en del henvendt seg med spørsmål og innspill via kortere e-poster. Det er også kommet en rekke innspill pr telefon og folkemøter. Videre har saksbehandler deltatt på flere møter med organisasjoner, næringsliv og andre. Skriftlig innspill er mottatt fra I tillegg har et arbeidsutvalg oppnevnt etter konsultasjon med Sametinget bistått Fylkesmannen i vurderingene. Det er enighet i arbeidsutvalget om de sentrale grepene i verneplanen. Noen mindre uenigheter er redegjort for under det enkelte tema. 8 Merknader til verneforslaget 8.1 GENERELLE MERKNADER Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark er etablert og det er kun en høringspart som tar til orde for å oppheve alt vern. Dette har imidlertid ikke vært mandatet i denne prosessen og er ikke vurdert. Flere av høringspartene tar til orde for å beholde dagens skille mellom landskapsvernområder og nasjonalparken. Når det gjelder nye områder som foreslås vernet er det stor enighet blant høringspartene om de endringer som foreslås i Tespa, Bjøllåga, Blakkådalen, Austerdalsvatnet og Glomdalen i 14

16 Rana kommune. Langs Melfjorden i Rødøy kommune er høringspartene mer uenig. I dette området er det foreslått et kompromiss mellom vern og framtidig ønske om kraftutbygging. Luftfartstilsynet har ingen kommentarer til verneplanen. Flere av de som har gitt innspill er også opptatt av historien i området, både den historiske bakgrunnen for vern og kampen om kraftutbygging, lokal historie knyttet til de enkelte eiendommer og arealer, reindrift, samisk historie, telegrafruta, tradisjonen med hyttebygging og folks bruk av fjellet til jakt- og fiske. Trond Aakvik har sendt innspill om lokal historie tilknyttet Melfjorden. Her beskrives delvis Melfjordens historie og særlig kommer bakgrunn for ønske om vei til Mo i Rana og historien rundt ønsket om kraftutbygging (Melfjordutbygginga) fram. Også Martin Mikalsen nevner historisk utvikling, stedsnavn og bruk tilknyttet Melfjorden og særlig Nordfjordneset. Saltfjellet reinbeitedistrikt nevner Per Adde som samenes talsmann i prosessen som ledet til opprettelsen av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Reinbeitedistriktet mener det er merkelig at ikke reinen og reindriften har større vern innenfor vernede områder, og siterer Adde på at «resultatet som vi arbeidet med i over 5 år resulterte i landskapsvernområde og nasjonalpark. Ikke bare for å stoppe vannkraften, men for å få fredningsområder for i hovedsak reindriften. Det er da uhørt at reindriften ikke høres og respekteres». Naturvernforbundet i Nordland og Rana turistforening påpeker de frivillige organisasjonenes innsats for å fremme vern av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Stolpen gård v/steinar Stolpen skriver om gårdens historie tilbake til 1830 og bruken av skog og utmark med slått, skogsdrift og hyttebygging i Jarbrudalen i Saltdal. Her nevnes også den tidligere oppdemminga av Kvitbergvatnet som A/S Russånes Fabrikker stod for rundt år Også Osbakk grunneierlag i Beiarn viser til historisk bruk og utvikling tilknyttet områdene som hører til gården Osbakk. Grunneiere ved Ramskjell i Beiarn er også i sitt innspill opptatt av historisk bruk og rettigheter på privat grunn. Her er det særlig grunneiernes jaktrett og ønske om restaurering/gjenoppbygging av gamle kulturminner som framheves. Pitesamisk forening viser til forfedrenes bruk av områdene. Naturvernforbundet i Rana påpeker at naturen, spesielt den uten juridisk vern, er utsatt for et stadig større press. De viser til flere nasjonale dokumenter som de mener støtter opp under dette. Konkret ser de liberalisering av motorferdselregelverket og stadig utbygging av småkraft som lokale trusler. Uttak av is fra Svartisen for salg nevnes også. Saltfjellet reinbeitedistrikt mener reindriften må ha rom for å utvikle og bedrive en økologisk, økonomisk og bærekraftig reindrift slik de ønsker. Reinbeitedistriktet framhever at verken myndighetene, reindriften eller allmennheten er tjent med en verneplan som ikke ønsker å verne om rein og reindrift som er den viktigste kulturbæreren for samisk kultur, ressurs og næringsutnyttelse. Stor motstand og uønskede forvaltningsformål og vern vil fra reindriften og samiske miljøer vil være svært uønsket. Saltfjellet reinbeitedistrikt ser helst for seg en verneplan hvor distriktets dyr og interesser er nedfelt i formålet. Dette slik at de kan føle tilhørighet og også respekt for vernet. Gøran Andreassen påpeker at i Saltdal er ca. 70 prosent av arealene vernet i en eller annen form. Han mener Saltdal er innesperret av vern. Og forteller om historisk bruk av utmark i Saltdal til bærplukking, jakt, fiske og utmarksbeite. Han påpeker også at området var dekket av is for ca år siden. Han skriver at «tatt i betraktning at områdene som i dag nærmest er vernet mot en hver form for menneskelig aktivitet, en gang har ligget under tykk is, er verneforskriftene hinsides all fornuft.»

17 Nordland fylkeskommune mener det er positivt at forslagene fører til en oppmykning av restriksjonsnivået og påpeker at vern også skjer gjennom bruk. De er derfor opptatt av at både reindrift- og landbruksnæringas interesser ivaretas. På folkemøte i Beiarn var det flere som ytret seg negativt til vern og mente vernet hindret næringsutvikling og bidro til avfolking av bygdene. Fylkesmannen mener menneskers bruk gjennom tidene og områdets historie er viktig og bidrar til områdenes attraktivitet. Det er en forutsetning for god forvaltning at også de forutsetninger og vurderinger som er gjort bakover i tid respekteres og tas inn som en del av beslutningsgrunnlaget når områdene forvaltes. For områdene som er vurdert for nytt vern er det gjort vurderinger av verneverdier og avveininger mellom bruk og vern. For de eksisterende verneområdene er det i liten grad tatt omkamp om bakgrunn for vern, men det er gjort vurderinger av restriksjonsnivå og hensikt med vernet. Samisk reindrift er også i denne verneprosessen en viktig bruksinteresse og skal kunne drives videre innenfor de rammene verneforskriften legger. Lokal bruk har endret seg mye gjennom tidene, men det er meningen at tradisjonelt friluftsliv, jakt og fiske skal kunne fortsette som før. Også beite skal kunne fortsette som tidligere. Vern i Saltfjellet-Svartisen har lang historie og er av nasjonal interesse. Kulturhistorisk og naturhistorisk har området særlig høy verdi. Kampen om vern eller kraftutbygging vakte stort engasjement gjennom 70- og 80-tallet. Saken pågikk i samme tidsperiode som Altasaken var på sitt mest anspente og samiske spørsmål har også vært, og er, en del av historien til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Lokalt var kampen for friluftslivet, naturverdiene, reindrifta, samisk kultur og tradisjonell bruk som jakt og fiske viktige drivkrefter for de som kjempet for vern. Det var på det tidspunkt et spørsmål om utbygging eller vern. For forvaltninga av nasjonalparken har dette vært viktige hensyn å tilgodese i forvaltninga. Likevel har det over tid bygd seg opp en del motstand mot forvaltningsmyndigheten og vernet. Det gis innspill om at vernet oppleves som en inngripen i privat eiendomsrett og sjølråderett i utmarka. Noen grunneiere mener seg overkjørt av staten og hevder å ikke på noen måte ha blitt hørt i prosessen som endte med vern av området i I noen områder kan denne konflikten også være forsterket med at grunneiere mener utmarkskommisjonen ikke har gitt dem gjennomslag for sitt syn på eiendomsgrensene mellom statlig og privat grunn. Disse to inngrepene i privat eiendomsrett preger nok noe av holdningene og oppfattelsen av vernet hos flere av grunneierne i og rundt nasjonalparken. Fylkesmannen har ikke mandat til å ta opp igjen spørsmålet om grensen mellom statlig og privat grunn og forholder seg til de beslutninger som er framkommet gjennom arbeidet til Utmarkskommisjonen. Vernets yttergrenser har denne prosessen i liten grad mandat til å endre utenom de områdene som skulle vurderes for utvidet vern i Rana og Rødøy kommuner. I denne verneplanprosessen kommer en ikke utenom historien og betydningen området har som friluftsområde og som beiteområde. Historisk bruk preger deler av de verna områdene på ulike sett. Vernebestemmelsene er utformet med tanke på at tradisjonell bruk i stor grad skal kunne fortsette. Det er ønskelig at beiting skjer i nasjonalparken, men det er ikke slik at beiting i alle deler av nasjonalparken er en forutsetning for å ivareta verneverdiene. Tradisjonell bruk er ikke et statisk begrep og bruken av utmarka har endret seg og er i endring. Hva man legger i «tradisjonell bruk» varierer derfor mye. Forvaltninga er av den oppfatning at bruk som er ikke-motorisert og pågikk før vernet inntraff i utgangspunktet er tradisjonell bruk, dette kan være beite, slått, jakt, fiske, friluftsliv osv. Det betyr ikke at tradisjonell bruk må være uavhengig av motorisert ferdsel, men den motoriserte ferdselen må vurderes også mot andre hensyn. 16